Innst. O. nr. 67 (2007–2008) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen

Dokument nr. 8:86 (2007–2008)

Innstilling fra justiskomiteen om representantlov- nene var fysiske overgrep en del av hverdagen for forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. barnehjemsbarna. Det er denne omsorgssvikten over- Woldseth og om endring i lov for barna som danner bakgrunn for forslaget. Dette 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer forslaget retter seg mot den urett som staten forsøker (foreldelsesloven) (i forbindelse med barnehjems- å begå mot sakens ofre, ved å påberope seg foreldel- sakene) sesrett i strid med et enstemmig . Det er forslagsstillernes mening at Regjeringen har gitt uttrykk for, og et samlet storting har vedtatt, Til Odelstinget at staten ikke skal påberope seg foreldelse i saker som dreier seg om disse barnehjemsbarna. Etter forslagsstillernes syn er det et politisk an- SAMMENDRAG svar å sikre at tidligere barnehjemsbarn ikke avskjæ- Stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og res muligheten for å gå til erstatningsrettslig søksmål, Arne Sortevik fremsatte 1. april 2008 følgende lov- enten på grunn av påstått foreldelse eller manglende forslag: økonomisk evne til å dekke eventuelt tilkjente saks- omkostninger ved et eventuelt tap i retten. Det er for- "Vedtak til lov slagsstillernes mening at Regjeringen må sørge for at Stortingets konklusjoner følges opp. om endring i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) KOMITEENS MERKNADER I Komiteen, medlemmene fra Arbei- I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av for- derpartiet, lederen Anne Marit Bjørn- dringer (foreldelsesloven) gjøres følgende endring: flaten, , Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Frem- § 9 nytt punkt 4 skal lyde: skrittspartiet, , og Thore A. Nistad, fra Paragrafen gjelder ikke krav mot offentlige myn- Høyre, og André digheter i forbindelse med barnehjemsopphold i peri- Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Ven- oden 1945 til 1980. streparti, , viser til repre- sentantlovforslaget i Dokument nr. 8:86 (2007– II 2008) fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth Loven trer i kraft straks." og Arne Sortevik om endring i lov 18. mai. 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven), i Forslagsstillerne slår fast at det nå er bred enighet forbindelse med barnehjemssakene. om at "omsorgssvikt og overgrep av til dels alvorlig K o m i t e e n deler forslagsstillernes oppfatning karakter" har skjedd i norske barnehjem i hele perio- av at det ikke er noen tvil om at mange tidligere bar- den fra 1945 til 1980. Ved mange av disse institusjo- nehjemsbarn og barn fra spesialskoler har vært utsatt 2 Innst. O. nr. 67 – 2007–2008 for omsorgssvikt og overgrep av alvorlig karakter. K o m i t e e n deler justisministerens syn, men vil Kartleggingsutvalget, som ble oppnevnt av staten i presisere at den forutsetter at merknader fra en samlet 2003, slo fast at det foregikk omsorgssvikt og alvor- familie-, kultur- og administrasjonskomité i Innst. S. lige fysiske, psykiske og seksuelle krenkinger på bar- nr. 217 (2004–2005) inngår som et tungtveiende og nehjem og spesialskoler i perioden 1945–1980. K o - viktig moment i statens vurdering av om foreldelse m i t e e n viser her, som forslagsstillerne, til NOU skal påberopes. Den omtalte merknaden lød som føl- 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. ger: Denne rapporten tar for seg en tragisk side av norsk barnevernshistorie. "Komiteen støtter vurderinga frå departementet, men forutset at forelding ikkje vert gjort gjeldande i K o m i t e e n viser videre til at Stortinget ved be- saker som omhandlar denne gruppa." handling av