Dokument 19 (2016–2017) Rapport Til Stortingets Presidentskap Fra Reglementskomiteen

Dokument 19 (2016–2017) Rapport til Stortingets presidentskap fra reglementskomiteen

Rapport fra reglementskomiteen om endringer i Stortingets forretningsorden mv.

Beriktiget

Innhold

Side 1. Innledning...... 7 1.2 Bakgrunn for oppnevning av reglementskomiteen ...... 7 1.3 Komiteens sammensetning og mandat...... 7

2. Reglementskomiteens forslag til endringer i forretningsordenen ...... 8 2.2 Sammensetningen av fagkomiteene ...... 8 2.3 Endringer i beskrivelsen av komiteens ansvarsområder i § 14 ...... 9 2.4 Særlig om kontroll- og konstitusjonskomiteen ...... 14 2.5 Den utvidede utenriks- og forsvarskomité ...... 16 2.6 Nedsettelse av særskilte komiteer og oppnevning av medlemmer til disse...... 17 2.7 Komiteens møter når Stortinget ikke er samlet...... 17 2.8 Stemmelikhet ved valg i komiteene ...... 18 2.9 Krav til flertall ved avstemning i komiteene...... 18 2.10 Komitehøringer samtidig med møter i plenum...... 18 2.11 Komiteens behandling av representantforslag ...... 20 2.12 Frister i budsjettarbeidet ...... 21 2.13 Frister for fremleggelse av proposisjoner og meldinger fra regjeringen, representantforslag og interpellasjoner ...... 22 2.14 Ubegrenset taletid i «alminnelige politiske debatter» ...... 23 2.15 Lengden på taletid i debatter ...... 23 2.16 Internasjonale delegasjoner ...... 24 2.17 Enkelte mindre endringer ...... 24

3. Endringer i forretningsordenen som reglementskomiteen har vurdert, men ikke vil fremme forslag om ...... 24 3.2 Den valgte sekretærs funksjon ...... 27 3.3 Presidentskapets sammensetning ...... 27 3.4 Fagkomiteene ...... 28 3.5 Forslag fra medlemmene av Stortingets parlamentarikerdelegasjon til EFTA og EØS om opprettelse av et handelsutvalg ...... 31 3.6 Hemmelige møter i den utvidede utenriks- og forsvarskomité ...... 31 3.7 Uttalelse fra en komité til et utkast til innstilling fra en annen komité ...... 32 3.8 Åpne komitémøter...... 32 3.9 Oppslag i stortingsbygningen...... 32 3.10 Replikkutveksling...... 33 3.11 Organisering av voteringene ...... 33 3.12 Muntlig spørretime...... 34 3.13 Registrering av lobbyvirksomhet ...... 35

4. Endringer i reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser ...... 35 4.2 Overordnede hensyn ...... 35 4.3 Hvilke selskaper omfattes av reglene...... 36 4.4 Representantens tilknytning til selskapet ...... 36 4.5 Indirekte eierskap i flere ledd...... 36 4.6 Nærståendes eierskap ...... 37 4.7 Tidspunkt for rapportering ...... 37 4.8 Likestilling av forvaltning med eierskap...... 37 4.9 Skjønnsmessig regel om innrapportering av forhold som kan gi grunnlag for mulige interessekonflikter ...... 37 Side 5. Endringer i stortingsgodtgjørelsesloven ...... 38 5.2 Gjeldende rett ...... 38 5.3 Reglementskomiteens vurderinger...... 38

6. Merknader til foreslåtte endringer...... 39 6.2 Merknader til endringer i § 9 reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser ...... 41 6.3 Merknader til endringer i bevilgningsreglementet § 8 ...... 42 6.4 Merknader til endringer i stortingsgodtgjørelsesloven § 18...... 42

7. Reglementskomiteens forslag...... 42 7.2 Endringer i bevilgningsreglementet ...... 44 7.3 Endringer i reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser ...... 44 7.4 Endringer i stortingsgodtgjørelsesloven...... 45 Til Stortingets presidentskap

Stortingets presidentskap oppnevnte 16. juni Reglementskomiteen har fullført oppdraget i 2016 en reglementskomité som skulle gjennomgå og henhold til mandatet og legger med dette frem for- fremme forslag om innholdsmessige endringer i slag til revisjon av en rekke bestemmelser i Stortin- Stortingets forretningsorden mv. En representant fra gets forretningsorden, reglement om register for stor- hver partigruppe ble oppnevnt som medlem av ar- tingsrepresentantenes og regjeringsmedlemmenes beidsgruppen. I tillegg ble første visepresident Marit verv og økonomiske interesser, stortingsgodtgjørel- Nybakk oppnevnt som reglementskomiteens leder. sesloven og bevilgningsreglementet.

Oslo, 29. mai 2017

Marit Nybakk (leder)

Dag Terje Andersen Ingjerd Schou

Helge André Njåstad Rigmor Andersen Eide

Marit Arnstad Trine Skei Grande

Torgeir Knag Fylkesnes Rasmus Hansson Henning Jakobsen (sekretær)

Malin Nossum (sekretær)

Dokument 19 (2016–2017) Rapport til Stortingets presidentskap fra reglementskomiteen

Rapport fra reglementskomiteen om endringer i I kapittel 6 er det inntatt spesialmerknader til for- Stortingets forretningsorden mv. slagene til endringer, og selve forslagene til bestemmelser finnes i kapittel 7.

1.2 Bakgrunn for oppnevning av reglements- Til Stortingets presidentskap komiteen Det har vært praksis for at Stortingets president- 1. Innledning skap det siste året i stortingsperioden oppnevner en komité eller arbeidsgruppe med mandat å vurdere 1.1 Sammendrag komitéstrukturen og andre innholdsmessige I denne rapporten fremmes forslag til revisjon av endringer i forretningsordenen. Dette ble forrige en rekke bestemmelser i Stortingets forretningsorden gang gjort i 2012, jf. Dokument 14 (2012–2013) (heretter forretningsordenen), av § 9 i reglement om Rapport til Stortingets presidentskap fra arbeidsgrup- register for stortingsrepresentantenes verv og økono- pen for innholdsmessig revisjon av Stortingets forret- miske interesser og av § 18 i stortingsgodtgjørelses- ningsorden. Arbeidsgruppens rapport ble fulgt opp i loven. Det foreslås også en mindre endring i bevilg- Innst. 259 S (2012–2013) fra Stortingets president- ningsreglementet § 8. skap og vedtak i Stortinget 16. mai 2013. Rapportens kapittel 1 inneholder sammendrag og Alle de åtte partigruppene på Stortinget ble våren mandat. 2016 bedt om å utpeke et medlem hver til en ny reg- I rapportens kapittel 2 er de enkelte forslag til lementskomité. I tillegg oppnevnte presidentskapet endringer i forretningsordenen inntatt. Forslagene til første visepresident Marit Nybakk som leder av endringer med begrunnelse er satt opp i rekkefølge komiteen. etter paragrafnummer for de bestemmelser som fore- slås endret. 1.3 Komiteens sammensetning og mandat I kapittel 3 er det redegjort for enkelte mulige endringer i forretningsordenen som komiteen har Stortingets presidentskap oppnevnte 16. juni drøftet, men der hele komiteen eller et flertall i komi- 2016 en reglementskomité med følgende medlem- teen ikke har funnet å ville foreslå endringer. mer: I kapittel 4 behandles forslag til endringer i regle- – Stortingsrepresentant Marit Nybakk, leder ment om register for stortingsrepresentantens verv – Stortingsrepresentant Dag Terje Andersen og økonomiske interesser for så vidt gjelder indirekte – Stortingsrepresentant Ingjerd Schou eierskap. – Stortingsrepresentant Helge André Njåstad I kapittel 5 fremmes forslag om endringer i stor- – Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide tingsgodtgjørelsesloven § 18 om bortfall og avkort- – Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien ning i fratredelsesytelse og etterlønn. – Stortingsrepresentant Trine Skei Grande – Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes – Stortingsrepresentant Rasmus Hansson 8 Dokument 19 – 2016–2017

Anne Tingelstad Wøien ble fra 10. januar 2017 Det har tidligere også har vært praksis og en us- innvilget permisjon for å følge sjefskurset ved For- kreven regel at alle partier skal være representert i fi- svarets høgskole. Stortingsrepresentant Marit Arn- nanskomiteen. Denne ordningen har imidlertid vært stad ble av Stortingets presidentskap oppnevnt som fraveket i inneværende periode. nytt medlem av reglementskomiteen under hennes Bestemmelsen om at alle partigrupper skal ha permisjon. minst ett medlem i kontroll- og konstitusjonskomite- Komiteen fikk følgende mandat: en ble tatt inn i forretningsordenen i 2009 på bak- [[Sitat]] grunn av forslag fra et utvalg nedsatt av presidentska- «Komiteen skal gjennomgå og eventuelt fremme pet. Utvalget skulle blant annet vurdere endringer i forslag om innholdsmessige endringer av Stortingets komitéstrukturen, og dets innstilling er trykket som forretningsorden. Det kan f.eks. være aktuelt å presisere eller endre reglene i forretningsorden, skrive inn vedlegg til Innst. S. nr. 256 (2008–2009). Utvalget praksis eller foreta andre endringer i gjeldende prose- mente at alle partigrupper burde være representert i dyrer. kontroll- og konstitusjonskomiteen og viste til at be- Komiteen skal videre fremme forslag om eventu- hovet særlig er til stede i omfattende kontrollsaker elle endringer i Reglement om register for stortingsrepresentantenes og regjeringsmedlemmenes verv og der det kan bli aktuelt å fremme forslag om mistillit økonomiske interesser § 9 for så vidt gjelder spørs- eller om konstitusjonelt ansvar. Utvalget drøftet ulike målet om indirekte eierskap. modeller for hvordan dette kunne gjennomføres, jf. Komiteen står for øvrig fritt til å ta opp de temaer vedlegg til Innst. S. nr. 256 (2008–2009): og forslag som den anser hensiktsmessig. [[Sitat]] Komiteen trer sammen 1. oktober 2016 og skal Alle grupper pålegges å ha et medlem i kontroll- levere sin rapport innen 1. mars 2017.» og konstitusjonskomiteen, men vedkommende kan også være medlem av en annen fagkomité dersom [[Sitat]] gruppen ellers ikke er representert i alle komiteer. Som sekretærer ble oppnevnt spesialrådgiverne Alternativt utgangspunkt kan være at de gruppene Henning Jakobsen og Malin Nossum. som ikke har medlemmer i alle komiteer, får en rett Ved beslutning i presidentskapet 23. februar til også å kreve et medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen. 2017 fikk komiteen utsatt fristen for avlevering av De aktuelle grupper får en rett til å tiltre kontroll- rapport til etter påske 2017. og konstitusjonskomiteen i bestemte saker (grunn- lovssak eller kontrollsak) etter å ha gitt melding om dette i den enkelte sak. Vedkommende skal ha samme 2. Reglementskomiteens forslag til rettigheter som komitémedlemmene. Som b, men de som tiltrer komiteen, gis begren- endringer i forretningsordenen sede rettigheter ved at de kun har rett til å følge saken, dvs. at de har talerett på møter og høringer, 2.1 Kortere forfall hvor det ikke søkes kan delta på reiser og befaringer knyttet til saken, permisjon men ikke kan inngi merknader eller forslag i komiteens innstilling, eller delta i avstemninger i komi- Etter forretningsordenen § 5 annet punktum gis teen.» fungerende president melding om kortere forfall gjennom Stortingets administrasjon. I praksis [[Sitat]] I Innst. S. nr. 256 (2008–2009) gikk flertallet i administreres kortere forfall hvor det ikke er søkt Stortingets presidentskapet inn for alternativ a), dvs. permisjon av partigruppene gjennom den såkalte «ut- både rett og plikt til å ha et medlem i kontroll- og byttingsordningen» – uten at det gis noen slik sær- konstitusjonskomiteen: skilt melding til fungerende president. Utbyttings- [[Sitat]] ordningen er ikke regelfestet, men bygger på lang og «Flertallet viser til at det ikke vil være mulig å innarbeidet praksis om at partigruppene ved «innpis- forhåndsdefinere noen typer kontrollsaker som det skal være adgang for alle grupper å slutte seg til. ker» samtykker i fravær når det er nødvendig. Ord- Denne retten må derfor omfatte alle kontrollsaker, ningen er nærmere beskrevet i Dokument nr. 17 dvs. den store andel av sakene som behandles i komi- (2002-2003) s. 25. teen. Når også grunnlovssaker inkluderes, vil det i For å bringe forretningsordenen i samsvar med praksis bare være budsjettet og valglovgivningen gjeldende praksis foreslår reglementskomiteen å som faller utenfor. Flertallet ser det som mest hensiktsmessig at de oppheve § 5 annet punktum. Forslaget innebærer in- som slutter seg til komitébehandlingen, har rettighe- gen realitetsendring. ter på lik linje med de ordinære komitémedlemmene. Det vises ellers til omtalen av permisjonsordnin- Samtidig er det lite gunstig med ordninger som med- gen i punkt 3.1. fører at antall medlemmer i komiteen vil variere fra sak til sak – og også innenfor samme sak på ulike stadier av et behandlingsforløp – slik alternativ b oven- 2.2 Sammensetningen av fagkomiteene for ville medføre. Dette vil for eksempel innebære at flertall og mindretall i komiteen også vil variere I følge forretningsordenen § 13 annet ledd skal avhengig av om – og når – det er meldt ønske om å alle partigrupper ha minst ett medlem i kontroll- og følge en sak. En slik ordning skaper uoversiktlige konstitusjonskomiteen. forhold for komiteen og unødvendige administrative Dokument 19 – 2016–2017 9 problemer. For eksempel vil avviklingen av komi- mål i forbindelse med saker som er til behandling i témøter medføre praktiske vanskeligheter både for komiteen. komiteen og for de som skal tiltre behandlingen av en sak. Flertallet mener etter dette at den ryddigste løs- 2.3 Endringer i beskrivelsen av komiteens ningen vil være å åpne for adgang til dobbelt komité- ansvarsområder i § 14 medlemskap for medlemmer av kontroll- og konstitusjonskomiteen som tilhører små grupper, slik at de 2.3.1 Innledning kan være medlem av en annen fagkomité i tillegg til Stortingets komitéstruktur ble sist gjennomgått kontroll- og konstitusjonskomiteen.» av en arbeidsgruppe oppnevnt av presidentskapet i

[[Sitat]] 2012, jf. Dokument 14 (2012–2013). Med utgangs- Reglementskomiteen har vurdert om reglene om punkt i utvalgets forslag fremmet presidentskapet en representasjon i komiteene på ny bør endres. innstilling med forslag til enkelte endringer i beskri- Komiteen mener at det er en klar svakhet med velsen av komiteens ansvarsområder, jf. Innst. 259 S dagens system at ikke alle partier skal være represen- (2012–2013). tert i finanskomiteen. Utøvelse av bevilgningsmyn- Som ledd i arbeidet med gjennomgang av komi- dighet, herunder å sørge for at det hvert år vedtas et téstrukturen, anmodet reglementskomiteen i brev 14. statsbudsjett, er en sentral funksjon for Stortinget, og mars 2017 med frist 29. mars 2017 samtlige fagko- finanskomiteen har som den eneste fagkomité et an- miteer om innspill til eventuelle endringer av saks- svar for å ivareta en samlet helhet i budsjettpolitik- fordelingen mellom komiteene. Reglementskomite- ken. Dette tilsier at alle politiske partier bør være re- en ga i sitt brev også uttrykk for at komiteen gjerne presentert i finanskomiteen. Reglementskomiteen mottok synspunkter på andre forhold. foreslår på denne bakgrunn at den tidligere uskrevne De ulike komiteens innspill er nærmere omtalt praksis om at alle partier skal være representert i fi- under respektive saksområder nedenfor. Saksfeltene nanskomiteen nedfelles i forretningsordenen § 13. er omtalt i den rekkefølge som fremgår av opplistin- Det forelås at Stortinget i særskilte tilfeller kan gi gen i forretningsordenen § 14. dispensasjon fra plikten til å være representert i fi- Justiskomiteen har i tillegg bedt om at regle- nanskomiteen. mentskomiteen vurderer tidspunktet for voteringer. Komiteen mener videre at plikten til å ha et med- Dette er nærmere omtalt i punkt 3.11. lem i kontroll- og konstitusjonskomiteen bør erstat- Kommunal- og forvaltningskomiteen har bedt tes med en rett til å ha et medlem i komiteen. Dette komiteen om å vurdere ordningen i forretningsorde- innebærer at det vil være opp til partiene selv å vur- nen § 22 første ledd første punktum om at en komité dere om de skal ha et fast medlem i kontroll- og kon- kan uttale seg om utkast til innstilling fra en annen stitusjonskomiteen. komité. Dette er omtalt i punkt 3.7. I dag kan partigrupper som ikke har fått medlem Finanskomiteen har bedt om at det gjøres i alle komiteer etter en forholdsmessig representa- endringer i § 43 for så vidt gjelder frister i budsjett- sjon, kreve at gruppens medlem i kontroll- og konsti- behandlingen. Dette temaet er omtalt i punkt 2.12. tusjonskomiteen også oppnevnes som medlem av en Familie- og kulturkomiteen har valgt å ikke sen- av de andre fagkomiteene. Reglementskomiteen de merknader fra komiteen, men Høyres fraksjon i foreslår at denne regelen erstattes med en regel om at komiteen og Kristelig Folkepartis stortingsgruppe partigrupper som ikke har fått medlem i alle komite- har gitt innspill vedrørende komiteens saksområder. er, kan kreve at enten gruppens medlem i finansko- Kontroll- og konstitusjonskomiteen kom i brev miteen eller gruppens medlem i kontroll- og konsti- 19. mai 2017 med følgende innspill: tusjonskomiteen også oppnevnes som medlem av en [[Sitat]] av de andre fagkomiteene. «– Alle saker som skal forelegges Stortinget til Reglementskomiteen vil for øvrig påpeke at det i behandling avgis med innstilling fra en fagko- tidligere stortingsperioder har vært fulgt en praksis mité. Unntatt er de saker som i følge Stortingets hvor minst ett medlem av Stortingets presidentskap forretningsorden eller fullmakt eller oppdrag er har også vært representert i kontroll- og konstitu- tillagt presidentskapet å fremme innstilling i. – Kontroll- og konstitusjonskomiteen får tilbake sjonskomiteen. Denne praksisen har vært fraveket ansvaret for å fremme innstilling i saker som gjel- store deler av inneværende stortingsperiode. Regle- der endringer i Stortingets forretningsorden.» mentskomiteen mener det er en klar fordel om minst ett medlem av presidentskapet også er representert i [[Sitat]] Reglementskomiteen viser til at komiteens inn- kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dette gjør det spill ble spilt inn nesten to måneder etter fristen som enklere å ha en god dialog mellom kontroll- og kon- ble gitt komiteene, og så kort tid før avgivelsen av stitusjonskomiteen og presidentskapet, blant annet rapporten at komiteen ikke går nærmere inn på disse når det gjelder avklaring av prosedyremessige spørs- innspillene. 10 Dokument 19 – 2016–2017

2.3.2 Regional planlegging 2.3.3 Kulturminner og små håndverksfag Reglementskomiteen har vurdert om Stortinget Saker om kulturminner i ligger i dag i energi- og bør samle ansvaret for plan- og bygningsloven i én miljøkomiteen. komité. I dag ligger plansaker i energi- og miljøko- Høyres fraksjon i familie- og kulturkomiteen vi- miteen, mens byggesaker ligger i kommunal- og for- ser til at kulturminnevern er sterkt flettet sammen valtningskomiteen. med andre politikkområder som behandles i familie- Ansvaret for plan- og bygningsloven var tidlige- og kulturkomiteen, og at det derfor er ønskelig at det- re delt mellom to departementer: det daværende Mil- te saksområdet flyttes dit. Det ønskes også vurdert jøverndepartementet og Kommunal- og regionalde- om det er naturlig og mulig å overføre politikk angå- partementet. Dette skillet har også vært reflektert i ende de små håndverksfagene fra kirke-, utdannings- Stortingets komitéstruktur. I forbindelse med oppret- og forskningskomiteen til familie- og kulturkomite- telsen av Kommunal- og moderniseringsdeparte- en, men det uttrykkes samtidig forståelse for at det mentet i 2013 ble imidlertid ansvaret for plansaker kan være krevende å skille ut dette området som eget flyttet til dette departementet. Som begrunnelse ble politikkområde. Dette saksfeltet hører imidlertid tett det vist til at en samling av ansvaret for plansakene, sammen med kulturminnevern, museumsforvaltning fylkesmennene og kommunal forvaltning for øvrig og andre områder som komiteen behandler. ville styrke det lokale selvstyret. Også Kristelig Folkepartis stortingsgruppe anbe- Kommunal- og forvaltningskomiteen viser til at faler at reglementskomiteen vurderer å overføre kul- ansvaret for plan- og bygningsloven i dag er delt mel- turminnevern fra energi- og miljøkomiteen til fami- lom energi- og miljøkomiteen (plan) og kommunal- og lie- og kulturkomiteen. forvaltning (bygning). Blant de medlemmene av komi- Et flertall i energi- og miljøkomiteen mener på teen som har valgt å uttale seg, er det bred enighet om sin side at kulturminner og kulturminnevern under at ansvaret bør være samlet i én komité, og at denne ko- Riksantikvaren fortsatt bør ligge i energi- og miljø- miteen bør være kommunal- og forvaltningskomiteen. komiteen. Saksfeltet inneholder fredning og vern av Et flertall i energi- og miljøkomiteen mener saks- kulturminner, kulturmiljøer og det kulturhistoriske feltet regional planlegging fortsatt bør ligge i energi- innholdet i landskapet – gjennom opplevelse og og miljøkomiteen. Flertallet mener at regional plan- bruk. Endringer i blant annet bosettingsmønster og legging og plandelen i plan- og bygningsloven hører befolkningsvekst i og omkring byer medfører press naturlig hjemme sammen med komiteens saksfelt om på arealer og bygninger, samtidig som kulturminner naturressursforvaltning, naturvern og miljø. Komite- og kulturmiljøer er viktige ressurser i naturressurs-/ en behandler saker hvor regional planlegging og are- arealforvaltning og byutvikling. Flertallet mener at alforvaltning har direkte innvirkning på miljø – og det vil være ulogisk om kulturminner og kulturmin- derfor påvirkning på naturvern, biodiversitet og bio- nevern og saker om naturressursforvaltning og miljø logisk mangfold. Komiteen behandler naturvernsa- skal behandles i ulike fagkomiteer. ker i henhold til naturvernloven, herunder nasjonal- Når det gjelder kulturminner, viser reglements- parker, landskaps- og områdevern og kulturminne- komiteen til at det foreligger både hensyn som tilsier vern. Alle arealforvaltningsvedtak vil ha innvirkning at saksområdet bør bli liggende i energi- og miljøko- på miljø og bør ifølge flertallet derfor behandles sam- miteen og hensyn som tilsier at saksområdet flyttes let. Flertallet mener det vil være ulogisk om regional til familie- og kulturkomiteen. planlegging, saker om naturvern og miljøsaker behandles i to forskjellige fagkomiteer. Reglementskomiteens flertall, medlemmene Marit Nybakk, Dag Terje Reglementskomiteens flertall, med- Andersen , Ingjerd Schou, Helge André lemmene Marit Nybakk, Dag Terje Njåstad, Rigmor Andersen Eide, Andersen , Ingjerd Schou, Helge André Torgeir Knag Fylkesnes og Rasmus Njåstad og Marit Arnstad mener at ansvaret H a n s s o n foreslår at ansvaret for kulturminner flyttes for plan- og bygningsloven bør samles i kommunal- fra energi- og miljøkomiteen til familie- og kulturko- og forvaltningskomiteen. Også kommunal- og for- miteen. Flertallet har i sin vurdering lagt avgjørende valtningskomiteen har et ansvar for å ivareta miljø- vekt på behovet for å i større grad se forvaltningen av hensyn i sin saksbehandling. kulturminner i sammenheng med kulturfeltet for øvrig. Et mindretall, medlemmene Rigmor Et mindretall, medlemmene Marit Andersen Eide, Trine Skei Grande, Arnstad og Trine Skei Grande, mener ener- Torgeir Knag Fylkesnes og Rasmus gi- og miljøkomiteen bør behandle saker som gjelder H a n s s o n , mener energi- og miljøkomiteen fortsatt kulturminner. bør ha ansvaret for å behandle saker som gjelder re- Når det gjelder små håndverksfag, vil regle- gional planlegging. mentskomiteen ikke foreslå noen endringer. Videre- Dokument 19 – 2016–2017 11 gående opplæring i små og verneverdige håndverks- Et mindretall, medlemmene Rigmor fag kan godkjennes som privatskoler med statstil- Andersen Eide og Marit Arnstad, mener skudd etter friskolelova, og små håndverksfag utlø- at ansvaret for barnehager fremdeles bør ligge i fami- ser ekstra tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger lie- og kulturkomiteen. under opplæringslova. Reglementskomiteen anser det lite hensiktsmessig å flytte et saksområde som 2.3.5 Saker om formues- og gjeldsforvaltning inngår som en integrert del av utdanningspolitikken fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til en Finanskomiteen har foreslått at saker om formu- annen fagkomité. es- og gjeldsforvaltning nevnes uttrykkelig blant komiteens saksområder. Saker om formues- og gjelds- 2.3.4 Barnehager forvaltning er blitt en viktig del av komiteens saks- område, og komiteen behandler blant annet en årlig Ansvaret for barnehagesaker ble overført fra det melding til Stortinget om forvaltning av Statens pen- daværende Barne- og familiedepartementet til det sjonsfond. Reglementskomiteen er enig i finansko- nye Kunnskapsdepartementet etter regjeringsskiftet i miteens forslag og foreslår at forretningsorden § 14 2005. Begrunnelsen var at man ønsket å skape større nr. 4 justeres i tråd med dette. helhet i oppvekst- og utdanningspolitikken. I Stortinget har man hittil valgt å behandle barne- 2.3.6 Saker vedrørende kirke-, tros- og hagesaker sammen med øvrige saker som gjelder fa- livssynssamfunn milie, barn og ungdom i familie- og kulturkomiteen. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens fler- Saker vedrørende kirke-, tros- og livssynssam- tall, Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Ven- funn behandles i dag i kirke-, utdannings- og stre og Sosialistisk Venstreparti, ser det som naturlig forskningskomiteen. Kun kirkesaker er dog nevnt ek- at reglementskomiteen foreslår overføring av saks- splisitt i forretningsorden. feltet barnehager fra familie- og kulturkomiteen til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ser kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Også det som naturlig at reglementskomiteen vurderer Høyres fraksjon i familie- og kulturkomiteen foreslår overføring av feltene kirke-, tros- og livssynssam- at politikkområdet overføres til kirke-, utdannings- funn til familie- og kulturkomiteen. Det samme fore- og forskningskomiteen, for få en helhet i Kunnskaps- slår Høyres fraksjon i familie- og kulturkomiteen departementets arbeidsfelt for barn og unge samt i samt Kristelig Folkepartis stortingsgruppe. For at tro større grad kunne behandle forberedelse til og over- og livssyn skal bli behandlet i en helhet sammen med gangen mellom barnehage og skole i en helhet. annen politikk for organisasjonsliv og frivillighet, Kristelig Folkepartis stortingsgruppe har gitt et bør saksområdet samles i denne komiteen. samlet innspill om at familie- og kulturkomiteen bør Etter at det fra 1. januar 2017 er innført et tydelig opprettholdes og styrkes. Å ha en fagkomité med et skille mellom kirke og stat mener reglementskomite- klart barne- og familieperspektiv er av stor politisk be- en at saker som gjelder tros- og livssynssamfunn bør tydning. Stortingsgruppen vil av den grunn også gi en nevnes eksplisitt, på lik linje med kirkesaker, i forret- klar anbefaling om at barnehagesektoren også i frem- ningsorden. tiden forblir en del av familie- og kulturkomiteen. Reglementskomiteen foreslår videre, i tråd med mottatte innspill, at saksområdet flyttes til familie- Reglementskomiteens flertall, med- og kulturkomiteen. lemmene Marit Nybakk, Dag Terje Det foreslås samtidig at kirke-, utdannings- og Andersen , Ingjerd Schou, Helge André forskningskomiteen endrer navn til utdannings- og Njåstad, Trine Skei Grande, Torgeir forskningskomiteen. Knag Fylkesnes og Rasmus Hansson foreslår at ansvaret for barnehager flyttes fra familie- 2.3.7 Lovgivning knyttet til boligformål og kulturkomiteen til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. F l e r t a l l e t har i sin vurdering Justiskomiteen har bedt reglementskomiteen å lagt vekt på behovet for å se det samlede utdannings- drøfte hvorvidt lovgivning knyttet til boligformål bør løpet i sammenheng. F l e r t a l l e t viser også til sitt flyttes til kommunal- og forvaltningskomiteen. forslag om at både kirke-, tros- og livssynssaker samt Ansvaret for boligforhold og bygningssaker lig- kulturminner flyttes til familie- og kulturkomiteen. ger i dag i kommunal- og forvaltningskomiteen, men Familie- og kulturkomiteen tilføres således nye saks- justiskomiteen behandler som en del av sitt ansvar områder. Hensynet til en hensiktsmessig arbeidsde- for alminnelig sivillovgivning enkelte lovproposisjo- ling mellom komiteene taler derfor også for at et stør- ner fra Justis- og beredskapsdepartementet som gjel- re saksområde flyttes fra denne komiteen til en annen der boliger. Dette gjelder blant annet bustadoppfø- komité. ringslova og avhendingslova. 12 Dokument 19 – 2016–2017

