Innst. O. nr. 94 (2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen

Ot.prp. nr. 89 (2008–2009)

Innstilling fra justiskomiteen om lov om endrin- Det er små materielle forskjeller mellom Luga- ger i tvisteloven m.m. og om samtykke til ratifika- nokonvensjonen 1988 og Luganokonvensjonen sjon av Luganokonvensjonen 2007 om doms- 2007. Luganokonvensjonen 2007 er imidlertid et myndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av oppdatert parallellinstrument til det tilsvarende regel- dommer i sivile og kommersielle saker verket i EU om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker (Brussel I-forordningen). Til Odelstinget Luganokonvensjonen 2007 avspeiler dessuten EF-domstolens stilling som øverste domstol til å tol- SAMMENDRAG ke Brussel I-forordningen og også Luganokonven- sjonen 2007. Det gjør ikke Luganokonvensjonen I proposisjonen legger departementet frem for- 1988. EU-domstolens kompetanse til å tolke Brussel slag til endringer i tvisteloven m.m. for å gjennomfø- I-forordningen og Luganokonvensjonen 2007 bør re en konvensjon mellom Norge og EU, Danmark, Is- fremgå direkte av konvensjonsteksten. land og Sveits om domsmyndighet og om anerkjen- En viktigere nyskapning ved Luganokonvensjo- nelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommer- nen 2007 er at EU har gått inn som part i stedet for sielle saker som ble undertegnet 30. oktober 2007 i hver enkelt medlemsstat. De statene som sluttet seg Lugano, Sveits (Luganokonvensjonen 2007). Når til EU i 2004 og 2007 (unntatt Polen), er nemlig ikke konvensjonen trer i kraft, erstatter den Luganokon- vensjonen fra 1988 om domsmyndighet og fullbyr- parter i Luganokonvensjonen 1988. Derved utvides ding av dommer i sivile og kommersielle saker (Lu- konvensjonens geografiske virkeområde til alle EUs ganokonvensjonen 1988) mellom parter i begge kon- medlemsstater som tar del i det indre justissamarbei- vensjonene. I proposisjonen bes det også om Stortin- det. Storbritannia har valgt å slutte seg til EU i denne gets samtykke til å ratifisere Luganokonvensjonen sammenhengen. 2007. Verken Luganokonvensjonen 1988 eller Lugano- I dag er Luganokonvensjonen 1988 gjort til en konvensjonen 2007 er en del EØS-avtalen. Men kon- del av norsk rett ved egen lov. Denne loven foreslås vensjonene bidrar som et viktig supplement til de opphevet og de nødvendige lovendringene i stedet materielle rettigheter og plikter som følger av EØS- innarbeidet i tvisteloven, som er den alminnelige lo- avtalen. Mens EØS-avtalens formål er å "fremme en ven om behandling av sivile saker. vedvarende og balansert styrking av handel og øko- Som Luganokonvensjonen 1988 er også formålet nomiske forbindelser mellom avtalepartene", har Lu- med Luganokonvensjonen 2007 å styrke det rettslige ganokonvensjonen som et uttalt siktemål å sørge for samarbeidet mellom konvensjonspartene gjennom et rettslig rammeverk for EØS-samarbeidet. Konven- felles regler om domsmyndighet i internasjonale sa- sjonen bygger på et grunnprinsipp om dommers frie ker. Konvensjonen viderefører også prinsippene i bevegelighet. Dette samspillet mellom EØS-avtalen Luganokonvensjonen 1988 om gjensidig anerkjen- og Luganokonvensjonen 2007 understrekes ved at de nelse og fullbyrdelse av dommer truffet av domstole- sannsynligvis hovedsaklig vil få samme geografiske ne i andre konvensjonsstater. anvendelsesområde. Unntakene herfra gjelder for 2 Innst. O. nr. 94 – 2008–2009

Liechtenstein som bare er part i EØS-avtalen, mens lemsstatar som tek del i det indre justissamarbeidet. Sveits bare deltar i Lugano-samarbeidet. Også Storbritannia er tilslutta. Luganokonvensjonen Luganokonvensjonen 2007 har kommet i stand 2007 avspeglar dessutan EF-domstolen si stilling ved forhandlinger mellom partene. De har jevnlig som øvste domstol til å tolke Brussel 1 og Lugano- funnet sted siden 1997. Danmark tiltrer særskilt, si- konvensjonen 2007. den staten ikke er med i det indre justissamarbeidet i K o m i t e e n viser til at korkje Luganokonven- EU som gir grunnlag for EUs partskompetanse på sjonen 1988 eller 2007 er ein del av EØS-avtalen, vegne av medlemsstatene. men at konvensjonen er eit viktig supplement til dei I proposisjonen foreslås det endringer i enkelte materielle rettar og plikter som følgjer av EØS-avta- andre lover for å tilpasse henvisningene der til Luga- len. nokonvensjonen 2007. For øvrig inneholder proposi- K o m i t e e n vil til slutt peike på at Luganokon- sjonen forslag til endringer i utleveringsloven og vensjonen sitt uttalte