ARKIV: Hele Byens Hukommelse HELE BYENS HUKOMMELSE Tobias Hilde Barstad, Direktør I Kulturetaten

TIDSSKRIFT FOR OSLOHISTORIE 2015 tobias

PRIVAT- ARKIV: Hele byens hukommelse HELE BYENS HUKOMMELSE tobias Hilde Barstad, direktør i Kulturetaten

Gjennom hele livet setter vi mennesker spor etter oss, i møte med det offentlige, med privat sektor som organisasjoner, bedrifter eller private institusjoner, og i helt personlige dokumenter. I det offentlige blir slike spor gjerne varige i form av arkiver, mens privat sektor setter lite spor i arkivene. Men samfunnsutviklingen skjer i et samspill mellom offentlig og privat TOBIAS er Oslo byarkivs eget sektor, og privatarkiv er derfor viktig for å dokumentere hele samfunnet. fagtidsskrift om oslohistorie, De private arkivene trengs! arkiv og arkivdanning. I dag er vernet av privatarkiv for svakt. Det blir spesielt tydelig når det Tidsskriftet presenterer viktige, private utfører tjenester for det offentlige. Når kommunen plasserer barn på nytenkende og spennende en kommunal barnevernsinstitusjon, stiller loven krav om at oppholdet skal artikler, og løfter fram godbiter dokumenteres. Men om kommunen plasserer barnet på en privat barne - fra det rike kildematerialet i vernsinstitusjon, stiller ikke loven like strenge krav, og det kan være tilfeldig Byarkivet. Navnet Tobias hvilken dokumentasjon som blir tatt vare på. Det kan gi svært ulike vilkår for kommer fra den tiden da By- barn som i ettertid vil finne ut av sin egen historie. arkivet holdt til i ett av rådhus- Byarkivets oppgave er å bevare arkiver som tilsammen gir et helhetlig tårnene og ﬁkk kallenavn etter bilde av samfunnet. Vi samler derfor inn også private arkiver i Oslo. Bare Tobias i tårnet fra Torbjørn slik kan vi sikre at vi er hele byens hukommelse. Egners Kardemomme by. Akkurat I årets Tobias løftes det viktige privatarkivfeltet frem sammen med som han er Byarkivet er et sted spennende historier fra privatarkiver. Byarkivet koordinerer et nettverk av hvor man kan få svar på det 14 ulike institusjoner i Oslo som alle forvalter privatarkiv. Alle disse bidrar meste. med en omtale av seg selv og en skatt fra sine arkiver. TOBIAS. Tidsskrift for oslohistorie Løssalg kr 50,-. Utgiver: Oslo byarkiv Publikasjonen kan lastes Besøksadresse: Maridalsveien 3 ned gratis fra Postadresse: Kulturetaten, Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo www.byarkivet.oslo.kommune.no Telefon: 02180/23460350 E-post: [email protected] www.byarkivet.oslo.kommune.no • www.oslobilder.no Forsidebildet: Redaktør: Johanne Bergkvist Solo var Nora bryggeriers store Redaksjon: Ranveig Låg Gausdal, Øivin Poppe Grimsgaard, Line Monica Grønvold, leskedrikk. I Maridalsveien 3 Kirsti Gulowsen, Unn Hovdhaugen, Caroline Juterud, Cecilie Lintoft, Kine Skyer, hvor Byarkivet i dag holder til Maria Storhaug-Meyer. Korrektur: May-Liss Lindøe og Arnfinn Løvsletten var det fra 1918-1972 produk- Utforming: Karin Wiwe sjon og ekspedisjon av brus. ISSN 0804-2454 Oslo byarkiv, arkiv etter Plan og Opplag: 3000 - 24. årgang bygningsetaten. Trykkeri: Zoom grafisk INNHOLDSFORTEGNELSE Hilde Barstad: Hele byens hukommelse...... 2

Ranveig Låg Gausdal: Helhetlig samfunnsdokumentasjon...... 4

Ellen Røsjø: «Alle har rett til ei fortid!»...... 12

Vidar Øverland: Hvorfor er bedriftsarkivene viktige?...... 18 4

Maria Storhaug-Meyer: Barneomsorgen ...... 22

Unn Hovdhaugen: Fattighuset...... 30

Cecilie Lintoft / Kirsti Gulowsen: Nettverk for privatarkiv i Oslo...... 32 Martin Ellingsrud: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek...... 34 Dag Kopperud: Jødisk museum ...... 36 Ivar Håkon Eikje: Nasjonalbiblioteket...... 38 22 Anita Kongssund: Nasjonalmuseet ...... 40 Frode Færøy: Norges hjemmefrontmuseum ...... 42 Else Rosenqvist: Norsk Folkemuseum ...... 44 42 Erling Lundeby: Norsk Luthersk Misjonssamband ...... 46 Per Gisle Galåen: Norsk Maritimt Museum...... 48 Ingebjørg Eidhammer: Norsk Teknisk Museum ...... 50 Kirsti Gulowsen: Oslo byarkiv ...... 52 Anne Birgit Gran Lindaas: Oslo Museum ...... 54 Sigrun Rasmussen / Vidar Øverland: Riksarkivet...... 56 Ewa Mork: Senter for studier av Holocast og livssynsminoriteter ...... 58 Jon Sandven: Statsarkivet i Oslo ...... 60 Kine Skyer: Blåkors - en pioner innen privat rusomsorg...... 62 Caroline Juterud: Skoleskipet med vind i seilene...... 68 68 Øivin Poppe Grimsgaard: Bjølsen Valsemølle ...... 72

Jon E. Røhrt: Møllergruppens arkiv på nett...... 76

Kirsti Gulowsen: Gamlebyen kirke...... 80

Jan Brustad / Ewa Mork: Nansenhjelpen og jødiske barneflyktninger...... 84

Ayesha Iqbal Khan: «Virsa» - overleveringer ...... 90

Ingebjørg Eidhammer: Solo i Maridalsveien 3...... 94 94 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 3 «Gros Chagrins», Nordic Black Theatre teaterforestil- ling av Courteline-Petruzzi «Å velja ut inneber òg å velja bort; ein på Parkteateret. Foto: avgjer kva røyster som skal få sleppa til, Astrid Hals. og kva røyster som må finna seg i å A-10419/Ua/0028/001 verta tagale i den historiske songen.»

HELHETLIG SAMFUNNSDOKUMENTASJON Tekst: Ranveig Låg Gausdal, Byarkivar i Oslo

Sitatet(Kjelder er til hentet kunnskap fra den og oppleving.såkalte ABM- Om institusjoner, organisa sjoner og store mangfoldet og betydningen av meldingen,arkiv, bibliotek stortingsmelding og museum i ei 22 IKT-tid. om enkeltpersoner. Vi trenger å se dette materialetHvorfor forprivatarkiv? en allsidig dokumenta - arkiv,St.meld. bibliotek nr. 22 (1999-2000) og museum fra 2000 privat skapte arkiv materialet i sam - sjon av samfunnet. menheng med offentlig arkiv - materiale fra stat, fylkeskommuner . Utsagnet og kommuner. Bare sånn kan vi få til Samfunnsutviklingen skjer i et spiller på den seleksjonen som såkalt helhet lig samfunns dokumenta - Forretningsgårdersamspill mellom offentlig ved Sæterkrysset og privat i front, hvor Nordstrandveien og kulturarvs institusjonene, deriblant sjon. Ekebergveiensektor. Det er møtes. derfor Ulvøya umulig og å giNordseter et arkivinsti tusjonene, står for når de Denne artikkelen handler om i bakgrunnen. Flyfoto fra Widerøe 1967. A-20027/Uc/0001/1624 velger ut materiale for bevaring. hvorfor privatarkiv er viktig og om Meldingen understreker at det er en bevarings situasjonen på landsbasis. Hestevogn i 1935 ved 60-årsjubileet for løpende faglig og kulturpolitisk Men først og fremst handler den Kristianias første sporvogn. Fotograf ukjent. A-40202/Uaa/0002/037 utfordring at det materialet som blir om privatarkivarbeidet i Oslo og bevart gir et så dekkende og balansert om hvor mye og hva som er bevart av Taxi: En engasjert gjeng fra bedrifts- idretten i Oslo taxi AS utenfor tennis- bilde som mulig av det mangfoldet privat skapt arkivmateriale her senteret på Hasle ca. 1989-1990. som utgjør norsk samfunnsliv i byen. Fotograf ukjent. A-10444/Ua/0001/001 gjennom tidene. For å få til det, Med ett unntak er alle illustra sjoner 4 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV trenger vi å bevare arkivmateriale i tidsskriftet er denne gangen hentet skapt av private bedrifter, fra privatarkiv. Det viser i seg selv det TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 5 dekkende og helhetlig bilde av sam - stedets historie. Bedriften vil ha hatt historiske verdi, og ofte som en funnet uten at arkivmateriale fra en aktiv rolle i rekruttering av særlig viktig kilde til lokal historie. privat samfunnssektor er bevart. Det arbeidskraft og slik sett ha ført folk Men offentlige og private arkiver må er arkivsektorens oppgave nettopp å til stedet. Den vil gjerne ha stått for også ofte brukes i sammenheng som bevare og gi publikum tilgang til en bygging av boliger og kanskje sam - dokumentasjon av enkeltpersoners mest mulig allsidig dokumentasjon funnshus, skole, veier osv. Kanskje rettigheter og interesser. Private av samfunnet. Likevel har sektoren i har den stått for fritids- og kultur - barnehjems institusjoner har for stor grad fokusert på arkiver skapt av tilbud. Da vil bedriftens arkiv være en eksempel i stor grad utført tjenester staten, fylkeskommuner og kom - like viktig eller viktigere kilde til på vegne av kommuner. Enkelt - muner. stedsutvikling, befolknings utvikling, individer som har vært i befatning For eksempel i et lokalsamfunn institusjoner og enkelt personers liv med barnevern vil kunne være som er etablert og utviklet rundt og virke som kommu nens arkiv eller avhengig av at arkiv materiale fra en større industribedrift, vil arkiv - statlige arkiv. private barnehjem er bevart for å materialet etter denne bedriften Slik som i dette eksempelet pekes kunne få klarhet i eget livsløp og være helt vesentlig for å forstå det gjerne på privatarkivenes kultur - eventuelle rettigheter til erstatning.

Luftfoto Majorstua 1987. Foto Fjellanger Widerøe. A-40202/Ua/0012/028

6 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV Men det finnes ikke lov hjemlet krav Derfor er det av gjør ende for arkiv - arkiv. Det må leses som et klart til at private institusjoner som institusjonenes mulighet til å tilby uttrykk for større for ståelse for barnehjem skal skape dokumenta - brukerne et godt kildegrunnlag. Det betydningen av privat arkiv og en sjon eller til at privat skapt arkiv - er dess uten i tråd med tydelige endring i institu sjonenes priori - materiale skal bevares i arkivinstitu - politiskeBevaringssituasjonen signaler de siste par på ti - tering. sjoner. Det har i mange tilfeller store årene.landsBasis Mens Riksarkivet og stats arkivene konsekvenser for enkeltpersoners har lovpålagt ansvar forå bevare rettssikkerhet. arkiv fra statsforvalt ningen og de Erkjennelsen av privatarkivenes Samtidens kommunale arkiv institusjonene verdi har gjort at de politiske Hvordanarkiver – erfremtidens det så med kildegrunnlag balansen i tilsvarende for arkiv fra kommunal signalene på arkivfeltet de siste par samfunnsdokumentasjonenfra 1987 (NOU 1987:55) i sektor, finnes det ikke noe lovpålagt tiårene har gått i retning av å styrke praksis? Utredningen krav om be varing av privatarkiv. Det arkivsektorens innsats med arkiv fra er etab lert noen svært få institu - privat(Kulturpolitikk sektor. ABM-meldingen fram mot 2014. ble la til grunn sjoner som har forvaltning av fulgtSt.meld. opp nr. med 48 (2002-2003))tilsvarende signaler i at det da var bevart ca. 10 000 privatarkiv som eneste oppgave. den«Som såkalte ein utviklingsstrategi Kultur meldingen på i 2003 hyllemeter privatarkivStatistikk i Norge. for arkiv Tallet Ellers er situasjonen preget av at arkivområdet må det i større grad er2013 usikkert, og mest sann synlig litt mange institusjoner bidrar, men enn hittil siktast mot å bevara: og for lavt, men gir likevel en antydning uten at oppgaven har første eller høy formidla eit breiare spekter av arkiv, om nivået. I følge prioritet, og ofte uten at aktiviteten for å leggja til rette for heilskapleg var det ved utgangen av året er tilstrekkelig finansiert av opp - dokumentasjon av samfunns - sikret ca. 103 000 hyllemeter private dragsgiver. Ansvaret er altså utviklinga». arkiver. Vi står altså overfor en ti - pulverisert på en annen måte enn dobling de siste to-tre tiårene. Særlig for offentlig arkivmateriale, og har innsatsen vært styrket den siste innsatsen fragmentert. I denne tiårsperioden. situasjonen blir planarbeid og avtalt I stortingsmeldingen om arkiv Men til tross for tidoblingen, arbeidsdeling av ekstra stor fra 2013 (Meld. St. 7 (2012–2013) utgjorde ikke den samlede mengden betydning.privatarkiv Det sammei oslo gjelder– mye og Arkiv) er en mer balansert innsats privatarkiv i norske bevarings - økonomiskevariert støtteordninger. med arkiv fra offentlig og privat institusjoner mer en ca. 21 prosent sektor et hovedperspektiv. i 2013. Det er altså et stykke igjen til Arbeid med arkiv etter private vi har en balansert bevaringssitua - bedrifter, institusjoner, organisa - sjon. Men det ser nå ut til at til - En stor del av den økte innsatsen sjoner og personer er altså en viktig veksten av privatarkiv de siste årene med privatarkivTOBIAS har 2015 foregått| OSLO lokaltBYARKIV 7 forutsetning for en allsidig og hel - har vært like stor som veksten i og regionalt – i kommunale og het lig dokumentasjon av samfunnet. henholdsvis statlige og kommunale fylkeskommunale arkivinstitu sjoner, Billett kjøpes på trikken. Fotograf Vinter på Linderud i 1966. Fotograf ukjent. A-20027/Uc/0001/1561 ukjent. A-40202/Ua/0013/046

museer og andre institu sjoner. basert på innrapportering til By - kilde og er en vesentlig bestanddel i I Oslo er det etablert et nettverk for arkivet fra de 14 institusjonene i en samlet dokumentasjon av Oslo. privatarkiv av 14 kulturinstitusjoner nettverket. Dette er den langt største Til tross for bredde og mangfold, med statlig, kommunal eller privat bestanden av privatarkiv i noe fylke i varierer det selvsagt hvor godt ulike forankring. Alle har som en prioritert Norge. Nå er jo også Oslo det fylket typer av privat virksomhet er repre - oppgave, de fleste rett nok som en av med størst innbyggertall, men også i sentert. Om man sorterer antall arkiv mange andre oppgaver, å bevare og forhold til innbyggertallet ligger Oslo på ulike kategorier, viser det seg at gjøre tilgjengelig privat skapt arkiv - godt an. Med utgangspunkt i arkiv - ca. 21 prosent av privat arkivene materiale. For noen år siden etab lerte statis tikken for 2014 og folketall, er stam mer fra nærings virksomhet og Riksarkivaren og Kulturrådet i felles - det i Oslo bevart 0,05 hyllemeter bedrifter, mens hele 55 prosent skap et nettverk av såkalte fylkes - privat arkiv pr innbygger, godt foran stammer fra organisasjoner eller koordinerende institusjoner som skal Hordaland på andre plass, med 0,03. stiftelser. Bare ca fem prosent er koordinere arbeidet med privatarkiv Oslos riksdekkende institusjoner – skapt av private institusjoner, mens i det enkelte fylke. I Oslo er det Oslo både Riksarkivet, Nasjonalbiblio teket 19Hva pro Består sent stammer oslo-materialet fra privat - byarkiv som har denne rollen. og flere museer - forsterker i stor personer,av? familier og annet. Hvordan står det så til med arkiv grad styrkeforholdet. fra privat sektor i Oslo? Det er Materialet er både bredt og variert. vanske lig å fastslå et helt presist tall, Sett i lys av at privatarkiv ikke er en men vi kan regne med at Oslos lovpålagt oppgave, må man kunne Det er bevart flere store industri arkiv

8privatTOBIAS arkivbestand 2015 | OSLO er BYARKIV på 15 000- konkludere med at bestanden i Oslo i Oslo. Kjente eksempler er Ringnes 20 000 hyllemeter, fordelt på mellom er god, både i mengde og bredde. bryggeri, Bjølsen Valse mølle, 7 000 og 9 000 enkeltarkiv. Dette er Samlingene utgjør en viktig historisk Christiania Spigerverk og Akers Rockere med amcar foran Møllergata Punkere i Oslo sentrum 1980. Foto: Utsikt mot slottet. Foto: Giovanni Trimboli. 19 i 1980-1981. Foto: Åsmund Lindal. Åsmund Lindal. A-70013/Um/0001/013 A-70036/Ua/0011/010 A-70013/Um/0001/015

mekaniske verksted. Den gamle bruk da den ble innlemmet i Oslo i Godt over halvparten av privat - industrivirksomheten langs Akerselva 1948. Likevel har vi lite arkiv materi - arkivene kommer fra organisasjoner må kunne sies å være ganske godt ale som dokumenterer gårdsdrift og av ulike slag, og dette materialet dekket. Likevel er det bevart for lite andre primærnæringer i det som nå dekker mange ulike temaer. Det er materiale om man tenker på den er Oslo. Forhåpentligvis kan sys - bevart mye materiale fra interesse - omfattende industri virksomheten tematisk innsamling fortsatt redde organisasjoner og politiske organi - Oslo har hatt. For eksempel hadde noen flere arkiv fra gårdsdrift i Aker? sasjoner og partier. Likevel er det hull det vært svært interessant å få sikret Foreløpig har Osloinstitusjonene som bør fylles, og vi bør jakte på materiale etter viktige hjørnesteins - lite kilder til helt sentrale næringer materiale fra veldedighetsorgani sa - bedrifter i Groruddalen. som bank, forsikring, eiendom, sjoner, avholdsbevegelse og kvinne - Oslo har videre hatt en mengde reiseliv, advokatpraksis, helse - foreninger. små og mellomstore bedrifter, og tjenester og markedsføring. Det Når det gjelder religiøse organi- disse har etterlatt seg lite materiale. finnes noen brokker fra serverings- sasjoner, finnes det mye materiale fra Det finnes unntak, som for eksempel og overnattingsbransjen, for ulike kristne organisasjoner. Ofte arkivet etter Grorud Jernvarefabrikk i eksempel arkivet fra Club 7 i grenser disse virksomhetenes arbeid Oslo byarkiv, men vi bør jakte på spor Arbeiderbevegelsens arkiv og mot helse og velferd. Oslo byarkiv har av detalj- og småhandel, slaktere, bibliotek, Dovrehallen i Nasjonal - for eksempel arkivet etter den kristne, bakerier, fiskehandlere, frisører og biblioteket og noen minner etter rusforebyggende organisa sjonen Blå lokale håndverks bedrifter. Restaurant Blom i Oslo byarkiv, men Kors. For andre religioner er det først

Gamle Aker herred var landets her bør det arbeides for å sikre mer og fremstTOBIAS Jødisk 2015 Museums| OSLO BYARKIVstore 9 mest folkerike landkommune og materiale. Kulturbedriftene er bedre arkivsamling fra jødiske organisa - hadde hovedvekt på jord- og skog - representert. sjoner som er framtredende. Det er Hva nå?

ønskelig å supplere dette området i samfunnet. De største vekst - slik at materialet blir mer dekkende Når det gjelder videre arbeid, er det områdene er innen tjenesteyting, for ulike religiøse grupper i det fler - selvsagt viktig å tette noen av de og særlig personlig tjenesteyting. kulturelle Oslo. I det hele tatt er det hullene som er beskrevet over, i den Også her er arkivdekningen ønskelig å styrke innsatsen mot ulike grad det finnes materiale som ikke forholdsvis svak. Kunstnerisk minoriteter og også ha søkelys på har gått tapt. Minst like viktig er det virksomhet og underholdning er i kjønnsbalanse i samlings strategiene. imidlertid å være klar over vesent - særstilling som vekstnæringer, men Den organiserte fritiden er lige trekk i utviklingen av Oslo som også andre virksomheter som representert med arkiv fra mange by nå, slik at man kan være føre var relaterer til fritid er i stor fremgang, forskjellige virksomheter. Torshov i forhold til å sikre seg dokumenta - særlig medlemsorganiserte aktivi - Sjakklubb og Oslo seilforening i sjon fra aktivitet som vi i dag vet at teter. Altså er det viktig å ha Stats arkivet, Den venskabelige preger byen. et særlig fokus på disse områdene. forening og IK Christiania Roklub i Utviklingen i Oslo følger stor - En stadig større andel av Oslos Oslo byarkiv er bare noen eksem pler. byenes utvikling generelt, nemlig befolkning har innvandrerbakgrunn. Likevel ser det ikke ut til at fritids - en nedbygging eller utflytting av Dette gjelder i dag litt over 30 organisasjonene har samme bevisst - industribedrifter, og en stor vekst i prosent av byens befolkning. I mars het om arkivenes betydning som vi konsulent- og tjenestenæringene. 2015 hadde Enhet for Mangfold og finner innenfor det organi serte Stadig flere private aktører utfører Integrering i Oslo kommune regist - arbeidslivet og interesse organisa - tjenester på vegne av det offentlige. rert 267 innvandrer organisasjoner sjonene, og vi kan godt ønske oss Dette gjelder både for helse og i Oslo. Kun en håndfull av disse har mer materiale fra organisasjoner velferdssektoren, og for tekniske avlevert arkiver. som kor, korps, orkester, dans og tjenester slik som for eksempel For at ikke hullene i fremtidens speiderbevegelse osv. renovasjon og parkdrift. I 2013 gikk kildegrunnlag skal bli like store som Når det gjelder personarkiv, ligger 38 prosent av barna i Oslo i private de vi står overfor i dag, er det viktig hovedtyngden på politikere og barnehager, som ikke omfattes av å følge næringsutvikling og sam - andre samfunnsaktører og kultur - arkivloven og derfor ikke plikter å funns utvikling for øvrig tett, og sette personligheter. For å komplettere ta vare på sine egne arkiv. Dette for - ressurser inn på å skape og bevare samlingen av personarkiv er det sterker behovet for å styrke inn - arkivmateriale som gir oss en hel - ønskelig å sikre arkiv fra enkelt- satsen overfor private aktører og hetlig dokumentasjon av det sam - personer og familier som har med privatarkiv. funnet vi lever i. Uten privatarkiv er markert seg innen bypolitikken, Overnatting, servicenæringene og en balansert dokumentasjon av samt i kultur- og næringsliv i byen. kultur- og underholdning vokser, og helheten umulig. • 10 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV avspeiler den generelle dreiningen FAKTA Lover og regler om privatarkiv Arkivloven av 4. desember 1992 nr. 126 er en generell lov som stiller sterke krav til arkivdanning og arkivbevaring for offentlige organ. Privatarkiv gis ikke slikt formelt vern. Det stilles ikke krav til arkivdanning, men for et privat rettssubjekt som mottar faste offentlige driftstilskudd, har fullmakt til å treffe enkeltvedtak eller utferdige forskrifter, kan Riksarkivaren stille slike krav. Det stilles heller ikke krav til oppbevaring. I følge § 13 skal Riksarkivaren holde oversyn over verneverdige privatarkiv og føre register over privatarkiv som er ivaretatt av offentlige og private depot- institusjoner. Med hjemmel i § 14 Retningsliner er det utarbeidet Retningslinjer for arbeidet med privatarkiv. Rodeløkka: Tyggegummi tygges Retningslinjene ble fastsatt med på Rodeløkka i 1981-1982. virkning fra 10. april 2002. De skal Foto: Åsmund Lindal. sikre at arbeidet med privatarkiv ut- A-70013/Um/0001/001 føres planmessig og systematisk, og at depotinstitusjonene følger allmenne arkivfaglige prinsipper og rutiner. Privatarkiv som forvaltes av offent - lige arkivinstitusjoner underlegges samme klausulering med hensyn til personvern som offentlige arkiv, i henhold til forvaltningsloven og personopplysningsloven.

kilder og litteratur Bevarings- og utviklingsplan for privatarkiv i Oslo. Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid. Kulturpolitikk fram mot 2014.

Rapport om arbeid med arkiv fra privat samfunnssektor.Upublisert utkast fra Oslo byarkiv pr. 26.5.2015 St.meld. nr. 22 (1999-2000) Samtidens arkiver – fremtidensSt.meld. kildegrunnlag nr. 48 (2002-2003) (NOU 1987:55) StatistikkArkiv. Meld. for St. arkiv 7 (2012–2013) 2013, Upublisert rapport fra Kulturrådet til Kulturdepartementet 4.11.2011, Tilstilt kildene! til rådighet Kartlegging av Kulturrådet av regionale og lokale arkiver.

Kulturrådet 2014 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 11 http://www.kulturradet.no/documents/10157/2931b9c4-88a8-4645-b046-5e90060455e8 ABM-skrift nr. 40. ABM-utvikling, Oslo 2007 Historikeren Edvard Bull d.y. har sagt det godt: «Alle har rett til ei fortid!» Arkivinstitusjoner er med på å avgjøre om de får det. De er viktige samfunns institusjoner som bestemmer hvilket kildemateriale framtida vil få.

