Innst. 56 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Dokument 8:72 S (2011–2012)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- søker midlertidig brukstillatelse og opprettholde teen om representantforslag fra stortingsrepre- en ukes frist for kommunen til å gi ferdigattest.» sentantene , , Ingjerd Schou og André Oktay Dahl om tiltak for Forslagsstillerne understreker i dokumentet at økt boligbygging det er viktig å legge til rette for at folk har et sted å bo, at det bygges nok boliger og at folk flest får råd til å bo i boligene. Det vises i dokumentet til tall fra Til Stortinget SSB og Boligprodusentenes Forening, og det pekes på at det bygges for få boliger i Norge sammenlignet med behovet. Forslagsstillerne ønsker et inntektssys- Sammendrag tem for kommunene som gjør det lønnsomt å legge til rette for boligbygging. Forslagsstillerne peker på at I dokumentet fremmes følgende forslag: dette også betyr at den offentlige saksgangen bør gå raskere, og at kommunene ikke hindres unødig av in- «1. Stortinget ber regjeringen samle forvaltningen av stanser. Forslagsstillerne mener at unødige regulerin- lovverk for bolig- og bygningspolitikk i ett de- ger og byråkrati må fjernes, og gir eksempler på det- partement. te. 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om til- Forslagsstillerne viser til byggekostnadspro- tak for å begrense innsigelsesadgangen for statli- grammet, som ble etablert i 2004 etter et initiativ fra ge myndigheter som virker hemmende på bolig- kommunalminister og Rådet for bygg-, bygging og lokal handlefrihet. anleggs- og eiendomsnæringen. Forslagsstillerne gir 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om vi- uttrykk for at regjeringen dessverre har valgt å ikke dereføring av byggekostnadsprogrammet gjen- videreføre dette arbeidet. nom etablering av et permanent senter for FoU Det pekes i dokumentet på at forvaltningen av for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen. boligpolitikken i dag i realiteten er spredt på en rekke departementer og statlige etater, og at listen over in- 4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å stanser som har mulighet til, og gir, innsigelser som oppheve forbudet mot lavinnskuddsborettslag. forsinker boligbyggingen, er lang. Ansvaret bør, iføl- 5. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om ge forslagsstillerne, samles i Kommunal- og regio- etablering av et avtaleverk mellom kommune og naldepartementet. Kommunene har samtidig begren- stat for samarbeid om infrastrukturutbygging et- sede muligheter for å legge til rette for rask økning i ter Nasjonal transportplan. boligbyggingen, både på grunn av manglende incen- 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tiver i inntektssystemet og på grunn av dagens lang- etablering av en ordning der de som bygger ar- varige planprosesser. Derfor bør det også åpnes for beidsbygg utelukkende forholder seg til kommu- forenklede og differensierte plan- og byggesakspro- nen. sesser. 7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Det er viktig for prosjekters økonomiske robust- gi kommunene anledning til å innvilge ansvarlig het, og dermed muligheten til å oppnå finansiering, at 2 Innst. 56 S – 2012–2013 planen varer mer enn fem år. Forslagsstillerne er av såkalte startlån, som formidles gjennom kommune- den oppfatning at forlengelsesprosessene i dag tar ne. tid, samtidig som fristen ikke synes å ha ønsket effekt Forslagsstillerne mener at lavinnskuddsboliger fordi utbyggerne er styrt av markedet og ikke av fris- kan være et alternativ i et marked hvor egenkapital- ter for planen. Det vises i dokumentet til at femårs- kravet er høyt og mulighetene til å få lån for noen kan fristen er krevende og kostnadsdrivende og vil kunne være vanskelig. Ved konkurs endres andelseierens medføre at en mengde detaljplaner «går ut på dato». borett til en tidsubestemt leierett etter husleieloven. Dette kan utløse et stort, og kanskje unødvendig, Husleien kan maksimalt settes til gjengs leie, og så- planarbeid både for forslagsstillere og kommunen. ledes sikres rettighetene til andelseierne. Det pekes på at detaljreguleringen ikke bør ha tidsbe- Forslagsstillerne mener at å sørge for en god in- grenset virkning. Gyldighetstiden for innsigelser bør frastruktur i pressområdene vil virke avlastende og også utvides til minst 15 år. prisutjevnende på boligmarkedet. Derfor er det viktig Det pekes i dokumentet på at kommunene må å se transport, bolig- og arealutvikling i et helhetlig slippe å til stadighet la lokale, demokratiske vedtak perspektiv. Forslagsstillerne mener at det bør utarbei- overprøves av fylkesmannen. Videre vil forslagsstil- des et avtaleregelverk for hvordan stat og kommune lerne understreke viktigheten av nærhetsprinsippet, kan samarbeide om utbygging og infrastruktur etter og mener kommunen i størst mulig grad må kunne Nasjonal transportplan. Kommunene må kunne få en bestemme over hvordan kommunens arealer forval- garanti/avtale som gjør at de kan løfte saker opp på et tes. høyere nivå allerede i startfasen av en lokal prosess. Forslagsstillerne mener at innsigelsesadgangen til statlige myndigheter må begrenses til tidlig i plan- prosessen. Prosjekter med 250 boliger bør, for en pe- Komiteens behandling riode, settes som nedre grense for innsigelsesmyn- Komiteen ba i brev av 29. mars 2012 om kom- dighetenes adgang til å fremme innsigelse når plan- munal- og regionalminister Liv Signe Navarsetes forslaget er i samsvar med overordnede planer. Det vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 4. ju- må etableres tydelige kriterier for hva som utgjør na- ni 2012 følger vedlagt. sjonale interesser innen ulike sektorfagfelt. Statlige myndigheter må trekke i samme retning for å få til raskere planprosesser. Åpenhet rundt de politiske Komiteens merknader prosessene er avgjørende for realiseringen av myn- Komiteen, medlemmene fra Arbei- dighetenes tiltak. derpartiet, , Håkon Forslagsstillerne mener Kommunal- og regional- Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Ol- departementet bør få en sterkere pådriverrolle når det sen og , fra Frem- gjelder boligbyggingen. skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Forslagsstillerne viser til at det er vanskelig for Morten Ørsal Johansen og Åge Star- unge boligkjøpere å komme inn i dagens boligmar- heim, fra Høyre, Trond Helleland og ked. Skal unge boligkjøpere ha mulighet til å spare Michael Tetzschner, fra Sosialistisk egenkapital må leiekostnadene ned. Med et økt krav Venstreparti, lederen , fra til egenkapital, vil det være enda viktigere å gi de Senterpartiet, , og fra unge incentiver til å spare til bolig. Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bek- Ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) k e v o l d , viser til Representantforslag 72 S (2011– er en målrettet og populær ordning. Sparepotensialet 2012) Tiltak for økt boligbygging. er likevel langt høyere enn i dag, og det er viktig å sti- mulere langsiktig sparing fremfor kortsiktig forbruk Generelle merknader hos ungdom. Forslagsstillerne mener det er behov for K o m i t e e n er, som forslagsstillerne, opptatt av å forbedre ordningen, og vil peke på behovet for å å legge til rette for økt boligbygging. Som følge av øke det årlige sparebeløpet og det samlede taket. I til- den internasjonale finanskrisen opplevde vi en kraf- legg mener forslagsstillerne at regjeringen må vurde- tig nedbremsing i byggeaktiviteten i Norge. Bunn- re å øke fradragssatsen fra 20 til 28 pst. nivået ble nådd 2. og 3. kvartal 2009 da det i hvert av Forslagsstillerne understreker at det ordinære kvartalene kun ble igangsatt 4 351 nye boliger. Paral- kredittmarkedet er samfunnets viktigste forutsetning lelt med redusert byggeaktivitet har befolkningen for at vanlige mennesker kan anskaffe bolig og bli vokst. I 1. kvartal 2012 passerte vi 5 mill. innbyggere selveiere. Husbanken er et nyttig redskap gjennom i Norge. Det er grunnleggende positivt at folk får sin funksjon for å supplere det ordinære kredittmar- barn og at norsk økonomi går så godt at vi tiltrekker kedet. I dag er det overveiende gode erfaringer med oss arbeidskraft fra utlandet, men det fører også til at Innst. 56 S – 2012–2013 3 behovet for nye boliger øker. Basert på befolknings- tomter til boligformål i og rundt storbyene og for lite framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå anslår helhetlig areal- og transportplanlegging er blant årsa- Prognosesenteret det årlige behovet for nybygging til kene. D e t t e f l e r t a l l e t deler ønsket om å fjerne ca. 38 000 boliger. I fjor ble det bygget ca. 28 000 «unødige reguleringer og byråkrati», men kan ikke nye boliger i Norge, året før ca. 21 000. Videre viser se at det fremmes noen konkrete forslag om endring beregninger gjort av Prognosesenteret at det siden av unødvendig regelverk. 2000 årlig har kommet til om lag 3 000 boliger som Dette flertallet har merket seg at opposi- følge av ombygging av eksisterende næringsbygg. sjonspartiene ønsker å redusere egenkapitalkravet Det går riktig vei, men det er fortsatt behov for å bi- ved kjøp av bolig, men har ikke registrert at noen dra til økt boligbygging. ønsker å fjerne kravet helt. Det er positivt at det er enighet om behovet for at det stilles et krav om egen- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- kapital. D e t t e f l e r t a l l e t registrerer imidlertid at mene fra Høyre, er opptatt av å få vurdert ulike tiltak opposisjonen vil overprøve Finanstilsynets vurde- for økt boligbygging i sammenheng, og viser til at re- ring av hvor grensen skal gå, og vil understreke at presentantforslaget er fremmet på et tidspunkt da det kravet er et faglig fundamentert grep for å sikre sta- var klart at regjeringen ville legge fram en helhetlig bile finansmarkeder og bidra til å dempe stadig høy- melding om boligpolitikk for Stortinget. F l e r t a l - ere gjeldsgrad i norske husholdninger. D e t t e f l e r - l e t er innstilt på å komme tilbake til drøfting av deler t a l l e t deler OECDs bekymring for denne utvikling- av representantforslaget i behandlingen av den vars- en. Ikke bare utgjør den voksende gjelden en risiko lede stortingsmeldingen. for enkeltpersoners og familiers økonomi, men i sin helhet utgjør den også en trussel mot stabiliteten i E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene norsk økonomi. fra Fremskrittspartiet og Høyre, ønsker å stimulere til at flere kan eie sin egen bolig. D e t t e f l e r t a l l e t Komiteens medlemmer fra Frem- viser til at regjeringens boligutvalg anslår at rundt 40 skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- pst. av bostøttemottakerne som bor i privat leie, kan k e p a r t i viser til at det i 2011 kun ble bygget 28 000 komme økonomisk bedre ut som eiere. For bostøtte- nye boliger, til tross for at Prognosesenteret anslår mottakere i kommunale leieboliger anslås eiepoten- det årlige boligbehovet til ca. 38 000 nye boliger. sialet å være på hele 50 pst. Samlet gjelder dette mer D i s s e m e d l e m m e r frykter at den lave boligbyg- enn 30 000 personer. Beregningene er statistiske, gingen vil føre til en videre oppheting av et allerede men gir likevel indikasjoner om et stort uutnyttet po- opphetet boligmarked. Disse medlemmer viser tensial. til at administrerende direktør Baard Schumann i Sel- D e t t e f l e r t a l l e t viser til Kristelig Folkepar- vaag Bygg uttalte til Finansavisen 5. mars 2012 at tis representantforslag Dokument 8:50 S (2010– boligprisene kunne vært 10–20 pst. lavere dersom re- 2011) om å gjøre «Leie før eie»-ordningen i Fræna gjeringen hadde ført en aktiv boligpolitikk. kommune til en nasjonal ordning for å sikre vanske- D i s s e m e d l e m m e r viser til at boligprisene ligstilte en mulighet på boligmarkedet. Forslaget fikk har firedoblet seg siden 1993 og nå er høyere enn ikke flertall i Stortinget, men støttes av det regje- noen gang i norsk historie. Denne økningen skyldes ringsoppnevnte Boligutvalget, som uttaler følgende: ikke bare befolkningsveksten, men også veksten i «Utvalget foreslår at leasing og andre leie-til-eie- norsk økonomi, lav rente og endrede familiemønstre modeller settes i system og får et betydelig større om- som har gitt flere enkeltpersonshusholdninger og fang enn i dag. Husbanken må være pådriver i et slikt dermed flere husholdninger totalt og økt etterspørsel arbeid. Ved fastsettelse av salgspris bør kommunene etter boliger. ta hensyn til den husleie vedkommende har betalt i sin tid som leier. Husbankens låne- og tilskuddsord- D i s s e m e d l e m m e r forventer at den varslede ninger må innrettes slik at eieretablering blir mulig. stortingsmeldingen om boligpolitikk vil drøfte beho- Økt fleksibilitet i bruken av de ulike tilskuddsordnin- vet og mulighetene for en mer bærekraftig boligpoli- gene vil støtte opp under kommunenes arbeid for å få tikk, og peker på at bærekraftighet ikke bare handler flere i eid bolig. Startlån bør kunne gis til refinansie- ring for å muliggjøre boligkjøp.» om å bygge hus med bærekraftige materialer, men også om byer og tettsteders design. D i s s e m e d - Et tredje flertall, medlemmene fra l e m m e r mener det må tilstrebes en by- og tettsteds- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- utvikling som i større grad legger til rette for at vi kan parti og Senterpartiet, mener det er flere og bo, arbeide og handle på samme sted. sammensatte grunner til at det ikke bygges mer. D i s s e m e d l e m m e r mener mer må gjøres for Manglende politisk vilje til fortetting i enkelte press- å hjelpe unge inn på boligmarkedet, og at dette må kommuner, fallende produktivitet og kapasitetsut- være en naturlig del av en stortingsmelding om bo- fordringer i byggenæringen, for få ferdigregulerte ligpolitikken. D i sse medlemmer viser blant an- 4 Innst. 