Statistisk Fylkeshefte 1977 Aust-Agder (NOS a 859)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Statistisk Fylkeshefte 1977 Aust-Agder (NOS a 859) OGES OISIEE SAISIKK A 59 SAISISK YKESEE 1977 AUS-AGE SAISISK SEAYÅ OSO 1977 IS -537-9- FORORD Statistiske fylkeshefter inneholder tall fra de fleste områder av norsk statistikk. Ulike geografiske inndelinger er nyttet. Der det er mulig og hensiktsmessig, er imidlertid statistikken gitt for kommune som minste område. Det gis ut ett hefte for hvert fylke med unntak av Oslo og Akershus som det er laget et samlehefte for. Publikasjonen er delt opp i kapitler som hovedsakelig følger Statistisk Sentralbyrås standard- gruppering i statistikkområder. Først i hvert kapittel er det gjort greie for de definisjoner som er brukt. I tilknytning til de enkelte tabellene er det vist til spesialpublikasjoner som Trir utførlig dekker de forskjellige statistikkområder. Av produksjonstekniske grunner er det samme tabellnummerering i alle hefter. Noen fylkeshefter får derved visse sprang i nummereringen av tabellene fordi enkelte statistikkområder mangler (f.eks. fiskeristatistikk i Hedmark og Oppland). Det har tidligere kommet ut e serie fylkeshefter, Statistisk fylkeshefte 1973, og det er meningen å sende ut en ny utgave i løpet av 3-4 år. I mellomtiden vil Byråets publikasjonsserie "Nye distriktstall" bli brukt til å ajourføre tabeller i Statistisk fylkeshefte 1977. I forbindelse med tabellregisteret er det gitt en oversikt over nye tabeller og tabeller som har gått ut siden forrige serie. Statistisk Sentralbyrå har fått hjelp av andre offentlige og private institusjoner til utarbeiding av noen av tabellene. Arbeidet med heftene har vært ledet av konsulent Magne Nilsen og konsulent Håkon Berby. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 14. juli 1977 Odd Aukrust Eivind Hoffmann • • 5 INNHOLD Side 7 Figurregister Tabellregister 8 Tabeller i Statistiske fylkeshefter 19 73 som ikke er med i denne serien 12 Innledning OOOOOOOOOOOOOOO ...... OOOOO .... 13 Oversiktstabell 14 Oversiktskart ............... OOOOOOOOO ..... ..... ........ ..... .......... 0 16 1. Areal, luft og vann . ..... ....... ....... ..... 17 2. Befolkning og helseforhold 25 3. Arbeidsmarked .... ...... .... 00000000000 ..... ..... ... ...... 00000000000 00 55 4. Jordbruk, skogbruk og jakt .. .... ....... ..... * ............... ......... 75 5. Fiske og fangst ....... ....... 87 6. Bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet .. 0000400000 91 .7. Utenrikshandel ..... ... ......... ..... ..... .... .. 106 8. Innenlandsk handel ......... ....... ... .............. ......... ...... ..... .. ........ 108 9. SjOtransport 9 113 10. Annen samferdsel ... 400 00000000000000060000044000000006004000000000 ...... 000 ...... 00 116 11 Oeige iase 1 12. Penger og kreditt 138 13. Inntekt og formue ....... .............. ......... .... ... ...... ....000000 ........ 0000 140 14. Boliger og boforhold 148 15. Sosiale forhold 151 16. Rettsforhold ................. ..... .... ............ ...................... 040 040 00 157 17 Uaig -- 1 18. Ferie og friluftsliv 169 . 19 ag 0000 17 Vedlegg 1. Oversikt over geografiske inndelinger ... ... ......... ......... ...... .......... ........ 11 2. Merknader til tabell 2•1 . • • • • .• ••••4 O••••••0••••.• • • • • • • • • I 13 3. Spesifikasjon av Ikke-sosialistiske felleslister, Upolitiske og lokale lister og Andre lister i tabellene 19.3 og 19.4 ....... ........ ... .... ....... ............. 15 Tidligere utkommet 17 5. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar 1977 19 6. Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) ............. ..... 193 Standardtegn Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres u Mie e 5 a e uke ee 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet 7 FIGURREGISTER Side 2. BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD 2.1 Folkemengden 31/12 1975 og prosentvis årlig endring i folkemengden 1970-1975. Kommuner 28 2.2 Kvinner pr. 100 menn i aldersgruppen 20-39 år. 31/12 1975. Kommuner 29 2.3 Personer 67 år og over i prosent av folkemengden i alt. , 31/12 1975. Kommuner 30 2.4 Netto innenlandsk flytting pr. 1000 innbyggere. 