Arkivinstitusjoner er med på å avgjøre hvilket kildemateriale framtida vil få. A-10353_U001_057 Jøtul

«ALLE HAR RETT TIL EI FORTID!» Tekst: Ellen Røsjø, prosjektleder Prosjekt for helhetlig samfunnsdokumentasjon (SAMDOK), Riksarkivet

Arkivinstitusjoner kan oppfylle sam - etter privat virksomhet i organisa - tronisk skapt utsatt. Det gir oss et funnsmedlemmenes demokratiske sjoner, bedrifter, institusjoner og fattigereintegrerte samfunnsminne deler av som ikke rettigheter om dokumentasjon og etter enkeltpersoner - såkalte gjenspeilersamfunnets samfunnet Hukommelse som helhet. innsyn, de kan bidra til samfunns- og privatarkiv - blir i mye mindre grad identitetsforståelse, og de kan tilføre systematisk tatt vare på, selv om integrerte deler en dimensjon til vanlige folks liv ved arbeidet er blitt vesentlig styrket å øke deres mulighet for utforskning de siste åra. Statlige, kommunale og private arkiv av og forståelse for fortida. De er Privatarkivfeltet er et nesten er av samfunnets institusjoner som tar fortida med uregulert felt fordi det er opp til hver hukommelse. Disse arkivene utfyller inn i framtida. I arkivene kan du enkelt aktør eller arkivskaper i og belyser hverandre - både som foreta en tidsreise. Du kan oppleve privat sektor om deres historiske grunnlag for forskning, historie- hva mennesker av kjøtt og blod arkiv tas vare på. Arkivinstitusjoner, forståelse og enkeltmenneskers skrev, tenkte og gjorde for 50, 100 museer og enkelte bibliotek tar vare rettigheter. Private og offentlige eller 200 år siden. Men hva slags på en del privatarkiv. Men klart arkiv må ofte brukes i sammenheng arkiv bevares? bevaringsverdige privatarkiv fins når vi skal finne relevant De fleste arkivinstitusjoner i dag hos private arkivskapere og hos dokumenta sjon. Et eksempel er alle er etablert for å sikre bevaringen av private samlere uten at allmenn - erstatningssakene etter opphold på det offentliges arkiv, arkiv etter heten noen gang vil få tilgang til det, barnehjem. For å dokumentere slike 12 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV statlige, kommunale og fylkes - og mye er gått tapt og vil gå tapt. opphold er det behov for å se på kommunale virksomheter. Arkiv Særlig er materiale som er elek- statlige arkiv, arkiv etter det kom - HelHetlig samfunnsdokumentasjon

munale barnevernet og private viktig forvaltningsmessig doku - barnevernsinstitusjoner. mentasjon, slik at desse kan verta Utfordringen er at arkiv etter de tekne vare på og gjorde tilgjengelege I november 2012 fikk vi for første private barnehjemmene i stor for ettertida». For å tjene dette gang i Norge en egen stortings - utstrekning ikke er bevart. Tar vi formålet etablerer loven et system melding om arkiv. Dette førte også bare systematisk vare på det offent - der offentlige organ blir pålagt til en debatt og merknader i liges arkiv, gjør vi samfunnets arkivplikt og Riksarkivaren blir gitt Stortinget. Alle politiske styrings - hukommelse svært mangelfull, og bestemte fullmakter som skal sikre dokumenter siden 1987 som viktig rettsdokumentasjon og at disse arkivene blir bevart. omtaler arkiv, sist stortingsmelding kulturhistorisk dokumentasjon Formålsparagrafen omtaler arkiv 7 Arkiv fra 2012-2013 (også kalt går tapt. generelt, uavhengig av om de er Arkivmeldingen) understreker at Arkivloven slår i formålsparagrafen skapt av offentlige eller private målet for arkivpolitikken er en fast at formålet med loven er å aktører. Men virkemidlene i loven helhetlig samfunnsdokumentasjon. «tryggja arkiv som har monaleg gjelder i praksis bare for offentlige Denne framhever at arkiv fra statlig, kulturelt eller forskingsmessig verde arkiv. På privatarkivfeltet er de kommunal og privat sektor utfyller eller som inneheld rettsleg eller nesten ikke til stede. hverandre og dokumenterer sam -

Opphørssalg hos H. P. Kjærvik i Thorvald Meyers gate 55 på Grünerløkka på Privatarkivene utgør en viktig del av å danne 1980- eller 1990-tallet. Både fotograf og avbildet forretning er del av den en helhetlig samfunnsdokumentasjon. private sektoren. Foto: Thoresen, Rolf. A-10505/Ub/0001/206 A-10353_U001_057 Jøtul

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 13 funnet fra ulike vinkler og ståsteder. anbefalinger og ønsker for privat - privatarkivfeltet samlet sett fra stat, Meldingen og et samla Storting i arkivfeltet presenteres. fylker, kommuner og større innsats den påfølgende debatten påpekte at Noen hovedutfordringer for avHarde midler fakta fra privat – næringsliv og privat samfunnssektor er klart privatarkivarbeidet gjør det ekstra organisasjoner.arkivstatistikk målt i underrepresentert i det samlede viktig å styrke og koordinere inn - Hyllemeter arkivmaterialet som er tilgjengelig. satsen på feltet. Det gjelder å få Dette har vært et hovedtema ved samlet inn etterslepet av viktige alle høve der arkivpolitikk har vært privatarkiv på papir, særlig bedrifts - behandlet i Stortinget. Riks - arkiv. Magasinplass mangler. I følge arkivstatistikken for 2014 er arkivaren ble bedt om, i samspill Metodikk for å bevare elektronisk total arkivmengde som utgjøres av med andre viktige aktører på skapt arkivmateriale fra privat privatarkiv på 109 801 hyllemeter. arkivområdet, å konkretisere målet sektor trengs. Antakelig øker Det utgjør ca. 22 prosent av den om at arkiv fra privat sektor skal mengden materiale som stammer totalt bevarte bestanden fra være tilfredsstillende representert fra privat sektor i samfunnet fordi offentlig og privat sektor. Dette er i en helhetlig samfunnsdokumenta - så mange offentlige oppgaver nå er en økning fra anslåtte ca. 5 prosent i sjon. satt ut til private. 1987 (NOU 1987:35). Andelen var Det ble som en oppfølging av Rettsdokumentasjon skapt av slike 13,5 prosent for arkivstatistikkens Stortingsmeldingen om arkiv private aktører er ikke underlagt første år i 2007. Da omfattet opprettet et prosjekt kalt SAMDOK arkivloven, hver enkelt kommune statistikken 33 institusjoner. – som står for samla samfunns - må sørge for å avtale det. Dette er Arkivinstitusjoner bevarer nesten dokumentasjon - med flere del - det altfor lav bevissthet om. Sist 74,6 prosent av det totalt bevarte prosjekt for privatarkiv, arkiv i e- men ikke minst gjelder det å få privatarkivmaterialet – herav forvaltning og kommunale arkiv. utarbeidet regionale og nasjonale Arkivverket 34 999 hyllemeter I SAMDOK privatarkiv har Riks - bevaringsplaner, herunder sektor - (31,9 prosent), kommunale arkivaren, Kulturrådet, Landslaget vise bevaringsplaner som ser arkivinstitusjoner 26 777 (24,4 for lokal- og privatarkiv (LLP), private og offentlige arkiv samlet. prosent) og andre arkivinstitu - Norsk arkivråd, Kommunenes Høsten 2015 utarbeidet Riks - sjoner 13 166 (12,9 prosent). sentralforbund (KS), Interkom - arkivaren på dette grunnlaget en Museer bevarer 21,3 prosent og munalt arkiv (IKA) Møre og ny strategi for privatarkivarbeidet bibliotek 4,1 prosent. Romsdal og Arbeiderbevegelsens i Norge. Den peker på to hovedgrep: Det er i antall enkeltarkiv bevart arkiv og bibliotek vært repre - For det første en tydelig arbeids - et langt høyere antall privatarkiv sentert. Gruppa leverte utredningen deling i sektoren og mellom forvalt - enn offentlige arkiv. Men mange «En helhetlig samfunnshukom - nings nivåene, bedre samordning og arkiv er svært små, og vi vet at 14 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV melse» til Riksarkivaren 31.12.2014 effektiv systematisering. For det mange bevarte arkiv kun består av hvor arkivmiljøets vurderinger, andre tilførsel av flere ressurser til deler av arkiv eller brokker av arkiv. «Harde fakta». Privatarkiv utgjør en liten, men viktig del av de offentlige Bevaringsarbeidet må for elek tronisk arkivenes samlinger. Foto fra Jøtuls jernstøperi, samtidsdokumentasjon 1982. skapte arkiv starte tidlig. A-10353_U001_057 Jøtul Foto: iStockphoto

Det er store mangler og skjevheter i størrelse. De største er Riksarkivet i Sverige og Centralarkivet för sammensetningen av det som er med ca. 17 112 hyllemeter (hvorav Finlandsstøtteordning näringsliv for i Finland 28 500 bevart både geografisk og sektor - ca. 5000 hyllemeter fra bedrifter), hyllemeter.privatarkiv for å Bøte på det messig, og digitalt skapte privat - Bergen byarkiv/Lokalhistorisk arkiv skjeve kildegrunnlaget? arkiv er så å si ikke bevart. i Bergen med ca. 9 585 hyllemeter Privatarkiv bevares i til sammen (hvorav ca. 3200 hyllemeter fra 138 bevaringsinstitusjoner - 49 bedrifter) og Arbeiderbevegelsens arkivinstitusjoner, 55 museer og 34 arkiv og bibliotek med ca. 7 280 I Stortingsmelding 22 fra 1999-2000 bibliotek. Mengden i institusjonene hyllemeter. Til sammenlikning har Kjelder til kunnskap og oppleving. varierer fra 1 hyllemeter til Riks - Centrum för Näringslivshistoria Om arkiv, bibliotek og museum i ei TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 15 arkivets 17 112 hyllemeter. Det er bevart ca. 60 000 hyllemeter fra IKT-tid, den såkalte «ABM-meld - relativt få institusjoner av en viss bedrifter og næringsorganisasjoner ingen», meldte Kultur- og kirke - departementetDette må sjåast at deti samenheng ville bli opp med - at kunne være en sjanse for å få midler. I nasjonal koordinator. Tanken bak de rettetdet er ennaudsynt støtteordning med ei noko for privat sterkare - statsbudsjettet for 2015 er ordningen fylkeskoordinerende institusjonene arkiv:satsing på privatarkiv for å unngå at i praksis utradert. var at det skulle komme på plass en vi vert sitjande att med eit skeivt Til tross for begrensningene i virke - betydelig støtteordning. Modellen kjeldegrunnlag for innsikt i norsk tid og ressurser, må resultatene av med fylkeskoordinerende institu - samfunnsliv… (St.meld. nr. 22, 1999 – støtteordningen sies å være gode. sjoner har ikke fungert slik tanken 2000, s. 110). Eksempler på virksomhet som var. Midlene uteble, det er ikke stilt støtten har gjort det mulig å bevare klare krav til oppgaver og rapporte - arkiv etter er snekkermestrene Chr. ring (og det kan vanskelig stilles krav og Alf Knag i Bergen, Folldal Verk, uten dedikerte midler til arbeidet), Midlene lot vente på seg. Med Halden bomullsspinneri og veveri, også oppfølgingen kunne vært bedre. grunnlag i ABM- rapporten TIL Vesteraalens Damskibselskab, vær - Men det er gitt støtte til flere sam - KILDENE! Fra 2007 ble støtte - eierfirmaet L. Bergs Sønner, hval - handlingsplaner, og Aust-Agder og ordningen for privatarkiv innført på fangstarkiv, Blå Kors, Oslo Hospital Nordland lager nå bevaringsplaner statsbudsjettetsamordning forog 2010. BeHov Ordningen for og Christian Radich. Arkivene kan etter metodikken utviklet i SAMDOK blestyrket tilført 2 innsats millioner kroner. berette om industrier, håndverk, privatarkiv. yrker, lokalsamfunn, sosial-, arbeider- I innstillingen fra Stortingets og kvinnehistorie. familie- og kulturkomité om Det er likevel ikke tvil om at det arkivmeldingenDisse medlemmer skrev mener komiteens tilskud - Støtteordningen for privatarkiv vir - er langsiktig målrettet innsats på medlemmerdene til arbeidet fra Fremskrittspartiet,med de private ket så bare i fem år. Mange prosjekt privatarkivfeltet, der institusjoner har Høyrearkivene og bør Kristelig styrkes Folkeparti: i årene som som ABM-utvikling/ Kulturrådet har definert privatarkivbevaring som en kommer. (Innst. 243 S (2012–2013) funnet støtteverdige, har ikke fått sentral oppgave og har arbeidet over støtte på grunn av den svært be - tid med feltet, som har ført til de mest grensede størrelsen på ordningen. synlige resultatene i form av mengde Samlet er det kommet inn 211 materialenasjonal bevart koordinering og en viss repre sen - De pekte også på viktigheten av å søknader lydende på 72,6 millioner ta tivitet for regioner eller sektorer. starte dokumentfangsten i arkiv - kroner. Det er gitt støtte til 111 danningen. Dokumentfangst inne - prosjekt med 16 millioner kroner bærer å identifisere arkivverdige (6 millioner ekstra har vært tilført fra For å få bedre samordning og løfte dokumenter, «fange dem opp» og generelle prosjekt- og utviklings - fagnivået, etablerte Riksarkivaren og arkivere dem, det vil si at midler for arkiv og museum). Det er ABM-utvikling i 2003 et lands dek- dokumentene tilføres metadata 16grunnTOBIAS til å regne 2015 |medOSLO at BYARKIV det ville vært kende nettverk av koordinerings - (registreres) og fryses (arkiveres), søkt om støtte til flere støtte verdige instanser for privatarkivarbeidet som slik at både dokumentet og til - prosjekt dersom søkerne visste det ble satt i verk i 2004. Riksarkivet er hørende metadata er ufor anderlig. Bevaringsarbeidet må i våre dager starte tidlig (det vil si under arkivdanningsfasen med elektronisk skapte arkiv). Dersom vi skal være i stand til å ta vare på privatarkivene for framtida, må vi jobbe proaktivt. Det gir oss en ekstra utfordring i forhold til planlegging, avtaler og verktøy. Vi er avhengig av at arbeidet med privatarkiv nå får en god ansvarsdeling og samordning mellom forvaltningsnivåene og blir bedre systematisert med mer avklarte oppgaver for planarbeid og styrking av koordinerings- og utviklings - oppgavene i Arkivverket og stimulering av fylkesvise bevaringsplaner og for enkelte sektorer. Tilførsel av flere ressurser til privatarkivfeltet samlet sett fra stat, fylker, kommuner og næringsliv er helt nødvendig. Til sammen vil dette gi en positiv utvikling, nemligSårbare en lagringsmedier mer helhetlig samfunnsdokumentasjon. Flere avleverte elektroniske på sikt ogprivatarkiv «alle vil fåtil rettRiksarkivet. til ei fortid!» Foto øverst:• Ellen Røsjø Digitalt depot, det vil si rekker med harddisker for langtids- bevaring. Rundt foto: Colourbox

Bevaringsarbeidet må i våre dager starte tidlig. For elektronisk skapte arkiv vil det si under arkivdanningsfasen. Foto nederst: Colourbox

litteratur og trykte kilder TIL KILDENE! Kartlegging av regionale og lokale arkiver Arkiv.

SamtidensABM-skrift arkiver nr. 40 (2007): – fremtidens kildegrunnlag. Arkivverkets presserende oppgaver, Meld. St. 7 (2012–2013) Kulturrådet, Arkivstatistikk 2008 - 2013, Arkivverket 2014

NOU 1987:35 KjelderRøsjø, E. til m.fl. kunnskap (2015): og En oppleving. helhetlig Om samfunnshukommelse, arkiv, bibliotek og museum iidentifisert ei IKT-tid. på Internett 01062015, http://samdok.com/2015/01/29/en-helhetlig- samfunnshukommelse/ TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 17

St.meld. nr. 22 (1999-2000 Det norske samfunnet kjennetegnes av en blandingsøkonomi, der verdiskapning og rettferdig fordeling av samfunnsgodene sikres gjennom samspill mellom offentlige institusjoner og næringslivet. De enkelte bedrifter er grunnleggende institu-

sjoner i dette systemet. Utsnitt foto side 21 side foto Utsnitt

HVORFOR ER BEDRIFTSARKIVENE VIKTIGE? Tekst: Vidar Øverland, seniorrådgiver ved Riksarkivet

Bedriftenes arkiver er kilder både til betydning langt utover den enkelte den enkelte. Her finnes dokumenta - å forstå den historiske utviklingen i virksomhets markeringsbehov i sjon av ansettelsesforhold, praksis, lokalsamfunnene og nasjonalt. Flere forbindelse med et jubileum eller helse, yrkesskader og pensjons - av våre store industribedrifter har lignende. For den enkelte bedrift grunnlag. Opplysninger om produk - vært og er i mange tilfeller selve dreier historien seg om identitets - sjonsprosesser og behandling av bærebjelken i det økonomiske, følelse og forståelse av sin egen arv, industriavfall kan få betydning for sosiale og ofte også det kulturelle liv selv om den skulle være problema - plassering av ansvar og løsning av i lokalsamfunnet eller i en større tisk. Dersom en bedrift sliter med senere miljøproblemer. Følgen av region. Bedriftshistorie gir informa - problemer, kan svaret nettopp ligge konkurser og nedleggelser i sjon til å forstå hvordan samspillet i nedarvete tradisjoner. Det er jo næringslivet, salg og fusjoner/ - mellom eiere, ledere og ansatte har faktisk slik at også for bedriften fisjoner kan bli at viktig samfunns - foregått over tid. Den gjør det mulig gjelder et praktisk behov for «en dokumentasjon går tapt. Det er en å studere entreprenørskap og hukommelse». Arkivene kan fortelle storfå Bedriftsarkiver utfordring å forhindre er at Bevart dette innovasjon, organisasjonsutvikling, noe om travelheten i bedriften, og de skjer. strategi og markedsføring. er viktige for bedriftskulturen. Det «historiske» arkivet til en Arkivene kan også ha betydning som bedrift er også viktig for bedriften dokumentasjon på en bedrifts rykte. Riksarkivaren har et overordnet

18selv, somTOBIAS dokumentasjon 2015 | OSLO BYARKIV på Bedriftsarkivene kan altså ansvar for å sikre en helhetlig forretnings messige prosesser, inneholde materiale som kan få stor samfunnsdokumentasjon i Norge, etterrettelighet med videre, og har betydning for både samfunnet og både for offentlig og privat sektor. Bevaring av offentlige arkiver er forhold til bedriftsarkiver drevet lite ofte voluminøse og krever gjerne godt ivaretatt gjennom lovverket. systematisk og planmessig i Norge. betydelig magasinplass. Manglende Bevaring av arkiver fra privat sektor Det er bevart svært få bedrift s - magasinplass har i seg selv vært en må baseres på et godt samarbeid arkiver. Målt i hyllemeter utgjør vesentlig hindring for økt bevaring av mellom mange parter. Offentlige bevarte bedriftsarkiver knappe ti bedriftsarkiver og har ført til ad hoc- myndigheter må ta sin del av prosent i forhold til mengden av løsninger. ansvaret, men vi er avhengig av offentlige arkiver som er bevart. Bedriftsarkivene er i tillegg til å medvirkning fra private arkiveiere. Sammenlignetstørre og mer med profesjonelle våre naboland være store, også gjerne kompliserte i Dette gjelder alle slags privat - kommerinstitusjoner vi svært dårlig ut. sin struktur. Det kreves faglig profe - arkiver, men den økonomiske sjonalitet i forhold til ordning, krisen har altså gjort situasjonen katalogisering og tilgjengeliggjøring for bedriftsarkivene akutt. på annen måte. Dessverre er bevaringsarbeidet i De papirbaserte bedriftsarkivene er Utfordringer knyttet til elektro nisk skapte bedriftsarkiver krever til dels høy faglig kompetanse på arkiv - danningssiden og i forhold til «høsting», tilgjengeliggjøring og ikke minst i forhold til sikker lang tids - lagring. Det skal heller ikke forventes at små museer og andre institusjoner der privatarkiv arbeidet utgjør en liten del av institusjonens virksom - het, skal investere i stillinger, kompe - tanse og nødvendig utstyr, og etab - lere rutiner for mottak og bevaring av digitalt skapte arkiver. Det er et økende krav om digita - lisering av tradisjonelle papir - dokumenter, fotografier, lydopptak og Dampmaskinfilm. Det kan neppeprodusert forventes i 1903, at alle Privatarkiver i stand til 1817 å håndtere Thunes utfordMekaniske ringer Verksted / Thune-Eureka, eske U 13

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 19 aker asas arkiver / tHunes mekaniske verksted Riksarkivet har nylig tatt imot påfaglige dette området tyngdepunkt på en tilfreds – - virksomheter representerer arkiver etter en rekke store Oslo- stillende«kraftsentra» måte. spesielle utfordringer i forhold til bedrifter fra konsernet Aker ASA. oppbeva ring, tilgjengeliggjøring og Det dreier seg om Kværner Brug, finan siering. Det er bevart få store Thunes Mekaniske Verksted, Thune – og tilnærmet komplette – Eureka, Moss Rosenberg, Akers Vi mangler institusjoner med bedrifts arkiver. Viktige samfunns - Mekaniske Verksted med flere. bedriftsarkiver som kjerne område. sektorer er svakt dokumentert, og Denne artikkelen har hentet Hensynet til og behovet for spesia - det er store regionale skjevheter. illustrasjoner fra Thunes lisering og økt faglig kompetanse, Det er bevart få bedriftsarkiver fra Mekaniske Verksted. Bedriften ble særlig i forhold til utfordringer vår egen tid. Det gjelder blant etablert i 1852 og var de første knyttet til elektro niske privat - annet næringer innen service, årene loka lisert i Rosenkrantsgate. arkiver, er faktorer som peker i informa sjon, markedsføring og Siden flyttet den til kvartalene retning av færre, men større og kunnskaps- og teknologibedrifter. mellom Ruseløkk veien og mer profesjonelle institusjoner. Oppgaven med å bevare bedrifts - Munkedamsveien. Rundt 1900 Det er mange institusjoner som arkivene vil kreve institusjons - flyttet bedriften til Skøyen der et tar imot og arbeider med privat - utvikling, nye former for sam - stort og særpreget fabrikkanlegg arkiver i Norge, men det er få store arbeid bevaringsinstitusjonene ble reist. arkivinstitusjoner som kan være i imellom, med eierne og med I løpet av det første tiåret av 1900- stand til å håndtere bedrifts arkiver næringslivet, med forsknings - tallet klarte Thune Mekaniske på en faglig profesjonell måte. miljøene, men også et langt større Verksted, sammen med Hamar Større og mer robuste institusjoner engasjement fra det offentlige, Jernstøberi og Mekaniske Verksted, for privatarkiver generelt og for våre bevilgende myndigheter og å bli den viktigste leverandøren av bedriftsarkiver spesielt bør også Arkivverket. • lokomotiver til Statsbanene. I 1969 være bedre i stand til å møte fusjonerte bedriften med nabo - strukturelle endringer i nærings - litteratur bedriften Eureka og ble til Thune- livet, det være seg fusjoner/ - Eureka. I 1976 flyttet denne fisjoner, oppkjøp og salg, sentrali - Nordisk Arkivnyt 2/2010 bedriften til Tranby i Lier. Thune- sering og inter nasjonalisering. Det navnet er i dag knyttet til bedriften Lange, VilhelmEn helhetlig og Øverland, samfunns- Vidar (2010): bør med andre ord etableres noen Thune Produkter som holder til på dokumentasjon.«Næringslivsarkiver Utredning i en økonomisk levert faglige «kraftsentra» for bevaring Riksarkivarenkrisetid», I: 31.12.2014, Hamar. Øverland, Vidar (2014): «Bedriftsarkiver av bedriftsarkiver, institusjoner kap. 6», I: som kan være faglige tyngdepunkt i en region eller sentralt. 20 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV Delprosjekt privatarkiv Samdok Arkiver etter bedrifter og nærings - THUNES MEKANISKE VERKSTED

Medarbeidere poserer både med og uten hvit snipp ved Thunes Mekaniske Feiemaskin trukket av hest, Privatarkiv Verksted i Kristiania. Bildet er tatt 1. mai en gang på begynnelsen av 1900- 1817 Thunes Mekaniske Verksted / Thune- tallet, Riksarkivets Privatarkiv 1817 Thunes Mekaniske Verksted / Thune- Eureka, eske U 13 Eureka

Dovregubben (NSB type 49) var en norsk damp - Damplokomotiv introdusert i 1904 (NSB type 21), bygget for lokomotivtype som ble konstruert for å erstatte to Bergen-Vossbanen og i bruk helt til NSB avviklet dampdriften i lokomotiver med ett til bruk over Dovrefjell. 1970/1971, Privatarkiv 1817 Thunes Mekaniske Verksted / Lokomotivtypen betegner høydepunktet og slutten på Thune-Eureka, eske U 22 norsk damplokomotivproduksjon, Privatarkiv 1817 Thunes Mekaniske Verksted / Thune-Eureka, eske U 22 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 21 Barneomsorgen er et felt hvor private engasjerte seg lenge før dette ble et offentlig ansvar, og etter hvert som det offentlige barnevernet har blitt bygd ut, har offentlig og privat fortsatt å gå hånd i hånd. Utsnitt A-70211 (side 29) Utsnitt A-70211

BARNEOMSORGEN - FRA VELDEDIGHET OG PRIVATE INITIATIV TIL OFFENTLIG ANSVAR

Tekst: Maria Storhaug-Meyer, kulturhistoriker ved Oslo byarkiv

offentlig forsørgelse og privat omsorg

Fra første barnehjem ble åpnet i barna med klær, gi dem passende Kristiania i 1778 og frem til i dag arbeidsoppgaver og se til at har det eksistert et virvar av barne - Før omsorg for og vern av barn ble «Børnene søge Skolen og skikke hjem i Kristiania og Oslo. Det finnes et offentlig ansvar, hadde trengende seg vel». Utover dette var det ingen ingen komplett liste over disse, men barn lenge vært et fokus for vel - særordninger for barn innenfor det i arbeidet med barnevernsarkivene dedig engasjement. Inntil 1892 var offentlige hjelpeapparatet. på Oslo byarkiv har vi per 2015 det offentliges ansvar for vanskelig - Private aktører tilbød utover funnet nærmere 90 barne- og ung - stilte barn begrenset til forsørgelse. 1800-tallet flere ordninger spesifikt domshjem som enten har ligget Barn under 15 år hadde rett på rettet mot barn, enten omsorgs - innenfor kommunens grenser, eller støtte fra fattigvesenet dersom de behovet var avgrenset til noen som har vært benyttet av kom - var foreldreløse, eller dersom timer daglig, eller barnet trengte et munens barnevern. Et stort flertall foreldrene av ulike årsaker ikke nytt permanent hjem fram til det av disse har vært private. Det kunne forsørge og oppdra dem selv. kunne klare seg selv. De to første samme gjelder de første barne - Understøttelsen ble gitt i form av barnehjemmene i hovedstaden, hagene, såkalte barneasyler, som utsetting i pleie hos private familier Christiania Opfostringshus og Det ble opprettet i hovedstaden på for fattigvesenets regning. Foruten Ankerske Waisenhus, ble begge

221800-tallet.TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV å gi barna kost, losji og pleie var åpnet i 1778. Deretter fulgte pleieforeldre forpliktet til å holde pikehjemmet Eugenias stiftelse i 1827. Dette var permanente hjem Barneasylene lettet mødrenes Beskjæftigelse», og slippe å bli hvor barna kunne bo inntil de var mulighet til å ta seg jobb i overlatt til seg selv, eldre søsken store nok til å klare seg selv. Alle tre fabrikkene, og var således nyttige og til lek i gatene. var stiftet og drevet av velstående både for arbeiderfamiliene og for I løpet av andre halvdel av 1800- borgere, og tok imot foreldreløse staten. I 1836 forsøkte rådmann tallet ble det også åpnet barnehjem barn av borgerstanden. Erik Nicolai Saxild (1787–1846) å for fattige barn. I denne perioden Når det gjaldt arbeiderklassen, vekke Kristiania-borgernes inter - trådte flere religiøse organisasjoner var engasjementet i første omgang esse for asylsaken, og i begynnelsen inn i barnehjemsarbeidet. En av rettet mot dagtilbud for barn under av 1838 var han med å opprette dem var Christiania Indremisjon, skolepliktig alder. I England ble byens første barneasyl i tilknytning som i 1856 opprettet Pleiestiftelsen barne asyler opprettet i tilknytning til Eugenias stiftelse. Vaterlands for småbarn. Metodistkirken, St. til et stort antall fabrikker på 1820- Asyl ble åpnet senere samme år, og Josephsøstrene og Det Hvite Bånd tallet, og ordningen spredte seg i de påfølgende årene ble det også var andre som engasjerte seg. Flere raskt til flere land. opprettet barneasyler i Pipervika barnehjem ble også opprettet av og i Kristianias forskjellige for - privatpersoner, blant annet til steder. Her kunne barn i alderen to minne om avdøde barn. Dette til syv år «under Tilsyn af dertil gjelder for eksempel Alfredheim- Håndarbeid:ansatte DamerVed … barneasylene tilbringe Dagen skulle barnahjemmene, beskjeftiges opprettet med lek, håndarbeidi 1875 av og andremed Leg passende og passende aktiviteter. Her broderi på papirpastor utført Julius av Riddervold barn mellom til 5 minne og 7 år, Pipervikens asyl 1883. A-40004/G/L0001

