Ressursbruk I Transport Sektoren

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Ressursbruk I Transport Sektoren James Odeck og Morten Welde (red.) Ressursbruk i transport sektoren – noen mulige forbedringer Concept rapport Nr 44 oncept c concept James Odeck og Morten Welde (red.) Ressursbruk i transport sektoren – noen mulige forbedringer Concept rapport Nr 44 concept Concept-rapport nr. 44 Ressursbruk i transportsektoren – noen mulige forbedringer James Odeck (red.) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Morten Welde (red.) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ISSN: 0803-9763 (papirversjon) ISSN: 0804-5585 (nettversjon) ISBN: 978-82-93253-41-9 (papirversjon) ISBN: 978-82-93253-42-6 (nettversjon) RETTIGHETSHAVER © Forskningsprogrammet Concept Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. SAMMENDRAG: Denne rapporten er en antologi om ulike aktuelle problemstillinger i transportsektoren. Den er redigert av James Odeck fra NTNU/Statens vegvesen og Morten Welde fra Concept programmet og inneholder bidrag fra noen av Norge og Sveriges fremste transportforskere. Formålet er å sette søkelyset på problemstillinger som kan være til hinder for effektiv ressursbruk i transportsektoren. DATO: Juni 2015 UTGIVER Ex ante akademisk forlag Concept-programmet Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet 7491 NTNU – Trondheim www.ntnu.no/concept/ Ansvaret for informasjonen i rapportene som produseres på oppdrag fra Concept-programmet ligger hos oppdragstaker. Synspunkter og konklusjoner står for forfatternes regning og er ikke nødvendigvis sammenfallende med Concept-programmets syn. Concept-rapportserie er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på Nivå 1. Alle bidrag kvalitetssikres av uavhengige fagfeller. 1 Concept-rapportserien Forskningsprogrammet Concept er forankret ved NTNU og arbeider med forskning knyttet til utviklingen og kvalitetssikringen av store investeringsprosjekter i Norge. Dette er tverrfaglig forskning innenfor fagområdene prosjektledelse, offentlig finansiering, statsvitenskap, samfunnsøkonomisk analyse og evaluering. Rapportserien presenterer forskningsresultater på programmets fagområder og er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1. Målgruppen omfatter primært forskere på respektive fagområder og fagpersoner i offentlig forvaltning og utredningsmiljøer. Redaksjon Knut Samset, professor, NTNU, redaktør Gro Holst Volden, forskningssjef Concept Morten Welde, forsker, NTNU Redaksjonsråd Tom Christensen, professor Universitetet i Oslo Petter Næss, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Nils Olsson, professor, NTNU Ingeborg Rasmussen, daglig leder, Vista Analyse Jørn Rattsø, professor, NTNU Tore Sager, professor, NTNU Arvid Strand, forsker 1, Transportøkonomisk institutt Heidi Ulstein, partner, Menon Business Economics Vibeke Binz Vallevik, gruppeleder, DnV Bjørn Otto Elvenes, førsteamanuensis, NTNU Concept rapport nr. 44 2 Forord Transportprosjekter utgjør om lag halvparten av prosjektene i Finansdepartementets ordning med ekstern kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter, og er med det en viktig del av forskningsprogrammet Concept sitt arbeidsområde. I september 2013 arrangerte vi en workshop hvor en gruppe sentrale transportforskere fra Norge og Sverige ble invitert til å komme med innspill på hva som er de viktige og aktuelle problemstillingene innenfor transportsektoren og som Concept bør arbeide med i tiden fremover. Deltakerne kom med en lang rekke konstruktive innspill på aktuelle tema. Dette dannet grunnlaget for denne rapporten som er organisert som en antologi med bidrag fra Dag Bertelsen fra SINTEF; Odd I. Larsen fra Høgskolen i Molde; Tore Sager fra NTNU: Harald Minken, Lasse Fridstrøm, Arvid Strand og Kjell Werner Johansen fra Transportøkonomisk institutt; Hanne Samstad fra Cowi; Eivind Tveter og Svein Bråthen fra Møreforsking Molde; Jan-Eric Nilsson