56 S – 2012–2013 net til at en samlet opposisjon på Stortinget, i repre- fra å være gode og effektive arealplanleggere og sentantforslaget Dokument 8:1 S (2011–2012), frem- samfunnsplanleggere. D i s s e m e d l e m m e r viser met forslag om forbedringer i ordningen Boligspa- til at SSB i sine befolkningsfremskrivninger har be- ring for Ungdom (BSU). Dette er særlig viktig i lys regnet et HHMH-alternativ som viser at befolknin- av regjeringens nylige skjerping av egenkapitalkra- gen kommer til å passere 6 millioner innbyggere vet til 15 pst. ved kjøp av bolig, som isolert sett synes innen 2022 (SSB: http://www.ssb.no/emner/02/03/ mer som et tiltak for å styrke bankene snarere enn å folkfram/). D i s s e m e d l e m m e r har også merket legge til rette for et mer velfungerende boligmarked. seg at hvis man legger den faktiske vekstraten for Disse medlemmer mener BSU-ordningen årene 2007–2011 til grunn, ligger denne i overkant må bedres. D i s s e m e d l e m m e r viser til at bolig- av nevnte fremskrivningsalternativ. prisene er doblet på ti år, uten at beløpsgrensene i BSU har hengt med, og at godt over halvparten av de Komiteens medlem fra Kristelig unge mellom 17 og 34 år mener at de har behov for F o l k e p a r t i deler forslagsstillernes bekymringer 300 000 kroner i oppsparte midler for å kjøpe bolig. om at det bygges for få boliger i Norge, sammenlik- net med behovet. D e t t e m e d l e m mener regjerin- Komiteens medlemmer fra Frem- gen ikke fører en aktiv boligpolitikk, og er positiv til skrittspartiet og Høyre vil peke på at Repre- at det er varslet en stortingsmelding om boligpolitik- sentantforslag 72 S (2011–2012) ble referert i Stor- ken. tinget 19. mars 2012. Regjeringen har ennå ikke lagt frem noen helhetlig boligmelding, mer enn et halvt år D e t t e m e d l e m mener det er behov for nye etter at dette forslaget ble fremmet. grep for å få flere boliger, samtidig som det er viktig Disse medlemmer mener det er av avgjø- å unngå byspredning av hensyn til klima, jordvern og rende betydning at boligmarkedet ikke overopphetes sosial kapital. Norges bolig- og byutviklingspolitikk på grunn av reguleringer som vanskeliggjør og for- er ikke bærekraftig. D e t t e m e d l e m viser til at det dyrer boligbygging. aldri har vært en høyere befolkningsvekst enn nå, Disse medlemmer mener det ikke er riktig med en vekst i 2011 på 65 000 personer eller 1,3 pst. å fordele all skyld for manglende regulering av bolig- D e t t e m e d l e m viser til at befolkningen i 2012 areal på kommuner i pressområdene rundt de store passerte 5 millioner innbyggere, og at omtrent fire av byene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at plan- og fem nordmenn bor i byer og tettsteder. D e t t e arealregime og innsigelsesrett er regulert på nasjo- m e d l e m viser til at det er i byer og tettsteder veks- nalt nivå, og får konsekvenser lokalt. D i s s e m e d - ten er sterkest. l e m m e r viser i denne sammenheng til en rapport D e t t e m e d l e m mener at dette kravet vil føre fra Asplan Viak og Agenda Kaupang (Kilde: KS til at flere unge, innvandrere og andre med svak øko- http://www.ks.no/PageFiles/25668/114014_Innsig- nomi får enda større problemer med å komme inn på elsesinstituttet_rapport.pdf ), gjort på oppdrag av KS. boligmarkedet. Regelen kan presse unge over i leie- Rapporten viser at statlige organer med innsigelses- markedet og øke spekulasjonen der. D e t t e m e d - kompetanse fremmer innsigelse i 94 pst. av alle plan- l e m mener det er behov for å senke egenkapitalkra- saker i et forsøk på å komme i dialog med kommune- vet fra 15 til 10 pst., dvs. til det nivået som gjaldt før ne, og misbruker dermed innsigelsesretten til å frem- den nylige økningen. D e t t e m e d l e m understre- me egne sektorinteresser, selv om disse ikke nødven- ker imidlertid at en grundig individuell vurdering av digvis er av vesentlig nasjonal eller regional betyd- låntakeres økonomi må ligge til grunn for boliglåns- ning. opptak. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti Komiteens medlemmer fra Frem- for inneværende budsjettår foreslo økte beløpsgren- s k r i t t s p a r t i e t merker seg at det meste av befolk- ser til 300 000 kroner for totalt sparebeløp, 25 000 ningsveksten det norske samfunnet har fått i de sene- kroner for årlig sparebeløp og økt fradrag til 28 pst. re år er innvandringsdrevet, og tendensen ser ut til å D e t t e m e d l e m forventer at BSU-ordningen blir forsterke seg. D i s s e m e d l e m m e r mener den omtalt i den varslede stortingsmeldingen om bolig- faktiske årlige vekstraten er av en slik karakter at den politikken. får avgjørende betydning for all samfunnsplanleg- ging, og at bolig- og bygningspolitikkens utforming Merknader knyttet til de enkelte forslagene i ikke holder tritt med utviklingen. D i s s e m e d - representantforslaget l e m m e r viser til Representantforslag 29 S (2011– 2012), jf. Innst. 245 S (2011–2012), som viste til en Når det gjelder forslagene (1–7) som fremmes, rekke konkrete utfordringer som både vanskeliggjør viser k o m i t e e n til brev fra kommunal- og regio- og fordyrer boligbygging, samt hindrer kommuner nalministeren datert 4. juni 2012. Innst. 56 S – 2012–2013 5