Bustadoppføringslova og avhendingslova regu- saker i forretningsordenen er derfor ikke helt konse- lerer kontraktsrettslige spørsmål som kan oppstå kvent. mellom henholdsvis utbygger og selger på den ene Forskningssaker som gjelder landbruk, fiskeri og siden og kjøper på den andre siden. Avhendingslova næringsliv ble opprinnelig behandlet av de respekti- er ikke avgrenset til å regulere boligkjøp, men regu- ve fagkomiteer. I forbindelse med behandlingen av lerer også avhending av fast eiendom i næringsvirk- Innst. S. nr. 145 (1991–92) ble disse sakene, etter for- somhet. Selv om disse lovene ikke utelukkende har slag fra reglementskomiteen, lagt til den daværende boligpolitiske formål, mener reglementskomiteen at utdannings- og forskningskomiteen. Et flertall i reg- sammenhengen med den øvrig boligpolitikken tilsier lementskomiteen så det som fordelaktig at at ansvaret for disse lovene flyttes til kommunal- og forskningssaker i større grad blir samlet i én komité forvaltningskomiteen. og foreslo at forskning innen de nevnte saksområder ble lagt til utdannings- og forskningskomiteen. Et 2.3.8 Budsjettkapitler som gjelder SIVA mindretall gikk inn for at forskningssakene fortsatt Kommunal- og forvaltningskomiteen har i dag skulle behandles i de respektive fagkomiteer. ansvaret for budsjettkapitlene 2426, 5326 og 5631 Samtlige departementer har i dag ansvar for som gjelder det statlige foretaket SIVA (Selskapet for forskningsformål. I Prop. 1 S. (2016–2017) er det på industrivekst), unntatt post 90, som behandles av fi- side 67 gitt en oversikt over bevilgninger til nanskomiteen. Medlemmer av komiteen har tatt opp forskning- og utvikling over statsbudsjettet. De sam- spørsmålet om dette saksområdet kan flyttes til næ- lede bevilgninger til forsknings- og utviklingsformål ringskomiteen. fordelt på ulike departementer utgjør 34,5 mrd. kro- SIVA skal tilrettelegge for nyskaping gjennom å ner. 16,7 mrd. kroner ligger under Kunnskapsdepar- bygge, eie og utvikle infrastruktur i hele landet. SIVA tementet, mens bevilgninger til forskning under Næ- har et særlig ansvar for å fremme vekstkraft i distrik- rings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og tene. Hovedmålet for virksomheten er å utløse lønn- matdepartementet utgjør til sammen 5,6 mrd. kroner. som næringsutvikling i bedrifter og regionale næ- Den nåværende kirke-, utdannings- og forskningsko- rings- og kunnskapsmiljøer. miteen behandler således om lag 2/3 av bevilgninge- Ansvaret for SIVA lå tidligere i Kommunal- og ne til forskningsformål. Øvrige bevilgninger er for- regionaldepartementet, men ble overført til Nærings- delt på ulike fagdepartementer og behandles i respek- og handelsdepartementet fra og med 1. januar 2002. tive fagkomiteer. Det er således i dag Nærings- og fiskeridepartementet som forvalter statens eierinteresser i statsforeta- Reglementskomiteen flertall, alle ket, og bevilgningene til SIVA inngår i Nærings- og unntatt medlemmet Rasmus Hansson, vil fiskeridepartementets budsjettproposisjon. ikke foreslå endringer når det gjelder ansvarsdelin- Reglementskomiteen foreslår i tråd med dette at gen mellom fagkomiteene og kirke-, utdannings- og ansvaret for budsjettkapitlene som gjelder SIVA, forskningskomiteen på dette punkt. flyttes til næringskomiteen. Mindretallet, medlemmet Rasmus 2.3.9 Forskning H a n s s o n , mener at forskningssaker skal samles i utdannings- og forskningskomiteen for å sikre en I dag fremgår av det forretningsordenen at kirke- strategisk og politisk helhetlig prioritering av , utdannings- og forskningskomiteen behandler saker forskningsmidlene. Kirke-, utdannings- og om «forskning, herunder forskning for landbruk, fis- forskningskomiteen skal for å sikre samordning få keri og næringsliv». uttalelser fra relevante fagkomiteer om forsknings- Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen pe- midler og strategier på deres fagområder. ker på at det kan vurderes om denne komiteens nåvæ- En samlet reglementskomité mener at kirke-, ut- rende funksjon som koordinerende fagkomité i Stor- dannings- og forskningskomiteens koordinerende tinget for forskningspolitikken kunne fremgå direkte funksjon med fordel kan synliggjøres i forretningsor- av reglene for saksfordeling. Komiteen behandler denen, og foreslår at § 14 nr. 7 justeres i tråd med dette. blant annet de tiårige langtidsplanene for forsknings- feltet som helhet. Reglementskomiteen har videre vurdert den nær- 2.3.10 Småbåter/fritidsbåter mere ansvarsdelingen mellom kirke-, utdannings- og Både næringskomiteen og transport- og kommu- forskningskomiteen og fagkomiteene. Kirke-, utdan- nikasjonskomiteen har tatt opp spørsmålet om komi- nings- og forskningskomiteen behandler saker som téplassering av saker om småbåter/fritidsbåter. Næ- gjelder forskning for landbruk, fiskeri og næringsliv, ringskomiteen, som har dette saksområdet i dag, me- mens øvrige fagkomiteer behandler forskningssaker ner slike saker mer naturlig hører hjemme i en annen under sine saksområder. Fordelingen av forsknings- komité. Dokument 19 – 2016–2017 13

Transport- og kommunikasjonskomiteen viser på og ut fra et ønske om å se saker som gjelder Jan May- sin side til at ansvaret for opplæring, fartsbegrens- en og Svalbard, i sammenheng foreslår reglements- ning og sikkerhetstiltak både på veg, i luften og i an- komiteen at saker som gjelder Jan Mayen, overføres dre deler av sjøfarten, i dag ligger til transport- og til utenriks- og forsvarskomiteen. kommunikasjonskomiteen. Transport- og kommunikasjonskomiteen mener det er naturlig at ansvaret for 2.3.13 Budsjettet til Det kongelige hus fritidsbåter ses i sammenheng med disse områdene. Flertallet i reglementskomiten, alle Reglementskomiteen er enig i dette og foreslår at unntatt medlemmet Marit Arnstad, mener ansvaret for småbåter/fritidsbåter flyttes fra nærings- at kontroll- og konstitusjonskomiteen i større grad komiteen til transport- og kommunikasjonskomite- bør rendyrke sin kontrollfunksjon og sitt ansvar for en. behandling av grunnlovssaker. F l e r t a l l e t vil derfor foreslå at komiteens ansvar for budsjettsaker re- 2.3.11 Nødnett duseres. Transport- og kommunikasjonskomiteen viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk ansvaret at komiteen til nå har hatt ansvaret for nødnett (i for bevilgninger til Det kongelige hus i 2005 (jf. statsbudsjettet for 2017 kapittel 456/3456 Direktora- Innst. S. nr. 188 (2004–2005)). Ansvaret ble den tet for nødkommunikasjon). Komiteen påpeker at gang overført fra den daværende familie-, kultur- og drift av nødnettet er en integrert del av beredskapsar- administrasjonskomiteen, som en del av en prosess beidet, som i hovedsak sorterer under justiskomiteen. for å redusere arbeidsområdet til sistnevnte komite. Nødnettet har gått fra å være utbygging av infrastruk- Kommunal- og forvaltningskomiteen viser i sitt tur til å bli et spørsmål om operativ drift og koordine- brev til reglementskomiteen til at noen av komiteens ring mellom ulike beredskapsetater. Det er derfor na- medlemmer mener kommunal- og forvaltningskomi- turlig å vurdere om saker som gjelder nødnett, bør teen bør ha ansvaret for budsjettkapitlene til Konge- flyttes til justiskomiteen. huset, ettersom komiteen allerede i dag har ansvaret Nødnett ble overført fra justiskomiteen til den for de kongelige eiendommene. Andre mente at an- nyopprettede transport- og kommunikasjonskomite- svaret fremdeles bør ligge hos kontroll- og konstitu- en i 2005 under henvisning til at utbyggingen av et sjonskomiteen. nødnettsamband utgjorde en viktig del av utbyggin- Flertallet i reglementskomiten, alle gen av ny elektronisk infrastruktur. Reglementsko- unntatt medlemmet Marit Arnstad, mener miteen er likevel enig i at man nå har gått over i en behandling av budsjettkapitlene til Kongehuset i ny fase, som tilsier at spørsmålet bør vurderes på større grad bør ses i sammenheng med behandlingen nytt. Reglementskomiteen viser i tillegg til at Direk- av sakene som gjelder de kongelige eiendommene. toratet for nødkommunikasjon ble avviklet som eget Reglementskomiteen vil derfor foreslå at ansvaret direktorat fra 1. mars 2017, og at ansvar og funksjo- for bevilginger til Kongehuset overføres til kommuner nå er overført til Direktoratet for samfunnssikker- nal- og forvaltningskomiteen. het og beredskap. Reglementskomiteen ser det på denne bakgrunn som naturlig at saksområdet tilbake- Et mindretall, medlemmet Marit føres til justiskomiteen, som i dag har et generelt an- A r n s t a d , mener at ansvaret for behandlingen av svar for saker som gjelder sivil beredskap. budsjettkapitlene til Kongehuset fremdeles bør ligge i kontroll- og konstitusjonskomiteen. 2.3.12 Jan Mayen Transport- og kommunikasjonskomiteen viser til 2.3.14 Budsjettet til Stortinget at komiteen i budsjettarbeidet har ansvar for kapittel Stortingets budsjett ble lagt til kontroll- og kon- 1361/4361 Samfunnet Jan Mayen og Loran C. Disse stitusjonskomiteen da komiteen ble besluttet oppret- budsjettkapitlene omfatter drift av samfunnet Jan tet i 1992. Før dette lå Stortingets budsjett i det som Mayen og investerings- og driftsutgifter for naviga- den gang het familie- og administrasjonskomiteen. sjonssystemet Loran C samt inntekter fra kioskdrift Reglementskomiteen ga i Innst. S. nr. 145 (1991– på Jan Mayen. Loran C er vedtatt avviklet fra 1. janu- 92) side 16 følgende begrunnelse for blant annet å leg- ar 2016 og vil således fases ut fra statsbudsjettet. ge Stortingets budsjett til den nyopprettede komiteen: Transport- og kommunikasjonskomiteen mener [[Sitat]] at behandling av budsjettet for Jan Mayen bør ses i «Reglementskomiteen finner at gode grunner sammenheng med den øvrige politikken i Arktis – kan tale for å samle de spesifikt konstitusjonelle og blant annet kan det være naturlig å se Jan Mayen og formelle parlamentariske saker hos en komité etter mønster av det svenske konstitusjonsutskottet. En Svalbard i sammenheng. slik løsning vil for øvrig være i samsvar med konklu- Utenriks- og forsvarskomiteen behandler i dag sjonen fra det utvalg som Presidentskapet oppnevnte saker som gjelder Svalbard og andre polarområder, i 1966 til å vurdere endringer i protokollkomiteens 14 Dokument 19 – 2016–2017 arbeidsoppgaver mv. jfr. Dokument nr. 11 for 1968- D e t t e f l e r t a l l e t viser også til at selv om det i en- 69, men som den gang ikke ble gjennomført.» kelte tilfeller kan være riktig med et fullstendig skille mellom kontroll- og tilsynsfunksjoner og annen virk- [[Sitat]] Reglementskomiteens har, i likhet med bevilg- somhet, kan hensynet til å kunne ivareta et helhetlig ninger til Kongehuset, vurdert om ansvaret for be- sektorperspektiv ofte tilsi at andre organisatoriske vilgninger til Stortinget bør flyttes til en annen komi- modeller bør velges. For eksempel er det innenfor te. Komiteens flertall, alle unntatt statsforvaltningen ikke uvanlig at en statsråd, som en medlemmet Marit Arnstad, foreslår at dette del av sitt sektoransvar, har ansvaret for både utøven- saksområdet, som et ledd i det nevnte forslaget om en de virksomhet og kontrollorganer. Eksempelvis lig- større rendyrking av kontrollfunksjonen og ansvaret ger både ansvaret for å tilby befolkningen helsetje- for behandlingen av grunnlovssaker, overføres til nester og ansvaret for Helsetilsynet under helse- og finanskomiteen. omsorgsministeren.