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 23 om hans sønn Alfred. Barna som sjonen i Kristiania en undersøkelse Kristiania ble det som følge av bodde der var anbragt privat, og av pleiebarnsforholdene i kommu - skandalen ansatt to tilsynskvinner fikk fullt underhold av legatet. nen. Den høye dødeligheten blant til, samtidig som det ble opprettet et Alfredheim utvidet etter hvert pleiebarn hadde vært kjent lenge, eget kontor for tilsyn med og for - driften, og i arkivene på Oslo by - men undersøkelsen viste at situa - håndsundersøkelse av pleiehjem. arkiv har vi funnet spor etter seks sjonen var alvorligere enn antatt. Sunnhetskommisjonen opprettet ulike hjem. I 1964 ble det vedtatt å I Kristiania vedtok derfor helse - dessuten et samarbeid med politiet. over dra ledelsen og driften til Oslo myndighetene å føre et fast tilsyn På statsnivå ble det i 1902 fram - Indremisjon, nåværende Kirkens med de utsatte barna. Allerede året lagt lovforslag om forbedret kon - bymisjon. etter ble tilsynsordningen lovfestet troll med pleiebarna, nå helt opp til Barnehjemmene på 1800-tallet nasjonalt. Lov om Underholdnings - 14 år. Justisdepartementet foreslo ble hovedsakelig drevet på midler bidrag til Børn påla foresatte å blant annet å innføre konsesjons - fra legater, veldedige bidrag fra varsle fra til Sunnhetskommisjonen plikt for pleieforeldre, men dette var middel- og overklassen og kollekt hvis de plasserte bort barn under en stor andel av stortings - fra byens menigheter. Ingen av skolealder mot betaling. representantene skeptiske til. En barnehjemmene fikk pengestøtte Kommisjonen på sin side ble pålagt av innvendingene var at ordningen fra myndighetene, og det offentlige å føre tilsyn med disse barna. ville være over flødig i de gjennom - plasserte heller ikke barn der. Også Til tross for loven gjorde be - siktige miljøene på landet og i barneasylene ble opprettet av grensede ressurser at det ennå tok småbyene. Det ble også hevdet at private, og i begynnelsen ble også flere år før det offentlige tilsynet ga mange ville oppleve en slik inn - de fullfinansiert på privat basis. pleiebarna noen reell beskyttelse. blanding i privatlivet som støtende, Allerede ved midten av 1800-tallet I Kristiania ble tilsynet først ført av og at mistenkelighet fra myndig - begynte de riktignok å motta frivillige, men de fleste sluttet rela - hetenes side ville føre til en tilskudd fra Kristiania kommune. tivt fort. Fra januar 1899 ble det reduksjon av gode pleiehjem. Da Barneasylene er dermed et tidlig derfor ansatt to tilsynskvinner. Lov om Tilsyn med Pleiebørn ble eksempel på samarbeid mellom Med over 900 pleiebarn utsatt fra vedtatt i 1905 var både konsesjons - privat og offentlig. For barne - Kristiania i 1900 fikk de to en plikten og de viktigste paragrafene hjemmenes del kom et samarbeid umulig oppgave. Dette ble allmen - om tilsyn valgfrie for kommunene, mellomutvidelse offentlig av det og privat offentlige i gang heten brutalt gjort oppmerksom på så for mange pleiebarn fikk loven førstansvaret etter 1900. i 1901, da to pleiemødre i Aker ble liten betydning. Kristiania, som dømt til livsvarig straffarbeid for hadde drevet forhåndsundersøkelse mord og mishandling av over 20 av pleiehjem siden 1901, var en av 24 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV småbarn. Saken vakte stor oppsikt svært få kommuner som ratifiserte I 1891 bestilte Sunnhets kommi - og avsky over hele landet, og i loven i sin helhet. Åkebergveien 23: I 1921 kjøpte Nasjonalforeningen mot tuberkulose den herskapelige villaen i Åkebergveien 23, til bruk som barnehjem for tuber - kuløse og tuberkulosetruede barn. Hjemmet ble drevet av Oslo kommune. Foto: Magda Høglund, år ukjent. Arkiv A-70200

Magda Høglund arbeidet som barnepleier på Åkebergveien barnehjem, og fotograferte barn og ansatte ved barnehjemmet gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Under en samling barnepleiere i hagen. Foto: Magda Høglund, år ukjent. Arkiv A-70200.

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 25 offentlig Barnevern og private institusjoner

enn fengselsstraff. Loven medførte tas stilling til den videre oppfølg - en sterk økning av barn under ingen. Med pleiebarnslovene påtok det offentlig omsorg, og følgelig behov Vergerådets arbeidsrutine med - offentlige seg ansvar for tilsyn med for flere steder å plassere dem. førte at det på begynnelsen av 1900- barn som var satt bort mot betaling. Selv om det ble ansett som best for tallet oppsto en ny type barneverns - Den aktive inngripenen for å barn å leve i en familie, benyttet institusjon, de såkalte beskytte utsatte barn var likevel vergerådene seg av flere ulike typer barne her bergene. I motsetning til de begrenset inntil innføringen av Lov institusjoner. Ifølge vergerådene tidligere barnehjemmene, som var om Behandlingen af forsømte Børn, egnet ikke alle barn seg for ment som permanente hjem, var som trådte i kraft fra 1900. plassering i private familier, enten barneherbergene midlertidige hjem Vergerådsloven, som den også ble fordi de hadde særskilte behov eller for barn som kun hadde behov for kalt, hadde som hensikt å beskytte fordi de ble ansett som «åndelig et kortere opphold bort fra foreldre - de svakeste, hindre de «vanskelige» eller sedelig fordervet». hjemmet, eller inntil en mer egnet og usedelige barna i å påvirke de Hovedregelen var derfor at alle først plassering var tilgjengelig. Mange «skikkelige» barna, samt å gi skulle plasseres i et barnehjem for barn ble likevel boende på barne - kriminelle barn oppdragelse heller utredning, og at det deretter skulle herbergene i lang tid.

Småbarns vel var et privat barnehjem åpnet for belegg i 1928. Bildene er fra et privat fotoarkiv etter en som arbeidet som barnepleier ved hjemmet. Fotograf og år ukjent. A-70212_Ua_0001_0007 A-70212_Ua_0001_0015 26 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV De første kommunale barneverns - plasser utvidet de i 1926 driften fattige kvinner et trygt sted å være i institusjonene i hovedstaden, med Trygg II. tiden før og etter fødselen, slik at de Heftyes barnehjem fra 1914 og Ved siden av barneherbergene kunne få ro til å utvikle en følelses - Kristiania kommunale barnehjem fortsatte de tradisjonelle private messig tilknytning til barnet. fra 1919, startet som såkalte barnehjemmene å ta imot barn, for Samtidig skulle kvinnene motiveres barneherberger. Også i forhold til midlertidige og mer permanente og hjelpes til å sørge for seg selv og denne typen institusjon var likevel opphold. I tillegg oppsto det på barnet, slik at man kunne unngå å de private aktørene først ute. Det private initiativ nok en type plassere barnet hos fremmede. Med første barneherberget i Kristiania, institusjon, nemlig mødre- og bakgrunn i pleiebarnsskandalene Barnevern, ble opprettet i 1904 av spedbarnshjemmene. Foreningen rundt århundreskiftet mente mange diakonisse Gina Auli. Frelsesarmeen hjemløse mødre og spedbarn, sosialsaksforkjempere at denne var en annen aktør som tidlig satset senere kalt Alines mødre- og typen institusjoner ville ha vidt- på midlertidige hjem for barn. I spedbarnshjem, var det første av rekkende sosial betydning. 1911 åpnet de barneherberget denne typen institusjon i Kristiania Trygg I, og på grunn av den store da det åpnet i 1907. Målet med Arkivet fra Alines mødre- og spebarnshjem er det største og etterspørselenmest etter komplette denne type barnehjemsarkivetdisse hjemmene bevart ved var Oslo å gibyarkiv. enslige, Her referat fra stiftelsen 20. juni 1907. A-40087

A-70212_Ua_0001_0017 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 27 forHoldet mellom privat og offentlig

hjem og institu sjoner både akseptert Utover 1900-tallet gikk mange av og forventet, men lenge var det opp - barneasylene over i kommunal eie, og Fra de første barnehjemmene og fattet som et uttrykk for mistillit, og til kommunen bygde ut sine egne barne asylene ble opprettet og fram til dels som helt unødvendig. Det var barnevernsinstitusjoner. Flere av i dag har det skjedd store endringer i relativt uproblematisk å kontrollere organisasjonene som tidlig enga sjerte hva som anses som offentlige oppgaver fattige pleiefamilier, men å uttrykke seg i arbeid med omsorg for barn, har og hva som anses som private anlig - mis tenksomhet overfor vel ansette likevel fortsatt å drive både barnehager litteratur og trykte kilder gen der. Det offentlige har gradvis tatt familier eller institusjoner bygget på og barneverns institusjoner.Hender små:• Bortsetting mer ansvar for barns oppvekstbeting - veldedighet var verre. For kommunen av barn i Norge 1900-1950. elser, men kommunen er fremdeles med sine begrensede ressurser var det avhengig av private initiativ innen taktisk uheldig å risikere å svekke de Tobias:Andresen, Tidsskrift Astri (2006): for Oslohistorie. Bergen: Fagbok - barneomsorgen. privates engasjement og velvilje. Beretningforlaget om Kristiania kommune for aarene Lovene fra tiårene rundt 1900 inne - Samtidig ble viktig arbeid utført av 1887-1911Basso, Aina (2012): «Englemakerskene». I: bar betydelige utvidelser av myndig - religiøse organisasjoner og priva - Red.: Johanne Bergkvist. Oslo: Oslo byarkivAlines historie 1907-1992. hetenes ansvarsområde, så vel som av tpersoner med støtte fra samfunnets hva de hadde rett til å blande seg i. elite. Det var lenge nærmest utenkelig Femtiaarsberetning(1914). Kristiania: om Christiania J. Chr. kommune for aareneGundersens 1837-1886 boktrykkeri I samtiden var disse endringene å skulle tvile på at disse ivaretok Engen, Sidsel (1993): radikale. Lovene ga myndighetene barnas interesser på beste måte. LovOslo: om Oslo Behandlingen kommune af forsømte Børn, større kontroll over utsatte barns Å føre tilsyn med kommunens egne Lov om Tilsyn med (1892).Pleiebørn, Christiania: oppvekstforhold, men tilsyn var en hjem ville nærmest være å regne som J. Chr. Gundersens boktrykkeri Bevaring av klientarkiv Lov om Underholdningsbidrag til Børn, hvis ømtålig sak. I dag er tilsyn med foster - en selvmotsigelse. Forældre ikke har indgaaet Ægteskap med6. juni Oslo byarkiv får mange forespørsler fra tidligere barnehjemsbarn som hinanden,1896, nr. 1 m. v., ønsker informasjon om sin fortid. Dokumentasjonen som måtte finnes kan Barnevernet29. april i Oslo: 1905 ha stor betydning for den enkelte, både juridisk og personlig. Dessverre er En oversikt. bevisstheten rundt dette relativt ny og mye klientdokumentasjon er gått 6. juli 1892, nr. 4 tapt. Få private barnevernsinstitusjoner har avlevert arkiver, og mye kilder Wiesener, G (1948):A-40087 Alines spedbarnsenter, A mangler i arkivene fra det offentlige barnevernet. Fram til 1988 makulerte Oslo:A-40004 Bøler Pipervikens og Larsen barneasyl, G Oslo kommune 90% av alle barnevernssaker. De resterende 10 prosentene A-50224 Thor Olsens stiftelse og ble bevart av statistiske hensyn. Kun rulleblader, det vil si kortversjoner av Vaterlands asyl sakene, ble bevart. I dag reguleres det offentliges arkivpraksis av lover og Oslo byarkiv, A-20213 Vergerådet i Oslo, Aa/Da Oslo byarkiv, forskrifter, og alle klientsaker bevares i sin helhet. Krav til dokumenta- A-70212 Fotosamling, Småbarns vel Oslo byarkiv, A-70211 Fotosamling, Åkebergveien sjons- og arkivpraksis inngår også i avtalene når det offentlige kjøper barnehjem tjenester av private aktører. Oslo byarkiv, A-70200 Magda Høglund, fotosamlingOslo byarkiv, Åkeberg barnehjem Oslo byarkiv, 28 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV Oslo byarkiv, Åkeberg barnehjem ble drevet av kommunen fra det åpnet i 1921, men det eneste bevarte arkiv materialet fra hjemmet er to private fotosamlinger

Håndkolorerte foto fra barnhjemmets hage. Fotograf og år ukjent. Arkiv A-70211

Takkebrev: Både barneasylene og barnehjemmene i hovedstaden var lenge avhengige av veldedige bidrag fra privatpersoner. Her takkebrev til fabrikkeier Carl E. Olsen fra Eiler Fleischer ved Vaterlands asyl, 22. november 1913. A-50224

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 29 En torsdag i juni 2013 får Oslo byarkiv en telefon, det er vannlekkasje i Grønlandsleiret der Fattighuset holder til. Arkiv materiale etter 20 års virke står i kjelleren som holder på å fylles med vann. Fattighuset ble opprettet i 1994 og navnet er et sterkt innspill i debatten om fattigdom i dag. Kilde: Logo i privatarkiv etter Fattighuset, Oslo byarkiv

FATTIGHUSET – ET PRIVATARKIV SOM MÅTTE REDDES Tekst: Unn Hovdhaugen, kulturhistoriker ved Oslo byarkiv

Fattighuset ble opprettet i 1994 og er kommearkivet for etter å få mat, fattigHuset klær og sosialt sosialomsorgen i dagens Oslo. Arkivet et brukerstyrt sted som i tillegg til å samvær. etter Fattighuset er derfor verdifull dele ut mat og klær har et lavterskel - samfunnsdokumentasjon, men det er tilbud med veiledning, tilgang til ingensamarBeid selvfølge og at medvirkningslik dokumentasjon aviser, bøker, pc og telefon. Fattigdom Arkivet etter Fattighuset inneholder blir bevart. berører mange i dagens Oslo. Ifølge materiale fra litt over 20 års drift og regjeringens tall lever hver 10. person virke. Arkivet inneholder materiale i byen under fattigdomsgrensen. som dokumenterer Fattighusets At Fattighuset tok en telefon til By - Hver fredag deler Fattighuset ut oppstart, og den store veksten fra å arkivet da arkivet holdt på å gå tapt mat til de som trenger det, nedenfor være en liten krets på omkring 20 var heller ingen selvfølge, men et Politihuset på Grønland står det fra personer til i dag å ha over 300 resultat av et større samarbeid. De tidlig morgen en lang kø med medlemmer. I samlingen finnes alt siste tre årene har Byarkivet sam - mennesker som venter på å få kølapp fra møtereferater, egenproduserte arbeidet med Fattighuset i prosjektet slik at de kan få utdelt mat til helgen. trykksaker til et ganske stort «Når endene ikke møtes. Fattigdom i Ingen stiller spørsmål om akkurat du klipparkiv. Oslo før og nå». Målet har blant annet er verdig til hjelp. Alle kan komme og For mange spiller Fattighuset en vært å samle inn fortellinger om

30alle får.TOBIAS Andre 2015 dager| OSLO er medlemsBYARKIV - stor rolle i hverdagen, og er et viktig hvordan det er å være fattig i Oslo i dager. Da er huset kun åpent for de tilskudd for å få det til å gå rundt. dag, og formidle disse fortellingene organiserte medlem mene som kan Fattighuset tar på seg en del av sammen med historisk materiale fra arkivet etter Fattigvesenet i Kristiania og kunnskapen tilbake i sitt arbeid med Aker. arkiv. På den måten får det en merverdi For å få kontakt med nye brukere må både for Fattighuset og Byarkivet. For å arkivaren ut av arkivet. Det konkrete få til et vellykket samarbeidsprosjekt må samarbeidet med Fattig huset har ført til arkiv institusjonen være bevisst på hvor - at et helt miljø nå kjenner til Oslo dan den kan være både inkluderende og byarkiv. Byarkivet fungerer nå som en ekskluderende. Hva er et hinder for å møteplass for ulike grupper. Dette bidrar delta? Hva lokker og hva støter bort? Det til en demokratisk tilgang til arkiv. viktigste spørsmålet for å få til et godt Avisklipp: Fattigdom berører mange Samtidsdokumentasjon og oppbevaring samarbeid er: «Hva kan de få ut av det?» i Oslo. I arkiv etter Fattighuset finnes en spennende avisklippsamling om av privatarkivet fra Fattighuset har gitt For arkivinstitusjonen er det alt å vinne fattigdom. Kilde: Avisklipp i privat- økt representasjon i arkivmaterialet på et gjensidig og likeverdig samarbeid. arkiv etter Fattighuset, Oslo byarkiv gjennom fortellinger og privatarkiv. Oslo byarkivs samarbeid med Fattig - Ressurspersoner fra Fattighuset har huset i Oslo rommer hele bredden av hva gjortmedvirkning dette mulig. som Deres merverdi innsats gjør en arkivinstitusjon skal og bør arbeide Byarkivet til et bedre arkiv. med: Aktiv samtidsdokumentasjon, inn - samling av privatarkiv, samarbeid om utstillingsformidling og seminar, veil - Arkivet som ble hentet på Fattighuset var edning i rettighetsdoku menta sjon og fuktig og ikke ordnet. For å kunne ordne kurs i slektsforskning. Medvirkning er et og registrere det har det først vært likeverdig sam arbeid, og helt avgjørende nødvendig å bruke tid på å få det tørt. for at Byarkivet skal oppnå sin visjon om Målet er at ordningen av arkivet skal å være hele byens hukommelse. Et synlig gjennomføres som et samarbeid mellom og åpent arkiv og en bredere representa - kilderFattighuset og Byarkivet, og at aktørene sjon i arkivmaterialet er avgjørende for å fra FattighusetArkiv som etter bidrar Fattighuset tar med seg være hele byens hukommelse! • litteratur Reidun Berger arbeider som «Medvirkning som merverdi. Om Oslo byarkivs frivillig på Fattighuset og har Oslosamarbeid byarkiv, med Fattighuset» vært en nøkkelperson i arbeidet Jo fleire kokkar, jo betre søl. Medverknad i arkiv, bibliotek og museum. med intervjuer, utstillingsproduk- sjon og formidling. Foto: Johanne Bergkvist, Johanne og UnnFattigdom Hovdhaugen i Norge. (2015): Bergkvist, Oslo byarkiv . Foreløpig«Det gjestfrie upublisert arkivet?». bidrag 1 til Nordisk antologi om arkivformidling Brekke, Åshild Andrea (2006): ABM-skrift # 62. Oslo: ABM-Utvikling Clausen, Bjørgulf (2014): Oslo: Cappelen Damm Akademisk TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 31 Valderhaug, Gudmund (2006): : Arkiv, demokrati og rettferd. ABM-skrift # 28. Oslo: ABM-Utvikling NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

Oslo byarkiv har fylkeskoordinerende ansvar for alle institusjoner i Oslo som har privatarkiv. Til sammen sitter 14 institusjoner i Oslo på en rik samling privatarkiv som dekker et vidt spekter av samfunnsviktig aktivitet. A-10505/Ub/0001/056. A-10505/Ub/0001/056. Thoresen Rolf Fotograf:

NETTVERK FOR PRIVATARKIV I OSLO Tekst: Cecilie Lintoft, seksjonsleder historisk arkiv og Kirsti Gulowsen, fagansvarlig for privatarkiv

oslo Byarkiv Har fylkes koordinerende ansvar Innsamling av alle slags kilder, som sjonene også har et nasjonalt dokumenter, foto og film, gjen stan - ansvarsområde. Problemstillingen der og muntlige kilder, er viktig ut er likevel den samme: Hvordan fra et samfunnshistorisk og kultur - I 2002 kom Riksarkivarens trekke lasset sammen og se alle historisk perspektiv. Privatarkiv er «Retningslinjer for bevaring av privatarkivene i Oslo som en stor en del av vårt bilde av fortiden. Vi privatarkiv». Der står det at hvert samling som utvikles i fellesskap? trenger ikke bare offentlige arkiv, fylke skal ha en institusjon som Kulturrådet har fulgt opp Riks - men også bedrifts-, organisasjons-, koordinerer arbeidet med å utvikle arkivarens initiativ med prosjekt - institusjons- og personarkiv for å en regional bevaringsplan. I Oslo midler for å utvikle regionale kunne beskrive og forstå hele har Byarkivet fått dette ansvaret, for planer. samfunnsutviklingen. Dette er ikke i tillegg til å være kommunearkiv er I tildelingsbrevet til Oslo, er minst historien om levd liv. Derfor Byarkivet også fylkesarkiv. følgende forutsetninger stilt til arbeider alle arkivbevarende Nettverket ble opprettet umiddel - aktivitetene: institusjoner i Oslo med privatarkiv. bart og har hatt et felles forum i Nettverk for privatarkiv i Oslo skal flere år, men det er først nå at det 1. Utarbeidelse av plan for styrke dette arbeidet. nasjonale løftet for bevaringsplaner samhandling og arbeidsdeling er kommet i gang. mellom museene og andre 32 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV Oslo er i en særstilling som institusjoner som arbeider region, siden de fleste arkivinstitu - med privatarkiv 2. Kompetanseutvikling og sikt over hva de andre har. For Oslo blir nettopp én stor samling, etablering av nettverk for publikum er det enda vanskeligere utviklet i fellesskap. privatarkiv i Oslo å få oversikt. Håpet er å kunne Et godt nettverk vil være et forum arbeide mot en god informasjons - for å diskutere fremtidige utford - Ut fra denne bestillingen har nett - plattform til publikum, og ikke ringer. Nettverkspartnere som kjen - verks institusjonene satt seg to minst for institusjonene selv. Det vil ner hverandre kan også utnytte hoved mål for arbeidet med privat - gjøre det mye enklere for alle å hverandres sterke sider, samarbeide arkiv: Å formidle de eksisterende veilede publikum videre til andre om formidling og kompetanse - samlingene og å skape et aktivt bevaringsinstitusjoner som kan ha heving, og mye mer. nettverk for godt samarbeid i interessante kilder. En felles fremtiden. kunnskap og diskusjon om hvilke I det følgende presenterer alle Alle arkivinstitusjonene i Oslo har samfunnssektorer som dekkes, og nettverksinstitusjonene seg selv og god oversikt over sine egne sam - hva det er bevart lite av, vil også en skatt fra sine privatarkiv. • linger, men forholdsvis liten over - kunne føre til at privatarkivene i

Stortorvet ca. 1962. Foto hentet fra arkiv etter Sporveismuseet, lokalhistorisk samling. Fotograf ukjent. A-70036/Ub0012/762

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 33 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK Tekst: Martin Ellingsrud, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

solidaritets- og vennskaps organisa - økende grad tar kontakt med «nye» sjoner og personer med tilknytning sosiale organisasjoner som ikke til venstresiden. nødvendig vis føler en sterk Til sammen har Arbark ca. 7300 tilknytning til arbeider bevegelsen, hyllemeter arkivmateriale. Dette men som definitivt vil definere seg inkluderer blant annet bilde sam - selvHåkon som meyer helt eller – ap-mannendelvis lingen. I tillegg har arkivet venstreradikale.som Ble medlem av ns 130 000 bokbind som dekker institu sjonens interessefelt, plakater, filmer, lydopptak og ca. 400 fagforeningsfaner. Arkivene Håkon Meyers personarkiv er de siste Håkon Meyer, 1921. Fotograf ukjent, dokumenterer arbeiderbevegelsens årene blitt det mest brukte person - foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek reise fra opposisjon til posisjon arkivet i Arbarks samling. Han var en gjennom de siste 100 årene. Arbark sentral ideologisk skikkelse i har også tatt imot arkiver fra radi - Arbeiderpartiet i mellom krigstiden kale eller opposisjonelle organi- med flere verv i partiet, blant annet sasjoner på venstresiden som ikke var han formann i Oslo Arbeider - Arbeiderbevegelsens arkiv og nødvendigvis fikk makt gjennom samfund og redaktør for Det 20de bibliotek (Arbark) dokumenterer deltakelse i regjering eller andre Århundre, Arbeider partiets tidsskrift. arbeiderbevegelsen og det som mektige organer i Norge. Meyer tilhørte den radikale kretsen i løselig kan kalles «venstresiden» i Slik sett er arkivbestanden todelt: partiet, noe som gjorde at han mistet norsk politikk. Grovt sett inkluderer Arkiver etter organisasjoner som sin posi sjon og sine verv i parti - dette LO, LOs fagforbund og har kommet i posisjon og organisa - organisa sjonen da Arbeiderpartiet 34 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV tilknyttede foreninger, partier på sjoner i opposisjon. Denne to - ble mer moderat på begynnelsen av venstresiden, diverse interesse-, delingen betyr også at Arbark i 1930-tallet. Etter 9. april 1940 ble Håkon Meyer en ledende skikkelse i Fagopposisjonen av 1940, som mente at arbeiderklassen skulle være nøytral fordi krigen var en imperialistisk konflikt mellom Tyskland og Storbritannia. Fagopposisjonen søkte samarbeid med tyskerne, men ble oppløst da et mindretall, deriblant Meyer, i tillegg søkte samarbeid med Nasjonal Samling (NS). Meyer ble da medlem av Nasjonal Samling og samarbeidet med tyskerne fordi han mente at det var eneste far bare vei for å ivareta arbeiderklassens og fag - bevegelsens interesser. Håkon Meyer var en av de kommissariske lederne i LO-systemet frem til høsten 1942. Deretter, etter at han fikk sparken som følge av en konflikt mellom NS-ledelsen i LO og NS’ sosialminister, holdt han en lav politisk profil og hadde ikke så mye med okkupasjonsmakten og NS å gjøre. Håkon Meyer ble dømt for landssvik etter krigen og utvist fra LO på livstid. Etter hvert slo han Plakat for Arbeiderpartiet fra Stortingsvalgetseg ned i Sverige i 1933. som Illustrasjon: forretnings - mann.Erling Nielsen, • Arbeiderpartiets arkiv/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 35 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

