Innst. 56 S (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 56 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:72 S (2011–2012) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- søker midlertidig brukstillatelse og opprettholde teen om representantforslag fra stortingsrepre- en ukes frist for kommunen til å gi ferdigattest.» sentantene Michael Tetzschner, Trond Helleland, Ingjerd Schou og André Oktay Dahl om tiltak for Forslagsstillerne understreker i dokumentet at økt boligbygging det er viktig å legge til rette for at folk har et sted å bo, at det bygges nok boliger og at folk flest får råd til å bo i boligene. Det vises i dokumentet til tall fra Til Stortinget SSB og Boligprodusentenes Forening, og det pekes på at det bygges for få boliger i Norge sammenlignet med behovet. Forslagsstillerne ønsker et inntektssys- Sammendrag tem for kommunene som gjør det lønnsomt å legge til rette for boligbygging. Forslagsstillerne peker på at I dokumentet fremmes følgende forslag: dette også betyr at den offentlige saksgangen bør gå raskere, og at kommunene ikke hindres unødig av in- «1. Stortinget ber regjeringen samle forvaltningen av stanser. Forslagsstillerne mener at unødige regulerin- lovverk for bolig- og bygningspolitikk i ett de- ger og byråkrati må fjernes, og gir eksempler på det- partement. te. 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om til- Forslagsstillerne viser til byggekostnadspro- tak for å begrense innsigelsesadgangen for statli- grammet, som ble etablert i 2004 etter et initiativ fra ge myndigheter som virker hemmende på bolig- kommunalminister Erna Solberg og Rådet for bygg-, bygging og lokal handlefrihet. anleggs- og eiendomsnæringen. Forslagsstillerne gir 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om vi- uttrykk for at regjeringen dessverre har valgt å ikke dereføring av byggekostnadsprogrammet gjen- videreføre dette arbeidet. nom etablering av et permanent senter for FoU Det pekes i dokumentet på at forvaltningen av for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. boligpolitikken i dag i realiteten er spredt på en rekke departementer og statlige etater, og at listen over in- 4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å stanser som har mulighet til, og gir, innsigelser som oppheve forbudet mot lavinnskuddsborettslag. forsinker boligbyggingen, er lang. Ansvaret bør, iføl- 5. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om ge forslagsstillerne, samles i Kommunal- og regio- etablering av et avtaleverk mellom kommune og naldepartementet. Kommunene har samtidig begren- stat for samarbeid om infrastrukturutbygging et- sede muligheter for å legge til rette for rask økning i ter Nasjonal transportplan. boligbyggingen, både på grunn av manglende incen- 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tiver i inntektssystemet og på grunn av dagens lang- etablering av en ordning der de som bygger ar- varige planprosesser. Derfor bør det også åpnes for beidsbygg utelukkende forholder seg til kommu- forenklede og differensierte plan- og byggesakspro- nen. sesser. 7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Det er viktig for prosjekters økonomiske robust- gi kommunene anledning til å innvilge ansvarlig het, og dermed muligheten til å oppnå finansiering, at 2 Innst. 56 S – 2012–2013 planen varer mer enn fem år. Forslagsstillerne er av såkalte startlån, som formidles gjennom kommune- den oppfatning at forlengelsesprosessene i dag tar ne. tid, samtidig som fristen ikke synes å ha ønsket effekt Forslagsstillerne mener at lavinnskuddsboliger fordi utbyggerne er styrt av markedet og ikke av fris- kan være et alternativ i et marked hvor egenkapital- ter for planen. Det vises i dokumentet til at femårs- kravet er høyt og mulighetene til å få lån for noen kan fristen er krevende og kostnadsdrivende og vil kunne være vanskelig. Ved konkurs endres andelseierens medføre at en mengde detaljplaner «går ut på dato». borett til en tidsubestemt leierett etter husleieloven. Dette kan utløse et stort, og kanskje unødvendig, Husleien kan maksimalt settes til gjengs leie, og så- planarbeid både for forslagsstillere og kommunen. ledes sikres rettighetene til andelseierne. Det pekes på at detaljreguleringen ikke bør ha tidsbe- Forslagsstillerne mener at å sørge for en god in- grenset virkning. Gyldighetstiden for innsigelser bør frastruktur i pressområdene vil virke avlastende og også utvides til minst 15 år. prisutjevnende på boligmarkedet. Derfor er det viktig Det pekes i dokumentet på at kommunene må å se transport, bolig- og arealutvikling i et helhetlig slippe å til stadighet la lokale, demokratiske vedtak perspektiv. Forslagsstillerne mener at det bør utarbei- overprøves av fylkesmannen. Videre vil forslagsstil- des et avtaleregelverk for hvordan stat og kommune lerne understreke viktigheten av nærhetsprinsippet, kan samarbeide om utbygging og infrastruktur etter