siktemål er å sørgje for eit retts- straffeprosessloven. Siktemålet med endringen i utle- lig rammeverk for EØS-samarbeidet, og at konven- veringsloven er å rette opp en inkurie. Endringen i sjonen bygg på eit grunnprinsipp om dommars frie straffeprosessloven innebærer en nødvendig juste- mobilitet. ring av plikten til å slette analyseresultatet etter en K o m i t e e n sluttar seg til Regjeringa i endringa- DNA-analyse basert på samtykke. Pålegget om å til- ne i straffeprosesslova om ei naudsynt modifisering intetgjøre resultatet er ikke teknisk mulig for Retts- av plikta til å sletta analyseresultat etter ein DNA- medisinsk institutt som forestår analysen. Med lov- analyse basert på samtykke. Dette pålegget er ikkje forslaget tas det derfor sikte på å unnta analyseinsti- teknisk mulig for Rettsmedisinsk institutt og k o m i - tuttet fra sletteplikten. Profilene kan likevel bare opp- teen støttar Regjeringa i at analyseinstituttet må bevares for å dekke instituttets behov for å dokumen- verta unnateke sletteplikta, og støttar dermed den tere sin virksomhet. foreslegne endringa i straffeprosesslova. K o m i t e e n er innforstått med at siktemålet med den foreslegne endringa i utleveringslova er å retta KOMITEENS MERKNADER opp ein inkurie, og støttar denne endringa. Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, lederen Anne Marit Bjørn- Komiteens medlemmer fra Frem- flaten, , Ingrid Heggø og s k r i t t s p a r t i e t registrerer at Regjeringen nå føl- Hilde Magnusson Lydvo, fra Frem- ger opp endringene i Luganokonvensjonen. D i s s e skrittspartiet, , m e d l e m m e r er imidlertid skuffet over at det tilsy- og Thore A. Nistad, fra nelatende ikke skjer noen endringer i gjeldende retts- Høyre, og André tilstand på de områder hvor konvensjonen er for dår- Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Ven- lig. I denne forbindelse vil d i s s e m e d l e m m e r s t r e p a r t i , A k h t a r C h a u d h r y , viser til at pro- vise til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. posisjonen inneheld framlegg til endringar i tvistelo- 8:38 (2008–2009) om endring av norske myndighe- va med meir. Hovudføremålet er å leggje til rette for ters håndtering av saker som gjelder internasjonal å gjennomføra ein konvensjon mellom Norge og EU, barnebortføring. Et viktig tiltak for å hjelpe norske Danmark, Island og Sveits om domsmyndigheit og barn og foreldre som opplever bortføring, er å sikre om anerkjenning og fullbyrding av dommar i sivile at utenlandske domstoler respekterer norske rettsav- og kommersielle saker, Luganokonvensjonen 2007. I gjørelser om barnefordeling og samværsrett. Forel- proposisjonen ber ein samstundes om samtykke til dre som har opplevd å få sitt barn kidnappet, opplever ratifikasjon av denne. K o m i t e e n støttar føreslegne at deres rett til å ha barnet boende hos seg ikke blir re- endringar og ratifikasjon. spektert av andre lands domstoler. K o m i t e e n er samd med Regjeringa i at Luga- Disse medlemmer vil peke på at Regjerin- nokonvensjonen 2007 vert teken inn i tvistelova, som gen hadde en utmerket mulighet til å gjøre noe med er den alminnelige lova om handsaming av sivile sa- problemstillingen i forbindelse med revisjonen av ker. Luganokonvensjonen frå 1988 var innteke i Luganokonvensjonen, men har altså tilsynelatende norsk rett gjennom ei eiga lov som no vert oppheva ikke berørt denne problemstillingen overhodet. Det når den nye konvensjonen vert teken inn i tvistelova. fremstår således som lite troverdig når regjeringspar- K o m i t e e n er kjent med endringane frå Luga- tiene sier at de fører en aktiv politikk på dette områ- nokonvensjonen 1988, bl.a. at i Luganokonvensjo- det. D i s s e m e d l e m m e r viser således til ett av nen 2007 er EU gått inn som part i staden for kvar en- forslagene fra nevnte Dokument nr. 8:38 (2008– kelt medlemsstat. K o m i t e e n ser positivt på at kon- 2009) om at Stortinget ber Regjeringen gjennomføre vensjonen dermed vert utvida til alle EU sine med- revisjon av Luganokonvensjonen. Innst. O. nr. 94 – 2008–2009 3

