Arendalsvassdraget

Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam

1 Innledning 1.3 Kalking i 2007

Kalkdosereren ved Bøylefoss doserte 4007 tonn kalkstein- 1.1 Områdebeskrivelse smel (NK3) i 2007 mot 3867 tonn i 2006. Dosereren ved Kiland i Rorevassdraget doserte kun 150 tonn kalksteinsmel (NK3) i 2007, mot 448 tonn i 2006. Se Tabell 1.1 for Vassdragsnr: 019 Fylker: Telemark og Aust-Agder tidligere kalkforbruk. Areal, nedbørfelt: 4025 km2 Regulering: Sterkt regulert (Nisser, Fyresvatn, Nesvatn, flere elvekraftverk på Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Arendalsvassdraget i perioden 2005 strekningen Nisser-Rygene). til 2007. Det ble benyttet kalktype NK3 ved både dosererne og ved Spesifikk avrenning: 28,3 l/s/km2 innsjøkalkingen. Tallene i parentes er antall innsjøer. Middelvannføring: 115 m3/s Kalket siden: Gradvis opptrapping lokalt, med År 2005 2006 2007 innsjøkalking av Nisser i 1996 og Doserer v/ Bøylefoss -* 3867 4007 Fyresvatn i 1997. Lakseførende strekning: 22 km til Eivindstad kraftverk, med Doserer v/ Kiland 287 448 150 vandringshinder og -forsinkelse ved Innsjøer Aust-Agder 177 (10) 18 (1) 53 (3) Helle/Rygene pga lav vannføring, Innsjøer Telemark 799 (164) 799 (164) 740 (197) feilvandring til omløpstunnel, trefiberutslipp og gassovermetning. Sum 1263 5132 4950

* doserer satt i drift høsten 2005

1.2 Kalkingsstrategi Tre innsjøer (Austlandsvatnet og Rosevatnet i Grimstad

Bakgrunn for kalking: Arendalsvassdraget har mistet sin og Mjønevatn i Åmli) ble kalket med til sammen 53 tonn laksebestand og bestanden av bleke kalksteinsmel (NK3) i september 2007. Til sammenlikning (Nelaug), samt at flere innlandsfiske- ble det forrige år kun kalket en innsjø i Arendalsvassdraget bestander er tapt, er svake eller har vist på Aust-Agder siden med 18 tonn kalk (SK3). tilbakegang. Kalkingsplan: Hindar (1989). Biologisk mål: Langsiktig mål: Å sikre tilstrekkelig god I 2007 ble 197 innsjøer i Telemarksdelen av vassdraget vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. kalket med til sammen 740 tonn kalksteinsmel (NK3). Dette Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de er en nedgang på 59 tonn sammenliknet med tidligere. fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Tiltaket bygges trinnvis opp mot dette målet. Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen v/miljø- Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.05, pH 6,0 vernavdelingen i Aust-Agder og i Telemark. resten av året. Kortsiktig mål for de tre store innsjøene. pH 6,0-6,2 Kalkings-strategi: De to store innsjøene Nisser og Fyresvatn ble kalket vinteren 1996/97 og høsten 1997 med hhv. 10 000 og 8 000 tonn kalk. Samtidig er vannkvaliteten i Nesvatn bygget opp ved tiltak oppstrøms. Disse tiltakene skulle suppleres med dosererkalking for at vannkvaliteten skal komme opp i laksekvalitet, jrf. revidert kalkingsplan (Hindar og Larssen 2004) Doserer ved Bøylefoss er satt i drift 2005. Rorevassdraget doseres ved Kiland. Som vist i Figur 1.2 var nedbøren meget høy i januar, juli og desember, noe som forventes å kunne ha betydning for

Borsæ vannkvaliteten. Vråvatn Skafså

Torsdalsmag. Fjone 1.5 Stasjonsoversikt Fyresvatn Nisser Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi i Arendalsvass

Nesvatn draget er vist i Figur 1.3. Øvrige prøvestasjoner er ikke kartfestet. Kjørull

Gjøv

Åmli

Nelaug

Doserer v/ Bøylefoss

Rygene Dam Syndle Arendal N Rore Grimstad Doserer v/ Kiland

20 0 20 Kilometer

Figur 1.1. Arendalsvassdraget med nedbørfeltet ned til Rygene.

1.4 Hydrologi 2007

Meteorologisk stasjon: 37230 Tveitsund (Figur 1.2) Årsnedbør 2007: 992 mm Normalt: 994 mm % av normalen: 99,7 St.14

TVEITSUND 37230 200 2007 Normal 61-90 180 160 140 120 100 80 Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Arendalsvassdraget. mm nedbør Stasjon 10 og 12 er tatt ut av programmet, mens stasjon 1 er en del 60 av den nasjonale sur nedbør overvåkingen. 40 20 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2007 og normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Tveitsund (sørenden av Nisser) (DNMI, 2008).