fra Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI) og Jonas Eliasson fra Centrum för Transportstudier ved KTH, Stockholm. Det overordnede temaet for rapporten er effektiv ressursbruk. Med det menes at varer og tjenester skal produseres til lavest mulige kostnader og i best mulig samsvar med samfunnet og forbrukernes ønsker og behov. I transportøkonomisk sammenheng innebærer dette konseptvalg som er både formålseffektive og i tråd med samfunnets preferanser (ekstern effektivitet) og tids- og kostnadseffektiv utbygging, finansiering og drift av infrastruktur (intern effektivitet). Forfatterne argumenterer for at den norske transportsektoren har muligheter for forbedring på en rekke områder. Selv om norske metoder og verktøy for samfunnsøkonomiske analyser er i tråd med internasjonal beste-praksis, er bruken svært varierende. Dersom målet er effektiv bruk av samfunnets ressurser kan dette være uheldig. En utfordring ved økonomisk vekst er imidlertid at den tradisjonelt nærmest automatisk har blitt ledsaget av økt trafikk. Fra et klimaperspektiv kan det være lite ønsket. Norge har langt mer ambisiøse mål på klimaområdet enn det som gjenspeiles i karbonprisen som benyttes i samfunnsøkonomiske analyser. I fremtiden må bilparken enten redusere sine utslipp betydelig eller så må vi bryte samvariasjonen mellom økonomiske goder og miljømessige onder. Det vi ofte oppfatter som «problem», slik som kø- og miljøproblemer i tettbefolkede byområder, lar seg ikke nødvendigvis løse gjennom store offentlige investeringer. Tvert imot kan en del tiltak bidra til å gjøre vondt verre. Det er blant temaene som behandles i denne rapporten. Å identifisere aktuelle utfordringer i transportsektoren kan være en krevende øvelse i et dynamisk politisk regime. Vi mener imidlertid at de problemstillingene som diskuteres i denne rapporten er såpass generelle at de vil være av interesse også i årene fremover. Concept rapport nr. 44 3 Alle artiklene i denne antologien har vært gjennomgått av eksterne fagfeller. Vi takker alle for innsatsen. Trondheim, juni 2015 Knut Samset Programansvarlig, Concept-programmet, NTNU Trondheim Concept rapport nr. 44 4 Innhold Resource allocation in the transport sector – some potential improvements: English summary 8 DEL 1: UTVIKLING OG BRUK AV SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER 1 JAMES ODECK og MORTEN WELDE: Ressursbruk i transportsektoren – noen mulige forbedringer. Innledende kommentarer og sammendrag. 17 1.1 Utvikling og bruk av samfunnsøkonomiske analyser 19 1.2 Transportinvesteringer og eksterne virkninger 21 1.3 Langtidsplaner og bompengefinansiering 22 1.4 Oppsummering 24 2 DAG BERTELSEN: Metoder og verktøy for nytte-kostnadsanalyser i transportsektoren 27 2.1 Et raskt tilbakeblikk 27 2.2 KRIFAST – En prosjektanalyse som banet veg 28 2.3 Utviklingen av metodikk og nøkkelparametere 32 2.4 Konseptvalgutredninger (KVU) for transportsystemet på Jæren 36 2.5 KVU for transportsystemet på Jæren 37 2.6 Strategiske transportmodeller for person- og godstransport 37 2.7 Konsumentoverskudd – et skremmende begrep for mange 38 2.8 Resultatet av analysene for KVU Jæren 42 2.9 Vurdering av alternativ samfunnsutvikling i transportanalysene 45 2.10 Noen oppsummerende betraktninger 46 3 ODD I. LARSEN: Hvilke forhold ivaretas i dagens persontransportmodeller? Utfordringer ved bruk og videreutvikling 49 3.1 Innledning 49 3.2 Nasjonale reisevaneundersøkelser (NRVU-er) og modellestimering 50 3.3 Inngangsdata og beregningsgang 53 3.4 Analysemuligheter 55 3.5 Noen sluttrefleksjoner 62 Concept rapport nr. 44 5 4 TORE SAGER: Politisk vilkårlighet eller byråkratisk diktat? Om prioritering av riksvegprosjekt 65 4.1 Om nytte-kostnadsanalyse i nasjonal transportplanlegging 65 4.2 Prioritering av riksvegprosjekt i forslag til Nasjonal transportplan 68 4.3 Samspillet mellom direktorat og departement: Fag eller politikk bak Vegdirektoratets investeringsforslag? 