Innst. 137 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Prop. 3 L (2010–2011)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- tredjelandsborgere uten lovlig opphold. Innenfor et teen om endringer i utlendingsloven (gjennomfø- Schengen-territorium uten indre grenser, er det nød- ring av returdirektivet) vendig å etablere et felles sett med regler i forbin- delse med retur. Dette vil både styrke rettsvernet for utlendinger som skal returneres og skape økt forstå- Til Stortinget else hos medlemsstatene for nødvendigheten av en aktiv returpolitikk. Dublin II-forordningen, som i utgangspunktet 1. Bakgrunn for lovforslaget regulerer hvilket land som har ansvar for å behandle 1.1 Sammendrag en søknad om asyl, kan også i visse tilfeller komme til anvendelse i forhold til utlendinger som oppholder I proposisjonen foreslås det lovendringer for å seg ulovlig i riket. Rent praktisk kan det oppstå situ- gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv asjoner hvor anvendelsen av den ene rettsakten vil 2008/115/EF om felles standarder og prosedyrer i kunne være i strid med den andre rettsakten. Det må medlemsstatene for retur av tredjelandsborgere med således avklares i hvilke tilfeller returdirektivet skal ulovlig opphold (returdirektivet) i norsk rett. anvendes og i hvilke tilfeller Dublin II-forordningen Den 18. mai 1999 inngikk Norge avtale med EU kommer til anvendelse. om tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og Justisdepartementet sendte et forslag om gjen- videreutvikling av Schengen-regelverket. Returdi- nomføring av returdirektivet i norsk rett på høring rektivet er en videreutvikling av Schengen-regelver- den 3. februar 2010. Høringsuttalelsene er omtalt ket, og rettsakten gjennomføres derfor i norsk rett. under de enkelte kapitler i proposisjonen. Rettsakten medfører endringer i lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingslo- 1.2 Komiteens merknader ven) av 2008. Etter gjeldende rett suppleres utlen- dingsloven med forskrifter. Departementet vil også Komiteen, medlemmene fra Arbei- fremme forslag til endringer i forskrift. derpartiet, , Håkon Et stort antall tredjelandsborgere har de siste Haugli, Hilde Magnusson Lydvo, Inga- årene søkt asyl i EU. For eksempel kom det 246 200 lill Olsen og , fra Frem- asylsøkere til EU27 i 2009. Mange av disse oppfyller skrittspartiet, Per-Willy Amundsen, ikke vilkårene for å få innvilget asyl, og må returnere fungerende leder Gjermund Hagesæter til sine hjemland. Videre er det en rekke personer som og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Hel- innvandrer ulovlig til Europa eller som blir værende leland og , fra Sosi- når visumet eller oppholdstillatelsen har løpt ut. Et alistisk Venstreparti, Mari Lund estimat for 2005 anga at det befant seg 4,5 millioner Arnem, fra Senterpartiet, Ola Borten illegale innvandrere («unauthorized immigrants») i Moe, og fra Kristelig Folkeparti, Geir EU-landene. Med dette som bakgrunn var det viktig J ø r g e n B e k k e v o l d , viser til Prop. 2 S (2010– å få på plass en rettsakt som etablerte felles standar- 2011) og komiteens innstilling om samtykke til god- der og prosedyrer for frivillig og tvungen retur av takelse av direktiv 2008/1157EF om felles standarder 2 Innst. 137 L – 2010–2011 og prosedyrer for retur av tredjelandsborgere med 2. Kort om returdirektivet ulovlig opphold (videreutvikling av Schengenregel- verket). Regjeringen foreslår der at det såkalte retur- 2.1 Sammendrag direktivet gjøres gjeldende som nasjonal rett i Norge, Direktivet skal sikre rettssikkerhet og verdighet i og k o m i t e e n slutter seg til dette. I Prop. 3 L (2010– forbindelse med prosessen knyttet til retur av tredje- 2011) endringer i utlendingsloven (gjennomføring av landsborgere. Samtidig skal direktivet bidra til å løse returdirektivet) foreslår regjeringen nødvendige til- utfordringen Europa står overfor i forbindelse med pasninger i det norske lovverket. ulovlig migrasjon og ulovlig opphold. Systematikken K o m i t e e n viser til at følgende bestemmelser i i direktivet kan for overblikkets skyld skisseres som returdirektivet anses å gjøre det enten nødvendig følger: Når en medlemsstat oppdager en tredjelands- eller hensiktsmessig med endringer i norsk lovgiv- borger som oppholder seg ulovlig, skal vedkom- ning: En nærmere presisering av begrepet unndragel- mende stat utstede et returvedtak. Dette vedtaket skal sesfare (artikkel 3 og ny § 106 a), individuell frist for i utgangspunktet inneholde en periode på mellom sju frivilllig retur (artikkel 7 og § 90 nytt sjette ledd) med og tretti dager for frivillig utreise, da det skal tilstre- unntak, hjemmel for politiets iverksetting av vedtak bes at tredjelandsborgere forlater EU eller Schengen- ved fare for unndragelse (artikkel 8 og § 90 nytt før- området frivillig. Erfaring tilsier imidlertid at mange ste punktum i sjuende ledd), unntak fra reglene om tredjelandsborgere ikke reiser frivillig, og direktivet frist ved overføring til annet land etter Dublin II-for- har tatt høyde for dette. Tredjelandsborgeren skal, ordningen (§ 90 sjette ledd), bestemmelser om kon- dersom han ikke reiser frivillig eller hvis han på troll ved tvangsretur (artikkel 8 i direktivet og § 90 grunn av fare for unndragelse ikke får muligheten til nytt niende ledd), tvungen retur av enslige mindre- å reise frivillig, uttransporteres av medlemsstaten. årige (artikkel 10 i direktivet og § 90 sjette ledd), Vedkommende skal samtidig utvises og det skal set- strengere krav om innreiseforbud/utvisning (artikkel tes et innreiseforbud som i utgangspunktet gjelder for 11 i direktivet og ny § 66 annet ledd), tidsbegrensnin- hele Schengen-området. Endelig regulerer direktivet ger når det gjelder frihetsberøvelse (artikkel 15 og fengsling av tredjelandsborgere i returøyemed. § 106 nytt tredje ledd annet punktum,), en begrens- Direktivet sikrer også prosessuelle rettigheter ved ning i reglene om frihetsberøvelse (artikkel 15 og nye retur. Returvedtak og vedtak om innreiseforbud skal bestemmelser i § 106) med unntak av selve forhol- være skriftlige, begrunnede og inneholde informa- dene under fengsling. sjon om klageadgangen. Vedtakene kan påklages og Følgende bestemmelser i direktivet anses på den medlemsstatene skal sørge for nødvendig rettshjelp. annen side å være i overensstemmelse med gjeldende Endelig etablerer direktivet en plikt for medlemssta- norsk lovgivning og ikke gi behov for noen lovend- tene til å ha en nasjonal tilsynsordning i forbindelse ringer: At det ved vedtak og gjennomføring av ved- med tvangsreturer. tak om retur skal tas hensyn til barnets beste, familie- Returdirektivet består av 5 kapitler med totalt 23 liv og helse, respekt for vernet mot retur, at kravet om artikler. vedtak om retur er oppfylt ved avslag på søknad om opphold, at direktivets artikkel 8 om uttransportering er i samsvar med eksisterende lovgivning, herunder 3. Gjennomføring av direktivets regler tvungen retur, unntatt bestemmelser om kontroll, om anvendelsesområde, definisjoner, bestemmelsene om rettssikkerhetsgarantier (artik- forrangsbestemmelser og særlige lene 12, 13 og 14), forholdene under fengsling i de prinsipper tilfellene frihetsberøvelse benyttes. 