DOCSLIB.ORG

Debatten Om Stortingsbygningen 183 6-1866

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Debatten Om Stortingsbygningen 183 6-1866 Mari Hvattum (red.) DEBATTEN OM STORTINGSBYGNINGEN 183 6-1866 PAX FORLAG A/S, OSLO 2016 Innhold «En borgerlig Nutids-Skabning» MARI HVATTUM I 3 DEL I ANSLAG (1836-1851) Regjeringens Proposition No. 3 1836 til Storthinget DEN NORSKE REGJERING v/CHRISTIAN BRETTEVILLE J I Stortingsdebatten 29. juni 1839 Den Constitutionelle, 30. juni 1839 54 Commissionens Forslag og Betænkning, fremlagt 19de Juli 1841 FREDERIK MOTZFELDT, ULRICH FREDERICH ANTON DE SCHOUBOE, HERMAN RUGE, HERMAN FOSS 58 Slotsbygningsindendant Linstows Beskrivelse over en projecteret Storthingsbygning, dateret 9de Marts 1841 HANS DITLEV FRANCISCUS LINSTOW 62 Skrivelse fra Storthingsarchivaren til Oberst Garben, Borgermester Bretteville og Sorenskriver Sørensen, dateret 14de April 1847 LUDVIG KRISTENSEN DAA 66 Udkast til en Storthingsbygning paa Christiania Torv HEINRICH ERNST SCHIRMER 69 Storthings-Saga. Storthingsbygningen Andhrimner 17. august 1851 HENRIK IBSEN 74 Stortingsdebatten 5. september 1851 Morgenbladet 6. september 1851 77 Christiania, den 6te September Morgenbladet 7. september 1851 PETER ANDREAS MUNCH 8 J DELIITOMTESTRID (1852-1854) Kongelig Proposition S. 3, No. 16 1854, «En ny Storthingsbygning» DEN NORSKE REGJERING 91 Indstilling fra den specielle Committee angaaende Bevilgning til Opførelse af en Storthingsbygning, - m.V. dateret 28de August 1854 LUDVIG KRISTENSEN DAA OG PEDER STRAND RYGH 93 Tomt til Departements- og Storthingslokale Morgenbladet23. august 1854 n.n. 99 Hvor bør den paatenkte Storthingsbygning opføres? Den norske Rigstidende 30. august 1854 n.n. 104 Korrespondance. Christiania den 3 ote August Drammens Tidende 1. september 1854 AASMUND OLAVSSON VINJE IO9 Foredrag fra Finants-Departementet, indtaget i den Norske Regjerings underdanigste Indstilling af 23 de October 1854 FINANSDEPARTEMENTET v/jØRGEN HERMAN VOGT III DEL III ARKITEKTKONKURRANSE (1855-1857) «Den Norske Regjerings underdanigste Indstilling af 5te Marts 1856, som ved kongelig Resolution af 26de s.M. naadigst er bifaldt» DEN NORSKE REGJERING v/ OTTO VINCENT LANGE 127 Indbydelse til Indgivelse af Tegninger og Overslag til en Storthingsbygning (1856) DEN NORSKE REGJERING v/ OTTO VINCENT LANGE I 3 I Betænkning, afgiven af den ved Kongelig Resolution af 13 de Juli 1855 nedsatte Commission til Bedømmelse af Tegningerne m.m. til en Storthingsbygning (1857) JOHAN HENRIK RYE, BALTHAZAR NICOLAI GARBEN, THEODOR CHRISTIAN BROCH, JOHAN SEBASTIAN WELHAVEN, HARALD NICOLAI STORM WERGELAND, NIELS CHRISTIAN IRGENS OG THOR OLSEN I 3 5 Tillegg til Betænkning, afgiven af den ved kongelig Resolution af 13 de Juli 1855 nedsatte Commission til Bedømmelse af Tegningerne m.m. til en Storthingsbygning (1857) JOHAN HENRIK RYE I40 Den norske Regjerings underdanigste Indstilling af ute Marts 1857, med Visekongens Anmerkninger DEN NORSKE REGJERING V/ ERIK R. M01NICHEN 145 Brev til Visekongen, 11. mars 1857 HEINRICH ERNST SCHIRMER OG