1973-1975. Årlig gjennomsnitt. Kommuner 31 2.5 Fødte pr. 1 000 kvinner 15-44 år. 1973-1975. Årlig gjennomsnitt. Kommuner 2.6 Hjemmehørende folkemengde 1875-1975 og framskriving (alternativ L) til år 2000. Handelsdistrikter 33 3. ARBEIDSMARKED 3.1 Yrkesaktive prosentvis fordelt på næring. 1950-1970. Kommunegrupper 58 3.2 Personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold prosentvis fordelt på næring. 1970. Bostedskommuner 59 3.3 Kvinner 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold i prosent av alle kvinner 16 år og over. 1970. Kommuner 60 3.4 Personer 16 år og over i arbeid prosentvis fordelt på arbeidssted. 1970. Bosteds- kommuner 61 4. JORDBRUK, SKOGBRUK OG JAKT 4.1 Landareal prosentvis fordelt på arealtype. Kommuner 77 8. INNENLANDSK HANDEL 8.1 Omsetning i detaljhandel pr. innbygger. 1975. Kommuner 109 11. OFFENTLIGE FINANSER 11.1 Kommuneregnskaper 1974. Brutto driftsutgifter pr. innbygger 128 11.2 Kommuneregnskaper 1974. Brutto driftsutgifter til sosial omsorg og sosial trygd pr innbygger 129 11.3 Kommuneregnskaper 1974. Samlet lånegjeld pr. innbygger 130 13. INNTEKT OG FORMUE 13.1 Nettoinntekt pluss særfradrag pr. innenbygds/bys personlig skattyter. 1974. Kommuner . 141 14. BOLIGER OG BOFORHOLD 14.1 Bosatte i privatboliger med eget eller felles wc og bad i prosent av alle bosatte. 1970. Kommuner 149 15. SOSIALE FORHOLD 15.1 Uførepensjonister pr. 1 000 innbyggere 20 år og over. 1975. Kommuner 152 17. UTDANNING 17.1 Elever i videregående skoler i aldersgruppen 16-18 år i prosent av alle personer i gruppen. 1975. Kommuner 163 19. VALG 19.1 Valgdeltaking i prosent ved stortingsvalgene 1829-1973 og ved kommunevalgene 1901-1975. Fylket 173 19.2 Valgdeltaking i prosent ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 1975. Kommuner • 174 19.3 Valgte representanter på Det norske Arbeiderpartis liste og Sosialistisk Venstrepartis liste ved kommunestyrevalget 1975 i prosent av alle representanter. Kommuner 175 8 1) TABELLREGISTER Side AREAL, LUFT OG VANN 1.1 Samlet areal, landareal, ferskvannsareal og lengde strandlinje. Kommuner 19 1.2 Samlet areal etter hOyde over havet. Kommuner 19 A 1.3 Arealtall og regnskapstall for kommunale anlegg. Kommuner. 1975 20 1.4 Lufttemperatur ved værstasjoner. Normal og 1975 . .. 20 1.5 NedbOr i de enkelte måneder ved værstasjoner og utvalgte nedbOrstasjoner. Normal og 1975 21 A 1.6 Maksimal nedbørhOyde og tallet på døgn med visse meteorologiske fenomener ved vær- stasjoner. Normal og 1975 21 A 1.7 Konsentrasjon av svoveldioksyd i luft ved målestasjoner. Halvårsperioder. Oktober 1973 til mars 1976 22 A 1.8 Konsentrasjon av svevestøv i luft ved målestasjoner. Februar 1975 og februar 1976- 22 A 1.9 Vannforsyning. Kommuner. 1975 23 A 1.10 Avløp. Kommuner. 1975 24 A 1.11 Renovasjon. Kommuner. 1975 24 2. BEFOLKNING OG HELSEFORHOLD 2.1 Folkemengden 1875-1975. Kommuner 34 2.2 Folkemengden etter kjønn og alder. Kommuner. Absolutte og relative tall. 31 eseme 1975 35 A 2.3 Areal og folketall i 1960 og 1970 i tettsteder med minst 1 000 innbyggere i 1970 37 A 2.4 Personer som var med både i folketellingeni 1960 og fclketellingen i 1970, etterbosteds- kommune på de to tidspunktene 38 2.5 Flyttinger fra/til kommunene i fylket og utvalgte områder utenfor fylket 1973-1975. Årlig gjennomsnitt _40 2.6 Fraflytting, tilflytting og nettoflytting, etter kjønn og alder. Kommuner. 1974 , 42 2.7 Fraflytting, tilflytting og nettoflytting, etter kjOnn og alder. Kommuner. 1975 ... 46 2.8 Fødte, døde, innflytting, utflytting og folketilvekst. Kommuner. 