Innst. 325 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunal- Og Forvaltningskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 325 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:60 S (2009–2010) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- Håkon Haugli, Hilde Magnusson Lydvo, teen om representantforslag fra stortingsrepre- Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra sentantene Bård Hoksrud, Arne Sortevik, Per- Høyre, Trond Helleland og Michael Willy Amundsen, Torkil Åmland og Anders Tetzschner, fra Sosialistisk Venstre- Anundsen om økt bruk av bindende folkeavstem- parti, lederen Heikki Holmås, fra Sen- ninger i Norge terpartiet, Ola Borten Moe, og fra Kris- telig Folkeparti, Geir Jørgen B e k k e v o l d , legger til grunn at demokratiets Til Stortinget bærende tanke er at folket selv treffer de beslutninger fellesskapet krever. Den skriver seg fra de gamle greske bysamfunn for 2 500 år siden. Prinsippet er Sammendrag videreført, men demokratiets former har endret seg. Datidens frie menn – for kvinner og slaver tilhørte I dokumentet fremmes følgende forslag: ikke det «folk» som hadde demokratiske rettigheter – møttes på torget for å avgjøre viktige saker i allmøter. «I Etter hvert som samfunnene ble større og mer kom- Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det pliserte, ble det direkte folkestyret gradvis erstattet stilles krav om at det gjennomføres lokale folkeav- av indirekte demokrati, der folk ikke styrer ved per- stemninger når det skal opprettes bompengefinan- sonlig frammøte og håndsopprekning, men gjennom sierte veiprosjekter. å velge representanter. Denne styringsformen har Norge og alle andre demokratiske land hatt i flere II generasjoner. Folkeavstemningen er et eksempel på et urdemokratisk prinsipp som har overlevd, som en Stortinget ber regjeringen legge frem en lovpro- viktig nisje i et statssystem som ellers er basert på posisjon med forslag til lovhjemler for lovfesting av representativitet. en utvidet ordning med bruk av bindende folkeav- F l e r t a l l e t viser til at Norge ikke har tradisjon stemninger lokalt og nasjonalt.» for juridisk bindende folkeavstemninger på nasjonalt nivå. Siden 1905 har det vært gjennomført seks råd- Forslagsstillerne ønsker at norske velgere i større givende nasjonale folkeavstemninger. Når Stortinget grad skal få påvirke norsk politikk direkte gjennom ber om råd fra folket, er det sedvane at rådet blir folkeavstemninger, både for å skape økt politisk fulgt. engasjement og for at styringen av landet i større grad skjer i tråd med opinionen. K o m i t e e n har merket seg at det lokale folkeav- stemningsinstituttet har lange tradisjoner. I 1892 kom regler for folkeavstemning om valg av opplærings- Komiteens merknader mål i skolen, to år senere vedtok Stortinget regler for Komiteens flertall, medlemmene fra lokale folkeavstemninger om salg av alkohol. I begge Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, tilfeller hadde kvinner stemmerett. I Norge begynte 2 Innst. 325 S – 2009–2010 kvinnelig stemmerett med det direkte, lokale demo- syn er dette eksempler på at en ordning med folkeav- kratiet. stemninger gir en lite helhetlig politikk. Generelt har K o m i t e e n viser til at alkoholloven tidligere føderale systemer som Sveits og USA større varia- inneholdt bestemmelser om innbyggerinitiativ og sjon i utforming av lokalt regelverk. F l e r t a l l e t bindende folkeavstemninger i kommunene. Denne vurderer det som en fordel at velgere i representative ordningen ble avviklet i 1989. Rådgivende lokale fol- demokratier kan ta stilling til helheten i partienes keavstemninger ble nylig hjemlet i kommuneloven politikk. § 39 b. Kommunene står fritt til å benytte seg av F l e r t a l l e t legger til grunn at bompengefinan- denne adgangen. Det er kun når spørsmålet om mål- sierte prosjekter må forankres i kommunale og fyl- form i grunnskolen skal avgjøres, at det i dag etter keskommunale vedtak før saken behandles videre i norsk rett (Opplæringsloven) er krav om rådgivende Statens vegvesen, i Samferdselsdepartementet og folkeavstemning. Råd gitt i slike folkeavstemninger deretter i Stortinget. Det har fra tid til annen vært er ikke alltid blitt fulgt av lokale folkevalgte, kun i arrangert rådgivende folkeavstemninger i forkant av om lag 90 pst. av tilfellene. Tall fra SSB viser at det i en lokalpolitisk behandling av slike saker. F l e r t a l - perioden 1970–2009 er avholdt 679 lokale folkeav- l e t mener det fortsatt bør være opp til lokale folke- stemninger. valgte organer om det skal gjennomføres folkeav- K o m i t e e n har merket seg at folkeavstemnin- stemning, også i saker som innebærer innføring av ger var tema i valglovutvalget (NOU 2001:3). Utval- bompengefinansiering. get hadde fire hovedinnvendinger mot større bruk av F l e r t a l l e t slutter seg for øvrig til de vurderin- folkeavstemninger: Lav valgdeltakelse, særinteresser ger som ble gjort om en lovhjemmel for bindende fol- versus allmenninteresser, velgerkompetanse og keavstemninger av flertallet i kontroll- og konstitu- mulige styringspolitiske konsekvenser. Spørsmålet sjonskomiteen i Innst. O. nr. 60 (2004–2005), der