WILHELM VON HANNO I47 Christiania d. 22de April Cbristiania-Posten 23. april 1857 N.N. lJO Den nye Storthingsbygning Christiania-Posten 3. mai 1857 N.N. 151 Brev til Stortinget, 11. mai 1857 EMIL VICTOR LANGLET I 54 Den nye Storthingsbygning I—II Illustreret Nyhetsblad 10. og 17. mai 1857 PAUL BOTTEN-HANSEN I 5 J En ny Storthingsbygning II Morgenbladet 22. mai 1857 N.N. 163 Nogle Bemærkninger i Anledning af den paatænkte Storthingsbygning I-III (AfBn.) Morgenbladet 8. august 1857 BJØRNSTJERNE BJØRNSON 169 Kristiania Aften bladet i x. august 1857 DITMAR MEIDELL 178 Aftenbladet som Arkitekt Morgenbladet 13. august 1857 BJØRNSTJERNE BJØRNSON l82 Stortingsdebatten 15. og 17. august 1857 Storthingstidendenr. 309-3141857 187 Et Par Ord om Storthingsbygningen Christiania-Posten 26. august 1857 N.N. 210 Indstilling fra den specielle Committe for Storthingsbygningen angaaende de forskjellige Forslag til Tomt og Tegninger til en saadan Bygning (1857) IVAR GEELMUYDEN OG HOTHER BØTTGER 212 Dissenterende Votum i Sagen angaaende Storthingsbygningen (1857) 216 JACOB VETLESEN Om Storthingsbygningen Christiania-Posten 5. oktober 1857 N.N. 218 DEL IV OMKAMP (1858-1860) Kristiania Aftenbladet 6. november 1858 N.N. 225 Brev til Det Kongelige Finants- og Told-Departement, 7. april 1858 Christiania-Posten 14. november 1858 (tillegget) BYGNINGSKOMMISJONEN FOR STORTINGSBYGNINGEN v/ KETIL MOTZFELDT, GEORG RÆDER OG THØGER BINNEBALLE 227 Brev til Det Kongelige Finants- og Told-Departement, 26. mai 1858 Christiania-Posten 14. og 15. november 1858 (tillegget) EMIL VICTOR LANGLET 23O Bergen den zden December Bergensposten3. desember 1858 BJØRNSTJERNE BJØRNSON 233 Den Norske Regjerings Underdanigste Indstilling af 29de December 1858 angaaende Storthingsbygningen DEN NORSKE REGJERING 238 Den nye Storthingsbygning efter Architekt Langlers Tegning Illustreret Nyhedsblad 16. januar 1859 N.N. 24X Der nya Storthings-huset i Norge. Efter en ritning af arkitekten Langlet Illustrerad Tidning (Stockholm) 5. februar 1859 N.N. 242 Om byggnadskonstens stållning i vårt land jemte några ord om storthingsbyggnaden i Kristiania Aftonbladet (Stockholm) 5. mars 1859 N.N. 243 Om Storthingsbygningen Christiania-Posten 26. mars 1859 N.N. 248 Om Storthingsbygningen Morgenbladet 31. mars 1859 m. - o. [emil tidemand] 254 Om Storthingsbygningen Morgenbladet 5. april 1859 N.N. 264 Om Storthingsbygningen III Morgenbladet 9. mai 1859 M. - o. [emil tidemand] 266 Indstilling fra den angaaende Storthingsbygningen nedsatte Kommittee dateret 9de Mai 1860 FREDERIK STANG OG INGEBRET S. MOSSIGE, MED KETIL MOTZFELDT, JOHN C. ELIESON, JOHAN SVERDRUP, ROLF OLSEN, DANIEL DANIELSSEN 268 Om Storthingsbygningen IllustreretNyhedsblad 13. mai 1860 N.N. 277 (Indsendt) Den norske Rigstidende 15. mai 1860 'n.n. 280 Storthingsbygningssagen vedkommende I—II Morgenbladet 12. og 16. mai 1860 m. - o. [emil tidemand] 284 Stortingsdebatten 18. mai 1860 (utdrag) Storthingstidende nr. 144—147 1860 De norske Autoriteter og Professor Christian Hansen Berlingske Tidende 4. juni 1860 n. n. 309 