1973-1975. Årlig gjennomsnitt 49 2.9 Framskrevet folkemengde ved utgangen av året, etter kjønn og alder. Kommuner. Alternativ H og L, 1977-1990 50 2.10 Framskrevet folkemengde ved utgangen av året, etter kjønn og alder. Kommuner. Alternativ HO og LO, 1977-1990 51 A 2.11 Personer med medisinsk embetseksamen og arbeid på medisinske yrkesområder, etter yrkes- område. Legedistrikter. 20. januar 1976 53 2.12 Leger, tannleger, sykepleiere og fysioterapeuter ved utgangen av 1975. Legedistrikter 53 2.13 Sykesenger og personale ved sykehus, sykestuer og sykehjem. Kommuner 1975 54 2.14 Aldershjem og somatiske sykehjem. Kommuner. 1975 54 3. ARBEIDSMARKED 3.1 Personer 16 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring og kjønn. Bo- stedskommuner. 1970 62 3.2 Personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold, i grupper for alder og kjønn i prosent av personer i alt i hver gruppe. Kommuner. 1970 66 A 3.3 Personer 15 år og over 1. november 1960 med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold ved folketellingen i 1960 og i 1970. Personer med forskjellig bosteds- kommune på de to tellingstidspunktene fordelt på næring. Kommuner 68 1) Tabeller som ikke var med eller er vesentlig endret fra Statistiske fylkeshefter 1973 er merket. med A til venstre for tabellnummeret. 9 . ARBEIDSMARKED (forts.) Side A 3.4 Folkemengden etter kjønn, og personer 16 år og over med inntekt av eget arbeid som viktigste kilde til livsopphold etter næring. Tettsteder. 1970 69 3.5 Personer 16 år og over i arbeid, etter bosteds- og arbeidsstedskommune. 1. november 1970 . 70 A 3.6 Sysselsatte i bergverksdrift, industri og bygge- og anleggsvirksomhet etter kjønn og arbeidstid. Arbeidskontordistrikter. 1976 ............. ... ........... 72 A 3.7 Statsansatte etter kjOnn. Arbeidsstedskommuner. 1975 73 A 3.8 Statsansatte etter kjønn og næring. 1974
Recommended publications
  • Arendalsbanens Venner Jernbaneveien781 4820 Froland
    Arendalsbanens Venner Jernbaneveien781 4820 Froland Jernbanedirektoratet 0185 OSLO Planer for innkjøp av fjerntogmateriell, behov Sørlands- og Arendalsbanen Dagens ruteopplegg og materiell Siden desember 2014 har man kjørt ruteopplegg med tilnærmet to-timersfrekvens Oslo/Kristiansand/Stavanger med korrespondanse og ønsket prinsipp om kryssinger på Nelaug og tilsvarende effektiv korrespondanse vs. Arendalsbanen. Umiddelbart tilkom det en bra trafikkøkning, men de siste par år har trafikken på Sørlandsbanen gått noe ned. Arendalsbanen har hatt en noe bedre trafikkutvikling, men har likevel lave markedsandeler vs ekspressbusser for trafikk mot Oslo. En viktig årsak til at trafikken stagnerer er at driftsopplegget med faste togsett med ca 200 plasser på Sørlandsbanen ikke muliggjør å tilby økt kapasitet f eks i helger og høytrafikkperioder. Hva markedet etterspør Trafikk mellom Agder og Oslo er preget av store variasjoner, hvor det er stor etterspørsel i helg og sommertid. Mulighet for økt kapasitet i visse perioder er derfor viktig. I Aust-Agder er markedet i Arendalsområdet det klart største både grunnet befolkning og sommerturisme. Ruteopplegg med direkte reiser Arendal - Oslo er derfor viktig for å kunne øke markedsandelen for tog. Det er trolig viktig å bygge videre på to-timersprinsipp med kryssinger på Nelaug, men det må også vurderes tillegg av ekspressavganger med færre stopp og kortere kjøretid. Konsekvenser for framtidig materiellkjøp Vi tror at motorvognsett med ulik modulstørrelse, f eks 3 og 5 vogner med teknologi for rask deling og skjøting vil øke togets konkurranseevne for Sørlands/Arendalsbanen. Skissemessig kan man tenke: 4/5-vognsett med konsept liknende dagens BM73 med kafé og ulike tilbud for fritid- og forretningsmarked.
    [Show full text]
  • NGU Norges Geologiske Undersøkelse Geolological Survey of Norway