JØDISK MUSEUM I OSLO Tekst: Dag Kopperud, Jødisk Museum i Oslo

Stiftelsen Jødisk Museum i Oslo er jødisk historie. Arkivet omhandler Fritz Robert Mankiewicz. Foto: opprettet av Det Mosaiske Tros - årene fra 1892, da menigheten ble Jødisk Museum i Oslo, Privatarkiv – samfund i Oslo. Jødisk Museum i etablert, til 1991 og utgjør – i tillegg Fritz Robert Mankiewicz. Oslo skal samle og bevare gjen - til menighets- regnskaps- og stander og minner som kan belyse styremøteprotokoller – diverse jødenes historie i Norge, bearbeide korrespondanse og saksmapper. dette materialet og gjøre det Materialet er underlagt spesielle tilgjengelig for forskning og for - klausulbestemmelserfritz roBert mankiewicz for privat - Posen i daværende Preussen i 1872. midling. Arkivene i museet er arkiv.– en flyktnings Hverdag Han var en tysk jøde og Oberamt - lokalisert i museets samlings - mann (tilsvarer fylkesmann) og magasin og består av ca. 22 hylle - tidligere leder for landbruks - meter fordelt på 33 arkiv. 15 av unionen i Schleswig-Holstein. disse inngår i Det Mosaiske Tros - Blant de mer omfattende person - Mankiewizc kom som flyktning til samfunds historiske arkiv, de øvrige arkiver er arkivet etter Fritz Robert Norge fra Berlin i 1939 gjennom er personarkiv. Arkivmaterialet gir Mankiewicz (1872-1942). kontakter med søskenparet Amalie på ulike måter innblikk i sider ved Materialet gir, i tillegg til et nært og Johan Christie, og fikk tilhold på jødiskdet mosaiske liv i Norge, trossamfunds og utgjør således portrett av en kunnskapsrik og deres familiegård Vidarshov på enHistoriske uvurderlig arkivdel av samlingene. følsom flyktnings krigshverdag, også Hamar. Familien måtte stille en et unikt innblikk i deler av det tyske garanti på 5000 kroner for embetsverket på 1920- og 30-tallet. Mankiewicz opphold, ettersom Arkivet er systematisert og digita - norske myndigheter ikke oppfattet Det Mosaiske Trossamfunds lisert og inkluderer også en egen rasebasert forfølgelse som gyldig historiske arkiv består av flere mappe med fotografier, samt en grunn for opphold. Under tiden bestander, også fra privatpersoner større samling dikt, skrevet av frem til han ble arrestert av lens - 36 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV som har spilt en viktig rolle i Mankiewicz selv. mannen på Hamar den 26. oktober menigheten og dermed i norsk- Fritz Robert Mankiewicz var født i 1942, skrev og mottok Mankiewicz et omfattende brevmateriale til og Mankiewicz var ikke jødisk, og døde fra kolleger, slekt og venner i inn- og i England i 1960. Blant billed - utland. Han lærte seg også norsk i materialet finnes et foto fra løpet av denne perioden. Fritz bisettelsen av Mankiewicz i åpen Robert Mankiewicz tok sitt eget liv i kiste med det norske flagget på Hamar kretsfengsel samme natt brystet. Den 2. juni 2015 ble det, i som han ble arrestert. Hans datter regi av Jødisk Museum i Oslo, lagt Gisela (fra første ekteskap) klarte å ned en snuble sten for Fritz Robert flykte til Brasil på 1930-tallet. Hans Mankiewicz utenfor Hamar andre kone Jeanne Grosset- kretsfengsel. •

Snublesten for Fritz Robert Mankiewicz utenfor Hamar kretsfengsel. Arkivert: Fra Fritz Robert Mankiewicz’ Foto: Dag Kopperud / Jødisk Museum i Oslo mangfoldige arkiv. Foto: Dag Kopperud

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 37 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

PR-klistremerke for Knutsen & Ludvigsen 1983

NASJONALBIBLIOTEKET Tekst: Ivar Håkon Eikje, Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har et særlig an - rundt; her finnes lister over lange bevege seg i kulissene til norsk plate - svar for å dokumentere og ta vare på turneer og sirlig ført regnskap. bransje. populærmusikkens historie i Norge. Fotografier og klippbøker viser et Ole Sørli realiserte også et av de mest Mye av dette fanges opp gjennom moderne norsk rockeband allerede ambisiøse prosjektene i norsk pop - pliktavleveringsloven. Men musikk - midt på 1960-tallet. Vel er de første historie. Sammen med Benedicte historie er mye mer enn plater og plakatene tegnet med tusj og fargerike Adrian og Ingrid Bjørnov satte han opp publikasjoner. Arkivene konteks - fettstifter, men snart ble disse erstattet Which Witch. Prosjektet var først en tualiserer, og har stor historisk av masseproduserte postere med foto konsert på Festspillene i Bergen i 1987, egenverdi.popmusikk Går i viarkivene til arkivene – oleblir av bandet, logo fra impresario Arne så prisvinnende plate med påfølgende historiensørlis arkiv en annen. Bendiksen og adresse til egen fanklubb. oppsetninger, og ikke minst musikal på Arbeidet med livebandet The Cool Londons West End i 1992. Gjennom Cats gjorde Sørli rustet til en karriere i arkivmaterialet kan vi følge hele plateindustrien. Gjennom 1970-tallet produk sjonsprosessen fra research og Et av de mest omfattende privat - fikk han blant annet medansvar for Åge skisseutkast, ut viklingen av libretto, arkivene i Nasjonalbibliotekets musikk - Aleksandersens gjennombrudd som orkester partitur og teaterscenografi, til samlinger tilhører Ole Sørli (1944- soloartist og Cornelis Vreeswijks realisering på scener i inn- og utland. 2009). Her finnes materiale fra en lang comeback. Sørli satte også ny fart på Innblikk i selskapsstrukturer og karriere i ulike roller i norsk populær - karrieren til Knutsen & Ludvigsen. I forretningsdrift gir spennende inn - musikk. 1983 ga han ut deres Juba Juba på sitt sikter i forholdet mellom kunst ner iske I 1961 ble Ole Sørli gitarist i The Cool eget selskap Notabene Records. Sørli visjoner og økonomiske realiteter. Cats. Målt i antall plate utgivelser kunne etablerte også rettighetsorganisa - Ole Sørlis virksomhet minner oss om man tro at bandets innsats var sjonen FONO i 1980 og var aktiv i at i popmusikkens verden er kunst og beskjeden – i perioden 1964 til 1967 ga Spellemannprisen. I samme periode kommers alltid tett for bundet. Hans

38de ut TOBIASkun fire 2015 singler.| OSLO Men BYARKIV i Sørlis arkiv var han manager for popartister som privatarkiv er 50 års pophistorie på 40 ser vi et band som i samme periode Ole I'Dole og Dollie de Luxe. Å se på hyllemeter. • spilte hundrevis av konserter landet materialet i Sørlis arkiv er som å Konsertplakat for Cool Cats 1965

Konsertplakat for Cool Cats 1966

Oversikt over spillejobber for Cool Cats 1965

Program til Which Witch, London 1992

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 39 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

Skulpturmuseet ca. 1881/82. Foto: Nasjonal museet for kunst, arkitektur og design

NASJONALMUSEET FOR KUNST, ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Anita Kongssund, Nasjonalmuseet

Nasjonalmuseet for kunst, arkitek tur museer, står Nasjonalgalleriets arkiv i imidlertid Christiania Sparebank seg og design huser et sammensatt en særstilling i samlingen. Foruten å villig til å støtte en skulptursamling materiale av stor kunst historisk og være en kilde til museets egen og drifte et Skulpturmuseum for kulturell betydning. En vesentlig del historikk, gir materialet også et Christiania by, under forutsetning av av materialet består av arkivene etter innblikk i norsk kunstpolitikk at staten stilte tomt til rådighet. de institusjonene som fra 2003 utgjør gjennom nesten 170 år, samt til Oslos I 1881 stod Kristiania Skulptur - stiftelsen Nasjonal museet for kunst, by – og hovedstadsutvikling. museum ferdig på Tullinløkka. Året arkitektur og design: Det var et knapt Stortingsflertall som i etter flyttet også Nasjonalgalleriet Nasjonalgalleriet, Kunst industri - 1836 vedtok å bevilge penger til «en inn som leietaker, i det som nå er museet, Museet for samtids kunst, kunstsamling og ikke et fullverdig midtdelen av Nasjonalgalleri - Arkitekturmuseet og Riks utstil linger. museum, da vi ei paa engang kunne bygningen. I 1885 ble Skulptur - Arkivsamlingene består videre av lægge Haand på det hele Værk». museet kommunalt, inntil Nasjonal - flere arkiv etter kunstnere, forskere, Denne kunstsamlingen ble senere galleriet overtok i 1902. Arkivet samlere, foreninger, organi sasjoner, fusjonert med privatsamlingene inneholder møtebøker, journaler, lag og bedrifter, samt et omfattende Kristiania Skulpturmuseum og korrespondanse,kristiania koBBerstikk- regnskap og enog klipparkiv med stoff fra aviser landet Kristianiakristiania Kobberstikk- skulpturmuseum og hånd - originalHåndtegningsamling arkitekturtegning. rundt. Avdelingen for arkitektur på tegningsamling. Bankplassennasjonalgalleriet har i tillegg – en en stor fusjon samlingav offentlig privatarkiv og etterprivate arkitekter. kunstsamlinger Initiativet til å opprette en klassisk Kristiania Kobberstikk- og hånd - gipsavstøpningssamling kom fra tegningsamling ble stiftet som et Universitetet i 1859, men forslaget privat foretagende i 1877. 40 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV møtte liten entusiasme hos de Testamentariske gaver utgjorde Som et av Europas eldste kunst - bevilgende myndigheter. I 1869 sa grunnstammen i samlingen, som tre kunstsamlinger samles

ellers ble driftet med økonomiske foreningene Nasjonalgalleriets bidrag fra en rekke bemidlede I 1908 ble de private kunstsam - Ven ner (1916) og Foreningen Fransk privatpersoner. Fra 1878 mottok lingene fullt ut integrert i Nasjonal - kunst (1917) er dermed også viktige samlingen også statsstøtte som galleriet under en felles administra - kilder til museets samlingshistorikk. inkluderte en lønnet konservator. sjon. Kobberstikksamlingen Nasjonalgalleriets private og I 1883 ble privatsamlingen opp rett holdt likevel sin særlige offentlige arkiver viser institu sjonens deponert i Nasjonalgalleriet, karakter ved å forbli en egen avdeling. møysommelige utvikling fra samling samtidig som den fikk husrom i Utover 1900-tallet fortsatte private til museum. I dag tar Nasjonalmuseet Skulpturmuseet. Arkivmaterialets fond, givere og støtte foreninger å i mot privatarkiv som har en relasjon omfang er lite og materialet er bidra med viktige forøkelser og til museets samlinger eller er av delvis integrert som en del av donasjoner som museet ikke hadde sentral kunsthistorisk betydning. • Nasjonalgalleriets eget arkiv. råd til selv. Privatarkivene etter støtte -

Fra Kobberstikk- og håndtegnings- samlingens første tid er Thomas Fearnley, Slindebirken, ca. 1840 (14 x 17,9 cm), foto: A. Harvik/ - Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Ivar Lund: Interiør fra Nasjonalgalleriet, 1904 (115 x 122 cm), foto: J. Lathion/ Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 41 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

Ragnar Ulstein. Foto: Ivar Kraglund / Norges / Kraglund Ivar Foto: Hjemmefrontmuseum NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM Tekst: Frode Færøy, førsteamanuensis ved Norges Hjemmefrontmuseum

I 1966 ble Norges Hjemmefront - over 7000 bind. Museet oppbevarer kollektive minne om krigsårene. museum konstituert som egen omkring 190 hyllemeter med Avleveringene fra historikere og stiftelse med innsamling, bevaring offentlige arkiver. Det dreier seg andre samlere omfatter kopierte og formidling av ikke gjenstands - hovedsakelig om arkiver etter dokumenter fra norske og uten - basert kildemateriale som et eget Forsvarets Overkommando og landske arkivinstitusjoner og definert virksomhetsfelt. Til å Forsvarsstaben i perioden 1942- manuskripter og intervjuer fra mer begynne med hadde innsamlingen 1946. I tillegg kommer arkiv etter enn 2000 informanter. Hjemmefront - ikke annet formål enn å framskaffe Hjemmestyrkenes – altså Milorgs – museets bildearkiver omfatter vel dokumentasjon til utstillings - distriktsorganisasjoner, og sam - 20 000 fotografier. arbeidet. Innsamlingen av arkiv, lingen etter Hjemmefrontens Arkivene forteller om motstands - foto, publikasjoner og trykksaker fra Historieinstitutt. bevegelsen versus okkupasjons - okkupasjonsårene skjøt fart med Privatarkivsamlingen utgjør nær - regimet, patriotismen og heltene, innflyttingen i den renoverte mere 500 arkiver på i alt omkring sviket og skurkene, samt den poli - museums bygningen i 1966. Museet 370 hyllemeter. Gjennom kontakt og tiske og militære kampen for et fritt innledet faglig kontakt med samarbeid med mange historikere Norge som de omkring 80 000 Universitetsbiblioteket i Oslo og og forfattere har Hjemmefront - nordmennene førte fra sitt eksil Riksarkivet. Samarbeidet med museet gjennom årenes løp fått på utefronten. Universitetsbiblioteket resulterte i hånd om en rekke verdifulle Norges hjemmefrontmuseums utveksling av bøker, tidsskrifter, forskningsarkiver. De kaster ikke arkiver har vært og vil fremfor alt plakater, undergrunnsaviser og bare lys over den militære og sivile fortsatt være primærkilder for andre utrykte manuskripter. motstandskampen, men også over forskning og fagprosa, lokalhis - Norges hjemmefrontmuseum er i andre sider av det norske okkupa - toriske by- og bygdebøker. Arkivene norsk sammenheng et lite museum sjonssamfunnet. Samlingen doku - brukes til så vel studentoppgaver, 42 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV med bare fem stillinger. Samlingen menterer sentrale elementer ved slekts- og familiekrøniker som film- av bøker og tidsskrifter omfatter det norske etterkrigssamfunnets og TV-produksjoner, okkupasjons - Lesesalen på Norges Hjemmefrontmuseum. Foto: Ivar Kraglund / Norges Hjemmefront - museum

Norges Hjemmefrontmuseum. Foto: Ivar Kraglund / Norges Hjemmefrontmuseum

historiske utstillinger, kunstpro - større bokverk om Nordsjø trafik - samtaler med vel 900 krigs deltakere sjekter,forskningsarkivet samt formidling etterav lokale ken, flyktning- og kurertransporten fra alle landets fylker. Denne digitali - krigshistoriskemot stands mannen kulturminner. ragnar til Sverige og etterretningstjenesten serte samlingen har en kultur- og ulstein i Norge. Hans innsamlingsarbeid språkhistorisk verdi som favner spenner over et tidsrom på om - bredere enn det okkupasjons - kring 30 år, fra midten av 1960- historiske kildegrunn laget. Ulstein- tallet, da arbeidet med «Englands - arkivet, som inne holder navn og Privatarkivet etter den tidligere farten» startet, og frem til 1995 personrelaterte opplysninger om Kompani Linge-mannen, offiseren da boken «Jødar på flukt» utkom. drøyt 9 300 individer, har en struk - og journalisten Ragnar Ulstein I tillegg kommer grunnlags - tur som gjør det svært anvendelig til omfatter vel 20 hyllemeter med materiale til to mindre okkupa sjons - så vel lokalhistoriske studier som innsamlede krigstidsarkivalier samt historiske bygdebøker fra mer avgrensede dokumentasjons - egen korrespondanse og transkri - Sunnmøre. De lyd festede inter - oppgaver. Katalogen til arkivet er berte intervjuer. De sen trale delene vjuene, som nå er blitt digitalisert, publisert og bestillinger kan foretas TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 43 av Ulsteins forskning på den norske utgjør en egen bestand del. De via Arkivportalen. • motstands bevegelsen omfatter tre omfatter 735 lydfestinger av NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV Detalj av lysekrone av lysekrone Detalj NORSK FOLKEMUSEUM Tekst: Else Rosenqvist, Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseums arkivsamling hovedsak svar på Norsk etnologisk av uniformsknapper og andre består av både privatarkiver og granskings spørrelister. Museet har uniformseffekter, og han leverte arkivmateriale fra egen virksomhet. også et stort samisk materiale. sabelskjefter til nyutnevnte offiserer. Museets administrasjonsarkiv strek - Museets arkiver inneholder mye Larsen laget mange model ler selv, ker seg tilbake til grunnleggelsen av spennende stoff fra Oslo, men dette men han samarbeidet også med museet i 1894 og inneholder mye materialet ligger ofte som del av kunstnere og andre formgivere. historisk materiale. Det finnes også samlinger fra større geografiske Arkivet ble gitt til Norsk Folke - en rekke privatarkiver som inne - områder. I Arbeiderminner finner museum i 1986 da verkstedet ble holder brevsamlinger, mønster - vi for eksempel beretninger fra nedlagt. Det består av blant annet samlinger og minnesamlinger. arbeidere i fyrstikkindustrien og ordrebøker, tegninger, fotografier, I Norsk Folkemuseums dokumenta - bryggearbeidere. Vi har også arkiver reseptbøker med mer. Det ble også sjons senter er museets omfattende etterdokumentasjon ulike håndverkere av etsom prakt - foretatt grundig dokumentasjon av samlinger av tegninger, bøker, foto - iserteforsvunnet i Oslo. Håndverk – verkstedet før det ble pakket sam - grafier, album, intervjuer, kataloger, gjørtlerfirmaet c.p. larsen men, fotografier fra dette er også på spørrelister og arkivalia tilgjengelig. Norsk Folkemuseum. Museet har også et fag- og forsknings - Noe av det mest visuelt spennende bibliotek der hoved tema er kultur - i dette materialet er skissene og de historie i vid forstand. Et av privatarkivene er fra gjørtler - illustrerte katalogene av hva gjørtler - Dokumentasjon knyttet til museets firmaet C. P. Larsen, som ble verkstedet hadde å tilby. Andre deler gjenstander, bygninger og foto finnes i grunnlagt i Christiania i 1857 av av arkivet gir også interessante opp - egne opplysningsarkiv. Museet har et gjørtler Carl Peter Larsen (1827- lysninger. Et bevart regnskap forteller omfattende tegnings arkiv med 1925). Firmaet var fra slutten av for eksempel om vareflyt og vare - oppmålingstegninger av tun og 1800-tallet en av byens største tilfang. Ordrebøkene kan gi opp -

44bygningerTOBIAS fra 2015 store| OSLO deler BYARKIV av landet. gjørtlerverksteder. I tillegg til tradi - lysninger om hvem som var kunder Det er også et stort arkiv som består sjonelle produkter som lysestaker og og hva folk bestilte. • av innsendt minne materiale, i lysekroner tok han opp produk sjon Gjørtler C. P. Larsens forretning i Toldbod Gade 19, 1902. Foto: Norsk Folkemuseum NF.14223-003

Interiør fra gjørtlerverkstedet i Vahls gate 3 ved Lysekrone for Hamar kirke, 1900. Fra gjørtlerfirmaet nedleggelsen i 1986. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / C. P. Larsens arkiv. Foto: Norsk Folkemuseum NF.34903-014 Norsk Folkemuseum NF.14222-059 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 45 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV Detalj fra Grensen 19 Grensen fra Detalj NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND Tekst: Erling Lundeby, Norsk Luthersk Misjonssamband

etterspurt materiale fra kina

Det Norske Lutherske Kinamisjons - indremisjonsvirksomhet. I tillegg til forbund, fra 1950 av Norsk Luthersk tradisjonell forkynnervirksomhet på Misjonssamband, ble stiftet i Bergen bedehusene rundt i landet, driver Arkivets materiale kan belyse en i 1891, primært for å drive misjons - organisasjonen et omfattende skole - viktig periode i norsk samfunns- og arbeid i Kina, men også for å drive arbeid, ofte sammen med andre kristenliv, men vi anser materialet evangelisk arbeid i Norge. Fram til kristne misjonsorganisasjoner. Cirka knyttet til Kina som særdeles verdi - 1948/1949 hadde organisasjonen 30 leirsteder og ungdomssenter har fullt. Det inneholder all korres - arbeid i provinsene Hubei, Henan og også fra siste halvdel av 1900-tallet pondanse mellom Norge og Kina, Mandsjuria. Ved den kommunistiske vært en viktig del av arbeidet i Norge. fra begge sider, og gjennom brev, maktovertakelse i 1949 måtte Arkivmaterialet er samlet i lokaler rapporter, reiseskildringer, referat, misjonærene forlate landet. Norsk på Fjellhaug Utdanningssenter i Oslo. bilder og noe film kan en følge Luthersk Misjonssamband hadde da Cirka 950 hyllemeter arkivmateriale misjonærenes og lokale kineseres liv allerede i 1948 startet arbeid i er ordnet og registrert, mens en om - og virke gjennom en svært turbulent Etiopia. Omkring 1950 begynte fattende bildesamling bare er delvis 60-årig periode. Materialet er også organisasjonen også arbeid i ordnet. Nødhjelp og bistandsarbeid etterspurt av kinesere som har opp - Hongkong, Taiwan, Japan og Tanz - utgjør en viktig del av arkivmaterialet levd at mye av deres egen dokumen - ania. Senere har Norsk Luthersk og flere personarkiv etter ledende ta sjon fra disse årene ble ødelagt Misjonssamband også tatt opp større skikkelser i Misjonssambandets under kulturrevolusjonen på 1960- og mindre misjonsarbeid i Peru, historie og i norsk kristenliv, blant tallet. Bolivia, Kenya, Elfenbeinskysten, annet Johannes Brandtzæg, Ludvig I Oslo har Norsk Luthersk Misjons - Mongolia og Mali. I de fleste av disse Hope, Tormod Vågen, Oscar Hande - samband vært tungt inne siden 1913. landene er det etablert stedegne land og Carl Fr. Wisløff. Trygve Bjerkr - Da flyttet skolevirksomheten over fra kirker. heim etterlot seg ca. 30 hyllemeter. Vestlandet til Fjellhaug på Sinsen,

46NorskTOBIAS Luthersk 2015 | OSLOMisjonssamband BYARKIV Arkivene etter misjonærer og emis - opprinnelig en del av Thulstrupløkka har i Norge drevet en omfattende særer kunne også ha vært nevnt. i Østre Aker. Her ble det bygd opp Fjellhaug på Sinsen ca. 1930. Foto Wilse / Norsk Luthersk Misjonssambands arkiv

misjons- og bibelskole, en ungdoms skole (flyttet til Hurdal Verk 1945) ble startet i 1921, handelsskole (flyttet til Drotning - borg ved Grimstad 1946) og studentheim. Fjellhaugs vakre hage fikk i mange år stor anerkjennelse fra Oslo kom mune. Misjonssambandets hovedadmini strasjon tok inn i Karl Johans gate 7 før forretnings - gården Grensen 19 ble kjøpt i 1917 for kr 825 000. Herfra ble også misjonsbladet «Kineseren» ekspedert i et opplag på opptil 40 000, og etterhvert bedrifter etablert som Lunde forlag, Norrøna Hotell og Kafé, Norea Radio og en bokhandel. •

Norsk Luthersk Misjonssambands hoved- administrasjon fra 1917 til 2008 i Grensen 19, med Norrøna Hotell og Kafé, 1930-tallet. Norea Radios omfattende lydarkiv. Norea Radios studio. Fotograf ukjent, Fotograf ukjent, Norsk Luthersk Misjons- Fotograf ukjent, Norsk Luthersk Misjons- Norsk Luthersk Misjonssambands arkiv sambands arkiv sambands arkiv TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 47 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

NORSK MARITIMT MUSEUM Tekst: Per Gisle Galåen, Norsk Maritimt Museum

industrigiganten som Nylands verksted i 1890-årene. forsvant – nylands (Detalj) Foto: Nylands verksteds arkiv / Norsk Maritimt Museum mekaniske verksted Norsk Maritimt Museum forvalter en landsdekkende samling av fartøyer, en kulturhistorisk samling, maleri - samling og en maritim/marin - Et av de mest omfattende privat - arkeologisk gjenstandssamling fra arkivene i samlingen er arkivet fra av Akers mekaniske verksted i 1956 museets ti forvaltningsfylker. Med alle Nylands mekaniske verksted. Arkivet og ble innlemmet i Akergruppen. gjenstander, fartøyer, fotografier og er av stor betydning som dokumenta - Verftsanlegget i Bjørvika ble avviklet tegninger inneholder den omkring sjon av norsk sjøfartshistorie og i slutten av 1960-tallet, men produk - 180 000 registrerte objekter totalt. økonomisk historie. sjon fortsatte på Nyland vest. I tillegg kommer 650 hyllemeter med Arkivet til Nylands verksted er nok Selskapet ble oppløst i desember privatarkiv, 162 000 fotografier og 53 et av de største bevarte arkivene 1983. 000 skips- og båttegninger. Museet innen skipsbygging i Norge. Branner Selv om arkivet ikke er komplett, er har også en del annet arkivmateriale, ved verkstedet i 1859 og 1897 ødela det relativt omfattende: Det består av som skipsdagbøker, kart, brev, private store deler av arkivet. Materialet protokoller knyttet til styrende boksamlinger og manuskripter. museet fikk i 1986 omfatter tiden organer; ordrer og kontrakter knyttet Privatarkivene er knyttet til norske mellom 1854 frem til 1960-årene. til produksjon, tekniske tegninger, maritime virksomheter over de siste Verkstedet ble etablert i 1854 som økonomi- og regnskapsdokumenter, 200 årene. De fleste arkivene som Jarmann, Nørbech & Comp. og gikk personalsaker, dokumenter knyttet til museet har i dag er avsluttete og over til A/S Nylands mekaniske bygninger, avisutklipp og fotografier. fragmentariske, og privatarkivsam - værksted i 1857. Det ble oppløst i Blant fotografiene er et hundretalls lingen består stort sett av brokker av 1879 og et nytt selskap, Nylands storformat glassnegativer. • arkiver. Arkivskaperne er hoved sake - værksted, ble dannet i 1881. lig rederier, personer, sjøassuranse - Verkstedet langs Akerselva ble en av

48selskaperTOBIAS og 2015skips-| OSLO og båtbyggerier, BYARKIV Oslos viktigste industribedrifter og men det finnes også flere arkiver var landets største skipsverft rundt etter bedrifter og foreninger århundreskiftet. Nylands ble overtatt Nylands verksted i 1890-årene. Foto: Nylands verksteds arkiv / Norsk Maritimt Museum

Redningsskøyta Colin Archer i dokk. Foto: Nylands verksteds arkiv / Norsk Maritimt Museum

«Dampbaad no.1». Slepebåten Engebret Soot (b.1861/1862) var det første skipet bygget ved Nylands mekaniske verksted, og lever i beste velgående i Haldenkanalen. Nylands verksteds arkiv / Norsk Maritimt Museum

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 49 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

NORSK TEKNISK MUSEUM Detaljer stoffprøver Tekst: Ingebjørg Eidhammer, Relsen Larsen og Thale Elisabeth Sørlie, Norsk Teknisk museum