2 2 Vannkjemi

Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo

2.1 Innledning gående år. Kalsiumkonsentrasjonene var litt lavere enn året før, og lå i området 0,97-1,02 mg/l (Tabell 2.1, Figur Datasammenstillingen er gjort av Mona Weideborg, og 2.1). Verdiene for aluminium (Al) har variert noe fra år til Milla Juutilainen, Aquateam. Prøvetakere for elvene år, men har hatt en generell reduksjon gjennom måle- har vært Bjørn Jørgensen for Nidelva ovenfor Rygene perioden. Denne reduksjonen ser nå ut til å ha stoppet. og Hans Fløystad/Kai Bakken for Bøylefoss oppstrøms Konsentrasjonene av reaktivt Al (RAl) og labilt Al (LAl) i doserer. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet 2007 var hhv. 35-45 µg/l og 15-26 µg/l. Konsentrasjonen faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen av LAl var høyere i 2007 enn i 2006. i innsjøene har vært Torun Lynnebakken med prøvetaker Jon Egil Vinje, Multiconsult. Sammenstilling av pH fra pH i Fyresvatn i 2007 var 5,7-6,1 og kalsium konsentrasjon automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. ene var 0,91-0,94 mg/l. både pH og Ca-konsentrasjonen De kjemiske analysene er gjort av Analycen. synes å ha avtatt noe fra 2006 til 2007. Konsentrasjonene av reaktivt Al (41-43 µg/l) og labilt Al (21-24 µg/l) lå på Arendalsvassdraget hadde før kalking små variasjoner samme nivå som Nisser. Konsentrasjonen av LAl var som i vannkvalitet i ulike deler av feltet. De store innsjøene for Nisser høyere i 2007 enn i 2006. Nisser og Fyresvatn hadde pH-verdier på 5,3-5,5, mens det var surere i Nesvatn-området og nærmere kysten pH i Nesvatn (5,8-5,9) synes å ha økt noe de siste årene. (Rorefeltet). Middelverdien for kalsium var 0,8 mg/l,. Det ble målt høy- ere konsentrasjonen av reaktivt og labilt Al i Nesvatn enn i Den vannkjemiske overvåkingen av Arendalsvassdraget i Nisser og Fyresvatn, og betydelig høyere enn året før. forbindelse med kalking ble igangsatt i 1996. Endringer ble innført i september 2001, da de to stasjonene Nobbenuten Ca-konsentrasjonen i Nesvatn i 2007 var tilsvarende som og Sigridnes ble tatt ut av undersøkelsen. Likeledes ble i 2006. Vannkvaliteten i Nesvatn har vært relativt stabil til antall prøvetakinger i innsjøene Nisser, Fyresvatn og tross for at kalking i fem oppstrøms beliggende innsjøer Nesvatn redusert fra to til en f.o.m. 2002. I dette vassdraget ble avsluttet i forsøkssammenheng. Effekten av redusert er det ikke opprettet referansestasjon for vannkjemi. Det kalking (reduksjon 70 tonn kalk i 2005 for nedbørfeltet til skyldes at det kalkes høyt oppe i vassdraget, og at det Nesvatn) kan muligens bli tydeligere i årene framover. derfor er vanskelig å finne egnet referanse til hovedvassdraget. Men referansestasjoner i Vegårvassdraget i sørøst Kalsiumkonsentrasjonen er klart redusert i Nisser og og i Tovdalsvassdraget i vest, anses å kunne være relativt Fyresvatn etter kalking, og resultater fra 2007 viser at det representative for Arendalsvassdraget i ukalket tilstand. er fare for denne reduksjonen fortsetter. Spesielt gjelder dette Nisser (Figur 2.1). pH har stabilisert seg på omkring pH 6,0 i Fyresvatn. Den relativt stabile vannkvaliteten er 2.2 Resultater et resultat av mindre forsuring, innsjøkalking oppstrøms og den lange oppholdstida i innsjøene (Hindar og Larssen 2.2.1 Nisser, Fyresvatn og Nesvatn 2004). Men det er bekymringsfullt at pH og Ca avtar i Nisser samtidig som LAl øker, og at det også ser ut til at Det ble tatt prøver på fire dyp i alle innsjøene én gang i LAl øker også i de andre to innsjøene. slutten av november 2007. Ettersom analysematerialet fra innsjøene er sparsomt (kun Ønsket vannkvalitetsmål i Nisser er pH 6,0-6,2. pH i 2007 en årlig undersøkelse) må konklusjonene anses å være lå noe under dette (middel-pH=5,9) og på nivå med fore- noe usikre.

3 Tabell 2.1. Primærtabell for vannkjemi for de tre innsjøene Nisser, Fyresvatn og Nesvatn for 2007.

Nr. Stasjon Dato Dyp pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl Kond m mg/l mmol/l µg/l µg/l µg/l mS/m 3 Nisser sør 12.11.07 1 5,9 0,97 0,03 35 20 15 1,36 Nisser sør 12.11.07 10 5,9 0,98 0,06 42 21 21 1,38 Nisser sør 12.11.07 30 6,0 0,97 0,06 42 22 20 1,40 Nisser sør 12.11.07 150 6,2 1,02 0,06 45 19 26 1,44

5 Fyresvatn 10.11.07 1 5,9 0,91 0,03 43 22 21 1,36 Fyresvatn 10.11.07 10 6,0 0,93 0,03 41 20 21 1,30 Fyresvatn 10.11.07 30 6,1 0,96 0,04 43 19 24 1,38 Fyresvatn 10.11.07 200 5,7 0,94 0,05 41 19 22 1,36

7 Nesvatn 12.11.07 1 5,8 0,76 0,03 61 29 32 1,12 Nesvatn 12.11.07 10 5,9 0,80 0,03 60 30 30 1,13 Nesvatn 12.11.07 30 5,8 0,80 0,09 59 28 31 1,14 Nesvatn 12.11.07 50 6,91) 0,76 0,08 60 28 32 1,871)

1) Prøven anses ikke å være representativ, den inkluderer sannsynligvis noe bunnslam.

