STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 - 2005 NR. 1 91. ÅRGANG 11. - 25. JANUAR

Trend før tradisjon SIDE 48

– Gjør rektor til barnehageonkel SIDE 7 Studentenes fredspris 2005 SIDE 8 Det perfekte svev SIDE 34 NYHET LEDER KOMMENTAR

Utsettelse eneste mulighet ansvarlig redaktør Etter måneder med heftig debatt og tonnevis nyhetsredaktør med polemikk, skal NTNU-styret 8. februar reportasjeredaktør kulturredaktør avgjøre om de vil videreføre samlokaliserings- fotoansvarlig prosessen eller ikke. debattansvarlig Samlokaliseringssaken har på under ett år grafisk ansvarlig gått fra å være en ikke-eksisterende sak til å gjengsjef bli helt avgjørende for universitetets framtid. økonomiansvarlig At saken kom på dagsorden var både riktig og annonseansvarlig nødvendig: NTNU er nødt til å avgjøre om de vil maskinansvarlig følge opp styrevedtaket fra 2002 om en samling web-ansvarlig av universitetet nært sentrum, eller om de skal bygge et nytt bibliotek på Dragvoll – og dermed sementere et NTNU med to campuser. NTNU-ledelsen ser så langt ut til å mangle gode støttespillere. Utdannings- Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter og forskningsdepartementet ønsker ikke å KONTROVERSIELT FORSLAG: Arnold Kristoffer Haukøy (18) synes Velferdstingets forslag om totalforbudet. finansiere flytting, de kan toppen åpne for et salg av den statlige grunnen på Dragvoll. Trøndelagsbenken på Stortinget har på sin side Fredspris som fakkel signalisert at Høgskolen i Sør-Trøndelag bør bli med i planene. Og akkurat den problemstillingen har NTNU-styret valgt å utsette. Foreløpig avventer Bystyret i Trondheim kommune NTNU-styrets beslutning. Bystyret vil uansett neppe bidra med en direkte strøm av klingende mynt til flyttekassen. Bystyret kan, med sin behandling av flyttesaken og nytt boligprogram TONE NJØLSTAD SLOTSVIK for kommunen denne måneden, oppjustere verdien av Dragvollområdet som salgsobjekt. Hva var det med Colombia? Noe med narkotika og FARC? kan ha én tanke – eller i dette tilfellet én konflikt – i Hvor mange private eiendomsselskaper som Når ACEU – organsisasjonen for universitetsstudenter hodet av gangen. Er det sultkatastrofe i Sudan? Nei, ønsker å ta over Dragvoll mot å bygge universitet i Colombia – får Studentenes fredspris 2005 for sin det er flomkatastrofe i Sørøst-Asia. Er det krigstilstand nede i byen, vil avhenge av hva området kan innsats for menneskerettigheter i Colombia, kastes nytt i Colombia? Nei, det er krig i Irak. bli verdt. lys over en konflikt som lenge har stått i skyggen. Konflikten i Colombia har vart i 40 år. Så lenge Motstanden fra de ansatte har hele tiden Det er media som styrer lyskasterne, og media som at den har blitt en normaltilstand. En skulle tro er det vært stor, og Hestnesutvalgets rapport ser ikke må ta mye av ansvaret når konflikter og verdensdeler lite nytt å fortelle om. Men konflikten er ikke uten ut til å ha endret nevneverdig på situasjonen. blir glemt. For det ser ut til at hele det søramerikanske utvikling. I 2002 brøt fredsforhandligene mellom FARC Det gjenspeiler seg i de fakultetsvise høringene kontinentet kan viskes av kartet for norske mediers og regjeringen sammen, og konflikten mellom disse som nå pågår. De ansattes motstand er tuftet på del. NRK har ikke lenger en egen korrespondent på ble intensivert. Nyttårsaften ble 17 personer skutt og mistro til måten prosessen har foregått på. Flere plass i Sør-Amerika. Når avisene har nyheter fra det drept under nyttårsfeiringen utenfor den colombianske sier det rett ut: de stoler ikke på at ledelsen har glemte kontinentet, kommer de i notisform fra NTB. Og byen Tame. De druknet i nyhetsflommen fra Asia. en god nok samlokaliseringsløsning. Selv om sendes en reporter en sjelden gang til Colombia, blir Når ACEU får Studentenes fredspris for 2005, trer flere av dem i utgangspunktet kunne ha tenkt konflikten der beskrevet som en amerikansk actionfilm konflikten i Colombia ut av skyggen for et lite sekund, seg ned til byen. om narkobosser og jungelgerilja. og media får en grunn til å snakke om et glemt land. Under Dusken er ikke i tvil om at et samlet En trenger ingen spåkule for å forutsi hva svaret Det er en sjanse de burde gripe. universitet i området ved Elgeseter vil være den til tabloidavisene blir: «Vi dekker bare det publikum beste løsningen både for universitetet og for vil ha.» Medias grunnoppfatning av sitt publikum kan Les mer om Studentenes byen. Dessverre har denne samlokaliserings- minne om det mange kvinner tror om menn: at de bare Fredspris på side 8 og 16 prosessen kommet så skjevt ut at den mangler den legitimiteten den trenger. Og det skal godt gjøres å rette opp kursen på under én måned. Skal en samlokalisering være mulig å gjennomføre, mener Under Dusken derfor NYHET SIDE 4 REPORTASJE SIDE 34 KULTUR SIDE 48 at NTNU-styret den 8. februar bør si nei til å videreføre samlokaliseringsprosessen slik den foreligger. For å få ro i rekkene, bør de utsette saken på ubestemt tid. De bør snarest mulig utbedre universitetets mest prekære behov. Og styret bør i stedet sette i gang et langsiktig utredningsarbeid for NTNUs framtidige utvikling, herunder lokalisering. Bare slik kan man få et beslutningsgrunnlag som er pålitelig, og ikke minst legitimt nok.

2 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 13, 2004 3 NYHET LEDER SØKSMÅL

STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 Til sak mot

ansvarlig redaktør AMUND AUNE NILSEN nyhetsredaktør CHRISTIAN SKARE STENDAL reportasjeredaktør ALF TORE BERGSLI departementet kulturredaktør CAMILLA KILNES fotoansvarlig CHRISTIAN NØRSTEBØ debattansvarlig RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN grafisk ansvarlig ARE HÅVARD HØIEN gjengsjef BIRGITTE BERGGREEN økonomiansvarlig EIVIND HJERTHOLM FISKERUD annonseansvarlig INGVE LØKKEN maskinansvarlig NICOLAS MENDOZA web-ansvarlig JAN ROALD HAUGLAND

JOURNALISTER Ane Teksum Isbrekken, Arve Rosland, Birgitte Berggreen, Bjørn Romestrand, Daniel Flathagen, Ellen Synnøve Viseth, Ida Marie Haugen, Hilde Fossanger, Jan Are Hansen, Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Merete Jentoft Sirnes, Petter Haugen, KONTROVERSIELT FORSLAG: Arnold Kristoffer Haukøy (18) synes Velferdstingets forslag om totalforbudet. Roald Elvegård, Sian Constance O'Hara, Steinar Sommerset, Tone Njølstad Slotsvik

FOTOGRAFER Nils Christian Roscher-Nielsen, Christian Nørstebø, Eirin Cathrine Lade, Mathias Fossum, Anne-Stine Johnsbråten og Audun Reinaas

GRAFISKE MEDARBEIDERE Erich M. De Vasconcelos (nyhet), Nina Bull Eide (reportasje), Are Håvard Høien (kultur), Silje Grytli Tveten, Ingunn Kristin Forfang og Markus Ackermann

TEGNERE Vegard Stolpnessæter, Kristian Endresen og Alejandra Barahona

ANNONSE OG MARKEDSFØRING GÅR RETTENS VEI: Kolbjørn Hagen og Forskerforbundet stiller UFD for arbeidsretten for å sikre sin rett til å drive forskning. John Marius Solli og Eirik Naalsund

DATA Jan Roald Haugland, Andreas D. Landmark, Ronnie Forskerforbundet Går ut over studentene Og dette er meget viktig, presiserer Nessa, Ingar Saltvik og Erlend Hamnaberg Forskerforbundet frykter at fjerning av han. saksøker departementet. de sentrale retningslinjene vil skape OMSLAG ujevn fordeling av undervisningstiden, Frihet til universitetene Anne-Stine Johnsbråten (foto) De vil beholde retten Erich M. de Vasconcelos (grafisk utforming) noe som igjen kan skape et A-lag av – Slik jeg har forstått det, var enighet til å forske i halve ansatte som driver forskning, og et på dette tillegget en forutsetning for KORREKTUR B-lag som bare underviser. at særavtalen skulle inngås. Når det Karen Moe Møllerop, Erlend Engh Brekke, Håvard arbeidstida. Dette vil også gå ut over student- legges så kraftige premisser, vil det Hamnaberg og Ingvill Naterstad ene, mener Hagen. knytte referatet og særavtalen sterkere – Skal studentene få god under- sammen, fremholder Jakhelln. telefon 73 53 18 13 TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH [email protected] visning, må det gjennomføres god – Det er derimot ingen tvil om at 73 89 96 70 forskning, presiserer han. 50/50-fordelingen går langt tilbake i 73 89 96 10 FOTO: EIRIN CATHRINE LADE – Vi har hatt mange angrep tid, og det faktum at dette prinsippet telefaks 73 89 96 71 e-post [email protected] på våre rettigheter, så dette skal vi er en viktig del av den akademiske nettadresse www.underdusken.no – Nå blir det helt sikkert rettstvist. Vi kjempe for. tradisjonen vil bli et viktig argument adresse Under Dusken sa allerede i juni at vi kom til å følge Professor i rettsvitenskap ved i en arbeidsrettsak, mener Jakhelln, Pb. 6855, Elgeseter opp saken. Før jul fikk vi beskjed UiO, Henning Jakhelln, er ekspert som syns det er høyst betimelig at 7433 Trondheim om at Utdannings- og forsknings- på arbeidsrett. Han vil ikke spå noe Forskerforbundet reiser sak. kontortid Hverdager 9-16 departementet (UFD) står på sitt, om utfallet i saken, men peker på to Ekspedisjonssjef Toril Johansson trykk Grytting og dermed vil vi reise arbeidsrettsak hovedelementer. i UFD mener det er logisk å overføre mot departementet, sier leder i – 50/50-fordelingen mellom ansvaret til institusjonene selv. Forskerforbundet Kolbjørn Hagen. forskning og undervisning bestemmes – Departementet mener at dette Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken Striden dreier seg om at UFD vil ikke i selve særavtalen, men ligger er noe universitetene bør få bestemme blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med fjerne sentrale retningslinjer fra 1992, nedfelt i et referat tilknyttet denne. selv. Dette er et ledd i prosessen for medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken som sier at forskningsandelen for den Departementet og Forskerforbundet å gi institusjonene mer frihet, sier kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 enkelte vitenskapelig ansatte ved har forskjellige oppfatninger om Johansson..UD 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på universitetene og de vitenskapelige hvilken status dette referatet har. politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den høgskolene skal være like stor som For det andre er det grunnprinsippet Les mer om temaet i redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. undervisningsandelen. om forskningsbasert undervisning. artikkelen på side 26

2 www.underdusken.no dette er en bil og du bestemmer f(h)art(a) UNDER DUSKEN NR 13, 2004 3 NYHET NYHET SAMLOKALISERING

Fakultetene: – 8. februar er for tidlig

Dekanene ved NTNU mener tiden ikke er moden for å si ja til samlokalisering.

TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL OG BJØRN ROMESTRAND [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN

8. februar er nemlig D-dag for styret ved NTNU og samlokaliseringshåpet. Da skal styret vedta om prosjektet er liv laga. De ansatte ved NTNU har hele tiden vært mildt sagt skeptiske til en samlokalisering av NTNU, og har kritisert ledelsen for å ha hastverk. Nå sier flere dekaner seg enige. – 8. februar er det etter min mening ikke mulig å fjerne usikkerheten ved prosjektet. Det betyr for meg at vi da enten får et definitivt «nei», eller kun et betinget «ja» til samlokaliseringen, sier Dekanus Torbjørn Digernes ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT- fakultetet). Og dette er gjennomgangsmelo- dien blant dekanene. – Et klart «nei» går det kanskje an å komme til, men et klart «ja» vil det ikke bli. Det vil være for mye som er uavklart, hevder Dekanus Petter Aaslestad ved det historisk-filosofiske fakultet (HF-fakultetet). Dekanus Gunnar Bovim ved det medisinske fakultet er enig. – Jeg ser mange positive sider ved en samlokalisering, men jeg føler ikke vi er kommet dit at vi kan bestemme oss for at «ja, dette gjør vi», konkluderer han.

Kritiske til prosessen HF-fakultetet har hatt allmøte for 8.februar skal styret ved NTNU avgjøre om NTNU skal videreføre samlokaliseringen. Dekanene ved universitetet mener at tiden ikke er alle ansatte og studenter. Dekanus moden for en endelig konklusjon. Aaslestad, som er kjent som en ansattes skepsis veier opp for mye av Instituttlederne ved HF-fakultetet en diskusjon om hvilken retning man varm samlokaliserings-tilhenger, kan dekanens iver for samlokalisering. gikk tidlig ut mot planene, noe vil NTNU skal ta, sier han om Styrets fortelle om fruktbare diskusjoner. – Per nå vil vi ikke gå inn for Aaslestad mener var forhastet. Likevel tilsynelatende hastverk. – Det kom fram en del spenstige en flytting. Det vil forbause meg hevder han styret ved NTNU har Stemningen ved fakultet for sam- tanker. Veldig mange er opptatte om flertallet av instituttene kommer opptrådt lite profesjonellt. funnsvitenskap og teknologiledelse av utviklingen av de tverrfaglige med innspill hvor flytting blir en – Det var usedvanlig dårlig timet (SVT-fakultetet) er likedan. På kårene. uavvendelig konklusjon, sier han. fra styrets side. Man burde først hatt allmøtet om samlokaliseringen var Foreløpig tyder mye på at de

4 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 5 NYHET NYHET SAMLOKALISERING

SAMLOKALISERING: DETTE HAR SKJEDD

Februar 2002: På et styremøte stemte Juni 2004: Styret vedtok å intensivere NTNU-styret mot å flytte HF- og prosessen med å utrede en eventuell SVT-fakultetet til Øya, i en rokade der samlokalisering. sykehuset og universitetsklinikken ble flyttet til Dragvoll. September 2004: Rektor nedsatte Hestnes-utvalget, som skulle utrede April 2003: Styret vedtok at bibiliotek de «faglige og universitetspolitiske på Dragvoll er førsteprioritet på problemstillingene knyttet til en nybygglista. Samtidig ble det eventuell samlokalisering». Samtidig understreket at NTNUs langsiktige mål er skulle universitetsdirektør Per Ivar å flytte dagens dragvoll-aktiviteter til Maudal utrede om en samlokalisering Gløshaugen-området. er arealmessig, økonomisk og politisk mulig. Vår 2004: Det nye regimet i Trondheim kommune signaliserte at ei samling av Oktober 2004: De ansatte leverte ei høyere utdanning i midtbyen vil være liste til rektor med 620 underskrifter i en styrke i byutviklingen. Samtidig protest mot flytteplanene. er Dragvoll-området attraktivt for boligbygging. Dermed kan et salg Desember 2004: Hestnes-utvalget av Dragvoll finansiere nybygg på la fram sin rapport for styret. Gløshaugen. Universitetsdirektørens rapporter om økonomi, framdrift og areal ble også April 2004: Studenttinget vedtok å lagt fram. Til tross for prosjektets usikre støtte samlokalisering av NTNU, og sa økonomi, valgte styret å gå videre med nei til nytt bibliotek på Dragvoll, fordi saken frem til styremøtet 8. februar. dette, etter deres skjønn, ville hindre flytting.

DETTE SKJER FRAMOVER

Desember 2004 - januar 2005: 27. januar: Studenttinget har møte på Hestnesutvalget presenterer rapporten sin Samfundet kl 18. Der skal studentenes for fakultetene. holdning til samlokalisering avgjøres. Alle studenter har tale- og forslagsrett her. 17. januar: Studentrepresentant Maria S. Fjellstad i Hestnesutvalget og 28. januar: Høringsfrist for fakultetene og prosjektdirektør Inge Fottland orienterer Studenttinget. studentene om samlokaliseringen. 8. februar: Styremøtet skal ta en endelig 19. januar: Debattmøte om samlokali- avgjørelse om NTNU skal videreføre seringen på Studentersamfundet kl. 19.00. samlokaliseringsprosjektet.

24. og 25. januar: NTNUs ledermøte på Røros skal behandle samlokaliserings- spørsmålet.

de kritiske røstene høylytte. på forskning og studier ved å måtte alle andre fakulteter er mange som Sølvberg mener at en viktig – Nå var det riktignok ikke så bruke mye tid og krefter på denne har sterke motforestillinger mot diskusjon om NTNUs framtid har kom- veldig mange på møtet, så det trenger prosessen, spør han. samlokaliseringen. Likevel mener han met i gang på grunn av muligheten ikke å være så veldig representativt for det åpenbart er positive muligheter for samlokalisering. de ansatte, sier dekanus Jan Morten – Positivt med tverrfaglighet knyttet til argumentetet om økt – Vi kan ikke ha dette spørsmålet Dyrstad. Dekanus Arne Sølvberg ved tverrfaglighet. liggende åpent i årevis, og da må – Det er veldig mange spørsmåls- fakultet for informasjonsteknologi, – Vårt miljø er veldig tungt inne man regne med at tempoet i tegn med tanke på økonomi og areal. matematikk og elektroteknikk (IME- på IT, noe som gjør at vi er innstilt beslutningsprosessene blir stort. Det vil Dessuten vil det være en langvarig fakultetet) er lite lysten på å lette på å samhandle med andre disipliner, alltid være noen som er misfornøyde prosess, og hva vil vi eventuelt tape på sløret, men sier at det som ved sier han. i slike store spørsmål.UD

4 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 5 NYHET

UNDER DUSKEN NR 1, 2005 7 NYHET KVELDSFORELESNINGER – Lag barnehage på rektors kontor!

Ann Sætnan raser over den økte bruken av kveldsundervisning på NTNU. Startproblemer med et nytt dataprogram har trolig skylden.

TEKST: RAGNHILD HAUGLI BRÅTEN [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN

Bruken av kveldsundervisning ved NTNU har økt kraftig det siste året. Noe takket være et nytt datasystem, som ikke har tatt med i beregningen at noen kurs kun går i en begrenset tidsperiode, såkalte blokker. Disse kursene opptar dermed forelesningssaler hele semesteret, selv om de bare benyttes i noen uker. – Problemet med blokk-under- visningen oppdaget vi for sent i prosessen til å kunne gjøre noe med LANGE DAGER VED NTNU: Jennifer Bailey (t.v) må leie inn barnevakt de kveldene hun har undervisning. -Studieavdelingens valg av det, innrømmer seksjonssjef Knut dataprogram må ikke få lov til å hindre studentenes valgmuligheter, raser instituttets nestleder Ann Sætnan (t.h). Veium.

Må leie barnevakt Foreleseren peker på at det ferdig klokken åtte. Da vil det nok forelesninger er uendret fra tidligere, Jennifer Bailey foreleser i faget uten- over alt legges til rette for å gi bli fortgang i sakene. og har ingen forståelse for at de nå rikspolitikk sammen med ektemannen småbarnsforeldre like muligheter til må flyttes til kveldstid. Torbjørn Knutsen. De har to barn på å studere som andre, som å tilby billige Bedre neste semester – Vi har mer gruppeundervisning henholdsvis seks og elleve år og er barnehagetilbud og famileboliger, På seksjon for fakultetsservice har og innleveringer enn tidligere, men avhengige av å hente den yngste i men at dette blir meningsløst når de ansatte sittet hele romjula for å forelesningene er de samme som før. barnehagen innen klokka fire. Det studiene legges til kveldstid. rette opp i de praktiske problemene De nye undervisningsformene skjer går ikke dette semesteret. Ekteparet det nye dataprogrammet skapte uansett ikke i de samme rommene har nemlig fått undervisningstid fra – La rektor passe barna! for timeplanen. Blant annet hadde som forelesningene, sier hun, og tre til sju mandag ettermiddag. De to faglærerne mener nå at student- flere ansatte fått tildelt tolvtimers mener at dette er status også for de – Situasjonen er helt håpløs ene selv må aksjonere for å hindre dager, med undervisning fra åtte andre Dragvoll-instittutene. for oss. Sannsynligvis må vi leie forelesninger på kveldstid. på morgenen til åtte på kvelden. Nå Hun er først og fremst bekymret ekstra barnevakt de kveldene vi – Da det var barnehagemangel skal hele prosessen evalueres for å for at studentene kommer til å velge må være på jobb, sier foreleseren i på 1970-tallet tok kvinnene med seg se hvilke ledd som kan forbedres til bort fagene som går på kvelden eller ta statsvitenskap. barna, rene bleier og matpakker, og neste gang. fagene uten å gå på forelesninger. Ann Sætnan er nestleder ved satte dem igjen på rådmannens kontor Veium vil likevel ikke gi det – Kveldsundervisning gjør det institutt for sosiologi og statsvitenskap, om morgenen. De kom tilbake for nye systemet hele skylden for de praktisk vanskelig for studenter og bekrefter at dette er et stort problem å hente dem når de sluttet på jobb ubekvemme forelesningstidene. å velge disse fagene. Studenter for mange ansatte. Likevel er hun mest klokken fem, forteller de om fortidens – Kvalitetsreformen krever har mange nok hensyn å ta i sin bekymret for studentene. feminister. økt undervisning, og dette tar studieplanlegging, som er langt – Våre ansatte får lønn, og har Oppfordringen til dagens studer- nødvendigvis opp flere rom. Med de viktigere enn studieadministrasjonens råd til å leie ekstra barnevakter. ende foreldre er å gjøre det samme. samme arealene, blir noen nødt til å valg av dataprogram. At de ikke vet Studentene lever på lånte penger, – Plasser barna på rektors kontor flyttes til andre tider, sier han. hvordan programmet virker før de noe sånt har de jo ikke råd til, sier før de stenger klokken fire, og si at Ann Sætnan, er ikke enig bruker det er i seg selv kritikkverdig, hun opprørt. dere henter dem igjen når skolen er med Veium. Hun mener at antall raser den opprørte faglæreren.UD

UNDER DUSKEN NR 1, 2005 7 NYHET NYHET ISFIT UNDER DUSKEN FOR

FORNØYD MED VALGET: Lederen av ISFiT, Sæba Bajoghli, ønsker den opposisjonelle studentorganisasjonen ACEU velkommen til Storsalen 17. februar for å motta studentenes Fredspris til Colombia

Studentorganisasjonen stabelen 11.-20. februar. Bajoghli. FAKTA Fredspriskomiteen trekker ACEU fra Colombia særlig fram fokuset på nettopp – Prisen er mikrofonstativ ACEU menneskerettigheter i sin begrunnelse Dette er fjerde gang Studentenes mottar Studentenes av valget av vinner. Komiteen besto i fredspris deles ut. Tidligere vinnere Forkortelse for Asociacion Colombiana de Estudiantes år av ni personer, blant andre den ikke er studenter og studentorganisasjoner fredpris for 2005. Universitarios. ukjente Thorvald Stoltenberg. fra Øst-Timor, Burma og Zimbabwe. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN Prisen er på 50 000 kroner, og to jenter Colombias største studentorgani- [email protected] – Tortur og drap fra ACEU vil reise på turné rundt i sasjon, og er representert ved FOTO: MATHIAS FOSSUM De siste førti årene har Colombia vårt langstrakte land sammen med tretti av universitetene i landet. vært preget av voldelige konflikter representanter fra utenrikskomiteen – Det er viktig for oss å få muligheten og borgerkrig. ACEUs kritiske når festivalen rundes av 20. februar. Jobber aktivt for fri utdanning og menneskeverd, og har til å få fram sannheten om situasjonen holdning til styresmakter og væpnede – Prisen er et mikrofonstativ for arrangert seminarer for å opplyse i Colombia, sier ACEUs talskvinne grupper i landet gjør hverdagen vinnerne. I tillegg skal prisen gi dem sivilbefolkningen om deres Claudia Florez i en kommentar til utrygg for de mange med bånd til inspirasjon, og andre kunnskap om rettigheter. pristildelingen. organisasjonen. deres situasjon, håper Bajoghli, og – Organisasjonen slåss for fri – Medlemmer blir både fengslet, legger til: Er venstreorientert, og kritisk til utdanning og jobber aktivt for å torturert, drevet på flukt og drept, – Det er tragisk at alle som har myndigheter og militante grupper som kjemper om makten i landet. hindre og dokumentere brudd på forteller Myrind. mottatt prisen har samme vanskelige menneskerettighetene i Colombia, – En av festivalens viktigste og hårreisende situasjon, og at det forklarer Erik Myrind. oppgaver er å gi fredsprisen til slike faktisk finnes så elendige kår for Han er fredspriskoordinator i modige folk og få glemte konflikter, studenter rundt om hele kloden.UD den internasjonale studentfestivalen som den i Colombia, fram i lyset, Les mer om studiesituasjonen i Trondheim (ISFiT), som går av utdyper lederen av ISFiT, Sæba i Colombia på side 16.

