Krigskollaboratører Eller Jernbaneingeniører? Eller Krigskollaboratører Silje Løvstad Thjømøe Løvstad Silje
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Silje Løvstad Thjømøe Silje Løvstad Thjømøe Silje Løvstad Krigskollaboratører eller jernbaneingeniører? På sporet av NSBs samarbeid med tyskerne om byggingen av Nordlandsbanen under andre verdenskrig Masteroppgave Krigskollaboratører eller jernbaneingeniører? eller Krigskollaboratører Masteroppgave i historie NTNU universitet Trondheim, mai 2013 Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historie og klassiske fag og klassiske historie for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige Norges Silje Løvstad Thjømøe Krigskollaboratører eller jernbaneingeniører? På sporet av NSBs samarbeid med tyskerne om byggingen av Nordlandsbanen under andre verdenskrig Masteroppgave i historie Trondheim, mai 2013 Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historie og klassiske fag i Omslagsfoto: Elsfjord stasjon med åpningstog til Mo i Rana 21. mars 1942. Bildet tilhører Norsk Jernbanemuseum på Hamar. ii Forord Det er noe sjelssettende ved å ha en far og bestefar som gjennom store deler av barndommen forteller spennende historier fra da tyskerne okkuperte landet vårt. De visste det nok ikke da, men Bessen og pappa skapte og formet min historieinteresse fra tidlige barns ben av. Det har alltid, og vil alltid handle om krigen for meg, og for det er jeg dem evig takknemlig. Det er flere mennesker som skal ha en stor takk for at jeg nå sitter her og skriver forordet til masteroppgaven min. Pål Sandvik for eksempel, som tok tak i en forvirret bachelorstudent i instituttets ganger, og spurte: ”Er ikke du en slik type som liker historie som faktisk har skjedd?” Så fulgte han meg til Hans Otto Frølands kontor og jeg ble presentert for forskningsprosjektet Tvangsarbeidets politiske økonomi: Organisation Todt i Norge under 2. verdenskrig. Det er kanskje det beste som har skjedd meg ved campus Dragvoll. Hans Otto, jeg vil takke deg for at du er en så flott, inspirerende og drivende dyktig veileder. Du er søren meg en ålreit fyr, og jeg er meget glad du viste meg tilliten til å la meg delta på forskningsprosjektet. Tusen hjertelig takk for all hjelp gjennom disse to årene. Dernest vil jeg takke min biveileder, Ketil Gjølme Andersen, for utrolig gode, presise og engasjerende tilbakemeldinger. Jeg setter stor pris på jobben du har gjort, og oppgaven ble definitivt bedre pga deg! Og til menneskene i studentavisa Under Dusken som introduserte meg for journalistikkens verden, tusen takk for alt dere lærte meg. Denne oppgaven hadde ikke blitt slik den er i dag hvis ikke dere, og kanskje spesielt mine nyhetsredaktører Hanne og Thomas, hadde desket sakene mine i hjel. Høsten 2012 foretok jeg et intervju jeg sent vil glemme: 90 år gamle Sverre Lilleeng arbeidet på Nordlandsbanen under krigen og kunne fortelle meg svært mye nyttig om livet på anlegget. Tusen takk for at du tok meg med tilbake til den tiden Sverre, det var veldig flott gjort. I denne prosessen har jeg vært heldig å ha flotte folk rundt meg, og jeg vil savne lesesalsstundene: Sigrid, Kjærstin, Marius, Alen og Anders – tusen takk for en morsom, lærerik og fin tid på lesesal 6393. En spesiell takk sendes også til Henriette, Stine, Rose, Sigurd, Haakon, Sindre og Anders F. på 6381: Det var flott å ha innspurten min hos dere. Sistnevnte fortjener for øvrig en ekstra takk, for lån av tyskkunnskaper og datakyndighet da mine evner sviktet. I tillegg har jeg hatt en fantastisk medstudent, venninne og romkamerat i Rosemarie, hurra for at du er så bra! Og Markus. Tusen hjertelig takk for at du har holdt ut denne emosjonelle berg-og-dalbanen masterskrivingen har vist seg å være, og ikke minst for fantastisk korrekturlesning. Du er det beste i livet mitt. Jeg kunne ikke hatt noen bedre. Silje Løvstad Thjømøe Trondheim, 13. mai 2013 iii Til Bessen. For alt du var, og alt du gjorde. iv Innhold Forord ....................................................................................................................................... iii Kapittel 1: Innledning .............................................................................................................. 1 1.1 Forskningssituasjonen....................................................................................................... 3 1.1.1 NSBs egen rolle .......................................................................................................... 3 1.1.2 Nordlandsbanen og tvangsarbeid ................................................................................ 6 1.1.3 Organisation Todt og Kodeis ...................................................................................... 8 1.2 Problemstillinger, metode, perspektiv og kildegrunnlag ................................................ 