3.1 Sammendrag Komiteens medlemmer fra Frem- Direktivet gjelder i utgangspunktet enhver tredje- s k r i t t s p a r t i e t viser til Fremskrittspartiets forslag landsborger som oppholder seg ulovlig i Norge. Det til ny utlendingslov som ble fremmet i forbindelse åpnes imidlertid for å unnlate å anvende direktivet med behandlingen av Ot.prp. nr. 75 (2006–2007), jf. overfor tredjelandsborgere som blir stoppet ved en Innst. O. nr. 42 (2007–2008). D i s s e m e d l e m m e r Schengen-yttergrense og overfor personer som skal er av den oppfatning at det er et langt større behov for returneres som følge av en ilagt strafferettslig sank- å stramme inn i utlendingsloven enn de forslag til sjon, samt overfor personer som skal utleveres. Det lovendringer som regjeringen har fremmet i Prop. 3 foreslås at man fra norsk side benytter denne mulig- L (2010–2011), likevel representerer helheten i de heten slik at direktivets bestemmelser ikke kommer foreslåtte endringer et lite skritt i riktig retning. til anvendelse i de nevnte tilfeller. Videre opererer Disse medlemmer vil derfor støtte innstillingen, direktivet med begrepet unndragelsesfare i ulike men viser til egne merknader på de enkelte kapitler i sammenhenger. Det står sentralt i vurderingen av fri- innstillingen. villig retur, utvisning og fengsling. Begrepet er ikke Innst. 137 L – 2010–2011 3 presisert nærmere i dagens utlendingslov. I proposi- bære en lemping, ved at det nå vil bli gitt maksimum sjonen foreslås derfor en ny bestemmelse i utlen- fem års innreiseforbud ved utvisning etter brudd på dingsloven § 106 a som presiserer begrepet nærmere. utlendingsloven. Bestemmelsen må inneholde et krav om at unn- Disse medlemmer understreker viktigheten dragelsesfaren må baseres på personlige og objektivt av å prioritere arbeidet med å utarbeide returavtaler konstaterbare forhold hos utlendingen i hver enkelt slik at utsendelse av grunnløse søkere går raskere. sak. Dette kan være at utlendingen ikke har overholdt Disse medlemmer mener det bør vurderes å inn- en frist for frivillig utreise, eller ikke forlatt Schen- føre et meldepliktssystem for personer som søker om gen-territoriet etter et avslag i et annet land. Det kan asyl og ikke bor på mottak, og for personer som har videre omfatte tilfeller hvor en utlending ikke har fått avslag og som venter på utsendelse. meldt adresseendring til politiet eller hvor han selv Disse medlemmer viser til sine respektive uttrykker en motvilje mot å reise frivillig. fraksjoners forslag fra tidligere om å utrede mulighe- Eksemplene på momenter i forslaget til ny § 106 ten for å forvare asylsøkere som begår gjentatte kri- a er ikke uttømmende. Momentene kan alene, eller minelle handlinger inntil asylsøknaden er ferdigbe- samlet, utgjøre en fare for unndragelse, men også handlet. andre forhold kan ha betydning for vurderingen. Det sentrale er om det foreligger forhold i det konkrete Komiteens flertall, medlemmene fra tilfellet som samlet sett kan anses å utgjøre en fare for Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- unndragelse. Det presiseres derfor i lovbestemmel- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at departemen- sen at det skal foretas en totalvurdering. tet har hatt på høring et forslag til utvidede hjemler Ved gjennomføringen av direktivet skal med- for bruk av tvangsmidler i utlendingssaker, herunder lemsstatene ta behørig hensyn til barnets beste, fami- utvidede hjemler for bruk av meldeplikt, pålegg om lieliv og utlendingens helse, samt respektere vernet bestemt oppholdssted og frihetsberøvelse. Flere av mot retur (non-refoulement). Norge har implemen- forslagene var innrettet særskilt mot asylsøkere og tert barnekonvensjonen, EMK og returvernet som personer med ulovlig opphold som begår kriminali- følger av artikkel 33 i flyktningkonvensjonen. tet. F l e r t a l l e t imøteser departementets oppfølging Departementet kan ikke se at direktivets bestem- av denne høringen. melse nødvendiggjør endring i norsk lov, da disse ret- tighetene allerede er tilfredsstillende ivaretatt. 4. Gjennomføring av direktivets regel 3.2 Komiteens merknader om et særskilt returvedtak – K o m i t e e n gir sin tilslutning til regjeringens Artikkel 6 forslag om å benytte muligheten til å unnlate å 4.1 Sammendrag anvende direktivet overfor personer som stoppes ved en av Schengens yttergrenser, som skal returneres på Bestemmelsen er en av hovedbestemmelsene i grunn av en ilagt strafferettslig sanksjon eller som direktivet og fastslår at det skal fattes et returvedtak skal utleveres. K o m i t e e n gir videre sin tilslutning overfor tredjelandsborgere som oppholder seg ulov- til forslaget til ny § 106 a som presiserer begrepet lig på en medlemsstats territorium. unndragelsesfare. Det følger av utlendingsloven § 17 første ledd K o m i t e e n viser til regjeringens vurdering av at bokstav d at en utlending kan bortvises når utlendin- norsk lovgivning allerede ivaretar direktivets krav gen mangler nødvendig tillatelse etter loven. Utlen- om at det ved gjennomføringen av direktivet skal tas dingsloven § 90 omtaler vedtak som innebærer at en hensyn til barnets beste, familieliv og helse, og at utlending må forlate riket. Vedtakene iverksettes ved vernet mot retur skal respekteres. K o m i t e e n støtter at utlendingen pålegges å reise med én gang, eller regjeringens vurdering og understreker samtidig innen en fastsatt frist. Dersom ikke annen frist er fast- betydningen av at rettssikkerhet og verdighet i for- satt, plikter utlendingen å forlate riket innen tre uker bindelse med retur sikres i alle land som omfattes av etter at vedkommende har mottatt underretning om Schengenavtalen. vedtaket. Utlendingsloven § 90 sjette ledd omhandler iverksetting av vedtak og det presiseres at beslutnin- Komiteens medlemmer fra Frem- ger som gjelder iverksetting ikke er enkeltvedtak. s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at direktivet Etter dagens norske praksis anses altså et returve- fører til en innstramming i og med at det skal utvises dtak å være fattet gjennom avslaget på en ordinær raskere dersom en person ikke forlater Norge innen søknad om tillatelse (asyl, opphold på humanitært en gitt utreisefrist. I tillegg skal en person utvises grunnlag, arbeidstillatelse etc.), som en stadfesting med innreiseforbud i saker der det ikke gis periode av at vedkommende ikke har en tillatelse og at det for frivillig retur. Samtidig vil direktivet også inne- foreligger en plikt til å forlate riket. Ut over dette vil 4 Innst. 