DOCSLIB.ORG

LAG OG FORENINGER Pr 11

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
LAG OG FORENINGER Pr 11 LAG OG FORENINGER pr 05.03.2013 Lag/forening Leder Adresse Postnr. Telefonnr. E-postadresse Idrettslag Austertana IL Sigmund Nerby Austertana 9845 Tana 9006 7334 [email protected] Båteng IL Ottar Wigelius Hillagurra 9845 Tana 9517 3882 [email protected] Deanu Searat v/Olaf Trosten Holmesund 9845 Tana 9427 6407 [email protected] IL Forsøk Odd Reidar Biti 9845 Tana [email protected] Levajok rideklubb Hege Breidalen Moreneveien 9800 Vadsø 4824 2514 [email protected] 17 Tana motorklubb Morten Blien 9845 Tana 9589 1092 [email protected] Sirbmá vallastallan Monica Balto Sirma 9845 Tana 41264148 [email protected] searvi/Sirma IL Tana ballklubb Eilif Basso Postb. 120 9846 Tana 9341 9396 [email protected] Tana IF Benn Larsen Boftsa 9845 Tana 97598378 [email protected] Bryteklubben Tana Kent Rune Larsen Diddigeaidnu 9845 Tana 40242787 [email protected] 12 Tana kjøre og rideklubb Idunn Dervola Fosseveien 5 9845 Tana 41275107 [email protected] Tana skiskytterlag Otto Daniloff Lyngveien 13 9845 Tana 9174 6578 [email protected] Tana svømmeklubb Antti Lukkari Bjørkelia 9845 Tana 47901237 [email protected] Tana idrettsråd Laila H. Berntsen Bonakas 9845 Tana [email protected] Tana fjellsportlag Andreas Valbekmo Luftjok 9845 Tana 9110 7358 [email protected] Tanafjord og omegn Arnt Pettersen Leirpollskogen 9845 Tana 98609449 [email protected] travlag Skytterlag Tana skytterlag Hans Ole Mudenia Meierivn. 10 9845 Tana [email protected] Tana og Nesseby Roger Pärson Bergeby 9840 pistolklubb Varangerbotn Friluftsorg. Tana jeger og Jonny Wosnitza Rustefjelbma 9845 Tana 94862 219 [email protected] fiskeforening Deatnu/Tana Sverre Pedersen Smalfjord 9845 Tana elgjegerforening Barneorg. Laksen 4H Laila H. Berntsen Bonakas 9845 Tana [email protected] Tana bru søndagsskole Lars Smeland Suohpanjárga 9845 Tana 4003 5882 [email protected] Bygdelag Aleknjarg bygdelag Jon Arild Aslaksen Skiippagurra 9845 Tana [email protected] Algasvarre bygdelag Elin Sabbasen Bonakas 9845 Tana Austertana bygdelag Oddvar Pedersen Austertana 9845 Tana Birkestrand bygdelag Solfrid Jessen Birkestrand 9845 Tana Båteng og omegn John Trygve Båteng 9845 Tana bygdelag Solbakk Fanasgietti Badjosiida Aage Solbakk Hillagurra 9845 Tana Holmesund og Gardak Åsmund Magga Holmesund 9845 Tana 90914433 bygdelag 46400252 Holmfjell og Gulbojok Jan Oskar Dervo Tanahus 9845 Tana 92620490 [email protected] bygdelag Lavonjarg vel Aleksander Birkestrand 9845 Tana [email protected] Lyngberg Masjok bygdelag Hege Mäntyjärvi Masjok 9845 Tana [email protected] Polmak bygdelag Stig Arve Eriksen Polmak 9845 Tana 91857184 [email protected] Rustefjelbma og Boftsa Ragnhild Hildonen Rustefjelbma 9845 Tana bygdelag Sandlia og omegn Raymond Hildonen Fingervann 9845 Tana 45006565 bygdelag Seida og Luftjok Gerd Åse Dervo Seidaveien 17 9845 Tana bygdelag Sirbmá gilisearvi/Sirma Nancy Porsanger Sirma 9845 Tana 91547294 [email protected] bygdelag Anthi Skipagurra bygdelag Haldis Helander Skiippagurra 9845 Tana Seppola Torhop og Tarmfjord Per Magne Lille Torhop 9845 Tana 78927293 [email protected] bygdelag 90678516 Vestertana kapell og Trygve Larsen Vestertana 9845 Tana bygdelag Vestre Skiippagurra Mika Saxell Vestre 9845Tana bygdelag