Storthingsbygningssagen Morgenbladet 13. juni 1860 GEORG HÆDER 3 I 3 Berlingske Tidende 20. juni 1860 CHRISTIAN HANSEN 317 Storthingsbygningssagen vedkommende Morgenbladet 27. juni 1860 THØGER BINNEBALLE 319 Christiania den 26te Juni Christiania-Posten 16. juni 1860 (aftenutgaven) n.n. 321 Christiania den 23 de August Morgenbladet 24. august 1860 FREDRIK VON DER LIPPE OG ANTON SPRINGER 323 Professor Springers Brev om Storthingsbygningen Morgenbladet 11. september 1860 FREDRIK VON DER LIPPE 327 DEL V SLUTTFØRING 1861-1866 Tale ved grunnstensnedleggelsen til stortingsbygningen, 10. oktober 1861 PETER ANDREAS JENSEN 335 Prolog fremsagt paa det norske Theater ved Festforestillingen i Anledning af Grundstenens Nedlæggelse til Storthingsbygningen den io. Oktober 1861 HENRIK IBSEN 338 The New Storthing House, Christiania Illustrated London News, 30. november 1861 N.N. 34I Det nye Storthingshuset Dølen 4. mars 1866 AASMUND OLAVSSON VINJE 343 Storthinget Aftenbladet 5. mars 1866 N.N. 345 Tale ved stortingsbygningens åpning, 5. mars 1866 Norsk Folkeblad 24. mars 1866 ANTON MARTIN SCHWEIGAARD 346 Repræsentantstole i Storthingssalen Polyteknisk Tidsskrift november-desember 1866 EMIL VICTOR LANGLET 348 Kilder 351 Navn- og stedsregister 3 59.
Load more

Recommended publications
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr
    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
    [Show full text]
  • PA Munch's Journey to Scotland, Orkney and London in 1849-1850
    Showing the Dragon’s Tongue: P.A. Munch’s journey to Scotland, Orkney and London in 1849-1850 Bjørn Bandlien IN September 1849 the Norwegian historian Peter Andreas Munch (1810–63) left his hometown Christiania and headed for Edinburgh. The journey was financed by the Norwegian government and the purpose was to study the medieval monuments, inscriptions and archives in Scotland, Orkney and London. However, the studies were not intended to merely blow dust off antiquities. Munch wanted to rewrite history. The traces in the British Isles were of utmost importance for Norwegian history and to the Norwegian people. For too long, Danish and English scholars had called all the Vikings ‘Danes’ as if they all came from Denmark. This was in Munch’s opinion misleading when in fact Norwegians had been very active in the British Isles, not least in Scotland and Orkney. Munch had become frustrated that British scholars tended to overlook the reality that Norway was an independent nation, and not merely a part of Denmark. Since Norwegians had been so unfortunate to be in submission to Denmark for centuries, their achievements had too long been ascribed to either Denmark or Scandinavia in general. According to Munch, this delusion was even shared by the Scots and Orcadians. He compared this misapprehension to the legend about the dragon slayer: One is bound to think about the old fairytales concerning the knight who kills the dragon, but does not enjoy the glory thereoff, because another has exploited this while the hero slept and cut of the dragon’s head.
