DOCSLIB.ORG

Feler Og Vitalisme I Hans E. Kincks Flaggermus-Vinger

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Feler Og Vitalisme I Hans E. Kincks Flaggermus-Vinger Feler og vitalisme i Hans E. Kincks Flaggermus-vinger av Marte Øgar Rastad Masteroppgave i nordisk litteratur Institutt for litterære, lingvistiske og estetiske fag Mai 2012 1 Forord Jeg må selvsagt takke min veileder, Lars Rune Waage. Takk for grundige og kritiske gjennomlesninger, mange oppmuntringer og tusenvis av gode råd. Stor takk skal også rettes mot det som for meg fremstår som et utmerket fagmiljø. Ikke minst skal de kommende beboerne av Gullkongens hus ha takk for masse glede og inspirasjon. Takk til Anna. Hjertelig takk til Kristoffer som (i tillegg til alt det andre) har bidratt med korrekturlesninger og gode råd. 2 Aa felaa læt` i vilde skogjen, Ja, felaa læte (Kinck 1895) 3 Innhold 1. Innledende perspektiver .......................................................................................................... 6 1.1 Tema og problemformulering ....................................................................................................... 6 1.2 Teoretisk bakgrunn, metode og oppgavens oppbygning .............................................................. 7 2 Vitalisme ................................................................................................................................. 11 2.1 Liv og livskraft .............................................................................................................................. 11 2.1.2 Nietzsches ja til livskreftene ................................................................................................. 12 2.1.3 Naturlighet, frihet, drift og instinkt ...................................................................................... 14 2.1.4 Inn i naturlandskapet............................................................................................................ 15 2.1.5 Kontakten med livskildene ................................................................................................... 16 2.1.6 Livsdyrkingens problematiske sider ..................................................................................... 19 2.1.7 Et vitalistisk kunstideal ......................................................................................................... 21 2.1.8 Paradokser ved kunstidealet ................................................................................................ 23 3 Resepsjonen ............................................................................................................................ 26 3.1 Resepsjonen av Flaggermus-vinger ............................................................................................. 26 3.2 Behandlingen av felemotivet ...................................................................................................... 29 3.3 Tilnærminger til Kincks vitalisme ................................................................................................. 31 4 Analyse ................................................................................................................................... 37 4.1 Naturen og erotikkens fele i ”Hvitsymre i utslaatten” ................................................................ 37 4.1.1 Handlingsreferat ................................................................................................................... 37 4.1.2 Det (fele)musikalske språket ................................................................................................ 38 4.1.3 Den frie erotikkens fele ........................................................................................................ 39 4.1.4 Det er i naturen at livet ligger............................................................................................... 44 4.1.5 ”Aa hei aa ho” – den vitalistiske opplevelsen ...................................................................... 46 4.1.6 Nærmere livets kilder? ......................................................................................................... 49 4.1.7 Ensomhet, melankoli og ”saar barnegraat” – midt mellom natur og kultur ........................ 51 4.1.8 ”Hun kjente ham ikke” – individets ubetydelighet i den større sammenhengen ................ 52 4 4.1.9 ”Som op i en hvitsymre-flok” – mellom smerte og harmoni i det jegløse fellesskapet ....... 55 4.1.10 Oppsummerede kommentarer: de livgivende og jeg-utviskende livskreftene .................. 57 4.2 Dionysisk villskap i ”Felen i vilde skogen” ................................................................................... 57 4.2.1 Handlingsreferat ................................................................................................................... 58 4.2.2 Et viktig, men tvetydig felemotiv .......................................................................................... 58 4.2.3 Feleusikken som et ikke-verbalt uttrykk .............................................................................. 60 4.2.4 Fela i kampen mot naturkreftene ........................................................................................ 63 4.2.5 Menneskene er selv natur .................................................................................................... 