Skiippagurra Kultur Folkeakademiet Deatnu Terese Nyborg Skiippagurra 9845 Tana [email protected] Tana Untak Heidi Jernsletten Abelsborg 9840Varange rbotn Vinterstøing Elisabeth Stjerna Ringveien 4 9845 Tana Gammeltraktorens Inge Fred Dervo Seidaveien 17 9845 Tana [email protected] venner Tana historielag/Deanu Ingrid Smuk Rolstad Skiippagurra 9845 Tana [email protected] historjásearvi Diverse org. Badje Deanu siida Viktor Trosten Holmesund 9845 Tana Deatnugátte Sámiid Ingrid Nordal Båteng 9845 Tana searvi Tana Montesorriforening Kurt Johnsen Skiippagurra 9845 Tana Deanu Samiid Searvi Káre Elle Partapouli Masjok 9845 Tana Nedre Tana danselag Gisle Pettersen Rustefjelbma 9845 Tana [email protected] Tana bygdekvinnelag Merete Sabbasen Boftsa 9845 Tana 91857181 [email protected] Helander Sirma husflidslag Hilda Olsen 9826 Sirma Tana Finskforening Tiina Sipinen Løvveien 9845 Tana Tana kvenforening/ Leif Kr. Sundelin Bonakas 9845 Tana [email protected] Tenon Kveeniseura Tana pensjonistforening Olav Johansen Lismavn. 23 9845 Tana [email protected] Tana hundeklubb Tonje Halvari Vestre Seida 9845 Tana 916 90996 [email protected] Finnmark elghundklubb Bjørnar Borch- Skiippagurra 9845 Tana [email protected] Raudajoki Helseorg. Austertana Jorunn Bordi Austertana 9845 Tana sanitetsforening Båteng og Sirma Marit Bruland Varsi 9826 Sirma sanitetsforening LEVE Tana/Nesseby Kirsten Isaksen Nesseby 9840 97142845 [email protected] lokallag Varangerbotn Polmak sanitetsforening Torunn Pedersen Polmak 9845 Tana 41683160 [email protected] Tana handikaplag Jorund J. Bordi Leirpollskogen 9845 Tana Tana lag av LHL Antti Lukkari Bjørkelia 9845 Tana Tana og Nesseby Arild Johnsen Karlebotn 9840 revmatikerfor. Varangerbotn Humanitær Tana/Nesseby Lions Brynly Ballari Harrelv 9845 Tana [email protected] Club Næring Tana Næringsforening Eirin Beate Utsi Seida 9845 Tana Gaisa Næringshage Elin Sabbasen Ringveien 41 9845 Tana Austertana sauealslag Terje Ellila Austertana 9845 Tana Båteng/Sirma sauealslag Oiva Johansen Laksjok 9845 Tana Laksebreveiere i Jorunn Sottinen Alleknjarg 9845 Tana Tanavassdraget A/L Maskevarre sauealslag Truls Halvari Hillágurra 9845 Tana Nedre Tana Sauealslag Krister Höök Masjok 9845 Tana Skidalen & omegn Ansgar Aslaksen Alleknjarg 9845 Tana næringslag Tana Sauealslag Roy Westberg Ivarjok 9845 Tana Tana bondelag Laila H. Berntsen Bonakas 9845 Tana Tana bonde og Marit Bruland Varsi Sirma 9845 Tana småbrukerlag Tana og omegn Bjarne Johansen 9845 Tana 99 22 90 [email protected] sjølaksefiskeforening 51/ 906 83 976 Tanavassdragets Ringveien 41 9845 Tana Fiskeforvaltning Reindriftsnæring: Reinbeitedistrikt 7 Andersen, Magne Ringveien 43 9845 Tana [email protected] Reinbeitedistrikt 9 Johan Alex Anti Sirbmá 9845 Tana 99566751 [email protected] Nancy Porsanger 91547294 (sekretær) Reinbeitedistrikt 9 Anti Polmak Flyttsamelag Britt Gaup Hillagurra 9845 Tana Reindriftsforvaltningen Postb. 174 9735 Øst Finnmark Karasjok Politiske partier Deanu sámelistu Viktor Trosten Holmesund 9845 Tana Tana AP Per Ivar Henriksen Boftsa 9845 Tana Tana fremskrittsparti Rebeke Tapio Bjørkelia 9845 Tana Tana høyre Brynli Ballari Harrelv 9845 Tana Tana KRF Tana senterparti Viktoria Nilsen Luftjokdalen 9845 Tana Tana venstre Jan Oskar Dervo Tanahus 9845 Tana Tana SV Jan P. Svendsen Bonakas 9845 Tana .