137 L – 2010–2011 et returvedtak truffet av norske myndigheter etter ning ved vurderingen av om forlenget frist skal gis. I dagens regelverk, komme til uttrykk gjennom et bort- denne sammenheng kan det vises til artikkel 5 i visnings- eller utvisningsvedtak. direktivet som også fremhever barnets beste og retten Departementet vil ikke foreslå endringer i utlen- til familieliv. Bakgrunnen for at vurderingen bør dingsloven som følge av artikkel 6. Det fremheves være streng er at departementet ønsker å fastholde et likevel at artikkel 6 er en sentral bestemmelse i direk- klart skille mellom lovlig og ulovlig opphold. En tivet, i den forstand at sentrale deler av direktivet utstrakt bruk av forlengelser vil sende mange utlen- bygger direkte på et returvedtak. Perioden for frivil- dinger inn i en uønsket mellomsituasjon, som heller lig retur kan fremgå av returvedtaket. Dersom den ikke er direktivets intensjon. ikke overholdes kan utlendingen utvises, og i enkelte Lovforslaget åpner også for å unnlate å gi en frist tilfeller også fengsles. Videre er rettssikkerhetsgaran- for frivillig retur dersom det er fare for unndragelse, tier og saksbehandlingsreglene knyttet opp til retur- eller en søknad er avslått som åpenbar grunnløs, eller vedtaket. som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart ville- dende opplysninger, eller hvor utlendingen utgjør en 4.2 Komiteens merknader fare for offentlig orden eller grunnleggende nasjonale K o m i t e e n støtter regjeringens vurdering av at interesser, jf. artikkel 7 (4). direktivets krav om returvedtak anses oppfylt gjen- Departementet foreslår å ta inn unntakene i utlen- nom eksisterende regler, som innebærer at retur er en dingsloven § 90 sjette ledd for å sørge for at vedta- logisk konsekvens av et avslag på søknad om opp- kene i disse tilfellene kan iverksettes straks av poli- hold. tiet. Departementet ønsker å videreføre dagens ord- ning hvor politiet har en adgang til å føre utlendingen 5. Gjennomføring av direktivets regel ut dersom det er mest sannsynlig at utlendingen ikke om frivillig retur – Artikkel 7 vil forlate riket innen utløpet av fristen. For å sikre det nødvendige rettslige grunnlaget 5.1 Sammendrag for politiets kompetanse til å iverksette vedtak ved En viktig del av rettighetsperspektivet i direktivet fare for unndragelse, er det grunn til å hjemle dette i sikres ved at utlendinger uten lovlig opphold skal lovs form. Det er her tale om en inngripende handling innrømmes en periode for frivillig retur. Retur av og legalitetsprinsippet tilsier et krav om en klar hjem- utlendinger basert på frivillighet vil både være for- mel for politiet i denne sammenheng. Departementet delaktig for utlendingen og mindre byrdefullt for viderefører gjeldende ordlyd i utlendingsloven § 90 utlendingsmyndighetene. Departementet mener der- sjette ledd tredje punktum siste alternativ hvor poli- for at det er positivt med det klare fokuset på frivillig tiet kan føre ut en utlending når det er mest sannsyn- retur i direktivet. Tall fra 2009 viser at 1 019 personer lig at utlendingen ikke vil forlate riket. Bestemmel- reiste frivillig fra Norge i samarbeid med Den inter- sen er foreslått som nytt første punktum i sjuende nasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM). De som ledd. returnerer frivillig får reisen betalt, samtidig som Departementet foreslår også i § 90 nytt niende IOM bistår med praktisk hjelp før og etter hjemreise. ledd at Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om Direktivets ordning knyttet til frivillig retur avvi- fastsettelse av frist for frivillig retur. Som følge av at ker noe fra norsk rett. Det er særlig utgangspunktet, ordningen med frivillig retur nå endres, vil det være at alle skal få en frist for frivillig utreise, som skiller et behov for å gi utfyllende forskriftsbestemmelser regelsettene. om utlendingsmyndighetenes praktisering av det nye Departementet foreslår på bakgrunn av dette å regelverket. endre § 90 sjette ledd, slik at direktivets hovedregel I henhold til dagens praksis gis ikke utlendinger kommer bedre til uttrykk. Det foreslås en bestem- som overføres til andre land i medhold av Dublin II- melse hvor det slås fast at vedtak som kan iverksettes forordningen en periode for frivillig retur. Det er ikke skal pålegge utlendingen å reise innen en fastsatt intensjonen i Dublin II-forordningen at en slik peri- frist. Fristen skal være på mellom 7 og 30 dager. ode skal gis. Returdirektivet vil heller ikke medføre I tråd med artikkel 7 (2) foreslår departementet at at Dublin-overføringer skal underlegges en periode fristen kan utvides når det er nødvendig. for frivillig retur. Departementet foreslår derfor å Departementet mener at vurderingen av om det innta i ny § 90 sjette ledd at det også kan unnlates å skal gis en forlenget frist skal være streng. Bare der- sette en periode for frivillig retur når utlendingen som det foreligger særlige grunner bør det gis en for- omfattes av § 32 første ledd bokstav b. På denne lenget frist. De hensynene som direktivet viser til, måten vil dagens ordning i forbindelse med overfø- som lengden på oppholdet, barn i skole, eller andre ring av utlendinger i henhold til Dublin II-forordnin- familie- eller sosiale bånd, vil være av sentral betyd- gen videreføres. Innst. 137 L – 2010–2011 5

Direktivet oppstiller et klart krav til medlemssta- Programmet for frivillig retur omfatter alle uten tene om å innvilge tredjelandsborgere en periode for lovlig opphold. K o m i t e e n støtter en videreføring frivillig retur. Spørsmålet er om en nektelse av en av dagens praksis med at programmet skal være periode for frivillig retur, eller en kort periode for fri- åpent, også for dem som har oversittet fristen for villig retur, eller en nektelse av en forlengelse av en retur. periode for frivillig retur, kan påklages. Det klare utgangspunktet i utlendingsloven er at beslutninger Komiteens medlemmer fra Frem- om iverksettelse ikke kan påklages. Dette regnes kun s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at det er viktig som prosessledende handlinger som ikke angår ved- for en god og effektiv returpolitikk at direktivet taket direkte. Departementet foreslår å videreføre den implementeres på en måte som ikke er til hinder for norske ordningen med et klart skille mellom beslut- en økning i frivillige returer. Frivillig retur er fore- ninger og vedtak. Dette innebærer at nektelse av en trukket både av menneskelige og økonomiske hen- periode for frivillig retur, eller en kort periode for fri- syn, og den foretrukne måte å reise hjem på for søke- villig retur, må anses å være en beslutning som er ren. Til enkelte land er frivillig retur den eneste prosessledende, som dermed ikke kan påklages. måten å kunne returnere