og mener kommunen i størst mulig grad må kunne Nasjonal transportplan. Kommunene må kunne få en bestemme over hvordan kommunens arealer forval- garanti/avtale som gjør at de kan løfte saker opp på et tes. høyere nivå allerede i startfasen av en lokal prosess. Forslagsstillerne mener at innsigelsesadgangen til statlige myndigheter må begrenses til tidlig i plan- prosessen. Prosjekter med 250 boliger bør, for en pe- Komiteens behandling riode, settes som nedre grense for innsigelsesmyn- Komiteen ba i brev av 29. mars 2012 om kom- dighetenes adgang til å fremme innsigelse når plan- munal- og regionalminister Liv Signe Navarsetes forslaget er i samsvar med overordnede planer. Det vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 4. ju- må etableres tydelige kriterier for hva som utgjør na- ni 2012 følger vedlagt. sjonale interesser innen ulike sektorfagfelt. Statlige myndigheter må trekke i samme retning for å få til raskere planprosesser. Åpenhet rundt de politiske Komiteens merknader prosessene er avgjørende for realiseringen av myn- Komiteen, medlemmene fra Arbei- dighetenes tiltak. derpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Forslagsstillerne mener Kommunal- og regional- Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Ol- departementet bør få en sterkere pådriverrolle når det sen og Eirik Sivertsen, fra Frem- gjelder boligbyggingen. skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Forslagsstillerne viser til at det er vanskelig for Morten Ørsal Johansen og Åge Star- unge boligkjøpere å komme inn i dagens boligmar- heim, fra Høyre, Trond Helleland og ked. Skal unge boligkjøpere ha mulighet til å spare Michael Tetzschner, fra Sosialistisk egenkapital må leiekostnadene ned. Med et økt krav Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra til egenkapital, vil det være enda viktigere å gi de Senterpartiet, Heidi Greni, og fra unge incentiver til å spare til bolig. Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bek- Ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) k e v o l d , viser til Representantforslag 72 S (2011– er en målrettet og populær ordning. Sparepotensialet 2012) Tiltak for økt boligbygging. er likevel langt høyere enn i dag, og det er viktig å sti- mulere langsiktig sparing fremfor kortsiktig forbruk Generelle merknader hos ungdom. Forslagsstillerne mener det er behov for K o m i t e e n er, som forslagsstillerne, opptatt av å forbedre ordningen, og vil peke på behovet for å å legge til rette for økt boligbygging. Som følge av øke det årlige sparebeløpet og det samlede taket. I til- den internasjonale finanskrisen opplevde vi en kraf- legg mener forslagsstillerne at regjeringen må vurde- tig nedbremsing i byggeaktiviteten i Norge. Bunn- re å øke fradragssatsen fra 20 til 28 pst. nivået ble nådd 2. og 3. kvartal 2009 da det i hvert av Forslagsstillerne understreker at det ordinære kvartalene kun ble igangsatt 4 351 nye boliger. Paral- kredittmarkedet er samfunnets viktigste forutsetning lelt med redusert byggeaktivitet har befolkningen for at vanlige mennesker kan anskaffe bolig og bli vokst. I 1. kvartal 2012 passerte vi 5 mill. innbyggere selveiere. Husbanken er et nyttig redskap gjennom i Norge. Det er grunnleggende positivt at folk får sin funksjon for å supplere det ordinære kredittmar- barn og at norsk økonomi går så godt at vi tiltrekker kedet. I dag er det overveiende gode erfaringer med oss arbeidskraft fra utlandet, men det fører også til at Innst. 56 S – 2012–2013 3 behovet for nye boliger øker. Basert på befolknings- tomter til boligformål i og rundt storbyene og for lite framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå anslår helhetlig areal- og transportplanlegging er blant årsa- Prognosesenteret det årlige behovet for nybygging til kene. D e t t e f l e r t a l l e t deler ønsket om å fjerne ca. 38 000 boliger. I fjor ble det bygget ca. 28 000 «unødige reguleringer og byråkrati», men kan ikke nye boliger i Norge, året før ca. 21 000. Videre viser se at det fremmes noen konkrete forslag om endring beregninger gjort av Prognosesenteret at det siden av unødvendig regelverk. 2000 årlig har kommet til om lag 3 000 boliger som Dette flertallet har merket seg at opposi- følge av ombygging av eksisterende næringsbygg. sjonspartiene ønsker å redusere egenkapitalkravet Det går riktig vei, men det er fortsatt behov for å bi- ved kjøp av bolig, men har ikke registrert at noen dra til økt boligbygging. ønsker å fjerne kravet helt. Det er positivt at det er enighet om behovet for at det stilles et krav om egen- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- kapital. D e t t e f l e r t a l l e t registrerer imidlertid at mene fra Høyre, er opptatt av å få vurdert ulike tiltak opposisjonen vil overprøve Finanstilsynets vurde- for økt boligbygging i sammenheng, og viser til at re- ring av hvor grensen skal gå, og vil understreke at presentantforslaget