Load more

Recommended publications
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan-Tanamunningen.Pdf
    FORVALTNINGSPLAN FOR TANAMUNNINGEN NATURRESERVAT Tana kommune 2 Fylkesmannen i Finnmark FMFI Rapport nr: Statens hus 2015:1 9815 VADSØ ISSN www.fylkesmannen.no Dato: Tittel: FORVALTNINGSPLAN FOR TANAMUNNINGEN NATURRESERVAT Forfattere: Pål Anders Martinussen og Margareth W. Sundfør, Fylkesmannen i Finnmark Oppsummering: Tanamunningen naturreservat ble opprettet i 1991. Reservatet ligger i Tana kommune og dekker et areal på ca. 33,6 km2 hvor rundt 2,0 km2 er landareal. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Tanamunningen har internasjonal betydning som raste- og oppholdsområde for våtmarksfugl. Naturreservatet fikk status som Ramsarområde i 2002. Tema som tas opp i forvaltningsplanen er blant annet ferdsel, tilrettelegging for fuglekikking, telting og oppstilling av campingvogner, motorferdsel og vannkiting. Forvaltningsplanen er utarbeidet innenfor rammene av gjeldende verneforskrift. Planen åpner ikke for tiltak eller aktiviteter utover rammene som verneforskriften gir. Den innfører heller ikke strengere restriksjoner enn det verneforskriften gjør. Forvaltningsplanen bør revideres minimum hvert 10. år. Emneord: Naturvern, forvaltningsmål, bevaringsmål, naturreservat, fugl, våtmark 3 Forord Fylkesmannen i Finnmark er forvaltningsmyndighet for Tanamunningen naturreservat. Verneforskriften gjør rede for formålet med vernet og hvilke regler som gjelder for ulike typer aktiviteter. Verneforskriften er kortfattet og gir et visst rom for skjønn.
    [Show full text]
  • Pink Salmon in the Barents Region
    Pink salmon in the Barents region With special attention to the status in the transboundary rivers Tana and Neiden, rivers in North West Russia and in East Canada Niemelä, E.1), Johansen, N.2), Zubchenko, A.V.3), Dempson, J.B. 4), Veselov, A. 5) Ieshko, E.P. 5), Barskaya, Yu. 5), Novokhatskaya, O.V. 5), Shulman, B.S. 6), Länsman, M.1), Hassinen, E.1), Kuusela, J.1), Haantie, J.1), Kylmäaho, M.1), Kivilahti, E., Arvola K-M.7) and Kalske, T.H. (ed.)8) Office of the Finnmark County Governor Department of Environmental Affairs Report 3 – 2016 The REPORTs from the Office of the Finnmark County Governor, Department of Environmental Affairs presents results from different works relevant for the mentioned department. The main aim is to document and to disseminate information on important environmental issues to a broader audience. We highlight that all authors/ contributors in this report are themselves responsible for their own conclusions and evaluations. ISSN 0800-2118 Report no. 3-2016 is mainly published on the internet www.fmfi.no under “miljø og klima‟ and “Rapportserie‟. Hard copies are produced after request. Printing/ layout: Fylkesmannen i Finnmark For more information concerning this publication contact: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Cover photo: Two pink salmon caught in the river Neiden with käpälä-seine method. The silvery pink has just arrived into the river and the a little brownish pink has been in the river c. 1-2 weeks. Photo Eero Niemelä 1) Natural Resources Institute Finland (Luke), the River Teno Research Station, Utsjoki, Finland 2) Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF), Tana, Norway 3) Knipovich Polar Research Institute of Marine Fisheries and Oceanography (PINRO), Murmansk, Russia 4) Fisheries and Oceans Canada, Science, County and Environmental Branch, St John’s, Newfoundland, Canada 5) Institute of Biology, Karelian Research Centre, Russian Academy of Sciences, Petrozavodsk, Russia 6) Zoological Institute, Russian Academy of Sciences, St.
