DOCSLIB.ORG

Arendalsvassdraget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Arendalsvassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.3 Kalking i 2007 Kalkdosereren ved Bøylefoss doserte 4007 tonn kalkstein- 1.1 Områdebeskrivelse smel (NK3) i 2007 mot 3867 tonn i 2006. Dosereren ved Kiland i Rorevassdraget doserte kun 150 tonn kalkstein- smel (NK3) i 2007, mot 448 tonn i 2006. Se Tabell 1.1 for Vassdragsnr: 019 Fylker: Telemark og Aust-Agder tidligere kalkforbruk. Areal, nedbørfelt: 4025 km2 Regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, Nesvatn, flere elvekraftverk på Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Arendalsvassdraget i perioden 2005 strekningen Nisser-Rygene). til 2007. Det ble benyttet kalktype NK3 ved både dosererne og ved Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 innsjøkalkingen. Tallene i parentes er antall innsjøer. Middelvannføring: 115 m3/s Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, med År 2005 2006 2007 innsjøkalking av Nisser i 1996 og Doserer v/ Bøylefoss -* 3867 4007 Fyresvatn i 1997. Lakseførende strekning: 22 km til Eivindstad kraftverk, med Doserer v/ Kiland 287 448 150 vandringshinder og -forsinkelse ved Innsjøer Aust-Agder 177 (10) 18 (1) 53 (3) Helle/Rygene pga lav vannføring, Innsjøer Telemark 799 (164) 799 (164) 740 (197) feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning. Sum 1263 5132 4950 * doserer satt i drift høsten 2005 1.2 Kalkingsstrategi Tre innsjøer (Austlandsvatnet og Rosevatnet i Grimstad Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin og Mjønevatn i Åmli) ble kalket med til sammen 53 tonn laksebestand og bestanden av bleke kalksteinsmel (NK3) i september 2007. Til sammenlikning (Nelaug), samt at flere innlandsfiske- ble det forrige år kun kalket en innsjø i Arendalsvassdraget bestander er tapt, er svake eller har vist på Aust-Agder siden med 18 tonn kalk (SK3). tilbakegang. Kalkingsplan: Hindar (1989). Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig god I 2007 ble 197 innsjøer i Telemarksdelen av vassdraget vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. kalket med til sammen 740 tonn kalksteinsmel (NK3). Dette Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de er en nedgang på 59 tonn sammenliknet med tidligere. fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Tiltaket bygges trinnvis opp mot dette målet. Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen v/miljø- Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.05, pH 6,0 vernavdelingen i Aust-Agder og i Telemark. resten av året. Kortsiktig mål for de tre store innsjøene. pH 6,0-6,2 Kalkings-strategi: De to store innsjøene Nisser og Fyresvatn ble kalket vinteren 1996/97 og høsten 1997 med hhv. 10 000 og 8 000 tonn kalk. Samtidig er vannkvaliteten i Nesvatn bygget opp ved tiltak oppstrøms. Disse tiltakene skulle suppleres med dosererkalking for at vannkvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jrf. revidert kalkingsplan (Hindar og Larssen 2004) Doserer ved Bøylefoss er satt i drift 2005. Rorevassdraget doseres ved Kiland. Som vist i Figur 1.2 var nedbøren meget høy i januar, juli og desember, noe som forventes å kunne ha betydning for Borsæ vannkvaliteten. Vråvatn Skafså Torsdalsmag. Fjone 1.5 Stasjonsoversikt Fyresvatn Nisser Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi i Arendals vass- Nesvatn draget er vist i Figur 1.3. Øvrige prøvestasjoner er ikke kartfestet. Kjørull Gjøv Åmli Nelaug Doserer v/ Bøylefoss Rygene Dam Syndle Arendal N Rore Grimstad Doserer v/ Kiland 20 0 20 Kilometer Figur 1.1. Arendalsvassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene. 1.4 Hydrologi 2007 Meteorologisk stasjon: 37230 Tveitsund (Figur 1.2) Årsnedbør 2007: 992 mm Normalt: 994 mm % av normalen: 99,7 St.14 TVEITSUND 37230 200 2007 Normal 61-90 180 160 140 120 100 80 Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Arendalsvassdraget. mm nedbør Stasjon 10 og 12 er tatt ut av programmet, mens stasjon 1 er en del 60 av den nasjonale sur nedbør overvåkingen. 40 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2007 og normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (sørenden av Nisser) (DNMI, 2008). 2 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 2.1 Innledning gående år. Kalsiumkonsentrasjonene var litt lavere enn året før, og lå i området 0,97-1,02 mg/l (Tabell 2.1, Figur Datasammenstillingen er gjort av Mona Weideborg, og 2.1). Verdiene for aluminium (Al) har variert noe fra år til Milla Juutilainen, Aquateam. Prøvetakere for elvene år, men har hatt en generell reduksjon gjennom måle- har vært Bjørn Jørgensen for Nidelva ovenfor Rygene perioden. Denne reduksjonen ser nå ut til å ha stoppet. og Hans Fløystad/Kai Bakken for Bøylefoss oppstrøms Konsentrasjonene av reaktivt Al (RAl) og labilt Al (LAl) i doserer. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet 2007 var hhv. 35-45 µg/l og 15-26 µg/l. Konsentrasjonen faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen av LAl var høyere i 2007 enn i 2006. i innsjøene har vært Torun Lynnebakken med prøvetaker Jon Egil Vinje, Multiconsult. Sammenstilling av pH fra pH i Fyresvatn i 2007 var 5,7-6,1 og kalsium konsentrasjon- automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. ene var 0,91-0,94 mg/l. både pH og Ca-konsentrasjonen De kjemiske analysene er gjort av Analycen. synes å ha avtatt noe fra 2006 til 2007. Konsentrasjonene av reaktivt Al (41-43 µg/l) og labilt Al (21-24 µg/l) lå på Arendalsvassdraget hadde før kalking små variasjoner samme nivå som Nisser. Konsentrasjonen av LAl var som i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene for Nisser høyere i 2007 enn i 2006. Nisser og Fyresvatn hadde pH-verdier på 5,3-5,5, mens det var surere i Nesvatn-området og nærmere kysten pH i Nesvatn (5,8-5,9) synes å ha økt noe de siste årene. (Rorefeltet). Middelverdien for kalsium var 0,8 mg/l,. Det ble målt høy- ere konsentrasjonen av reaktivt og labilt Al i Nesvatn enn i Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvassdraget i Nisser og Fyresvatn, og betydelig høyere enn året før. forbindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Endringer ble innført i september 2001, da de to stasjonene Nobbenuten Ca-konsentrasjonen i Nesvatn i 2007 var tilsvarende som og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen. Likeledes ble i 2006. Vannkvaliteten i Nesvatn har vært relativt stabil til antall prøvetakinger i innsjøene Nisser, Fyresvatn og tross for at kalking i fem oppstrøms beliggende innsjøer Nesvatn redusert fra to til en f.o.m. 2002. I dette vass draget ble avsluttet i forsøkssammenheng. Effekten av redusert er det ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det kalking (reduksjon 70 tonn kalk i 2005 for nedbørfeltet til skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det Nesvatn) kan muligens bli tydeligere i årene framover. derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvass- draget. Men referansestasjoner i Vegårvassdraget i sørøst Kalsiumkonsentrasjonen er klart redusert i Nisser og og i Tovdalsvassdraget i vest, anses å kunne være relativt Fyresvatn etter kalking, og resultater fra 2007 viser at det representative for Arendalsvassdraget i ukalket tilstand. er fare for denne reduksjonen fortsetter. Spesielt gjelder dette Nisser (Figur 2.1). pH har stabilisert seg på omkring pH 6,0 i Fyresvatn. Den relativt stabile vannkvaliteten er 2.2 Resultater et resultat av mindre forsuring, innsjøkalking oppstrøms og den lange oppholdstida i innsjøene (Hindar og Larssen 2.2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn 2004). Men det er bekymringsfullt at pH og Ca avtar i Nisser samtidig som LAl øker, og at det også ser ut til at Det ble tatt prøver på fire dyp i alle innsjøene én gang i LAl øker også i de andre to innsjøene. slutten av november 2007. Ettersom analysematerialet fra innsjøene er sparsomt (kun Ønsket vannkvalitetsmål i Nisser er pH 6,0-6,2. pH i 2007 en årlig undersøkelse) må konklusjonene anses å være lå noe under dette (middel-pH=5,9) og på nivå med fore- noe usikre. 3 Tabell 2.1. Primærtabell for vannkjemi for de tre innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn for 2007. Nr. Stasjon Dato Dyp pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl Kond m mg/l mmol/l µg/l µg/l µg/l mS/m 3 Nisser sør 12.11.07 1 5,9 0,97 0,03 35 20 15 1,36 Nisser sør 12.11.07 10 5,9 0,98 0,06 42 21 21 1,38 Nisser sør 12.11.07 30 6,0 0,97 0,06 42 22 20 1,40 Nisser sør 12.11.07 150 6,2 1,02 0,06 45 19 26 1,44 5 Fyresvatn 10.11.07 1 5,9 0,91 0,03 43 22 21 1,36 Fyresvatn 10.11.07 10 6,0 0,93 0,03 41 20 21 1,30 Fyresvatn 10.11.07 30 6,1 0,96 0,04 43 19 24 1,38 Fyresvatn 10.11.07 200 5,7 0,94 0,05 41 19 22 1,36 7 Nesvatn 12.11.07 1 5,8 0,76 0,03 61 29 32 1,12 Nesvatn 12.11.07 10 5,9 0,80 0,03 60 30 30 1,13 Nesvatn 12.11.07 30 5,8 0,80 0,09 59 28 31 1,14 Nesvatn 12.11.07 50 6,91) 0,76 0,08 60 28 32 1,871) 1) Prøven anses ikke å være representativ, den inkluderer sannsynligvis noe bunnslam. 2.2.2 Hovedvassdraget og lakseførende strekning 2,0 Nisser Fyresv. Figur 2.3, Figur 2.4 og Tabell 2.2 viser resultater fra 1,5 Nesv. den manuelle prøvetakingen ved Rygene på den ana- 1,0 drome strekningen. Middelverdien for pH ved stasjonen på Rygene var 6,4 (6,1-6,7) i 2007.
Recommended publications
  • Brukerundersøkelse I Raet Nasjonalpark