2.2.2 Hovedvassdraget og lakseførende strekning 2,0 Nisser Fyresv. Figur 2.3, Figur 2.4 og Tabell 2.2 viser resultater fra 1,5 Nesv. den manuelle prøvetakingen ved Rygene på den ana-

1,0 drome strekningen. Middelverdien for pH ved stasjonen på Rygene var 6,4 (6,1-6,7) i 2007. Dette er høyere enn Ca, mg/L 0,5 året før (pH=6,2). En meget høy pH-verdi målt i februar er utelatt fra datamaterialet. Verdiene for labilt aluminium 0,0 (LAl) i 2007 varierte i intervallet 5-19 µg/l. ANC konsentra- 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 sjonene i 2007 varierte mellom 17 og 76 µekv/l, og verdier

7,0 Nisser under 20 µekv/l ble påvist kun i to prøver (Figur 2.4). For Fyresv. 2007 lå middelkonsentrasjonen av kalsium i de manuelle Nesv. prøvene ved Rykene på 1,4 mg/l, altså tilsvarende året før. 6,5 Redusert forsuring og kalking har bidratt til en vannkvalitetsforbedring på denne stasjonen over tid, og vannkva- 6,0 pH liteten i 2006 og 2007 er klart forbedret etter oppstart av kalkdoseringsanlegget ved Bøylefoss i 2005. 5,5 Den automatiske pH-overvåkingsstasjonen på Rygene 5,0 viser at kalkingen av den lakseførende strekningen var 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 meget effektiv (Figur 2.2). Det var ingen tilfeller av for surt vann i forhold til de mål som til enhver tid gjaldt. Til tider Figur 2.1. Kalsium (Ca) og pH på 10 meters dyp i de tre store inn- var det noe høy pH i elva. Dette kan skyldes noe kraftig sjøene i perioden 1996-2007. NB! Basert på en årlig prøveserie. dosering fra kalkdoseringsanlegget på Bøylefoss.

Det er til dels dårlig samsvar mellom automatiske og manuelle målinger da stasjonene ligger et stykke fra hver- andre. Kontinuerlig pH måles i vann fra om lag 3 m dyp i demningen ved Rykene, mens stikkprøvene tas like under overflaten på oversiden av demningen. Men ingen av de manuelle målingene viste verdier under pH-målet.

4 Tabell 2.2. Vannkvalitet ved Rygene dam og Bøylefoss i Arendalsvassdraget i 2007.

Nr. Stasjon pH Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 1 Nidelva, Rygene Mid 6,4 1,4 14 11 3,3 47 Min 6,1 1,1 0 5 2,7 17 Max 6,7 2,0 63 19 4,6 76 N 16 17 17 17 13 13 14 Bøylefoss oppstrøms dos. Mid 6,0 0,9 9 15 Min 5,5 0,8 0 4 Max 6,3 1,0 32 35 N 19 19 19 19

7 Nidelva, pH oppstrøms og nedstrøms dosering pH Oppstrøms dos. Rygene Lab-pH 7 pH-mål 6,5 6 6,5 5,5 pH 5

pH 4,5 4 6 des. 06 mar. 07 jul. 07 okt. 07

Nidelva, LAl oppstrøms og nedstrøms dosering Oppstrøms dos. Rygene 5,5 50 01.jan 03.mar 03.mai 03.jul 02.sep 02.nov 40 Figur 2.2. Data fra automatisk pH-overvåkingsstasjon i målområdet 30 for kalkingsvirksomheten i Arendalsvassdraget (Rygene). Målinger 20 Lal (µg/l) av pH i stikkprøver fra den vannkjemiske overvåkingen er også lagt 10 inn (lab-pH). pH-målet gjennom året er også markert. 0 des. 06 mar. 07 jul. 07 okt. 07

Utvikling av pH i Nidelva ved Rygene Nidelva, ANC nedstrøms dosering 7,0 100 6,5 Rygene 80 6,0

pH 60 5,5 5,0 40 ANC (µg/l) 4,5 20 2007 1995 1983 1985 2005 1981 2003 1999 1987 2001 1997 1989 0 1993 1991 des. 06 mar. 07 jul. 07 okt. 07 Utvikling av Ca-konsentrasjon i Nidelva ved Rygene 2,0 Figur 2.4. Resultater for pH, LAl og ANC ved Rygene dam og 1,5 Bøylefoss oppstrøms kalkdosering i 2007.

1,0

Ca, mg/L 0,5

0,0 2007 1995 1983 1985 2005 1981 2003 1999 1987 2001 1997 1989 1993 1991

Utvikling av aluminium-konsentrasjon i Nidelva ved Rygene 200 150 100

LAl, µg/L 50 0 2007 1995 1983 1985 2005 1981 2003 1999 1987 2001 1997 1989 1993 1991

Figur 2.3. pH, kalsium og labilt aluminium ved Rygene i perioden 1981-2007.

5 Kalkdosereren ved Kiland har som i tidligere år vist ustabil vannkvalitet (pH-variasjoner i området 5,1-6,75) (Figur 2.5). Målingene ble stoppet i juli, slik at man ikke har kjenn- skap til videre utvikling i pH og kalsium.

pH - Kiland 2007 pH oppstrøms pH nedstrøms 7 6,5 6 5,5 pH 5 4,5 4 jan.07 mar.07 mai.07 jul.07

Ca - Kiland 2007 Ca oppstrøms Ca nedstrøms 5 4 3 2 mg Ca/l 1 0 jan.07 feb.07 mar.07 apr.07 mai.07 jun.07 jul.07

Figur 2.5. Resultater for pH og kalsium fra DNs dosererkontroll på stasjonene oppstrøms og nedstrøms (utløp Kilandsvann) doserer ved Kiland i Rorevassdraget (data fra M-lab AS).