Fleirtalet i komiteen, medlemene Lugano 30. oktober 2007 (Luganokonvensjonen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk 2007), gjelder som lov. Vedleggene gjelder slik de til V e n s t r e p a r t i , viser til at norske myndigheiter fø- enhver tid er bindende for Norge. rer ein aktiv politikk for å hindra internasjonale bar- nebortføringar og arbeidar aktivt for å bidra til ei løs- § 19-16 første ledd nytt annet og tredje punktum skal ning av desse vanskelege sakene. F l e i r t a l e t vil lyde: understreke at det alltid er barnet sitt beste som skal Luganokonvensjonen 2007 gjelder som lov, jf. vera hovudfokuset. F l e i r t a l e t viser til brev av § 4-8. Dommer som ikke behøver å anerkjennes eller 12. mars 2009 (vedlagt) fra justisministeren vedr. fullbyrdes etter Luganokonvensjonen 2007 artikkel barnebortføring, jf. Dokument nr. 8:38 (2008–2009), 61, har ikke rettskraft og tvangskraft her i riket. der det blant anna er ei oversikt over ei rekkje tiltak som Regjeringa har igangsett for å betre informasjo- nen og handteringa av barnebortføringssakene. II F l e i r t a l e t vil særlig trekkje fram etableringa av I sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 skal § 50 første nettportalen www.barnebortføring.no til hjelp for ledd nytt fjerde punktum lyde: foreldre som fryktar eller opplever barnebortføring, i Regler om domsmyndighet i tvister mellom skips- tillegg til tiltak som er iverksett for å betre kompetan- fører og mannskap i utlandet er ikke til hinder for at sen blant dommere, politi og påtalemyndighet og ad- sak reises i en annen stat når det følger av Lugano- vokater. Det vert også gitt fri rettshjelp i internasjo- konvensjonen 2007 at det skal være adgang til det. nale barnebortføringssaker, og i 2006 ble rettshjelps- ordningen endra slik at handsaminga av disse søkna- dene vert avgjort av Fylkesmannen i Oslo og Akers- III hus for å sikra likebehandling og raskere saksbehand- Lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbry- ling. tere m.v. § 24 nytt fjerde ledd, vedtatt ved lov 19. F l e i r t a l e t er kjend med ar Regjeringa arbeidar september 2008 nr. 77 om pågripelse og overlevering med eit høyringsnotat der det vert vurdert å innføra ei mellom de nordiske stater på grunn av straffbare for- økonomisk ordning som gjev adgang til stans i of- hold, oppheves. fentlege ytingar, medrekna barnebidrag og barne- bortføring. IV F l e i r t a l e t er også kjend med at det er oppretta både eit nasjonalt og eit nordisk samarbeidsforum for I lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og handtering av barnebortføringssaker. fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens om- råde skal § 7 nr. 2 lyde: 2. Loven gjelder heller ikke for nordiske dommer 3. KOMITEENS TILRÅDING m.v. som anerkjennes og fullbyrdes her i riket et- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- ter Luganokonvensjonen 2007 og heller ikke for ser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre så vidt annet følger av regler om anerkjennelse og slikt fullbyrding i særlige forhold.

vedtak til lov V I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i om endringer i tvisteloven m.m. og om samtykke til straffesaker skal § 158 annet ledd nytt tredje punk- ratifikasjon av Luganokonvensjonen 2007 om doms- tum lyde: myndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker Analyseinstitusjonen kan likevel oppbevare pro- filene utelukkende for det formål å dokumentere sin I virksomhet. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og retter- gang i sivile tvister gjøres følgende endringer: VI I lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt Ny § 4-8 skal lyde: skipsregister skal § 6 fjerde ledd annet punktum lyde: § 4-8 Luganokonvensjonen 2007 Avtale som nevnt i første punktum er ikke til hin- Konvensjonen om domsmyndighet og om aner- der for at sak reises i et annet land når det følger av kjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kom- Luganokonvensjonen 2007 at det skal være adgang mersielle saker med protokoller og vedlegg, vedtatt i til det. 4 Innst. O. nr. 94 – 2008–2009

VII IX I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten skal § 310 1. Loven avsnitt I, II, IV, VI og VII trer i kraft fra femte ledd lyde: den tid Kongen bestemmer. Loven avsnitt III, V Bestemmelsene i første og fjerde ledd gjelder og VIII trer i kraft straks. ikke dersom verken det avtalte leveringssted eller det 2. Fra den tid loven avsnitt I, II, IV, VI og VII trer i avtalte eller faktiske utleveringssted etter § 252 tredje kraft, oppheves lov 8. januar 1993 nr. 21 om ledd ligger i Norge, Danmark, Finland eller Sverige, gjennomføring i norsk rett av Luganokonvensjo- eller dersom annet følger av Luganokonvensjonen nen om domsmyndighet og fullbyrding av dom- 2007. mer i sivile og kommersielle saker. 3. Kongen kan gi nærmere overgangsregler. VIII Stortinget samtykker i ratifikasjon av Lugano- konvensjonen 2007.