    NGU Norges geologiske undersøkelse Geolological Survey of Norway Bulletin 440 MISCELLANEOUS RESEARCH PAPERS Trondheim 2002 Printed in Norway by Grytting AS Contents Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway .............................................................................................. 5 TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Age and petrogenesis of the Tinn granite,Telemark, South Norway, and its geochemical relationship to metarhyolite of the Rjukan Group ............................. 19 TOM ANDERSEN, ARTHUR G. SYLVESTER & ARILD ANDRESEN Devonian ages from 40Ar/39Ar dating of plagioclase in dolerite dykes, eastern Varanger Peninsula, North Norway ......................................................................... 27 PHILIP G. GUISE / DAVID ROBERTS Mid and Late Weichselian, ice-sheet fluctuations northwest of the Svartisen glacier, Nordland, northern Norway ................................................................................. 39 LARS OLSEN Instructions to authors – NGU Bulletin .................................................................... xx TOM ANDERSEN,ARILD ANDRESEN & ARTHUR G.SYLVESTER NGU-BULL 440, 2002 - PAGE 5 Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Andersen, T., Andresen, A. & Sylvester, A.G. 2002: Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magma- tism in South Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 440, 5-18. Dating of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic intrusions from South Norway by the SIMS U-Pb method on zircons and by internal Pb-Pb isochrons on rock-forming minerals indicates a major event of granitic magmatism all across southern Norway in the period 950 to 920 Ma. This magmatic event included emplacement of mantle- derived magma into the source region of granitic magmas in the lower crust east of the Mandal-Ustaoset shear zone, and formation of hybrid magmas containing crustal and mantle-derived components.
    [Show full text]
  • Aust−Agder Fylke
    Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn
    [Show full text]
  • Project Description and Program
    LINJELANGS ´along the line´ BERGEN - STAVANGER DOVREBANEN RØROSBANEN TABLE OF CONTENTS Connecting 6 villages along Sørlandsbanen.......................................... 5 HAMAR 01:00h 29 500 inhabitants Studytrip stop no. 1 BERGENSBANEN Railroad as an urbanism...................................... 7 BERGEN 08:00h 255 464 inhabitants Studytrip start The rural Experience .......................................... 9 Community railroad ............................................ 11 00:50h Nelaug................................................................ 13 OSLO 00:40h 1 000 500 inhabitants 00:45h Studytrip intersection point Linjelangs intervention........................................ 15 MOSS Participants........................................................ 17 31 000 inhabitants 00:55h Studytrip stop no. 2 PORSGRUNN 35 500 inhabitants Studytrip stop no. 3 STAVANGER 222 697 inhabitants Studytrip end 00:40h NELAUG 150 inhabitants THE SOUTHERN RAILWAY ARENDAL 44 643 inhabitants 07:45h Closed station Kristiansand 85 983 inhabitants Cities/Comunity hubs Airport 0 km 500 km CONNECTING 6 VILLAGES ALONG SØRLANDSBANEN This project aims to strengthen and revital- ize 6 rural villages along the Southern rail- road in Norway, Sørlandsbanen. To achieve this, we have constructed a two parted re- gional strategy. The first part of the strategy is strength- ening and using the existing railroad as a connection between the 6 villages. This is possible by providing a local train that op- erates between the villages. The second part is using architectural in- tervention to enhance the local resources and strengthen the connection between the village and the railroad. This strategy is based on the paradigm; that a single village is not big enough to sustain a fundamental program, but together they are big enough to function as a small scale city, with the possibility to sustain funda- mental programs. We have developed one of these villages as an example of how the regional strategy can be implemented and function in a situation.
