Blant Riddere Og Familiefolk

Gir ringer Hvem er Harry Borthen? Får se mappa En mann fant mekanismene bak Se det er det bare én av våre fire rekto- Ikke alle mapper kugalskapen. Mannen fikk nobelpri- ratkandidater som vet. Og ingen av er like vanskelige å sen, og oppdagelsen fikk store ring- dem vet hvor alle NTNUs botaniske få innsyn i. virkninger i forskningsmiljøene. hager ligger. Men lede oss, det vil de. Side 4 Side 10 Side 7

NTNUs internavis nr. 15 1.11.2001

Resignert – Advarte forgjeves Jubelen står ikke nettopp i taket hos NTNUs instituttstyrere når de nå må om RIT2000 Allerede i 1991 advarte NTH-rek- fungere i ni måneder tor Karsten Jakobsen mot aksje- ekstra. Men de gjør spekulasjon. Advarselen ble Det kom ikke som noen overraskelse ikke tatt til følge. (Faksimile UA som de blir bedt om. nr 5/91.) Side 2 på tidligere universitetsdirektør Tor H. Johansen at utbygginga av syke- Legat- husprosjektet RIT2000 ble lagt på is. midler tapt Kaffe og PC Gjennom mesteparten av 1990-tallet Studentsamskipna- Aksjekursene faller, dens kafeer skal gjøres påpekte han ved flere anledninger at og antall stipend om til døgnåpne inter- plassbehovet på Øya var beregnet for med dem. I år har nettkaffer. NTNU tapt over en Side 3 lavt. Men fylkeskommunen tok ikke halv million legat- hensyn til Johansens innspill. kroner. Side 3 Alt i 1993 ymtet Tor H. Johansen fram- Side 2 Ferrari neste på om plassproblemer på Øya. – i hvert fall hvis Per ARKIVFOTO Inge får ruget ferdig egget sitt. Side 5

25 000 – minst Blant riddere og familiefolk

H-helga under UKA er Husets helg. Da møtes gamle gjengmedlemmer og ukefunker for å mimre og drikke øl. Våre to stuntreportere traff både statsråder og professorer på sin søken etter HIGH BROW: H-helg-ånden. Justisminister Odd Einar Dørum poserer Professor Arne Halvor- stolt med sin «Sorte Faars sen har betalt av på Ridder Skabs Orden» (innfelt). Side 8 Den fikk han utdelt på slutten av gammel gjeld 60-tallet sammen med Arnulf Kolstad. Side 9

LOW BROW: Nu klinger det igjen… med øl, dram og sneip… og Bunnpris som 4 hovedsponsor.

av rektor- FOTOS: EVEN GRAN

valget Les daglige nyheter på http://innsidaUT.ntnu.no/ Send tips til: [email protected]

Side 1 — Svart Cyan Magenta Gul 2 UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001 «Folks syn på universitetet er preget av en blanding av ærefrykt og ironi. Med årene har det på dagsordenen nok blitt mindre ærefrykt og mer ironi.» Sosialantropolog Hans Christian Sørhaug ved UiO til Apollon 2-2001.

ledelsen har ordet

Rektor Emil Spjøtvoll

Nivå 1, nivå 2, nivå 3, … I forbindelse med restruktureringen av fakulteter og andre enheter har nivåplasseringen vært et underlig- gende tema som har skapt sterke følelser. Den analytiske leser vil selv- følgelig ha presisert hva disse nivå- ene er. Den språkbruk som har utviklet seg, tilsier at nivå 1 er Kollegiet med den sentrale administrasjon, nivå 2 fakulteter, og nivå 3 er instituttnivå. Det ser ut til at de ulike enheter synes ILL.: ELIN HORN det er bedre og finere jo nærmere man kommer nivå 1. Det tyder på en bevisst eller ubevisst hierarkisk orga- nisasjonstenkning. Den hierarkiske organisasjon passer bra til å holde En halv million legatkroner tapt i år orden på administrative prosedyrer og ansvarsforhold, men har mindre Aksjekursene faller, og NTNU millioner kroner fra en forvaltningskapi- skiftet. med våre primære virksomheter innen tal på 49 millioner kroner. I år blir de sam- I det lange løp mener Hauge det vil gi forskning og utdanning. Da burde man har færre stipendmidler å dele lede tildelinger på 955 000. I fjor var belø- best avkastning om kapitalen er plassert jo snu rangordningen på hodet. Jo ut. pet over 1,4 millioner kroner, så her går det i aksjer og fond framfor som rene bank- nærmere man kom instituttnivået, den veien høna sparker. innskudd. desto mer ressurser og kapasitet er NTNU har en rekke fond og legater, nær- Universitetet i Oslo deler også i år ut tilgjengelig for faglig aktivitet. Enhe- mere 40 i alt. Det er mulig å søke disse fon- Negativ avkastning. Den totale pot- stipender som normalt fra sine fond. Det tene burde slåss om å komme på så dene om stipend til ulike formål. Men for ten av fondsmidler på 52, 6 millioner skyldes at det gjennom årenes løp er opp- lavt nivå som mulig! de fleste står det i statuttene at det bare viser nemlig en negativ avkastning på arbeidet en buffer som tar hensyn til sving- I realiteten er diskusjonen om er avkastning på kapital som kan deles 7,3 prosent. Det betyr at bortimot en halv ninger i avkastningen. Det bør også gjøres plassering på nivå en diskusjon om ut, og det betyr magre tildelinger i disse million kroner er tapt hittil i år. for NTNUs fondsmidler, mener Hauge. symboler, ikke om realiteter. Det er turbulente børstider. NTNUs fondsportefølje har siden i fjor det faglige engasjement og de faglige blitt forvaltet av Unifor, en forvaltnings- Vil slå sammen småfond. Det er ressurser som er avgjørende for den Går den veien høna sparker. For ti stiftelse som ble etablert ved Universite- Liv Mjelde ved Økonomiavdelingen som suksess man har. Vår linje for Pro- år siden var det bankkrise i Norge, og tet i Oslo (UiO) i 1993. Unifor adminis- har ansvaret for sekretariatet for fon- duktdesign er på nivå 3, og har en for- mange led store tap på bankaksjer. Det trerer og forvalter ca 230 fond og legater dene ved NTNU. Hun forteller at det nå midabel søkning og oppmerksomhet. gjaldt også for fondene og legatene ved med ideelt formål, blant annet forsknings- blir arbeidet med å slå sammen flere av Tidligere Fakultet for industriell øko- NTH. Ett av dem tapte vel en halv milli- og utdanningsfondene ved NTNU og UiO. de mindre fondene, de som er på mindre nomi ved NTH ble et institutt på SVT- on på aksjer i Kreditkassen og Den nor- Fondsforvalter Bjørn Hauge ved Uni- enn 250 000 kroner. Hensikten er å for- fakultetet etter etableringen av ske bank. I den forbindelse sto davæ- for opplyser at hoveddelen av NTNUs enkle administrasjonen av midlene og å NTNU. Miljøet blomstrer mer enn rende NTH-rektor Karsten Jakobsen fondsmidler er plassert i pengemarkeds- oppnå bedre avkastning ved å operere noen gang. Industriell økologi lå under fram i Universitetsavisa og sa med stor fond og bank (52 prosent), 34,5 prosent er med større kapitalenheter. SMU (Senter for miljø og utvikling) tyngde at en offentlig institusjon ikke plassert i utenlandske aksjefond, og resten Sammenslåing av småfond byr på pro- på nivå 1. Nå er det ikke engang et burde befatte seg med aksjer. er plassert i norske aksjer. UiO sine mid- blemer, blant annet fordi formålet for de institutt, men et studieprogram (nivå Rektor Jakobsen fulgte nok ikke opp ler har en tilsvarende plassering. forskjellige fondene kan være ganske ulikt. 4?). Jeg er overbevist om at en basis for sitt eget varsko om aksjeinvesteringer, for En negativ avkastning på 7,3 prosent Det tar tid fordi mange fondsstyrer skal få den kraftige veksten dette miljøet har en stor del av NTNUs fondsmidler er også er ikke så aller verst, synes Hauge. En uttale seg. Men Mjelde mener det vil være fått de siste årene, er plasseringen i dag investert i aksjer. Børsraset vi har indeks det er naturlig å sammenligne med, mulig å redusere de ca 40 fondene i por- nær de faglige miljøer på instituttene. sett det siste året, gjør at NTNU i år har er en totalindeks sammensatt av Oslo teføljen til halvparten så mange. færre stipend å gi bort, enn på lenge. Børs-indeksen, en obligasjonsindeks og en Kunstakademiet gikk fra en selv- Til tross for store tap ble det for ti år internasjonal indeks; og denne viser en ARNE ASPHJELL stendig institusjon til HF-fakultetet. siden delt ut stipend for til sammen 2,2 nedgang på nesten 11 prosent siden års- [email protected] Det har ikke skadet deres faglige posisjon og aktivitet utad. Men det har vært et problem at som en del av en større organisasjon har de ikke som tidligere direkte linje til departemen- Ingen hurra for ni nye måneder tet, mens tilsvarende institusjoner i Oslo har det. Dette viser at vi trenger Instituttledere ved NTNU må sitte med, er ikke akkurat begeistret for dette. hastesak, sier styrer ved Institutt for et bedre og mer nøytralt finansie- i styrerstolen lenger enn avtalt. Selv om den forlengede stillingen ikke marin prosjektering, Carl M. Larsen. ringssystem hvor vi ikke er så avhen- nødvendigvis kommer i direkte konflikt Han synes det er riktig å bruke tida fram gige av direkte lobbyvirksomhet. Det er NTNU-ledelsen som ber om at insti- med andre gjøremål til våren, som forsk- mot 1. september godt. Larsen ser heller I fakultetsstrukturdebatten har tuttlederne forlenger sitt engasjement med ningsfri, er det ingen tvil om at styrer- ikke problemet i at en instituttstyrer kan man bekymret seg for en viss nedgra- ni nye måneder. Bakgrunnen er at den nye jobben for mange er ei bør som skal bli ha planlagt noe annet. Da får jo bare dering av Program for lærerutdanning instituttstrukturen kanskje ikke blir fast- godt å kvitte seg med. nestleder stille opp. og Vitenskapsmuseet, som på mange lagt før til høsten. Det er derfor liten vits Men dagens instituttstyrere aksepterer Men hva om instituttstyreren ikke måter opererte som fakulteter. Enda å holde nye valg ved instituttene før det er forespørselen om forlengelse. Olav Smids- ønsker forlengelse? Og heller ikke nestle- større endringer vil det bli for flere av bestemt hvilke som slås sammen og hvil- rød ved bioteknologi sier han synes det er der? Det synes NTNU-ledelsen er for tid- de teknologiske fakulteter som nå inn- ke som overlever. greit med kontinuitet i den prosessen lig å si noe om. går i større enheter. Det vi bør være For å sikre at kontinuiteten i mellom- NTNU nå står foran. Ida Bull ved Histo- – Vi har ikke tatt stilling til hva som opptatt av, er ikke nivåplasseringen, tida opprettholdes, ber ledelsen om at insti- risk institutt hadde sett fram til et aldri så skjer hvis det er noen som ikke ønsker en men fagmiljøenes eget engasjement tuttstyrerne bretter opp ermene for ni nye lite skifte, men håper at instituttstruktu- forlengelse, sier OU-direktør Trond Sing- og handlekraft. Og den tviler jeg ikke måneder. Mange av dagens styrere, som i ren ved Det historisk-filosfiske fakultet saas til Universitetsavisa. på. nesten tre år har hatt dette vervet, så fram faller på plass i god tid før 1. september, til avløsning etter nyttår. slik at nyvalg kan skrives ut. TORE HUGUBAKKEN [email protected] Ikke heftig begeistret. Flere sty- Men hvis ingen vil? – Jeg ville ha rere som Universitetsavisa har snakket opplevd det som verre hvis det ble en

Side 2 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001 3

Alltid oppdaterte nyheter på nyheter http://innsidaUT.ntnu.no/ – Fylkeskommunen visste at beregningsgrunnlaget var feil Det sier tidligere universitetsdirektør Tor H. Johansen om byggeprosjektet RIT2000. Han mener at det nye sykehuset bør planlegges helt på nytt, uansett hvor det skal ligge.

Johansen, som har vært leder av måtte sikre seg randsonetomter tett lokk over opplysningene som brukerstyret for RiT2000, viser for å dekke plassbehovet som er samlet inn. Alle som har del- til at beregningsgrunnlaget for sannsynligvis ville oppstå. tatt i de til sammen fem utred- hele prosjekteringsarbeidet var Videre varslet jeg om feil i ningsgruppene, har fått munn- feil. Dette resulterte i at byg- beregningsgrunnlaget før den kurv.Rapporten skal oversendes ningene ble underdimensjoner- første byggeavtalen ble under- departementet innen 15. desem- te, tomtene for små og kostna- skrevet i 1996. Jeg mente at ber og blir ført i pennen av kon- dene for lavt budsjettert. Dette rammene var estimert for lavt, sulentfirmaet Terramar ved Jon mener han er forklaringen på på grunn av feil beregning av Østensvik. budsjettoverskridelser som aller- brutto/nettoareal, et forhold Hensikten med utredningen ede har oppstått, og nevner byg- som medfører store kostnadsav- er å avklare om det kan bygges ginga av underjordisk garasje- vik, framholder Johansen. et nytt sykehus på Dragvoll til anlegg som eksempel. – Gara- Nå når utbygginga allerede enn lavere kostnad og risiko enn sjeanlegget skulle ha vært opp- er forsinket med et halvår, mener RIT2000-prosjektet på Øya. ført i to etasjer og ble kostnads- han det er betimelig å vurdere Utredningen skal inkludere en beregnet til mellom 125 000 og byggeplanene på nytt. – Nye løs- helhetlig vurdering av løsnin- 145 000 kroner per plass. Det ninger og nye tomter bør velges, gen for universitets- og høgsko- Universitetsbygningene på Dragvoll kan komme til å få nye brukere. Så er ferdige anlegget har bare én eta- uavhengig om stedsvalget blir leformålene og hvordan sam- de også som skapt for korridorpasienter. ARKIVFOTO. sje, og prisen økte til 250 000 kro- Dragvoll eller Øya. Jeg tror det spillet mellom disse formålene ner per plass! er mulig å bygge et funksjonelt og sykehusdriften blir ivaretatt. og godt sykehus begge steder. forutsetningene for å kunne ta gere forsinket, må det bygges Varslet i 1993. Johansen Hvis valget blir Øya, bør Mari- Uheldige følger. De første inn flere studenter. Ifølge en provisorier. Det samme gjelder mener at den politiske ledelsen enborg vurderes som et interes- sentrene, som utgjør første byg- opptrappingsplan for medisin- hvis det nye sykehuset blir lagt i fylkeskommunen kjente til sant alternativ til nåværende getrinn av RIT2000, skulle ha studiet skal det årlige student- til Dragvoll. De provisoriske disse svakhetene allerede i tomtevalg, sier Johansen. stått ferdig i 2003. Utsettelsen inntaket øke til 120 innen 2004. bygningene må inneholde både 1998. – Jeg kom sjøl med flere som følger av Dragvoll-utred- For det andre har de nye sen- undervisningsrom og laborato- innspill som av en eller annen Utrederne har munnkurv. ningen, har uheldige konse- trene også blitt brukt som ei rier. grunn ikke ble hørt. For eksem- Delutredningene om Dragvoll- kvenser for medisinerutdan- attraktiv gulrot for rekrutte- pel gjorde jeg allerede i 1993 alternativet for RIT2000 begyn- ningen ved NTNU. For det før- ring av fagpersonell. Hvis byg- SYNNØVE RESSEM oppmerksom på at prosjektet ner å bli ferdige, men det er lagt ste er arealutvidelse en del av geprosjektet på Øya blir ytterli- [email protected] Døgnåpne internettkafeer fra nyttår Nå skal Studentsamskipnadens kafeer gjøres om til døgnåpne internettkafeer. Som et første skritt på veien legges det opp trådløs nettforbindelse til Storkantina på Dragvoll, samt Kjelhuskafeen og vrimlearealet utenfor Magneten på Gløshaugen.

Nettilkoblingen til de tre kafe- brukere. Hovedregelen vil være ene vil være klar fra 1. januar at spisegjester alltid skal ha for- 2002, men blir i første omgang trinn. På alle kafeer vil det kom- et prøveprosjekt. Hvis forsøket me oppslag som forklarer «kjø- viser seg vellykket, vil sannsyn- rereglene», som skal hindre gnis- ligvis alle samskipnadens serve- ninger mellom spisende og sur- ringssteder få samme tilbud. fende gjester. Hensikten er å gjøre det lettere for studentene å finne arbeids- Automatservering. På plasser på campus. kvelds- og nattetid bør det imidlertid ikke oppstå kamp om Avlaster. Med bærbare pc-er plassene. Det blir ikke ordinær kan studentene koble seg opp servering i kafeene utenfor van- mot nettet og jobbe alene eller i lig arbeidstid, men Student- grupper. Nye undervisningsfor- samskipnaden vurderer å plas- mer, som f.eks problembasert sere ut flere automater som læring, krever at studentene i studentene kan benytte. Den mye større grad enn før jobber eneste ekstra kostnaden som sammen i grupper og team. ellers følger med prosjektet, blir Men det er mangel på gruppe- noe økt renhold. Det er NTNU rom, og ofte trangt på datasa- som eier alle kafélokalene og lene ved universitetet. som har ansvar for renholdet. – Vårt nye tilbud vil bedre Hvis pilotprosjektet blir vel- kapasiteten begge plasser.Totalt lykket, står resten av kafeene for finnes det hele 3000 sitteplasser tur. For å kunne innføre trådløst IT-sjef Roar Aspli (t.h.) forklarer maskinstudent Torgeir Steen at han om noen måneder kan koble seg på nettet på kafeene, og disse arealene er nett i den største studentkafeen med pc-en sin når han sitter og jobber i Kjelhuskafeen på Gløshaugen. FOTO: ARNE ASPHJELL godt egnet til gruppearbeid, sier på hele NTNU, Eplet («Hanga- NTNUs IT-sjef Roar Aspli som ren») på Gløshaugen, må det ver høstens budsjettbehandling IT-seksjon, Studieavdelinga, IT-seksjonens Orakeltjeneste vil hadde ideen og står bak pro- imidlertid først gjennomføres en ved NTNU, vil alle fellesareal Teknisk avdeling og SiT Kafe ha ansvar for brukerstøtte til sjektet. Trolig blir NTNU det før- mindre ombygging. på universitetet bli utstyrt med er ansvarlig for prøveprosjektet kaféstudentene. ste norske universitetet som gir trådløse nett i løpet av 2002. med oppkobling av de første tre sine studenter et slikt tilbud. Strategisk valg. Prosjektet Ansattes kontorer skal imidler- kafeene. JAN ERIK KAARØ Eneste bekymring er at det med døgnåpne internettkafeer tid fortsatt ha tilkobling via Den trådløse tilkoblingen vil [email protected] kan oppstå konflikter mellom er i tråd med NTNUs nye IT- kabel. En egen arbeidsgruppe kunne benyttes av både Win- vanlige spisesgjester og nett- strategi. Hvis forslaget overle- med representanter fra NTNUs dows-, Linux- og Mac-brukere.