Oslo, i justiskomiteen, den 2. juni 2009

Anne Marit Bjørnflaten Ingrid Heggø leder ordfører Innst. O. nr. 94 – 2008–2009 5

Vedlegg

Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 12. mars 2009

Dokument nr 8:38 (2008-2009) – forslag om end- sjoner er basert på gjensidig respekt for de nasjonale ring av norske myndigheters håndtering av saker rettssystemer. Den norske stat har ingen jurisdiksjon om barnebortføring i utlandet, og norske myndigheter har derfor ingen Jeg viser til Justiskomiteens brev av 26.02.2009, mulighet til å direkte gripe inn i og påvirke prosesser vedlagt forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild i utlandet. Vi kan imidlertid bidra ved å videresende Ellingsen, Solveig Horne, Thore A. Nistad og Karin for eksempel informasjon og dokumentasjon til den S. Woldseth, angående norske myndigheters håndte- instansen som skal fatte avgjørelse i saken, og vi kan ring av saker om barnebortføring. opprettholde fokus på saken ved å purre på saksbe- Norske myndigheter fører en aktiv politikk for å handlingen. I enkelte konvensjonssaker har det vært forhindre internasjonale barnebortføringer og arbei- behov for å ta i bruk andre virkemidler i tillegg til der aktivt for å gjøre det lettere å føre barnet tilbake konvensjonssamarbeidet, herunder diplomatiske ka- hvis den ulovlige bortføringen har skjedd. Det arbei- naler og politisamarbeidet. Justisdepartementet sam- des fortløpende i departementene med å utvikle egne- arbeider fortløpende med Utenriksdepartementet og de metoder for å forebygge og bidra til en løsning av Kripos for å sikre at tilgjengelige midler tas i bruk der disse vanskelige sakene, og for å sikre at tilgjengelige det er nødvendig. Konkrete problemstillinger blir tatt midler tas i bruk der det er nødvendig for å få bortfør- opp ved alle egnede anledninger i møter med uten- te barn tilbake til Norge. landske myndigheter, både av embetsverkene i Jus- Jeg gjør oppmerksom på at flere av punktene i tisdepartementet og Utenriksdepartementet, og i helt nærværende dokument nr 8-forslag berører områder spesielle saker også av Utenriksministeren og meg som hører inn under andre fagdepartementer. Svaret selv. er derfor utarbeidet med innspill fra Barne- og like- Det er vår erfaring at de fleste sakene løses raskt stillingsministeren, Arbeids- og inkluderingsministe- innenfor konvensjonssamarbeidet, dvs. i løpet av ren og Utenriksministeren. noen få uker eller måneder. Jeg er derfor ikke enig i den beskrivelsen som gis av representantene om at Haagkonvensjonen tilknytning til denne konvensjonen ikke hjelper når det gjelder tilbakeføring av ulovlig bortførte barn. Det viktigste virkemiddelet for å løse barnebort- Jeg har for øvrig registrert en gledelig nedgang i an- føringssaker er Haagkonvensjonen av 25. oktober tall barnebortføringssaker etter Haagkonvensjonen i 1980 om de sivile sider ved internasjonal barnebort- den senere tid. I 2005 var det totalt 31 barnebortfø- føring (Haagkonvensjonen). Justisdepartementet er ringssaker mellom konvensjonsstater (19 fra Norge sentralmyndighet etter denne konvensjonen. De lan- og 12 til Norge), i 2006 var det 41 saker (29 fra Norge dene som har tiltrådt denne konvensjonen har for- og 12 til Norge), i 2007 var det 40 saker (22 fra Norge pliktet seg til å følge bestemte fremgangsmåter for og 18 til Norge), og i 2008 var det 22 saker (12 fra behandlingen av barnebortføringssaker. Haagkon- Norge og 10 til Norge). Hittil i år er det registrert kun vensjonens klare formål er at barn som anses ulovlig to saker i Justisdepartementet (fra Norge til utlandet). bortført skal tilbakeføres til bostedslandet så raskt som mulig, og det er snevre unntak fra denne tilbake- leveringsplikten. Beslutningen av om barnet skal til- Utenfor konvensjonssamarbeidet bakeleveres eller ikke tilligger domstolene i det lan- Når et barn blir bortført til et land som ikke er til- det som barnet er bortført til. Dersom det er behov for knyttet Haagsamarbeidet, og det ikke er et internasjo- rettslige avgjørelser av betydning for barnet, her- nalt instrument som regulerer forholdet, vil bistand under fremtidig bosted og samvær med foreldrene fra norske myndigheter gis gjennom Utenriksdepar- (barnefordelingssak), forutsetter Haagkonvensjonen tementet og de norske utenriksstasjonene. Disse sa- at disse beslutningene skal tas i barnets bostedsland. kene er gjennomgående svært tidkrevende og van- Noen konvensjonssaker er dessverre svært van- skelige å løse. Utenrikstjenesten kan blant annet bi- skelige og kan ta lang tid. Dette kan