6 3 Fisk

Forfattere: Svein Jakob Saltveit1, Åge Brabrand1, Hans Mack Berger2, Trond Bremnes1, Einar Kleiven3, Henning Pavels1

1LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 2Berger feltBIO, Flygt.6, 7500 Stjørdal 3Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad

3.1 Innledning 3.3 Resultater

Arendalsvassdraget har mistet sin opprinnelige laksebe- 3.3.1 Ungfisk stand på grunn av forsuring. Bestanden av bleke (i Nelaug) og flere innlandsbestander av aure er enten tapt eller har Til sammen ble det fanget 67 laksunger og 15 aureunger vist sterk tilbakegang. Undersøkelser av ungfisk før kalking (Tabell 3.1). Laksunger ble påvist på alle stasjonene med er bare gjennomført i sidebekker til vassdraget (Simonsen unntak av stasjon 6, mens det ble fanget aureunger på bare 1995). I forbindelse med kalkingstiltak ble det høsten 1996 tre av lokalitetene. Antall aureunger må karakteriseres som startet en overvåking av ungfiskbestandene av laks og aure lavt. På noen av stasjonene var antallet laksunger relativt i hovedvassdraget opp til Bøylefoss (Hindar et al. 1997), og høyt. Det ble fanget årsunger av laks på alle stasjonene denne ble gjennomført etter samme opplegg fram til 2000. med unntak av stasjon 2 og 6, mens eldre laksunger ble I perioden 2001 til 2005 er det ikke rapportert fra under funnet på fem av lokalitetene (Tabell 3.1). Av andre fiske- søkelser på ungfisk. arter ble det påvist gjedde og ål.

Det foregår ingen utsetting av laks eller aure i vassdraget, Laksungene var mellom 38 og 150 mm (Figur 3.1). men det gjennomføres tiltak i form av utlegging av gytegrus Gjennomsnittslengden til årsunger (0+) var 47,9 ± 3,4 mm og rognplanting (Barlaup et al. 2006). og statistisk signifikant mindre enn i 2006 da de var 55,3 mm. Årsungene var minst på stasjon 3 der de målte i gjennomsnitt 43,2 mm, mens de på stasjon 2 og 4 var henholds- 3.2 Metode vis 55,7 mm og 57,0 mm. Aureungene var mellom 57 og 213 mm (Figur 3.1), og det ble fanget bare en årsunge. To av aureene var sjøaure. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på til sammen 9 stasjoner. Stasjonene ligger på strekningen Bøylestad (st 1) til Øyestad (st 9). Laks kan i dag vandre opp til Eivenstad. 10 Stasjon 1 ligger ovenfor lakseførende strekning, mens sta- LAKS N= 67 sjon 9 ligger rett ovenfor sone påvirket av saltvann. Stasjon 8 3, 7 og 8 er de samme som benyttes i forbindelse med 6 forsøk på økt rekruttering gjennom utlegging av gytegrus og 0+ 4 Eldre rogn (se Barlaup et al. 2006). Arealene på stasjonene ble PROSENT 2 avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989). All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste mm i felt, og 0 et utvalg av fisken ble konservert for senere aldersbestem- 30 50 70 90 110 130 150 170 190 210 melse. Det er skilt mellom årsunger (0+) og eldre fiskeunger LENGDE I MM (≥1+). Der det ble påvist laksefisk ble det foretatt bestands- 10 beregning. Der det ikke er påvist laks- eller aureunger er AURE N= 15 8 tettheten på disse stasjonene satt lik null fisk/100 m2. Eldre 6 0+ 2 Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 100 m , og er beregnet 4 for alle enkeltstasjoner og for hele vassdraget basert på PROSENT 2 sum fangst for alle stasjonene samlet. I 2007 ble undersø- kelsen gjennomført i første uke i september. 0 30 50 70 90 110 130 150 170 190 210

LENGDE I MM

Figur 3.1. Prosentvis lengdefordeling hos laks- og aureunger fanget i Nidelva i september 2007.

7 Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og bestandstetthet av laks og aure i Arendalsvassdraget i september 2007.

Stasjon Areal i m2 Antall fisk Laks N/100 m2 Aure N/100 m2 Laks Aure Abbor Gjedde Ål 0+ eldre 0+ eldre 1 223 2 2 0 1 0 0 0,9 0,4 0,4 2 148 4 0 0 0 0 2,7 0 0 0 3 100 20 0 0 0 0 20,4 1 0 0 4 69 6 0 0 0 1 7,3 1,4 0 0 5 76 19 10 0 1 0 1,3 29,9 0 13,4 6 100 0 0 0 0 1 0 0 0 0 7 125 11 0 0 0 0 8,8 0 0 0 8 105 3 0 0 0 3 2,9 0 0 0 9 100 2 3 0 0 2 0 2,0 0 3,1 Totalt 1046 67 15 0 2 7 2,9 ± 0,3 3,8 ± 0,4 0,1 1,2

Totalt ble det beregnet 2,9 individer 0+ laksunger pr.100 m2 10 (Figur 3.2). Den høyeste tettheter av 0+ laks ble beregnet LAKS på stasjon 3, ved Espeland (Tabell 3.1). Stasjon 3 ligger i et område der det er lagt ut grus og rogn. På stasjon 4 ble 8 det kun fanget en gjedde i 2006, mens det nå ble funnet både årsunger og eldre laksunger. Den høyeste tettheten 2 av eldre laksunger ble beregnet i sidebekken Songa, sta- 6 sjon 5. Det ble ikke påvist aure eller laks på stasjon 6 som ligger nedenfor Rykene, mens stasjon 7 og 8 nå hadde 4 årsunger av laks, noe som ikke var tilfelle i 2006. På sta- m Antall pr.100 sjon 7 og 8 er det lagt ut grus. På stasjon 9 ble det fanget to eldre laksunger og tettheten ble beregnet til 2,0 fisk pr. 100 m2 (Tabell 3.1). 2