    [Show full text]
  • Sprog I Norden
    Sprog i Norden Titel: Kvenske stedsnavn i Nord-Norge Forfatter: Irene Andreassen Kilde: Sprog i Norden, 2008, s. 189-203 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive © Forfatterne og Netværket for sprognævnene i Norden Betingelser for brug af denne artikel Denne artikel er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra den. Følgende betingelser skal dog være opfyldt: Citatet skal være i overensstemmelse med „god skik“ Der må kun citeres „i det omfang, som betinges af formålet“ Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives, jf. ovenstående bibliografiske oplysninger. Søgbarhed Artiklerne i de ældre numre af Sprog i Norden (1970-2004) er skannet og OCR-behandlet. OCR står for ’optical character recognition’ og kan ved tegngenkendelse konvertere et billede til tekst. Dermed kan man søge i teksten. Imidlertid kan der opstå fejl i tegngenkendelsen, og når man søger på fx navne, skal man være forberedt på at søgningen ikke er 100 % pålidelig. Kvenske stedsnavn i Nord-Norge Irene Andreassen Det kvenske navnetilfanget i Nord-Norge er gammelt; de eldste dokumenterte steds- navna er fra 1500-tallet. På 17- og 1800-tallet vokste den kvenske befolkninga, noe som kom til å prege stedsnavnkulturen i nord. Det kvenske navnetilfanget består dels av navn som er felles med navnetilfanget på svensk og finsk side av grensa, fra de områda folk flytta fra, dels av nytt tilfang pga. nye ressursutnyt- tinger og språkkontakt med samisk og norsk. Kvenske stedsnavn har vern etter lov om stadnamn, men det er likevel til nå få navn som er kommet med på kart, og enda færre på vegskilt.
    [Show full text]
  • The Royal Engineers Journal
    1- VOL. LXV. No. 1 ~CR~H, 1951 THE ROYAL ENGINEERS JOURNAL CONTENTS Engineers in the British Commonwealth Occupation Force-Japan Lieut.-Colonel A. T. J. Bell I Over the Elbe at Artlenburg . Colonel R. N. Foster 15 Arctic Hitch-Hike . "Gremlin" 31 Factors in the Defence of the West . Major-General B. T. Wilson 51 The Welgh-Batching of Concrete . Major E. H. Jenkins 57 "Operation Plainfare" . Colonel A. MacG. Stewart 64 It Never Rains but it Pours Lieut.-Colonel M. C. A. Henniker and Major H.R.D. Hart 81 Correspondence . 91 Memoirs, Book Reviews, Technical Notes . 96 PUBLISHED QUARTERLY BY THE INSTITUTION OF ROYAL ENGINEERS CHA i uobo 2669 INSTITUTION OF RE OFFICE COPY AGE DO NOT REMOVE iAH . .-. f I E---- - CE ME NTATI O N: for sealing water lakags, arurting settement of structures, remeding dtrioraiu of concrete or masonry works. G U N IT E: for reconditioning defective concrete struc twes, encasing structural steelwork, lining tunnels, water reservoirs and other works. FOUNDATIONS: underpinning of damaged property presents little difficulty if FRANCOIS BORED PILES are used. 1 1-ENTATION W. &J. MACKAYAND Co. LTD. FAIR ROW, CHATHAM Book, Magazine, Catalogue and Colour PRINTERS AND BINDERS PROCESS ENGRAVERS Tclep hone Chatham. 2243-2244 ADVERTISEMENTS i Available In the following RUSSET BROWN ONECOAT PAINTINGOF ASBESTOS DARK GREY CEMENT ROOFS. DARK Using the above shades, a single coat of TR ETOLIN GREEN can be applied direct colouringfor grey asbestos cem sheeting.ons ent BRUNSWICK NO NEUTRALISERS OR SEALERS ARE REQUIRED GREEN funds requiredfor the sch, r hades bTRETatefLINPacknowledged by TRETOL LTD., 12/14 NORTH END ROAD, LONDON, N.W.II.