8 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 9 NYHET NYHET ISFIT UNDER DUSKEN FOR

75 ÅR SIDEN

Flomkatastofen Trondheims- «Den norske dramatiske kunst er ikke særlig blomstrende for tiden, berører ISFiT studentene og hvad den av og til bringer av nytt er forskånet gjerne lettere kost. Minst to av ISFiT-deltagerne Det er derfor ikke uten en viss forventning kommer ikke til Trondheim når Ingen studenter eller ansatte ved man tar mot et nytt festivalen sparkes i gang 11. NTNU, HiST og DMMH er direkte skuespill av Helge Krogh. Riktignok har han ikke gjort særlig fremragende ting før; men februar. berørte av flomkatastrofen. han skriver vittig og skarpt, og hans forrige bøker har gitt store løfter som det heter i det TEKST: BIRGITTE BERGGREEN TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL høiere kritikersprog. «Konkylien» må sies å [email protected] [email protected] være en behagelig overraskelse, forsåvidt som den virker ekte og alvorlig ment.»

– Vi er bekymra for enkelte deltagere, forteller – Vi har ansatte som har opplevd katastrofen på Sæba Bajoghli. nært hold, men ingen av våre studenter eller ansatte 25 ÅR SIDEN Hun er leder for Den internasjonale student- er omkommet eller savnet, sier informasjonsleder festivalen i Trondheim (ISFiT) som varer fra 11. Svein Jørgen Hansen ved Høgskolen i Sør- «Mens vi intetanende til 20. februar. Trøndelag (HiST). tyllet i oss de siste – 36 deltagere fra til sammen 6 land kan være – Jeg var veldig spent selv, men heldigvis rester av juleribba og berørt, tror Bajoghli, og legger til: ser det ut til at vi har sluppet unna å være velmenende ønsket – Av disse kan 15 være særlig utsatt siden de direkte berørt, forteller rektor Asbjørn Hirsch hverandre et fredelig bor i kystområdene. ved Høgskolen for førskolelærerutdanningen i nyttår, torpederte Trondheim (DMMH). sovjetledere alle de Må melde avbud – Vi som kan så mye om barn kan ha noe å avspenningsresultater For en uke siden sendte ISFiT e-post til bidra med i etterkant av katastrofen, tror han. som er oppnådd alle deltagerne som muligens er berørt av mellom øst og vest de siste årene, ved å naturkatastrofen, der de viste medfølelse og ba Vil hjelpe innvadere Afghanistan. Det ugjestmilde fjell- dem ta kontakt. Hittil har fem gitt lyd fra seg. Heller ikke NTNU later så langt til å være rammet landet mellom Pakistan og sovjetrepublikken Én fra Sri Lanka og én fra Indonesia har måttet av tragedien, til tross for at en del av studentene Thurkmenistan, er i dag besatt av omkring melde avbud. kommer fra katastrofeområdene. 80 000 sovjetiske soldater. Mot disse står – Disse kan ikke komme fordi de må hjelpe – Det jeg har fått høre, er at vi har hatt kontakt store deler av av den nasjonale hæren, som familie og venner som er hardt rammet. med de aller fleste av dem, sier assisterende sovjetsoldatene angivelig kom til landet – Hva gjør dere med dem dere ikke hører fra? universitetsdirektør Peter Lykke ved NTNU. for å hjelpe, samt en brokete forsamling av – Vi kommer til å ringe dem for å forsikre NTNU kommer ikke til å komme med direkte geriljasoldater utgått fra forskjellige stammer oss om at alt står bra til eller om de er skadet, pengestøtte til ofrene, men vil hjelpe til på andre og religiøse organisasjoner.» forklarer Bajoghli. måter. Hun forteller at det vil bli markeringer under – Jeg ser for meg at vi er romslige med selve festivalen. permisjoner dersom noen skulle ønske å være – Vi kommer til å ha ett minutts stillhet under med på hjelpearbeidet, sier Lykke. 10 ÅR SIDEN åpningsseremonien, og vi har oppfordret alle som Også HiST og DMMH varsler en lignende jobber med ISFiT til å være bøssebærere for Røde holdning.UD «Med høstsemesterets Kors.UD lave medlemstall friskt i minne, var det spennende å se hva Samfundet kunne by på på konsertfronten. Det ISFIT TRENGER 450 VERTER SIT GIR PENGER TIL er ingen hemmelighet FLOMOFRENE at mange studenter avgjør om de skal Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim De ansatte i Studentsamskipnaden i Trondheim kjøpe medlemskort eller ikke på bakgrunn av (ISFiT) trenger rundt 450 verter som kan gi (SiT) dropper årsfesten, og gir i stedet de 250 konserttilbudet. mange gode konserter kan husly til deltagerne når festivalen sparkes i gang 000 festkronene til Røde Kors. Med rekordmange være det som skal til for å snu den negative 11.februar. påmeldte ansatte er det ikke bare med lett hjerte trenden. – Dette er en kjempemulighet til å bli kjent festen blir avlyst. Lørdagskonsertene i høst ble godt mottatt med oppegående og engasjerte studenter fra hele – Når vi nå likevel avlyser festen, er det fordi hos de med «alternativ» smak, men publikum verden, mener leder av ISFiT Sæba Bajoghli. vi ønsker å vise vår respekt og medfølelse, i tillegg uteble på mange av dem. Klubbstyrets (KLST) Som vert plikter man kun å stille med til at vi vil gi økonomisk støtte de rammede, fredagskonserter var derimot godt besøkt, sengeplass og frokost under den ti dager lange forklarer konsernsjef Knut Solberg. men KLST måtte tåle knallhard kritikk for festivalen. Resten sørger arrangøren for. Beslutningen ble tatt i felleskap mellom sin, etter manges mening, alt for sikre og For å registrere deg som vert, gå inn på ISFiTs de ansattes fagforeninger og ledelsen i samskip- kjedelige linje. Store, utenlandske navn ble nettsider på www.isfit.org. naden. særlig etterlyst.»

8 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 9 NYHET

UNDER DUSKEN NR 1, 2005 11 NYHET EKSAMEN

Støyplaget under eksamen

I en idrettshall går Han mener dette gikk ut over prestasjonen. ingen stille i dørene. – Vi var førti stykker som tok Det burde NTNU tenkt samme eksamen, men ikke alle satt i samme rom. Dermed var det bare på før de brukte noen av oss som merket bråket. Det Nidarøhallen som blir ganske urettferdig. eksamenslokale på Professor tok affære Espen Berg er ikke alene om å reagere. kveldstid. Professor Kolbein Bell ved Institutt for konstruksjonsteknikk, som var TEKST: TONE NJØLSTAD SLOTSVIK fagansvarlig ved en av eksamnene, [email protected] kalte i ettertid opplegget for en FOTO: MATHIAS FOSSUM eksamensparodi. – De drev med trening i gangene Mens studenter hadde eksamen i og hallene, og kjørte traller med lokaler i Nidarøhallen i desember metallhjul over steingulvet. Også ble resten av hallen leid ut til inspektørene var helt fortvila over idrettsgrupper. Slikt blir det støy dette, hevder han. av. Doktorgradsstudent Espen Berg Dette fikk ham til å ta kontakt EKSAMEN PÅGÅR: Det gjør ballspilling også. For en del av studentene som tok eksamen i Nidarøhallen i desember var støynivået til å rive seg i håret av. (Illustrasjonsfoto) var én av dem som kunne trengt med sitt fakultet. hørselsvern mens han satt bøyd over – Jeg fikk beskjed om at det var eksamenen. studentene som måtte ta opp dette. Veium var kjent med at det var synes derimot ikke ansvaret kan – Å ha eksamen der var helt på Mitt inntrykk var at fakultetet ikke anså en mulighet for at resten av hallen ble skyves over på andre. trynet, sier han. det som sitt ansvar, sier han. brukt til andre aktiviteter, og beklager – Det er ikke studentenes ansvar Berg hadde eksamen fra tre til Bell trodde først at det bare var at dette ikke ble fulgt opp. at det blir gjort noe med problemet. sju på ettermiddagen. det kullet han selv hadde oppe som – Vi forutså ikke at dette ville Han framholder at det er NTNU, – Den første timen gikk greit, men fikk eksamenen ødelagt. skje. og ikke de ansvarlige i idretsshallen, så begynte det å komme folk som – Jeg tenkte at det kanskje var et – Kan det tenkes at det ville vært som bør ta ansvaret. skulle trene. Med det støynivået som engangstilfelle, men fikk høre at det plass til å ha disse eksamenene på – NTNU leier en liten del av var, ble det vanskelig å konsentrere gjentok seg uka etter. Gløshaugen? Nidarøhallen, så det er klart at de må seg. Det gikk ikke an å tenke klart. – Ja, det er mulig. leie ut ledig areal til andre for å beholde Det sier seg nesten selv når det var – Forutså det ikke Han lover at saken skal tas opp, inntektene. De kan jo ikke stenge ballspill i naborommene og det kom Knut Veium er sjef ved Seksjon for men presiserer at seksjonen ikke har Nidarøhallen for idrettsarrangementer plutselige hyl fra et taekwondolag som fakultetsservice, som har ansvar for fått noen klager fra studentene. i hele desember.UD holdt på rett utenfor døra. eksamensavviklingen. Doktorgradsstudent Espen Berg UKAs hovedsponsorer på plass

UKA har fått hovedsamarbeids- gjennom hovedsponsorene. – Vi er på vei mot partnerne sine på plass allerede NÅ Han kan likevel ikke dy seg tidenes beste UKE! i januar, noe som er tidligere enn helt. noensinne. Med seg på laget har man – Summen er høyere enn Nå har vi fått et solid nå fått blant annet Statoil, Bunnpris, tidligere UKEr har fått gjennom ho fundament på plass, SiT og DnBNor. vedsamarbeidspartnerne. Vi har fått et grunnlag som gjør at vi kan satse gliser UKEsjef Håkon – Solide avtaler hardt videre, og vi er veldig fornøyde – Det sier seg selv at dette er solide med avtalene.UD Kirkeby for UKA 05. avtaler. Disse bedriftene er ikke små- TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL fisker, og det er ikke UKA heller, [email protected] sier Kirkeby (bildet), som ikke vil ut ARKIVFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ med hvor store summer UKA drar inn

UNDER DUSKEN NR 1, 2005 11 NYHET

UNDER DUSKEN NR 1, 2005 13 NYHET SAMSKIPNADEN SiT på ny reise

Studentsamskipnaden med investeringene i reiselivsbransjen er å skape overskudd som kan føres i Trondheim investerer tilbake til studentene, beroliger nye tre millioner i Solberg. Hvert år overføres 450 000 kroner reiselivsbransjen. fra SiT Reiser til morselskapet. Disse er øremerket studentsosiale tiltak. I TEKST: BIRGITTE BERGGREEN fjor ble 1,5 millioner av overskuddet [email protected] i SiT Reiser gitt til handikaptilpasning FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ av Studentersamfundet.

Konsernstyret i Studentsamskipnaden i – Ingenting er risikofritt Trondheim (SiT) vedtok 20. desember Konsernsjefen understreker at i fjor at datterselskapet SiT Reiser skal ingenting samskipnaden driver med kjøpe 34 prosent av aksjene i Tvete er risikofritt. Reisebyrå. Dette tilsvarer om lag tre – I dag er det konkurranse på alle millioner kroner. områder, også bokhandel, kafédrift – Dette er en bransje vi kan, REISELYSTNE: – Vi kommer muligens til å satse på reiser for studenter, sier konsernsjef i og bolig. bedyrer konsersjef Knut Solberg i SiT, Knut Solberg. Han tror kjøpet av aksjene i Tvete Reisebyrå vil gi god avkastning. Da er erfaring fra konkurranse- SiT. situasjonen i reiselivsbransjen god å – Men jeg syns det vi gjør nå er bedriftsreiser, men håper nå å bli bedre Selv om SiT har tjent penger på sine ha, tror Solberg. spennende og offensivt. på fritidsreiser innen- og utenlands, geskjefter i reiselivsbransjen, har – Vi blir skjerpet av å engasjere I tjue år har SiT Reiser eid og samt kurs- og konferansereiser. andre risikosatsinger gått rett i vasken. oss på nye felt, og er ingen monopol- forvaltet Via Flyspesialisten Trond- Samskipnaden teller på knappene Internettprosjektet «Student.no» har bedrift som ikke er vant til å tilpasse heim, og seksten av disse årene har om de vil satse på skreddersydde dratt med seg om lag fem millioner seg. selskapet gått med overskudd. De studentreiser framover. kroner fra SiT på sin vei nedover. Heller ikke SiT-konsernets styre- siste to årene har selskapet gått over – En egen gruppe jobber nå – Kan du forstå studenter som leder Ingvill Kvernmo har særlige ti milllioner i pluss. med om, og i tilfelle hvordan, vi er skeptiske til slike risikoinvesteringer betenkeligheter med slike inves- skal fokusere på studentmarkedet med pengene deres? teringer. Studentreiser på trappene igjen, forteller Solberg. – Slik skepsis har mye å gjøre – Vurderingen i denne saken er Via Flyspesialisten Trondheim har med hvor mye man vet om oss. I alt rent forretningsmessig, rett og slett til nå konsentrert seg primært om – Skepsis er uvitenhet vi gjør tenker vi «student», og målet for å tjene penger.UD Bokhandlerboom på industriell økonomi

Nå kan du kjøpe ingen klistrer over annonsene eller bruktbokhandler på nett har klart å Foreløpig har vi bare utgifter med knabber tegnestiftene dine. Ind.øk.- slå seg opp noe særlig. Et lignende iBok, men så gjør vi heller ikke dette og selge brukte studentene formidler salg av bøker, nettsted i Bergen har brukt et halvt for å tjene penger. Det er for å gi et pensumbøker på nett. hybler, møbler og andre duppeditter år på å få 300 titler, og vi har allerede tilbud til studentene, for å få erfaring studenter har bruk for. nesten 200, så det må sies å være med det å starte en bedrift, og fordi det bra. er morsomt, sier Skeid og Barli. TEKST: ELLEN SYNNØVE VISETH Har en god tone iBok har foreløpig ingen annon- Målet er å omfatte hele landet, [email protected] – Det er jo bare typisk at noen i sører, men samarbeider blant annet men nå konsentrerer de seg mest om klassen hadde fått samme idé som med utdanning.no, som er Utdannings- Trondheim. Konseptet til korktavla.no – Det var en kjempeoverraskelse å oss. Vi må ha fått ideen samtidig, tidlig og forskningsdepartementets nett- dreier seg kun om Trondheim. finne ut at noen har jobbet parallelt i høst en gang. Men det er ikke noe sted. – Om man skal sende bøker med oss hele tiden, sier Knut problem altså, vi har en god tone, mellom byene, vil man nesten ikke Alexander Reistad i korktavla.no. smiler Kjetil S. Barli. Sammen med Send overskuddet til Asia spare noe på å kjøpe brukt, tror Knut Sammen med Espen Sundve, Marius Erik Skeid driver han «konkurrenten» – De mente tydeligvis at dette var A. Reistad. Olsen, Håvard Kvalheim og Christian iBok.no. Dette er en ren bokhandel, et veldig bra tilbud til studenter, så Begge nettstedene oppfordrer Rørholt Moe har han laget et alternativ som allerede en uke før semesterstart de har lagt ut en lenke til sida vår. studentene til å gi det de sparer til den gammeldagse korktavla. På har 180 titler å velge i. Sammen med lenker fra innsida håper til ofrene for flodbølgekatastrofen i korktavla.no faller ingen lapper ned, – Vi er godt fornøyde. Ingen vi i iBok.no på å få flere brukere. Sørøst-Asia.UD

UNDER DUSKEN NR 1, 2005 13 NYHET NYHET STUDENTPOLITIKK SPORT - Flisespikkeriet drep engasjementet

NYE STUDENTLEIARAR: VT-leiar Edina Ringdal (t.v.) i Velferdstinget og STi-leiar Ronny Sødahl Furunes ønskjer å bidra til eit opnare studentdemokrati

Nyvalt leiar i Velferds- for å flytte komma og stryke eller skipnaden. dei som meiner alt var betre før. leggje til leddsetningar. Vi kan ikkje – Vi må tenkje framover for å tinget (VT), Edina fortape oss i trivialitetar, men bør ta – Studentane er visjonære finne løysingar for framtida. Det vil tak i dei store linene. Viss vi bruker Den nye leiaren i Studenttinget vere trist om reaksjonære krefter Ringdal, er oppgitt all energien vår på detaljar, overlét (Sti), Ronny Sødahl Furunes, gler vinn fram. Her kan studentane spele over paragrafrytteriet vi dessutan dei viktige avgjerdene til seg til å ta tak i oppgåvene i det ei rolle. Studentane er visjonære og andre, meiner Ringdal. han meiner kan bli eit skjebneår ser moglegheitene, ikkje berre pro- som pregar student- Ho lover no at VT skal få ei for NTNU. I løpet av året skal blema. form og bruke eit språk som vanlege universitetet ta stilling til store politikken. studentar forstår. saker som samlokalisering og God plass på bakbenken samanslåing med Sintef og HiST. Både Sødahl Furunes og Ringdal trur på TEKST: BJØRN ROMESTRAND - Forretningsverksemd upro- – Dei avgjerdene vi tek i år vil eit spennande år i studentpolitikken. [email protected] blematisk vere med på å forme det universitet Samstundes er dei klar over at mange FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Som VT-leiar har Ringdal ingen vi skal ha i framtida, seier han. studentar ikkje har noko forhold til problem med den delen av forretnings- Medan mange tilsette er kritisk det dei driv med. verksemda til SiT som ikkje har noko til ei samlokalisering, er dei fleste Både møta i STi og VT er – På mitt første møte i Velferdstinget med studentvelferd å gjere. NTNU-studentane,med STi i spissen, opne, og alle studentar har talerett. vart eg sjokkert over alt flisespikkeriet, – Så lenge organisasjonen tener positive til å samle universitetet på Oppfordringa frå politikarspirane seier ho. pengar på dette, gir jo det berre fleire Gløshaugen. er klar: Ho trur dette drep engasjementet midlar til studentvelferd. Sødahl Furunes trur at noko av – Møt opp og kom med det du blant vanlege studentar. Ho ser det ikkje som Velferds- motstanden mot prosjektet botnar i har på hjartet. Vi har ein stor bakbenk. – Vi representerer ikkje studentar tingets oppgåve å detaljstyre Sam- endringsvegring, og han åtvarar mot Der er det god plass.UD

14 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 15 NYHET NYHET SPORT

SØLV I SPRANGRIDNING Rett før jul tok det norske laget i sprangridning sølv i student-VM i Tokyo. NTNU-student Camilla Broch Pedersen var en av totalt tre deltagerne på sølvlaget, som kun måtte se seg slått Surt tap for NTNUI av vertsnasjonen Japan. Med seg på det norske laget hadde hun Susanne Nilsen og Annicken Jegersberg. Jentene imponerte blant annet ved å slå favoritter som Tyskland og Nederland. Broch Pedersen er halvveis i sin sivilingeniørgrad ved institutt for teleteknikk og fysikalsk elektronikk. Hun fyller i år 26 år, og har drevet med sprangridning siden 1992. Hun var med å opprette NTNUI ridning tidligere i høst, og gruppen har allerede kommet opp i rundt 100 medlemmer.

VOLLEYHERRENE KOLLAPSET NTNUI Dragvoll gikk på en ny smell borte mot serieleder Tromsø i herrenes elitedivisjon i volleyball. Kampen mellom fjorårssesongens to beste lag endte 3-1 i hjemmelagets favør. – Tapet skyldes i hovedsak oss selv. Vi kollapset i de to siste settene, sier NTNUIs stjernespiller Anders Myhr, og klager på dårlig treningsgrunnlag. – Vi er ikke godt nok trent etter eksamensperioden og mors julemat. Studentene falt dermed ned til en 7.plass på tabellen.