Side 3 — Svart Cyan Magenta Gul 4 nyheter UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001

Ved Geografisk institutt har de avskaffet dommedag. I hvert fall for noen. Nå skal «mappeevaluering» erstatte eksamen og sikre bedre læring for atten studenter.

– Dette kan bli veldig, veldig bra. De tradisjonelle undervis- Det geografiske mappepro- Men da må all undervisning leg- nings- og evalueringsformene, sjektet ligger på et beskjedent ges opp deretter. Foreløpig er nok med forelesninger og eksamen, plan. I Sunds og Røislis mapper tanken bedre enn gjennomfø- er på vei ut. Det blir understre- ligger foreløpig to oppgaver. Opp- ringa. ket både i Giskes såkalte «kvali- gaveteksten var utformet slik at Det sier Ragnhild Sund og tetsreform» og i NTNUs nye den ga rom for både valgfrihet Kjell Sigurd Røisli, begge grunn- undervisningsstrategi. I stedet og egne refleksjoner. Før semes- fagstudenter ved Geografisk skal fokus flyttes fra kortsiktig teret er omme, skal det ligge fire institutt. De studerer etter «map- pugging over til tolking og bear- slike oppgaver i mappa. pe-konseptet». beiding av lærestoffet. Mer vari- Selve evalueringsprosessen Det betyr at de gjennom hele erte og aktive undervisningsfor- består i at faglærer fortløpende semesteret har ukentlige grup- mer, og evaluering gjennom hele vurderer og kommenterer inn- pesamlinger med veileder, og at året, er mottoet. holdet i mappa. Studentene skal de i stedet for å avlegge vanlig Mappeevaluering er løsning- dessuten ha en muntlig presen- skriftlig eksamen i desember, en, mener AltUnd. Den tvinger tasjon med en intern og en eks- selv skal presentere fire skriftli- studentene til å samle kunnskap tern sensor, hvor de får mulig- ge oppgaver de har gjort i løpet over tid, jobbe jevnt og lære mer, het til å reflektere over hvordan av høsten. og reflektere mer over både læringsprosessen har foregått. Men i tillegg følger de vanlig faget, læringsprosessen, egne undervisning, og det er her inn- kunnskaper og egne arbeidsme- Vil fortsette. – Vi ønsket oss vendingene kommer: toder. en evalueringsform som frem- – Forelesningene dreier seg mer læring, og en riktigere ofte om noe helt annet enn vi Lærer presentasjon. Det er måling av læring og kunn- skriver oppgave om akkurat da. et ti-vekttallsemne i samfunns- skapsnivå. Samtidig har stu- Og oppgaveskriving, presenta- geografi som dette semesteret dentene våre etterlyst skrive- sjon av og diskusjon om oppga- blir prøvd ut som mappefag. 18 trening og gruppeundervisning. vene tar nokså mye tid. Vi kom- av de 50 grunnfagstudentene Vi tenkte også strategisk: Dette mer lett på etterskudd, er deres meldte seg som frivillige for- kommer, her vil vi være tidlig erfaring. søkskaniner. De følger den ordi- ute! Derfor ble vi med på dette nære undervisninga sammen pilotprosjektet. Ragnhild Sund (t.v.) og Kjell Sigurd Røisli håper at mappesystemet blir obli- Fra pugg til analyse. I åre- med de andre, men har i tillegg Det sier Anne Sofie Lægran, gatorisk ved Geografisk institutt, slik at all undervisning blir lagt opp der- vis har studentgruppa for alter- gruppeundervisning under vei- som er stipendiat på Geografisk etter. Prosjektleder Anne Sofie Lægran (i midten) er helfrelst på mappe, og nativ undervisning (AltUnd) et- ledning av studentassistenter. institutt og prosjektleder for søker om midler til utvidelse av prosjektet. terlyst nye evalueringsformer. De har også gjennomgått et mappeforsøket. Hun synes resul- Nå gjennomfører altså Geogra- presentasjonskurs i regi av tatene så langt er mer enn har i dag. Forelesningsbasert fisk institutt et pilotprosjekt AltUnd. lovende: undervisning går ikke sammen med mappeevaluering. Prosjek- Gruppene, som består av 4-7 – Både «skoleflinke» og mer med mappe, slår Lægran fast. Tilpasser tet skal gi et bedre læringsmil- studenter, krever aktiv delta- gjennomsnittlige studenter har Nå søker hun midler for jø, stimulere til dybdelæring, kelse fra alle. Der gjennomgår utbytte av dette. De har fått nye videreføring og videreutvikling programvare fremme fleksibilitet og reflek- og kommenterer de hverandres arbeidsvaner og holdninger til neste år. Geografisk institutt vil sjon, skape helhet, belønne per- oppgaver. Der øver de seg også studiet. Gruppene fungerer godt, også prøve ut konseptet på fjern- Trondheimsfirmaet Dossier sonlige initiativ, og flytte fokus på skriftlige og muntlige pre- studentene arbeider mye og får studenter, og bruke det i et samarbeider med å utvikle et elek- fra eksamen over til bearbei- sentasjoner. Veldig nyttig lær- gode resultater på oppgavene. arbeidsprosjekt med San Diego tronisk system for mappeeva- ding og analyse. Intet mindre. dom, mener våre to studenter. Men hvis mappe skal fungere, State University. luering til bruk i det nye må det gjøres noe med studie- emnet i siv.ing.-studiet «Eks- opplegget. Det trengs flere mid- LISA OLSTAD perter i team, tverrfaglig pro- Dette er mappe fakta ler til prosjektbasert læring og [email protected] sjekt». Eksperter i team er Ei mappe er en idé og en tan- gruppeundervisning enn hva vi organisert i 35 «landsbyer», og kegang. Den er også et sted – kunnskap. Den er din private tre av disse (ca 100 studenter) fysisk og/eller elektronisk – eiendom. står på spranget til å prøve ut hvor du samler alt som angår Når mappa til slutt skal programvaren. Den elektro- deg og din faglige utvikling: presenteres for en sensor for Advarer mot ensidighet niske mappen skal dokumen- Notater, oppgaver, prøver, pro- evaluering, viser du ikke fram – Mappevurdering er et verdi- fold av ulike former fordi behov tere både prosjektarbeidet og dukter, rapporter, attester og alt. Du viser hvordan du selv fullt alternativ til tradisjonell og ressurser er forskjellig fra fag teamutviklingsprosessen, og karakterer, bilder og video, arti- har reflektert over faget, og slutteksamen i mange fag. Men til fag – og at ulike evaluerings- det betyr at studentene må kler, skisser, egne refleksjoner hvordan dine kunnskaper har det er viktig å huske på at dette former alle har både sterke og skrive kontinuerlig om både om faget og læringsprosessen, økt gjennom studiet. Du er bare én av flere alternati- svake sider. fag og samarbeid. De elektro- og så videre i det uendelige. viser fram det du mener ve evalueringsformer. – Dessuten er det ikke bare niske mappene vil inneholde Mappa er ditt faglige og du kan best og det du er Det sier Vidar Gynnild, evalueringsformen som er vik- tre nivåer: et individuelt, et personlige materialforråd. Den stoltest av. Slik flyttes førsteamanuensis ved tig, men også innholdet. I noen for gruppa og et for evaluering er din utvidede cv, din doku- fokus fra det du ikke kan NTNUs Seksjon for uni- tilfeller vil det være aktuelt å (sensor og faglærer). Pro- mentasjon på det du har tenkt (jfr tradisjonell eksamen) versitetspedagogikk. kombinere ulike former, med gramvaren skal være klar til og gjort og tilegnet deg av til det du vitterlig kan. Han understreker at vekt på både læring og kontroll, utprøving på nyåret. NTNU trenger et mang- sier Gynnild. Maner til Dragvoll-følelse Studenter på Dragvoll Døde foreninger. – At flere lange køer for å bli tatt opp i for- spising av fiskeslo i god Gløs- framtidas linjeforeninger: – Vi misunner linjeforening- linjeforeninger på Dragvoll lig- eningen. Slik kan vi få en heving haugen-ånd. En av de konkrete ser et voldsomt engasjement og ger døde, er et trist faktum, i statusen til linjeforeningene og ideene i første omgang er å opp- stor tiltakslyst i de linjefor- ene på Gløshaugen. Nå synes Frode Restad. Han er deres aktivitet, tror Restad. rette egne linjeforeningskonto- eningene som er aktive på Drag- begynner kampen for det koordinator for NettVerket, rer. Her kan folk stikke innom voll. Disse gjør en kjempejobb for gode Dragvoll-livet. som står bak det nye Linje- Savner omsorgskultur. med matpakke og slå av en prat. sitt miljø. foreningsforumet. Det består av – Det vi savner på Dragvoll, er representanter fra samtlige lin- en omsorgskultur. Det virker Festival på Dragvoll. En Enda mer kaffe. Nettverket Mens linjeforeningene på Gløs- jeforeninger på Dragvoll, og Re- underlig på meg at teknologene mer spenstig idé som det nye er ikke bare bekymret for haugen lever i beste velgående, stad håper et slikt forum kan skal klare det, mens vi som jo forumet har diskutert, er skole- Dragvoll-ånden, men også for at er det vanskelig å få kontinuitet bli et godt nettverk og en nyttig burde vite et og annet om men- fester. For eksempel kan hele inntaket av kaffe skal synke. i linjeforeningene på Dragvoll. arena for utveksling av kompe- neskelige relasjoner, har proble- Dragvoll-campusen konverte- De har nå satt i i gang en Etter ett år eller to forsvinner de tanse, ressurser og ideer. Dess- mer med å får samlet oss til en res til en stor festarena. Gata hovedfagskafé som skal spleise fleste studentene fra faget. uten ønsker NettVerket å dra i innsats for fellesskapet, sier gjøres om til karneval, Pavil- studenter med næringsliv. I til- Studentorganisasjonen Nett- gang de linjeforeningene som Restad. Han ser for seg mye jong C til arena for poesi, legg får hovedfagsstudentene Verket jobber til vanlig med kon- for tiden ligger nede, ved å tilby tydeligere linjeforeninger som Idrettsbygget blir konsertloka- også anledning til å møte andre taktskaping mellom studentene dem et forum de kan støtte seg kan være sosiale støttespillere le, og på Låven herjer Namsos- studenter og veiledere som har og næringslivet. Nå utvider det til. for studentene. Dessuten kan bandet DDE. Til sammen kan erfaring med denne typen opp- arbeidsområdene og har i sam- – I tillegg vil vi mane til en oppegående linjeforeninger ta det bli en stor happening som gaveskriving. Det første møtet arbeid med de aktive linjefor- slags «Dragvoll-følelse» blant lin- over der hvor fadderordninger kan gjøre det hyggeligere å fant sted torsdag denne uken. eningene på HF- og SVT-fakul- jeforeningene, gjennom felles slutter. være student på Dragvoll. tetet startet et såkalt Linjefor- arrangement à la linjeforening- Men Nettverket ser ikke for Frode Restad og resten av TORE HUGUBAKKEN eningsforum. ene på Gløshaugen hvor de har seg badekarpadling, isbading og NettVerket er optimister for [email protected]

Side 4 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001 nyheter 5 Rugingen godt i gang i Inkubator Gløshaugen

Etter å ha vært i landflyktighet på Sorgenfri, er Inkubator Gløshaugen tilbake i Perleporten. Og nå begynner det å bli fart i klekkerivirksomheten. I dag er det 17 aktive bedrifter ne i form av en ny bedrift, sier styremedlem i Dtech. Han har som har tilhold i Inkubator Gløs- han. dermed egen erfaring fra eta- haugen. Flere står i startgropa Hans egen forskning, som går blering og drift av egen virk- og venter på å få plass. Senter- på tørkeprosesser for nærings- somhet, og han synes det er leder Bjørn Inge Haugan føler at midler, har gitt praktiske resul- nyttig å ha den kommersielle virksomheten nå er over etable- tater. Trondheimsbedriften tenkingen i bakhodet i sin for- ringsperioden og at «klekkeriet» Dtech er et eksempel på dette. skergjerning. Strømmen be- fungerer slik det var tenkt. Sis- Bedriften har som mål å bli en rømmer ledelsen i Siva, Sintef te nytt er at en nylig pensjonert betydelig internasjonal aktør og NTNU som tok initiativet til bedriftsrådgiver har tilbudt seg innen produksjon av tørkede pro- å etablere Inkubator Gløs- å jobbe som konsulent en dag i dukter i næringsmiddelbransjen. haugen. uka for bedriftene i inkubatoren I tillegg til å utvikle produk- – Vi ser at det er inspirerende – gratis. sjonsteknologi for tørking av for mange at NTNU går foran næringsmidler, har bedriften en med et eksempel og oppmuntrer Fornøyd styreleder. Styre- egen produksjonsenhet i Gvarv i til start av egen virksomhet, sier leder Ingvald Strømmen er Telemark. Her utprøves proses- Strømmen, som mener det nå er også fornøyd med tempoet og sene i praksis, pluss at det pro- lagt et godt grunnlag med Inn- omfanget av knoppskytingen. duseres for salg, bl.a. tørket pur- ovasjonssenteret og NTNUs stra- – Uten god forskning, ingen reløk som leveres på det euro- tegiske plan for nyskaping. – Vi innovasjon og nyskaping, po- peiske markedet. har meget god tilgang på søkere engterer professor Strømmen. til inkubatoren, legger han til. – Jeg er svært opptatt av at Egen erfaring. Styrelederen Den blide senterleder Bjørn Inge Haugan bidrar til å holde humøret oppe forskningen ved NTNU kan for Inkubatoren er aksjonær, ARNE ASPHJELL hos unge etablerere. FOTO: ARNE ASPHJELL. omsettes til nye produkter, gjer- pådriver, faglig konsulent og [email protected] Ferrarien venter på Per Inge Problemet med unge etablerere er at de er så veldig hemmelighetsfulle om sine businessideer. Slik er det også med Per Inge Mathisen. Men ifølge kameraten er det like før han kan iføre seg en rød Ferrari.

Vi får vite at forretningsideen er beløp for små tjenester (for mikrobetaling av nettjenester, eksempel tilgang til en nettside), men stort mer vil han ikke ut vil være et gullegg for nettbe- med. Mikrobetaling vil i denne drifter med magre inntekter. sammenheng si beløp på opptil 1- 2 kroner. Hvis beløpet er opptil Pre-inkubator. Det er derfor 20-30 kroner, omtales det på faget interessant konsept trond- språket som småpengebetaling, heimsgutten Per Inge Mathisen og hvis beløpet er større en det- ruger på. Og det er i rugekas- te, faller transaksjonen i kate- sen han sitter. Som en egen gorien e-handel. avdeling i Inkubator Gløshau- Mikrobetaling er et hett gen er det nå etablert en egen område for nettbruk. En viktig «pre-inkubator». En pre-inku- årsak til at så mange nettbaser- bator kan sies å være en slags te forretningsideer har strandet fødestue for de som ikke helt er – Snart kan Per Inge (t.h.) la håret flagre i førersetet på en Ferrari cabriolet, mener kameraten Magnus. den siste tida, er manglende inn- kommet ut av egget. FOTO: ARNE ASPHJELL. tekter. De store annonseinntek- – Småbeløp som ti øre kan tene som skulle komme via net- kanskje virke uinteressante, sier understreker han. han har fått i startfasen. Min- prosjekt, vil han snart dukke opp tet er uteblitt, og det å skaffe seg Mathisen, – men det er volumet – Men det må da vel være flere dre enn en uke etter at han tok i rød Ferrrari. Garantert, skyter inntekter på tjenestene som pre- som teller. For eksempel har som jobber med akkurat dette? kontakt med Inkubatorsjefen Hakvåg inn. senteres på nettet, er blitt den Dagbladet 1 million lesere per – Ja, det er mange store aktø- Haugan, hadde han fått kontor- store hodepinen. En metode for å dag på nettet. En tiøring fra hver rer som prøver å få dette til, men plass. Lønnsomme nettjenes- kunne ta betalt i meget små av disse blir det penger av, foreløpig har ingen klart det, sier – Jeg opplever pre-inkubato- ter? De to karene legger ut om Mathisen. Derfor er han engste- ren som et inspirerende sted å hvor mange informasjonsleve- lig for å avsløre for mye, i hvert være. Miljøet er godt, og det er randører som nå er i ferd med å fall før patenteringen er i orden. viktig å omgås andre gründere. legge ned helt eller sterkt redu- 17 ferske firmaer fakta Gjennom Leiv Eriksson Nyfotek I et slikt miljø kan ideer testes og sere sine nettjenester. De inn- (LEN) sin veiledningstjeneste diskuteres. Daglig leder av inku- ser at det kan bli et problem at i Perleporten har han fått bekreftet at ideen batoren, Bjørn Inge Haugan, er folk er blitt vant til å få infor- Bedrift Forretningsidé kan patenteres. en nyttig all-round rådgiver med masjonen gratis over nettet, Agentus Caching-teknologi Såpass er han imidlertid vil- mange gode kontakter, mener men tror at det vil være mulig å Boost Communications Kommunikasjon via SMS lig til å røpe: Han har laget en Mathisen. Haugan er innfalls- endre på dette. Nøkkelen ligger Deriga Bransjetilpasset programvare for nett simulering av kjernen i sitt porten til Forny-programmet og i at det skal kunne være mulig Per Inge Mathisen Mikrobetaling via nett mikrobetalingssystem, og der- miljøet ved LEN. å avkreve kunden meget små Innoware Skreddersydde databaser med fått utprøvd at strategien Mathisen har fått sin ung- beløp for slike tjenester. Så vil Iwmac Alarmhåndtering via nett virker. Han innrømmer at inter- domskamerat Magnus Hakvåg volumet bidra til lønnsomhe- Polygraf Forlag Formidling av forskningsresultater Small Turbine Partner Turbiner for små vannkraftverk nett-ideer ikke er det hotteste som fadder i gründermiljøet. ten. Eagle Ultrasound 3-D ultralyd for tida, men insisterer på at net- Hakvåg er i ferd med å etablere Nå jakter de to på interes- Eivind Fuglum Elektronisk gjeting og overvåking topp hans system – som gir ny bedrift basert på et termo- sante aktører i nettmarkedet, Geno Technology Magnetiske partikler for medisin mulighet for å ta seg betalt for meter som kan måle kroppstem- virksomheter som de kan lære Giant Leap Technologies Programvare for finansinfo små tjenester via nett – kanskje peraturen svært enkelt og nøy- av og ha fordel av å spille på lag Inmonitor Infoinnhenting fra nett nettopp er det som skal til for å aktig. Han ligger litt foran i løy- med. Internet Learning Systems Infrastruktur for nettbasert læring få litt økonomi i nettbusinessen. pa, og kan anvise vei i labyrinten Jarl Karlsen Mobile infotjenester som ligger foran en gryende ARNE ASPHJELL Localhost Technologies Effektiv lagring/gjenfinning av info Inspirerende sted. Mathi- gründer. [email protected] Ren Energi Strøm uten forurensning sen er godt fornøyd med hjelpen – Hvis Mathisen får til sitt