    [Show full text]
  • Den Samiske Befolkning I Nord-Norge
    ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 107 DEN SAMISKE BEFOLKNING I NORD-NORGE SÁMI ÁL'BMUT DAVVI-NORGAS Av Vilhelm Aubert Båk'te THE LAPPISH POPULATION IN NORTHERN NORWAY OSLO 1978 ISBN 82-537-0843-2 FORORD L samband med Folke- og boligtelling 1970 ble det i en del utvalgte kretser i Nordland, Troms og Finnmark gjennomført en tilleggsundersøkelse med det formål å gi statistikk over den samiske tilknytningen til de personene som bodde i kretsene. Tall har tidligere vært offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 16-17/76 og Nye distriktstall nr. 4/76 for Nordland, Troms og Finnmark. Statistisk Sentralbyrå har bedt forfatteren analysere statistikken fra tilleggsundersøkelsen. I denne artikkelen søker han å avgrense den samiske befolkningen, og å beskrive den ut fra demografiske og sosiale kjennemerker: Dessuten sammenlikner han den samiske befolkningen i ulike deler av Nord-Norge, og analyserer den. samiske befolkning som en del av hele befolkningen i landsdelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 13. mars 1978 Petter Jakob Bjerve PREFACE In connection with the Population and Housing Census 1970 an additional survey was carried out in pre-selected census tracts in Nordland, Troms and Finnmark. The purpose was to give information on persons with Lappish connection resident in the tracts. Figures are previously published in Weekly Bulletin of Statistics no. 16-17/76 and New District Figures no. 4/76 for Nordland, Troms and Finnmark. Central Bureau of Statistics asked the author for an analysis of the information from the additional survey. In this article he tries to mark the bounds of the Lappish population and to give a description based on demographic and social characteristics.
    [Show full text]
  • Words and Varieties. Lexical Variation in Saami Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia 269 Mémoires De La Société Finno-Ougrienne
    Words and Varieties Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia Mémoires de la Société Finno-Ougrienne ᆁ 269 ᆁ Håkan Rydving Words and Varieties Lexical Variation in Saami Société Finno-Ougrienne Helsinki 2013 Håkan Rydving: Words and Varieties. Lexical Variation in Saami Suomalais-Ugrilaisen Seuran Toimituksia 269 Mémoires de la Société Finno-Ougrienne Copyright © 2013 Suomalais-Ugrilainen Seura — Société Finno-Ougrienne — Finno-Ugrian Society & the author ISBN 978-952-5667-49-3 (print) MÉMOIRES DE LA SOCIÉTÉ FINNO-OUGRIENNE ISBN 978-952-56-67-50-9 (online) SUOMALAIS-UGRILAISEN SEURAN TOIMITUKSIA ISSN 0355-0230 Editor-in-chief Riho Grünthal (Helsinki) Vammalan Kirjapaino Oy Editorial board Sastamala 2013 Marianne Bakró-Nagy (Szeged), Márta Csepregi (Budapest), Ulla-Maija Forsberg (Helsinki), Kaisa Häkkinen (Turku), Orders — Tilaukset Gerson Klumpp (Tartu), Johanna Laakso (Wien), Tiedekirja Lars-Gunnar Larsson (Uppsala), Kirkkokatu 14 Matti Miestamo (Stockholm), FI-00170 Helsinki Sirkka Saarinen (Turku), www.tiedekirja.fi Elena Skribnik (München), Trond Trosterud (Tromsø), [email protected] Berhard Wälchli (Stockholm), FAX +358 9 635 017 Jussi Ylikoski (Kautokeino) In memory of my mother and father, Maja & Tore Rydving, both teachers Contents List of figures, maps, tables, and dialect overviews ............................................... 9 Note on orthographies, place names, and quotations ........................................... 15 Preface .................................................................................................................
