Innst. O. nr. 94 (2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 89 (2008–2009) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endrin- Det er små materielle forskjeller mellom Luga- ger i tvisteloven m.m. og om samtykke til ratifika- nokonvensjonen 1988 og Luganokonvensjonen sjon av Luganokonvensjonen 2007 om doms- 2007. Luganokonvensjonen 2007 er imidlertid et myndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av oppdatert parallellinstrument til det tilsvarende regel- dommer i sivile og kommersielle saker verket i EU om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker (Brussel I-forordningen). Til Odelstinget Luganokonvensjonen 2007 avspeiler dessuten EF-domstolens stilling som øverste domstol til å tol- SAMMENDRAG ke Brussel I-forordningen og også Luganokonven- sjonen 2007. Det gjør ikke Luganokonvensjonen I proposisjonen legger departementet frem for- 1988. EU-domstolens kompetanse til å tolke Brussel slag til endringer i tvisteloven m.m. for å gjennomfø- I-forordningen og Luganokonvensjonen 2007 bør re en konvensjon mellom Norge og EU, Danmark, Is- fremgå direkte av konvensjonsteksten. land og Sveits om domsmyndighet og om anerkjen- En viktigere nyskapning ved Luganokonvensjo- nelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommer- nen 2007 er at EU har gått inn som part i stedet for sielle saker som ble undertegnet 30. oktober 2007 i hver enkelt medlemsstat. De statene som sluttet seg Lugano, Sveits (Luganokonvensjonen 2007). Når til EU i 2004 og 2007 (unntatt Polen), er nemlig ikke konvensjonen trer i kraft, erstatter den Luganokon- vensjonen fra 1988 om domsmyndighet og fullbyr- parter i Luganokonvensjonen 1988. Derved utvides ding av dommer i sivile og kommersielle saker (Lu- konvensjonens geografiske virkeområde til alle EUs ganokonvensjonen 1988) mellom parter i begge kon- medlemsstater som tar del i det indre justissamarbei- vensjonene. I proposisjonen bes det også om Stortin- det. Storbritannia har valgt å slutte seg til EU i denne gets samtykke til å ratifisere Luganokonvensjonen sammenhengen. 2007. Verken Luganokonvensjonen 1988 eller Lugano- I dag er Luganokonvensjonen 1988 gjort til en konvensjonen 2007 er en del EØS-avtalen. Men kon- del av norsk rett ved egen lov. Denne loven foreslås vensjonene bidrar som et viktig supplement til de opphevet og de nødvendige lovendringene i stedet materielle rettigheter og plikter som følger av EØS- innarbeidet i tvisteloven, som er den alminnelige lo- avtalen. Mens EØS-avtalens formål er å "fremme en ven om behandling av sivile saker. vedvarende og balansert styrking av handel og øko- Som Luganokonvensjonen 1988 er også formålet nomiske forbindelser mellom avtalepartene", har Lu- med Luganokonvensjonen 2007 å styrke det rettslige ganokonvensjonen som et uttalt siktemål å sørge for samarbeidet mellom konvensjonspartene gjennom et rettslig rammeverk for EØS-samarbeidet. Konven- felles regler om domsmyndighet i internasjonale sa- sjonen bygger på et grunnprinsipp om dommers frie ker. Konvensjonen viderefører også prinsippene i bevegelighet. Dette samspillet mellom EØS-avtalen Luganokonvensjonen 1988 om gjensidig anerkjen- og Luganokonvensjonen 2007 understrekes ved at de nelse og fullbyrdelse av dommer truffet av domstole- sannsynligvis hovedsaklig vil få samme geografiske ne i andre konvensjonsstater. anvendelsesområde. Unntakene herfra gjelder for 2 Innst. O. nr. 94 – 2008–2009 Liechtenstein som bare er part i EØS-avtalen, mens lemsstatar som tek del i det indre justissamarbeidet. Sveits bare deltar i Lugano-samarbeidet. Også Storbritannia er tilslutta. Luganokonvensjonen Luganokonvensjonen 2007 har kommet i stand 2007 avspeglar dessutan EF-domstolen si stilling ved forhandlinger mellom partene. De har jevnlig som øvste domstol til å tolke Brussel 1 og Lugano- funnet sted siden 1997. Danmark tiltrer særskilt, si- konvensjonen 2007. den staten ikke er med i det indre justissamarbeidet i K o m i t e e n viser til at korkje Luganokonven- EU som gir grunnlag for EUs partskompetanse på sjonen 1988 eller 2007 er ein del av EØS-avtalen, vegne av medlemsstatene. men at konvensjonen er eit viktig supplement til dei I proposisjonen foreslås det endringer i enkelte materielle rettar og plikter som følgjer av EØS-avta- andre lover for å tilpasse henvisningene der til Luga- len. nokonvensjonen 2007. For øvrig inneholder proposi- K o m i t e e n vil til slutt peike på at Luganokon- sjonen forslag til endringer i utleveringsloven og vensjonen sitt uttalte siktemål er å sørgje for eit retts- straffeprosessloven. Siktemålet med endringen i utle- lig rammeverk for EØS-samarbeidet, og at konven- veringsloven er å rette opp en inkurie. Endringen i sjonen bygg på eit grunnprinsipp om dommars frie straffeprosessloven innebærer en nødvendig juste- mobilitet. ring av plikten til å slette analyseresultatet etter en K o m i t e e n sluttar seg til Regjeringa i endringa- DNA-analyse