    [Show full text]
  • Stamtavle Over En Norsk Præsteslægt Friis
    STAMTAVLE OVER EN NORSK PRÆSTESLÆGT FRIIS SAMLET OG UDGIVET JOH. NORDAHL-OLSEN BERGEN I KOMMISSION HOS C. FLOORS BOGHANDEL 1898 Annonce-Tidende11» Bogtrykkeri. Forord. Idet jeg fremlægger nærværende Stamtavle for Offentligheden, tillader jeg mig herigjennem at takke de mange, der har histaaet mig i Raad og Dåad med dette Arheide. Specielt maa jeg frembære min hjerteligste Tak til Frk. W. Brandt, Kristiania, Hr. Ingeniør Stoltz, Bergen, Hr. Ingeniør Délgobe, Kri- stiania, og Hr. C. Benemann, Bergen, der har været mig til stor Hjælp og med megen Elskværdighed har stillet sine Oplysninger til min Disposition. Af trykte Kilder har været benyttet: „Personalhistorisk Tidsskrift“, Hans K. Heihergs „Genealog. Opt. over Familien Heiberg“, Joh. Fr. Lampes „Bergens Stifts Biskoper og Præster“, sammes „Stamtavle over Familien Daae“, Kjærs „Norges Læger“, Halvorsens Forfatterlexikon, C. Fr. v. d. Lippes „Personalhist. Efterr. om Familien v. d. Lippe“, Kaptein D. Hielms „Geneal. Opt. over Slægten Hielm“, W. Brandts „Stamtavle over Legatfamilien Meyer“, sammes „Stamtavle over Legatfamilien Ameln“ og Wibergs „Dansk Præste- liistorie“. BERGEN, 27de April 1898. Joh. Nord-ahl-Olsen. Forkortelser. En Stjerne efter Tallet i Navneregisteret betyder, at Navnet findes Note paa vedkommende Side. f. = født. d. = døbt. t = død. K. K. = Korskirken i Bergen. V. E. K. = Vor Frelsers Kirke i Kristiania. Familien Friis er antagelig efter Navnet at dømme fra Friesland i Holland og maaske paa samme Maade som Familierne „Muntlie“ og ,,de Fine“ indvandret til Danmark. Her træffes de første af Slægten, vi kjender noget til, i Svendborg paa Fyen, og vi faar derfor betragte a. Mads Lucassen Friis som Familiens Stamfader. Han var Kaadmand i Svendborg og begravet samme Sted den 21de Mai 1682.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN
    [Show full text]
  • SKOLEHISTORISK ÅRBOK ÅRBOK SKOLEHISTORISK Skolehistorisk Årbok for ROGALAND 2013 for ROGALAND 2013
    SKOLEHISTORISK ÅRBOK Skolehistorisk årbok FOR ROGALAND 2013 FOR ROGALAND 2013 ROGALAND FOR Barne- og folketoget i Forsand 17. mai 1995. Foto: Kjell Espedal. Neste år, 2014, er eit jubileums år for Grunnlova. For redaksjonsnemnda var det derfor naturleg å ha 1814 og demokratisk danning som tema sidan denne årboka kjem ut på slutten av året. Vi har prøvt å få fram artiklar som på ulike måtar viser korleis Grunnlova har vore til inspirasjon og påverka samfunnsutviklinga og dermed også synet på oppseding og skule i to hundre år. TEMA: SKOLEMUSEUMSLAGET I ROGALAND 1814 OG DEMOKRATISK DANNING SKOLEHISTORISK ÅRBOK for Rogaland 2013 Redaktør: Sigmund Sunnanå Redaksjonsnemnd: Hege Stormark, Kjell Espedal, Marta Gudmestad, Ketil Knutsen, Jan Selvikvåg 30. årgang TEMA: 1814 og demokratisk danning UTGITT AV SKOLEMUSEUMSLAGET i ROGALAND STAVANGER 2013 © Skolemuseumslaget i Rogaland – 2013 Grafisk produksjon: Omega Trykk – Stavanger Lay-out: Kjell Espedal Framsida: Ilustrasjonen er ved Aage Storstein og er hentet fra Nordahl Rofsens lesebok seksbindsutga- ven Jeg leser! ved Hans Bergersen i samarbeid med Alf Rolfsen. Gyldendal Norsk Forlag 1955. ISSN 0801-2520 Innhald Forord ....................................................................... 5 Ole Gabriel Ueland – omgangsskulelæraren som vart Skolemuseumslaget i Rogaland og Skolehistorisk bondehovding og forkjempar for lokalt og nasjonalt årbok er 30 år ............................................................ 7 folkestyre ................................................................... 58 Av Sigmund Sunnanå Av Sigmund Sunnanå Grunnlovens verdi- og maktgrunnlag ....................... 9 Nasjonalsangene og demokratisk dannelse ............... 65 Av Roald Berg Av Ernst Baasland Demokratisk danning – kva er det? .......................... 15 Kjensler og kunnskap - eit tilbakeblikk på 17. mai ...74 Av Tora Aasland Av Anne Berit Skeie Regionane i nasjonsbygginga ................................... 19 Lange 17. mai sløyfa ................................................. 77 Av Erik Fossåskaret Av Kjell A.