    [Show full text]
  • Joint Environmental Management of the River Tana- WP2 Migration Barriers Joint Summary Report (2017-2019)
    REPORTS 10 | 2020 Joint Environmental Management of the River Tana - WP2 Migration barriers Joint summary report (2017-2019) ANNI OLKONIEMI (EDIT.) Joint Environmental Management of the River Tana – WP2 Migration barriers Joint summary report (2017-2019) ANNI OLKONIEMI (EDIT.), ANNE FLØGSTAD SMELAND, JAAKKO ERKINARO, NIINA KARJALAINEN, NARVE S. JOHANSEN REPORTS 10 | 2020 JOINT ENVIRONMENTAL MANAGEMENT OF THE RIVER TANA–WP2 MIGRATION BARRIERS JOINT SUMMARY REPORT (2017-2019) Center for Economic Development, Transport and environment for Lapland Layout:Anni Olkoniemi Cover photoes: The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (Top photo), Center for Economic Development, Transport and environment for Lapland (Small photoes) Maps: Anni Olkoniemi ISBN 978-952-314-851-2 (PDF) ISSN 2242-2854 (Online) URN:ISBN:978-952-314-851-2 www.doria.fi/ely-keskus Content 1 Preface ........................................................................................................................ 2 1.1 Previous projects and inspections of road barriers .................................... 2 2. Inspections of road barriers (2017-2019) .............................................................. 4 2.1 Methods ............................................................................................................. 4 2.2 Results ............................................................................................................... 4 3 Electrofishing ...........................................................................................................
    [Show full text]
  • Colonization, Resistance and Reconciliation Seen from Trondheim
    Tore Johnsen “Reconciliation Processes and Indigenous Peoples” 20.-21.06.2016 Colonization, resistance and reconciliation seen from Trondheim. Why is the Sami Parliament in Norway calling for a Truth commission? Why has the Sami Church Council for a long time focused on the need for reconciliation, both with regard to the church and the majority society? I will try to explain the historical background for this, using Trondheim as an important reference point. The city of Trondheim has historically played a quite central role in the shaping of inter- ethnic relations between the Norwegians and the Sami. The city is located quite close to traditional Sami territories, and the river floating through the city has its sources deep in the Southern Sami Mountains. In year 1030 Norway officially became a Christian kingdom. The same year Trondheim became the country’s capital, and it remained so for almost 200 years (1217). Nidaros, which was another name for the city, soon became a diocese, which got major parts of the wide Sami territory, Sápmi, under its expanding interest sphere. In many areas, particularly along the coast, the Sami came into cultural contact with Christianity already during the 11th century. During Medieval times, the Sami gradually became more acquainted with Christian beliefs, but interpreted them on their own terms. The traditional Sami religion however remained until the 18th century. COLONIZATION In the 16th century the colonization of Sápmi – which still was without national borders – accelerated. The rich fisheries in the far North and the mining potential in the inland, motivated three countries – Denmark-Norway, Sweden and Russia – to make sovereignty claims over the same areas.
    [Show full text]
  • Pink Salmon in the Barents Region
    Pink salmon in the Barents region With special attention to the status in the transboundary rivers Tana and Neiden, rivers in North West Russia and in East Canada Niemelä, E.1), Johansen, N.2), Zubchenko, A.V.3), Dempson, J.B. 4), Veselov, A. 5) Ieshko, E.P. 5), Barskaya, Yu. 5), Novokhatskaya, O.V. 5), Shulman, B.S. 6), Länsman, M.1), Hassinen, E.1), Kuusela, J.1), Haantie, J.1), Kylmäaho, M.1), Kivilahti, E., Arvola K-M.7) and Kalske, T.H. (ed.)8) Office of the Finnmark County Governor Department of Environmental Affairs Report 3 – 2016 The REPORTs from the Office of the Finnmark County Governor, Department of Environmental Affairs presents results from different works relevant for and under the governance of the mentioned department. The main aim is to document and to disseminate information on important environmental issues to a broader audience. We highlight that all authors/ contributors in this report are themselves responsible for their own conclusions and evaluations. ISSN 0800-2118 Report no. 3-2016 is mainly published on the internet www.fmfi.no under “miljø og klima‟ and “Rapportserie‟. Hard copies are produced after request. Printing/ layout: Fylkesmannen i Finnmark For more information concerning this publication contact: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Cover photo: Two pink salmon caught in the river Neiden with käpälä-seine method. The silvery pink has just arrived into the river and the a little brownish pink has been in the river c. 1-2 weeks. Photo Eero Niemelä 1) Natural Resources Institute Finland (Luke), the River Teno Research Station, Utsjoki, Finland 2) Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF), Tana, Norway 3) Knipovich Polar Research Institute of Marine Fisheries and Oceanography (PINRO), Murmansk, Russia 4) Fisheries and Oceans Canada, Science, County and Environmental Branch, St John’s, Newfoundland, Canada 5) Institute of Biology, Karelian Research Centre, Russian Academy of Sciences, Petrozavodsk, Russia 6) Zoological Institute, Russian Academy of Sciences, St.
    [Show full text]
  • Deres Ref Vår Ref Dato
    Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato Høring - utvalgsrapport om lokal forvaltning av Tanavassdraget I forbindelse med behandlingen av finnmarksloven slo Stortinget fast at rettighetene til fiskeressursene i Tanavassdraget tilligger lokalbefolkningen i elvedalen, og at forvaltningen av ressursene skal være lokal og rettighetsbasert. Stortinget ga Kongen myndighet til å fastsette forskrift med nærmere bestemmelser om forvaltningen. For å følge opp Stortingets vedtak oppnevnte Miljøverndepartementet 6. juni 2008 et bredt sammensatt utvalg som fikk i oppdrag å utrede forslag til lokal forvaltning av fiskeressursene i vassdraget. Stortingets vedtak er i samsvar med et lenge uttalt ønske fra befolkningen i elvedalen. Tanautvalget legger i rapporten frem et enstemmig forslag til lokal forvaltning av fiskeressursene i Tanavassdraget. Utvalgets hovedforslag er at det opprettes et lokalt forvaltningsorgan - Tanavassdragets fiskeforvaltning - som skal overta ansvar og oppgaver som i dag er tillagt statlige myndigheter. De viktigste oppgavene vil være å organisere fisket, sørge for tilstrekkelig fiskeoppsyn og forvalte inntektene fra salg av fiskekort. Tanavassdragets fiskeforvaltning skal også bidra til langsiktig bevaring av fiskeressursene og delta i samarbeidet med Finland om forvaltningen av vassdraget. Høringsadressatene bes merke seg forslaget til forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget og forslaget til nytt annet ledd i finnmarkslovens § 28 om lovfesting av stangfiskeretten. Utvalgets rapport ligger på Miljøverndepartementets hjemmeside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/hoeringer.html?id=2012. Dersom det allikevel er ønskelig å motta en papirkopi av rapporten, ber vi om at det tas kontakt på 22245853 eller i e-post til [email protected]. Postadresse Kontoradresse Telefon Avdeling for naturforvaltning Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt.
    [Show full text]
  • The Preliminary Flood Risk Assessment in Tana River Basin
    In cooperation with: The preliminary flood risk assessment in Tana River basin Table of contents 1 Background .................................................................................................................................3 2 Description of the river basin ....................................................................................................5 2.1 Hydrology .................................................................................................................................6 2.2 Settled areas and land use .................................................................................................... 11 2.3 Planning ................................................................................................................................. 13 2.4 Protected areas and cultural heritage ................................................................................... 14 2.5 Flood protection ..................................................................................................................... 16 3 Historical flood information ................................................................................................... 18 3.1 Observed floods .................................................................................................................... 18 3.2 Ice jams and floods................................................................................................................ 19 3.3 An estimation of damages caused by floods in past nowadays ...........................................
    [Show full text]