Et mindretall i reglementskomiteen, Mindretallet, medlemmet Rigmor medlemmet Marit Arnstad, mener at ansva- A n d e r s e n E i d e , mener at det er viktig å opprett- ret for behandlingen av budsjettkapitlene til Stortin- holde et skille mellom de politiske beslutningene om get fremdeles bør forbli i kontroll- og konstitusjons- Forsvaret og det som er ombudsmannens rolle og komiteen. mandat for å ivareta personellet innenfor den til enhver tid vedtatte struktur. Det ligger i selve mandatet 2.3.15 Saker vedrørende Ombudsmannsnemnda til ombudsmannen at nemnda skal sikre de allmenn- for Forsvaret menneskelige rettigheter for Forsvarets personell. Ombudsmannsnemnda har som oppgave å bidra For at denne ombudsmannsrollen skal ivaretas på en til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for best mulig måte bør ikke budsjettet og årsmeldingen Forsvarets personell og ved sitt arbeid også søke å flyttes til utenriks- og forsvarskomiteen. medvirke til å effektivisere Forsvaret. Meldinger fra Ombudsmannsnemnda for Forsva- 2.3.16 Saker vedrørende Norges nasjonale ret ble tidligere behandlet av forsvarskomiteen, men institusjon for menneskerettigheter ble overført til kontroll- og konstitusjonskomiteen i Norges nasjonale institusjon for menneskerettig- forbindelse med sammenslåingen av utenrikskomite- heter ble opprettet ved lov 22. mai 2015 nr. 33 (NIM- en og forsvarskomiteen i 2009. Reglementskomiteen loven). Det fremgår av loven § 11 at den nasjonale in- har vurdert hvorvidt ansvaret bør tilbakeføres til fag- stitusjonen årlig skal avgi en melding til Stortinget komiteen for forsvarssaker. om institusjonens virksomhet og utviklingen av men- På den ene siden har Ombudsmannsnemnda, i neskerettighetssituasjonen i Norge. motsetning til Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen I motsetning til det som gjelder øvrige faste orga- og EOS-utvalget, som har hele eller deler av forvalt- ner for Stortinget, fremgår det ikke av forretningsor- ningen som sine ansvarsområder, et ansvar avgrenset denen hvilken komité som skal behandle saker som til en spesifikk sektor. Dette kan tale for at relevant institusjonen oversender Stortinget. Institusjonen fagkomité får ansvaret for å behandle årsmeldingen avga sin første årsmelding 1. april 2016. Denne ble og andre saker som gjelder ombudsmannens virk- oversendt justiskomiteen for behandling. Tilsvarende somhet. fremgangsmåte ble fulgt for årsmeldingen for 2017. På den annen side kan det settes spørsmålstegn Budsjettet til institusjonen har imidlertid til nå vært ved om det er riktig at den komité som behandler behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Forsvarets struktur, bevilgninger, organisering og Reglementskomiteen foreslår at det nedfelles i rammer, også behandler ombudsmannens rapport. forretningsordenen at alle saker som gjelder Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheters virk- Reglementskomiteens flertall, alle somhet, herunder altså både budsjett og årsmelding, unntatt medlemmet Rigmor Andersen skal behandles av justiskomiteen. E i d e , mener at både ansvaret for behandling av den årlige meldingen for Ombudsmannsnemnda for For- 2.4 Særlig om kontroll- og konstitusjons- svaret og ansvaret for behandling av budsjettet for komiteen ombudsmannsnemnda bør flyttes til utenriks- og forsvarskomiteen. Dette flertallet mener det er 2.4.1 Kontrollfunksjonen viktig at utenriks- og forsvarskomiteen får faglig inn- Den nåværende kontroll- og konstitusjonskomité sikt i de problemstillinger som tas opp i Ombuds- ble opprettet i 1992, og har i tillegg til behandling av mannens årsmelding som grunnlag for sitt arbeid grunnlovssaker kontroll med regjering og forvaltning med lovsaker, bevilgninger og andre forsvarssaker. som den viktigste oppgaven. Ordningen med en fast Dokument 19 – 2016–2017 15 komite som primært behandler kontroll, er i et histo- tingskomiteer har ikke hatt merknader til oppfølgin- risk perspektiv den vanligste, men ikke den eneste. gen av anmodningsvedtakene: arbeids- og sosialko- Fra 1972 til 1981 foregikk kontrollen i de respektive miteen, familie- og kulturkomiteen, finanskomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og transport- og fagkomiteene, og selv om det har sine fordeler å sam- kommunikasjonskomiteen. le kontrollfunksjonen i en komité, pekte Frøiland-ut- Etter komiteens oppfatning bør det tas opp til valget (jf. Dokument nr. 14 (2002–2003) side 54) på overveielse om det er grunn til å opprettholde en ord- at dette også har sine ulemper: ning der det er lagt til kontroll- og konstitusjonsko- [[Sitat]] miteen å behandle den årlige stortingsmeldingen. En «Til forskjell fra de andre komiteene i Stortinget alternativ ordning kunne være at det blir lagt til fag- er kontrollkomiteen ikke sektorbasert, men har hele komiteene å foreta en systematisk oppfølging av forvaltningen som sitt arbeidsområde. Det innebærer relevante anmodningsvedtak i sine budsjettinnstillin- at komiteen ikke kan forventes å ha særskilt faginn- ger.» sikt i de sakene den behandler. Den egner seg derfor bedre for å vurdere å realisere ansvar, enn for å la [[Sitat]] Reglementskomiteen mener at det er viktig med kontrollen munne ut i nye styringstiltak.» en samlet og systematisk gjennomgang i Stortinget [[Sitat]] Frøiland-utvalget la til grunn at dette blant annet av oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder kunne avhjelpes ved at komiteen konsulterte fagko- anmodninger til regjeringen. Komiteen går derfor inn miteene ved å forelegge utkast til innstilling før avgi- for at ordningen med en årlig stortingsmelding opp- velse. rettholdes, og at den overordnede kontrollfunksjonen I denne sammenheng vises det til forretningsor- blir værende i kontroll- og konstitusjonskomiteen. denen § 15 sjette ledd hvor det fremgår at kontroll- Reglementskomiteen vil imidlertid understreke og konstitusjonskomiteen selv i det enkelte tilfellet at det er viktig at også fagkomiteene har en reell vur- avgjør om den skal forelegge utkast til innstilling for dering av hvorvidt Stortingets vedtak er oppfylt. Det berørte fagkomiteer for uttalelse. er i stor grad disse komiteene som har fremmet for- Komiteen finner like fullt grunn til å peke på vik- slag til anmodningsvedtak i sine komitéinnstillinger, tigheten av at også fagkomiteene – enten i samråd og det er derfor naturlig at de også vurderer regjerin- med kontroll- og konstitusjonskomiteen eller på egen gens oppfølging. hånd – også foretar kontroll med regjering og forvalt- Reglementskomiteen vil i denne forbindelse vise ning innenfor de respektive fagområder. Reglement- til at kontroll- og konstitusjonskomiteen ved behand- skomiteen kan her slutte seg til kontroll- og konstitu- lingen av den årlige meldingen til Stortinget om opp- sjonskomiteens egne merknader til Frøiland-utval- følgingen av stortingsvedtak som inneholder anmod- gets rapport i Innst. S nr. 210 (2002–2003) side 17: ninger til regjeringen, har fulgt en uformell praksis [[Sitat]] der komiteen først velger å innhente uttalelser fra «Komiteen vil for øvrig understreke betydningen av at også de øvrige komiteer følger opp og fører fagkomiteene som grunnlag for sine eventuelle kontroll med utviklingen på sine egne områder. merknader. Denne praksisen har ikke vært nedfelt i Komiteen vil understreke viktigheten av en forretningsordenen. Reglementskomiteen mener at løpende vurdering av kontroll- og konstitusjonsko- innhenting av en faglig og politisk vurdering fra an- miteens arbeidsform og oppgaver. Statlig omorgani- sering, forvaltning av ikke rene økonomiske verdier svarlig fagkomité heretter også formelt bør inngå som naturressurser mv., stiller kontrollarbeidet over- som en del av kontroll- og konstitusjonskomiteens for nye utfordringer.» saksbehandling av stortingsmeldingen om anmodningsvedtak. Reglementskomiteen foreslår derfor at [[Sitat]] Når det gjelder den særskilte kontrollkomiteen prosedyren for involvering av fagkomiteene foran- fører med oppfølgingen av stortingsvedtak som inne- kres eksplisitt i forretningsordenen. holder anmodninger til regjeringen etter forretningsordenen § 14 nr. 9 b, uttaler kontroll- og konstitu- 2.4.2 Nærmere om komiteens kontroll med sjonskomiteen selv i Innst. 285 S (2016–2017) føl- forvaltningen gende om forholdet til fagkomiteene: [[Sitat]] Reglementskomiteen peker på at kjernen i kon- «Komiteen vil i den forbindelse samtidig under- trollvirksomheten til kontroll- og konstitusjonskomi- streke at det er viktig at fagkomiteene i sine bud- teen er kontroll med forvaltningen og saker der Stor- sjettinnstillinger har en reell vurdering av hvorvidt tinget skal ta stilling til om hvorvidt konstitusjonelt anmodningsvedtakene er fulgt opp på en tilfredsstillende måte. ansvar skal gjøres gjeldende. Komiteen sender som ledd i sin behandling brev Begrepet «kontroll med forvaltningen», jf. for- til stortingskomiteene som er berørt av anmodnings- retningsordenen § 14 nr. 9, ble tatt inn i forretnings- vedtakene. Det er i stor grad disse komiteene som har fremmet forslag til anmodningsvedtak i sine komi- ordenen ved behandlingen av Innst. S. nr. 146 (1991– téinnstillinger, og det er derfor naturlig at de også 92). Verken i presidentskapets innstilling eller i reg- vurderer regjeringens oppfølging. Følgende stor- lementskomiteens rapport, som er trykket som ved- 16 Dokument 19 – 2016–2017 legg til innstillingen, er det imidlertid foretatt en nær- sak opp til behandling og selv foreta ytterligere un- mere avgrensning av begrepet. dersøkelser i forvaltningen som anses nødvendig for Reglementskomiteen ser at selve uttrykket «kon- dette. troll med forvaltningen» gir et vidt spillerom innen- Forretningsordenen skiller således mellom tre for de overordnede konstitusjonelle rammer som stadier: gjelder for Stortingets kontroll med forvaltningen. – Komiteen kan anmode en statsråd om å frem- Komiteen viser for så vidt her til Fredrik Sejersted, skaffe opplysninger Kontroll og Konstitusjon (2002), side 156, som leg- – Komiteen kan åpne sak (initiativretten) ger til grunn at – Komiteen kan foreta ytterligere undersøkelser [[Sitat]] I de tilfeller komiteen åpner sak avgir komiteen «… ordlyden… ikke setter noen særlige skran- en innstilling, som behandles av Stortinget i plenum. ker, og at kontrollkomiteen har fritt skjønn til å granske det den selve måtte finne nødvendig å ta opp av Kontroll- og konstitusjonskomiteen reiste våren forhold i forvaltningen.» 2016 spørsmål om hvordan ordlyden i forretningsordenen § 15 første ledd annet punktum skal forstås. [[Sitat]] Samtidig er det et alminnelige konstitusjonelt ut- Konkret ønsket komiteen avklart mindretallsrettig- gangspunkt at Stortinget bare kjenner statsråden. hetene på det tredje stadiet: Hva menes med at «ko- Johs. Andenæs/Arne Fliflet, Statsforfatningen i Nor- miteen… deretter… selv» kan foreta ytterligere unge (2006), side 494 har i denne sammenheng en noe dersøkelser når sak er åpnet? annen tilnærming til ordlyden: En mulig tolkning innebærer at mindretallet i ko- [[Sitat]] miteen, i tillegg til altså å kunne beslutte å åpne sak, «Til tross for den vide ordlyd av bestemmelsen også kan beslutte at komiteen foretar påfølgende un- kan det ikke være meningen at komiteen skal være en generell kontrollinstans overfor forvaltningen, slik dersøkelser, for eksempel skrive brev til statsråden som Stortingets ombudsmann. Kontrollkomiteens med spørsmål eller anmodning om innsyn i doku- undersøkelser må være begrenset til forhold som kan menter. En annen mulig tolkning innebærer at påføl- tenkes å føre til konstitusjonelt eller parlamentarisk gende undesøkelser etter at sak er tatt opp til behand- ansvar for regjeringens medlemmer.» ling, forutsetter flertall i komiteen. [[Sitat]] Reglementskomiteens flertall, med- Spørsmålet kan potensielt komme på spissen i si- lemmene Marit Nybakk, Dag Terje tuasjoner der komiteen er uenig i om en konkret un- Andersen , Ingjerd Schou, Helge André dersøkelse skal foretas etter at kontrollsak er beslut- Njåstad, Rigmor Andersen Eide og tet åpnet. Det kan også tenkes uenighet om selve Tr i n e S k e i G r a n d e , slutter seg til sistnevnte fremgangsmåten for undersøkelsen. Det er for ek- standpunkt. Flertallet mener altså kontrollkomiteens sempel enighet om at komiteen skal skrive et brev, undersøkelser kan og bør være begrenset til forhold men uenighet om innholdet i dette. som kan tenkes å føre til konstitusjonelt eller parla- Tolkingsspørsmålet, som ikke direkte er omtalt mentarisk ansvar for regjeringens medlemmer av Frøiland-utvalget, som foreslo mindretallsregle- ne, ble av kontroll- og konstitusjonskomiteen fore- Et mindretall i reglementskomiteen, lagt presidentskapet. Presidentskapet besluttet deret- medlemmene Marit Arnstad, Torgeir ter at reglementskomiteen skulle vurdere problem- Knag Fylkesnes og Rasmus Hansson, stillingen. konstaterer at kontrollfunksjonen ikke er nærmere Reglementskomiteen foreslår å presisere ordly- avgrenset i forretningsordenen, og at det også er en den, slik at det fremstår tydelig at mindretallsrettig- viss uenighet om innhold og rekkevidde i den juridis- hetene også omfatter adgangen til å beslutte påføl- ke teorien. Den eventuelle utvikling som har skjedd i gende undersøkelser etter at sak er åpnet. Til støtte kontrollområdet til kontroll- og konstitusjonskomite- for denne løsningen kan anføres at det fremstår uri- en, må sies å ha funnet sted innenfor de foreliggende melig om et mindretall i komiteen skal ha rett til å rettslige rammer. kreve sak åpnet, men deretter være avskåret fra å kreve ytterligere undersøkelser. Det kan videre fremstå 2.4.3 Mindretallsrettigheter – formalistisk å ha ulike rettigheter for stadier som lett forretningsordenen § 15 kan gli over i hverandre. Flertallet har også oppfattet det slik at det kontroll- og konstitusjonskomiteen Ifølge forretningsordenen § 15 første ledd kan en selv har praktisert regelen slik. tredjedel av medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen beslutte at komiteen skal anmode en 2.5 Den utvidede utenriks- og forsvarskomité statsråd om å fremskaffe ønskede opplysninger om forhold som omfattes av Stortingets kontroll med 2.5.1 Valgkomiteens funksjon forvaltningen. En tredjedel av komiteens medlem- Etter forretningsordenen § 16 første ledd opp- mer kan deretter beslutte at komiteen skal ta en slik nevner valgkomiteen i tillegg til fagkomiteene nevnt Dokument 19 – 2016–2017 17 i § 12 også en utvidet utenriks- og forsvarskomité. Slike særskilte komiteer oppnevnes relativt sjel- Denne bestemmelsen har ved en inkurie ikke blitt den. I 2011 oppnevnte Stortinget i møte 11. novem- opphevet tidligere. Den utvidede utenriks- og for- ber 2011 en særskilt komité til å behandle redegjørel- svarskomités sammensetning følger nå direkte av § sene fra justisministeren og forsvarsministeren som 16 tredje ledd, hvor det fremgår at den utvidede uten- ble holdt i Stortingsmøte 10. november 2011 om an- riks- og forsvarskomité består av de ordinære med- grepene 22. juli 2011. I 2005 ble det på bakgrunn av lemmene av utenriks- og forsvarskomiteen, Stortin- Innst. S. nr. 141 (2004–2005) fra Stortingets presi- gets president og lederne av partigruppene (med min- dentskap nedsatt en særskilt komité for avgivelse av dre de allerede er medlemmer av komiteen). Regle- innstilling om St. meld. nr. 17 (2004–2005) om makt- mentskomiteen foreslår på denne bakgrunn at § 16 og demokratiutredningen, og i 1993 ble det på bak- første ledd oppheves, og at nåværende § 16 tredje grunn av Innst. S. nr. 38 (1993–94) fra Stortingets ledd om komiteens sammensetning blir nytt første presidentskap nedsatt en særskilt komité som skulle ledd. avgi innstilling om oppnevning av en gransknings- kommisjon for å granske påstander om ulovlig over- 2.5.2 Reglene om vararepresentasjon våkning. Reglementskomiteen har videre vurdert reglene Reglementskomiteen vil vise til at særskilte ko- om vararepresentasjon i denne komiteen. Det følger miteer erfaringsmessig benyttes i viktige saker hvor av § 16 fjerde ledd at Stortingets første visepresident det gjør seg spesielt tunge politiske hensyn gjelden- er varamedlem for Stortingets president, og at nestle- de. For å legge bedre til rette for Stortingets behand- derne i partigruppene er varamedlemmer for lederne ling av slike saker foreslår reglementskomiteen en- i partigruppene. Det er ikke uvanlig at lederne av par- kelte endringer i § 18. For det første foreslås det at tigruppene allerede er medlemmer av utenriks- og det tas inn en regel om at innstilling om nedsettelse forsvarskomiteen. For mindre partiers vedkommen- av en særskilt komité skal fremmes av Stortingets de vil leder av partigruppen også være eneste med- presidentskap. For det andre forslår reglementskomi- lem fra partiet i komiteen. Dersom verken leder av teen at også beslutning om oppnevning av medlem- partigruppen eller nestleder kan stille, vil vedkom- mer skal treffes av Stortinget i plenum, ikke av valg- mende parti være uten representasjon i komiteen. komiteen. Det foreslås derfor at innstillingen fra Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen har Stortingets presidentskap også skal inneholde forslag som oppgave å drøfte med regjeringen viktige spørs- til vedtak om sammensetning av den særskilte komi- mål vedrørende utenrikspolitikk, handelspolitikk, té. sikkerhetspolitikk og beredskap, herunder terrorbe- redskap. Reglementskomiteen mener på bakgrunn av 2.7 Komiteens møter når Stortinget ikke er komiteens særlige oppgave at det er viktig å legge til samlet rette for at samtlige politiske partier kan delta på ko- Den tidligere høytidelige oppløsning av Stortin- miteens møter. Komiteen vil derfor foreslå at § 16 get i juni bortfalt etter grunnlovsvedtak 29. mai 1990, fjerde ledd suppleres med en bestemmelse om at der- og Stortinget har i dag sin formelle funksjonstid ube- som lederen for partigruppen allerede er medlem av skåret frem til dagen før neste Stortings sammentre- komiteen, kan partiet i tillegg til nestleder utpeke yt- den, dvs. frem til «siste hverdag i september må- terligere ett varamedlem for lederen for partigrup- ned.», jf. Grunnloven § 80 annet ledd. Med «samlet» pen. For å unngå for store variasjoner i deltakelsen menes i dag perioden fra Stortinget konstitueres før- fra møte til møte legges det til grunn at partigruppene ste hverdag i oktober til Stortinget avbryter sine for- oppnevner et fast varamedlem. For større partigrup- handlinger i juni, jf. forretningsordenen § 37. per med flere medlemmer i utenriks- og forsvarsko- Det følger av forretningsordenen § 20 tredje ledd miteen vil en slik regel kunne bidra til å opprettholde at en komité kan tre sammen også når Stortinget ikke en forholdsmessig representasjon i komiteen i situa- er samlet, og at Stortingets administrasjon skal un- sjoner hvor lederen for partigruppen har forfall. derrettes om slike komitésamlinger. Bestemmelsen synes å være basert på en forutsetning om at det bare 2.6 Nedsettelse av særskilte komiteer og unntaksvis forekommer at komiteene møtes når Stor- oppnevning av medlemmer til disse tinget ikke er samlet. Reglementskomiteen viser til at Forretningsordenen § 18 åpner for at Stortinget, det i dag er blitt vanlig at komiteene benytter perio- dersom tinget finner det nødvendig, unntaksvis kan den når Stortinget ikke har møter i plenum, og da nedsette særskilte komiteer for å behandle en enkelt særlig august og september måned, til komitémøter, sak eller saker av et bestemt slag. Det er Stortinget høringer og gjennomføring av komitéreiser. Regle- som beslutter at slike komiteer skal nedsettes, mens mentskomiteen vil derfor foreslå at bestemmelsen i det er valgkomiteen som oppnevner medlemmer til § 20 tredje ledd oppheves, da en ikke lenger ser be- komiteen. hovet for en egen hjemmel i forretningsordenen for å 18 Dokument 19 – 2016–2017 kunne beramme komitésamlinger når Stortinget ikke femtedeler ikke utgjør noe helt tall, for eksempel 7,2 er samlet. medlemmer. Fra tid til annen har det oppstått usik- Komiteen foreslår samtidig at henvisningen til kerhet om det i slike tilfeller vil være krav om 7 stem- § 20 tredje ledd i § 21 annet ledd oppheves. mer, som er det matematisk mest logiske, eller 8 stemmer fordi ordet «minst» tilsier at 7 stemmer ikke 2.8 Stemmelikhet ved valg i komiteene er tilstrekkelig. Forretningsordenen § 26 annet ledd annet punk- På den annen side har kravet om tre femtedeler tum slår fast at «bortsett fra ved valg» er komitélede- stått uendret i nesten 90 år. Dette tilsier en viss forsik- rens stemme utslagsgivende ved stemmelikhet. tighet med å foreta endringer. Kravet må videre antas Det har fra tid til annen oppstått tvil om valg av å ha en viss disiplinerende effekt på oppmøtet i komi- saksordfører er omfattet. I Innst. 259 S (2012–2013) teene. I tillegg gjelder et skjerpet krav om beslut- slutter presidentskapet seg til ny § 26, ble som fore- ningsdyktighet for Stortinget i grunnlovssaker – da slått i Dokument 14 (2012–2013) «Rapport til Stor- kreves det fremdeles to tredjedeler. tingets presidentskap fra arbeidsgruppen for innholdsmessig revisjon av Stortingets forretningsor- Komiteens flertall, alle unntatt Hel- den». I denne rapporten side 7 punkt 2.6 legges det ge André Njåstad og Torgeir Knag nettopp til grunn at valg av saksordfører er et eksem- F y l k e s n e s , mener det ikke er tilstrekkelig behov pel på slikt valg. Dette er også i tråd med hva presi- for å endre gyldighetskravet. Den eventuelle tolk- dentskapet uttalte i et brev til finanskomiteen fra 24. ningstvil som foreligger kan etter flertallets oppfat- september 1996: ning løses ved å ta inn «avrundet opp til nærmeste [[Sitat]] hele tall» i bestemmelsen. Dette gjelder både når de- «Presidentskapet mener at det ved valg av leder- simalen er 0,6-0,9, og når den er 0,01-0,5. Gyldig- skap og saksordførere i komiteene er riktig å trekke hetskravet må anses som en form for mindretallsbe- analogien fra reglene i fo. § 45 bokstav b. Følgen av skyttelse, og både praksis og begrepet «minst» trek- dette er at komitelederens utslag ikke gjør utslaget ved stemmelikhet ved slike valg.» ker i retning av at det alltid må rundes fullt opp til nærmeste hele tall. [[Sitat]] Tvilen på dette punkt kan etter komiteens oppfatning avhjelpes med en mindre tilføyelse i ordlyden:» Et mindretall i reglementskomiteen, … bortsett fra ved valg, herunder valg av saksord- medlemmene Helge André Njåstad og fører,». Torgeir Knag Fylkesnes, mener gode grun- Komiteen viser for øvrig til drøftelse av krav om ner taler for å endre gyldighetskravet til simpelt fler- flertall ved avstemminger i komiteene under punkt tall. Dette skaper harmoni med Grunnlovens bestem- 3.5. melser om beslutningsdyktighet for Stortinget i plenum. 2.9 Krav til flertall ved avstemning i komiteene 2.10 Komitehøringer samtidig med møter i Forretningsorden § 26 har regler om avstemnin- plenum ger i komiteene. Etter første ledd er et komitévedtak gyldig «når minst tre femtedeler av medlemmene har Etter forretningsordenen § 27 tredje ledd er det vært til stede og avgitt stemme». Et spørsmål er om ikke adgang til å avholde høring i komiteene under det kan være til grunn til å endre gyldighetskravet til behandlingen av grunnlovsforslag i Stortinget. Det er simpelt flertall, dvs. ta inn «minst halvparten» i be- heller ikke adgang til å holde åpen kontrollhøring når stemmelsens ordlyd. det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordi- Kravet om tre femtedeler kom inn i forretnings- nære spørretimen. ordenen i 1927, for å skape harmoni med det davæ- Bestemmelsen har tidligere vært endret flere rende krav om at minst tre femtedeler av medlemme- ganger. Opprinnelig var regelen at det ikke var ad- ne måtte være tilstede for at Stortinget skulle være gang til å holde åpen høring når det var møte i Stor- beslutningsdyktig. Tidligere krav var to tredjedeler, tinget. Regelen ble i Innst. S. nr. 8 (1995–96) begrun- og også dette harmonerte med Stortingets beslut- net med to hensyn. For det første ble det vist til mis- ningsdyktighet. Da Grunnloven § 73 ble endret til et nøye blant en del representanter, særlig i de små par- krav om alminnelig flertall for Stortingets beslut- tiene, med at komitémøter holdes samtidig med mø- ningsdyktighet i 1931, ble imidlertid kravet til be- ter i tinget. For det andre ble det vist til at medienes slutningsgyldighet i komiteene stående uendret. og publikums oppmerksomhet om stortingsmøtene Samsvar med Grunnloven kan tilsi at gyldig- kan bli enda mindre når det samtidig foregår en åpen hetskravet i forretningsordenen § 26 første ledd en- komitéhøring, dres til et krav om alminnelig flertall. Man vil da I Innst. S. nr. 91 (2001–2002) gikk et flertall i også unngå den tolkningstvil som oppstår der tre presidentskapet inn for å tillate at åpne høringer kun- Dokument 19 – 2016–2017 19 ne holdes samtidig med ordinær spørretime på grunn På generelt grunnlag vil reglementskomiteen av de praktiske problemene komiteene i noen tilfeller peke på at møter i plenum bør prioriteres av represen- hadde med å avvikle høringer utenom plenumstiden. tantene. Dette hensynet gjør seg ikke bare gjeldende I Innst. 199 S (2010–2011) vurderte president- når det gjelder berammelse av tidspunkter for hørin- skapet spørsmålet på nytt på bakgrunn av at det var ger, men også når det gjelder gjennomføring av ko- gjort endringer i reglene om møtepausene. President- mitéreiser, deltakelse på reiser som medlem av inter- skapet viste da til at erfaringene etter at ordningen ble nasjonale delegasjoner oppnevnt av Stortinget eller etablert i 2002 tilsa at oppmerksomheten rundt – og annet fravær. deltakelse i – debattene i salen ikke nødvendigvis ble Reglementskomiteen ser samtidig at et absolutt endret selv om enkelte komitéhøringer holdes samti- forbud mot å holde høringer samtidig med møter i sa- dig med møter i plenum. Bestemmelsen ble derfor len vil kunne gjøre det praktisk vanskelig å gjennom- endret slik at det ikke var adgang til å holde åpen føre høringer. Dette gjelder spesielt perioder i juni og kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett desember hvor Stortinget også har møter i plenum på fra under den ordinære spørretime. Presidentskapet mandager og fredager. understreket likevel at særlig hensynet til de mindre partiene, taler for å spre møtevirksomheten, slik at re- Reglementskomiteens flertall, med- presentantene gis mulighet til å delta både i komi- lemmene Marit Nybakk, Dag Terje An- téaktivteter og i debattene i plenum. Presidentskapet dersen, Ingjerd Schou, Helge André understreket også at komiteene fortsatt burde bestre- Njåstad og Trine Skei Grande, har etter en be seg på å legge åpne høringer til dager der det ikke konkret avveining av de ulike hensyn, hvor en har er lagt opp til møter i plenum, og viste til at langtids- lagt spesiell vekt på de mindre partienes mulighet til planen er lagt opp med dette for øyet. Det særskilte å ivareta de ulike funksjoner som tilligger vervet som unntaket for åpen kontrollhøring ble begrunnet med stortingsrepresentant, kommet til at det foreslås å ta at kontrollhøringer som regel er forbundet med større inn en presisering i forretningsordenen § 27 tredje oppmerksomhet og bruk av ressurser i Stortingets ad- ledd om at høringer fortrinnsvis bør holdes på tids- ministrasjon enn øvrige komitéhøringer. punkter som ikke sammenfaller med møter i Stortin- Gjennom behandlingen av Innst. 259 S (2012– get. Formuleringen legger en klar føring i retning av 2013) ble det presisert i forretningsordenen at det at møtefrie dager og uker primært bør benyttes for ikke er adgang til å holde høringer i komiteene mens avholdelse av høringer, samtidig som en åpner for en grunnlovsforslag behandles i plenum. Som begrun- viss fleksibilitet. nelse ble det vist til at det kan være av stor betydning For å understreke at høringer samtidig med møter både for resultatet og for den enkelte representant at i Stortinget bare bør forekomme unntaksvis, foreslår alle har anledning til å være tilstede under debatten f l e r t a l l e t videre at slike høringer forutsetter sam- og voteringen over grunnlovsforslag. tykke fra Stortingets presidentskap. Spesielt i perio- Det er i dag ikke uvanlig at det holdes høringer der med stor arbeidsmengde i Stortinget vil det være samtidig med at det er møter i salen. Dette skaper ut- aktuelt å utvise fleksibilitet ved å tillate høringer fordringer for representanter som ønsker å delta på samtidig med møter i Stortinget. Samtykke bør nor- både høringer i egen komité og debatter i plenum. På malt ikke gis i saker hvor det foreligger mistillitsfor- den ene side er høringer et viktig bidrag for å opplyse slag mot medlemmer av regjeringen, eller dersom re- saker som er til behandling i fagkomiteene, og regjeringen stiller kabinettspørsmål. I en del tilfeller vil spekten for høringsinstanser som stiller i høringer til- det imidlertid først kort tid før debatten bli klart at det sier også at komiteens medlemmer er tilstede på hø- vil foreligge mistillitsforslag eller kabinettspørsmål. ringene. På den annen side er det ønskelig at repre- I slike tilfeller bør det gitte samtykket tas opp til ny sentantene kan prioritere deltakelse i debatter i Stor- vurdering av presidentskapet. Det bør da foretas en tingets plenum, også utenfor saksområdet til den ko- konkret vurdering, der konsekvensene for de invol- mité vedkommende er medlem av. Dette gjelder verte ved å avlyse eller flytte høringen veies opp mot spesielt viktige generelle politiske debatter som for hensynet til de aktuelle komitémedlemmenes mulig- eksempel trontaledebatten og finansdebatten. Utfor- heter for tilstedeværelse under debatten. dringene er generelt større for mindre partier med én eller et fåtalls representanter på Stortinget. Disse par- Mindretallet, medlemmene Rigmor tiene er avhengige av at en og samme representant Andersen Eide, Marit Arnstad, Torgeir kan dekke både arbeidet i egen komité og debatter i Knag Fylkesnes og Rasmus Hansson, plenum om saker innenfor andre komiteers saksom- mener at gjeldende bestemmelser bør videreføres. råder. Dette taler etter reglementskomiteen syn for at Stortingsrepresentantene er folkets valgte represen- høringer ikke bør tillates samtidig med møter i ple- tanter fra landets ulike fylker. For å kunne ivareta num. denne tillitsmannsfunksjonen er det viktig at repre- 20 Dokument 19 – 2016–2017 sentantene også kan avsette tilstrekkelig tid til arbeid tuelt i tillegg til andre forslag (brukes i alle andre til- i sine respektive hjemfylker. Dersom det som hoved- feller – og er det klart vanligste alternativet). regel ikke skal være adgang til å gjennomføre hørin- Reglementskomiteen mener det bør tydeliggjø- ger samtidig med møter i plenum, vil representante- res at komiteen også kan innstille på at forslaget helt nes tid i større grad bli bundet opp i hovedstaden på eller delvis skal vedtas. Dette alternativet fremgår bekostning av arbeid i eget valgdistrikt. En endring ikke direkte av annet ledd, men er forutsatt både i § av dagens ordning vil i tillegg svekke komiteenes 30 første ledd («Hvis komiteen finner at et represen- muligheter til å gjennomføre høringer i travle perio- tantforslag helt eller delvis bør imøtekommes …») der. og i annet ledd som alternativ ved siden av vedlegges protokollen («… eventuelt i tillegg til andre for- 2.11 Komiteens behandling av representant- slag»). forslag Arbeidsgruppen som vurderte endringer i forretningsorden i 2013 uttalte da også følgende i Doku- 2.11.1 Uttalelse fra statsråden ment 14 (2012–2013): Forretningsordenen § 30 første ledd første punk- [[Sitat]] tum bestemmer at en statsråd «bør» gis anledning til «En tilråding om at representantforslaget «ved- å uttale seg der komiteen mener et representantfor- legges protokollen» vil naturligvis ikke være til hin- der for at det også fremmes tilråding om andre ved- slag helt eller delvis bør imøtekommes og saken sam- tak, i tråd med forslagene i representantforslaget eller tidig egner seg for avgjørelse i Stortinget uten nær- andre forslag i tilknytning til saken.» mere redegjørelse. Det kan reises spørsmål om ikke «bør» bør endres til «skal». Arbeidsgruppen som [[Sitat]] Det er ikke tvilsomt at komiteen (eventuelt komi- vurderte endringer i forretningsordenen i 2013 la til teens flertall) kan innstille på (tilrå) at representant- grunn at «bør» her skal tolkes som «skal», jf. Doku- forslaget helt eller delvis skal vedtas, og dette bør ment 14 (2012–2013): derfor inntas direkte i ordlyden i § 30 annet ledd [[Sitat]] sammen med de andre alternativene. For øvrig mener «I gjeldende § 29 er det fastsatt at statsråden skal reglementskomiteen det er bedre å bruke formulerin- få anledning til å uttale seg om et representantforslag gen «vedta» enn «imøtekomme», selv om sistnevnte dersom komiteen «… finner at et representantforslag helt eller delvis bør imøtekommes og at saken egner begrep brukes i § 30 første ledd. Første ledd må sies seg for avgjørelse i Stortinget uten nærmere utred- å ta sikte på en mer midlertidig situasjon, der forsla- ning». Denne bestemmelsen foreslås opprett- get ligger an til å bli vedtatt – men hvor statsråden holdt…» skal uttale seg før avgjørelsen treffes. Reglementskomiteen mener videre det er et sen- [[Sitat]] I tidligere § 29 annet ledd het det dessuten: tralt spørsmål om det også bør fremgå tydeligere at [[Sitat]] en innstilling kan gå ut på at representantforslaget «Hvis komiteen finner at forslaget helt eller del- ikke skal vedtas. Denne problemstillingen ble drøftet vis bør imøtekommes og at saken egner seg for avgjørelse i Stortinget uten nærmere utredning, bør også av forrige reglementskomite, som da valgte å realitetsinnstilling avgis etter at statsråden har hatt endre forretningsorden slik at det ikke lenger skulle anledning til å uttale seg». være anledning til å vedta at forslaget «ikke bifalles». Begrunnelsen var i korte trekk at en innstilling fra [[Sitat]] Reglementskomiteen mener at ordlyden i forret- flertallet om at forslaget skal «vedlegges protokol- ningsordenen på dette punktet ikke bør åpne for unø- len» er tilstrekkelig fordi man gjennom å stemme dig tolkningstvil. Det foreslås derfor å endre «bør» til imot mindretallets forslag, kombinert med å angi «skal», slik at det, i tråd med gjeldende forståelse, standpunkt i merknader og debatt, får frem at man er fremgår klart at statsråden alltid skal gis anledning til imot representantforslaget. Det vises her til Doku- å uttale seg i disse tilfellene. ment 14 (2012–2013): [[Sitat]] 2.11.2 Utforming av innstilling til Stortinget «I siste punktum i den gjeldende bestemmelsen er det fastsatt at dersom komiteen finner at forslaget Forretningsordenen § 30 annet ledd har regler om ikke bør gis tilslutning, bør den «uten videre fremme hva en innstilling kan gå ut på ved behandling av et innstilling om at forslaget ikke bifalles». Denne bestemmelsen er uheldig av flere grunner. For det representantforslag. Tre mulige utfall er angitt: av- første er det ikke nødvendig å gi uttrykkelig tilråding visning (når komiteen mener Stortinget av formelle om at representantforslaget ikke bifalles. Det vil grunner ikke bør ta representantforslaget til realitets- være tilstrekkelig at man gjør rede for sitt syn i behandling – brukes sjelden), utredning og uttalelse merknadene i innstillingen, og så stemmer imot andre fraksjoners forslag om å vedta representantfor- fra regjeringen (når komiteen mener det er behov for slaget. Hvis det i tillegg gis en tilråding om at ytterligere utredning før det tas realitetsstandpunkt – «Representantforslag X bifalles ikke», må det vote- brukes også sjelden) og vedlegges protokollen, even- res over denne også. De som er imot forslaget, vil Dokument 19 – 2016–2017 21 dermed måtte stemme imot det to ganger (og vice miteen mener imidlertid at det ikke bør innby til de versa for de som er positive til det). helt store problemer å operere med ulike former for For det andre er et representantforslag et dokument (Dokument 8:X) som inneholder ett eller flere vedtak avhengig av hva slags sak komiteen behand- forslag og som ligger til grunn for komiteens behandler. ling av saken. Når komiteen gir innstilling til Stortin- Et ytterligere spørsmål blir om «vedlegges proto- get om saken, er det innstillingen som er grunnlag for kollen» bør beholdes som alternativ. I dag fungerer Stortingets behandling. Det voteres altså over forslag i innstillingen, ikke over representantforslaget som alternativet som en ren utkvittering, som alltid skal ligger til grunn for komiteens behandling. Dette er inntas i innstillingen. helt på linje med behandlingen av proposisjoner fra «Vedlegges protokollen» har imidlertid i noen regjeringen. Det blir derfor litt upresist hvis komiteen skal be Stortinget om å «ikke bifalle» represen- tilfeller også sin bakgrunn i ønsket om et slags mel- tantforslaget. lomstandpunkt til representantforslaget: Det kan likevel tenkes tilfeller der komiteen har – Man er eksempelvis ikke enig i at forslaget skal behov for å «utkvittere» et representantforslag, for vedtas i den formen det er fremsatt, men mener eksempel dersom ingen komitémedlemmer stiller seg bak noen del av forslaget, slik at det ikke blir forslaget har gode intensjoner eller lignende. fremmet noe forslag til materielt vedtak som det kan – Statsråden er blitt forelagt representantforslaget voteres over. Én mulighet kan være å reservere tilrå- og har meddelt komiteen at forslaget er under dingen «Representantforslag X vedtas ikke» til denne typen situasjoner. utredning eller på annen måte skal følges opp. Arbeidsgruppen vil imidlertid foreslå en annen Reglementskomiteen mener det er lite gunstig å løsning som kan fungere i alle de ovennevnte tilfel- beholde «vedlegges protokollen» som et sidestilt al- lene: Det kan tas inn en regel om at det i alle tilfeller ternativ til at forslaget foreslås vedtatt eller ikke ved- skal gis innstilling om at representantforslaget – som et dokument – «vedlegges protokollen». I så fall vil tatt. Som nevnt kan et slikt mellomstandpunkt ikke representantforslaget som ligger til grunn for saken inntas ved behandling av proposisjoner. Det kan vi- alltid «utkvitteres», slik man utkvitterer en stortings- dere bli unødig komplisert å måtte stemme over tre melding etter debatten og etter votering over eventuelle forslag i tilknytning til den, ved å vedta at mel- alternativer i salen. Man bør for eksempel unngå en dingen «vedlegges protokollen». Det vil da ikke situasjon der «vedlegges protokollen» blir satt opp være nødvendig å gi en egen tilråding om at repre- mot «ikke vedtas» under avstemmingen i salen. sentantforslaget «ikke vedtas» i tillegg til at man Reglementskomiteen foreslår at man beholder stemmer imot andre fraksjoners forslag til vedtak. (…) «vedlegges protokollen», men kun som et subsidiært Arbeidsgruppen foreslår altså at det presiseres i alternativ som bare kan benyttes dersom det i komi- nye § 30 annet ledd at komiteen ved behandling av teen ikke er flertall for noe annet. «Vedlegges proto- representantforslag bare kan gi tilråding om de kollen» skal derfor utelukkende benyttes dersom det nevnte vedtaksformene, og i hvilke tilfeller de forskjellige tilrådingene er aktuelle. Arbeidsgruppen ikke er mulig å etablere flertall for eller imot forsla- understreker at en slik regel om hvilke tilrådinger get (eller annet forslag), avvisning eller utredning / komiteen kan gi, ikke vil hindre Stortinget i å fatte de uttalelse. vedtak Stortinget vil, som konklusjon på eller i tilknytning til saken.» Det følger av dette at innstillingen heller ikke skal ha med «vedlegges protokollen» som ren utkvit- [[Sitat]] Reglementskomiteen ser at den løsning som ble tering. Først når det ikke er flertall for noen av de øv- valgt, og som i dag er gjeldende, har sine lovtekniske rige alternativene, skal innstillingen gå ut på at repre- og voteringsmessige fordeler. Det er likevel en bety- sentantforslaget foreslås vedlagt protokollen. Regle- delig innvending at man i komiteen må innstille på mentskomiteen mener dette også har den fordel at «vedlegges protokollen» også når man ønsker å inn- man unngår å måtte stemme over «vedlegges proto- stille på at forslaget ikke skal vedtas. Utenforstående kollen» i saker der innstillingen allerede inneholder som kun leser selve tilrådingen i innstillingen, kan et annet forslag, noe som nå formelt sett er påkrevd. lett misforstå hva komiteens innstilling egentlig går ut på. Det er også uheldig at man ikke kan få markert 2.12 Frister i budsjettarbeidet sin motstand mot representantforslaget i tilrådingen. Reglementskomiteen mener derfor at man bør gå til- Frister for budsjettbehandlingen er gitt i forret- bake til en løsning som innebærer at det gis anled- ningsordenen § 43 og bevilgningsreglementet: ning til å innstille på at representantforslaget ikke – Statsbudsjettet legges frem for Stortinget senest skal vedtas. innen seks dager etter Stortingets åpning (forret- Reglementskomiteen ser at dette alternativet ikke ningsordenen § 43 første ledd og bevilgningsre- eksisterer når komiteen avgir innstillinger ved be- glementet § 8). handling av proposisjoner. Her markeres uenighet – Tillegg til eller endringer i budsjettforslaget må ved fremsettelse av mindretallsforslag eller ved at fremmes innen 10. november (bevilgningsregle- man stemmer imot flertallets forslag. Reglementsko- mentet § 8). 22 Dokument 19 – 2016–2017