Tettheten av aureunger var svært lav (Figur 3.2). Årsunger 0 ble bare funnet på stasjon 1, mens det var eldre aureunger 1996 1998 2000 2002 2004 2006 på stasjon 1 og i bekken Songa, stasjon 5. Aureungene her besto av to årsklasser; 1+ og 2+. Tettheten av eldre aure i 10 Songa ble beregnet til 13,4 fisk/100 m2. AURE 0+ Eldre

8 2 6

Antall pr.100 m Antall pr.100 4

0 1996 1998 2000 2002 2004 2006

Figur 3.2. Tetthet av laks- og aureunger i Nidelva (Arendalsvassdraget) i perioden 1996 til 2007. Det foreligger ikke data for perioden 2001 til 2005.

8 3.3.2 Fangststatistikk Den siste rapporterte undersøkelsen på fisk i Nidelva er fra 2000 (Larsen et al. 2001). Gjennomsnittlig tetthet for Fangstene av laks og sjøaure var minimale fram til 1986. laksunger i Nidelva har vært svært lav i perioden 1996 til Den største økningen i fangst skjedde imidlertid først fra 2000, med mindre enn 5 laksunger pr. 100 m2. Selv om 1993. Det ble altså tatt relativt store fangster av laks også hovedårsaken til liten reproduksjon antas å være forsuring, før kalkingen kom i gang for fullt i 1996/97 (Figur 3.3). De kan flere begrensende faktorer trekkes fram for å forklare høyeste fangstene før 2006 var mellom 600 og 700 kg. de lave tetthetene av laks- og aureunger i vassdraget. Den hittil høyeste fangsten kom i 2006, da det ble fanget Vassdraget er sterkt regulert, og på lange strekninger er hele 1028 kg laks. Selv om fangsten i 2007 var betydelig det lav vannhastighet med bunn bestående av sand og lavere enn i 2006, må den i forhold til de øvrige år karak- grus og det finnes predator fisk i form av abbor og gjedde. teriseres som meget god. Fangsten i 2007 var 713 kg og er den nest høyeste i perioden og på samme nivå som i I 2000 ble det på grunn av mye vann og tilløp til flom bare 2003 da det ble tatt 711 kg. Fangstene av sjøaure er små, fisket på stasjonene nedenfor Rykene. Det ble da fanget til og det ble tatt mest sjøaure i perioden 1992 til 1996, altså sammen ni årsunger av laks og tettheten ble beregnet til før kalking. Fangsten av sjøaure økte imidlertid i 2006 og 2,6 ind. pr. 100 m2, hvilket var høyere enn på samme strek- ytterligere i 2007, og er de høyeste siden 1996. ning i 2006, men det var da bare årsunger på den nederste stasjonen. Dette til tross for at det her er lagt ut gytegrus og plantet rogn. Tettheten av eldre laksunger i 2000 ble bereg- 2 1200 Laks net til bare 0,5 fisk pr. 100 m i 2000, mens det i 2006 ikke Aure ble funnet laksunger eldre enn 0+. I 2007 ble det fanget 1000 årsunger i sidebekken Songa og på langt flere stasjoner 800 i elva enn i 2006. Eldre laksunger ble også påvist i selve 600 Nidelva, også nederst, men de største tetthetene ble funnet Vekt i kg Vekt 400 i sidebekken Songa. 200

0 Det ble i 2000 funnet små arealer med godt gyte- og opp- 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001 2006 veksthabitat mellom Rygene og Helle (Ugedal et al. 2001). I tillegg forekommer også her predator fisk som abbor og Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøaure i Nidelva i perioden 1966 til gjedde. Elva renner langsomt og på en strekning med få 2007. egnede områder for laks, vil derfor abbor og gjedde gjøre at laksungene ikke kan utnytte områdene fullt ut.

Reguleringen påvirker her i betydelig grad også reproduk- 3.4 Diskusjon sjonsmulighetene. Minstevannføringen er lav om vinteren (Simonsen 1995), noe som kan ha konsekvenser for På grunn av dårlig vannkvalitet er det lite sannsynlig at gyting, eggoverlevelse og oppvekst. Det kan derfor være Arendalsvassdraget hadde en egen selvreproduserende flere andre begrensende faktorer for produksjon av laksun- laksestamme på 1980- og 1990 tallet (Sættem & Boman ger i tillegg til vannkvalitet. 1985, Matzow 1995, Simonsen 1995), men det har i hele denne perioden vært oppvandring av laks, men av ukjent Laks og sjøaure forhindres eller forsinkes i oppvandringen stamme. I perioden 1992-2000 var årlig gjennomsnitts- i løpet med minstevannføring opp til Rygene kraftverk fangst ca. 400 kg laks, mens gjennomsnittet i perioden (Thorstad et al. 1998; 2000). Ovenfor Rygene er det stort 2000 til 2006 har vært 655 kg. I 2006 var fangsten hele sett gytemulighetene begrenset (Simonsen 1995, Ugedal 1028 kg laks, hvilket var en formidabel økning i forhold til et al. 2001). De beste områdene for gyting og oppvekst fin- tidligere år. Fangstene i 2007, 713 kg, er altså høyere enn nes trolig ved Espeland (Hindar et al. 1999, Ugedal et al. gjennomsnittsavkastningen årene før. Det er i perioden 2001). I 1999 ble tettheten her beregnet til 22 individer 0+ 2000 til 2005 tatt i gjennomsnitt ca. 280 laks pr. år. I 2006 pr. 100 m2. De høyeste tetthetene av årsunger ble i 2006 var antallet 557 laks, mens det i 2007 ble fanget 261 laks beregnet på stasjon 3, ved Espeland. Det er imidlertid lagt Fangsten av laks er i overkant av hva som kan forventes ut rogn og gytegrus her, og funn av årsunger kan derfor ut fra den lave reproduksjonen som er påvist i elva, eller alene tilskrives naturlig rekruttering. Så langt synes dette omvendt, tetthetene av laksunger er langt lavere sett i for- å være det beste området ovenfor Rykene for produksjon hold til antall gytefisk. av laksunger.

