Med Antisemittisme Som Politisk Virkemiddel
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Med antisemittisme som politisk virkemiddel. En komparativ studie av holdninger til jøder i Aftenposten, Arbeiderbladet, Dagbladet, Nationen, og Tidens Tegn på 1930-tallet. MORTEN SAGSTAD VEILEDER Knut Dørum Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for religion, filosofi og historie Forord Etter langt om lenge har dagen endelig kommet. Prosessen har vært lang og innholdsrik. Full av frustrasjon, tårer og glede. Men nå er det altså over. Å få muligheten til å jobbe med et så brennaktuelt og spennende tema har vært et privilegium. Jeg kunne ikke sett for meg et tema som ville engasjert meg mer. Nå ser jeg frem til å gi kunnskapen videre. Vi skal aldri glemme. Det er mange som fortjener en takk for at denne avhandlingen ble en realitet. Fremst av dem alle er min fantastiske veileder, Knut Dørum. Takk for at du inspirerte meg til å ta fatt på denne omfattende oppgaven, for konstruktive samtaler og kyndig veiledning. Både tidlig og sent. Jeg vil også rette en stor takk til stiftelsen Fritt Ord, for deres generøse stipend. Jeg håper jeg ikke skuffet dere. Tusen takk mamma og pappa, for oppmuntring og støtte i en tid hvor ansvarsfølelsen tok overhånd, og arbeidsmengden føltes uoverkommelig. Dere har vært essensielle. Jeg vil også rette en stor takk til ansatte ved universitetsbiblioteket ved UiA, og nasjonalbiblioteket for deres utrettelige tålmodighet og service. Takk for alt du var Håkon, alle skulle hatt en venn som deg. Du er sterkt savnet. Morten Stølen Sagstad Kristiansand 19. mai 2020 2 KAPITTEL 1. AVGRENSNINGER OG METODIKK ....................................................................................... 4 PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING .................................................................................................................... 4 BEGREPSAVKLARING ........................................................................................................................................... 4 FORSKNINGSSITUASJONEN ................................................................................................................................... 6 KILDEGRUNNLAG OG METODISKE UTFORDRINGER ................................................................................................ 9 METODOLOGISKE KATEGORISERINGER AV KILDEMATERIALET. ........................................................................... 11 DISPOSISJON ...................................................................................................................................................... 12 KAPITTEL 2. ANTISEMITTISME .................................................................................................................. 13 ANTISEMITTISMENS FUNKSJONER....................................................................................................................... 13 DEN «MODERNE» ANTISEMITTISMEN .................................................................................................................. 13 TYSK NASJONSDANNELSE .................................................................................................................................. 15 EN JØDISK VERDENSSAMMENSVERGELSE ........................................................................................................... 15 ANTISEMITTISME I NORGE ................................................................................................................................. 17 ANTISEMITTISKE STEREOTYPER OG KONSTRUKSJONER I NORGE.......................................................................... 19 KAPITTEL 3. NORSKE AVISER SOM MEDIUM.......................................................................................... 21 DET POLITISKE NORGE PÅ 1930-TALLET ............................................................................................................ 22 AVISENES POLITISKE TILKNYTNING .................................................................................................................... 23 PRESSENS NORMER, ETIKK OG RETNINGSLINJER .................................................................................................. 29 KAPITTEL 4. NAZISTISK MAKTOVERTAKELSE, BOIKOTT OG POGROMER. .................................. 30 ARBEIDERBLADET ............................................................................................................................................. 31 DAGBLADET ...................................................................................................................................................... 36 AFTENPOSTEN ................................................................................................................................................... 