– Senest 20. november skal finanskomiteen avgi nen fredag i juni måned, ble fristen for fremleggelse innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjet- av proposisjoner satt til 10. januar, mens fristen for tet (forretningsordenen 43 tredje ledd). meldinger ble satt til 1. mars. Etter at det var kommet – Fagkomiteens budsjettinnstillinger skal behand- til uttrykk en del misnøye med de fastsatte frister, ble les av Stortinget senest innen 15. desember (for- fristen i 1966 endret til 10. april. Unntak fra fristen retningsordenen 43 sjette ledd). forutsatte særskilt vedtak fra Stortinget. Våren 1972 – Eventuell samleproposisjon om endringer i stats- vedtok Stortinget at fristen skulle oppheves med budsjettet legges frem senest 15. mai (forret- umiddelbar virkning. Som begrunnelse for endringen ningsordenen 43 syvende ledd). fremgår følgende av presidentskapets innstilling – Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest (Innst. S. nr. 153 (1971–72)): annen fredag i juni (43 syvende ledd). [[Sitat]] Finanskomiteen har foreslått å endre disse friste- «Hensikten med bestemmelsen har vært å oppnå en jevnere fordeling av arbeidet i Stortinget. Det har ne. Bakgrunnen for disse forslagene om endrede fris- imidlertid vært vanlig at nettopp ved fristens utløp ter er de senere års arbeid med statsbudsjettet som blir Stortinget forelagt et meget stort antall saker. Det gjentatte ganger har endt med at gjeldende frister har må antas at enkelte av disse saker kunne ha vært blitt fraveket for å kunne gi tilstrekkelig rom for på- fremmet tidligere, men forvissningen om at en stadig er «innenfor fristen» synes å føre til at en del saker gående forhandlinger. Det foreslås at samtlige frister blir unødig forsinket. Bestemmelsen synes derfor å fremgår av forretningsordenen, samt at fristene skri- ha virket mot sin hensikt. ves på en standardisert form. Nærmere bestemt fore- Presidentskapet mener at uten noen fastsatt frist slås det: vil Stortinget kunne behandle sakene i tur og orden – Tillegg til eller endringer i forslag til statsbud- etter som de blir fremmet. Saker som kommer sent, og da særlig de som vil kreve meget arbeid i Stortin- sjettet må fremmes senest andre fredag i novem- get, vil Regjeringen måtte regne med å ha mindre ber. Tilsvarende endring gjøres i bevilgningsre- sjanse til å få behandlet i vårsesjonen. Det vil da i før- glementet § 8. ste rekke bli Regjeringen som må prioritere saker – Senest fjerde fredag i november skal finanskomi- som den ønsker fremmet for Stortinget så tidlig at de teen avgi innstilling om nasjonal budsjettet og kan påregnes å bli behandlet i vårsesjonen.»

statsbudsjettet. [[Sitat]] Det er fremdeles en utfordring at mange saker – Fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal fremlegges sent fra departementene, og at Stortinget behandles av Stortinget senest tredje fredag i hvert år derfor må håndtere svært mange saker i løpet desember. av kort tid frem mot sommeren. Mange saker blir – Eventuell kongelig samleproposisjon om fremsatt i tilknytning til den fristen som president- endringer i statsbudsjettet legges frem senest skapet hvert år formidler – vanligvis «midten av andre fredag i mai i budsjettåret. april». Utviklingen synes også å tilsi at stadig flere Reglementskomiteen er enig i finanskomiteens saker kommer senere enn dette. Reglementskomite- forslag og fremmer forslag til endringer i forretnings- en mener denne situasjonen er uheldig av flere grun- ordenen § 43 og bevilgningsreglementet § 8 i tråd ner. I tillegg til den uforholdsmessig store arbeids- med dette. mengden som gjelder alle representantene før forhandlingene avbrytes i juni, rammes de mindre par- 2.13 Frister for fremleggelse av proposisjoner og tene gjerne særskilt hardt. Når svært mange saker meldinger fra regjeringen, representant- skal behandles parallelt og raskt, vil det i mange til- forslag og interpellasjoner feller være vanskelig, eller nærmest umulig, for de Som det fremgår ovenfor under punkt 2.12 er det mindre partiene å behandle sakene på en forsvarlig fastsatt konkrete frister for fremleggelse av statsbud- måte. sjettet, tillegg til eller endringer i forslag til statsbud- Reglementskomiteen vil derfor foreslå at man sjettet og samleproposisjon om endringer i statsbud- igjen inntar en konkret frist i forretningsordenen for sjettet om våren. Ellers er det i dag som hovedregel når regjeringen senest må legge frem proposisjoner lagt til grunn at saker må fremmes før midten av april og meldinger for at de skal påregnes å bli behandlet for at de skal kunne påregnes å bli behandlet av Stor- av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlin- tinget før forhandlingene avbrytes før sommeren. ger i juni. Komiteen mener 10. april er en hensikts- Dette formidles til Statsministerens kontor i brev fra messig dato. En slik frist vil kunne legge et sterkere Stortingets presidentskap. press på departementene, slik at de får frem saker i ri- Forretningsordenen fastsatte tidligere konkrete melig tid før forhandlingene før sommeren avsluttes. frister for fremsettelse av proposisjoner og meldin- Reglementskomiteen ser at en slik frist, slik tidli- ger, og fristene har vært endret flere ganger. Da bud- gere erfaring med konkrete frister viser, vil kunne ha sjettåret ble gjort sammenfallende med kalenderåret den virkning at departementene venter helt frem til i 1959, og avslutningen av Stortinget ble satt til an- fristen med å legge frem saker, slik at en får en opp- Dokument 19 – 2016–2017 23 hopning av saker mot slutten av sesjonen. Regle- merknad. I forretningsordenen § 51 tredje ledd bok- mentskomiteen vil derfor understreke at det fremde- stav a annet punktum er følgende unntak oppstilt: les er viktig at saker fremmes jevnt gjennom året, og [[Sitat]] at departementene av hensyn til saksavviklingen i «I alminnelige politiske debatter gjelder begrensningen ikke for statsministeren og lederne i partig- Stortinget oppfordres til å legge frem saker før siste ruppene». frist. Reglementskomiteen foreslår videre at Stortin- [[Sitat]] Det er lang praksis for å anse følgende tre debat- get, etter søknad fra statsråden, skal kunne gjøre unn- ter som «alminnelige politiske debatter»: tak fra fristen. Søknaden fremsettes for Stortingets – trontaledebatt presidentskap, som avgir innstilling i spørsmålet. Det – debatt om regjeringserklæring er flere forhold som kan tilsi at unntak fra fristen bør – debatt etter den årlige utenrikspolitisk redegjø- kunne gjøres: Saken har et særlig hastepreg, eller den relse aktuelle fagkomite er enig i at saken kan og bør be- Fra tid til annen har det imidlertid oppstått tvil handles før fristen. Det er naturlig at presidentskapet om også finansdebatt er å anse som en alminnelig konsulterer fagkomiteen og eventuelt også lederne politisk debatt. I innstillingen fra reglementskomi- for partigruppene før innstilling avgis. Spesielt vil teen i 1989 (jf. Innst. S. nr. 232 (1988–89) s. 62) het det kunne være aktuelt å konsultere ledere for parti- det at: grupper som ikke er representert i den aktuelle fagko- [[Sitat]] «… det kan være noe tvilsomt hvilke debatter mité. som går inn under denne bestemmelsen. Det er klart For å unngå at unntak fra fristen 10. april blir gitt at den gjelder trontaledebatt, debatt om regjeringser- i strid med mindre partiers ønsker, mener regle- klæring, og utenriksdebatt. I følge praksis gjelder den mentskomiteen at det bør tilstrebes enighet før Stor- også for finansdebatter». tinget treffer sin beslutning. Selv om unntak kan gjø- [[Sitat]] Dette ble også fulgt opp i praksis. Under bud- res med alminnelig flertall, peker reglementskomite- sjettdebatten i desember 2015 oppsto det likevel en på at en viktig intensjon med fristregelen nettopp igjen tvil om hvorvidt debatten var å anse som en «al- er å beskytte mindre partier som ikke har ressurser til minnelig politisk debatt». Reglementskomiteen me- å kunne håndtere den store saksmengden som skal ner derfor at gode grunner taler for at finansdebatt behandles før Stortinget avbryter sine forhandlinger i nevnes eksplisitt i § 51 tredje ledd bokstav a. juni. Reglementskomiteen har videre vurdert om også Interpellasjoner og representantforslag er en debatter etter andre type redegjørelser enn den årlige medvirkende årsak til at arbeidsmengden i Stortinget utenrikspolitiske redegjørelse bør omfattes av unnta- blir stor før sommeren. Reglementskomiteen har der- ket. Etter § 45 første ledd kan Stortinget avgjøre om for vurdert om det på tilsvarende måte bør innføres en redegjørelse skal en konkret frist for fremsettelse av interpellasjoner a. umiddelbart følges av en debatt og representantforslag. Reglementskomiteen mener b. føres opp til behandling i et senere møte at det bør fastsettes en slik frist, men at fristen for re- c. sendes til en komité, eller presentantene kan settes noe senere enn fristen for d. vedlegges protokollen fremleggelse av proposisjoner og meldinger fra re- For debatter som umiddelbart følger etter rede- gjeringen. Ved at fristen settes noe senere vil repre- gjørelser i bokstav a), er det gitt særlige regler om sentantene ha oversikt over hvilke proposisjoner og fordeling av taletid i § 45 annet ledd. Når det gjelder meldinger som er fremmet av regjeringen, og kan debatter som føres opp til behandling i et senere møte hensynta dette ved vurderingen av om det skal frem- etter bokstav b), er det imidlertid ikke gitt særskilte settes et representantforslag eller en interpellasjon. regler ut over de generelle regler som følger av § 51. Reglementskomiteen foreslår at fristen settes til 1. Reglementskomiteen mener at også slike debatter mai for at representantforslag og interpellasjoner bør anses som «alminnelige politiske debatter», slik skal kunne påregnes å bli behandlet før Stortinget av- at begrensningen i taletid ikke gjelder for statsmi- bryter sine forhandlinger i juni. På lik linje med pro- nisteren og lederne i partigruppene. Reglementsko- posisjoner og meldinger foreslås det at Stortinget et- miteen legger særlig vekt på at det i slike tilfeller ikke ter innstilling fra Stortingets presidentskapet kan gjø- foreligger en komitéinnstilling som grunnlag for dere unntak fra fristen. batten. De to halvårlige EU/EØS-redegjørelsene vil være eksempler på slike debatter. 2.14 Ubegrenset taletid i «alminnelige politiske debatter» 2.15 Lengden på taletid i debatter Hovedregelen er at en taler i Stortinget kan ha Forretningsordenen § 52 regulerer taletiden for ordet to ganger i en debatt samt få ordet til en kort den enkelte taler i det som gjerne omtales som «frie 24 Dokument 19 – 2016–2017 debatter». I praksis, blant annet ved behandling av – Delegasjonen til Europarådets parlamentariker- komitéinnstillinger, følges gjerne regelen i § 51 før- forsamling ste ledd, som fastsetter at forsamlingen ved innled- – Delegasjonen til Konferanse om EUs utenriks-, ning av en debatt etter forslag fra presidenten kan sikkerhets- og forsvarspolitikk vedta å begrense varigheten av debatten og fordele – Delegasjonen til NATOs parlamentarikerforsam- taletiden mellom gruppene. Et slikt vedtak medfører ling at den enkelte taler kan gis kortere taletid enn det som – Delegasjonen til Nordisk råd er fastsatt i § 52. – Delegasjonen til OSSEs parlamentarikerforsam- Etter § 52 første ledd første punktum må taletiden ling ikke overskride 30 minutter i første innlegg, ti minut- Delegasjonens størrelse varierer fra seks til tyve ter i annet innlegg og tre minutter i eventuelle følgen- medlemmer. Delegasjonen til Europaparlamentet be- de innlegg. Inntil endring i 1989 var de tilsvarende står av utenriks- og forsvarskomiteen. grensene for første og andre innlegg henholdsvis én Reglementskomiteen foreslår at det oppnevnes to time og 20 minutter. Reglementskomiteen viser til at nye delegasjoner for å styrke kunnskapen og konti- det i dag er relativt sjelden at første innlegg varer så nuiteten i Stortingets internasjonale samarbeid. For lenge som 30 minutter, og foreslår på denne bak- det første foreslås det at det oppnevnes en delegasjon grunn at lengden på første innlegg som hovedregel for Verdensbanken/IMF. For det andre foreslås det at reduseres til inntil 15 minutter. Reglementskomiteen det opprettes en fast delegasjon for Baltic Sea Parlia- ser imidlertid at det unntaksvis, for eksempel i særlig mentary Conference (BSPC). Sistnevnte er en konfe- viktige eller komplekse saker, kan være behov for ranse bestående av parlamentarikere fra de nordiske lengre taletid enn 15 minutter for første innlegg. Det land, de tre baltiske land, Polen, Tyskland og Russ- foreslås derfor at det i saker hvor det vedtas et debatt- land. Konferansen har også en Standing Committee, opplegg i medhold av § 51 første ledd, også åpnes for som møtes en gang i måneden. at den enkelte taler kan gis lengre taletid enn det som Reglementskomiteen vil for øvrig be om at det i er fastsatt i § 52. løpet av kommende stortingsperiode foretas en eva- Redegjørelser fra medlemmer av regjeringen fal- luering av ordningen med faste internasjonale dele- ler utenfor de generelle bestemmelsene om taletidens gasjoner. lengde. Redegjørelser reguleres særskilt av § 52 før- ste ledd annet punktum. 2.17 Enkelte mindre endringer Komiteen har avdekket behov for noen mindre 2.16 Internasjonale delegasjoner justeringer av forretningsordenen for å bringe den i Ordningen med oppnevnelse av stortingsrepre- samsvar med gjeldende praksis. sentanter til internasjonale delegasjoner er ikke regu- – I §§ 14 nr. 12 og 22 femte ledd foreslås det en rent lert i forretningsordenen. Reglementskomiteen vil li- språklig endring ved at «utenrikske» endret til kevel fremme forslag om opprettelse av to nye faste «utenrikspolitiske». delegasjoner. – «Og om det er ventet kveldsmøte» foreslås tatt ut Stortinget oppnevner etter fast praksis medlem- av § 35. mer til faste delegasjoner for internasjonalt samar- – «i løpet av den reglementsmessige tiden for for- beid. Arbeidet i slike delegasjoner anses ikke som del middagsmøtet» foreslås tatt ut av § 73. av utøvelsen av selve stortingsvervet, og det er der- For nærmere begrunnelser for endringene i §§ 35 for, i motsetning til det som gjelder for komitéreiser, og 73 vises det til spesialmerknadene til den enkelte fast praksis at representantene innvilges permisjon bestemmelse i kapittel 6. for deltakelse på reiser som medlem av slik delegasjon. Spørsmålet om opprettholdelse av godtgjørelse på slike reiser som varer ut over 14 dager er regulert 3. Endringer i forretningsordenen som i stortingsgodtgjørelsesloven § 7 annet ledd bokstav reglementskomiteen har vurdert, b. Pr. i dag er følgende delegasjoner opprettet: men ikke vil fremme forslag om – Delegasjonen for arktisk parlamentarisk samar- 3.1 Praksis knyttet til innvilgelse av permisjoner beid og innkalling av vararepresentanter – Delegasjonen til det parlamentariske partnerska- 3.1.1 Innledning pet Asia-Europa (ASEP) – Delegasjonen til Den interparlamentariske union Forretningsordenen § 5 lyder: [[Sitat]] (IPU) «Søknad om permisjon for representantene – Delegasjonen til EFTA og EØS behandles av Stortinget etter innstilling fra president- – Delegasjonen til Europaparlamentet skapet. Gjennom Stortingets administrasjon gis fun- Dokument 19 – 2016–2017 25 gerende president melding om kortere forfall. Repre- Grunnloven § 62 annet ledd, eller for representanter sentanten som har hatt permisjon, skal melde seg til som er gått ut av Stortinget fordi de har tiltrådt en stil- Stortingets administrasjon når de kommer tilbake.» ling hvis innehavere ikke er valgbare som stortings-