Side 5 — Svart Cyan Magenta Gul 6 UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001

De vitenskapelige veier tyngst Hiis Haugianere Alle NTNUere stemmer både på kollegierepresentanter for sin egen gruppe, og på rektorat. Ved kollegievalget er en stemme en stemme, punktum. I rektorvalget blir din stemme imidlertid vektet. Det i tekstil valgkamp betyr, svært enkelt sagt, at en stemme fra en vitenskapelig Studentene engasjerer seg i rektorvalget, men er ansatt – via et relativt kom- plisert regnestykke – veier uenige om hvem som er best for dem. tyngre i rektorskålen enn en skarve studentstemme eller Det er splittet mobilisering blant utspørring av kandidatene. Det en stemme fra de teknisk/ studentene i rektorvalget. For et vil ha Eivind Hiis Hauge. I en administrativt ansatte. par uker siden gikk flere sen- pressemelding skriver utvalget trale studentpolitikere ut i stu- at vedtaket ble gjort etter en og dentavisa Under Dusken og støt- en halv times utspørring av tet Kathrine Skrettings kandi- kandidatene, og at Hiis Hauge datur som ny rektor ved NTNU. overbeviste studentene om at Ellers takk! De tre kollegierepresentantene, han var den som best ville nestleder i Studenttinget og ivareta sivilingeniørutdanning- Vitenskapsmuseet lederne i Velferdstinget marker- en og -studentenes interesser. takker kontant nei til te tydelig at Skretting er deres Studentutvalget for humani- å stemme på nye førstevalg. ora og samfunnsvitenskap støt- Foreløpig er bare Nå kler motstanderne av ter helhjertet og enstemmig tre Eivind&Julie t- dekaner og fakultets- Skretting på seg Hiis Hauge- Kathrine Skretting, og mener at skjorter trykt opp styrer ved «Fakultet trøya og varsler mobilisering for hun er klar og tydelig i sin stu- av den splitter nye for naturvitenskap» og fysikkdekanen på Gløshaugen. dentpolitikk. Det mener at Hiis ministudentorga- Flere studenter fra Hiis Hauges Hauge neppe vil være en garan- nisasjonen «Stu- HF-fakultetet. fakultet har trykt opp trøyer av tist for å sikre kontinuitet i denter for Eivind rektorparet i håp om at det kan gjennomføringen av undervis- og Julie». Lars Erik Rektor Spjøtvoll har i et brev til hjelpe på innsankingen av stem- ningsstrategien. På grunn av Walle (til venstre) og Henning Fry- Vitenskapsmuseet tilbudt de til- mer. hans alder ser de ikke for seg at denlund Hansen satte ved Institutt for naturhis- han kan være rektor for mer enn håper at t-skjor- torie og Institutt for arkeologi Hjemmelaget. – Vi håper en periode. tene vil engasjere og kulturhistorie stemmerett dette kan engasjere og provo- og provosere. ved høstens valg på dekaner og sere, sier studentene bak aksjo- Bør blæste begge. – Fore- fakultetsstyrer ved det nye nen «Studenter for Eivind og løpig støtter vi ingen, sier Men på Flystripa, «Fakultet for naturvitenskap» og Julie». Lars Erik Walle og Hen- Håkon Midtaune, leder i stu- siv.ing.-studen- HF-fakultetet. ning Frydenlund Hansen går dentutvalget for cand.scient.- tenes hovedgate, Storparten av personalet ved begge i fjerde årskurs i teknisk utdanningen. Han understre- finner vi en annen disse to VM-instituttene skal i fysikk og har laget hver sin t- ker at utvalget vil oppfordre oppfordring. løpet av neste år fordeles orga- skjorte som støtter Hiis Hauge studentene til å stemme og at nisatorisk mellom mellom de to og Feilbergs kandidatur. SU cand.scient. kommer til å FOTOS: nevnte fakultetene. Det er slik De forteller at de ble provo- blæste begge kandidatene. TORE HUGUBAKKEN. sett ikke ulogisk at de ansatte sert av Under Dusken-artikke- Madsen åpner likevel for at de i får et ord med i laget om hvem len hvor det stod at Skretting ble siste liten kan velge å hoppe som skal lede dem. Museet er støttet av alle studentene. Dette ned fra gjerdet, og gå for ett av likevel lite begeistret for tilbu- stemmer ikke, mener fysikkstu- de to parene. det: dentene. T-skjortene er foruten Da studentenes øverste poli- «Dette bidrar til å skape unø- en støtte til Hiis Hauge og Feil- tiske organ, Studenttinget, dig uro, utrygghet og usikkerhet berg også en forhåndsannonse- behandlet saken i forrige uke, for hele museet. Vi anser dette ring av valget. Lars Erik og Hen- ble det vedtatt å ikke gå ut med som langt mer uheldig for det ning håper at studenter gidder å råd til studentene i det hele tatt. samlede personalet ved VM enn bruke stemmeretten, og vil den Uenigheten blant de 25 repre- om et mindre antall ikke får del- siste uka selv henge opp plaka- sentantene i Studenttinget var ta i valg av dekaner og fakul- ter og gå med sine vaskbare T- for stor. tetsstyrer for kommende valg- skjorter til rektorvalgets slutt. periode,» skriver museets ledelse TORE HUGUBAKKEN i et skarpt brev til KB- og HF- Utvalgene strides. Student- [email protected] fakultetene. utvalget for siv.ing.-utdanningen har også bestemt seg etter – Uryddig. Museumsledelsen presiserer at det er det nye musumsstyret som i løpet av kommende vårsemester skal Du har stemmerett stå for gjennomføringen av • hvis du er registrert student; 7,5 prosent har avgitt rektoratstemme organisatorisk fordeling av per- eller tilsatt/engasjert i minst sonalet. Den presiserer også at halv ordinær stilling og har I 1996 gikk vi mann av 1996: Taktikkeri. Våren og dermed fikk vi et både manns- museet har lagt opp en syste- tiltrådt seinest den dagen huse for å velge rektorat 1996 (valget ble utsatt et halvår og NTH-dominert kollegium. matisk prosess i forkant av at manntallet legges ut. Lønnes og kollegium. I 1998 gadd pga opprettelsen av NTNU året det nye styret tiltrer – noe som du av forskningsråd, fond før) gikk hele 5236 menn og 1998: Orgut-protest. Høs- også vil innebære dialog med eller oppdragsmidler, og løn- nesten ingen ta bryet. kvinner til urnene for å stemme ten 1998 var Emil Spjøtvoll de to fakultetene. Det blir der- na blir utbetalt via NTNU, Tirsdag denne uka hadde på en av de fire rektorkandida- eneste rektorkandidat, og valg- for høyst uryddig hvis institut- har du også stemmerett. Som 1589 personer stemt på tene: Emil Spjøtvoll, Eiliv oppmøtet ble deretter: Bare 403 tene og Senter for middelalder- professor II har du stemme- ett av rektorparene. Steinnes, Arne B. Johansen el- personer tok bryet (to prosent studier alt nå skal forholde seg rett. ler Karsten Jakobsen. Spjøtvoll av de stemmeberettigede), og av til nye kommunikasjonslinjer Tall Universitetsavisa innhentet gikk som kjent seirende ut av disse bare 45 studenter. En fire- mellom seg og fakultetene, Du har ikke stemmerett tirsdag formiddag, viste at 1589 den omgangen. Ved valg på pro- del av stemmene var blanke. mener VM-ledelsen. • hvis du har permisjon for å studenter og ansatte til da had- rektor, kollegium og kollegieråd Ved kollegievalget stemte 705 «I tiden fram til at styret har jobbe annetsteds – med min- de levert sine rektoratstemmer. ble det avgitt 3745 stemmer. personer. fattet sine beslutninger, anmo- dre du i permisjonsperioden Det utgjør 7,5 prosent av de Valgdeltakelsen var i 1996 på Valget 1998 var også preget der vi derfor fakultetene om å har en annen stilling ved stemmeberettigede. 25 prosent. av påstatt taktikkeri fra det vise respekt for dette gjennom NTNU, som ikke gir stem- Prosentvis er oppslutninga 1996 vil ellers bli husket som gamle NTH-miljøet, men denne å opptre formelt og forholde seg merett. Er du tilsatt eller om kollegievalget vesentlig bed- året hvor en påstått bevisst tak- gangen uten særlige konsekven- til Vitenskapsmuseet som orga- engasjert for mindre enn ett re: Her har foreløpig 253 av de tikk fra NTH-miljøet ga et nok- ser. Derimot kunne valget karak- nisatorisk enhet», skriver direk- år, har du ikke stemmerett – teknisk/administrativt ansatte så oppsiktsvekkende valgresul- terisereres som et protestvalg tør Arne B. Johansen og adm. med mindre du har vært i et og 343 av de vitenskapelig ansat- tat: To innvalgte kvinnelige rep- mot omorganiseringsprosjektet leder Astrid Langvatn. sammenhengende tilset- te stemt på kandidater i sin resentanter til kollegiet måtte Orgut. tingsforhold i minst ett år gruppe. Det er henholdsvis 15,5 vike for to mannlige med lavere LISA OLSTAD fram til valget. Da kan du og 16,5 prosent av de stemme- stemmetall, av hensyn til kjønns- LISA OLSTAD [email protected] stemme likevel. berettigede. kvoteringa innenfor gruppen – [email protected]

Side 6 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001 valg 7 Den store rektorat-quizen: Hvem vet mest om NTNU?

De er sikkert riktig flinke innen sine fagfelt, alle fire. Universitetsavisa har utfordret kunnskapene til de fire. Og skrive universitetspolitiske utlegninger kan de. Uten jukselapp og helt på sparket har de hver for seg måttet svare på nedenstående 20 spørsmål. Men kjenner de den institusjonen de er så hissige på å lede? Hva vet egentlig Skretting, Strømmen, Og de av våre lesere som selv tar testen, og som Hiis Hauge og Feilberg om universitetet og måtte komme ut med bedre resultat enn alt dets vesen? Hva vet de om alle oss kandidatene, kan jo vurdere om de ved neste andre og om det vi pusler med korsvei burde ta sikte på en karriere av smått og stort? i Hovedbygningens førsteetasje.

LISA OLSTAD [email protected]

1) Hvem var høgskolerektorer Hiis Hauge: Bass ved AVH og NTH for akkurat Feilberg: Saksofon ti år siden? (Inntil 2 poeng) Skretting: Kontrabass Strømmen: Cello Hiis Hauge: Magne Dybvig og Karsten Jakobsen 16) Hvilket institutt Feilberg: Eiliv Steinnes var det som i januar og Rolf Lenschow i år ble nedlagt og Skretting: Jørn Sandnes omgjort til «program» og Rolf Lenschow på grunn av interne Strømmen: Magne Dybvig og stridigheter? (1 poeng) Karsten Jakobsen Hiis Hauge: Idrettsvitenskap 2) Omtrent hvor mange kvadrat- Feilberg: Idrettsvitenskap meter eide og leide lokaler har Skretting: Idrettsvitenskap NTNU? Godtar feilprosent på ti. Strømmen: Vet ikke (1 poeng) 17) Hvilken NTNUer ga for noen år Hiis Hauge: 600 000 siden navn til det utvalget som la Feilberg: En million. Så mye burde det fram ei innstilling om mer rett- iallfall være. ferdige inntektssystemer for kom- Skretting: 10 000 muner og fylkeskommuner? (1 Strømmen: 500 000 poeng) Hiis Hauge: Hiis Hauge: 12 3) Hvor mange doktorgrader ble Ole Bernt Lile prosent Hiis Hauge: Jørn Rattsø avlagt ved NTNU i fjor? Godtar feil- Feilberg: Feilberg: Feilberg: Jørn Rattsø prosent på ti. (1 poeng) Ole Bernt Lile 20 prosent Skretting: Jørn Rattsø Skretting: Skretting: 17 prosent Strømmen: Jørn Rattsø Hiis Hauge: 150 Ole Bernt Lile Strømmen: 16 prosent Feilberg: 270. Så mange burde det i allfall Strømmen: Ole Bernt Lile 18) Hvilken kjent designer har utfor- være. 12) Hva er normert studie- met NTNUs logo og grafiske pro- Skretting: 180 8) Og hvem er styrer ved tid for en cand.scient.? (1 fil? (1 poeng) Strømmen: 200 Romansk institutt? (1 poeng) poeng) Hiis Hauge: Bruno Oldani 4) Hvilket fakultet hadde i fjor flest Hiis Hauge: Vet ikke Hiis Hauge: Fem år Feilberg: Vet ikke studenter – og hvilket hadde fær- Feilberg: Lise Lorentzen Feilberg: Fem og et halvt år Skretting: Bruno Oldani rest? (Inntil 2 poeng) Skretting: Lise Lorentzen Skretting: Fem og et halvt år Strømmen: Bruno Lundstrøm Strømmen: Vet ikke Strømmen: Fem år Hiis Hauge: SVT og APB 19) Hva heter NTNUs eneste profes- Feilberg: SVT og APB 9) Ved hvilket institutt er det de 13) Hva heter NTNUs tre botaniske sor som underviser i latin, og hvor Skretting: SVT og Marin underviser i modellering og iden- hager? (Inntil 3 poeng) jobber vedkommende? (Inntil 2 Strømmen: SVT og Marin tifikasjon av biologiske systemer? poeng) (1 poeng) Hiis Hauge: Ringve, Dragvoll og Kongs- 5) Hvilket fakultet hadde i fjor lavest voll. Hiis Hauge: Gunhild Vidén ved Institutt jenteandel blant studentene? (1 Hiis Hauge: Institutt for bioteknologi Feilberg: Ringve og Kongsvoll. for klassisk filologi poeng) Feilberg: Vet ikke Skretting: Ringve, Brattøra og Kongs- Feilberg: Gunhild Vidén på Klassiske Skretting: Institutt for bioteknologi voll. fag, Historisk institutt Hiis Hauge: Maskin Strømmen: Botanisk institutt Strømmen: Ringve. Er det ikke noe på Skretting: Gunhild Vidén, Historisk insti- Feilberg: Maskin Snåsa også? tutt Skretting: Marin 10) Og ved hvilket institutt hører Strømmen: En eller annen ved Germa- Strømmen: Maskin Harry Borthen hjemme? (1 poeng) 14) Hva er NTNUs fem tematiske sat- nistisk institutt singsområder? (Inntil 5 poeng) 6) Når ble Medisinsk teknisk senter Hiis Hauge: Kjent navn, men husker ikke. 20) Hvorfor står det en byste av Mag- offisielt åpnet? Ett år feil godtas. Feilberg: Det er forskningsfartøyet til Hiis Hauge: IKT, Energi/miljø, Marin, nus Halvorsen i aulaen i Hoved- (1 poeng) marinbiologene – men vet ikke hvilket Materialer, Medisinsk teknologi. bygningen på Gløshaugen? (1 institutt. Feilberg: IKT, Marin, Medisinsk teknikk. poeng) Hiis Hauge: 1990 Skretting: Ja, hvor er han da? Gjetter på Skretting: IKT,Energi/miljø, Marin/mari- Feilberg: 1990 Vassbygging. tim, Materialer, Medisinsk teknologi. Hiis Hauge: Har ikke peiling. Skretting: 1991 Strømmen: Vet ikke. Har hørt navnet, men Strømmen: IKT, Energi/miljø, Marin, Feilberg: Kanskje han var en gammel Strømmen: 1992 det er ingen Gløshaugen-mann. Medisinsk teknologi. NTH-professor. Skretting: Vet ikke. 7) Hva heter dekanus ved Geofag og 11) Hvor stor andel av Trondheims 15) Hvilket instrument spiller før- Strømmen: Han var antakelig en sentral petroleumsteknologi? befolkning er studenter? Tre pro- steamanuensis Bjørn Alterhaug person når det gjaldt å reise selve byg- (1 poeng) sentpoeng feil godtas. (1 poeng) først og fremst? (1 poeng) get. Byggmester eller arkitekt, kanskje?

Riktige svar

9. Institutt for fysiologi og bio- og fysiologi for Institutt 9. aler, Medisinsk teknologi. Medisinsk aler, Ulidelig spenning hit. NTH lagt få å med det

8. Lise Lorentzen. Lise 8. ai/aii osnn,Materi- forskning, Marin/maritim heim, og en drivende kraft i arbei- i kraft drivende en og heim,

7. Ole Bernt Lile. Bernt Ole 7. 14. IKT, Energi og miljø, og Energi IKT, 14. dent og finansminister fra Trond- fra finansminister og dent

.1991. 6. vik arboret og Kongsvoll fjellhage. Kongsvoll og arboret vik under poengtelling stortingspresi- var Halvorsen 20.