    Brukerundersøkelse I Raet Nasjonalpark

    1606 Brukerundersøkelse i Raet nasjonalpark Sommeren 2018 Sofie K. Selvaag Line C. Wold NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Brukerundersøkelse i Raet nasjonalpark Sommeren 2018 Sofie K. Selvaag Line C. Wold Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1606 Selvaag S.K. & Wold L.C. 2019. Brukerundersøkelse i Raet nasjo- nalpark sommeren 2018. NINA Rapport 1606. Norsk institutt for na- turforskning. Lillehammer, januar 2019 ISSN: 1504-3312
  • Fiskeribiologiske Undersøkelser I Nidelva Og Gjøv I Åmli , Aust-Agder

    Fiskeribiologiske Undersøkelser I Nidelva Og Gjøv I Åmli , Aust-Agder

    FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I NIDELVA OG GJØV I ÅMLI , AUST-AGDER SIGURD KJETIL BJØRTUFT FORORD I forbindelse med det planlagte Åmli kraftverk ble Laborato- rium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske bedt av Aust-Agder Kraftverk om å foreta fiskeribiologiske undersøkelser i Nidelva og GjØv. Naturforvaltningskandidat Sigurd Kjetil BjØrtuft ble engasjert for å arbeide med denne undersØkelsen. Han har stått ansvarlig for gjennomfØringen av hele undersØkelsen etter opplegg fra undertegnede. Feltarbeidet er utført i periodene 6.-11.juni, 24.-27.juni, 10.-14.juli og 7.-12.august, 1978. Foruten BjØrtuft har Harry Johansen, Jan-Olav Styrvold, Jørgen Brabrand og Finn Smedstad vært med på feltarbeidet. Vannanalysene er utfØrt av Eva Brorson, Avd. Limnologi, Institutt for marinbiologi og limnologi, Universitetet i Oslo. Det rettes en takk til alle som har vært engasjert og for- Øvrig konsultert i forbindelse med undersøkelsen. Oslo, 25.oktober, 1978. Svein Jakob Saltveit. INNHOLD SAMMENDRAG ............................ 3 INNLEDNING ............................ 5 OMRÅDEBESKRIVELSE ..................... 5 METODER ... .. ......................... 7 RESULTATER ............................ 12 Kjemiske målinger .................. 12 PrØvefisket ........................ 13 Ørret .............................. 14 Abbor .............................. 25 Ernæring ........................... 29 Gyteforhold ........................ 38 Parasitter ......................... 39 Sportsfiske 41 KOMMENTARER ........................... 42 LITTERATUR ...........................
  • Problemkartlegging Av Eutrofierte Vannforekomster I Vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva Og Tovdalselva. Kunnskapsstatus Og Pr

    Problemkartlegging Av Eutrofierte Vannforekomster I Vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva Og Tovdalselva. Kunnskapsstatus Og Pr