65 4.2.6 Dionysisk felemusikk ............................................................................................................ 68 4.2.7 ”Dette er tonenes rystende makt” ....................................................................................... 70 4.2.8 ”Længer og længer væk” ...................................................................................................... 72 4.2.9 ”Elders va du i stan te å spela deg ratt burt, – burt fraa deg sjøl” ....................................... 73 4.2.10”Felen i vilde skogen”: om makten i de brutale naturkreftene ........................................... 75 4.3 Livet framfor alt i ”Fele-Aasmun” ................................................................................................ 75 4.3.1 Handlingsreferat ................................................................................................................... 76 4.3.2 ”Han hadde i grunden ikke faret med stort andet enn feler” .............................................. 76 4.3.3 ”klang og kraft” ..................................................................................................................... 79 4.3.4 ”Et par famlende stryk og saa en lang stans” ...................................................................... 81 4.3.5 ”Han kendte det som en ustyrlig hvileløs tørst”: Fele-Aasmun og livsbejaelsen ................. 82 4.3.6 Ergrelsen over ”dette gamle” ............................................................................................... 83 4.3.7 Eiertrang, maktkamp og nederlaget ..................................................................................... 85 4.3.8 Oppsummerende kommentarer: den vitalistiske livsbejaelsen under lupen? .................... 88 5 Avsluttende betraktninger ....................................................................................................... 89 6 Litteratur ................................................................................................................................. 92 Sammendrag: ............................................................................................................................. 99 Abstract: ................................................................................................................................... 100 5 1. Innledende perspektiver 1.1 Tema og problemformulering For hva var denne veke bryllups-laaten at møde frem med! – Det var ingenting, imod den brede felen og den lange buen, – mod den svære sang-sjø, som selve livet flød paa. Men som skylled høit over kirker og hjem (Kinck 1895: 37). Det er Gertrud, en av hovedkarakterene i Hans E. Kincks debutnovellesamling, Flaggermus- vinger: Eventyr vestfra (1895) som her benytter seg av fela for å sette ord på sin virkelighetsforståelse. Dette er bare ett av mange eksempler på hvordan felemotivet blir brukt i Kincks novellesamling. Motivet går stadig igjen på ulike måter. Noen ganger kan hele tekstens handlingsforløp kretse omkring ei fele. Andre ganger er fela bare så vidt tilstede i teksten. Fela kan fremstå som et konkret musikkinstrument i handlingen, men den kan også utspille seg på et symbolsk nivå. Felemotivet spiller med andre ord en helt spesiell rolle i Flaggermus-vinger. I passasjen over blir felemotivet benyttet for å formidle et bestemt tankestoff. Gertrud opererer med et bilde på virkeligheten som metaforisk referer til ei stor og ei lita fele. Den store fela står i en særstilling. Den symboliserer, som det kommer fram av sitatet, det livet som ”skylled høit over kirker og hjem.” Det er både en religionskritikk og en mer generell sivilisasjonskritikk som utsies her. Gertrud søker en tilværelse hvor mennesket kan leve fritt i tråd med egne instinkter, uhemmet av sivilisasjonens normer og krav til konvensjoner. Det er her, i det frie og naturlige universet, at ”selve livet” ligger, i følge Gertrud. Et slikt livssyn må ses som en del av den vitalistiske strømningen i tiden. Dette er med på å underbygge min påstand: Kinck var en del av tidens vitalistiske strømning, og dette kommer tydelig til syne i Flaggermus-vinger. I oppgaven vil jeg undersøke om ikke nettopp felemotivet kan kaste lys over de vitalistiske aspektene i novellesamlingen. I arbeidet med å undersøke dette tar jeg utgangspunkt i et utvalg tekster. To spørsmål skal føre meg gjennom lesningen av disse: Hvilken rolle
Load more

Recommended publications
  • Avförtrollning Och Återförtrollning I Knut Hamsuns Sult, Mysterier Och Pan
    Modernitet och myt : avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan Edlund, Johan 2015 Link to publication Citation for published version (APA): Edlund, J. (2015). Modernitet och myt : avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan. Språk- och litteraturcentrum, Lunds universitet. Total number of authors: 1 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Modernitet och myt Modernitet och myt Avförtrollning och återförtrollning i Knut Hamsuns Sult, Mysterier och Pan johan edlund Avdelningen för litteraturvetenskap, Språk- och litteraturcentrum critica litterarum lundensis 13 Utgiven med stöd från Stiftelsen Hjalmar Gullbergs och Greta Thotts stipendiefond Critica litterarum Lundensis kan beställas via Lunds universitet: www.ht.lu.se/serie/critica/ e-post: [email protected] © Johan Edlund, Språk- och litteraturcentrum Sättning: Maria Svenningsson Omslagsbild: Edvard Munch, Togrøk 1900.