5. Marin teknikk. Marin 5. 3 igebtnsehg,Svin- hage, botaniske Ringve 13.

Full uttelling ville gitt 29 poeng. Resulta- quizens vinner, dog med lavest mulig mar- institutt. Historisk på fag

4. SVT og APB. og SVT 4. 12. Fem år. Fem 12.

tet ble slik: Hiis Hauge: 19, Feilberg 15,5 gin. Det framgår også av testen at rek- Klassiske ved Vidén Gunhild 19.

.187. 3. 11. Ca 17 prosent. 17 Ca 11.

(det halve fordi hun tross alt visste at Har- torkandidatene gjorde det klart bedre enn Oldani. Bruno 18.

2. 487 000. 487 2. (HB er et forskningsfartøy). et er (HB

ry Borthen er en båt), Skretting 20 og sine pro’er. Hvilket er i full overensstem- Rattsø. Jørn 17.

Jakobsen. 0 ntt o auhsoi,VM naturhistorie, for Instutt 10.

Strømmen 15 poeng. Dermed ble kandi- melse med deres respektive aspirasjoner institutt. Idrettsvitenskapelig 16.

1. Magne Dybvig og Karsten og Dybvig Magne 1. medisinsk teknikk. medisinsk datparet Skretting/Strømmen samlet sett og helt som det skal være. Kontrabass. 15.

Side 7 — Svart Cyan Magenta Gul 8 innblikk UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001 innblikk

Den som har flest UKA- daljer, er sjef. Disse henger på Espen Olsen ved Sintef Materialteknologi.

FOTO: EVEN HIT MEN IKKE LENGER 2: FOTO: EVEN Innenfor denne døra har UKA casino med rulett og kort, HIT MEN IKKE LENGER 1: men er ikke så glad i opp- Under H-helga er huset merksomhet. Dette var det fullt av gamle gjengfolk. nærmeste vi fikk komme m Men mange må snu i døra kamera, var Uke-ledelsensed når de vil mimre på den klare melding. gamle hybelen sin. Den er bare tilgjengelig for de som har fått innslepp på forhånd.

FOTO: TONE Professor ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, Asbjørn Aune, har vært med på UKA siden 1957. Aune har som alltid ukejobb som casinovert. Ordensbåndet viser at han er Stormes- ter. Det betyr at han er en av de få som FOTO: EVEN kan dele ut ordener som for eksempel «Det Sorte Faar». Ivrige H-helgere tar gjerne en svingom i Daglighallen så snart Snaustrinda spele- mannslag drar i belgen. Bare to år igjen Tobarnsfar Even ville treffe gamle raddiskompiser, mens Tone

FOTO: EVEN ville prøve å finne ut om slagordet «lykken er å møtes på UKA» NTNU-professor Tor Grande (i midten) og Vigdis Bjørlo (t.v.) også gjelder for mennesker over tretti. Med glitter og finstas har begge fedre som har gått på NTH. Faren til Knut Haugen (t.h.) var derimot pølsemaker. kastet vi oss ut i H-helga. Husets dag.

Alle helger under UKA har sin egen bok- ste for å gjenskape livet fra den tida man stav. H-helga tilhører Huset. Her møtes var gjengmedlem og festet til langt utpå alle som har jobbet med UKA/Samfundet dagen. «Jeg greier ikke to dager lenger», før. Og da gjelder det selvsagt å ha flest klynket en klubbstyremann nærmere de UKE-daljer. Alle som er med på UKA, får førti. nemlig en medalje («dalje» på samfundsk) Uansett: Even fant både diskusjons- i belønning. partnere og gamle kompiser, mens Tone, Når det gjelder jakkepryd, er det noen som riktignok hadde gjort en del forar- få som i tillegg kan smykke seg med en av beid, «fant lykken på UKA». Nå er det bare Samfundets ordener. Høyest henger den to år til neste gang. gjeve «Ordo Equester Owium Nigrarium», bedre kjent som «De Sorte Faars Ridder EVEN GRAN og TONE KVENILD Skabs Orden». Denne ble delt ut fram til [email protected]/[email protected] 1968, med en liten gjenvisitt høsten 1999. Utmerkelsen gis til Samfundets ekstra flittige og trofaste, og overrekkes med mak- simale mengder studentikos tullehøytide- lighet. Vi fikk ingen ordener for vår innsats i Under Dusken tidlig på 90-tallet, så fri for metall på brystet så vi derfor fram til en kveld med mye «Halloi, kossn står de' te' me' dæ», «ka driv du me», og «kor bor du hæn». Og ikke minst; «Kor mang onga har du?» Alt er nemlig ikke som før – selv FOTO: EVEN om mange i løpet av H-helga gjør sitt ytter- FOTO: TONE BUSINESS-KUNST: PISSRENNE FOR KVINNER: Alle reklameplakater som henger rundt på Samfundet under UKA, er håndmalte. To do bak samme dør gjør at også jentene kan skravle mens de tisser. Det eneste som mangler, er ei hylle å sette ølen på. Det har gutta...

Side 8 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001 innblikk 9 IDI internasjonal

Hele sju av de tolv sist til- Men de kalde og mørke månedene fra oktober til og med februar blir vel ekso- satte stipendiatene ved tiske, fastslår Diego Federici med Milano- Institutt for datateknikk og sommer i blikket. informasjonsvitenskap (IDI) Pengene frister. Jinghai fant veien mot nordlyset gjennom sin veileder i er utlendinger. Kina, som tilfeldigvis er god venn med en professor på Gløshaugen. Imidlertid Et fargerikt fellesskap. To kinesere, en visste han hva han gikk til etter å ha til- polakk, to litauere, en vietnameser samt brakt et semester som utvekslingsstu- en italiener er siste skudd på en allerede dent ved NTNU. Annerledes var det eksotisk stipendiatstamme ved Institutt med Gerthory Toussaint. for datateknikk og informasjonsvitenskap. – Jeg hadde lyst til å oppleve noe helt annet enn Frankrike og Paris. Og siden jeg Eksotiske Trondheim. – Faglig høyt aldri hadde hørt om Trondheim, ble nivå og en trivelig by, svarer litaueren NTNU et naturlig valg, humrer en delvis Raimundas Matulevicius på spørsmål norsktalende Gerthory Toussaint. Ennå om hvorfor han valgte å ta doktorgraden lite preget av norsk millimeterlikhets- Som Microsoft og Internett kjenner heller ikke IDI landegrenser. Utenlandske statsborgere inne- ved NTNU. tankegang, legger ikke de vordende data- har brorparten av de siste stipendiatstillingene. Franske Gerthory Toussaint (fra venstre), Xiao- – Enestående livskvalitet, supplerer forskerne skjul på at økonomiske moti- meng Su (Kina), Diego Federici (Italia), Raimundas Matulevicius (Litauen), Darijus Strasunskas tyske Jörg Cassens. Det er ikke bare av ver er en viktig årsak til at de har satt av (Litauen), Jörg Cassens (Tyskland) og Jinghai Rao (Kina) stortrives. genuin kinesisk høflighet at Jinghai Rao tre-fire år til å ta en doktorgrad ved og Xiaomeng Su nikker samtykkende. De NTNU, eller Norges Silicon Valley, som sju utenlandske datastipendiatene Uni- NTNU omtales i visse kretser, ifølge Jörg som det er stipendiater fra sine respekti- sjonalt orienterte universitet i utlandet, versitetsavisa møter, synes alle å være på Cassens. ve hjemland, direkte eller gjennom kol- poengterer Bård Kjos. nett med så vel Trondheim som NTNU. leger. I tillegg jobber instituttet aktivt opp Dessuten er de enige om at byen rett og Viktig ressurs. Det er ingen bevisst mot en rekke utenlandske universitet. TROND OLDERTRØEN (tekst og foto) slett er eksotisk, på godt og vondt. strategi som ligger til grunn for den – Vi er stolte av at IDI er i ferd med å [email protected] – Det er samlet utrolig mye kompe- store andelen av utenlandske stipendia- bli et internasjonalt studiested på dok- tanse innenfor et lite område. Dessuten er ter ved IDI, ifølge kontorsjef Bård Kjos. torgradsnivå. Andelen fra utlandet nær- trøndere et hyggelig og åpent folkeferd. – Enkelte faglærere rekrutterer rett mer seg det som er normalt ved interna- Jakten på ny kukunnskap Oppdagelser som Ringvirkninger resulterer i nobelpriser, Over hele verden forskes det intenst får ringvirkninger i alle for å finne ut mer om prionet som framkaller sykdommer som for beslektede forsknings- eksempel kugalskap og Creutzfeldt- miljøer. Bit for bit av- Jakobs. I dag er det klart at kroppen ikke har noen mekanisme for å bry- dekkes stadig nye te dem ned, – i stedet hoper de seg opp og blir liggende og ødelegge hjernen. sammenhenger. Mekanismene bak dette, og når og på hvilken måte de begynner å gjøre ska- Bak hver oppdagelse ligger møysomme- de, er fremdeles ukjent. lig arbeid, motgang og skuffelser. Driv- Så langt fins ingen medisiner som kraften er tørsten etter ny kunnskap. kan kurere prionsykdommer.Verken Hans Krokan og Are Dalen er vert- vaksiner, antibiotika eller kirurgis- skap for medisinerne Christiane Nüss- ke inngrep kan stoppe dem. Men lein-Vollhard og Daniel Carleton Gajdu- ettersom nye hemmeligheter blir sek under nobelprisarrangementet ved avdekket og forståelsen øker, så øker NTNU første uka i desember. Både Kro- også muligheten for å forebygge og kan og Dalen arbeider innen beslektede Daniel Carleton Gajdusek fikk nobelprisen i medisin i 1976, for oppdagelsen av mekanis- behandle. En annen viktig konse- fagfelt. Dalen har virussykdommer og mene bak kugalskap. Denne kua var i faresonen forrige gang alarmen gikk i Norge. kvens av denne forskningen er å for- mikrobiologi som spesialområde. På FOTO: SCANPIX. stå betydningen av slaggstoffer som forskningssiden er Krokan involvert i hoper seg opp i hjernen ved de såkalt flere prosjekter som handler om DNA- reparasjonsproteinet og det tilsvarende hadde de en idé om hva de skulle lete degenerative hjernesykdommer hos reparasjoner. Ved alle former for kreft genet som gruppen opprinnelig klonet etter, men ikke den fjerneste anelse om eldre. En finner ansamlinger av pro- foreligger genetiske endringer som skyl- og har arbeidet med i mange år, er for hva funnet skulle lede til. Underveis opp- teiner av annen type enn prioner ved des skader på arvematerialet som ikke eksempel svært likt i bakterier og men- levde de helt sikkert både motgang, skuf- Altzheimers sykdom. Denne tilstan- har blir reparert. Stadig avdekkes nye nesker. Og kunnskapen man har fått fra felser og problemer med tvil og tro. den er ikke smittsom. Det kan også årsakssammenhenger som gir ny kunn- bakterier, har ofte blitt veiledende for Hva kan ha vært drivkraften? Hvil- være fellestrekk ved mekanismene skap om de kompliserte prosessene. forskningen på det tilsvarende systemet ke forutsetninger må være til stede for for utvikling av denne type hjerne- hos mennesket. å drive denne type forskning? sykdom og prionsykdommene. Fellestrekk. Forskningen har et fel- Nå arbeider gruppen også med et (Kilde: Professor dr.med. Are Dalen) lestrekk med Nüsslein-Vollhard og annet DNA reparasjonsprotein der infor- Det gode miljø. – Et godt forsk- Gajduseks arbeider ved at den handler masjonen fra bakterier har vært avgjø- ningsmiljø tar lang tid å bygge opp, om de grunnleggende prosessene i rende for å forstå prosessen i mennesker. men kan ødelegges på et øyeblikk, fast- organismen, og at bruk av enklere I tillegg til genteknologien har bioinfor- slår Hans Krokan, professor og insti- eller ekstragavanse, men for eksempel modellsystemer som bakterier eller matikk vært avgjørende for framgangen tuttleder ved Institutt for kreftforsk- om å få tid nok. Tid til å iverksette og bananflue gir de avgjørende resulta- i denne forskningen. ning og molekylærbiologi. Han legger gjennomføre det vi vil holde på med, og tene som har gitt oss innsikt i det som til at de beste forskningsmiljøene han rom til prøve og feile. Vi må ha aksept for foregår i mennesket. I Trondheim Forutsetninger. Nüsslein-Vollhard kjenner til, uten unntak er bygd opp at ikke alt vi holder på med, kan føre til handler det om hvordan arvematerialet og hennes forskergruppe fant nøkkelen rundt visjonære og aktive enkeltperso- suksess. Grunnforskning kan ikke styres holder seg intakt over tid. Hos til å forstå hvordan kroppsdeler blir ner eller mindre grupper, og ikke som etter umiddelbare nytteprinsipper.Viten- Nüsslein-Vollhard i Tübingen handler anlagt og hvilke gener som styrer dette følge av strategiske beslutninger på skapen er ikke primært til for å brukes, det om å forstå hvordan egget utvikles i befruktede egg. Gajduseks forskning politisk nivå. Slike personer er gull men for å gi økt kunnskap. God forskning til en organisme. på mennesker og dyr la grunnlaget for verdt for en forskningsinstitusjon, om drives framover av indre tro og kunn- Alle levende organismer er bygd opp ideen om en ny type smittestoff, et syk- de får det nødvendige armslag. skapssøken. Derfor er det en stor mis- etter samme grunnprinsipper. Derfor domsfremkallende protein som fins i – Størrelsen på forskningsmiljøet har forståelse å tro at forskere kan styres kunne Nüsslein-Vollhard bruke banan- hjernen hos både mennesker og dyr. også betydning, framhever Krokan. – Det etter overordnede forskningsstrategier, flueegg som forskningsmateriale og over- Nüsslein-Vollhard og Gajdusek bruk- må ikke være så lite at det hindrer slag- framhever Krokan. føre resultatene til mennesket. Institutt te henholdsvis 20 og 40 år på arbeidene kraften, men ikke så stort at det blir for kreftforskning og molekylærbiologi som til slutt ga dem nobelpriser i medi- uhåndterlig. Videre er tilstrekkelige res- SYNNØVE RESSEM bruker ofte bakterier og gjærceller som sin. I starten kan vi regne med at de fam- surser en absolutt forutsetning. Og det- [email protected] forskningsmodeller. Det humane DNA let mer og mindre i blinde. I beste fall te handler ikke om materiell overflod

Side 9 — Svart Cyan Magenta Gul 10 innblikk UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001 Beretningen om 25 000 ord

Verdens første rumensk-norske ordbok er nå i handelen. En professor har betalt av litt på takknemlighetsgjelden sin.

