STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914 – 2004 NR. 1 2004 90. ÅRGANG 13. - 27. JANUAR

Hiphop til Huset

Sopp ved Dragvoll-kafé SIDE 3

Moholts omstridte vannhull SIDE 23

Urban invasjon SIDE 34 LEDER INNHOLD

Dansk fi asko - din framtid? Et gjeldstynget universitet, rensket for demokrati, kan bli mønster for Kjærkommen 16 norsk utdanning. Ryssdalutvalget vet kvinnesatsning NYHET å velge sine idealer.

I desember besluttet et enstemmig NTNU-styre å gi en formidabel 4 Likestilling koster millioner julegave til universitetets likestillingsrådgiver. Svandis Benediktsdóttir 8 Personstrid i Samskipnaden får nesten fi re millioner kroner å bruke til å rette opp den tildels ekstreme underrepresentasjonen av kvinnelige vitenskapelig ansatte 9 Ruger på semesteravgiften som preger særlig NTNUs tekniske og naturvitenskapelige miljøer. Det er en klok satsning. 13 Professorenes fyllekule Beskjedne 13,5 prosent av de vitenskapelig ansatte ved NTNU er 15 Hjemløse sover på campus kvinner. Men selv dette betenkelig lave tallet skjuler et sprik mellom de ulike fagmiljøene. Mens kvinner i 2002 hadde over 36 prosent av professoratene ved fakultet for arkitektur og billedkunst og snaue 28 prosent på samfunnsvitenskap og teknologiledelse, var bare 4,6 prosent av professorene ved IME-fakultetet kvinner. Verstingen er ingeniørvitenskap og teknologi, med fl aue 1,6 prosent kvinnelige professorer. Vendt mot Mekka Disse tallene gjør det fristende å klandre den tekniske Azhar Mohammad er profi len som preger gamle NTH for at deler av Gløshaugen er rene kybernetikkstudenten som skaffet mannsbastioner. NTNUs Handlingsplan for likestilling for årene Gløshaugen et muslimsk bønnerom. 2004-2005 viser imidlertid at når professorater er blitt utlyst kun for 28 kvinner, har det aldri vært noen mangel på kvalifi serte kandidater. REPORTASJE Dette er altså kvinner som i stor grad ikke slipper igjennom normale, «kjønnsnøytrale» ansettelsesrunder. For et år siden slo EFTA-domstolen fast at professorater forbeholdt kvinner bryter med prinsippet om likebehandling mellom 23 Slutt på festen? kjønnene, og derfor er ulovlig. NTNUs rektor Eivind Hiis Hauge har tidligere uttalt seg positivt om kvinneprofessorater, og beklaget 28 Religiøs søken den gang EFTA-domstolens avgjørelse. Nå må han fi nne på andre løsninger for å øke kvinneandelen blant de vitenskapelig ansatte. 32 Der tiden står stille Kjønnskvotering er én åpenbar løsning. Men favorisering av ett kjønn framfor det andre vil alltid oppleves diskriminerende for den overrepresenterte gruppen. Dette gjelder selv om en kun favoriserer kvinner når kandidatene er like kvalifi serte. Handlingsplanen for likestilling foreslår en rekke andre virkemidler, så som mentorprosjekter, fri fra undervisning og administrative oppgaver, nettverk og erfaringsutveksling. Handlingsplanen påviser allerede lovende resultater på alle disse områdene. Det er åpenbart at slike tiltak, ikke kvotering, er veien å Urbanistene kommer UD gå for å rekruttere og beholde kvinnelige professorer. Kulturpersonligheten og rabulisten Erling Fossen vil lære NTNU og 34 kommunen å samarbeide. 90 år med Under Dusken KULTUR Avisen du holder i hånden er blitt en voksen, men velholden dame. I det vi skriver 2004 går Under Dusken inn i sitt nittiende år. Det 37 Kommunalt kraftspark aller første nummeret av studentavisen Under Dusken kom nemlig ut desember 1914. Om et snaut år blir det altså fødselsdag. Vi feirer 38 Studentradion satser sært på forskudd med ny grafi sk drakt, som vi håper gjør studentavisen i 41 Samfundets vårprogram Trondheim lettere å lese, lettere å navigere, og lettere å like. Under Dusken går inn i det nye året med ny redaksjonsledelse. 43 Prospekt: Marius Martinussen Vi håper og tror du vil sette pris på grundig dekning, gode leseropplevelser og friske debatter i året som kommer. Gjør du det 45 Intervjuet: Mats Gustafsson ikke – la oss høre det. UD 48 Kall det gjerne kunst

2 www.underdusken.no HELSEFARE NYHET

studentavisa i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør ERLEND ENGH BREKKE Muggsopp ved nyhetsredaktør KAROLINE FLÅM reportasjeredaktør SIMEN R. HALVORSEN kulturredaktør BIRGER EMANUELSEN fotoansvarlig BIRGER JENSEN debattansvarlig CHRISTIAN S. STENDAL Dragvoll-kafé grafi sk ansvarlig EINAR HALLGREN gjengsjef SOLVEIG KNUDSEN økonomiansvarlig PER ANDA annonseansvarlig MARTE RELLING URI sivilarbeider VEGARD EIDE DALL it-ansvarlig ANDREAS FREDHØI JOURNALISTER Leif Haraldson Aksnes, Lene Bertheussen, Jan-Are Hansen, Jostein Ihlebæk, Camilla Kilnes, Solveig Knudsen, Tone Ellefsen Lye, Ingvill Naterstad, Amund Aune Nilsen, Nita Steinung, Anja Danielsen Stabell og Rannveig Windingstad

FOTOGRAFER Hans Inge Berg, Kaja Ida Svarva Denstad, Eivind Hjertholm Fiskerud, Silje K. Frantzen og Nils Christian Roscher-Nielsen

GRAFISKE MEDARBEIDERE Ingunn Kristin Forfang, Are Håvard Øien, Gernot Reisenhofer, Ragnhild Ask Torvik og Erich M. De Vasconcelos

TEGNERE Eir M. Husby og Vegard Stolpnessæter

ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ragnhild Haugli Braaten og Ingve Løkken UTSATT: Bygningskonstruksjonen på Dragvoll er svært utsatt for muggsoppangrep. Cafe-sito er blant lokalene som er rammet av arten Aspergillus Niger (innfelt). DATA QJohannes A. Daleng, Jan Roald Haugland, Nils Magnus Larsgård, Ronnie Nessa og Ingar Deler av Dragvoll at bygget er spesielt utsatt for fukt- Selv om det er påvist fuktskader, Saltvik skader. betyr ikke det nødvendigvis at disse er infi sert med områdene er plaget av muggsopp. OMSLAG Fører til sykdomsplager – Et musikkauditorium hadde Hans Inge Berg (foto) og muggsopp. Nå skal Flere ansatte ved NTNU har lenge fuktskader, men hadde likefullt en Einar Hallgren (grafi sk utforming) NTNU bruke millioner klaget over plager de hevder kom- normal muggsoppfl ora, forteller mer som en følge av det dårlige Haugen. KORREKTUR Erlend Langeland Haugen, Håvard for å få bukt med inneklimaet på Dragvoll. Sintefs rap- Hamnaberg og Karen Moe Møllerop port bekrefter delvis mistankene. Stenger ikke kafeen problemet. – Det er en viss sammenheng Teknisk direktør ved NTNU, Kjell telefon 73 53 18 13 mellom de områdene der det er Næsje, forteller at NTNU kommer 73 89 96 70 TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL [email protected] meldt fra om sykdomsplager, og der til å sette i verk strakstiltak for å 73 89 96 10 FOTO: BIRGER JENSEN det er gjort funn av fuktskader og utbedre forholdene. telefaks 73 89 96 71 muggsopp, innrømmer Haugen. – De kontorområdene der det e-post [email protected] Den helseskadelige muggsoppen Den påviste muggsopparten, er påvist muggsopp kommer til å nettadresse www.underdusken.no har blant annet rammet bygnings- Aspergillus, er blant de mer bli frafl yttet umiddelbart mens vi adresse Under Dusken konstruksjonen i bygg 5, deriblant sykdomsfremkallende, og det er utbedrer feilene, sier han. Pb. 6855, Elgeseter gatekafeen Cafe-sito. Dette kommer denne arten det er gjort funn av på – Vi må ta tak i de områdene 7433 Trondheim fram i en rapport Sintef presenterte Dragvoll. Oppholder man seg i rom der det er tilfang av fuktskadet kontortid Hverdager 9-16 fredag 9. januar. Også fl ere kontorlo- over tid infi sert av denne, er man materiale, sier Næsje. trykk Grytting kaler er muggsoppinfi serte. to til tre ganger mer mottakelig for Prisen å betale er imidlertid – Vi har funnet en del avvik fra allergier og luftveisinfeksjoner enn høy. Foreløpig har NTNU satt av Under Dusken er et selvstendig organ for en normal, balansert fl ora, spesielt det normale. hele tre millioner kroner. Næsje kan studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i i bygg 5, sier Elisabeth N. Haugen. – Vi snakker om allmennplager. likevel ikke love at kostnadene ikke Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Senioringeniøren ved Sintef står bak Endel av de soppene som er påvist vil overstige denne summen. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. rapporten. kan medføre allergiske reaksjoner, – Vi kommer til å bruke de Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet NTNU Dragvoll har ifølge hyppige luftveisinfeksjoner og astma. pengene som må til, påpeker han. velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren Haugen veldig mange ugunstige Mange vil oppleve det som å være Cafe-sito vil på sin side velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å UD arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje bygningsmessige løsninger som gjør konstant forkjølet, utdyper Haugen. fremdeles holde åpent. redaktøren er valgt på.

Nå er ting endelig i boks! UNDER DUSKEN NR 1, 2004 3 NYHET LIKESTILLING

Millionsatsning på kvinner

Ni av ti professorer ved NTNU er menn. Nå øker mannsbastionen likestillingsmidler med over tusen prosent. DYSTRE TALL: -Underveis mot professoratene faller kvinnene systematisk fra, viser likestillingsrådgiver ved NTNU, Svandís Benediktsdottír. Nå ønsker universitetet å

TEKST: SOLVEIG KNUDSEN OG NITA Menn vil ha menn de vitenskapelig ansatte ved STEINUNG Likestillingsrådgiveren peker på at et universitet med en teknisk- Frir til studiner [email protected] beslutningene ofte ligger i menns naturvitenskapelig profi l. Likevel Prosjektet «Jenter og data» FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN hender, og at de ofte rekrutterer bør den relative kvinneandelen blant har vært et av NTNUs mest «sine egne». de ansatte være den samme som vellykkede rekrutteringsprosjekter. – Det er lønnsomt å rekruttere i studentmassen ved det aktuelle Målet har vært å få fl ere jenter – NTNU er en likestillingsversting, fra begge grupper. Dersom man bare fakultetet. til å studere datateknikk, fastslår professor Rigmor Austgulen. rekrutterer fra den ene gruppen, vil kommunikasjonsteknologi og Universitetet har i alt 505 man få de beste og de nest beste. Starthjelp for kvinner informatikk. Neste års satsning, professorater. Bare 51 av dem er Dersom man rekruttere fra begge, vil NTNU er helt i front når det gjelder «Jenter og teknologi», mottar bekledd av kvinner. man få de beste fra begge gruppene, bevilgninger til likestillingtiltak. én million kroner, og skal sørge NTNUs likestillingsrådgiver, sier likestillingsrådgiveren, som Styret ved NTNU vedtok i høst for at fl ere jenter søker seg til Svandís Benediktsdóttir, synes dette er strålende fornøyd med den nye en handlingsplan som lover 3,6 teknologifagene generelt. er et paradoks. handlingsplanen. millioner kroner til likestilling. Dette I tillegg tildeles penger til – Blant studentene har kvinner – Utviklingen i akademia er en økning på over 1000 prosent, videreføring av allerede vellykkede vært i fl ertall i fl ere år, særlig innen går veldig sakte, og det sies at da potten i fjor var på bare 300 000. prosjekter. samfunnsvitenskap og humaniora. likestillingen har ligget i stabilt Én million er øremerket som – Det geniale er at Men underveis mot professoratene sideleie på hele 90-tallet, legger «starthjelp» for nyansatte kvinner handlingsplanen satser på tiltak både faller de systematisk fra, beklager hun til. på mannsdominerte områder. for å rekruttere kvinner, og for å få hun. Professor Rigmor Austgulen er Dette dreier seg i hovedsak om dem til å bli ved universitetet, sier – Kvinner dømmes annerledes enig. teknologiske og naturvitenskapelige likestillingsrådgiveren. Hun håper enn menn, og må i mange – Ut fra tallene skulle man tro fakulteter, hvor kun fem prosent av pengene nå skal få ben å gå på. sammenhenger jobber hardere, for at det er spesielle hinder for kvinner de vitenskapelig ansatte er kvinner. – Jeg tror det fi nnes mange eksempel ved å publisere mer enn som søker seg til denne typen – Vi håper dette vil sørge gode ideer ute i organisasjonen, og menn. Underbevisste mekanismer stillinger, sier hun. for at nytilsatte kvinner ønsker håper at det vil komme inn mange har skapt en kunstig situasjon vi – Det er naturlig at det er å bli ved universitetet, forklarer søknader om midler, avslutter hun. ønsker å rette på. fl ere menn enn kvinner blant Benediktsdóttir. UD

4 www.underdusken.no LIKESTILLING NYHET

FAKTA JENTER I POSISJON

LIKESTILLING I ÅR 4284

Det vil gå 2280 år før kvinneandelen blant professorene på teknologiske fag er den samme som blant studentene. 1. Hva kan du som kvinne bidra med i din organisasjon? 2. Hvorfor er det viktig å rekruttere kvinner til vitenskapelige stillinger ved universitetet? Medisinere kan se fram til 3. Hva mener du om kvotering? likestilling om 796 år.

På realfag vil man oppnå likestilling om 234 år, i år 2238. Anne Marte Klubbenes, leder i Studentenes landsforbund (StL) De «myke» humaniorafagene 1. Kvinner er kanskje fl inkere på personalpolitikk, og til å ha vil oppnå likestilling i år 2080, oversikt, koordinere, og se helhet. mens de samfunnsvitenskapelige 2. Siden jenter er i overtall i høyere utdanning uten at dette fagene kommer etter først i 2119. gjenspeiler seg videre oppover i systemet, er det viktig å sette inn tiltak for å rekruttere kvinner i vitenskapelige stillinger. Tallene er hentet fra Rigmor Menn ansetter ofte andre menn, og det er viktig å bryte denne Austgulens egne utregninger. selvforsterkelsen. NTNU-professoren regner med at 3. Kvotering er et virkemiddel man kan vurdere, det samme er tallene ser ennå mørkere ut nå langsiktig holdningsarbeid. som de øremerkede professoratene ikke lenger eksisterer.

Margrethe Assev, leder på Samfundet 1. Jeg synes forskjellene mellom kvinnelige og mannlige ledere er overdrevet, men samtidig ligger det noe i det. Det kan hende jeg tar opp andre temaer på samfundsmøtene enn en mannlig leder, for eksempel skal vi denne våren ha et møte om likestilling. Videre tror jeg kvinner ofte prioriterer trivsel og samhold i organisasjonene framfor effektivitet. 2. Fordi overvekten av menn preger hele akademia og forskningen, og fordi det er viktig for kvinnelige studenter med kvinnelige forbilder. 3. Radikal kvotering er i prinsippet et urettferdig tiltak, men jeg tror det må til for å rette opp det konservative systemet der menn Lovstridig kvotering rekrutterer menn.

Professorstillinger Etter fåfengte henvendelser både til likestillingsombudet og Sæba Bajoghli, leder av ISFIT øremerket for kvinner departementet, valgte Endsjø å 1. Jeg mener ikke at kvinner nødvendigvis er fl inkere ledere kun stevne praksisen inn for EFTA- fordi de er kvinner. Men de er kanskje mer personlige i sin lederstil har vært NTNUs domstolen. og i sin tilnærming til sine ansatte. mest effektive tiltak 2. Det er viktig å ha en balanse mellom kjønnene innen alle Fikk medhold yrkesgrupper. Også innen akademia. Det er en kjent sak at menn rekrutterer menn og da blir det viktig å bryte dette mønsteret. for likestilling. I Etter halvannet års saksbehandling, 3. Rent personlig mener jeg at kvotering er et viktig virkemiddel slo domstolen fast at professoratene for oppnå lik representasjon mellom kjønnene. Med det mener fjor fjernet EFTA- var i strid med EØS-reglene om jeg ikke radikal kvotering, men kvotering i den forstand at i en domstolen denne likestilling av kjønn. søknadssituasjon hvor man har to likeverdige søkere, burde den – I alle andre saker om personen hvis kjønn er sterkt underrepresentert prioriteres. muligheten. diskriminering, det være seg av funksjonshemmede, etniske eller seksuelle minoriteter, blir – Øremerkede professorater for bevisbyrden lagt til den som føler seg Maria Serafi a Fjellstad, leder for Studenttinget (STi) kvinner var universitetets viktigste utsatt. Vi kan ikke ha andre regler for 1. Med det samme som en mann! Det viktige i denne sammenhengen virkemiddel i kampen for likestilling, kjønnsdiskriminering. Kjønn er ikke er ikke at jeg er kvinne, men at det varierer hvilket kjønn lederen av sier professor Rigmor Austgulen. en egenskap i seg sjøl, fastslår Endsjø vår organisasjon har. Mangfold og variasjon er et stikkord her. Ikke alle er like enige. I 2001 til Universitetsavisa. 2. Ja, absolutt. Vi er for radikal kjønnskvotering der det eksisterer en sterk underrepresentasjon av et av kjønnene. igangsatte Dag Øistein Endsjø, – Det fi ne er at dommen slår fast 3. Ja, som sagt. Vi mener at radikal kjønnskvotering er et viktig tidligere stipendiat ved NTNU, en at diskriminering av enkeltindivider virkemiddel. Samtidig vil jeg spesifi sere at det er et virkemiddel som klagesak mot kvinneprofessoratene. er forbudt, forsetter Endsjø. bør brukes med varsomhet og som en del av en siste utveis løsning. Bakgrunnen var at Universitetet Ved NTNU rakk 13 kvinner i Oslo vedtok å etablere tolv å komme til som følge av de faste stillinger for kvinner. øremerkede professoratene.UD

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 5 SiT-pack

Innhold: Hybel med plass til dem du vil Trening hele uka Barnehage med eksamensåpent Doktor som tar tempen Pensumbøker før eksamen Smakelige spisesteder

www.sit.no Tapir trykkeri/ScanPartner. Foto: R. Rognskaug. EKSAMENSTRØBBEL NYHET

TVERRFAGLIGHET PÅ TVERKE: Det er for sent å gi studentene ny informasjon på eksamen, synes medievitenskapstudentene Ragnhild Anker Ljosland og Ellen Ramstad. Sensor favoriserer statsvitere Medievitenskap studenter karakterene hun klager på, men denter. En studentassistent hjalp mener det vil ta for mye tid å selve undervisningsopplegget. meg å veilede studentene, men det inkorporere metodekunnskap i blir fortalt at fordypnings- Sammen med Ellen Ramstad er mulig at oppgaven ble for stor for fordypningsemnet. tok hun emnet som en del av ba- oss, sier Brandenburg. – Vi vil likevel bruke to eller tre emnet «Nyheter, politikk chelorgraden i medievitenskap, og I neste kurs vil derfor to fore- uker på metode tidlig i semesteret og samfunn» er beregnet fi kk vite at kurset var like bra for lesere undervise og veilede. når emnet tilbys til høsten igjen. Det medievitenskapstudenter som Kursansvarlig avviser at medie- er viktig å bygge opp et argument, for dem, like mye som for for statsvitere. Da jentene satt på vitenskapstudentene skulle ha noen ikke bare gjengi hva andre har sagt. stats vitenskap studenter. muntlig eksamen var sannheten ulempe i forhold til studentene fra derimot en annen. statsvitenskap. Klagebrev Resultatene viser noe – Et grunnfag fra medievitenskap Dårlig veiledning Vil ha mer metodeundervisning skulle være et like bra grunnlag som annet. – Vi hadde en ulempe som medie- – Det var også statsvitenskapstudenter et grunnfag i statsvitenskap, men det vitenskapstudenter, og det hadde som ikke hadde metodekurs før de stemmer ikke. Vi lærer ingenting TEKST: NITA STEINUNG [email protected] vært fi nt å vite på forhånd at vi burde tok fordypningsemnet, siden man om metode i medievitenskap, og FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN tatt kurs i metode. Det var ikke klart med kvalitetsreformen selv kan velge da burde de si fra at vi trenger hva som ble forventet av oss, og rekkefølgen på kursene, forklarer metodekurs før vi tar emnet, sier vi fi kk heller ikke den hjelpen vi Brandenburg. Anker Ljosland. – Under muntlig eksamen fi kk vi trengte. Vi skulle hatt mye mer og – Men jeg mener metodelære De to studentene vil sende et beskjed om at mangel på kunnskap mye bedre hjelp, sier Ramstad. bør tas så tidlig som mulig i studiet. brev til instituttene hvor de klager om samfunnsvitenskapelig medode Førsteamanuensis Heinz Bran- Det er viktig å lære om hvordan på opplegget rundt faget, og håper trakk ned karakteren, men det denburg er ansvarlig for kurset. man jobber vitenskapelig med en at studentene etter dem vil få bedre har vi jo ikke hatt undevisning i, Han mener størrelsen på kurset oppgave. Derfor er det et problem oppfølging. forklarer en frustrert Ragnhild Anker var et problem og innrømmer at at metodelære er valgfritt på – Det kan se ut som om Ljosland. studentene burde fått mer hjelp. medievitenskap. tverrfaglighet er vanskelig å få til i Hun legger til at det ikke er – Vi startet med over 40 stu- Førsteamanuensisen praksis, avslutter Ramstad. UD

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 7 NYHET SAMSKIPNADEN Kastet samskipnadsleder SiTs konsernstyreleder stemte mot Velferdstingets ønske om å sikre studentene styrefl ertall i bokhandlerkjeden Tapir. Velferdstinget svarte med å kaste Bjørn Bye ut av konsernstyret.