    RAPPORT L.NR. 7405-2019 Problemkartlegging av eutrofierte vannforekomster i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. Kunnskapsstatus og prioritering av lokaliteter for screening-undersøkelser. Tovdalselva ved Høygilt, foto Jarle Håvardstun, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Problemkartlegging av eutrofierte vannforekomster i vannområdene 7405-2019 8.07.2019 Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. Kunnskapsstatus og prioritering av lokaliteter for screening-undersøkelser. Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Hobæk, Anders Eutrofiering Åpen Geografisk område Sider Agder 66 Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Vest-Agder fylkeskommune Tanja Øverland Utgitt av NIVA Prosjektnummer 180233 Sammendrag Rapporten sammenfatter oppdatert kunnskapsstatus for 45 vannforekomster i vannområdene Gjerstad-Vegår, Nidelva og Tovdalselva. På grunnlag av tilgjengelige data er det utarbeidet forslag til hvilke vannforekomster som prioriteres for å inngå i et screening-program (enkle undersøkelser som indikerer økologisk tilstand). Prioritering av vannforekomster for screening er basert på omfang, alder og kvalitet på tilgjengelig informasjon. Som resultat av oppdatert kunnskapsstatus er 60 stasjoner for prøvetaking i screening-undersøkelser foreslått: 13 stasjoner i vannområde Gjerstad-Vegår, 33 i vannområde Nidelva og 14 i vannområde Tovdalselva. 58 stasjoner er i bekker og elver, og to stasjoner i innsjøer.
  • Arendalsbanens Venner Jernbaneveien781 4820 Froland

    Arendalsbanens Venner Jernbaneveien781 4820 Froland

    Arendalsbanens Venner Jernbaneveien781 4820 Froland Jernbanedirektoratet 0185 OSLO Planer for innkjøp av fjerntogmateriell, behov Sørlands- og Arendalsbanen Dagens ruteopplegg og materiell Siden desember 2014 har man kjørt ruteopplegg med tilnærmet to-timersfrekvens Oslo/Kristiansand/Stavanger med korrespondanse og ønsket prinsipp om kryssinger på Nelaug og tilsvarende effektiv korrespondanse vs. Arendalsbanen. Umiddelbart tilkom det en bra trafikkøkning, men de siste par år har trafikken på Sørlandsbanen gått noe ned. Arendalsbanen har hatt en noe bedre trafikkutvikling, men har likevel lave markedsandeler vs ekspressbusser for trafikk mot Oslo. En viktig årsak til at trafikken stagnerer er at driftsopplegget med faste togsett med ca 200 plasser på Sørlandsbanen ikke muliggjør å tilby økt kapasitet f eks i helger og høytrafikkperioder. Hva markedet etterspør Trafikk mellom Agder og Oslo er preget av store variasjoner, hvor det er stor etterspørsel i helg og sommertid. Mulighet for økt kapasitet i visse perioder er derfor viktig. I Aust-Agder er markedet i Arendalsområdet det klart største både grunnet befolkning og sommerturisme. Ruteopplegg med direkte reiser Arendal - Oslo er derfor viktig for å kunne øke markedsandelen for tog. Det er trolig viktig å bygge videre på to-timersprinsipp med kryssinger på Nelaug, men det må også vurderes tillegg av ekspressavganger med færre stopp og kortere kjøretid. Konsekvenser for framtidig materiellkjøp Vi tror at motorvognsett med ulik modulstørrelse, f eks 3 og 5 vogner med teknologi for rask deling og skjøting vil øke togets konkurranseevne for Sørlands/Arendalsbanen. Skissemessig kan man tenke: 4/5-vognsett med konsept liknende dagens BM73 med kafé og ulike tilbud for fritid- og forretningsmarked.
  • Heimskringla III.Pdf