    [Show full text]
  • The Document Title
    Harpe og sverd Olav Solberg Harpe og sverd Litteraturhistoriske essay om den norske balladen © Olav Solberg Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC-BY 4.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/). Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. ISBN paiprbok: 978-82-02-70593-0 ISBN PDF: 978-82-02-69680-1 ISBN EPUB: 978-82-02-70590-9 ISBN HTML: 978-82-02-70591-6 ISBN XML: 978-82-02- 70592-3 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.113 Dette er en fagfellevurdert monografi. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Åsmund i kongens hall. Gerhard Munthe, (1902-1904), Nasjonalmuseet. [email protected] Innhald FORORD ........................................................................................................... 9 INNLEIING ........................................................................................................ 11 Frå Tristrams saga til «Bendik og Årolilja»..................................................... 17 – den norske balladen gjennom tid og
    [Show full text]
  • ‖Det Begynder Næsten at Bli Beboeligt Ogsaa I Digternes Verden‖ – Samtidens Resepsjon Av Henrik Ibsens Lille Eyolf
    ‖Det begynder næsten at bli beboeligt ogsaa i digternes verden‖ – samtidens resepsjon av Henrik Ibsens Lille Eyolf Torbjørn Andersen Masteravhandling i nordisk språk og litteratur Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Februar 2010 Takk til veileder Eivind Tjønneland for givende samtaler og nyttige tips. En stor takk også til Universitetsbibliotekets mange hjelpsomme medarbeidere. T. A. II Innhold 1. Innledning ................................................................................................................... 1 2. Teater- og forskninghistorie ........................................................................................ 4 2.1. Lille Eyolf på scenen ............................................................................................ 4 2.2. Lille Eyolf i litteraturhistorien .............................................................................. 5 2.3. Forskning på Ibsen-resepsjonen ........................................................................... 6 2.4. Tidligere resepsjonshistorisk forskning på Lille Eyolf ......................................... 7 3. Resepsjonsteori og litteraturkritikk ........................................................................... 10 3.1. Noen teoretiske aspekter hos Jauss, Mucařovský og Vodička ........................... 11 3.2. Per Thomas Andersens klassifikasjon av ulike typer kritierier i litteraturkritikken .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Curriculum Vitae Jan Sjåvik
    Curriculum vitae Jan Sjåvik Dept. of Scandinavian Studies University of Washington Box 353420 Seattle, WA 98195, U.S.A. Telephone: (206) 543-0645 Email: [email protected] EDUCATION 1974-79 Harvard University. A.M. 1976, Ph.D. 1979. Dissertation: “Arne Garborg’s Kristiania Novels: A Study in Narrative Technique.” 1973-74 Brigham Young University. B.A. 1974, magna cum laude. 1972 Univ. of Trondheim, Norway. Examen Philosophicum, 1972. EMPLOYMENT 2006- Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1984-2006 Associate Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1979-84 Assistant Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1978-79 Instructor in Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. RESEARCH AND TRAVEL GRANTS; HONORS 2011 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $2000. 2007 Nominated for the UW Distinguished Teaching Award 2007 Follow-up Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $500. 2006 Travel and Research Grant from the Department of Scandinavian Studies, University of Washington. $2000. 2006 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $1200. 2005 Nominated for the Marsha L. Landolt Distinguished Graduate Mentor Award. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $250. 2004 4x4 Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $1500. 2004 Course Development Grant, CWES, Univ. of Washington. 1 Salary for half a month. 2004 Travel Grant from the Norwegian Information Service, New York. $1500. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $500. 1996 Travel Grant from the Chicago Humanities Center, Chicago, Illinois.
    [Show full text]
  • Norsk Kulturfond Årsmelding 1980
    6 St. meld. nr. 38 1981 - 82 Arbeidet i råd, utval og fond på kulturområdet i 1980 Vedlegg 1 Norsk kulturfond Årsmelding 1980 KAPIi iLL I Organisasjon og verksemd Norsk kulturråd legg med dette fram si 16. Lagerekspeditør Håkon Johnsen, Trondheim årsmelding i samsvar med det som er fastsett Varamann: Skoleinspektør Bodil Skjånes av Kyrkje- og undervisningsdepartementet Dugstad, Trondheim (St. prp. nr. 130 for 1964-65, III C, Om an- vendelse av Kulturfondets midler) : Oppnemnde av Stortinget: «Ved begynnelsen av hvert budsjettår frem- Statsråd Bjartmar Gjerde, Oslo mes melding til Stortinget om Kulturfondets Varamann: Industriarbeidar Hanna Gjøsund, virksomhet i det foregående år.» Vigra Statsråd Kjølv Egeland, Oslo Varamann: Skodespelar Jack Fjeldstad, Oslo MEDLEMIER AV NORSK KULTURRAD Direktør Knut Berg, Oslo 1977-80 Varamann: Husmor Gerd Råheim, Gåseid Norsk kulturråd er skipa ved stortings- Professor Anton Skulberg, Spydeberg vedtak av 11. desember 1964, i samsvar med Varamann : Skoledirektør Henrik Bargem, St. prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 for 1964-65 og Arendal. endring ved kongeleg resolusjon av 24. septem- ber 1976. Formann oppnemnd ved kongeleg resolusjon: Rådet har ni medlemmer oppnemnde ved Professor Edvard Beyer. kongeleg resolusjon og fire medlemmer opp- Nestformann oppnemnd ved kongeleg resolu- nemnde av Stortinget, alle for fire år. To av sjon : Grafikaren Anne Breivik. dei ni rådsmedlemmene vert oppnemnde ved kongeleg resolusjon etter framlegg frå Norske Kommuners Sentralforbund. VEDTEKTER FOR NORSK KULTURFOND fastsette av Stortinget 19. juni 1965. (Omsette frå St. prp. nr. 130, 1964-65.) Oppnemade ved kongeleg resolusjon for 197'7-80: Professor Edvard Beyer, 0810* Norsk kulturfond som er skipa i samsvar Varamann Direktør Bjørn Egeland, Oslo med stortingsvedtak av 11.
    [Show full text]
  • Asfrid Svensen C230, Manuskri~Ter Kan Leveres Direkte
    N O R S K R I F T Redaksjon: Bern·t FossesJcgJl r rom C236, Wergelands hus Gud1eiv BØ·, C31 6, Asfrid Svensen C318 ,. Kjell Ivar Vannebo, C230, Manuskri~ter kan leveres direkte til disse eller sendes til~ NORSKRIF'T Institutt for nordisk språk og litteratur Postboks 1013, Blindern OSLO 3 Manuskriptene bør være skrevet på maskin i A4-format, med linjeavstand l~, marg ca. 4 cm. og med reine typer på et godt fargeband. NORSKRIFT er et arbeidsskrift og er følgelig beregnet på artikler av foz·eløpig ka~akter. Ved eventuelle henvis­ ninger til disse bør det derfor på en eller annen maLe markeres a·t de-c d:ceier seg om utkast. Artiklene kan heller ikke mangfoldiggjØres uten tillatelse fra forfatterne I n n h o l d s f o r t e g n e l s e. Forord s~ Fredrik Juel He.slund: En presentasjon a.v Willy Dahls litteraturhistorie, bind II, og innledning til en prinsippdiskusjon om litteraturhistorieskriv- ning s. 3 Edvard Beyer: Om Willy Da.hl; Norges lit·teratur IL Tid og tekst 1884 - 1935- I<åre Lunden.~ PoeJcar og· poteter~ Ll~cter-aturhj~sto:cia sett frå agrarhistorisk synsstad s. 2 4 Geir Mor~~.~rn Wi~~r~ Dahls N?rg~s_li~t~r~tur,~Bd~ 2 og l~~L om ll~~eraturhlstOLleskrlvlng e~les s. 32 Gut·torm Fløis·tad: Tekst og tid o En kornmentax: t.il Hilly Dahls Norge.s litteratur s ~ 45 Otto Hageberg: Litt om lyrikk i Tid og tekst 1884- 1 935 S. L\9 li7illy Da.hl: K::ingsatt av venner går jeg inn i mi11 strid s.