71 4.4 Intensjoner og realiteter i politisk vurdering av riksvegprosjekt 75 4.5 Konklusjon 83 5 HARALD MINKEN: Betydningen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved prioritering av prosjekter i Nasjonal transportplan 90 5.1 Innledning 90 5.2 Den deskriptive tolkningen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet 93 5.3 En normativ tolkning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet i transportsektoren 94 5.4 Hvorfor ulønnsomme prosjekter blir vedtatt 98 5.5 Forslag til reform 101 5.6 Konklusjon 104 Vedlegg 107 6 HARALD MINKEN: Samfunnsøkonomisk riktig framgangsmåte for valg av prosjekter til en plan 110 6.1 Problemstilling 110 6.2 Nyttekostnadsbrøken 112 6.3 Riktig metode med gjensidig utelukkende prosjekter 119 6.4 Ikke-prissatte virkninger, klimamål og andre mål 124 6.5 Et illustrerende eksempel 126 6.6 Konklusjoner 128 DEL 2: TRANSPORTINVESTERINGER OG EKSTERNE VIRKNINGER 7 HANNE SAMSTAD: Mernytte av transporttiltak – finnes det? 134 7.1 Innledning 134 7.2 Hva inngår i nyttekostnadsanalyser av transportinvesteringer 135 7.3 Kilder til mernytte 137 7.4 Definisjon og beregning av mernytte 139 Concept rapport nr. 44 6 7.5 Skal mernytte beregnes og legges til? 142 7.6 Konklusjoner 143 8 EIVIND TVETER og SVEIN BRÅTHEN: Bidrar transportinvesteringer til å oppfylle målene om økonomisk vekst og regional utvikling? 146 8.1 Innledning 147 8.2 Teorier for regionale virkninger av infrastrukturinvesteringer 149 8.3 Litteraturgjennomgang 150 8.4 Arbeidsmarkedsintegrasjon: analyse av tre case 152 8.5 Økte arbeidsmarkedsregionen som følge av prosjektet? 157 8.6 Konklusjon 160 9 LASSE FRIDSTRØM: Klima, miljø og framkommelighet – kan hensynene forenes? 164 9.1 Problemstilling 165 9.2 Klimafotavtrykket fra norsk transport 166 9.3 Lokale miljøbelastninger 170 9.4 Mobilitet og framkommelighet 175 9.5 Å avveie framkommelighet mot miljø 176 9.6 Frakopling: muligheter og begrensninger 189 9.7 Konklusjon 190 DEL 3:
Recommended publications
  • Vareeespedisjon På Fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - Del 2 Hirds Forlis 1927
    S •i»; fe’ ifc ... - i 1 i I 711 Stø Æ r måt»' ,** *•£*” i j *S>B m *« »> i.nSt] |H '^lr? 4^—jf: |./ 1 .. — SBj i • 1 % f f - —1 \ .jT / * M m » * !»«•• 8 « si y !BS«I 1,1 im%! OS* * mm ms ^hbhbsbbtä^l - *> ."I n f^rm i ' • y^^3*sag. -- i~‘~^w*^wHg VareeEspedisjon på fjordabåtene Erling Hansens Rederi, Kristiansand Nordvard - del 2 Hirds forlis 1927 LØSSALG KR 70 NR 1 - 2004 - 30. ÅRGANG Norsk SkipsfartshistoriskStiftet 1973 Selskap Norsk Skipsfartshistorisk Selskap er en ideell organisasjon Medlemsskap er åpent for alle og koster kr 300+25 (Skandinavia) av personer med interesse for norsk maritim historie. +50 (Europa) for året 2003, inklusiv fire numre av SKIPET. Föreningen arbeider for å stimulere interessen for skip, Postboks 87 Rådal, 5857 BERGEN skipsfart og sjøfartsmiljø. Postgiro 7878 06 36482 Bankgiro 5205.20.40930 Organisasjonsnr. 384 337 655 Formann: Per Alsaker Nebbeveien 15 5144 FYLLINGSDALEN Tel 55 168821 [email protected] Sekretær; Frode Folkestad Saudalskleivane 27 5136 MJØLKERÅEN Tel 55 39 06 32 [email protected] Kasserer: LeifK Nordeide Østre Hopsvegen 46 5232 PARADIS Tel 55 91 01 42 [email protected] Bibliotek: AlfJ. Kristiansen Mannesvegen 114 4275 SÆVELANDSVIK Tel 52 81 50 98 [email protected] Foto-pool: Øivind J Johnsen Klokkarlia 17A 5223 NESTTUN Tel 55 10 04 18 [email protected] \ Forsidebildet: Innhold Los 099 og nye Active Princess ved kai i Ålesund ved nyttårstid. 5 27 Foto Oddgeir Refvik. Observasjoner Forlis på Øst-Grønland 1927. vedAlfJ. Kristiansen Mk Hird av Mauseidvåg Av Svein Torske 9 32 Vareekspedisjon på fjordabåtene Drivgods Av Arne Tvedt 35 Medlemsnytt Lokalavdelinger 14 NSS-Østlandet Erling Hansens Rederi, Kristiansand 37 Av Dag Bakka Jr Røkesalongen Formann Harald Bjørkli 48 tlf 69 83 79 79/913 44 739 23 Havnebildcr email; [email protected] MS Nordvard - Ved Chris Kleiss Avdelingen arrangerer to møter hvert halvår.