OMROKKERINGER: Etter nyttår har styret i SiT-konsernet både ny styreleder og administrerende direktør. Her fra fjorårets årsrapport. Fra venstre: Kjerstin Tobiassen (nå avgått), HiST-rektor Torunn Klemp, tilbakekalt styreleder Bjørn Bye, representant for de ansatte Elisabeth Martinsen, fungerende styreleder Ingvill Kvernmo, NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge, ansatt-representant Ann Dahlqvist, og studentrepresentant Ivar Munch Clausen.

TEKST: ERLEND ENGH BREKKE sak. Tapir-saken handler ikke om – Dette blir uprofesjonelt og lite du tilgang til opplysninger som de [email protected] store veivalg for Samskipnaden, slik saklig. Når loven om samskipnader politiske organene ikke har like god FOTO: SPOT VT hevder. Om studentene ikke har skal revideres, er det naturlig at man kjennskap til, og da må du kunne ta fl ertall, medfører ikke dét nødvendig- vil se på styresammensetningen på valg som du står for selv. At Bjørn Bye var valgt av Velferdstinget (VT) vis noen reell endring av studentenes konsernnivå. Da er det mer enn Bye ble kastet vil neppe påvirke min for å representere Ola Student i makt. Deres innfl ytelse er allerede sannsynlig at bråket VT har skapt styrerolle; min lojalitet ligger hos styret til Studentsamskipnaden godt ivaretatt gjennom VTs rolle. vil trekkes fram som argument mot konsernstyret. i Trondheim. Han tråkket Og vi skal huske at selv uten fl ertall, studentfl ertall i konsernstyrene, tror imidlertid studentene i VT kraftig har studentene som tross alt sitter i Bye. Tviler på makttap på tærne idet han stemte mot styret, mye de skal ha sagt, sier Bye Når det gjelder Tapir-saken vil et forslag om å gi studentenes repre- om saken. SiT-lojal etterfølger Øvergård i utgangspunktet ikke ut- sentanter vedtektsfestet fl ertall i Da det ble klart at Byes styreman- tale seg, siden han ikke var med på styret i ett av SiTs datterselskap, bok- Kan få konsekvenser dat ble tilbakekalt, tok vararepresen- diskusjonene rundt saken. handelen Tapir. Byes dobbeltstemme Med en ny universitets- og høyskole- tanten Fredrik Øvergård fra HiST – Men det er klart; det er ikke avgjorde saken i studentenes disfa- lov på trappene, er alt duket for at over plassen hans i styret, mens sånn at all innfl ytelse utøves i selve vør, og en provosert VT-ledelse svarte også samskipnadene i Norge skal styrelederrollen tilfalt Ingvill styrerommet. I forkant av viktige med et mistillitsforslag mot Bye. få en ny lov. Bye tror VTs avgjørelse, Kvernmo. Øvergård røper at han saker har saksbehandler selvsagt en uavhengig av motiv, kan få utilsiktede kommer til å stille til valget på svært viktig rolle, og mange beslut- – Uviktig sak konsekvenser. nye styrerepresentanter i mars. ninger fattes i realiteten under «Vi ser ikke lenger at Bjørn Bye har – Saken om Tapir hører konsern- Han er bastant på at hans lojalitet arbeidet rundt selve styremøtene. Så VTs tillit og tilbakekaller derfor styret til, ikke VT. Ledelsen i Vel- som styremedlem ligger hos personlig tror jeg ikke studentenes representanten fra Konsernstyret.» ferdstinget i 2003 har ikke respektert konsernstyret snarere enn hos praktiske innfl ytelse har blitt svekket Slik lød teksten Velferdstingets ar- spillereglene og ikke avfunnet seg Velferdstinget. i noen vesentlig grad av å miste beidsutvalg vedtok 15. desember. med at VTs argumenter i Tapir-saken – Som et politisk organ er fl ertallet i Tapir-styret. Bye måtte umiddelbart fratre stil- ikke førte fram, mener Bye, som synes VT i sin fulle rett til å tilbakekalle – Da er du med andre ord på lingen sin. mistillitsforslaget er en lite god måte representanter tinget mener bryter linje med Bjørn Bye i Tapir-saken? – Jeg synes det er spesielt at VT for Velferdstinget å rette opp ting med deres politikk. Men når du – Jo, jeg er nok det. UD går til mistillit på en forsåvidt uviktig på. først sitter i et styre i en bedrift får

8 www.underdusken.no SAMSKIPNADEN NYHET

Konsernstyret midlertidig fredet FAKTA KONSERNSTYRET I SiT

Konsernstyret er øverste organ i Etter mistillitsvotumet Etter nyttår har også VT fått Ferdig med saken Samskipnaden i Trondheim (SiT). ny leder; Sverre Bugge Midthjell. – I tillegg må vi huske at Øvergård Styret består av fi re studenter mot SiT-konsernets Midthjell er lite lysten på å skape som valgt vararepresentant per defi - som Velferdstinget velger inn, de to rektorene fra HiST og styreleder vil alle ytterligere uroligheter i SiT-styret. nisjon har VTs tillitt. Sånn sett er det NTNU, to representanter for SiTS – Kommer VT nå til å forsøke ikke noe problem at han blir sittende ansatte, samt administrerende sentrale parter nå roe å erstatte Fredrik Øvergård med en til valget i mars, mener Midthjell. direktør Knut Solberg. Styreleder annen, slik man sa før jul? – Men i Øvergård har VT har av praktiske årsaker alltid gemyttene. – Det er lite sannsynlig sånn fått en represenant som står for vært en student, og dermed som ting ser ut nå. akkurat det samme som Bye i sikret studentene fl ertall med sin dobbeltstemme. TEKST: ERLEND ENGH BREKKE – Hvilke ting? det VT omtaler som «en viktig [email protected] – Praktiske og formelle prinsippsak»? Konsernet yter tjenester for SiT-styret som skal konstitueres omstendigheter. Om en skulle – Tapir-saken ligger i fortiden, nesten 30 000 studenter og på ny tirsdag 13. januar, møter tilbakekalle Øvergård måtte det og jeg ser ikke for meg at den hadde i fjor en omsetning på 164 med en styreleder som er kastet, skje over to VT-møter, og da ville kommer opp til behandling igjen. millioner kroner. en ny fungerende styreleder, en vi fort være i slutten av februar. Konsernstyret anser seg som ferdig Velferdstinget (VT) har vararepresentant som møter for Vedkommende ville ikke rekke å med saken, og det gjør vi også. rett til å tilbakekalle første gang, og en ny administrerende gjøre stort før suppleringsvalget i Som sagt; Fredrik Øvergård har VTs studentrepresentanter dersom direktør for første gang på 20 år; mars. tillit.UD tinget mener å ikke ha tillit Knut Solberg fra Gilde. til at representantene tjener studentenes interesser.

Semesteravgiften rett på bok

SiT Velferd skal bruke semesteravgiften til å administrere velferdstilbud for studentene. Men for 2004 har den ideelle virksomheten budsjettert med 1,5 millioner i overskudd.

TEKST: NITA STEINUNG Tjener godt [email protected] – Det er ikke noe mål for oss å gå FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN i overskudd i det hele tatt. Det som – Dette bør ikke skje for ofte, er viktig er å gi et best mulig tilbud innrømmer Kjersti Marie Stensrud. til studentene, sier direktør Suzette Som leder i Velferdstinget for 2003 Paasche i SiT Velferd. var hun med på å vedta SiT Velferds Velferdsdirektøren begrunner budsjett, et budsjett som i prinsippet overskuddet med en jevn vekst ikke skal gå i pluss. i studentantallet de siste årene, – At vi for 2004 godkjente et noe som har gitt større inntekter overskudd på 1,5 millioner er et gjennom semsteravgiften. Samtidig SITTER PÅ PENGENE: – Det er ikke noe mål for SiT Velferd å gå med unntakstilfelle, fortsetter hun. får barnehagene mer statsstøtte enn overskudd, men vi må vite hva studentene trenger før vi bruker pengene, SiT Velferd har imidlertid tidligere. Til sammen resulterer dette allerede stablet vekk i overkant i at SiT Velferd har penger til overs. av tre millioner kroner i et – Vi har råd til å tenke nytt, reguleringsfond. men vil ikke bruke pengene før vil sikre et godt velferdstilbud utvikle nye tilbud, sier Stensrud. Sjansen er stor for at du vil vi vet hvor studentenes behov er framover. Paasche ser også for seg gode komme til å benytte deg av SiT størst. Blant annet planlegges en – Overskuddet skal plasseres i kår for framtidige prosjekter. Velferds tilbud i løpet av studietiden helse- og trivselsundersøkelse for å et reguleringsfond, noe som betyr – Vi har en kontinuerlig kontakt din i Trondheim. Organisasjonen fi nne ut hva studentene trenger før at pengene uansett ikke forsvinner med Velferdstinget, og har utfordret driver fi re studentbarnehager, to vi bestemmer hvor vi skal bruke ut i det store intet. Dette var viktig dem til å tenke sammen med oss. Det idrettssentre, SiT Origo, Student- pengene, sier Paasche. for Velferdstinget. Pengene vil gå til kan dreie seg om å utvikle nye tilbud service og SiT Helse. Tilbudene er å sikre studentenes velferdstilbud i innen rådgivning, styrke innsatsen i først og fremst fi nansiert gjennom Sikrer framtida framtida. I tillegg gir overskuddet en krisehåndtering, eller bedre tiltak for semesteravgiften. Stensrud påpeker at overskuddet mulighet man ikke har hatt før til å dem som er nye i byen. UD

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 9 Sommerprosjekt Blir du med i år?

Søknadsfrist 20. februar 2004 www.statkraft.no PLASSMANGEL NYHET Trangere på medisin Det blir ekstraarbeid ved medisinsk fakultet for å få plass til 20 nye studenter. Slik blir det lettere for polske og skotske legespirer å få studieplass.

STORTINGET BESTEMMER: Medisinsk fakultet må huse fl ere studenter denne høsten. STUDENTENES DOM

TEKST: TONE ELLEFSEN LYE – Vi var forberedt på å øke 1. Hva synes du om plassforholdene på medisin? [email protected] opptaksantallet fra 2006. De planene 2. Hvordan ville et kull med 20 ekstra studenter fungere? FOTO: BIRGER JENSEN kan ikke forseres uten at det blir satt inn betydelige ekstraressurser, ut- – Det er slutt på at et av verdens talte prodekanus Torstein Vik til Uni- Petter Marius Bækken rikeste land skal kjøpe studieplasser versitetsavisa 11. desember. 1. Det går helt greit nå. fra fattige europeiske land som er i en 2. Det ville bli veldig fullt på oppbyggingsfase, sier Rolf Reikvam. Hjelp fra St. Olav auditoriene og større press på Han er leder i Kirke-, utdannings- og – Det falt litt sånn i hodet på oss. lesesalene. forskningskomiteen. Nå ser det ut som vi skal snu det De 45 studieplassene Norge til noe positivt. Vi får økte midler. tidligere har hatt i Tyskland og Polen, Plassproblemer på forelesninger har Karina Søvik Sørensen skal kuttes. Nå skal det bli 20 ekstra hittil vært det største problemet, men 1. Vi er kanskje litt mange. På noen plasser i Trondheim og 15 nye i nå får vi låne det største auditoriet av forelesninger må vi sitte på gulvet og kan risikere å sitte bak en søyle. Tromsø. St. Olavs Hospital. I tillegg får vi fl ere 2. Det hadde jo blitt mindre intimt veiledere siden St. Olavs Hospital og vanskeligere å bli kjent. Stort Misforståelse også får økte bevilgninger, sier sett hele kullet er vel enige om at 20 Da Rolf Reikvam var i Trondheim Torstein Vik etter juleferien. stykker til er for mange. og holdt en tale under utdelingen St. Olavs Hospital har altså av vitnemål våren 2003, snakket han kommet med ekstra ressurser som en med folk ved det medisinske fakultet reddende engel. Likevel innrømmer Hermann Leithe om planene. Vik at det blir hardt arbeid utover 1. Ett auditorium har bare 60 – Da følte jeg at jeg fi kk en po- våren for å kunne ta imot det store plasser, men ellers er det stort sett sitiv tilbakemelding på tanken om kullet til høsten. bra. utvidelse, sier Reikvam. – Hvis det viser seg at de ikke 2. Det hadde ikke gått med Det ble imidlertid ramaskrik da klarer å ta imot 20 ekstra studenter i kapasiteten vi har i dag. medisinsk fakultet i desember innså Trondheim, må vi snakke med Oslo at de måtte ta imot det ekstra antallet og Bergen og se om vi slik kan få en studenter allerede til høsten. løsning, sier Reikvam. UD

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 11 Under Dusken trenger deg!

I Norges beste studieby fi nner du naturligvis Norges beste studentavis. Nå tar vi opp nye medarbeidere. Kanskje er det akkurat deg vi er ute etter?

www.underdusken.no/opptak NTNU NYHET Ansatte fester ved lesesalen

Midt i eksamensperioden, når matpausene er på det mest kjærkomne, velger NTNU å holde Krever 50 millioner av IBM julebord i kantinene. Etter at IBM leverte et ubrukelig personalsystem, saksøker NTNU sammen med universitetene i Oslo og Bergen selskapet for 50 millioner kroner.

TEKST: ERLEND ENGH BREKKE til å angre på. Sommeren 2000 måtte [email protected] nærmere 4000 NTNU-ansatte stå i lange køer for å få feriepengene Den tilspissede saken skal opp utlevert per sjekk fl ere uker i Indre Follo tingrett 19. januar. forsinket, etter at systemet hadde Erstatningsbeløpet skal dekke havarert. implementeringen av systemet, Etter fl ere forsinkelser fra IBMs sakskostnader og renter. Det er side, og uenighet om graden av advokatfi rmaet Haavind Vislie som skreddersøm av systemet, sa de tre fører saken for regjeringsadvokaten. universitetene opp avtalen med Saken er spesiell i norsk dataselskapet i 2001. sammenheng fordi slike tvister gjerne løses ved forlik. Den Dekker ikke tapet IKKE ALLTID LIKE FREDFULLT: Deler av eksamensperioden omgjøres SiT- løsningen har imidlertid alle parter Innen den tid hadde NTNU hyret kantina like gjerne til festlokale for NTNUs ansatte. hele veien uttrykt liten tro på, og inn Rolf Tørring fra revisorkjempen i 2002 ble det klart at saken ville PricewaterhouseCoopers for å få TEKST: VEGARD EIDE DALL avdeling. havne i retten. bukt med universitetets økonomi, OG KAROLINE FLÅM Ronæss poengterer dessuten som blant annet led under rotet [email protected] at julebordene er viktige for at Svikt og forsinkelser med personalsystemet. Tørring FOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN samskipnadens kafeer skal tjene Feiden stammer fra 1999, da uttalte i Under Dusken i 2001 at penger. universitetene i Trondheim, Bergen et erstatningskrav mot IBM uansett – Det er uheldig at man har – Slik kan vi i neste omgang og Oslo inngikk en avtale med IBM «ikke vil dekke vårt tap av tid og julebord i kantina midt i eksamens- tilby lave priser for studentene. Norge om å prøve ut et nytt lønns- penger». perioden, fastslår tidligere leder Derfor ønsker vi å fortsette med og personalsystem. Som eneste av Det er uklart hvordan en av Velferdstinget, Kjersti Marie julebordene, men ikke i den grad at de tre universitetene tok NTNU i eventuell erstatningssum vil fordeles Stensrud. det forstyrrer. bruk systemet, noe de skulle komme mellom de tre universitetene. UD – Både med tanke på støy og på manglende middagsservering. Det er Sterke reaksjoner jo nettopp i eksamensperioden at Det er imidlertid ingen tvil om at behovet for lesero og middagspause festlighetene virket forstyrrende på er størst. Da er det trist at man enkelte. «Studentene blir forstyrret Smøring av NTNU prioriterer de ansattes fest fremfor av høy musikk to dager før eksamen» elevenes eksamenslesing. og «det får da være grenser for å Alle høstens nye studenter, profi leringsprosjektet, Knut Iver ta seg til rette» er blant studenters 3700 i tallet, fi kk tilsendt en blå Aastorp. UD SiT trenger pengene reaksjoner på NTNU Fritt Forum på leppepomade i julegave av NTNU. Administrerende direktør i SiT internett. I en rød konvolutt, Kafé, Kjell Erik Ronæss, forteller at Velferdstinget tok opp akkompagnert av et estetisk julekort, omfanget på slike arrangement til nå problemet overfor SiT Kafé i høst. I kom den blå leppepomaden har vært stort, men at det i fjor ble tillegg har studentutvalgene både for dumpende ned i postkassen til begrenset. siv.ing. og realfag jobbet med saken. NTNUs ferskinger. – Før jul ble det bare avholdt Som resultat er Samskipnaden – Vi ønsket å sende en liten to julebord i SiTs kantiner, ett i blitt pålagt å holde festlighetene på hyggelig hilsen etter det som realfagsbygget med NT-fakultetet, et minimum, samt å informere om kan ha vært en hard høst for det andre i hangaren med Teknisk lukkede arrangementer i god tid. UD nye studenter, forklarer leder av

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 13 NYHET SEMESTERSTART

Må det være sånn? Kø, kø og mere kø. Det skal ta tid å hente studielån. Men ta det med ro, det er endringer i vente.

TEKST: KAROLINE FLÅM [email protected] FOTO: HANS INGE BERG

Semesterstarts sikreste vårtegn: To dagers kø til Studentservice. Tre dagers sommel i saksbehandlingen. Et overopphetet kølappsystem på Postbanken. Til neste år kan alt dette bli minner og nostalgi. Med Lånekassens nye pilotprosjekt kan du nemlig sitte i ro og mak hjemme, og likevel se pengene tikke inn på konto.

Digital signatur Hittil har studenter måttet skrive under med kulepenn for å få sitt etterlengtede gjeldsbrev. Nå kan imidlertid en digital signatur være nok. Elektronisk bekreftelse på gjeld er helt nytt i Norge.

Pilotprosjekt Foreløpig er studentene ved Høgskolen i Lillehammer de eneste som deltar i prøveprosjektet. Vi andre må trolig belage oss på å vente til 2005 før ordningen blir tilgjengelig. Dermed kan neste års semester- start bli betraktelig hyggeligere. Du sender lånesøknaden elektronisk, får melding om vedtaket elektronisk, og signerer deretter gjeldsbrevet elektronisk. Penger inn på konto, uten å måtte forlate hybelen. UD

TING TAR TID: Papirmølla ved Studentservice kan ta motet fra begge sider av skranken. Til neste år kan semesterstarten gli lettere.

14 www.underdusken.no CAMPUS UNDER DUSKEN FOR NYHET

75 ÅR SIDEN

I Amors vold «Vår forlovelsesreporter er overanstrengt. Han banner på at julen er den travleste tid for prester og forlovelsesreportere. Hans fangst er denne gang særlig celeber: Følgende faarlovelser har funnet sted: Hans Lambheed, Sexretairer med hemmeligt Lukke m. m. Ole Peder Arvesen og frk. Ingeborg Thallaug, søster av ingeniøren av samme navn. Vår høie venn Hans Lambhed, kronprinz m. m. Olav og prinzesse Märtha av Sverige.»