[[Sitat]] representanter etter Grunnloven § 62 første ledd. I Som det fremgår av punkt 2.1, foreslår regle- disse tilfellene trer representantene ut av Stortinget. mentskomiteen å oppheve § 5 annet punktum for å bringe forretningsordenen i samsvar med gjeldende Innkalte vararepresentanter møter for stortings- praksis. Reglementskomiteen har imidlertid som en representanter som har fått innvilget permisjon i del av sitt arbeid også gjort en bredere vurdering av medhold av forretningsordenen § 5. om det bør gjøres endringer i reglene om permisjon Som ved søknader om innvilgelse av permisjon og/eller praktisering av reglene om permisjon og inn- er det Stortinget i plenum som beslutter innkalling av kalling av vararepresentanter. Reglementskomiteen vararepresentanter. Forretningsordenen inneholder har kommet til at den ikke vil fremme andre forslag ikke bestemmelser om når det skal kalles inn varare- til endringer, men i det følgende redegjøres det nær- presentanter ved permisjon eller hva søknaden skal mere for problemstillingene som er behandlet. inneholde, men etter fast praksis skal søknadene fra partigruppene om permisjon angi hvilket tidsrom det 3.1.2 Permisjon når Stortinget ikke er samlet ønskes innkalt vararepresentant for. I brev til representantene fra 25. november 2003 Den tidligere høytidelige oppløsning av Stortin- uttaler presidentskapet bl.a. følgende: get i juni bortfalt etter grunnlovsvedtak 29. mai 1990, [[Sitat]] og Stortinget har i dag sin formelle funksjonstid ube- «…Vedtaket innebærer at det er den faktiske fra- skåret frem til dagen før neste Stortings sammentre- værsperiode som legges til grunn for permisjonssøk- den, dvs. frem til «siste hverdag i september måned», naden, og at man søker om permisjon for hele dette jf. Grunnloven § 80 annet ledd. Med «samlet» menes tidsrom. Fordi permisjonsperioden vil kunne omfatte andre dager enn møtedager, må det i søknaden opp- i dag perioden fra Stortinget konstitueres første hver- lyses særskilt hvilke dager det ønskes innkalt varare- dag i oktober til Stortinget avbryter sine forhandlin- presentant...» Det vil m.a.o. ikke alltid være nødven- ger i juni. dig å innkalle vararepresentant i hele permisjonsperi- Følgende retningslinjer vært lagt til grunn for oden. Vararepresentant skal i utgangspunktet kun Stortingets praktisering av permisjonsregelverket når innkalles de dagene i løpet av permisjonsperioden som det er behov for at vedkommende skal delta på Stortinget ikke er samlet: møter i Stortinget, partigruppene eller komiteene.» – Normalt gis det permisjon til og med siste møte- dag i juni. [[Sitat]] Det har vært fast praksis for at det ikke kalles inn – Dersom det, f.eks. på grunn av sykdom, er usik- vararepresentant for den perioden om sommeren det kert om representanten vil kunne møte igjen før ikke er møter i plenum. Dersom det avholdes stor- starten av neste sesjon, kan det gis permisjon tingsmøter i juli, august eller september, søkes det «inntil videre». permisjon og innkalles om nødvendig vararepresen- – Dersom det er klart at representanten vil være tant for disse møtene spesielt. Unntak kan gjøres der- forhindret fra å møte resten av stortingssesjonen som det er klart at vararepresentanten vil bli gjenopp- (ut september måned), kan det gis permisjon «ut nevnt ved starten av neste sesjon (f.eks. dersom re- stortingssesjonen». presentanten går ut i en langvarig foreldrepermisjon). Det har hittil ikke vært ansett som formålstjenlig Som det fremgår av komiteens vurderinger under å regulere disse retningslinjene i forretningsordenen, punkt 2.7, er det i dag blitt vanlig at komiteene benyt- blant annet av hensyn til ønsket om fleksibilitet. Reg- ter perioden hvor Stortinget ikke har møter i plenum, lementskomiteen er enig i denne tilnærmingen og vil og da særlig august og september, til komitémøter, ikke foreslå endringer på dette området. høringer og gjennomføring av komitéreiser. Det ble på denne bakgrunn i 2011 tatt inn en bestemmelse i 3.1.3 Innkalling av vararepresentanter forretningsordenen § 21 annet ledd første punktum I følge langvarig og fast praksis skilles det mel- som gir komitéleder adgang til å innkalle vedkom- lom fast møtende vararepresentanter og innkalte re- mende medlems vararepresentant dersom et komité- presentanter. Skillet er for eksempel brukt i stortings- medlem har forfall når Stortinget ikke er samlet, og godtgjørelsesloven, jf. lovens § 1 annet til fjerde komitélederen finner å kunne godta forfallet. ledd, og har blant annet betydning for beregningen av Reglementskomiteen finner ikke grunn til å en- representantenes godtgjørelse. dre retningslinjer eller praksis når det gjelder innkal- Fast møtende vararepresentanter møter for stor- ling av varerepresentanter når Stortinget ikke er sam- tingsrepresentanter som ikke har adgang til å møte i let, men understreker viktigheten av bestemmelsen i Stortinget fordi de er utnevnt til statsråder, statsse- forretningsordenen § 21 annet ledd første punktum. kretærer eller politiske rådgivere i regjeringen, jf. Denne bestemmelsen har stor praktisk betydning for 26 Dokument 19 – 2016–2017 komiteens mulighet til å være i funksjon når Stortin- det bare var adgang til å innvilge permisjon ved fra- get ikke er samlet. vær som gjaldt mer enn fem dager, med mindre per- misjonen gjaldt egen eller barns sykdom, eller når re- 3.1.4 Permisjon under komitéreiser presentanten deltok på reise som medlem av delega- Det følger av forretningsorden § 28 at komiteen sjon oppnevnt av Stortinget. Videre kunne det gis kan foreta reiser hvis den finner det påkrevd for sitt permisjon også ved kortere fravær når det forelå sær- arbeid, og presidentskapet har gitt sitt samtykke. For lige omstendigheter, i første rekke når det var beram- å unngå at komitéarbeidet kommer i strid med delta- met votering over grunnlovsforslag eller forslag som kelse i debatter i plenum, er det lagt til rette for at ko- kunne utløse regjeringskrise. Begrunnelsen for rege- mitéreiser kan gjennomføres i uker uten slike debat- len var at en nedre grense for permisjoner ville gi en ter. Det følger videre av forretningsordenen § 20 fjer- vesentlig administrativ forenkling av vararepresen- de ledd at det er tilsvarende møteplikt i komiteene tantordningen, dessuten ble det antatt at den ville gi som i plenum. Møteplikten gjelder også for komitee- en økonomisk innsparing samt færre ulemper for va- nes reiser. rarepresentantene. Behovet for kortere fravær var Reglementskomiteen har fått spørsmål om det forutsatt ivaretatt gjennom utbytting. kan åpnes for å kunne gi permisjon fra vervet som Denne bestemmelsen ble endret i 2012. I Innst. stortingsrepresentant på grunn av fravær knyttet til 165 S (2011–2012) heter det om bakgrunnen for end- komitéreiser. Selv om det er en målsetting at komité- ringen: [[Sitat]] reiser i størst mulig grad legges til tidspunkter hvor «Presidentskapet viser til at erfaringene med den det ikke er møter i plenum, forekommer det at komi- såkalte femdagersregelen tyder på at den i hovedsak téreiser legges samtidig med debatter i Stortinget. har fungert tilfredsstillende. Men i noen tilfeller, hvor Dette skaper særlig utfordringer for små partier, da utbytting ikke er et alternativ, kan femdagersregelen en og samme representant er forutsatt både å følge ar- få uheldige konsekvenser. Presidentskapet viser beidet i egen komité og å representere partiet i debat- videre til at utbyttingsordningen, som ikke er regelfestet og administreres av partigruppene, er en ryddig ter og avstemninger i Stortinget. Mens større partier ordning som i de fleste tilfeller dekker representante- kan håndtere fravær fra plenumsbehandling i Stortin- nes behov for kortere fravær. Presidentskapet mener get gjennom den ulovfestede «utbyttingsordningen», derfor at fravær av kort varighet som hovedregel fort- er denne muligheten ikke åpen for enkeltpersongrup- satt skal ivaretas gjennom utbytting. per. Utbytting kan i gitte situasjoner også være utfor- Men presidentskapet vil påpeke at det er en svakhet ved ordningen at representanter fra små partier i drende for små partigrupper, for eksempel på grunn praksis ikke har samme utbyttingsmulighet som av sammenfallende komitéreiser. representantene fra de større partiene. I gitte situasjo- Komiteen mener at permisjon for komitéreiser ner kan for øvrig utbytting være vanskelig, uansett ikke vil være mulig etter Grunnloven. Det prinsipiel- partiets størrelse. Representantene er bundet av Stor- tingets arbeidsordning. De kan ikke avspasere eller ta le utgangspunktet er at komitéreiser er en del av det feriedager hvis det for eksempel oppstår akutt kort- parlamentariske arbeidet. Dersom det innvilges per- varig behov for å ta seg av omsorgsoppgaver i den misjon med påfølgende innkalling av vararepresen- nærmeste familie. Ikke minst gjelder dette for repre- tant, vil vedkommende parti være representert i Stor- sentantene som pendler fra hjemstedet. Hvis utbyt- tinget med én person mer enn det valgresultatet skul- ting ikke kan imøtekommes i slike situasjoner, er alternativet å søke om permisjon for minst seks le tilsi. Komitéreiser skiller seg i så henseende fra rei- dager, selv om behovet i realiteten er færre dager enn sevirksomhet knyttet til deltakelse i delegasjoner dette. oppnevnt av Stortinget. Sistnevnte anses ikke som en Presidentskapet erfarer at selv om utbyttingsord- del av utøvelse av den konstitusjonelle funksjon som ningen langt på vei ivaretar behovet for kortere fra- stortingsrepresentant, og det er heller ikke regler om vær, vil det i gitte situasjoner, særlig av velferdsmes- sige årsaker, kunne være behov for noe større fleksi- møteplikt for slikt internasjonalt arbeid. bilitet enn det den nåværende ordningen legger til rette for. Det er dessuten ønskelig å motvirke for- 3.1.5 Éndagspermisjoner skjellbehandling mellom små og store partigrupper med hensyn til representantenes arbeidsvilkår i Stor- Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt det i tinget. Presidentskapet foreslår derfor at den nedre større grad bør åpnes for permisjoner av éndags va- grensen for permisjoners varighet oppheves. righet. For større partigrupper kan enkeltrepresentan- Presidentskapet understreker likevel at det fort- ters behov for kortvarig fravær løses gjennom den så- satt så vidt mulig skal unngås permisjoner av kun en dags varighet. Dette er i samsvar med praksis som kalte «utbyttingsordningen», mens denne mulighe- gjaldt før femdagersregelen ble innført, og er blant ten kan være vanskelig å benytte for små partier – og annet begrunnet med hensynet til vararepresentan- utelukket for partigrupper med kun én representant. tene.» Forretningsordenen har i dag ingen uttrykkelig bestemmelse om permisjonstidens lengde. I perioden [[Sitat]] Reglementskomiteen mener på dette grunnlag at 2003–2012 hadde forretningsordenen en regel om at gjeldende § 5 kombinert med uttalelsene i forarbei- Dokument 19 – 2016–2017 27 dene i Innst. 165 S (2011–2012) i utgangspunktet gir undertegnes av Stortingets president og sekretær. I tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne imøtekomme disse tilfellene er det også i praksis Stortingets valgte små partiers utfordringer ved særlige behov. Regle- sekretær som undertegner. mentskomiteen vil på denne bakgrunn ikke fremme Selv om den valgte sekretær ikke har en omfat- forslag til endringer på dette punkt, men understreker tende praktisk funksjon i det daglige, har ordningen at denne fleksibiliteten som ligger i regelverket, også en selvstendig betydning rent konstitusjonelt. Stor- må følges opp gjennom presidentskapets praksis. tingets administrasjon er, i motsetning til statsrådets kontorer, ikke forankret formelt i Grunnloven. Kon- 3.1.6 Behandling av søknader om permisjon når stitusjonelt er derfor Stortingets 169 representanter, et nytt Stortinget konstituerer seg om nødvendig, forutsatt å kunne fungere uten admi- Reglementskomiteen har også vurdert om det er nistrasjonens bistand. Reglementskomiteen vil på behov for å behandle tidligere innvilgede permisjo- denne bakgrunn ikke fremme forslag til endringer på ner på nytt når et nytt Stortinget konstituerer seg. Det dette punkt. fremgår av forretningsordenen § 1 at som ledd i kon- stitueringen skal «meldte forfall og permisjonssøk- 3.3 Presidentskapets sammensetning nader refereres og avgjøres». Dette har vært forstått Reglementskomiteen har vurdert om det bør gjø- slik at også permisjoner som ble innledet på forrige res endringer i presidentskapets sammensetning. Storting, skal behandles på nytt. Selv om det ikke Antallet medlemmer i presidentskapet fremgår fremgår uttrykkelig av Grunnloven eller forretnings- av Grunnloven § 73. Etter denne bestemmelsen ut- ordenen at slik fornyet behandling er nødvendig, er nevner Stortinget en president og fem visepresiden- det utvilsomt at bestemmelsen i henhold til fast og ter. En eventuell økning eller reduksjon i antallet langvarig praksis har vært forstått slik at alle permi- medlemmer forutsetter derfor grunnlovsendring sjoner formelt behandles på nytt når nytt storting Antallet medlemmer i presidentskapet ble senest konstitueres. Sammenhengen i reglene støtter også vurdert i forbindelse med grunnlovsendringen om en slik forståelse. Godkjenning av permisjoner er en oppheving av inndelingen av Stortinget i to del av et nytt stortings konstituering, hvor formålet avdelinger (Dokument nr. 12:14 (2003–2004)). Tid- nettopp er å ta stilling til hvilke representanter som ligere besto presidentskapet av Stortingets president har rett til å delta i det kommende stortings forhand- og visepresident, Odelstingets president og visepre- linger. Også forretningsorden vedtas uttrykkelig på sident og Lagtingets president og visepresident. I hvert nytt storting, og det er tvilsomt om man kan Dokument nr. 12:14 (2003–2004) ble det foreslått al- legge til grunn at et vedtak om permisjon i ett storting ternative grunnlovsforslag med henholdsvis fire eller uten videre også skal kunne anses bindende for det fem visepresidenter. I Innst. S. nr. 100 (2006–2007) neste. Reglementskomiteen vil på denne bakgrunn ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at ikke foreslå endringer i § 1. det er viktig at Stortingets presidentskap gjenspeiler bredden i Stortingets sammensetning, og at dette tilsa 3.2 Den valgte sekretærs funksjon at presidentskapet fortsatt burde bestå av seks presi- Reglementskomiteen har vurdert om det er grunn denter. til å opprettholde funksjonen som Stortingets valgte Det er en hensiktsmessighetsvurdering hvor sekretær, da denne funksjonen i det daglige har liten mange medlemmer presidentskapet bør ha. På den praktisk betydning. ene side taler hensynet til en effektiv arbeidsform for Det fremgår av forretningsordenen § 6 første at organet ikke blir for stort. På den andre side kan ledd, jf. § 1 fjerde ledd, at ved begynnelsen av en ny forholdsmessighetsprinsippet tale for at sammenset- stortingssesjon velger Stortinget sekretær og visese- ningen er den samme som i Stortinget. En ordning kretær. Bestemmelsen må ses i sammenheng med hvor samtlige partier er representert, kan på sin side Grunnloven § 73, som fastsetter at Stortinget skal ut- igjen føre til et uhensiktsmessig stort organ og til at nevne to sekretærer. En eventuell avvikling av ord- presidentskapets sammensetning samsvarer dårlig ningen forutsetter således grunnlovsendring. med Stortingets totale sammensetning. Reglements- Det fremgår av forretningsordenen § 63 at sekre- komiteen vil etter dette ikke gå inn for endringer i an- tæren fører forhandlingsprotokollen, som underskri- tallet medlemmer i presidentskapet. ves av presidenten og sekretæren. I praksis fører en Når det gjelder den nærmere sammensetningen valgt sekretær protokollen bare under Stortingets av presidentskapet, er kriterier for valg til president- konstituering og høytidelige åpning og under møter skapet ikke formelt regulert. I følge sedvane fordeles for lukkede dører. For øvrig føres protokollen av en plassene i presidentskapet slik at det tas hensyn til ansatt i Stortingets administrasjon. partienes forholdsmessige størrelse, men hvor også Det fremgår videre av forretningsordenen § 66 at andre hensyn kan tillegges vekt, for eksempel forde- vedtak om endringer eller tillegg til Grunnloven skal ling av komitélederverv. I den grad det skulle være 28 Dokument 19 – 2016–2017 enighet i Stortinget om at flere partier bør være repre- 3.4.2 Ansvaret for saker som gjelder Svalbard sentert i presidentskapet, vil det være mulighet for å I dag følger det av forretningsordenen § 14 nr. 12 endre dette uten å endre antallet medlemmer i presi- at saker som angår norske interesser på Svalbard eller dentskapet. Reglementskomiteen vil på dette grunn- i andre polarområder, hører under utenriks- og for- lag heller ikke foreslå å formalisere nærmere kriterier svarskomiteen. Justiskomiteen har bedt reglements- for sammensetningen av presidentskapet. komiteen vurdere hvorvidt saker knyttet til Svalbard bør flyttes til justiskomiteen. 3.4 Fagkomiteene Reglementskomiteen vil vise til at spørsmålet om 3.4.1 Reduksjon av antallet fagkomiteer behandling av svalbardsaker senest ble vurdert av et utvalg oppnevnt av Stortingets presidentskap i 2008 Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt antal- for å vurdere endringer i Stortingets komitéstruktur let komiteer bør reduseres. Fagkomiteene har en sen- mv. Utvalgets rapport er trykket som vedlegg til tral funksjon som saksforberedende organer for Stor- Innst. S. nr. 256 (2008–2009). Under punkt 4.5 om tinget, og det er viktig at det arbeid som skjer i komi- behandling av svalbardsaker uttaler utvalget: teene, kan tilrettelegge for en god og effektiv saksbe- [[Sitat]] handling i Stortingets plenum. «Utvalget har vurdert om svalbardsaker fortsatt I inneværende stortingsperiode har fem av åtte som utgangspunkt bør behandles av utenrikskomi- partier færre stortingsrepresentanter enn antallet fag- teen. Svalbardsaker har etter det utvalget erfarer vært samlet i utenrikskomiteen siden 1931, (jf. Innst. S. nr. komiteer. Dette innebærer at flere komiteer er uten 3 for 1931) etter forslag fra et utvalg i den daværende representasjon fra ett eller flere partier. En konse- arbeidsordningskomité. Spørsmålet om en endring kvens av dette er for eksempel at eventuelle forslag av behandlingen av Svalbardbudsjettet ble vurdert av fra disse partiene ikke synliggjøres i komiteens reglementskomiteen i 1981, jf. Innst. S. nr. 266 (1980–1981). Justiskomiteen hadde gitt uttrykk for at skriftlige innstillinger til Stortinget, men må frem- Svalbardbudsjettet, som fremmes av Justisdeparte- mes som «løse forslag» i tilknytning til debatten i mentet, burde behandles av denne komiteen. Kon- stortingssalen. Færre og større komiteer vil også gjø- klusjonen i reglementskomiteen ble imidlertid en re det enklere for komitemedlemmer fra samme parti videreføring av tidligere ordning. Dette ble begrunnet med den betydning Svalbardbudsjettet har for å fordele saksområder seg i mellom og dermed i stør- utøvelsen av norsk suverenitet på Svalbard.» re grad kunne gå i dybden i saker som komiteen har til behandling. [[Sitat]] Videre heter det i innstillingen s. 22: Mange saker berører dessuten flere komiteers an- [[Sitat]] svarsområder. Færre antall fagkomiteer vil kunne bi- «Da også mange andre saker som gjelder Sval- dra til å redusere behovet for at saker behandles i fle- bard har en utenrikspolitisk side, foreslår komiteen at man opprettholder bestemmelsen om at saker som re komiteer, samt redusere behovet for avklaringer av angår norske interesser på Svalbard eller i polarom- de til tider vanskelig spørsmål som kan oppstå når det rådene for øvrig, behandles av utenrikskomiteen.» gjelder grensedragningen mellom komiteene. Det påpekes ellers i innstillingen at det uansett vil være adgang etter FO § 12 til å la andre komiteer Reglementskomiteens flertall, alle behandle saker som gjelder Svalbard. Utvalget viser til vurderingen som ble gjort da unntatt medlemmene Trine Skei Grande spørsmålet om behandlingen av Svalbardbudsjettet og Torgeir Knag Fylkesnes, ser at en reduk- ble tatt opp i Innst. S. nr. 266 (1980–1981). Utvalget sjon av antallet komiteer vil kunne ha visse fordeler. kan ikke se at forholdene har endret seg siden den gang på en slik måte at man nå bør endre utgangs- En har imidlertid også lagt vekt på at komiteene ikke punktet i FO § 12 om at utenrikskomiteen behandler bør variere for mye i størrelse og arbeidsbelastning. saker om Svalbard. Utvalget viser til at FO åpner for En opprettholdelse av dagens antall komiteer, med å fordele saker til andre komiteer dersom Stortinget de justeringer av saksområdene som er foreslått av finner grunn til det, og at dette også er blitt gjort i praksis. For eksempel behandlet energi- og miljøko- denne komiteen, vil etter flertallets mening føre til en miteen Ot.prp. nr. 38 (2000–2001) Lov om miljøvern hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom komiteene. på Svalbard (svalbardmiljøloven). Utvalget legger En reduksjon av antallet komiteer vil dessuten kunne vekt på at saker om Svalbard svært ofte vil ha en side føre til at enkelte komiteer får spredte saksporteføljer til Svalbard-traktaten, og dermed direkte berøre forholdet til andre land. Utvalget mener gjeldende ord- med liten innbyrdes sammenheng mellom komiteens ning sikrer at utenrikspolitiske hensyn blir godt iva- ulike ansvarsområder. retatt under forberedelsen av svalbardsaker i Stortin- get, og den gir også komiteen en samlet oversikt over Et mindretall i reglementskomiteen, budsjettet og ulike politikkområder på Svalbard. Utvalget kan for øvrig ikke se at de hensyn som medlem mene Trine Skei Grande og begrunner dagens regel endres vesentlig om man får Torgeir Knag Fylkesnes, mener at antallet en sammenslåing av utenrikskomiteen og forsvarskomiteer bør reduseres. komiteen, og mener en slik endring ikke i seg selv Dokument 19 – 2016–2017 29 bør lede til en endring av dagens regler om behand- ikke legge avgjørende vekt på hensynet til å tilpasse ling av svalbardsaker. komitéstrukturen til gjeldende departementsstruktur. Utvalget anbefaler etter dette at dagens ordning Reglementskomiteen vil videre peke på at både videreføres ved at den nye utenriks- og forsvarskomiteen behandler svalbardsaker.» innvandringsaker og integreringssaker har grenseflater mot andre saksområder. Mens saker etter utlen- [[Sitat]] Reglementskomiteen kan ikke se at situasjonen dingslovgivningen har grenseflater mot politisaker, vedrørende forvaltningen av norske interesser på har integreringsområdet blant annet en saklig sam- Svalbard, herunder behovet for å vurdere sider til menheng med saker som gjelder kommunal forvalt- Svalbard-traktaten, har endret seg vesentlig siden ning og boligforhold. De to saksområdene har også 2009. Reglementskomiteen mener på denne bak- en nær innbyrdes sammenheng, men trenger ikke grunn at ansvaret for svalbardsaker fremdeles bør nødvendigvis å ligge samlet. ligge i utenriks- og forsvarskomiteen. Reglementskomiteens flertall, alle 3.4.3 Saker vedrørende innvandring/integrering unntatt medlemmet Trine Skei Grande vil ikke foreslå endringer, og foreslår at ansvaret for Ansvaret for integreringsfeltet har ligget fast i både innvandring og integrering blir liggende i kom- kommunal- og forvaltningskomiteen helt siden ko- munal- og forvaltningskomiteen. miteen ble opprettet i 1993 (under betegnelsen «inn- vandringssaker»). Frem til 2001 lå ansvaret for utlen- Mindretallet, medlemmet Trine Skei dingslovgivning under justiskomiteen, men i forbin- G r a n d e , viser til at saker på innvandringsområdet delse med at Utlendingsavdelingen i Justisdeparte- ofte handler om regelverksendringer. Dette tilsier at mentet fra 1. januar 2001 ble slått sammen med Ur- ansvaret bør flyttes til justiskomiteen. I likhet med folks, minoritets- og innvandringsavdelingen i flertallet mener d e t t e m e d l e m m e t at ansvaret for Kommunal- og regionaldepartementet, ble også ut- integreringssaker bør bli liggende i kommunal- og lendingslovgivningen lagt under kommunalkomite- forvaltningskomiteen. en. Justiskomiteen har bedt reglementskomiteen om 3.4.4 Regional utviklingspolitikk å drøfte hvorvidt saker knyttet til innvandring/integrering bør flyttes fra kommunal- og forvaltningsko- Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt ansva- miteen til justiskomiteen. ret for regional utviklingspolitikk bør overføres fra Kommunal- og forvaltningskomiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen til næringsko- av de i komiteen som valgte å uttale seg om spørsmå- miteen. let, mener de fleste at innvandrings- og integrerings- I statsbudsjettet omfatter dette saksområdet deler politikken fremdeles må samles i en komité. Komite- av programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpoli- en er delt når det gjaldt i hvilken komité disse saks- tikk på Kommunal- og moderniseringsdepartemen- områdene bør ligge. Noen mener at saksområdene tets budsjett, nærmere bestemt kapittel 551 Regional bør ligge i kommunal- og forvaltningskomiteen, utvikling og nyskaping og kapittel 553 omstillings- mens andre mener at saksområdene bør ligge justis- dyktige regioner. Målet for den regionale innsatsen komiteen. Ett medlem mener at utenrikskomiteen bør er å bygge evne til omstilling og vekst på regionalt ha ansvaret for innvandringspolitikken. Flere peker nivå over hele landet. De samlede bevilgningene for på at integreringspolitikken mest naturlig hører 2017 utgjør 660 mill. kroner. hjemme i kommunal- og forvaltningskomiteen. Et hensyn som kan tilsi at saksområdene flyttes Reglementskomiteens flertall, alle til justiskomiteen er at disse saksområdene nå er flyt- unntatt medlemmet Torgeir Knag tet til Justis- og beredskapsdepartementet. Regle- F y l k e s n e s , mener at ansvaret for regional mentskomiteen viser til at innvandring og integrering utviklingspolitikk bør bli liggende i kommunal- og er politikkområder som flere ganger etter 2001 har forvaltningskomiteen. vært flyttet mellom ulike departementer, sist ved at integreringssaker 1. januar 2016 ble flyttet fra Barne- Mindretallet, medlemmet Torgeir , likestillings- og inkluderingsdepartementet til Jus- K n a g F y l k e s n e s , mener at ansvaret for regional tis- og beredskapsdepartementet. Justis- og bered- utviklingspolitikk bør flyttes til næringskomiteen. skapsdepartementet har således nå et samlet ansvar for innvandrings- og integreringspolitikken. En kan 3.4.5 Behandling av saker som gjelder skipsfart imidlertid ikke se bort fra at det vil bli gjort nye Saker som gjelder skipsfart, ligger i næringsko- endringer når det gjelder hvilket eller hvilke departe- miteen, jf. forretningsordenen § 14 nr. 10. Nærings- menter som skal ha ansvaret for disse saksområdene komiteen har tatt opp behovet for en klargjøring på i årene fremover. Reglementskomiteen vil derfor dette punkt. Komiteens utgangspunkt er at saker lig- 30 Dokument 19 – 2016–2017 ger naturlig i næringskomiteen også om de berører og som fortsatt gjør seg gjeldende i minst like stor frakt av personer og gods, der sakene omhandler kli- grad som i 2005 – nemlig behovet for å se for- ma- og miljø i skipsfarten. svarspolitikk og sikkerhetspolitikk i sammenheng, og utviklingen i retning av flere sammenfallende pro- Slik reglementskomiteen forstår henvendelsen, blemstillinger som gjør seg gjeldende innenfor disse gjelder den ikke den overordnede saksfordelingen områdene. Ved å slå sammen forsvarskomiteen og slik den er beskrevet i forretningsordenen, jf. det for- utenrikskomiteen vil man reflektere denne sammen- hold at næringskomiteen etter ordlyden i forretnings- hengen bedre under forberedelsen av sakene i Stor- tinget enn det man gjør i dag. Flertallet mener at det ordenen allerede i dag har et tydelig ansvar for saker ikke lenger er mulig å trekke et fornuftig skille mel- om skipsfart. Reglementskomiteen oppfatter derimot lom rene forsvarsspørsmål og rene sikkerhetspoli- at henvendelsen gjelder de spørsmål som oppstår når tiske spørsmål. Disse saksfeltene er i den grad over- det gjelder fordeling av saker som berører flere komi- lappende at det for Stortingets del ikke lenger er hen- teers saksområder. Slike utfordringer oppstår særlig siktsmessig å behandle sakene i to ulike komiteer. Saker om sivil beredskap, som etter dagens regler når det gjelder fordeling av fremsatte representant- hører under forsvarskomiteen, foreslås overført til forslag. Et relevant eksempel er Dokument 8:126 justiskomiteen idet flertallet viser til at dette er et (2015–2016) Representantforslag om bruk av nullut- saksfelt som hører under Justis- og politidepartemen- slippsteknologi i fergetransporten og bruk av ny tek- tet. Faglig sett passer også disse sakene bedre inn i nologi i nærskipsfarten. Denne saken ble behandlet i justiskomiteens saksfelt enn sammen med utenriks- komiteens øvrige ansvarsfelt. energi- og miljøkomiteen, men berørte også i stor ut- Det foreslås videre at kontroll- og konstitusjons- strekning næringskomiteen og transport- og kommu- komiteen får ansvaret for å behandle årsmeldingen nikasjonskomiteen. fra Ombudsmannen for Forsvaret. Komiteen behand- Reglementskomiteen mener at utfordringene ler allerede Riksrevisjonens rapporter og årsmeldin- knyttet til behandlingen av saker som berører flere gene fra EOS-utvalget og Sivilombudsmannen, og flertallet mener det er gunstig om alle årsrapportene komiteers ansvarsområder ikke kan løses gjennom fra Stortingets egne kontrollorganer behandles i kon- mer utførlige beskrivelser av saksområder i forret- troll- og konstitusjonskomiteen. I den forbindelse ningsorden. Det vil alltid kunne oppstå nye saker foreslås også at rapporten fra Ombudsmannen for som ligger i skjæringspunktet mellom flere komite- sivile vernepliktige overføres fra justiskomiteen til ers ansvarsområder, og det vil i enkelte saker måtte kontroll- og konstitusjonskomiteen. Når det gjelder den spesielle fullmakten forsvars- bero på en skjønnsmessig vurdering hvilken komité komiteen har i henhold til FO § 12 nr. 5 om å følge som er nærmest til å behandle en sak. Reglementsko- tiltak på det beredskapsmessige området, viser fler- miteen vil for øvrig vise til de prosedyrer som er eta- tallet til at denne bestemmelsen kom inn i FO i 1951 blert for behandling av saker som berører flere komi- (jf. Innst. S. nr. 225 - 1951 og St. tid. 1951 s. 2290– teer, i forretningsordenen § 22, se nedenfor. 2291), og var en del av en omforent løsning knyttet til spørsmålet om det burde opprettes en egen bered- skapskomité. Det fremgår av innstillingen at full- 3.4.6 Opprettelse av en ny forvars- og makten dreier seg om den militære beredskap. Vedta- beredskapskomité ket var todelt, og fastsatte også at det skulle nedsettes et felles utvalg mellom den daværende militærkomi- Reglementskomiteen har drøftet hvorvidt det bør teen og den utvidede utenriks- og konstitusjonsko- opprettes en ny forsvars- og beredskapskomité. Dette mité, som skulle forberede saker av militærpolitisk innebærer i så fall en deling av utenriks- og forsvars- natur for de to komiteer. komiteen. Formålet vil etter flertallets mening kunne ivaretas gjennom de fullmakter som ligger til den utvidede Frem til 2009 hadde Stortinget en egen utenriks- utenrikskomité, og som nå bør kalles den utvidede komité og en egen forsvarskomité. I 2009 ble komi- utenriks- og forsvarskomité. Det vises til at den utvi- teene slått sammen. I Innst. S. nr. 256 (2008–2009) dede utenrikskomité i henhold til FO § 13 skal drøfte ble det gitt følgende begrunnelse for sammenslåin- med regjeringen "viktige (…) sikkerhetspolitiske gen: spørsmål". For å unngå eventuell tvil om at den utvi- [[Sitat]] dede utenriks- og forsvarskomité skal ha en tilsvarende fullmakt som den forsvarskomiteen nå har til å «Utvalget peker på at forsvarskomiteen fortsatt følge saker på det beredskapsmessige området, fore- har en klart lavere saksmengde enn øvrige komiteer. slås det likevel for ordens skyld at en henvisning til Tar man utgangspunkt i antall behandlede saker i beredskapsmessige forhold også tas inn i FO § 13 komiteene de første tre år av inneværende periode, som en del av beskrivelsen av den utvidede utenriks- ligger sakstallet i forsvarskomiteen på 40 pst. av gjennomsnittet for komiteene totalt sett. Sakstallene og forsvarskomiteens oppgaver.»