    [Show full text]
  • Cruise Report
    UNIVERSITY OF BERGEN REPORT: 100-01/09 Department of Earth Science Marine Geological Cruise Report to Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V "HANS BRATTSTRØM" UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 Department of Earth Science, University of Bergen, Norway February 2009 Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden R/V “Hans Brattstrøm” UoB Cruise No. HB-09-158 09. - 13. February 2009 B.O. Hjelstuen1 H.F. Kleiven1,2 S. Monsen1 & Student Team 1 1 University of Bergen, Department of Earth Science, Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway 2 Bjerknes Centre for Climate Research, Allegt. 55, 5007 Bergen, Norway i Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) Bibliographic reference: Hjelstuen, B.O., Kleiven, H.F., Monsen, S. and Student Team, 2009. Marine Geological Cruise Report from Byfjorden, Salhusfjorden and Herdlefjorden. Report No. 100-01/09, Department of Earth Science, University of Bergen, Bergen, Norway, 12 pp. Copyright 2009 by: University of Bergen Department of Earth Science Allegt. 41, N-5007 Bergen, Norway First Published 2009 ISSN ii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) CONTENT 1. INTRODUCTION 1 1.1. Objectives 1 1.2. Scientific party 1 2. RESEARCH VESSEL and EQUIPMENT 2 2.1. Research vessel 2.2. Equipment 2 3. FIELD OPERATIONS 5 3.1. Weather and sea state conditions 5 3.2. Equipment Performance 5 3.3. General cruise performance 5 Figure 1: Overview map 6 Figure 2: Sub-bottom profile from Herdlefjorden 7 Figure 3: CTD profile from Herdlefjorden 8 Figure 4: CTD profile from Byfjorden 8 Figure 5: CTD profile from Salhusfjorden 9 Figure 6: CTD profile from Byfjorden 9 Table I: General Survey Log 10 Table II: Station Log 11 Table III: Seismic Profiles 12 iii Report 100-01/09 Department of Earth Science University of Bergen (UoB) 1.
    [Show full text]
  • Vesentlege Vassforvaltningsspørsmål Vassregion Møre Og Romsdal
    Vesentlege vassforvaltningsspørsmål Vassregion Møre og Romsdal Versjon 3 www.vannportalen.no/moreogromsdal www.vannportalen.no/moreogromsdal Føreord Vassregionmyndigheit Frå vatnet byrjar sin lange ferd frå den og vassmiljøet skal vere bra. Søppel og øvste fjelltopp, ned bratte lier, gjennom forureining på land merkar vi og har elv og vatn til fjordar og kyst, så møter synspunkt og meiningar om, medan dei det mange utfordringar på sin veg. same utfordringane i vatn er litt mindre Nokre mindre utfordringar, nokre større. handgripelege og vanskeleg å sette seg Det er dette dokumentet “Vesentlege inn i. Dette er ei pedagogisk utfordring. vassforvaltningsspørsmål” handlar om, kva for utfordringar har vatnet vårt og Det føregår no eit kontinuerlig klassifi- Bakgrunn: dei som lever der? Er alt bra, eller kan vi serings- og karakteriseringsarbeid av På bakgrunn av forvaltningsreforma gjere ein innsats for å få vassmiljøet vårt alt vatn i Møre og Romsdal gjennom at har utvalte fylkeskommunar frå betre? fylkesmannen i Møre og Romsdal 01.01.2010 fått ansvaret for oppfølging kartlegg miljøtilstanden i ferskvatn, av den norske vassforskrifta. Møre og Vatn er viktig for alle i Vassregion Møre grunnvatn og kystvatn. Alt vatn har fått Romsdal fylkeskommune har vorte og Romsdal, om det er drikkevatn, ei vurdering av miljøtilstand basert på Vassregionmyndigheit (VRM) og er badeplasser eller lakseelvar og for næ- undersøkingar eller faglege skjønnsmes- tillagt ansvaret for å samordne forvalt- ringsutvikling, alle vil vi at vasskvaliteten sige vurderingar. Om vatnet vårt ikkje er ningsplanarbeidet i Vassregion Møre og Romsdal. VRM skal koordinere og leie arbeidet med gjennomføringa av den nye vassforvaltninga. Etter reglane i vassforskrifta § 23 skal vassregion- myndigheita gje rammer og rettleiing for organisering og gjennomføring av arbeidet i vassregionen, og leggje til rette for at dette skjer på ein forsvarleg måte og innanfor fastsette tidsfristar.