skyldes ulike for- dra med praktiske råd, generell informasjon og even- hold, for eksempel at barnet holdes skjult i utlandet. tuell kontakt med myndighetene i det landet barnet er Vi har også opplevd at enkelte andre medlemsland bortført til, samt videreformidle kontakt til lokale ad- har interne regler og prosesser som vanskeliggjør en vokater. Dersom partene ikke kommer til enighet om rask avgjørelse i barnebortføringssaken. Det er opp foreldreansvar, daglig omsorg og fremtidig bosted til konvensjonsstatene selv å implementere konven- for barnet, vil imidlertid saken i mange tilfeller måtte sjonen i sine respektive land. Internasjonale konven- løses gjennom en regulær barnefordelingssak i det 6 Innst. O. nr. 94 – 2008–2009 landet som barnet er bortført til, ofte et land med en Det er imidlertid viktig å være klar over at det er helt annen kultur og rettstradisjon, og et fremmed opp til gjenværende foreldre å vurdere hvorvidt de språk. Både jeg og utenriksministeren ser det derfor ønsker å anmelde bortfører med sikte på få vedkom- som en viktig oppgave å få flest mulig land til å tiltre mende tiltalt og straffet for bortføringen. I mange til- Haagkonvensjonen. Dette tas opp ved egnede anled- feller ønsker ikke gjenværende forelder å initiere en ninger av embetsverkene i både Utenriksdepartemen- straffesak, da dette vil øke konfliktnivået og gjøre det tet og Justisdepartementet, og også i enkelte tilfeller vanskeligere for partene å samarbeide om barnet i på politisk nivå. fremtiden. Det er heller ikke nødvendig å anmelde bortfører for å benytte etterlysningskanalene i Inter- Tiltak under regjeringen Stoltenberg II pol og Schengen, da barnet uansett kan etterlyses med sikte på "lokalisering" eller "ta i forvaring". Etter at regjeringen Stoltenberg II overtok i 2005, er det iverksatt en rekke tiltak for å bedre informasjo- – For å heve kompetansen blant norske advokater, nen og håndteringen av barnebortføringssakene i og bistå til at berørte parter raskere kan komme i Norge: kontakt med kompetent norsk advokat, jobber Justisdepartementet nå med å etablere en liste – I 2006 ble rettshjelpsordningen endret, slik at over advokater i barnebortføringssaker. Advoka- samtlige søknader om rettshjelp i internasjonale tene som kommer på listen forplikter seg til å del- barnebortføringssaker ble overført til samme fyl- ta på et seminar om barnebortføring i regi av Jus- kesmannsembete (Fylkesmannen i Oslo og tisdepartementet. Departementet tar sikte på å an- Akershus). Dette sikrer likebehandling, og bidrar nonsere etter advokater i løpet av våren 2009, og også til at sakene avgjøres raskere enn tidligere. at ordningen trer i kraft i løpet av 2009. Videre er det etablert et nært samarbeid mellom – Regjeringen er opptatt av å hindre at de som bort- Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Fyl- fører et barn får offentlige ytelser og økonomiske kesmannen i Oslo og Akershus og Statens Sivil- overføringer som kan bidra til å opprettholde en rettsforvaltning (klageinstans), både i forbindelse barnebortføring. Det arbeides nå med et hørings- med behandlingen av de konkrete sakene, men notat hvor det vurderes om det bør innføres en også i form av årlige møter hvor generelle pro- ordning som gir adgang til stans i disse ytelsene blemstillinger tas opp og diskuteres. mens en bortføring pågår, og det tas sikte på at – I 2007 opprettet justisministeren, i samarbeid saken skal sendes på høring i løpet av våren 2009. med Utenriksministeren, en nettportal (www.barnebortføring.no), til hjelp for foreldre Jurisdiksjon som frykter eller opplever barnebortføring. Nett- Representantene viser til at berørte parter får lite siden er utarbeidet av Justisdepartementet, Uten- bistand fra norske myndigheter, at myndighetene riksdepartementet, Barne- og likestillingsdepar- bruker lang tid på å sette i gang hjelpetiltak, og at til- tementet og politiet, og gir informasjon til forel- takene er svært beskjedne. Dette er jeg ikke enig i. dre, politi, domstoler, advokater og andre som Det er min oppfatning at både Justisdepartementet og blir berørt av en internasjonal barnebortføring. Utenriksdepartementet prioriterer arbeidet med disse For å heve kompetansen blant dommerne i Nor- sakene svært høyt, og at tilgjengelige tiltak raskt set- ge, ble det i 2007 oppnevnt to kontaktdommere, tes i verk for å bistå de berørte partene. Jeg ser imid- som bistår med kunnskap om håndteringen av lertid at det er skranker for norske myndigheter når disse sakene for norske domstoler. Kontaktdom- det gjelder bortføringer