Til daglig underviser Arne Halvorsen i rumenske til nordmenn. Med denne ord- fransk språk. Romansk institutt ved boka vil nordmenn ha bedre muligheter til NTNU har ikke andre fag å tilby.Fransk, å lære seg rumensk. Den blir et bidrag til og noen vekttall italiensk. å fylle tomrommet mellom Romania og Men det er rumensk som står profes- Norge, forklarer han. sorens hjerte nærmest. Historien om Arne Halvorsens ordbok er også historien om en Underlig arbeid. Det er nok bra pro- ung manns møte med en annen kultur, fessoren ikke visste hvor omfattende og en livslang kjærlighet til landet og prosjektet skulle bli. Da er det ikke sik- språket der nede i det sørøstlige hjørnet kert det ville blitt noen bok. av Europa. – Det er en underlig form for arbeid. Ordboka er en tekst, men den har helt Ble overvåket. Interessen for Ro- bestemte egenskaper som få andre tek- mania våknet i 1967 da Arne Halvorsen ster har.Alle artiklene må være laget over som ung Oslo-student i romansk språk- samme lest. Samme slags opplysninger vitenskap fikk tilbud om å undervise i skal inn for hvert eneste ord, og i samme norsk ved universitetet i Bucuresti. Det rekkefølge slik at brukeren kan gjen- ble et møte med en annen politisk virke- kjenne systemet. En blir litt firkantet i lighet. hodet av å holde på sånn, innrømmer han. – Det var forbudt for rumenerne å Et tilbakevendende problem var å omgås vest-europeere uten tillatelse fra finne norske ord for betegnelser som bru- det lokale partikontoret, selv om forbu- kes på rumensk, men ikke på norsk: det ikke alltid ble like hardt håndhevet. – Rumenerne har for eksempel langt Men sikkerhetspolitiet visste utmerket flere ord som angår folks væremåte og godt hva vi utlendinger holdt på med. Det utseende, enn vi har. Hvor stygge, vakre, fikk jeg bevis for da en svensktalende rare, voldsomme eller usedelige folk er. rumener ved en anledning kom til å snak- Jeg kunne sitte i dagevis før jeg fant en ke om noe han bare kunne ha lært oversettelse jeg var tilfreds med, og følte gjennom mine private brev hjem til Nor- ofte at mine norskkunnskaper ikke strakk ge. Andre utlendinger kunne fortelle at til. rumenere de hadde hatt grei kontakt med, Åtte rumenske språkforskere har plutselig ikke «kjente» dem lenger. Da gjennomgått den rumenske delen av ord- hadde rumernerne fått beskjed om å slut- boka. Men den norske delen er Halvor- te å omgås kapitalister. sens eneansvar. En rumensk-norsk ordbok har neppe Et kunnskapsrikt folk. Overvåking særlige sjanser til å bli hovedbok i en og isolasjon til tross: Rumenernes kunn- norsk bokklubb. Men den har likevel et skaper om resten av verden var impone- visst marked, mener Halvorsen, både rende, minnes Halvorsen: blant skandinaver og blant rumenere. – Jeg følte meg som en uvitende bar- Etter hvert som det ble kjent at ei ordbok bar. Jeg kunne bare det lille jeg hadde var på beddingen, ble han kontaktet av lært på universitetet. Mine jevnaldrende rumenere over hele Skandinavia, som lur- i Romania boltret seg i latin og gresk. De te på når boka ble ferdig. hadde enorme kunnskaper og la stor vekt på å vite mest mulig om Vesten. Jeg kun- Ingen tilbud i Norge. I Norge er det ne komme i selskap, og når folk hørte jeg ikke lenger mulig å studere rumensk. var nordmann, la de ut ikke bare ut om FOTOS: TORE HUGUBAKKEN Tilbudet som var i Oslo, er lagt ned. den norsk litteraturen, men også om nor- Halvorsen mener dette sier mye om ske komponister jeg aldri hadde hørt om! utstyret på universitetene var elendig. europeiske orienteringen er å finne i den Norges holdning til omverdenen: Fra Romania dro Arne Halvorsen til Fullstendig utslitt. Da jeg kom hjem, skrev rumenske språkhistorien. – Mens Norge ikke har råd til å under- universitetet i Lund. Der tok han svensk jeg til alle norske universiteter og høg- – Den latinske språkpåvirkningen vise i rumensk noe sted, har det fattige hovedfag i rumensk – og prøvde å gjøre et skoler og ba dem sende det de hadde av har vært større i Romania enn i landene Romania norsktilbud i Cluj og Bucuresti. levebrød av sine kunnskaper. Det ble ing- papir, bøker, skrivemaskiner og lignende. om-kring, forteller Halvorsen. – Midt på Norge har en provinsiell holdning til små en ubetinget suksess. Til slutt sa rumenerne stopp. De ville ikke 1800-tallet ble dessuten det rumenske og mellomstore språk. Vi innbiller oss at – Som frilanser hadde jeg i alt to opp- ha flere norske skrivemaskiner som ikke språket reromanisert. Mange av de sla- bare vi lærer oss engelsk, er alt greit. De drag. Jeg oversatte en rumensk film for lot seg reparere. viske ordene ble erstattet av franske og gode språktilbudene i Oslo er rasert bort. NRK og et brev for Kon Tiki-museet, fra italienske. Moderne rumensk minner mye I Trondheim har det ikke vært vilje til å en sint rumener som mente Thor Heyer- Bakerst i klasserommet. Halvor- om disse språkene. bygge opp rumensk som universitetsfag. dahl tok feil, smiler Halvorsen. sen har ved flere anledninger vært valg- Og selv om det av historiske årsaker Nå underviser vi bare i de store verdens- observatør i Romania og i den rumensk- er store spenninger og kulturelle ulikhe- språkene. I bokbransjen skjer det sam- Sikkerhetsfare. På 1970-tallet ble talende republikken Moldova. Han er ter mellom innbyggerne i ulike deler av me. En norsk forlegger vil aldri utgi en det vanskeligere å holde kontakten med klar på at Romania er det landet som landet, er dialektforskjellene små. utenlandsk bok som ikke allerede har et gamle venner og kolleger i Bucuresti. sitter bakerst i det europeiske klasse- – Jeg lærte Bucuresti-rumensk, men har renommé i store språksamfunn. Å komme Romanias kontakt med omverdenen ble rommet: ingen problemer med å forstå rumensk til en norsk forlegger og si «her er en glim- mindre. Forbudet mot kontakt med – Det ligger på bunnen når det gjelder talt helt oppe ved den ukrainske grensen, rende bok på rumensk. Den er dessverre utlendinger ble hardere håndhevet. – utenlandske investeringer. I europeisk sier Halvorsen. – På den måten føler nok ikke oversatt til verken engelsk eller Etter hvert ble det så ille at jeg følte det presse når det ikke fram. Dette føles rumenerne seg som ett folk. fransk» – ja, det kan du bare glemme! var å ta sjanser overfor mine bekjentes underlig for rumenerne. De føler seg som sikkerhet å ta kontakt, forteller Halvor- vest-europeere. Den jevne rumener sier: Takknemlighetsgjeld. 34 år etter Nesten konsul. Arne Halvorsens sen. «Vi er et romansk folkeslag. Vi er et søs- student Halvorsens første møte med det utrettelige innsats for det rumenske har Kort tid etter kommunistregimets fall terfolk til franskmenn og italienere. Bul- rumenske språk, foreligger nå altså gjort ham til en høyt estimert person i i 1989 ble Arne Halvorsen sendt ned av garere og ungarere er en helt annen type». hans bidrag til europeisk forbrødring. den rumenske ambassade i Oslo. Så høyt Det norske universitets-råd for å De er skuffet over at de ikke trekkes Seks år har det tatt fra han optimistisk at ambassadøren der har gjort gjentatte finne ut hvordan det sto til med inn i den vest-europeiske varmen. gikk løs på utropsordet a og til han – forsøk på å gjøre ham til rumensk kon- rumenske universiteter. Det temmelig sliten – kunne sette punktum sul i Trondheim. Forsøkene har strandet var så som så: – Folk var Latinsk påvirket. etter zvonist (ryktesmed). Mellom disse på det faktum at professor Halvorsen i entusiastiske. Det var Noe av bakgrun- ordene ligger 25 000 andre, alle utførlig sin tid ble tilsatt som embetsmann, og som om de nettopp nen til denne forklart og eksemplifisert. Og med dette norske embetsmenn har ikke lov til å var blitt sluppet vest- har vi fått den første ordbok som går fra «tjene en fremmed makt». ut fra et bur. et rumensk til et skandinavisk språk. Så noe konsulatskilt kommer neppe Men Man kan lure på hvorfor mannen i det opp på den professorale husvegg på Berg hele tatt fant på slik galskap. For det var med det første. Men fortsatt mangler det ingen som hadde bedt ham om det. Sva- norske folk en rumensk grammatikk. Og ret er så enkelt som: takknemlighetsgjeld. Arne Halvorsen innrømmer: – Jo, hvis jeg – Det betydde mye for meg som ung orker, blir den det neste prosjektet. mann at jeg lærte en annen kultur og et annet folk å kjenne. Jeg følte meg nær- VEMUND VENN mest forpliktet til å formidle noe av det [email protected]

Side 10 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001 11

Driftsrapport Tok skapet i egne hender Universitetsavisa starter en serie med små glimt fra driftens avdelinger – – Ikke penger på budsjettet, fikk folka på Snekkerverkstedet til svar da de så pent ba om vi presenterer menneskene nye kontormøbler. Litt surt kanskje, siden det er nettopp disse karene som sørger for å lage som får universitetet til å «gå rundt». inventar der det er nødvendig med spesialtilpasning. Resultatet ble at snekkergjeng- teller Tverdal. Han legger til at en valgte å lage sine egne kon- det også blir mye «blautkak», for- tormøbler, et prosjekt de jobbet di kundene påskjønner innsat- på «i ledige stunder», som de selv sen. uttrykker det. Nå sitter snek- NTNUs snekkerverksted fyl- kermestrene Knut Tverdal og ler en viktig kulturhistorisk Johan Hjalmar Askimshalten funksjon. Verksted som kan ta omgitt av fine reoler og pulter i avanserte oppdrag innen fin- bjørk, laget på verkstedet i nabo- snekring, begynner å bli mangel- rommet. vare. – Nå er det bare Nidarvoll Trevare i tillegg til oss, som påtar Kulturhistorisk. Det er seg oppdrag av denne typen, sier disse karene som med første- Knut Tverdal. klasses håndverk sørger for at NTNUs mange historiske bygg ARNE ASPHJELL (tekst og foto) og interiører beholder sitt origi- [email protected] nale preg. For eksempel er dører og listverk som snekkerverkstedet lager til den ærver- dige Hovedbygningen, så sam- vittighetsfullt reprodusert at det er umulig å se forskjell på Snekkermestrene Knut Tverdal nylaget kopi og nesten hundre (t.v.) og Johan Askimshalten år gamle originaler. trives godt med stilige kontor- – Vi får mange tilbakemel- møbler i bjørk, produsert dinger fra fornøyde kunder, for- på eget verksted. «Man kan jo ikke se noen grense under vann…» Er det noen der ute som kjenner det krible i leselystmuskelen av tittelen: «Integration of force/torque sensor on a ROV/Manipulator system»? Kanskje ikke? Vel, det er ikke navnet på en I en slik sammenheng blir tittelen ganske av høstens forventede bestselgere i bok- sekundær, poengterer Mæhlum. Hun er handelen, men tittel på en hovedoppgave også veileder på hovedfag, men oppmun- levert ved Institutt for teknisk kybernetikk. trer ikke hovedfagsstudentene til kreative En saumfaring av titler på hovedfagsopp- ordspill i tittelen. gaver og diplomoppgaver ved NTNU kan – Jeg bruker å si at det er bedre å ha en både pirre nysgjerrigheten, kile lattermus- litt tørr og kjedelig tittel, enn en som er mer kelen, vugge deg i søvn eller gi deg den ekle eller mindre mislykket, eller trendy, mor- helt-utenfor-Mensanivå-følelsen. som, ekstrem eller akademisk. Det er nok ikke alltid lett å trylle fram Mæhlum minnes at det var en trend da et genialt navn på den avsluttende rappor- hun selv tok hovedfag i 1984, å velge et tan- ten. Men hvor mye tankearbeid legger kevekkende sitat som hovedtittel og med egentlig studentene i å finne gode navn på en saklig undertittel. Mange språkoppgaver sine akademiske førstefødte? hadde titler som prøvde å være litt mor- somme. Katastrofal. – Egentlig har jeg ikke – Jeg er redd det ofte ikke var like mor- tenkt så mye på dette med tittel, avslører somt for andre, sier Mæhlum, som gladelig Roger Nybroen, hovedfagstudent i film- innrømmer at hun også hadde et sprekt vitenskap. Han studerer katastrofefilmer utsagn, men en saklig tittel på sin hoved- på 70-tallet, som «Inferno i Flammer» og oppgave. Nemlig: «I grunn så faller det meg «The Poseidon Adventure» og forteller at ‘naturlig asså når je er i sammen mæ byfolk katastrofefilmene var en filmsjanger som at jeg prater fint’: språklige variasjons- vokste seg stor og latterlig på 70-tallet. mønstre hos innflyttere i Oslo». Foreløpig arbeidstittel på oppgaven er: «Fra katastrofefilm til katastrofalt dårlig Hopper etter Kandura. film.» Men det navnet kan forandre seg «Tilværelsens uutholdelige tetthet» landet i når det nærmer innlevering ut på våren. hodet på sosialantropologen Tone Welde – Jeg håper og tror sensor setter pris på på slutten av hovedfagsstudiet. Oppgaven en sprek oppgavetittel, forteller filmstu- handler om de innsatte i fengselet Leira denten, som understreker at innholdet selv- utenfor Trondheim. følgelig er det han kommer til å legge mest Hennes medstudenter likte tittelen. Det vekt på. gjorde også sensorene. Det første de gjorde under eksamen, var å rose navnet på Tørt er greit. Instituttstyrer ved avhandlingen. Men hun er usikker på om Nordistikk og litteraturvitenskap, Brit det ga seg utslag på karakteren. Mæhlum, har sensurert bortimot 30 – De falt ikke for resten av oppgaven, hovedfagsoppgaver og bryr seg heller lite minnes Welde. om hva oppgaven har for navn. – Det er mye viktigere hva de innled- TORE HUGUBAKKEN ILL.: ELIN HORN ningsvis sier at de vil gjøre i oppgaven, og [email protected] at de faktisk gjennomfører det de har lovet.

Amigos para siempre? – Venner for våren 1945, politiske og operative aspek- de språklige godbitene. Her kan oppga- alltid? En studie av gatebarn, arbeid og ter. (Historie) vene for eksempel hete: vennskap i Puebla, Mexico. Fantasi eller (Sosialantropologi) Blant Gore-tex og Fretex Kultur og Integration of force/torque sensor identitet i NTNU-studentens hverdag. on a ROV/Manipulator system She is a rebel! Kvinner, kjønn og rock (Geografi) (Teknisk kybernetikk) saklighet... i et sosialantropologisk perspektiv. (Sosialantropologi) «Man kan jo ikke se noen grense Syntetisk kombinasjon av antioksi- Universitetsavisa har under vann…» Ein studie av Norge si danter selen og vitamin E, direkte og «I begynnelsen var DDR» Om selv- rolle på SN-konferansen om fiske på i bæremolekyler. Syntese av selen- surfet på NTNU-nettet og fremstillingen i det moderne Berlin. opent hav 1993-1995. (Statsvitenskap) derrivater av vitamin E. (Kjemi) funnet noen titler: (Sosialantropologi) Blant teknologer og naturvitere er det Kanban styring av komplett pro- «Rädda Norge» En analyse av planer stort sett sakligheten som råder grun- duksjonsprosess av styrekolonner for en svensk miltær offensiv i Norge nen og her må man lete lenge for å finne (Produksjons- og kvalitetsteknikk)

Side 11 — Svart Cyan Magenta Gul 12 UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001

Si din mening, men skriv kort! Innlegg kan sendes via e-post: [email protected]. Innsendte manus kan bli forkortet. debatt Fortsett gjerne diskusjonene på nettet: ntnu.fritt-forum (tilgjengelig fra «Innsida», der alle innlegg blir lagt ut etter at avisa er trykket).

Til Knut fra Eivind (med erfaringer som svarteper) Kjære

Først noen ord om faggrup- delse er noe annet. Et institutt rens jobb er kanskje håndte- Forskningsledelse og per.Våre ærede konkurrenter til bør bestå av et knippe faggrup- ringen av personalansvaret, spe- NTNU’ere! instituttledelse er to rektoratjobbene har sagt og skre- per, og det er ikke realistisk at sielt så lenge ansvar og virke- Til alle dere som ennå ikke har vet mye vakkert om faggrupper, instituttlederen er en daglig midler samsvarer såpass dårlig stemt ved rektorvalget, lyder forskjellige ting. Og vi og det slutter jeg meg helhjertet forskningsleder for helheten. som de fortsatt gjør. vårt enkle budskap: trenger et fjerde, til. Som nybakt sivilingeniør ble Instituttlederen har derimot et Selv hadde jeg gleden (ja, fak- jeg direkte innlemmet i professor overordnet ansvar for faglig stra- tisk: gleden!) av å være den før- STEM PÅ OSS! uformelt nivå, skriver Wergelands gruppe i teoretisk tegi og utvikling, for instituttets ste lederen av Institutt for rektorkandidat Eivind fysikk. Et utrolig inspirerende undervisningsportefølje, for øko- fysikk, den gang resultatet av I tillegg til det som er tatt opp i miljø, med forskningssamarbeid nomi og for personalet. Men hun sammenslåing av seks små insti- vårt program FRISK, vil vi Hiis Hauge. på kryss og tvers, stimulerende jobber ikke alene. Hun har et sty- tutter. Det er liten grunn til å tro understreke at med oss i spis- fagdiskusjoner ved lunsjen, og re å forholde seg til i de over- at jeg er et enestående unntak i sen får NTNU nettopp den samhandlings-atmo- ordnete sakene og en ledergrup- slike sammenhenger. Innsetting I forrige nummer av UA lufter sfæren vår lokale fotballprofet pe i det daglige, gjerne bestående av eksternt rekrutterte ledere er - fokus på faggruppene. du din bekymring for prosessen ustanselig snakker om. av faggruppelederne. neppe aktuelt, unntatt i helt spe- - et rektorat vendt mot omver- frem mot større institutter, for I Seattle fikk jeg en tilsva- En slik struktur innebærer sielle tilfelle. Både økonomi og denen. Vi har kompetanse i hvordan disse instituttene skal rende opplevelse mange år et fjerde, uformelt, nivå. Og det faglighet tilsier at ekstern formidling og solide kontakt- kunne ledes, og om det overhodet senere. Den som har levd i en skal selvsagt ikke holdes hem- rekruttering er problematisk. nett eksternt, og erfaring i sty- finnes vettuge mennesker villige slik velfungerende faggruppe, melig for noen. Men det er viktig Vel, Knut, ikke har jeg svart rearbeid fra virksomheter også til å ta på seg en så utakknem- har fått etablert en verdi for at det nettopp er uformelt. Erfa- på alle dine spørsmål, ei heller utenfor universitetssektoren. lig oppgave. livet. Ikke alle har vært så hel- ringene viser at dette gjør utvik- gitt en oppskrift på suksess. Og - bedre prosessledelse. Rekto- Du vil sikkert fortsatt være dige, men det er min overbevis- ling og omstilling langt lettere hvordan instituttene skal arron- ratet kan og vet ikke alt, men bekymret etter å ha lest dette ning at denne arbeidsformen vil enn når formelle instituttgren- deres i ditt faglige naboskap, trenger innspill fra alle deler innlegget, jeg er ingen mirakel- alle fagmiljø ha glede av.Å kom- ser gjerder inn små enheter. En overlater jeg trygt til deg og dine. av universitetet. mann. Men jeg kan i alle fall si me dit krever kulturutvikling. rimelig grad av inhomogenitet Men kanskje den skisserte - aktiv dialog med studentene, noe om mine egne erfaringer Så delikate vekster kan nok opp- er heller ingen ulykke, det avkre- måten å tenke faggrupper, insti- både når det gjelder studiek- med noen av problemene du rei- muntres, men slett ikke beordres ver instituttlederen overblikk og tutt og forskjellige typer leder- valitet, velferdsmessige for- ser. (For ordens skyld: Jeg ser det ovenfra. De må gro frem neden- helhetssyn. Delegering er det skap på, gir stoff til en smule hold og studentkulturelle akti- ikke som min oppgave å begå fin- fra. selvsagt ikke forbud mot, hva positiv ettertanke? viteter. tolkninger av lovutkast, notater Forskningsledelse hører fag- som bør delegeres hvordan er et - ryddige, faglige ledelsesforhold eller kollegievedtak. De får stå gruppene til, i den direkte, del- pragmatisk spørsmål. Den van- (i Julies fravær) ved at ansvar og myndighet på egne ben.) takende forstand. Instituttle- skeligste delen av instituttlede- Eivind Hiis Hauge tillegges dekaner og instituttledere, og ikke oppnevnte vise- rektorer uten portefølje. Siv.ing.-studentene støtter Eivind og Julie En stemme til oss bidrar til at NTNU skal være et fremtids- Hvorfor er Studentutvalget representerer, for å informere om siv.ing.-studiet er noen av de Kort oppsummert er begge rettet, utadvendt kvalitetsuni- enstemmig enig om at Eivind hvilke avgjørelser utvalget har områdene Eivind og Julie har rektorparene veldig like på de versitet, hvor ulike studiekultu- Hiis Hauge og Julie Feilberg er tatt og hva vi mener er best for konkrete planer for. store visjoner og ønsker for rer og fagmiljøer lever side om det riktige rektorparet? dem. Siv.ing.-studiet er en merke- NTNU, men slik vi ser det, har side, i respekt for hverandres Studentutvalget for sivilin- Fine og store ord kan være vare for NTNU. Her er det kva- Eivind og Julie de beste planene særpreg og tradisjoner. Her skal geniørutdanningen (SU-siv.ing.) fint å høre på, men det som er litet og representasjon utad som for å nå disse målene. Derfor være arenaer for dialog og utvik- har som formål å ivareta inter- utfordringen, er å sette dette ut setter verdien på studiet. Julie mener SU-siv.ing. at Julie og ling på tvers av faggrensene, alt essene til sivilingeniørstuden- i en konkret handlingsplan. Jul- Feilberg og Eivind Hiis Hauge Eivind er det beste rektorparet dette under den teknisk-natur- tene. Vi er et utvalg med 16 ie og Eivind har mange flere kon- har en mye mer bevisst holdning for siv.ing. og for NTNU. vitenskapelig hovedprofilen hvor representanter og kommer fra krete planer en det konkurre- til dette ved f.eks. å utnevne vise- Godt valg! sivilingeniørutdanningen står i alle fakultetene som utdanner rende rektorparet har.Tiltak for rektorer/fagpersoner for siv.ing. en særstilling. siv.ing.-er. Representantene er å sikre midler til undervisning og IKT. Kontinuitet og et klart Frode Hansen, leder SU-siv.ing. valgt av studentene på fakulte- og forskning og tiltak for å hol- ansvarsforhold er absolutt nød- Per Anders Eidem, Kathrine Skretting og tet. Vi har et ansvar overfor de vi de fokus og kontinuitet på IKT og vendig på disse områdene. nestleder SU-siv.ing. Ingvald Strømmen