    Heimskringla III.Pdf

    SNORRI STURLUSON HEIMSKRINGLA VOLUME III The printing of this book is made possible by a gift to the University of Cambridge in memory of Dorothea Coke, Skjæret, 1951 Snorri SturluSon HE iMSKrinGlA V oluME iii MAG nÚS ÓlÁFSSon to MAGnÚS ErlinGSSon translated by AliSon FinlAY and AntHonY FAulKES ViKinG SoCiEtY For NORTHErn rESEArCH uniVErSitY CollEGE lonDon 2015 © VIKING SOCIETY 2015 ISBN: 978-0-903521-93-2 The cover illustration is of a scene from the Battle of Stamford Bridge in the Life of St Edward the Confessor in Cambridge University Library MS Ee.3.59 fol. 32v. Haraldr Sigurðarson is the central figure in a red tunic wielding a large battle-axe. Printed by Short Run Press Limited, Exeter CONTENTS INTRODUCTION ................................................................................ vii Sources ............................................................................................. xi This Translation ............................................................................. xiv BIBLIOGRAPHICAL REFERENCES ............................................ xvi HEIMSKRINGLA III ............................................................................ 1 Magnúss saga ins góða ..................................................................... 3 Haralds saga Sigurðarsonar ............................................................ 41 Óláfs saga kyrra ............................................................................ 123 Magnúss saga berfœtts .................................................................. 127
  • Utlegging Av Gytegrus for Laks I Nidelva - Undersøkelse Av Gytegroper Og Ungfisk 2003-2006

    Utlegging Av Gytegrus for Laks I Nidelva - Undersøkelse Av Gytegroper Og Ungfisk 2003-2006

    LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr 135 Utlegging av gytegrus for laks i Nidelva - undersøkelse av gytegroper og ungfisk 2003-2006 av Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Sven-Erik Gabrielsen, Tore Wiers, Einar Kleiven og Jarle Håvardstun Etter oppdrag fra Agder-Energi Produksjon Bergen, juni 2006 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) UNIFOB AS UNIVERSITETET I BERGEN TELEFON: 55 582228 THORMØHLENSGATE 49 TELEFAX: 55 589674 5006 BERGEN ISSN NR: LFI-RAPPORT NR: ISSN-0801-9576 135 TITTEL: DATO: Utlegging av gytegrus i Nidelva - undersøkelse av Juni 2006 gytegroper og ungfisk i 2003 - 2006 FORFATTERE: GEOGRAFISK OMRÅDE: Bjørn T. Barlaup1, Helge Skoglund1, Sven-Erik Aust-Agder Gabrielsen1, Tore Wiers1, Einar Kleiven2 og Jarle Håvardstun2 1 LFI-UNIFOB, Universitetet i Bergen 2 NIVA, Sørlandsavdelingen OPPDRAGSGIVER: ANTALL SIDER: 39 Agder Energi Produksjon AS FORSIDEFOTO: Gytegrop med lakserogn funnet i utlagt grus (venstre bilde) og område med utlagt grus (høyre bilde) i Nidelva. Foto: B.T. Barlaup 2 Innhold Sammendrag............................................................................................................................. 4 1.0 Innledning ........................................................................................................................... 7 1.1 Bakgrunn og hensikt...................................................................................................................... 7 1.2 Beskrivelse av vassdraget.............................................................................................................
  • Flomberegning for Nedre Del Av Arendalsvassdraget