Forslag 1 etter mekling hos fylkesmannen. De øvrige 2 000– K o m i t e e n understreker at opprettelse og ned- 3 000 reguleringsplanene som vedtas hvert år, vedtas leggelse av departementer og saksfordelingen mel- av kommunestyrene med endelig virkning. lom dem er blant det som etter statsforfatningen reg- F l e r t a l l e t mener det er viktig at staten gjen- nes som et prerogativ for regjeringen. Det vises her nom innsigelsesinstituttet har mulighet til å sikre til Grunnloven § 12 tredje ledd. langsiktige, nasjonale og regionale behov som frem- tidige vei- og jernbanetraseer, natur- og kulturminner Komiteens medlemmer fra Frem- og annet, men deler forslagsstillernes bekymring for s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e deler forslagsstiller- at innsigelser kan forsinke planprosessene. nes oppfatning om at dagens deling av forvaltningen F l e r t a l l e t viser til at det samtidig er behov for av bolig- og bygningspolitikken i flere departemen- å etterlyse noe større saklighet i omtalen av innsigel- ter er uheldig, og at regjeringen bør benytte sin ene- sesinstituttet. F l e r t a l l e t viser her f.eks. til påstan- rett til å organisere departementene slik at bolig- og der framsatt i media om at hensynet til «hekkende bygningspolitikken samordnes i ett departement. hubro» er årsak til at det ikke bygges flere boliger i Norge. En gjennomgang Miljøverndepartementet har Forslag 2 gjort, viser at hubro ikke har stoppet en eneste regu- leringsplan de siste tre årene. Når det gjelder innsigelsesadgangen, viser k o - F l e r t a l l e t registrerer at forslagsstillerne ikke m i t e e n til at det er kommunenes ansvar å ivareta fremmer forslag om å frata noen innsigelsesinstans nasjonale og regionale hensyn i sine planer. Innsigel- myndighet til å fremme innsigelse. sesadgangen er en forutsetning for at kommunene som hovedregel har myndighet til å vedta arealplaner Komiteens medlemmer fra Frem- med endelig virkning. skrittspartiet og Høyre mener kommunenes K o m i t e e n viser i denne sammenheng til merk- rolle som lokal plan- og arealmyndighet vanskelig- nadene fra en samlet komité til meldingen om forhol- gjøres gjennom den omfattende bruken av innsigel- det mellom stat og kommune, jf. Innst. 270 S (2011– ser i plan- og arealsaker. D i s s e m e d l e m m e r me- 2012), jf. Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommu- ner lokalt selvstyre i mange saker overkjøres av stat- ne – styring og samspel: lige organer med innsigelseskompetanse, og at disse innsigelsene forhindrer kommunene fra å virke som «Komiteen vil peke på at en i alle deler av landet blir møtt med misnøye over det kommunene oppfat- sine innbyggeres tjenere. ter som en omfattende innsigelsesadgang fra statlige D i s s e m e d l e m m e r deler forslagsstillernes etaters side mot kommunale planforslag. Noe under oppfatning av at innsigelsesadgangen for statlige halvparten av kommuneplaner som er utarbeidet de myndigheter virker hemmende på boligbygging og siste fem årene, er møtt med innsigelser fra statlige og regionale myndigheter. Komiteen ber på bak- lokal handlefrihet. D i s s e m e d l e m m e r viser til grunn av dette om bedre samordning av statlige inn- plan- og bygningsloven § 5-4 første ledd som lyder: sigelser, slik at kommunene mottar innsigelser fra en bedre koordinert stat.» «Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og K o m i t e e n er på denne bakgrunn positive til at reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre Miljøverndepartementet vil utrede praktiseringen og grunner er av vesentlig betydning for vedkommende konsekvensene av innsigelsesordningen. K o m i - organs saksområde.» t e e n viser dessuten til de begrensningene i innsigel- sesadgangen som ble vedtatt i forbindelse med ny D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn plan- og bygningslov (jf. §§ 5-4 og 5-2) og mener at fremme følgende forslag: Miljøverndepartementets gjennomgang også bør omfatte en kartlegging av i hvilken grad de nye be- «Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendi- stemmelsene er kjent og blir brukt av planmyndighe- ge forslag til endringer i plan- og bygningsloven slik ter og instanser med innsigelsesrett. at berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsi- gelse til forslag til kommuneplanens arealdel og re- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- guleringsplan kun i spørsmål som er av nasjonal eller mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at fyl- vesentlig regional betydning, og ikke i spørsmål som kesmannen eller statlige fagorganer ikke kan over- av andre grunner er av vesentlig betydning for ved- prøve kommunestyrenes planvedtak. Denne myndig- kommende organs saksområde.» heten ligger hos Miljøverndepartementet og brukes kun i ca. 2 pst. av alle plansaker. Mange av disse ved- «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full- takene er i tråd med kommunestyrets beslutning. År- stendig gjennomgang av alle innsigelser fremmet av lig kommer 40–50 saker til Miljøverndepartementet statlige organer med innsigelseskompetanse for å 6 Innst. 56 S – 2012–2013 fastslå om disse organer har definert hvilke spørsmål Et annet flertall, medlemmene fra av nasjonal eller vesentlig regional betydning som Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- har foranlediget innsigelse i kommunale plan- og p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at långiver for arealsaker.» borettslagets fellesgjeld ikke vurderer de enkelte an- delseiernes evne til å betjene sine løpende felleskost- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nader, men kun økonomien i hele prosjektet. Den en- tiltak for å begrense innsigelsesadgangen for statlige kelte fremtidige boligkjøper kredittvurderes altså myndigheter som virker hemmende på boligbygging ikke for den delen av borettslagets fellesgjeld som og lokal handlefrihet.» eier av andelen er ansvarlig for å betjene gjennom felleskostnadene. Det er i situasjoner der kjøper opp- Forslag 3 tar egne individuelle lån at boligkjøper blir kreditt- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- vurdert av långiver. D e t t e f l e r t a l l e t vil under- mene fra Fremskrittspartiet, er urolig over at det sy- streke at det blant annet var for å sikre at kjøper av nes å være fallende produktivitet, i alle fall i deler av borettslagsbolig som hovedregel skal bli kredittvur- næringen, og er enig i behovet for et kompetanseløft. dert, at Stortinget 14. juni 2011 vedtok å innføre en Dette må være et prioritert satsingsområde framover. maksimalgrense («forbud mot lavinnskuddsboretts- Mange bygg- og anleggsvirksomheter leverer tjenes- lag»), jf. Prop. 115 L (2009–2010), Innst. 326 L ter av høy kvalitet, og utfordringen er å få tatt i bruk (2009–2010), Lovvedtak 64 (2009–2010) Endringer denne kompetansen i andre deler av næringen. i burettslagslova mv. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen i meldingen om bygningspolitikk som Stortinget nå har til behand- Komiteens medlemmer fra Frem- ling, fremmet forslag om et «Bygg 21» – en samar- skrittspartiet mener det er fornuftig med egen- beidsarena mellom byggenæringen og myndighetene kapital på 25 pst. ved opprettelse av nytt borettslag. for å kunne gjennomføre det kunnskapsløftet som Men d i s s e m e d l e m m e r har ingen motforestil- næringen uttrykker behov for og som regjeringen linger mot 100 pst. belåning etter en grundig kreditt- stiller seg bak. F l e r t a l l e t viser til at dette forslaget vurdering foretatt av långiver. er godt mottatt i næringen. Komiteens medlemmer fra Høyre har Komiteens medlemmer fra Frem- også merket seg uttalelser fra OBOS om at et lignen- s k r i t t s p a r t i e t er urolige for de nye statlige de- de krav ville stoppet etterkrigstidens store boligrei- taljkravene når det gjelder utforming av bygg, og sing i Oslo. Det er heller ikke slik at borettshavere er frykter at dette vil påvirke produktiviteten i marke- solidarisk ansvarlig for andres gjeldsforpliktelser det. D i s s e m e d l e m m e r er positive til «Bygg 21» fullt ut. Forekomsten av problemer ved lavinn- og til satsing på kompetanseløft i byggenæringen. skuddsborettslag har for øvrig vært forsvinnende li- ten. Forslag 4 D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- slag: mene fra Høyre, er ikke enig med forslagsstillerne i at forbudet mot lavinnskuddsborettslag bør opphe- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ves. I borettslag som ikke er innmeldt i Borettslage- oppheve forbudet mot lavinnskuddsborettslag. nes Sikringsfond eller tilsvarende ordninger, hefter den enkelte andelseier ikke bare for egen fellesgjeld, Forslag 5 men også for øvrige andelseieres forpliktelser der- som de ikke selv er i stand til å innfri disse. Boretts- K o m i t e e n viser her til samferdselsministerens lag skal være en trygg og god eiermodell. Reglene kommentarer i brevet fra kommunal- og regionalmi- om at det maksimalt kan være 75 pst. fellesgjeld når nisteren. K o m i t e e n er enig i at det er behov for til- et nytt borettslag blir stiftet, og forbudet mot såkalte tak som kan korte ned planleggingstiden for store «spekulasjonskjøp», sikrer trygge rammer rundt kjøp samferdselsprosjekter, og er i utgangspunktet positi- av borettslagsbolig og hindrer i verste fall at folk på- ve til de tiltak som skisseres fra samferdselsministe- drar seg og sine medandelseiere gjeld de ikke har rens side: tidsfrister, samordning av statlige interes- mulighet til å betjene. Det vises ellers til at det var ser i en tidlig fase og parallelle planprosesser. bred enighet fra sentrale aktører, inkl. NBBL, om å innføre maksimalgrense, og at et bredt flertall på Komiteens medlemmer fra Frem- Stortinget, alle partier unntatt Høyre og Venstre, slut- skrittspartiet og Høyre fremmer følgende tet opp om lovendringene. forslag: Innst. 56 S – 2012–2013 7

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om sanksjonsmuligheter overfor det ansvarlige foretak. etablering av et avtaleverk mellom kommune og stat D i s s e m e d l e m m e r mener treukersfristen for for samarbeid om infrastrukturutbygging etter Nasjo- ferdigattest forhindrer bruk av egen eiendom og der- nal transportplan.» med virker innskrenkende på eiendomsretten. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- Forslag 6 slag: K o m i t e e n viser her til stortingsmeldingen om bygningspolitikk, Meld. St. 28 (2011–2012), som «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Stortinget nå har til behandling, der problemstillin- gi kommunene anledning til å innvilge ansvarlig sø- gen med arbeidsbygg er berørt. ker midlertidig brukstillatelse og opprettholde én ukes frist for kommunen til å gi ferdigattest.» Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag: Forslag fra mindretall Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Folkeparti: etablering av en ordning der de som bygger arbeids- Forslag 1 bygg, utelukkende forholder seg til kommunen.» Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Forslag 7 gi kommunene anledning til å innvilge ansvarlig sø- ker midlertidig brukstillatelse og opprettholde én K o m i t e e n viser til at dette spørsmålet ble ukes frist for kommunen til å gi ferdigattest. drøftet da forslag til ny plan- og bygningslov (bygge- saksdelen) ble lagt fram for Stortinget, se Innst. O. Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: nr. 50 (2008–2009) s. 11–12, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007– 2008). Forslag 2 Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige Forslaget ble avvist av flertallet, og k o m i - forslag til endringer i plan- og bygningsloven slik at teens flertall, medlemmene fra Arbei- berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsi- derpartiet, Sosialistisk Venstreparti gelse til forslag til kommuneplanens arealdel og re- o g S e n t e r p a r t i e t , mener at det er gode grunner guleringsplan kun i spørsmål som er av nasjonal eller til å opprettholde ordningen med at ferdigattest er en vesentlig regional betydning, og ikke i spørsmål som obligatorisk hovedregel, mens midlertidig brukstilla- av andre grunner er av vesentlig betydning for ved- telse er et unntak. Det handler blant annet om kom- kommende organs saksområde. munens mulighet til å føre tilsyn med at grunnleg- gende krav til helse, miljø og sikkerhet er oppfylt. Forslag 3 F l e r t a l l e t er opptatt av forenkling, og viser til Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full- stortingsmeldingen om bygningspolitikk som inne- stendig gjennomgang av alle innsigelser fremmet av holder flere forslag til forenklingstiltak. statlige organer med innsigelseskompetanse for å fastslå om disse organer har definert hvilke spørsmål Komiteens medlemmer fra Frem- av nasjonal eller vesentlig regional betydning som skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- har foranlediget innsigelse i kommunale plan- og k e p a r t i viser til at KS og NKF i brev til saksordfø- arealsaker. rer ved behandling av Ot.prp. nr. 45 (2007–2008), jf. Innst. O. nr. 50 (2008–2009), uttalte at det er urealis- Forslag 4 tisk å tro at et bygg skal stå i tre uker etter at det er ferdig og vente på tillatelse til å bli tatt i bruk. KS og Stortinget ber regjeringen fremme forslag om til- NKF mente at det ville være et forslag som ville øke tak for å begrense innsigelsesadgangen for statlige kostnaden for byggets eier og i realiteten var en opp- myndigheter som virker hemmende på boligbygging fordring til lovbrudd. Regjeringens begrunnelse var og lokal handlefrihet. knyttet opp til kommunenes mulighet til å kontrollere bygget, men d i s s e m e d l e m m e r påpeker at kom- Forslag 5 munene selv mente at hvis de i ettertid avdekket Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om manglende kontrolldokumentasjon eller vesentlige etablering av et avtaleverk mellom kommune og stat mangler ved bygget, som ikke var blitt opplyst om i for samarbeid om infrastrukturutbygging etter Nasjo- anmodning om ferdigattest, ville kommunene ha nal transportplan. 8 Innst. 56 S – 2012–2013