43 TIDENS TEGN .................................................................................................................................................... 49 NATIONEN ......................................................................................................................................................... 57 EN UTFORDRET OFFENTLIGHET .......................................................................................................................... 60 FORTSATT SKARPE POLITISKE SKILLELINJER ....................................................................................................... 72 KAPITTEL 5. NÜRNBERGLOVER, KRYSTALLNATT OG FLYKTNINGSPROBLEMATIKK. ............. 74 ARBEIDERBLADET ............................................................................................................................................. 75 DAGBLADET ...................................................................................................................................................... 81 AFTENPOSTEN ................................................................................................................................................... 89 TIDENS TEGN .................................................................................................................................................... 98 NATIONEN ....................................................................................................................................................... 107 HOLDNINGSENDRING ELLER RETORISK TILPASNING? ........................................................................................ 114 SAMLING MOT ANTISEMITTISMEN? ................................................................................................................... 125 KAPITTEL 6. SKILLELINJER MED SAMLING MOT ANTISEMITTISMEN? ....................................... 127 LITTERATUR .................................................................................................................................................. 133 3 Kapittel 1. Avgrensninger og metodikk Denne masteroppgaven omhandler antisemittisme i norske aviser i 1930-årene. Analysen av avisene vil bli sett i sammenheng med Hitlers nasjonalsosialistiske maktovertakelse i Tyskland. Maktovertakelsen medførte en eskalerende antisemittisme i Europa, og en kritisk situasjon for jødene. Hovedtemaet blir dermed hvordan den nye politiske situasjonen i Tyskland kom til å påvirke eller endre holdningene til jødene i sentrale norske aviser, og dermed også i viktige deler av den norske offentligheten mellom 1930 og 1940. Problemstilling og avgrensing Problemstillingene er som følger: Hvordan og i hvilke former kom antisemittiske holdninger til uttrykk i avisene i perioden 1930- 1940? Ble antisemittismen svekket i takt med forfølgelsen av det jødiske folk, eller fikk den nye og mer tilslørte former som følge av nyhetene om jødeforfølgelser? Tesen i masteroppgaven er at jødeforfølgelsene i Tyskland førte til økt forståelse for jødenes situasjon, og en ulik grad av fordømmelse mot overgriperne. Negative holdninger forekom hyppigere i enkelte aviser. Jødenes situasjon ble underkommunisert til fordel for andre nyhetsoppslag innledningsvis, med økende forståelse gjennom tiåret. Det vil bli argumentert for at antisemittismen fikk sterkere og hyppigere uttrykk i borgerlige aviser enn i sosialistiske og liberale aviser, og bruken av antisemittismen som verktøy var formet av avisenes politiske mål. Oppgaven avgrenses til 1930-tallet ettersom forfølgelsene i Europa endret karakter etter nazistenes maktovertakelse i tysk politikk. Tekster relatert til jødene i Palestina har også blitt utelatt av plasshensyn. For å kartlegge når, om, og hvorfor avisene endret holdninger etter maktovertakelsen i 1933, starter jeg undersøkelsene i 1930. Etter tyskernes invasjon av landet i 1940 er avisenes holdninger til jødene knyttet opp til den tyske okkupasjonsmakten, og dermed irrelevant for oppgavens problemstilling. Begrepsavklaring Etter andre verdenskrig har ordet «antisemittisme» blitt det faglige begrepet for jødehat. Men begrepet i seg selv er problematisk. Opprinnelig var det et begrep som ble skapt av Wilhelm Marr i 1879, i et forsøk på å «vitenskapeliggjøre» jødehatet.1 Begrepet ble bygd på en pseudovitenskapelig rasisme, og skulle vise til en motstand mot «semittene». Begrepets utilstrekkelighet blir åpenbart når «semitter» ikke eksklusivt omhandler jøder, selv om forståelsen i tiden begrepet ble dannet, anså det som synonymer.2 Arabere og andre folkeslag i 1 Eriksen, T., Harket, H. & Lorentz, E. (2005). Jødehat – Antisemittismens historie fra antikken til i dag. Oslo: N. W. DAMM & SØN AS: 10 2 Hoffmann,C., Kopperud, Ø. og Moe,v. (2012). Antisemittisme I Norge? Den norske befolkningens holdninger til