    Flomberegning for Nedre Del Av Arendalsvassdraget

    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget Lars-Evan Pettersson 22 2005 DOKUMENT Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 22 - 2005 Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Flom ved Rygene i 1911 (Foto: NVEs fotoarkiv) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Arendalsvassdraget. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for tre punkter i Nidelva: ved Evenstad, oppstrøms elven fra Rore og ved Rygene. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Nidelva, Arendalsvassdraget Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Desember 2005 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget
  • Foredrag Til Kongelig Resolusjon Om Verneplan for Skog Samt Utvidelse Av Rinnleiret Naturreservat

    Foredrag Til Kongelig Resolusjon Om Verneplan for Skog Samt Utvidelse Av Rinnleiret Naturreservat

    Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til Kongelig resolusjon om verneplan for skog samt utvidelse av Rinnleiret naturreservat 1. FORSLAG Miljøverndepartementet (MD) tilrår opprettelse av 24 nye verneområder i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Blant de foreslåtte verneområdene inngår forslag om utvidelse av 8 eksisterende naturreservater. Områdene omfatter ca 252 km2 nytt verneareal, hvorav ca 79 km2 er produktiv skog. Områdene som foreslås vernet er: 1. Sunndalslia naturreservat, Leka kommune, Nord-Trøndelag 2. Koltjønndalen naturreservat (utvidelse), Meråker kommune, Nord-Trøndelag 3. Rottåsberga naturreservat, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal 4. Hostegga naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal 5. Fladalsåsen naturreservat, Nes kommune, Buskerud 6. Haverstingen naturreservat (utvidelse), Ringerike, Flå og Krødsherad kommuner, Buskerud 7. Hestbrennajuvet naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud 8. Kollåsen naturreservat, Ski kommune, Akershus 9. Fugldalen naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark 10. Nedre Timenes naturreservat, Kristiansand kommune, Vest-Agder 11. Vardeheia naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder 12. Ausvasstormyra naturreservat (utvidelse), Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag 13. Klårtjønnhaugen naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 14. Almdalen-Ekorndalen naturreservat (utvidelse), Overhalla og Namsos kommuner, Nord- Trøndelag 15. Finntjønnin naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag 16. Bangsjøan
  • NGU Norges Geologiske Undersøkelse Geolological Survey of Norway

    NGU Norges Geologiske Undersøkelse Geolological Survey of Norway

    NGU Norges geologiske undersøkelse Geolological Survey of Norway Bulletin 440 MISCELLANEOUS RESEARCH PAPERS Trondheim 2002 Printed in Norway by Grytting AS Contents Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway .............................................................................................. 5 TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Age and petrogenesis of the Tinn granite,Telemark, South Norway, and its geochemical relationship to metarhyolite of the Rjukan Group ............................. 19 TOM ANDERSEN, ARTHUR G. SYLVESTER & ARILD ANDRESEN Devonian ages from 40Ar/39Ar dating of plagioclase in dolerite dykes, eastern Varanger Peninsula, North Norway ......................................................................... 27 PHILIP G. GUISE / DAVID ROBERTS Mid and Late Weichselian, ice-sheet fluctuations northwest of the Svartisen glacier, Nordland, northern Norway ................................................................................. 39 LARS OLSEN Instructions to authors – NGU Bulletin .................................................................... xx TOM ANDERSEN,ARILD ANDRESEN & ARTHUR G.SYLVESTER NGU-BULL 440, 2002 - PAGE 5 Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Andersen, T., Andresen, A. & Sylvester, A.G. 2002: Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magma- tism in South Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 440, 5-18. Dating of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic intrusions from South Norway by the SIMS U-Pb method on zircons and by internal Pb-Pb isochrons on rock-forming minerals indicates a major event of granitic magmatism all across southern Norway in the period 950 to 920 Ma. This magmatic event included emplacement of mantle- derived magma into the source region of granitic magmas in the lower crust east of the Mandal-Ustaoset shear zone, and formation of hybrid magmas containing crustal and mantle-derived components.
  • Aust−Agder Fylke