basert på samtykke. Pålegget om å til- ne i straffeprosesslova om ei naudsynt modifisering intetgjøre resultatet er ikke teknisk mulig for Retts- av plikta til å sletta analyseresultat etter ein DNA- medisinsk institutt som forestår analysen. Med lov- analyse basert på samtykke. Dette pålegget er ikkje forslaget tas det derfor sikte på å unnta analyseinsti- teknisk mulig for Rettsmedisinsk institutt og k o m i - tuttet fra sletteplikten. Profilene kan likevel bare opp- teen støttar Regjeringa i at analyseinstituttet må bevares for å dekke instituttets behov for å dokumen- verta unnateke sletteplikta, og støttar dermed den tere sin virksomhet. foreslegne endringa i straffeprosesslova. K o m i t e e n er innforstått med at siktemålet med den foreslegne endringa i utleveringslova er å retta KOMITEENS MERKNADER opp ein inkurie, og støttar denne endringa. Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, lederen Anne Marit Bjørn- Komiteens medlemmer fra Frem- flaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og s k r i t t s p a r t i e t registrerer at Regjeringen nå føl- Hilde Magnusson Lydvo, fra Frem- ger opp endringene i Luganokonvensjonen. D i s s e skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, m e d l e m m e r er imidlertid skuffet over at det tilsy- Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra nelatende ikke skjer noen endringer i gjeldende retts- Høyre, Elisabeth Aspaker og André tilstand på de områder hvor konvensjonen er for dår- Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Ven- lig. I denne forbindelse vil d i s s e m e d l e m m e r s t r e p a r t i , A k h t a r C h a u d h r y , viser til at pro- vise til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. posisjonen inneheld framlegg til endringar i tvistelo- 8:38 (2008–2009) om endring av norske myndighe- va med meir. Hovudføremålet er å leggje til rette for ters håndtering av saker som gjelder internasjonal å gjennomføra ein konvensjon mellom Norge og EU, barnebortføring. Et viktig tiltak for å hjelpe norske Danmark, Island og Sveits om domsmyndigheit og barn og foreldre som opplever bortføring, er å sikre om anerkjenning og fullbyrding av dommar i sivile at utenlandske domstoler respekterer norske rettsav- og kommersielle saker, Luganokonvensjonen 2007. I gjørelser om barnefordeling og samværsrett. Forel- proposisjonen ber ein samstundes om samtykke til dre som har opplevd å få sitt barn kidnappet, opplever ratifikasjon av denne. K o m i t e e n støttar føreslegne at deres rett til å ha barnet boende hos seg ikke blir re- endringar og ratifikasjon. spektert av andre lands domstoler. K o m i t e e n er samd med Regjeringa i at Luga- Disse medlemmer vil peke på at Regjerin- nokonvensjonen 2007 vert teken inn i tvistelova, som gen hadde en utmerket mulighet til å gjøre noe med er den alminnelige lova om handsaming av sivile sa- problemstillingen i forbindelse med revisjonen av ker. Luganokonvensjonen frå 1988 var innteke i Luganokonvensjonen, men har altså tilsynelatende norsk rett gjennom ei eiga lov som no vert oppheva ikke berørt denne problemstillingen overhodet. Det når den nye konvensjonen vert teken inn i tvistelova. fremstår således som lite troverdig når regjeringspar- K o m i t e e n er kjent med endringane frå Luga- tiene sier at de fører en aktiv politikk på dette områ- nokonvensjonen 1988, bl.a. at i Luganokonvensjo- det. D i s s e m e d l e m m e r viser således til ett av nen 2007 er EU gått inn som part i staden for kvar en- forslagene fra nevnte Dokument nr. 8:38 (2008– kelt medlemsstat. K o m i t e e n ser positivt på at kon- 2009) om at Stortinget ber Regjeringen gjennomføre vensjonen dermed vert utvida til alle EU sine med- revisjon av Luganokonvensjonen. Innst. O. nr. 94 – 2008–2009 3 Fleirtalet i komiteen, medlemene Lugano 30. oktober 2007 (Luganokonvensjonen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk 2007), gjelder som lov. Vedleggene gjelder slik de til V e n s t r e p a r t i , viser til at norske myndigheiter fø- enhver tid er bindende for Norge. rer ein aktiv politikk for å hindra internasjonale bar- nebortføringar og arbeidar aktivt for å bidra til ei løs- § 19-16 første ledd nytt annet og tredje punktum skal ning av desse vanskelege sakene. F l e i r t a l e t vil lyde: understreke at det alltid er barnet sitt beste som skal Luganokonvensjonen 2007 gjelder som lov, jf. vera hovudfokuset. F l e i r t a l e t viser til brev av § 4-8. Dommer som ikke behøver å anerkjennes eller 12. mars 2009 (vedlagt) fra justisministeren vedr. fullbyrdes etter Luganokonvensjonen 2007 artikkel barnebortføring, jf. Dokument nr. 8:38 (2008–2009), 61, har ikke rettskraft og tvangskraft her i riket. der det blant anna er ei oversikt over ei rekkje tiltak som Regjeringa har igangsett for å betre informasjo- nen og handteringa av barnebortføringssakene. II F l e i r t a l e t vil særlig trekkje fram etableringa av I sjømannslov 30.