på. Selv om en periode for frivillig retur er oversittet Disse medlemmer vil i tillegg understreke at kan ikke dette bety at utlendingen automatisk vil frivillig retur er kostnadseffektivt, og bidrar til å være avskåret fra å returnere med det frivillige retur- regulere ulovlig migrasjon på en måte som frigjør programmet. Målgruppen for programmet er alle ressurser for politiet til gjennomføring av tvangsretur utlendinger uten lovlig opphold eller som har en for- av prioriterte grupper. Vurdering av frivillig retur må valtningssak etter utlendingsloven til behandling. Av avveies mot reelle muligheter for tvangsutsendelse. ulike årsaker har politiet ikke muligheten til å tvangs- Det er i mange tilfeller lettere og raskere å tilrette- returnere alle med ulovlig opphold og det er helt sen- legge frivillig enn tvungen retur. tralt å stimulere til frivillig retur også etter at perio- Disse medlemmer mener det vil være hen- den for frivillig retur er oversittet. siktsmessig å forlenge perioden for frivillig retur i de tilfeller hvor en person har søkt om frivillig retur med det frivillige returprogrammet. Det må sikres gode 5.2 Komiteens merknader rapporteringsrutiner i samarbeid med leverandør av K o m i t e e n viser til at spørsmålet om en indivi- det frivillige returprogrammet, for å avdekke eventu- duell frist for frivillig retur, etter regjeringens vurde- ell trenering eller manglende samarbeidsvilje. ring, ikke er dekket godt nok i dagens norske lovgiv- ning, og gir sin tilslutning til at spørsmålet lovreguleres, herunder at muligheten for forlenget 6. Gjennomføring av direktivets regler frist utover sju til 30 dager kun skal brukes unntaks- om uttransportering – Artikkel 8 og 9 vis, med de særlige begrunnelsene som foreslås (lengde på opphold, barn i skole, familiære eller sosi- 6.1 Sammendrag ale bånd). K o m i t e e n støtter regjeringens vurdering 6.1.1 Uttransportering – Artikkel 8 av at det bør være et klart skille mellom lovlig og Et viktig element i direktivet er å sørge for at ulovlig opphold, og at dette konkretiseres gjennom å medlemslandene faktisk uttransporterer tredjelands- la være å gi en frist i tilfeller der det er fare for unn- borgere som oppholder seg ulovlig på deres territo- dragelse, der søknaden er avslått som åpenbart rium. Schengen-landene har i varierende grad priori- grunnløs, der det er gitt uriktige eller villedende opp- tert en effektiv returpolitikk. lysninger eller der utlendingen er en fare for offentlig Direktivet artikkel 8 (1) er bestemmelsen som orden eller nasjonale interesser. skal bidra til at landene uttransporterer tredjelands- K o m i t e e n tar til orientering at det er nødven- borgere som oppholder seg ulovlig i Schengen-områ- dig å hjemle dagens praksis med at politiet iverkset- det. Bestemmelsen legger en føring på medlemssta- ter vedtak ved fare for unndragelse, men at dette bare tene om å prioritere returer av tredjelandsborgere. innebærer justeringer i forhold til dagens lovverk Direktivet oppstiller et mål som medlemsstatene skal (§ 90 sjette ledd blir nytt første punktum i § 90 sju- søke å overholde. Den nærmere praktiseringen i ende ledd). medlemslandene er imidlertid overlatt til hver enkelt K o m i t e e n tar også til orientering at reglene om stat. Bestemmelsens ordlyd er i så måte relativt vag unntak fra frist for frivillig retur gjelder i situasjoner og det norske regelverket må anses å være i samsvar der personer overføres til andre land i medhold av med bestemmelsen. Dublin II-forordningen, og at dette lovhjemles i ny Når det gjelder artikkel 8 (2) som innskrenker § 90 sjette ledd. Videreføringen av dagens praksis om muligheten til å uttransportere mens utlendingen har at iverksettelse av vedtak ikke kan påklages, støttes. en periode for frivillig retur, følger det allerede av 6 Innst. 137 L – 2010–2011 utlendingsloven § 90 sjette ledd at politiets generelle tilstand, samt «tekniske» årsaker, som transportkapa- adgang til å uttransportere en utlending er begrenset. sitet og identifiseringsproblemer. Utreisefristen må være utløpt eller det må være en Dersom en uttransport er utsatt, kan tiltakene i sannsynlighetsovervekt for at vedkommende ikke vil artikkel 7 (3) (meldeplikt, depositum, bestemt opp- forlate riket innen fristen. holdssted, innlevering av dokumenter) benyttes for å Departementet mener bestemmelsen er i samsvar redusere unndragelsesfaren. med direktivet artikkel 8 (2). Direktivet regulerer ikke nærmere hvordan en Direktivets artikkel 8 (4) omtaler maktbruk i for- eventuell utsettelse skal utformes. bindelse med uttransporteringen. Det oppstilles krav Skal-regelen i artikkel 9 (1) må anses å være iva- om proporsjonalitet og rimelighet ved utøvelse av retatt gjennom reglene om beskyttelse og vern i makt. I tillegg skal maktmidler kun benyttes som en utlendingsloven kapittel 4 og 9, samt utlendingsloven siste utvei. Bruk av makt skal utføres i samsvar med § 90. Hva angår direktivbestemmelsens kan-regel, nasjonal lovgivning, i tråd med fundamentale rettig- anser departementet det som uhensiktsmessig å endre heter og med respekt for tredjelandsborgerens ver- norsk lov i denne sammenheng. dighet og fysiske integritet. Det vises også til den adgangen som forslaget til Politiets bruk av makt er godt regulert i norsk rett. ny utlendingslov § 90 sjette ledd åpner for. Her kan I både direktivet og politiloven § 6 reguleres kun det gis en lengre periode for frivillig retur, når det er prinsipper for selve maktutøvelsen. De regulerer ikke nødvendig. grunnlaget for eller danner et hjemmelsgrunnlag for maktbruk. Det er departementets vurdering at politi- 6.2 Komiteens merknader loven § 6 er i samsvar med direktivet artikkel 8 (4), K o m i t e e n tar til orientering at norsk lovgiving og at det ikke kreves noen endring av norsk rett på anses å være i samsvar med artikkel 8 om uttranspor- bakgrunn av denne bestemmelsen. tering. Likevel foreslås en bestemmelse om kontroll- Direktivet artikkel 8 (5) viser til felles retnings- systemer knyttet til tvangsreturer for å sikre at en linjer om sikkerhet i forbindelse med felles flygnin- eventuell fremtidig endring av det norske systemet ger, jf. tillegg til Rådsbeslutning 2004/573/EC. gis en lovmessig forankring. K o m i t e e n støtter Bestemmelsen må anses å skulle bevisstgjøre regjeringens syn på at det er ønskelig å skille klart medlemsstatene om allerede eksisterende regelverk. mellom lovlig og ulovlig opphold, men har merket Departementet ser av den grunn ikke behov for end- seg behovet for unntak fra tvungen retur, som anses ring av norsk regelverk på bakgrunn av artikkel 8 (5). dekket i eksisterende lovgivning. Artikkel 8 (6) i direktivet stiller krav om at sta- tene skal ha et effektivt kontrollsystem for tvangsre- turer, et såkalt «monitoring system». Selve ordlyden 7. Gjennomføring av direktivets regler i direktivet er hentet fra Europarådets 20 retningslin- om retur av enslige mindreårige – jer for tvungen retur. I forbindelse med gjennomføringen av direktivet, Artikkel 10 ønsker departementet å sikre at en eventuell fremti- 7.1 Sammendrag dig endring av det norske system er gitt en lovmessig Artikkel 10 (1) slår fast at før det fattes et retur- forankring. vedtak overfor en enslig mindreårig, skal det gis Departementet foreslår derfor at det i utlendings- bistand fra kompetente organer, som ikke er de myn- loven § 90 niende ledd inntas «Kongen kan gi nær- digheter som skal iverksette returen, og det skal i mere regler i forskrift om innføring av et system for denne forbindelse tas hensyn til barnets beste. kontroll av tvangsreturer». Departementet vil komme Artikkel 10 (2) foreskriver i hvilke tilfeller tilbake til eventuell utforming av systemet på et uttransportering av mindreårige kan gjennomføres. senere tidspunkt. Medlemsstaten skal ha forvisset seg om at den ens- lige mindreårige vil bli returnert til et familiemed- 6.1.2 Utsatt uttransportering – Artikkel 9 lem, utnevnt verge eller til et tilfredsstillende mot- Direktivet artikkel 9 gjelder de tilfeller hvor en taksapparat. stat må iverksette vedtak som følge av at utlendingen Departementet anser det som nødvendig å ned- ikke har reist frivillig. Medlemslandene skal utsette felle i lovs form den rett enslige mindreårige har i iverksettingen av et vedtak når det vil være i strid medhold av direktivet artikkel 10 (2). På denne med vernet mot retur (non-refoulement) eller hvor måten vil vernet mot retur uten forsvarlig omsorg oppsettende virkning er gitt i medhold av direktivet være sikret i loven og ikke være overlatt til norsk for- artikkel 13 (2). Medlemslandene kan utsette iverkset- valtningspraksis. Den foreslåtte bestemmelse i utlen- tingen i særlige tilfeller. Det skal i disse tilfellene tas dingsloven § 90 sjette ledd vil sette en absolutt hensyn til tredjelandsborgerens fysiske og psykiske skranke for retur av mindreårige til andre enn fami- Innst. 137 L – 2010–2011 7 liemedlemmer, utnevnt verge eller forsvarlig En sentral forskjell mellom direktivet og norsk omsorgstilbud. Bestemmelsen gjelder tvungen utsen- rett er at direktivet oppstiller en skal-regel, mens det delse og omfatter således ikke frivillig hjemreise. norske regelverket er fakultativt og avgjørelsen om Departementet vil presisere at når man tar inn en bruk av utvisning eller ikke tilligger forvaltningens slik verneregel for enslige mindreårige i loven, betyr frie skjønn. Bruken av utvisningsinstituttet skal sti- ikke det at myndighetene skal returnere en enslig mulere til økt bruk av frivillig retur, som også er et mindreårig uten beskyttelsesbehov fordi det finnes bærende hensyn i direktivet. familiemedlemmer, utnevnt verge eller et forsvarlig Departementet foreslår en lovbunden regel om omsorgstilbud i opprinnelseslandet. Det avgjørende i utvisning i tilfeller hvor det ikke gis en frivillig denne sammenheng vil være myndighetenes til utreise og hvor utreisefristen ikke er overholdt som enhver tid gjeldende praksis, herunder vurdering av direktivet forutsetter, se forslag til ny § 66 annet ledd. barnets beste. Skjønnsvurderingen i forhold til utlen- Det skal utvises når utlendingen ikke har overholdt dingsloven § 38 annet ledd bokstav a opprettholdes, plikten til å forlate riket innen utreisefristen gitt i men i de tilfellene man kommer til at en enslig min- medhold av forslag til ny § 90 sjette ledd. En oversit- dreårig skal returneres, gir den nye bestemmelsen i telse, uansett varighet, skal i utgangspunktet føre til § 90 sjette ledd en ekstra rettssikkerhetsgaranti for at utvisning skal vurderes. I tillegg skal det utvises denne persongruppen. når det ikke er gitt en utreisefrist i medhold av forslag Den nye bestemmelsen tjener to formål. For det til ny § 90 sjette ledd bokstav a, b eller c. Det kan her første er det viktig av informasjonshensyn at det opp- unnlates å gi en periode for frivillig retur på grunn av stilles en klar skranke for retur av enslige mindre- fare for unndragelse, eller hvor en søknad er avslått årige. For det andre vil det være en viktig rettssikker- som åpenbar grunnløs eller som følge av vesentlig hetsgaranti for denne persongruppen. Den nye uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, eller bestemmelsen i § 90 sjette ledd forholder seg således hvor utlendingen utgjør en fare for offentlig orden til § 38 som en rettssikkerhetsgaranti. eller grunnleggende nasjonale interesser. Det kan For øvrig foreslår departementet at Kongen kan presiseres at skal-bestemmelsen kun gjelder hvor det gi nærmere regler i forskrift. Begrepene familiemed- ikke er gitt en utreisefrist i medhold av § 90 sjette lem, utnevnt verge eller forsvarlig omsorgstilbud kan ledd bokstav a, b eller c og ikke for de øvrige alterna- således defineres nærmere i forskrift ved behov. tivene (d, e og f) i sjette ledd. Samlet sett medfører forslaget uansett en klart strengere utvisningsregel 7.2 Komiteens merknader enn dagens. K o m i t e e n viser til at enslige mindreårige asyl- Den nye bestemmelsen oppretter således en tvun- søkere er blant de mest sårbare. K o m i t e e n støtter gen utvisningsregel som pålegger forvaltningen å regjeringens ønske om en styrket rettsgaranti for utvise når vilkårene er til stede. Graden av tvang denne gruppen ved en lovfesting av at tvungen retur modifiseres riktignok av at det ved utvisning må bare kan skje til et familiemedlem, utnevnt verge foretas en forholdsmessighetsvurdering. Dette følger eller et tilfredsstillende mottaksapparat. Selv om de av utlendingsloven § 70, som også vil gjelde for foreslåtte bestemmelsene kun gjelder tvungen retur, utvisning etter den nye bestemmelsen, jf. § 66 annet vil k o m i t e e n understreke at norske myndigheter ledd. må forsikre seg om at frivillig retur også skjer på en Forholdsmessighetsvurderingen i norsk rett er en forsvarlig måte. innarbeidet rettssikkerhetsgaranti som oppstiller en vesentlig skranke for utvisning. Hvorvidt utvisning er et uforholdsmessig tiltak, beror på en sammensatt 8. Gjennomføring av direktivets regler vurdering. Departementet fastholder at humanitære om utvisning (innreiseforbud) – grunner, som er direktivets benevnelse, er vel ivare- Artikkel 11 tatt gjennom den forholdsmessighetsvurderingen som foretas ved utvisning. Departementet kan heller 8.1 Sammendrag ikke se at direktivets unntaksbestemmelse er ment å Direktivet artikkel 11 regulerer i hvilke tilfeller være videre enn den norske forholdsmessighetsvur- innreiseforbud (utvisning) skal og kan ilegges, samt i deringen, slik at en endring er nødvendig. hvilke tilfeller medlemslandene skal vurdere å ikke Domstolene kan også prøve forholdsmessighets- ilegge et innreiseforbud, eller oppheve et innreisefor- vurderingen. Domstolenes alminnelige kontroll med bud som allerede er ilagt. forvaltningen er en legalitetskontroll og ingen hen- Direktivet åpner for flere unntak, bl.a. kan med- siktsmessighetskontroll. Når forvaltningen nå mister lemsstatene unnlate å utstede, trekke tilbake, eller hensiktsmessighetsskjønnet (kan-skjønnet) ved deler oppheve innreiseforbudet av humanitære grunner i av utvisningsregelverket, vil disse vedtakene samti- individuelle saker. dig underlegges en full domstolskontroll. 8 Innst. 137 L – 2010–2011

Departementet foreslo i høringsrunden å endre klagemulighetene. Videre skal hovedbestanddelen i utlendingsloven § 71 annet ledd slik at direktivets beslutningene være oversatt, dersom utlendingen ber hovedregel om innreiseforbudets lengde fremgår av om det. loven. Departementet har imidlertid kommet til at Vedtakene skal kunne påklages til et uavhengig begrensningen på fem år bør gjennomføres ved for- klageorgan. Klageorganet skal ha kompetanse til å skriftsendring fremfor endring i lovs form. Endring overprøve vedtaket, og det skal ha kompetanse til å av utlendingsforskriftens § 14-2, som regulerer leng- utsette iverksettingen av et vedtak. den på et innreiseforbud, vil således utarbeides innen Artikkel 13 innebærer forpliktelser med hensyn gjennomføringsfristen til direktivet. til fri rettshjelp ved retur av utlendinger som opphol- Endelig ønsker departementet å åpne for utvis- der seg ulovlig i riket. Ordlyden angir imidlertid ikke ning med bare ett års innreiseforbud. Departementet konkret hvilke forpliktelser som følger av direktivet. foreslår å endre fra «to år» til «ett år» i utlendingslo- Artikkel 14 oppstiller enkelte rettigheter under ven § 71 annet ledd annet punktum, slik at innreise- perioden for frivillig retur og under perioden hvor forbud med ett års varighet kan ilegges. retur utsettes i medhold av artikkel 9. Vedtakene om utvisning vil, som i dag, fattes av Direktivet oppstiller minstestandarder for retts- UDI og ofte med politiet som forberedende organ. sikkerhetsgarantier som skal gjelde for tredjelands- Utlendingen kan videre søke om opphevelse av inn- borgere i samtlige Schengen-land. Dette vil innebære reiseforbudet, i tråd med direktivet. en betydelig styrking av rettighetene for tredjelands- Departementet viser til artikkel 11 (5) som borgere i mange land. eksplisitt viser til at direktivets bestemmelser om inn- Departementet mener at de rettssikkerhetsgaran- reiseforbud ikke påvirker retten til internasjonal tiene som er nedfelt i direktivet allerede er ivaretatt i beskyttelse. I tillegg vil et ilagt innreiseforbud ikke norsk rett, og at gjennomføring av direktivet ikke avskjære en utlendings mulighet til å søke asyl i nødvendiggjør noen endringer i norsk lov på dette Norge på et senere tidspunkt, selv innenfor innreise- punktet, herunder mht. klageadgang. forbudets virketid. 9.2 Komiteens merknader 8.2 Komiteens merknader K o m i t e e n har merket seg at regjeringen vurde- K o m i t e e n har merket seg at direktivets artik- rer at direktivets regler om rettssikkerhetsgarantier kel 11 gjør det nødvendig med en strengere lovgiv- allerede er dekket på en god måte i eksisterende lov- ning vedrørende innreiseforbud enn det som er gjel- givning. dende norsk rett, men at det fortsatt er mulig å foreta en forholdsmessighetsvurdering i det enkelte tilfellet, at nye regler innebærer full domstolskontroll, og at 10. Gjennomføring av direktivets regler innreiseforbud ikke er til hinder for å søke asyl. Sam- om frihetsberøvelse – Artikkel 15, 16 tidig har k o m i t e e n også merket seg at regjeringen og 17 foreslår å gjøre det mulig med bare ett års innreise- 10.1 Sammendrag forbud, mot dagens to år. 10.1.1 Artikkel 15 K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Ifølge direktivet artikkel 15 kan en tredjelands- mene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens forslag. borger som skal returneres bare holdes i fengslig for- varing for å forberede selve returen og/eller for å Komiteens medlemmer fra Høyre er gjennomføre uttransporteringen, og bare hvis andre positive til de forskriftsendringer som er foreslått for å men mindre inngripende tiltak ikke kan benyttes gjennomføre prinsippet om at innreiseforbudet i for- effektivt i det aktuelle tilfellet. Det gjelder særlig når bindelse med utvisning også kan settes til ett år. Det det er en fare for unndragelse, når tredjelandsborge- samme gjelder gjennomføringen av direktivets artik- ren unnlater å samarbeide, eller hindrer forberedelsen kel 11 (2) om at innreiseforbud i hovedsak ikke kan til en retur eller selve uttransporteringen. overstige fem år innenfor direktivets virkeområde. PERIODEN FOR FENGSLIG FORVARING 9. Gjennomføring av direktivets regler Når det gjelder selve fengslingsperioden må det om rettssikkerhetsgarantier – innføres en tidsbegrensning som følge av direktivet. Artikkel 12, 13 og 14 Fengsling skal i utgangspunktet ikke overstige 6 måneder. 9.1 Sammendrag Departementet forslår derfor å presisere i nytt Vedtakene som fattes i medhold av direktivet skal annet punktum i § 106 tredje ledd at fengsling for å være skriftlige og begrunnede med informasjon om forberede eller gjennomføre en utsendelse bare kan Innst. 137 L – 2010–2011 9 overstige 12 uker dersom utlendingen ikke samarbei- linger som ledd i forberedelsen av en retur. Hørings- der om utsendelsen eller det er forsinkelser med å instansene har imidlertid ikke uttrykt et behov for en fremskaffe nødvendige dokumenter fra et annet lands slik sondring. myndigheter. Departementet foreslår på denne bakgrunn å inn- Videre må det innføres en absolutt grense for føre en absolutt tidsbegrensning på 18 måneder for fengsling som følge av direktivet artikkel 15 (6). fengsling ved identitetstvil. Det vil imidlertid være Departementet foreslår å sette denne til 18 måneder, adgang for fengsling utover 18 måneder når utlendin- i tråd med direktivets bestemmelse. Det foreslås der- gen er utvist som følge av ilagt straff eller særreak- for å tilføye i § 106 tredje ledd at fengsling uansett sjon. ikke kan overstige 18 måneder. Flere av høringsin- Departementet anser for øvrig at det foreligger stansene har uttalt at 18 måneder er lang tid. Til dette rettsharmoni mellom hjemmelsgrunnlaget for å vil departementet bemerke at fengsling av en slik fengsle utlendinger uten lovlig opphold i Norge og varighet må høre til de sjeldne unntakstilfellene. Det direktivets bestemmelser. er i dag ingen absolutt tidsbegrensning i norsk rett og direktivet vil således stramme inn muligheten for 10.1.2 De øvrige fengslingsbestemmelser – langvarige fengslinger i det norske regleverket. Artikkel 16 og 17 Departementet anser det som hensiktsmessig å Fengsling etter direktivet skal som hovedregel benytte muligheten til utvidet fengsling for utlendin- skje i egne fengslingsfasiliteter. Dersom dette ikke ger som er ilagt straff. Slike tilfeller faller utenfor lar seg gjøre, og forvaringen er i et ordinært fengsel, direktivets anvendelsesområde. Det foreslås derfor skal tredjelandsborgeren være adskilt fra vanlige inn- en presisering i lovbestemmelsen om at fengsling satte. ikke kan overstige 18 måneder, med mindre utlendin- Forholdene ved fengsling er nærmere omtalt i gen er utvist som følge av ilagt straff eller særreak- direktivet artikkel 16 og 17. Artikkel 16 sikrer sen- sjon. Utlendingen må således være utvist for det trale rettigheter under selve fengslingsoppholdet. straffbare forholdet for at unntaket kommer til anven- Artikkel 17 omhandler fengsling og forholdene ved delse. I rene unntakstilfeller vil det oppstå et behov fengsling av mindreårige. for fengsling utover 18 måneder og forslaget legger Det er i senere år foretatt en vesentlig endring av til rette for en slik adgang når returdirektivet ikke det norske regelverket knyttet til selve forholdene kommer til anvendelse. under fengsling. I forbindelse med utarbeidelsen av Departementet ønsker å fremheve at utgangs- utlendingsloven § 37 d ble det også utarbeidet en punktet fremdeles vil være at fengsling som hovedre- egen forskrift for utlendingsinternatet, forskrift om gel ikke kan overstige 12 uker, med visse unntak. Det Politiets utlendingsinternat (utlendingsinternatfor- videre utgangspunkt vil være en absolutt begrensning skriften). Det følger av utlendingsinternatforskriften på 18 måneder, men igjen med visse unntak. § 2 at det skal tas særskilt hensyn til spesielle behov Departementet har sendt på høring et separat for- hos barn og barnefamilier. I tillegg er det nedfelt at slag om fengsling av utlendinger som er i en utsen- barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved delsesprosess og som utgjør en trussel mot grunnleg- alle beslutninger og handlinger som berører barn som gende nasjonale interesser, og fengslingstidens oppholder seg på internatet. Det er således en egen lengde for denne persongruppen vil bli behandlet i avdeling for barn og barnefamilier ved Politiets dette forslaget. utlendingsinternat. Departementet anser at dagens norske regler er i RENE IDENTITETSFENGSLINGER samsvar med direktivet. Fengsling i medhold av utlendingsloven § 106 første ledd bokstav a er et viktig virkemiddel for å 10.2 Komiteens merknader bringe klarhet i en utlendings identitet. K o m i t e e n har merket seg at fengsling bare kan Spørsmålet som melder seg er således om fengs- benyttes dersom andre, mindre inngripende tiltak ling i medhold av utlendingsloven § 106 første ledd ikke anses effektive nok for å sikre retur og uttran- bokstav a må anses å ligge innenfor direktivets sportering. Etter direktivet kan fengsling dessuten anvendelsesområde. Departementet drøfter dette i bare skje for en lengre periode enn 6 måneder dersom proposisjonen og konkluderer med at identitetsfengs- utlendingen ikke samarbeider om utsendelsen eller linger, både kan falle innenfor og utenfor direktivets det er forsinkelser med å fremskaffe nødvendige anvendelsesområde, avhengig av motivet for fengs- dokumenter fra et annet lands myndigheter. Regelen ling. etter utlendingsloven i dag, er at fengsling ikke skal I høringsnotatet ba departementet høringsinstan- skje for lenger enn 12 uker med mindre det foreligger sene om å belyse et eventuelt behov for å sondre mel- særlige grunner, og departementet har påpekt i pro- lom «rene» identitetsfengslinger og identitetsfengs- posisjonen at det nettopp er slike forhold som mang- 10 Innst. 137 L – 2010–2011 lende samarbeid fra utlendingen eller hjemlandets må ta opp denne problemstillingen i den varslede myndigheter som vil være sentrale når det unntaksvis meldingen om barn på flukt. vurderes fengsling utover 12 uker. K o m i t e e n har merket seg at departementet derfor har foreslått å fastholde hovedregelen om at fengsling ikke skal skje 11. Gjennomføring av direktivets regler for mer enn 12 uker til sammen, og at det samtidig om nødssituasjoner og avsluttende foreslås å lovfeste at fengsling for å forberede eller bestemmelser – Artikkel 18–23 gjennomføre en utsendelse, bare skal kunne skje for 11.1 Sammendrag lenger enn 12 uker dersom utlendingen ikke samar- beider om utsendelsen eller dersom det er forsinkel- Artikkel 18 åpner for å lage unntaksbestemmel- ser med å fremskaffe nødvendige dokumenter fra et ser i forbindelse med fengsling hvor uvanlig mange annet lands myndigheter. utlendinger skal returneres. Det foreligger ingen K o m i t e e n har videre merket seg at det i tillegg adgang til å fravike viktige rettssikkerhetsgarantier innføres en absolutt grense på 18 måneder, i tråd med ved fengsling i norsk rett under noen omstendigheter. direktivet, som bare kan benyttes unntaksvis, men Høringsinstansene har ikke påpekt et slikt ønske som også kan overskrides i helt spesielle tilfeller. og departementets vurdering er at det heller ikke er et behov for å opprette en slik unntaksbestemmelse. K o m i t e e n har merket seg de spesielle bestemmel- Gjennomføringsfristen for direktivet er 24. sene som gjelder forholdene under fengsling, særlig desember 2010. for barn og barnefamilier. Samtidig viser regjeringen til at egne regler for utlendinger som truer nasjonale 11.2 Komiteens merknader interesser, er under forberedelse som egen sak. K o m i t e e n viser til at forslagene samlet sett inne- K o m i t e e n støtter regjeringens vurdering om at bærer en begrensning i dagens regler og støtter dette. samme regler for fengsling må gjelde enten det er få eller mange som skal returneres. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet merker seg at returdirektivet åpner for fengsling og forvaring dersom andre, mindre inn- 12. Økonomiske og administrative gripende tiltak ikke anses effektive nok for å sikre konsekvenser retur og uttransportering. D i s s e m e d l e m m e r er 12.1 Sammendrag opptatt av at norske myndigheter skal ha gode nok Departementet anfører at det vil måtte påregnes verktøy for å beskytte samfunnet mot personer som en årlig merutgift på 12,2 mill. kroner til økt saksbe- utgjør en unndragelsesrisiko. Disse medlemmer handling for UDI og UNE, 5,7 mill. kroner til fri er av den oppfatning at hovedregelen om at fengsling rettshjelp og tolk, 2,2 mill. kroner til politiet som ikke skal overstige 12 uker med mindre det foreligger saksforberedende organ, samt kr 400 000 til et kon- særlige grunner, ikke fremstår som et tilstrekkelig trollsystem. Til sammen 20,5 mill. kroner. Alle mer- virkningsfullt tiltak. På denne bakgrunn fremmer utgifter som følger av gjennomføringen av returdi- disse medlemmer følgende forslag: rektivet vil bli dekket innenfor Justisdepartementets gjeldende bevilginger. «§ 106 tredje ledd skal lyde: Fengsling kan ikke overstige 18 måneder, med 12.2 Komiteens merknader mindre utlendingen er utvist som følge av ilagt straff K o m i t e e n har merket seg at merutgiftene fore- eller særreaksjon.» slås dekket innenfor Justisdepartementets rammer og har ingen merknader til dette. Komiteens medlem fra Kristelig Fol- k e p a r t i mener at frihetsberøvelse, internering og fengsling av barn og barnefamilier bør unngås. 13. Forslag fra mindretall D e t t e m e d l e m viser til Barnekonvensjonens Forslag fra Fremskrittspartiet: artikkel 37, som sier at frihetsberøvelse skal benyttes Forslag 1 overfor barn bare som en siste utvei. D e t t e m e d - l e m viser til at svensk lovgivning ved å tilføye § 106 tredje ledd skal lyde: ordene «over 18 år» i lovteksten bedre ivaretar barns Fengsling kan ikke overstige 18 måneder, med rettssikkerhet enn det forslaget som foreligger fra mindre utlendingen er utvist som følge av ilagt straff regjeringen. D e t t e m e d l e m mener at regjeringen eller særreaksjon. Innst. 137 L – 2010–2011 11

14. Komiteens tilråding e. utlendingen bortvises eller utvises ved Schen- genyttergrensen, eller K o m i t e e n har ellers ingen merknader, viser til f. utlendingen utvises etter § 66 første ledd bokstav proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende b, c, e eller annet ledd eller §§ 67 eller 68. Dersom slikt pålegg som nevnt i sjette ledd ikke vedtak til lov blir fulgt, utreisefrist ikke er gitt, eller politiet anser det som mest sannsynlig at utlendingen ikke vil for- om endringer i utlendingsloven (gjennomføring av late riket innen utløpet av fristen, kan politiet føre ut- returdirektivet) lendingen ut. Når særlige grunner taler for det, kan utlendingen bli ført til et annet land enn det vedkom- I mende kom fra. Utlendinger som ikke har gyldig rei- I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang sedokument, har plikt til å skaffe seg dette. Beslut- til riket og deres opphold her gjøres følgende endrin- ninger som gjelder iverksetting, regnes ikke som en- ger: keltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bok- stav b. § 66 nytt annet ledd skal lyde: Tvungen utsendelse av en enslig mindreårig skal Med mindre det vil være et uforholdsmessig til- bare skje til et familiemedlem, utnevnt verge eller til tak, jf. § 70, skal en utlending uten oppholdstillatelse et annet forsvarlig omsorgstilbud. Kongen kan gi utvises nærmere regler i forskrift. a. når utlendingen ikke har overholdt plikten til å Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om fast- forlate riket innen utreisefristen gitt i medhold av settelse av frist for frivillig retur og om innføring av § 90 sjette ledd, et system for kontroll av tvangsreturer. b. når utlendingen ikke er gitt en frist for frivillig re- tur § 90 nåværende sjuende og åttende ledd blir nytt ti- – fordi det er fare for unndragelse, jf. § 90 ende og ellevte ledd. sjette ledd bokstav a og § 106 a, § 92 første ledd annet punktum skal lyde: – fordi en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige Det gjelder likevel ikke i utvisningssaker i hen- eller åpenbart villedende opplysninger, jf. hold til §§ 66 første ledd bokstav b og c, 67 første § 90 sjette ledd bokstav b, eller ledd bokstav a, b og c og 68 første ledd bokstav a og – fordi utlendingen er funnet å utgjøre en trus- b. sel mot offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser, jf. § 90 sjette ledd bok- § 103 første ledd bokstav c skal lyde: stav c. c) har reisedokument, billetter eller annet materiale som kan sikre iverksetting av vedtaket, og det er § 71 annet ledd annet punktum skal lyde: mest sannsynlig at utlendingen vil unndra seg Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbe- iverksettingen, jf. § 106 a. grenset, men ikke for kortere tidsrom enn ett år. § 104 annet ledd første punktum skal lyde: § 90 sjette til niende ledd skal lyde: Når det er mest sannsynlig at utlendingen vil unn- Vedtak som innebærer at en utlending må forlate dra seg iverksetting av et vedtak, jf. § 106 a, kan det riket, iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise foretas beslag av reisedokumenter og annet materiale innen en fastsatt frist. Fristen skal settes til mellom som kan dokumentere utlendingens identitet. sju og tretti dager. Dersom det anses nødvendig, kan § 105 første ledd bokstav b skal lyde: det settes en lengre frist. Det kan settes en kortere frist enn sju dager eller unnlates å gi en frist for fri- b) det er mest sannsynlig at utlendingen vil unndra villig retur når seg iverksetting av et vedtak, jf. § 106 a, a. det er fare for unndragelse, jf. § 106 a, § 106 første ledd bokstav b skal lyde: b. en søknad er avslått som åpenbart grunnløs eller som følge av vesentlig uriktige eller åpenbart b) det er mest sannsynlig at utlendingen vil unndra villedende opplysninger, seg iverksettingen av vedtak som innebærer at ut- c. utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot of- lendingen plikter å forlate riket, jf. § 106 a, fentlig orden eller grunnleggende nasjonale in- teresser, § 106 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde: d. utlendingen omfattes av § 32 første ledd bokstav Fengsling for å forberede eller gjennomføre en b, utsendelse kan bare overstige 12 uker dersom utlen- 12 Innst. 137 L – 2010–2011

dingen ikke samarbeider om utsendelsen eller det er d. utlendingen er ilagt straff eller særreaksjon i ri- forsinkelser med å fremskaffe nødvendige dokumen- ket, ter fra et annet lands myndigheter. Fengsling kan e. utlendingen har vist manglende samarbeid ved ikke overstige 18 måneder, med mindre utlendingen identitetstvil, er utvist som følge av ilagt straff eller særreaksjon. f. utlendingen unngår eller vanskeliggjør forbere- delsen til en utsendelse, Ny § 106 a skal lyde: g. utlendingen har gitt uriktige opplysninger til § 106 a Fare for unndragelse norske myndigheter ved søknad om tillatelse, Fare for unndragelse skal vurderes konkret i det h. utlendingen har unnlatt å gi melding om endring enkelte tilfelle. For å avgjøre om det foreligger unn- av bopel, jf. § 19 annet ledd, dragelsesfare skal det foretas en totalvurdering hvor i. utlendingen er ansvarlig for alvorlige ordensfor- det blant annet kan legges vekt på om styrrelser ved innkvarteringssted for asylsøkere a. utlendingen har unndratt seg iverksetting av et mv., jf. § 95 første og annet ledd, eller vedtak som innebærer at utlendingen må forlate j. utlendingen er funnet å utgjøre en trussel mot riket, herunder ikke overholdt en utreisefrist, grunnleggende nasjonale interesser. b. utlendingen uttrykkelig har motsatt seg å forlate riket frivillig, II c. utlendingen er utvist fra riket, Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 7. desember 2010

Gjermund Hagesæter Lise Christoffersen fung. leder ordfører A/S O. Fredr. Arnesen A/S O. Fredr. www.stortinget.no www.stortinget.no