10 1.3 Den nye vendingen i okkupasjonsforskningen ............................................................... 15 1.4 Oppgavens struktur og argument .................................................................................... 18 Kapittel 2: Nordlandsbanen i Nazi-Tysklands militærstrategi ......................................... 20 2.1 Infrastruktur for krig ....................................................................................................... 21 2.1.1 Tyske ekspansjonsmål .............................................................................................. 21 2.1.2 ”Denne krigen kan ikke tapes pga transportproblemer” - Behovet for logistikk ..... 22 2.1.3 Polarområdet ............................................................................................................. 25 2.1.4 ”Vi kommer tidlig, men slett” – forseringen av Sørlandsbanen ............................... 28 2.2 Die Nordstrasse og Polareisenbahn ................................................................................ 30 2.2.1 Nordlandsbanen 9. april 1940 ................................................................................... 30 2.3 Organisation Todt og Einsatzgruppe Wiking ................................................................. 32 Kapittel 3: 1940 – 1943: ”Fertig soll es sein”- Kodeis presset på og NSB stod i mot ....... 36 3.1 Planer og gjennomføring ................................................................................................ 37 3.1.1 Storstilt byggevirksomhet planlegges ....................................................................... 37 3.1.2 Drømmen om å nå Kirkenes ..................................................................................... 41 3.1.3 Finansiering .............................................................................................................. 44 3.2 NSB i møte med tyske krav og planer ........................................................................... 47 3.2.1 ”Det er ikke mulig å ferdigstille banen til fastsatte tidspunkt” ................................. 47 3.2.1 ”Å unngå de vanskeligheter krigsfanger vil medføre” ............................................. 51 3.2.2 ”Afrikanische Methoden”– Kodeis mente det gikk for langsomt ............................ 57 Kapittel 4: 1943 – 1945: ”Med god samvittighet” - NSB trodde aldri på jernbane til Kirkenes .................................................................................................................................. 60 4.1 ”Et nytt regime” – Krigsfanger og ressurser strømmer til ......................................... 61 4.2 ”Minste motstands vei” vs. kvalitetskontroll ................................................................. 64 v 4.3 OT ferdigstilte kun en strekning på 16 km ..................................................................... 68 4.4 ”Mehr Leute, mehr Leute!”- Waldemar Hoffs nei ......................................................... 70 4.5 NSBs avdelingssjef lurte OT .......................................................................................... 74 4.6 ” Vi har full rett til å glede oss” – ingen tegn til anger hos NSB .................................... 76 4.6.1 Et problematisk samarbeid ....................................................................................... 78 Kapittel 5: Krigsfangene og NSB – en historie om gråsoner .............................................. 82 5.1 Omfang ........................................................................................................................... 83 5.2 Leirsystemet .................................................................................................................... 84 5.3 Hvem var fangene? ......................................................................................................... 86 5.4 ”Kommet hit for å dø” - Behandlingen av fangene ........................................................ 88 5.5 NSB involverte seg i krigsfangens forpleining og innlosjering ...................................... 92 5.5.1 Distriktssjefen på fangeleir-omvisning ..................................................................... 93 5.5.2 Poteter, kålrot og fett – NSB involveres i fangenes matforsyninger ........................ 95 5.5.3 NSB ønsker å ivareta arbeidernes sunnhet ............................................................... 98 Kapittel 6: Sluttvurderinger ................................................................................................ 103 Appendiks ............................................................................................................................. 107 Forkortelser ......................................................................................................................... 107 Banestrekninger