681 Tiltaksplanfor reetableringavlaks i Nidelva(Arendalsvassdraget) OlaUgedal AndersLamberg EvaB. Thorstad BjørnOve Johnsen NINA.NIKU NINANorsk institutt for naturforskning Tiltaksplanfor reetableringavlaks i Nidelva(Arendaisvassdraget) OlaUgedal AndersLamberg EvaB.Thorstad BjørnOveJohnsen NINANorskinstituttfornaturforskning nina oppdragsmelding 681 NINMNIKUs publikasjoner Ugedal, 0., Lamberg, A., Thorstad, E.B. & Johnsen, B.O. 2001. Tiltaksplan for reetablering av laks i Nidelva (Arendals- NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: vassdraget). - NINA Oppdragsmelding 681: 1-34. NINA Fagrapport Trondheim, februar 2001 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN0802-4103 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-1205-6 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Naturinngrep gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Impact assessment Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver NINA Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NIKU Oppdragsmelding NINA•NIKU Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller ut- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse redningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte be- faringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA•NIKU ProjectReport Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte Torbjørn Forseth grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- NINAeNIKU, Trondheim avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner Design og layout: enn ovennevnte publikasjoner. Synnøve Vanvik Opplag: Varierer Sats: NINA•NIKU Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Kopiering: Norservice NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, Opplag: 150 ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU Tungasletta 2 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- 7485 Trondheim resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom Tel: 73 80 14 00 populærfaglige tidsskrifter og aviser. Fax: 73 80 14 01 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr.: 13184 Tiltaksplan Nidelva Aust-Agder Energi Produksjon AS Ansvarlig signatup--- 2 nina oppdragsmelding 681 Vi har i denne rapporten vurdert hver av de tre delene Referat med referanse til to hovedtyper fysiske tiltak: 1) Gjenskape tapt laksehabitat gjennom: Ugedal, 0., Lamberg, A., Thorstad, E.B. & Johnsen, B.O. Konstruksjon av nye gyteområder, 2001. Tiltaksplan for reetablering av laks i Nidelva konstruksjon av nye oppvekstområder med skjul- (Arendalsvassdraget). -NINA Oppdragsmelding 681: 1- muligheter, 34. generell økning av vannføringen og lokal økning av vannhastigheten langs bunnen. Denne tiltaksplanen består av to deler: en fysisk del og 2) Forbedring av laksens vandringsveier i elva for å en biologisk del. I den fysiske delen vurderes hvilke legge til rette for: fysiske tiltak som må til for å legge til rette for en selv- Oppvandring av kjønnsmoden laks og reproduserende laksestamme i elva. Siden vassdraget nedvandring av smolt (og utgytt laks). har et konsesjonspålagt minstevannføringsregime vil det hovedsakelig bli lagt vekt på habitatforbedrende tiltak Rapporten gir en vurdering av tiltak og mulige effekter og tiltak som kan bedre fiskens vandringsmuligheter. I av disse på hver av de tre ulike strekningene. den biologiske delen vurderes hvordan man best legger til rette for en reetablering av en selvreproduserende Nidelva synes å ha en sterkt nedsatt produksjonsevne laksestamme i vassdraget. Videre vurderes behovet for for laks selv om vannkvaliteten bedres til akseptabelt ulike fiskeforsterkningstiltak (f.eks. utsettinger) i en re- nivå. For å få en sterkest mulig selvreproduserende etableringsfase. Våre vurderinger og anbefalinger er stamme i elva er det derfor viktig at alle opprinnelige gjort under forutsetning av at vassdraget kalkes opp til elveavsnitt som var tilgjengelig etter hvert tas i bruk. et vannkvalitetsnivå som er tilstrekkelig for laks. Videre er det også viktig at produksjonspotensialet fullt utnyttes på de strekninger hvor det idag er redusert som Tiltaksplanen inneholder en beskrivelse av vassdraget fra følge av kraftutbygging og inngrep. Det bør derfor etter Helle til Bøylefoss med hensyn på