musikk SANGSTHJERNEN Tonedøv, bortkommen og på grensen til Aspergers. Det var en trang start på karrieren for Talking Heads-legenden David Byrne. Tekst Line Tiller New York – Jeg ble min hobby, ikke min drøm. tes det var kult å høres ut som en svart mann, derfor Mannen bak den legendariske rockegruppen Tal- var en annen regel at jeg måtte synge med min egen king Heads sier det uten noen form for melankoli. Ge- stemme og forsøke å skrive tekster som ikke var typisk nierklærte David Byrne (61) tasser rundt i sitt solfylte baby-baby-baby. Jeg måtte finne opp et nytt språk. arbeidsstudio i Soho i New York, fullt av hvite, små Kanskje ikke akkurat et språk man bruker under kon- esker fylt med gamle videokassetter av lange konser- versasjoner, sier Byrne. topptak, bilder fra da han fortsatt hadde svart hår, Han ville lage annerledes sanger. «Psycho Killer». og de nyeste bøkene hans «Bicycle Diaries» (2009) og «Once In A Lifetime». «Stop Making Sense». Noe «How Music Works» (2012). unikt hver gang. Det har alltid vært hans førstepri- – Jeg var ikke veldig opptatt av musikk, egentlig. oritet. Jeg hadde ikke et intenst driv etter å oppnå en karri- – Det viktigste var at vi ikke skulle ha en identifi- ere, eller et ønske om at noe stort absolutt skulle skje. serbar sound. Jeg hadde sett diverse rockeband oppnå Om jeg hadde feilet, ville det ikke brydd meg så mye. stor suksess, for så å bli fanget når de holdt seg til én – Talking Heads ble til fordi du ikke hadde en plan lydtype. eller et ønske om en karriere? TALKING HEADS. Rockegruppen som ikke ville være en rocke- Lite av 1970- og 1980-tallets pop- og rockmusikk falt – Ja. Det tror jeg. gruppe avbildet i Nederland i 1977. Fra venstre: Chris Frantz, Tina i smak hos Byrne. Han så på de andre bandene som Byrne leker fortsatt, også med sin seneste musi- Weymouth, David Byrne og Jerry Harrison. dinosaurer, som noe han måtte skille seg fra. Byrne kalske kreasjon, «Love This Giant». Popalbumet er et ville, om ikke synge om vanlige ting, i alle fall se nor- samarbeidsprosjekt mellom Byrne og den amerikan- DAVID BYRNE mal ut. Kanskje med en overdimensjonert grå dress ske singer/songwriteren Annie Erin Clark (30), bedre Født 1952, i Dumbarton, Works» (2012). Har regis- inspirert av japansk teater, men ellers lite snikksnakk. kjent under artistnavnet St.Vincent. Førstkommende Skottland. Har bodd i sert sine egne kunst og – De store bandene levde et glamorøst liv, og det tirsdag opptrer de to på Folketeateret i Oslo. USA siden han var to. konsertfilmer, «Stop Ma- hadde ikke noe med meg å gjøre. – Vi har laget en uvanlig plate, men absolutt ikke Etter diverse kunstut- king Sense» (1984) vant – Du var ikke sjalu? noe kunstprosjekt, selv om folk kanskje tror det når dannelser startet han Golden Globe for beste – N … ei. de hører at det er meg, St. Vincent og et åttemanns new wave-bandet Tal- dokumentar. – Det svaret kom ikke helt kontant? brassband, liksom. king Heads sammen Oscar-belønnet for Byrne forsøker å gjemme et smil, ser ned på sine med to studiekamerater. musikken til Bernardo hvite Converse-sko. DEN VIKTIGSTE REGELEN. Allerede som barn var Utga åtte album mellom Bertolucci-filmen «Den – Alt virket bare så dekadent. Enkelte var helt gale, skotskfødte David Byrne annerledes. En gutt på gren- 1975 og 1991. siste keiseren» (1987). Ak- noen av dem laget et par bra sanger, og så døde de av sen til Aspergers syndrom, har han selv sagt. I ung- Har skrevet bestselger- tuell med konsert på Fol- dop og alkohol. For et bortkastet liv! De kunne levd domsskolekoret fikk han ikke stå lenge i rekkene, bøkene «Bicycle Diaries» keteateret 20. august. lenge av musikken, og vært glade. De behøvde ikke fordi læreren mente han virket tonedøv og bortkom- (2009) og «How Music Nett davidbyrne.com å leve myten. men. Likevel lærte Byrne å spille både trekkspill og fi- Talking Heads ble aldri et stadionband, men vant et olin allerede før han fylte ti, men da tiden kom for å Tina Weymouth, som fikk i oppdrag å lære seg å spille stort, verdensomspennende publikum. velge studieretning, valgte han kunsthøyskoler. Før bassgitar. Byrne og co. hadde ingen taktikk, men de – Da jeg ble klar over at flere folk hørte på, ble til- han hoppet av, og startet det kortlevde bandet The Ar- hadde regler. værelsen vår mer som et samfunn, et kollektiv. Vi tistics sammen med medstudent Chris Frantz. Den – Selv om gitaristen i Television hadde mange vir- mistet oss selv i denne store gruppen mennesker SER ALLTID FREMOVER. – Det er enkelt å si at ting var så mye bedre før, man må være forsiktig med det. kommende trommeslageren i Talking Heads flyttet tuose gitarsoloer som jeg elsket, så var ikke det lov i som plutselig så på oss, og tok vare på oss. Det var Jeg er stolt av fortiden og sånn, men jeg ser hele tiden frem mot hva den neste greien er, sier musiker David Byrne. til New York i 1974 sammen med Byrne og kjæresten Talking Heads. Mange hvite artister på den tiden syn- en deilig følelse. foto:Gijsbert Hanekroot/Redferns/getty images/ all over press foto:Chris Buck/August/NTBscanpix sANGsTHJERNEN Noen ganger tenker jeg at lykken kanskje ligger i å Gi opp David byrne artist 2 SOSIAL GULROT. David Byrne minnes den legen- – Vi kunne kanskje hatt et lengre liv, men grunnen til dariske musikklubben CBGB på Manhattan, New oppløsningen var halvt musikalsk og halvt personlig. York, scenen hvor Talking Heads prøvde ut nye for- Etter at stemningen stadig ble mer anspent mel- mer og retninger. De brukte publikum som prøveka- lom medlemmene fordi «vi hang sammen absolutt (1) David Byrne liker låste LÅSTE DØRER. niner og fant ut hva de selv likte. Men når nattgjester hele tiden», gikk alle hver til sitt i 1991. Men Byrne dører og ukjent farvann. – Slik kan jeg fortelle alle andre at jeg gikk inn ... « som Ramones, Blondie og Patti Smith dro videre ut på har aldri vært alene. Arcade Fire og Fatboy Slim er to og det var kjedelig , sier Byrne, som mener det er et problem at han er så nysgjerrig. » byen, gikk Byrne heller hjem. av hans seneste kolleger. Mest kjent er kanskje like- (2) I 1984 laget Byrne konsertfilmdokumentaren GLODEN GLOBE-VINNER. – Jeg har en veldig høy arbeidsmoral, og – det hø- vel hans årelange samarbeid med den britiske musi- «Stop Making Sense» sammen med Bernie Worrell, Jerry Harrison, Ednah Holt, Lynn Mabry, Tina Wey- res litt sykt ut – jeg måtte skrive noen setninger på en keren Brian Eno. mouth, Chris Frantz og Alex Weir. (3) Dette synet, av en hvithåret Byrne på sykkel, DAGENS DAVID. sang først, eller finne en perfekt tone, før jeg beløn- Ved å ha en utfordrende annenstemme på sidelin- 1 er ikke uvanlig i Soho på Manhattan, hvor han har sitt nåværende kontor. – På sykkel blir du mer 3 net meg selv med å dra på Mudd Club for å henge med jen, blir det umulig for Byrne å lage musikk med triks intim med byen. Det er som om den blir en forlenget del av kroppen din. Det er en god følelse, sier han. 6 4 venner eller se nye konserter. og teknikker han allerede har benyttet seg av. (4) Byrnes installasjoner har reist verden rundt. En av hans kunstprosjek- KUNSTNER I HJERTET. – Hva var sykt med det? – Jeg tar alt det den andre parten foreslår helt seri- ter heter «Playing The Building», her fra London i 2009. – Den kommer til Bergen neste år, jeg har fun- – At jeg kunne holde igjen en stor glede på den må- øst, selv om ideene for meg kan høres ut som galskap. net en gammel forlatt bygning som passer godt til å bli et instrument, sier Byrne. ten. At å være sosial ble en annenrangs greie, en slags Jeg tvinger meg selv til å ikke kritisere, og ender opp (5) I 1986 regisserte Byrne filmen «True Stories», en musikal basert på SANNHETEN OM TEXAS. gulrot. med musikk som låter som ingenting jeg kunne ha historier om Texas og texanere funnet i tabloidaviser. Under innspillingen fant han sin (eks)kone. Selv om nettene ble brukt bak en skrivebordslampe kommet på selv … eh, vel, noe av det kunne jeg vel ha (6) En designer fortalte Byrne at «alt er større på scenen . Byrne tenkte på klærne, THE BIG SUIT. » og kveldene foran mikrofonen, måtte Byrne også ha laget alene. og tegnet derfor den gjenkjennelige overdimensjonerte dressen på en serviett under et restaurant- en dagjobb. I oppstartsårene jobbet han for et rekla- Det nye albumet, «Love This Giant», ble til etter en besøk i Japan. – Jeg ville ikke gjøre noe tradisjonelt mebyrå på Manhattan, i et mørkerom hvor han retu- mengde eposter mellom Byrne og den 31 år yngre An- rockete, sier Byrne om påfunnet. sjerte og forstørret bilder av modeller som skulle selge nie Erin Clark. Det er umulig å si hvem som er an- sminke. svarlig for hva, men begge to måtte ta på seg kosmos- – Etter arbeidstid designet jeg de to første albumco- brillene. Å skrive smått og personlig ville blitt feil når verne til Talking Heads, samtidig som jeg lyttet til ra- hornorkesteret henger såpass tungt over teksten, me- dio og sang høyt for meg selv. Ingen hørte meg. Ingen ner Byrne. 5 så meg. Der hadde jeg min egen lille sone. – Jeg måtte vekke noen større metaforer i låtene. – Så du sang gjerne foran store folkemengder, men Slik som skogen. Og universet og tid og rom. Kanskje ville ikke at noen skulle høre stemmen din på dagtid? handler ikke en sang om faktisk fysikk, men om kjær- – Fordi jeg ikke sang mine egne sanger, sier han.