St.meld. nr. 24 (2004–2005) Erstatnings- ordningar for barn i barneheimar og spesialskular for Komiteens flertall, medlemmene fra barn med åtferdsvansker, vedtok at disse personene Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk skulle få en tilpasset erstatningsordning gjennom Venstreparti, vil til slutt presisere at det er viktig Stortingets billighetserstatningsordning. Denne er- at billighetserstatningsordningen fungerer fleksibelt statningsordningen avskjærer ikke mulighetene for og tilpasset. Det er viktig at saksbehandlingstiden går tidligere barnehjemsbarn til å kreve erstatning av sta- ned. I dag er den altfor lang for enkelte søkere, og ten og eventuelt gå til søksmål etter vanlige erstat- mange har ventet i flere år på et svar. Dette oppleves ningsregler. Det er i tilknytning til den sistnevnte som et nytt overgrep. F l e r t a l l e t er glad for at det i ordningen forslagsstillerne ønsker en lovendring mars 2008 ble opprettet et tredje billighetserstat- vedrørende foreldelsesreglene. ningsutvalg for å øke kapasiteten, og dermed få ned Som nevnt både av forslagsstillerne og justismi- den lange saksbehandlingstiden. nisteren i hans merknader til representantlovforslaget i brev av 25. april 2008 (vedlagt), vil k o m i t e e n på- Komiteens medlemmer fra Frem- peke at både justiskomiteen og familie- og kulturko- skrittspartiet og Høyre vil påpeke at da miteen flere ganger har behandlet foreldelsesspørs- St.meld. nr. 24 (2004–2005) ble behandlet i Stortin- målet i saker mot staten. En samlet justiskomité utta- get, var det et enstemmig storting som sluttet seg til ler i Innst. O. nr. 18 (1995–1996) vedrørende forel- merknadene om at foreldelsesfristen skulle settes til delse av krav på skadeerstatning: side i saker som angikk barn i barnehjem og spesial- skoler. At dette den gang ikke ble fremmet som et "Komiteen viser til at staten har anledning til å frafalle en foreldelsesinnsigelse, og at dette også nes- forslag, var fordi man ikke ønsket å debattere saken i ten uten unntak gjøres i praksis der skadelidte ellers Stortinget, da dette ville kunne fremkalle svært van- ville lide uforskyldt tap. Komiteen vil understreke skelige minner om vonde opplevelser, for dem det viktigheten av at denne praksis konsekvent følges angikk. opp, ikke minst i saker der det reises krav mot det of- fentlige for feil eller forsømmelser mot barn og unge. Disse medlemmer vil påpeke at det var full Komiteen mener det ville være klart urimelig om konsensus om denne fremgangsmåten, og det var in- skadelidte ble møtt med en påstand om foreldelse i gen tvil om at Stortingets intensjoner skulle følges, slike tilfeller, og ber departementet påse at reglene selv om disse kun var i merknads form. Når det i et- om frafallelse av foreldelse praktiseres i henhold til forutsetningene. Komiteen viser til at hensynet til at tertid reises tvil om hvorvidt dette var ment å være en skadevolder skal kunne legge forholdet bak seg, og rettesnor for staten i slike søksmål, er det svært leit. etter en tid skal kunne innrette seg på at den skade- Både for de som arbeidet med dette spørsmålet i gjørende handling ikke vil føre til nye krav, ikke har 2005, og for alle de som nå blir fratatt muligheten til samme vekt når det er det offentlige som er skadevol- å gå til søksmål mot staten. Man kan hevde at dette er der." nok et overgrep mot de som allerede har mistet barn- K o m i t e e n viser også til det forannevnte brev dommen sin på grunn av at de under det offentliges fra justisministeren, der han bl.a. opplyser at staten omsorg, ble misbrukt og mishandlet. følger denne "forsiktighetslinjen". Justisministeren sier videre: Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t vil hevde at hvis