TIGERSPRANG: Til tross for målgivende innhopp fra blant andre Petter Schreiner VOLLEYBALL KVINNER (bildet), gikk NTNUI Gløshaugen på en smell fem minutter før kampslutt. NTNUI Gløshaugens elitelag i volleyball for kvinner tapte lørdag 8. januar 3-1 mot tabelltoer KFUM Stavanger. Volleyballjentene jaktet sin tredje strake borteseier, men falt hardt på parketten mot rogalandslaget. Etter tapet ligger trondheimslaget på grønntrøyene ved kampslutt. gjensto. Flere personlige feil, fjerdeplass i eliteserien, med seks poeng NTNUI Gløshaugen- – Denne sesongen har det vært stangskudd i tre angrep på rad og på sju kamper. Arendal 25-29: for mange jevne kamper vi har endt frimerke på toppscoreren gjorde sitt opp med å tape. Vi må vinne slike til å sette NTNUI Gløshaugen ut av Håndballherrene i kamper hvis vi skal nå målet vårt om rytmen. NTNUI Gløshaugen å spille i 1. divisjon også neste år, fortsetter toppscoreren. Reising koster flesk kollapset i Etter søndagens kamp ligger Denne sesongen er NTNUI NTNUI Gløshaugen like over Gløshaugens første i landets nest hjemmeoppgjøret mot nedrykksstreken med seks poeng øverste divisjon. Alle på laget er Arendal 9. januar. på ti kamper. studenter, eller har nettopp avsluttet studiet. Jevnt lenge NTNUI-herrene legger ned mye TEKST: BIRGITTE BERGGREEN [email protected] De unge studentene klarte lenge å blod, svette og tårer i idretten, med FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN demme opp for styrken og erfaringen fire treninger i uka og et stramt til de relativt eldre Arendal-spillerne. kampopplegg. – Dette var skikkelig ergerlig siden Tarjei Rommetveit imponerte med stor – Tid er ikke det største det var en veldig viktig kamp for oss, gjennombruddshissighet i angrep, og problemet. Den største utfordringen TIPS OM SPORT mener Tarjei Rommetveit på NTNUI keeper Adam Saso holdt studentene ligger i å finansiere all reisingen, Har du tips om sportsarrangementer Gløshaugen. inne i kampen med en rekke forteller Rommetveit. innen studentidretten? Han ble kampens toppscorer med kanonredninger. I fjor måtte laget jobbe og ha ulike sju mål, men dét er til mager trøst Lagene fulgte hverandre hele dugnader for å virkeliggjøre drømmen Send tips til: når resultattavla viste firemålstap for kampen, inntil kun fem minutter om å spille i 1. divisjon.UD [email protected]

14 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 15 NYHET NYHET TRANSIT TRANSIT

Utdanning i et internasjonalt perspektiv.

Colombia: Studenter i kryssilden

Der studenter faller fordi de stiller spørsmål ved hvorfor andre studenter falt.

TEKST: BIRGITTE BERGGREEN [email protected]

FAKTA FAKTA 3. april 2003: Biologi- og kjemistudent utveksling i Colombia gjennom Gerson Gallardo forsvinner sporløst. et samarbeidsprosjekt mellom COLOMBIA PRESIDENT ALVARO URIBE VELEZ Han er en av grunnleggerne av den Fredskorpset, Colombiansk opposisjonelle studentorganisasjonen Studentforening ved universitetet 43,7 millioner innbyggere Ble valgt til president i august Asociacion Colombiana de Estudiantes i Oslo og ACEU. Han har selv følt 2002. Universitarios (ACEU), og er i tillegg den ubehagelige studiesituasjonen i Over 3 millioner interne flyktninger Vant valget mye på grunn av organisasjonens koordinator ved Colombia på kroppen: havarerte forhandlinger med universitetet Paula Fransisco Santander – Flere jeg kjenner måtte avslutte Omtrent 4 millioner colombianere geriljagruppen FARC under den i Cucuta, Colombia. Gallardo er utdanningen sin og flykte til andre har flyktet til USA og Europa daværende og mer liberale dessuten skribent i studentavisa «El steder innad i landet eller utenlands. president Pastrana. Museo» ved universitetet. Andre er blitt truet på livet. Det er 33 000 registrerte 14. april 2003, klokka 03.00: colombianske flyktninger bare i Er ekstremt høyreorientert, nabolandene og har en fortid knyttet til de Gallardos medstudent, Edwin – Livsfarlig engasjement paramilitære. Lopez, blir hentet i hjemmet sitt av I Norge blir studentene belønnet med 22,3 millioner lever i fattigdom, en gruppe som utgir seg for å være toppkarakter for selvstendig arbeid og hvorav 7,1 millioner har under én Har lansert et program for å politi. Senere kommer noen tilbake kritisk tenkning. I Colombia risikerer dollar å leve for per dag. sikre demokratiet («La seguridad og henter datamaskinen hans. Lopez du å bli truet, forfulgt eller drept hvis democratica»), der han satser var tilknyttet ACEU. du prøver deg på det samme. 13,6 prosent arbeidsledighet på en militær løsning i kampen Juni 2003: Likene av Gallardo – Det å velges som student- mot geriljaen. Men de sivile Kilde: Amnesty International og institusjonene er fremdeles svake. og Lopez blir funnet i utkanten av representant i et universitetsstyre og Flyktningerådet byen. forsvare studentens interesser, er i Har kriminalisert all opposisjon, Disse skrekkhistoriene fra student- seg selv livsfarlig, skriver Lene Aure og definerer de opposisjonelle tilværelsen i Colombia er absolutt ikke Hansen i en rapport fra tiden hun som terrorister. de eneste i sitt slag. I løpet av 2002 og Instefjord var på utveksling til alene ble 115 av landets politisk aktive Colombia og utdyper: Uribe Velez knytter frivillige organisasjoner til geriljaen og de studenter likvidert. – Etter at styresmaktene trappet opposisjonelle, og dette medfører opp forfølgelsen av opposisjonelle i stor risiko for hjelpearbeiderne i – Dødslister i kantina 2003 har ni studenter fra ACEU, med landet. – Det blir hengt opp dødslister i visshet om at deres navn befinner seg kantina på universitetene med jevne på dødslister, blitt tvunget til å flykte Faren ble drept av geriljagruppen mellomrom, med navn både på fra hjembyen. FARC. studenter og lærere, forteller Idar Kilde: Amnesty International og Instefjord. Voldelig president Flyktningerådet Sammen med Lene Aure Da dagens president Alvaro Uribe Hansen var han tolv måneder på Velez kom til makten i 1992, startet

16 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 17 NYHET NYHET TRANSIT TRANSIT

Utdanning i et internasjonalt perspektiv.

UTRYGG HVERDAG: Politisk aktive studenter i Colombia er fanget i et nett av trusler, forfølgelser og drap, spunnet av ulike væpnede grupper. President Uribe Velez definerer opposisjonelle som terrorister, og i kantina på universitetene henger det dødslister over studenter og ansatte som er kritiske til de styrende. (Scanpix)

en heksejakt på opposisjonelle. Som President Uribe Velez har også kontroll, har opposisjonell gerilja skjeve fordelingen ved å slutte seg til et ledd i jakten har presidenten skaffet startet en kraftig privatisering av eller regjeringsvennlige paramilitære ulike geriljagrupper. seg informanter ved universitetene. utdanningssektoren, og kun 30 prosent grupper fylt maktvakuumet. Det er Avisen «El Tiempo» meddelte i april av universitetene er i dag offentlige. vanskelig for sivilbefolkningen å ha Folk på flukt 2004 at det er totalt 1,8 millioner oversikt over hvem som til enhver tid Den voldelige konflikten i Colombia informanter i Colombia. Tallet er Mord hver time har kontroll over området de lever i. har drevet mange mennesker på antagelig enda høyere. Colombia har det høyeste antallet drap Et nøkkelord for å forstå kon- flukt: I dag er det over tre millioner I tillegg går både paramilitære og i verden, med 77,5 drepte per 100 000 flikten i Colombia er «jord». Siden flyktninger bare internt i Colombia, geriljasympatisører rundt i gangene innbyggere. Amnesty International har 1964 og opprettelsen av den venstre- mot 300 000 for ti år siden. på studieinstitusjonene, og gjør regnet ut at det blir begått ett drap i orienterte geriljagruppen FARC, har – Antall drepte som følge av hverdagen uttrygg for politisk aktive timen i landet. det pågått en drakamp mellom gerilja konflikten har de siste 10-15 årene studenter. Konflikten i Colombia er svært og paramilitære om de best egnede vært i overkant av 30 000 årlig, sier – Ukjente personer med våpen kompleks, og har pågått over lang tid. områdene for dyrking av koka og generalsekretær i Flyktningerådet, oppholder seg på universitetsområdet, I snart førti år har sivilbefolkningen opiumsvalmue. Raymond Johansen, og legger til: og viser truende og provoserende vært fanget i kryssilden mellom På 1980-tallet eide sju prosent av – Situasjonen i Colombia er den atferd mot studenter, forteller Lene ulike væpnede grupper. I områder landeierne hele 83 prosent av jorda. største humanitære katastrofen i den Aure Hansen. hvor statsmakten har hatt liten Bøndene gjorde motstand mot denne vestlige verden.UD

16 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 17 NYHET NYHET BETENKNINGSTID BETENKNINGSTID

I Under Duskens spalte Betenkningstid snakker vi med geologiprofessor Allan Krill.

Tsunamier på Vestlandet

Fatale flodbølger kan som en gummistrikk. Det bygges vite at jordskjelv og andre katastrofer en opptil 70 meter høy flodbølge. opp enorme spenninger, og til slutt vil komme til å inntreffe en gang i Bare noen tiår tidligere raste det fra når som helst oppstå i sprekker det. Grunnfjellet beveger framtiden. Problemet er bare å gjøre det samme fjellet, og 61 personer ble seg noen få meter og utløser noe med det så lenge det ligger på drept av en 40 meter høy bølge. Disse Norge. Geologiprofessor enorme jordskjelv. I Asia nå var det framtidsplanet. Tsunamien andre stedene er fraflyttet i dag. Men det er Allan Krill etterlyser en forholdsvis kort strekning (1000 juledag vil nok øke interessen for mange andre farlige steder i Norge. kilometer lang) av plategrensen som forskning på dette i ettertid, og man Et annet kjent ras var i Tafjord i 1934. mer forskning plutselig beveget seg cirka ti meter, vil nok derfor utvikle metoder for å Da ble flodbølgen opptil 60 meter og utløste energi tilsvarende 30 000 forhindre skadene. Bare synd at det og kom 200 meter innover land. Der som kan redusere Hiroshima-bomber. Bevegelsen på måtte en katastrofe til for å sette fart ble 23 personer drept i Tafjord og 17 sannsynligheten for havbunnen satte i gang en trykkbølge i arbeidet. i Fjørå, som aldri ble gjenoppbygd. i havvannet som forplantet seg utover Faktisk så nylig som i 1978 skjedde slike katastrofer. i alle retninger i stor hastighet, cirka Kan noe lignende skje i Norge? et lite ras av kvikkleire i Rissa, på den 500 kilometer i timen. Slike bølger er – Plategrensene i Atlanterhavet andre siden av Trondheimsfjorden. nesten usynlige på åpent hav, men er av en type som gir mange bittesmå Dette skapte en flodbølge som ødela TEKST: IDA MARIE HAUGEN når det treffer grunt vann, stiger de jordskjelv, men aldri de riktig store mange bygninger. Det var bare flaks [email protected] ILL.: ARE HÅVARD HØIEN opp i en kjempebølge. skjelvene. Derfor er vi relativt trygge at ingen ble skadet. for jordskjelskapte tsunamier. Derimot Kan jordskjelv forebygges? er det ras og fjellskred som kan utløse Vil dette skje igjen? Hva er det som skjer når jordskjelv – Det er ingen måte å stanse enorme og utslettende flodbølger i – I de bratte fjordene på oppstår og lager flodbølger som i platebevegelser på, men det jobbes Norge. Senest i 1936 ble 74 mennesker Vestlandet regner man statistisk sett det indiske hav 2. juledag? faktisk med forslag til hvordan man drept i tettsteder ved Lovatnet i Stryn. med at en eller flere store flodbølger – Verdens overflate er delt kan forhindre oppbyggingen av så Vannet er omgitt av bratte fjell på alle vil utløses i løpet av de neste hundre opp i cirka ti store plater som er i store spenninger. Det går ut på å sider, og fra et av disse raste det fra år. Fjellplater kan velte ut i fjorden og kontinuerlig bevegelse i forhold til pumpe vann dypt ned under platene 800 meters høyde, noe som skapte ras kan forekomme. Det er altfor lite hverandre. India, Det indiske hav og utløse spenningene før de blir farlig og Australia er på samme plate, og store. Men hvis dette mislykkes kan den presses hele tiden nordover mot det utløse enorme jordskjelv, og hvem Asia. De siste 50 millioner årene har vil vel ta ansvar for dét? Ingen kan platen beveget seg gjennomsnittlig ti heller forutsi med sikkerhet når et Senest i 1936 ble 74 mennesker centimeter i året. jordskjelv vil utløses. Platebevegelse foregår ofte i drept i tettsteder ved Lovatnet rykk og napp på grunn av friksjons- Det må altså katastrofer til før man ʻʻ i Stryn motstand. Bergartene sitter fast og gjør noe? må strekke seg mer og mer, nesten – Mye tyder på det, ja. Man kan

18 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 19 NYHET NYHET BETENKNINGSTID BETENKNINGSTID

Indisk plate Asiatisk plate

forskning på nøyaktig hvilke steder som er mest utsatt og hva man kan gjøre for å beskytte befolkningen, selv om noen jobber med det. En forskningsgruppe på NGU (Norges geologiske undersøkelse) i Trondheim driver blant annet med slik forskning. Uansett forventer vi mange flere flombølger av denne sorten i Norge framover.

Hva kan forskning ha å bety for å forhindre at dette skjer igjen? – Lokale flodbølger er vanskeligere å beskytte seg mot. Selv SLIK OPPSTO FLODBØLGEN I ASIA: Den indiske platen presser hele tiden nordover og under den asiatiske platen. Dette om det fantes varslingssystemer, er bygger opp store spenninger mellom platene. 2. juledag ble spenningene så store at den asiatiske platen plutselig flyttet det ikke tid til å springe til fjells før seg oppover i et kraftig jordskjelv. Skjelvet skapte en sjokkbølge i vannmassene over som stadig ble større når farten en slik flodbølge når fram til folk. minket inn mot land. Derfor er det behov for å finne ut hvor bergarter står i fare for å løsne Vestlandet i morgen? derfor er det vanskelig å gi noen og falle i fjorder, og finne løsninger for – Dette ville skape en flodbølge reelle råd. Ofte er det slik at når å unngå at dette plutselig skal skje. Et som ville ødelegge alt på alle sider av man ikke vet helt sikkert hvor og forslag er å evakuere bygdene mens fjorden. Det ligger mange tettsteder når katastrofen vil skje, prioriteres Det er farlige fjellmasser sprenges og utløse og boliger helt ned mot fjordkanten, heller pengene til mindre diffuse en flodbølge som til en viss grad og dette er en fare folk lever med ting, steder man er sikker på å få vanskelig å gi kan kontrolleres. Dette er drastisk. hver dag. utbytte for pengene. Det er som med ʻʻ Andre løsninger det forskes på er bygging av nye veier; man vet at noen reelle råd mulighetene for å bolte fast fjellet Hvorfor er det ingen som gjør noe det skjer dødsulykker dersom man slik at det ikke raser, og montering med dette? ikke gjør det, men vi vet ikke hvem (...) Vi velger av bølgebeskyttere. Kunnskapene – Det koster penger. Man kan det vil ramme, eller når det vil skje. på disse områdene er fortsatt svært advare folk mot å bygge og bo på Vi velger heller å leve med faren. heller å leve begrensede, og forskningen har en de mest utsatte stedene. Derimot Forskerne kan uansett bare gi råd lang vei å gå. er det verre å anbefale folk å flytte om hvor store farene er og hvilke med faren fra hjemmene sine. Kunnskap om løsninger som er mulige. Deretter må Hva ville skje om en fjellside hva som vil skje og hvor og når samfunnet bestemme seg for hvor plutselig raste ut i en fjord på det vil skje, er svært usikker, og trygge vi ønsker å være.UD

18 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 19 NYHET KRONIKK

Ronny Kjeldsberg, Høgskolelektor og styremedlem NTNU/HiST Attac

Slutten for en demokratisk og gratis utdanning?

Det nye lovforslaget om høyere 2, 4 og § 9-4, 6 ) Dette betyr at med utdanning blir fremstilt som en støtte fra bare 2 av 7 demokratisk solskinnshistorie fra regjeringen, «noe valgte representanter kan de utpekte alle kan, og bør enes om». Dersom styremedlemmene fjerne hele det man faktisk setter seg ned og ser på tilkjempede demokratiet med et den 107 sider lange proposisjonen, og pennestrøk. Det er vanskelig å skjønne prøver å trekke ut noe av essensen, hvordan NSU og Stl kan mene at finner man at dette kanskje er den lovforslaget gir studentene økt mest langtgående reformen i å bygge innflytelse. ned demokratiet på universitetene vi Storbritannia har allerede gjen- har sett til dags dato. nomført en såkalt ”modernisering” Tidligere var hele styret på av universitetssektoren. De fleste universitetet demokratisk valgt; det britiske universiteter har avviklet var valg til rektor, det var valg på det akademiske demokratiet. I representanter fra faglige og adminis- stedet blir universitetene styrt som trativt ansatte, og det var valg på en hvilken som helst annen bedrift. studentrepresentanter (studentene Dette har ikke vært noen suksess. slåss på 70-tallet mot det gamle Mange universiteter fikk etter dette professorveldet, og fikk kjempet seg store gjeldsproblemer, og enkelte til makt på universitetene). Det var var i ferd med å gå konkurs. også valg på ledere på undernivåene, Blairs medisin mot dette var å øke dekaner og instituttledere måtte for- skolepengene for studentene. Kan holde seg til demokratiske spilleregler. dette skje i Norge? Universitetet var slik blitt en av de Kristin Clemet gjentar mantraaktig mest gjennomgående demokratiske at denne loven innebærer en lov- institusjonene vi har i samfunnet. festing av retten til gratis høyere Så kom de «eksterne» styre- utdanning. Dette er en faktisk feil. § representantene; styremedlemmer 7-1, 1 sier: «Statlige universiteter og fra næringslivet oppnevnt av departe- høyskoler kan som hovedregel [forf. mentet. Dette var det første angrepet uthevning] ikke kreve egenbetaling på demokratiet på universitetene, og fra studenter…», men ingen hoved- ble begrunnet med at universitetet regel uten unntak; § 7-1, 3: «Depar- trengte «impulser utenfra». Disse tementet kan fastsette forskrift om har naturlig nok bidratt kraftig til å universiteter og høyskolers adgang KNEBLES AV NÆRINGSLIVET: Det nye lovforslaget om høyere utdanning kan blant fjerne det tradisjonelle demokratiet, til å ta egenbetaling fra studenter…». annet tvinge universiteter og høyskoler til å ta skolepenger fra studentene, frykter og erstatte det med en bedriftsmodell. Loven åpner altså for innføring av artikkelforfatteren.(Illustrasjon: Vegar Stolpmessæter) De har igjen og igjen vært tungen egenbetaling på et hvilket som helst på vektskålen når styrene på norske tidspunkt departementet måtte finne universitet har fjernet demokratiet. det for godt. de offentlige utdanningsinstitusjonene NOKUT, kan ikke etterprøves, og gir I den nye loven blir dette I tillegg åpner loven for at private om å kunne ta egenbetaling for å for slik liten plass for ansatte og studenter sementert: Fire av elleve styre- utdanningsinstitusjoner som driver eksempel kunne konkurrere på lønn, i den faglige utviklingen. Videre legger medlemmer, deriblant styreleder, ren næringsvirksomhet skal kunne utstyr og fasiliteter. Det ligger slik loven i sin helhet opp til et system utpekes av departementet. (§ 9-3, 1) godkjennes på lik linje med offentlige ingenting i denne loven som hindrer hvor studenter og ansatte skal bli en Resten av styremedlemmene vil universiteter, og kunne konkurrere en utvikling i Norge tilsvarende den del av et system som skal tjene snevre fremdeles bli valgt, men det blir opp om å gi de samme gradene (§ 1-2, 1). vi har sett i England. politiske og økonomiske interesser. til styret hvorvidt det tradisjonelle Dette åpner for et klasseskille inne Dette er bare et par av de viktigste (§ 1-1,c og § 1-3, c, e). universitetsdemokratiet med valg på høyere utdanning, hvor lik rett til punktene som er problematisk med Vi trenger en fri, demokratisk og rektor, dekaner og instituttledere skal utdanning vil bli lik bare i ordet, og den nye loven. All kontroll foregår gratis høyere utdanning i Norge, vi erstattes med en bedriftsmodell. (§ 9- dette vil også legge et økt press på gjennom den byråkratiske instansen trenger ikke Ot.prp. 79.

20 www.underdusken.no NYHET ����������������������

������������ ������������������������������� ������������������������� ������������������������������������������� ������������������������������������������������ ��������������������������������������� ���������������������������������������� ���������������

��������������������� ��������������������������� ��������������������������������� ���������������������������������������������� ��������������� ����������������������������������������������������� ������������������������������������ �������������������������������������������������������� ����������������������������������� ������������������������������������������������������������������ �������������������������������

UNDER DUSKEN SØKER NYE MEDARBEIDERE

Under Dusken er ei studentavis skrevet for og av trondheimsstudentene. Annenhver uke blir 10 000 eksemplarer av Under Dusken plukket opp og lest av studentene i Trondheim.

Har du lyst til å bli med og lage Under Dusken? I januar tar vi opp nye medarbeidere. Som medarbeider i Under Dusken blir du en del av et ungt, sosialt og berikende miljø, du får utviklet dine evner, du blir gjengmedlem på Studentersamfundet, og du får 60 nye venner.

Vi søker: JOURNALISTER FOTOGRAFER IT- OG WEBMEDARBEIDERE ANNONSEMEDARBEIDERE GRAFISKE FORMGIVERE

Søknadsfrist er 23. januar. Søknaden sender du til [email protected] , eller med vanlig post til Under Dusken, postboks 6855 Elgeseter, 7433 Trondheim.