Gunn Imsen er professor i pedagogikk Valgets kvaler Det er universitets- Har vi allerede resignert overfor forslaget blitt vingeklippet og erstattet med et tene var nokså blinde for. Møtene hadde valg igjen. Denne til ny universitetslov, som fratar oss den representativt demokrati, og mange ar- ikke bare unyttige administrative saks- Troen på at det gangen har vi et siste rest av universitetsdemokrati? beidsoppgaver er overtatt av administra- behandlingsfunksjoner. Sakene hadde nytter å engasjere reelt rektorvalg med Jeg vil hevde at mangelen på univer- sjonen (som har en merkelig tendens til å også et innhold. Møtene var arenaer for seg og å bruke sin to gode alternativer, sitetspolitisk engasjement ikke er noe nytt vokse på tross av alle intensjoner om det debatt om universitetspolitiske spørsmål, stemmerett, er i og de to partene skal fenomen, men et resultat av en lang pro- motsatte). Alle instituttstyrere var med- utforming av demokratisk instituttkul- ferd med å smul- ha honnør for at de sess som har pågått gradvis gjennom hele lem i fakultetsstyret, slik at alle grun- tur og forvaltningskultur, for faglig sam- dre bort, skriver stiller energisk opp 1990-tallet, og hvor målet har vært å bru- nenheter følte seg rimelig godt represen- råding, for nivåfastsettelse på undervis- GUNN IMSEN i en frisk valgkamp. ke mindre tid på administrasjon og mer tert. Med Orgut lærte vi å skille mellom ning og gjensidig bekreftelse av viten- Men de ansatte står tid på det vi er ansatt for å gjøre, nemlig styring og ledelse, med det resultat at det skapelige standarder. Ikke minst var det- ikke i kø for å delta å undervise og å forske. Det ble snakket vokste opp to styringssystemer: Ett «råd- te viktige opplæringsarenaer for nykom- i diskusjonene om de foraktelig om de timelange instituttmø- føringssystem», offisielt kalt ledergrup- mere ved instituttet. Alt dette er nå i ferd universitetspolitiske tene hvor vi diskuterte studieplaner og per, som angivelig ikke skulle fatte noen med å gå tapt. Om ikke det føres en hovedsakene. Hvor- ansettelser, om hvem som skulle sitte i avgjørelser, og ett offisielt styringssystem bevisst politikk for å erstatte disse vikti- for? komiteene og hvordan vi skulle fordele med stadig flere eksterne representanter ge funksjonene, vil den enkelte vitenska- Er det egoisme reisepengene. Dette var bortkastet tid, og tilsvarende færre interne. En nærstu- pelig ansatte bare ha seg selv å falle til- og individualisme må vite, og kunne avgjøres langt mer die av hvorvidt disse styringsorganene bake på. Vi får en selvrefererende viten- som gjør at de viten- effektivt og rasjonelt gjennom delege- mest har strødd salt på rådføringssyste- skapskultur, eller i beste fall kulturer skapelig ansatte hel- ringer og andre administrative forføy- mets eller administrasjonens anbefaling- avgrenset til små grupper eller mindre ler sitter på sine ninger. er, ville sikkert vært av interesse for flere «menigheter» der motforestillingene er få. kontorer med PC-en ORGUT var det synligste og mest enn meg. Det er en fare for at det nye Avstanden til lederskap og beslutnings- enn å diskutere fel- gjennomgripende tiltaket i denne proses- beslutningssystemet, som i teorien skul- organer oppleves som stor for dem som lesskapets beste på sen. Men det startet lenge før. Vi som er le bli enklere og tydeligere, i stedet har ikke deltar der, med fremmedgjøring over- valgmøter? Eller er så heldige å ha vært her en stund, husker funnet flere irrganger, blitt mer utydelig for det universitetspolitiske systemet som det oppgitthet og (riktignok med blandede følelser) de inten- og skapt mer avmaktsfølelse blant de resultat. maktesløshet, som se og timelange instituttrådsmøtene, der ansatte. Vi har derfor et valg med bismak. Ikke en følge av at våre samtlige fast vitenskapelig ansatte had- I ettertid kan vi også se at selv om vi fordi det er noe galt med kandidatene, egne universitetspo- de sete, og hvor studentene hadde nesten kanskje har vunnet tid ved å slippe å løpe men fordi selve troen på at det nytter å litiske organer i lang like mange representanter. I tillegg var som strikkballer mellom møter, har vi har engasjere seg og å bruke sin stemmerett, tid har arbeidet for det forpostfektninger i arbeidsutvalget tapt noe vesentlig i denne rasjonalise- er i ferd med å smuldre bort. Kanskje det- at vi skal sitte akku- som forberedte sakene, slik at korridor- ringsprosessen. De mange møtene, særlig te kunne være en utfordring for vårt nye rat der, og helst ing- politikken og spenningen var sikret forut på instituttnivå, hadde en viktig kultur- rektorat, enten det blir det ene eller det

i det akademiske glasshuset en andre steder? for møtene. Gradvis er styringsorganene skapende funksjon, noe Orgut-arkitek- andre kandidatparet som vinner?

Side 12 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001 debatt 13 Hvem bør styre NTNUs lærerutdanning?

NTNU bra for lærerutdan- sante er at Bergens- og Oslomil- slikt organ også få delegert de sitetsledelsen, blir stoppet i NTNUs lærerutdan- ning. NTNU fremstår i dag som jøet henviser blant annet til nødvendige fullmaktene for å SVT-fakultetet? Er det riktig at en av landets mest fremgangs- dagens organisering av lærerut- koordinere og styre slik at den ett av de fire store lærerutdan- ningsfakulteter risike- rike lærerutdanningsinstitusjo- danningen ved nettopp NTNU. innsatsen som fakulteter og ningsfakultetene alene får så rer å miste styringen ner og som det desidert viktig- En ekstern evalueringskomité, PLU legger ned i NTNUs lærer- stor styringsmyndighet i saker ste realfaglærerutdanningsuni- som besøkte NTNU i forrige uke utdanning er målrettet og som egentlig angår alle fakulte- med lærerutdanning- versitetet. Hva kommer det av i forbindelse med Norgesnettrå- effektiv i forhold til nasjonale ter som driver med lærerutdan- en, skriver Peter van at naturvitenskap- og teknologi- dets evaluering av lærerutdan- retningslinjer, forskrifter og ning? Dette er verken ment som Marion. universitetet også er blitt en så ningsprogrammene omkring i samfunnets behov. en mistillit eller et «opprør» mot viktig aktør på lærerutdan- landet, reagerte med forbauselse SVT-fakultetet. Det er et prinsi- ningsfeltet? over at NTNU akkurat nå går til Er det SVT som skal pielt spørsmål, som har blitt NTNUs har lange tradisjo- det motsatte skrittet. styre? Gjennom Kollegiets aktualisert av sammenslåingen Den pågående omstillingspro- ner innen lærerutdanning, som vedtak om ny fakultetsstruktur mellom PLU og SVT, og som sessen i forbindelse med omleg- går helt tilbake til 1922 med eta- Lærerutdanning mer enn er enheten PLU plassert som krever en konstruktiv løsning. ging av fakultetsstrukturen har bleringen av Norges Lærerhøg- PLU. Begrepsmessig forveksles grunnenhet i SVT-fakultetet. aktualisert spørsmålet om koor- skole på Lade. NTNU har dess- lærerutdanning ved universite- Så langt ser det ut til at PLU og Spesialkompetanse. En dinering og styring av NTNUs uten en lang tradisjon med å ska- tene ofte med det ettårige prak- SVT-fakultetet i fellesskap har mulig løsning er å «henge opp» tverrfakultære profesjonsstudi- pe koblinger mellom fagstudier tisk-pedagogiske studiet (PPU). funnet fram til praktiske løs- det tverrfakultære programsty- er. Det er riktig å tenke overfa- og praktisk-pedagogisk utdan- Riktignok er PPU en viktig del ninger for de fleste av de admi- ret for lærerutdanning direkte kultært når det gjelder det stør- ning. av lærerutdanningen, men nistrative utfordringene en slik under dekangruppen. Ulempen ste profesjonsstudiet ved vårt NTNU-dannelsen har vist lærerutdanning omfatter også organisering innebærer. Men et med en slik løsning er at et slikt universitet, sivilingeniørstudiet, seg å være et gode for lærerut- lærerstudentenes fagstudier. viktig spørsmål gjenstår: Hvem styre eller utvalg, løsrevet fra et men bør ikke det gjelde like mye danningen. Et eget Program for Ved NTNU har de fleste stu- skal styre lærerutdanningen fagmiljø som fungerer som en for NTNUs nest største tverrfa- lærerutdanning ble etablert, og denter som uteksamineres som ved NTNU? Det er et spørsmål faglig motor, lett vil kunne kultære profesjonsutdanning, et tverrfakultært programstyre lærere, sin fagbakgrunn fra stu- som ikke bør avgjøres av PLU havne i et tomrom. Faglig sett, utdanning av lektorer og adjunk- fikk av Kollegiet som mandat å dier ved dagens FIM og KB, HF eller SVT alene. og trolig også av hensyn til en ter? forvalte lærerutdanningen i sam- og SVT. Dessuten er det også et Med dagens ordning møter effektiv ressursutnyttelse, er svar med KUFs nasjonale ram- varierende antall sivilingeniø- leder av PLUs programstyre i det å anbefale at et det tverrfa- Blant de største i landet. meverk for lærerutdanning. Det- rer som årlig tar praktisk-peda- dekanmøtet. I saker av overord- kultære styret for lærerutdan- Alle vet at NTNU er landets stør- te gav et handlingsrom for det gogisk utdanning. Ved NTNU net betydning for NTNUs lærer- ning er koblet til et fagmiljø ste produsent av sivilingeniører, nødvendige tverrfakultære sam- er det altså FIM, KB, HF, SVT utdanning kan det tverrfakul- som ut fra faglige kriterier kan men hvor mange vet at NTNU arbeidet og direkte kontakt og og PLU som i hovedsak står for tære programstyret fatte vedtak fungere som «limet» mellom de også er blant landets største samarbeid med skolemyndighe- NTNUs lærerutdanning. Den om at PLUs styreleder legger lærerutdanningsfakultetene, og lærerutdanningsinstitusjoner? ter på lokalt og nasjonalt plan. spesielle Trond-heimsmodellen, fram saken for dekanmøtet og som har spesialkompetanse på Hvert år uteksaminerer NTNU Sist, men ikke minst, bør nev- som foreløpig er unik i nasjonal universitesledelsen. Alle lærer- viktige deler av området lærer- circa 200 lektorer og adjunkter nes at det teknologiske profe- sammenheng, innebærer dessu- utdanningsfakulteter og ekster- utdanning. Den tverrfakultære som skal ut i skolen, der det er sjonsstudiet og lærerutdanning- ten at studentene i den første ne representanter kan fremme representasjonen i programsty- skrikende mangel på kvalifiser- en representer kulturer som har delen av PPU tar halvparten av saker i programstyret og få dem ret vil borge for innsyn og reel- te lærere. Til sammenligning visse fellestrekk: klar praksis- og fagdidaktikken i sine undervis- fremmet for universitetsledelsen. le muligheter for innspill fra uteksaminerer de 19 høgskolene anvendelsesorientering, og et ningsfag ved sine respektive I den nye fakultetsstruktu- alle lærerutdanningsfakulteter som har slike studietilbud, aktivt samspill med de «bran- faginstititutter. PLU har ansva- ren vil et tverrfakultært pro- og fra brukergruppene. gjennomsnittlig til sammen bare sjene» som tar imot de ferdigut- ret for resten av PPU. gramstyre ikke lenger kunne litt i overkant av 100 lektorer og dannede studentene. fremme saker overfor universi- Reell mulighet Konklusjo- adjunkter. NTNU alene produ- Må styres. Lærerutdannin- tetsledelsen gjennom leder av nen er at en videreføring av den serer dessuten årlig like mange Paradoksalt. Som en av lan- gen er altså tverrfakultær, ikke programstyret. Isteden må PLUs nåværende ordningen med et realfaglærere som alle de andre dets største lærerutdanningsin- bare i den forstand at PLU leder legge fram slike saker for Kollegieoppnevnt tverrfakul- universitetene tilsammen. stitusjoner, og spesielt som samarbeider med minst fire fakultetsledelsen og fakultetsty- tært programstyre for Program Norges fremste realfaglæreru- fakulteter om PPU-studiet, ret ved SVT-fakultet. for lærerutdanning bør vurde- Klar tale fra statsråden. niversitet, har NTNU nasjonalt men også ved at den kanskje Det betyr at lærerutdan- res som en løsning. Men da må Lærerutdanning står høyt på inntatt en fremtredende posi- største delen av ressursinnsat- ningssaker, som gjerne kan berø- Kollegiet gjennom en justering den politiske dagsorden. Stats- sjon. Dermed hviler det også et sen i forhold til lærerutdanning re undervisningen ved de andre av mandat og fullmakter til råd Kristin Clemet har sine for- spesielt ansvar på NTNU. Men foregår ved i alt fire fakulteter. lærerutdanningsfakultetene, all- programstyret sikre at det ventninger til lærere, og varsler hvor bør dette ansvaret forank- Dette skulle tilsi at det er et tid må gå gjennom SVT-fakulte- tverrfakultære programstyret tiltak innen lærerutdanning. Det res? klart behov for en ordning der tet. I første omgang vil de bli får en reell mulighet til å frem- mangler per dato 6 000 lærere, i Det er interessant i denne et overfakultært organ har sty- behandlet som interne saker ved me saker for universitetsle- den nærmeste femårsperioden sammenhengen at det ved Uni- ringsmyndighet i saker som SVT,eventuelt av fakultetstyret delsen. vil elevtallet øke med 60 000, og versitetene i Oslo og Bergen gjelder lærerutdanning. Som ved SVT. Deretter kan SVT- NTNU bør kunne befeste sin halvparten av dagens lærere nylig er gjennomført større for sivilingeniørstudiet vil det fakultetets dekan velge eventu- posisjon som en av landets mest pensjoneres innen 2010. Det utredninger om organisering av være naturlig å tenke seg at elt å legge fram saken i dekan- fremtredende lærerutdannings- trengs en nasjonal dugnad, og da lærerutdanningen. I begge utred- rektors dekangruppe får en slik møtet og overfor universitetsle- institusjoner, og i samsvar med stilles det forventninger til en av ninger pekes på betydningen av overordnet styringsmyndighet i delsen. hovedprofil og hovedmålsetting- landets største lærerutdan- god koordinering og styring av lærerutdanningssaker. Like- er utvikle seg videre som ledende ningsinsitusjoner. lærerutdanningen, og det fore- ledes vil det være et behov for Riktig? Men er dette egentlig spesielt når det gjelder utdan- Antallet lærere fra NTNU slåes modeller som forankrer et organ som kan fungere som riktig? Kan det være riktig, på ning av realfaglærere og styr- bør økes betydelig. Spesielt gjel- denne styringen i et tverrfakul- et saksforberedende og rådgi- et rent prinsipielt grunnlag, at king av realfagene. Da er det vik- der dette lærere som er kvalifi- tært eller overfakultært pro- vende organ for dekangruppa saker som berører andre fakul- tig at det er åpne kontakt- og sty- sert for å undervise i den videre- gramstyre, der blant annet også og universitetsledelse. Dette teters undervisning, behandles ringskanaler mellom program- gående skolen. Størst er behovet brukerne utenfor universitetet organet bør ha mandat til å i SVTs fakultetstyre? Kan det styre og universitetsledelse. for realfaglærere, men om ikke er representert. Viktig her er sik- fremme saker for dekanmøtet rent hypotetisk tenkes at saker lenge vil det også være stor ring av åpne kanaler og korte blant annet med utspring i som det tverrfakultære pro- Peter van Marion, Leder for mangel på lærere i blant annet styringslinjer direkte fra uni- instrukser fra Stortinget og gramstyret for lærerutdanning Program for lærerutdanning fremmedspråkene. versitetsledelsen. Det interes- departementet. Samtidig må et ønsker å legge fram for univer- Navnet skjemmer ingen, eller? Svar fra terer for sin egen del og er sine virksomhet som ligger utenfor som Jardar Eggesbø Abraham- Skretting/Strømmen: egne mål, ligger naturlig til inn- hovedprofilen, i de sammenhen- sen peker på i siste nummer av Rektorkandidatene Ingvald og jeg går ikke inn for å holdet i universitetsbegrepet. gene en rektor ofte befinner seg, UA, finnes andre måter å syn- endre NTNUs navn. Jeg var Like fullt er jeg enig med deg med eksterne samarbeidspart- liggjøre NTNU-miljø på enn svarer Jardar Eggesbø skeptisk til navnet i 1996, men i at det er behov for å øke syn- nere fra næringslivet og den gjennom selve navnet. Ett Abrahamsen på hva nå er det innarbeidet. Navnet ligheten til den delen av univer- offentlige sektor, kulturinstitu- eksempel: På NTNUs nettsider peker, som du sier, på det som er sitetet som ligger utenfor hoved- sjoner, forskningssrådet, depar- etableres det nå en «kompetan- de vil gjøre for å pro- vår hovedprofil: det teknisk- profilen. Mye av dette gjør for- tementer og politikere, univer- sekatalog». Foreløpig er det Sen- filere at NTNU også er naturvitenskapelige. Navnet vit- skerne og studentene selv, når siteter og høgskoler nasjonalt og ter for kvinneforskning og tema- ner også om NTNUs nasjonale de viser fram kompetansen sin i internasjonalt. Jeg vil med stolt- tiske satsingsområder som fin- et humanistisk og status, men det signaliserer ikke offentlige sammenhenger, i avi- het vise fram breddeuniversite- nes der, men dessuten en åpen samfunnsvitenskape- eksplisitt at vi driver virksom- ser og tidsskrifter, på konferan- tet både «live» og når jeg skriver invitasjon til alle fagmiljø om å lig universitet. (Se het utenfor hovedprofilen. For ser, mm. At NTNUs folk fram- eller opptrer i mediene. bidra med å profilere sin kom- min del ligger imidlertid dette i legger gode resultater innen petanse på dette nettstedet. Selv- debattsidene i forrige begrepet «universitet»: Et uni- forskning og undervisning i Svar fra sagt er det viktig at alle gode fag- nummer.) versitet har nettopp en bred vif- mange ulike fag, er nok den bes- Eivind Hiis Hauge: miljø ved NTNU profileres utad! te av fag, og mange vil vel også te måten for å vise fram at Navn er et ømtålig tema, jamfør Men det er ingen grunn til sek- assosiere «universitet» med NTNU er et breddeuniversitet dagens debatt om nye fakultets- terisk surmuling, her går utfor- fagenes frihet. At fagene eksis- med høy kvalitet. Selv vil jeg, navn. Ethvert navn kan, med dringen til alle som en. Synlighet hvis jeg blir rektor, bidra til å vond vilje, beskyldes for å usyn- er viktig! På http://www.ntnu.no/valg/ svarer rektorkandidatene på flere spørsmål synliggjøre også de delene av vår liggjøre deler av helheten. Men,