    [Show full text]
  • Uważam, Że Wszelka Nowa Myśl, Jaka Pojaw
    PRZEGLĄD ZACHODNI 1984, nr 1 GRAŻYNA SZELĄGOWSKA Warszawa NARODOWOŚĆ I NARÓD W ROMANTYCZNYCH KONCEPCJACH NORWESKIEJ SZKOŁY HISTORYCZNEJ > „Uważam, że wszelka nowa myśl, jaka pojawia się w norweskiej poezji, sztuce i nauce lat 30-tych i 40-tych XIX wieku, wyrosła przede wszystkim na gruncie kultury norweskiej; nie zaistniał żaden [. ..] prze­ łom, lecz naturalne pogłębienie i rozszerzenie nurtu narodowego, domi- nującego przez wiele stuleci w naszym życiu kulturalnym. Nie rozbież­ ności, lecz związki, nie obce wpływy romantyczne, ale dobra norweska tradycja są [...] najistotniejszymi i najbardziej charakterystycznymi elementami dziejów kultury norweskiej tego okresu” — pisał wybitny norweski historyk kultury Francis Buli1. Za przesadne uznać należy wykluczenie wpływów niemieckiej kultury romantycznej, ważne jest wszakże podkreślenie zasadniczej roli tradycji narodowej w norweskiej kulturze, że świadomość narodowa Norwegów nie stanowiła rezultatu działania obcych impulsów, lecz wykształciła się pod wpływem własnych tradycji kulturowych. Wyrazem tych tradycji i jednocześnie potwierdzeniem tezy Bulla była w XVI - XVIII w. działalność historyków norweskich. Właśnie historia, poprzez swe odniesienia do minionych czasów wolnego państwa, utrzy­ mywała wśród zagrożonych „duńszczyzną” Norwegów poczucie odręb­ ności narodowej. Koncentrując się na wczesnośredniowiecznej historii Norwegii, kreowali zarazem specyficzne, norweskie podejście do dzie­ jów.! Spadkobieracami tych uczonych są w prostej linii twórcy XIX-wie- cznej szkoły historycznej, której radykalne koncepcje narodu stanowią apogeum narodowej, a nawet — jak twierdzą niektórzy — nacjonali­ stycznej historiografii norweskiej2. Wbrew tezie Bulla, wpływ europej­ skiej historiozofii romantycznej na poglądy historyków szkoły był znacz­ ny. Dzięki połączeniu obu tych nurtów norweska szkoła historyczna odegrała decydującą rolę w kształtowaniu nowoczesnej świadomości Nor­ wegów. Tradycje pisarstwa historycznego są dowodem, że mimo znacznych Wpływów duńskiej kultury w okresie unii zachowała Norwegia poczucie 1 F.
    [Show full text]
  • Språknytt Med Artiklar Som Tek Opp Ymse Språk- Lege Dramatikken
    SPRÅK UTGITT AV NORSK SPRÅKRÅD nytt33. årgang 1–2/2005 1905–2005 har vore eit utruleg hundreår. Me markerer og feir- Sidan den tid har vår offentlege språkpolitikk gjeve ar unionsoppløysinga, og gjer det fordi den 7. juni oss to norske skriftvariantar, der fleirtalsvarianten og alt som følgde etter det året, var store hendingar. bokmålet (riksmålet) i røynda har ein kortare tradisjon Men som vanleg med oss menneske har me lett enn mindretalsvarianten nynorsken (landsmålet). for å bli ståande fast i nokre få førestellingar og så Sanneleg har omveltingane hatt dimensjonar. gløyma resten. For i røynda er det i resten av det Difor meiner me det er rett å fylla dette nummeret som skjedde i åra rundt 1905, at me finn den verke- av Språknytt med artiklar som tek opp ymse språk- lege dramatikken. Sjølvsagt var unionsoppløysinga lege aspekt i tida rundt 1905. historisk viktig, men utover det politiske påverka I det symbolmetta året 2005 er òg Språkrådet i ho utviklinga monaleg mindre enn andre meir upå- ferd med å skifta ham. Etter Norsk språknemnd akta hendingar. Til dømes var utbygginga av fosse- (1952–1971) og Norsk språkråd (1972–2004) er det falla og den nye industrialiseringa mykje viktigare no tredje generasjon språkorgan som tek form. for det nye Noreg på 1900-talet enn unionsoppløys- Styre og direktør (utpeika av departementet) kom inga. Innføringa av sidemålsstilen i 1907 påverkar på plass i 2004. Dei tilsette i sekretariatet skal halda norsk skulekvardag den dag i dag – på godt og fram i stillingane som før, Språknytt skal halda vondt. fram som før, men det eksterne rådet (med sine 38 Skal me skriva nokre linjer om dei store omvel- medlemmer) vart lagt ned ved årsskiftet.