man nå ikke ryd- "Hver sak og hvert sakskompleks må imidlertid der opp i dette, ved å endre foreldelsesloven, vil dette vurderes konkret. De hensyn som begrunner foreldel- bli stående som en skamplett i Norge for all ettertid. sesinstituttet ved erstatningskrav, vil også kunne gjø- re seg gjeldende for erstatningskrav mot staten. Eventuelle uheldige utslag av reglene vil kunne av- Komiteens medlemmer fra Frem- bøtes på annen måte enn ved lovendring, for eksem- skrittspartiet og Høyre viser videre til dom pel ved at staten unnlater å påberope foreldelse." fra Gulating lagmannsrett i sak mellom A og staten Innst. O. nr. 67 – 2007–2008 3 ved Barne- og likestillingsdepartementet avsagt FORSLAG FRA MINDRETALL 14. april 2008 hvor det blir sagt følgende: Forslag fra Fremskrittspartiet: "Lagmannsretten vil likevel bemerke at den ikke deler statens syn på at det ikke kan være grunnlag for Vedtak til lov erstatningsansvar for staten som tilsynsmyndighet. Etter bevisførselen finner lagmannsretten det nærlig- gende å anta at et erstatningskrav ville føre frem ved om endring i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av rettslig prøving. Selv om statens begrunnelse for å fordringer (foreldelsesloven) påberope seg foreldelse således synes å svikte og der- ved fremstår å være i strid med praksis og for så vidt I også i strid med instruks, jfr tingrettens premisser, gir dette ikke grunnlag for lagmannsretten til å under- I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av for- kjenne statens standpunkt om å påberope foreldelse." dringer (foreldelsesloven) skal § 9 nytt punkt 4 lyde: Lagmannsrettens avgjørelse er anket til Høyeste- Paragrafen gjelder ikke krav mot offentlige myn- rett. digheter i forbindelse med barnehjemsopphold i peri- oden 1945 til 1980. På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n s medlemmer fra Fremskrittspartiet føl- II gende forslag: Loven trer i kraft straks. "Vedtak til lov KOMITEENS TILRÅDING om endring i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- ser til representantlovforslaget og rår Stortinget til å I gjøre slikt I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av for- vedtak: dringer (foreldelsesloven) skal § 9 nytt punkt 4 lyde: Paragrafen gjelder ikke krav mot offentlige myn- Dokument nr. 8:86 (2007–2008) – representant- digheter i forbindelse med barnehjemsopphold i peri- lovforslag fra stortingsrepresentantene Karin S. oden 1945 til 1980. Woldseth og Arne Sortevik om endring i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelses- II loven) (i forbindelse med barnehjemssakene) – bifal- Loven trer i kraft straks." les ikke.

Oslo, i justiskomiteen, den 3. juni 2008

Anne Marit Bjørnflaten Akhtar Chaudhry leder ordfører 4 Innst. O. nr. 67 – 2007–2008

Vedlegg

Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 25. april 2008

Representantlovforslag nr. 86 (2007-2008) om Disse hensynene gjør seg gjeldende også for erstat- endring i foreldelsesloven i forbindelse med bar- ningskrav mot det offentlige. Gjeldende foreldelses- nehjemsakene regler fremstår som en avveining mellom slike gene- Jeg viser til brev 11. april 2008 fra justiskomiteen relle hensyn og mer konkrete hensyn som begrunner vedrørende ovennevnte, mottatt her 14. april. Repre- lengre foreldelsesfrister i visse tilfeller. Vilkårene for sentantforslaget i Dok. nr. 8:86 (2007-2008) går ut på foreldelse av erstatningskrav fremgår av foreldelses- at foreldelsesloven § 9 skal tilføyes et nytt nr. 4 om at loven § 9. Bestemmelsen inneholder ikke særregler paragrafen ikke gjelder krav mot offentlige myndig- om krav mot det offentlige. heter i forbindelse med barnehjemsopphold i perio- Hovedregelen er at erstatningskrav foreldes tre år den 