25 ÅR SIDEN HJEMMEKOS: Det er lett å gjemme seg bort på universitetet. Også for uvedkommede Rettelse, må vite (Illustrasjonsfoto: Hans Inge Berg) «Hr. Redaktør. I UD's julenummer 7/12/78 er det på s. 11 en helsides artikkel om budsjettet for samskipnaden. Bor på campus Overskriften lyder: «Samskipnaden omgår prisstoppen» og Dragvollstudenter har lenge vært Semesterkort-tvang artikkelen er illustrert – Vi kan for eksempel foreslå at man blir bortvist med et foto som det står Finn Meland under. bekymret for ute liggere som hvis man ikke kan vise semesterkort. Slik vil teknisk Omgåelse av prisstoppen er en ulovlig og personell ha mulighet til å gå til aksjon mot de som straffbar handling. Fotoet er ikke av meg. Finn overnatter på universitetet. Også ikke har noe på Dragvoll å gjøre, foreslår Austmo. Meland.» på Gløshaugen er det mulig for Seksjonsleder Hallgeir Stokken ved Sør-Trøndelag politidistrikt kan ikke gjøre annet enn å bortvise uvedkommende å sove over. uteliggere fra universitetsområdet hvis det kommer klager. – Det er opp til huseier å sørge for bedre sikkerhetstiltak som for eksempel portvakt eller TEKST: TONE ELLEFSEN LYE [email protected] bedre låsesystem, sier Stokken. 10 ÅR SIDEN FOTO: HANS INGE BERG Vanskelig å påvise Lange køer for brød i Rengjøringspersonalet ved sentralbygget på skapet – Det er jo noen som bor her, ler Ivar Hovdahl, Gløshaugen har ennå ikke tatt noen «på fersken» i «Blakke studenter måtte driftsleder på Dragvoll. overnatting, verken i høst eller nå som kuldegradene bruke den første skole- Alle som har vært fersk student på Dragvoll, vet at har krøpet under minus ti grader. dagen på å stå i kø. bygningen er full av kroker og ganger det er vanskelig – Det er vanskelig å fastslå om noen har Første dagen med regis- å få oversikt over. Der er det også lett å gjemme seg overnattet, men det slår deg jo som litt pussig når man trering risikerte en hver bort utenom den offentlige åpningstiden fra syv om møter folk grytidlig om morgenen, uttaler driftsleder ivrig student og studine morgenen til åtte om kvelden. Jon Erik Ustad. å trekke lapp nr. 987, – Det er studenter som har vært bekymret og – Noen av gjengangerne påstår at de er studenter mens nummertavla viste kommer til oss. De vet at det har vært uteliggere og sier at de skal ta eksamen, forteller major Ingrid 400. Det blir mange timer i kantina og mange som har overnattet på Dragvoll, siden det er mange Olsen i Frelsesarmeen i Trondheim. frustrerte studenter av sånt. sene forelesninger, sier leder Vegard Austmo i Hun har ikke oversikt over hvor mange (...) Kontorsjef Erik Lien ved Studie- studentutvalget på Dragvoll. personer som ikke har fast bopæl i Trondheim, administrasjonen mener at Universitetet har Han poengterer at det ikke er nødvendig å men understreker at det er forskjell på uteliggere og gjort det de kan for å lette gjennomføringen overdramatisere situasjonen, men har tenkt på personer uten fast bopæl. av alle praktiske detaljer ved semesterstart, metoder man kan bruke for å holde uvedkommende – Alle skal ha mulighet til å få seg tak over hodet og vil ikke gå med på at de sløser med unna. på en eller annen lovlig måte. Det er ingen som må bo studentenes tid.» på gata hvis de ikke vil det selv, avslutter hun. UD

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 15 NYHET TRANSIT

Et falmet forbilde

Velkommen til Danmarks Tekniske Universitet: En fallen stjerne, budsjettert med 20 millioner i underskudd. Rasende ansatte og studenter. Og idealmønster for norsk utdanning.

TEKST: KAROLINE FLÅM Danmarks Tekniske Universitet lovet 3,5 milliarder kroner ved [email protected] (DTU), prøvekaninen for den privatiseringen, men så bestemte FOTO: DTU.DK nye danske universitetsloven, er forskningsministeren å gjøre halve imidlertid lenge blitt styrt i tråd med summen om til lån – et lån som det Utdannings-Norge ligger i støpeskje- Ryssdalinnstillingens prinsipper. nå koster DTU 100 millioner kroner IDYLLISK LANGT FRA: Ved nærmere en. Reformforslagene fremmet av Resultatene har vært deprimerende. i året å dekke. øyensyn sliter Danmarks Tekniske Ryssdalutvalget turnerer i disse – Demokratiet er avskaffet, – Universitetets selvstyre skulle Universitet (DTU) med massiv dager landet, fra høring til høring. fastslår formann i dansk fi nansieres av lån med sikkerhet gjeld. DTU styres etter de prinsipper magisterforening, Leif Søndergaard. i bygningsmassen. Problemet Ryssdalutvalget ønsker seg i Norge. Han har vært en aktiv deltaker i er at ingen banker vil låne DTU Ryssdal-debatten og forteller om tilstrekkelige midler, rett og slett bekymringsverdige forhold ved fordi det blir ansett for å være en det privatiserte universitetet i usikker investering, forteller Leif hjemlandet. Søndergaard. – Universitetsstyret ved DTU er – I tillegg så man for seg at nærmest lukket, både for ansatte og universitetets bygninger skulle leies studerende. De fl este beslutninger ut til private fi rmaer, for slik å kunne blir tatt bak lukkede dører. fi nansiere deler av driften. To ganger har imidlertid staten måttet støtte Sviende underskudd DTU med tosifrede millionbeløp DTU har problemer også av etter at de har fått selvstyre. økonomisk art. Universitetet Styret ved universitetet har budsjetterte med 20 millioner desperat forsøkt å skape pluss kroner i underskudd for 2003, og av de røde regnskapstallene. underskuddene forventes å øke. Blant annet ble en nedskriving av Det stopper imidlertid bygningsverdien fra 3,5 milliarder ikke der. Opprinnelig ble DTU kroner til 2,5 forsøkt. Krumspringet

16 www.underdusken.no TRANSIT NYHET

SKRIVER DØDSATTEST: Den nye danske universitetsloven har skapt heftig debatt. Leder for dansk magisterforening, Leif Søndergaard viser her hva han mener. – Se til Finland

The Global Competitiveness Report rangerer Finlands utdanningssystem som det aller beste. I norsk reformarbeid blir imidlertid suksesslandet oversett.

ble imidlertid ikke godtatt av – Det virker påfallende at ikke én utdanning og forskning, kan sikres Videnskabsministeriet. FAKTA av Ryssdalutvalgets studieturer både politisk status og kontinuerlig, DANSKE UNIVERSITET ble lagt til Finland, som ifølge kritisk oppmerksomhet fra – Ta vare på demokratiet utvalgets eget statistiske materiale samfunnet, fastslår Kuhnle. Innføringen av den nye I fjor ble danske universiteter er på Europa-toppen når det gjelder universitetsloven har skapt furore omgjort til selveiende stiftelser. utdanningsnivå, skriver Stein Prioriterte England og USA både blant studenter, professorer Dette betyr blant annet at Kuhnle, professor i sammenliknende Leder for det omstridte - lærestedene eier seg selv og rektorer i Danmark. Særlig er - ledere blir tilsatt, ikke valgt politikk, til Bergens Tidende. Ryssdalutvalget, advokat Anders prinsippet om eksterne styrer som - studenter og ansatte blir ikke Mens Ryssdalutvalgets fl ertall Ryssdal, tok seg imidlertid ikke tid til selv plukker ut sine etterfølgere, nødvendigvis hørt i forbindelse ønsker seg universiteter med å se nærmere på fi nnenes suksess. blitt skyteskive. med viktige beslutninger ekstern ledelse, styres for eksempel – Det kunne nok helt sikkert Skandaløse forhold til (strategiprosesser, høringsrunder Helsingfors universitet derimot av vært interessant å se nærmere på tross, DTUs styringsmodell er et osv). valgt rektor, ansatte, studenter – og systemet i Finland, men vi var nødt eksempel til etterfølgelse, skal Danmarks Tekniske Universitet ett eksternt medlem. Helsingfors til å foreta en seleksjon, forklarer man tro fl ertallet i Ryssdalutvalget. har som prøveprosjekt blitt styrt er evaluert til å være et av Europas han. Søndergaard håper imidlertid Norge etter disse «nye» prinsippene ledende universiteter, og kan krone – Dermed valgte vi blant velger seg en annen løsning. allerede siden 2000. seg med medlemsskap i «League of annet å se nærmere på den danske – Den danske universitetsloven European Universities», som teller universitetsloven. I tillegg la vi fjerner demokratiet og medfører Resultatet er 20 millioner i eksklusive 12 universiteter. studieturer til England, Nederland underskudd. Den Danske Bank tør de økonomiske risikoer DTU har Suksessinstitusjonen er dessuten og USA. ikke bistå med lån som kan stable blitt utsatt for. Norge bør velge en universitetsdriften på bena. tildelt en egen «kansler» av selveste Ryssdal avviser at Danmarks modell der studenter og ansatte landets president. Kansleren har rett skrekkscenario vil bli tilfelle her inkluderes i beslutningsprosessen. Likevel ble den danske til å være tilstede og si sin mening hjemme. Argumentet om at demokratiet universitetsloven brukt som i statsråd når saker som gjelder – Utvalget har hele tiden forhindrer effektive beslutninger, modell for Ryssdal-fl ertallets universitetet behandles. forutsatt at statlige midler fremdeles har man ikke belegg for, avslutter reformforslag for norsk – Finland har en modell skal være store. Noe annet er en utdanning. Søndergaard. UD hvor universiteter og høyskoler, mis forståelse.UD

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 17 NYHET KRONIKK

TOMMY HALVORSEN 31 ÅR CAND. PHILOL.

Mordet på DJ Dust

I DE SISTE MÅNEDENE har vi fått det antar at sistnevnte skal være alibiet artistvalg uten nevneverdig blikk for skapende menneskes reaksjon på svart på hvitt. NRK Petre har så godt Lillelien og Moslet henviser til når kvalitet. undertrykkelse og urettferdighet. som defi nert bort klassisk soul og denne kritikken rettes. Disse unge, Sendingene på dagtid har, Derfor er det ikke så tilfeldig at funk fra sitt programtilbud. Det er oppegående, friske og substansielle generelt sett, hatt en total mangel vi fi nner så mye sang og musikk i nesten ingen som vet hvem som har guttene vil sikkert hevde at den gode på fagkunnskap innen gammel og politiske bevegelser. I USA har vi ansvaret og enda færre vet hva som populærmusikken aldri har hatt mer ny populærmusikk. Den stadige sett hvordan blues, jazz og senere er årsaken til at den eminente DJ sendetid på radio. strømmen av kommers listemusikk soul og funk var en viktig del av Dust fi kk sparken. Målt med stoppeklokke kan har gjort ethvert program til en «the black consciousness». Soul og I Petre prøver man å bøte på de muligens ha rett, og de nevnte uutholdelig lidelse. Hvem trenger funk uttrykte et opprør mot hvit denne elendigheten ved å erstatte programmer i forrige avsnitt Beyoncè og alskens contemporary undertrykkelse. I soulen på 60-tallet, DJ Dust med det amatørmessige og representerer faktisk meget høy soul og r&b? Ikke jeg, og ikke du. Jeg da spesielt sørstatssoulen, kan man tendensiøse programmet DJ Vibeke. kvalitet. Det hjelper bare så veldig har dessuten ikke kunnet spore en spore en nerve og en ekthet som Et program som scorer full pott i alle lite når musikktilbudet på Petre eneste kritisk kommentar til denne gjør musikken hardere, råere og negative kategorier. Her utsettes generelt får kvalitetsuret til å slå over type musikk, på tross av at de fl este mer politisk modig enn den snille, lyttere med sans for god musikk for i revers. oppegående musikkskjønnere anser a-politiske og glatte soulen som sammenhengende vrøvl og patetisk denne musikken som temmelig topper dagens hitlister. Mens dagens glatt musikk. FOR Å SI DET RETT UT: Petres tvilsom. Bunnen ble faktisk nådd soul- og r&b-musikk totalt mangler et Jeg vet med sikkerhet at det musikktilbud har vært en smørje da man erstattet den nevnte DJ sosialt og politisk budskap, var soul fi nnes oppegående mennesker uten like, som til tider effektivt har Dust med ei jente uten autoritet og og funk i slutten av 60-årene et potent i Petre som hever lønn fra NRK kvalt kvalitet. Satt sammen av en total mangel på kunnskap om hva våpen i den svarte frihetskampen som både har klar forståelse for redaksjon som musikkjournalistisk som er den viktigste og beste svarte og sangerne på den tiden var substansiell soul og funk fra 60- og sett har prestert en jobb som bare amerikanske musikken. Hvorfor skjer bevegelsens «Priest-Philosophers». 70-tallet, og peiling nok til å stille seg kan betegnes som en skam for slikt? Forklaringen er enkel, man er Soul og funk var «folkets musikk», og bak seriøse musikkprogrammer. Det faget. Eksemplene er mange, men villig til å ofre all anstendighet og dette var refl eksjonen av det svarte kan ikke oppfattes som annet enn la meg nevne det verste: Hvor integritet i musikkanalen Petre for folks forhåpninger om en bedre en bekreftelse på at historieløsheten ble det av den nevnte DJ Dust? å tekke alle dårer som omfavner fremtid. blant enkelte i Petre-hierarkiet er Mannen som hver fredag i to timer dagens glatte og patetiske soul- og I klassisk soul og funk sang en komplett og at de rette kreftene ikke ga musikkinteresserte lyttere en r&b-scene. ikke bare om hvor dårlig de sosiale utnyttes. innføring i klassisk soul og funk. Her Hadde Lillelien og Moslet hatt og økonomiske forholdene var i Jeg har hatt en naiv tro på kunne vi oppdage skjulte skatter som litt ryggrad, hadde de latt gutten det svarte samfunnet, men også om at forholdene skulle forbedre overgår all svart fl øtepusmusikk av i få fortsette med å spille essensiell forslag til løsninger på problemene. seg da Petre lanserte sin nye dag, musikk som DJ Vibeke elsker funk og soul fra «The golden age». Håp og drømmer, redsel og musikkprofi l. På at gamlingene en over alt på jord. De siste ukene har Når vi blir vitne til en slik dramatisk frustrasjon hos vanlige svarte i USA gang måtte vike plass for yngre jenta blant annet prestert å spille omlegging av musikkprofi len, ble uttrykt og tatt opp i forskjellige medarbeidere som ikke ser det slik Mariah Carey, Christina Aguilera, P vitner dette om en grunnleggende former innenfor soul og funk. Svart at NRKs primæroppgave er å trøste Diddy, Justin Timberlake, Britney historieløshet i Petre. Petre må populærmusikk gjennom dans, gamle og syke, men å speile den Spears, Toni Braxton, Mya, Nelly og ikke glemme at den oppvoksende radio, plater og konserter hjalp til musikkinteressen som faktisk fi nnes Beyoncè. Petre har utrolig nok satset slekt bør, og har krav på å ta del i med å nasjonalisere den nye svarte i Norge. Medarbeidere unge nok til å på det siste på tross av at alle som en dannelsesprosess. Når DJ Dust stoltheten og bevisstheten som var forstå at seriøs og god populærmusikk har litt peil på populærmusikk er snurret sine plater hver fredag, var sterkt linket til utviklingen av den er den virkelige folkemusikken som enige om at nåtidens soul- og r&b- dette like mye folkeopplysning som store massekampanjen som fremmet fi nnes. At den har hatt, og fortsatt scene representerer det sløveste av det var rompevrikkende og groovy svart sivil- og stemmerett. I motsatt har, et utrolig antall utøvere, og at tanketom svart amerikansk musikk underholdning. av hva man kan spore i tekstene hos den brukes av den vesentligste delen gjennom alle tider. Underveis har dagens soul- og r&b-artister, hadde av befolkningen under 40. vi blitt presentert for en endeløs DET SKINNER KLART FRAM at Petre ikke soul- og funkmusikken på 60- og 70- Men i 2003 har Petre maktet å strøm av det sletteste av det slette. har skjønt hvor viktig og slagkraftig tallet stor sosial og politisk relevans. snu den ørlille utviklingen jeg trodde Om det har vært norsk hype, eller soul og funk var i 60- og 70-årene. Musikken var en ledende faktor i å se i 2002. Fasiten for 2003 har stort svart amerikansk fl øtepuspop i beste Denne musikken var historisk kampen for sivile rettigheter, den sett vært National Rap Show, Harald sendetid som ingen hadde hørt sett en representant for politisk kom med bestemte skildringer av Are Lund og Musikkmisjonen. Jeg om eller ingen vil høre mer fra. Et identitet. Alle vet at musikk er det de svartes økonomiske og sosiale

18 www.underdusken.no KRONIKK NYHET

forlegenhet, og den kom med berusende rop om svart stolthet og motstand.

NÅR DJ DUST SNURRET PLATER fi kk man en fornemmellese av «skitne tanker». En følte seg sexy og varm, primitiv og sofi stikert. Alt på samme tid. Musikken til DJ Dust var umulig å beskrive med bare ord, selv om vi visste at vi kjente en funkstemning. Musikken krøp inn på oss – vi glemte alle avanserte dansetrinn, uavhengig om vi befant oss hjemme i vår egen stue eller på et vorspiel, og i stedet danset du ræva av deg i full ekstase. DJ Dust representerte på mange måter et hav av følelser som erobret hele kroppen til lytterne. Han fi kk oss til å tro på instinktet, oss selv og livsgleden. DJ Vibeke, derimot, hun er representant for noe forfl atende og falskt. Musikken hun spiller har ikke noe viktig å bidra med, politisk eller musikalsk. Den er bare pornofi sert og smekkfull av image. Derfor er det på tide at man i NRK Petre setter seg ned og diskuterer på en seriøs og gjennomgående måte hvordan man skal forholde seg til og bruke det vi kaller populærmusikk. I dette tilfellet svart amerikansk soul og funk av gammel årgang. Nordmenn er nå en gang det minst funky folkeferdet på denne planeten. Derfor: Inntil tåka eventuelt letter, spar oss for nedturer à la programmer som DJ Vibeke. Det vi har vært vitne til er en kulturell gravferd i regi av NRK Petre.

UPOPULÆR: Petres musikktilbud har vært en smørje uten like, skriver artikkelforfatteren, som ikke har mye til overs for Beyoncé Knowles (Foto: Beyonceworld.net)

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 19 NYHET MENINGER

CHRISTIAN SKARE STENDAL DEBATTANSVARLIG Moralske kapitalisters aktivitetsuke

Under Dusken ønsker å skape debatt rundt det som angår studentene i Trondheim. På disse sidene skal det være rom for lengre debattinnlegg, såvel som korte replikker, kommentarer og ytringer. Terskelen for å komme på trykk skal være lav, så lenge du har en mening om et tema som er et studentanliggende. Alle oppfordres til å komme med innlegg. Du trenger ikke være stortingsrepresentant, ei heller må du være involvert i styre og stell. Det er tross alt studenten vi er her for, og det er studentens mening som virkelig har noe å si. Disse sidene er godt egnet for å komme med oppfordringer, klager og skryt, enten det gjelder forhold ved NTNU, HiST, studentpolitikken, eller rett og slett saker i det offentlige rom.

For å gi rom for alle som ønsker å komme med en ytring, begrenses lengden på et debattinnlegg til 3000 tegn. Replikker, kommentarer og korte meningsytringer begrenses til 1800 tegn.

Innlegg kan sendes til: [email protected] PINLIG: Det er direkte pinlig å lese at nynorsk har blitt omskrevet til bokmål i UKAs annonser, skriver Fredrik Hoel i sitt innlegg.

Jeg er fl au over å skrive et skriftspråk hvert ble standard.) Dette i takt med tjene penger uten tanke på andre hvis tilhengere på en likefrem at krampaktige forsøk på å likestille menneskers tragedie? Svaret må vel fascistisk måte bedriver sensur skriftspråkene er blitt gjennomført. bli nei, ettersom UKA tusler hånd av et likestilt skriftspråk. Det er Jeg er langt fra noen tilhenger av at i hånd med Kongsberg «Osama W. direkte pinlig å lese at nynorsk har nynorsk skal presses på oss brukere Hussein» Gruppen. Godeste Kristian blitt omskrevet til bokmål i UKAs av bokmål i det at vi må lære det i Wright, årets UKEsjef, svarer annonser, fordi såpass umoden skolen, like lite er jeg tilhenger av at til Under Dusken på tiltale; han oppførsel ikke er representativt for nynorskbrukere må lære seg «å skrive mener det ikke er riktig å fortelle oss bokmålsbrukere. Vi er i Norge med høyre hånd». Mangfoldet burde Trondheims studenter hva som er så heldige at vi har et stort mangfold forekomme i en naturlig form, i det at rett og galt når det gjelder sponsing av dialekter, og to skriftspråk, for en selv kan velge hvilket skriftspråk av våpenprodusent eller ikke. Å at – ideelt sett – alle dialekter skal en vil benytte, og at sensur for all del fortelle dem hva som er kulest av være representert. Dette er noe vi ikke forekommer. Jeg blir kvalm av å nynorsk og bokmål mener han dog alle burde være glade for. Dessverre lese at begrunnelsen for å sensurere er helt kurant. har vi observert misnøye ved dette denne stakkars nynorskbrukeren var Dessuten ville jeg hatt større mangfoldet. at hans skriftspråk ikke var i samsvar betenkeligheter med å gå på Standardisering i form av med UKAs «profi l». Da må jeg spørre et arrangement sponset av en tilnærming hos begge skriftspråk har meg; er ikke UKA en festival realisert våpenprodusent, enn et arrangement ødelagt særpregene ved både det en av en horde frivillig arbeidende hvis omtale var på nynorsk, men det tidligere kalte riksmål, og nynorsken studenter som prøver å skape glede er vel bare fordi jeg er rar. slik den tidligere var. (Husk hvordan for seg selv og andre, snarere enn klammeformene på nynorsk etter en bedrift hvis eneste formål er å Fredrik Hoel

20 www.underdusken.no MENINGER NYHET

Rådmannen satser Eksamensregler på kultur! – ubetydelig

Under Dusken har tydeligvis ikke helt og fremst et resultat av tolv år skjønt hvordan budsjettprosessen med svært god økonomistyring i fl isespikkeri? i Trondheim Kommune fungerer. kommmunen. «De røde» kommer De tilskriver «de røde» æren for nå til dekket bord med en god Etter å ha lest artikkelen om Halvorsen, at om det hadde at kulturbudsjettet er kraftig økt kommuneøkonomi, og som vi ser det nye eksamensreglementet blitt for mye kverulering med i rådmannens budsjettfremlegg. av rådmannens budsjettfremlegg; som vil tre i kraft ved NTNU eksamensreglementet kunne det Dette er nokså absurd, da så er det rom for betydelig økt (og ramme de frie fagene) ble gått ut over andre viktige saker. rådmannen legger frem et budsjett satsing på fl ere områder. Men ikke gi jeg en smule provosert. For Er ikke eksamensreglementet nokså frikoblet fra politiske føringer. sosialistene æren for rådmannens meg som studerer de såkalte viktig nok? Studentrepresentant Vi har ennå ikke sett de rødes prioriteringer! frie fagene vil det medføre i styret, Bjørn Utgård, sier at budsjett. Det kommer ikke før om følgende: Om jeg er uheldig på han ikke ville fremstå som fl ere uker! Stian Gårdsvoll, to av eksamenene mine denne en fl isespikker på sitt første Den økte kultursatsingen er et Bystyrerepresentant (H), Høyres høsten, og for eksempel vil inn styremøte, og da må jeg igjen resultat av et tverrpolitisk ønske Studenterforening i Trondheim på profesjonsstudiet i psykologi, spørre: Er eksamensreglementet (minus Frp, selvsagt), men er først har jeg et alvorlig problem med uviktig? Det vil tross alt få det nye reglementet. Hvis jeg store konsekvenser for mange da ønsker å forbedre disse to studenter, kanskje inkludert eksamenene, så må jeg fi nne noe meg selv. annet å studere i mellomtiden, Alle kan være uheldige på for å ta opp ett av fagene hvert eksamen, og at man da skal år. Med denne måten å gjøre det straffes med å kaste bort to år på, vil jeg da bruke to år på å ta for å ta opp to fag er for meg Våkn opp opp to fag i stedet for å bruke ett helt hinsides all fornuft. Håper semester. Høres det ut som en noe kan gjøres med denne Var inne og tittet på fagsidene til Matte 2, og jeg må ærlig innrømme at jeg god løsning...? regelen, og hvis ikke, vil jeg fi kk hakeslepp da det gikk opp for meg at vi faktisk skal ha 21 obligatoriske Det som provoserer meg gjerne ha en forklaring på denne innleveringer før sommeren er over oss – hvorav 15 må være godkjente. Nå mer, er måten denne saken er logikken. må noen våkne opp og skjerpe seg! behandlet på. Ifølge artikkelen Tuca Ekhbath i UD sier leder av STi, Åge Roy Erling Nesheim

DEBATTEN FORTSETTER...