    [Show full text]
  • Aust-Agder Buskerud
    GRATIS GRATIS GRATIS VeglisteVegliste 2009 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Buskerud Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • Risør Kontrollutvalg (15.03.2018)
    Meeting Book: Risør kontrollutvalg (15.03.2018) Risør kontrollutvalg Date: 2018-03-15T12:30:00 Location: Kommunehuset, møterom Stemmen Note: Forfall meldes til utvalgets sekretær på epost: [email protected] eller mobil: 90589043. Vara møter bare etter eget varsel. Leder Per Anders Østerholt har meldt forfall og Nina Th. Christensen kalles med dette inn som vara. Nestleder Rune Hansen har meldt forfall og Kjell Skarheim kalles med dette inn som vara. I tillegg møter følgende: Enhetsleder bosetting, opplæring og inkludering Søs Nysted, sak 1/18 kl. 12:30 Ordfører Per Kristian Lunden, sak 2/18 ca. kl. 12:50 Rådmann Trond Aslaksen, sak 3-4/18 ca. kl. 13:10 Saksliste Møteinnkalling 1/18 Godkjenning av innkalling 15.3.20183 Møteprotokoll 1/18 Godkjenning av protokoll fra 7.12.20174 Saker til behandling 1/18 Etablering av bofellesskap enslige mindreårige flyktninger - oppfølging15 2/18 Endring i politisk organisering Risør16 3/18 Orientering om tilsyn fra Arbeidstilsynet i Risør kommune våren 201717 4/18 Oppfølging av forvaltningsrevisjonen Barneverntjenesten Øst i Agder - Risør37 5/18 Behandling av rapport fra selskapskontroll Lisand AS42 6/18 Årsmelding 2017 Risør kontrollutvalg70 7/18 Samordnet kalender for tilsyn og egenkontroll 2018 Risør81 8/18 Årsrapport 2017 kemneren i Risør82 9/18 Revisors egenvurdering uavhengighet 2018 Risør95 10/18 Orienteringer fra revisor 15.3.2018100 11/18 Referatsaker 15.3.2018101 12/18 Eventuelt 15.3.2018102 1/18 Godkjenning av innkalling 15.3.2018 - 18/00135-2 Godkjenning av innkalling 15.3.2018 : Godkjenning av innkalling 15.3.2018 Arkivsak-dok. 18/00135-2 Saksbehandler Benedikte Muruvik Vonen Saksgang Møtedato Risør kontrollutvalg 15.03.2018 Godkjenning av innkalling 15.3.2018 Forslag fra sekretariatet: Innkalling til møte 15.3.2018 godkjennes.