Forslag 6 Komiteens tilråding Stortinget ber regjeringen fremme forslag om K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- etablering av en ordning der de som bygger arbeids- ser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjø- bygg, utelukkende forholder seg til kommunen. re slikt

Forslag fra Høyre: vedtak: Forslag 7 Dokument 8:72 S (2011–2012) – representant- Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forslag fra stortingsrepresentantene Michael Tetzsch- oppheve forbudet mot lavinnskuddsborettslag. ner, Trond Helleland, Ingjerd Schou og André Oktay Dahl om tiltak for økt boligbygging – vedlegges pro- tokollen.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 8. november 2012

Aksel Hagen Håkon Haugli leder ordfører Innst. 56 S – 2012–2013 9

VEDLEGG

Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 4. juni 2012

Dokument 8:72 S (2011-2012) Representantfor- organer er pålagt å medvirke i kommunenes planleg- slag om tiltak for økt boligbygging - Represen- ging og i høringsfasen klargjøre om planforslag berø- tantforslag fra stortingsrepresentantene Michael rer interesser de er satt til å ivareta ut fra sitt sektor- Tetzschner, Trond Helleland, Ingjerd Schou og ansvar. Dersom det foreligger innsigelser når kom- Andre Oktay Dahl munen har vurdert alle innkomne merknader – også Jeg viser til brev av 29. mars 2012 fra Kommu- fra privatpersoner og interesseorganisasjoner – skal nal- og forvaltningskomiteen med vedlagt represen- fylkesmannen mekle mellom kommunen og den som tantforslag 8:72 (2011–2012) fra stortingsrepresen- har fremmet innsigelse. Årlig kommer det 40 – 50 tantene Michael Tetzschner, Trond Helleland, In- slike saker til Miljøverndepartementet. Resten av de gjerd Schou og Andre Oktay Dahl. 2000 – 3000 planene vedtas av kommunene med en- Kommunal- og forvaltningskomiteen ber om delig virkning. vurdering av flere forslag: Mange ulike interesser ses i dag samlet gjennom behandlingen av planer etter plan- og bygningsloven. En innskrenkning av innsigelsesadgangen vil medfø- Forslag nr. 1: re dårligere samordning, da sakene i så fall må be- «Stortinget ber regjeringen samle forvaltningen handles etter de enkelte særlover i tillegg til plan- og av lovverket for bolig- og bygningspolitikken i ett de- bygningsloven. Miljøverndepartementet er imidler- partement.» tid innstilt på å utrede nærmere praktiseringen og konsekvensene av innsigelsesordningen, og om den Kommunalministerens kommentar: fungerer etter hensikten. Kommunalministeren ønsker ikke på generelt grunnlag å besvare spørsmålet om regjeringens orga- Forslag nr. 3: nisering. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om videreføring av byggekostnadsprogrammet gjennom Forslag nr. 2: etablering av et permanent senter for FoU for bygge-, «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om anleggs- og eiendomsnæringen.» tiltak for å begrense innsigelsesadgangen for statlige myndigheter som virker hemmende på boligbygging Kommunalministerens vurdering: og lokal handlefrihet.» Byggekostnadsprogrammet utarbeidet gjennom de fem år programmet eksisterte (2005–2010) 39 Dette forslaget ligger under Miljøvernministe- prosjektrapporter som alle fortsatt er åpent tilgjenge- rens fagansvar. Jeg har derfor forelagt forslaget for lige på programmets nettsider. Rapportene ga mye han. Han har gitt følgende vurdering: informasjon og kunnskaper om utviklingen i bygge- næringen og om utfordringer i byggevirksomheten. Miljøvernministeren kan ikke slutte seg til for- Programmet utviklet en kunnskapsbase som nå ut- slaget slik det er formulert. gjør en plattform for næringens egenutvikling og som også har vært viktige innspill i Kommunal- og Kommunene er tillagt ansvaret for å ivareta na- regionaldepartementets arbeid med utvikling av byg- sjonale og regionale interesser i sine planer. Innsigel- ningspolitikken. Senere i år legger departementet sesordningen er en forutsetning for at kommunene fram en melding til Stortinget om bygningspolitikken som hovedregel har myndighet til å vedta arealplaner og resultatene og anbefalingene fra Byggekostnads- med endelig virkning. Fylkesmannen eller statlige programmet utgjør et viktig grunnlag for denne mel- fagorganer kan ikke overprøve kommunestyrets dingen. planvedtak. Denne myndigheten ligger hos Miljø- Byggekostnadsprogrammet hadde som uttalt am- verndepartementet og brukes i ca. 2 % av alle plansa- bisjon å gi hele byggenæringen et kompetansemessig ker. Mange av vedtakene er i tråd med kommunesty- løft. Da departementet startet opp arbeidet med stor- rets beslutning. tingsmeldingen om bygningspolitikken ba vi om inn- Vi er kjent med at det fra kommuner og bygge- spill til hva meldingen burde ta opp. Behovet for økt næringen er reist kritikk mot måten innsigelsesord- kompetanse i næringen som forutsetning for bedre ningen praktiseres på. Statlige og fylkeskommunale kvalitet og økt produktivitet ble framhevet som sen- 10 Innst. 