    [Show full text]
  • Statsborgeren Under Peder Soelvold 1831-1835
    Statsborgeren under Peder Soelvold 1831-1835 Masteroppgave i historie Kristian Holen Nymark Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitet i Oslo Høst 2014 © Kristian Holen Nymark 2014 Statsborgeren under Peder Soelvold 1831-1835 http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. Forord En stor takk må først rettes til veileder Odd Arvid Storsveen for nitidig lesning, inspirasjon, innsikt, korreksjoner og interessante diskusjoner. Cecilie Holen må også takkes for glimrende transkribering og oversettelse av Karl Johans brev på fransk. Til slutt fortjener min samboer Marte Stenslet Grøndahl takk for korrekturlesning og tålmodighet. Kristian Nymark Oslo, 7.11.2014 1 Præssen er en Hovmester, hvis ubehagelige Vrantenheds og strenge Moraliseren man for hans gode Indsigters og gavnlige Hensigts Skyld er nødt til at taale.1 - Anonym i Statsborgeren, 15. juli 1832. 1 Statsborgeren, Femte hefte, nr. 1-3, 15.7.1832: 14. 2 Innhold Kapittel 1. Innledning ................................................................................................................. 5 Presentasjon ............................................................................................................................ 5 Problemstilling ........................................................................................................................ 6 Offentligheten i den tidlige embetsmannsstaten – gjeldende teori ......................................... 7 Kilder, kildekritikk og metode ...............................................................................................
    [Show full text]
  • Det Er Ikke Alene Et Universitets-, Men Ogsaa Et Nationalbibliothek Doktor
    Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:349 avhandling Johan Rørlien Henden Johan Rørlien Henden Det er ikke alene et Universitets-, men ogsaa et Nationalbibliothek Doktor Axel Charlot Drolsum i Universitetsbiblioteket 1870-1922 ISBN 978-82-326-2766-0 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-2767-7 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017: NTNU philosophiae doctor philosophiae Avhandling for graden for Avhandling Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt 349 eknisk-naturvitenskapelige universitet eknisk-naturvitenskapelige Norges t Norges Johan Rørlien Henden Det er ikke alene et Universitets-, men ogsaa et Nationalbibliothek Axel Charlot Drolsum i Universitetsbiblioteket 1870-1922 Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, desember 2017 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier © Johan Rørlien Henden ISBN 978-82-326-2766-0 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-2767-7 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2017:349 Trykket av NTNU Grafisk senter Fotografi tatt før 1913. Ukjent fotograf. Nasjonalbiblioteket. I det hele tatt var han kommet på sin rette hylle, som man sier, og embedet sitt kjente han ut og inn. Det var faktisk ikke godt å si om han var skapt for stillingen eller stillingen for ham. Nikolaj Gogol Forord Med etableringa av det som den gongen heitte Nasjonalbibliotekavdelinga i Mo i Rana i 1989, byrja ein prosess som i 2005 munna ut i eit samla sjølvstendig og einheitleg norsk nasjonalbibliotek lokalisert i Mo i Rana og Oslo. Det norske nasjonalbiblioteket framstod som ein ny institusjon, men den sentrale nasjonalbibliotekoppgåva, som er å handtera lovbasert pliktavlevering i all sitt mangfald, hadde tidlegare lagt under Norske avdeling ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO).
    [Show full text]
  • Politiens Politikk Og Politikkens Politi
    Politiens politikk og politikkens politi Norske politireformer i perioden 1682-1866 Hjørdis Birgitte Ellefsen Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) Universitetet i Bergen 2018 Politiens politikk og politikkens politi Norske politireformer i perioden 1682-1866 Hjørdis Birgitte Ellefsen AvhandlingAvhandling for for graden graden philosophiae philosophiae doctor (ph.d.) (ph.d. ) ved Universitetet i Bergen 20182017 DatoDato for for disputas: disputas: 07.12.2018 1111 © Copyright Hjørdis Birgitte Ellefsen Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. År: 2018 Tittel: Politiens politikk og politikkens politi Navn: Hjørdis Birgitte Ellefsen Trykk: Skipnes Kommunikasjon / Universitetet i Bergen 3 Fagmiljø Jeg er ansatt som høgskolelektor ved Politihøgskolen i Oslo, hvor jeg fra høsten 2012 til våren 2018 fikk innvilget 50% forskningstid fra Politihøgskolens FoU-utvalg for å gjennomføre dette prosjektet. I august 2013 ble jeg tatt opp på ph.d.-programmet ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen, og min hovedveileder er professor Jan Heiret, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. Professor emeritus Per Ole Johansen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo var min biveileder i årene 2013-2015. Prosjektet har vært forankret i forskergruppen Demokrati, styring, rett og arbeidsliv ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen, og i forskegruppen Politi, rett og samfunn ved Politihøgskolen. 4 5 Forord Denne avhandlingen kunne ikke blitt til uten alle de kloke, hjelpsomme og engasjerte menneskene som har bidratt underveis. Takk til min arbeidsgiver Politihøgskolen som har finansiert dette prosjektet, og til mine ledere Knut Evensen og Hilde Sørum som har lagt til rette slik at det har vært mulig å kombinere forskning med undervisning.
    [Show full text]
  • Stortingsbygningen 150 År. to Arkitektkonkurranser
    STORTINGSBYGNINGEN 150 ÅR TO ARKITEKTKONKURRANSER Stortingets hus fyller 150 år Da stortingsbygningen sto klar i 1866, var det etter mange tiår med heftig debatt om plassering og utforming. En arkitektkonkurranse ble utlyst for å avgjøre spørsmålet, og vinneren foreslo en ruvende bygning i nygotikk. Slik ble det jo ikke. Stortinget vedtok isteden forslaget til den unge, svenske arkitekten Emil Victor Langlet. Forslaget hans var ualminnelig og vekket ikke bare begeistring. Men for flertallet var det et poeng at bygningen var særpreget, ikke en kopi av andre lands parlamenter eller monumentale bygninger. Den var en «Nutids-skabning» i tråd med det norske folkestyrets verdier – åpen, nøktern og i kontakt med folket. Stortingssalen var godt synlig fra utsiden med sin runde form, hvilende på en arkade av ni likeverdige innganger der folket kunne tre inn fra alle kanter av landet. Det tok ikke mange tiår før Langlets stortingsbygning ble for liten. I takt med samfunnets og folkestyrets utvikling økte Stortingets behov for større og mer moderne lokaler. Det var duket for nok en heftig debatt om stortingsbyg- ningen, og byggets spesielle utseende ble igjen et tema. Skulle man bygge om, eller rive og bygge nytt? Det ble invitert til ny arkitektkonkurranse om stortingsbygningen i 1949. Det kom inn utallige forslag til løsninger – bygge oppover, legge til et tårn eller utvide med et tilbygg bak. Juryen samlet seg om det siste alternativet og anbefalte et forslag fra arkitekt Nils Holter. Denne gangen sa Stortinget seg enig. En storstilt ombygging av Langlets stortingsbygning ble igangsatt. Når vi feirer stortingsbygningens 150 år feirer vi en vellykket forening av to arkitekter og to tidsepoker.
    [Show full text]