    [Show full text]
  • Samanstilling Av Innspel Til NTP 2022-2033
    Samanstilling av innspel til NTP 2022-2033 Sak nr. 2020/960 Nasjonal transportplan 2022-2033 Avsendar Innspel Kommentar frå Vestland fylkeskommune 10 kommunelag i • RV 15 Måløy – Otta. Rv 15 Strynefjellet er innarbeidd i innstillinga. Arbeiderpartiet o Ny tunnel Skåre - Breidalen må prioriterast med start i 1. periode av NTP 2022 – 2033. • Midlar avsett til skredsikring må aukast til minst NOK 72 MRD Det er rådd til å prioritere rassikring i NTP 2022 – 2033 i samsvar med Nasjonal Ras- sikringsgruppe si tilråding. Askøy kommune • Fylkes- og regionsenter er avhengig av effektivt I kollektivnettverk mellom arbeidsmarkedsregionene hvis man innstillinga vert det rådd til vidareutvikling av byvekstavtalen skal klare å oppnå nasjonale forventninger og krav til nullvekst i personbiltrafikken. I saka er det ikkje vurdert omklassifisering av fylkesveg til riksveg • Ber Vestland fylkeskommune om å støtte kommunens ønske om riksvei til regionsenteret Kleppestø. Båttilbod er fylkeskommunalt ansvar, og difor ikkje vurdert i saka. • Det bør utredes hvordan havnebassenget rundt Bergen kan Behovet for midlar til det grøne skiftet innan kollektivtransport er utnyttes for kollektivtransport, og det bør lages en teke opp i saka. kollektivstrategi på sjø. Midler til teknologiutvikling og investeringer bør prioriteres i nasjonal transportplan. • Nasjonal transportplan bør inneholde betydelige midler til Behov for midlar til utbetring av fylkesveg er teke opp i saka, anna utbedring av kritisk infrastruktur i kommunene. infrastruktur er ikkje relevant for ntp-saka. Atheno – Industriutvikling i Oppsummert prioriteringsliste: Det er rådd til å prioritere strekningane mellom ferjesambanda Sunnhordland 1. E39 Ådland - Svegatjørn (Hordfast) start første periode 2022- framfor store fjordkryssingar. 2027. Ber om at fylkeskommunen vil arbeide hardt for at det blir Ramme B som vert lagt til grunn for finansiering.
    [Show full text]
  • Tiltaksplan Vassforsyning Avlaup Og Vassmiljø 2015-2019
    MELAND KOMMUNE TILTAKSPLANER FOR VASSFORSYNING, AVLAUP OG VASSMILJØ 2015-2019 Vedteken av kommunestyret i møte 17.12.2014, sak nr 85/2014 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 Forord I april 2014 vart COWI AS engasjert som rådgjevar for arbeidet med revisjon av Meland kommune sine tiltaksplaner for vassforsyning, avlaup og vassmiljø. Kommunen ønskjer denne gongen å gjennomføre ein meir omfattande revisjon der tiltaksplanane for vassforsyning, avlaup og vassmiljø vert samla i eitt felles dokument. Arbeidet med utkast til tiltaksplaner er utført av ei arbeidsgruppe med følgjande deltakarar: Anny Bastesen - Sektorsjef teknisk Meland kommune Jens Dahl - Drifts- og vedlikehaldsleiar Meland kommune Berit M. Eskeland - Prosjektrådgjevar Meland kommune Harry Finseth - Prosjektleiar/rådgjevar Meland kommune Jan Andersen - Driftsoperatør Meland kommune Egil Gripsgård - Oppsynsmann Meland kommune Bård Alsaker - COWI AS Mari Hammarstrøm - COWI AS Det er avvikla 3 møte i arbeidsgruppa og ein workshop for vassforsyninga. Bergen, oktober 2014 Mari Hammarstrøm COWI AS Side 2 MELAND KOMMUNE Plan, utbygging og kommunalteknikk Tiltaksplaner vassforsyning, avlaup og vassmiljø 2015 - 2019 INNHALD 1 SAMANDRAG ............................................................................................................. 5 2 INNLEIING ................................................................................................................. 7 2.1 Formål med planarbeidet .......................................................................................