Svar på Øyvind Netland og Jon Forbords leserbrev i UD 16, 2003 Er dere drita, eller?

Deres innlegg er det mest egosentriske jeg har lest. Og ingen av dere bor tydeligvis på Moholt. Jeg bor selv i første etasje i en hybel på Moholt, og Saken om Moholtkjellerne setter mange hver jævla helg må jeg jage bort drita studenter som pisser utenfor vinduet mitt. Og hver jævla helg er det drita studenter som banker på vinduet mitt, følelser i sving. Les aktualiteten på av grunner jeg ikke helt forstår. Og hver jævla helg så kommer det en drita fyr og spør om å få låne telefonen, eller dassen. side 23 i dette nummeret. Moholt er et sted der folk bor, og vi burde få slippe å bli plaget av folk som ikke vil gi slipp på russetida. Kan dere ikke treffes i sentrum slik vanlige studenter gjør? Har du en mening, send den til oss: Det kan da ikke være så vanskelig å arrangere sosiale sammenkomster uten å måtte møtes midt i et boligområde? Eller er dere redde for at folk skal bli kastet ut når de blir overstadig beruset? [email protected] Joachim Christiansen

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 21 NYHET MIN STUDIETID MENINGER

OLE EDVARD ANTONSEN ALDER: JEG ER I DEN ALDEREN HVOR MAN Iranske tilstander FJERNER ALDEREN FRA BIOGRAFIEN. SLIKT ER VIKTIGERE NÅR MAN ER UNG OG Jeg har sett opptak fra nyheten der muslimske noe som helst med kristendommen å gjøre? TALENTFULL. fundamentalister oppfordrer til hellig krig. Jeg Hvis noen av Levende ord sine medlemmer STILLING:TROMPETSOLIST leser nyheter i avisene der man kan lese om det skulle fi nne på å lese dette kan de jo stille deres UTDANNING: MUSIKKHØGSKOLEN 1978-82 iranske prestestyrets undertrykking av alt som kjære pastor noen spørsmål. Vil dere virkelig heter menneskerettigheter og folks frihet. Jeg tilbake til det samfunnet der kvinnen var festet er glad jeg lever i et noenlunde demokratisk bak kjøkkenbenken og var mannens personlige land som Norge, som, selv om den viktigste eiendom? Eier dere virkelig ikke noen skam når debatten til tider er hvor mye vi lider under dere trakasserer homofi le? Især med tanke på at TEKST: VEGARD EIDE DALL høye alkeholpriser og kjøttpriser, egentlig er et det er fl ere som tar selvmord på grunn av sin godt land å leve i. Vi har ytringsfrihet, selv om legning. Er det ikke litt kvalmende å da snakke det kan virke som om enkelte menigheter og om nestekjærlighet med blod på hendende? Og, – Hvordan var studietiden? folk på venstresiden har lyst til å avskaffe den. til slutt, er alle lærere som ikke lærer bort det – Preget av mye studering og hardt arbeid. De første to Vel, ikke avskaffe, men forby de meningene de dere vil satanister? årene ville jeg stå på og klare meg uten studielån, så selv ikke liker. Her får dere noe å bryne dere på. Jeg gleder jeg jobbet mye som freelancer utenom skolen. Sisteåret Så kan jeg ikke annet enn å le litt. Ikke fordi meg til å lese svarene. Jeg kunne ha skrevet bodde jeg i kollektiv like ved skolen, og gjorde ferdig jeg synes det er spesielt gøy, men fordi jeg er mer enda fl ere. Men når det gjelder bøddelen Sharon 3. og 4. året på én gang. Så jeg ble vel den yngste som skremt. En pastor her i Bergen ser det som sin ser dere jo ham allerede som en frelser, så noen har gått ut fra skolen, og var den første som gikk ut oppgave å bringe det norske samfunnet tilbake fornuftige svar forventer jeg ikke der, utenom å med toppkarakterer i hovedinstrument trompet. til middelalderen. At kvinnene har begynt å få bli fremstilt som en antisemitt. fl ere og fl ere rettigheter er jo ikke riktig, siden En liten oppfordring helt til slutt: Gunnar – Hva var det viktigste du lærte i studietiden? mannen er kvinnens hode, slik han beskrev det Stålsett og Rose Marie Køhn; kom fort på banen – Som musiker er det mye utøvende, men også mange i sin siste bok. Når det gjelder homofi le vet jo og fortell folk hva kristendommen egentlig teorifag som er viktige å lære seg. Det viktigste jeg griser mye bedre. Og selvfølgelig er jo lærere handler om, nemlig fred og nestekjærlighet. lærte fagmessig var å få den praktiske biten til å stort sett satanister. Kanskje vi venstrefolk som Det er en liberalers plikt på alle områder å samsvare med den teoretiske. Det synes jeg ikke skolen har et høyt antall lærere i partiet kan kalle oss kjempe for friheten, derfor må vi aldri la slike alltid var like fl ink til, man måtte ta til seg en del selv. Satanistisk folkeparti i stedet for Venstre? Vel, fundamentalister vinne frem. Norge må aldri bli Utenom det synes jeg det var viktig å komme i et miljø fra fl eip til fakta. Jeg tviler på at det tok så lang en kristen variant av Iran. der folk var ambisiøse og inspirerte hverandre. tid å gjette at det er selveste mannen med kall fra herren, nemlig Enevald Flåten, jeg snakker om. Trond Wathne Tveiten, – Hva gjorde du på fritida? Er det ikke på tide at folk snart tar til motmæle Politisk visepresident i Norges liberale – Skolen og fritida gikk litt over i hverandre, siden mot denne svadaen som på ingen måte har har studentforbund, medlem av Venstre jeg jobbet såpass mye som freelance-musiker. Men selvfølgelig ble det noen fester innimellom, og jeg gikk på mange konserter.

– Hva er de beste minnene? En dag i desember – Det må være sisteåret, hvor vi bodde i kollektivet. En dag i desember, på skolen jeg gikk Jeg fi kk mange gode venner gjennom festene og det Og her er beskjeden som jeg fi kk: sosiale livet der, som jeg har tatt med meg videre inn i – All plass er opptatt, ikke ledig noe sted. arbeidslivet. Selv om jeg ikke ser dem hver dag lenger, – Vi jobber med saken, så vent, sett deg ned. husker jeg den tiden veldig godt. Etter litt tid, en ny melding kom. – Har du en morsom historie fra studentlivet? – Nå har vi funnet et ledig rom. – Leiligheten vi bodde i var ferdig møblert, med stilige Seksti stykker labbet så avsted møbler og kunst på veggene, og en kveld kledde vi Til bygget vi kjenner som paviljong C. oss i kjole og hvitt og spiste en treretters middag i spisestuen. Det begynte i svært dannede former, men Jeg satte meg ned på en pult og ventet utviklet seg sikkert litt etter hvert. Tålmodig, mens de oppgaven hentet. En time ekstra, det skulle vi få – Savner du studietiden? – Er alle klare? Vi begynner nå. – Både ja og nei. Ja på den måten at man lever ganske beskyttet i en studiesituasjon, under et system der Oppgavesettet på pulten min lå, man kan dra veksler på ganske mye. Men samtidig er Og jeg satt og tenkte: «Ja, sånn kan det gå.» det deilig å være ferdig med det og komme seg ut i Stryk på eksamen. Jeg burde lest mer arbeidslivet. Jeg har meg selv å takke, ingen fl er.

– Har du et godt tips til ferske studenter? Men av sine feil, er det lov å lære. – Bruk studietiden for alt den er verdt, nettopp fordi Neste gang skal jeg bedre forberedt være. det er en tid som ikke kommer tilbake. Prøv å studere Og da kan ingen si «hva var det jeg sa?» intenst, men samtidig ha et sosialt liv. Jeg sikter mot toppen, da blir det en «A».

Remy Andre Lian

22 www.underdusken.no REPORTASJE

Skal det være noe mer før de stenger? UNDER DUSKEN NR 1, 2004 23 REPORTASJE MOHOLTKJELLERNE

Blåmandag Kjellerreglementet er strengere enn noensinne. Klarer linjeforeningene å holde festen gående?

TEKST: AMUND AUNE NILSEN [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN

16. MAI 2003. Natten før barn og borgere fyller Allernådigst midnatt i helgene. Bare fi re kvelder i medstudenter i. Og kroker som er akkurat mørke byens gater, fyller et opptog av duggdrukne semesteret skal kjellerne få klirre med fl askene ut nok til å bli bedre kjent. studenter Moholt studentby. Tradisjonen tro i de små timer. Og 16. mai-feiringen? En saga blott, Linjeforeningene på Gløshaugen har alle forvandles studentbyen til et inferno av øl, vårkåte bestemmer styret. sin kjeller, hver med særegne statutter og lange studenter og brennende sofaer. Reaksjonene på det nye reglementet lar ikke tradisjoner. I en sentralafrikansk mannsalder har Dét, og glasskår, slåssing og naboklager. vente på seg. Velferdstinget, studentenes talerør brorskap, vennskap og lidenskap blitt dyrket fram Innen solen står høyt og korpsungdommen får overfor samskipnaden, krever umiddelbart å få i kjellerne. Svirebrødrene var mange. Reglene var spent på seg paukene, har eieren av studentbyen, et ord med i spillet. Resultatet ble en drakamp få. Studentsamskipnaden i Trondheim, fått nok. mellom Velferdstinget, SiT Bolig og kjellerstyrene. Kort tid senere er politi og brannvesen på stedet. En kamp om edle dråper, desibel og nattesøvn. – 1999 VAR DET SISTE store kjelleråret, mener Festen er over. Andreas Søberg. Få dager senere møtes styret i SiT Bolig, bare SLIK LÅT HITTIL SISTE KAPITTEL i en strid som har rast Han var kjellersjef på Omega Kielder da et oppkast unna den fuktige slagmarken. Et nytt mellom beboere og eiere på Moholt studentby SiT Bolig våren 1999 banket gjennom et første reglement for de populære kjellerne forfattes. Til siden den første ølkorken fl øy i kjellertaket. I snaut reglement for kjellerne. Festkulturen på Moholt tross for at 16. mai erkjennes som et anarki uten tretti år har et knippe kjellere i betongblokkene på hadde i boligdivisjonens øyne eskalert til kaos og spesiell tilknytning til kjellerne. Et reglement som Moholt studentby, rett under føttene på to tusen et vell av klager. heller kaldt vann over den glødende festiveren. studenter, huset sykkelverksted, dykkerklubb, – Selvfølgelig var det noe bråk og rot på den Kjellerne må stenge tidligere. Fra september trimrom – og altså sosiale møteplasser. tiden jeg var kjellersjef, minnes Søberg. 2003 skal festen være slutt klokken elleve. Drikkestuer, dansegulv, sofaer å møte nye – Men i det store og hele fungerte ting greit. Han mener bestemt at SiTs versjon av saken er overdrevet. Situasjonen var ikke så ille. Den tidligere kjellersjefen er dessuten overbevist om at et eventuelt tap av kjellerne vil være et nederlag med store ringvirkninger. – Kjellerne fungerer som ramme for linjeforeningenes aktiviteter. Man har ifølge Søberg noe unikt, på linje med Studentersamfundet og NTNUI. Noe som er med på å trekke nye studenter til byen. – Kjellerne er viktigere for det studentsosiale enn hva SiT har vært villig til å innrømme.

MOHOLT STUDENTBY ER ET BOLIGOMRÅDE hvor det ikke passer å ha 15 utesteder, fastslo Eiríkur Ingólfsson overfor Under Dusken før jul. Direktøren i SiT Bolig har rollen som sjefen av festbremser, og vet å verne om Moholt-folket. De som holder til fra første etasje og oppover, vel å merke. – Når fulle gjester bryter seg inn på private hybler og spyr i kjøkkenvasken, sier det seg selv at forholdene ikke er optimale. Tom Viggo Vigmostad bor rett over Omega- kjelleren. Spy i vasken er heldigvis et ukjent fenomen for ham. Derimot har han overrasket ubudne gjester med hodet i kjøleskapet hans på

STORFEST: Moholtkjellerne har hatt høy partyfaktor i siden 70-tallet.

24 www.underdusken.no MOHOLTKJELLERNE REPORTASJE

jakt etter nattmat. – Jeg har akseptert det, det er vel en del av det å bo på studentby, understreker Tom Viggo. Han fortsetter. – Situasjonen er helt ok så lenge det holder seg på dette nivået, med rolig etter klokka tolv på kvelden. Men hvis det hadde vært bråk til langt på natt hver helg, hadde jeg fl ytta.

NETTOPP DÉT VIL BOLIGSTYRET HELST UNNGÅ. Mens beboerne pakket sekken og dro hjem til jul, banket styret i SiT Bolig gjennom strengere regler for kjellerne enn noen gang tidligere. Kjellerstyrene, som hadde trodd at høsten var en streng prøveperiode i påvente av nye og mer moderate regler, trodde ikke det de så. SiT Bolig foreslo en økning av månedsleia fra 100 til 800 kroner per kjeller. Den tidligere summen på 100 kroner, som ble innført med de opprinnelige kjellervedtektene i 1999, var ifølge boligdivisjonen en symbolsk sum. Nå ønsket man at kjellerstyrene selv skulle betale en større del av kaka.

Bakgrunnen for den høye økningen var at ALFA OMEGA: – Miljøet på Moholtkjellerne er helt unikt, og kan neppe gjenoppbygges på boligdivisjonen høsten 2003 utførte en såkalt Gløshaugen, mener Omegas kjellersjef Tove Helene Hovd (til venstre). kostnadsberegning for de årlige driftsutgiftene ved kjellerne. Utgiftene – eiendomsleie, løpende vedlikehold og administrasjon – ble beregnet til omtrent 400 000. SiT Bolig mente derfor at en økning av månedsleien per kjeller til 800 kroner var på sin plass. Grunnet heftige protester ble dette kravet lempet noe. Fra 1. februar 2004 må kjellerne betale mellom 200 og 500 kroner i leie, regnet ut fra antallet personer den aktuelle kjelleren er godkjent for. Kjellerne må utbedres brannteknisk, etter at et brannsikringsfi rma har inspisert samtlige kjellere. Konsekvensen: strenge tak på antall besøkende. Det kjellerstyrene trodde var et bunnivå på fi re tillatte langåpne kvelder per semester, blir redusert til fi re per år. Ved langåpent må kjellerne leie inn et vaktselskap, og selv dekke kostnadene

SOSIAL FAKTOR: – Kjellerne er et kjempebra sted, spesielt for nye studenter, mener festdeltaker Tarjei Bratteland.

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 25 REPORTASJE MOHOLTKJELLERNE

dette medfører. Ved alle arrangementer må Likevel spøker prosessen som foregår i kjellerne nå stille med en vaktansvarlig. nabobygningene i lederens bakhode. – Vi vet at vi kan bli kastet ut hvis ting går helt RETT OVER VEIEN for Moholt studentby ligger en over styr. Og vi er redde for å bli sammenlignet annen verden. I et bomberom på Trondheim med Moholt – bli dratt med i dragsuget der. Økonomiske Høyskole (TØH), har studentene Skjønt dét er det ingen fare for med det første. fått innrede et lite utested. Standarden er langt Studentforeningen ved TØH og de ansvarlige for over det en gjennomsnittlig Moholtkjeller TØHNNA har et godt forhold til ledelsen. kan vise til. Ikke trangt, ikke lavt under taket, – Målsettingen er å legge forholdene til rette nødutganger er på plass. Ideelt for interne for at studentene kan trives på campus, sier nylig studentarrangementer. avgått direktør ved TØH, Odd Gunnar Arntzen. – Vi er heldige som får ha denne ordningen, Arntzen er travelt opptatt med å pakke sitt skoleledelsen er snille som lar oss få lov, forklarer kontor-fl yttelass ned i esker. Petter Jæger Alvær. Alvær er sjef for TØHNNA, – Tankegangen har fra starten av vært studentenes kjellerlokale. at studentene tjener på å holde seg mer på – Vi har klare regler alle må forholde seg campus. Identifi kasjon medfører tilhørighet og til. Dette er en privat fest, og man må vise igjen resultater. Dette skapes best ved et aktivt studentbevis fra TØH i døra. Folk utenfra skal ikke studentmiljø. TØHNNA er en del av dette, aksepteres. Lokalet er røykfritt, vi har godkjente forklarer Arntzen før han legger til: brannutganger, og er strenge med krav til at – Du klarer ikke å lage noe for 20 000 vaktansvarlig og vakter skal være edru. studenter. Man må fokusere på de små cellene Alvær forteller at det selvfølgelig har vært i den store sammenhengen. Disse danner et FORNØYD SJEF: Sjefen i SiT Bolig, Eiríkur Ingólfsson, er episoder det ikke er verdt å skryte av, men at det i naturlig utgangspunkt for studentene i en naturlig nok fornøyd med de nye kjellerreglene. Han håper det store og hele har vært et knirkefritt samarbeid. studentby med 30 000 studenter. at kjellerne fortsetter den positive tendensen de har vist den siste tiden. (Arkivfoto: Kaja Ida Svarva Denstad) En tett oppfølging av regler fungerer etter sigende bra. – DET FINNES JO MANGE EKSEMPLER på læresteder der skolene selv tar ansvar for denne typen aktivitet, påpeker direktør i SiT bolig, Eiríkur Ingólfsson og DET GODE ALTERNATIVET: Petter Jæger Alvær er sjef for understreker slik Arntzens poeng. TØH-studentenes festkjeller TØHNNA, og har et utmerket Ifølge Ingólfsson vil universitetets campus forhold til skolens ledelse. være et bedre egnet tilholdssted for kjellerfestene enn boligområdet på Moholt. – Det har vært diskutert et par ganger, men dette er en komplisert sak, og det vil ta to-tre år å fi nne fram til en løsning, påpeker han. Eksempelvis kan hver linjeforening på sikt inngå avtaler med sine respektive institutter eller fakulteter om å få disponere egne lokaler på Gløshaugen. Men NTNU har hittil avvist campusalternativet kontant. Her fi nnes ingen passende lokaler, heter det. Likeledes ønsker fåtallet av kjellerstyrene å fl ytte aktivitetene sine til Gløshaugen. Tradisjoner spiller en viktig rolle i mange linjeforeningshjerter. Kjellerne vet hva de har, og vil ikke gi slipp på det uten videre. – Moholt er helt unikt. Kjellerne er tradisjonsrike, man klarer neppe å bygge opp noe liknende på Gløshaugen, sier Tove Helene Hovd, kjellersjef i Omega. Hun fremhever at kjellerne ligger så tett sammen, at distansene mellom de ulike lokalene på Gløshaugen ville bli for store. – Vi må nå få erfaring fra situasjonen slik

26 www.underdusken.no MOHOLTKJELLERNE REPORTASJE

den utarter seg fremover. Det gjenstår å se om de nye reglene bidrar til å bedre situasjonene for beboerne, poengterer Eiríkur Ingólfsson. De første signalene har vært positive. Boligsjefen forsikrer om at alle kjellerne vil kunne bestå, så lenge aktiviteten holdes innenfor dagens rammer og i henhold til dagens regler. Ingólfsson ser altså ikke for seg at kjellerne legges ned etter 1. januar 2007. Akkurat dét virker kjellerstyrene å ha innfunnet seg med. De fører nå en langt mer konstruktiv linje opp mot SiT – for å overleve. Og alle er enige om at brannsikkerhet er viktig. Men helt fornøyde er de likevel ikke.

– EN STUND FRYKTET VI TOTAL NEDLEGGELSE, forteller Erik Drolshammer, kjellersjef på LaBamba, kjelleren for studentene på sivilingeniør data og kommunikasjonsteknologi. Han synes, tross lavere økning enn fryktet, at den nye månedsleien er for høy. Økningen er der uansett, og antallet sikre inntektskilder – langåpent – har blitt kuttet til et ikke levedyktig nivå. Han er ikke videre optimistisk på sikt: – Ingen vil gidde å drive, verken økonomisk eller sosialt, er hans dystre spådom. Drolshammer tror de aller fl este kjellerne vil gå dukken etter hvert, med de rammebetingelsene som er nå. Han viser forståelse for hvorfor SiT ønsket å gjøre noe, at de ønsket å få ryddet opp i en del forhold. Men måten de gjorde det på var ifølge ham helt horribel; SiT tok utgangspunkt i problemer som eksisterte for ti-tyve år siden. – SiT sa i klartekst til oss at vi ikke hadde gjort noe galt, men at de likevel ville straffe oss for det, hevder han. Tonen er klar. Ting blir aldri som de har vært på Moholt. – Det nye reglementet legger mye opp til bruk av skjønn. De som utøver skjønn avgjør om vi kan drive eller ikke, sier LaBamba-sjef Erik Drolshammer. Etter høstens tautrekking er han mest av alt resignert. – De som overtar etter oss, vil aldri få oppleve noe av kjellermoroa. Jeg synes synd på dem. UD

RESIGNERT KJELLERSJEF: Erik Drolshammer, kjellersjef på LaBamba, synes synd på sine etterfølgere som ikke får oppleve noe av kjellermoroa.

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 27 REPORTASJE PORTRETT

AZHAR MOHAMMAD 25 ÅR AVTROPPENDE LEDER I MSAT

Fem om dagen

Hvis ikke fjellet vil komme til Azhar Mohammad, må Azhar Mohammad komme til fjellet

TEKST: CAMILLA KILNES [email protected] FOTO: EIVIND HJERTHOLM FISKERUD

AVTROPPENDE LEDER I Muslim student Associaton AZHAR KOM TIL TRØNDERHOVEDSTADEN for seks år I YNGRE ÅR VAR AZHAR mindre interessert i å in Trondheim (MSAT), Azhar Mohammad, er siden. Forventningene var høye. praktisere religionen islam. Det var ingen norsk-pakistaner. Ser du for deg metervis med – Ja, skyhøye. Og jeg ble skuffet. Kybernetikk bønnetvang hjemme hos familien Mohammad, og gull-lenker, gangster-porsche, pistoler og A-gjeng- høres spennende ut, og man tenker roboter, barna hadde stor frihet. Derimot var foreldrene medlemskap, har du lest for mye VG. For Azhar autopiloter og slike ting. strenge når det gjaldt alkohol, seksuell omgang er hardt arbeidende kybernetikkstudent på siste Virkeligheten viste seg å være matematikk, utenfor ekteskap og svinekjøtt. året ved NTNU, og en ivrig klatrer i fjellveggen på fysikk og IT. – Og ingen av delene har vært vanskelig Dragvoll idrettssenter. – Jeg var lite motivert for studiene. Jeg var å avstå fra, bedyrer Azhar. Selv om han blir – Det er dumt at disse, som utgjør svært få slapp, og andre felt virket mer interessante, beskrevet som «svært nysgjerrig», har han klart å av minoritetsmiljøet, skal bli representative for spesielt islamske tekster. holde lystene i sjakk. ungdommen, sier Azhar oppgitt. Han kunne En annen skuffelse var det sosiale livet. selv blitt vervet inn blant «gutta», hadde det ikke Medstudentenes konstante alkoholinntak og MUSLIM STUDENT ASSOCIATON IN TRONDHEIM var vært for at han holdt seg til norske kamerater fest-døgnet-rundt-mentalitet ble et kulturkræsj knapt ei mailingliste og ei hjemmeside da Azhar da han var elev ved Hersleb ungdomsskole på med Azhars strenge avholdenhet og fem faste Mohammad overtok for to år siden. Han krevde Grünerløkka. Der det meste av rekrutteringen til bønnetider. bønnerom, og godtok ikke et nei for et nei. A- og B-gjengen foregår, ifølge – Jeg fi kk avslag, men da Azhar. gikk jeg til universitetsdirektør Mine foreldre har kommet med forslag til Vigdis Moe Skarstein. Hun tok TIL TROSS FOR LITE KONTAKT med en gang fatt i saken. med andre fremmedkulturelle fremtidige koner, men jeg har ikke sagt Det fi nnes et kristent rom, ungdommer, hadde Azhar en ‘‘ hvorfor skulle ikke de femti fi n ungdomstid. Ingen sjikane ja til noen foreløpig. muslimene få ett? eller rasisme. Og han synes Et bønnerom senere, foreldrene valgte rett da de har Azhar fått mer selvtillit. bestemte seg for å bli i landet. – Menneskene er kaldere i Trondheim enn i Han virker oppriktig stolt. Nestleder i MSAT, – Jeg har større muligheter, spesielt Oslo. Det er fl ere ting man kan gjøre som ikke Juned Akhtar, beskriver ham som «sjelen i utdanningsmessig, her i Norge. Foreldrene krever alkohol. Noe jeg faktisk aldri har smakt, organisasjonen». Og hans innsats har ikke gått mine kom hit på starten av 70-tallet på grunn av forteller Azhar. Noen vil kanskje karakterisere det upåaktet hen. En større muslimsk organisasjon i økonomiske vanskeligheter. Planen var å tjene som en bragd, etter 25 år i Norge. Norge har allerede tilbudt ham en stilling. Azhar seg opp penger i Norge, og så fl ytte tilbake til vet ennå ikke hva svaret blir. Pakistan. DET LÅ IKKE I KORTENE at Azhar skulle bli en Men så kom avkommene på rekke og rad. talsperson for muslimer. Han skulle bare bli MEN ETTER TO ÅR er det nå nok. Han er inne i sitt siste Tvillingbrødrene Arshad og Afzal var først ut, sivilingeniør. Men i løpet av første året på NTNU, semester ved NTNU. Bønneropene må gå videre. tre år etter kom Azhar og til slutt kom lillesøster fi kk han en åpenbaring. Broren Arshad kaller det Uten ham. Dessuten er Azhar utbrent. Han er lei Naila. en «religiøs søken», en interesse i å fi nne seg selv. av å oppklare misforståelser når fundamentalister – Jeg ble faktisk født i Pakistan. Mamma var – Bitene begynte å falle på plass etter hvert krangler eller selvmordsbomber går av. på ferie og fødte meg midt på landsbygda. Jeg tror som jeg leste mer av Koranen og gode artikler på – Æresdrap, terrorisme og tvangsekteskap ikke det var planlagt. internett, forklarer Azhar. blir alltid trukket frem i diskusjoner om islam.

28 www.underdusken.no PORTRETT REPORTASJE

ommy nibh et ilit,

veleseq isismolumsan eugait volum nim zzrit nonse dipis del et velit wisis alis am, velit dolumsan vel dolutpat velis dolore vulputet venim quat laor suscilit del utat vel er aliscillaore dolortie tie magna feugiamcor sequism dolent nim adio erostie velisit wisl eugiat, vel dolut praessequis ea augue ming estissit lore venis alisi bla accummy nulput adignit iriusci ting et nit dionse te et utpat at lametum andrem vent wisi bla consed do luptatie miniat. Ut wism

olu tatum zzriurer in volobor augait dolorer adiam, sent lam, secte do erat pratummy nim dunt autat, qui blam dignim dolore exeraes ectet num at lor ipsustrud tie enis eu feu feui te feugait alis digna feum zzriureet, velenis alisi erat, volortin henit prate molor sequamc mmodo conse tatue elit luptat lor si. Duisi tat. Ut vel iusto odiat iriure nulluptat. Duis

atumsandre ent autet at. Ut auguer amcommo uptat prat wisl duisim Lor inis nulla facipisci tat. Ut non volobor ing eum iusto consed tat vullan utem qui bla feu feu feuip ex erci blam vel incidunt aciliquat, consed el ip er ing ex ea faccum dolore magna faccums ndionsequis nibh enim diat nonsequamet aliquis olorperos ero odolort

onsecte do corero conullaor suscing elesecte molore dolore commolu modiametuer amconsequi tinibh eugueros nonulputatem autet, quat acil ing ero conummy nisi blaoreet, conulla dignim iril do odionsent dolorem ilisci blam quat aut deleseq ismodion utem incinim zzriusto duis eugiamet, sisl dignim deliquam, vel eugait in eugiamc nsequam nim zzriuscidunt iure dolor UNDER DUSKEN NR 1, 2004 29 REPORTASJE PORTRETT

Dette er kulturelt betinget, og kan ikke forsvares bøker om profeten Muhammed, om kvinner og ei på egenhånd først. Hun må være muslim gjennom religionen, påpeker Azhar rolig. Han islamsk lov, og en stor utgave av Koranen. På og praktiserende, men ikke nødvendigvis fra lar seg ikke vippe av pinnen, og står støtt som ei engelsk. Pakistan. islamsk søyle. – Det mest optimale er å lese Koranen på – Vil du benytte deg av muligheten til å ha – Æresdrap blir ofte knyttet til islam. Det er arabisk. Og siden det er samme alfabetet som fl ere koner? en misforståelse. Det sies at hvis en mann dør, urdu, så har jeg et godt utgangspunkt. Men – Nei, er du gæern? Det hadde aldri gått. Jeg så må han gå i døden med sin kone. Selv om det grammatikken er vanskelig. 16 kasus! Derfor vet jo ikke hvordan det er å ha ei kone, en gang, innebærer drap av kvinnen. Dette er en gammel går det fortsatt i engelsk, sier Azhar og ser litt utbryter han. skikk fra India og hinduismen, men ble gjennom beskjemmet ned i bordet. Et av Azhars store mål en kulturutveksling overført til Pakistan. Det er nå er å lære seg arabisk slik at han får lest den hellige LITE TILPASNINGSDYKTIGE OG SNEVERSYNTE. Det blitt forbudt, men praktiseres likevel. boka på dens opprinnelige språk. er gjerne slik troende muslimer blir sett på av Azhar er alvorlig nå. Fordømmelse og avsky – Visste du at Koranen ikke har vært nordmenn. Azhars tidligere Moholt-samboer, synes bak de smale brillene til 25-åringen. oppgradert på 1400 år? Den er slik den alltid har Jørn Blandehoel, påpeker at oppfatningen – Dette er ikke religion, det er tradisjoner. vært. Det er mye rim og rytme i den boka. av sin muslimske venn er det motsatte. Han karakteriserer Azhar som en lite fordomsfull AZHAR SER PÅ KLOKKA, og virker rastløs. person, en som er svært åpen for Fingrene tvinnes smått febrilsk. Bønn Jeg har noen bønner å ta igjen andre synspunkter. Han savner både nummer to nærmer seg. Vi går ned til samfunnsdiskusjonene ved kjøkkenbordet kjelleren av Gamle kjemi, der det hardt og Azhars selskap i klatreveggen. tilkjempede bønnerommet ligger. Azhar vasker‘‘ – MINE FORELDRE HAR kommet med forslag til – Andre religioner har jo mye bra for seg, seg på beina og hendene, og inntar posisjon fremtidige koner, men jeg har ikke sagt ja til poengterer Azhar og understreker slik Blandehoels på bønneteppet som er vendt mot Mekka. Ti noen foreløpig, avslører Azhar. Og ulikt hva uttalelser. minutter senere brytes stillheten. mange tror, så er ikke konstruerte giftemål – Jeg har selv vært i kirken fl ere ganger. – Yeess, sier Azhar og tar av seg bønnehatten. mellom tremenninger alltid praksisen. Når den Jeg brukte å opptre med sang og musikk i min Ferdig med bønn nummer to. Tre igjen. eldre broren Arshad giftet seg, skjedde det etter barndom. Vi er oppvokst i Norge, og har hatt en – Jeg begynte skikkelig med bønn da jeg var fritt valg. Lillebror Azhar har derimot ingen naturlig integreringsprosess. Jeg har drevet med 20. Man burde begynne i starten av tenårene. Jeg motforestillinger hvis foreldrene fi nner hans bordtennis, basketball, klatring og ikke minst står har noen bønner å ta igjen. fremtidige kone. jeg en del på slalåm om vinteren. – Legger du inn personlige ønsker som godt – For min del må de gjerne blande seg inn, er eksamensresultat i bønnene? hans kommentar. I HELGA DRAR Azhar Mohammad for å bestige sitt – Hehe, det er mange som gjør det. Jeg la inn Han påpeker at de nedstemte forslagene ikke fjell. Nærmere bestemt Vassfjellet. slike ønsker da jeg var yngre. har med foreldrenes bedømmelsesevne å gjøre. – Jeg fant en løpeseddel på Gløshaugen med – Hvis jeg sier resolutt nei, så kan det virke et godt tilbud. Gratis transport og skikort. Kanskje LANGS VEGGENE I BØNNEROMMET er det hyller med uhøfl ig. Men det er vel en idé å prøve å fi nne jeg får prøvd snowboard for første gang? UD

30 www.underdusken.no w

TRENDY ITALIENSK KAFFEBAR I STUDENT? DRONNINGENS GATE VIS A VIS Alle pensumbøkene på nett STIFTSGÅRDSPARKEN. - litt billigere… (WWW.SEGAFREDO.IT)

21 000 norske fagbøker 13 000 av disse med rabatt 700 000 engelske fagbøker til gunstige priser Gratis levering t.o.m. 10. feb. 2004

Supertilbud til studiestart:

EFFEKTIV LÆRING Kanskje den viktigste boken du leser dette semesteret… 49,-

COLLINS DICTIONARY 1000 sider og 68 000 oppslagsord - den eneste du trenger! 49,-

PILOT MULTI-PACK Alt du trenger for å feste kunnskap til papiret - til en pris du aldri har sett maken til! 49,-

Din bokhandel på nett… REPORTASJE BLEKKSPRUT

Øyeblikkets monarki

TEKST: SIMEN ROMMETVEIT HALVORSEN [email protected] ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESSÆTER

«Et nytt ord som har kommet inn i språket vårt, Men det tror jeg vel ikke at jeg kan. Jeg tror jeg er er «tidsklemme». – Alt er viktig, jeg må få med bevisst at noe, kanskje også noen, vil ha meg til alt, tenker vi, og stresser av gårde fra det ene til å gjøre mer på mindre tid. Og at dette noe, eller det andre. Det eneste stedet hvor man ikke er til disse, ikke er spøkelser i skapet. Snarere tvert om, stede, er i sitt eget liv. Enten henger vi igjen der ifølge Haakon. Det eller de ligger lett tilgjengelige vi var, eller så er vi på vei dit vi skal.» i lomma mi. De sitter på sengestolpen når jeg våkner, og det er forsåvidt helt greit. For jeg tror Med følgende ord geleidet Kronprins Haakon at jeg tror på å kunne snu seg bort. Akkurat som det norske folk inn i nytt år. Skjønt geleide; Haakon når han hjemvendt fra korstoget puster ut Dagbladet hadde gleden av å bringe sine i pustehullet. lesere kommunikasjonsrådgiver Jon Sæverud Haddals dom over kronprinsens tale. Haakon «I Michael Endes barnebok Kampen om tiden sto til tre i framføring, altså noe keitete i leddet møter vi Momo som har tid nok for alle slags mellom sender og mottaker – i geleidingen. mennesker. «Tid er liv», sier hun, og «livet Altså budskapet, som forøvrig scoret sekser på kommer fra hjertet». Momos fi ender er også rådgiverens terning. Og jeg tar meg i å lure. Er jeg våre fi ender – de gråkledde tidstyvene som der jeg var, eller er jeg på vei dit jeg skal? Og om sniker seg omkring for å stjele tiden vår.» dette stemmer; hvor vil Haakon at jeg skal være? Og nå var vel riktignok Haakon i svart. «Kanskje må vi gjenerobre noen pustehull, Slik god kutyme har vært der alt får lov til å gå litt saktere? Jeg har hørt siden de gamle var unge, eldre fortelle om det å tilbringe skumringstiden eller motsatt. Men for meg sammen, da det verken var lyst eller mørkt, så han forundringsverdig og hvor man satt sammen og bare hørte på grå ut. Beklager Haakon. stillheten.» Jeg tror ikke jeg tror på ditt pustehull. Jeg tror på Og jeg tror det er her. I et pustehull, i skumring, eksistensen av grå menn med tause eldre benket i stillhet. I stillhet før de som skyter seg selv i ble eldre, verken der de var, eller på vei dit de foten mens de tilbringer skulle, som unge, gamle kanskje. Hvordan de nå skumringstiden er gamle uten å være på vei dit de skulle, dit de sammen. Slik jeg selv er nå, som eldre, vites ikke. Men i det pustehullet planlegger å gjøre hvor ett sekund ikke var ett sekund, men nesten mens jeg henger null, befant de seg nå i hvert fall. Og jeg skulle igjen der jeg var, på inderlig ønske jeg kunne delta i Haakons korstog, vei dit jeg skal. UD på vei for å gjenerobre dette.

«Når unge mennesker blir spurt om hva de gjerne skulle hatt mer av, svarer de ofte «tid». Når arbeidsgivere spør sine medarbeidere om hva de ønsker, får de gjerne til svar at de foretrekker mer ferie fremfor høyere lønn. Tid er blitt et frynsegode.»

32 www.underdusken.no KULTUR

Med nye medier kommer nye kunstneriske uttrykk. Men av nettkunsten slettes det meste. UNDER DUSKEN NR 1, 2004 33 KULTUR LEDER BYFORUM Duket for geriljak

Erling Fossen ønsker å eksportere Oslo Byforums Kultureliten fra demokratimodell til de fjorten største byene Verdt et forsøk i Norge. Og han har klare tanker om hva hovedstaden vil gi NTNU byforumets deltakende demokratimodell kan og Trondheim kommune gjøre for Trondheim. En av de klareste trendene for kommunikasjonen i vår tid er at den skal være interaktiv. Og er det demokratisk nødhjelp. Linker akademikere og politikere en ting alle de forskjellige nettbaserte forumene – Vi må lage en link mellom NTNU og viser, så er det hvor enkle vi er. Mennesker må fylle TEKST: JOSTEIN IHLEBÆK politikerne i byen. Det må være lettere å gå tomme rom, og da formen som skal fylles krever [email protected] fra teori til handling, slik vi har klart gjennom et innhold bestående av tegnkombinasjoner, ARKIVFOTO: EIVIND YGGESETH liknende byforum i Oslo. Kunnskapsfl yten produserer mennesket tekst. Av og til også meninger. Samtidig som verdensveven er full av diverse slike debattforum, er den også relativt fattig på meningsbærere med tyngde. Roperør for rabulister, eller nyttige idioter for tomprat, har vi for mange av. Nå får vi kanskje enda et. Fossen vil bygge bro mellom det faglige miljøet og lokalpolitikken, men en slik bro må springe ut naturlig. Det må være en vilje fra de to sidene det skal bygges bro imellom. Det ville overrasket meg om et slikt prosjekt klarte å favne alle, da mange oppe på NTNU-bruket helt sikkert vil føle motstand. En slik digital møteplass kan virke påtvunget fra tigerstadens kulturelle elite, og følelsen av at denne eliten er fl inkere til å sette nye navn på gamle ting, er nok utbredt. Men på NTNU er det jo nettopp tverrfaglighet og kompetanseutveksling som er i fokus. Det ville vært unaturlig at denne kommunikasjonen stanset ved universitetsdørene. Da blir en sittende på hver sin tue og kaste sannheter fram og tilbake mellom hverandre. En slik tankegang representerer en navlebeskuende holdning som fi nner sitt like i Frimurerlogen; introspektive gubbeklubber med kunnskapen og muligheten til å gjøre ting bedre, men som kjennetegnes ved at kompetanseutvekslingen forbeholder seg andre ringbærere. Slik er kameraderiet er en annen mulig fi ende. Kameraderiet er korrupsjonens lillebror, og som lillebrødre fl est kommer den seg ofte unna. Derfor er det et absolutt krav at dette er et åpent forum, og en offentlig møteplass. Jeg benytter meg av Byforumets egen logikk. Jeg trenger ikke forsvare en hel ideologi, eller ett lukket sett av meninger og handlinger, men jeg kan velge ut det jeg synes er viktig. Og Fossen setter fokus på en ting som er viktig. Trondheim savner et tilgjengelig fora for diskusjon, som favner bredt og ikke ender opp i fl isespikket pedanteri.

URBANISTENE KOMMER: Gyrd Steen er mannen som skapte Kafé Dalí. Nå skal han dra igang Trondheim Byforum på oppdrag fra Erling Fossen.

34 www.underdusken.no KULTUR BYFORUM LITT PÅ SIDEN krig i Trondheim

mellom utdanningsinstitusjonene og bystyret er Han mener byutvikling vil være et sentralt nødvendig for begge parter, men det krever at tema i Trondheim-forumet. Barneblikk begge disse partene selv ser nytteverdien av et – Trondheim er som et åpent museum. Det samarbeid, sier Fossen. er fl ott med gamle bygg, men det tenkes lite på Han mener det er viktig å ha en åpen kanal i fornyelse av bybildet. Det må nesten en brann til et slikt samarbeid. for at man skal bygge noe nytt. Og når man da «Ladies and gentlemen. We got him!» Den amerikanske – Byforumet må være en sammensmelter. bygger noe nytt, skal det se helt likt ut som det bossen i Irak, Paul Bremer, proklamerte følgende frase Blant annet ved å opprette temagrupper og som brente ned. Slike debatter vil være viktige i med enorm selvsikkerhet til tv-seere verden over like interaktive mailinglister, har en muligheten til å Trondheim, tror Steen. før jul. Forhenværende sjefsdespot Saddam Hussein gå fra teori til praksis, sier Fossen og viser til en var fakket, i en jordkjeller utenfor Tikrit. De neste rekke aksjoner sprunget ut fra en tilsvarende liste I kommunens fortjeneste tv-bildene viste en forkommen Saddam oppstilt mot en i Oslo. Fossen påpeker at det er det deltakende hvit vegg, med legens kyndige hender i full gang med Erling Fossen representerer organisasjonen demokratiet som er hovedpilaren i ideen bak undersøkelser av munn og hår. Avluset. Latterliggjort. Oslo Byforum. Organisasjonen er et nettverk forumet. Ynkelig. Sterk kost for den jevne tv-seer. Enda sterkere organisert rundt temagrupper og en mailingliste – Både NTNU og kommunen hadde hatt kost for tidligere ofre, og familier av ofrene, som kunne hvor mennesker fra forskjellige fagfelt og godt av å samarbeide. Men det fordrer at begge trekke et lettelsens sukk. Endelig var jævelen tatt. Det politiske miljøer diskuterer ting fritt. Fra eget hold parter ser nytten av dette. By- og næringsutvikling var i hvert fall det vi fi kk se på tv. blir mailinglista omtalt som den viktigste og mest krever tung faglig kompetanse, og i så måte har Høsten 1990. Saddam Hussein har invadert aktive fagpolitiske mailinglista i Norge. Lista har kommunen mest bruk for NTNU. Men det fi nnes Kuwait, og verden er forferdet. Tv-kameraene glemmer omkring 150 mottakere. også mange professorer som har interesse av å for en stakket stund det aller meste av andre fæle uttrykke seg politisk, sier Fossen. greier som skjer, og retter seg mot Bagdad. En demon Diskusjons-manko Men han mener akademikere mister er født. Mannen USA tidligere brukte som et skjold mot En av disse 150 er gründeren Gyrd Steen, som vil interessen fordi politikere har en form for Irans fundamentalistiske prestestyre i Midt-Østen, var være en ressursperson for å dra i gang forumet i kunnskapsforakt. i løpet av få måneder og en oljeinvasjon blitt «vestens Trondheim. – I Arbeiderpartiet var det nærmest påkrevd verste fi ende». – I Trondheim er det manko på diskusjoner å være selvlært. Forakten for kunnskap lukker jo Hjemme i Norge satt en liten gutt og så tv. Han på tvers av fagfeltene. Og de diskusjonene som partiene for akademiske samarbeid, og dette taper fi kk med seg at en ond mann hadde invadert et snilt tas opp renner gjerne ut i sanda etter en pilsprat. begge parter på, mener Fossen, som har bred land, et land på vår side. Og at et av landene med Derfor er det viktig å få startet noe tilsvarende erfaring fra politisk arbeid. Han defi nerer seg selv de beste folkene, USA, ville yte verden en skjerv med Oslo Byforum i Trondheim, sier Steen. som brikolør; en hybrid mellom akademikeren og rettferdighet ved å ta denne onde mannen. På Trond- Han mener byforumet er en effektiv måte politikeren. Brikoløren er en type geriljakriger Viggos program «Klar melding – UT» hørte poden et å debattere på, samtidig som det gir resultater. som foretar raske utfall mot etablerte hegemonier leserbrev fra ei jente. Hun hadde også sett på tv og Han mener det er forumets fl ate, men stramme innenfor fl ere fagfelt, og setter ulike teorier skrev til Trond-Viggo at noen snarest måtte bytte ut struktur som gjør det mulig for så mange sammen til noe nytt og meningsbærende. den onde hjernen til Saddam med en god en. ressurssterke personer å utveksle meninger uten Brikoløren Fossen avviser ikke at kommunen Dagen etter ble pjokken intervjuet som en av «fem at de brenner ut hverandre. og NTNU allerede har et samarbeid, men avslutter på gata» av den kristne lokalradioen. Spørsmålet var – Så jeg vil jobbe med å knytte ressurssterke likevel: hva man syntes om situasjonen i Midt-Østen. Svaret, trondheimspersoner; akademikere, politikere, – De samarbeidene mellom universitet og som kom på direkten, ble uten blygsel utbasunert: kultur-, media- og nærlingslivspersoner til politikk jeg kjenner fra Oslo er ofte tomme, «Saddam, den jævelen, må snarest få byttet hjernen. forumet, som kan diskutere saker for sakens formelle avtaler som ikke utretter noe. Slik er det For Saddam er en ond mongo.» skyld. Ikke bare for å vinne den, sier Steen. vel i Trondheim også. UD Det man ser på tv er sant. Spesielt når man er liten. Kanskje sitter det akkurat nå en liten gutt et sted og spekulerer på om Saddam har pusset tennene for Urbanistisk institutt til NTNU dårlig? For hva er vel ellers grunnen til den grundige tannsjekken foran verdens tv-seere? TEKST: JOSTEIN IHLEBÆK kretser. Intellektuelle og ansatte på Universitetet Kanskje kommer det snart et leserbrev om at [email protected] i Oslo vet nærmest ingenting om den byen de bor Saddam bør begynne å bruke Flux? i, forklarer Fossen. Urbanistisk Institutt Oslo – ironisk og misvisende – Å opprette et urbanistisk institutt med et Amo nok UIO – er Oslo Byforums bidrag til å sette hybrid tverrfaglig tilbud, er én løsning. Dette er et tverrfaglige bystudier på den akademiske lavterskel-tilbud. Aksjonen går rett og slett ut på å dagsorden. På tross av navnet er ikke instituttet et leie et auditorium og invitere gjesteforelesere som reelt institutt under Universitetet i Oslo, men en har peiling på by. studentorganisasjon som leier lokaler og inviterer Fossen mener Trondheim er spesielt aktuell gjesteforelesere. Fossen ser for seg noe liknende for et slikt institutt i forhold til mange andre i Trondheim. byer. – UIO er en aksjon ledet ut av debatten på – Trondheim blir spesiell i og med at den er mailinglisten. Det er naturlig at noe liknende skjer en universitetsby, og derfor er muligheten for i Trondheim. Målet må være at byen kan løsrive å opprette et urbanistisk forum også tilstede. I seg fra den nasjonale konteksten, at fokuset på første rekke må vi imidlertid prøve å få byforumet byen du lever i blir viktig også i de akademiske opp å gå, sier Erling Fossen. UD

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 35 Se så lett! Er du ny student og linsebruker? Vi henter dine linseopplysninger kostnadsfritt som ny kunde, uansett hvor du kommer fra. Du tilbys gratis linser i 3 måneder ved inngåelse av min. 1/2-års linse- avtale når du bytter til optiker H. Iversen. Lett som bare det - ikke sant?

Nordre gt. 2 - 73 80 78 00. KBS Kjøpesenter 73 84 88 80 www.h-iversen.no ...byens optiker gjennom 135 år

Spør 40.000 kolleger om fremtiden din

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er det nye navnet på NIF, landets største akademikerorganisasjon. I et nettverk med 40.000 medlemmer tilbyr vi deg gode fordeler som studentmedlem. Les mer om hvem vi er og hva vi vil på www.tekna.no Studentmedlemskap koster bare 280,- pr. år. Bli med og skap fremtiden Tips oss!

[email protected] KOMMUNEN KULTUR

Prosjekt Kickoff tek avspark Når Trondheim sparkar i gong sitt nye kulturprosjekt, gjer dei som NTNU og satsar på kvalitet framfor kvantitet.

TEKST: LEIF HARALDSON AKSNES [email protected] FOTO: BIRGER JENSEN

Trondheim kommune har fått kritikk frå media og Venstre for å mangle spanderbukser når det gjeld kultur. Tala for kulturbudsjettet viser at det ligg over 60 millionar under budsjettet til mindre byar som Stavanger, Kristiansand og Drammen. Men Trondheim skal i år sette den nye slagplanen for kultur-Trondheim ut i livet. Det skal verte meir kompakt, effektivt og med ein kompetanse som heile byen skal få dra nytte av. I alle høve om ein skal tru kommunaldirektør for kultur og miljø, Gerhard Dalen. – Publikum skal få nok å ta av og det skal ikkje verte noko dårlegare enn det er i dag, tvert imot. Slagplanen han har i tankane er det sokalla Prosjekt Kick off. Då prosjektet starta for over eit år sidan var byen delt i sju delar. Kultureinheitene var Nardo, Strinda, Sentrum, Heimdal, Byåsen, Saupstad og Kultursenteret Isak. Kulturfusjonen som er i oppstartsfasen, skal gjere kultur-Trondheim til ein meir slagkraftig kulturby. Dei sju einheitene skal verte til ei. – Ei prosjektgruppe vart sett ned for å fi nne ut UNG SATSING: Med engelsk korleis ein kunne gjere ting betre. Konklusjonen prosjektnavn satser var ei samanslåing av dei ulike kultureinheitene. kommunaldirektør Gerard Med dette vert kompetanse og utstyr meir Dalen freidig mot hiphop, sentrert. Då vil dei ha lettare for å setje i gong og byens unge musikere. arrangement i byen, forklarer ein optimistisk Gerhard Dalen. Prisen til botns, ikkje utvalet prosjektet ikkje er å spare pengar, men å få eit Prosjekt fødd i skepsis – Ein kan jo argumentere med at budsjettet vårt betre utbytte av det kulturelle miljøet i byen. Alle var ikkje like positive til Prosjekt Kick off ligg under det enkelte andre byar har. Resultatet – I tillegg er det mange mindre postar, i byrjinga. Kultur- og fritidseinheita ved Strinda vårt er derimot langt betre enn det dei oppnår. mellom anna er det sett av 1,5 millionar til å sette spørsmålsteikn ved den nye styringsforma. No har rådmann Inge Noreide auka budsjettet utvikle Trikkestallen som øvingslokale for band Leiar ved Kultur og fritid Strinda, Karin Amble, med 7,5 millionar kroner, tenkt spesielt på tiltak og den er jo også allereie i bruk av skaterar. Satsa utdjuper: som festivalar. I tillegg kom bystyret inn med ein skal me også gjere på hip hop i byen. Sjangeren – Strinda var opprinneleg negative til Prosjekt betydeleg sum. Dette var jo ein del av løfta deira er generelt eit område me trur har ei framtid. Kick off. Vårt ynskje var å ha det meir som Fellesdør- frå valkampen. Denne summen var retta mot Trondheim er ein naturleg stad for eit slikt prosjektet, der byen er delt inn fi re delar; nord, mellom anna idrett, gratis leige av hallar, og mot miljø, og dette vil me vere med på å hjelpe fram. vest, sør og aust. Me satt med kjensla av at hoppet barn og ungdom generelt. Rapartistar vert jo av mange sett på som rabulistar, frå seks instansar til ein ville verte litt for hardt. Det Sjølv om byen kuttar ned på antall og nokre vil kanskje kalle denne satsinga freidig, var grunnen til at me ikkje stemte for prosjektet. kultureinheiter nektar kommunaldirektøren for at men eg har stor tru på at det vert eit svært bra No held me oss derimot lojale til prosjektet og me dei har innteke ei defensiv stilling. resultat, avsluttar kommunaldirektør for kultur og skal love å gjere vårt beste framover. – Det er viktig å få fram at målet med miljø, Gerhard Dalen. UD

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 37 KULTUR MIN ANBEFALING RADIOVÅREN

GAUTE ORMÅSEN ALDER: 20 ÅR ER: HAN SOM NESTEN NÅDDE OPP I IDOL Studentradion

TEKST: VEGARD EIDE DALL bredt ut mot BOK – Roald Dahl er yndlingsforfatteren min, men det er vanskelig å plukke ut en spesiell bok fra forfatterskapet hans. Han har skrevet mange gode bøker. mainstream MUSIKK – Her må jeg si Michael Jackson, R.E.M. og Leonard Cohen. Jeg har alltid hørt på mye forskjellig musikk. – Vi gidder ikke å hive oss på bølgen av FILM kommershelvete! sier den nye redaksjonsledelsen – Jeg synes det blir urettferdig å ta med Ringenes Herre- trilogien i en sånn sammenligning, for selvfølgelig blir i studentenes egen radiokanal. Studentradion skal det jo den. Stiller nærmest i en egen klasse. Men på andreplass vil jeg ha med den kontroversielle American bedrive kulturformidling. History X med Edward Norton i hovedrollen. TEKST: RANNVEIG WINDINGSTAD kompetansen frigjøres gjennom hjertet og ikke TV-PROGRAM [email protected] lommeboken», heter det i pressemeldingen. – Kanskje ikke overraskende, men Senkveld med Thomas FOTO: KAJA IDA SVARVA DENSTAD – Vi er de eneste som ikke spiller Robbie og Harald er en favoritt. Jeg må jo sette opp dem. Og Williams igjen og igjen, poengterer de to med så liker jeg Friends. dårlig skjult stolthet. I en pressemelding sendt ut til det som kryper og Marginaliteten de oppnår ved å ligge BILLEDKUNST går av norske medier, går den nybakte redaktøren unna bestseller-hits, veier de opp for ved – Det er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av. Men Anniken Hjertholm i Studentradion i Trondheim sjangerbredden i musikken de spiller. jeg liker best når det er bilder av noe man kan kjenne ut med brodd mot det hun kaller «kommersiell – Hvis du hører gjennom et helt program igjen, natur eller noe, i stedet for sånne abstrakte radio». Radio-Norge er etter pressemeldingens vil du høre at vi er innom nesten alle sjangre, greier. Jeg mener, det er fi nt med bilder som formidler logikk styrt av en «dresskledd elite». forteller Aarsand. stemninger eller konkrete ting, billedvakre motiv. – Pressemeldingen var ment å skape – Vi er en kanal for de musikkinteresserte. oppmerksomhet om at det fi nnes noen som ikke Vi spiller jo musikk vi tror folk vil like. Ikke bare TEGNESERIE driver med kommers radio, sier redaktøren. det vi synes er kult selv, det kan vi gjøre hjemme. – Jeg leser veldig mange tegneserier, Tommy og Tiger'n – Og vi er jo nettopp et slikt alternativ, legges Vi driver tross alt med kulturformidling, sier for eksempel. Men favoritten min er det kanskje ikke så det raskt til fra musikkredaktør Ingeborg Husbyn redaktøren. mange som har hørt om. Den heter Prins Valiant, og er Aarsand. en sammenhengende historie på 40 bind som forteller De to studinene mener de har en helt annen Student er student lik? om livet til en ridder. Sinnssykt bra, men bindene er oppfatning av hva det er å lage radio enn kanalene Studentradion skal være et velferdstilbud for veldig dyre, så jeg har bare 28 så langt. Det er vel Kanal 24 og P4, to kanaler som har vært i vinden studentene. Hjertholm og Aarsand mener de Thule Forlag som gir den ut her i Norge. En tegneserie den siste tiden. Studentradion vil satse på en mer tilbyr velferd ved å dekke det som er av byens absolutt verdt en anbefaling. substansiell sendefl ate, ikke bare listepop og trivselstilbud. Men studenter er ingen homogen småprat. masse, hvorledes skal de treffe alle? TEATER – Vi er studenter selv, det gjør det lettere, – Det er lenge siden jeg var i teateret nå, men jeg tror Særingstempelet mener Hjertholm. jeg sier Romeo og Julie. Før kunne jeg hele rollen til Til tross for krasse ord om «sellout-kanalene» er de – Vi vet jo hva vi interesserer oss for. Og vi Romeo utenat. Jeg spilte ham i Brumunddal barne- og ikke redde for at Studentradion kan bli for smal dekker utrolig mye, alt fra sport til hardrock. ungdomsteater da jeg gikk på ungdomsskolen. for den jevne student. Altså gjelder det visst bare å vite når man skal – Tenk deg om alle skulle laget dønn lik radio. skru på radioen. KOMIKER Dét hadde vært kjipt, det, utbryter Aarsand. Tall på hvor mange av Trondheims studenter – Robert Stoltenberg er min soleklare favoritt her – Det er synd at man blir stemplet som smal som faktisk hører på deres egen radio fi nnes ikke. i Norge. I utlandet er det nok Eddie Murphy, hans og sær fordi man velger å være et alternativ til Men Studentradion håper at det skal bli stadig usensurerte er utrolig bra. Og har du noensinne sett annen radio, mener Hjertholm, og gjør det klart fl ere. Et av tiltakene som blir satt i gang for å dra The Golden Child? at hun tror Studentradion når studentmassen med nye lyttere er å få radioen ut av Samfundet. En – Ja. sin radio. gang i måneden skal det lages radio på en kafé i – En veldig morsom fi lm. – Men særingstempelet henger nok også mye byen, hvor man kan samle folk til å være med. Og alle var enige om at det hadde vært en fi n sammen med musikken vi spiller – fordi den ikke – Vi har slik blant annet tenkt til å markere telefonsamtale. nødvendigvis er mainstream, legger hun til. oss på musikkfronten, men de fl este planene er For her er Studentradion klar: «Musikk- hemmelige ennå, sier Hjertholm. UD

38 www.underdusken.no RADIOVÅREN KULTUR

MOT STRØMMEN: Musikkredaktør Ingeborg H. Aarsand og redaktør Anniken J. Hjertholm vil gi studentene alternativ radio.

KOMMENTAR

NRK, Kanal 24 eller P4 og send riks og i hytt og pine, formidle. Javel, disse artistene er blitt spilt på andre Populært lik dårlig? men studentene i Trondheim får dere aldri. Ikke uten kanaler, men det skal vel ikke ha så mye å si så lenge kamp!» Ærlig talt. Dersom Studentradion skal kunne ta musikken er bra? CHRISTIAN SKARE STENDAL opp kampen om studentenes gunst, må man først og Studentradion krever aktive lyttere. Mulig [email protected] fremst være en smule mer realistisk med tanke på hva jeg har misforstått noe, men med den holdningen den jevne trondheimsstudent ønsker på eteren. Slik tror jeg kanalen vil få vanskeligheter med å vinne det er nå, virker det på meg som om Studentradion trondheimsstudentenes gunst og dermed stjele inntar en slags «bedreviter-rolle», der kanalen skal dem fra de andre kanalene. Derfor tror jeg også at fortelle meg hvilken musikk jeg skal like. Beklager, Anniken Hjertholm vil gjøre lurt i å jobbe for å få spilt men jeg tror faktisk ikke det er helt sånn det fungerer. gårsdagens sendinger over høyttalerne på campus – for I kraft av navnet Studentradion skal man ikke bare være Radiokanalene skal tilpasse seg meg som representant eksempel. Studentradion må oppsøke studentene, ikke en radio av studenter, man skal også være en radio for den jevne student. omvendt. Det er prisverdig at kanalen vil sende fra en for studenter. Personlig tror jeg man er et stykke fra å Jeg sier ikke at Studentradion skal spille Britney kafé én gang i måneden, men samtidig tror jeg man fi nne denne balansen. Jeg tror rett og slett det er altfor Spears, Westlife eller Atomic Kitten. Men om man bør vokte seg vel for å bruke dette som en sovepute. for få av studentene som hører på Studentradion. Man skal kunne trekke til seg lyttere må man med jevne Kanalens tilgjengelighet må forbedres ytterligere. bør ha som utgangspunkt at fl est mulig av studentene mellomrom spille musikk lytteren kjenner igjen. Musikk For hva er vel vitsen med høy kvalitet på skal kunne føle et visst eierforhold til studentenes som er innenfor Studentradions musikkprofi l, men likevel programmene dersom lytterne skremmes vekk av egen radiokanal. For å få dette til, bør fl est mulig av såpass kjent at de som har truffet kanalens frekvens på musikkprofi len? Uten lyttere klarer man ikke promotere studentene lytte til kanalen regelmessig. FM-båndet, stopper opp på denne frekvensen. Gi oss de unge, ukjente artistene man så gjerne vil få fram i I sin pressemelding sier Studentradions mer musikk av typen Kaizers Orchestra, R.E.M. eller lyset. påtroppende redaktør, Anniken Hjertholm: «Kall dere Coldplay. God og seriøs populærmusikk som har noe å

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 39 Venture Cup 2004 begynner nå!

Venture Cup Trøndelag er en forretnings- plankonkurranse med 300 000 kr i premie- potten. Konkurransen er et tilbud til studenter, forskere og private med gode ideer som de ønsker å utvikle videre. Vi viser deg hvordan din idé kan bli virkelighet.

Taushetsplikt rundt deltakende forretningsideer er en grunnleggende forutsetning for gjennomføringen av konkurransen.

Venture Cup tilbyr: ● Frie forelesninger innen forretningsutvikling (gir 7,5 studiepoeng til studenter ved NTNU og HiST.) ● Kostnadsfri veiledning fra erfarne entreprenører, bedriftsledere, investorer og rådgivere ● Hjelp til å utvikle en forretningsplan Interessert i salg ● Pengepremier til de beste bidragene Venture Cup vil ikke: og markedsføring? ● Overta rettighetene til din idé ● Kommersialisere din idé, investere kapital eller tilby eierskap

"Vi fikk økt kunnskap på alle områder. Venture Cup i 2003 var livsnødvendig for oss i oppstartsfasen." - Gisle Østereng, student og medgründer i den nyetablerte bedriften Agare AS

Gruppen for entreprenørskap og innovasjon og Start NTNU inviterer til kick-off 20. januar klokken 1700 i R5, Realfagbygget (Gløshaugen)

Mat og drikke serveres. Påmelding til Mads Skjelstad på [email protected] innen 15/1. Mer informasjon kan fås på samme adresse eller www.venturecup.org

Venture Cup Trøndelag samarbeider med NTNU, HiST, VVii ttrengerrenger ddeg!eg! HiNT, SND, LEN, Trondheim kommune, Tekna, Telenor, SIVA, Nord-Trøndelag fylkeskommune www.underdusken.no/opptak og Norges forskningsråd. SAMFUNDET KULTUR

Hiphopfestival og rockbattle

INTERNASJONALT KALIBER: på Samfundet Hiphopfestivalen 2xH vil blant annet by på verdensmestere i breakdance. Vårprogrammet til Samfundet er nesten klart. Blant høydepunktene er heftige rockekvelder og hiphopfestivalen 2xH.

TEKST: ANJA DANIELSEN STABELL [email protected] FOTO: FOTOGJENGEN

For første gang skal den anerkjente hip hop- festivalen 2xH (togangerh) arrangeres på Samfundet. 2xH 2004, som i år også vil være en 20-års feiring for hiphopens inntog i Norge i 1984, vil fi nne sted 16. og 17. april. Festivalsjef Torstein Holen, også kjent som Trepan, lover «verdensmestere i breakdance og DJing, battles i rap og breakdance i ekte 8-mile stil, kremen av norsk undergrunns-hiphop og en del internasjonale toppnavn.»

Får ros Mye tyder på at det nye og tette samarbeidet med den trønderske hiphop-pionéren Torstein Holen vil føre mer hiphop inn på Samfundet enn det som tradisjonelt sett har vært tilfellet. Holen selv har følgende kommentar angående et videre samarbeid med Samfundet: – Vårt samarbeid videre med Samfundet er veldig personavhengig. De nåværende personene er ekstremt bra folk. De har en ny attitude og jobber veldig profesjonelt.

Mer hiphop-kaos? Når det gjelder «kremen av norsk undergrunns- hiphop» kan Holen med sikkerhet si at de fem bergenserne i gruppa Freakshow vil være på programmet. Det er også sikkert at deler av prisutdelingen Norwegian HipHop Awards 2004, NHHA, vil foregå på Samfundet. Resten av programmet slippes i februar. Under UKA-03 skapte misforståelser angående avtalen om at Snoop Dogg skulle komme på arrangementet kaos og misnøye. Holen tror ikke 2xH vil bli stadig problemer i «nabolaget» som de involverer har vært i kontakt med er livredde for å fl y, mens preget av lignende problemer. seg i. Men vi som har vært i bransjen en stund vet andre er redde for å forlate New York. – Det er selvfølgelig alltid en risiko når man hvilke navn en bør styre unna og til nå har vi ingen har med hiphop-artister å gjøre. Mange av disse navn på programmet som medfører noen stor Soultrain på Strossa kommer fra en helt annen kultur enn oss og har risiko. Men man kan jo aldri vite. To av artistene vi I tillegg til 2xH, vil det være mye hiphop og

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 41 KULTUR SAMFUNDET

Jazzen uteblir fra programmet – Jazz er for dyrt for Samfundet, hevder bookingansvarlig Christian Larssen. – Tynne argumenter, svarer musikkonservatoriet. BANKERS: BigBang kommer enda en gang for å lage liv på samfundet.

r'n'b å fi nne på Strossa fremover. Konseptet TEKST: ANJA DANIELSEN STABELL managere. Vi henvender oss lite til artister som Soultrain, som hittil har hatt stor suksess på [email protected] ikke henvender seg til oss. Og vi har dessverre utestedet Blæst, skal fra og med 31. januar i tillegg ikke fått tilsendt noe særlig jazz, så det kan virke arrangeres en gang i månden på nyoppussede som at jazzmusikere ikke er interessert i å spille Klubben på Samfundet. Det er fl ere grunner til Samfundet presenterer et variert program for her. Når i tillegg ingen av oss bookingansvarlige dette. våren 2004. Men jazzsjangeren ser ut til å ha er inne i jazzmiljøet i Trondheim blir det vanskelig – Uten studentene ville Trondheim vært ei falt helt utenfor. Bookingansvarlig for Storsalen, å vite hvem man eventuelt burde be om å spille. lita bygd. De står for en stor del av det urbane Christian Larssen, har følgende forklaring: Men send gjerne inn en demo, oppfordrer Knaus- utelivet her, og Samfundet er et bra sted å nå disse – Jazz er dyrt. Dessuten har det vist seg bookeren. UD menneskene, forklarer Holen, og legger til at han tidligere at jazzkonserter på Samfundet ofte ender ønsker å være med på å bygge opp Strossa igjen til i økonomisk fi asko. Vi skulle gjerne presentert det det en gang var. mer jazz, men jeg tror at jazzen har andre steder – Back in the days var Strossa en av de i Trondheim der den passer bedre å presenteres, PROGRAMMET viktigste klubbene i Trondheim, minnes forklarer han. STORSALEN Trondheims hiphop-pionér, som også står bak 17. jan. - Tre små kinesere Soultrain-konseptet. Bare tull 23. jan. - Klinfæst med Dr. Alban Bjørn Alterhaug er førsteamanuensis ved 29. jan. - Ut-awards Ingen ekskluderende musikkprofi l musikkonservatoriet i Trondheim og har vært aktiv 30. jan. - Dagfi nn Lyngbø Christian Larssen og Ann-Live Øye Leine, booking- som utøvende jazzmusiker på et internasjonalt 06. feb. - Karin Park og pr-ansvarlige på Samfundet, er stolte av å nivå siden 1960-tallet. Han stiller seg uforstående 07. feb. - St. Thomas 13. feb. - Ølfestival kunne presentere mye bra hiphop på Samfundets til Larsens begrunnelser og betegner dem som 20. feb - King Midas + Bjørn Berge scener framover, men ønsker ikke at Samfundet «litt tynne». 21. feb. - Julian Berntzen skal få en ren hiphop-profi l. – Det hele virker litt underlig. Det kan 27. feb. - CC Cowboys – Samfundet skal ikke ha noen bestemt virke som om de ikke vil ha musikkformen. 04. mar. - Morten Abel musikkprofi l som kan utestenge god musikk. Vi Samfundet egner seg utmerket for jazz og jeg 05. mar. - Morten Abel ønsker å presentere et allsidig program, forklarer kan ikke tenke meg at internasjonalt anerkjente 06. mar. - Big Bang 12. mar. - Vårslepp m/ Storsalsdisco Larssen. norske jazzmusikere som for eksempel Silje 13. mar. - Span + El Caco Leine legger til at de ønsker å vise fram Nergaard ikke trekker folk. Det er klart at 19. mar. - Turboneger artister som er på vei opp og at det fortsatt vil stå den type jazzmusikere vil være dyre. Men det 20. mar. - Cato Salsa + Amulet mye rock på programmet. Samfundets virkelige fi nnes en urskog av fenomenale jazzmusikere i 27. mar. - Thomas Dybdahl rockekveld denne våren blir 20. mars. Den Trondheim som ikke er dyre. Nei, det er bare 16. apr. - 2xH lørdagen vil Cato Salsa og Amulet ha en felles tull. Jazzmusikere er stort sett underbetalte hele 17. apr. - 2xH konsert i Storsalen. Konserten vil være en slags gjengen, hevder Alterhaug. 23. apr. - Stage Dolls 24. apr. - Gluecifer rockbattle mellom de to bandene. De vil blant Han syns dessuten det er underlig at annet covre hverandres låter og avslutte med å Samfundet, som en arena som har betydd mye KNAUS spille en låt sammen. I tillegg vil Cumshots spille for artister som ham selv tidligere, ikke følger 16. jan. - Kite tre konserter i andre rom på Samfundet, blant opp denne muligheten til å presentere unge og 17. jan. - Leaf + The Nude Pube Banglers annet på dassen. talentfulle jazzmusikere før de blir internasjonale 24. jan. - The Carburators artister. Han mistenker de bookingansvarlige for 30. jan. - Superfamily Demokokurranse dårlig research når det gjelder å fi nne nykommere 31. jan. - Showdown På Samfundets program for våren 2004 fi nnes alt innen jazz. 06. feb. - Fugentpecker + Theo 07. feb. - Silence the Foe fra Morten Abel, Karin Park, Thomas Dybdahl og 13. feb. - Plywood BigBang til Gluecifer. Det vil også bli arrangert ti Knaus best egnet 14. feb. - Terex Titans gratiskonserter på Klubben, og Knaus presenterer Knaus er det rommet på Samfundet som egner 20. feb. - The Love Revolt talentfulle nykommere innen rock, pop og noe seg best for jazz, og har tidligere vært en viktig 21. feb. - Bomber elektronika. De to bookingansvarlige på Knaus, scene for unge jazzmusikere, som for eksempel 27. feb. - Heidi Marie Vestrheim Anders Tangen og Knut Sannes, er enige om nettopp Bjørn Alterhaug. Men heller ikke de 28. feb. - Tuna Laguna 05. mar - Hollywood Vampires målet for Knaus. bookingansvarlige på Knaus, Anders Tangen 06. mar. - Rockatansky – Du skal kunne gå på en hvilken som helst og Knut Sannes, har hyret inn jazzartister til 12. mar. - Demokonkurranse konsert på Knaus og vite at du skal få høre god, vårsemesteret. 13. mar. - Demokonkurranse ny, norsk musikk, sier Knut. – Vi tar absolutt selvkritikk på det, innrømmer 19. mar. - Tennis På Knaus vil også den årlige Sannes. 20. mar. - Cumshots demokonkurransen bli arrangert 12. og 13. mars. – Når det gjelder kritikken angående dårlig 26. mar. - Royal Rooster 23. apr. - Los Plantronics Premien er å få spille inn en demo i et studio. research, skal det sies at vi på Knaus baserer oss Konkurransen er åpen for alle. UD hovedsakelig på det vi får tilsendt av band og

42 www.underdusken.no PROSPEKT KULTUR

Marius Martinussen er siste års elev ved Kunstakademiet i Trondheim, hvor han holder på å fullføre sin master- grad. Du kan blant annet se bildene hans i Trondheim Kunstforening fra 5 februar. Har du noe du vil dele med dine medstudentrer? Prospekt er den utøvende trondheimsstudentenes egen spalte. Alle uttrykk som kan trykkes på en avisside er av interesse; spekteret defi neres av studentene selv. Bidrag eller spørsmål kan sendes til [email protected]

Human nature Akryl på lerret fra 2003

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 43

INTERVJUET KULTUR Lydterroristen Med over ti plate- utgivelser bak seg har Mats Gustafsson fortsatt politisk sprengstoff å formidle gjennom musikken. Da er det ikke så farlig at ingen forstår ham.

TEKST: RANNVEIG WINDINGSTAD [email protected] FOTO: EIVIND HJERTHOLM FISKERUD

Svenske Mats Gustafsson har opptredd sammen med anerkjente band som bob hund og Sonic Youth, og er også med på sistnevntes nye album som kommer i april. Han kan spille alle typer saksofon, har spilt inn et stort antall plater og turnert i store deler av verden. Likevel er navnet hans ukjent for de fl este. Verkene hans oppstår og spilles som regel langt fra våre vanlige KAKAFONI: Med sin utilgjengelige musikk vil Mats Gustafsson få lytterne til å tenke selv. musikkanaler. Han blir kalt friimprovisasjons- musiker, men selv vil han ikke defi nere hva det er prøver på en måte å trekke meninger nedover vanskelig forestille seg en stillesittende tilværelse han holder på med. hodene på publikum. For meg er det viktig at med fast månedslønn. – Jeg liker ikke å sette etiketter på musikken, lytterne skal tenke selv. – Det er gjennom å undersøke ting at man forklarer han, og legger til: Han forklarer oppglødd videre: kjenner at man lever. Jeg kan aldri sette meg ned – Det skaper bare en masse forventninger hos – For meg er den politiske musikken den som og være fornøyd. Ikke lenge av gangen, i hvert publikum, og de blir skuffet hvis musikken viser står i kontrast til MTV og de store plateselskapene. fall. Jeg må inn i nye situasjoner, fi nne motsatsen seg å ikke være slik de trodde. Musikk som representerer motstand som kan til å «play safe». Gustafsson er opprinnelig fra Umeå i Sverige. vekke folk. Fri spilling eller fri lytting fører til frie Han har blitt invitert til Trondheim av foreningen tanker som igjen fører til fri handling. Energiblanding Ny Musikk for å holde konsert på Ramp og Blæst. For Gustafsson er koblingen mellom musikk Gustafsson startet karrieren som punker hjemme På Blæst skal Trondheim Improvisjonsensemble og politikk noe av det viktigste som driver ham i Umeå. Så oppdaget han en bra jazzklubb framføre tre stykker Gustafsson har skrevet. framover. og gled inn i frijazzen. Siden gikk det over i – Hvis det ikke var for den ville jeg nok ikke friimprovisasjon, og han holder stadig fast på Fri musikk, fri tanke brydd meg med å holde på med musikk i det hele punkrøttene sine. Å leve av musikk er alltid Om du vil ha en fellesnevner for all musikken tatt. vanskelig, men han synes at det har blitt lettere å Gustafsson har laget er ordet du leter etter Videre holder han hardt på at alternativ nå fram på noen områder. improvisasjon. musikk blir stadig viktigere i en verden der – I Norge og Sverige har det blitt veldig mye – Nesten alt jeg gjør er improvisasjon. Man problemene vokser og forskjellene øker. bedre. Og i USA har det også begynt å etablere seg kan gjerne kalle det eksperimentell musikk. – Jo mer ubalansert verden er, med USA og en alternativ musikkscene. Gustafsson innrømmer at ordet terrorisme, jo viktigere blir denne typen kunst, Gustafsson mener at en spennende og positiv eksperimentell heller ikke forklarer så mye, men mener han. utvikling er at stadig fl ere unge musikere kommer synes det bare er bra. til den betegnelsesløse musikk fra andre steder – Det betyr vel mest at jeg spiller det som Aldri «safe play» enn jazz, som før var det mest vanlige. er alternativt, og at jeg skyr det etablerte, legger Gustafsson har hatt mange samarbeidsprosjekter – Det er mange unge som tidligere har drevet han til. med andre kunstnere, og ikke bare musikere. med punk, rock og elektronika. Dette er en tid Gustafsson er opptatt av at musikken Han har i tillegg jobbet med dans, teater, poesi hvor sjangre blandes og det eksperimenteres hans skal stå som en motsats til det etablerte, og billedkunst. mye. Og så synes jeg det er veldig bra at mange av kommersielle musikkmiljøet. Og han kobler – Det som er lett er ikke interessant, hver de nye ikke har gått i skole. gjerne musikk og politikk. situasjon må være en utfordring. For eksempel å Han utdyper: – Jeg tror ikke på politisk musikk som den fi nne en kobling mellom musikk og billedkunst. – Det er energien i det du gjør som er viktig i måten det var på 70-tallet, med Holabandola Band Den nysgjerrige svensken lever opp til myten musikken, ikke hvor god du er til å spille skalaer. og Michael Wiehe. Musikk med politiske tekster om den rastløse bohemkunstneren. Han kan UD

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 45 KULTUR ANMELDELSER

FILM får lov til å galoppere i sirkler. Filmen er basert på boka med Seabiscuit (2003) samme tittel, som igjen er basert på Regi: Gary Ross en sann historie. Det er brukt en god del dokumentasjon i form av bilder og lydopptak som gir fi lmen et mer realistisk preg. Men fi lmen tar også i bruk de velkjente klisjeer, om enn Herlig noe omformulert. «Let the horse look him in the eye.» Dessuten er fi lmen hestedrama forholdsvis forutsigbar, dette er jo tross alt amerikanisert glorifi sering av gode gamle hestehelter. TEKST: CAMILLA KILNES Og heltene er som helter skal være, «underdogs» med skikkelig dårlig odds. Regissør Gary Ross Hvem kunne ane at en hest ridd av har instruert Maguire før, i den en idiotisk bekledd Tobey Maguire kritikerroste Pleasantville. Dette er i slow-motion kunne gi en klump hans andre forsøk i regissørstolen, i halsen på størrelse med en jo-jo? og fi lmen beviser at mannen har Millionæren Charles Howard (Jeff et visst talent. Filmens sterkeste Bridges) eier den førtidspensjonerte kort er full klaff med casting. veddeløpshesten Seabiscuit. Han Tobey Maguire gir en sårhet til Red har mistet sønnen i en bilulykke, Pollard som er troverdig. Bridges og bearbeider sorgen ved å være en viser fi ne skuespillerkvaliteter som farsfi gur for den fattige, halvblinde en ambisiøs millionær som har PLATE vi har hørt uendelige ganger hos jockeyen Red Pollard (Tobey problemer med å slippe taket på sin hundrevis av band. Men når disse Maguire). Hest og jockey får god avdøde sønn. Alikevel er det Chris Automatic Thrill gode, gamle gitarriffene serveres så av Gluecifer hjelp fra Tom Smith, en eksentrisk Cooper som traver avgårde med ekte og slående som det Gluecifer (Epic/Sony) hestetrener. Disse blir et dream beste skuespillerprestasjon. Han gjør, er det noe man overser etter at team i Amerikas veddeløpsmiljø på spiller den lett spesielle treneren på cd-en har gått sin gang under laseren 30-tallet. en fremragende måte. en stund. Men veien dit er full av Filmen er hovedsaklig et drama, Selve albumet er stilmessig hindringer. Seabiscuit og Red men har glimt av humor i den vel Sikker vorspiel- forholdsvis likt. Likevel er det har begge problemer med energiske radiokommentatoren spilt noen låter som skiller seg ut fra temperamentet og sine sosiale av den alltid eminente William H. vinner mengden. Første livstegn fra antenner. Og Seabiscuit mangler Macy. Hans primitive, men effektive, den nye utgivelsen, singelen «A troen på seg selv, etter å ha hjemmesnekrede lydeffekter er et Call From The Other Side», oser måttet tape med vilje for å heve kjærkomment humoristisk alibi. møkkete rock'n'roll. «Shake It So selvtilliten til andre, bedre hester. Seabiscuit tilfredsstiller: TEKST: JOSTEIN IHLEBÆK Bad» er både godt bygd opp og Men etter endelig å ha vekket en fi lm fullspekket av humor fengende. Standard-glad-rock'n'roll- konkurranseinstinktet i dyret, så blir og håp, og med en herlig hest i låta «Dingdong Thing», hvor bandet det bitre paret til dynamitt idet de hovedrollen. Skal du ha vorspiel, er det sikkert får drahjelp av Cato Salsa på orgel hvilken cd som bør puttes i spilleren og piano, er noe man bare kan glede for å få varmet opp gjestene. seg til å høre fremført live. Gluecifers nyfødte heter Automatic Selv om utgivelsen er noe Thrill og er en orgie av turborock der ensporet, leverer Gluecifer det nærmest virker som om svetten kvalitetsfylt, intens og møkkete til bandmedlemene og spyttet til testosteronrock som selv vokalist Biff Malibu spruter ut fra Homsepatruljen ville fått en høyttalerne på stereoanlegget ditt. dypere røst av. Bandet som fi kk gjennombruddet sitt med 2002-utgivelsen Basement Apes serverer skitten, enkel og maskulin rock'n'roll fra ende til annen. Du får knapt nok et pustehull i løpet av hele denne hardtslående skiva. Men det er ikke så hardt som albumtittelen antyder. Selv om musikken er god, leverer Gluecifer lite nytt. Bandet fortsetter i samme spor som de tråkket opp med siste innspilling, og de leverer de samme akkordkombinasjonene

46 www.underdusken.no ANMELDELSER KULTUR

DIKT diktene. Hovedpersonen overtar altså forfatterrollen, noe som Formular gjør tekstene ekstra levende og av Markus Midré troverdige. (Oktober Forlag, 2003) Markus veksler konstant mellom fortid og nåtid mens han deler sine minner, drømmer og refl eksjoner med leseren. Tidvis er En god lytter tekstene rettet til en spesiell person, tidvis er de kun observasjoner, tidvis overstrøkne notater. Som lesere får TEKST: VEGARD EIDE DALL vi ta del i hans hverdag, vi refl ekterer med ham over motsetningene i verden, vi var med da han møtte Dette er slik verden ser ut når «deg». Og vi var med på alt som ikke telefonen ikke ringer. Markus Midré skjedde, det forfatteren benekter. debuterte i 1995 med diktsamlingen Alt mens telefonen ikke ringer. Teori om tusen skygger. To jeg ble igjen her / jeg har ikke diktbøker, to romaner og en gjen- sittet på en benk i en lomme ved diktning senere har han fortsatt motorveien / og sett ansiktet ditt / bevart sin særegne fortellerstil. Eller i hvert bilvindu lytterstil, om du vil. Formular er Markus Midrés Formular kan leses som fjerde diktsamling, og det er bare å en sammenhengende usammen- bøye seg i støvet for hans utrolige hengende historie. Fortelleren heter øre for vakre detaljer i omgivelsene, Markus og er syvogtyve år gammel, og hans evne til å formidle dem ifølge ham selv. Et gjennomgående videre til leserne. Boka er en samling tema i tekstene er telefonsamtalen bruddstykker som intuitivt hører som aldri kommer, fra kvinnen han sammen, små biter av fortellinger stadig skriver om. som er så nydelig fortalt at man høst, ordene faller fra diktene, som leser ikke trenger noen klar samler seg i ansiktet ditt / tankene begynnelse eller slutt. som handler om deg er navnløse / Midré har en rytme og en fl yt vil ikke inn i diktet i språket som få er forunt; han Hovedpersonen Markus gjør beretter lavmælt og forsiktig, det tidlig klart at det er han som men det er en drivende uro i er fortelleren, og at han deler sine tekstene som henger i til siste tanker og minner ved å skrive disse bokstav.