9 Tettheten av eldre laksunger er svært lav hele elva sett Aure under ett, noe som skyldes at egnede oppvekstområder for Aure har hatt vellykket rekruttering på alle stasjonene større fisk er mangelfull. Lave tettheter kan også skyldes ovenfor Eivindstad fram til 2000. I 2006 ble det ikke funnet predasjon fra gjedde og abbor. Eldre laksunger ble i 2006 aure her (Saltveit et al. 2007), mens det i 2007 ble fanget bare funnet i sidebekken Songa, stasjon 5, men i 2007 i to individer. Eldre aureunger ble som i 2006 bare tilfeldig lave tettheter på flere stasjoner i selve elva. påtruffet i selve Nidelva, og antallet er lavt, noe som kan skyldes de samme forhold som for laks. Aureunger ble Manglende positiv respons i form av økt tetthet av laksun- i 2007 bare funnet i relativt store tettheter i sidebekken ger som en følge av at antall gytefisk har økt (basert på Songa (st. 5). Det er også tidligere rapportert om bare oppgang i fangst), skyldes sannsynligvis en begrensning i tilfeldige funn og svært lave tettheter av årsunger og eldre oppvekstområder både for 0+ og eldre laksunger. aureunger i selve Nidelva (Larsen et al. 2001), men selv- sagt kan bestanden av ungfisk være større i sidebekker, Tiltak som kan bidra til økt overlevelse, bør derfor være et slik resultatet fra Songa indikerer. Nidelva har aldri hatt prioritert tiltak i elva, både ovenfor og nedenfor Rykene. mye sjøaure, men noe sjøaure går opp og gyter i et par Elva har et svært begrenset tilbud av egnet habitat, ikke sidebekker nedstrøms Rygene (Larsen et al. 2001). bare for større laksunger, men også for 0+.

10 4 Samlet vurdering 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle anbefalinger om tiltak

4.1 Vannkjemisk og biologisk Det ble registrert en liten nedgang i kalsiuminnholdet i inn- sjøene, og en mulig økning av labilt aluminium. Den årlige måloppnåelse undersøkelsen av vannkvalitet i innsjøene må fortsette slik som i 2007. Det kan være behov for å kalke på nytt om få 4.1.1 Vannkjemi år.

Kalsiumkonsentrasjonen i Nisser, Fyresvatn og Nesvatn er pH-målet på lakseførende strekning ble nådd og det ser klart redusert etter kalking, og resultater fra 2007 viser at ut som om kalkdosereren i nedre del av Nidelva ved det er fare for at reduksjonen fortsetter. pH ligger i under- Bøylefoss fungerer etter hensikten. Sommeren og høsten kant av de kortsiktige målene som ble satt (pH 6,0-6,2). 2007 lå pH godt over målet. Stabil drift av kalkdosereren vil være helt nødvendig for a) å unngå episodisk gjennom- Når det gjelder hovedvassdraget har kalking og redusert brudd av dårlig vannkvalitet i nedre del av hovedelva og b) forsuring bidratt til en vannkvalitetsforbedring over tid (høy- å bygge opp vannkvaliteten på lakseførende strekning til et ere pH og lavere konsentrasjon av giftig aluminium), og nivå for laks, dvs. pH mellom 6,0 og 6,4. vannkvaliteten i 2006 og 2007 er klart forbedret etter oppstart av kalkdoseringsanlegget ved Bøylefoss i slutten av 2005. Vannkvaliteten i 2007 holdt de oppsatte pH-målene (pH 6,0-6,2). Verdiene for giftig aluminium (LAl) i 2007 vari- 4.3 Øvrige anbefalte tiltak erte i intervallet 4-35 µg/l. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) var i 2007 under 20 µekv/l i kun to prøver. Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for senere bruk. Nedenfor kalkdosereren i sidevassdraget fra Rore var Styringsgruppa for Arendalsvassdraget vurderer andre vannkvaliteten som i tidligere år ustabil (pH 5-7,5). Årsaken tiltak som kan føre Nidelva tilbake til en god lakseelv. I er sannsynligvis utilstrekkelig dosering. første omgang er det prioritert å arbeide med effekten av vassdragsregulering fra Rygene og ned til sjøen.

4.1.2 Fisk

Det ble til sammen funnet fire fiskearter. Tettheten av laks- og aureunger var svært lav, men tettheten av laksunger var høyere enn i 2006, spesielt gjelder det eldre laksunger. Antall lokaliteter med laksunger økte også. Lave tettheter og spredt utbredelse har sannsynligvis flere årsaker. Vassdraget er sterkt regulert og Nidelva har store områder som er langsomtstrømmende med bunn av sand og grus, og derfor uegnet for laks og aure. I tillegg finnes predator fisk som abbor og gjedde.

Fangstene av laks og sjøaure var minimale fram til 1986. Den største økningen i fangst skjedde imidlertid først fra 1993. Det ble altså tatt relativt store fangster av laks også før kalkingen kom i gang for fullt i 1996/97. De høyeste fangstene før 2006 var mellom 600 og 700 kg. Den hittil høyeste fangsten kom i 2006, da det ble fanget hele 1028 kg laks. Selv om fangsten i 2007 var betydelig lavere enn i 2006, må den i forhold til de øvrige år karakteriseres som meget god. Fangsten i 2007 var 713 kg og er den nest høyeste i perioden og på samme nivå som i 2003 da det ble tatt 711 kg. Fangstene av sjøaure er små, og det ble tatt mest sjøaure i perioden 1992 til 1996, altså før kalking. Fangsten av sjøaure økte imidlertid i 2006 og ytterligere i 2007, og er den høyeste siden 1996.

11 5 Litteratur

Barlaup,B.T. Skoglund,H.,Gabrielsen,S.E., Wiers, T., Larsen, B.M., Berger,H.M., Enerud, J., Kleiven, E. og Kleiven, E., Hårvardstun, J. 2006 Utlegging av gyte- Kvellestad, A. 2001. Arendalsvassdraget. 3 Fisk. grus for laks i Nidelva, undersøkelse av gytegroper og Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større ungfisk 2003-2006. LFI-Unifob rapport nr. 135. prosjekter 2000. DN-notat 2-2001: s. 24-26. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Matzow, D. 1995. Rygene kraftverk i Nidelva, Aust- Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice Agder. Vurdering av gassovermetning, minstevann- with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia føring og fisketrapp. Fylkesmannen i Aust-Agder, 173: 9-43. Miljøvernavdelingen. Notat 1- 1995. 16 s. Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kalking i vann og Raddum, G. & Fjellheim, A. 1984. Acidification and early vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2006. warning organisms in freshwater in Western Norway. Notat 2007-2. Verh. Internat. Verein. Limnol. 22: 1973-1980. Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kalking i vann og Sættem, L.M. & Boman, E. 1985. Tilslamming av Nidelva vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2005. og Rore på grunn av kanaliseringsarbeider ved utvi- Notat 2006-1. delse av Evenstad kraftstasjon 1983. Rapport nr. 3. DNMI 2008. Nedbørhøyder for 2007 fra meteorologisk Fiskeribiologiske studier i nedre del av Nidelvassdraget stasjon Tveitsund, samt normalperioden 1961-1990. i tidsrommet 18.august 1983 til 11.mai 1984. Meteorologisk institutt, Oslo Oppfølgende undersøkelser av fysiske, kjemiske og Fiskeristyrelsen Statens Naturvårdsverk 1981. bakteriologiske forhold. Fylkesmannen i Aust-Agder, Kalkning av sjöar og vattendrag. Information från Miljøvernavdelingen. 74 s. Søtvattenslaboratoriet, Drottningholm (1981) 4: 1-201. Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Kleiven, og Hesthagen, Trygve, redaktør. 2006. Reetablering av laks Pavels, H 2007. Arendalsvassdraget. 3 Fisk. på sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større pro- 2005. DN-utredning 2006-4. sjekter 2006. I DN-notat 2-2007: 4s. Hindar, A. 1989. Prosjektering av kalkingstiltak i Nisser og Simonsen, J.H. 1995. Nidelva. Fiskebiologiske undersøk Arendalsvassdraget. O-89164, NIVA. Kalking av surt elser 1993-1994 og 1989-1990. Rapport. 60 s. vann, rapport 8/89. 28 s. Thorstad, E.B., Økland, F. & Kroglund, F. 1998. Vandring Hindar, A. og Larssen, T. 2004. Forsuringsutvikling og hos laks og sjøaure ved Rygene kraftverk i Nidelva, behov ytterligere kalking i Arendalsvassdraget. NIVA- Aust-Agder - telemetriundersøkelser 1997. NINA- rapport 4873-2004. 35 s. Oppdragsmelding 545: 1-25. Hindar, A., Lamberg, A. & Thorstad, E. 1999. Revidert Thorstad, E.B., Økland, F., Berger, H.M. & Kroglund, kalkingsplan for Arendalsvassdraget. Rapport 41-7-99, F. 2000. Vandring hos laks ved Rygene kraftverk i NIVA, Oslo. 54 s. Nidelva, Aust-Agder - telemetriundersøkelser 1999. – Hindar, A., Walseng, B., Lindstrøm, E.0A., Brandrud, T.E., NINA-Oppdragsmelding 654: 1030. Larsen, B.M. & Skiple, A. 1997. Arendalsvassdraget. Weideborg, M. 2007. 2. Vannkjemi. Arendalsvassdraget. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større pro- Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av Større sjekter 1996. DN-Notat 199701, s. 28-41. prosjekter 2006. DN-notat 2007-2. Høgberget, R. 2008. Sammenstilling av pH fra automatisk Ugedal, O., Lamberg, A., Thorstad, E.B. & Johnsen, B.O. prøvetaking. 2001. Tiltaksplan for reetablering av laks i Nidelva Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G.G., (Arendalsvassdraget). NINA Oppdragsmelding 681: Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S. 1994. Sur 1-34. nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og tiltak. Utredning for DN, nr. 1994-10. 98 s. Kroglund, F., Rosseland, B.O. 2004. Effekter av episoder på parr og smoltkvalitet til laks. NIVA Rapport L. nr. 4797.

Si 1,06 1,31 1,07 1,04 1,18 0,87 1,02 mg/l 0,943 0,924 0,705 0,824 0,957 0,933

43 59 17 56 76 67 56 47 49 24 55 39 17 ANC µekv/l 6 5 3 3 4 3 1 6

17 11 <3 <3 µg/l Tot-P

355 350 227 316 285 350 300 248 220 200 210 340 330 µg/l Tot-N -N 3

144 160 151 173 176 142 157 147 110 121 105 152 147 µg/l NO 4 2 2

1,6 1,8 1,7 2,2 1,7 1,8 1,8 1,7 SO 1,76 1,59 1,14 mg/l 2

Cl 1,6 1,8 1,6 1,8 1,2 1,5 1,4 1,8 1,4 1,59 1,29 3,23 mg/l

K 0,22 0,35 0,18 0,21 0,22 0,17 0,17 0,23 0,22 0,23 0,23 0,23 mg/l 0,095

Na 1,08 1,31 1,05 1,13 1,31 1,18 1,03 1,50 1,20 0,98 1,00 1,00 1,30 mg/l

Mg 0,21 0,26 0,19 0,21 0,25 0,17 0,20 0,22 0,19 0,20 0,22 0,21 0,23 mg/l 1,7 1,7 1,7 1,64 1,81 1,79 1,77 1,87 1,71 1,73 1,77 1,54 1,86 1,83 1,63 1,46 1,63 Kond mS/m

3,6 3,9 3,3 2,9 3,3 2,7 2,9 3,2 3,0 3,7 4,6 2,9 2,9 mg/l TOC Silisium Syrenøytraliserende kapasitet Total fosfor 8 6 8 5 8 8 14 11 11 16 17 10 11 11 19 13 10 LAl µg/l Si ANC Tot-P 56 65 60 48 73 45 46 45 39 41 43 39 31 40 55 30 47 µg/l ILAl 70 73 71 54 84 61 63 55 50 52 51 58 36 48 68 38 57 RAl µg/l Nitrat Ammonium Total nitrogen Sulfat Klorid 0 0 0 0 0 0 21 32 63 21 21 10 21 10 10 10 10 Alk-E µekv/l -N -N 3 4 4 Tot-N Cl NH NO SO Alk 0,05 0,06 0,09 0,05 0,05 0,04 0,05 0,04 0,03 0,04 0,03 0,03 0,03 0,03 0,04 0,03 0,04 mmol/l Ca 1,7 1,5 1,2 1,4 1,24 1,28 1,12 1,58 1,95 1,55 1,84 1,38 1,46 1,25 1,16 1,16 1,17 mg/l

pH 6,2 6,2 6,4 6,4 6,7 6,6 6,7 6,4 6,6 6,3 6,4 6,5 6,1 6,4 6,3 6,2 7,4 Kalium Totalt organisk karbon Natrium Magnesium Konduktivitet 02.01.2007 05.02.2007 03.12.2007 Dato 06.03.2007 26.03.2007 25.04.2007 30.04.2007 07.05.2007 15.05.2007 21.05.2007 29.05.2007 04.06.2007 02.07.2007 06.08.2007 03.09.2007 01.10.2007 05.11.2007 K TOC Na Mg Kond Rygene Rygene Stasjon Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Rygene Labilt aluminium Kalsium Ikke-labilt aluminium Reaktivt aluminium Alkalitet 5.1 5.1 Nr 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 5.1 LAl Vedlegg A. Primærdata – Vedlegg vannkjemi 2007 Ca Forkortelser: ILAl RAl Alk-E

Si 0,73 mg/l

22 ANC µekv/l

µg/l Tot-P

340 µg/l Tot-N -N 3

95 µg/l NO 4

1,8 SO mg/l

Cl 1,3 mg/l

K 0,16 mg/l

Na 1,00 mg/l

Mg 0,15 mg/l

1,4 1,3 1,4 1,3 1,4 1,45 1,37 1,44 1,45 1,43 1,32 1,28 1,43 1,27 1,32 1,32 1,61 1,33 Kond mS/m

3,2 mg/l TOC 9 9 9 4 5 35 24 10 13 19 20 23 19 15 13 14 21 14 16 LAl µg/l 40 62 33 51 35 49 68 55 41 39 36 34 41 31 41 43 30 46 60 µg/l ILAl 75 86 42 60 45 62 87 75 64 58 51 47 55 52 50 47 35 60 76 RAl µg/l 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 10 10 10 32 21 32 21 32 Alk-E µekv/l Alk 0,04 0,04 0,04 0,03 0,06 0,05 0,03 0,03 0,02 0,06 0,01 0,02 0,01 0,05 0,06 0,03 0,02 0,03 0,03 mmol/l 1 Ca 0,9 0,9 0,9 0,8 0,88 1,01 0,89 1,04 0,89 0,87 0,95 0,98 0,95 0,92 0,85 0,92 0,84 1,02 mg/l 6 6

6 pH 5,6 6,1 5,9 5,9 5,9 6,3 5,6 5,5 5,7 6,1 6,2 6,2 6,2 6,2 5,6 6,1 09.01.2007 Dato 19.01.2007 27.02.2007 05.11.2007 03.12.2007 23.03.2007 24.04.2007 30.04.2007 07.05.2007 14.05.2007 21.05.2007 29.05.2007 05.06.2007 11.06.2007 21.06.2007 02.07.2007 06.08.2007 04.09.2007 01.10.2007 Bøylefoss, oppstr. dos. Stasjon Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. Bøylefoss, oppstr. dos. 14 Nr 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 14 Denne høye pH-verdien er ikke realistisk, og er derfor tatt ut av databasen. 14 14 14 14 14 14 14 1)