for utenrikskomiteen er i samme periode på linje med [[Sitat]] gjennomsnittet. Antall saker gir ikke nødvendigvis et Reglementskomiteen har vurdert om komiteen dekkende bilde av arbeidsbelastningen i en komité, igjen bør deles i to komiteer, slik at det opprettes en men det er likevel slik at forsvarskomiteen har en utenrikskomité og en forsvars- og beredskapskomité. klart lavere arbeidsbelastning enn øvrige komiteer. Viktigere enn dette er imidlertid etter utvalgets I tillegg til forsvarssaker kan det vurderes om sist- flertall, alle unntatt Øyvind Korsberg sitt syn, de for- nevnte bør få overført ansvar for sivil beredskap fra hold som er påpekt i Dokument nr. 22 (2004–2005), justiskomiteen, slik saksfordelingen var før 2009. Dokument 19 – 2016–2017 31

På den ene side foreligger det fremdeles et klart Medlemmene av delegasjonen viser til at i for- behov for å se forsvarspolitikk og sikkerhetspolitikk bindelse med WTO-forhandlingene søker regjerin- i sammenheng, og erfaringene med en samlet uten- gen avklaringer av norske posisjoner gjennom den riks- og forsvarskomite har i så måte vært positive. utvidede utenriks- og forsvarskomité. Det fremheves På den annen side er forsvaret igjen i større grad imidlertid fra disse som en svakhet at forhandlingene rettet inn mot hjemlige utfordringer og har i mindre og referatene der er hemmelige. grad fokus rettet mot tunge bidrag i internasjonale Reglementskomiteen vil ikke tilrå at det oppret- operasjoner. Den endrede sikkerhetspolitiske situa- tes nye særskilte utvalg. Stortingets behov for infor- sjonen stiller større krav til at Norge må være i stand masjon om aktuelle politiske spørsmål bør etter ko- til å ta ansvar for egen sikkerhet, og det sivil-militære miteens oppfatning kunne ivaretas innenfor gjelden- samarbeidet innenfor rammen av totalforsvaret har de komitéstruktur. Når det gjelder handelspolitikk, fått fornyet aktualitet. I et internasjonalt perspektiv har både næringskomiteen og utenriks- og forsvars- skiller Norge seg ut ved å behandle utenriks- og for- komiteen en viktig rolle. Næringskomiteen har et ge- svarssaker i samme komité. Både Sverige og Dan- nerelt ansvar for saker som gjelder handelsvirksom- mark har for eksempel egne forsvarskomiteer, som het, herunder behandler komiteen saker som gjelder også har ansvar for deler av den sivile beredskapen. inngåelse av bilaterale og regionale handelsavtaler. Reglementskomiteen har kommet til at den nå Utenriks- og forsvarskomiteen behandler som en del ikke vil foreslå en deling av utenriks- og forsvarsko- av sitt generelle ansvar for avtaler mellom den norske miteen. Reglementskomiteen mener imidlertid at stat og internasjonale organisasjoner saker om gjel- dette spørsmålet med fordel kan tas opp til ny vurde- der inngåelse av multilaterale handelsavtaler. Viktige ring i løpet av neste stortingsperiode, blant annet i lys spørsmål som gjelder handelspolitikk er dessuten av utviklingen av den sikkerhetspolitiske situasjonen nevnt som særskilt tema for drøftelser mellom den utvidede utenriks- og forsvarskomité og regjeringen. og de beredskapsmessige utfordringer det norske Den utvidede utenriks- og forsvarskomité har adgang samfunnet står ovenfor. til å beslutte å holde fellesmøter med andre komiteer, og i forbindelse med drøftelser av handelspolitiske 3.5 Forslag fra medlemmene av Stortingets saker vil det kunne være aktuelt å holde fellesmøter parlamentarikerdelegasjon til EFTA og med næringskomiteen. Reglementskomiteen vil også EØS om opprettelse av et handelsutvalg vise til at i den utstrekning den utvidede utenriks- og Reglemenskomiteen har mottatt et forslag fra forsvarskomité mener at komiteens forhandlinger om Stortingets parlamentarikerdelegasjon til EFTA og handelspolitikk bør være offentlige, har komiteen ad- EØS om opprettelsen av et nytt handelspolitisk ut- gang til å beslutte dette særskilt. valg etter modell fra Europautvalget, jf. forretningsordenen § 17. 3.6 Hemmelige møter i den utvidede utenriks- Medlemmene av delegasjonen foreslår at utval- og forsvarskomité get blir et organ for løpende konsultasjon og informa- Ifølge forretningsordenen § 16 femte ledd skal sjon mellom regjeringen og Stortinget om aktuelle forhandlingene i den utvidede utenriks- og forsvars- handelspolitiske saker. Det foreslås at møtene er luk- komité holdes hemmelige, med mindre noe annet ut- kede, men at referatene blir offentlige med mindre trykkelig bestemmes. Komiteen har vurdert hvorvidt særlige hensyn tilsier noe annet, slik reglene er for denne reglen bør endres, slik at det utvises større grad Europautvalget. En naturlig sammensetning vil kun- av offentlighet om møtene i komiteen. ne være representanter fra utenriks- og forsvarskomi- Den nåværende ordlyd ble innført i 1965 i forbin- teen, næringskomiteen og Stortingets parlamentari- delse med at det ble tatt inn en egen bestemmelse om kerdelegasjon til EFTA og EØS. den utvidede utenrikskomité i forretningsordenen. Forslaget begrunnes med et ønske om å styrke Før dette kunne utenriksministeren kreve at forhand- Stortingets muligheter til å følge og ha innflytelse på lingene i den utvidede utenrikskomité helt eller del- handelspolitikken, utover å skulle ta stilling til alle- vis skulle holdes hemmelige rede inngåtte avtaler. De siste årene har det vært en Reglementskomiteen viser til at en stor andel av økende debatt om handelspolitikk, både knyttet til bi- sakene som behandles i den utvidede utenriks- og laterale handelsavtaler og til regionale og multilate- forsvarskomité inneholder informasjon som er unn- rale avtaler (TTP, TTIP, TISA). Det etterlyses derfor tatt offentlighet. Mye informasjon er i tillegg gradert informasjon og kunnskap om dette, både i det sivile etter sikkerhetsloven. Sistnevnte er blant annet foran- samfunn og blant stortingsrepresentanter. Et slikt ut- ledningen til at det er etablert et eget sikret møterom valg vil gi muligheter for mer dyptgående informa- for komiteen. Hvis det formidles informasjon fra for- sjon og innsikt i handelsavtalene, som gjerne er svært handlinger i den utvidede utenriks- og forsvarskomi- tekniske. té, er dette å anse som et brudd på taushetspliktregle- 32 Dokument 19 – 2016–2017 ne i forretningsordenen § 75 første ledd, med mindre Reglementskomiteen mener at det er lite hen- komiteen uttrykkelig har bestemt at informasjonen siktsmessig å innføre en fjerde alternative behand- kan offentliggjøres. lingsmåte. Som påpekt fra kommunal- og forvalt- Komiteen anser det som sentralt at Stortinget har ningskomiteen, finnes det allerede i dag en ordning i et organ hvor det kan føres fortrolige konsultasjoner § 22 annet ledd annet punktum som i stor grad ivare- med regjeringen, og vil derfor ikke gå inn for å endre tar de samme hensynene. Reglementskomiteen vil bestemmelsen med sikte på større grad av møteof- også vise til at det er et alternativ i større grad å ta i fentlighet. I de tilfellene hvor et flertall i komiteen bruk muligheten til at to faste komiteer forbereder en mener at det er grunnlag for å offentligjøre informa- sak i fellesskap, jf. forretningsordenen § 22 tredje sjon fra forhandlingene, har komiteen selv adgang til ledd. å beslutte dette ved alminnelige flertall. Komiteen vil også vise til at den generelle hovedregelen er at ko- 3.8 Åpne komitémøter mitémøter på Stortinget foregår for lukkede dører, og Det følger av forretningsordenen § 25 annet ledd at det heller ikke er adgang til å gjengi uttalelser som at komiteens møter foregår for lukkede dører. Regle- er gitt av andre komitémedlemmer i et lukket komi- mentskomiteen har vurdert hvorvidt dette bør endres témøte. slik at hovedregelen blir at komitémøter holdes for åpne dører. 3.7 Uttalelse fra en komité til et utkast til innstilling fra en annen komité Komiteens flertall, alle unntatt Hovedregelen er at en sak oversendes av Stortin- Tr i n e S k e i G r a n d e , mener at møtene fortsatt get til én fagkomité som avgir innstilling i saken. I bør holdes for lukkede dører. Flertallet mener at dersom komiteene skal kunne fungere som effektive saker som berører flere komiteers saksområder, angir samarbeidsorganer, hvor det er mulig å skape grunn- forretningsordenen tre alternative behandlingsmåter: lag for kompromiss og brede fortrolige løsninger, – Stortinget kan vedta at en sak først skal behand- forutsetter dette mulighet til å lufte foreløpige forslag les av en komité og at denne komiteens utkast til og ideer på tvers av partigrensene. Dersom fortrolige innstilling deretter forelegges en annen komité til drøftelser ikke kan skje i komitémøter, risikerer en at uttalelse før innstilling avgis (§ 22 annet ledd før- drøftelsene i stedet bli flyttet til uformelle fora. Åpne ste punktum). komitémøter vil dessuten kunne resultere i at komite- – Stortinget kan vedta at en sak først skal behand- ene utvikler seg til debattfora, hvor fokus ligger på les av en komité og at denne komiteens utkast til publikum og media. Komiteens flertall viser for øv- innstilling sendes til en annen komité, som deret- rig til drøftelsen av dette spørsmålet i innstillingen ter avgir innstilling (§ 22 annet ledd annet punk- fra utvalg nedsatt av Stortingets presidentskap for å tum). vurdere Stortingets komitéstruktur, jf. Innst. S. nr. – Stortinget kan beslutte at to komiteer skal forbe- 256 (2008–2009) side 15. rede en sak i fellesskap (§ 22 tredje ledd). Den fremgangsmåte som i størst utstrekning be- Mindretallet, medlemmet Trine Skei nyttes i praksis, er ordningen i § 22 annet ledd første G r a n d e , mener at offentlige myndigheters beslut- punktum, dvs. det første alternativet. ningsprosesser i størst mulig grad bør være åpne og Kommunal- og forvaltningskomiteen har pekt på tilgjengelige for allmennhetens innsyn. Dette gjelder at ordningen etter § 22 annet ledd første punktum i særdeleshet beslutningsprosessene i Stortinget – et ikke er formålstjenlig slik den praktiseres i dag. Nor- folkevalgt organ som treffer beslutninger som berø- malt vil en komité ikke velge å uttale seg, men vise rer hele samfunnet. Ved å legge til rette for økt inntil merknader fra de respektive partiene i den komite- syn i beslutningsprosessen der – og når – beslutnin- en som har saken til behandling. Flere av medlemme- gene reelt sett utformes, får man en bedre forståelse ne i kommunal- og forvaltningskomiteen har pekt på for det politiske arbeidet i Stortinget, og et bedre at det bør vurderes om det er mulig å endre ordningen grunnlag for å vurdere premissene for de beslutnin- slik at komiteen som skal uttale seg, kan få uttale seg gene som fattes. I dag følger det av forretningsorde- på et tidligere tidspunkt enn dag. Helst bør dette være nen § 25 annet ledd at komiteens møter foregår for før komiteen som har saken til behandling, har utar- lukkede dører. Dette medlem foreslår at § 25 endres beidet utkast til innstilling, slik at det er mulig å ta slik at komitémøtene foregår for åpne dører. innspillene med i behandlingen av saken. Noen av medlemmene har også pekt på muligheten for at to 3.9 Oppslag i stortingsbygningen eller flere komiteer behandler saken sammen. Det ble Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt «opp- også påpekt at ordningen i § 22 annet ledd annet slag i stortingsbygningen» og «slås opp» bør fjernes punktum i liten grad ble brukt i dag. fra henholdsvis §§ 33 og 35 i forretningsordenen, da Dokument 19 – 2016–2017 33 informasjonsformidlingen i dag i hovedsak skjer og forutsigbar. Samtidig kan presidenten sørge for at elektronisk. Informasjonsformidling gjennom fysis- debattene kan gjennomføres innenfor planlagte tids- ke oppslag har således liten praktisk betydning i det rammer. daglige for representantene. Komiteen har etter en samlet vurdering kommet 3.11 Organisering av voteringene til at gjeldende ordlyd bør videreføres. Argumenter Det følger av forretningsordenen § 59 første ledd for å beholde dagens ordlyd er at gjeldende ordning at saker skal tas opp til avstemning ved slutten av krever lite administrative ressurser, samt at fysiske dagens møte, hvis ikke Stortinget vedtar at en eller oppslag gir informasjon til publikum og andre besø- flere saker skal tas opp til avstemning på et tidligere kende uten tilgang eller kjennskap til Stortingets tidspunkt. Denne ordningen ble innført i 1995. Før elektroniske tjenester. Fysiske oppslag vil også kun- dette ble saker tatt opp til avstemning umiddelbart et- ne ha en viktig funksjon i situasjoner hvor tilgangen ter at presidenten erklærte debatten for avsluttet. til elektroniske tjenester skulle falle ut. Tidspunktet for når på dagen Stortinget avslutter sitt møte, vil variere og avhenge av hvor mange og 3.10 Replikkutveksling hvor store saker som er oppført på dagsorden for det Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt det angjeldende møtet. Særlig i juni og desember fore- bør gjøres endringer i bestemmelsene som regulerer kommer det at forhandlingene avsluttes sent på kvel- adgangen til å utveksle replikker under Stortingets den. Det har derfor blitt reist spørsmål om voteringen debatter. bør skje på et nærmere fastsatt tidspunkt. Adgangen til replikkutveksling i de tilfeller hvor det ikke foreligger et vedtatt debattopplegg, er regu- Reglementskomiteens flertall, alle lert i forretningsordenen § 53. Dette gjelder i dag kun unntatt Helge André Njåstad, Rigmor et fåtalls debatter. Andersen Eide og Torgeir Knag Replikktiden ble i 2003 redusert fra to minutter F y l k e s n e s , mener at nåværende ordning er hen- til ett minutt. Det ble i Innst. S. nr. 187 (2002–2003) siktsmessig. En eventuell ordning hvor saker tas opp blant annet vist til at Stortinget i noen debatter hadde til avstemming på et fast tidspunkt, for eksempel ved vedtatt å begrense taletiden for replikker, og at erfa- begynnelsen av møtet påfølgende dag eller på et fast ringene med ett minutts taletid var gode. Det ble også ukentlig tidspunkt, anses ikke ønskelig. Voteringen vist til at ett minutts taletid i replikkordskifter er en vil kunne fremstå som uaktuell når den skjer en an- forutsetning for å avvikle trontaledebatten og finans- nen dag enn debatten, og det er videre en fordel at de debatten i løpet av én dag. samme representanter som deltar i debatten, også Den samlede tid til disposisjon for replikkord- deltar i voteringen. skifter under en debatt har tidligere vært begrenset på D e t t e f l e r t a l l e t anser heller ikke at en slik ulike måter. En bestemmelse om at et replikkordskif- omlegging i vesentlig grad vil bidra til å frigjøre tid te som helhet bare kunne omfatte inntil fem replik- for representantene for aktiviteter utenfor Stortinget, ker, ble opphevet i 2009. En regel om at en taler i re- herunder aktiviteter i eget valgdistrikt. Det følger av plikkordskiftet ikke kan få ordet mer enn to ganger, Grunnloven § 73 at Stortinget ikke kan holdes med ble samtidig opphevet. I stedet ble det overlatt til pre- mindre minst halvdelen av dets medlemmer er tilste- sidenten å ordne replikkordskiftet hvis ikke tinget de. I praksis kreves det at «det grunnlovsmessige an- vedtar noe annet. tall» skal være til stede når møte settes og under alle Etter reglementskomiteens vurdering er gjelden- voteringer. Dette gjelder ikke bare de saker Stortinget de regler hensiktsmessig utformet. I dag har presi- har til behandling, men også for ulike prosedyre- denten mulighet til å utøve skjønn under avviklingen spørsmål som må avgjøres i løpet av debattene. Stor- av debatten. Presidentskapet fordeler normalt ordet tingets forretningsorden har flere eksempler på be- til representantene i den rekkefølge de har bedt om stemmelser som forutsetter at Stortinget i løpet av de- det, men kan også ta hensyn til dynamikken i debat- batten må kunne ta stilling til prosedyrespørsmål. ten. Størrelsen på partigruppen og hensynet til de for- Dette gjelder for eksempel vedtak om å fravike dags- skjellige partigruppenes deltakelse kan også tillegges ordenen etter § 35, behandling av utsettelsesspørsmål vekt ved fordelingen av taletid. For eksempel er det etter §§ 41 og 62, behandling av redegjørelser, ved- mulig å ta hensyn til antallet partier i opposisjon. I tak om clôture (avslutning av debatten før alle de inn- denne perioden er det seks partier i opposisjon. Med tegnede taler har fått ordet) etter § 51, vedtatt tale- den tidligere begrensning på inntil fem replikker ville opplegg etter § 52, overtredelse av forretningsorde- et parti alltid være avskåret fra replikk. Gjeldende re- nen etter § 58 og fravikelse av forretningsordenen et- gler gir videre presidenten en mulighet til aktivt å ter § 79. Selv om voteringer i alle saker som er opp- styre debatten i lys av hvordan den utvikler seg, noe ført på dagsordenen, skulle legges til et fast som kan bidra til å gjøre debatten mindre skjematisk tidspunkt, må likevel det grunnlovsmessige flertall 34 Dokument 19 – 2016–2017 om nødvendig kunne sammenkalles på kort varsel av [[Sitat]] I sine merknader skriver presidentskapet: presidenten helt frem til møtet er avsluttet. [[Sitat]] «Presidentskapet mener at det ikke bør gis en Et mindretall, medlemmene Rigmor bestemmelse om hvor mange andre representanter enn spørreren som kan få ordet til å stille supplerende Andersen Eide og Torgeir Knag spørsmål. Den muntlige spørretimens «spontane» F y l k e s n e s , mener at det av hensyn til stortingsre- karakter tilsier at presidenten bør ha betydelig frihet presentantenes mulighet til å organisere sin arbeids- til å avgjøre dette ut fra en konkret vurdering hvor det dag bør innføres faste tidspunkter for voteringer. bl.a. bør legges vekt på sakens art, representantenes Disse medlemmene foreslår at voteringer som interesse i å delta og hvor lang tid som er til rådighet. Utgangspunktet er derfor at praktiseringen i stor hovedregel gjennomføres klokken 15.00, de dager grad er overlatt til presidentens skjønn. Det bør like- det er møte i Stortinget. I de tilfeller der møtet varer vel tilstrebes en fordeling som over tid oppleves rett- utover klokken 15.00, foreslås det at votering gjen- ferdig. Dette krever tydelig og konsekvent møtele- nomføres morgenen etter. delse. Overholdelse av taletiden er også viktig for ikke å «bruke opp» tiden.»