    [Show full text]
  • Mal Rapporter
    Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian TØI rapport 770/2005 TØI rapport 770/2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Jon Inge Lian Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0499-6 Papirversjon ISBN 82-480-0500-3Elektronisk versjon Oslo, april 2005 Effekter av hovedvegutbygging i Bergen og Oslo Forord Transportøkonomisk institutt har på vegne av Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fått i oppdrag å analysere effektene av hovedveg- utbyggingen i Oslo og Bergen. Utredningen har lagt vekt på uttalte mål i forkant av investeringene og de mål man i dag setter seg når det gjelder transport i større norske byer. Framkommelighet, miljø, sikkerhet og kollektivtrafikk er hovedtema i utred- ningen. Det er lagt stor vekt på analysere trafikkutviklingen og spørsmålet om hvor- dan vegutbygging påvirker samlet trafikkvolum og hvordan trafikken avvikles. Som ledd i arbeidet er det laget en serie av arbeidsdokumenter om ulike tema. Flere har bidratt til underlagsarbeidet. Astrid Helene Amundsen og Karl-Erik Hagen har beskrevet virkninger for miljø og sikkerhet, Nils Fearnley og Jan U Hanssen for kol- lektivtrafikken, Jan U Hanssen for arealbruken og Ingar Kjetil Larsen for næringsli- vet. Jon Inge Lian har vært prosjektleder og dessuten vurdert virkninger for trafikk og reisevaner. Tor Lerstang har kvalitetssikret arbeidet. Rapporten er ført i pennen av prosjektleder Jon Inge Lian.
    [Show full text]
  • NVH S 362-417 4 Rute Fjell2
    NATURHISTORISK VEGBOK.RUTEDEL MELAND/BERGEN TEMA: Gode på bunnen 186 T Salhusfjorden SKJELSETJANDE NYVINNING det duka til fest for ærfuglen om ikkje an- legga blir godt sikra mot dukkande gjester. NORDHORDLANDSBRUA Då debatten om å byggja flytebru Nordhordlandsbrua er eit varsel om at det NORDHORDLANDSBRUA, som opna i 1994, er over Salhusfjorden gjekk som verst, kan bli mange uvelkomne kundar til blå- eineståande mellom dei mange bruene var ein redd for at brua skulle for- skjelanlegga i havbruket, som venteleg blir kring Bergen. 1246 meter av brua er styrra økologien i fjordsystema fleire i åra som kjem. flytebru, den lengste i verda av sitt slag, innanfor. Dei verste spådommane slo Utan oppdretts- eller bruassistanse må men på Bergenssida er det òg eit høgt ikkje til, men ei endring er lett å sjå: ærfuglen finna seg blåskjel på steinar eller luftspenn.Overgangen mellom dei to bru- Ærfuglen har fått eit nytt matfat etter anna meir eller mindre fast underlag i øvste typane er på Klauvskallen, der eit brukar at Nordhordlandsbrua vart bygd. vasslaget i sjøen, helst på stader med mykje med tårn er festa 28 meter under hav- Favorittretten blåskjel trivst på straum. Skjela lever av algar og andre små overflata, om lag 150 meter frå land. pongtongane. næringspartiklar som blir filtrerte frå vatnet. Flytebrua er sett saman av 11 seksjonar Delar av Osterfjorden har alltid bydd på som kviler på flytande pongtongar.Kon- idlegare var det vanleg at det låg godt gode levekår. At saltinnhaldet i fjorden er struksjonen vart vald for å skapa minst mogleg negative miljøeffektar i fjordane over tusen ærfugl langs trebryggjene lågt,er ikkje noko problem.Det er viktigare innanfor – det vil seia Sørfjorden, Vea- i Sandviken.
    [Show full text]
  • Håkon Den Godes Landskap På Frei Og Slaget På Rastarkalv
    Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv Siw Helen Myrvoll Grønland Masteravhandling i Nordic Viking and Medieval Culture Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Våren 2014 i ii SAMMENDRAG Temaet for oppgaven er Håkon den gode og slaget på Rastarkalv på Frei i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. Hovedmålet for oppgaven har vært å finne en forklaring på om gravrøysene kan være spor etter slaget og om årsaken til middelalderkirkens plassering. Jeg har også prøvd å finne mulig lokalisasjon for hvor Rastarkalv kan ha vært. I tillegg har også det å sammenholde ulike analyser og kilder vært en egen problemstilling, samt at metodeutviklingen har vært et mål med oppgaven. For å undersøke dette har jeg brukt visuell arkeologisk landskapsanalyse, norrøn sagalitteratur som beskriver slaget og reiseskildringer fra 1700- og 1800-tallet. I forbindelse med landskapsanalysen var jeg på befaring på Frei for å kartlegge alle kulturminnene, slik at jeg fikk et overblikk over hva som fantes og hvordan de så ut. Under befaringen vurderte jeg kulturminnenes plassering i landskapet ut fra landskapets utforming. I den norrøne sagalitteraturen oversatte jeg teksten og brukte den til å finne igjen elementer i landskapet ut i fra beskrivelsen av dem. På den måten kunne jeg til en viss grad undersøke hvordan landskapet kan ha vært på 1200-tallet. Jeg analyserte også reiseskildringene og deres beskrivelser av kulturminnene og landskapet, og satte de i sammenheng med hvordan landskapet er i dag. Jeg har gjort disse analysene hver for seg først, for deretter å sette de opp mot hverandre i en diskusjon for å kunne sammenligne dem.
    [Show full text]
  • Høringsuttalelse Fra NHO Sjøfart Til Etatenes Innspill Til Nye Nasjonal Transportplan
    Samferdselsdepartementet Vår dato: 30.06.2020 Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse fra NHO Sjøfart til etatenes innspill til nye Nasjonal transportplan Vi takker for anledningen til å komme med innspill i forbindelse med forarbeidene til nasjonal transportplan for perioden 2022-2033. Vi vil i denne høringsuttalelsen kommentere innspillet fra Statens Vegvesen av 24. oktober 2019 på deres svar på Oppdrag 1: kostnadsreduksjon og økt nytte. NHO Sjøfart representerer blant annet de større ferjerederiene i Norge. Både fylkes- og riksvegferjene utgjør en svært viktig del av infrastrukturen i Norge, spesielt fra Stavanger og nordover. Ferjenæringen har utviklet seg betydelig de siste ti årene: Økt hyppighet og et bedre tilbud til de reisende er kombinert med innfasing av null- og lavutslippsteknologi, slik at ferjene er med på å gjøre «veinettet klima-klart», for å sitere fra tittelen på Statens Vegvesens svar på oppdrag 1. Ferjedriften er gitt en bred omtale i Statens Vegvesens svar (sidene 10-12), og vi slutter oss til de målene som Vegvesenet gir uttrykk for mht ferjedriften: • Økt digitalisering og automatisering for å redusere kostnadene • Gjennomføring av null- og lavutslippsferjer i hele riksvegnettet Vi legger til at det er viktig at de reisende også oppfatter ferjene som et godt tilbud: • Hyppige avganger gjør at man slipper å planlegge eller kjøre som «villmenn» for å rekke neste ferje • Lengst mulig «åpningstid» slik at ferjene går når du trenger dem • Et godt tilbud om bord • Visshet om at ferjene er trygge for de reisende Det er i prinsippet ingen motsetning mellom disse tilleggspunktene og de to punktene vi har trukket ut fra VVS’s omtale av deres mål for ferjedriften; men det er viktig med en god dialog mellom næringen, de ansattes organisasjoner og oppdragsgiver, hvis vi skal klare å få på plass premissene for en digitalisering og automatisering som gir lavere kostnader og minst like gode brukeropplevelser.
    [Show full text]
  • Mernytte Av Store Infrastrukturprosjekter En Casebasert Tilnærming Av 5 Case Fra Norge
    RAPPORT 11/14 REPORT Denne rapporten drøfter mernytte i form av økt produktivitet som følge av transportinvesteringer som bidrar til økt lokal konkurranse og større og tettere arbeidsmarkeder. Rapporten tar utgangspunkt i utenlandske studier som finner klare sammenhenger mellom produktivitet og grad av agglomerasjon i arbeids- Ringvirkninger fra markedet og drøfter i hvilken grad disse er overførbare til norske forhold. samferdselsinvesteringer Rapporten diskuterer studier av produktivitetseffekter fra store infra- strukturprosjekter i Norge basert på fem case. Det påvises at flere infra- strukturprosjekter viser en mernyttevirkning i form av lønnsøkning, men resultatene spriker betydelig. Rapporten tar også opp en del metodiske spørsmål slik som problemet med å definere et relevant sammenligningsgrunnlag for Kåre P. Hagen langsiktige prosjekter. Det drøftes også i hvilken grad produktivitetseffekter fra transportinvester inger kan skyldes sorteringsvirkninger i arbeidsmarkedet ved Karl Rolf Pedersen at byer og tettbygde strøk kan ha en tendens til å tiltrekke seg de mest produktive arbeiderne. Eivind Tveter Samfunns- og næringslivsforskning AS Centre for Applied Research at NHH Helleveien 30 NO-5045 Bergen Norway P +47 55 95 95 00 E [email protected] W snf.no Samfunns- og næringslivsforskning AS Trykk: Allkopi Bergen Centre for Applied Research at NHH SNF SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS - er et selskap i NHH-miljøet med oppgave å initiere, organisere og utføre ekstern- finansiert forskning. Norges Handelshøyskole og Stiftelsen SNF er aksjonærer. Virksomheten drives med basis i egen stab og fagmiljøene ved NHH. SNF er ett av Norges ledende forskningsmiljø innen anvendt økonomisk-administrativ forskning, og har gode samarbeidsrelasjoner til andre forskningsmiljøer i Norge og utlandet. SNF utfører forskning og forsknings baserte utredninger for sentrale beslutningstakere i privat og offentlig sektor.