Side 13 — Svart Cyan Magenta Gul 14 debatt UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001 Dersom kvalitet er viktig har strøket, med resultater på 5- vi allikevel ser at studenter fra mé. Jeg tror at ett av våre beste det (selv om vi kan være hjerte- Kolbein Bell har tallet, minst fem ganger i samme IH klarer seg brukbart, henger rekrutteringskort vil være et lig uenige). Men, og dette er vik- fag). Jeg har ingen problemer det blant annet sammen med at rykte som sier av vi tilbyr en kre- tig, da må det også gjøres klin- mange innvendinger med at alle som har studiekom- de er motivert og har bedre vende, men kvalitativt god ut- kende klart hva det er de får, mot den måten petanse får prøve seg, om det er arbeidsmoral enn «våre egne» danning. På kort sikt er det ikke eller rettere sagt hva de ikke får, siv.ing.-utdanningen plass, men da må de også pres- studenter, men den viktigste for- bare mulig, men høyst sannsyn- nemlig god kvalitet. Det er stort tere. Og kan (eller vil) de ikke klaringen tror jeg er at mange lig, at et strengere regime, som sett bare Ole Brumm som får gjennomføres på ved prestere, bør de så tidlig som av våre egne studenter har fått stiller langt sterkere krav til stu- både i pose og i sekk. dagens NTNU. mulig få klar beskjed om å gjøre så sørgelig lite med seg av de dentene enn dagens regime, vil noe de passer bedre til. Jeg kan naturvitenskapelige grunnlags- kunne føre til færre (men sann- Man får ikke kvalitet ved ikke skjønne annet enn at vi gjør fagene at forskjellen blir liten. synligvis mer motiverte) søkere. bare å snakke om den. Det kre- studentene, samfunnet og uni- Mangelen på ressurser, i for- På litt lengre sikt derimot, er det- ver både ressurser og hardt I et innlegg i Adresseavisen 8. versitetet en bjørnetjeneste med hold til hva vi forventes å utret- te helt nødvendig om vi vil være arbeid, fra alle involverte parter. oktober synes rektor/prorektor- de helt meningsløst liberale gjen- te, er såpass åpenbar, og repre- med i konkurransen om de dyk- Det er mye et spørsmål om pen- kandidatene Skretting og Strøm- taksordninger vi nå praktiserer. senterer et problem med såpass tige studentene. De dyktige stu- ger, men penger alene hjelper men å mene at alt er såre vel Vi har etter hvert mange stor grad av enighet, at jeg skal dentene kommer ikke hit om vi ikke. Det hjelper heller ikke med med siv.ing.-studiet ved NTNU. undersøkelser som konkluderer la det ligge her. Men kanskje vi får ord på oss for «å dra» lite dyktige studenter om vi ikke kla- Til det er å si at enten snakker med at våre studenter har en burde se nærmere på hvordan vi motiverte og/eller lite arbeids- rer å inspirere og i noen grad de mot bedre vitende, eller så er gjennomsnittlig arbeidsinnsats bruker de ressursene vi tildeles. villige studenter gjennom til en «tvinge» dem til å realisere sitt de dårlig informert. En tredje på noe i overkant av 30 timer pr For et kurs jeg gjennomførte høs- grad. En slik grad vil snart kom- potensial. Jeg tror dessverre at mulighet er selvsagt at de har uke. Tror man virkelig at man ten 2000, kom jeg til at ca 1/3 av me til å stå lavt i kurs. det bare er et mindretall av våre svært moderate ambisjoner for kan utdanne sivilingeniører på min tid var knyttet til eksamen Like viktig som dyktige og studenter som opplever gleden dette studiet. Det er kanskje ikke høyt internasjonalt nivå med slik og evaluering. Er dette hen- motiverte studenter er en vel- og tilfredsstillelsen ved å stu- tilfeldig at den mest åpenbare innsats? siktsmessig bruk av undervis- kvalifisert og entusiastisk viten- dere. Noe av ansvaret for dette K’en i NTNUs «slagord», nemlig Hva med en diskusjon om ningstid? Det som irriterer mest, skapelig stab. Slik situasjonen faller klart på oss. Våre tilbud er den for Kvalitet, glimrer med sitt vekttall? Med dagens fremher- er de etter hvert parodiske kon- nå er, må jeg innrømme at jeg helt sikkert ikke gode og spen- fravær? skende holdninger blant stu- tinuasjons-eksamener vi gjen- har store problemer med å finne nende nok, men det vil de heller dentene ser vi klart at de, i den nomfører, i nesten alle emner.Vi overbevisende argumenter for at aldri bli om vi ikke får til et sam- Det skal altså handle om kva- grad de har mulighet for det, bør sterkt overveie å avskaffe godt kvalifiserte mennesker spill mellom interesserte og lære- litet. Min «analyse» er begrenset skygger unna de «tunge» (leses hele ordningen, eller i hvert fall skulle søke sitt virke her. villige studenter på den ene til siv.ing.-studiet (som er det teoretiske) fagene til fordel for begrense den til en «siste mulig- Det siste punktet jeg vil berø- siden og engasjerte, dyktige og eneste jeg kjenner godt nok til å fag med samme formelle belast- het» etter 1. årskurs. Når grads- re, har med tillit å gjøre. I mine entusiastiske lærere på den uttale meg om). Vi utdanner fort- ning, hvor de, etter eget utsagn, utvalget for sivilingeniørutdan- kretser oppfattes dagens ledelse andre. satt en del meget dyktige kandi- kan oppnå gode resultater med ningen nå har lagt lista ved 35 % som arrogant, og den nyter liten Vi skal velge ny ledelse for dater (selv om det blir lenger relativt begrenset innsats. Jeg for å stå, er det ikke urimelig å tillit. Jeg har mange ankepunk- både universitetet og dets fakul- mellom dem), men ser vi på har snakket med studenter som forvente at et overveiende flertall ter, men nøyer meg her med hva teter. Dette valget er viktig. Etter gjennomsnittsprestasjonene, er er rimelig klar på at målsetting- av våre studenter (med en som sies og hva som gjøres. Det min mening har ikke det sittende bildet dystert. Spesielt gjelder en er å komme ut med papir på anstendig innsats) skal klare seg er greit å ha høye mål, men det regimet hatt noen lykkelig hånd dette de naturvitenskapelige at de er sivilingeniører, foruten å måtte «konte». må være et rimelig forhold med siv.ing.-utdanningen, og som grunnlagsfagene, som er selve trinnsvis med gode karakterer Når vi først er inne på eksa- mellom mål og midler, ellers blir prorektor i dette regimet hefter fundamentet for et siv.ing.-stu- oppnådd med minst mulig inn- men, bør vi også se nøye på vår det bare dumt. Følgende står å selvsagt Katrine Skretting for dium (eller er de ikke det?). I dis- sats. Hva de har fått med seg av særnorske, tungrodde og kost- lese i den nylig «vedtatte» under- den politikk som er ført. I valg- se fagene tror jeg et foruroli- kunnskap, innsikt og ferdighe- bare sensorordning. I tillegg har visningsstrategi for NTNU fram kampen så langt har hun heller gende stort antall av våre stu- ter, synes mindre viktig, for som vi innvilget studentene klage- mot 2010: «Det påpekes spesifikt ikke signalisert noen ny linje. denter har et snitt i nærheten av de sier: vi kan lære det vi treng- ordninger som er «bak mål». Den at NTNU skal være et interna- Mitt valg er derfor enkelt, og jeg 4.0, og selv det har mange opp- er når vi kommer ut i praksis – norske millimeterrettferdighe- sjonalt ledende universitet vil tro at for alle som mener at nådd først etter flere forsøk. et syn de hevder å ha støtte for ten representerer ikke et trekk i innenfor sitt hovedområde: tek- kvalitet er viktig, representere Jeg påstår, uten å blunke, at fra representanter for nærings- folkesjelen som det er noen nisk-naturvitenskapelig forsk- Eivind Hiis Hauge og Julie Feil- vi i dag har en del studenter «i livet!? grunn til å dyrke. ning og utdanning». Når jeg ser berg det klart beste alternativet systemet» som helt opplagt skul- på hvilke rammebetingelser jeg i rektorvalget. Dette tror jeg gjel- le gjort noe annet enn å studere Mangelen på en skikkelig ar- Skal vi ha som realistisk mål- gis for å drive både min forsk- der uavhengig av om en har sin til siv.ing. ved NTNU. Hva enten beidsdeling mellom oss (NTNU) setting å utdanne sivilingeniø- nings- og utdanningsgjerning, base på Gløshaugen eller Drag- det skyldes manglende evner (i og ingeniørhøgskolene (IH) er rer på et anstendig internasjo- blir jeg provosert av å lese slikt. voll, og det er verdt å merke seg forhold til de fag som undervi- problematisk. At studenter med nalt nivå, er vi helt avhengige av Og denne svadaen gjentas ved at Hiis Hauge er den som klart ses) eller svake holdninger, så er 3 år fra IH nå kan begynne (og å tiltrekke oss dyktige og moti- høytidelige anledninger slik at har markert behovet for å gjen- det uakseptabelt å prestere så gjør det i stort antall ved mitt verte studenter. Det er mange jeg er redd for at våre politikere opprette tilliten mellom ledelsen dårlig som det en del av våre stu- fakultet) direkte i 4. årskurs ved elementer i dette med rekrutte- lever i den villfarelse at det er og det operative nivå. denter nå gjør. Det er bortimot NTNU er, med et folkelig ut- ring, og noen av dem har vi liten slik. Dersom politikerne ønsker uanstendig å tillate at en del av trykk, «høl i hue». Dersom NTNU mulighet for å påvirke. Men ett et «masseuniversitet», med ram- Kolbein Bell disse studentene får forsøke seg og IH gjorde jobben sin, slik jeg viktig argument i valg av stu- mebetingelser (økonomi og regel- Fakultet for bygg- og gang på gang (jeg vet med sik- oppfatter våre roller, skulle ikke dium og studiested har vi stor verk) som vi har ved NTNU i miljøteknikk (enn så lenge) kerhet at vi har studenter som dette fungere i det hele tatt. Når kontroll over, nemlig vårt renom- dag, så må vi selvsagt respektere Svar om institutt- og faggruppeorganisering valgkamp satt fokus på fag- en professor drar på friår eller verken i form av lovtekster eller den nødvendige tillit, vil det gruppene som utgjør institut- er borte av andre grunner. Virk- som pålegg fra Kollegiet eller være flott. Ved ekstern anset- Satsingen på sterke tenes byggesteiner, siden det er somheten vil kunne oppretthol- fakultetsstyret. Dette uformelle telse må det selvsagt forutset- faggrupper vil føre til der ny kunnskap genereres og des på et fornuftig nivå. Et insti- «nivå fire» er i vår tenking et tes at det finnes budsjettmessig at vi får et fjerde, ufor- den forskningsbaserte under- tutt vil da ha rundt fire til seks rent faglig nivå, som er innret- dekning for dette. At dette kan visning får sin særskilte kva- faggrupper innenfor beslektede tet for best mulig å kunne løse være en måte å ansette på, er melt nivå i organisasjo- litet. Vi er av den oppfatning at fagfelt. Vi ser for oss at fag- oppgaver innenfor forskning og derfor ikke utelukket, men må nen, skriver Kathrine både forskning og undervisning grupper enklere vil kunne endre undervisning. vurderes i hvert enkelt tilfelle, styrkes ved sterke faggrupper. sammensetning og oppgaver. Vi er også av den oppfatning blant annet ut fra instituttets Skretting og Ingvald Innenfor teknikk og naturvi- at med såpass store institutter er ressurssituasjon og hvilke be- Strømmen et svar til tenskap er en vant til å arbeide Et uformelt fjerde nivå. det en fordel med et institutt- hov instituttet har. Sannsyn- i faggrupper. Humaniora og Instituttleders oppgave vil styre hvor man også har ekstern ligvis vil de mest aktuelle til Knut H. Sørensen. samfunnsfag kan også styrkes være å lede strategiprosesser, representasjon. Dette bør først instituttlederstillingen være å ved tettere samarbeid mellom arbeide for bedret ressurstil- og fremst være et strategisk sty- finne blant de faglige tilsatte. forskere innen deldisipliner. gang, styrke eksterne relasjo- re. Vi ser for oss at instituttle- Instituttlederstillingen vil være Slike fagruppe-fellesskap er ner, ha oversikt og foreslå tiltak der må gis forholdsvis vide full- en viktig og utfordrende stil- Med nylig vedtatt fakultets- gode enheter for produksjon av innen økonomi, stillinger, per- makter med hensyn til daglig ling, i framtida kanskje i enda struktur stiller Knut H. Søren- ny kunnskap og planlegging og sonal og HMS. Instituttlederen ledelse av instituttet. større grad enn i dag. Det må sen gode og relevante spørsmål i gjennomføring av undervisning. vil også som i dag være binde- være incentiver i tråd med an- forrige nummer av Universi- Vi ønsker sterke og eksternt ledd mot fakultetet og inngå i Ledere må ha tillit. Når det svaret, og vi trenger velfunge- tetsavisa til oss om hvordan orienterte faggrupper, og vil dekanus’ ledergruppe. Tilsva- gjelder spørsmålet om valg eller rende ledergrupper på fakulte- organiseringen av institutt og arbeide for å gi dem bedre ram- rende kan faggruppeledere ansettelse/utpeking av insti- tet, hvor instituttlederne kan faggruppenivået, samt hvordan mebetingelser. utgjøre instituttleders leder- tuttleder, er det viktig at den videreutvikle bevisstheten rekrutteringen av de nye insti- I vårt bilde består en faggruppe. På sett og vis medfører person som til slutt får stillin- rundt hvordan oppgaven best tuttlederne skal foregå. Blir dis- gruppe av rundt 10-20 fagperso- altså faggruppeorganiseringen gen, har aksept og tillit blant de kan skal løses. Vi håper og tror se lederne «svarteper» i den ner inklusive doktorgradsstu- at vi får et fjerde nivå, men for ansatte. Vedkommende må at med en slik modell som vi omorganiserings-prosessen vi denter. Gruppen ledes av en dyk- oss er det viktig at dette er et kunne rekrutteres både innen- beskriver, skal ingen enkeltle- går inn i? tig vitenskapelig ansatt. Ved- uformelt og fleksibelt nivå. fra og utenfra. Hvis det er der bli sittende igjen med svar- kommende vil ikke ha personal- Instituttet bestemmer selv hvil- mulig å finne dyktige eksterne teper. Sterke faggrupper. NTNU ansvar, for dette ligger på insti- ken faggruppeinndeling som er personer med doktorgrad og gå nå inn i en svært viktig pro- tuttnivået. Med et slikt antall tjenlig, og hvordan faggruppene eventuell professorkompetanse Kathrine Skretting og sess med gjennomgang av insti- personer vil faggruppen være skal arbeide. Vi ser ikke behov som er villig til å godta den Ingvald Strømmen tuttstrukturen. Vi har i vår overkritisk i størrelse og tåle at for sentrale retningslinjer her, lønn som tilbys her, og som har

Side 14 — Svart Cyan Magenta Gul UNIVERSITETSAVISA NR. 15 – 1. NOVEMBER 2001 15

I denne spalten vil vi i tida fra biblioteket framover gi deg tips og råd Does NTNU care for its om hvordan du får mest glede og nytte av ditt universitetsbibliotek. foreign dr. candidates?