Et annet mindretall, medlemmet [[Sitat]] Reglementskomiteen viser til at formålet med H e l g e A n d r é N j å s t a d , vil ikke til ta stilling nå, innføring av den muntlige spørretime var at den ikke men viser til at Fremskrittspartiet vil avklare sitt standpunkt frem til reglementskomiteens rapport be- skulle være så forutsigbar og med det rituelle preg handles av Stortingets presidentskap. som til tider kan prege andre debatter. Dette tilsier varsomhet med å innføre bestemte regler om antall spørsmål. Antall partier i opposisjon vil også variere 3.12 Muntlig spørretime fra periode til periode. Å tallfeste partienes tilgang til Reglementskomiteen har vurdert mulighetene hoved- og tilleggsspørsmål i forretningsorden synes for å etablere et system som gir noe større forutsig- derfor heller ikke hensiktsmessig. barhet for de små partienes mulighet til å stille spørs- Reglementskomiteen mener en smidig løsning mål i muntlig spørretime («spontanspørretimen»). for å sikre bedre forutsigbarhet kan være at presiden- Forretningsordenens bestemmelse om den munt- ten i starten av hver valgperiode i møte med gruppe- lige spørretimen, § 72, delegerer til presidenten å or- lederne bli enige om en praksis for gjennomføringen ganisere spørretimen: av muntlig spørretime. Slik får man etablert en om- – Om hovedspørsmål: Presidenten avgjør hvilke forent ordning som er forutsigbar for partiene, samti- representanter som kan stille spørsmål og i hvil- dig som man unngår et lite fleksibelt regelverk som ken rekkefølge. ikke er i tråd med intensjonen for den muntlige spør- – Om tilleggsspørsmål: Presidenten kan gi andre retimen. Samtidig er det ingenting som hindrer parti- representanter ordet én gang om den saken som ene i å gjøre «avtaler» seg i mellom for hver spørre- ble tatt opp i spørsmålet. time, både når det gjelder hovedspørsmål og tilleggs- – Presidenten bestemmer når muntlig spørretime spørsmål. Dette kan meldes inn på forhånd til presi- skal slutte. denten via administrasjonen, samtidig som partiene Formålet med å innføre en muntlig spørretime melder inn hvem som skal ha hovedspørsmålene. var blant annet å øke Stortingets mulighet til å ta opp aktuelle politiske spørsmål raskt med regjeringen. Mindretallet, medlemmet Torgeir Tanken var at Stortinget skulle vitaliseres som arena K n a g F y l k e s n e s , vil foreslå en omlegging av for politisk debatt ved å innrette arbeidsformene slik muntlig spørretime basert på et kvotesystem. Det at det kunne bli større offentlig interesse for virksom- foreslås at hvert parti normalt får ett hovedspørsmål, heten i plenum. En måte å oppnå dette på var at aktu- og inkludert i dette følger fire, fem eller seks oppføl- elle saker i større grad ble brakt frem og debattert i gingsspørsmål fra samme parti. Dagens modell med plenum. at største parti har to hovedspørsmål kan videreføres Da den muntlige spørretimen ble innført (fra 1. i denne modellen. Med dette styrker en det enkelte oktober 1996), sluttet presidentskapet seg til utred- partis mulighet til å grave dypere i temaet en velger å ningsgruppens anbefalinger (Innst. S. nr. 211 (1995– ta opp, og dette vil bidra til sterkere dynamikk og kan 96)): styrke spørreinstituttet. Denne modellen kan eventu- [[Sitat]] elt kombineres med et gitt antall spørsmål per parti. «Det foreslås ingen skrevne regler om hvilke Eksempelvis får parti X dette ene hovedspørsmålet hensyn presidenten bør legge vekt på ved avgjørelsen med fem oppfølgingsspørsmål. Disse oppfølgings- om hvem som skal få stille spørsmål og i hvilken rek- spørsmålene kan enten brukes til å følge opp partiets kefølge. I likhet med ordningene i Sverige og Finland foreslår gruppens flertall at presidenten skal avgjøre eget hovedspørsmål, eller som tilleggspørsmål til an- dette etter en selvstendig vurdering som i utgangs- dre partier. Partiene kan velge at en og samme repre- punktet er fri.» sentant stiller alle spørsmål om man ønsker det. Dokument 19 – 2016–2017 35

3.13 Registrering av lobbyvirksomhet 4. Endringer i reglement om register for Komiteen har vurdert hvorvidt det bør innføres stortingsrepresentantenes verv og en registreringsordning for lobbyvirksomhet på Stor- økonomiske interesser tinget. 4.1 Innledning Reglementskomiteens flertall, alle Stortinget vedtok 7. juni 2016 flere endringer i unntatt medlemmene Trine Skei reglementet om register for stortingsrepresentante- Grande , Torgeir Knag Fylkesnes og nes verv og økonomiske interesser (heretter «regle- R a s m u s H a n s s o n , vil vise til at Stortinget ved mentet»), jf. Innst. 319 S (2015–2016). Det ble blant flere tidligere anledninger, senest gjennom behand- annet gjort enkelte presiseringer i § 9 om selskapsin- lingen av Innst. 145 S(2013–2014) om representant- teresser i reglementet, slik at bestemmelsen nå lyder: [[Sitat]] forslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, «Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.m.) som Terje Breivik og Pål Farstad om innføring av lobby- vedkommende selv eier enten direkte eller indirekte register, ikke har gitt tilslutning til forslag om oppret- gjennom et annet selskap. Selskapets navn og telse av en registreringsordning for dem som oppsø- ansvarsform oppgis. Utbytte av selskapsinteressene ker Stortinget på vegne av seg selv eller andre for å oppgis ikke. For selskapsinteresser som eies indirekte gjen- påvirke Stortinget i saker som er til behandling. nom et investeringsselskap, skal kun eierinteressen i D e t t e f l e r t a l l e t viser til presidentskapets utfyl- investeringsselskapet oppgis. Eierandeler i aksjefond lende begrunnelse i nevnte innstilling, og kan ikke se eller annet verdipapirfond oppgis ikke.» at det foreligger nye momenter som tilsier en annen vurdering i dag. [[Sitat]] Ny § 9 er identisk med presidentskapets forslag i innstillingen, som var en presisering av gjeldende Komiteens mindretall, medlemmene praksis. Det var imidlertid bred skepsis i debatten i Trine Skei Grande, Torgeir Knag Stortinget til avgrensningen mot indirekte eierskap Fylkesnes og Rasmus Hansson, vil under- gjennom investeringsselskap. Stortinget vedtok der- streke at møter mellom politikere og lobbyister er for enstemmig følgende (vedtak 781): helt legitimt og at lobbyisme åpenbart har positive si- [[Sitat]] «Stortinget ber presidentskapet komme tilbake der. Gjennom å bidra med sin kunnskap og sine inn- med forslag til endringer av Reglement om register fallsvinkler til aktuelle politiske saker kan lobbyister for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske være en viktig demokratisk kilde til supplerende in- interesser, som sikrer at alle selskapsinteresser, uav- formasjon utover det som opplyses i saksdokumen- hengig av verdi, føres opp i dette registeret.» ter. Et godt samspill mellom beslutningstakerne og [[Sitat]] dem beslutningene angår, er viktig i et levende de- Under debatten nevnte Stortingets tredje visepre- mokrati. På den annen side er det politiske systemet sident Svein Roald Hansen muligheten for å inklude- under stadig økende press av sterke profesjonsin- re arbeidet med endringen i reglementskomiteens teresser, ulike former for organiserte særinteresser og mandat, noe presidentskapet fulgte opp. maktkonsentrasjon i næringslivet. Utstrakt lobbyisme vil gi størst påvirkningskraft til økonomisk sterke 4.2 Overordnede hensyn og velorganiserte særinteresser på bekostning av an- Formålet med registeret er å gi en samlet infor- dre viktige interesser. Dette er uheldig sett fra et de- masjon om stortingsrepresentantenes verv og økono- mokratisk synspunkt. Det vil være svært uheldig der- miske interesser som har berettiget interesse for all- som bestemte aktører i et marked eller en bransje mennheten, jf. reglementets § 1. Reglementskomite- skaffer seg skreddersydde rammevilkår gjennom en har derfor i sitt arbeid lagt vekt på å utforme en be- lukket kontakt. At det de siste årene har blitt stadig stemmelse som sikrer at eierskap som allmennheten flere profesjonelle lobbyister og informasjonsbyråer bør ha kunnskap om, blir registreringspliktig. som opptrer på vegne av slike klienter, forsterker det- Samtidig har komiteen lagt vekt på at reglene må te argumentet ytterligere. være mulig å etterleve i praksis for den enkelte repre- Et offentlig tilgjengelig lobbyregister bør inne- sentant. Det vil spesielt være uheldig om represen- holde informasjon om hvem som er i kontakt med tantene pålegges plikter som de, for eksempel på stortingsrepresentantene, hvilken sak det gjelder og grunn av utformingen av selskapslovgivningen, hvem lobbyisten representerer. D i s s e m e d l e m - rettslig sett vil være avskåret fra å kunne oppfylle i m e r mener dette er informasjon som bør være til- praksis. Komiteen er videre opptatt av at registeret gjengelig for borgerne. D i s s e m e d l e m m e r fore- skal være egnet til å gi allmennheten god og tydelig slår at det etableres en registreringsordning for dem informasjon om forhold som kan danne grunnlag for som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller mulige interessekonflikter. En har derfor søkt å unn- andre i saker som er til behandling. gå løsninger som gjør at registeret blir for uover- 36 Dokument 19 – 2016–2017 siktlig, for eksempel ved at det registreres store ralforsamling etter aksjeloven § 5-6 (2) eller gran- mengder informasjon uten offentlig interesse. sking etter § 5-25 (2). Når det gjelder indirekte eierskap, vil typetilfel- Særlig det siste eksemplet er relevant når det lene kunne variere fra tilfeller hvor representanten gjelder muligheten en representant har til å oppfylle alene, eller sammen med sin nærmeste familie, eier rapporteringsplikten. Et aksjeselskap (AS) eller all- 100 pst. av aksjene i et investeringsselskap, til tilfel- mennaksjeselskap (ASA) har ingen plikt til å gi opp- ler hvor vedkommende representant har en helt ube- lysninger til sine aksjonærer om sine eiendeler. En tydelig eierandel og selskapet har eierskap i et stort aksjonær med mindre enn 10 pst. eierandel vil ikke antall selskaper der det hyppig skjer endringer i eier- ha juridisk rett til rapportering om selskapets eierpos- skapet. Mens det i det første tilfellet vil være enkelt å ter utover det som følger av dets årsregnskap. Det er rapportere også om indirekte eierskap, vil det i det dermed en mulighet for at en representant kan opple- sistnevnte tilfellet ikke nødvendigvis være mulig for ve ikke å ha tilgang til opplysninger om selskapets ei- en representant å kunne ha oppdatert informasjon – endeler dersom det nekter å utlevere disse opplysnin- eller det ville kreve uforholdsmessig tid og ressurser gene. å oppfylle rapporteringsplikten. Allmennheten vil Dersom grensen for rapportering settes til 10 pst., dessuten ha liten interesse i disse opplysningene. vil man derimot rent juridisk ha rett til å kreve innsyn etter reglene om gransking i aksjeloven § 5-25 (2) 4.3 Hvilke selskaper omfattes av reglene dersom selskapet skulle nekte å oppgi sine underlig- Reglementskomiteen har i sitt arbeid vurdert gende investeringer. hvorvidt det er behov for å videreføre særregler for Grensen på 10 pst. bør imidlertid ikke gjelde der- investeringsselskaper. Utgangspunktet i reglemen- som representanten likevel utøver et aktivt eierskap, tets § 9 første ledd er at alt direkte og indirekte eier- typisk ved at vedkommende deltar i investeringsbe- skap skal innrapporteres. Bestemmelsens annet ledd slutningene i selskapet. Dette vil gjelde der investe- om selskapsinteresser som eies indirekte gjennom et ringsbeslutningene fattes i et styre der representanten investeringsselskap, er følgelig et unntak fra dette ut- deltar, eller dersom det finnes andre organer som fat- gangspunktet. ter investeringsbeslutninger, slik som investerings- Det er derfor i dag tilsynelatende mer lempelige råd, styrekomiteer eller tilsvarende, og hvor repre- regler for investeringsselskaper enn for andre selska- sentanten deltar. per. Det har imidlertid neppe vært meningen, og re- I ansvarlige selskaper (ANS, DA) og komman- glene praktiseres heller ikke slik. dittselskaper (KS) har enhver deltaker rett til løpende Reglementskomiteen foreslår at unntaket i annet orientering om selskapets forhold. Det vil dessuten ledd og nytt tredje ledd, i tråd med gjeldende praksis, normalt dreie seg om større grad av aktivt eierskap i gjøres generelt slik at det får anvendelse på alle sel- slike selskaper, uavhengig av eierandel. Det bør der- skaper, uavhengig av om de er å anse som investe- for presiseres at grensen på 10 pst. ikke gjelder for ringsselskaper. Begrepet "investeringsselskap" er selskaper som er organisert som ANS, DA eller KS. ikke nærmere definert i lovverket, og man unngår dermed mulige tolkningsspørsmål. Hensynene bak en regel om registrering av indirekte eierskap gjør 4.5 Indirekte eierskap i flere ledd seg dessuten like fult gjeldende for andre selskaper. Det er ikke uvanlig at et selskap eier selskaper i Reglementskomiteen foreslår for øvrig at det tas flere ledd, gjerne gjennom ett eller flere holdingsel- inn i reglementets § 9 første ledd en bestemmelse om skaper. Det er gjerne selskapet som befinner seg i sis- at det alltid skal opplyses om eierandeler, både fordi te ledd som står for den operative virksomheten. det er vesentlig informasjon, og fordi dette kan føre Rapporteringsplikten bør derfor gjelde indirekte eier- til en bevisstgjøring av om det også er nødvendig å skap i alle ledd. Har man først mer enn 10 pst. eieran- rapportere om indirekte eierskap, jf. nærmere omtale del i et selskap, bør med andre ord den løpende rap- nedenfor. porteringsplikten gjelde alt eierskap som selskapet har, enten det er direkte eller indirekte. 4.4 Representantens tilknytning til selskapet For informasjon om selskaper i videre ledd vil re- En god indikasjon på om eierskap i et selskap er presentanten normalt måtte innhente dette hos sel- aktivt eller passivt, er eierandelens størrelse og repre- skapet hvor vedkommende har en direkte eierandel. sentantens rolle i selskapet. Det kan i noen tilfeller være slik at sistnevnte selskap En eierandel på mer enn 10 pst. vil normalt være ikke har krav på løpende informasjon om et underlig- uttrykk for at vedkommende har en ikke ubetydelig gende selskaps eierandeler, på samme måte som be- eierandel i et selskap. Det er forutsatt i flere av regle- skrevet ovenfor, og informasjonen gjøres ikke til- ne i aksjeloven. For eksempel vil en aksjonær med 10 gjengelig frivillig av vedkommende selskap. I så fall pst. eierandel ha rett til å kreve ekstraordinær gene- vil man måtte basere innrapporteringen på tilgjenge- Dokument 19 – 2016–2017 37 lig informasjon, dvs. normalt informasjon fra siste unntak fra den generelle plikten i reglementets § 12 tilgjengelige årsregnskap. første ledd bokstav b til å rapportere løpende om endringer til registeret innen én måned. 4.6 Nærståendes eierskap Representantens eierskap bør ses i sammenheng 4.8 Likestilling av forvaltning med eierskap med nærståendes eierskap i samme selskap, jf. aksje- Slik reglementets § 9 nå lyder, dekker bestem- loven § 1-5. Typisk vil eierskap i samme familie nor- melsen kun eierskap, og ikke forvaltning av eierskap. malt måtte forutsettes å kunne ses i sammenheng, Det kan tenkes situasjoner hvor en representant for- dvs. at det ikke er grunn til å tro at slike eierskap forvalter aksjer og er med på å bestemme kjøp og salg valtes uavhengig av hverandre. Følgelig bør nær- av dem, selv om vedkommende ikke står som eier. ståendes eierskap telle med når man vurderer om Det har oppstått slike situasjoner i praksis, selv om unntaket på mindre enn 10 pst. eierskap får anvendel- det normalt vil være sjelden at stortingsrepresentan- se. ter driver med forvaltning av aksjer. Det er nytt i reglementet at man trekker inn nær- Uavhengig av diskusjonen om rapportering av ståendes forhold. Det er imidlertid verdt å merke seg indirekte eierskap bør derfor § 9 første ledd endres at dette ikke innebærer noen registreringsplikt for, el- slik at representantene også må rapportere om eier- ler om nærstående. Det er kun snakk om hvorvidt re- skap som de forvalter på vegne av seg selv, nærståen- presentanten skal anses å være omfattet av unntaket de eller andre. De samme hensynene når det gjelder for mindre enn 10 pst. eierskap. mulige interessekonflikter vil i slike situasjoner normalt gjøre seg gjeldende. I denne situasjonen vil det 4.7 Tidspunkt for rapportering være stortingsrepresentanten som fatter investerings- Ifølge reglementets § 12 første ledd bokstav a beslutninger. skal opplysninger til registeret meldes til Stortingets Når det gjelder endringer gjennom stortingsperi- administrasjon innen én måned etter at nyvalgt stor- oden, vil den generelle regelen i reglementets § 12 ting har trådt sammen. Ved eierskap på mer enn 10 første ledd bokstav b til å rapportere løpende om pst. i et selskap skal følgelig en representant gi full- endringer i registeret innen én måned få anvendelse. stendig og oppdatert informasjon om indirekte eierskap i den opprinnelige meldingen til registeret. Ved 4.9 Skjønnsmessig regel om innrapportering av eierskap på mindre enn 10 pst., vil det kun være krav forhold som kan gi grunnlag for mulige om å oppgi selskapets navn, ansvarsform og eieran- interessekonflikter del. En mulig innvending mot å innføre en grense for Ved eierskap på mer enn 10 pst. bør det være en innrapportering av indirekte eierskap ved 10 pst. regulering av hvor ofte endringer i indirekte eierskap eierskap er at en ikke kan utelukke at det kan fore- skal rapporteres inn til registeret, siden det også ved ligger tilfeller hvor den økonomiske verdien av det eierskap på mer enn 10 pst. vil være urimelig å for- indirekte eierskapet alene, eller andre særegne for- vente en rapportering som til enhver tid er helt opp- hold, gjør at allmennheten likevel kan ha en beretti- datert. get interesse i å være kjent med forholdet. Komiteen mener at det bør skje en rapportering Lignende betraktninger kan gjøres gjeldende for til registeret to ganger i året, henholdsvis innen én aksjefond eller andre verdipapirfond. Disse er gene- måned etter at Stortinget har trådt sammen i høstse- relt unntatt fra registreringsplikt, noe som i utgangs- sjonen, og senest innen 1. april i vårsesjonen. Stortin- punktet har gode grunner for seg. Det dreier seg her get behandler erfaringsmessig et stort antall saker om nøytralt eierskap uten noen personlig tilknytning, ved slutten av henholdsvis høstsesjonen og vårsesjo- og sparing i aksjefond eller andre verdipapirfond er nen, herunder statsbudsjettet og revidert nasjonal- også relativt vanlig. Det kan imidlertid likevel ikke budsjettet, og registeret vil med denne rapporterings- utelukkes at det kan foreligge situasjoner hvor det frekvensen være nylig oppdatert i perioder med stor kan ha offentlige interesse at en stortingsrepresentant aktivitet. har investert større beløp i fond, for eksempel dersom Det kan nevnes at selskaper som er børsnotert, fondet er rettet inn mot helt spesielle markedsområ- rapporterer med ulik hyppighet, men det markeds- der, som oljeindustri eller farmasøytiske produkter. messige utgangspunktet er kvartalsmessig rapporte- Reglementskomiteen vil derfor foreslå at det tas ring. Datoene for kvartalsmessig rapportering varie- inn en generell og skjønnsmessig regel som kommer rer imidlertid fra selskap til selskap, og komiteen har i tillegg de mer spesifikke reglene om registrering av derfor ikke lagt vekt på disse ved fastsettelse av fris- eierskap. Komiteen foreslår at det innføres en regel i ter for rapportering til registeret. § 9 siste ledd om at økonomiske interesser som eies Denne presiseringen av tidspunktet for rapporte- indirekte, skal oppgis dersom det foreligger særlige ring av endringer av indirekte eierskap vil da være et personlige eller økonomisk interesser som kan gi 38 Dokument 19 – 2016–2017 grunnlag for mulige interessekonflikter, selv om det Det er gitt nærmere bestemmelser om bortfall og ikke foreligger registreringsplikt etter reglementets § avkortning av både fratredelsesytelse og etterlønn i § 9 første til fjerde ledd. 18. Etter gjeldende rett skal det foretas en avkortning Fordelen med en slik skjønnsmessig regel er at av fratredelsesytelse og etterlønn mot lønns-/næ- representantene selv aktivt må vurdere om det fore- ringsinntekt, pensjon og lignende. Innholdsmessig er ligger forhold som kan føre til mulige interessekon- regelen å forstå som en avkortning mot personinn- flikter. tekt, med andre ord inntekt som skal dekke livsopp- Ulempen med en slik regel er at den i større grad hold, eller inntekter som er relatert til en form for ar- enn gjennom mer spesifikke regler overlater betyde- beidsinnsats. Kapitalinntekter (leieinntekt utenfor lig grad av skjønn og ansvar til den enkelte represen- næring, passive kapitalinntekter mv.) gir ikke grunn- tant. Samtidig vil representanten selv alltid vil være lag for avkortning. Dette er tilsvarende prinsipp som nærmest til å kunne vurdere forhold knyttet til egen for eksempel gjelder for tilståelse av dagpenger un- person, noe reglementskomiteen mener bør være av- der arbeidsledighet etter folketrygdloven og for etter- gjørende. lønn som tilstås medlemmer av regjeringen. Heller ikke disse ytelsene avkortes mot kapitalinntekter. Ytelsen avkortes likevel ikke dersom annen inn- 5. Endringer i stortingsgodtgjørelses- tekt i hele ytelsesperioden (fratredelsesytelses- og et- loven terlønnsperiode vurdert samlet) ikke overstiger 5 000 kroner. Dersom inntekten i perioden overstiger 5 000 5.1 Innledning kroner, kommer hele beløpet til avkortning. Loven § Stortinget vedtok høsten 2016 en ny lov om godt- 17 gir Stortingets administrasjon rett til å innhente gjørelse for stortingsrepresentanter, lov 20. desember opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om 2016 nr. 106 (stortingsgodtgjørelsesloven). Loven vilkårene for fratredelsesytelse og etterlønn etter lov erstattet den tidligere stortingsgodtgjørelsesloven av er oppfylt. 16. desember 2011 nr. 61. I forbindelse med behandlingen av Innst. 51 L 5.3 Reglementskomiteens vurderinger (2016–2017) om ny stortingsgodtgjørelseslov traff Stortinget følgende vedtak: Reglementskomiteen har vurdert hvorvidt det [[Sitat]] også bør foretas en avkortning av fratredelses- og et- «Stortinget ber presidentskapet utrede hvordan terlønnsytelsene mot kapitalinntekter, samt hvordan kapitalinntekter kan inkluderes i systemet for avkort- en slik lovendring kan utformes. ning, etter § 18 om «bortfall og avkortning av fratre- Som kapitalinntekter utgjør blant annet: delsesytelse og etterlønn», på linje med andre inntekter.» – Løpende inntekt fra utleie av bolig – Gevinst ved salg av bolig eller andre formuesob- [[Sitat]] I debatten om saken i Stortinget 8. desember jekter 2016 viste Stortingets første visepresident Marit Ny- – Gevinster ved salg av aksjer bakk til at det kunne være grunnlag for at dette for- – Aksjeutbytte slaget, når det ble oversendt presidentskapet, ville bli – Renteinntekter tatt med som en del av arbeidet i reglementskomiteen Reglementskomiteen mener at regler om avkort- som presidentskapet hadde nedsatt. ning mot kapitalinntekter, i likhet med det som gjelder regler om avkortning mot annen inntekt, skal 5.2 Gjeldende rett gjelde både fratredelsesytelsen og etterlønn. Ytelse- Stortingsrepresentanter og fast møtende varare- ne er ment å være en sikkerhet for økonomisk trygg- presentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortin- het dersom representanten har utfordringer med å get, kan etter stortingsgodtgjørelsesloven § 15 etter komme i arbeid. Reglementskomiteen mener at søknad til Stortingets presidentskap tilstås fratredel- ytelsene ikke bør kunne opprettholdes uavkortet i si- sesytelse tilsvarende månedlig godtgjørelse. Det stil- tuasjoner hvor den tidligere representanten har andre les ikke aktivitetskrav ved tilståelse av fratredelsesy- inntekter, selv om disse inntektene ikke er relatert til telse. en form for arbeidsinnsats. Etterlønn kan etter stortingsgodtgjørelsesloven § Innføring av en regel om avkortning mot kapi- 16 etter søknad til Stortingets presidentskap tilstås talinntekter forutsetter at det etableres nærmere re- for inntil tolv måneder etter opphør av fratredelsesy- gler om hvilke inntekter som anses som kapitalinn- telse. Etterlønn utgjør 66 prosent av godtgjørelsen tekt og om når inntektene skal tidfestes. Reglements- som representant. Etterlønn er forbeholdt mottakere komiteen vil foreslå at bestemmelsen utformes slik at som kan dokumentere at de er aktivt arbeidssøkende avkortning skal skje mot kapitalinntekter som er å eller gjennomfører relevant kompetanseheving. anse som skattemessig inntekt i ytelsesperioden. Dokument 19 – 2016–2017 39

Fordelene med å knytte reglene opp mot skatte- lingshensyn. For eksempel anses renteinntekter som systemet er mange: skattepliktig inntekt det året de opptjenes, mens ver- For det første har reglene om etterlønn og forar- distigning i aksjefond, i form av både kursgevinster beidene til disse allerede i dag en begrepsbruk som og utbetalt utbytte, først beskattes når andelene reali- ligger nær opp til den begrepsbruk som benyttes i seres. En representant som har penger i form av skatteretten. I § 18 i loven om avkortning mot bankinnskudd, vil med en regel om avkortning mot personinntekter henvises det for eksempel i dag ek- skattepliktige kapitalinntekter få etterlønnen avkortet splisitt til at det er skattepliktig inntekt i ytelsesperi- krone for krone mot renteinntekter. En representant oden som (eventuelt) skal medføre bortfall eller av- som derimot har tilsvarende midler plassert i aksje- kortning. Det vil gi god konsistens i reglene om også fond, vil ikke få etterlønnen avkortet, med mindre rede nye reglene om avkortning av etterlønn mot kapi- presentanten aktivt velger å realisere andelene i etter- talinntekter tar utgangspunkt i inntekter som anses lønnsperioden. Reglementskomiteen viser til at hen- som skattepliktige i ytelsesperioden. synet til likebehandling mellom vanlige spareformer For det andre er skattereglene utviklet gjennom tilsier at renteinntekter derfor bør unntas fra avkort- lang tid, og begrepsbruken er rimelig avklart. Even- ning. tuelle uklarheter eller nye faktiske inntektselementer vil dessuten sannsynligvis få sin avklaring gjennom en bred, løpende praksis innenfor skatteretten. Ved å 6. Merknader til foreslåtte endringer knytte en regel om avkortning opp til skatteloven vil 6.1 Merknader til forslag til endringer i reglene kunne bli mer dynamiske. Stortingets forretningsorden For det tredje vil et system som er parallelt til Til § 5 Permisjon skattereglene, kunne bidra til at reglene får mer all- Bestemmelsens annet punktum, om at fungeren- menn forståelse og legitimitet. Samtidig vil skatte- de president «gis melding om kortere forfall gjennom systemet kunne fungere som en referanse for offent- Stortingets administrasjon», foreslås opphevet. I ligheten, som vil kunne få tilgang til ligningstall når praksis administreres kortere forfall der det ikke sø- ligningen legges ut. Det siste gjør reglene mer trans- kes permisjon av partigruppene, gjennom den såkalte parente. «utbyttingsordningen». For det fjerde vil en slik regel være kontrollerbar ved at Stortingets administrasjon vil kunne få tilgang Til § 13 Sammensetningen av fagkomiteene til de mer detaljerte ligningstallene, herunder selvan- givelsen. Loven § 17 hjemler at opplysninger kan I annet ledd er den tidligere uskrevne regel om at innhentes, blant annet fra skattemyndighetene, for å alle partigrupper skal være representert i finanskomi- kontrollere om vilkårene for fratredelsesytelse og et- teen, foreslått tatt inn. Det skal kunne dispenseres fra terlønn er eller har vært oppfylt i tilbakelagte perio- dette dersom særlige grunner tilsier det. der. I annet ledd foreslås videre en ny regel om representasjon i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Den Kapitalinntekter som er unntatt fra beskatning, tidligere regel om at alle partigrupper skal være re- vil ikke danne grunnlag for avkortning av etterlønn presentert i kontroll- og konstitusjonskomiteen, fore- og fratredelsesytelse. Dette vil for eksempel gjelde slås erstattes med en regel om at en partigruppe har gevinst ved salg av egen bolig, så fremt representan- rett til å være representert i kontroll- og konstitu- ten selv har eid og bebodd boligen ett av de to siste sjonskomiteen. Det vil således være opp til det enkel- årene. te parti å velge hvorvidt partiet skal være representert Det vil videre bare være skattepliktige kapi- i kontroll- og konstitusjonskomiteen. talinntekter som utbetales i ytelsesperioden, som vil I annet ledd foreslås det også presisert at parti- være gjenstand for avkortning. Det kan hevdes at en grupper som ikke har fått medlem i alle komiteer, kan svakhet ved en regel som foreslått er at etterlønn og kreve at gruppens medlem i finanskomiteen eller fratredelsesytelse ikke avkortes mot eventuelle kapi- kontroll- og konstitusjonskomiteen også oppnevnes talinntekter som opptjenes i ytelsesperioden, men som medlem av en av de andre fagkomiteene. som utbetales og skattlegges på et senere tidspunkt. Dette kan gi representantene visse tilpasningsmulig- Til § 14 Saksfordelingen mellom komiteene heter, for eksempel ved å påvirke tidspunkt for utbe- taling av utbytte. Reglementskomiteen mener likevel Når det gjelder begrunnelse for forslag til at fordelene med å knytte reglene opp mot skatte- endringer i saksfordelingen mellom komiteene, vises systemet er så store at de overveier disse ulempene. det til reglementskomiteens drøftelser i rapportens punkt 2.2. Reglementskomiteen har videre vurdert om det er visse kapitalinntekter som ikke bør danne grunnlag for avkortning av etterlønn ut fra likebehand- 40 Dokument 19 – 2016–2017