56 S – 2012–2013 tralt tema fra alle deler av næringen. Kompetanse og Det er særlig to hensyn som tilsier at forbudet bør utvikling i byggsektoren er derfor et sentralt tema i opprettholdes; hensynet til kjøper selv og hensynet til kommende stortingsmelding. de øvrige andelseierne i borettslaget. Departementet er enig i at et kompetanseløft for For det første vil en maksimalgrense legge til ret- hele byggenæringen må være et prioritert satsnings- te for at kjøpere av borettslagsboliger blir kredittvur- område framover. I utgangspunktet har vi høy kom- dert. Dette er viktig fordi kredittvurderingen kan føre petanse i flere miljøer innenfor næringen i Norge. til at boligkjøperen frarådes å ta opp lån i de tilfellene Mange virksomheter i næringen leverer høy kvalitet. kjøper har for svak økonomi til å håndtere de samle- Utfordringen er å få tatt i bruk denne kompetansen i de boutgiftene. alle deler av næringen. Byggenæringen består av om For det andre vil en slik maksimalgrense minske lag 70 000 bedrifter med rundt 300 000 tilsatte fra en risikoen for at de øvrige andelseierne må betale nabo- lang rekke profesjoner og yrkesgrupper. Å få løftet ens felleskostnader. Dette fordi maksimalgrensen hele næringen kompetansemessig er derfor en ut- hindrer at personer som ikke har økonomisk evne til fordrende oppgave som ikke vil være gjennomført å betale låneforpliktelsene sine, blir eiere av en slik bolig. med kortsiktige tiltak. Kunnskapsløftet må ha et Regjeringen kan se at lavinnskuddsmodellen langsiktig perspektiv og gis en varig virkning slik at med gunstig fellesfinansiering vil kunne bidra til å byggenæringen står bedre rustet til å møte morgenda- hjelpe unge, førstegangsetablerere og andre personer gens krav til kvalitet. I dette arbeidet vil næringen inn på boligmarkedet. Imidlertid må det vektlegges selv ha en sentral rolle. Men fordi staten definerer at lavinnskuddsborettslag kan villede kjøpere og rammebetingelser for næringens virksomhet, også i være uheldig ved at de ikke forstår konsekvensene av forhold til kompetansebygging, må kunnskapsløftet hva de har kjøpt. Det kan også medføre at kjøperne skje i et samspill. heller ikke har økonomi til å betale sin del av felles- I stortingsmeldinga om bygningspolitikken kom- kostnadene. Regjeringen mener det vil være uheldig mer regjeringen derfor til å foreslå at det etableres et dersom personer som muligens ikke vil klare sine «Bygg21» som skal være en samarbeidsarena mel- økonomiske forpliktelser, hjelpes inn på boligmarke- lom byggenæringen og myndighetene for å kunne det. En begrensning i størrelsen på fellesgjelden gjennomføre det kunnskapsløftet som næringen ut- innebærer at kjøper må finansiere deler av kjøpesum- trykker behov for og som regjeringen stiller seg bak. men for boligen. Dette hindrer at det er mulig å kjøpe Byggrelatert FoU vil være en naturlig del av dette, borettslagsbolig uten vesentlig annen betaling enn å men også formidling og kompetansebyggig mer ge- overta ansvar for fellesgjeld. Det må også vektlegges nerelt vil være viktige tema. Det er behov for å se dis- at det var bred enighet fra sentrale aktører blant annet se forholdene i sammenheng. Forslaget om et perma- NBBL om innføring av en maksimalgrense. nent FoU-senter for BAE-næringen vil bli vurdert på denne bakgrunn i dialog med næringen. Forslag nr. 5: «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om Forslag nr. 4: etablering av et avtaleverk mellom kommune og stat «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å for samarbeid om infrastrukturutbygging etter Na- oppheve forbudet mot lavinnskuddsborettslag.» sjonal transportplan.»

Kommunalministerens vurdering: Dette forslaget ligger under Samferdselsministe- rens fagansvar. Jeg har derfor forelagt forslaget for I teksten heter det: «Forslagstillerne mener at lav- henne. Samferdselsministerens har kommet med føl- innskuddsboliger kan være et alternativ i et marked gende vurdering: hvor egenkapitalkravet er høyt og mulighetene til å I teksten heter det at «Forslagsstillerne mener at få lån for noen kan være vanskelig.» det derfor bør utarbeides et avtaleregelverk for hvor- 1. januar 2011 ble det innført en maksimalgrense dan stat og kommune kan samarbeide om utbygging på inntil 75 % fellesgjeld i nye borettslag. Låneopp- og infrastruktur etter Nasjonal transportplan. Kom- tak som overstiger denne grensen er ugyldig for den munene må kunne få en garanti/avtale som gjør at de overskytende delen. kan løfte saker opp på et høyere nivå allerede i start- Forbudet kom inn på bakgrunn mye negativ om- fasen av en lokal prosess. En forpliktende avtale med tale av såkalte lavinnskuddsborettslag. Særlig fokus staten må gi kommunene en garanti for at ikke sta- har det vært på enkeltprosjekter hvor unge har latt tens system kan forsinke og hale ut lokale utbyg- seg lokke til å kjøpe boliger til en tilsynelatende lav gingsprosesser.» pris. Ansvar for fellesgjeld og muligheter for økt fel- Gjennom det omfattende arbeidet med en felles leskostnader ble ofte underkommunisert. langtidsplan for transportsektoren (Nasjonal trans- Innst. 56 S – 2012–2013 11 portplan/NTP) er det etablert gode rutiner for dialog dret praktisering, andre krever lovendring. Det pågår og samarbeid mellom ulike offentlige aktører, orga- arbeid med hvordan forslagene skal følges opp. Plan- nisasjoner og private interesser. Forut for prioritering og bygningsloven er Miljøverndepartementets an- av tiltakene som inngår i planens første fireårsperio- svarsområde, mens ordningen med kvalitetssikring de er det gjennomført planlegging etter plan- og byg- administreres av Finansdepartementet. ningsloven. Tiltakene som er aktuelle å prioritere i Samferdselsministeren vil trekke fram tre forslag første fireårsperiode i NTP må inngå i godkjent kom- som hun prioriterer å følge opp: mune(del)plan, eller eventuelt i statlig regulerings- plan. – Tidsfrister I planarbeidet legges det vekt på å utvikle samar- – Samordning av statlige interesser i tidlig fase beid mellom aktørene og høring av berørte parter. – Parallelle planprosesser Det er i slike prosesser at ulike interesser kartlegges og det tilstrebes å finne gode løsninger for fellesska- Det bør vurderes å innføre forpliktende mål for pet som balanserer ulike hensyn – og som synliggjør samlet tidsbruk, alternativt for enkeltfaser. Et alter- hva det legges vekt på ved innretting og prioritering nativ med gjensidig forpliktende avtale mellom stat av innsatsen. Intensjonen med å etablere slike samar- og kommune om tidsplan bør også kunne vurderes. beidsarenaer er blant annet at det vil medføre at vide- Det er viktig at staten involverer seg tidlig i plan- re oppfølging av planarbeidet og utvikling av infra- prosessen, samordner sine interesser og gir tydelige strukturen i større grad er i tråd med forutsetningene signaler. Bestemmelsen i plan- og bygningsloven om for prioriteringen. avskjæring av innsigelsesretten må følges aktivt opp. Slik vil det være en felles interesse med et nært Det bør videre vurderes å innføre tiltak for å korte samarbeid mellom berørte aktører for å bygge opp ned saksbehandlingstiden i innsigelsessaker. rundt de tiltakene som prioriteres i Nasjonal trans- portplan. Videre vil disse ha en egeninteresse i å føl- Det kan også være tidsbesparende å gjennomføre ge opp dette for å få best mulig effekt av innsatsen og parallelle planprosesser. tiltaksporteføljen. De statlige prioriteringene