Har du spørsmål om søknadsprosessen eller noen av stillingene, ta kontakt med ansvarlig redaktør Amund Nilsen på telefon 98 41 03 76 eller se www.underdusken.no/opptak

20 www.underdusken.no

NYHET MENINGER

RAGHILD HAUGLI BRÅTEN DEBATTANSVARLIG

Under Dusken ønsker å skape debatt rundt det som angår studentene i Trondheim. Har du en mening du BEKYMREDE STUDENTER: ønsker å dele med resten av byens Innskriverene er bekymrede for livet studenter, er dette stedet for å i Barentshavet i framtiden. De mener ytre den. at konsekvensutredningene var for dårlige før det ble åpnet for olje- og gassvirksomhet i det sårbare økosystemet. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Konsekvensutredninger? Hva er vitsen?

Innlegg kan sendes til: Dette er en historie om den type ca fem år å foreta en faglig vet de fleste som har tilknytning [email protected] hverdag vi som studenter kan komme forsvarlig konsekvensutredning til naturvitenskap at man ikke kan Frist: torsdag 20 januar til å møte når vi skal ut i arbeidslivet. for Barentshavet. Regjeringen ga se bort fra økosystemeffekter og Mange av oss vil komme til å arbeide utrederne en tidsramme på ett år, langtidsvirkninger i en sak som med diverse former for utredninger, og de fleste fikk ressurser til å utføre gjelder et område på størrelse med der vi på grunnlag av vår kompetanse mellom 2 og 7 ukeverk for å utføre fastlands-Norge. TOMMELTRYKK skal skissere for politikerne hvilke jobben! Som naturviter-studenter synes konsekvenser den ene eller andre I tillegg ble det gitt beskjed om vi det er skremmende at kompetanse «Om jeg hører til her? Kanskje ikke, avgjørelsen kan få. Vi vil ta det som at utrederne skulle ta utgangspunkt ikke ligger til grunn for gjennomføring men hva er alternativene? Jeg digger en selvfølge at vi får de ressursene i at sameksistens mellom fiskeri av tiltak. Vi kan ikke som studenter hverken Rema eller vasking.» vi trenger til å utføre et godt arbeid og oljeutvinning skal finne sted. godta at den faglige kompetansen vi og i tillegg vil vi forvente at våre råd Videre skulle de ikke tilegne seg ny opparbeider oss gjennom mange års «Æ bli så provosert.når skal ud anmelde blir hørt og respektert, det er tross kunnskap, men kun basere seg på studier, blir tilsidesatt. Vi krever å få skiver me artister hører på?hva me å alt vi som har greie på det vi driver eksisterende. Dette er tankevekkende utføre faglig forsvarlig arbeid i våre abonere på platekompaniets nyhets med. Historien om Barentshavet tatt i betraktning at vi har mer framtidige jobber. Når det gjelder mail?hilsen beduggen og amper.» viser dessverre en annen hverdag, kunnskap om overflaten på Mars enn oljeutvinning i nord burde nye den forteller om hvordan kompetanse om havbunnen i Barentshavet. Det forsvarlige utredninger vært foretatt «Jammen for faen da, må være mulig blir tilsidesatt fullstendig! siste utrederne fikk beskjed om var at før selskapene fikk tillatelse til å å ordne bedre teikneserie en dette! Historien begynner på Stortinget. de ikke skulle se på langtidseffekter starte med sine prøveboringer. Slik Mainnsjit!» De folkevalgte har nettopp pålagt og økosystemeffekter. det er nå har Stortinget åpnet for en regjeringen å lage en utredning for Hele historien vitner om total hverdag der regjeringen kan bestille «Hvor lenge må man ha gått på NTNU olje- og gassvirksomhet i Lofoten og undergraving av faglig kompetanse! de svarene den vil ha! for å skjønne at når 5’ern er full så Barentshavet. Konsekvensene av en Når den eksisterende kunnskapen betyr det at du som står bakerst må helårs olje- og gassvirksomhet i disse om Barentshavet er så liten, må Naturviterstudentene (NaFo-Stud) trekke lenger bak for at flere skal få næringsrike og sårbare nordområdene man tilegne seg ny kunnskap for å v/ Marte B. Berdahl (leder) og Ingeborg plass? Rocke-Tonje» ønskes kartlagt. få en forsvarlig utredning. I tillegg Hønsen (nestleder) Formålet med en konsekvensutredning er å kartlegge virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Dette fremgår av plan- og bygningsloven. Utredningene skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning både Si din mening på SMS! i planleggingsfasen og når tiltaket eventuelt skal gjennomføres. Under Dusken ønsker å gjøre det Like før jul 2003 fortsetter allment attraktivt å mene noe historien; regjeringen åpner for olje- om det som skjer. Ønsker du din og gassvirksomhet i Barentshavet. Her mening her: kunne historien sluttet, men det gjør den ikke. Det skal nemlig vise seg at Send: DUSKEN til 1933. ble pålagt å utføre, inneholder store Tjenesten koster tre kroner per mangler! melding. Statens forurensningstilsyn, SFT har estimert at det vil ta

UNDER DUSKEN NR 1, 2005 23 NYHET

MIN STUDIETID MENINGER REPORTASJE

JONAS SKYBAKMOEN Et samlet HiST 24 ÅR UTDANNELSE: Grunnfag i sosiologi, grunnfag i I 1994 ble det bestemt at en del av høgskolene tilfredsstiller behovene uavhengig om de skal statsvitenskap, også har jeg i Trondheim skulle slå seg sammen til Høgskolen jobbe i grupper, i datasaler eller ønsker en stille halveis fullført mellomfag i i Sør-Trøndelag. En organisatorisk sammenslåing lesesal som er den største gevinsten. Muligheten statsvitenskap. som skulle samle de høgskolene som fra før av var til å kunne ta fag på tvers av avdelingene uten å uavhengige, men fremdeles på hver sine campuser. måtte dra fra en campus til en annen, mulighet Etter 10 år begynner vi å nærme oss en fysisk til tverrfaglighet, og samarbeid. En leser mye i sammenslåing, en samlokalisering. media for tiden, angående samlokalisering av Studentmassen i Trondheim har økt mye på de HiST og samlokalisering av NTNU. Men det er ti årene, men lokalene har ikke økt i takt. Hverdagen de ansatte som har ytret seg, og deres meninger. Hvordan var studietiden? for mange studenter er trange forelesningssaler og Hva med studentene? Har ikke de meninger, eller – Ettter videregående tok jeg siviltjeneste et år, før få grupperom. Disse byggene kan ikke utvides, blir de ikke hørt? Studentene er de som merker jeg begynte på ex.phil. Det semesteret kombinerte eller endres i stor grad. Man sitter da igjen med for disse endringene best. En foreleser kan enkelt jeg faktisk studier med jobb som nattevakt som små lokaler som ikke er optimale i størrelse. Flere legge opp timeplanen for å ha et foredrag på en pølsemaker. Så fant jeg etter hvert ut at jeg ville av byggene var heller aldri tiltenkt undervisning, campus, og et annet foredrag på et annet, så lett begynne på statsvitenskap for å gjøre noe skikkelig, men kontorer. Teknologien har endret seg samt er det ikke for studentene. Skal det virkelig være men etter hvert begynte jo det å skli litt ut også. kravene til både studenter og forelesere. Da det nødvendig at en kjøper seg sin egen bærbare pc, kom frem at flere avdelinger hadde behov for da en ikke har nok arbeidsstasjoner tilgjengelig? Hvorfor valgte du som du gjorde? nye undervisningslokaler, var ikke visjonen om Og at kantinen blir en stor arbeidsplass grunnet – Når det gjelder statsvitenskap, så har jeg nå alltid å samle HiST langt unna. Fellestjenester for alle manglende arbeidsplasser. vært interessert i politikk. Ville gjerne få litt mer studentene kan samordnes, administrasjon på en Vi må jobbe hardt for å få HiST studentene forståelse for ting som skjedde, og det ble naturlig plass, og levedyktige kantiner som det kan satses i bedre lokaler. Slik at de kan studere og bruke å velge statvitenskap. på i like stor grad som de store kantinene på Gløs tiden på konstruktive tiltak i studietiden, og ikke og Dragvoll. Men det er ikke dette som er det irritasjon over manglende fasiliteter. Vi trenger et Var du en flittig student? viktigste, dette er rammene. Hva som er viktig for samlet HiST. Vi trenger plass til å studere! – Jeg var flittig i perioder. Men det ble jo mange studentene er i hovedsak studiene, og kvaliteten baller i luften etter hvert. Jeg spilte jo i band, og i på dem. Bygg med høy grad av fleksibilitet og Bjørn Tore Johansen, en kort periode skrev jeg faktisk også i Under Dusken. muligheter for ny teknologi, er rammene rundt leder Studentparlamentet Så fant jeg ut at jeg ville satste på musikken, og det. Det er det at studentene føler at campus da kutta jeg ut både studier og journalistikk. Men jeg liker å tenke at jeg ikke er ferdig med studiene, men bare har tatt en pause. En ganske lang pause, riktignok, men like forbanna en pause. Svigermors drøm? Så på fritiden... – Ble det naturlig nok mye bandspilling. For to og et halvt år siden gikk jeg inn i et nytt en broket forsamling: Vi har Nils Nidarosdomen, forhold. Et forhold som fremdeles er lidenskapelig, som riktignok ser bra ut og har en unik historie Hva er de beste minnene? spennende og utfordrende, men samtidig trygt og som gjør at mange vil komme på besøk for å – Hadde veldig mange bra forelesninger, men stabilt. Jeg gikk inn i et forhold med studiebyen se på han, men som neppe vil stå for den store utover det er det vel ikke et spesielt minne som Trondheim. utviklingen i tida som kommer. I tillegg var det skiller seg ut. Som i alle andre forhold er det skjær i sjøen. lenge viktig å tekkes Inge Industri, men etter at I vårt forhold har det i det siste vært svigermor han dumpet både gullungen og fedrelandet har Og de verste? Kommune som har stått bak de få konfliktene hans posisjon blitt vesentlig svekket. Og sist, men – Det var alltid jævlig kaldt på Dragvoll, husker jeg. mellom oss. I disse dager legger svigermor siste hånd ikke minst, storfavoritten Ronny Rosenborg. Ronny Og så var det en pyton smak på kaffen i SiT-kafèen på den nye boligplanen sin, hvor hun bestemmer har fremdeles en helt spesiell plass i svigermors der. Husker jeg tvang den i meg, mens jeg prøvde å hvor og hvordan vi og resten av familien skal bo. hjerte, men vi har vel alle innsett at nasjonalt sett lese. Ja, også...blæh! Dragvoll generelt er et dårlig Som alle andre svigermødre er det vanskelig å bevise har han ikke store utviklingsmuligheter, og alle minne, merker jeg. at man er god nok for gullungen til mor, og dette internasjonale fremstøt har effektivt havarert, til stor kommer tydelig frem i boligplanen. I juleselskaper sorg for svigermor. Så jeg mener at det er meg og Har du et godt råd til dagenes studenter? og andre familiebegivenheter forkynner hun hvor mine medstudenter svigers bør satse på. Vi vil være – Eh, nei, det har jeg vel egentlig ikke. Spis C- stolt og fornøyd hun er med meg, men i denne med på å få denne byen til å blomstre, og vi vil være vitaminer! Eller jo forresten, dersom du har valget boligplanen kommer sannheten frem. Jeg og med på å sikre at gullungen blir enda mer attraktiv mellom å studere statsvitenskap eller spille rock så resten av svigerbarna fører til en “hyblifisering” som partner i framtida. Men som i alle forhold bør du spille rock. Eller, nei, gjør det som føles rett. av gullungen hennes. Det virker som om hun handler det om å gi og ta, og hvis svigers vil at jeg Og husk at du trenger ikke stresse. Du har som oftest mener at det er jeg som er problemet, men den skal fortsette å elske og ære gullungen hennes så bedre tid enn du tror. virkelige fienden er jo onde onkel hybelhai. Onde aksepterer jeg ikke annet enn å få det spillerommet – Du verden. Dette hørtes jo rett og slett fornuftig onkel hybelhai vedlikeholder ikke bøttekotta som jeg trenger og den respekten jeg fortjener. Hvis ut, Skybakmoen. han leier ut, men siden tante Samskipnad ikke har ikke er jo sannsynligheten stor for at gullungen – Ja, dét rådet var jeg fornøyd med! plass til meg må jeg bo hos han. blir dumpet rått og brutalt straks masteroppgaven Jeg prøver jo å score noen poeng hos svigers er levert inn. Fortsatt godt nytt år! Av Pål Vikesland da! Sammnelignet med andre beilere vil jeg påstå at jeg ligger ganske bra an i løypa. For at gullungen Edina Ringdal, skal være attraktiv også i fremtida mener jeg at mitt leder Velferdstinget bidrag er det viktigste. De andre beilerne består av

24 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 25 NYHET

MIN STUDIETID MENINGER REPORTASJE GRAFIKK: BIRGER JENSEN

Et universitet rundt hver sving?

24 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 25 REPORTASJE REPORTASJE DET NYE UNIVERSITETET

Idealer for fall

Nå kan alt av høyere utdanning – Vil det være mulig å opprettholde universitetene? en utvanning av universitetsbegrepet når tittelen spør professor John Peter Collett. mister sin eksklusivitet. bli universitet. Hva gjør det med Han forsker og underviser til daglig ved Forum Noen land har relativt mange universiteter, for universitetshistorie ved Universitetet i Oslo, og mens Norge inntil nylig har vært tro mot ideen å universitetet? sammen med kollegaer på tvers av fag og geografi holde bestanden lav. Før reformen var det 32 år beskuer han framtiden med dyp bekymring. siden Norge fikk et nytt universitet. 1. januar fikk Ved politiske vedtak de siste årene er vi to nye. Og flere skal det bli. høyskoledrømmen om å bli universitet muliggjort. TEKST: SIAN CONSTANCE O´HARA Uroen som knytter seg til dette er begrunnet med at MENTALITETSSKIFTE. På årets første dag var det ikke [email protected] universitetetsinstitusjonene er altfor ressurskrevende bare et nytt år som ble skutt inn med rakettenes FOTO: BIRGER JENSEN OG NILS CHRISTIAN ROSCHER-NIELSEN til at man kan la dem florere. Dessuten frykter man triumferende hyl i Stavanger. Byens høyskole var

UNIVERSITET I LENKER: – Hvis det blir mer ufrihet, vil vitenskapen være like velegnet til å få frem nytte? spøruuniversitetshistoriker John P. Collett.

26 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 27 REPORTASJE REPORTASJE DET NYE UNIVERSITETET

Idealer for fall

den første blant høyskole-konvertittene. ytterligere oppgave, i tillegg til de tradisjonelle som – Det er noe helt annet å være universitet enn har vært undervisning, forskning og formidling. høgskole og det gjelder å komme i en attraktiv – Universitetets formål har ikke bare vært å posisjon for samarbeidspartnere, sier Odd Folke utdanne til visse yrkesfunksjoner. Dets oppgave har Topland, som er seniorrådgiver i strategi- og vært å utvikle en forståelse for hva kunnskap er, kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet i hvilket grunnlag den bygger på, og kunnskapens Stavanger. Det er samarbeidet med bedrifter og begrensninger, forklarer Collett og fortsetter. utenlandske utdanningsinstitusjoner Topland har – Derfor har undervisningen vært tett knyttet som mål. Middelet skal være den forlokkende til forskning. Vi tror dette har vært et nødvendig universitetsstatus. grunnlag for ansvarsfulle stillinger i samfunnet, Det skarpeste skillet mellom universitet og hvor sakkunnskapen må forankres i en dypere høyskole er at sistnevntes hovedgeskjeft har forståelse av kunnskapen selv og det etiske ansvar vært undervisning, mens universitetene er vel så som knytter seg til bruken av den. engasjert i forskning. Skillet hadde sitt utspring i I Stavanger har man et syn på universitetets ideen om hva vitenskapen bør involvere seg i, og rolle som avviker en del fra den tradisjonelle mesteparten av de statlige forskningsmidlene var oppfatningen. for eksempel forbeholdt universitetene. – Vi er en forvaltningsbedrift og forvalter Av disse idealene følger det at høyskolen kapitalen. Med det mener jeg at vi må forvalte har vært mer nytteorientert og samfunnsrettet, i midlene som vi får fra staten og oppdragsgivere motsetning til universitetet som ideelt skulle ha ett på riktig måte, og produsere de resultater ben utenfor sitt samfunn og sin samtid. Den nye som forventes av oss fra samfunnet, forklarer universitetsloven innfører samfunnskontakt som en seniorrådgiver Topland ved UiS ivrig. – Vi lever i en vesteuropeisk stat og må kjempe om ressursene og studentene. Nå har regjeringen FAKTA lettet på det detaljerte regelverket som hvilte som en byrde på utdanningsinstitusjonenes skuldre, KLASSISKE UNIVERSITETSIDEALER: sier Topland. «ET UNIVERSITET PÅ HVERT NES»: Tidligere rektor ved UiO, Kaare R. Norum, står fremdeles på sitt. –Heller en Sammenhengen mellom forskning og UNIVERSITETET PÅ FORNEBU. Både Bodø og god høyskole enn et dårlig universitet, slår han fast. utdannelse. Forskningen skal inspirere og fornye Kristiansand ønsker seg universitet. Høyskolen vitenskapen og det som undervises. i Oslo vil være universitet. Også BI har meldt sin interesse – med campus på Fornebu, delvis nisjeuniversitet som er mer spesialiserte enn før, Forskningsfrihet. Forskeren er selv herre over sin egen forskning, utenforstående interesser, f.eks. finansiert av Telenor. forklarer Ingvild M. Larsen ved NIFU. økonomiske, skal ikke forstyrre vitenskapens – Vi vet at vi blir universitet. Spørsmålet er Universitetets nye oppgaver skaper reaksjoner frammarsj. når, sier rektor ved Høyskolen i Agder, Ernst i Trondheim. Håkon Jahr. – Det er kanskje riktig for Kristiansand, Undervisningsfrihet. Likeledes hersker – Hvorfor er universitetsstatus så attraktivt? men ikke for universitetet som institusjon. Det universitetslæreren over sin egen undervisning. – Som universitet får man en annen posisjon i finnes kunnskapsbaser som ikke er regionale, og av dette følger det at studentene skal være kritiske konkurransen med andre utdanningsinstitusjoner, universitetene har akademiske utfordringer som mener Jahr, som har klart for seg hva universitetets går langt utover det regionale, protesterer Ole Selvstyre. Universitetet skal være autonomt rolle skal være. Jan Iversen, prodekanus for forskning ved Det fordi dets overlevelese avhenger av at ansatte – Fylkene vil bli erstattet av regioner, og medisinske fakultet ved NTNU. Han frykter for den og studenter kan identifisere seg med sine ett av regionens karaktertrekk er nettopp et akademiske frihet hvis universitetenes oppgaver arbeidsoppgave. universitet. Universitetet må definere seg ut i fra begrenses til samfunnsrelaterte bestillinger. Vitenskapens enhet. Institusjonen skal utgjøre regionen og bidra til den lokale utviklingen ved å en enhet, basert på en felles forståelse av engasjere seg i regionale problemstillinger, mener «ET UNIVERSITET PÅ HVERT NES», uttalte daværende vitenskapens grunnlag. kristiansandsrektoren. rektor ved Universitetet i Oslo, Kaare R. Norum Ved Norsk instituttt for forskning og utdanning med nykvesset tunge da forslaget om å stifte Kilde: H.Fink. Universitet og videnskab - (NIFU) bekreftes dette. flere universiteter ble luftet, og provoserte universitetets idéhistorie, videnskabsteori og etik. – Det er snakk om en ny og annen type ambisiøse rektorer på landets høgskoler. Han universitetet enn de vi har i dag. Såkalte forlot rektorstolen på UiO for noen år siden og

26 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 27 REPORTASJE REPORTASJE DET NYE UNIVERSITETET

er tilbake på Det medisinske fakultetet i Oslo som legger han til. å få ned pengebruken og presse studentene over professor emeritus i ernæring. Han har ikke endret – Det er en illusjon å tro at markedet etterspør i utdanning som tjener et kortsiktig nyttehensyn, standpunkt. det som på lengre sikt vil bringe vitenskapen hevder Collett. – Det jeg sa, mener jeg fortsatt, erklærer han fremover. Og det kan alle bli skadelidende ved. Han er oppgitt over at Europa ivrer etter å klippefast og fortsetter. Hvem kan i nuet si hva som er viktig 10-15 år kopiere amerikanske tilstander. – Hvorfor kan de ikke være høyskole? Er det framover? Kortsiktig nytte kan lett gå på bekostning – Det er umulig å overføre amerikanske noe mindre verdt kanskje? Jeg ville heller vært av langsiktig fordel. Og en del ting bør faktisk ikke universiteter hit uten å ta med seg det amerikanske ansatt ved en god høyskole enn ved et dårlig være til salgs. Universitetets kunnskap bør i størst samfunnet. Foruten dette trapper USA opp universitet, sier Norum bestemt. mulig grad være samfunnets felleseie. pengebruken på høyere utdanning, mens Europa Han bekymrer seg over at forskningsmidlene reduserer kontinuerlig. spres for tynt både regionalt og faglig, og påpeker BOLOGNAPROSESSEN. Utdanningsreformene er en Universitetsavisa publiserte i høst en at norske myndigheter nok en gang har lansert direkte konsekvens av utdanningskonferansen reportasjeserie om Tyskland hvor det «kuttes løfter om å gi norsk forskning et økonomisk løft, som ble innledet i Bologna i 1999 av Europas med øks» i økonomien til universitetene. men lite har skjedd. utdanningsministre. Felles utdanningspolitikk, Det overordnede målet med reduksjonen i – Det har de lovet gjennom så lang tid nå. økt institusjonssamarbeid og kvalitetssikring er bevilgningene er utrolig nok også et kvalitetsløft. Og det er da typisk for norsk forskningspolitikk stikkord i denne prosessen som videreføres i I Tyskland skal institusjonene heretter konkurrere siden den bestemmes fra distriktene, og kampen Bergen i mai i år. innbyrdes med hverandre om elitestatus, og det er på Stortinget dreier seg om å forsvare sin regions – Bolognaprosessen har som formål å begrense en idé som også faller i smak på sørvestlandet. interesser, framfor å ivareta de nasjonale. Det ressursbruken på universitetene. Hovedsakelig for – En av våre største oppgaver som universitet som er viktig for norsk forskning er både å øke og konsentrere innsatsen, ikke å danne nye universiteter, mener Norum. – Politikere må skjønne at forskning er en investering i framtiden, ikke en utgift. For unge i ������������ ������������� dag er det en bedre investering å satse på forskning framfor oljefondet. Politikere må kunne tenke ��� ������������� � ���� lengre enn én stortingsperiode. ��������� ������ ���������� ������������� ������ KVALITETENS KILOPRIS.�� Universitetshistoriker Collett er skeptisk til reformene og mener man bør stille spørsmål om motivene������� bak departementets krafttak. ������������ ���� – Reformene er først og fremst et middel til ������� �� ���� ���� å kontrollere og �begrense���������� �utgiftene��������� til høyere utdannelse, under skinn����� av��� �å skulle heve kvaliteten, FAKTA hevder han. I følge� �Collett������ åpnet���� man portene på universitetene da en en bølge av arbeidsløshet De siste årene har Stortinget åpnet for skyllet over Norge i slutten av åttiårene, hvorpå at vitenskapelige, statlige og private «alle strømmet til SV-fakultetet». høyskoler kan søke om universitetsstatus. – Hvorfor er ikke fysioterapistudiet åpent? Fordi FOR Å FÅ UNIVERSITETSSTATUS det er dyrt i drift. Det er derimot ikke forelesninger. MÅ SØKERNE: Men man visste veldig godt at det billige også ��������� innebar dårligere oppfølging. Nå gir man inntrykk Tilby mastergrader på 5 fagfelt og av at det er mulig å tilby høy kvalitet til lav pris blant ���������������������� doktorgrader på 4 fagfelt annet gjennom konkurranse mellom institusjonene, Henge tilfredsstillende med i sier historieprofessoren. Han mener at dette kan det nasjonale og internasjonale gå på bekostning av idealet at universitetet skal ��������������������� utdanningsnettverket være en virksomhet tuftet på vitenskap. ������ – Universitetets formål og funksjon er å ���� ��� �� ���� Ha kvalifisert vitenskapelig personale ���� definere og redefinere vitenskapens normer, �� utdyper historieprofessoren og lurer på om Ha infrastruktur som legger til rette reformene vil tvinge universitetet til å tone ned disse ��������� for høyere utdanning og forskning funksjonene. Finnes det i så fall andre instanser Kilde: Nokut som er i stand til å overta dem? ������������ – Disse spørsmålene er påfallende fraværende,