det om bindende lokale folkeavstemninger ble også utre- blant annet ble uttrykt bekymring for aksjonsgruppe- det i Ot.prp. 44 (2004–2005) etter et anmodningsved- demokrati og for at folkeavstemninger kan få preg av tak fra Stortinget (vedtak nr. 520, 16. juni 2003). å bli «mindretallsanker». Mens det på nasjonalt nivå antas at folkeavstemnin- F l e r t a l l e t kan på denne bakgrunn ikke bifalle ger ikke kan gjøres bindende uten grunnlovsendring, representantforslaget. kan Stortinget uten grunnlovsendring innføre en hjemmel i kommuneloven som tillater bindende Komiteens medlemmer fra Frem- lokale folkeavstemninger. skrittspartiet, Per-Willy Amundsen, K o m i t e e n viser til kommunal- og regionalmi- Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, nisterens vurdering av representantforslaget i brev til ønsker å styrke det norske demokratiet ved å flytte komiteen av 23. mars 2010. Brevet er vedlagt innstil- makt fra politikere og byråkrater til folk flest, slik at lingen. folk får mer makt over sitt eget nærmiljø og styringen av landet. Disse medlemmer viser til at dagens Komiteens flertall, medlemmene fra system har en svakhet knyttet til at velgerne må velge Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk et parti som samlet sett best representerer deres Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig meninger i viktige enkeltsaker, istedenfor at velgerne F o l k e p a r t i , deler forslagsstillernes ønske om å får anledning til å ta stilling til politiske saker direkte. sikre velgerne innflytelse over viktige samfunnsom- Disse medlemmer viser til at Jens Stolten- råder og øke oppslutningen om valg. Samtidig er det berg i sin nyttårstale snakket om rådslagning og en viktig side ved demokratiet at velgerne kan holde involvering, men at dette ikke har blitt fulgt opp av politiske beslutningstakere ansvarlige både for de regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven- enkeltavgjørelser som tas og helheten i den politik- streparti og Senterpartiet i praktisk politikk. D i s s e ken som føres. Internasjonale erfaringer tilsier også m e d l e m m e r vil videre vise til at Senterpartiet bru- at folkeavstemninger bidrar til å aktivisere velgerne i ker mye tid på å snakke om skillet mellom motpolene ekstraordinære situasjoner, mens der et direkte folke- grasrotdemokrati og elitenettverk. Disse med- styre praktiseres ofte, er valgdeltakelsen lav. Beslut- l e m m e r påpeker at regjeringen tvert imot har svek- ninger som tas av et mindretall av velgerne og med ket lokaldemokratiet og folkestyret, blant annet gjen- små flertall, har ikke den folkelige forankringen som nom flytting av makt og innflytelse fra kommune til forslagsstillerne ønsker seg. fylke/region, jf. bl.a. St.meld. nr. 12 (2006–2007) og F l e r t a l l e t er klar over at folkeavstemninger Innst. S. nr. 166 (2006–2007) om regionsreformen. brukes i mange land, men i dag er de særlig utbredt i Disse medlemmer vil i den forbindelse særlig land med føderale styringssystemer. Forslagsstillerne vise til at regjeringen har gitt fylkene en rolle som viser til folkeavstemningene om minareter i Sveits og overkommune i plan- og arealsaker, som er et av om eiendomsskatt i California. Etter f l e r t a l l e t s områdene som virkelig skaper engasjement i lokalde- Innst. 325 S – 2009–2010 3 mokratiet. D i s s e m e d l e m m e r er i motsetning til Uttalelse fra transport- og regjeringspartiene genuint opptatt av å utvikle det kommunikasjonskomiteen kommunale selvstyret, og brukte derfor Innst. S. nr. 166 (2006–2007) til å gå inn for å styrke lokaldemo- K o m i t e e n s utkast til innstilling er i samsvar kratiet gjennom å nedlegge fylkeskommunen som med Stortingets vedtak 18. februar 2010 sendt trans- forvaltningsnivå, samt tilføre kommunene nye opp- port- og kommunikasjonskomiteen til uttalelse. gaver. Transport- og kommunikasjonskomiteen uttaler Disse medlemmer ønsker at norske velgere følgende i brev av 3. juni 2010: i større grad skal få påvirke norsk politikk direkte «Transport- og kommunikasjonskomiteen viser gjennom folkeavstemninger, både for å skape økt til kommunal- og forvaltningskomiteens utkast til politisk engasjement og for at styringen av landet i innstilling vedr. Dokument nr. 8:60 (2009–2010), større grad skjer i tråd med opinionen. Disse med- datert 1. juni 2010. l e m m e r viser til at man i Norge har gode erfaringer Transport- og kommunikasjonskomiteens med- med folkeavstemninger om EU, der valgdeltagelsen lemmer slutter seg til merknader og forslag fra de respektive partiers medlemmer i kommunal- og for- var 89 pst. i 1994 og 79,2 pst. i 1972. D i s s e m e d - valtningskomiteen, og har ingen ytterligere merkna- l e m m e r mener at folkeavstemning også kan være der.» en velegnet måte å styrke demokratiet på innenfor viktige saksområder som eventuelt EU-medlemskap, innvandringspolitikk, arealforvaltning, eiendoms- Forslag fra mindretall skatt (inntil Fremskrittspartiet eventuelt har fått fler- Forslag fra Fremskrittspartiet: tall for å oppheve eiendomsskatteloven), lokal spill- politikk, vindmølleparker, rushtidsavgift og bompen- Forslag 1 ger, datalagringsdirektivet og bruk av målform.