fra Norge til utlandet, pri- merne er også del av et internasjonalt nettverk av mært knyttet til det forhold at norske myndigheter dommere som bistår hverandre i internasjonale ikke har jurisdiksjon utenfor Norges grenser. Norske barnebortføringssaker, hvor det i konkrete saker myndigheter kan ikke på noen måte instruere uten- for eksempel er behov for informasjon om hvor- landske myndigheter eller iverksette tiltak i utlandet, dan en barnefordelingssak vil bli fulgt opp etter verken innenfor et konvensjonssamarbeid eller uten- en tilbakeføring av barnet. for. Jeg bemerker for øvrig at Norge må akseptere – For å heve kompetansen i politi og påtalemyndig- nye tiltredelser til Haagkonvensjonen for at konven- het, ble det i 2007 også oppnevnt en kontaktper- sjonen skal være gyldig mellom Norge og dette nye son i Kripos, som bistår med kunnskap til politi landet. Justisdepartementet innhenter informasjon og påtalemyndighet. Politiet er ofte første offent- om forhold i dette landet før en slik aksept. Det er li- lige instans som blir kontaktet både før og umid- kevel vanskelig å få en fullstendig visshet om at kon- delbart etter en barnebortføring, og det er viktig å vensjonen er tilstrekkelig implementert. Vi har sett nå ut til politidistriktene med informasjon om de- eksempler på at land tiltrer konvensjonen uten å ha res roller og oppgaver i disse sakene. gode interne systemer for å kunne følge opp konkrete Innst. O. nr. 94 – 2008–2009 7 saker, og uten å ha sørget for at domstolene som skal stedsstat, jf. den særskilte vernetingsregelen i artik- behandle sakene er tilstrekkelig informert om kon- kel 5 nr. 2. Den bidragspliktige har ikke en tilsvaren- vensjonen. Dette må etter min oppfatning også veies de valgrett, og det kan ikke gjøres unntak fra dette. opp mot det faktum at det ofte er bedre å ha en kon- Bestemmelsen i artikkel 5 nr. 2 bygger på en presum- vensjon å forholde seg til i en konkret barnebortfø- sjon om at bidragsmottakeren er den svakere parten i ringssak enn å ikke ha en konvensjon/et internasjo- forholdet og derfor ikke skal tvinges til å gå til søks- nalt instrument. Det gjøres derfor en konkret vurde- mål i motpartens bostedsland. Det betyr at dersom ring av det enkelte land forut for en eventuell aksept utenlandske myndigheter har kompetanse til å fast- fra norsk side. sette bidraget, vil en konsekvens være at bidraget Representantene viser videre til at den bortføren- nødvendigvis vil kunne være høyere eller lavere enn de forelder kan få dom for vesentlig økning av barne- et bidrag fastsatt etter norske regler. Norske myndig- bidrag i sitt hjemland, og at NAV driver inn kravet på heter er forpliktet etter Haagkonvensjonene av 1958 vegne av bortføreren. Det bemerkes at det er nasjona- og 1973 om anerkjennelse og fullbyrding av avgjø- le regler som bestemmer hvorvidt en domstol har ju- relser om underholdsbidrag til å innkreve avgjørelser risdiksjon i en barnefordelingssak/bidragssak, og det truffet av medlemslandene. vil kunne oppstå tilfeller hvor både norsk og uten- Jeg bemerker for øvrig at det i Haagkonferansen landsk domstol anses kompetente til å ta slike avgjø- er utarbeidet en konvensjon om beskyttelse av barn relser i forhold til samme barn. Haagkonvensjonen (Haagkonvensjonen av 19. oktober 1996 om jurisdik- forutsetter at det er myndighetene i barnets bosteds- land som er rette myndighet til å ta de materielle av- sjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrding og samar- gjørelsene knyttet til det konkrete barnet. Dersom beid vedrørende foreldreansvar og tiltak til beskyttel- barnet var bosatt i Norge før bortføringen, skal altså se av barn). Formålet med konvensjonen er å bedre barnet som hovedregel tilbakeføres til Norge, og beskyttelsen av barn i forhold som har tilknytning til eventuelle materielle avgjørelser i forhold til barnet flere stater, og blant annet gir den regler om hvilken skal tas i Norge. stats myndigheter som skal treffe avgjørelser om bar- Dersom Haagsaken avgjøres ved at barnet ikke net (jurisdiksjon). Det er i dag satt i gang et arbeid tilbakeleveres til opprinnelig bostedsland etter unn- med sikte på å vurdere norsk tiltredelse til denne kon- taksbestemmelsene i konvensjonen, vil barnet etter vensjonen. omstendighetene anses bosatt i det nye landet. Det følger av norsk rett og internasjonale regler at der en Anerkjennelse av utenlandske avgjørelser stat har jurisdiksjon til å avgjøre en sak, skal også Representantene viser til at norske rettsavgjørel- domstollandets rett legges til grunn. ser ikke