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Topp 20 Turar I Åmli
    Topp 20 turar i Åmli TOP 20 HIKING TRAILS IN ÅMLI TOP 20 WANDERROUTEN IN ÅMLI www.visitsorlandet.com Topp 20 i Åmli – 20 gode turforslag i Åmli Dette er moro for både store symbol med grad av kor vanskeleg SKOGBRANNFARE og små, og ein fin måte å ein antek at løypa er. Turløypene er Frå 15. april til 15. september er det kome seg ut på tur. Nokre av merka med blå merke i terrenget. forbode å gjere opp bål og bruke eld løypene er også egna for skigåing i eller i nærleiken av skogsmark. om vinteren. REGISTRERING OG PREMIERING Tlf. brannvesen: 110 På kvar topp er det ei kasse med Brosjyre med klippekort kan du få på gjestebok og klippetang. Ver snill BANDTVANG følgjande stader: og skriv deg inn i denne. Hugs å Hundar skal vere i band i perioden Rådhuset i Åmli registrere turen på klippekortet 1. april til 20. august. Laushundar kan Åmfoss kafeteria (baksida av denne brosjyra) med avlivast på staden dersom dei jagar Esso, Åmli sentrum klippetanga. vilt eller husdyr. Hillestad Galleri Vindilhytta Når du har registrert deg på alle top- ELGJAKT Elvarheim Museum pane, kan du få ei t-skjorte. Alle som Frå og med 25. september blir det Nelaug Daglegvare leverer inn fullt klippekort får til- jakta elg i store delar av turområda. sendt t-skjorte. Barn til og med 12 år Det oppmodast om å ta omsyn til Brosjyra kan du og finne i ein boks på må ha gått 15 valfrie løyper for å få dette og om mogleg legge turen til infotavla for kvar løype.
    [Show full text]
  • Modellering Av Strøm Og Saltholdighet I Sandnesfjorden Ved Risør
    RAPPORT LNR 6049-2010 Modellering av strøm og saltholdighet i Sandnesfjorden ved Risør Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Modellering av strøm og saltholdighet i Sandnesfjorden ved Risør 6049-2010 11.11.2010 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 29137 3 31 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Torulv Tjomsland og Frode Kroglund Fisk og akvakultur Fri Geografisk område Trykket Aust-Agder CopyCat AS Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for naturforskning Sammendrag Målet var å beregne strøm, saltholdighet og temperatur i ulike deler av Sandnesfjorden inkludert Songevatn gjennom året. Vi ønsket også å beskrive spredningen av vann og dosert stoff fra Storelva innerst i fjorden. Utvandring av smolt er sterkt avhengig av saltholdigheten nær overflaten. Resultatene skulle benyttes som input til en modell som beskriver hvordan smolten vandrer fra Songevatn og ut fjorden. Det var godt samsvar mellom simulerte og observerte verdier på prøvetakingsdagene i 2007 og 2008. Avvikene var sjelden større enn 1 ppt. Vi mener at simuleringene viste tilstrekkelig godt samsvar med observerte verdier med hensyn til saltholdighet til at resultatene kunne nyttes som inngangsdata til videre modellering av smoltutvandring.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2003
    Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.035 ISSN 0800-3416 Gradering: Fortrolig til 31.05.2004 Tittel: Potensielle ressurser av kvarts- og feltspat-råstoffer på Sørlandet, III: Sporelementsammensetningen av pegmatittisk og hydrotermal kvarts i Froland, Østre Froland og Lillesand. Status quo ved utgangen av 2002 Forfatter: Oppdragsgiver: Peter M. Ihlen, Iain Henderson, Rune B. Larsen, North Cape Minerals AS - NGU Rolf Lynum og Leif Furuhaug Fylke: Kommune: Aust-Agder Froland, Birkenes og Lillesand Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Arendal 1512-2 Mykland; 1612-3 Nelaug og 1511-1 Lillesand Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 38 + 5 vedlegg Pris: Kr. 415 se Vedlegg 1 og 2 Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: 01.10.03 Prosjektnr.: 292500 Ansvarlig: 10.-21.06.02 og 17.-22.09.02 Lagleder Are Korneliussen Sammendrag: Rapporten gir status quo for kvartsundersøkelsene i Froland, Østre Froland og Lillesand i 2001 og 2002. Målsetningen var å påvise forekomster med minimumsreserver på 200 000 tonn av kvarts og feltspat med renhetsgrad av kvarts i spekteret av super-rene kvaliteter, eventuelt i kombinasjon med gode kvaliteter av alkalifeltspat og natronfeltspat. Det er i alt undersøkt 101 enkeltstående pegmatitter og kvartsganger hvor det totalt er innsamlet 522 prøver av kvarts og feltspater. Hovedelementsammensetningen (XRF) av feltspatene viser at en meget stor andel av pegmatittene innholder K- feltspat med >13 % K2O som sannsynligvis vil tilfredsstille kravene til kommersielle alkalifeltspatkonsentrater. Men plagioklasen fører generelt 2,0-5,0 % CaO som må anses å være for høyt til å kunne gi høyverdige konsentrater av natronfeltspat.