Norsk Teknisk Museum er nasjonal - fra midten av 1800-tallet og frem til i plasser med omkring 800 ansatte, de museum for teknologi, industri, viten - dag, i tillegg til andre kultur historiske fleste kvinner. Arkivet viser ulike skap og medisin. Museet har store fotografier. DEXTRA Photo er en yrkesmuligheter kvinner hadde i en samlinger bestående av gjenstander, fotografi- og fotogjenstands samling tid preget av strenge grenser mellom foto og arkiv, i tillegg til et bibliotek med tyngdepunkt i det 20. århundre. kjønnene. Fabrikkens avdelinger, lønn med landets største samling av tekno - Fotografiene viser ulike sider ved norsk og sosiale forhold for de ansatte, logihistorisk litteratur. Arkivene samfunnsliv og kultur, som industri, innkjøp av råmaterialer og maskiner omfatter privatarkiver skapt av norske samferdsel, kunst, arkitektur og land - og salg til butikker og gros sister er industribedrifter og private aktører skap. Sentrale fotografer er Knudsens godt dokumentert. Arkivet er relativt innen industriell, teknologisk, Fotosenter, Teigens Fotoatelier, Paul A. komplett fra oppstarten av fabrikken og vitenskapelig og medisinsk virksom het. Røstad og Anders Beer Wilse. DEXTRA gir innblikk i hvordan industrigründere Eksempel på privatarkiv som ofte er Photo eies av Sparebank stiftelsen DNB kjøpte opp fosse kraft og tok i bruk ny etterspurt er arkivene etter mekaniske NORHjula og væveri er deponert – en på stor Norsk Teknisk teknologi. Både maskiner, råvarer og verksteder, som Akers Mek. og Myrens Museum.kvinnearBeidsplass bygnings elementer ble importert, først Verksted, eller forskere og vitenskaps - og fremst fra Storbritannia. Arkivet er menn som Kristian Birkeland. en viktig kilde for å forstå hvor globa - Omfanget av privatarkivene utgjør lisert tekstilindustrien var allerede på omlag 650 hyllemeter. Museet har flere privatarkiver fra 1800-tallet. I prøvebøkene kan man se Museet har også en omfattende bedrifter som har hatt stor betydning hvilke tekstiler som ble produsert på fotosamling som består av to selv - for industrialiseringen i Norge. Et av de fabrikken. Fabrikken produserte hoved - stendige samlinger, Norsk Teknisk største bedriftsarkivene er arkivet etter sakelig bomull- og ullstoffer til hver - Museums egen samling og DEXTRA Hjula Væveri, som ble etablert av dagsklær. Fra 1930-tallet begynte Hjula Photo. Museets egen samling på Halvor Schou i 1854. Fabrikken lå ved også med produksjon av trykte interiør -

50omkringTOBIAS 300 2015 000| fotografierOSLO BYARKIV doku - Akerselva i Oslo frem til nedleggelsen i tekstiler. Hjula-arkivet er en verdifull menterer norsk teknologisk, natur - 1957. På slutten av 1800-tallet var kilde til en del av tekstil historien som vitenskapelig og industriell virksom het Hjula en av landets største arbeids - hittil har vært lite belyst. • Akers Mek. Verksted, 1948. Foto ukjent, NTM 86/2-4860, Arkiv etter Akers Mek Verksted / Norsk Teknisk Museum

Stoffprøver av trykte viskosestoffer fra bok merket «Trykkvareprøver 1939-41», «Camping» og «Ekeberg». Foto: Håkon Bergseth. Arkiv etter Hjula Væveri / Norsk Teknisk Museum C.28060

Stoffprøver, «Dover», «Dover», vevd skotskrutete bekledningsstoff, fra prøve- bok Bomullsvareprøver 1897. Foto: Håkon Berg- seth. Arkiv etter Hjula Væveri / Norsk Teknisk Museum C.28038

18 hesters damp- maskin, konstruert i 1866 av O. Fr. Steen. Arkiv etter Myrens mekaniske verksted / Norsk Teknisk Museum D.2885 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 51 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

BUL Leikarringen: Dansere sammen med Einar Gerhardsen og Nikita Krustsjov i 1964, Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Foto: Arkiv etter BUL / Oslo byarkiv OSLO BYARKIV Tekst: Kirsti Gulowsen, fagansvarlig for privatarkiv, Oslo byarkiv

Oslo byarkiv ble opprettet i 1992, og Byarkivet har materiale og samler store tilflyttingen til byen på slutten av hadde da tilhold i Rådhusets østre tårn stort og smått som handler om alle 1800-tallet førte til at mange unge fra slik som det gamle kommune arkivet fasetter av byens liv, kultur og historie, landet følte seg fremmede i byen og hadde hatt. I 1999 flyttet By arkivet inn som for eksempel husmorlag, koloni - søkte tilflukt og selskap hos hver - i spesialbygde lokaler i Maridalsveien hager, lokale velforeninger, interesse - andre. Bondeungdomslaget ble stiftet 3, med Nora mineral vannfabrikks organisasjoner, detaljhandel og i 1899, Kristiania var den første byen. gamle lokaler som magasiner i personarkiv. BUL var ikke bare en forening for sam - underetasjene. Privatarkivsamlingen består av vær, men skulle også fremme målsak, Byarkivet har fagansvar for Oslo 2000 hyllemeter fordelt på 306 arkiv, edruskap og norsk folkekultur. Eller kom munes og fylkeskommunes mest organisasjonsarkiv. Det kan vær som den opprinnelige formålspara - samlede arkivvirksomhet, og opp - en brokke av et arkiv, som noen grafen sier «å samla norsklyndt bevarer og formidler pliktavlevert papirer fra Sagene Østre Aktiebakeri, bondeungdom til samvære og sam - kommunalt arkivmateriale. Byarkivet til hundre hyllemeter fra Oslo byfor - arbeid på heimleg grunn og gjeva mottar og bevarer privatarkiv som nyelse AS. Byarkivet har en stor foto - landsungdom i hovudstaden vern og belyser Oslos historie, kultur og ulike samling, omkring 700 000 bilder, som hjelp. Laget vil auka vyrdnaden for miljøer og etnisiteter, men har et stadig er under ordning og publisering bonden og bondeyrket og arbeida for spesielt ansvar for arkiv i gråsonen på Oslobilder.no. atterreising av det norske folkemålet, mellom offentlig og privat, altså Det er mange små og store skatter i for edruskap og for nasjonalt sjølv - organisasjoner og bedrifter som Byarkivets magasiner, blant annet stende i alle leider». leverer private tjenester på vegne av arkivetBønder etter i Byen Bondeungdomslaget - i BUL hadde en utstrakt møtevirk - kommune og fylkeskommune, som OsloBondeungdomslaget (BUL) og Leikarringen i til oslo BUL. og som het, og aktiviteten var høy. I 1913 barnehjem, eldreomsorg og offentlig leikarringen til Bul ble det velkjente Bøndernes Hus reist i kommunikasjon. For øvrig finnes arkiv Rosenkrantz’ gate 8, med Hotell 52etter TOBIASalt fra Ila2015 ungdomskorps| OSLO BYARKIV og The Bondeheimen, Kaffistova, Heimen og Gambian Association til Bjølsen Valse - Teatersalen. I Teatersalen hadde Det mølle og Lysaker Kemiske Fabrik. Innflyttere er ingen nyhet i Oslo. Den Norske Teatret sitt første hjem, og der øver stadig Leikarringen. Leikarringen er et av sær - lagene i BUL, den ble opprettet i 1919 og holder på fremdeles. Protokollene for styret går helt tilbake til stift elsen. Foruten arkivmaterialet etter styret, finnes medlemsregister, fram - syningsplakater, program og en mengde foto, særlig fra turneer i inn- og utland. Arkivene etter BUL og Leikar - ringen er en viktig kilde til å forstå kulturmangfoldet i Oslo fra slutten av 1800-tallet fram til i BUL i Oslo: Fakkeldans på scenen i det nybygde Bøndernes Hus i 1913. dag, og i hvor stor grad denne Foto: Arkiv etter BUL / Oslo byarkiv organisasjonen har farget Oslos liv. •

BUL Leikarringen: Første innføring i første møtebok, 14. september 1919. Lovens § 1: «Leikarringen er skipa av og i B.U.L. og hev til fyremaal aa framelska norsk folkeviseleik og nasjonaldans. Desutan øver ringen andre nordiske nasjonaldansar.» Arkiv etter BUL / Oslo byarkiv

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 53 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

Meny fra Kunstner - foreningens fest for Kunstakademiet lørdag 18.desember 1909. Foto: Even Attramadal / Oslo Museum OSLO MUSEUM Tekst: Anne Birgit Gran Lindaas, Oslo Museum

Oslo Museums bibliotek og arkiv er et på Skimuseet. Museet har også et arkiv arkivet er at artikler om samme emne byhistorisk referansebibliotek for alle etter Arno Berg som er relatert til hans erkolonialen samlet på ett på sted, Hjørnet slik at stoffet er som enten bor i Oslo, eller er interes - virke som arkitekt og som Oslos første lett tilgjengelig. sert i byens historie. Det er i tillegg byantikvar. Oslo By museum var sam - fagbibliotek og dokumentasjonssenter loka lisert med Byantikvaren på Frogner for Oslo Museums ansatte ved By - hovedgård fra 1955 til slutten av 1980- Blant museets få arkiv etter nærings - museet, Teatermuseet, Interkulturelt tallet, og Arno Berg hadde kontor her. virksomhet, er det god grunn til å museum og Arbeidermuseet. Klipparkivet er en mye brukt kilde til nevne arkivet etter kolonialhandler Museets arkivmateriale inneholder stoff om alt fra byplanlegging, dis ku - og gårdeier Viktor A. Mørk i Fossveien arkiv og såkalt gråsonemateriale, som sjoner rundt sanering og rehabili tering 21 på Grünerløkka. Mørk drev en kolo - stort sett ble levert til museet fra Oslo til nyttig informasjon om adres ser i nial handel på samme adresse. I arkivet Bymuseum ble etablert i 1905 og fram byen vår – alt er klippet fra aviser som finnes blant annet en lønningsbok fra til 1990-tallet. Privatarkivene består av blant annet Aften posten, Arbeider - 1916 med oversikt over ansattes lønn, enkelte rene organisasjonsarkiv, for bladet, Morgenposten og Tidens Tegn. en bok med oversikt over innkjøpte eksempel etter Oslo Mannskor, Hoffs - Her finnes disku sjonen rundt hvor varer til forretningen i perioden 1926 – byen Vel, Akvarieselskapet, Skyte - Jubileums utstil lingen i 1914 skulle 1934 og husleiebøker. Arkivet omfatter selskapet Skarpskytten, Foreningen være – på Hoved øya eller i Frogner - også et dokument med navn på 49 Ballselskapet og Ullern Arbeidsstuer. parken. Andre vik tige klipp som er kjøp menn på Grünerløkka, som skrev Samlingen omfatter også arkivet etter bevart er debat ten rundt Karl Johan under en avtale om stengetid for kunsthistoriker og Oslo Bymuseums kvartalet på 1960- og 1970-tallet og butikkene alle dager i uka fra 10.juni tidligere direktør Harald Hals II, arkitekt Håkon Mjelvas forslag til til 15.august 1919. Mørks arkiv gir et lokalpatriot Erik Oluf Melvolds store endringer, Selvaags ideskisse til typisk tidsbilde av vareutvalg, mat vare - arkiv med blant annet brev, notater, terrasseblokker på tomtene i Karl priser, husleiepriser, lønninger og av

54avisklipp,TOBIAS og 2015 etter| OSLOSylvia BYARKIV Salvesen - Johans gate nærmest Universitetet, næringsvirksomhet som å være kvinnen som broderte Kong Haakon Enerhaugens skjebne og utviklingen av gårdeier og drive kolonial i samme VIIs skijakke under krigen, jakken er drabantbyene. For delen med dette gården. • Selvaags ideskisse til terrasseblokker i Karl Johans gate fra Universitetet til Grand. Foto: Even Attramadal / Oslo Museum

Innkjøp: Fra Viktor A. Mørks innkjøp til sin kolonialforretning i 1933.Han solgte både tidstypisk Funkissild og Hybelpostei! Foto: Even Attramadal / Oslo Museum

Meny 27. april 1876 fra Victoria Hotel i Rådhus- gaten 8. Hotellet ble i sin tid ble rangert som et av Europas beste. Hotellet var flittig besøkt av både kongelige, politikere og kunstnere og datidens «kjendiser». Foto: Even Attramadal / Oslo Museum

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 55 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

Utsnitt av tegning for Nøstetangen og Aas glassverk

RIKSARKIVET Tekst: Sigrun Rasmussen og Vidar Øverland, Riksarkivet

Riksarkivet er den institusjon som alder-dokumenter, mange av disse arkiver, «Hovedkatalog nr. 1-243». har tatt imot flest privatarkiver her i stammet fra privatpersoner. Videre Privatarkivene var nå gitt fortløpende landet. Samlet bestand av privat - ble det i årene 1851-1870 kjøpt inn nummer etter tids punktene da de ble arkiver teller 1900 arkiver som utgjør flere private samlinger, i stor grad fra Riksarkivetsprivatarkivkommisjonen eiendom, i såkalt akse og - ca. 17 100 hyllemeter. Samlet bestand arkivfolk og historikeres etterlatte sjonsorden.norsk privatarkivinstitutt av bedriftsarkiver teller 240 arkiver papirer. Først frem mot århundre - og utgjør ca. 5500 hyllemeter. Person - skiftet ble det tatt imot enkelte arkivene er flest i antall, organisa - arkiver som gaver. Det var i hovedsak sjons arkivene utgjør mest i volum. arkiver etter statsråder og stortings - I 1950 opprettet Den norske his - Riksarkivet mottar i dag primært menn. toriske forening en komité som skulle arkiver etter private arkivskapere De første bedriftsarkivene kom inn trekke opp retningslinjer for å spore som har eller har hatt en lands - i Riksarkivets magasiner på slutten av opp og registrer bevaringsverdige omfattende virksomhet, eller som på 1800-tallet. Arkivene etter glass - privatarkiver i Norge. Komitéen kon - annen måte har hatt en så fremskutt verkene under Christiania Glasmaga - kluderte med behov for å nedsette en stilling innen for sitt arbeidsfelt at de sins administrasjon og Modums egen kommisjon, og i 1952 ble Privat - kan regnes som betydningsfulle i Blaafarveværk er de eldste bedrifts - arkivkommisjonen opprettet. Fra nasjonal sam menheng. Dette kan arkivene i Riksarkivet. På samme tid 1977 endret den navn og struktur til være personer, organisasjoner og startet arbeidet med bevaring av de Norsk privatarkivinstitutt. I 1987 ble bedrifter eller arkiver som doku - første arkivene etter foreninger og Instituttet innlemmet i Riksarkivet. menterer signi fikante samfunns - organisasjoner. Det første var Privatarkivinstituttet gjennomførte fenomener. Central foreningen til Utbredelse af en rekke prosjekter for å spore opp De første privatarkivene kom inn Legems øvelser og Vaabenbrug stiftet og sikre arkiver fra ulike organisa - til Riksarkivet sammen med arkiver i 1861, som er forløperen til Norges sjoner. Blant annet er arkiver fra EF-

56etterTOBIAS embetsmenn. 2015 | OSLO De bleBYARKIV skilt ut Idrettsforbund. striden, avholdsbevegelsen og som egne arkiver. I 1840-1850-årene I 1963 publiserte Riksarkivet den kvinne saks organisasjoner eksempler mottok Riksarkivet en rekke midde l - første oversikten over bevarte privat - på dette. Flere av disse arkivene inngår i dag i Riksarkivets privat - arkivbestand, men de er også fordelt påfokus statsarkiv, på pressearkivene fylkesarkiv og lokale arkivinstitusjoner.

Da Pressehistorisk Arkiv (tidligere Norsk Pressemuseum) ble lagt ned i 1993, ble arkivene overført til Riks - arkivet og et ansvar for å videreføre bevaring av pressearkiver av nasjonalbetydning fulgte med, unntak er arbeiderpressen som bevares av Arbeiderbevegelsens arkiv og biblio - tek. Norsk presse og mediebedrifter generelt har gjennomgått en betydelig endring og omstrukturering de siste årene. For den pressehistoriske forskningen vil pressens arkiver være av avgjørende betydning. Det er derfor viktig å ha et spesielt fokus på Øivind Sørensen (1887- pressens arkiver og deres samfunns - 1962) omkranset av det messige betydning. Riksarkivet har et som trolig er avisselgende gutter. Sørensen var avis- nært samarbeid med og er også tegner og arbeidet for repre sentert i styret til Norsk Presse - Aftenposten i årene 1918- historisk Forening. • 1957. Han var også bok- illustratør, og ble særlig Ip Olufsen Weyses modellbok fra 1763 kjent for sine illustrasjoner inneholder originale, kolorerte tegn- til Henrik Haugstøls bøker inger og akvareller av produkter om det gamle Kristiania og produsert ved Nøstetangens og Aas Trangviksposten. Foto: glassverk. «Brendevins Glas med Valborg Stabenfeldt, Privat- Formed Klokke, Brendevins Glas med arkiv 977 Øivind Sørensen, Dreiet Klokke». Privatarkiv 1 Glass- eske Z 1 verker, eske Fa 36

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 57 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

HL-senterets lokaler i Villa Grande på Bygdøy. Foto: HL-senteret

SENTER FOR STUDIER AV HOLOCAUST OG LIVSSYNSMINORITETER (HL-SENTERET) Tekst: Ewa Mork, leder for Dokumentasjon

Senter for studier av Holocaust og bibliotek og for en mindre gjen stands - De øvrige arkivene er primært livssynsminoriteter er et forsknings-, samling. Den har også ansvaret for person arkiver etter jøder som på dokumentasjons- og formidlings - administrasjon av gjenstandslån fra ulike måter ble ofre for Holocaust i senter. HL-senteret ble opprettet i ulike europeiske museer til senterets Norge under andre verdenskrig. Det 2001 som en stiftelse med full utstillinger. finnes arkiver både etter jøder som akademisk frihet. Arkivsamlingen har vokst gradvis ble deportert og drept under krigen, Innenfor senterets mandat er frem etter at HL-senteret åpnet i arkiver etter personer som ble forskning på, formidling og doku - 2006, de senere årene har tilveksten deportert og overlevde årene i men tasjon av Holocaust, andre økt merkbart. Arkivene har stort fangenskap, etter jøder som over - folkemord, rasisme, antisemittisme, formidlingspotensiale og kan brukes levde krigen gjennom flukt til Sverige brudd på menneskerettighetene og til å kaste nærmere lys over flere eller ved å skjule seg i Norge, og etter religiøse/etniske minoriteters vilkår forhold ved den jødiske minoritetens overlevende jøder fra andre land som i historiske og moderne samfunn. situasjon like før, under og i de første kom til Norge etter krigen. HL-senteret består av en perma - årene etter krigen. Arkivsamlingen inkluderer også nent utstilling med hovedfokus på I dag består HL-senterets arkiv - arkiver etter ikke-jødiske nordmenn jødenes skjebne i Norge under samling av totalt 30 privatarkiver, der som på ulike måter har historier krigen, og er for øvrig inndelt i arkivet etter ekteparet Rødner var knyttet til jødeforfølgelsen i Norge, avdelinger for forskning, under - samlingens første. Samlingens mest slik som motstandsmannen og visning, doku mentasjon og kjente arkiv er «Arkivet etter Ruth grenselosen Hans Christen Mamen, administrasjon. Maier, 1933-42». Det ble i 2014 som bisto flere jøder under flukten Dokumentasjonsavdelingen har innlemmet i Norges Dokumentarv til Sverige. HL-senteret samler også 58 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV ved siden av arkivsamlingen også og supplert våren 2015 med Ruth arkiver etter andre norske minori - ansvar for driften av HL-senterets Maiers 15 akvareller og 4 skisser. tetsgrupper som ble utsatt for den nazistiske utryddelses- og forfølgelses - politikkenarkivet etterunder 2. willy verdenskrig og rutH – slik somrødner rom. 1941-1950

Willy Rødner var jurist. Da han på grunn av sin jødiske bakgrunn ble fratatt bevilg ningen Dagbok: En av Ruth Rødners dagbøker fra tiden som flyktning i Sverige. Arkivet etter 6. september 1941, rømte han til England Willy og Ruth Rødner 1941-50 / HL-senteret hvor han sluttet seg til de norske styrkene. Etter krigen returnerte han til Norge, og begynte igjen å arbeide som jurist. Ruth Rødner flyktet til Sverige i 1942. Hun arbeidet for den norske legasjonen i Stockholm, og satt således sentralt plassert i det norske flyktningmiljøet. Materialet består i hovedsak av korre - spondanse mellom ekteparet, og Ruths dagbøker. Brevene inneholder dagligdagse betraktninger og gir en mangefasettert beretning om livet i eksil. En del av brevene stilles for øvrig ut i HL-senterets perma nente utstilling. Dagbokserien består av Ruth Rødners tre dagbøker fra perioden i Sverige (1943-1945). Personlige notater, avisutklipp, postkort, brev og foto kaster lys over livet som jødisk flyktning i Sverige, krigssitua sjonen i Norge sett fra Sverige, forhold ved den norske legasjon, det jødiske eksilmiljøet og relasjonen mellom fastboende og Minnerommet i HL-senterets flyktninger. • permanente utstilling. Foto: HL-senteret

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 59 NETTVERKSINSTITUSJONERPRIVATARKIV

STATSARKIVET I OSLO Utsnitt dagbokside Tekst: Jon Sandven, Statsarkivet i Oslo

Statsarkivet i Oslo er en del av Arkiv - Akershus og Østfold omfatter likevel på vegne av det offentlige og ulike verket og er depotinstitusjon for flere (ca. 200), men mindre arkiver. typer organisasjoner, for eksempel arkivmaterialet fra den lokale og Samlingen omfatter også 1500 arkiv etter de borgerlige partienes regionale statlige forvaltningen hyllemeter kommunale arkiver. lokal- og fylkeslag. Det er dessverre innenfor Oslo, Østfold og Akershus. Primært tar Statsarkivet imot ikke kapasitet til å ta i mot større Statsarkivet har også ansvar for å føre privatarkiver som er skapt i tilknyt - bedriftsarkiver, men samlingen tilsyn av arkivforholdene i lokal og ning til eller forlengelse av statlig omfatter en del arkivmateriale fra regional statlig forvaltning og i kom - virksomhet. Det kan være person - ulike typer næringsvirksomhet. Og munal sektor. Disse oppgavene gjør arkiv, institusjonsarkiv eller så har vi heldigvis mye interessant institusjonen til både et forvaltnings - organisasjonsarkiv: Privatarkivet arkivmateriale som ikke passer inn i organ og en vitenskapelig basert etter en lensmann, privatskoler, de nevnte kategorier! kulturverninstitusjon. institusjoner som utfører oppgaver Statsarkivet oppbevarer enkelte dokumenter fra slutten av 1500- tallet, men hovedvekten av arkiv - materialet er fra omkring 1750 og framover. Samlingen omfatter i underkant av 23 000 hyllemeter arkivsaker, som oppbevares i magasinene i riksarkiv - bygningen på Sognsvann i Oslo, sam - men med Riksarkivets samlinger. Av dette er 1000 hyllemeter privat - Jubileumssamlingen i 1972. Fotograf ukjent, Kjøttgryta / Statsarkivet i Oslo

60arkiver.TOBIAS Størstedelen 2015 | OSLO av BYARKIV privatarkiv - bestanden har tilknytning til Oslo (725 hyllemeter). Arkivene fra «kjøttgryta» – fellesdag - Bøker for 1942-kullet ved statens lærerinneskole i Husstell Bøkene følger kvinnene gjennom en periode hvor det norske samfun net Like før jul 2013 mottok Statsarkivet gikk gjennom store et privatarkiv som var midt i blinken endringer, både når for målet om å ta i mot privatarkiv det gjelder teknologi, som er skapt i tilknytning til statlig utdanning og virksomhet. Høgskolen i Oslo og kvinners deltakelse i Akershus satt på en samling arbeidslivet. Vi følger dagbøker skrevet av kvinnene som kvinnene fra de skal gikk ut av Statens lærerinneskole i etablere seg med husstell i 1942. Statsarkivet har jobb, ektefeller og arkivet etter denne skolen. barn til de blir Etter anbefaling fra psykologilærer gamle. Slik sett er Torstein Høverstad fant de 32 bøkene en Norges - elevene fant ut at de ville skrive en historie i miniatyr. dagbok som kunne vandre mellom Flere forskere har dem etter at de reiste hver til sitt. I vært interessert i over 60 år – fra 1943 til 2008 – gikk materialet og et boka land og strand rundt – og noen filmselskap ganger ut av landet. Dagbøkene fikk arbeider med navnet «Kjøttgryta». materialet. I dag er det bare fem av kvinnene Det var ikke Side fra dagboka den 19. august igjen, men de gjenlevende forteller at uten diskusjon at 1946. Kjøttgryta / Statsarkivet i Oslo det var stor stas når «Kjøttgryta» kvinnene bestemte at dette kom i posten. Da var det mye spen - skulle bevares. Noen mente det ikke nende å lese, før man selv skulle var verdt å samle på, andre mente det skrive noen ord. var for privat. Heldigvis ble de enige Bøkene, til sammen sju protokoller, om at dette skulle bevares. For Stats - er en unik samling som dokumen - arkivet er dette et viktig bidrag til å terer hverdagslivet til vanlige kvinner sikre en helhetlig samfunns - i etterkrigstidas Norge. dokumentasjon. • TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 61 Avholdsbevegelsen var allerede veletablert med mange lag og foreninger da Blå Kors kom til Norge i 1906. Det nye var at Blå Kors ikke bare kjempet for alkoholforbud, men også for alkoholikerne med sitt «redningsarbeid».