    [Show full text]
  • Masteroppgave, Jørn Inge Frostad
    «En Række indbyrdes stridende Programmer» Nietzsche, Brandes, Strindberg og Knut Hamsuns Sult Jørn Inge Frostad NOLISP350 Mastergradsoppgave i nordisk litteratur Vår 2017 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Takk! Arbeidet med denne oppgaven har vært en interessant prosess for meg, og jeg har lært mye nytt om en tid og en tematikk som jeg ikke hadde særlig stor kjennskap til fra før. 1800-tallets siste tiår har blitt gjort mer levende for meg, og projiseres på fantasiens netthinne som en spennende og motsetningsfylt tid. Knut Hamsun har karakteristisk nok blitt enda mer uhåndgripelig for meg enn han allerede var, men han har på ingen måte blitt mindre fascinerende. Takk til min veileder Eivind Tjønneland, som har vært en tålmodig og opplysende kilde til både kunnskap og motivasjon hver gang jeg har banket på døren hans. Takk til mor og far, som også har vært uendelig tålmodige, og som på ulike måter har hjulpet og støttet meg underveis. Takk til venner og kjente, hjemme og ute. Ingen nevnt, ingen glemt. Bergen 15. mai 2017 Jørn Inge Frostad !II Innholdsfortegnelse Kapittel Side 1. Innledning…………………………………………………………………………………….1 1.1. Motivasjon og problemstilling………………………………………………………1 1.2. Oversikt over oppgaven……………………………………………………………..3 1.3. Tidsmessig avgrensning……………………………………………………………..6 1.4. Tidligere forskning…………………………………………………………………..6 1.5. Noen bemerkninger omkring nyhistoristisk metode…………………………………8 2. Brandes, Nietzsche og radikalismedebatten……………………………………………….11 2.1. Brandes oppdager Nietzsche………………………………………………………..11 2.2. Brandes’ ideologiske kursendring…………………………………………………..12 2.3. Georg Brandes: «Aristokratisk Radikalisme»………………………………………17 2.3.1. Overmennesket……………………………………………………………17 2.3.1.1. Vulgariseringen av overmenneske-begrepet…………………….19 2.3.2. Herre- og slavemoralen……………………………………………………21 2.3.3.
    [Show full text]
  • Ibsen's Beginnings Thomas F. Van Laan
    Spring 1989 19 Ibsen's Beginnings Thomas F. Van Laan Our primary relationship to any play, at its beginning, is one in which we are learning how to experience it. The beginning of a play is that portion of its temporal unfolding in which we move from virtually no knowledge of its contents to—depending on our capacity to respond-a more or less full and functional awareness of what and who it is essentially about and what its course of action is likely to be. I say "virtually" no knowledge because, setting aside preliminary announcements of content in the form of reviews or blurbs, we are likely to possess from the outset certain limited expectations based on such sources of information as our prior familiarity with the dramatist, the title of the play, and the like. Nonetheless, the bulk of the learning process goes on after the play begins, as we confront its initial concrete images, both verbal and non-verbal, and enter into what Jonathan Culler calls "the adventure of discovering and producing a form, of finding the pattern amid a mass of details."1 To use the terminology of E. D. Hirsch, Jr., this process is one in which we discover the play's "intrinsic genre"—i.e., "that sense of the whole by means of which an interpreter can correctly understand any part in its determinacy," that sense of the whole without which we would possess "no way of grounding and unifying [our] transient encounters with details."2 The details we encounter during the beginning of a play are not only numerous but of several different types.
    [Show full text]
  • Årsmelding 1982
    10 St. meld. nr. 32 1983-84 Arbeidet i råd, utval og fond på kulturområdet i 1982 Vediegg 1 Norsk kulturfond Årsinelding 1982 KAPITTEL I Organisasjon og verksemd Norsk kulturråd legg med dette fram si Kringkastingssjef Bjartmar Gjerde, Oslo 18. årsmelding i samsvar med det som er fast- (Kontorfullmektig Karin Husøy, Åndalsnes) sett av Kyrkje- og undervisningsdepartemen- Skoledirektør Henrik Bargem, Arendal tet (St.prp. nr, 130 for 1964 65, III C, Om (Museumslektor Bjørn Aarseth, Tromsø). anvendelse av Kulturfondets midler) : Formann oppnemnd ved kongeleg resolusjon: Professor Edvard Beyer. «Ved begynnelsen av hvert budsjettår frem- Nestformann oppnemnd ved kongeleg resolu- mes melding tii, Stortinget om Kulturfondets sjon : Grafikar Anne Breivik. virksomhet i det foregående år.» Undervisningsinspektør Gudmund Hytten møter fast for statsråd Wenche Frogn Sellæg. MEDLEMMER AV NORSK KULTURRAD 1981-85 VEDTEKTER FOR NORSK KULTURFOND Norsk kulturråd er skipa ved stortingsved- fastsette av Stortinget 19. juni 1965. tak av 11. desember 1964, i samsvar med (Omsette frå St,prp. nr. 130, 1965-65.) St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1. for 1964-65 og endring ved kongeleg resolusjon av 24. sep- tember 1976. Rådet har ni medlemmer opp- Norsk kulturfond som er skipa i samsvar nemnde ved kongeleg resolusjon og fire med- med stortingsvedtak av 11. desember 1964, har lemmer oppnemnde av Stortinget, alle for fire til formål å fremje kunst og kulturvern. Stor- år. To av dei ni rådsmedlemmene vert opp- tinget løyver kvart år midlane til fondet. nemnde ved kongeleg resolusjon etter fram- legg frå Norske Kommuners SentraIforbund. Norsk kulturfond har til formål å stimulere Oppnerunde ved kongeleg resolusjon for skapande åndsliv i litteratur og kunst, verne 1981-85 den norske kulturarven og arbeide for at flest (Varamedlemmer i parentes) mogleg kan få del i kulturgoda.
    [Show full text]
  • 114590752.Pdf
    Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ALLV350 Mastergradsoppgave i allmenn litteraturvitenskap Høst 2013 Kunst og tendens i Bjørnsons Fiskerjenten Trine Lise Torsvik Forord Først takk til Bjørnson for litteratur som inspirerer meg, både når det gjelder norsklæreryrket og videre arbeid med ungdom. Takk til veileder Erik Bjerck Hagen for ekspertise og råd; det har vært en gøy og lærerik prosess! Takk til Arnfinn Åslund og Frode Helmich Pedersen for innspill tidlig i prosjektet. Deres entusiasme for Bjørnsons litteratur smitter, og har mang en gang gitt meg ny giv hvis ting har sakket ned underveis. Takk til folkene på spesialsamlingene ved HF som hjelper en forvirret student å finne frem i gamle arkiv, og til Pål Bjørby for tips iløpet av KVIK203. Takk til pappa for samtaler, og for at du har vært interessert i hva jeg har styrt på med de siste årene. Er glad du og mamma alltid har oppmuntret meg til å lese og skrive. Takk til Stian, Thina, Mia, Adrian og Charlotte for selskap når lesesalen har holdt på å gjøre meg til en huleboer. Til slutt takk til Frank for rette ord til rette tid, de har vært uvurderlige. HF, 20. november 2013 2 Innhold 1. Innledning 1.1. Tekstgrunnlag: Fiskerjenten (1868)........................................................................4 1.2. Bjørnsonåret 2010: Hvor ble det av litteraturen?....................................................6 1.3. Handlingssammendrag............................................................................................7 1.4. Teori:
    [Show full text]
  • Mathilde Schjøtt (1844-1926)