    Aust−Agder Fylke

    Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn
  • Kvikksølv I Storørret Og -Røye I Norske Innsjøer, 2000–2001 4502-2002 Mars 2001

    Kvikksølv I Storørret Og -Røye I Norske Innsjøer, 2000–2001 4502-2002 Mars 2001

    RAPPORT LNR 4502-02 Kvikks¿lv i stor¿rret og -r¿ye i norske innsj¿er, 2000Ð2001 4.5 4 3.5 3 2.5 2 1.5 1 omsetningsgrense kvikksølvkonsentrasjon, mg Hg/kg 0.5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 lengde, cm ©Eirik Fjeld Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4979 Grimstad 2312 Otestad 5008 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 67 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kvikksølv i storørret og -røye i norske innsjøer, 2000–2001 4502-2002 mars 2001 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-20120 42 Forfattere Fagområde Distribusjon Eirik Fjeld og Sigurd Rognerud Miljøgifter Fri Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Statens forurensningstilsyn (SFT) Per Erik Iversen Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) Marie Wiborg Sammendrag Det rapporteres her en nasjonal undersøkelser over konsentrasjonene av kvikksølv i storørret og stor røye, med hoved- vekt på ørret. Materialet er i hovedsak innsamlet i 2000–2001, men komplementerende data fra tidligere undersøkel- ser er også inkludert. Analysen av ørretmaterialet viste at kvikksølvnivået steg med fiskens størrelse. Ved en lengde på knapt 60 cm (ca. 2,5 kg) var det 50% sannsynlighet for at fisken hadde en kvikksølvkonsentrasjon større enn 0,5 mg Hg/kg (SNTs grense for omsetning), og det ble funnet individer av denne størrelsen med konsentrasjoner opp mot 2,5 mg Hg/kg.
  • Project Description and Program

    Project Description and Program

    LINJELANGS ´along the line´ BERGEN - STAVANGER DOVREBANEN RØROSBANEN TABLE OF CONTENTS Connecting 6 villages along Sørlandsbanen.......................................... 5 HAMAR 01:00h 29 500 inhabitants Studytrip stop no. 1 BERGENSBANEN Railroad as an urbanism...................................... 7 BERGEN 08:00h 255 464 inhabitants Studytrip start The rural Experience .......................................... 9 Community railroad ............................................ 11 00:50h Nelaug................................................................ 13 OSLO 00:40h 1 000 500 inhabitants 00:45h Studytrip intersection point Linjelangs intervention........................................ 15 MOSS Participants........................................................ 17 31 000 inhabitants 00:55h Studytrip stop no. 2 PORSGRUNN 35 500 inhabitants Studytrip stop no. 3 STAVANGER 222 697 inhabitants Studytrip end 00:40h NELAUG 150 inhabitants THE SOUTHERN RAILWAY ARENDAL 44 643 inhabitants 07:45h Closed station Kristiansand 85 983 inhabitants Cities/Comunity hubs Airport 0 km 500 km CONNECTING 6 VILLAGES ALONG SØRLANDSBANEN This project aims to strengthen and revital- ize 6 rural villages along the Southern rail- road in Norway, Sørlandsbanen. To achieve this, we have constructed a two parted re- gional strategy. The first part of the strategy is strength- ening and using the existing railroad as a connection between the 6 villages. This is possible by providing a local train that op- erates between the villages. The second part is using architectural in- tervention to enhance the local resources and strengthen the connection between the village and the railroad. This strategy is based on the paradigm; that a single village is not big enough to sustain a fundamental program, but together they are big enough to function as a small scale city, with the possibility to sustain funda- mental programs. We have developed one of these villages as an example of how the regional strategy can be implemented and function in a situation.