Ved det første offisielle blåkorsmøtet 26. august 1906 meldte 87 personer seg inn i foreningen som tok navnet «Møller - gatens blåkorsforening». Fra arkivet etter Blå Kors A-70007 BLÅ KORS – EN PIONER I NORSK RUSOMSORG Tekst: Kine Skyer, arkivar Oslo byarkiv

Blå Kors ble etablert i Norge i 1906, danske paraplymakeren Aksel Jensen for å være en offentlig oppgave. 29 år etter selve grunnleggelsen i arrangerte Norges første blåkors - Deres mål var et samfunn fritt for Sveits. Prest og sekretær i Kristiania møte i Kristiania i 1888. Samme år alkohol, andre tiltak var ikke Indremisjon, Ole Theodor Moe, tok ble en blåkorsforening dannet med ambisiøse nok. Hvorfor lindre initiativ til stiftelsen etter å ha stasjon i Vaterland og Fjerdingen. symptomene når man kunne fjerne studert det pågående blåkors - Denne mottok støtte fra blant annet ondet ved roten? arbeidet i København. Sammen Kong Oscar, men opphørte virksom - Blå Kors så det annerledes og med 10 andre dedikerte stiftet Moe heten etter noen år. skilte seg således ut med sitt red - landets første formelle blåkors - Avholds bevegelsen sto sterkt i nings arbeid. Det var en god kristens forening den 2. mars 1906. Slik ble Norge på starten av 1900-tallet. Det plikt å drive omsorg for drikkfeldige Blå Kors først en arbeidsgren under var en gjennomgående forståelse i og andre som trengte hjelp og om - Indremisjonen; en kristelig total - norsk offentlighet om at det fantes sorg. Alkoholmisbruk var en stor avholdsorganisasjon som skulle et alvorlig og omfattende alkohol - kilde til fattigdom og nød, og det var drive misjons- og hjelpearbeid blant problem. På denne tiden dreide liten hjelp å hente for familiene som det datiden kalte for drankere, tuftet alkoholpolitikken seg fremfor alt om ble rammet. Noen form for under - på frivillighet og kristen neste - tiltak for å regulere omsetningen av støttelse fra Fattigvesenet fikk man kjærlighet. alkohol. De store avholdsorganisa - ikke, da drikkfeldige ble ansett som 62 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV Riktignok hadde det alt eksistert sjonene anså behandlings- og «uverdig trengende». en blåkorsforening her til lands. Den rednings arbeid overfor alkoholikere Blå kors i vekst

Blå Kors vokste raskt i antall foreninger og medlemmer. Landets andre blåkors - forening ble dannet i Fredrikstad allerede i januar 1907 med 120 medlemmer. Mange foreninger ble dannet i Kristiania-området i løpet av få år: Sagene, Grünerløkken, Vika, Oslo (senere Gamlebyen), Rodeløkken, Homansby, Bogstadveien, Lakkegaten, Kampen, Bryn og Lillestrøm. Mangfoldet var stort med blant annet barne- og ungdomsforeninger, speidergrupper, kvinneforeninger, sang- og musikklag, Sang og musikk var en viktig del av Blå Kors, her representert ved Grünerløkkens Blaakors’ Guttemusik. Fra arkivet etter Blå Kors A-70007 kor og orkestre. Det ble snart et behov for koordinering av foreningsvirksomheten. Kristiania og omegn krets ble dannet i 1909, som den første av stadig flere kretser rundt omkring i landet. Samme år ble også det første landsmøtet holdt og presten Oscar T. Hvalbye ble valgt som Blå Kors’ første landsformann. Indremisjonen hadde gitt Blå Kors god etableringshjelp i startfasen, både med lån av Centrallokalet i Møllergata og fast spalteplass i deres eget blad Bymisjo - næren. Men med Blå Kors’ raske vekst og stadig større selvstendighet ble det etter hvert et naturlig spørsmål om å løsrive seg. Etter flere år med indre uenighet rundt Samling i Blåkorsstuen i Calmeyergatens Misjonshus. Stuen var i drift fra 1908 til emnet ble Blå Kors i 1917 formelt skilt ut Blå Kors skilte lag med Kristiania Indremisjon i 1917. Fra arkivet etter Blå Kors fra Kristiania Indremisjon. På dette A-70007 tidspunktet hadde Blå Kors hele 12 000 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 63 medlemmer. redningsarBeidet hjemløse mennesker ind og avkrævet dem avholdsløfte, for så at la dem gå ut på vidotta, hvor fristelserne vilde møte «ingen enkel hadde et knippe nye sjeler tegnet dem allevegne og i alle former? Hadde Hjelpearbeidetaffære å forkynne til evangelietBlå Kors tok for mange noen medlemskap.Frysjuhal Etter hvert som man under disse omstændigheter ret til ulikeforfrosne former. og sultne Som det hjemløse står i 50årsmenn». oppmøtet økte leiet man de store at vente, at de skulde kunne gjennem - beretningen var det dansesalene Casino i Pløens gate og føre sit forsett om avhold?» ved Grønlands torg til formålet. Dermed ble de første bespisnings - Blåkorsstuer ble opprettet, i alt vet festene for hjemløse og forkomne man om 7 slike blåkorsstuer i drift I 1910 tok Blå Kors det neste skritt arrangert«[…]våre første i lokalet forkjempere i Møllergata stilte 43 seg om bare i Oslo. Den første ble i 1907 ved å leie Dælenengens teglverks høstenopp på øltønnen1906. Medlemmene eller taburetten dro selvmidt i startet av Grünerløkkens blåkors - hovedgård i Seilduksgaten 41. Her rundtdansesalen i gatene eller og på inviterte en kasse til på fest. torget forening på Schous plass 24, populært innrettet de herberget Blåkorsværn, eller inne på gårdsplassen til «gråbein - kalt «Strykejernet». Stuene skulle være et hjem for hjemløse med plass til 30 gårdene»[…]» en «nødhavn» for forkomne, med mann. Dette var et samarbeid mellom tilbud om mat og husly, og kunne huse foreningeneBlåkorscentralen i Kristiania der hver opp«Blåkorsvennerne mot 60 mann talteper dag. meget Men sammen dørene enkelt forening monterte hvert sitt . Lovnad om smørbrød, stengteom dette. om Var natten det riktig og mange at vi skrev av dens disse værelse. I 1921 ble herberget flyttet til kaffe og litt varme i kroppen lokket gjester måtte da igjen ut på gata. i Storgata 38, hvor frem mang en drikkfeldig, og ved man senere også opprettet et eget festens ende, etter både taler og sang, kvinneherberge. Blå Kors ble tidlig overbevist om at det ikke var nok å tilby tak over hodet til «folk som ville reise seg». De måtte også få anledning«Det til å var tjene som egne regel pengermeget vanskelig. skulle det Arbeidsgiverne lykkes. Blå Kors visste forsøktejo hvad slags å oppdrive folk Blå arbeidsplasser kors væsentlig uten særlig hell. Blåkorscentralen i 1921, tegnet av M. Antvort. Dette året kjøpte Oslo krets de gamle lokalene til Ytterborg bryggeri i Storgata 38. Dette ble central for Blå Kors’ aktiviteter; vedhuggeri, bensin- utsalg, brukthandel, stue, kafé, manns- hjem og kvinneherberge. Fra arkivet etter Blå Kors A-70007 64 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV arbeidet med, og den slags men nesker skulde man ikke ha noget av». «Det gir en ædel glæde at se et vrak bli forvandlet til en mand, som «sjauerarbeid»ernærer sig selv sørgetpå hæderlig for jevne vis». inn - festningsanleggene på Ørje som sto Slik ble tekter. ledige etter tilbaketrekkingen av idéen til om å starte egen arbeids - BlåkorsHjemmet militære styrker som følge av formidling. unions oppløsningen med Sverige. Oppfinnsomheten var stor, alt Senere ble også myndighetene og kunne det tjenes penger på! Blå Kors Den norske Legeforening involvert i inngikk kontrakt med gårdeiere i Helt fra starten av var det et planen. For Blå Kors’ sin del strandet byen om å rydde fortauene deres for brennende ønske hos blåkorsfolk om Ørjesamarbeidet da medisinal - snø og is om vinteren. Køen av å etablere et kursted for drikkfeldige. direktøren ikke kunne imøtekomme arbeidsledige var lang utenfor Blå Et fåtall slike kuranstalter hadde Blå Kors’ krav om å drive et slikt sted Kors sine lokaler. På en god eksistert, som «Heimdal» og etter kristelige prinsipper. I stedet snøværsdag kunne opp mot 100 «Tandem» opprettet på 1880-tallet. kjøpte Blå Kors på egenhånd gården mann være sysselsatt med Disse ble drevet av privat personer, «Nordre Teiterud» ved Eina på Toten snømåking ved en av de rundt 300 uten medvirkning fra verken i 1908. Gården ble kalt «Blåkors - gårdene Blå Kors hadde avtale med. avholdsbevegelsen eller offentlige hjem met» og var Blå Kors’ store Videre samlet man inn avfallsartikler, myndigheter. hjertebarn. reparerte og solgte videre. Blå Kors ønsket opprinnelig et 1. april 1909 ankom de to første Brenselsforretning, vedhugging, samarbeid med andre avholds - pasientene Blåkorshjemmet, en feiing av gårdsrom, opprydning av organi sa sjoner om opprettelse av gårdeier og en styrmann. Pasientene loft og kjellere og alt mulig slags et kursted. Tanken var å bruke bodde i våningshuset på gården, som hadde plass til 9 mann. Som navnet tilsier, skulle Blåkorshjemmet være nettopp det, et hjem. Ingen institu - sjonspreg og ingen tvang, pasientene skulleGårdsarbeid kommevar av enfri del av kuroppholdet ved vilje.Blåkorshjemmet. Kuren besto Ole av St. et Isene (til høyre) hjelper pasientene med høy- onna. Fra arkivet etter Blå Kors A-70007

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 65 bidrag. Og vi hadde desværre ingen pengemenn innen vår midte. Men offerkollekter og innsamlinger og han døde i 1943. Uten offentlig støtte utlodninger og blåkorsbøssen i gang samlet«Blå deKors inn startet penger som fra selvstendig dag til dag for nær sagt stadig. Og man tok av sin Pasientværelse etter rehabilitering av ålandsorganisasjon drive en omfattende i 1909 virksomhet med tom og ringe råde og ga av «et godt hjerte». hovedbygningen ved Blåkorshjemmet i kursted:kasse og uten så godt som en stol å sitte 1947. Fra arkivet etter Blå Kors A-70007 på. Vi leiet Seilduksgt. 41 og innrettet hjem for hjemløse, blåkors stue, kontor osv., og vi ansatte be styrer folk der. Vi drev med bespis ninger f.eks. på Blå Kors har bestått i over hundre år dansesalene. Vi betalte matbilletter, som organisasjon og har spilt en regelmessig liv langt unna gamle frist - losjibilletter, reisepenger osv. for sentral rolle i norsk rusomsorgs elser, med faste spisetider, arbeids - mange. historie. I takt med tiden og den tider og hviletider. Gården lå ca. 400 Så kjøpte vi eiendommen Teiterud og økende profesjonaliseringen innen meter over havet og tilbød sunt innrettet der «Blåkorshjemmet». Vi rusomsorgen, har også Blå Kors gårdsarbeid i frisk luft. ansatte og lønnet bestyrer og husmor endret seg. I dag driver Blå Kors 52 Blåkorshjemmet var et kristent og antok tjenestehjelp, og alle skulde diakonale virksomheter i 15 fylker, hjem, og Blå Kors var av den oppfat - lønnes. Vi tok imot patienter på fri plass; har 2500 medlemmer og sysselsetter ning at ingenting var mer kurativt enn for få hadde såpass tro på dette nye rundt 1000 mennesker. Verdi - om pasienten ble grepet av Gud. med kursted og avvenning for grunnlaget står fortsatt fast nå som Be styrer folk og pasienter levde alkoholister, at en vilde betale for å få i 1906: Hjelpe rusavhengige, utbre sammen som en stor familie. Opp - anbrakt noen der. En fikk være fornøiet, den rusfrie livsstilen og formidle kilder holdets varig het var normalt et års hvis en fikk patienter på friplass. det kristne budskapetBlå Kors Norge, gjennom ord tid, og ikke kortere enn 6 måneder. Hverken stat eller kommune hadde og handling.• Datidens kur var relativ enkel, noe med den ting å gjøre å få folk inn «Haabet» Blåkorsforening, pasienten ble «frisk» så fort han ble på kursted. Og der var ingen edrue - Oslo byarkiv, sendt vekk og ikke hadde tilgang på lighetsnemder den gang til å ta seg av Fb 03, Manuskripter, Ole Steffensen Isene, litteraturMinner om mangt, 1943 alkohol. Så var det å krysse fingrene saken eller til å rådføre seg med eller i Oslo byarkiv, Et korstog i da han ble sendt hjem igjen og håpe at det hele få hjelp av. Og hverken kur - nutiden.Aa 01, Møtebok, Det Blå Kors1915-1918 i Norge gjennem 25 år. kuroppholdetmemoarer hadde gitt styrke og et stedet eller Blå Kors som organisasjon

ønske om å fortsette et edruelig liv. hadde noenslags offentlig støtte. Det Isene, Ole SteffensenHimmel (1931): og jord i bevegelse. var først senere, at vi fikk en smule Blå Kors i hundre. Bergen: A/S Lunde & Co statsbidrag. UnderHamran, korsets Olav, merke. Arne Olav Det BlåHageberg Kors i Norge og Elmer Blå Kors’ første generalsekretær og Det hele måtte bæres ved frivillige 1906Laahne – 1956. (2006): Oslo: Press 66leder TOBIASigjennom 2015 mer| OSLO enn BYARKIV 20 år, Ole Landsstyret for Det Blå Kors i Norge (1956): Steffensen Isene, skrev levende i sine memoarer, «Minner om mangt», før Drammen: Centraltrykkeriet Starten av møtebok Aa 01, «Haabet» Blåkorsforening – 1915: «Det var natten mellem lørdag og søndag Utdrag fra «Haabets» møte- bok. Kildefaksimile fra efter nytaar d. å. som tanken om at danne arkivet etter Blå Kors en blaakorsforening her i dette lokale födtes. Det skulde være en blaakorsforening for den överste del av Grünerlökken vesentlig. Det var trist at se, at ellers snille og bra folk hadde det vondt efter at ha været sammen med venner – med venner som brugte rusdrik til at hygge sig med. Trist at læse om at det i 1914 var begaaet Landsmøtedeltakere foto - 19 061 drukkenskapsforseelser i Kris- grafert i bakgården av Blåkorscentralen i Storgata tiania og over 14000 hadde været arres- 38. Kristiania, 1922. teret for drukkenskap. Hvor mange Fra arkivet etter Blå Kors barnelidelser med vaakne nattetimer A-70007 ligger der ikke bak disse 14 000 i arrest. Og ikke nok med arrest, men derefter fængsel paa vand og bröd for noget over 1000. Ja, netop i kveld naar vi er sammen her til stiftelsesfest vet jeg om barn som i dag har spurt: hvor er pappa? hvor er pappa? Og mamma stakkar maa tie med sandheten at «pappa» er i fængsel. Nu vil vi i blaakorsforeningen «Haabet» være disse lidende barns haap og tröst. Vi vil være pappas sande ven som ikke lokker ham med rusdrik, nei vi vil be ham ind her til vore möter, og her skal han gjennem deilig musik, sang og tale höre om ham som aat og drak med syndere, om ham som kan frigjöre enhver bunden og sætte haap der hvor alt er haaplöst.»

Høsten 2013 ble arbeidet med å ordne arkivet etter Blå Kors i Norge igangsatt ved Byarkivet. Nærmere 40 hyllemeter med protokoller og fotografier dokumenter over 100 års historie til en aktør som har spilt en sentral rolle i utviklingen av norsk rusomsorg.

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 67 Skoleskipet Christian Radich er en velkjent silhuett for mange langs kysten av Norge. Skipet er et av flere skoleskip med opprinnelig mål om å gi fattige barn en opp- læring i sjømannsyrket. Logo A-70175

SKOLESKIPET MED VIND I SEILENE Tekst: Caroline Juterud, historiker og fotoarkivar ved Oslo byarkiv

Skoleskipstiftelsen Christian Radich fem av byens mer kjente menn: å lede dem over i livs stillinger som har huset mange elever, vunnet Borgermester C. Jensen, skipsreder sjømenn». Det var altså å hjelpe barn regattaer og opptrådt i mange avis - Plade Stranger, verftseier Chr.Lady Brinch, Grey fra fattige familier ut i arbeid som var artikler, tv- og film-produksjoner. skipsreder R. A. OlsenChristiania og havnefogd hensikten bak skoleskipene i starten. Skipet ble virkelig kjent på kino Chr. J. Johnsen. Sammen hadde de Dette endret seg med omleggingen gjennom den norske dokumentar - kjøpt den engelske barken fra seil til dampskip. Skoleskipene filmen «Vi seiler» i 1948. På 1950- som de døpte om til . fokuserte etter dette mer på å ut - tallet gjorde Hollywoodfilmen Christiania ble altså det første norske danne elevene i sjømannsferdigheter Windjammer skoleskipet til stjerne. skoleskipet. og disiplin. Som følge av dette ble det Gjennom hele 1970-tallet frontet BBC Det var England som først hadde dermed mer vanlig også for gutter fra skipet i dramaserien The Onedin startet skoleskiptradisjonen med bedre stilte hjem å ta sin sjømanns - Line. Det er skipet Christian Radich vi skipet Beatty kjøpt inn av The Marine utdan nelse på skoleskipene. kjenner igjen, men stift elsen har hatt Society i 1786. I de første tiårene Det tok nesten fire år før skipet var mange navn og flere skip gjennom etter innkjøpet av Christiania, dannet klart til å motta sine første elever. 7. tidende. Commite for indkjøb også Bergen og Trondheim skole - juni 1881 ble ti gutter opptatt på af DetSkib første til Skoleskib skipet forble Gutterkjøpt i 1877 skipsforeninger. I følge stiftelsens skolen og gikk om bord i skipet som bestemteog fikk navnet til Sømænd Christiania. Stiftelsen første femtiårsberetning var tanken lå i Bjørviken. Christiania var ikke et het den gangen bak skoleskipet i starten rent seilende skoleskip, men lå fastankret «humanitært». Meningen var «å sette ved Bjørviken. Senere ble det flyttet 68 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV og ble dannet gutter fra de fattigste hjem i gang til Piperviken der det ble en fast del 18. august 1877. Komiteen besto av med nyttig arbeide i en tidlig alder og av havnebildet i byen. Fra filmen. Innspillingen av Windjammer-filmen foregikk på Christian Livet om bord på skuta. Bildet er tatt i anledning av Radich og de forskjellige havnene de besøkte. Filmen var den første femtiårsjubileet om bord på Statsraad Eriksen i 1931. som ble tatt opp i Cinemiracle. A-70175 A-70175 elevene året 1884

havnen eller bodde i de fattigere skoleåret, så de kan altså ikke ha Vi har ikke kilder fra de første tre delene av byen. Det ser altså ut til at ment for ung. Det var altså hans årene med skoleskipsvirksomhet, stiftelsen i denne perioden holdt seg fysikk som ble kommentert. Kanskje men i 1884 starter en protokoll med til den opprinnelige hensikten: å gi var Kristian for svakelig for å få hyre elevfortegnelse og karakterer. Her de fattigste barna nyttig arbeide. på skip. finner vi navnet på de 30 elevene På alle unntatt to elever er det Den yngste av elevene var Haakon som var opptatt på skoleskipet året også oppført at de fikk hyre på skip Johansen på 14 år. Han var sønnen til 1884-1885. Av de 30 elevene kom 14 etter året på skoleskipet var omme. Johan og Marie. Johan står oppført stykker fra hjem der en eller begge På 15 år gamle Karl Hansen er siden med yrke som arbeider. foreldrene var døde. Blant for - blank, og ingen informasjon om hva eldrene finner vi yrker som tobakks - han gjorde etter på er oppført. Dette pinner, bryggearbeider, sjømenn, og kan bety at han ikke fikk hyre eller at forskjellige håndverkssvenner. Det er de har glemt å fylle ut informasjon også en handelsbetjent, et postbud om han. Karls far var sjømann, så og en typograf. Felles er at de alle kanskje trengte ikke Karl stiftelsens I de ulike elevfortegnelsene kan vi fin ne karakterer og informasjon om elevene nok kunne regnes som tilhørende hjelp for å skaffe arbeid da året var i mesteparten av stiftelses levetid. Fra byens arbeiderbefolkning. Ser vi på ferdig. På Kristian Larsen står det arkivet etter Christian Radich. A-70175 adressene ser det ut til at rekrut - oppført at han: «Fik ingen Hyre paa TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 69 teringen til skoleskipet ble gjort grund af at han var forliden». blant de som arbeidet i nærheten av Kristian var blitt 16 år i løpet av I folketellingen fra 1883 ser vi at kom tilbake til Christiania året etter seilende skoleskip kunne stiftelsen Haakon var nest eldst i en søsken - dro han innom skoleskipet og tilby utdannelse og ekte seilings - flokk på fem barn som alle bodde besøkte sine gamle lærere, før han erfaring. I starten betydde dette hos foreldrene i Prinsens gate 10. igjen mønstret på skipet Inga og seilturer ut i Oslofjorden og tilbake, Familien delte fjerde etasje av seilte til London og videre. men allerede i 1904 gikk turen helt bygningen med en annen familie og Tre år inn i virksomheten ser til Fredrikshavn. På denne turen tre andre voksene. Ved skoleårets altså skoleskipet ut til å oppfylle kunne kapteinen rapportere: slutt fikk Haakon hyre på et skip sin tiltenkte hensikt og nesten alle «Halvdelenskuta cHristian av Gutterne radicH søsyge, som tilhørte en kaptein Dam fra elevene ente opp med hyre på skip forresten alt i beste Orden». Grimstad. I Haakons tilfelle står innen året var omme. Det var likevel det ikke hvor reisen gikk hen. et problem at skipet «Christiania» Fire av elevene fikk hyre på skipet ikke kunne seile og elevene fikk Etter 35 år som skoleskip og med en Herdis etter skoleslutt. I merk nads - dermed ikke ordentlig seilings - alder på 79 år trengte Statsraad feltet står det at skipet seilte fra erfaring. Året 1901 gikk derfor Eriksen å skiftes ut. Det ble i 1936 London til Santos i Brazil og så stiftelsen til innkjøp av skipet besluttet å bygge et nytt skoleskip. videre. Elev nr 30. Johan Larsen fikk Statsraad Eriksen. Skipet var bygget Skipet skulle hete Christian Radich hyre på skipet Argo og dro til i 1858 og hadde før det ble skoleskip etter rittmester og grosserer HarlingenTIDSLINJE og Grangemouth. Da CHRISTIANhan vært i marinens tjeneste. MedRADICH et Christian Radich som i 1884 hadde

1877 1901 1937 1945:

: 1881 : 1925 : 1939 1947 «Commite for indkjøb af Skib Skipet «Statsraad Eriksen» Skoleskipet «Christian Skipet «Christian Radich» til Skoleskib for Gutter tok over for «Christiania» Radich» var ferdig bygget og ble bombet mens det lå til bestemte til Sømænd» som seilende skoleskip dro på sitt første tokt havn i Tyskland ble dannet : : : : Første kull med elever Stiftelsen endret navn til Skoleskipet dro på tokt Skipet var ferdig restaurert og gikk ombord på skoleskipet «Oslo skoleskib» til New York for å delta på dro på sitt første tokt etter 70 TOBIAS«Christiania» 2015 | OSLO BYARKIV Verdensutstillingen. Da skipet krigen. Et filmteam var kom tilbake ble det overtatt med og turen resulterte i av marinen filmen «Vi seiler» testamentert 90 000 kroner til nytt Sandefjord som fikk i oppgave å bygge sjøforsvaret ikke fornyet sin avtale skoleskip i Oslo. Ansvaret med å kon - skipet. Skuta fikk bygge nummer 115 i med stiftelsen. I september 2015 ble struere skipet falt på kom mandør - 1937. I arkivet etter stiftelsen finnes det klart at skipet igjen skal være kaptein Christian Blom som var de originale tegningene og planene skole skip og tilby elever fra maritime direktør ved marinens hove verft i for skipet. studieretninger praksisplasser. kilder Horten. Christian Blom tok oppgaven 17. juni 1937 var det prøvetur og en Christian RadichSkoleskipet er igjen Christian i drift Radich, som alvorlig og tegnet et skip som skulle rekke prominente gjester var invitert. skoleskip. •

vise seg å bli svært anner ledes enn Denne turen ble starten på Christian Folkeregisteret, andre skoleskip. På grunn av at skipet Radichs lange kjendiskar riere på Oslo byarkiv, Fab, Elevfortegnelse med karakterer 1884- Christian Radich alltid var ment til å havet. Skipet ble etter hvert så kjent at 1889litteratur være skoleskip (i motsetning til andre i 1988 bestemte stiftelsen seg for å Oslo byarkiv, Oslo skoleskibsinstitu-folketelling 1883,sjon 50 Prinsensgate aar 1881-1931, 10 en oversikt. skip som skulle fungere som lasteskip endre navn til Christian Radich. eller losjiskip) kunne skipet tegnes Stiftelsens historie er en historie om peration Sail, skoleskipenesAskim, Per (1931): triumfferd 1964, smalt og med lange pene linjer. Noe lange og harde kamper for å holde Oslo: som enkelte mener er grunnen både skuta i gang og for å beholde skole - Fabritius & Sønners BoktrykkeriSkoleskipet Christian Brynildsen, Harald (1964): O til skipets vakre utseende og evne til å statusen. Til tross for popularitet både Radich 1937-1987. Oslo: vinne regattaer. Ut av de 11 verk - blant elever og tilskuere verden over Dreyers forlag stedene som sendte inn anbud var det har skuta og stiftelsens eksistens vært Engvig. Olaf T (1987): Festskrift Framnæs Mekaniske Værksted i truet flere ganger. Sist nå i 2015 da

1964 1950 1988 2005

: 1956-57: 1980-81: : 1998 : 2015 : «Christian Radich» dro til Stiftelsen endret navn til Stiftelsen får en avtale om ut- Stiftelsen endret navn Verdensutstillingen i New «Christian Radich» danning av nye befalselever til «Østlandets York som del av det første for sjøforsvaret skoleskip» Operation Sail toktet : : Skipet ble brukt til innspil- Skipet gjennomgikk den første Stiftelsen måtte oppgi Stiftelsen gjenvinner skole- lingen av den banebrytende gjennomgripende opprust- skolestatusen skipstatusen filmen «Windjammer» ningen siden 1947. De neste TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 71 to årene gikk med på å betale regningen Bjølsen Valsemølle var en sentral bedrift i sikringen av korn og melforsyningene under første verdenskrig. Bedriften greide seg godt gjennom krisen og kunne samtidig planlegge for fredstid.

Luftfoto av Bjølsen Valsemølle fra 1950. Widerøes flyveselskap / Oslo byarkiv A-20027_Ua_0002_091 DET DAGLIGE BRØD - BJØLSEN VALSEMØLLE GJENNOM FØRSTE VERDENSKRIG Tekst: Øivin Poppe Grimsgaard, prosjektmedarbeider ved Oslo byarkiv

Høire Etter over 130 års sammenhengende ekspansjon. Bjølsen mølle var blant tok sønnen Haavard over. drift, er Bjølsen Valsemølle den siste de første i Norge som gikk over fra Martinsen var stortingsmann for virksomheten som fortsatt ligger ved møllestenerde første tilårene å bruke valser, en og spilte en betydelig rolle i Akerselvas bredder og som stadig viktig teknologisk nyvinning. beredskapspolitikken under unions - driver med det den var etablert for i oppløsningen i 1905. Fram til 1914 1884. Arkivet etter Bjølsen valse - mølle gir et rikt bilde av bedriftens I 1884 startet Gustav Martinsen opp utvikling. Materialet går tilbake til som korn- og melgrossist med 1600-tallet, fra Kongens Mølle, firmaet Bjølsen Valsemølle, sammen senere Nedre Foss Mølle, Bjølsen med eieren av Bjølsen mølle. Året Mølle, Bakke Mølle, Lysaker Mølle etter ble Bjølsen mølle en del av og noe fra Moss aksjemølle. firmaet og Bjølsen Valsemølle meldte Akerselva har vært et naturlig sted overgang til mølleindustrien. Gustav for kvernkaller, vannhjul og turbin - Martinsen var den drivende kraft i Bjølsen Valsemølles regninger på begynnelsen av 1900-tallet. drift. Ved Bjølsenfossen lå tre foretak, foretaket. Gjennom oppkjøp av Sand - Bjølsen Valsemølles arkiv / Bjølsen mølle fra 1842, Sandaker aker mølle og Christiania Mekaniske Oslo byarkiv mølle og Christiania Mekaniske Væveri sikret han vannrettighetene, 72Væveri,TOBIAS nederst 2015 på| OSLO Bjølsen-siden. BYARKIV slik at virksomheten kunne bygges ut Alle bedriftene hadde vannrettig - i raskt tempo. Martinsen ledet heter, en avgjørende betingelse for bedriften i 34 år – fram til 1918, da ble det reist nye møllebygninger på Sandakersiden, enkelte utgjør frem - deles kjernen i anlegget. Utbyggingen fortsatte, for det var produksjons - kapasiteten som var flaskehalsen, ikke avsetningen. Den eksplosive befolkningsveksten i Kristiania gjorde markedet umettelig. Fra 1885 til den første verdenskrigens utbrudd vokste folketallet fra 130 000 til over 200 000. Handelsbakeriene fikk i denne perioden et godt fotfeste. Men med sin doble rolle som politiker og brukseier, sto Gustav Martinsen ofte lagelig til for hugg: «Ikke rent mel i Karikaturtegning av Gustav Martinsen: Politiske motsetninger: posen» var en av beskyldningene Anarkisten hekter kapitalisten, Priskurant fra 30. juli 1914. Verdens- mot Martinsen i en karikatur som Vikingen 1904. Arnold Hazeland var krigen brøt ut tre dager senere. Bjølsen valsemølles arkiv/Oslo byarkiv finnes bevart i arkivet etter Bjølsen samtidig erklært kooperativ anarkist og høyesterettsdommer. Bjølsen Valsemølle. Valsemølles arkiv / Oslo byarkiv I 1905 ble det nedsatt en statlig kombinert sivil-militær kommisjon norges «nøytrale» krig til å utrede «spørsmålet om landets forsyning med brødkorn i krigstil - I arkivet etter Bjølsen Valsemølle er felle». Resultatet var et utkast til en det notert på en priskurant fra 30. lov om kommunale kornlagre, samt Første verdenskrig brøt ut med skud - juli 1914, tre dager før krigs - ulike forslag til sikring av korn - dene i Sarajevo 28. juni 1914. Norge utbruddet: «Som følge av indløpne forbruket. Men ingenting ble vedtatt var ikke forberedt. Bare noen måne - daarlige høstefterretninger fra og ingen tiltak ble iverksatt i før - der tidligere uttalte stats mini ster Russland i forbindelse med krigen krigs årene. Følgene av mangel på Gunnar Knudsen under trontale - mellem Østerrige og Serbien er korn - tiltak ble forsterket fordi bøndene debatten den 17. februar: «Hvad er markedet yderst ophidset og uroligt! ble oppfordret til å satse på dyrefor paafærde? Det skulle være interes - – Prisnoteringer er som regel tilbud til den økende meieri- og kjøtt - sant aa vite. For tiden er da forholdet paa levering i 4/mdr, naar intet produksjonen. Matkornarealet i det at den politiske himmel, verdens - særskilt bemerkes … Verdenskrigen TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 73 Norge ble sterkt redusert og selv - politisk set, er skyfri i en grad som ikke brøt ut 2-8-1914». Ved krigsutbrud - bergingsgraden sank. har været tilfældet paa mange aar.» det i august erklærte de nordiske land sin nøytralitet. Krav om å nyte det nå plass til 10 000 tonn korn. nesten alle områder. Etter hvert godt av de såkalte «nøytrale rettig - Etter utvidelsen i 1915 hadde mel - kom reguleringer for blant annet heter» ble fremsatt i november lageret i Sandakerveien en lager - lønninger og eksport. Maksimal - samme år. De «nøytrale rettigheter» kapasitet på omkring 50 000 sekker priser ble iverksatt og reguleringer besto i korte trekk i retten til fri à 100 kilo ferdig mel. Dette var en for husleier, frakter, produksjon og handel med alle de krigførende kapasitetsøkningstaten sikrer på 50 prosent i omsetning fulgte på. I 1917 ble det parter, unntatt var eksport av krigs - forholdprovianteringen til 1913. opprettet et statsmonopol på import, materiell. blant annet av brødkorn. Bjølsen Hvordan var så situasjonen for Valsemølle malte nå statens korn Bjølsen Valsemølle? Som korn- og mot en godtgjørelse kalt «malings - melimportør var Bjølsen Valsemølle Etter panikken ved krigsutbruddet, penger»». Da USA kom med i krigen, internasjonalt orientert. Daglig roet situasjonen i Norge seg utover stanset de kornsalget til Norge som oppfølging av leverandører og høsten. Allerede i august 1914 var en nøytralt land. Etter harde forhand - verdens ledende kornbørser var helt nasjonal Provianteringskommisjon linger tillot USA først i april 1918 nødvendig. Markedet var lunefullt på plass og etter hvert kommunale eksport av 300 000 tonn hvete til og utsatt for store svingninger. provianteringsråd. Arkivet etter Norge. Gustav Martinsen så forbi Norge Kristiania kommunale provian - Fra 1. januar 1918 ble rasjonering og var hele tiden i forkant av terings råd finnes i Oslo byarkiv. innført. Det ble trangere tider, og utviklingen. I arkivet etter Bjølsen valsemølle brødkupongene ble innført. De Kornimporten fra Tyskland og ligger overenskomsten mellom trange tidene måtte føles helt klart Russland stoppet opp med krigen. Statens Provianteringskommission mest i byene. Fram til da hadde importen av og Bjølsen Valsemølle A/S angående Prisstigningen de første krigs - rugmel fra Tyskland over tid lagring av reservebeholdning av årene ble på ingen måte fulgt av redusert Bjølsen Valsemølles korn for staten. Her forpliktet lønnsoppgang for industri - formaling av rug betraktelig. Bjølsen valsemølle seg til å kjøpe og arbeiderne, de Samtidig var hveten på marsj inn; oppmagasinere 10 000 tonn korn halte først innpå appetitten på hvete var et europeisk som skulle tjene som reservelager mot slutten av Brødkort. fenomen, ikke særnorsk. I Norge for staten. Rasjonerings-krigen. utgjorde hveten i 1915 omtrent 41 Et eget utvalg arbeidet med kuponger fra prosent av kornimporten, da var sikring av korntilførsel og reserve - 1918. Kristiania provianterings- bygging av en hvetemølle godt i gang. lagre. Bjølsen Valsemølle kjøpte råds arkiv / Bjølsen Valsemølle sørget for korn, med USA som praktisk talt Oslo byarkiv 74mo derneTOBIAS teknologi 2015 | OSLO i nybyggene, BYARKIV og eneste leverandør, malte og solgte silokapasiteten ble økt ved medeier - melet som før. Frem til som meren skap i Kristiania Havnesilo. Der var 1916 var det høykonjunktur på Levekostnader for en industri - fredstid, og kunne konsentrere seg arbeider gikk opp 2 ½ gang fra omnød byg og gingen krigsprofitt av den nye hvete - 1914 til 1918. Med de statlige møllen som sto klar i 1919. reguleringer og rasjone ringen ble forholdene brakt mer i ordnede forhold, selv om svartebørs - Om det var knapphet på handelen florerte. Hverdagslivet levnetsmidler etter hvert, fikk det har likevel vært tøft; mange lå sitt motstykke i pengeoverfloden. etter i kapp løpet mellom priser og Under første verdenskrig opplevde Avisklipp fra 1914, ukjent avis. Bjølsen Valsemølles arkiv / Oslo byarkiv løn ninger. landet en ukontrollert inflasjon, Den nasjonale provianterings - som kulminerte først i 1920. kilder kommisjonen satte et mål om at Inflasjonen var voldsommere hos det til enhver tid skulle være lagret oss enn i en rekke land som deltok korn for minst fem måneder. I i krigen. Bankinnskuddene økte i litteratur og trykte kilder Kristiania leide staten «National tidsrommet fra 600 millioner til 3 Oslo byarkiv, Bjølsen Valsemølles arkiv Laden er Osloåpen: byarkiv, Oslo bakerlaug, Kristiania Provianteringsråds arkiv bryggeriet» i Trondheimsveien milliarder. Verdien av skipsaksjer Norsk historie 1905-1940, 132 og bygninger som sto igjen økte i snitt til det seksdobbelte. Dawes, A.de C. og E. Møinichen (1954): etter jubileums utstillingen på Farligste fart ga størst fortjeneste! Norges økonomiske historie 1815-1970, 110-års jubileum Frogner i 1914 ble tatt i bruk. På For Bjølsen Valsemølle var det Furre, Berge (1971): Norsk MølleforeningDet Norske Samlaget Kontraskjæret ble det oppført to ikke like kritisk avgjørende om det 1910-1960 Hodne, Fritz (1981): Vaksdal Mølle 1866-1966, store skur, og skur ble bygd på var «fattigdom eller velstand» i Cappelen NSB’s område på Grorud. landet, som i andre deler av Jaeger, Claes-Henrik (1960):Norge og verdenskrigen, I arkivet ligger avtalen som viser nærings livet. Brødkornforbruket Korn-Lorentzen, og melgrossisternes Bernt (1966): forening, Oslo, gjennom at staten ga Bjølsen Valsemølle økte år for år og produksjon av 25J.W. aar Eide 1901-1926 Keilhau, Wilhelm (1927): 30 000 kroner for å bygge et forstoffer til dyr var i fremgang. Rent mel i posen; Bjølsen ValsemølleAschehoug A/S og mølleindustriens utvikling 1884- magasin som kunne ta 100 000 Første verdenskrig ble ingen 1984, tønner korn, der Sandaker Senter «nedtur» for Bjølsen Valse mølle. Nordvik, Helge, red. (1984): ligger i dag. Kristiania hadde nå et Bedriften fortsatte på sin vei som Motstrøms ved Akerselva; Bjølsen Valsemølle- Lantmännen Ceralia 1884-2009, kriselager til omkring 60 000 tonn en veletablert og veldrevet korn- Universitetsforlaget Sveen, A., Mølmen Moen, T., Martinsen, P.D. red. korn. og melvirksomhet. • i Skrifter i utvalg,(2009): Dermed ble mølleindustrien litt MølleneTun Forlag ved Akerselva. mindre følsom for konjunktur - BjølsenVogt, Johan Valsemølle ([1938] 1884–1944 1980): «Kan de nordiske Stater forblive neutrale under en ny Krig?» svingninger, og klarte seg rimelig Cappelen TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 75 godt gjennom første verdenskrig. Werner Erichsen, Egil (1946): Bjølsen Valsemølle planla for Mollerarkivet.no er et vindu inn i fortiden og gir et unikt innblikk i hvordan bilparken og hverdagen generelt i Norge var fra 1930-tallet og helt frem til nå. Arkivet rommer bilder, videoer, kunde- og internmagasiner, årsrapporter og protokoller fra hele Møllers historie. Den strekker seg fra førkrigstiden med Dodge-import frem til Bobla tok over verden og førte Volkswagen, og derfor også MøllerGruppen, inn i den posisjonen de har i dag, som Nordens største bilvirksomhet.

BILDER AV BILER – MØLLERGRUPPENS ARKIV PÅ NETT Tekst: Jon E. Røhrt, MøllerGruppen Bedriftskultur- og historie

bidratt til at konsernet har et omfat - ordning, digitalisering og publisering tende historisk og arkivverdig på en egen webside, materiale bestående av fotografier, www.mollerarkivet.no. dokumenter, filmer, bøker og kunde - Samarbeidspartnere i prosjekt magasiner som dokumenterer virk - mollerarkivet.no er Nasjonal - somhetens historie. Arkivet har biblioteket, Riksarkivet, Oslo byarkiv, www.mollerarkivet.no - søkeord Boble hverken vært systematisert eller Videoverkstedetmøllergruppens og IT-selskapet spede spesielt tilgjengelig for internt eller Mesan.Begynnelse allmenn bruk, inntil bedriften besluttet å gjøre noe med det i 2012. Behovet for å rydde opp i Møllers På www.mollerarkivet.no finnes et bedriftshistoriske arkiv og gjøre det Harald Aars Møller var født i Vadsø i rikholdig historisk arkiv med over tilgjengelig var tydelig. I tillegg kom 1895, og arbeidet i ungdomsårene på 13 000 bilder, 563 dokumenter og et ønske om varig sikring av arkivet dampskipskaia. I 1920 fikk han til - filmer - og bøker fra Møller-historien. for ettertiden. Etter positive ut - bud fra sin svoger om å bli kontorsjef Dette er MøllerGruppens digitale talelser både fra Oslo byarkiv og IT- i Maskinagentur AS i Trondheim, den bedrifts historiske arkiv. selskapet Mesan, besluttet Møller- største bilforhandleren i Midt-Norge. MøllerGruppen AS er en familie- familien å donere familieklenodiet til I 1923 fikk eierne økonomiske 76 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV bedrift med stabilt eierskap og vekst Oslo byarkiv. I tillegg ville familien problemer og måtte overlate sel - gjennom tre generasjoner. Dette har finansiere et omfattende arbeid med skapet til sine kreditorer. Møller reiste til Oslo og fikk stilling med økonomiske redningen under krigen, ansvar for deler og rekvisita i firmaet ogHarald skulle gia. bilforhandlerne møller as et Kolberg, Caspary & Co. To år senere næringsetaBleres grunnlag. og vokser fikk han ansvaret for bilavdelingen, og bygget opp et forhandlerapparat for Hudson og Packard. I 1931 fikk Strømmens Værksted kontrakt på I 1946 solgte de to ingeniørene import av Dodge, til stor skuffelse for Kolberg og Caspary sine aksjer til Kolberg, Caspary & Co. Harald A. Møller, og han ble ene-eier Strømmens Værksted var først og i selskapet. Strømmen Auto AS fremst en industribedrift og ikke en Harald Aars Møller (1895-1987). skiftet navn til Harald A. Møller AS. Møllergruppens arkiv / Oslo byarkiv handelsbedrift, de var mest interes - Volkswagenwerks eksportavdeling sert i å sette sammen Dodge-person - var på besøk i Norge høsten 1948 og bil av byggesett og selge dem blant besøkte firmaer som var interessert i annet også som drosjer med for - agenturet. Sommeren 1948 hadde lenget akselavstand og eget karos - den svenske lastebilprodusenten seri. I begynnelsen av 1932 overdro importen av Dodge person- og laste - Scania Vabis sikret seg Volkswagen - derfor Strømmens Værksted retten biler. agenturet i Sverige, og Norsk Scania til import av Dodge laste- og vare - Under okkupasjonen 1940 -1945 Vabis var en av de norske interes - biler til Kolberg, Caspary & Co, mens kunne det hverken bli tale om ordi - sentene. Volkswagenwerk var de selv sto for personbilsalget. nær drift eller bilimport. Dessuten mindre opptatt av lastebiler enn av I 1936 ble Strømmen Auto AS ble det innført bensinrasjonering, og servicemulighetene for personbiler. etablert med tre like store aksjonærer, man måtte finne alternative driv - Møller kunne vise til at han hadde et Kolberg, Caspary og Møller. Harald A. stoffer. For Harald A. Møller og de komplett salgs- og servicenettverk Møller ble daglig leder. Etableringen bedrifter han ledet kom ved gass - på 24 Dodge-personbilforhandlere av Strømmen Auto ble en suksess. generatoren til å bli hoved grunnlaget fra Kristiansand i sør til Trondheim i Firmaet vokste og i 1937 ble det for virksomheten. En vedgass - nord. I oktober 1948 ble kontrakt skrevet kontrakt om leie av lokaler i generator er en vedfyrt ovn som er tegnet for import av Volkswage - den flunkende nye Torstedgården i montert utenpå bilen. Den fyres nbiler.arkivet Med dette begynte det virkelig Stortingsgaten 30. med knott – små trebiter og som ved store bileventyret. I 1937 ønsket Chrysler-fabrikken sakte forbrenning utvikler gass. en ny organisering av import og salg Gassen ledes inn i bilens motor og i Norge. Fra da av monterte inn i forgasseren hvor den anten nes I 2012 varTOBIAS arkivmaterialet 2015 | OSLO BYARKIV spredt på77 Strømmens Værksted drosjebiler, og får motoren til drive bilen. Salget seks forskjellige steder, og ikke lagret mens Strømmen Auto overtok av vedgassgeneratorer ble den på en egnet måte. Materialet var Show-rommet i Torstedgården, Stortingsgata 30, 1967. Møllergruppens arkiv / Oslo byarkiv

i 1970. I den perioden økte det årlige Volkswagensalget fra 8 500 biler til 25 000. Dette utgjør til sammen i overkant av 300 arkiv - bokser som til sammen veier 1,2 tonn. Materialet ligger nå trygt lagret i Byarkivet og ikke lenger i garasjen på Frysja. Teamet hadde ikke egnet utstyr for skanning av protokoller og års - Eldre annonse for VW varevogn. Møllergruppens rapporter, så den tjenesten ble kjøpt arkiv / Oslo byarkiv hos Riksarkivet. Nasjonalbiblioteket scannet Møller-bøker, kundemaga - siner for Volkswagen tilbake til 1960, Audi tilbake til 1999 og Skoda tilbake til 2008, og internmagasinet Bedre heller ikke registrert, systematisert fabrikk. Kriteriet for å være kvali - kontakt fra 1964 av, til sammen eller beskrevet og var svært vanske - fisert var minst 35 års fartstid i omkring 400 trykksaker. Det trykte lig tilgjengelig. Kunnskap om inn - MøllerGruppen, elefanthukommelse materialet oppbevares nå der. holdet ble med tiden svakere, og og grunnleggende datakunnskaper. Videoverkstedet har tatt hånd om identifiseringen av begivenheter og Gruppen skulle gå gjennom foto og gamle filmruller og videoer. personer i fotoene ble vanskeligere registrere hvem, hva, hvor, når og Byarkivet, Nasjonalbiblioteket, for hvert år som gikk. Som alltid er hvilken begivenhet. Gruppen silte Riksarkivet, Videoverkstedet og det i forbindelse med jubileer og bildene fra 29 000 til 13 000 bilder Mesan har bidratt til at Møller - andre presentasjoner at ønsket om å for bevaring. Gruppen nå har fått orden på «det finne tilbake i historien dukker opp. En av arkivhaugene var lagret i to gamle testamentet» frem til omkring Det ble opprettet et «metadata - store nettingpaller. Det var Harald A. år 2000, altså det analogt skapte team», en gruppe rekruttert inn fra Møller AS forretningskorre s - materialet. Erfaringen er blitt en Seniorklubben. Teamet ble skrudd pondanse fra 1960 til 1970 angå - veiviseravslutning for bevaring av nytt, digitalt sammen slik at alle fagområder i ende Volkswagenimport. Kjøpetil - skapt materiale. konsernet var representert: Salg, latelse for nye biler ble opphevet i service, garanti, deler og tilbehør, 1960, og materialet dokumenterer 78informasjon,TOBIAS 2015 opplæring,| OSLO BYARKIV personal, veksten hos importøren og for - Bedriftskulturen skapes av eierne, økonomi og folk med jobberfaring handlerorganisasjonen etter fri - medarbeiderne og produktene. Det fra importøren, forhandlerleddet og sleppet frem til innføringen av mva er viktig å hegne om historien, selve fundamentet for Møllerkulturen. Den gir MøllerGruppen et konkurranse fortrinn, og stoltheten over egen historie er årsaken til at konsernetVedgassgenerator har digitalisertmontert sitt historiske på en Dodge i 1942. bedriftsarkiv. Arkivet både dokuMøllergruppens men terer historien arkiv og/ Oslo gjør byarkiv den tilgjengelig for alle. • Service på Møller-Skøyen i 1956. Møllergruppens arkiv / Oslo byarkiv

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 79 Gamlebyen kirke har en lang og mangslungen historie. Den har betjent både Oslo Hospitals lemmer og de rikeste og mektigste i Christiania og Aker. Arkivene til hospitalet forteller om både brann, gjenreisning, forfall og restaurering. I dag har den ikke funksjon som kirke men er overnattingssted for husløse.

Regning (utdrag) over Blikarbeyde fra 14. november 1796. Kilde: Oslo Hospitals arkiv GAMLEBYEN KIRKE – GUDS HUS FOR HOSPITALSLEMMER OG KONDISJONERTE I GAMLE OSLO Tekst: Kirsti Gulowsen, kunsthistoriker ved Oslo byarkiv

Oslo Hospital ble stiftet av kongen hospitalsbygningen, dagens gråsten s - plassen. Benkeradene,Leedig for Fremmede, såkalt åpne etter reformasjonen i 1537 for å bygning, og innrettet også en ny kirke stoler,Communicantere hadde dør, ogog Brudefolck.var delt i videreføre klostrenes tradisjonelle i 1734. Heretter skulle hos pitals - mannsside og kvinneside. Første rad fattigomsorg. Hospitalet hadde egen kirken også betjene menig heten i ble holdt kirke, på 1600-tallet var den trang og gamle Oslo, inkludert Galgeberg og Så mørk og alle presters marerittkall. Ekeberg. Kirken fikk inntekter av fulgte rader der setene var utleid for Hospitalsprestens eneste menighet stolleie til menigheten. Hospitalets 16 skilling stykke, bortsettBenckerne fra fri - var lemmene, altså beboerne, og de forstander bestyrte også kirken, og plasser for forstanderens og ansatte, og avkastningen av stillingen regnskapene i arkivet er en interes - biskopens tjenestefolk. Ingen navn er var svært mager. Da Oslo ble rammet sant studie i tidens klassesamfunn. nevnt.Klafferne Noen få i gangen plasser allepå Leedige av storbrann i 1624, bodde 28 Det var lukkede stoler,directeurerne privatbokser, var utleid til 8 skilling stykke, disse hospitalslemmer, 9 tjenestefolk, for de bedrestilte. I de lukkede var kanskje langs veggen. For øvrig forstanderenkirken fra og1734 hospitalspresten stolene i koret hadde presten, var . med sine tjenestefolk på gården. forstanderen og , altså Detkirken står ingenting fra 1796 i regnskapet om biskopen og stiftsamtmannen, sine plasser til hospitalslemmene. plasser, vederlagsfritt. I de lukkede 80Den driftigeTOBIAS 2015 biskop| OSLO Peter BYARKIV Hersleb stolene lengre bak satt kondisjonerte, fornyet på 1730-tallet driften av mest offisersfruer, de betalte 1 riks - Kirken brant 23. januar 1794. Ny hospitalet, fikk bygget den nye daler, 1 ort og 16 skilling årlig for kirke kom raskt på plass, den ble Regnskap: Oslo Hospitals Kirkes regnskap for 1753, leie av kirkestoler. Kilde: Oslo Hospitals arkiv

innviet 11. mai 1796. Dette var en mye større, og svært staselig kirke. Regnskapene fra gjenreisningen i 1794 til 1796 forteller i detalj hva som er gått med av Røros kirke fra 1784, med prekestols- alter, lukkede stoler i koret og åpne materialer, ned til stoler. Foto: Apple farmer/Wikimedia farge og utførelse. Selve alteret og Carmosin Fløyel altertavlen sto i særstilling. Det var Carmosin Klæde et prekestols alter, en , altså dyp rød, mens spesiell, protestan - alteret og prekestolen var dekket av tisk opp finnelse. og hadde alterduk Utgangspunktet var av fin bomull, musselin, kantet med at prekenen og kniplinger. Bispestolen og preke - salmesangen skulle en etterligning av marmor, og søyler stolen var behengt med grønn silke. stå i sentrum. Prekestolen ble og dekor var malt med en varm Bakerst i kirken sto en staselig plassert over alteret, og over denne sandstensfarge som var istrødd sand kongestol, med kong Christian 7’s igjen hadde kirken sitt orgel. for effekt. Gulvet i koret var ådret, i monogram i en forgylt blikkmedal - Helheten var innrammet av en for en etterligning av gul marmor. jong med krone over. Kirken må ha sin tid hyper moderne, antikk - Blikkenslager Andreas Schöne laget vært praktfull, særlig for de menig - lignende tempel gavl, båret av åtte forgylte blikkornamenter til søyle - hetsbarna som ikke var godt vant, Prædik Stolen søyler. Slike preke stolsalter og hoder, girlandere som ble tvunnet altså de aller fleste, ikke minst lukkede stoler finnes bevart i om søylene, dekorasjoner til hospitalslemmene.TOBIAS 2015 Synet| OSLO av BYARKIV gull og81 Kongsberg kirke og Røros kirke. prekestolen, kongestolen og orgelet. rød fløyel, farger og marmorådring, Kirkerommet var malt perlegrått, var behengt med og kanskje også fintfolket i de Interiøret fra 1880-tallet, ca 1930. Foto: E.B. Oppi, Oslo Museum / OM.Z20702

stoler. I 1856 var det blant annet denkirken og hygge fra seg1880-tallet med orgelbrus og stoler for familien Konow på Oslo salmesang gjennom den åpne døren. Rekonstruksjonstegning fra 1939 av Ladegård, og gårdene Østensjø, Domenico Erdmann. Tegning fra Oslo Abildsø og Hauge rud, og for familien Hospitals arkiv Ingier på Stubljan. Bedrestående Christiania vokste fort utover 1800- enker og skipskapteiner og flere tallet, og Grønland og Gamlebyen ble andre kondisjonerte hadde også plass etter hvert tett befolket. Da Christi - i lukket stol. Kirkebenkene var fordelt ania slukte store deler av Aker i 1859, etter stand. Forrest satt slaktere, fikk hospitalskirken en ny rolle. Den lukkede stolene var et gløtt inn i høkere, garvere, skipsloser og måtte tjene for Grønland menighet til himmelriket. tollbetjenter, så kom matroser, Grønlands egen store kirke sto ferdig Hvem fikk så glede av denne nye skomakere, en vekter og en maler. ved Grønlandsleiret ti år senere. Men kirken? Ved århundreskiftet da kirken Langt bak hadde Akergårdene plasser byen vokste raskt, og i 1878 ble by - var ny, var Christiania fremdeles en for sine arbeids- og tjenestefolk, og grensen flyttet igjen. Da ble kirken liten by, og befolkningen i gamle Oslo bakerst hadde hospitalslemmene en overtatt av Christiania kommune, besto for en stor del av håndverkere rad med åtte plasser og fattigstue - kompensasjonen skulle være ved - og fattige. Men kirken betjente også lemmene en tilsvarende. Hospitals - likehold. Interiøret ble hastverks - de store Akergårdene og andre lemmene hadde egen inngang rett fra ombygget for å romme den nye Oslo landlige eiendommer. hospitalet, og vi kan forestille oss at menighet. Det ble satt inn et brunt, 82 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV Kirkens års regn skap i hospitals - de som var for svake til å delta i nygotisk interiør, tegnet av arkitekt arkivet viser igjen hvem som leiet messen, kunne høre iallfall deler av Henrik Nissen. kommune fornyes. Da fikk Han fikk avdekket eldre fargelag og Oslo hospital tilbake råderett studerte de relevante dokumentene over kirken, mot fortsatt utleie fra kirkens bygging i 1796. til kommunen. Kirken var nå i Kirkeinteriøret fra 1934 ble en generelt dårlig stand. kopi av det opprinnelige, i nøktern, I 1931 så forstander Damm moderni sert drakt som står i stil med reno vering som en gyllen 1930-tallets funksjonalistiske enkel - anled ning til å fjerne noe het. Det har ikke vært noe ønske om å innredning som var «skjem - illudere prakten fra 1796. Fargene er mende for interiøret», og også adskillig dusere og mer sam - idéen om å gjenskape det stemte enn de ville ha vært mer enn to opprinnelige interiøret vokste hundre år før. Døren til Hospitalet ble ringen sluttes Oslo Hospitals kirke i dag. Foto: Kirsti Gulowsen fram. I 1933 uttalte Riks - åpnet igjen og galleriet ble krympet, antikvar Harry Fett i et brev at mens orgelet er blitt igjen der oppe. « Det vil bety en avgjort vinning at kirken får sitt værdige og fornemme kultur - Oslo Hospitals kirke har vært utleid Det storslåtte prekestolsalteret var pregede interiør gjenreist selv om det som kirke for Gamlebyen menighet borte, en tradisjonell altertavle ble ikkekirken kan blii dag helt i den oprinnelige fram til 2012. Menigheten er nå slått valgt og en ny prekestol ble satt ut på skikkelse.» sammen med Grønland og Vålerenga siden i koret, mens orgelet nå sto igjen, og kommunen har sagt opp bakerst på det kraftig utvidete leiekontrakten. I dag driver Oslo galleriet. Lukkede stoler var en saga Fra 1934 til 1939 ble et omfattende Bymisjon overnattingssted for blott, og døren mellom hospitalet og arbeid gjort for å tilbakeføre kirken til hjemløse i kirken. Dermed er ringen kirken ble murt igjen. Kirken betjente sin opprinnelige karakter fra 1796. sluttet, kirken er igjen knyttet til nå store menneskemengder og Arkitekt Wilhelm K. Essendrop målte veldedig arbeid og gir husly til fattige slitasjenkilder: var stor. Oslo Hospitals arkiv opp hele kirken, og laget skisseforslag og trengende. • litteraturI 1924 skulle avtalen med Oslo ut fra anvisninger fra Riksantikvaren. Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo hospitals kirke 1796-1996. Oslo byarkiv, St. Hallvard 13. Mennesker, miljø og kirkeliv i Gamlebyen. Oslo hospitals kirke 1796- 1996.Anker, Nils (1996): «Gamlebyen kirke», I: Gro K. Hendriksen, red. Oslo: Gamlebyen historielag Oslo Hospitals Historie. Damm, O.J. (1935): «Oslo Hospital og Oslo Hospitals kirke», I: Oslo: Oslo byes vel Molaug, Petter B. (1996): «Gamle byen kirkes forgjengerkirker», I: TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 83 Gro K. Hendriksen, red. Oslo: Gamlebyen historielag Semmingsen, Ingrid og Gerhard Fischer, Arno Berg (1939): Oslo: Aschehoug I løpet av høsten 1939 kom tolv jødiske barn fra Tsjekkoslovakia til Bergen, etter bistand fra organisasjonen Nansenhjelpen. De fleste av dem var blitt sendt ut av hjemlandet på sine for- eldres initiativ, og ble plassert i utvalgte pleiefamilier. HL-senterets arkivsamling inneholder privatarkiver etter flere av barna som kom til landet den høsten, blant annet Edgar Brichta og Karl Peter Federer. I løpet av krigsårene kom de til å få svært ulike skjebner.