Til § 15 Nærmere om kontroll- og komitésamlinger, foreslås opphevet. Endringen med- konstitusjonskomiteen fører ingen realitetsendringer, men reflekterer at det i I § 15 første ledd foreslås det presisert at mindre- dag er blitt vanlig at komiteene benytter perioden tallsrettighetene i komiteen også gjelder etter at sak hvor Stortinget ikke har møter, mellom juni og okto- er åpnet. Etter at sak er åpnet har et mindretall anled- ber og særlig august og september måned, til komi- ning til å beslutte hvilke undersøkelser som skal témøter, høringer og gjennomføring av komitéreiser. iverksettes. Nåværende fjerde og femte ledd blir etter dette I § 15 femte ledd er det foreslått en ny bestem- henholdsvis tredje og fjerde ledd. melse om at kontroll- og konstitusjonskomiteen ved behandlingen av regjeringens årlige melding om Til § 21 Varamedlemmer oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en an- Det foreslås at henvisningen til nåværende § 20 modning til regjeringen, og om behandlingen av re- tredje ledd i annet ledd oppheves som følge av presentantforslag som er vedtatt oversendt regjerin- endringene i § 20. gen til utredningen og uttalelse, kan velge å innhente Den nåværende henvisningen til § 5 tredje punk- uttalelse fra vedkommende fagkomité som grunnlag tum endres til § 5 annet punktum som følge av for utarbeidelse av sin innstilling. Dette er en regel- endringene i § 5. festing av den uformelle praksis som har vært fulgt av komiteen. Til § 22 Oversendelse av saker til komiteene Til § 16 Den utvidede utenriks- og forsvarskomité I § 22 femte ledd foreslås «utenrikske» erstattet med «utenrikspolitiske». Forslaget er kun en språklig Nåværende første ledd om valgkomiteens oppga- justering. ve foreslås opphevet, ettersom sammensetningen i den utvidede utenriks- og forsvarskomité i dag følger Til § 26 Avstemninger i komiteen direkte av § 16 tredje ledd. Nåværende tredje ledd om komiteens sammensetning foreslås flyttet, slik at den Det foreslås at det i første ledd presiseres at et ko- blir § 16 første ledd. Rekkefølgen på øvrige ledd for- mitévedtak er gyldig når minst tre femtedeler av skyves tilsvarende, slik at nåværende fjerde ledd blir medlemmene «avrundet opp til nærmeste hele tall» tredje ledd, og så videre. har vært tilstede og avgitt stemme. Dette for å unngå I det som nå blir § 16 tredje ledd, foreslås det tatt eventuell tolkningstvil i de tilfeller hvor tre femtede- inn et nytt annet punktum om at dersom lederen for ler ikke utgjør et helt tall. partigruppen allerede er medlem av komiteen, kan Det foreslås videre en presisering i annet ledd an- partiet i tillegg til nestleder utpeke ytterligere ett va- net punktum der «ved valg» suppleres med «her- ramedlem. For å unngå for store variasjoner i delta- under valg av saksordfører». Presiseringen inne- kelsen fra møte til møte forutsettes det at det oppnev- bærer kun en kodifisering av praksis, og tas inn for å nes et fast varamedlem. For nærmere begrunnelse for unngå tvil på dette punkt. endringen,vises det til punkt 2.4. Til § 27 Komitéhøringer Til § 18 Særskilte komiteer Det foreslås en presisering i § 27 tredje ledd om Bestemmelsen foreslås supplert med et nytt an- at høringer fortrinnsvis bør holdes på tidspunkter net og tredje punktum. For det første foreslås det, i som ikke sammenfaller med møter i Stortinget. For- tråd med praksis som har vært fulgt ved enkelte tidli- muleringen legger en føring i retning av at møtefrie gere anledninger, at det er Stortingets presidentskap dager og uker primært bør benyttes for avholdelse av som fremmer innstilling med forslag om nedsettelse høringer, samtidig som en åpner for en viss fleksibi- av særskilte komiteer. For det andre foreslås det at litet. Det foreslås videre at høringer samtidig med innstillingen til Stortinget også skal inneholde for- møter i Stortinget må godkjennes av presidentskapet. slag til vedtak om sammensetning av den særskilte komite. Valgkomiteen vil etter dette ikke ha noen Til § 30 Særlig om komiteenes behandling av funksjon når det gjelder oppnevning av medlemmer representantforslag til særskilte komiteer. I § 30 første ledd foreslås å endre «bør» til «skal», slik at det, i tråd med gjeldende forståelse, Til § 20 Valg av komitéledelse, innkalling, møteplikt fremgår klart at statsråden alltid skal gis anledning til mv. å uttale seg i disse tilfellene. Nåværende § 20 tredje ledd om at en komité kan I § 30 annet ledd nytt tredje og fjerde punktum tre sammen også når Stortinget ikke er samlet, og at foreslås en tydeliggjøring av hva en innstilling kan gå Stortingets administrasjon skal underrettes om slike ut på. Dokument 19 – 2016–2017 41

I nytt tredje punktum foreslås det presisert at en Til § 51 Talerlister og begrensinger av debattiden komite kan innstille på at representantforslaget helt Det foreslås at et vedtak om debattopplegg etter eller delvis kan vedtas, eller at det ikke skal vedtas. § 51 også kan innebære at en taler får lengre tid enn Det kan også fremsettes annet forslag i saken. det som er fastsatt i § 52. Bakgrunnen er at taletiden I nytt fjerde punktum presiseres at «vedlegges for første innlegg foreslås redusert fra 30 til 15 mi- protokollen» utelukkende er et subsidiært alternativ, nutter. Unntaksvis, for eksempel i særlig viktige eller som bare kan benyttes dersom det i komiteen ikke er komplekse saker, vil det kunne være behov for noe flertall for noe annet. «Vedlegges protokollen» skal lengre taletid for første taler, og dette vil i så fall kun- derfor bare benyttes dersom det ikke er mulig å eta- ne inngå som en del av et samlet debattopplegg. blere flertall for eller imot forslaget (eller annet for- Det foreslås videre at unntaket i § 51 tredje ledd slag), avvisning eller utredning/uttalelse. I slike til- bokstav c utvides til å omfatte redegjørelser etter § 45 feller er det heller ikke nødvendig med «vedlegges første ledd bokstav b, samt at det presiseres i ordly- protokollen» som en utkvittering av forslaget. den at også finansdebatt er å anse som en alminnelig debatt. Til § 35 Program for Stortingets møter «Og om det er ventet kveldsmøte» i § 35 første Til § 52 Generelle begrensinger av taletiden ledd hadde betydning den tid det var pauser i stor- tingsmøtene. Det opereres ikke lenger med formid- Det foreslås at taletiden for første taler endres fra dagsmøter og kveldsmøter, og bestemmelsen fore- inntil 30 minutter til inntil 15 minutter. Det vises for slås brakt i samsvar med dagens ordning. øvrig til merknader til § 51, hvor det foreslås at et vedtak om debattopplegg etter § 51 også kan inne- Til § 43 Behandlingen av statsbudsjettet og bære at taler får lengre tid enn det som er fastsatt i nasjonalbudsjettet §51. I § 43 foreslås det endringer i fristene for bud- Til § 73 Ordinær spørretime sjettarbeidet. Fristen for fremleggelse av endringer til budsjett- Formuleringen «i løpet av den reglementsmessi- forslaget om høsten foreslås endret fra innen 10. no- ge tiden for formiddagsmøtet» i § 73 fjerde ledd hen- vember til senest andre fredag i november. Tilsvaren- ger igjen fra den tid det var pauser i stortingsmøtene. de endring foreslås i bevilgningsreglementet. Fristen Bestemmelsen foreslås brakt i samsvar med dagens for avgivelse av innstilling fra finanskomiteen fore- ordning. slås endret fra senest 20. november til senest fjerde fredag i november. Fristen for behandling av fagko- 6.2 Merknader til endringer i § 9 reglement om miteenes innstillinger foreslås endret fra innen 15. register for stortingsrepresentantenes verv desember til senest tredje fredag i desember. og økonomiske interesser Fristen for fremleggelse av eventuell samlepro- I § 9 første ledd foreslås det for det første at det posisjon om endringer i statsbudsjettet om våren innføres en plikt til å oppgi eierandeler, i tillegg til foreslås endret fra senest 15. mai til senest andre fre- selskapets navn og ansvarsform. For det andre fore- dag i mai. slås det innført en generell registreringsplikt også for de tilfeller hvor en representant skulle forvalte sel- Til § 47 Oversikt over bebudede saker og saker til skapsinteresser som eies direkte eller indirekte av an- behandling dre enn representanten selv. Det foreslås et nytt tredje ledd i § 47 om at regje- I § 9 annet ledd er det fastsatt særskilte frister for ringen senest 10. april må legge frem proposisjoner innrapportering av selskapsinteresser som eies indi- og meldinger for at de skal påregnes å bli behandlet rekte gjennom et annet selskap. Denne presiseringen av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlin- er unntak fra den generelle plikten i reglementets § ger i juni. For interpellasjoner og representantforslag 12 første ledd bokstav b til å rapportere løpende om foreslås fristen satt til 1. mai. endringer til registeret i løpet av en måned. Det foreslås at fristen suppleres med en regel om I § 9 tredje ledd fastslås det hvilke selskapsin- at Stortinget, etter søknad fra statsråden, kan gjøre teresser som eies indirekte, som er registreringsplik- unntak fra fristen. Beslutningen treffes gjennom sær- tige. Informasjon om selskaper som eies gjennom skilt vedtak om hvorvidt saken skal behandles før flere ledd, vil normalt måtte innhentes gjennom sel- Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, eller skapet hvor vedkommende har en direkte eierandel. ikke. Det kan i noen tilfeller være slik at sistnevnte selskap ikke har krav på løpende informasjon om et underlig- gende selskaps eierandeler, og informasjonen ikke gjøres tilgjengelig frivillig gjennom vedkommende 42 Dokument 19 – 2016–2017 selskap. I så fall forutsettes at representanten baserer alle komiteer etter denne fordelingen, kan kreve at sin innrapportering på tilgjengelig informasjon, dvs. gruppens medlem i finanskomiteen eller kontroll- og normalt informasjon fra siste årsregnskap. konstitusjonskomiteen også oppnevnes som medlem I § 9 fjerde ledd videreføres det nåværende gene- av en av de andre fagkomiteene. Valgkomiteen gir relle unntaket for eierandeler i aksjefond eller annet Stortinget trykt melding om oppnevnelsene. verdipapirfond etter annet ledd annet punktum. I § 9 femte ledd fastslås det at økonomiske in- § 14 skal lyde: teresser som eies indirekte gjennom et annet selskap § 14 Saksfordelingen mellom fagkomiteene eller andeler i aksjefond eller annet verdipapirfond, Hovedregelen for saksfordelingen mellom fag- uavhengig av reglene i tredje og fjerde ledd, skal komiteene er: meldes inn dersom det foreligger særlige personlige eller økonomiske interesser som kan gi grunnlag for 1. Arbeids- og sosialkomiteen: Saker om arbeids- mulige interessekonflikter. Bestemmelsen er marked og arbeidsmiljø, arbeidsrettete ytelser, skjønnsmessig utformet, og det vil være representan- pensjoner, sosiale stønader og politikk overfor ten selv som må vurdere om det foreligger forhold personer med nedsatt funksjonsevne. som kan føre til mulige interessekonflikter. Bestem- 2. Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, melsen kan for eksempel være aktuell dersom representanten alene eller sammen med nærstående eier vassdrag og miljøvern. mindre enn 10 pst. av et selskap, men hvor eierande- 3. Familie- og kulturkomiteen: Saker om familie, len utgjør et meget høyt beløp. Bestemmelsen kan barn og ungdom, likestilling mellom kvinner og også være aktuell dersom en representant investerer i menn, forbrukersaker, herunder saker om gjelds- fond rettet inn mot spesielle markedsområder. ordning, kirke-, tros- og livssynssamfunn, kultur og kulturminner. 6.3 Merknader til endringer i bevilgningsregle- 4. Finanskomiteen: Saker om økonomisk politikk, mentet § 8 formues- og gjeldsforvaltning, finansadministra- sjon, finansmarked, regnskap og revisjon, folke- Det foreslås at bevilgningsreglementet § 8 endres trygdens inntekter, skatter, avgifter, toll og i tråd med endringene i forretningsordenen § 43 før- bevilgninger til Stortinget. Om behandlingen av ste ledd, slik at fristen for fremleggelse av tillegg til statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet vises til § eller endringer i budsjettforslaget endres fra 10. no- 43. vember til senest andre fredag i november. 5. Helse- og omsorgskomiteen: Saker om helsetje- 6.4 Merknader til endringer i stortings- nester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsear- godtgjørelsesloven § 18 beid, rusmiddelpolitikk og legemidler. 6. Justiskomiteen: Saker om rettsvesen, kriminal- Det foreslås at fratredelsesytelse og etterlønn omsorg, politiet, andre justisformål, sivil bered- også skal avkortes mot skattepliktige kapitalinntekter skap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltnings- i ytelsesperioden. Det er redegjort nærmere for for- lovgivning, straffelovgivning, prosesslovgiv- slaget i kapittel 5. Unntaket for renteinntekter er be- ning, alminnelig sivillovgivning og meldinger grunnet med hensynet til likebehandling mellom fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter vanlige spareformer. Mens renteinntekter anses som og andre saker som gjelder institusjonens virk- skattepliktig inntekt det året de opptjenes, beskattes somhet, herunder bevilgninger til virksomheten. verdistigning i aksjefond når andelen realiseres. 7. Utdannings- og forskningskomiteen: Saker om utdanning, barnehager og forskning, herunder 7. Reglementskomiteens forslag koordinering av forskningspolitikken og forskning for landbruk, fiskeri og næringsliv. 7.1 Endringer i Stortingets forretningsorden 8. Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om § 5 annet punktum oppheves. Nåværende tredje kommunal forvaltning, regional- og distriktspoli- punktum blir annet punktum. tikk, rammetilskudd til kommuner og fylkes- kommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, § 13 annet ledd skal lyde: bygningssaker, regional planlegging, nasjonale Alle partigrupper skal ha medlem i finanskomite- minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om en. Stortinget kan i særskilte tilfeller gjøre unntak fra valg til Sametinget, saker om organisering og vir- dette. Alle partigrupper kan ha medlem i kontroll- og keområde for statlig forvaltning, statens fellesad- konstitusjonskomiteen. For øvrig bør gruppene så ministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder langt som mulig være forholdsmessig representert i lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus komiteene. Partigrupper som ikke har fått medlem i og partistøtte. Dokument 19 – 2016–2017 43

9. Kontroll- og konstitusjonskomiteen: Grunnlovs- handling. En tredjedel kan videre foreta ytterligere saker og valglovgivning. Saker om Stortingets undersøkelser i forvaltningen som anses nødvendig kontroll med forvaltningen, jf. § 15 første ledd. for dette. Saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende, her- § 15 femte ledd nytt siste punktum skal lyde: under om Stortingets ansvarskommisjon skal Ved behandlingen av saker etter § 14 nr. 9 bokstav b) anmodes om å foreta nødvendige undersøkelser kan komiteen velge å innhente uttalelse fra vedkom- for å klarlegge grunnlaget for slikt ansvar, jf. § 15 mende fagkomité som grunnlag for utarbeidelse av annet og tredje ledd og § 44. Komiteen skal også sin innstilling. gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om: a. statsrådets protokoller mv., jf. Grunnloven § 16 første ledd oppheves. § 75 bokstav f, § 16 tredje ledd blir første ledd. b. regjeringens årlige melding om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder en § 16 fjerde, femte, sjette, syvende og åttende ledd blir anmodning til regjeringen, og om behandlin- henholdsvis tredje, fjerde, femte, sjette og syvende gen av representantforslag som er vedtatt ledd. oversendt regjeringen til utredning og uttalelse, § 16 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: c. dokumenter fra Riksrevisjonen, og andre Dersom lederen for partigruppen allerede er medlem saker om Riksrevisjonens virksomhet, her- av komiteen, kan partiet i tillegg til nestleder utpeke under bevilgningssaker ytterligere ett varamedlem. d. meldinger fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, og andre saker om ombuds- § 18 skal lyde: mannens virksomhet, herunder bevilgnings- Finner Stortinget det nødvendig, kan det unn- saker, taksvis nedsette særskilte komiteer til å behandle en e. meldinger fra Stortingets kontrollutvalg for enkelt sak eller saker av et bestemt slag. Innstilling etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstje- om å nedsette en særskilt komité fremmes av Stortin- neste, og andre saker om utvalgets virksom- gets presidentskap. Innstillingen skal også inneholde het, herunder bevilgningssaker, og forslag til vedtak om sammensetning av den særskilte f. rapporter fra Stortingets ansvarskommisjon komité, og så vidt mulig bør det unngås at oppnevnin- og stortingsoppnevnte granskingskommisjo- gen fører til vanskeligheter for det ordinære komi- ner. téarbeidet. 10. Næringskomiteen: Saker om nærings-, industri- § 20 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og fem- og handelsvirksomhet, skipsfart, statlig te ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd. eierskapspolitikk, statsgaranti ved eksport mv., konkurranse- og prispolitikk, landbruk, jord- § 21 annet ledd første punktum skal lyde: bruksavtalen, matpolitikk, fiskeri, fangst, akva- Har et komitémedlem forfall til en komitésam- kultur og laksefiske. ling når Stortinget ikke er samlet, og komitélederen 11. Transport- og kommunikasjonskomiteen: Saker finner å kunne godta forfallet, kan lederen innkalle om innenlands transport, post, generelle saker vedkommende medlems vararepresentant. om telekommunikasjon og elektronisk kommu- nikasjon, fritidsbåter, og oppgaver under Kyst- § 21 annet ledd tredje punktum skal lyde: verket. § 5 annet punktum gjelder tilsvarende. 12. Utenriks- og forsvarskomiteen: Saker om utenrikspolitiske forhold, militært forsvar, meldinger § 22 femte ledd skal lyde: fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og Når andre komiteer enn utenriks- og forsvarsko- andre saker om nemndas virksomhet, utviklings- miteen behandler saker som berører norske utenriks- hjelp, saker som angår norske interesser på Sval- politiske interesser eller norske interesser på Sval- bard eller i andre polarområder, og – i alminne- bard eller i andre polarområder, skal utkast til innstil- lighet – saker som gjelder avtaler mellom den ling forelegges utenriks- og forsvarskomiteen til ut- norske stat og andre stater eller internasjonale talelse før innstilling avgis. organisasjoner. § 26 første ledd skal lyde: § 15 første ledd annet og tredje punktum skal lyde: Et komitévedtak er gyldig når minst tre femtede- En tredjedel av komiteens medlemmer kan deretter ler av medlemmene, avrundet opp til nærmeste hele beslutte at komiteen skal ta en sak opp til slik be- tall, har vært tilstede og avgitt stemme. 44 Dokument 19 – 2016–2017

§ 26 annet ledd annet punktum skal lyde: fredag i mai i budsjettåret, sammen med stortings- Bortsett fra ved valg, herunder valg av saksordfører, melding om revidert nasjonalbudsjett. er komitélederens stemme utslagsgivende dersom en avstemning viser like mange stemmer for og imot. § 47 nytt tredje ledd skal lyde: Kongelige proposisjoner og meldinger må frem- § 27 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal legges senest 10. april for at de skal kunne påregnes lyde: å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter For øvrig bør høringer fortrinnsvis holdes på tids- sine forhandlinger i juni. Fristen gjelder ikke for pro- punkter som ikke sammenfaller med møter i Stortin- posisjoner om endringer statsbudsjettet og melding get. Høringer samtidig med møter i Stortinget forut- om revidert nasjonalbudsjett, proposisjoner om inn- setter samtykke fra Stortingets presidentskap. tektsoppgjørene, takstforhandlingene, jordbruksfor- handlingene eller den årlige kommuneproposisjo- § 30 første ledd første punktum skal lyde: nen. Representantforslag eller interpellasjoner som Hvis komiteen finner at et representantforslag skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før helt eller delvis bør imøtekommes og at saken egner Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må seg for avgjørelse i Stortinget uten nærmere utred- fremsettes senest innen 1. mai. Stortinget kan etter ning, skal statsråden gis anledning til å uttale seg om søknad fra statsråden eller vedkommende represen- forslaget før realitetsinnstilling avgis. tant gjøre unntak fra fristen. Slik søknad fremsettes for Stortingets presidentskap, som fremmer innstil- § 30 annet ledd skal lyde: ling til Stortinget. Hvis komiteen mener at Stortinget av formelle grunner ikke bør ta forslaget til realitetsbehandling, § 51 første ledd annet punktum skal lyde: gis innstilling om at forslaget avvises. Er det behov Et slikt vedtak medfører at den enkelte taler kan gis for ytterligere utredning før det tas realitetsstand- kortere eller lengre taletid enn det som er fastsatt i § punkt, kan komiteen gi innstilling om at forslaget 52. oversendes regjeringen til utredning og uttalelse. I andre tilfeller gis det innstilling om at representant- § 51 tredje ledd bokstav a skal lyde: forslaget helt eller delvis vedtas ved at dette gjengis a) I alminnelige politiske debatter, herunder finans- i tilrådningen, eller om at forslaget ikke vedtas. Der- debatt og redegjørelser etter § 45 første ledd bokstav som det ikke er flertall for et vedtak etter første til b, gjelder begrensningen ikke for statsministeren og tredje punktum, skal det gis innstilling om at forsla- lederne i partigruppene. get vedlegges protokollen. § 52 første ledd første punktum skal lyde: § 35 første ledd annet punktum skal lyde: Taletiden må ikke overskride 15 minutter i første Programmet skal opplyse om hvilke dager det skal innlegg, ti minutter i annet innlegg og tre minutter i holdes møter og om når møtene skal begynne. eventuelle følgende innlegg.

§ 43 tredje ledd nytt første og annet punktum skal § 73 fjerde ledd fjerde punktum ledd skal lyde: lyde: Ved innledningen av spørretimen kan presidenten be- Tillegg til eller endringer i forslag til statsbud- stemme at spørreren og statsråden kan få ordet bare sjettet må fremmes senest andre fredag i november. én gang hver etter at statsråden har svart, dersom pre- Senest fjerde fredag i november skal finanskomiteen sidenten finner dette nødvendig for at sakene på avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbud- dagsordenen kan bli behandlet i løpet av møtet. sjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt 7.2 Endringer i bevilgningsreglementet av Stortinget. § 8 annet ledd første punkt skal lyde: § 43 tredje ledd nåværende annet og tredje punktum Tillegg til eller endringer i forslag til statsbud- blir tredje og nytt fjerde punktum. sjettet må fremmes senest andre fredag i november.

§43 sjette ledd første punktum skal lyde: 7.3 Endringer i reglement om register for Fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal be- stortingsrepresentantenes verv og handles av Stortinget senest tredje fredag i desember. økonomiske interesser § 9 skal lyde: § 43 syvende ledd første punktum skal lyde: Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.m.) som Eventuell kongelig samleproposisjon om vedkommende selv eier enten direkte eller indirekte endringer i statsbudsjettet legges frem senest andre gjennom et annet selskap, eller som vedkommende Dokument 19 – 2016–2017 45 forvalter. Selskapets navn og ansvarsform oppgis, Uavhengig av tredje og fjerde ledd skal økono- samt eierandelen. Utbytte av selskapsinteressene miske interesser som eies indirekte gjennom et annet oppgis ikke. selskap eller andeler i aksjefond eller annet verdipa- Endringer i selskapsinteresser som eies indirekte pirfond meldes inn dersom det foreligger særlige gjennom et annet selskap, skal meldes inn to ganger personlige eller økonomiske interesser som kan gi i året, henholdsvis innen én måned etter at Stortinget grunnlag for mulige interessekonflikter. har trådt sammen i høstsesjonen, og senest innen 1. april i vårsesjonen. 7.4 Endringer i stortingsgodtgjørelsesloven Selskapsinteresser som eies indirekte gjennom et § 18 første ledd bokstav b) skal lyde: annet selskap, er ikke omfattet av registreringsplik- b) Ytelsen skal ellers avkortes krone for krone mot ten dersom vedkommende, sammen med nærstående annen inntekt i ytelsesperioden, herunder brutto (jf. aksjeloven § 1-5 (1)), eier mindre enn 10 pst. av lønns- og pensjonsinntekt, netto næringsinntekt og selskapet, og heller ikke deltar i investeringsbeslut- kapitalinntekt med unntak av renteinntekter. Ytelsen ninger. Dette unntaket gjelder ikke for selskap som er avkortes likevel ikke dersom annen inntekt i hele organisert som ansvarlig selskap (ANS eller DA) el- ytelsesperioden (fratredelsesytelses- og etterlønn- ler kommandittselskap (KS). speriode vurdert samlet) ikke overstiger 5 000 kro- Eierandeler i aksjefond eller annet verdipapir- ner. Dersom inntekten i perioden overstiger 5 000 fond oppgis ikke. kroner, kommer hele beløpet til avkorting.

Trykk og layout: 07 Media