respekteres i rettssystemet i landet barnet er Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (bar- bortført til. Norske rettsavgjørelser er i utgangspunk- neloven) § 83 regulerer spørsmålet om når en sak om tet kun gyldige i Norge. Tilsvarende vil en uten- barnebidrag kan avgjøres av norsk domstol eller for- landsk rettsavgjørelse heller ikke være gyldig i Nor- valtningsmyndighet når en av partene har tilknytning ge, men mindre vi har en forpliktelse til å anerkjenne til utlandet. Bestemmelsen gjelder med de begrens- den utenlandske avgjørelsen. I barnebortføringssaker ningene som følger av overenskomst med fremmed vil hjemmelen for å anerkjenne en utenlandsk retts- stat. Norge har tiltrådt konvensjon 16. september avgjørelse om foreldreansvar være barnebortførings- 1988 om domsmyndighet og fullbyrding av dommer i sivile og kommersielle saker (Luganokonvensjo- loven av 8. juli 1988 nr. 72 (som implementerer blant nen), gjennomført i norsk rett ved lov 8. januar 1993 annet Haagkonvensjonen av 1980 om internasjonal nr. 21, som fastslår hvilket land som har myndighet barnebortføring). Til orientering er Luganokonven- til å fastsette og endre barnebidrag. For stater som er sjonen ikke anvendelig for familiesaker, jf Lugano- tilsluttet Luganokonvensjonen, vil konvensjonens konvensjonen artikkel 1. bestemmelser gå foran, jf. Protokoll nr. 1 artikkel Va Jeg viser også til at det er mulig å anmode om at første ledd. I forhold til barnebidrag er Luganokon- en norsk rettsavgjørelse anerkjennes i et fremmed vensjonens viktigste funksjon at den slår fast hvilket land, selv om det ikke foreligger en internasjonal for- land som har kompetanse til å fastsette og endre bi- pliktelse til det, ved at gjenværende forelder fremmer drag, dvs. hvor saken har verneting. sak om dette ved lokal domstol i utlandet. I noen til- Hovedregelen etter Luganokonvensjonen er at en feller vil en lokal domstol kunne ta helt eller delvis person skal saksøkes ved domstolene i bostedslandet, hensyn til en eventuell norsk rettsavgjørelse, selv om jf. artikkel 2. I saker om barnebidrag kan imidlertid domstolen ikke kan pålegges dette og står fritt til å bidragsmottakeren alternativt velge å anlegge sak fatte sine egne avgjørelser i henhold til lokale retts- mot den bidragspliktige ved domstolene i sin bo- regler. 8 Innst. O. nr. 94 – 2008–2009

Offentlig fastsettelse og innkreving av barnebidrag bortfører i henhold til norsk lov var riktig mottaker av (forslagets punkt 1 og 2) bidraget. Representantene ber om at staten ikke krever inn Jeg vil imidlertid igjen vise til Regjeringens på- penger på vegne av barnebortfører, og at bidrag fra gående arbeid med å vurdere om det bør innføres en samværsberettiget norsk forelder ikke disponeres av ordning som gir adgang til stans av offentlige ytelser den bortførende forelder på barnets vegne. og økonomiske overføringer, herunder barnebidrag, Etter gjeldende norsk rett er det ikke adgang til å ved barnebortføring. En slik ordning vil etter mitt stanse eller holde tilbake offentlige ytelser eller øko- skjønn kunne virke preventivt, fremskynde tilbakefø- nomiske overføringer, inkludert barnebidrag, ved ring og bidra til å hindre fremtidige barnebortførin- barnebortføring. Det påpekes at norsk lov heller ikke ger. gir adgang til å stanse innkreving av barnebidrag. Det følger av barneloven at begge foreldrene har Beslaglegging av bortførers formue (forslagets plikt til å bidra til forsørgingen og utdanningen til punkt 3) barna etter deres økonomiske evne. Den som ikke bor Representantene fremmer forslag om at norske sammen med barna, oppfyller forsørgingsplikten ved myndigheter skal gis adgang til å beslaglegge bortfø- å betale faste pengetilskudd (barnebidrag) til barna. reres eventuelle formue i Norge som et virkemiddel Materielt sett tilkommer bidraget barnet, det er bar- for å forebygge barnebortføring. Dette er et forslag net som "eier" pengene, som vanligvis disponeres av som jeg, i samråd med Barne- og likestillingsminis- den barnet bor sammen med fast. Det er fastslått i teren og Arbeids- og inkluderingsministeren, vil vur- barneloven at ingen kan gi avkall på den retten barnet dere å innta i det pågående arbeidet med å vurdere har til forsørgelse. stans av økonomiske ytelser og overføringer ved bar- Barnebortføring innebærer ikke uten videre at det nebortføring. skjer endringer i retten til å motta bidrag på vegne av barnet eller i plikten til å betale bidrag. Dersom for- Politiets adgang til pågripelse (forslagets punkt 4) elderen som opptrer som barnebortfører