1945 til 1980. etter den dagen da den skadelidte fikk eller burde ha Jeg har følgende merknader til forslaget: skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige, jf. § 9 nr. 1. I tillegg oppstiller § 9 nr. 2 Bakgrunnen for forslaget synes etter det jeg for- første punktum en absolutt foreldelsesfrist på tyve år står å være en konkret sak der staten i forbindelse fra den dagen da den skadegjørende handlingen eller med erstatningssøksmål på grunnlag av barnehjems- annet ansvarsgrunnlag opphørte. For skader voldt opphold i perioden 1945 til 1980 har gjort gjeldende mens skadelidte var under 18 år, samt for skader at kravet er foreldet. Ved behandlingen av St.meld. voldt i ervervsvirksomhet, er det gjort visse unntak nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i fra tyveårsfristen ved personskader, jf. § 9 nr. 2 annet barneheimar og spesialskular for barn med åtferds- punktum. Dersom den ansvarlige, eller noen denne vanskar vedtok Stortinget at erstatning til tidligere hefter for, før opphøret av det skadegjørende forhol- barnehjems- og spesialskolebarn på grunnlag av opp- det kjente eller burde kjenne til at dette kunne med- hold i barnehjem eller spesialskole i perioden 1945- føre fare for liv eller alvorlig helseskade, gjelder det 1980 skulle skje gjennom tilpasning av Stortingets ingen tyveårsfrist. I slike tilfeller faller man tilbake billighetserstatningsordning. på § 9 nr. 1, det vil si at foreldelse inntrer tre år etter Muligheten for å søke om billighetserstatning av- at den skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødven- skjærer imidlertid ikke adgangen for denne gruppen dig kunnskap for å gjøre kravet gjeldende. til å gå til erstatningssøksmål mot staten på grunnlag De gjeldende lovreglene synes å ivareta skade- av det samme forholdet. I Innst. S. nr. 217 (2004– volderens og skadelidtes interesser på en tilfredsstil- 2005) støttet en samlet familie-, kultur- og admini- lende måte. Fristene etter foreldelsesloven § 9 er strasjonskomité det daværende Barne- og familiede- rommelige og gir den skadelidte god tid til å vurdere partements vurdering av at det ikke var behov for om et erstatningssøksmål bør anlegges. Samtidig iva- endringer i den alminnelige erstatningsretten tilpas- retar reglene skadevolderens behov for å få en avkla- set denne gruppen. Komiteen forutsatte imidlertid i ring innen rimelig tid. Jeg vil spesielt nevne at rege- en merknad at foreldelse ikke blir gjort gjeldende i saker som omhandler denne gruppen. len i § 9 nr. 2 annet punktum om unntak fra tyveårs- Jeg vil nedenfor komme tilbake til den konkrete fristen for visse personskader voldt mens skadelidte saken, som hører under Barne- og likestillingsdepar- var under 18 år, tar høyde for at det kan ta lengre tid tementet. Jeg vil også komme nærmere tilbake til å få konstatert skader og ansvarsforhold i slike tilfel- innholdet i forslaget om endring av foreldelsesloven ler. § 9. Innledningsvis vil jeg imidlertid si noe generelt Forslagsstillerne ønsker en endring av foreldel- om foreldelsesreglene og om statens praksis med sesloven § 9. Forslaget gjelder visse sakstyper der hensyn til å påberope seg at et erstatningskrav er for- forslagsstillerne ønsker å avskjære statens mulighet eldet. for å påberope foreldelse. Et slikt forslag har etter Hovedtanken bak reglene om foreldelse av er- mitt syn ikke gode grunner for seg. Det er for det før- statningskrav i foreldelsesloven § 9 er at den skade- ste klart at selv om det finnes regler om foreldelse, lidte bør oppfordres til å fremsette sitt krav innen ri- kan den påstått ansvarlige unnlate å påberope dette. melig tid etter at skaden er konstatert. Bevishensyn Det synes videre å være enighet om at staten – i større taler for dette, ettersom bevis for hva som har skjedd grad enn andre skadevoldere – som et utgangspunkt – ikke minst hva som var årsak til skaden, vil bli bør være tilbakeholden med å påberope foreldelse. I svekket eller gå tapt med tiden. Videre kan innrettel- Innst O. nr. 18 (1995-96) om lov om endringer i lov seshensyn tale for foreldelse når det har gått lang tid. av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer Innst. O. nr. 67 – 2007–2008 5