egnede områder for vår mening satses på tiltak i alle elvas deler. På gyting og oppvekst av laks framskaffet ved to be- bakgrunn av denne vurderingen har vi foreslått følgende faringer. Hele strekningen ble befart i forbindelse med 8 tiltak i prioritert rekkefølge: utarbeiding av revidert kalkingsplan for vassdraget. Kontinuerlig evaluering og forbedring av laksens Under arbeidet med tiltaksplanen ble det gjennomført passasje inn i og gjennom trappa ved Rygene inntil en befaring av minstevannføringsløpet mellom Helle og denne fungerer tilfredstillende. Rygene for på en bedre måte kunne angi produksjons- Fortsette utprøvingen av lokkeflommer i minstevann- potensialet for laks på denne strekningen. Vurderingen føringsløpet og evaluere disse lokkeflommenens be- av arealer egnet for gyting og oppvekst tjener også som tydning for oppgangen av laks. et viktig grunnlag for å vurdere aktuelle områder for Konstruksjon av 4 gyteområder på strekningen Helle- habitatforbedrende tiltak. Rygene. Forbedring av ungfiskhabitat på strekningen Blak- Vi har vurdert Nidelvas produksjonspotensiale for laks på stad-Froland kirke. to forskjellige måter; 1) ved å anslå tilgjengelige arealer Vurdering av behov for tiltak i forbindelse med ut- for gyting og oppvekst, og 2) ved å anslå hvor stort vandring av fisk ved Rygene dam. produksjonstap de ulike inngrepene i forbindelse med Omforming av elveleiet ved tunnelutløpet ved Helle kraftutbygging kan ha medført. Begge måtene indikerer slik at det blir lettere for laksen å finne minstevann- at Nidelvas produksjonspotensiale for laks er sterkt føringsløpet. redusert som følge av inngrep i vassdraget. Potensialet Vurdere manøvrering av Eivindstad kraftverk i for- synes imidlertid så stort at det er grunnlag for en bindelse med smoltutgang. levedyktig laksebestand i vassdraget hvis vannkvaliteten Bygging av laksetrapp/laksesluse i Eivindstad dam. er god nok. Begrunnelsen for denne prioriteringen er: Nidelva kan deles i tre deler som må behandles ulikt Laksens oppvandring i nedre deler av Nidelva kan med hensyn på fysiske tiltak for reetablering av laks. være en flaskehals for reetablering av laks i vass- Elva fra Helle til Rygene dam har en svært redusert draget. Den største flaskehalsen kan være ved Helle vannføring etter regulering. I tillegg er store deler av hvor laksen stopper utenfor kraftverksutløpet. Tiltak arealet stilleflytende på grunn av terskelbygging. Elva fra for å bedre oppvandringen i minstevannføringsløpet Rygene dam til Eivinstad dam er i dag tilgjengelig for er derfor viktig. Vi prioriterer likevel tiltak ved Helle oppvandrende laks, men er påvirket av kraftverks- noe ned på lista fordi problemets omfang er usikkert, dammene og muligens også av endret vannførings- tiltaket er kostbart og effekten vanskelig å forutsi. Vi regime i vassdraget som helhet. Elva fra Eivindstad har idag en ikke ubetydelig oppgang av fisk gjennom dam til Bøylefoss kraftverk er i dag ikke tilgjengelig minstevannføringsløpet. De beste gyte- og opp- for oppvandrende laks. vekstområdene er ovenfor Rygene og det er er derfor svært viktig at den fisken som har vandret opp minstevannføringsløpet også passerer det siste 3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding681 vandringshindret på strekningen. Vi prioriterer derfor Hvis en velger en strategi med styrt reetablering av laks i tiltak ved Rygene øverst. Lokkeflommer virker sann- vassdraget er det nødvendig med utsettinger. Hvor ynligvis stimulerende på laksens oppgang gjennom lenge utsettingene må foregå avhenger av hvordan re- minstevannføringsløpet. Forsøkene med lokke- etableringsprosessen utvikler seg og delvis også hvor flommer bør fortsette og en bør forsøke å evaluere raskt man ønsker en reetablering. Rognutlegging kan betydningen av slike flommer. Dette tiltaket bør også sannsynligvis skje med basis i produksjon utenfor vass- ha høg prioritet. draget hvis det finnes overskudd av rogn av aktuell Det er i dag tilstrekkelig med gytefisk i minstevann- stamme i andre anlegg. Produksjon av yngel, settefisk føringsløpet, men arealet av egnede gyteområder eller smolt for utsetting må skje i vassdraget og krever synes svært små. Minstevannføringsløpet har et rest- derfor vesentlig større investeringer.