Innst. O. Nr. 94 (2008–2009) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. O. nr. 94 (2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 89 (2008–2009) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endrin- Det er små materielle forskjeller mellom Luga- ger i tvisteloven m.m. og om samtykke til ratifika- nokonvensjonen 1988 og Luganokonvensjonen sjon av Luganokonvensjonen 2007 om doms- 2007. Luganokonvensjonen 2007 er imidlertid et myndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av oppdatert parallellinstrument til det tilsvarende regel- dommer i sivile og kommersielle saker verket i EU om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker (Brussel I-forordningen). Til Odelstinget Luganokonvensjonen 2007 avspeiler dessuten EF-domstolens stilling som øverste domstol til å tol- SAMMENDRAG ke Brussel I-forordningen og også Luganokonven- sjonen 2007. Det gjør ikke Luganokonvensjonen I proposisjonen legger departementet frem for- 1988. EU-domstolens kompetanse til å tolke Brussel slag til endringer i tvisteloven m.m. for å gjennomfø- I-forordningen og Luganokonvensjonen 2007 bør re en konvensjon mellom Norge og EU, Danmark, Is- fremgå direkte av konvensjonsteksten. land og Sveits om domsmyndighet og om anerkjen- En viktigere nyskapning ved Luganokonvensjo- nelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommer- nen 2007 er at EU har gått inn som part i stedet for sielle saker som ble undertegnet 30. oktober 2007 i hver enkelt medlemsstat. De statene som sluttet seg Lugano, Sveits (Luganokonvensjonen 2007). Når til EU i 2004 og 2007 (unntatt Polen), er nemlig ikke konvensjonen trer i kraft, erstatter den Luganokon- vensjonen fra 1988 om domsmyndighet og fullbyr- parter i Luganokonvensjonen 1988. Derved utvides ding av dommer i sivile og kommersielle saker (Lu- konvensjonens geografiske virkeområde til alle EUs ganokonvensjonen 1988) mellom parter i begge kon- medlemsstater som tar del i det indre justissamarbei- vensjonene. I proposisjonen bes det også om Stortin- det. Storbritannia har valgt å slutte seg til EU i denne gets samtykke til å ratifisere Luganokonvensjonen sammenhengen. 2007. Verken Luganokonvensjonen 1988 eller Lugano- I dag er Luganokonvensjonen 1988 gjort til en konvensjonen 2007 er en del EØS-avtalen. Men kon- del av norsk rett ved egen lov. Denne loven foreslås vensjonene bidrar som et viktig supplement til de opphevet og de nødvendige lovendringene i stedet materielle rettigheter og plikter som følger av EØS- innarbeidet i tvisteloven, som er den alminnelige lo- avtalen. Mens EØS-avtalens formål er å "fremme en ven om behandling av sivile saker. vedvarende og balansert styrking av handel og øko- Som Luganokonvensjonen 1988 er også formålet nomiske forbindelser mellom avtalepartene", har Lu- med Luganokonvensjonen 2007 å styrke det rettslige ganokonvensjonen som et uttalt siktemål å sørge for samarbeidet mellom konvensjonspartene gjennom et rettslig rammeverk for EØS-samarbeidet. Konven- felles regler om domsmyndighet i internasjonale sa- sjonen bygger på et grunnprinsipp om dommers frie ker. Konvensjonen viderefører også prinsippene i bevegelighet. Dette samspillet mellom EØS-avtalen Luganokonvensjonen 1988 om gjensidig anerkjen- og Luganokonvensjonen 2007 understrekes ved at de nelse og fullbyrdelse av dommer truffet av domstole- sannsynligvis hovedsaklig vil få samme geografiske ne i andre konvensjonsstater. anvendelsesområde. Unntakene herfra gjelder for 2 Innst. O. nr. 94 – 2008–2009 Liechtenstein som bare er part i EØS-avtalen, mens lemsstatar som tek del i det indre justissamarbeidet. Sveits bare deltar i Lugano-samarbeidet. Også Storbritannia er tilslutta. Luganokonvensjonen Luganokonvensjonen 2007 har kommet i stand 2007 avspeglar dessutan EF-domstolen si stilling ved forhandlinger mellom partene. De har jevnlig som øvste domstol til å tolke Brussel 1 og Lugano- funnet sted siden 1997. Danmark tiltrer særskilt, si- konvensjonen 2007. den staten ikke er med i det indre justissamarbeidet i K o m i t e e n viser til at korkje Luganokonven- EU som gir grunnlag for EUs partskompetanse på sjonen 1988 eller 2007 er ein del av EØS-avtalen, vegne av medlemsstatene. men at konvensjonen er eit viktig supplement til dei I proposisjonen foreslås det endringer i enkelte materielle rettar og plikter som følgjer av EØS-avta- andre lover for å tilpasse henvisningene der til Luga- len. nokonvensjonen 2007. For øvrig inneholder proposi- K o m i t e e n vil til slutt peike på at Luganokon- sjonen forslag til endringer i utleveringsloven og vensjonen sitt uttalte siktemål er å sørgje for eit retts- straffeprosessloven. Siktemålet med endringen i utle- lig rammeverk for EØS-samarbeidet, og at konven- veringsloven er å rette opp en inkurie. Endringen i sjonen bygg på eit grunnprinsipp om dommars frie straffeprosessloven innebærer en nødvendig juste- mobilitet. ring av plikten til å slette analyseresultatet etter en K o m i t e e n sluttar seg til Regjeringa i endringa- DNA-analyse basert på samtykke. Pålegget om å til- ne i straffeprosesslova om ei naudsynt modifisering intetgjøre resultatet er ikke teknisk mulig for Retts- av plikta til å sletta analyseresultat etter ein DNA- medisinsk institutt som forestår analysen. Med lov- analyse basert på samtykke. Dette pålegget er ikkje forslaget tas det derfor sikte på å unnta analyseinsti- teknisk mulig for Rettsmedisinsk institutt og k o m i - tuttet fra sletteplikten. Profilene kan likevel bare opp- teen støttar Regjeringa i at analyseinstituttet må bevares for å dekke instituttets behov for å dokumen- verta unnateke sletteplikta, og støttar dermed den tere sin virksomhet. foreslegne endringa i straffeprosesslova. K o m i t e e n er innforstått med at siktemålet med den foreslegne endringa i utleveringslova er å retta KOMITEENS MERKNADER opp ein inkurie, og støttar denne endringa. Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, lederen Anne Marit Bjørn- Komiteens medlemmer fra Frem- flaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og s k r i t t s p a r t i e t registrerer at Regjeringen nå føl- Hilde Magnusson Lydvo, fra Frem- ger opp endringene i Luganokonvensjonen. D i s s e skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, m e d l e m m e r er imidlertid skuffet over at det tilsy- Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra nelatende ikke skjer noen endringer i gjeldende retts- Høyre, Elisabeth Aspaker og André tilstand på de områder hvor konvensjonen er for dår- Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Ven- lig. I denne forbindelse vil d i s s e m e d l e m m e r s t r e p a r t i , A k h t a r C h a u d h r y , viser til at pro- vise til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. posisjonen inneheld framlegg til endringar i tvistelo- 8:38 (2008–2009) om endring av norske myndighe- va med meir. Hovudføremålet er å leggje til rette for ters håndtering av saker som gjelder internasjonal å gjennomføra ein konvensjon mellom Norge og EU, barnebortføring. Et viktig tiltak for å hjelpe norske Danmark, Island og Sveits om domsmyndigheit og barn og foreldre som opplever bortføring, er å sikre om anerkjenning og fullbyrding av dommar i sivile at utenlandske domstoler respekterer norske rettsav- og kommersielle saker, Luganokonvensjonen 2007. I gjørelser om barnefordeling og samværsrett. Forel- proposisjonen ber ein samstundes om samtykke til dre som har opplevd å få sitt barn kidnappet, opplever ratifikasjon av denne. K o m i t e e n støttar føreslegne at deres rett til å ha barnet boende hos seg ikke blir re- endringar og ratifikasjon. spektert av andre lands domstoler. K o m i t e e n er samd med Regjeringa i at Luga- Disse medlemmer vil peke på at Regjerin- nokonvensjonen 2007 vert teken inn i tvistelova, som gen hadde en utmerket mulighet til å gjøre noe med er den alminnelige lova om handsaming av sivile sa- problemstillingen i forbindelse med revisjonen av ker. Luganokonvensjonen frå 1988 var innteke i Luganokonvensjonen, men har altså tilsynelatende norsk rett gjennom ei eiga lov som no vert oppheva ikke berørt denne problemstillingen overhodet. Det når den nye konvensjonen vert teken inn i tvistelova. fremstår således som lite troverdig når regjeringspar- K o m i t e e n er kjent med endringane frå Luga- tiene sier at de fører en aktiv politikk på dette områ- nokonvensjonen 1988, bl.a. at i Luganokonvensjo- det. D i s s e m e d l e m m e r viser således til ett av nen 2007 er EU gått inn som part i staden for kvar en- forslagene fra nevnte Dokument nr. 8:38 (2008– kelt medlemsstat. K o m i t e e n ser positivt på at kon- 2009) om at Stortinget ber Regjeringen gjennomføre vensjonen dermed vert utvida til alle EU sine med- revisjon av Luganokonvensjonen. Innst. O. nr. 94 – 2008–2009 3 Fleirtalet i komiteen, medlemene Lugano 30. oktober 2007 (Luganokonvensjonen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk 2007), gjelder som lov. Vedleggene gjelder slik de til V e n s t r e p a r t i , viser til at norske myndigheiter fø- enhver tid er bindende for Norge. rer ein aktiv politikk for å hindra internasjonale bar- nebortføringar og arbeidar aktivt for å bidra til ei løs- § 19-16 første ledd nytt annet og tredje punktum skal ning av desse vanskelege sakene. F l e i r t a l e t vil lyde: understreke at det alltid er barnet sitt beste som skal Luganokonvensjonen 2007 gjelder som lov, jf. vera hovudfokuset. F l e i r t a l e t viser til brev av § 4-8. Dommer som ikke behøver å anerkjennes eller 12. mars 2009 (vedlagt) fra justisministeren vedr. fullbyrdes etter Luganokonvensjonen 2007 artikkel barnebortføring, jf. Dokument nr. 8:38 (2008–2009), 61, har ikke rettskraft og tvangskraft her i riket. der det blant anna er ei oversikt over ei rekkje tiltak som Regjeringa har igangsett for å betre informasjo- nen og handteringa av barnebortføringssakene. II F l e i r t a l e t vil særlig trekkje fram etableringa av I sjømannslov 30.