    [Show full text]
  • Is There a Higher Risk for Herbivore Outbreaks After Cold Mast Years? an Analysis of Two Plant/Herbivore Series from Southern Norway
    ECOGRAPHY 23: 651–658. Copenhagen 2000 Is there a higher risk for herbivore outbreaks after cold mast years? An analysis of two plant/herbivore series from southern Norway Vidar Sela˚s Sela˚s, V. 2000. Is there a higher risk for herbivore outbreaks after cold mast years? An analysis of two plant/herbivore series from southern Norway. – Ecography 23: 651–658. Historical data on two plant-herbivore interactions from southern Norway were used to test the hypothesis that the degree of herbivore outbreaks in post-mast years is negatively related to summer temperatures in the mast year, because plants are more depressed after a high seed production if temperatures and thus the photosynthetic activity is low. The plant species were the sessile oak Quercus petraea and the bilberry Vaccinium myrtillus. For the former species post-mast years were identified from reports given by the local forest authorities for the period 1930–48, and from acorn export curves for the period 1949–98. For the latter species, post-mast years were identified mainly from bilberry export curves for the period 1920–31, from game reports for the period 1932–78, and from diary notes for the period 1979–87. The herbivore species used were the green oak leaf roller moth Tortrix 6iridana and the capercaillie Tetrao urogallus. Eight moth outbreaks on oak forests were reported by the forest authorities in the period 1930–98, and they all started in a post-mast year of the sessile oak. There were however also eleven post-mast years without moth outbreaks. According to game reports, observations and autumn counts, all increases in the autumn population size of capercaillie during 1920–88 occurred in or after a year with high bilberry production.
    [Show full text]
  • Tvedestrand Kommune Reguleringsplan Sagliene (Laget)
    Tvedestrand kommune Plan, miljø og eiendom Saksframlegg Arkivsak-dok. 19/10033-1 Saksbehandler Hans Magnus Sætra Utvalg Møtedato Teknikk-, plan- og naturutvalget 12.06.2019 Reguleringsplan Sagliene (Laget) - gnr 68 bnr 30 - førstegangsbehandling - høring og offentlig ettersyn Rådmannens forslag til vedtak Alternativ 1 – rådmannens anbefaling Forslag til detaljreguleringsplan for Sagliene – gnr 68 bnr 30, planid 169, legges ikke ut til offentlig ettersyn etter pbl. §§ 12-10 og 12-11. Hovedbegrunnelsen for denne avgjørelsen er at planforslaget ikke er i samsvar med kommuneplanens bestemmelse for området om spredt boligbygging med maksimalt 4 boliger for LNFBB19 Laget. Planforslagets omfang gjør at utbyggingen ikke fremstår som spredt boligbebyggelse. Det er ikke klagerett på denne beslutningen. Planforslaget bryter med kommuneplanbestemmelsen for området, men forslaget anses å være i tråd med arealformålet. Samlet sett vurderes planforslaget å være i tråd med kommuneplanen og et avslag på å legge planen ut på høring og offentlig ettersyn kan kreves lagt frem for kommunestyret, jf. pbl. § 12-11, siste setning. Alternativ 2 Forslag til detaljreguleringsplan for Sagliene – gnr 68 bnr 30, planid 169, kan legges ut på høring/offentlig ettersyn etter pbl. § 12-10 på følgende vilkår: - antall boligtomter må reduseres til maksimalt 4 (i tråd med kommuneplanens arealdel) og antall sjøboder reduseres til maksimalt 5. Nedskaleringen skal skje innenfor formålsområdene som er avsatt til bebyggelse og anlegg, jf. plankart rev 21.05.2019. Teknikk-, plan- og naturutvalget gir administrasjonen fullmakt til å legge planen ut på høring/offentlig ettersyn, når plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse er justert i tilstrekkelig grad ut fra de gitte forutsetningene i punktene over.
    [Show full text]