(foreldelse av krav på skadeserstatning) uttaler en jen". Staten ved Barne- og likestillingsdepartementet samlet justiskomité om dette: er saksøkt i to saker av tidligere barnehjemsbarn. Den ene saken har vært stanset en periode, men den er nå "Komiteen viser til at staten har anledning til å brakt i gang igjen. Saken er fortsatt under forberedel- frafalle en foreldelsesinnsigelse, og at dette også nes- ten uten unntak gjøres i praksis der skadelidte ellers se, og det er ikke tatt standpunkt til foreldelsesspørs- ville lide uforskyldt tap. Komiteen vil understreke målet. Saken er ikke berammet for tingretten. Staten viktigheten av at denne praksis konsekvent følges har etter en konkret helhetsvurdering påberopt forel- opp, ikke minst i saker der det reises krav mot det of- delse i den andre saken. Merknaden fra komiteen har fentlige for feil eller forsømmelser mot barn og unge. inngått som et sentralt moment i grunnlaget for sta- Komiteen mener det ville være klart urimelig om skadelidte ble møtt med en påstand om foreldelse i tens beslutning om å påberope foreldelse. Staten har slike tilfeller, og ber departementet påse at reglene imidlertid også måttet ta flere andre prinsipielle og om frafallelse av foreldelse praktiseres i henhold til viktige moment med i den helhetlige vurderingen. forutsetningene. Komiteen viser til at hensynet til at Tingretten og lagmannsretten har kommet til at kra- skadevolder skal kunne legge forholdet bak seg, og etter en tid skal kunne innrette seg på at den skade- vet er foreldet, og at saksøker ikke har rettslig inter- gjørende handling ikke vil føre til nye krav, ikke har esse i å få prøvet påstand om konvensjonskrenkelse. samme vekt når det er det offentlige som er skadevol- I denne saken ble saksøker for øvrig gjennom et for- der." lik med Bergen kommune i 2002 tilkjent en samlet erstatning på kr. 725.000,- for de samme faktiske for- Mitt inntrykk er at staten i praksis følger den "for- hold som ligger til grunn for søksmålet mot staten. I siktighetslinjen" som her er skissert. Hver sak og tillegg vil vedkommende kunne søke om billighetser- hvert sakkompleks må imidlertid vurderes konkret. statning for oppholdet på barnehjemmet i samsvar De hensyn som begrunner foreldelsesinstituttet ved med den tilpassede billighetserstatningsordningen erstatningskrav, vil også kunne gjøre seg gjeldende som er omhandlet i stortingsmeldingen som nevnt for erstatningskrav mot staten. Eventuelle uheldige over. utslag av reglene i konkrete enkeltsaker vil kunne av- Jeg tilføyer at den aktuelle gruppen av tidligere bøtes på annen måte enn ved lovendring, for eksem- barnehjemsbarn uansett vil ha mulighet til å søke om pel ved at staten unnlater å påberope foreldelse. Disse billighetserstatning som omtalt i St.meld. nr. 24 synspunktene fikk tilslutning fra justiskomiteens (2004-2005). Muligheten for at erstatningskrav kan flertall i Innst. S. nr. 186 (2006-2007) ved behandlin- være foreldet og bevis vanskelig å innhente, var nett- gen av et representantforslag i Dok. nr. 8:35 (2006- opp blant grunnene til at Stortingets billighetserstat- 2007). Forslaget gikk ut på å be Regjeringen foreslå ningsordning ble særskilt tilpasset for denne grup- en endring av foreldelsesloven § 9 for å klargjøre at pen. Kravene til bevis ble senket – både sammenlig- foreldelse ikke skulle kunne påberopes av statlige net med den alminnelige erstatningsretten og den or- myndigheter i saker der staten kunne mistenkes for å ha bidratt til å holde vesentlige opplysninger tilbake. dinære billighetserstatningsordningen. Det skal vide- Justiskomiteens flertall ga uttrykk for at det ikke var re legges mindre vekt på hvilke følger det som skjed- behov for å endre foreldelsesloven § 9: de har fått for den enkelte. Det skal legges avgjørende vekt på en egenerklæring, og en bekreftelse på barne- "Flertallet legger vekt på justisministerens kom- hjemoppholdet. Den øvre beløpsgrensen ble også he- mentar om at staten etter hans inntrykk i praksis føl- vet til 300 000 kroner. ger den "forsiktighetslinjen" som ble skissert i foran- Når det gjelder innholdet i det konkrete forslaget nevnte komitéinnstilling [Innst. O. nr. 18 (1995-96)], men at det må skje en konkret vurdering av hver en- som er fremmet om endring av foreldelsesloven § 9, kelt sak og hvert sakskompleks. Flertallet har videre vil jeg for det første peke på at det fremstår som uhel- merket seg justisministerens påpekning av at gjel- dig fra et lovteknisk perspektiv. Dette skyldes at for- dende lovregler mht. foreldelse synes å ivareta ska- eldelsesloven er en generell lov, mens forslaget tar devolderens og skadelidtes interesser på en tilfreds- sikte på å regulere et helt særegent tilfelle der loven i stillende måte, og at dette ivaretar de hensyn for- slagsstillerne er opptatt av. Flertallet vil understreke realiteten synes forsøkt benyttet som et virkemiddel justisministerens presisering av at fristen etter forel- for å regulere statens praktisering av den. Videre er delsesloven § 9 nr. 1 først begynner å løpe når den forslaget formulert slik at de øvrige reglene i § 9 ikke skadelidte har fått nødvendig kunnskap om skaden skal gjelde for krav mot offentlige myndigheter i for- og den ansvarlige. Flertallet mener på denne bak- grunn at de forhold forslagsstillerne er opptatt av, al- bindelse med barnehjemsopphold i perioden 1945 til lerede er ivaretatt av gjeldende regler." 1980. Det er noe uklart for meg hvordan dette forhol- der seg til de reglene som allerede følger av foreldel- Jeg har etter dette vanskelig for å se noe behov sesloven § 9, det vil si om man mener at det ikke bør for å endre reglene i foreldelsesloven § 9. Spørsmålet gjelde noen treårsfrist som i nr. 1, eller at det ikke bør om staten bør påberope foreldelse, må vurderes kon- gjelde noen tyveårsfrist som i nr. 2 første punktum. kret for hver enkelt sak i tråd med "forsiktighetslin- Jeg antar at forslaget må forstås slik at man ikke øn- 6 Innst. O. nr. 67 – 2007–2008 sker noen absolutt foreldelsesfrist (tyve år) for krave- Etter mitt syn er det ikke grunnlag for noen regel ne, men at treårsfristen likevel skal gjelde, jf. for så som foreslått. De hensyn som begrunner at man har vidt ordningen for krav som reguleres av § 9 nr. 2 an- regler om foreldelse av erstatningskrav, vil kunne net punktum. Avslutningsvis peker jeg på at slik for- gjøre seg gjeldende også for den typen saker det her slaget er formulert, er det ikke avgrenset til bestemte er tale om, og spørsmålet om staten skal påberope typer av erstatningskrav, men vil gjelde krav på foreldelse, må vurderes konkret i tråd med "forsiktig- grunnlag av alle typer forhold, og også andre typer av hetslinjen". skader enn personskader. Jeg stiller spørsmål ved om Min konklusjon blir etter dette at jeg ikke ser be- ikke forslaget i så måte har fått en mer vidtrekkende hovet for en slik regel som foreslått i Dok. nr. 8:86 utforming enn tilsiktet. (2007-2008). www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen