18080 St Nr 3 Møte

2009 17. nov. – Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker 301 Møte tirsdag den 17. november 2009 kl. 10 Utenriksminister Jonas Gahr Støreover- brakte 18 kgl. proposisjoner (se under Referat). President: Ø y v i n d K o r s b e r g Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke vil framsette et representantforslag. D a g s o r d e n (nr. 15): 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering Øyvind Håbrekke (KrF) [10:04:10]: Jeg har den av lønnen for Høyesteretts medlemmer glede på vegne av representantene Hans Olav Syversen, (Innst. 40 S (2009–2010)) Laila Dåvøy og meg selv å fremme et forslag om en 2. Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. EØS-saker 3. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om over- Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- enskomster inngått med fremmede makter eller inter- mentsmessig måte. nasjonale organisasjoner i 2008 (Innst. 30 S (2009–2010)) 4. Interpellasjon fra representanten Morten Høglund til utenriksministeren: S a k n r . 1 [10:04:36] «Utviklingen i Afghanistan er bekymringsfull. Det nylig gjennomførte presidentvalget var preget av om- Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering fattende valgfusk, og det er fortsatt spørsmålstegn ved av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. 40 S (2009– resultatet. Korrupsjonen i landet er svært urovekkende. 2010)) Sikkerhetssituasjonen er som tidligere krevende, og det fremkommer ønske fra enkelte militære ledere Presidenten: Ingen har bedt om ordet. om flere internasjonale soldater. Disse forhold berører (Votering, se side 330) Norges arbeid i Afghanistan, så vel militært som si- vilt. Det er viktig at Norge kontinuerlig vurderer en- gasjementet i Afghanistan og sammen med våre alli- erte søker å finne frem til den politikk som gir best S a k n r . 2 [10:04:56] resultater. Hvordan ser utenriksministeren på den senere tids Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og utvikling i Afghanistan, og ser han behov for en EØS-saker justering av strategien?» 5. Innstilling fra næringskomiteen om DnB NOR ASA – Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:05:17]: Det Statlig deltakelse i kapitalforhøyelse pågår viktige endringer politisk og institusjonelt i Euro- (Innst. 37 S (2009–2010), jf. Prop. 22 S (2009–2010)) pa, og det skjer mot et bakteppe av en finanskrise som 6. Innstilling fra næringskomiteen om endringer i stats- har rammet landene ulikt. Noen land, som Norge, synes budsjettet for 2009 under Fiskeri- og kystdepartemen- å legge det vanskeligste bak seg, mens andre land, særlig tet (likviditetslåneordning for fiskerinæringa mv.) blant EUs nye medlemsland og EUs naboland i øst, står (Innst. 39 S (2009–2010), jf. St.prp. nr. 101 (2008– midt oppe i krevende utfordringer. Men alle land må leve 2009)) med fortsatt usikkerhet. Alle er berørt, for det som kjenne- 7. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om tegner dagens Europa, er at den gjensidige avhengigheten lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten i Norsk Luft- ikke etterlater noen uberørt av andre lands vanskeligheter. ambulanse i forbindelse med tariffoppgjøret 2009 Kjernen i Regjeringens europapolitikk er å ivareta nors- (Innst. 29 L (2009–2010), jf. Prop. 3 L (2009–2010)) ke interesser og verdier i dette landskapet. I regjerings- 8. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om plattformen slås det fast at Regjeringen vil jobbe målrettet endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i fol- for å ivareta norske interesser i forhold til EU. Vi skal føre ketrygdens regelverk som følge av pensjonsrefor- en oppdatert europapolitikk i nær kontakt med EUs insti- men) tusjoner og medlemsland. Vi skal ta vår del av ansvaret (Innst. 33 L (2009–2010), jf. Prop. 15 L (2009–2010) for et stabilt og solidarisk Europa. og Ot.prp. nr. 106 (2008–2009)) Vi er i gang med den jobben, og vi viderefører arbeidet 9. Referat fra de siste fire årene. Dette er en klart prioritert oppgave i Regjeringens og Utenriksdepartementets arbeid. Presidenten: Representantene Anette Trettebergstuen, EØS-avtalen er rammeverket for Norges forhold til EU. Hilde Magnusson Lydvo, Kenneth Svendsen, Øyvind Vaks- Dette er den mest omfattende internasjonale avtalen Norge dal, Elisabeth Aspaker og Sonja Mandt-Bartholsen, som noen gang har inngått, og den er av betydning for nors- har vært permittert, har igjen tatt sete. ke arbeidsplasser, verdiskaping og velferd. Som vi kunne De innkalte vararepresentantene, for Akershus fylke minne hverandre på under Nordisk Råds sesjon i Stock- Rannveig Kvifte Andresen, og for Rogaland fylke Kjell holm i forrige måned, er EØS-avtalen også den viktigste Arvid Svendsen, har tatt sete. nordiske samarbeidsavtalen som noen gang er inngått. For 302 17. nov. – Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker 2009 det er gjennom den vi fikk et nordisk hjemmemarked med Europaparlamentet større myndighet som lovgiver og ved forutsigbarhet og felles regler. behandlingen av EUs budsjett. For det andre gis de nasjo- For EØS-avtalen sikrer nettopp det – forutsigbarhet for nale parlamentene gjennom traktaten en økt rolle i EU- at det er de samme reglene som gjelder i det som fortsatt samarbeidet. De skal påse at nærhetsprinsippet ivaretas når er Norges absolutt viktigste marked, forutsigbarhet for at EU-lovgivningen skal vedtas. Dessuten har den tyske for- det er tilsynsmyndigheter som påser at regelverket etter- fatningsdomstolens kjennelse vedrørende Lisboa-traktaten leves og respekteres, og som evner å ta affære om så ikke styrket det tyske parlamentets myndighet i EU-saker. Det er tilfelle. Det er denne forutsigbarheten – sikkerhet for at samme kan skje i andre EU-land. det vil utvises likebehandling – som er selve grunntanken Nytt i Lisboa-traktaten er først og fremst endringene bak EØS-avtalen, og dette målet er nedfelt i avtalens aller som er gjort for å få EU til å fungere bedre på det institu- første paragrafer. Samtidig må vi erkjenne at avtalen også sjonelle plan, særlig i lys av at antall medlemmer har økt gir oss utfordringer, fordi den hele tiden utvides og utvik- og kan komme til å øke videre. Substansen, derimot, i de les i takt med utviklingen i EU. Dette er noe av bakgrun- ulike politikkområdene er stort sett uendret. nen for at Regjeringen har besluttet å iverksette en grundig Stemmereglene i rådet er endret til såkalt dobbelt fler- gjennomgang av erfaringene med EØS-avtalen. Dette vil tall. Det betyr at når det gjelder vedtak som må fattes jeg komme tilbake til. Men la meg legge til at også EU sier med kvalifisert flertall, må minst 55 pst. av medlemslan- seg tilfreds med EØS-avtalens virkemåte. Det fikk jeg be- dene stemme for. Disse må samtidig representere minst kreftet både fra EU-formannskapet og EU-kommisjonen 65 pst. av EUs befolkning. Dette er ment å sikre balansen på høyt nivå under gårsdagens EØS-rådsmøte i Brussel. mellom små og store land med ulike innbyggertall. De St.meld. nr. 23 om gjennomføring av europapolitikken, nye stemmereglene trer først i kraft i 2014. Antall områ- fra juni 2006, er fortsatt redskapet i Regjeringens euro- der hvor vedtak skal fattes med kvalifisert flertall, er også papolitikk. Målsettingene i meldingen er fulgt opp gjen- blitt utvidet. nom egen tiltaksplan. Det viktigste tiltaket er at Regjerin- Vi har grundig vurdert mulige virkninger for Norge gen har utarbeidet tre overordnede arbeidsprogrammer på av Lisboa-traktaten, spesielt med tanke på vår EØS- og EØS-området, justis- og innenriksområdet og på det uten- Schengen-deltakelse. Hovedelementene i denne gjennom- rikspolitiske feltet. Arbeidsprogrammene oppdateres årlig gangen har jeg lagt fram tidligere. Dokumentet er blitt for- og er Regjeringens styringsverktøy. De er styrende for å midlet til Stortinget ved utenrikskomiteen og er offentlig fremme norske interesser overfor EU mest mulig effektivt tilgjengelig. og på et tidlig stadium. Regjeringen foretar nå en oppda- Det som får mest direkte virkning for vårt forhold til tering av innholdet i St.meld. nr. 23 i lys av de siste årenes EU, er bortfallet av den såkalte søylestrukturen som til nå erfaringer, og vil holde løpende kontakt med Stortinget. har vært førende på EØS-samarbeidets virkemåte. Det har God europakompetanse er en viktig ressurs. Regjerin- f.eks. vært enkelt å vite om et direktiv er EØS-relevant gen arbeider for å vedlikeholde og videreutvikle en kom- om det fremmes gjennom den såkalte indre markedssøy- petent og samordnet forvaltning. Dette arbeidet blir stadig len. Et mål med bortfallet av søylestrukturen er å gjøre viktigere i lys av den politiske og institusjonelle utviklin- EUs politikk mer helhetlig og sektorovergripende. Dette gen i EU. Det kan by på egne utfordringer å vedlikeholde kan i sin tur gjøre det mer krevende å bestemme om EU- en slik kompetanse – sammenlignet med nærstående land saker er EØS- eller Schengen-relevante. Dersom EU-sam- som både er våre partnere og konkurrenter – når vi ikke arbeidet utenfor våre avtaler utvides, blir dessuten en rela- deltar i hele bredden av samarbeidet. tivt mindre del av EU-samarbeidet dekket av våre avtaler. La meg legge til: Om god europakunnskap og kompe- Dette må vi med andre ord følge meget nøye. tanse i forvaltningen er viktig, er det like viktig at de øvrige Island leverte sin EU-søknad i sommer etter at et fler- av samfunnets aktører, i politikk, nærings- og arbeidsliv, tall i Alltinget stemte for søknaden. EUs spørreskjema er også sikrer et høyt kunnskapsnivå. Regjeringen vil fort- blitt behandlet på Island og er nå overlevert kommisjo- satt tilrettelegge for tiltak som kan bidra til å oppretthol- nen. Nå er det opp til kommisjonen å komme med sin for- de og videreutvikle denne kunnskapen og kompetansen. melle vurdering av søknaden og et forslag til oppstart av Vi er avhengig av dette for å sikre størst mulig rom for forhandlinger innen EUs toppmøte i desember, eller tid- medvirkning i EUs politikk og regelutvikling som berø- lig i neste formannskapsperiode. På islandsk side forbere- rer oss direkte.

Load more