    [Show full text]
  • Bergen Kommune
    BERGEN KOMMUNE Saknr 176/20 Arkivsak: 2018/43753 Til mottaker Nasjonal transportplan 2022 - 2033. Høringsuttalelse til plangrunnlag fra transportetatene Bergen bystyre behandlet saken i møtet 27.05.2020 sak 176/20 og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir innspill slik det fremgår av byrådets vurderinger med følgende tillegg: Tillegg 1. avsnitt «Prioriteringer»: E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast) vil medføre en stor trafikkøkning både på selve fjordkrysningen også inn mot Bergen. Prosjektet vil gjøre det svært vanskelig å nå nullvekstmålet Bergen er forpliktet til som følge av byvekstavtalen. Både med basis- og høy ramme vil det slik Bergen vurderer det være svært krevende å finne rom for både Hordfast og samtidig prioritere Arna-Voss og viktige kollektivprosjekter som bybanen til Åsane. På bakgrunn av overnevnte vil ikke Bergen prioritere realisering av Hordfast slik det er planlagt realisert. Forslag til prioriteringer Bergen kommune er av den klare oppfatning at en sterkere prioritering av byenes utfordringer gir større samfunnsøkonomisk nytte enn forslaget fra transportetatene (Statens vegvesen) om i større grad å prioritere korridorvise vegprosjekt mellom byer, noe som bidrar til økt trafikk og økte utslipp av klimagasser. E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast) vil medføre en stor trafikkøkning både på selve fjordkrysningen også inn mot Bergen. Prosjektet vil gjøre det svært vanskelig å nå nullvekstmålet Bergen er forpliktet til som følge av byvekstavtalen. Både med basis- og høy ramme vil det slik Bergen vurderer det være svært krevende å finne rom for både Hordfast og samtidig prioritere Arna-Voss og viktige kollektivprosjekter som bybanen til Åsane. På bakgrunn av overnevnte vil Bergen ikke prioritere realisering av Hordfast slik det er planlagt realisert.
    [Show full text]
  • Samfunnsøkonomisk Lønnsomhet Av Ferjeavløsnings- Prosjektene På E39 Mellom Stavanger Og Trondheim
    TØI rapport 1272/2013 Harald Minken Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av ferjeavløsnings- prosjektene på E39 mellom Stavanger og Trondheim TØI rapport 1272/2013 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av ferjeavløsningsprosjektene på E39 mellom Stavanger og Trondheim Harald Minken Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1447-8 Papirversjon ISBN 978-82-480-1446-1 Elektronisk versjon Oslo, oktober 2013 Tittel: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av Title: The economic efficiency of seven projects to eliminate ferjeavløsningsprosjektene på E39 mellom ferry crossings on the E39 highway Stavanger og Trondheim Forfattere: Harald Minken Author(s): Harald Minken Dato: 10.2013 Date: 10.2013 TØI rapport: 1272/2013 TØI report: 1272/2013 Sider 95 Pages 95 ISBN Papir: 978-82-480-1447-8 ISBN Paper: 978-82-480-1447-8 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1446-1 ISBN Electronic: 978-82-480-1446-1 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Norsk sjømannsforbund Financed by: Norwegian Seafarers' Union Prosjekt: 3794 - Småprosjekt HM Project: 3794 - Småprosjekt HM Prosjektleder: Harald Minken Project manager: Harald Minken Kvalitetsansvarlig: Anne Madslien Quality manager: Anne Madslien Emneord: samfunnsøkonomiske analyser Key words: Economic efficiency Sammendrag: Summary: Fire av sju ferjeavløsningsprosjekter på E39 mellom We have studied the economic feasibility of seven projects along Stavanger og Trondheim er sterkt samfunnsøkonomisk the E39 Highway from Stavanger to Trondheim. The joint ulønnsomme uansett regnemåte og bør legges bort.
    [Show full text]