DION wants NTNU to denied and solved this rent enough rooms problem, depending on which viewpoint the Informasjon i den from SiT, so that all council chose to take. new international Let's hope that skjulte veven the NTNU adminis- doctoral candidates tration takes K-sak could get 76/01 on internatio- Internett har blitt den største a guaranteed room. nalization more seri- distributør av så vel gratis som ously than the vague avgiftsbelagt informasjon. Medi- words of K-sak ene er flinke til å fokusere på 74/01. The promised den «gratis» tilgjengelige infor- housing must be masjonen på nettet, men nevner As of August 1st 2001, all docto- arranged before Christmas, sjelden all den informasjonen ral candidates in Norway lost and clarity about it must be som finnes i den «skjulte» veven their student status, and are given preferably today.According og som er mange ganger større thus employees of respective uni- 74/01) was about recruitment. to DION, the perfect solution enn den «synlige» veven. versities at which they are enrol- Here, housing was mentioned as would be that NTNU takes over Det er anslått at det totale led, DION (Interest Organizati- a recruitment tool for internati- the role that SiT previously had. antall sider i veven er på flere on of Doctoral Candidates at onal doctoral candidates, but it NTNU should rent enough hundre milliarder vevsider, hvor- NTNU) has been working to was vaguely said that no mea- rooms from SiT, so that all new av den «synlige» delen utgjør 2- track down and compensate sures are going to be taken. It international doctoral candida- 5 milliarder sider. De største De dekker stort sett litteratur negative consequences of this was also said that the internati- tes (with her/his family) get a søkemaskinene som Northern fra 1970, og oppdateres konti- loss by asking and informing the onal doctoral candidates are a guaranteed room (or family Light, Google, Alltheweb og Alta- nuerlig. NTNU administration and the small group and that their needs apartment) where they can stay Vista indekserer fra 350 til 730 UBiT har lagt mange slike student welfare organization, are largely satisfied. This can be until they are finished with their millioner sider – altså bare en databaser tilgjengelige i univer- SiT,about this issue. One of the- read as a denial of the victims' doctoral project. Visiting doctoral brøkdel av hele veven og tilnær- sitetsnettet. se negative consequences is the problems. In the other case on candidates and other resear- met bare en tiendepart av den Når du har behov for å finne loss of a guaranteed room at international strategy (K-sak chers can also make use of this synlige delen. Samtidig er det fram til artikler, foredrag på kon- Moholt upon arrival for new 76/01), it was stated that inter- service. Such an offer would viktig å forstå at kvalitetssik- feranser, patenter, standarder international doctoral candida- nationalization is a key issue for make NTNU definitely more ringen av den informasjon som med mer innen et fagområde, bør tes. As far as DION knows, 6 NTNU, and that more internati- attractive for the desired inter- fanges opp av disse søkemaski- du starte søkingen i en fagdata- recently arrived international onal students and researchers national researchers. Moreover, nene, er meget variabel. base. doctoral candidates have beco- are desired. So here, the inter- the victims can finally start thin- Mye av den informasjon som Noen av våre databaser har me victims of this loss. There national doctoral candidates are king about research and educa- finnes i den «skjulte» veven, lig- kobling til fulltekstversjonen av may very well be more. Among seen as extremely valuable tion instead of housing. ger i høyt kvalitetssikrede data- artikkelen eller til BIBSYS hvor these DION knows about, most employees at NTNU! Moreover, baser som bibliotekdatabaser, du kan bestille kopi. received a temporary room at NTNU is planning to arrange Gelein de Koeijer fagdatabaser og fulltekst elek- Moholt until Christmas, but at more housing for international Board member of DION troniske tidsskrifter. Bibliotek- Eksempler på databaser/ tje- least one was refused any help doctoral candidates and resear- databaser lik BIBSYS er biblio- nester innen noen aktuelle fag- from NTNU and SiT. Further- chers. So, the NTNU council tekenes arkivredskap hvor områder: SciFinder innen kjemi, more, two of them wish to re- bøker, tidsskrifter, rapporter, BIOSIS innen biologi, ETDE unite with their families. They standardiseringsorganisasjoner, innen energi, INSPEC innen live now in uncertainty as to patentserier, dissertasjoner med fysikk, elektronikk, elektrotek- what is going to happen and do mer registreres. Men det er vik- nikk og data, COMPENDEX not feel really welcome at NTNU. Emnekodene må tig å være klar over at en ikke innen ingeniørfag, PsychLit The start of their doctoral pro- kan søke ut henvisninger til de innen psykologi, Arts & Huma- jects has been overshadowed by enkelte artikler i tidsskriftene, nities Citation Index innen worries about housing. Most of bli mer forståelige foredrag på konferanser, enkelte humaniora, kunst og arkitektur, them are trying to find decent patenter og enkelte standarder i METADEX innen materialtek- housing on the private market. Med ny fakultetsstruktur treng- Hva om vi kaller faget BIBSYS. Det kan en derimot gjø- nologi, MEDLINE innen medi- But they are, as of yet, without er vi nye emnekoder. La oss ta Maskin 3xx hvor bokstavkoden re i fagdatabasene. sin og MLA innen språk og ling- success, mainly because they do en skikkelig opprydning for sivil- Maskin er en forkortelse for vistikk. not speak Norwegian and are not ingeniørstudiet og innfør koder institutt, 3 angir normalt års- Fagdatabaser (URL: http:// Vi vil i senere artikler kom- integrated in Norwegian culture. med mening! kurs og xx er instituttets interne www.ub.ntnu.no/databaser.php) me tilbake til mer detaljerte Several calls from DION, and the Ta et eksempel: Faget løpenummer. Maskin 6xx vil da De lages av fagspesialister som beskrivelser over hvilke databa- victims for clarity about this SIO2010 i Maskindeler undervi- være et dr.ing.-fag ved samme leser igjennom tidsskriftartikler, ser som finnes innen de ulike problem have been unanswered ses i dag av Institutt for maskin- institutt. Man kan om ønskelig ta foredrag på konferanser, forsk- fagområdene. by the NTNU administration. konstruksjon og materialteknikk med fakultetsnavnet i bokstav- ningsrapporter, patenter, stan- This silence is perceived as very ved Fakultet for maskinteknikk koden slik det gjøres for de frie darder med mer, og vurderer Ønsker du hjelp eller svar på impolite. for 3. årskurs studenter. Det er studiene. kvaliteten før de blir referert i noen spørsmål angående disse During the latest meeting of ingenting i den mystiske koden databasene. Det finnes ulike tjenestene som er gratis til- the NTNU council (Kollegiet) on SIO2010 som forteller dette, men Sigurd Skogestad typer fagdatabaser som referan- gjengelig i universitetsnettet, så October 17th, housing for inter- innvidde vet at SI står for sivil- Professor og sedatabaser, faktadatabaser og ta kontakt med biblioteket eller national candidates and resear- ingeniør og O angir maskinfa- instituttleder ved fulltekstdatabaser. Flest er refe- gå inn på http://www.ub.ntnu. chers was mentioned in two kultetet. Selve nummeret har kjemisk prosessteknologi ransedatabasene hvor noen dek- no. Hvis du ikke ønsker å søke cases. The first case (K-sak ingen betydning. ker bare patenter, forsknings- selv, kan du kontakte et av rapporter, standarder eller artik- bibliotekene. Industri, nærings- ler, mens andre dekker alle dis- liv og forskere kan også kontak- se publikasjonstypene. De dek- te INFOSØK (http://www.ub. John (HTA) Whiting til minne ker alle de kjente vitenskapelige ntnu.no/infosok/) disiplinene. Hver database inne- John (HTA) Whiting døde 7. best, og sette mest pris på, var heim. I alle tre tilfeller var holder fra flere hundre tusen til Roar Storleer oktober, nesten 72 år gammel. hans humor. I hans selskap resultatet enestående grupper flere titalls millioner referanser. førstebibl./siv.ing. Dette kom som et sjokk på ven- måtte en alltid være på tå hev av førstegenerasjons forskere, ner og kolleger, for John var, for å få med seg og parere som produserte mye, god og ori- tross alderen, en ung mann. understatement og ordspill. ginal forskning. Typisk for John var at han bare John var fra 1970-tallet eta- Når John nå er borte, blir motstrebende lot seg pensjonere blert som en av de ledende for- det en ny hverdag for mange av for to år siden og at han etter skere i verden innen idretts- oss. Samtidig vet vi at hans inn- dette ufortrødent fortsatte sam- psykologi og bevegelsesviten- flytelse og ånd vil leve videre. arbeidet med oss. Det er heller skap. For dette ble han hedret Nye studenter vil «møte» John ikke å stikke under stol at han med æresdoktortitler både i når de etter å ha lagt fram sine slo oss alle på squash-banen. Canada og Frankrike. Hans kongstanker om hovedoppgave Vi som hadde gleden av å navn har en selvfølgelig plass i eller doktorgrad blir møtt med arbeide sammen med John, sat- bøker om idrettspsykologien og følgende kjølige kommentar: te selvsagt stor pris på hans bevegelsesvitenskapens histo- «And – what was the question?» enorme arbeidskapasitet og rie. akademiske skarpsyn. Vi har Selv sa John at det var tre Rolf P. Ingvaldsen, alle følt brodden i hans akade- perioder i hans karriere som var for Bevegelsesvitenskaps- miske kritikk og gleden av å bli spesielt gledelig og givende. Det gruppen, Program for dratt videre i vår akademiske var etableringen av forsknings- Idrettsvitenskap, utvikling under den myndige miljøene i idrett- og bevegelses- NTNU professor sitt granskende blikk. vitenskap ved universitetene i Men det vi kanskje vil huske Leeds, Amsterdam og Trond- Eksempel på referanse i fagdata-basen INSPEC med lenke til fulltekst.

Side 15 — Svart Cyan Magenta Gul «... En del av avhandlingen omhandler såkalte parametriske forsterkere innenfor rammen av en to-mode beskrivelse med spesiell vekt på ikke-klassiske fenomen som ‘squeezing’.» baksida Forskningsformidling bedrevet av Informasjonsenheten i pressemelding om ny doktorand innen teoretisk kvantefysikk.

Pris for smarte innkjøp Arkitektrektor på siden MA-sjef Kristin Leinum mot- Professor Karl Otto Ellefsen er valgt til ny tok nylig «Innkjøperprisen» for rektor ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO). Friske penger 2001 på vegne av NTNU. Smar- Ellefsen var professor ved NTNU fram til te innkjøp har spart NTNU for 1995. Ellefsen er leder for Institutt for urba- Vår interne nettavis meldte for over 60 millioner kroner på to nisme ved AHO, et institutt han har bygd en tid siden om glede ved NTNU år. De store innsparingene var opp til et kraftsenter ved høgskolen. over at institusjonen er tilført en viktig grunn til at prisen ble «friske forskningsmidler». Jeg tildelt NTNU og MA-seksjonen. stusset litt over dette uttrykket MA står for Materielladminis- – hva er egentlig friske midler? trasjon, og seksjonen er en del Er det en bestillingspott fra det av den sentrale Økonomiavde- 13 til bords FRISKe rektorparet Skret- lingen. Kollegiet har vedtatt at fakultetsstyret ved ting/Strømmen? Hvis det finnes Det er Statens forvalt- «Det naturvitenskapelige fakultet» skal friske penger, da må det vel fin- ningstjeneste, Statskjøp og bestå av 13 medlemmer: Dekanus, to pro- nes «syke penger» også, og hva i Kommunesektorens Innkjøps- dekaner, fire vitenskapelig tilsatte, en tek- all verden er det? Anthrax-infi- forum som står bak pristilde- nisk-administrativt tilsatt, en midlertidig serte dollarsedler? lingen. På bildet ser vi Leinum tilsatt, to studenter og to eksterne repre- Sannsynligvis stammer de motta Innkjøperprisen fra jury- sentanter. Et eget valgstyre er oppnevnt for friske forskningspengene fra de formann Karl Erik Bastiansen. gjennomføring av valget. ekstra oljepengene som Stolten- berg smurte utover sitt testa- mentariske budsjett. – Lett å skjørrå brei reima tå ainna- Nyttig studenthjelp Linda på fast plass Muggplager manns lær, sier et gammelt munnhell fra Orkdal. Børge ble I et brev til Teknisk avdeling Oljepenger er også en egen statsråd, og klager Institutt for veg- og type penger som ikke hører helt dermed rykket jernbanebygging over mugg- hjemme i kategorien «normale». NTNU-student angrep i to klimarom i Ler- Oljepenger, forstår vi, må bru- Linda Hofstad kendalsbygget. Problemet ble kes med større varsomhet enn (24) opp til fast varslet i november i fjor, men «fastlandspenger», ellers begyn- plass på trøn- ingen ting er blitt gjort. Kon- ner rente- og kostnadsnivået å delagsbenken sekvensen er at instituttet må stige uhemmet. på Stortinget. leie alternative lokaler hos Når en begynner å tenke – Det har vært mye å ta tak i, andre institutter. Nå etterly- etter, er det egentlig ganske sier en opprømt representant, ser instituttet snarlige tiltak. mange typer penger i omløp – som forteller at hun har fått over og under bordet. Og da ten- plass i justiskomiteen, og er vel- ker vi ikke på fremmed mynt dig godt fornøyd med det. Hun som ligger igjen som lommerusk tror det skal bli mye å lære der Doktorgrader etter turer til utlandet. FOTO: ARNE ASPHJELL for en som studerer statsviten- For eksempel har begrepet skap. – Det skal bli artig å møte 367 nye doktorgrader ble avlagt Judaspenger vært med oss i Maskinstudent Øyvind Anton- 33 studenter som har gitt verdi- NTNU-ledelsen som stortings- i Norge første halvår i 2001. Det snart 2000 år, sen (til høyre på bildet) har pro- full hjelp til småbedrifter i årets representant i neste uke, sier er en økning fra i fjor. Men ved I forbindelse med lån hører sjektert et minikraftverk, kje- STEP-program (Shell Technolo- Linda. Den andre NTNU'eren NTNU er det en nedgang, med vi ofte snakk om «gråmarkedet». mistudent Ida Grong Aursand gy Enterprise). En jury har vur- på Tinget, Ingvild Vaggen Mal- 84 grader, mot 97 i fjor. Disse grå pengene høres litt (nr. tre fra venstre) har utviklet dert årets arbeider, og nylig ble vik, har fått plass i energi- og Det har vært en markert skumlere ut enn vanlige bank- en metode for virusdeteksjon og det delt ut priser til de tre bes- miljøkomiteen. vekst i antall utlendinger som penger, og vi får lett assosiasjo- offshorestudent Torbjørn Arne- te. Knut Anonsen fra stipendgi- tar doktorgraden sin i Norge. ner til ågerrenter og tvilsomme sen (t.v.) fra Høgskolen i Sta- veren Norske Shell (nr. to fra Tidlig på 1990-tallet lå andelen torpedometoder. vanger har utarbeidet en mate- venstre på bildet) delte ut pri- utenlandske doktorander på vel Et hakk lengre ut i skyg- rialhåndbok. Disse er tre av i alt sene. PC-trekk i gang 6 prosent. Dette steg til tolv pro- genes dal finner vi de svarte Fra og med siste lønnsutbetaling sent i 2000 og i første halvår i pengene. Understrømmen av er det månedlige trekket i for- 2001 gjorde andelen utledning- svarte penger i norsk økonomi bindelse med Hjemme-PC i gang. er et hopp til atten prosent. Over viser sjokkerende høye tall. 27 De 320 NTNU-ansatte det gjel- halvparten av utlendingene milliarder av en kontantbehold- der, vil få lønnstrekk i tre år kommer fra europeiske land, om ning på totalt 43,5 milliarder framover. De siste lønnstrekkene lag en fjerdedel fra Asia og en holder liv i den svarte økonomi- vil dermed høsten 2004. femtedel fra Afrika. en som anslås til ufattelige 140 milliarder i året, ti prosent av BNP! Jeg ser stadig etter om det skulle være svarte penger blant Spor av kunst de jeg får kloa i, men det eneste jeg hittil har funnet, er en 20- Vil du bli kunster i megafor- krone som var innsatt med noe mat? Begynn i Statens Vegve- seigt og svart. Årsaken til at vi sen. så sjelden ser svarte penger i Det foreslo vegsjef Sidsel omløp, er nok at de kan hvit- Samme år som Universitets- administrative elastisiteten og Sandelien (bildet) i Statens Veg- vaskes. avisa så dagens lys, hadde Uni- effektiviteten ville gå tapt. Han vesen i Oslo under Bygg- og mil- Også felleskassa – det offent- versitetet i Trondheim fått sitt var også engstelig for at miljø- jødagen på Gløshaugen i forri- lige – fristes til svartekunst. Jeg Senter for miljø og utvikling. faget ville gli bort fra den bota- ge uke. Vegsjefen, som selv er kjenner en trøndersk entertai- Senteret var basert på en niske tilhørigheten. – Det kan utdannet bygningsingeniør fra ner som opptrer i festlig lag for sammenslåing av små miljøer lett bli for mye samfunnsfag, Gløshaugen i 1968, mente at et passende honorar, og svart som befattet seg med miljø- og teknologi og for sterk oppmerk- det ikke holder med blomster i FOTO: TORE HUGUBAKKEN betaling er regelen. Det hender utviklingsrelaterte problem- somhet mot økonomisk inntje- veikanten for at norske veier også at han får svart oppgjør for stillinger. I Universitetsavisa ning, sa Rønning til UA. skal bli vakrere. Sandelien mende fylkesveier mange ste- opptreden i kommunal regi. I ett den 7. november 1991 uttrykte Senter for miljø og utvik- trakk fram flere gode eksem- der i landet. av tilfellene var formannen i botanikkprofessor Olaf Røn- ling ble nedlagt i 1998, og er pler på at veier også kan bli et Det er selvfølgelig Fakultet festkomiteen ligningsfunksjo- ning sin klare skepsis. Han var nå erstattet med Arena for stykke kunst, bare planleg- for bygg- og miljøteknikk som nær. Og enda verre: Vår mann leder for Kommit (Komiteen for utviklingsforskning, som først gingen er god nok. Men vegsje- arrangerer Bygg- og miljøda- opptrådte på et kurs arrangert miljøvern i Trondheim), som og fremst skal fremme u-lands- fen viste balanse i kunstregn- gen. Utgangspunktet for årets av et departement. Til og med forsvant med opprettelsen av orientert forskning ved NTNU. skapet og mente at det også ble dag var: Setter vi de riktige spor her fikk han honoraret rett i senteret, og fryktet at den bygget deprimerende og skjem- etter oss? lomma. Utgiften ble ført som kursmateriell. Men la ikke dette ødelegge gleden over friske penger fra Utgis av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet departementet. De kommer fra Distribueres i 13 000 eks. annenhver fredag i vår- og høstsemesteret. et annet departement enn det REDAKTØR: Jan Erik Kaarø REDAKSJON: Medieseksjonen, POSTADRESSE: Universitetsavisa, TELEFON: 73 59 55 40 nevnte. REDAKSJONSSEKRETÆR: Lisa Olstad Informasjonsenheten Info.enheten NTNU, 7491 Trondheim TELEFAKS: 73 59 54 37 ANSVARLIG REDAKTØR: LAYOUT: Hege Pedersen, NTNU-trykk BESØKSADRESSE: Info.huset på E-POST: [email protected] Info.direktør Anne Katharine Dahl TRYKK: ST-Trykk AS, Orkanger Gløshaugen (O.S. Bragstads plass 1)

Side 16 — Svart Cyan Magenta Gul