28 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 29 REPORTASJE REPORTASJE DET NYE UNIVERSITETET

er å konkurrere med andre universiteter om midlene, slår seniorrådgiveren ved UiS fast, og utdyper videre hvordan universitetsbyggingen foregikk i Stavanger. – Vi samarbeider med mange private aktører og som har bidratt til å hjelpe oss til hvor vi er i dag, forteller han, men skynder seg å presisere at UiS slett ikke er et «Microsoft-universitet». – Samarbeidspartneren må ikke ta over, men samtidig kan vi ikke eksistere uten dette samarbeidet, medgir Topland. – Den dagen universitetene anser det som sin viktigste oppgave å konkurrere med andre universiteter, bør man legge ned hele universitetsi nstitusjonen. Da har i så fall universitetet mistet sin kraft, sier prodekanus Ole Jan Iversen. Han mener at for å bevare universitetenes levedyktighet, må man istedet satse på et utstrakt samarbeid mellom institusjonene.

HUMBOLDT OG EX.PHIL. Filosofen og filologen Wilhelm von Humboldt (1767-1835) var rådgiver for kongen av Preussen da Universitetet i Berlin ble grunnlagt og satte standarder som har utgjort de europeiske universiteters grunnmur helt siden vitenskapen begynte å skyte fart på midten av 1800-tallet. Nå SAMARBEID FREMFOR KONKURRANSE: – Det må bli et utstrakt samarbeid mellom de norske universitetene. Bare slik som universitetet forandres i så stor grad fra politisk kan de bli levedyktige, sier Ole Jan Iversen, prodekanus for forskning ved Det medisinske fakultet, NTNU. hold, er de enda mer aktuelle i debatten. Ved de andre universitetene i Norge opprettholdes universitetsidealene som en imidlertid at som den teoritunge institusjonen Larsen, forsker ved NIFU. selvskreven del av ex.phil., men Magne Reitan ved universitetet er, vil tidens tann snu pendelen i de – Hvilken vei utviklingen går kommer an filosofisk institutt opplyser om at ved NTNU har praktiske fagene. på hvilke politiske grep som foretas, legger man erstattet det med budskapet om tverrfaglighet. Men ikke i Kristiansand hvor høgskolerektor hun til. Universitetet i Oslo regnes for å være et humboldtsk Jahr later til å irritere seg over tunggroddheten Universitetshistoriker Collett er derimot universitet. NTNU er det ikke. Så står da også som regjerer her på berget. mer opptatt av de overordnede kvalitetene til humboldtske idealer i opposisjon til NTNUs – Vi er så opphengt i hvordan høyere utdanning universitetet. fagprioriteringer og tette bånd til næringslivet, var før, og tror alt blir ødelagt ved forandring. – Som sivilisasjonsfremmende faktor er noe også Norges forskningsråd har kritisert. Noen tror at hvis noe ikke finnes i Norge, så vitenskapen ingen idrettskonkurranse hvor Ex.phil. er for mange suveniren fra det finnes det ikke i det hele tatt. Særlig gjelder det gullmedaljene er målet i seg selv.UD tradisjonelle universitet – en felles innføring de korte profesjonsutdanningene. I USA finner vi i vitenskapens grunnlag før man begynner sykepleieutdanningen ved universitetet, påpeker fagstudiene. Forskjellen mellom før og nå er at rektoren. ex.phil. utgjorde fra ett til to år, istedenfor skarve – Tvert i mot vil vi styrke praksisen og 20 studiepoeng. I Stavanger har man derimot det er noe vi arbeider med nå, sier Topland i valgt bort kravet om bestått ex.phil. til og med i Stavanger. såkalte frie fag. – De sier det. Men utdanningene blir mer – Nei, ex.phil. er ikke obligatorisk hos oss. Hvis utvannet. De som må være praktiske får en overvekt vi skal få studentene gjennom på normert tid, må av teori, som for eksempel sykepleieutdanningen, vi prioritere, sier Odd Folke Topland ved UiS. mener tidligere Oslorektor, Kaare Norum. Følg med i debatten! Aktualitetsmagasinet Tradisjonelt har høyskolene forvaltet de til Studentradion i Trondheim tar opp praksisrettede og ikke-vitenskapelige utdanningene, FRA HØYSKOLE TIL SKINNUNIVERSITET. – Nå som som sykepleie og ingeniør, mens universitetene kravet er fire doktorgrader, kommer vi til å få tråden om universitetene onsdag 12. har tatt seg av den vitenskapelige spesialiseringen. flere universiteter i Norge. Det er vel håp om at Dette er blant annet for å beskytte praktiske fag mot tittelen universitet skal gi dem en annen faglig januar kl. 21.00-22.00. å bli for teoripregede og vice versa. Mange frykter tyngde og trekke til seg studenter, antar Ingvild

28 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 29 REPORTASJE REPORTASJE PORTRETT PORTRETT

CHRISTIAN WIIG NYLIG FYLT 60 YRKE: ADVOKAT

Ridder av de store ord

Forsvarsadvokat og lokalpolitiker Christian Wiig tar store forbrytere og de svakeste i samfunnet under sin kappe. Hans viktigste våpen er velformulerte ord.

TEKST: TONE NJØLSTAD SLOTSVIK [email protected] FOTO: EIRIN CATHRINE LADE OG NILS CHRISTIAN ROSCHER-NIELSEN

Et klassisk portrettintervju starter med en til Tinghuset, hvor han nesten daglig befinner seg. så nøye med honorarer som er viktig. At han klarer situasjonsskildring der journalisten sitter ventende Det kan bli travle dager når det ikke finnes noen å skape tillitt hos sine klienter, uansett om de er ved kafébordet. Intervjuobjektet kommer plutselig saker som han av prinsipp ikke tar. voldtektsmenn eller narkotikaforbrytere, mener stormende inn, beklager forsinkelsen og bestiller – Jeg tar alle typer straffesaker, men forsvarer arkitektbroren Ole Wiig skyldes hans menneskelige en kaffe latte. Christian Wiig er på ingen måte kun enkeltpersoner, sier han. holdning. Men også han framhever at storebror klassisk. Men Wiig hevder at dette er med er med et visst Christian er velartikulert. Han ringer først for å be om utsettelse. Når forbehold. Dersom de innrømmer skyld overfor Uansett årsak er det hos politiet visstnok han endelig ankommer kontoret rekker han kun ham, men i retten ønsker å si seg uskyldige: Da én replikk som går igjen: «æ si itj no før hainn å presentere seg og si: «jeg skal høre en kjennelse brytes forholdet. Christian kjæm». nå, og er tilbake om ti minutter». Han slenger over – I så fall ber jeg dem finne en annen advokat, – Det er et tankekors at de hardbarka kriminelle en avis. Som ikke helt tilfeldig har en frifinnelse av er den enkle kommentaren han gir. vet at de ikke trenger å si noe uten å ha advokat en av Wiigs klienter som førstesideoppslag. Svarene Wiig gir er nettopp enkle, men på til stede, mens de som havner uforskyldt i for ingen måte knappe. Dette er en mann som beholder eksempel en trafikkulykke ikke er klar over sine den spøkefulle tonen uansett hva temaet er. egne rettigheter, mener Wiig. ADVOKAT CHRISTIAN WIIG har rukket å bli Statsadvokat Per Morten Schjetne kaller det en kjendisadvokat Christian Wiig. Han er kanskje best utfordring å møte Wiig i retten, særlig i saker med kjent som forsvarer i Bjugnsaken, en sak som endte jury. For Wiig snakker i følge Schjetne et språk som i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2003. lekfolk forstår, og han skaper troverdighet. Jeg var i sin tid enig I løpet av sin fartstid som forsvarsadvokat har han Dette med språket er altså et nøkkelord. forsvart nærmere 40 drapssiktede personer. Christian Wiig er en mann som kan snakke for med dem som stemte Men ikke alle saker er så alvorlige og seg. Måten han snakker på er inkluderende. Man ʻʻ tidkrevende som drapssaker. Som lovet er får lyst til å spille på lag med ham, være med på for å legge motorvei advokaten tilbake etter ti minutter, og viser oss spøkene hans. Hvis juryen i Wiigs saker opplever inn på kontoret. Fra skrivebordet ser han rett over det på samme måte, er det lett å forstå Schjetnes gjennom Bakklandet. beskrivelse. Heldigvis får jeg ikke KORT OM WIIG

Christian Wiig har hatt egen praksis siden 1978, Å FORSVARE ENKELTPERSONER mot systemet har alltid viljen min og har vært fast forsvarer i Trondheim byrett og blitt Wiigs fanesak. En fanesak som fører til Frostating lagmannsrett siden 1988. Han er blant arbeidsrutiner som ikke faller inn i åtte til fire- I LØPET AV SAMTALEN ringer telefonen flere ganger. annet kjent som forsvarer i Bjugn-saken. rammer. En mann er nettopp blitt frifunnet for voldtekt fordi Wiig har vært fransk konsul i Trondheim siden – Jeg er ofte lenge på kontoret, også i helgene. han hevder at det skjedde i søvne. Det var Christian 1981, og snakker engelsk, tysk og fransk. Det er mange ungdommer som vet at de kan stikke Wiig som forsvarte ham. De ringer fra avisene. Wiig innom hvis det er noe. Ofte er dette personer som spøker, er på godfot med journalistene. De ringer Ved siden av advokatpraksisen har han vært har blitt tatt med narkotika, og som kommer hit fra radioen og spør om han kan stille til debatt mot representant for Høyre i Trondheim bystyre de for å spørre om hva de skal gjøre. Krisesenteret i Verdal om en halv time. siste ti årene. I fjor sa han til media at han Tabloidenes oppslag over kjendisadvokatenes Og selvsagt kan han det. Det kan virke som ønsker å være Høyres ordførerkandidat ved lønninger har provosert ham kraftig. For Wiig han gleder seg. Som om det aldri blir for hektisk kommunestyrevalget i 2007. vil ikke framstå som en som skor seg på andres eller for stort press. Wiig er lidenskapelig opptatt av alpinsport, og ulykke. At han har jobbet gratis de siste ni årene Men presset som oppleves for forsvarsadvokater prøver å få til 40 skidager i året. av Bjugnsaken er kanskje det sterkeste vitnesbyrdet er i følge Wiig økende på noen områder. Rettsvesenet for akkurat dét. går et hardere klima i møte, mener han. Trolig er det mer enn det at han ikke alltid er Bjugnsaken taler for seg selv når det gjelder

30 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 31 REPORTASJE REPORTASJE PORTRETT PORTRETT

30 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 31 REPORTASJE PORTRETT

medias oppmerksomhet. FOR TI ÅR SIDEN tok Christian Wiig steget inn i At han ikke kan merkes som typisk norsk eller – Media framstiller ofte personer for negativt. lokalpolitikkens verden. Siden 1995 har han vært typisk noe som helst går igjen i beskrivelsene av Det er gjerne snakk om en beskjeden person, som en av Høyres menn i bystyret. Men det var ikke Wiig. For å si det med Wiseths ord: Christian Wiig blir helt svartmalt av media, kommenterer han, de samme drivkreftene som gjorde at han valgte kommer ikke fra en kjeksfabrikk. Skal en trekke uten å ville gå mer i detalj. å bli både advokat og politiker. denne tanken videre er han kanskje mer som en Samtidig er det ikke nødvendigvis Sølvguttene – Nei, på ingen måte. I rettssalen er det sjokolade fra Willy Wonkas sjokoladefabrikk. som står på Christian Wiigs klientliste. Broren tror spenningen som er drivkraften. Den er det mildt Uforutsigbar, med andre ord. Noe som gir seg utslag det er Wiigs evne til å være helt på jobb når han sagt lite av i kommunestyret, smiler han. i at han ikke alltid har fulgt flertallet i partiet. først er det, for så å legge arbeidet vekk ellers Likevel: det finnes kanskje noen fellesnevnere. – Jeg talte blant annet for bevaring av som gjør at han takler inntrykkene han får som Ber du Wiig komme med visjoner for Trondheim, Svartlamoen, og jeg stemte for sprøyterom. Men strafferettsjurist. får du ikke høre den tradisjonelle Høyreleksa om dersom min stemme er viktig for å få flertall, Wiig trekker trådene videre, og kommer å tilrettelegge for næringslivet. Tvert i mot. stemmer jeg med partiet. inn på temaer han snakker seg varm av. Som – Det er de som faller utenfor som er de Han kan likevel ikke stå inne for alle sine telefonavlytting. Noe han er mer enn kritisk til. viktigste å prioritere. Sosialklienter, husløse, meninger i ettertid. Når han skal gi et eksempel Han har selv opplevd at opplysninger som har arbeidsløse, de med rusproblemer og de som er i på dette går han langt tilbake i tid. Så langt at det kommet fram etter telefonsamtaler han har hatt en vanskelig livssituasjon må komme først. går an å smile av det. med klienter er blitt brukt mot ham i retten. Blir Wiig konfontrert med at ikke alt han – Jeg var i sin tid enig med dem som stemte for – Den utviklingen som skjer nå stopper ikke står for faller innenfor Høyres vanlige topp ti- å legge motorvei gjennom Bakklandet. Heldigvis med avlytting av telefoner. Jeg er forberedt på liste, gir han et svar som viser at han ikke ville får jeg ikke alltid viljen min. romavlytting, sier Wiig. blitt populær blant standardvelgere på venstresida heller. For det er de aller fleste av oss, og ikke KLOKKEN TIKKER. Snart er det bare ti minutter til ET HARDERE KLIMA i rettsvesenet er ikke det samme bare de med høyest inntekt, som må tåle å dele han skal være plass i studio. Wiig er på ingen som et hardere klima utenfor. Wiig mener av vår overflod. måte stresset. Dette er ett av inntrykkene som frykten for den organiserte kriminaliteten i Norge – Skal man prioritere de svakeste må det gå på blir sittende igjen: Er han først til stede, er han er overdreven. Vi går inn på nok et tema som bekostning av noe. For eksempel barnehageplass det på alle måter. engasjerer. til alle. Det som likevel er mest slående ved ham, – Sør-Trøndelag politidistrikt vil ha mer penger er politikerens og advokatens formuleringer. At for å bekjempe organisert kriminalitet. Men de har SELV OM SPENNINGEN mangler i lokalpolitikken han hele tiden kommer inn på noe han selv vil kontroll over disse miljøene. Det mange glemmer annonserte Wiig i begynnelsen av 2004 at han gjerne snakke om. er at det er stor forskjell mellom USA og Norge, og bytter forsvarerkappe med ordførerkjede dersom Og ikke overraskende er Christian Wiig som også mellom Trondheim og Oslo. Politikerne later partiet ønsker å ha ham som ordførerkandidat tar siste stikk. Han forteller om sitt første møte som om Trondheim er en hard by når det gjelder ved neste kommunevalg. Foreløpig er det Unge med Studentersamfundet, i august i fjor. Wiig kriminalitet, men det er den altså ikke. Høyre og partiets eldre garde som gir ham den deltok i en debatt om bruk av bilder av mistenkte. Politikeren i Wiig har blitt synligere nå. Når klareste støtten. En opplevelse som ga mersmak, og som godt han blir spurt om politikerne spiller på frykt sender I den sammenhengen sa tidligere ordfører kunne intruffet tidligere. Når han skal si noe om han et lite stikk til sine rivaler. Marvin Wiseth at det ikke var strategisk lurt å gå debatten smiler han lurt. Han vet så altfor godt – Jeg forventer at FrP og Høyre skal gjøre det, ut så tidlig som Wiig gjorde. I samme åndedrag hvilke uttalelser som kommer på trykk. men jeg er skuffet over SV og Arbeiderpartiet. De karakteriserte han Wiig som unorsk, utradisjonell – Jeg er overrasket over at de ikke inviterte er havnet i populismens gate. og modig. meg før. UD

32 www.underdusken.no REPORTASJE PORTRETT

Interessert i salg og markedsføring?

Vi trenger deg! www.underdusken.no/opptak

32 www.underdusken.no REPORTASJE BASEHOPP Luft og kjærleik

Basehopparane i Trondheim har i sin iver til sporten starta jakta på dei mest luftige sveva. Hjelp får dei av vindtunnelen ved NTNU.

TEKST: LEIF HARALDSON AKSNES [email protected] FOTO: ANNE STINE JOHNSBRÅTEN OG MATHIAS FOSSUM

140 meter over bakken kikar Hans Iver Lange over klippekanten. Steinen han slepp treff ei hylle lenger nede. 3,5 sekund. Glis vert utveksla. Neste stein får eit lite puff og unngår hylla. Den treff bakken etter omlag seks sekund. Prøvehopparen klarte seg. Det er tidleg laurdag morgon. Staden for anledninga er ein klippekant kalla Migaren i Snillfjorden, ein fjordarm vest for Trondheim. På toppen bles det så smått og bakken er dekka med skare. Hans Iver Lange, Øyvind Løkeberg og Ole-Jørgen Bryn har planlagt å kaste seg utfor VITSKAP: Forsøk i vindtunnel skal auke svevetida. fjellkanten.

«DEN SOM FEILER å planlegge, planlegger å feile.» planlagt nøye på førehand. DEN VILLE NATUREN i Noreg gjer landet til ein populær Før hoppet får me forklart at det som for oss ser – Førebuinga med å pakke skjermen tar vel stad blant basehopparar. ut som eit lite planlagt og uvettig hopp, er blitt rundt ein time, den føregår fyrst etter at me veit – Me bur i det landet med den høgaste andelen kvar me skal hoppe. Grunnen til det er at måten av basehopparar. Geografien her har nok mykje å skjermen vert pakka på er ulik frå stad til stad, seie. Forholda her gjer at landet vert sett på som eit UTRUSTNING: Hjelm, skjerm og påkledninig. Modifisering av sistnemde skal forlenge det frie fallet. forklarer Løkeberg, mens han tar på seg utstyret. Mekka mellom basehopparane. Mange utanlandske Det består av hoppåkledning, hjelm og skjermen basehopparar legg turen innom Noreg for å hoppe, godt pakka på ryggen. fortel Ole-Jørgen Bryn, medan han studerer den – Me kjenner jo til Murphys Lov, utdjupar såkalla exiten, der dei skal hoppe ut. han. Den isdekka exiten er bokstavleg talt eit – Alt som kan gå gale, går gale. sprangbrett til avgrunnen. Basehopparane tek øksa i handa og gjer den provisoriske rullebanen I TILLEGG TIL den vanlege planlegginga er det også gjort fri for is og snø. gjort arbeid ved NTNU. Forskingsarbeidet er ein del av semesteroppgåva til Hans Holmefjord, ein «3,2,1 SEE YA!» Bryn tek sats og slenger seg utanfor annan frå basehoppmiljøet i Trondheim. kanten. Han raser nedover, vert ei kort stund ikkje å – For å få best mulig resultat går me fram få auge på, før han igjen dukkar opp i synsvinkelen. vitskapleg i ein vindtunnel. Svært få andre har Få sekund seinare løyser han ut skjermen, kjapt gjort liknande arbeid før. I tillegg kjem bruk av følgt av eit kort gledeshyl. I sirkelrørsler svevar han høghastighets GPS under svevet. Resultata tar mot bakken. Attende står dei resterande hopparane. me vidare med oss i arbeidet med å modifisere Neste mann tek plass. Øyvind Løkeberg står roleg påkledningen me nyttar, seier Løkeberg. på den enkle rullebanen. Han tek ein kort pause Trass i den vitskapleg teorien, frå toppen for å samle seg før han tek fart og slenger seg ut. av veggen ser dei 140 metrane ned ut som eit Supermannposisjonen vert inntatt. Kroppen glir usikkert prosjekt. gjennom lufta før han ikkje lenge etterpå dinglar – I eit typisk hopp fra en storvegg, blir den etter skjermen. Ropa vitnar om ei minneverdig vertikale farta noko under 100 kilometer i timen, oppleving. medan den horisontale farta er rundt 130 kilometer i Den siste svalen står klar til å kaste seg ut timen. Slik kan ein fly fleire kilometer før ein trekker av reiret. Hans Iver Lange har vinga godt pakka skjerm. I ein småvegg som dette vil derimot ikkje på ryggen. svevet verte så langt, fortel Løkeberg vidare. – Det einaste eg føler no er ei enorm lyst til Testinga har allereie gjeve resultat. Frå 1700 å hoppe, samstundes som eg er svært fokusert, meters høgde har dei no ei svevetid på femti forklarar sistemannen med eit glis. sekund. Mykje meir enn det som var tenkeleg for Han kastar seg over kanten. UD berre få år sidan fortel dei ivrig.