er en annen Representantene fremmer forslag om at det i stør- enn den som har rett til å motta bidrag på vegne av re utstrekning blir mulig for politiet å pågripe barne- barnet, er det ikke uten videre grunnlag for å treffe bortførere dersom de returnerer midlertidig til Norge. vedtak om endringer med hensyn til hvem som skal Jeg gjør oppmerksom på at det allerede er en ube- regnes som bidragspliktig. Forutsetningen for dette grenset adgang for politiet til å pågripe bortfører i vil være at det er skjedd en varig endring med hensyn Norge, forutsatt at vedkommende er etterlyst med til barnets faste bosted. Jeg gjør oppmerksom på at sikte på pågripelse. Personer som etterlyses interna- Haagkonvensjonen oppstiller en streng tilbakeleve- sjonalt med sikte på pågripelse og utlevering, vil all- ringsplikt dersom det er gått mindre enn ett år fra tid også være etterlyst i Norge. Det synes derfor ikke bortføringen fant sted. Dersom det er gått mer enn ett å være behov for å utvide pågripelsesadgangen. år, kan tilbakelevering unnlates dersom det er godt- gjort at barnet har funnet seg til rette i sitt nye miljø. Det betyr at det må ha gått mer enn ett år før det kan Råd for samordnet innsats (forslagets punkt 5) bli aktuelt å pålegge tidligere bostedsforelder bidrag Representantene ber om at det opprettes et råd for etter en konkret vurdering. samordnet innsats mellom relevante myndigheter for Representantene hevder videre at Arbeids- og bistand til norske foreldre som har fått barn bortført. velferdsetaten har ulik praksis ved innkreving av bi- Det er allerede opprettet både et nasjonalt og et drag avhengig av om den gjenværende forelderen er nordisk samarbeidsforum for håndteringen av barne- kvinne eller mann. Bidragsinnkrevingsloven er bortføringssaker. Dette samarbeidet er blitt tettere i kjønnsnøytral. Imidlertid er det fortsatt slik i Norge at løpet av de siste årene. Den nasjonale arbeidsgruppen de fleste barn etter et samlivsbrudd bor fast hos mo- ledes av Justisdepartementet, og består av represen- ren, mens faren har samværsrett, slik at flere kvinner tanter for Justisdepartementet, Utenriksdepartemen- enn menn vil være bidragsmottakere, og flere menn tet, Barne- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og enn kvinner vil være bidragspliktige. I praksis inne- inkluderingsdepartementet og Kripos. Disse møtes bærer dette at barnebidrag kreves inn og utbetales til jevnlig for å utveksle informasjon og erfaringer, og flere kvinner som har bortført et barn, enn til menn diskutere tiltak som kan bidra til å effektivisere saks- som har bortført barn. behandlingen i disse sakene. Det er også mye ufor- Det avgjørende for hvorvidt barnebidrag i praksis mell kontakt i forbindelse med håndteringen av de fortsatt innkreves etter en barnebortføring, er således konkrete sakene. ikke hvorvidt bortfører er kvinne eller mann, men Norge og de øvrige nordiske landene samarbei- hvorvidt vedkommende var mottaker av et løpende der også tett med informasjonsutveksling, både om bidrag allerede før bortføringen, med andre ord at håndteringen av disse sakene i våre respektive land, Innst. O. nr. 94 – 2008–2009 9 men også om våre saker med andre land utenfor Nor- ske myndigheter iverksetter tiltak for å forebygge og den. Gjennom å utveksle informasjon er nordiske gjøre det lettere å tilbakeføre barn som allerede er myndigheter i stand til å raskere identifisere særegen- blitt bortført. Det er store utfordringer knyttet til dette heter ved de enkelte lands rettssystemer og innhente arbeidet, da vi er avhengige av et samarbeid med an- informasjon om hva som kan fungere dersom det er dre stater som alle er suverene innenfor sitt territori- behov for å øve ekstra påtrykk. Nordiske myndighe- um. Sittende regjering prioriterer arbeidet med inter- ter møtes årlig for å diskutere problemstillinger og nasjonale barnebortføringer høyt. Mye er blitt gjort i utveksle erfaringer på området, og også her er det løpet av perioden for å bidra til en raskere løsning av uformell kontakt i stor utstrekning i forbindelse med disse vanskelige sakene, og det pågår et fortløpende håndteringen av konkrete saker. arbeid med vurdering av nye tiltak. Jeg er veldig glad for at det fremmes forslag om Konklusjon tiltak som kan bidra til dette arbeidet, og vil også Internasjonal barnebortføring er et alvorlig over- være takknemlig for å motta forslag i fremtiden. Alle grep mot barna som rammes, og det er viktig at nor- gode forslag vil bli nøye vurdert.

www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen