DOCSLIB.ORG

Deportasjon Av Norske Jødiske Skolebarn I 1942 - Et Stykke Norsk Skolehistorie

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Deportasjon Av Norske Jødiske Skolebarn I 1942 - Et Stykke Norsk Skolehistorie Deportasjon av norske jødiske skolebarn i 1942 - et stykke norsk skolehistorie Kirsti Hanssen Skolt HiO-masteroppgave 2006 nr 5 Masterstudium i flerkulturell og internasjonal utdanning ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo, utdanner for arbeid i den norske flerkulturelle skolen og for arbeid med utdanning- og utviklingsspørsmål i land i sør. HiO-masteroppgave 2006 nr 5 ISBN 82-579-4503-X ISSN 1504-4149 HiO masteroppgave 2006 nr 5 Masteroppgave i flerkulturell og internasjonal utdanning Høsten 2005 Deportasjon av norske jødiske skolebarn i 1942 - et stykke norsk skolehistorie av Kirsti Hanssen Skolt Høgskolen i Oslo Avdeling for lærerutdanning Mai 2006 © Høgskolen i Oslo ISBN-13: 978-82-579-4503-9 ISBN-10: 82-579-4503-X ISSN 1504-4149 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisa- sjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Forord Hovedfag i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning ved Avdeling for lærerutdanning startet høsten 1997. Studiet var en nyskaping blant hovedfagene ved norske høgskoler og universiteter og tok sikte på å gi et utdanningstilbud på høyt nivå som gir nødvendig kompetanse både for arbeid i den norske flerkulturelle skole, for arbeid med flerkulturelle utdanningsspørsmål i annen offentlig og privat virksomhet og for arbeid innen utdanningssektoren i land i sør. Hovedfaget ga cand.polit. grad og tittel og representerte et alternativ til andre hovedfag innen pedagogikk og samfunnsfag ved at det hadde en fler- og tverrfaglig karakter og var profesjonsrettet. Hovedfaget er fra høsten 2003 endret til et to-årig masterstudium i flerkulturell og internasjonal utdanning. Masterstudiet har beholdt den samme fler- og tverrfaglige profilen som det tidligere hovedfaget. Masterstudiet består av seks moduler som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning. De seks modulene er 1) introduksjon til flerkulturell og internasjonal utdanning, 2) vitenskapsteori og metode, 3) to-språklighet i barnehagen og i skolen, 4) den flerkulturelle skolen i Norge, 5) skole og utdanning internasjonalt og 6) masteroppgaven. Studentene velger enten modul 4 eller 5. Masteroppgaven teller 60 studiepoeng. Studenter som begynte studiet før omleggingen til masterstudium, avslutter innen den gamle ordningen. Høgskolen i Oslo Avdeling for lærerutdanning Joron Pihl Anders Breidlid -2 - Sammendrag Denne oppgaven vil belyse et mørkt kapittel i vår historie og plassere det som en del av vår felles historie generelt og skolehistorie spesielt. Deportasjonen av de norske jødene i 1942 omfattet også deportasjon av elever, og berørte derfor en mengde aktører i skolen. Gjenspeiles det i vår skrevne skolehistorie? Skolen var før, under og etter krigen preget av et ensidig norsk, monokulturelt perspektiv som blant annet gav seg uttrykk i lærebøkene. Skolehistoriske framstillinger på riksplan som omhandler krigen, har ikke inkludert de jødiske skoleelevenes skjebne. Usynliggjøringen vanskeliggjør refleksjoner om temaet, noe som i sin tur kunne brakt viktig kunnskap og erfaring inn i dagens flerkulturelle skole. Historier om de jødiske barnas skjebne finnes derimot i lokale skolehistorier, blant annet i Møllergata skoles jubileumsskrift. Minnene om dem som ble deportert lever dessuten hos de mange nordmenn som opplevde dramaet på nært hold og som bærer dette med seg som en del av sin personlige skolehistorie. Deres bidrag har ført til at minnene er blitt bevart. Utgangspunktet for oppgaven min er en minnetavle med navn på fire jødiske elever som gikk på Møllergata skole i Oslo under krigen og som alle ble deportert og drept i Auschwitz i 1942. Barna tilhørte den jødiske minoritet som i våre dager har fått status som nasjonal minoritet i Norge. Det er et uttrykt ønske fra myndighetenes side å belyse disse minoritetenes historie i Norge. Et mål med oppgaven er å dokumentere de fire barnas korte skolehistorie og liv. Det er først og fremst blitt gjort gjennom intervju med de jødiske barnas klassekamerater. Selv om dette ligger langt tilbake i tid har jeg fått et bilde av hvert av barna også gjennom arkivmateriale og annen litteratur. Gjennom å avdekke forhold i de jødiske elevenes enkelthistorier, kan jeg også si noe om tema som minoritets- og majoritetsbarnas tilnærming til skole og samfunn i forhold til inkludering og eksklusjon. For å gi dette en bakgrunn har jeg skrevet et kapittel om hvordan minoriteten opplevde å leve i det norske samfunnet. Her har jeg støttet meg til allerede transkriberte og egne intervju av norske, eldre jøder og hva de har sagt om barndom oppvekst og skole. En oppfatning som synes gjennomgående er hvor sterkt knyttet de var til det norske og hvordan de så seg selv som nettopp det. At ikke majoriteten hadde den samme oppfatning kom nok overraskende på mange da fellesskapet ble satt på prøve. Avslutningsvis skriver jeg om hvordan minnetavlen ble til og hvilken betydning den har ved skolen og for dagens elever. - 3 - Abstract I have looked into one of the darkest chapters of our history: the Norwegian Holocaust in which about 83 children, many of them schoolchildren, were deported and killed. Have we included this chapter as part of our common history in general and our school history specifically? Many people within the school; teachers and classmates, were affected. I have looked for written account of the deportation of Jewish school children, but have not found it in our national school history. They are not recognized in our collective memory, which has implications concerning how we can learn from history. However, I have found the story of the deportation in local schools’ histories such as Møllergata School’s yearbook. In addition, the story is very much alive in the minds and memories of the many Norwegians who experienced this drama at first hand, and who have borne this with them as a part of their personal school history. Their contributions have been important in preserving these memories. I have closed my thesis by discussing what the Møllergata school memorial meant at the time it was set up and whether it has an importance for the children and young people of the school today. A memorial tablet at a school in Oslo (Møllergata skole), was my starting point for this thesis. The memorial was set up 60 years ago in remembrance of four Norwegian schoolchildren; all Jewish who were deported and perished in Aushwitz in 1942. These children belonged to the Jewish minority which has recently achieved the status of a national minority in Norway. The Norwegian authorities have stressed the importance of writing the stories of our national minorities in Norway. One of my main tasks has been to document the four children’s short school history and life. This has been done by interviewing their former classmates as well as through archive material and other significant literature. Through documenting their individual stories I have been able to say something about topics as inclusion and exclusion both from the majority - and minority children’s points of view. How the Jewish minority as a group coped in the Norwegian society is also included. Here I have focused on social conditions for the minority children in school. This material is based on transcribed interviews of elderly Norwegian Jews. It is striking that most of them considered themselves as 100% Norwegians, and how let down they felt by the majority when this relation was put to the test during the war. - 4 - INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING .........................................................................................................................................- 7 - 1.1 BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA ....................................................................................................... - 8 - 1.2 PRESENTASJON AV PROBLEMSTILLING OG PRESISERING AV TEMAET................................................. - 9 - 1.3 METODE OG KILDER........................................................................................................................ - 11 - 1.4 KILDEKRITIKK ................................................................................................................................-14- 1.5 DISPOSISJON ................................................................................................................................... - 15 - 2 FIRE JØDISKE ELEVERS HISTORIE - EN DOKUMENTASJON AV DERES LIV FORTALT GJENNOM MINNER OG ARKIV ...............................................................................................................- 17 - 2.1 LEIF IDAR (ISAK LEON)MORITZ (29.4.1933 – 1.12.1942) .............................................................. - 19 - 2.2 ANNA REBEKKA BODD (4.9.1929 – 1.12.1942) - MANJA MALKE BODD (28.9.1931 – 1.12.1942).. - 34 - 2.3 FREDRIK HURWITZ (18.10.1928 - 1.12.42) ..................................................................................... - 50 - 2.4 OPPSUMMERING - ETTERTANKE ...................................................................................................... - 63 - 3 DEN JØDISKE MINORITETENS MØTE MED MAJORITETSSAMFUNNET - MED VEKT PÅ ERFARINGER FRA BARNEVERDENEN .................................................................................................- 67 - 3.1 FORHOLDENE FOR DEN JØDISKE GRUPPEN FRAM MOT ANDRE VERDENSKRIG .................................. - 67 - 3.2
Load more

Recommended publications
  • ARKIV: Hele Byens Hukommelse HELE BYENS HUKOMMELSE Tobias Hilde Barstad, Direktør I Kulturetaten
    TIDSSKRIFT FOR OSLOHISTORIE 2015 tobias PRIVAT- ARKIV: Hele byens hukommelse HELE BYENS HUKOMMELSE tobias Hilde Barstad, direktør i Kulturetaten Gjennom hele livet setter vi mennesker spor etter oss, i møte med det offentlige, med privat sektor som organisasjoner, bedrifter eller private institusjoner, og i helt personlige dokumenter. I det offentlige blir slike spor gjerne varige i form av arkiver, mens privat sektor setter lite spor i arkivene. Men samfunnsutviklingen skjer i et samspill mellom offentlig og privat TOBIAS er Oslo byarkivs eget sektor, og privatarkiv er derfor viktig for å dokumentere hele samfunnet. fagtidsskrift om oslohistorie, De private arkivene trengs! arkiv og arkivdanning. I dag er vernet av privatarkiv for svakt. Det blir spesielt tydelig når det Tidsskriftet presenterer viktige, private utfører tjenester for det offentlige. Når kommunen plasserer barn på nytenkende og spennende en kommunal barnevernsinstitusjon, stiller loven krav om at oppholdet skal artikler, og løfter fram godbiter dokumenteres. Men om kommunen plasserer barnet på en privat barne - fra det rike kildematerialet i vernsinstitusjon, stiller ikke loven like strenge krav, og det kan være tilfeldig Byarkivet. Navnet Tobias hvilken dokumentasjon som blir tatt vare på. Det kan gi svært ulike vilkår for kommer fra den tiden da By- barn som i ettertid vil finne ut av sin egen historie. arkivet holdt til i ett av rådhus- Byarkivets oppgave er å bevare arkiver som tilsammen gir et helhetlig tårnene og fikk kallenavn etter bilde av samfunnet. Vi samler derfor inn også private arkiver i Oslo. Bare Tobias i tårnet fra Torbjørn slik kan vi sikre at vi er hele byens hukommelse.
    [Show full text]
  • April 2021 Volume 46 No
    mars og april 2021 Volume 46 No. 2 Fosselyngen Lodge No. 5-082, Sons of Norway PO Box 20957, Milwaukee, WI 53220 FOSSELYNGEN LODGE – CALENDAR OF EVENTS For each of the following Zoom meetings, an email with the Zoom invitation will be sent approximately three days before the meeting. If you do not receive an invitation and want to join us, please contact Sue at 414-526-8312 or [email protected] . MARCH 8 Monday Virtual Lodge Social Meeting & Program for All Members via Zoom @ 7PM. Program: “Coming Home”: Documentary Video About Kayaking on Fjords In Norway We will see the 25 minute documentary, “Coming Home”, by adventurer-author- speaker David Ellingson, about his one month kayak adventure on the Sogne and Hardanger Fjords in Norway. David will join our Zoom meeting to answer our questions. David will also talk about his book, “Paddle Pilgrim: Kayaking the Fjords of Norway.” APRIL 12 Monday Virtual Lodge Social Meeting & Program for All Members via Zoom @ 7PM. Program: Presentation via Zoom by Timothy Boyce About Odd Nansen’s . Secret Diary Written in a World War II Concentration Camp See a more detailed description of the program on Page 3. MAY 10 Monday Virtual Lodge Meeting for All Members via Zoom @ 7PM. Put on your calendar. See May/June 2021 Runespeak for details. Contents of This Issue: Pg. 1: Calendar of Events; Table of Contents Pg. 2: President’s Report; Officers Pg. 3: April 12th Program by Timothy Boyce RE: Odd Nansen; Story of Nina Hasvoll; Mr. Boyce’s Blog Pg. 4: Sympathy; King Harold’s 84th Birthday; 7 Nordic-Inspired Ways to Celebrate Spring Pg.
    [Show full text]
  • Masarykova Univerzita Filozofická Fakulta Brno 2013
    Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Eva Dohnálková Nansenhjelpens historie og aktiviteter. En norsk humanitær organisasjon i tsjekkisk perspektiv. Magisterská diplomová práce Vedoucí práce: doc. PhDr. Miluše Juříčková, CSc. Brno 2013 Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracovala samostatně s využitím uvedených pramenů a literatury. …………………………………………….. Podpis autora práce 2 Innholdsliste 1 Innledning.............................................................................................................................4 1.1 Oppgavens utgangspunkt og problemstilling.....................................................................4 1.2 Avgrensning av oppgaven..................................................................................................5 1.3 Oppgavens oppbygging.....................................................................................................5 1.4 Kilder.................................................................................................................................6 2 Jøder i Norge........................................................................................................................7 2.1 Fra vikingtiden til året 1899...............................................................................................7 2.2 Fra 1900 til 1939 ...............................................................................................................9 2.2.1 Det jødiske barnehjemmet............................................................................................10
    [Show full text]
  • Roš Chodeš Září 2016
    Kè 20,– 5776 ZÁØÍ 2016 ROÈNÍK 78 AV ELUL VÌSTNÍK ŽIDOVSKÝCH NÁBOŽENSKÝCH OBCÍ V ÈESKÝCH ZEMÍCH A NA SLOVENSKU Obálka Friedricha Feigla k výboru z pražských nìmeckých básníkù. (K textu Oko vidí svìt na stranách 14–15.) 2 VÌSTNÍK 9/2016 KAMENY ZMIZELÝCH VÝLET ZA EMOCEMI Také v Liberci budou památku obìtí šoa Bouøi rozhoøèených reakcí sklidil v èes- pøipomínat tzv. kameny zmizelých. Ve kém prostøedí i v zahranièí autobus, pole- druhé polovinì èervence se zde bìhem AKTUALITY pený køiklavými reklamami lákajícími do jednoho dne konalo nìkolik slavnost- Osvìtimi na „výlet za emocemi“. Upozor- ních uložení a odhalení devatenácti mo- nila na nìj i média v Izraeli, v Británii èi sazných desek, zapuštìných do chodní- v Polsku a své znechucení nad ním vyjád- kù místních ulic a námìstí. øili mnozí pøeživší holokaust. Iniciátorem Kameny zmizelých navazují na pro- a autorem reklam nebyl majitel autobusu jekt „Stolpersteine“, který zahájil pøed sám, nýbrž známý èeský filmaø-dokumen- více jak pìtadvaceti lety nìmecký vý- tarista Vít Klusák, jemuž autobus poslou- tvarník Günter Demnig a který se úspìš- žil do pøipravovaného filmu z prostøedí nì rozšíøil do vìtšiny evropských zemí. èeského neonacismu. Klusák tvrdí, že V Èeské republice jej však v poslední chtìl upozornit na hloupý a bulvární zpù- dobì provázely technické a organizaèní sob, jakým cestovky lákají turisty do míst problémy, a proto se nìkteré naše obce Program: spojených s touto temnou kapitolou dìjin, rozhodly, že budou v projektu pokraèo- I. blok: 9.15–10.15 pøedsedající: a hesla i grafiku prý pøevzal z internetu. vat samy, a to v upravené verzi pod ná- Ondøej Matìjka.
    [Show full text]
  • Enslige Asylbarn Og Historiens Tvetydighet1
    Barn nr. 3-4 2007:41–58, ISSN 0800–1669 © 2007 Norsk senter for barneforskning Enslige asylbarn og historiens tvetydighet1 Ketil Eide Sammendrag Denne artikkelen aktualiserer hvilke samfunnsmessige og omsorgspolitiske dilemmaer som oppstår i det norske samfunnet når det ankommer barn som er uten sine foreldres nære om- sorg og beskyttelse – barn som har en annerledes kulturell og etnisk bakgrunn, og som er flyktninger fra samfunn preget av væpnede konflikter eller annen organisert vold. Artikkelen fokuserer på hvordan samfunnet har oppfattet disse barnas situasjon på ulike tidspunkt og under ulike historiske omstendigheter, og hvilken praksis som har blitt utøvet når det gjelder mottak og omsorg. Den aktuelle historiske perioden er fra 1938 og fram mot år 2000. Utval- get består av fire grupper av flyktningbarn som kom til Norge uten sine foreldre.2 Disse fire utvalgene er jødiske barn som ankom 1938–39, ungarske barn som kom i 1956, tibetanske barn som kom i 1964, og enslige mindreårige flyktninger med ulik etnisk bakgrunn som kom i perioden 1989–92.3 1 Denne artikkelen bygger på avhandlingen: Tvetydige barn. Om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv. Universitetet i Bergen/IMER (Eide 2005). 2 Datamaterialet består av historiske dokumenter og 34 intervjuer med representanter fra de fire utvalgene, i tillegg til 19 intervjuer av hjelpere og beslutningstakere. Intervjuene er fore- tatt i perioden 1999–2002. De ulike utvalgene er ikke kronologisk framstilt i denne artikke- len, og de er også ulikt vektlagt i framstillingen. Dette er bevisst gjort uti fra hvilken tematikk som artikkelen aktualiserer. For mer detaljer om de fire utvalgene og metodisk tilnærming vises til avhandling (Eide 2005).
    [Show full text]
  • About Odd Nansen
    Odd Nansen and His The writings of Odd Nansen, June 1945: Odd nansen is reunited with his family son of Norway’s beloved statesman, after WWII. chronicle an important chapter in WWII history. By Timothy J. Boyce ost Norwegian-Americans know of Fridtjof Nansen—polar explorer, statesman and M humanitarian. His memory and achievements are widely celebrated in Norway, as attested by the October 2011 sesquicentennial celebration of his birth. But far fewer in America know about the remarkable y L life and achievements of his son, Odd Nansen, and in i M FA s particular his World War II diary, “From Day to Day.” ’ Odd Nansen, the fourth of five children of Fridtjof NANSEN and Eva Nansen, was born in 1901. He received a f ODD f O degree in architecture from the Norwegian Institute of esy rt u Technology (NTH), and from 1927 to 1930 lived and O PH c PH a worked in New York City. His father’s failing health R g brought Odd back to Norway, and after Fridtjof’s death PHOTO in May 1930 Nansen decided to remain. Following in 16 Viking May 2013 sonsofnorway.com sonsofnorway.com Viking May 2013 17 Nansen never intended to publish the diary, Fridtjof’s humanitarian secret diary, recording his From Day to Day Norwegians arrested during His entries also reveal but wrote it simply as a way to communicate with footsteps, Odd Nansen experiences, hopes, dreams The diary, later published the war, almost 7,500 were the quiet strength, and his wife Kari, and as a means of sorting out his helped establish and fears.
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • From Day to Day: One Man’S Diary of Survival in Nazi Concentration Camps by Odd Nansen, Edited and Annotated by Timothy J
    BOOKS From Day to Day: One Man’s Diary of Survival in Nazi Concentration Camps by Odd Nansen, Edited and annotated by Timothy J. Boyce Vanderbilt University Press, 2016 Review by Amy Scheibe hen Odd Nansen was As the inevitable deportation to Germany 21, his father won the approaches, his resolve to remain optimistic Nobel Peace Prize, and feels painfully jejune. the surname “Nansen”— Heightening the sense of dread are the already a household name brilliant footnotes that embellish the diary. By in Norway—became world placing them on the page with Nansen’s entries, renowned. Besides being Timothy J. Boyce skilfully enhances this history recognised for his heroic with enriching detail. efforts post-WWI and the Once in Germany, Nansen realises that creation of the “Nansen only through writing and drawing can he Passport” for refugees, make sense of the banal cruelty, to order it, Fridtjof Nansen was also and then let it fall from his memory so he an intrepid explorer who famously crossed doesn’t carry it into the next terrible day. Greenland on skis. By doing so he creates a kind of literary WOdd Nansen could have let this paternal transference—relinquishing his despair Heightening the sense of dread monolith eclipse his life. Instead, he forged to his diary and pushing his half-full glass his own humanitarian path by tirelessly of incremental survival back up the hill of are the brilliant advocating on behalf of refugees—in particular German insanity. Being Norwegian, and footnotes Slovakian Jews—in the years leading up to a sort of celebrity, his personal treatment that embellish WWII.
    [Show full text]
  • 6 CASE TWO: Reversals of Body-Law in Norway: Birth Control and Abortion
    6 CASE TWO: Reversals of Body-Law in Norway: Birth Control and Abortion 6.1 Introduction: Same Issues, Different Direction, Different Result Both the United States and Norway underwent social movements that advocated for the right to birth control and to have an abortion within certain parameters; but those paths took different forms and eventually led to significant differences. Effectively, the Storting became the arena in which the debate on these measures took place in Norway. In America, reformers worked at both the state and federal levels within their individual state legislatures, all the while attempting various arguments at the Supreme Court level. In contrast to the American case law resulting from the facts in Griswold v. Connecticut, 381 U.S. 479 (1965), the Norwegian Storting had, at various times, passed laws on birth control and abortion from the late 1950s to 1978, in which accommodations on the issues had been reached and legally formalized within that body. But in 1978, the new Norwegian law was the result of a legislative consensus which itself was based on a larger socio-political upheaval. Norwegian women had tried for as long as their country had existed to extract the same reproductive rights as their American counterparts had also fought for, working consistently but also unsuc- cessfully on the other side of the Atlantic Ocean. At the beginning of the Storting session in 1978, members of the Norwegian Stort- ing who might have happened to read Aftenposten, could have read about protests by both the Christian-based Folkesaksjon (People’s Action Against Abortion, FASA) and the Feminist Movement in Oslo and throughout Norway.914 Segments of the national Lutheran Church (Den Norske Kirke, DNK) in Norway became the leading resisters to social change especially change with regard to the role of women in society and to any changes in sexual norms.
    [Show full text]
  • Nilsen Thomas.Pdf (1022.Kb)
    Det teologiske Menighetsfakultet Erfaringsbasert master i KRL/ Religion og Etikk Antisemittisme og antijudaisme i Vestfold 1918-1942 En undersøkelse av lokale antisemittiske og antijudeiske holdninger i avispressen slik de kommer til uttrykk gjennom nyhetsstoff, lederartikler, leserbrev og teologiske tekster i denne perioden. AVH-502 – Masteravhandling (55 studiepoeng) Våren 2010 Thomas Nilsen Veileder: Professor Gunnar Harald Heiene Forord Antisemittismen og antijudaisme er en del av vår kollektive historie. Gjennom denne oppgaven har jeg forsøkt å belyse omfanget av dette i mitt hjemfylke, Vestfold, i årene 1918 til 1942. Jeg vil takke min veileder, Gunnar Harald Heiene, for godt samarbeid og gode innspill. Han har tatt seg god tid til å gi råd og komme med ideer til oppgavens videre fremdrift i løpet av prosessen. Jeg vil dessuten takke Tor Ivar Hansen for gjennomlesning av manuskriptet og konstruktive innspill, og Bernt Bakkevik for støtte, innspill og gjennomlesning i den siste innspurten. Dessuten til de av mine venner og familie som har vært tålmodige og oppmuntrende i løpet av denne perioden. En spesiell takk går til Elisabeth Nilsson og hennes bestemor Gudrun Louise Korstvedt Olsen, for å ha delt av sin kunnskap om og kjærlighet til Larvik. Ansatte ved Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek, Sandefjord bibliotek og Larvik Bibliotek takkes for god service, og for å ha stilt mengder med mikrofilm av gamle lokalaviser til rådighet. En spesiell takk går til Trygve Kikut, ansatt ved Tønsberg bibliotek, for hans hjelp med søk i lokalavisprosjektets
    [Show full text]
  • Norske Forestillinger Om Tyskland Og Tyskere Fra 1945 Til 1949
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Norske forestillinger om Tyskland og tyskere fra 1945 til 1949 Kay Arne Sulutvedt Våren 2009 Masteroppgave i Historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Forord Arbeidet med å skrive en masteroppgave er en omfattende prosess som er avhengig av hjelp fra andre. Jeg vil derfor gjerne rette en takk til alle som på en eller annen måte har bidratt på veien fram til det ferdige resultat. Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder, Einhart Lorenz, for mange gode innspill. Uten hans hjelp er det mange kilder og tidligere forskning jeg eller ikke ville funnet fram til. Stor takk vil også rettes til venner, familie og medstudenter som underveis har bidratt med råd og innspill. Forkortelser Arbark: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek DBD: Demokratische Bauernpartei Deutschland DNA: Det Norske Arbeiderparti CARE: Cooperative American Remittance to Europe CDU: Christlich-Demokratische Union FDP: Freie Demokratische Partei FN: Forente Nasjoner JCS: Joint chiefs of staff directive KPD: Kommunistische Partei Deutschland LDPD: Liberal-Demokratische Partei Deutschland ML: Menighetspleiernes Landsforbund MRA: Moral re-armament (Moralsk opprustning) LO: Arbeidernes faglige Landsorganisasjon NATO: North Atlantic Treaty Organisation NDPD: National-Demokratische Partei Deutschland NKP: Norges Kommunistiske Parti ROH: Regjeringen og hjemmefronten under krigen SED: Sozialistische
    [Show full text]
  • Annual Report 2016
    Jewish Museum in Prague 2016 Annual Report Contents 1 Legal framework of the JMP’s activities and bodies | 2 2 Basic information about the JMP | 4 a) Properties and sites overseen by the JMP | 4 b) Services provided by the JMP | 5 3 Visitor numbers and visitor services | 6 4 Organizational structure and staff | 8 5 Exhibitions | 9 a) Exhibitions at the Robert Guttmann Gallery | 9 b) Exhibitions at the Department for Education and Culture | 10 c) Online exhibitions | 11 d) Exhibitions held in co-operation with other institutions | 12 6 Care and documentation of the collections | 13 a) Care of the collections | 13 b) Collections management | 14 c) Archives | 15 d) Library | 16 e) Shoah History Department | 17 7 Academic and research work | 18 a) Collections Department | 19 b) Shoah History Department | 21 c) Department of Jewish History and Jewish Studies | 24 d) Archives | 26 e) Library | 28 f) Representation in other organizations in the Czech Republic and abroad | 28 8 Preparation of new exhibitions and changes to the JMP | 29 9 Acquisitions | 31 10 Educational activities | 32 11 Cultural activities | 35 a) Evening programmes at the Department for Education and Culture | 35 b) Concerts and other cultural events at the Spanish Synagogue | 37 12 Publications | 39 13 Co-operation with institutions | 42 a) Loans | 42 b) Not-for-profit sector, information, consultation and media | 42 c) Involvement in other projects | 43 14 Maintenance and reconstruction | 45 15 Investments | 47 16 Grants and donations | 48 17 Finances | 49 Appendix 1 – 2016 budget implementation | 50 Appendix 2 – Profit and loss statement (CZK ’000) | 51 Appendix 3 – Balance sheet (CZK ’000) | 52 Appendix 4 – Staff structure | 53 Appendix 5 – Building repairs and reconstruction (CZK ’000) | 54 Legal framework of the JMP’s activities and bodies The Jewish Museum in Prague (JMP), an association of legal entities with common interests, was reg- istered by the Prague 1 District Authority on the 30th of September 1994.
    [Show full text]