34 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 35 REPORTASJE REPORTASJE BASEHOPP Luft og kjærleik

SVEVETID: Det lengste frie fallet dei har oppnådd er på over 50 sekund.

34 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 35 REPORTASJE TANKESPINN

I spalten Tankespinn lar vi pennen leke fritt. Den perfekte døgnrytme «Christian, venter på at det skal bli lyst sånn at han kan sovne. Det å døgne har tydeligvis INGEN innvirkning...»

TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL [email protected] ILLUSTRASJON: KRISTIAN ENDRESEN

Slik signerte jeg en e-post til redaksjonen i Under Dusken onsdag 1.desember 2004. Klokken var 07: 47:08. Et finfint tidspunkt ikke å ha sovnet på. Jeg vil snakke litt om døgnrytme. Først og fremst om eksamensperiodens døgnrytme. Etter hvert som semesteret går, og forelesninger og gruppearbeid begynner å avta, blir det mer og mer opplagt av man ikke har noe man absolutt må gjøre klokken før fuglene fiser. Hva medfører det? For det første kan man tillate seg å stå opp noe senere enn bakerne, journalistene og nyhetsankerne på frokost-tv. Man kan ligge og skotte bort på mobilen som ligger og ljomer og skråler kun en armlengde unna. Blir man lei bråket er det bare å dunke til vekkerklokken med flat hånd, slik at en himmelsk ro igjen fyller rommet. Hodet kan igjen søke mykheten i puten, og den varme dynen kan pakkes rundt kroppen, tettere enn noensinne. Denne rutinen kan så gjentas daglig. Helt til døgnet er herlig snudd. Helt til du har fått den perfekte døgnrytme. Definert i min verden: opp klokken 19-20, til sengs rundt 11-12. Den tiden ingen andre enn meg og et knippe sjelesfrender er våkne, er døgnets flotteste timer. Da hersker det full ro. En ro som benyttes til viktige gjøremål. Ingenting slår å sette seg ned i sofaen med laptopen på fanget. Innstilt i Football Manager- modus. I bakgrunnen svirrer noen ubestemmelige lyder fra TV-en, og med jevne mellomrom dukker klassikeren «Sommerflørt» med Philip feat. Sandra opp på Svisj-show. «Møtte deg i sommer. du var nydelig å se på. Du er så søt når du ler, så. Vi stod ved et bål, du stod på andre sida, jeg så på deg hele tida, og du var så sinnsykt fin, ass.» meg en verden hvor jeg kan stå opp i ni-tiden På den tiden er frokost-TV godt i gang, avisene Poesi og FM hånd i hånd. Can´t beat the på kvelden uten å måtte bekymre meg for om er kommet på døren, og vekkerklokken har ringt feeling. butikken stenger klokken ni eller ti. Jeg ser for meg for femte gang. For mange av dere ignoranter der Tidligere har jeg forbannet dem som har ønsket en verden der arbeidstakere verden over slipper ute. På den tiden jeg får svar på e-posten jeg sendte døgnåpne dagligvarebutikker. Nå forbanner jeg å måtte få ræven opp av sengen før klokken tolv, til redaksjonen. Klokken 08:00:40. meg selv for å tvilt på dem. Eller, ikke nødvendigvis. og hvor ølsalget stenger tidligst klokken åtte «Det er full fest her, kom kom. Errr. Hadde en Hadde Rimi og Rema hatt like perfekt døgnrytme om morgenen. Jeg ser får meg en verden der vi anelse om at du var Dracula for øvrig. Må slipe som den jeg oppnår i eksamensperioden, ville såkalte B-mennesker setter i gang et mytteri for å hjørnetennene dine, gutt.» matbudsjettet vært tilnærmet det dere mange overta kontrollen fra A-menneskene. Disse onde Det er godt jeg ikke er alene. ignoranter anser som det normale. Jeg ser for morgenfuglene. De som fiser.

36 www.underdusken.no KULTUR Foto: Christian Nørstebø

Har de nye trondheimsartistene blitt tatt av plakaten?

UNDER DUSKEN NR 1, 2005 37 KULTUR KULTURKOMMENTAR MUSIKKMILJØ

Det store kulturåret 2005

TEKST: CAMILLA KILNES Taust i Trondheims

Kulturlivet i Trondheim holder seg blomstrende. Mye takket være studenter som legger ned en betydelig musikkmiljø frivillig innsats, enten det er i store arrangement som UKA og Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim, eller mindre som Pedrock og Trondheim Rekordlav Trondheimdsdeltakelse ved årets Bylarm og fravær av ny jazzfestival. 2005 tegner foreløpig til å bli et musikk som vekker nasjonal interesse, synes å være dagens status. kulturår av de sjeldne med spennende festivaler og arrangement på løpende bånd. Har musikken kjørt seg fast i Trondheim? Året starter heftig med frekke hoftevrikk under Latinfestivalen i Trondheim, et mer eksotisk innslag TEKST: ALF TORE BERGSLI i festivaljungelen. Fjorårets 3000 besøkende viser [email protected] at slike tilsynelatende maplasserte festivaler har FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ livets rett. Mellom 11. og 20. februar vil byen få besøk De siste årene har Trondheim mistet mange lokale scener hvis du holder på med andre typer av over 450 studenter fra hele verden, og den konsertarrangerende steder som har vært sentrale for musikk, sier han. internasjonale studentfestivalen i Trondheim det lokale musikkmiljøet. Da Veita Scene forsvant, – På Bylarm er det heller ikke rom for så veldig (ISFiT) vil sette sitt fargerike preg på Trondheims mistet byen en av sine viktigste musikkarenaer. mange av de klassiske Trondheimssjangerene, noe konsertscener og andre kulturelle hendelser. Det er Men i etterkant har også Nordre gate, som huset som gjør at folk heller ikke søker, legger han til. all grunn til å tro at det også på artistfronten vil Ricks og News brent ned. Nylig stengte også Dali Også Aasli er enig i at det er mange «gamle» bli en internasjonal dimensjon. dørene for godt. Også konsertscenen på Posepilten band som preger bybildet, men han påpeker også I mars og april vil film stå i søkelyset. er truet. at Trondheim har et problem med å nå ut til resten Filmmiljøet i Trondheim har lenge vært begrenset Kun seks prosent av de nesten tusen søknadene av landet. til litterær publisering. Kanskje vil kombinasjonen til årets Bylarm i Stavanger, har poststempel – Problemet er at det aldri har blitt etablert et kortfilmfestivalen Minimalen og Trondheim Trondheim. eget bookingbyrå i Trondheim, slik at band selv filmfestival bidra til et mer levende og praktisk – Det er mye som tyder på at Trondheim må ordne egne turneer. Det er altså ingen som rettet filmmiljø? tar et musikalsk hvileskjær, sier Anders Lund fra sender ut de lokale artistene. De kjente bandene, For studenter som enten er fastboende eller Trondheim Underground Radio (TUR). slik som Gåte og John Doe blir hentet inn av arbeidende i trønderhovedstaden på sommerstid, – Det er vanskelig å si hvorfor det ikke har Oslobaserte bookingbyråer. er det også flere kulturelle begivenheter av større kommet noen store band fra Trondheim den siste kaliber som er verdt å få med seg. Storåsfestivalen tiden. Det kan nok være knyttet til problemene Lovende utsikter var i fjor et kjærkomment tilskudd til festivalfloraen, med manglende øvingsrom, men samtidig er det Marius Pettersen, en av drivkraftene bak og viser at man kan komme langt med frivillighet, kanskje også mange band som har jobbet mot et kompetansesenteret Lilleby, tror at store deler noen åkre og visjoner. En utvidelse fra to til tre dager gjennombrudd i lang tid, men som nå har gått lei av miljøer er lei slike opplegg som Bylarm signaliserer at denne festivalen ikke er noe blaff. av å forsøke, tror han. representerer. De vil heller gjøre ting selv, og er Når sommerferien er ferdig, og høsten kommer – Vi er nok inne i en stabiliseringsperiode, dermed mindre synlige i terrenget. krypende, er det ingen grunn til å gå i hi. UKA anno legger han til. – Det er noen få band som har fått mye fokus 2005 vil bli en kulturfest av og for studentene, og i media, men bak dem ligger andre som heller la oss håpe at programmet avspeiler dette. Det Manglende musikkmangfold har en mer langsom strategi, som ennå ikke har er dyktige arrangører, og kombinasjonen mellom – Det er naturlig at kurven peker nedover to fått gjennombruddet. Samtidig blir det produsert nasjonalt og internasjonalt, og etablert og uetablert, år etter Bylarm var i Trondheim, poengterer Kim veldig mye på små, uavhengige plateselskap, og vil nok bli ivaretatt. Aasli, bookingansvarlig på Posepilten. bandene har blitt mye flinkere til å arrangere egne Det er mye å glede seg til, og oppfordringen er – I 2003 var det veldig mange band fra flere turneer. Det er også antydninger til en større bredde at alle støtter opp under kulturelle arrangement slik typer sjangere som dukket opp, men i etterkant i musikkutvalget. Men jeg savner noen sjangere, at vi fortsatt kan ha et spekter i kunst- og kulturlivet har det ikke vært så mange slike oppfølgere. Byen poengterer han. som er en universitetsby verdig. har fostret mye rock, punk og hardcore oppover – Spesielt elektronika og støymusikk har Men selv om det foregår mye av kulturell årene, og det er fremdeles disse sjangerene som ikke fått manifistert seg i noen stor grad, selv om karakter i byen, er det viktig at trønderske artister er ganske enerådende. det finnes enkelte utøvere og mindre miljøer i og kunstnere også gjør seg gjeldende i kulturlivet i Aasli har i det siste året sett til at tretti lokale Trondheim. resten av Norge. Nedgangen i trøndersk deltakelse i band har entret Posepiltenscenen, og poengterer Også Anders Lund ser lyst på framtiden. Bylarm er i så måte en negativ utvikling. La oss håpe at det er en ekstremt høy aktivitet på småscenene – Mitt inntrykk er at mye skjer rundt Koffee at kulturlivet i Trondheim kan fortsette å levere både i byen. Han tror mye av problemet til Trondheim Annan og Uffa, hvor det er en stor aktivitet blant hyppig og kvalitetsmessig også nasjonalt sett. er et manglende mangfold, som følge nettopp av folk under 18. Det gjøres mye innen hiphop og at byen har et noe ensidig sjangerfokus. elektronika også, men all denne aktiviteten har ikke – Det er ikke så allment akseptert å drive blitt synlig utenfra ennå, sier han og legger til: med annet enn rock, punk og hardcore her i – Klarer de bare å opprettholde dette, har byen, og det er også vanskeligere å få innpass på Trondheim mye bra i vente.UD

38 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 39 KULTUR MUSIKKMILJØ KULTUR

MUSIKALSK HVILESKJÆR: Anders Lund (t.h.), ansvarlig for Trondheim Underground Radio og Kim Aasli, bookingansvarlig ved Posepilten har begge erfart at det er få nye og lovende artister som er synlig på Trondheims konsertscener.

– Bygg flere musikkscener Trondheims sviktende tilstedeværelse på musikkartet skyldes for få lokale scener, mener Runar Eggesvik, bookingansvarlig i Bylarm.

Eggesvik har vært ansvarlig for å fastsette Bylarms – Trondheim har for få store musikkscener eksempel 3B får gjennomført byggingen av sin program de to siste årene. Han har klare meninger med tanke på byens størrelse. Også til tross for planlagt livescene. om årsaken til den ujevne tilstedeværelsen av høy kvalitet i undergrunnsmiljøet. Både i Oslo og I tillegg til dette, mener Eggesvik at Trondheim Trondheimsband på Bylarm spesielt og den Bergen ligger de på et stabilt høyt nivå, musikalsk også må bli flinkere til å arrangere konserter med nasjonale scenen generelt. sett, og dette tror jeg er takket være nettopp den utenlandske artister. – Trondheim tilbyr ikke forutsetningene for store utbredelsen av faste scener som disse to – Trondheims musikkmiljø tror jeg kan ha mye at band og artister skal bygge seg opp til å være byene har, mener han og fortsetter: nytte av å tiltrekke seg kvalitetssterke internasjonale kvalitetssikre liveutøvere. Man trenger et godt rykte – Selv om jeg personlig er veldig glad i de artister. Dette er igjen både Oslo og Bergen flinke til, på seg når det gjelder sceneopptreden, og det er eksisterende scenene i Trondheim, tror jeg altså men altså ikke Trondheim. Hadde de derimot klart noe vi i bookingkomiteen legger sterk vekt på, de med fordel kunne blitt supplert med flere. Men det, tror jeg dette kunne ha positive ringvirkninger opplyser han. dette kan nok endre seg til det bedre hvis for i det lokale musikkmiljøet, avslutter han.UD

38 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 39 KULTUR LITT PÅ SIDEN ISFiT PROGRAM Kulturelle godbiter til ISFiT

Om stalker-jenter Du sitter på et brunt utested (et utested som har fått mye refs og naboklager for musikkbråk det siste året), i en god stol. Med gode venner, god øl (Dahls). Og de spiller hæern tute meg god musikk over anlegget også. Hele dagen har humøret vært på topp, og BERTINE KOMMER: Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) varter opp med Bertine Zetlitz i februar. skummet i ølet formerlig ber om å få stryke vått (på en maskulin måte) over leppene dine. Det er da du ser henne: En søt jente med langt lyst hår gløtter forsiktig bort på deg. Med sjarmerende vaklende steg kommer hun mot deg, Bertine Zetlitz, finske 22-Pistepirkko og musikalen Songs for a tar håret vekk fra ansiktet og lener seg over stolen din (for hun er bortimot to meter høy, så en viss New World er noen av de kulturelle høydepunktene under årets bøying er påkrevd). Hun åpner munnen og klukker internasjonale studentfestival i Trondheim. ut søte tilnærminger på en ubestemmelig dialekt. Du er smigret, la oss innrømme det. Uansett om du har tenkt til å gi etter for hennes svermeriske blunking TEKST: MERETE JENTOFT SIRNES [email protected] og yppige former eller ikke. FOTO: FOTOGJENGEN Poff! Med ett, et annet skjær over ansiktet hennes. Utenfor seven eleven samme natt: Hun ser Programmet til Den internasjonale studentfestivalen fredsprisseremonien kommer «Global Fiesta» til intenst og slørete inn mens du kjøper en stor i Trondheim slippes 24. januar, men allerede nå å bli et av de kulturelle høydepunktene. Dette flaske «hot dog-dressing» (for det virker som en kan arrangørene lette litt på det lenge strengt er en temakveld hvor hele Studentersamfundet kjempeidé etter ti øl). bevoktede kulturprogrammet. blir tatt i bruk og ISFiT-lederen kan love at huset Og hun bor i etasjen over deg. Ramler titt og – 11. februar står Bertine Zetlitz på kommer til å koke. ofte inn på nachspiel. Og pupper blottes. Mye. Og storsalsscenen i Samfundet, og jeg kan love flere – Hvert rom på Samfundet blir innredet etter hun drar med seg andre rare folk inn i hjemmet ditt, artister av samme kaliber, sier festivalleder Sæba et bestemt tema, og hendelser i de forskjellige og går helt crazy bak bardisken nede i kjelleren. Og Bajoghli. lokalene avspeiler temaet. I Storsalen skal hun holder seg fast i stumtjeneren når du prøver å Årets ISFiT vil benytte flere av Trondheims Trondheim Verdensmusikkensemble spille heftige si til henne at det er på tide å gå hjem, og holder scener, inkludert flere festivalen aldri har brukt latinske rytmer til salsakurs. Bodegaen blir arena rett og slett et helvetes spetakkel. Og du finner dører tidligere. for norsk skog og norskinspirertmusikk, mens åpne i leiligheten når du våkner. Dører du er sikker – Vi har fått til et samarbeid med Blæst, og Klubben blir deltakernes scene. Her er emnet på at du lukket før ølen vugget deg i dyp søvn. 20. februar entrer Evan Dando, tidligere vokalist Afrika og deltakerne bidrar med egne innslag, Og selv om du skriver et brev til henne der i Lemonheads scenen. Vi er fryktelig stolte over sier Bajoghli engasjert. du nekter henne adgang til nachspiel den neste å ha fått til dette arrangementet i samarbeid med måneden, med prøvetid på et halvt år, dukker hun Trondheim Konsert Scene Forening (TKSF), sier Egenkomponert kunst opp igjen og igjen. Først i helgene, så på helt Bajoghli. – Vi slipper et variert program, og mange sjangere vanlige onsdager. innenfor kunst er representert, mener Bajoghli. Hun er en av den stadig voksende bestanden Musikal og indierock Både teater, film, stand-up, utstillinger og konserter stalker-jenter. (Noen vil nok knytte beskrivelsen Både norske og internasjonale artister vil gjeste står på reportaret. ovenfor også rett og slett til det å ha kjæreste). Trondheim under ISFiT. Finske 22-Pistepirkko stiller Alle ISFiT-deltakerne har fått tilbud om å opp med sin hybrid av indie rock og klassisk pop. bidra til kulturprogrammet. Noen av de tilreisende Jenter skremmer meg I tillegg vil tidligere elever fra Paul McCartney- studentene har fått utdelt engangskamera for på skolen i Liverpool (LIPA) sette opp den kjente forhånd å kunne fange opp inntrykk og hendelser musikalen Songs For a New World. fra hjemlandet. – Det blir ikke konserter bare i Storsalen. – Bildene blir framkalt under festivalen og Både Klubben og Knaus tas i bruk. Konserter som skal resultere i en kunstutstilling her i Trondheim, avholdes her vil i første rekke være rettet mot sier Sæba Bajoghli. ISFiT-deltakerne, men alle er hjertelige velkomne, Hun mener det er viktig å skape en politisk sier Sæba Bajoghli. møteplass på forskjellige arenaer. – En slik utstilling vil bli et fint Temarom på Samfundet diskusjonsgrunnlag for hva som står som viktig for I tillegg til åpnings-, avslutnings- og deltakerne utdanningsmessig, sier Bajoghli. UD

40 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 41 KULTUR KULTUR TRØNDELAG TEATER Prioriterer et eldre teaterpublikum Med vårens repertoar på Trøndelag Teater våger ikke teatersjef Otto Homlung å tenke nytt og nå ut til studentene, mener unge mennesker i teatermiljøet. TEKST: HILDE FOSSANGER [email protected] FOTO: EIRIN CATHRINE LADE Trondheim har fått ny teatersjef. Otto Homlung tok over etter Catrine Telle 1. januar. Etter striden rundt Homlungs ansettelse i fjor vår, var mange spente på om en ny kunstnerisk leder også ville bety en endring i repertoaret.

– Når ikke ut til de unge – Slik norsk teater er nå, ekskluderer det en hel generasjon, sier Freddy Lein, masterstudent i drama og teater ved NTNU til Under Dusken. – Jeg er skeptisk til Homlungs teatersyn. Han er litt for glad i det tradisjonelle og gamle. Men teateret kan ikke bare hvile i tradisjonen. Teateret må ta opp kampen med de andre kunstneriske uttrykkene som for eksempel film og TV, som på en langt bedre måte klarer å fange opp de menneskelige erfaringene som danner vår kultur, mener Lein. INGEN RISIKO: Freddy Lein, masterstudent i drama og teater I et leserinnlegg i Dagbladet 2. september ved NTNU er skeptisk til den nye i fjor, kritiserte han teateret for å være «på ferd teatersjefens repertoar. bort fra både kulturen og samfunnet, og inn i et kulturelt ingenmannsland». Homlung er også blitt kritisert for ikke å deler jeg definitivt ikke, og det gjelder mange med nytenkende regissør, og det at Homlung har valgt nå ut til de unge. I februar i fjor skrev tidligere meg innen den yngre generasjon i teateret», skrev ham til å regissere et velkjent stykke, demonstrerer skuespiller ved Trøndelag Teater Anders Baasmo Christiansen. en tanke som jeg er enig i, nemlig at måten stykket Christiansen et leserinnlegg i Dagbladet der gjøres på er viktigere enn akkurat type stykke. han kritiserte Homlungs teaterforestillinger – Kjører safe for å være «langtekkelige, gammelmodige og Vårens program byr på en del stykker som enten Intet våger - intet vinner søvndyssende». «Det antikvariske teatersynet hans er klassikere eller som er skrevet av forfattere med Men himmelen er ikke beksvart. Masterstudent klassikerstatus, slik som Ronja Røverdatter av Astrid Freddy Lein har tro på Reality som et stykke med FAKTA Lindgren og Sigyn frå Nøkksjølia av Olav Duun. I potensial til å si noe om de unges erfaringer. tilegg kommer Johan Falkbergets An-Magritt til å – Reality-TV preger den unge kulturen i dag, VÅRENS REPERTOAR VED TRØNDELAG TEATER fortsette å gå utover våren. Undset, et stykke om og jeg tror at stykket kommer til å appellere til Sigrid Undsets liv, har tidligere hatt suksess ved Trondheims unge befolkning, sier Lein. An-Magritt: spilles ut januar Riksteateret. Christer Andresen, medlem i Ronja Røverdatter: premiere 4. mars – Det er stor grad av gjenbruk av stykker Studentersamfundets Interne Teater (SIT) og som Homlung tidligere har vært involvert i, produsent i A Clockwork Orange som gikk for Det e hardt å være 2: premiere 4. mai konstaterer førsteamanuensis Svein Gladsø ved fulle hus i høst, reagerer på at viljen til å ta en seksjon for drama og teater ved institutt for kunst- risiko er så liten. Reality: Norgespremiere 9. februar og medievitenskap. – Det er så tydelige grenser for hva man tillater – Det har sannsynligvis å gjøre med at man seg å prøve ut. På den måten finner man heller aldri Geita – eller hvem er Sylvia?: Norgespremiere 20. april var nødt til å få en del ting på plass nokså fort, ut hva man kunne ha fått til, mener Andresen. sier han. – Det gamle ordtaket sier at den som intet Sigyn frå Nøkksjølia: premiere 31. januar Repertoaret inneholder også en del våger, intet vinner. Vi våget å satse, og fikk mange bearbeidelser, og det kjøres nokså konvensjonelt besøkende på A Clockwork Orange som ikke pleide Undset: Trondheimspremiere 15. februar ved Trøndelag Teater denne våren. å gå i det institusjonelle teateret, og kanskje aller – Tidligere godt utprøvde stykker representerer minst på SITs oppsetninger, opplyser Andresen. Lilli Valentin: Trondheimspremiere 7. april liten risiko, fortsetter Gladsø. Likevel legger han til: En time uten sex: Theatercaféen: premiere 30. – Det sier kanskje sitt at den forestillingen jeg – Selv om det her kjøres safe, kan kvaliteten mars som teaterviter er mest spent på å se, er Ronja bli god. Jeg synes vi skal gi Homlung mer enn et Røverdatter. Jon Tombre er en spennende og halvt år på å stake ut kursen.UD