vil Det er kommunen som er planmyndighet etter være et incitament for lokal oppfølging. På den an- plan- og bygningsloven, og forslagene til effektivise- nen side vil trygghet om lokal oppfølging og etable- ring må ikke gå på bekostning av de demokratiske ring av felles målsettinger kunne bidra til at tiltakene prosessene som plan- og bygningsloven krever. i større grad prioriteres når en slik forvissing er tilste- Det er i dag en rekke eksempler på ulike typer av- de. Et godt plansamarbeid vil også kunne redusere taler og samarbeidsformer mellom aktører knyttet til mulige kilder til og omfanget av konflikter knyttet til infrastruktur–utvikling både i byområder og i regio- tiltak (eller innretting av tiltak). Både stat, fylke og ner, spesielt i forbindelse med store samferdsels–pro- kommune bør kunne se nytten av å samarbeide om sjekter. I mange tilfeller har man kommet fram til felles innsats knyttet til infrastrukturutviklingen. gode løsninger som følge av utvikling av felles mål- I «Nasjonale forventninger til regional og lokal settinger og knyttet forventninger til oppfølging. Dis- planlegging» skal staten hvert fjerde år gjøre rede for se samarbeidsformene er ikke juridisk bindende. Det hvilke prosesser og tiltak som vil få betydning for lo- er et poeng at arbeidet må baseres på at aktørene del- kale og regionale myndigheter i neste fireårsperiode. tar frivillig – og at de ser nytte av å delta i samarbei- Dette er et initiativ for blant annet å skape mer forut- det. sigbarhet mellom aktørene. I den kommende transportplanen arbeides det Det er nødvendig med tiltak som kan korte ned med å videreutvikle et system for slike avtaler. Ved planleggingstiden for store samferdselsprosjekter. eventuell etablering av et avtaleverk vil det være for- Etter å ha gjennomført en idédugnad i november nuftig at dette er basert på felles interesse og forstå- 2011 satte Samferdselsdepartementet ned en arbeids- else for samfunnsbehov. Det synes nå ikke hensikts- gruppe som skulle utarbeide forslag til effektivise- messig å etablere et «obligatorisk system» for avtaler ring av planprosessene. som en oppfølging av NTP. Eventuelle avtaler bør ut- Samferdselsministeren fikk overrakt rapporten formes slik at det passer inn i den lokale sammenhen- om effektivisering av planprosessene i store samferd- gen og med de samfunnsstrukturer som er tilstede i selsprosjekter fra den hurtigarbeidende gruppen det enkelte område. 18. april 2012. Gruppen kom med en rekke forslag til effektivisering, både på kort og lang sikt. Rapporten Forslag nr. 6: omhandler både planlegging etter plan- og bygnings- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om loven og ordningen med kvalitetssikring av store etablering av en ordning der de som bygger arbeids- prosjekter, KVU/KS1. Noen av forslagene går på en- bygg utelukkende forholder seg til kommunen.» 12 Innst. 56 S – 2012–2013

Kommunalministerens vurdering: ker midlertidig brukstillatelse og opprettholde en I teksten er dette utdypet slik: «At kommunene ukes frist for kommunene til å gi ferdigattest.» har ansvaret for å koordinere med arbeidstilsynet og håndtere spørsmål knyttet til arbeidsmiljøloven.» Kommunalministerens vurdering: Samordningen mellom byggesaksbehandlingen i Spørsmålet ble diskutert da forslaget til ny plan- Arbeidstilsynet og byggesaksbehandlingen hos kom- og bygningslov ble lagt frem for Stortinget, se Innst. munale bygningsmyndigheter er et særskilt spørsmål O. nr. 50 (2008–2009) s. 11-12, og ble avvist av fler- som ble tatt opp av Stortinget i forbindelse med be- tallet. Grunnlaget for lovendringen var at mange handlingen av ny plan- og bygningslov (Innst. O. nr. bygg manglet ferdigattest, ved at de bare hadde mid- 50 2008–2009). Forutsetningen for samordningen lertidig brukstillatelse, eller ikke noe i det hele tatt. har vært at den skal være ressursbesparende og for- Det ble da vedtatt at krav om ferdigattest skulle være enklende. Innspill fra bransjen og aktørene går like- en obligatorisk hovedregel, mens midlertidig bruks- vel ut på at byggesaksbehandlingen i Arbeidstilsynet tillatelse skulle være unntak. At både midlertidig ikke blir sett på som unødvendig, fordyrende eller brukstillatelse og ferdigattest skal utstedes av kom- forsinkende. Tvert om er det kommet innspill om at munen, har sammenheng med at kommunen må se til denne saksbehandlingen er til hjelp, og at sakene blir at grunnleggende krav til helse, miljø og sikkerhet er behandlet raskt ettersom de kommer inn. Det er der- oppfylt, og kommunen må ha mulighet til å foreta til- for mye som taler for at samordningen blir avgrenset syn. At fristen er satt til tre uker i begge tilfelle, hen- til de bygningstekniske kravene, slik at disse blir ger sammen med at kommunen skal ha tilstrekkelig samlet i plan- og bygningslovgivingen. Mens det kan tid til å vurdere om kravene er oppfylt, og til å foreta være mindre tjenelig at kommunene overtar saksbe- tilsyn. handlingen etter arbeidsmiljølovgivningen i bygge- Fristene er maksimumsfrister. Mange kommuner søknader. har en fleksibel praksis, som legger opp til at det blir Regjeringen vil komme tilbake til problemstillin- søkt om brukstillatelse eller ferdigattest før alt er gen i stortingsmeldingen om bygningspolitikk, som klart, og så avtales et tidspunkt for ferdigstillelse og blir lagt frem før sommeren. Der vil det også bli om- eventuelt tilsyn, og utstedelse av ferdigattesten. Den talt mer generelt om forholdet mellom plan- og byg- tiden kommunene bruker, blir i stor grad innarbeidet ningslova og annet regelverk, og mellom de kommu- i de privatrettslige kontraktene. Det er ikke kommet nale bygningsmyndighetene og andre statlige og innspill på om at dette er et stort problem, det vik- kommunale organ. Kommunal- og regionaldeparte- tigste er at etterspørselen etter ferdigattesten har økt. mentet har i forbindelse med stortingsmeldingen I stortingsmelding om bygningspolitikk blir det startet et arbeid for å se på mulighetene for bedre ko- skissert mulige forenklingstiltak i regelverket. Mel- ordinering. dinga må følges opp med et lovarbeid, og i dette lov- arbeidet vil vi også se om det er behov for andre for- Forslag nr. 7: enklingstiltak. Dersom det viser seg å være et behov, «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å vil det være mulig å vurdere frister og forholdet mel- gi kommunene anledning til å innvilge ansvarlig sø- lom midlertidig brukstillatelse og ferdigattest på nytt. 07 Gruppen AS www.stortinget.no www.stortinget.no