UKAS RADIOALBUM

Bergman Rock av Bergman Rock alter-ego. Låtmaterialet er nytt, men en del låter som klinger godt i øret. (Silence/Tuba) musikken har ikke forandret seg De serverer rock som bølger fra å betraktelig. Musikken oser kvalitet være intens og eksplosiv til å være og kjæledeggen bob hund, som vi lavmælt og underlig. De blander Godkjent har lært oss å bli så glade i, skinner elementer som er såvidt forskjellige igjennom. Men det er noe som grener av musikkstammen. Men de mangler. får det til å funke. Det låter originalt hunde- Det som mangler er skånsk. og til tider litt sært. Men ikke for Musikken blir noe pregløst, og de sært. «Help The Band» er både leken eksperiment står i fare for havne i samme bås som og munter. «Jim» er gutta i god resten av svenskene som gir ut rock gammeldags stil. Bare på engelsk, TEKST: JOSTEIN IHLEBÆK på verdensspråket. Språkskiftet går da. Avslutningsinstrumentalen på bekostning av tekstene som var «Nordic Dep» er underlig og elegant, en viktig bærebjelke i deres tidligere og drivende «No Position» må også Thomas Öberg og co har satt fra utgivelser. nevnes som en av høydarene. seg bob hund i kennel. Nå gir Men klarer man å slutte å Bergman Rock leverer en Skåne-gutta heller ut et album irritere seg over språkskiftet, og ser variert og god skive. Men slipp under navnet Bergman Rock, på Bergman Rock som et konsept gjerne bob hund ut av kennelen som er bandets engelskspråklige helt løsrevet fra bob hund, er det snart.

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 47 KULTUR BØLGEBLIKK

Når spam blir kunst

E-post du sletter uten ikke ment å være nettkunst og skal heller ikke er brukt for å formidle budskapet det bærer. oppfattes som det. Det er vanskelig å vite hva man Faber er ikke enig. å mukke kan være nøye får i innboksen sin som er nettkunst og hva som – Jeg ser ikke noen grunn til ikke å bruke ikke er det. Men hvis det ser ut som det ligger en begrepet «nettkunst» videre. Flere benytter gjennomtenkt kunst. dypere mening bak en tilsynelatende spam-mail, uttrykkene «net art», «net.art», «web art» og «online så er det godt mulig at det er det. Et virus kan art» mer eller mindre synonymt selv om de ikke Nettkunst. også være nettkunst, for eksempel hvis formålet trenger å være det. «Net.art» er først og fremst bak er å gjøre publikum, i den grad man kan kalle knyttet til en liten gruppe nettkunstpionérer, og det det, oppmerksom på hvor avhengige de er av kan ses som formalistisk og ekskluderende. Jeg TEKST: ANJA DANIELSEN STABELL datamaskinen sin. Et godt eksempel er gruppen antar det er dette begrepet Trine tenker på. Det [email protected] 0100101110101101.org's virus «Biennale.py» fra norske uttrykket «nettkunst» benyttes derimot Veneziabiennalen 2001. Med dette kunst-viruset gjerne nokså inkluderende, og omfatter mye fulgte det med en beskrivelse på hvordan man får forskjellig, avslutter hun. UD Hege Charlotte Faber er førsteamanuensis og PCen til å virke igjen. instituttleder ved Kunstakademiet i Trondheim, Her fi nner du nettkunst: NTNU. I høst fullførte hun sin doktoravhandling 2 b or not 2 b http://www.c3.hu/collection/agatha med tittelen «Kunstverket i dataalderen. «Where r u? Where would u like 2 b?» Dette er et http://www.teleportacia.org/war Perspektiver på interaktivitet og nettkunst». Faber nettkunstprosjekt som går ut på kommunikasjon, http://www.teleportacia.org/anna http://adaweb.walkerart.org/project/holzer/cgi/pcb.cgi kjenner myten rundt «net.art»s opprinnelse godt. startet av Annie Lovejoy fra Bristol. Prosjektet er http://www.geocities.com/Paris/4646/claudia.html – Begrepet «net.art» oppsto ifølge myten i interaktivt. Det er meningen at publikum skal http://www.etoy.com 1995 da en pionér innen nettkunst, Vuc Cosic, svare på de to spørsmålene via e-post, sms eller mottok en e-post som var fylt med tegn. Tegnene postkort. Det kan virke som nettkunst er så enkel var satt sammen på en uforståelig måte. Det at den kan skapes av hvem som helst. eneste som skilte seg fra mengden av tegn var – Hvem som helst kan nok lage noe, kalle «net.art», forteller hun. det nettkunst og slippe unna med det. Det er en retning innen kunstfi losofi som mener at så lenge Net.art personen bak prosjektet kaller det kunst, så er Faber legger nettkunstens oppblomstringsfase det kunst. Men det gjelder all kunst, ikke bare til begynnelsen av nittitallet. Samtidig startet nettkunst. diskusjonen om hva som kan kalles nettkunst. – Det er like vanskelig å defi nere nettkunst TEKS som det er å defi nere kunst, hevder Faber. Selv Espen Gangvik er den eneste i Sør-Trøndelag mener hun det er umulig å gi en klar defi nisjon som er oppført som nettkunstner på Kunstnett eller å sette klare kriterier for hva kunst er, og Norge. Han er også daglig leder av Trondheim dermed også for hva som er nettkunst. elektroniske kunstsenter, TEKS. TEKS ble stiftet – Begrepet «net.art» er mye snevrere enn for omtrent to år siden, blant annet nettopp fordi det norske begrepet, «nettkunst». Det omhandler ikke alle kan lage nettkunst. bare kunst som kun er tilgjengelig online, og er – Det fi nnes helt klart typer nettkunst som laget av en liten gruppe «net.art»-pionérer. Et hvem som helst kan lage, for eksempel kjedemail. annet kriterium mange setter for både «net.art» Men enkelte andre typer nettkunst og elektronisk og nettkunst, er at det skal være interaktivt. Det kunst er virkelig komplekse ting som krever vil si at publikum må gjøre en aktiv handling, for teknologisk kyndighet. TEKS prøver å lage et eksempel klikke på en bestemt lenke eller sende nettverk mellom kunstnere og teknologisk en hilsen, for å kunne oppleve eller bidra til kyndige slik at disse kan samarbeide om å realisere kunsten. Jeg mener slike kriterier hindrer videre spennende kunstprosjekter, forteller Gangvik. utvikling og eksperimentering innen det vi i dag kaller nettkunst, på samme måte som kunstbegrep Utgått på dato? med røtter tilbake til gresk antikk ekskluderer Trine E. Eidsmo (32) er ansatt som kulturaspirant mye av det vi aksepterer som kunst i dag. ved TEKS. Hun mener begrepet «nettkunst» har vokst seg selv litt over hodet. Datavirus som kunst – «Nettkunst» har vokst ut av betydningen Faber deler inn den eksisterende nettkunsten i det hadde til å begynne med. Begrepet var mer forskjellige «familier». To av «familiene» kjenner naturlig da internett var et nytt medium, som den gjennomsnittlige nettbruker så altfor godt måtte utforskes. Når et nytt uttrykksmiddel til. Den ene gruppen nettkunst det her er snakk oppdages tar gjerne mediet mye fokus, både for om, baserer seg på å sende e-post, den andre på skaperen og tilskueren. Der er vi ikke lenger. å spre virus. Kunst som benytter seg av nett-teknologi burde – All kjedemail og alle virus er selvfølgelig derfor ikke lenger kategoriseres ut fra mediet som

48 www.underdusken.no BØLGEBLIKK KULTUR

UNDER DUSKEN NR 1, 2004 49 SpitPosten Tirsdag 13. januar 2004 Spit (frå lågtysk): erting, krenking, spott Nr. 1 - Årg. 7 - Løssalg: To sigg og et ligg

Spitposten PÅ NATTBORDET Trygve Hegnar, i morgenkåpe.

registrerer – Vent litt, kan du ringe tilbake i morgen? Sitter midt i en sofa her. ...at det ikke bare er Under Dusken som lefl er med – Men du, det tar ikke rare minuttene. Du de seksuelle randsonene i samfunnet. En «avis» forstår, vi skal sykle Rallarvegen i morgen, som utgis av blårussen på høyskolen her i byen, med min kone og jeg. navn «TØHSA», bringer under den catchy tittelen – Ja, jeg kan gå inn på soverommet, jeg. – Ringer på deg om et lite minutt. Henter meg «Ti kjappe med Per Kristian» bilde av en journalist kanskje litt å drikke imens. sammen med Per Kristian Foss med bildeteksten – Den er god. (...) Nei, jeg tror han må ha gått «Påtroppende redaktør i Tøhsa, Frank Homo, ut på toalettet. intervjuer fi nansministeren». Beklager, vi kunne ikke – Hvem? la det passere. – Kjartan Fløgstad, jeg har han sittende her ...at Natt&Dag goes kritisk. innimellom. Carl Frode Tiller pleier å sitte litt ...at namsosingen Stian Wallum har gått av som han òg. redaktør i trondheimsutgaven fordi eierne ble for Giftsopp plager litt.vit.-ere – På nattbordet? kommerse. – Ja, du skjønner jeg liker nynorsk-forfattere best. Men han ser altså ut til å være ute et ...at nå leverer han i stedet frilansstoff om Arten Fungus maximus er observert blant en rekke svartkledde kulturrelativister ærend. korps og korpsmusikk til den venstreorienterte på landstedet Dragvoll. Soppen angriper det kvasiintellektuelle nervesenteret, – Selvsagt, men kanskje jeg kan ringe på når fullformatsavisen Adresseavisen. og truer med å gjøre litt.vit.-ere til skospussere og rødvinsdrikkende han kommer tilbake? ...at på fritiden spiller Wallum fortsatt i DDE. døgenikter. Symptomer på at du har fått i deg sporende (se nærbilde) – Ja, kan du ikke det. Trompet, må vite. er fl akkende blikk, – Ti minutter? ...at enkelte musikkanmeldere i den fortsatt like – Du, jeg kan ringe opp, jeg. Men, vent, jeg tror nedtråkkede sandaler venstreorienterte fullformatsavisen har amorøse det gikk i en dør. Jammen, der har vi ham. forbindelser til en av byens ledende CD-pushere. og tweedjakke, men – Er han på bordet nå? ...at ofte er anmeldelsene svært positive til skivene kureres lett med en – Hvert øyeblikk. – Hva leser han? det er kampanjepris på hos CD-pusheren. Tilfeldig? krysning mellom – Akkurat nå er vi midt i en spennende bok, vent russisk formalisme Neppe! litt skal jeg høre hva den het. ...at i fullformatsavisens fredagsbilag Knut, som og feministisk psyko- – Fikk du noen forfattere til jul forresten? retter seg utelukkende mot kidsa, har halve staben analytisk leseteori. – Hva? Min kone fødte en sønn i desember, vi får passert tredve. NTNU anbefaler en se om det blir en forfatter av ham. Kjakan hadde ...at Spitposten brukte mesteparten av juleferien til stor kopp te og sender glemt hva boken het, men den handlet om en tannlege som får tilbud om å redde verden fra å lese lokalavisenes årskavalkader. samtlige dragvollere ...at lokalavisa Opp i Oppdal i Sør-Trøndelag i Midt- undergang. Du skjønner, en meteoritt er på vei hver sin NTNU-fl ass- Norge har landet mest ærlige redaktør. mot jorden, og den må sprenges. – Kan jeg låne den av deg en gang? ...at i årets siste leder het det at «Det som kommer sjampo. – Men du? Kjærtegn sier vi skal legge oss nå. Vi på forsiden i Opp er ikke alltid det viktigste som er på kapittel fem! har skjedd i Oppdal sist uke». – God natt, du. Vil du høre en vits sånn helt ...at det er dette oppslaget et godt eksempel på: Presserunden til slutt? «Mandelpoteten smaker som i gamle dager». Over – Ja, har du en god en? seks spalter i fi re farger. Kåt julenisse banner og stjeler (VG) – Hvor mange litteraturanmeldere trenger du ...at mandelpotet er godt stoff. Har aldri opplevd maken til skihelg! (Adressa) for å skru inn en lyspære? Katastrofal sædutvikling (Adressa) ...og korpsmusikk! – Nei, si meg det. Kjartan sier to i bakgrunnen Satser på erotiske østerdøler (Østlendingen) ..at den norske ambassaden i Tyskland har tildelt her. Men jeg tror nok det må være en: han holder Elg og reing e blitt fotgjengera (Søndre Sennien) pæra fast i sokkelen og deklamerer poesi som prisen «Den gyldne laks» til skiskytteren Sven Spør Brende om koseturer på scooter (Opp) roterer verdensbildet. Fischer. – Snøskuterløyper ikke forenlig med – Ingen. De er dritt lei av å lese all den ...at Spitposten følger opp, og tildeler prisen «Den kommunens målsetning (Fjell-Ljom) idiotiske norske samtidslitteraturen. Da sitter gyldne halvmeter» til Tom Ketil Krogstad, som rakk Pågrep rømling med traktor (Selbyggen) de heller i mørket. å høvle over et tosifret antall tøser mens han satt Selbu får bredbånd! (Selbyggen) bak murene. Morgenfugler handlet hos Kiwi (Opp) Krogstad til tusen ..at Samfundet-styret snøvler smule, også skriftlig. Bomtur for lamajegerne (VG) De har invitert klaver- og rundstykkeminister Nesten spist av fjelløve (Nettavisen) Alle studenters Tom Ketil er tilbake i Trondheims Victor D. Norman til det runde, røde, men har i Syklist spist av puma (Aftenposten) veiter og kveiter, og vi kan med glede og dårlig mailen til departementet stavet navnet hans «Victor Fugletitters katt spiste sjelden gjest (Nettavisen) skjult stolthet på ny åpne denne spalten etter et Normann». Lykke til. Rømt krokodille helt i Hong Kong (Nettavisen) drøyt års dvale. ...at Studenttingsleder Maria Giraff ja Fjellstad har Vampyr-raner skremte ingen (Nettavisen) – Hvordan var det så, innenfor? bakgrunn som poet: «Blinkende kornmo trakk meg Festet bort feilplassert million (Nettavisen) – Nei du, det blei da litt, sjø. til seg» leser vi fra diktet «Skam», som handlet om Treg brud fi kk bot (Nettavisen) – Hva er best, ansatt eller innsatt? sex. Tror vi. Seriebrud må i fengsel (Nettavisen) – Jeg hadde trivelig damebesøk, jeg. ...at heia Sven O. Jr.! Lykkearmbånd virker – på en måte (Nettavisen) De feiteste amerikanerne er fra Texas (Nettavisen) Jesus braste inn i kirke (Nettavisen) Håndavkutting er greit (Dagbladet) SIXPACK- PRATEN

Het poet Het potet

Ho-Ho-Ho Hi-hi-hi

SYNKRONISERT. Når vi er på turne, gjør vi alt på likt. Du vet, tisse tisse tisse. Mensen mensen mensen. Det er et slit. Superchicksen Venter på tannfeen Ventet ikke Ifølge forskning er Supervixen jenter som drikker øl som menn.

Fitter i norgespakker? ligger i de partiene hvor han nasker en kasse øl. Supervixen er ikke en ikke strekker seg ut over Vesken inneholder en bok standarisert lanseringspakke, modernismens prosjekt, for å av Hesse. Jesus deler sidene. men en nonne som setter si det sånn. Han makter ikke Sannhetsprofeten sitter spor etter seg der de opptrer. å sette ord, unnskyld, toner, imidlertid ikke i Judea, men i Kvadruppel? Puppekvad, for på den eksistensielle angsten Trondheim. Og han synes alle faen. Kunstløpere skraper det moderne mennesket har de fi re jentene er søte som i isen, Supervixen tvinger iboende. grøtsukker eller hornsalt uten Hele Norges hobbit Litt av Gløshaugens hobbit merker i treverket scenen Psykologen utdyper. lokket på. Det river i nesen, er laget av. Et liveband med – Vi er brikolører kan du det husker alle. Dette river synlig energi. Synergi kan si. Vi trekker ut og samler. i ørene. I en sofa utstråler reise til helvete. Henter og stjeler fra de de energien vi leker med å – Synergieffekt; hva faan sentrale teoriene, kobler og oppleve fra scenekanten. gir dere oss – hvorfor samle? setter ting inn. Belgisk ronkende. Universelt – Vi samler på mye. Rekvisittene settes kommende. På livet, på havet, på i fl ammer. Bakgrunnen Og vi kommer. Spruter kjærligheten. På de små blekner. siklende med sperm lagret enhetene som utgjør det En ny verden trer fram, som på eiketønner. Kun det store hele. Tekstene våre Ikke ulikt ting som settes i beste er godt nok. Sterke meninger Sterkere meninger symboliserer dette. En søken sammenheng med mennesker Og vi tar en sigg, Snakker etter den helhet som ikke og 4 og 8. To tall som er om Flaten for å si det sånn. eksisterer. Den falske leten viktige. Også for hunnrevene etter enhet om du vil... vi venter på å fl å. En pels som Ex-coach, Elias, Rom og Cola – Og dette symbolisereres er syntetisk er liksom ikke 344 gjenstår KROGSTAD TIL TUSEN-INDEKSEN: i rocken? samme saken, den er en kopi. – Ja. Rocken er vår tids Platon? avantgarde. En streben etter – Den nye platen vår er 656 nedlagt det usigelige. ikke en kopi. Det vil si, vi Moltu nikker. kommer til å selge kopier av – Vi liker Flaten for å si den. Men jeg tro vi kommer Børskommentar: Krogstad viser en skuffende svak reisning ift. det sånn. Har er på mange til å beholde originalen selv, januarmålingen 2003, da indeksen viste 635, men dette forklares ved måter en sann modernist. forklarer hun som kan. juridiske komplikasjoner. Spitpostens panel regner med ejakulasjonsjustert Men det problematiske De nikker samstemt og vekst såvidt under beltestedet. returadresse Under Dusken postboks 6855, Elgeseter 7433 TRONDHEIM Kulturkalender Småsløv åpning på kulturtilbudet i Trondheim i 2004. Men fortvil ikke – det fi nnes nok av godbiter til å friste deg vekk fra pensumbøkene også de neste 14 dagene. Sjekk for eksempel ut Tre Små Kinesere på Samfundet lørdag 17. januar. Lørdagen etter blir det fullt metalkjør på Byscenen med Carpathian

Tirsdag 13. januar Mandag 19. januar og Gonore-karsk litt senere på natta. Dronning Maud: Stikk innom å få med deg Pappa Blå 3B: Nina og Stine fornekter seg ikke. Den dynamiske klokka 1800 jenteduoen er nådeløse på bakrommet Lørdag 24. januar Blæst: Kilombo spiller tango/balkan/jazz klokka 2200. Byscenen: Trippelkonsert med Carpathian Forest på Jesper Nattmann: (soft) Rocke DJ hele natta lang Tirsdag 20. januar toppen av plakaten. Support er Grenjar og Tsjuder. Mørkt, 3B: (hard) Rocke DJ hele natta lang Samfundet: Excenteraften med Konspirasjon og Paranoia svart og godt! som heading klokka 1900 Dickens: Jazzkafe klokka 1400 Onsdag 14. januar ISAK: Electronic Workshop klokka 1800 Samfundet: Konsert med The Carburators på Knaus når Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester lørdag blir søndag klokka 1930 Onsdag 21. januar ISAK: Electronic Workshop klokka 1800 Fru Lundgren: Konsert med Andreas Aase klokka 2100 Søndag 25. januar Coffee Annan: Konsert med Khandell klokka 1930 Coffee Annan: Teatersport med Improoperatørene klokka Det er aldri for sent å se lyset. Kom deg i kjerka 1900 Fredag 16. januar Mandag 26. januar Blæst: Konsert med El Corazon Torsdag 22. januar Posepilten: Potten. Potten er et nytt prosjekt der tre Samfundet: Konsert med Kite på Knaus klokka 0000. Olavshallen: Konsert med Trondheim Symfoniorkester lokale band får 25 minutter hver til å overbevise de Dette blir heftig. Man kan si mangt og meget om klokka 1930 betalende om at de fortjener kveldens covercharge på 50 Samfundet, men Knaus leverer varene år etter år. Sjekk Samfundet: De fortapte barns by i Storsalen klokka 2000 spenn. Først ut er Action Pilots, Terex Titan og Theo for ut www.samfundet.no for et mer komplett program de neste dagene Fredag 23. januar Tirsdag 27. januar Olavshallen: Konsert med den amerikanske Byscenen: Revy Banana klokka 1900 Lørdag 17. januar jazzsangerinnen Dee Dee Bridgewater klokka 2000 Samfundet: Gud griper inn i Storsalen klokka 2000 Samfundet: Konsert med Tre Små Kinesere klokka 2200 i Lauritz: DJ-kveld med Dark City. Dark City folka holder Storsalen. På Knaus blir det haraball med Leaf og The New fremdeles koken selv om det så mørkt (no pun intended) Hvis du har noe du vil si til nærmere 30 000 studenter i Pube Banglers. ut før nyttår Trondheim, så er dette det riktige forumet. send en mail Blæst: Soultrain – A Shureshot for HipHop Clubbers Samfundet: Klinfæst – eller hvordan smitte fl est mulig til [email protected] før torsdag 22. januar. Dickens: Konsert med Feetwarmers medstudenter med munnherpes i løpet av en kveld. Dr. Peace! Bakklandets Skydstation: Konsert med In Orbit Alaban underholder. Følges opp med Klamydia-nachspiel

Vegard Stolpnessæter