    Mathilde Schjøtt (1844-1926) Kvinner og litteraturkritikk rundt det moderne gjennombruddet i Norge, og deres representasjon i ettertidens framstillinger Eivind Breilid Masteroppgave i nordisk, Lektorprogrammet Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO 15.05.2018 I II III Mathilde Schjøtt (1844-1926) Kvinner og litteraturkritikk rundt det moderne gjennombruddet i Norge, og deres representasjon i ettertidens framstillinger IV Copyright Eivind Breilid 2018 Mathilde Schjøtt (1844-1926) Eivind Breilid http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI Sammendrag I denne masteroppgaven har jeg for det første undersøkt litteraturkritikeren Mathilde Schjøtts (1844-1926) representasjon i framstillinger av norsk litteraturhistorie. Jeg har gjennomgått et stort antall litteraturhistoriske framstillinger, med særlig fokus på verker som tematisk omfatter sfærer som Schjøtt tilhørte. Det vil si for eksempel litteraturkritikkhistoriske- eller kvinnelitteraturhistoriske verker. Hva gjelder mine teoretiske tilnærminger har jeg tatt utgangspunkt i feministisk litteraturteori og teori knyttet til kunst- og litteraturkritikk. For det andre har jeg gjort kvantitative og kvalitative undersøkelser av Schjøtts kritikerskap, for å vurdere hennes betydning og innflytelse i kritikkoffentligheten i hennes samtid. De kvantitative undersøkelsene har gått ut på å skaffe en oversikt over Mathilde Schjøtts publikasjoner. Her har jeg i stor grad tatt utgangspunkt i den nettbaserte bibliografien Norsk litteraturkritikk, men har i løpet av arbeidsperioden funnet ut at denne framstillingen ikke alene gir en fullstendig oversikt over Schjøtts litteraturkritiske utgivelser. De kvalitative undersøkelsene jeg har foretatt innebærer at jeg har analysert et utvalg av Mathilde Schjøtts litteraturanmeldelser, hovedsakelig med utgangspunkt i Beardsleys (1981) kategorisering av vurderingskriterier, for å vurdere hva som kjennetegner Schjøtts kritikker med tanke på innhold og utforming.
    [Show full text]
  • Arbeidarkroppen
    Arbeidarkroppen Individ og kollektiv i Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals prosa Ingrid Nestås Mathisen Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) Universitetet i Bergen 2019 Arbeidarkroppen Individ og kollektiv i Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals prosa Ingrid Nestås Mathisen AvhandlingAvhandling for for graden graden philosophiae philosophiae doctor (ph.d.) (ph.d. ) ved Universitetet i Bergen Dato for disputas:2017 18.01 2019 Dato for disputas: 1111 © Copyright Ingrid Nestås Mathisen Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. År: 2019 Tittel: Arbeidarkroppen Navn: Ingrid Nestås Mathisen Trykk: Skipnes Kommunikasjon / Universitetet i Bergen For mig er det 3 ting, 3 vældige ting, som gjør livet værdt at leve: kjærlighed, kunst og arbeiderspørgsmaalet Nini Roll Anker i brev til Bjørnstjerne Bjørnson 16.01.1906 III II Føreord «Og arbeidet gaar undan. Ark etter ark. Kapitel etter kapitel», heiter det om skrivearbeid hjå Uppdal. Skriving kan kjennast lett og skriving kan kjennast vanskeleg. Eg vil her nytta høvet til å takka dei som har hjelpt meg med skrive- og avhandlingsarbeidet mitt. Hovudrettleiaren min Christine Hamm skal ha ein stor takk for oppmodingar og innspel! Takk òg for engasjementet for arbeid, arbeidarlitteratur og arbeidarlitteraturforsking. Lars Rune Waage var ein god samtalepartnar som rettleiar-vikar det fyrste året. Medrettleiar Unni Langås vil eg takka for å ha vore ein rask og trufast lesar av kapittelutkasta mine. Eg er glad for og stolt over å høyra til fagmiljøet på nordisk litteratur. I forskargruppa vår har eg fått verdifulle innspel, og eg har fått oppleva å vera ein del av eit engasjert forskarmiljø. Takk alle som har medverka her! Arbeidarlitteraturforskinga er i vekst, og eg har gleda av å vera ein del av eit nordisk arbeidarlitteraturnettverk.
    [Show full text]