40 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 41 UD Forbord. er interessante temaer, fastslår etter kunnskap, og jeg tror folk synes dette synes folk tror jeg og kunnskap, etter Leder for Studentersamfundet, Gøril Forbord, Gøril Studentersamfundet, for Leder – Jeg blir stolt over å være sjef på huset når Med samlokalisering av NTNU, FN- – Et av målene med møtene er at publikum Undersøkelsen viste blant annet at tretti – Dette semesteret blir temafesten i form av og lære noe nytt. Vi som studenter skal tørste dvale. Da blir det også gjensyn medomhandler som tunnelen? i «Lys møtet på Waage Hilde H. Arafats etter Midtøsten i fred skape å for sjansene om møtene kanskje blir fordøye å lettere Litt død. kjærlighet, rock og norsk film. sier seg godt fornøyd konsertprogram. med vårens møte- og som bra mye så og forskjellig mye så tilby kan vi vi gjør dette semesteret, sier Forbord. Kina på fokus og pensjonsdiskusjon problematikk, etter Mao kan det virke som om lørdagsmøteneingen ser Forbord Men noen. for kost tung bli kan problematikk i kompliserte debatter. kan strekke seg etter ny kunnskaphånda i øl en ogmed møtet på innsikt.sitte kunne skal Man for temafester er høy. Det er noe vi forsøker å etterstrebe, da også med band som passer til de aktuelle temaene, sier storsalsbooker AndreasTangen. prosent av medlemmene kunne tenkt seg flere slike begivenheter. komikere stand-up fire kommer Da ølfestival. en fra Stand-up Norge, forteller Knut Sannes. Oppgjøret mellom Erna og Kristin Halvorsen og Solberg er begge innledere juleferiens i god en etter gammeldags går høyre-mot-venstre-debatt og oppe er når igjen lørdagsmøtene sen interes- viser at – Resultatene ville ha mer av. dette var en happening flere flere happening en var dette En spørrundersøkelse avslørte at Dette gir konkrete utslag i flere temafester. temafester. flere i utslag konkrete gir Dette – Vi har forsøkt å skape et variert og spennende spennende og variert et skape å forsøkt har Vi – storsalen. til kommer Magnet at nevnes må Det Klubben og Storsalen Knut Sannes. svenske Timbuktu (hip-hop) og norges nye jazz- nye norges og (hip-hop) Timbuktu svenske elektronika-vidundre Wibutee. Mer temafester det når viktighetsprinsipp fallende et fulgt har Vi – medlemmene, for Alt arrangementer: vårens gjelder dernest de andre studentene og så for resten av byens befolkning, sier bookingansvarlig for Stor variasjon blackmetallbandet med gang i sparkes kalaset Hele piggtråd og griseblod av bruk groteske Mayhems 15.januar. En måned senere inntar legendariske og Til tar byen. Lives Our Neils of Soundtrack The Young svenske hobbyband Stenbergs Lillo Lars med turen oppover for å sjarmere trønderstudentene. program som vektlegger pop, rock, metall, jazz og hiphop noenlunde likt. Det synes jeg vi har klart bra, sier Sannes. dramatisk en laget som han Johansen, Even vet, Du av Noen O.C. tv-serien til Snow» it «Let av versjon Hell, de virkelige store navnene er norske Thom

Landheim.

MERETE JENTOFT SIRNES MERETE JENTOFT CHRISTIAN NØRSTEBØ www.underdusken.no

– I april tar countryrockbandet Texum turen – I april tar countryrockbandet Texum turen Her faller Marte Valle og svenske – Lekmann Jens ga ut en av de beste platene i Også noen fra nærområdet har fått plass i FOTO: FOTO: TEKST: [email protected] 2 fra Oppdal og ned hit til huset, forklarer Marius fra Oppdal og ned hit til huset, forklarer SAMFUNDETPROGRAMMET 4 programmet. hele fjor, og hans konsert på Klubben kommer til kommer Klubben på konsert hans og fjor, hele å bli råbra, lover Sannes. på lovende, men uetablerte artister, oftest norske, oftest artister, uetablerte men lovende, på sier knausbooker Marius Landheim. Lekmann inn. Knaus presenterer nye ansikter satser vi hvor Samfundet på scenen den er Knaus – henholdsvis Knaus og Klubben denne våren. Det våren. denne Klubben og Knaus henholdsvis er stor spennvidde musikalske blant det artistene i både når plassering det og kjendisstatus gjelder landskapet. Blant de unge og lovende artistene Samfundet har valgt å presentere, og finner oslobandet vi Marte Lukestar. Valle De blir å finne på høydepunkt blant Samfundsmøtene. blant høydepunkt Samfundet velger å gi scenetid til norske gjennombruddsartister gjennombruddsartister til norske scenetid å gi velger Samfundet blir et Erna Kristin og mellom Slaget topper. og internasjonale Satser på kommende stjerner kommende på Satser

KULTUR KULTUR ANDREAS LANDMARK INTERVJUET 21 ÅR ROCKEKLUBBGRÜNDER

Ungdommeleg overmot Vurderer du å spe på studielånet med deltidsjobb på RIMI? Kva med å opne ein utestad?

TAR SATS: Datateknikkstudent Andreas Landmark har valt å starte opp utestaden «Rock City» saman med fire andre ildsjeler.

TEKST: STEINAR SOMMERSET – Nisja vår kom av ting vi sakna i byen sitt ei einaste krone på marknadsføring. Vi har ikkje [email protected] uteliv, det vi kunne tenkje oss å høyre sjølve, fortel eingong skilt endå! Men i dag er ryktet spreidd, og FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN Andreas engasjert. det kjem stadig nye fjes. Dette er ein veldig ærleg måte å byggje omdøme på, meiner Andreas. – Plutseleg sto vi der utan nokon veg attende. Satsar friskt Gamle kjende som kjem inn på kafeen vert Eg har vakna opp om natta og lurt på kva eg har Sidan oppstarten i november har det vore tydde om å vitje rockeklubben. Rekrutteringa er kasta meg inn i. platespeling på «Rock City», men i ei vanskeleg førebiletleg effektiv. Gliset frå andre sida av bordet tyder på at tid for utelivsbransjen vel klubben å utvide med ein utfordringa langt på veg er meistra. Andreas ekstra etasje i februar. Konsertarrangering fristar. Målretta arbeid Landmark er datateknikkstudent, og har starta – Cluet blir å balansera mellom å tiltrekke – Let studia seg kombinere med ein slik rockeklubb i heimbyen. Saman med fire andre seg rett klientell og å skremme bort bermen. heiltidsgeskjeft? fekk han nyss i at kjellaren i Frimurerlosjebygget var Downtown er ikkje akkurat førebiletet, slår – Nesten, gliser Landmark. Har du energi nok ledig, og der folk flest overlet slike idear til tåkeprat utelivskometen fast. går det truleg! og dagdraumar, ville gjengen prøve seg. 3B og Jesper Nattmann er i nærare slekt. Det let seg her lese mellom linene at studia – Noko måtte berre gjerast der, sjansen var Trass omtrentleg åttitalsforankring, er ikkje den får svi i travle periodar. Ofte, med andre ord. for god til å la gå. belasta trønderrocken overrepresentert, i følgje Tjuetimarsdagar har vorte ein vane. Lokalet har tidlegare husa smått legendariske rockegründaren. – Det er ein fordel å vere ung og singel. Dei trondheimspilarar som «Rockehjørnet» og «Metz», så – Det vert lite norsk, men vi kan spele TNT, andre involverte er «vaksne arbeidsfolk», som gjerne mykje av det praktiske låg allereie til rette. for å seie det sånn. må ta hensyn til familie. Mor mi ringjer av og til – Plasseringa er genial. Naboane er bibliotek, Grensene flyt elles elegant etter smak og for å høyre om eg har ete denne veka, illustrerer museum og kyrkje, det finst ingen bustadhus i behag. han smilande. nærleiken. – Metallica er ja, grunge er nei. Foreldra fekk nok ikkje vite alvoret så altfor Alt ligg altså til rette for høgtspeling ut i dei tidleg. Kva som må til for å realisere ein slik idé, små timar, og Andreas er ikkje redd for å rocke Veners vener har han tydeleg tenkt nøye gjennom. snurren ut av losjebartane. Landmark innrømmer at han var pessimist i starten. – Vilje, engasjement, kontaktar og økonomisk – Frimurarane er ikkje så skumle som folk vil Åpningsdagen vart det hamra og spikra til siste sans. Det treng ikkje å koste skjorta, men ein må ha det til, avslører datastudenten. minutt, før dei første gjestene fekk sleppe inn. vere seg medviten om måndagen som alltid kjem Verre var det visst å bli einige om konseptet. – Stort sett folk som har hjulpe oss undervegs, vi med dårleg omsetjing. Med eit djupt sukk fortel gründaren om lange inviterte dei for å gje dei løn for strevet, utdjupar han. Etter ein knirkefri start, er utfordringa no å diskusjonar, vurderingar og kompromiss, som til Vener og kjende har kome særs godt med. skape eit namn blant mange konkurrentar. slutt endte i eit uttrykk alle kunne stå inne for og Alt har vorte gjort på dugnad, og jungeltelegrafen – Folk vil vite kva dei går til, og er ute etter samarbeide om: rock, gjerne av det harde slaget, har vore einaste promoteringsverktøy. noko som er både forutsigbart og moro. Klientellet frå åttitalet og omegn. – Mange vert overraska over at vi ikkje har nytta er essensielt for suksess.UD

UNDER DUSKEN NR 1, 2005 43 KULTUR PROSPEKT

Prospekt er den utøvende trondheimsstudentens egen spalte. Alle uttrykk som kan trykkes på en avisside er av interesse; spekteret Hopalong Knut defineres av studentene selv. Bidrag eller spørsmål kan sendes til Apes & Babes [email protected]. Cadillac JohnDoe Kveldens overskudd går uavkortet til Norges Røde Kors

Onsdag 12. januar Pris: 100/100

UNDER DUSKEN NR 1, 2005 45 KULTUR PROSPEKT

Prospekt er den utøvende trondheimsstudentens egen spalte. Alle uttrykk som kan trykkes på en avisside er av interesse; spekteret defineres av studentene selv. Bidrag eller spørsmål kan sendes til [email protected].

Kjetil Nordø er en 26 år gammel trondhjemmer som for tiden befinner seg i London hvor han jobber for Jordan Design. Han håper å gjøre ferdig masterutdanning i arkitektur innen året er omme. Han har drevet med foto i snaue fem år. Nå er det mest lek med uttrykk og settinger, men i framtiden håper han at bildene skal fortelle mer meningsfylte historier. Fotoet avbilder St. Pauls Katedral i London med fristerinne i forgrunnen. Bildet er tatt med ett Minolta Dimage 7. – Det jeg selv liker med dette bildet er dramatikken, kontrastene og linjeføringene. Jeg er også fornøyd med hvordan jeg har brukt blitzen til å tegne hele profilen til jenta mot den dystre bakgrunnen. Jeg har jo bare prøvd å lage noe sexy og dramatiske greier, som den lurendreieren av en kitsjfotograf jeg er!

UNDER DUSKEN NR 1, 2005 45 KULTUR ANMELDELSER

KUNST PLATE UKAS RADIOALBUM FILM

Reisefortellinger Electric Reverie av Em- Songs About the Ocean Capturing the Friedmans og Retrospektiv ved merhoff and the Melancholy av The High Water Marks (2003) Trondheim Kunstmuseum Babies (Tuba Records) (Racing Junior) Regi: Andrew Jarecki

Høy kvalitet fra Stemningsfullt Utfordrende Avskyelig og god dyktige damer særpreg TEKST: DANIEL FLATHAGEN TEKST: DANIEL FLATHAGEN Songs About the Ocean er debuten En tilsynelatende helt vanlig TEKST: HILDE FOSSANGER TEKST: PÅL VIKESLAND til en norskamerikansk gruppe satt amerikansk, jødisk familie på fem Annette Holdensen stiller ut Hver gang bergensbandet Emmerhoff sammen av bandmedlemmer fra får i 1987 livet snudd på hodet ”Reisefortellinger” og Tone Thiis & The Melancholy Babies gir ut blant andre Apples in Stereo og når far og hans yngste sønn blir Schjetne ”Retrospektiv” i Trondheim plate, sier anmeldere at dette bandet Pavement. Musikken kan kanskje arrestert, siktet for gjentatt seksuelle Kunstmuseum fra 9. januar til 6. fortjener mer oppmerksomhet. best kategoriseres som poprock overgrep på unge gutter. I denne februar. Derfor, tradisjon tro: Emmerhoff med til dels punkete preg. Selv dokumentaren får vi innblikk i saken Dette er to imponerende utstillinger. & The Melancholy Babies leverer om bandets musikk er pakket inn og familien den ødelegger, både Kunstnerne er to eldre damer; Thiis varene nok en gang, og fortjener med ganske støyende spilling, har gjennom retrospektive intervjuer og Schjetne er her fra byen, Holdensen mye mer oppmerksomhet. Deres de ikke oversett melodiøsiteten i ekstensiv bruk av hjemmevideoer fra kommer fra Odense i Danmark. La fjerde studioalbum Electric Reverie låtskrivingsprosessen. Det blir således tiden saken pågikk. oss ta den førstnevnte damen først. er ganske enkelt en grøssende god de gode melodiene som hever Songs Denne blandingen redder filmen Om du har sett torgkoneskulpturen start på 2005. About the Ocean et hakk over mye fra å bli kjedelig. Selve historien er som står i Trondheim sentrum; det er Bandet plasseres ofte, forsåvidt annen musikk av samme slag. Skiva ikke, om enn avskyelig og forferdelig, Thiis Schjetne sitt verk. Hun regnes som korrekt nok, i melankolsk rock- blir gradvis bedre utover, hvor de i seg selv enestående nok til alene en av de aller fremste billedhoggere i båsen, hvor man også finner band ganske forskjellige «National Time» og å bære filmen, men regissør Jarecki Norge. som Madrugada, Jim Stärk og «Feel Everything» utpeker seg. mestrer å opprettholde seerens Skulpturene i Trondheim Ricochets. Melankolien forteller Bandet har to vokalister, jevnt interesse. De små bitene vi får av Kunstmuseum viser mennesker i imidlertid ikke hele historien om fordelt mellom kjønnene. Om man informasjon porsjoneres perfekt ut forskjellige dagligdagse situasjoner bergensrockerne. For selv om overser at de ikke treffer alle tonene fra begge sider. Vi får se akkurat -de fleste er kvinner - og selv om bandet har mye vakker tristesse i hele veien gjennom albumet, gjør nok klipp fra gamle familievideoer de er gjort i tungt materiale, viser sitt uttrykk har Emmerhoff... også de en fin innsats, Hilarie Sidney og sønnenes godord om faren til at vi skulpturene en imponerende letthet en aggressivitet og djevelskap i sine med sin søte karisma, og bandets skjønner at han må være uskyldig, før og bevegelse. Vi får også inntrykk av melodier som gjør dem til et ekstremt norske alibi Per Ole Bratset med sin vi får vi høre intervjuer fra datidens materialer som stoff og hud. Kvinnene karaktersterkt og stemningsskapende ubestemmelige, koselige stemme ofre i den grad at vår avsmak mot rister tepper, kler av og på seg, spiller, band. Burleskt og småskummelt er jeg ikke skjønner hvorfor jeg liker. Friedman og sønn eksploderer. snakker sammen, forstår hverandre det faktisk innimellom. Kanskje er en Sammen kler de musikken godt og Så tar filmen jaggu en ny vending eller uttøver makt mot hverandre. sammenligning med Nick Cave mer utgjør en stor del av soundet, snarere med uttalelser og videoer som taler Mange skulpturer viser en letthet nærliggende enn de nevnte norske enn bare å supplere det. motsatt retning, og slik holder det på. og glede, men noen er mer tunge kollegene, men Emmerhoff & The Mesteparten av albumet ble Plusspoeng til regissøren for ikke å og sorgfulle i uttrykket, eller viser Melancholy Babies har etterhvert innspilt i et hotellrom i Oslo, noe velge side i saken, og samtidig lure sinne som i «Rasende klovn». utviklet et rikt særpreg og en egenart som har gitt et særdeles støvete seeren gjennom historien. Holdensens utstilling preges som gjør at de først og fremst er seg lydbilde i en rimelig grøtete miks. Skyldsspørsmålet er i seg selv av malerier og akvareller, men selv. På en bisarr måte føles dette helt interessant nok til å fylle filmen, og i en rekke bilder brukes også Spesielt siste halvdel av Electric naturlig sammen med musikken på skildringen av en familie i fritt fall blir fibermaterialer som papp og tre. Reverie er glimrende. Bandet er skiva, og ikke bare tolereres det, det det som setter prikken over i-en. Det Bildene er inspirert av reiser hun best når de beveger seg i de mørke har på sin måte også en sjarm. er tidvis vondt å se på sønnene, som har gjort, slik navnet på utstillingen krinkelkrokene av sitt musikalske På grunn av den skitne lyden, støtter sin far og bror fullt og helt, tydelig indikerer. Kunstverkene univers. Etter en praktfull tolkning den rå miksen og den støyende skjelle ut en heller tvilende mor etter er abstrakte bilder som utforsker av Portishead-låta «Cowboys», følger innpakningen er dette et album det er notene. De lykkelige og skremmende ulike materialer og mønstre. Også i platas beste spor, gyseren «Into The tidkrevende å finne de gode melodiene ferske familievideoene er allerede en fargebruk gir bildene assosiasjoner Black, Towards The Within». En sløy, i, men det er verdt innsatsen om man blass skygge fra fortiden. til naturmaterialer: Bark, insekter og spøkelsesaktig sak som sniker seg bare prøver. Selv om musikken ikke blader. Inspirasjon fra det afrikanske avgårde, og hvor vokalist Gunnar umiddelbart sitter, vokser den for hver gir utslag i etterlikninger av mønster Emmerhoffs messende stemme bærer gjennomlytting. fra vev og maling på bark. låta mesterlig. En absolutt høydare på et jevnt over strålende album. Du har hele fire uker på deg til å se Capturing the Friedmans er en meget utstillingen. Det er mye kvalitet for Ny knallsterk plate fra Emmerhoff & En god musikkopplevelse kommer til god og sterk dokumentar, men ikke en lite penger og tar ikke lang tid. The Melancholy Babies. de som jobber for den. film du tar med kjæresten din på.

46 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 47 KULTUR KULTUR ANMELDELSER ANMELDELSER

KUNST PLATE UKAS RADIOALBUM FILM

Reisefortellinger Electric Reverie av Em- Songs About the Ocean Capturing the Friedmans og Retrospektiv ved merhoff and the Melancholy av The High Water Marks (2003) Trondheim Kunstmuseum Babies (Tuba Records) (Racing Junior) Regi: Andrew Jarecki Mest for fansen UTESTED

Klokkesvingen Dronningensgate 13

TEKST: DANIEL FLATHAGEN FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

Som om ikke RBK-fansen var fulle nok, har de nå fått egen pub i nyåpnede Klokkesvingen i Dronningens gate, eid og drevet av supporterne selv. Store vinduer avslører et stort lerret i et åpent lokale. Det er ellers lite utenfra som intuitivt sier at dette er en fotballpub. Vinduene er dekorert med en silhuett av byen, og kunne like godt tilhørt byens sjakk- klubb. Dette avkreftes innendørs, selv om man her hadde forventet et langt mer rosenborgsk inntrykk. Den ene veggen er prydet med en gammel t-skjorte, noen skjerf og en åtte år gammel A-stall, mens den motsatte illojalt nok har skjerf fra andre klubber. Det er likevel ikke umiddelbart større atmosfære her enn du får hjemme med storskjerm og noen svart-hvite plagg slengt omkring. Puben serverer så klart Dahls, og prisen (46 kroner halvliteren, mindre for medlemmer) er akseptabel sammenlignet med andre lokale vannhull. Det er et påfallende åpent og lite lokale med få bord og sitteplasser. Det hadde glatt vært plass til mange flere bord, men det er vel gitt gulvplass for å stå og braute foran storskjermen. Det er dessuten ingen brutal kamp om plassene for øyeblikket. Noen briter skulle egentlig spilt kamp, men fordi de ikke tålte regn er kampen utsatt, og en ydmyk servitør spør om han kan bytte til noe annet. Et slitt VHS-opptak av INNFRIR IKKE: Rosenborg-supporternes nye stamsted, Klokkesvingen, er dessverre litt for koselig og glattpolert. RBKs legendariske bortekamp mot AC Milan opp på veggen åpenbarer Bord og stoler får til og med stå i by på trøbbel å finne toalettene, da kjønnsløst umerket og bortgjemt i seg. Fansen, en klynge av 35-årige fred når Milan skårer. Vi får håpe dørene ikke er merket, bortsett fra et hjørne. Det har heller ikke noe kraftkarer på trygg avstand i motsatt stemningen er en ganske annen når herretoalettet i 1. etasje som har et fotballpubsk over seg. Hvor er den ende av rommet, gløtter så vidt opp kamper vises direkte her, selv om nødutgang-skilt over seg. Men der fulle, sovende patrioten? Luftrenser fra sine høylytte skrytehistorier om man med dette klientellet da skal kommer du deg bare til et pissoar og potteplante i vinduskarmen virker ølkonsum, og registrerer hvilken ha stor tro på egen benbygning og et gjenteipet do med påskriften fullstendig malplassert. kamp som utspiller seg. Denne om man tør å juble når RBK ikke «Ikke kødd med dassen». Oppe, i det har de tydeligvis memorisert, for holder nullen. større lokalet som huser egen bar og Et hederlig forsøk, men mangler den bare noen få følger halvhjertet med. For en ikke-stamgjest kan det et fotballspill, er det kun ett toalett, mørke og skitne pub-atmosfæren.

46 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 47 KULTUR KULTUR KULTURTEGN

I denne spalten ser vi på nye trender og fenomener innenfor kulturens verden. Har leiken gått for langt?

EPOKESLUTT?: Trend knuser tradisjon på leiketøymarknaden.

48 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 49 KULTUR KULTUR KULTURTEGN MIN ANBEFALING

I denne spalten ser vi på nye trender og fenomener innenfor kulturens verden.

KIRSTI HUKE 27 ÅR SPILLER STØTTEKONSERT SAMMEN MED SIN KVARTETT I OLAVSHALLEN 15.JANUAR TIL Homo ludens har pådrege seg eit plastikkompleks. I INNTEKT FOR FLOMOFRENE I 2005 har barnets beste ven knappar og mikroprosessor. SØRØST-ASIA.

BOK TEKST: STEINAR SOMMERSET – Host, host! Huff, jeg har influensa skjønner du. Bok, [email protected] ja. Det er mange jeg vil anbefale, men jeg er veldig FOTO: ANNE-STINE JOHNSBRÅTEN glad i Carl Frode Tillers fantastiske roman Skråninga. Den har en jævlig bra og sterk historie, er velskrevet, og når du er ferdig med den kommer du aldri til å glemme den. Utrolig bra, rett og slett! Julegåverusen har lagt seg. Rundt om i dei skal gå sund, slik at nye gåver må kjøpast, slår tusen heimar sit norske barn att med eit arsenal Melgårdsbakken fast. MUSIKK av leiketøy, som voneleg skal kvele dei verste For tiden er det spesielt to plater som snurrer i abstinensane fram til neste bursdag. For oss Vendepunktet på åttitalet spilleren min. Det e'r en som heter Waltz for debbie med ein «sunn og frisk» oppvekst er det lett å Dagens leiketøyindustri byggjer på ein arv frå med Bill Evans og Monica Zetterlund, og så har vi verte skeptisk til både kvalitet og kvantitet på åttitalet. Unge menn blir gjerne blanke i augo når Kurt Weils Die Sieben Totensünden. Det er to utrolig barnerommet. Korleis har eigentleg leiketøy utvikla varemerke som «Transformers» nemnast. Kabel- fine plater. Flott og interessant musikk. seg gjennom åra, og er dagens produkt skadelege tv, VHS, tv-spel og heimedatamaskinar skapte for den oppveksande slekt? ein omfattande underhaldningsrevolusjon, og TV-SERIE Det historiske opphavet til leiketøy let seg teknologifrelste fleire generasjonar på same tid. – Hm, ser ikke så mye TV-serier, men Sopranos er jo vanskeleg spore. Arkeologiske funn er tvetydige, Heilt nye marknadar oppstod, og leiketøybegrepet en utrolig bra serie da...hm...jeps, skriv Sopranos, men leiken har etter alt å dømme vore med oss måtte redefinerast. Begeret rann over for skeptiske du. sidan starten. Forskarar meiner leirefigurar og tradisjonalistar då den japanske fantasiverda båtmodellar har vore religiøse symbol, som barn «Pokémon» herja som verst i år 2000. Gjennom FILM så har tjuvlånt for å etterlikne dei vaksne. Slik aggressiv og delvis skjult marknadsføring i barne- – Helt klart Bruce Robinsons kultfilm Whitnail and oppstår snurrebassen i antikken, kjepphesten i tv-serien selde samlekorta som hakka møkk. Media I fra 1987. Den er rett og slett verdens morsomste mellomalderen og motedukka i renessansen. skremte foreldre som skremte skular til å legge ned film, og anbefales på det varmeste. Fram mot 1900-talet vart det masseprodusert forbod; leiker hadde for alvor vorte business. både tinnsoldatar, dokkehus, og etterkvart Sosiolog og SIFO-forskar Ragnhild Brusdal BILLEDKUNST leikebilar. I etterkrigstida kom modelltog, Lego meiner «forhandlingsfamilien» gjer det vanskelegare – Jeg er veldig glad i den tysk/sveitiske kunstnerens og Barbie på banen, der dei to sistnemnte skulle å setje prinsipielle grenser for foreldre. Paul Klee sine bilder. Spesielt hans bruk av dyr i bilder, dominere i eit halvt hundreår, kun avløyst i korte – Forbruksgjenstandar er viktig for å høyre til treffer meg veldig, i tillegg har han en spesiell bruk periodar av jojo og klinkekuler. sosialt, og det kan nok ta overhand. Det har vore av farger som er flott. Jeg liker også den naivistiske ulike slike «diller» gjennom tidene, men i eit rikt stilen han benytter seg av. Spin off i billeg plast samfunn med ein overkommersialisert barndom – Kva skal barn med dette? er nok trykket større no. TEATER Produktdesignar Kristin Melgårdsbakken ser – Petrusjka Teater har jo hatt utrolig mange bra på eit komplett Mc Donalds-måltid i plast i ein av Skeptisk til hysteri produksjoner. Husker for eksempel et stykke som Trondheims leikebutikkar. Kalendaren viser 2005, Brusdal hevdar at vaksne har vanskeleg for å het Krim noir som var veldig bra. og mangt har endra seg. Lego-konsernet går med forhalde seg til tv-spel som ein naturleg del av barns milliardunderskot, og elegante Barbie strevar med kvardag. Mange fryktar valdelege impulsar. TEGNESERIE å forsvare plassen sin i hylla. Ved sidan av skrik – Foreldre er urolege for påverknaden frå – Skitt, det var vanskelig. Jeg er ikke så flink på arvtagarane hennar etter merksemd, med store dataspel. Det finst fine, pedagogiske produkt tegneserier. Liker godt fantasy-tegneserier, men hovud og unaturlege kroppar - den tidsriktige her òg. Problemet er at spela i mange sine auge kommer selvfølgelig ikke på noen nå. Nei, skriv gode, lollipop-looken. har vorte identiske med vald gjennom media gamle Donald Duck, du. Det er god knall! Men det – Før var leiketøy gjerne praktiske sitt fokus. er viktig å presisere at det er de gamle seriene som fleirbruksprodukt. No snakkar vi om ferdige Seksualiseringa av samfunnet påverkar òg barn. gjelder. Jeg liker ikke de nye Donald-greiene. trendkonsept, slik som «Bratz»-dukkene, noko Dette gir seg utslag i utfordrande motekle og trendy som innskrenkar bruksområdet og ikkje minst dukker. Barnepsykolog og sexolog Thore Langfeldt KOMIKER barnas fantasi i leiken. Produkt som «Beyblades» gir finn likevel ingen alvorleg effekt her. – Kan jeg få si to? barna urealistiske forventingar gjennom actionfylte – Barn har alltid leika med seksualitet. Eg ser – Klart du kan! teiknefilmar, seier designaren. ikkje på det som skadeleg, det skal mykje større – Flott. Da sier jeg Ruby Wax og Harald Eia. Wax Leikebutikken er eit bombardement av lyd- ting til for å påverke barns seksualitet. fordi hun er sarkastisk på en glad måte, og Harald og fargeinntrykk. Meir anonyme treleiker druknar Langfeldt er elles tvilande til leikene si Eia fordi, tja, han er jo egentlig bare kongen! i generasjonskløfta mellom lysande barneauge og påverknadskraft. lett skeptiske foreldreandlet. – Gutar med feminin personlegdom likar å av Pål Vikesland – Ideelle leiker med godt design hadde vore leike med dukker, val av leiker uttrykkjer nettopp slitesterke, tidlause og salbare. Men det vi ser no identitet. Det er ikkje dermed sagt at leiker kan er stort sett spin off-produkt i dårleg kvalitet, forme identiteten til barna, då hadde jo verda gått som ser multifunksjonelle ut, går på batteri og til grunne, og det gjer ho då ikkje...UD

48 www.underdusken.no UNDER DUSKEN NR 1, 2005 49 SPITTTOPP det!

Kjære Hora Kjære Økonom Presserunden: HORA Den ene puppen min veier tett Ta henne på ordet. Still med opp mot en kilo. En god venninne blinkende kondom neste gang. av meg veier rundt en tredjedel Hvem faen vet hva kornmo er for Trolig bøter etter radio-bingo (Andøyposten) noe likevel? der fremme. Bør vi fortsette å - Verdens skyer er mine (Nettavisen) SIKKEL& nyte våre forbudne øyeblikk, Sikkel To måneder mellom tvillinger (Nettavisen) eller er dette unormalt? Stjal fjernkontroll til hjernen (Nettavisen) Gøril (25) Kjære Hora&Sikkel Jeg og min venn og pengeteller Har giftet seg med 58 kvinner (Nettavisen) Kjære Gøril B´ang-hallo liker å stappe Svelget motstanderens finger (Nettavisen) Kjøp en større strap-on, så går madrassen full av penger og Fotobokser ikke i boks (Trønder-Avisa) det nok bra. Styr unna “stjålne” gull før jeg plukker blomsten Hele syklubben er gravid -igjen (Østlendingen) ladyfingers. hans. Hvordan kan jeg få tak i Pedagogisk politibjørn (Finnmarkingen) Hora mere penger? Vil starte fotballag, men det må skje nå...(Stjørdalens Stratenrøver/fusentast/ Blad) Kjære Sikkel taskenspiller (61) Får rally i julegave (Østlendingen) Når jeg ligger med elskerinnen Rusete hippie angrep (Agderposten) min, roper hun høyt om blinkende Kjære Per Ivar Eg elskar å springe aleine (Firda) kornmo. Hva kan jeg gjøre? Pensjonér deg en gang til, og bli Fossum årets ildsjel (Østlendingen) Økonom (47) SINTEF-direktør. Hora&Sikkel En liten kø av klager (Tønsbergs Blad) Bygde-sjela er anmeldt (Østlendingen) Kyrne har øydelagd på Ulltang i ti år (Firda) Innflyttere flytter inn (Stjørdalens Blad) Rømte til lesbisk kunstliv (Agderposten) Gi ikke barna overdose (Bergensavisen) - Stille før opptak!!! Vær så god! (Varden) Eksredak TØR Brann i omsorgstun, bil og under bru (Firda) Kræsjet med elg i skiløypa (Saltenposten) Fortsatt i det blå om DN vil gi fellingstillatelse...men i Hedmark er det gitt grønt lys for jakt på fem dyr (Indre Akershus Blad) Vurderer å starte egen bruktbutikk (Saltenposten) Møtte ikke til eget søksmål (Lofotposten) Elektronikken overtar i Høland/Bjørkelangen (Indre Akershus Blad) Bussjåførene med piggene ute etter ekstremt glatte veier (Indre Akershus Blad) Terrorvelde i Vest-Lofoten (Lofotposten) Ole Brumm kommer til Fauske (Saltenposten) GEIR, GØRIL OG GLITRENDE SHOW (Saltenposten) Busskur traspa av varebil på glid (Strilen)

Hey, så var ei av de heiteste damene ute på kjøttmarkedet igjen. Kom hjem til meg du, Jennifer, så skal jeg vise deg hvordan en virkelig mann er. Jula har vært grei for min del. Mye smårips å se på (neida, ikke bli sjalu Drew), med søte julefletter og korte skjørt (men slapp av, du er fortsatt best, Naomi). Lå og slanget meg foran peisen med kakao og julegaver hele julekvelden, sammen med Britney. Hu er en skikkelig villkatt! Så det var min jul, Gått vått år, alle heite babes der ute! EXTRA: KUL MEGAPOSTER lookalikes: Samantha Fox

Spitt registrerer: MAD M.A.D. FOTOGRAFERT FOTOGRAF LIKTURIST SER LIK UT

...at studentpolitikerpygmé Åge Halvorsen dette semesteret må gjøre seg fortjent til å komme i Spitposten ...at titaniumsdildoer er the real deal. Dette gjelder spesielt Sixpackpraten dem som kommer i hendige metallkofferter formet som en elefantsusp ...at dette har ikke sikkerhetspersonellet på Gardermoen noen videre forståelse for ...at Spit-redaksjonen tilbragte Sorry damer, jeg er opptatt! romjulen i arresten etter at fire av redaksjonsmedlemmene Det var i de dager at julematen gikk inn, og påfølgende mystiske gasser gikk ut. sammen klarte å løfte dildoen og dengte løs på lekepolitiet Torstein Flakne frelset oss fra fisen. ..at samme redaksjonsmedlemmene der møtte både Odd Einar Dørum og Per Sandberg som hadde Et unaturlig matinntak i jula førte til ufrivillig kroppsodør, og var like nær ved å tryne. Flakne forsikrer at han overbeviste som gjennomført en litt for røff og et forsøk på å tømme tarmene endte med et nærmest dødelig julenisse, og drar en ho-ho-ho. Vi lar oss imponere og ville garantert kosestund i ballrommet på nevnte gasskammer på en hybel på Studentersamfundet. Et amputert Stage sittet på fanget og tatt imot gaver fra denne nissen. lufthavn Dolls stilte med Torstein Flakne (ikke noe å forakte); sliten, svett Husker du Helene og gutta? Vi har oppdaget en påfallende ...at det har vært allmøter på og med årets mest dristige utrigning. Det var Flakne selv som likhet mellom Flaknes Soldier’s Gun og Dans les yuex d’une fille Dragvoll om samlokaliseringen insisterte på å gjøre intervjuet i dødsfella. Uvitende om faren som (eller no sånt). ...at det var det særs få andre som lurte bak døra. – Jeg innrømmer jeg så det noen ganger. Første serien som registrerte Julekonsert 2. juledag. En overvekt av særdeles lettkledde 18- var litt “sånn”…før det var det bare Skippy og Flipper. Jeg var ikke ...at lektor Eivind Hiis Hauge stakk årige tøser, men også noen levninger fra 80-tallet. klar over kopieringen, mulig de har smughørt? fra allmøtet med halen mellom – Det var et ungt publikum? – Er det bevisst at du går inn for et Lykketroll-look? beina og beina på nakken etter – Ungt i forhold til oss ja, humrer Flakne på julenissevis. – Jeg har ingenting i håret. vanskelige spørsmål om hvor det er – Det var noen som var gamlere enn dere. – Ingen produkter? meningen humanistene skal gjøre – Var det? – Rusker til det og så blir det slik. sitt fornødne – Ja, faktisk. Det var en med måne der. – Hårføner da? ...at det er egentlig det samme så Vi smisker videre. Usedvanlig sprekt sceneshow, Flakne? – Ingen føner innblandet. lenge vi driter på Gløshaugen – Ja. Vi har holdt på i 21 år. Men er ingen ungdommer lenger. Så der har du det. ...at pengesterke investorerer Nå tåler vi 1,5 times konsert. Flaknes betydelige (les: Per Ivar Maudal) har kjøpt Praten sitter like løst som skjorta til Flakne, og for alle dere hårmanke er helt uten kunstig en forlatt øy i Indiahavet. Denne som har saumfart pornoverdenen på jakt etter Terje Storli, bassist tilsetning. øyen er en tiltenkt lokalisering for i Stage Dolls, kan vi meddele at det dessverre ikke er noen sannhet For øvrig beklager vi, Historisk-filosofisk fakultet i dette. Til tross for at han får denne statusen på hver konsert. torstein flakne, for det ...at Baangaalu Su er tiltenkt Skuffet? Vi også. Flakne avliver mytene: uaktsomme drapsforsøket stillingen som fakultetsdirektør – Det er bare en gag. Bare fjas og vås. Vi har ingen skandaler du ble utsatt for på hybelen. ...at www.bæsj.no å snakke om. Vi tar musikken seriøst, men vi vil ha det artig mens Julematfis eller grandiosa- ...at det har vært mye vann i Asia vi driver på. Terje er bandets Ringo Starr. fjert. Tilgi oss, vi vet ikke i det siste – Spiller ikke han trommer ’a? (lettere forvirret blondinne til hva vi spiste. Men luften ble ...at det har det faen meg også stede). ikke forurenset i større grad vært i Bergen Få andre lurer vel på om gutta fikk snøret i bånd hos Mona Grudt under din tilstedeværelse, ...at det går en grense for hva man og Kate Moss da de var med i videoen Love don’t bother me. og vi vbelger å tro at din kan tøyse med – Nei nei. Kate Moss var der med kjæresten sin som hadde en positive og hårreisende ...at Spit lurer på hvor denne rolle i videoen. Hun var den første modellen uten Barbie-tendenser. karma frelset oss. går Hun ser dratt ut. ...at tips kan ringes inn til De obligatoriske julespørsmålene blir stilt, og Flakne legger Promp og fis 820 43 000 ut om tradisjon, pinnekjøtt, for store gensere og små t-skjorter. Bytterunde 3. juledag. Og Flakne avslører en mykere side ved sin rocketilværelse. – Jeg har noen yngre nevøer som jeg var julenisse for i år. Men julenissemaskene er ikke som de var i gamle dager. Jeg fikk tunnelsyn returadresse Under Dusken postboks 6855, Elgeseter 7433 TRONDHEIM Kulturkalender Lørdag 15. januar og Storkens nølende steg. Henholdsvis klokka 16.30 og Mayhem leverer svartmetall av Samfundet: Temamøte om Kina - hjemlandet til Mao fra 18.30. verste sort i Storsalen. Etterpå kan klokka 19.00. Mayhem går på scenen 22.30 og se opp for Blæst: Konsert med WE flygende smalahovud. Support er Chton. du gå ut i natten og danse deg Pias Cafe: To fremadstormende band har konsert. Evergary Fredag 21. januar fra Oslo og Lup fra Trondheim. Sistnevnte vant potten på Samfundet: Adressa har sin årlige pomp og prakt-utdeling. svett under Latinfestivalen. Posepilten i desember. UT-Awards. Blæst: Støttekonsert med Wallpaper Silhouettes og andre Olavshallen: Latinfestivalen i Trondheim. Diverse konserter band som stiller opp gratis for dfe berrøte i Sørøst-Asia. fra klokka 20.00. Tirsdag 11. januar Det starter 22.00. Samfundet: Samfundsmøte med tittelen «Rädda FN, död eller Lørdag 22. januar levande» klokka 19.00. På Klubben vil det bli slippfest for Søndag 16. januar Sake: Releasekonsert med gutta i Emily fra klokka 22.00. De Mediastud klokka 21.30. Under Dusken, STV og Studentradion Rosendal: Shanghaitriaden av Zhang Yimou (Hero- og spiller rock i alle sjangre. Forvent alt med andre ord. inviterer til festligheter, men først skal vi høre på Thorvald, Flygende Dolker-regissør) vises klokka 18.30 i regi Trondheim Coffee Annan: Konsert med Latin Kings (i samarbeid med engasjerte samfunnsborgere som vi er. filmklubb. Senere på kvelden, nærmere bestemt 21.00 går Latinfestivalen) koreanske Sympathy for Mr. Vengeance. Prinsen kino: Cinemateket vier mye lerret-tid til Theo Onsdag 12. januar Angelopolous. Oddysevs blikk klokka 15.00. Samfundet: Kom og vis din solidaritet og hør god musikk. Mandag 17. januar Olavshallen: Latinfestivalen i Trondheim. Diverse konserter Støttekonsert med John Doe, Cadillac, Hopalong Knut og Prinsen kino: Cinemateket viser Den gråtende engen klokka fra klokka 20.00 Apes & Babes fra 21.00. 20.00. Søndag 23. januar Torsdag 13. januar Tirsdag 18. januar Samfundet: Miniopera av Nachspiel Operatix. «Hvem drepte Olavshallen: Trondheim Symfoniorkester har konsert i den Prinsen kino: Jordbærstedet av Ingmar Bergman er en Astrkahn?» klokka 18.00. største salen. Verk av Britten og Elgar klokka 19.30. klassiker og pensum i filmvitenskap. Gå og se klokka 16.30. Blæst: Gibrish - A Tribute to Sun Ra Og Cinemateket fortsetter med Storkens nølende steg av Theo Mandag 24. januar Credo: Dora Hardkor og Eldbjørg Raknes spiller i baren og Angelopolous klokka 18.30. 3B: Nina og Stine har bestemt seg for å starte året rolig. I inngangsbillettene blir gitt til Røde Kors. Klokka 21.00 kveld er det Farris og i seng før klokka ett. Bare tuller. Flatfyll, Rio: Moteshow til inntekt for flomofrene. Still opp! Onsdag 19. januar vegg-til-vegg spying og til dels voldsom og utagerende 3B: Støttekonsert med Shogunz, Fremmed rase, Trepan, Olavshallen: Tango Tango og Trondheim Tangoklubb oppførsel fra midnatt og utover. Børek, Torch og Victimized. presenterer Tangoaften i forbindelse med Latinfestivalen i Prinsen kino: Odyssevs blikk på kinoen klokka 17.30. Trondheim. Klokka 19.30. Fredag 14. januar Rosendal: Trondheim Filmklubb viser Rødt korn klokka 1830 Tirsdag 25. januar Rosendal: Trondheim Filmklubb viser Team America: World og Schpaa klokka 2100. Prinsen kino: Djevelens øye av Ingmar Bergman er også Police. 21.00. Samfundet: Et møte om samlokalisering kalt «Sammen for obligatorisk. 16.30 bør du befinne deg på Prinsen. og hvis Blæst: Konsert med The Love Revolt livet». Klokka 19.00. Timen etterpå er det miniopera på du har tid, og det har du, så sitter du og får med deg Theo Olavshallen: Teater Manu viser Privattimen. Tegnspråkteater Knaus med tittelen «Hvem drepte Astrkahn?», fremført av Angelopolous’ sin Evigheten og en dag klokka 18,30. klokka 20.00. Nachspiel Operatix. Ramp: Støttekonsert med Schtimm, Wicked Vegard, Matt Nytt nummer av Under Dusken - studentavisa som gjør Burt og Dora Hardcor. Torsdag 20. januar pensum overflødig. Jazzkjellern: Bjørn Saksegård, Vigleik Storås, Stian Olavshallen: Trondheim Symfoniorkester spiller verk av Vet du om sprell og fanteri som studenter i Trondheim kan Westerhus(Anita Kaasbøll duo, Jørgen Mathisen, Steinar Ginastera, Rodrigo, Copland og Revueltas i forbindelse ta del i, så send en Rakne, Julius Chutu og Espen Aalberg vil alle gjøre en med Latinfestivalen i Trondheim. mail til [email protected] før 20. januar. innsats for flomofrene. Prinsen kino: Cinemateket sender reprise på Jordbærstedet