NANSENHJELPEN

OGTekst: Jan Alexander JØDISKE S. Brustad og Ewa Mork, HL-senteret BARNEFLYKTNINGER

«nansenHjelp for flyktninger og statsløse»

norske Nobelkomité. departementet, Centralpasskontoret Det som i første rekke kjenne - og politikamrene i Norge praktiserte, Høsten 1936 ba professor i litteratur tegnet den apolitiske Nansenhjelpens med historiker Knut Kjeldstadlis ord, ved Universitetet i Oslo, Fredrik virksomhet de påfølgende årene var en politikk der det for politiske Paasche, arkitekten Odd Nansen om å at den som en av svært få norske flyktninger var «mulig å slippe inn og ta initiativ til dannelsen av organisa - humani tære organisasjoner enga - bli, men ikke alltid», mens det for sjonen Nansenhjelp for flyktninger sjerte seg aktivt for å hjelpe jødiske jøder var «nesten umulig å komme og statsløse (ofte forkortet Nansen - flyktninger fra Sentral-Europa. De inn – men ikke alltid». hjelpen). Organisasjonen skulle fleste andre frivillige hjelpeorganisa - Til tross for norske myndigheters bygge på faren Fridtjof Nansens sjoner hadde en tydelig partipolitisk relativt restriktive flyktningpolitikk, hjelpearbeid og det internasjonale forankring, og bisto derfor primært utgjorde jødiske flyktninger opp mot Nansen-kontoret. Etter at også uten - ulike grupper politiske flyktninger. 500 av de til sammen rundt 2100 riksminister Halvdan Koht og den En tilgrensende utfordring for de jødene som befant seg i Norge ved tidligere fredsprisvinneren Christian jødiske flyktningene var at de fleste krigsutbruddet 9. april 1940. Over Lous Lange oppfordret Odd Nansen europeiske lands myndigheter defi - halvparten av dem kom til landet til prosjektet, ble Nansenhjelpen nerte dem som sosiale eller økono - etter bistand fra Nansenhjelpen – formelt stiftet i februar 1937. miske flyktninger, og at de dermed de fleste fra Østerrike etter innlem - 84 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV Organisasjonens finansiering kom fra ble nedprioritert i forhold til de melsen i Hitler-Tyskland og fra både private aktører, staten og den politiske flyktningene. Også Justis - Tsjekkoslovakia i perioden etter Postkort: Nansenhjelpen opprettet et feltkontor i Praha allerede desember 1938. Foto er et postkort fra arkiv etter søskenparet Thomas og Ilse Mautner, HL-senteret

Nansenpenger: Nansenhjelpen ble opprettet i 1937. Det som kjennetegnet den apolitiske organisasjonen Mens noen av barna fikk redningen av barna ved det jødiske var at de var blant få humanitære organisasjoner som plass på det jødiske barnehjemmet, der blant andre engasjerte seg for å hjelpe de jødiske flyktningene fra Sentral-Europa. Fra arkivet etter Thomas og Ilse barne hjem met i Oslo, Helliesen Lund spilte en avgjørende Mautner, HL-senteret ble de fleste plassert i rolle. pleie familier. Tolv av For å beskytte flyktningene, og for dem kom til Bergens - å kunne fortsette sin virksomhet på området. illegal basis, destruerte Nansen - Etter okkupasjonen hjelpens medarbeidere store meng - annekteringen og delingen av landet i opprettholdt organisa - der av organisasjonens dokumenter mars 1939. Nansenhjelpen etab lerte sjonen nær kontakt med barne - etter okkupasjons dagene i 1940 og i et feltkontor i Praha allerede i flyktningene, deres biologiske perioden rundt stengningen av de desember 1938. Sigrid Helliesen foreldre i Tsjekko slovakia og de regulære kontorene i 1942. HL- Lund hadde hovedansvaret for norske pleiefamiliene. De tyske senterets arkiver etter barneflykt - barneflyktningene, og fikk etter lange myndig hetene stengte Nansen- ningene gir, ved siden av å kaste lys og harde forhandlinger med norske hjelpens kontorer vinteren 1942- over barnas, de tsjekkoslovakiske myndigheter innreisetil latelse for 37 1943. På samme tid var flere av foreldrenes og de norske pleie - jødiske barn høsten 1939. I løpet av medlemmene i organisasjonen sterkt familienes skjebne under krigen, et dragkampene om flyktningskvoten involvert i forsøkene på å redde så viktig innblikk i organisasjonens omtalte Central passkontoret barne - mange som mulig av de jødiske innsats for denne sårbare gruppen TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 85 flyktningene som den «uheldigst barneflykt ningene over grensen til flyktninger. tenkelige form for immigrasjon». Sverige. Mest kjent er den vellykkede «Hans pleiefar var Blitt nazist»

vekt på at han måtte oppføre seg godt, nå som han var en av de få Torsdag 26. oktober 1939 beskrev heldige som hadde fått reise ut av Aftenpostens korrespondent de landet. jødiske barneflyktningene som Det tyske angrepet og okkupa - nylig hadde ankommet Øst - sjonen av landet fikk store følger bane hallen i Oslo: De var an - for både Edgar og pleiefor - givelig alle både «velkledde og eldrene hans. Etter først å ha friske», og de fleste var dess - kjempet mot de tyske troppene, uten «usedvanlig pene, enkelte meldte Arne Normann seg inn i helt blonde». Ellers meldte Nasjonal Samling og ble i løpet avisen at en del av barna skulle av kort tid partiets ordfører i videre til Bergen, «hvor de skal Laksevåg. Da kunngjøringen om innkvarteres privat». Også ved stempling av jødiske identitetskort ankomsten i Bergen dagen etter Edgar Brichta overlevde krigen og ble offentliggjort i januar 1942, levde hans pleiefar som var NS-medlem flokket journalistene seg rundt de ni anga han aldri. Her er Edgar av- altså Brichta i hjemmet til en av barna fra Tsjekkoslovakia. En av dem fotografert med sin søster Vera. Fra Laksevågs viktigste NS-menn. arkivet etter Edgar Brichta, HL- ble av Bergens Aftenblad viet spesiell Brichtas pleieforeldre fulgte likevel senteret oppmerksomhet: «Edgar 9 år. En Nansenhjelpens anmodning om ikke skjebnes kasteball flyktet derfra og å levere guttens pass til stempling. herfra. Og nu her.» Edgar Brichta ble Våren 1942 var også siste gang født i Tsjekkoslovakia i 1930. Da Edgar hørte fra sin familie i Slovakia. Slovakia på Hitlers oppfordring Ekteparet Normann hadde lenge Den 16. mars skrev hans far i sitt erklærte seg uavhengig, og et auto - ønsket seg barn, og meldte derfor sin siste brev på tysk: «vi ikke vet hvor ritært og halvfascistisk regime tok interesse da Nansenhjelpen rykket lenge vi kommer til å bli her». Noen makten i landet i mars 1939, levde inn annonser om barneflyktningene i måneder senere, i juni eller juli 1942, han i storbyen Bratislava med sine avisene tidligere samme høst. Edgar ble Max, Rea og Vera Brichta foreldre Max og Rea og lillesøsteren fant seg tidlig godt til rette i sine nye deportert fra Slovakia – antakelig til Vera. Mens Vera i følge foreldrene var omgivelser, noe han ser ut til å ha gitt Auschwitz. Ingen av dem overlevde for ung, besluttet de sommeren 1939 utrykk for i et brev til sine foreldre få krigen. å sende sønnen til Norge. uker etter ankomsten. Den 15. Da arrestasjonene og deporta - Etter ankomsten på hotel Ter - november 1939 kom nemlig svaret sjonene begynte i Norge høsten 86minusTOBIAS i Bergen 2015 fikk| OSLO Edgar BYARKIV kom me til fra moren. Hun takket for Edgars 1942, unngikk Edgar og de fleste av sitt nye hjem, på Laksevåg hos ekte hilsen, men ba ham skrive både Nansenbarna myndighetenes paret Arne og Agnes Normann. oftere og lengre. Hun la dessuten oppmerksomhet, fordi de hadde utsette både barna og etter krigen, men bosatte seg til slutt deres hjelpere for i«det USA. Arneer jo Normann godt for ble dem dømt å for unødig fare». Brichta landssvikkomme Hjem i mai 1947.til sine overlevde resten av foreldre» krigen i skjul hos flere personer med tilknyt - ning til Nansen hjelpen og motstands bevegel - Karl Peter Federer kom til Bergen sen. Arne Normann sammen med Edgar og de syv andre anga ham aldri. barna 27. oktober 1939. Han ble født Fire dager etter den i Praha 18. juni 1932 og var Victor og tyske kapitula sjonen Kathe Federers eneste barn. I Bergen sendte den da 14 år ble Karl Peter tatt i mot av det unge gamle Edgar et brev til ekteparet Anton Christian og Magda familien i Slovakia. Stoltz Meyer. Han fant seg raskt til Han hadde antakelig - rette hos den lille familien og vis glemt mye av både begynte i løpet av kort tid i 1. klasse slovakisk og tysk på Krohnengen skole. Et helt spesielt språk i løpet av årene i forhold oppstod mellom Karl Peter, Brev: «My dear parents and sister». Brev fra Edgar Norge, og valgte å for - som frem til da hadde vært enebarn, Brichta til sine foreldre på engelsk, datert 12. mai 1945. mulere seg på engelsk: og ekteparet Meyers nyfødte sønn Fra arkivet etter Edgar Brichta, HL-senteret «My dear parents and Victor. sister. I congratulate with the peace, and hope that you have it unnlatt å stemple sine pass. Mens de very good […] Mr. Normann is fleste av barneflyktningene ble arrested because he was ‘nazi’». transportert fra Bergen til Oslo og Videre skrev han at han håpet å videre over grensen til Sverige, ble kunne få komme hjem så raskt som Brichta værende hos familien Nor - mulig. Brevet kom i retur få dager Karl Peter Federer fikk et helt mann frem til årsskiftet 1942/1943. spesielt forhold til sin pleiebror Victor. senere, og Edgar innså etter et besøk Foto fra arkivet etter Karl Peter og Ettersom «hans pleiefar var blitt i Slovakia at hele familien var drept. Victor Federer, HL-senteret nazist», skrev representanter fra Han beholdt kontakten med både TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 87 Nansenhjelpen etter krigen, fryktet Agnes Normann og Nansenhjelpens man for anmeldelser, «hva der ville medarbeider Bergljot Horne i flere år I 1941 ble han imidlertid plutselig en av Nansen hjelpens medarbeidere tilbake til Praha, skrev han følgende skrevet ut av Krohnengen. I motset - i Oslo: «Peter kommer ikke til å bli korte beskjed til sin tidligere ning til familien Brichta ba Karl her. Han reiser fredag 5. mars til Prag pleiefamilie: «Kjære mor og far. Peters foreldre innstendig om at sammen med 4 andre barn herfra, og Tusen takk for brevet jeg fik av dere sønnen skulle sendes tilbake til det er jo godt for dem å komme hjem […] Når krigen er slut kommer jeg på Praha etter den nazistiske okkupa - til sine foreldre». I april 1941 var han besøk […] Hils Victor». I andre sjonen av Norge. Hvorfor skulle deres tilbake hos sine foreldre i Praha. Karl halvdel av 1942 ble familien Federer eneste sønn bo i et fremmed land når Peter og foreldrene opprettholdt deportert til konsentrasjonsleiren det tilsynelatende var like utrygt der likevel hyppig kontakt med familien Theresienstadt nord i Böhmen. som i hjemlandet? I februar/mars Meyer det påfølgende året. I løpet av Høsten 1944 ble de deportert til 1941 reiste Karl Peter derfor med tog sin korte tid i Norge hadde Karl Peter Auschwitz, der Karl Peter og moren fra Bergen, og i mars 1941 mottok lært seg å skrive norsk, og i et udatert ble ført direkte til gasskamrene. ekteparet Meyer følgende beskjed fra brev fra tiden etter at han vendte Karl Peters far Victor var den eneste i Tegning: Fra Karl Peter Federers tegnehefte. Fra arkivet etter Karl Peter og Victor Federer, HL-senteret

Karl Peter Federer 1941 Praha: Omslag tegnehefte: I løpet av sin tid i Da Norge også ble okkupert av Norge lærte Karl Peter å skrive norsk. Tyskland, anså Karl Peter Federers for- Fra arkivet etter Karl Peter og Victor eldre at det var like utrygt som hjem- Federer, HL-senteret landet Tsjekkoslovakia og kalte han hjem. Foto fra Praha i 1941 i arkivet etter Karl Peter og Victor Federer, HL-senteret

88 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV familien som overlevde krigen, og Anton Chr. Meyer». Brichtas pleiefar en frem tredende beholdt kontakten med familien Karl Peter Federer, Edgar Brichta posisjon i partiet som samarbeidet Meyer frem til 1950-tallet. Den 11. og de andre barneflyktningene med okkupanten. De hadde likevel mars 1946 skrev han i et brev på tilhørte en av de mest sårbare alle det til felles at de i samarbeid tysk: «Kjære gruppene som med representanter for Nansen - venner […] oppholdt seg i hjelpen på ulike måter bidro til å Min kone og Norge da redde barnas liv da registrer ingen, Peter lever landet ble arrestasjonen og deportasjonen av Dødsannonse: «Vår inderlig kjære Peter». ikke lenger Karl Peters dødsannonse fra Bergens okkupert. De jødene skjøt fart i 1942. Arkivene og jeg har tidende 2. april 1946 var både jøder, illustrerer også de vanskelige gjennom et flyktninger og valgene barnas biolo giske foreldre under overlevd barn. Arkivene sto overfor – både etter det tyske dette helvete». etter dem angrepet på Tsjekkoslovakia og etter Den 2. april belyser blant okkupa sjonen av Norge. Valg med samme år sto følgende dødsannonse annet de ulike pleiefamiliene tanke på barnets beste kunne i på trykk i Bergens Tidende: «Vår barneflykt ningene ble plassert i: verste fall få fatale følger, slik tilfellet inderlig kjære Peter, og hans mor Mens enkelte av pleie foreldrene i var med Karl Peter Federer. • Kathe Federer, døde 1944 i gass - løpet av krigen ble arrestert for kamrene i Auschwitz. Magda og motstands virksomhet, hadde kilder Arkivet etter Edgar Brichta Arkivet etter Karl Peter og Victor Federer litteratur HL-senteret, Nansenhjelpens1939-64 historie og aktiviteter. En norsk humanitær organisasjon i tsjekkisk perspektiv, HL-senteret, 1937-50 Humanist.

Dohnálková, Eva (2013), Barn under krigen, Brno: masteroppgave i nordisk vedOss Masaryksselv nærmest. universitet Norge og jødene 1914-194, Ellingsen, Anne (2011): «Odd Nansen, antitotalitær humanist. PåtrengendeNorsk innvandringshistorie, aktuell også i dag», bindI: 2, Arnfinn Pettersen, red., Oslo, nr. 3, 2011Alltid underveis, Hjeltnes, Guri og Berit NøklebyJødenes (2000): historie i Norge gjennomOslo: 300 Aschehoug år, Johansen, Per Ole (1984):Langs landeveien. Opplevelser, møter og samtaler, Oslo: Gyldendal Kjeldstadli, Knut, red., (2003),Det niende «I nasjonalstatens barnet, tid 1814-1940», I Oslo: Pax Lund, Sigrid Helliesen (1981):«- vi blir neppe nogensinneOslo: Tiden mange her»: jøder i Bergen 1851-1945, Mendelsohn, Oskar (1969): bind 1, Oslo: Universitetsforlaget Nansen, Odd (1970): Oslo: Gyldendal Rossavik, Frank (2009): Oslo: Spartacus TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 89 Sebak, Per Kristian (2008): Bergen: Vigmostad & Bjørke Historie snakker ikke selv, det er vi som snakker om den. «Virsa» betyr på urdu «overleveringer fra fortiden», og er enten produsert med tanke på fremtiden eller at noe rett og slett bare har overlevd tidens tann. «Virsa» kan kaste lys over fortiden i forskjellige perspektiver. Hvem produserte hva? Hvem gjorde de det for? Og hvorfor i det hele tatt, ville noen bevare noe for ettertiden?

«VIRSA» - OVERLEVERINGER Tekst: Ayesha Iqbal Khan, prosjektmedarbeider Oslo byarkivs prosjekt «Oslos multikulturelle arkiver»

muligHetenes land, men ikke deres land…

De pakistanske arkivene er forholds - aldri for å flytte for godt. Tilbake til vis nye. De første pakistanere i hjemlandet skulle de! Dette er noe Norge dukket opp på slutten av 60- Materialet gir et unikt innblikk i som er sterkt representert i deres tallet. Etter hvert kom det flere; og historien. Hvem var disse nye tanker og holdninger, og det er noe en felles plattform ble dannet. Den fremmedarbeiderne, som de da ble som selvfølgelig også dokumentene representerte både det pakistanske kalt, i Norge? Hvilke verdier og bærer preg av. Som «fremmed - fellesskapet i Norge og fungerte som holdninger hadde de med seg? arbeidere» følte de seg annerledes. et hjelpeapparat. De første store Hvordan var deres møte med Norge? Derfor var det ingen fremtid i Norge pakistanske organisasjonene ble Slike spørsmål kan belyses ved det for dem, og heller ikke for deres etablert i årene 1971-1974 og var som er det unike med disse doku - barn. De var sin egen lykkes smed i myntet på å kunne hjelpe hverandre mentene; de gir oss svaret fra disse mulighetenes land. Med norske i et nytt land, med ukjente forhold menneskenes egne perspektiver. Et kronermorsmålsundervisning skulle de kjøpe pakistansk til og språk. Mye av det materiale som fremmed land med fremmed kultur, lykke.Barna Byarkivet har fått, stammer fra disse så fjern fra deres egen, var allikevel organisasjonene. I tillegg til organi - mulighetenes land. Samtidig belyser sa sjonsmateriale har arkivet også dette et annet aspekt: Norge var fått personarkivet fra Muhammad mulighetenes land, men ikke deres Kontrasten til denne tankegangen Anwar Soofi og hans forretning s - 90 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV land. De fleste av fremmed - dukket opp når barna meldte sin drift. arbeiderne dro fra eget hjemland ankomst. Fremmedarbeiderne får en på jakt etter en bedre fremtid, men ny rolle som første-generasjons- Besøk: Den pakistanske dikteren Bakhsh Layalpuri og to andre besøker Muhammad Anwar Soofis bokhandel i Rathkes gate. Ukjent år. Foto: Muhammad Anwar Soofi. Arkiv Oslo byarkiv, Muhammad Anwar Soofi

Pakistansk familie i Nordbygata 15 15. januar 1982. Foto: Åsmund Lindal. Fotografiet er fra prosjektet og boka «Oslo-bilder. En fotografisk dokumentasjon av bo og leveforhold i 1981 – 82». A-70013/Ue/0001/030

Emblem for den første pakistanske orga - nisasjonen i Norge: Pakistan Norwegian Welfare Organisation Norway, stiftet 1971. Arkiv etter Pakistan Norwegian Welfare Organisation Norway, Oslo byarkiv

Filmplakat fra ca. 1981. «Mehboob ki mehndi», en indisk film med stjerner som Rajesh Khanna og leena Chanayakar vist på Eldorado Plakat: Feiring av pakistansk grunnlovsdag, kino. Arkiv Pakistan talekonkurranse for ungdommer, dikt og Workers Welfare sanger for barn og musikk for voksne. Union (registered) Arrangement ved Islamabad/Rawalpindi Norway, Oslo byarkiv Welfare Society Norway, 29. mars, ukjent år. Arkiv Islamabad/Rawalpindi Welfare Society Norway, Oslo byarkiv TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 91 innvandrere, og de ser seg nødt til å pakistanske identiteten, ble også innsikt i noe annet enn felles skap og bo her lengre enn først antatt og behovet for moskéene stort. Den samarbeid. De er mennes kelig planlagt. Mange valgte å sende barna allmenne oppfatningen var at produksjon og derfor er det mulig å sine til skolene i Pakistan. Det var ikke morsmålsundervisning i seg selv ikke se langt mer enn det som er på problematisk for dem å betale for sine kunne være nok, kulturell tilhørighet overflaten. Her er det mulig å finne barns skolegang i prestisjetunge og er en prosess som varer over tid og tegn til intriger, uenighet, misnøye og dyre eliteskoler. Fortsatt var norske derfor var det nødvendig å manifes - maktkamp mellom de store lederne. penger et middel til å kjøpe tere sin identitet konstant. Fra orga - Hvis man leser dette i et historisk pakistansk lykke. For dem var det nisasjonenes plattform startet perspektiv, er det mulig å kunne særdeles viktig at deres barn ble markeringer som feiring av spore disse mønstrene til å tyde bevisst på sin pakistanske identitet, nasjonaldag, grunnlovsdag og religi - dagens situasjon. Mønsteret gjentar og det så ut til å være en langt øse høytider. Dette var ikke bare en seg. Et soleklart eksempel på denne vanskeligere prosess her i Norge. De læringsprosess for barna, men også dragkampen mellom organisasjoner måtte sendes til Pakistan for å lære en påminnelse for de voksne om ikke og interesser er saken om den første sitt morsmål, sin kultur; og dette å glemme sin bakgrunn. Slike moskéen i Norge; omtalt som Islams skulle også fungere som et sammen komster var ment for å Senter i dokumentene. Opprinnelig sikkerhetstiltak for å unngå å «miste» forene alle pakis tanere og styrke var det et samarbeidsprosjekt mellom sine barn til den norske kultur. samholdet. flere organisasjoner på tvers av Ikke alle tenkte slik. For de fleste I arkivene finnes det dokumenta - etniske og nasjonale grenser. var det nå på tide å integrere seg i sjon om godt samarbeid og positive Korrespondansen mellom Oslo Norge. De ville beholde sin identitet tiltak. Dokumentene kan gi for klaring kommune og disse organisasjonene og selvhevding, uten å måtte sende på saker som minoritets gruppene var foregikk over lang tid. Til slutt gikk barna sine bort fra seg. Dette ville, og fremdeles er opptatt av. Organisa - Oslo kommune inn for å regulere en etter deres mening, bare gjøre vondt sjonene jobbet med å oversette og tomt ved Vaterlandsparken til dette verre for dem som etter endt attestere dokumenter for pakistanere. formålet, populært kalt Moské tomta. skolegang skulle tilbake til Norge. De hadde kontakt med advokater som Målet var å bygge et Islams senter i Historien med å føle seg fremmede i kunne bistå ved behov for rettslig hjertet av Oslo som alle muslimer i et land hele livet skulle ikke gjentas. hjelp, de kunne veilede i utfylling av byen kunne bruke på tvers av nasjo - Det var bedre å vokse opp her uten å skjemaer i forbindelse med familie - naliteter. gi avkall på sine røtter. Hvem skulle gjenforeningmoské i det og Blå hjelpe til med å skrive Det var et svært prosjekt og skulle undervise barna i morsmål, og hva søknader til Boligssjefen i Oslo. etter planene finansieres ved hjelp av skulle undervisningen bestå av? rike og giverglade arabiske land, 92MorsmålsundervisningTOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV ble et viktig hovedsakelig fra den saudiarabiske tiltak i denne prosessen; og siden Men alt er ikke bare solskinns - Muslim World League. Et lån ble tatt religion er en veldig viktig del av den historier. Dokumentene gir også opp i stiftelsens navn for å kjøpe tomten fra kommunen. Den 1. juli innvandrerorganisasjoner ta 1980 ble tomten formelt oppmålt lærdom fra denne «moské»- og taksert til en pris på 3000 kr pr. saken? kvm., og den nette sum var I 1989 vedtok bystyret å bruke 9 822 600 kroner. Tomten skulle denne tomta til friareal. Den var skjøtes og selges til Stiftelsen for for liten til et kongressenter eller Moské modell i fugleperspektiv. Islams senter så fort det forelå en Prosjektkontoret Vaterland/Grønland, Oslo byarkiv byhall; og dessutten trengte finansieringsplan for utbygging av sentrum en grønn lunge. Vi kan moskéen. Moskéen og Islams kanskje kalle parken for «minne - senter ville bli den dominerende parken» for den første planlagte bygningen på tomten og skulle moskéen i Norge. En eventyr - selvfølgelig være vendt mot Mekka. skulle de sitte i styret for denne moské som forble i det blå. De øvrige bygninger ble tilpasset stiftelsen? Noen mente at de ville bli Heldigvis strandet ikke alt på denne dette; og derfor ligger Oslo Plaza enerådige hvis de fikk alt ansvaret for måten. Dokumentene vitner også vendt mot Mekka! Det ble så laget prosjektet; og det var udemokratisk. samarbeid og hjelp til de som trengte tegninger, modeller og brosjyrer om Andre mente at for prosjektets skyld det. De gir innblikk i håp, drømmer, det planlagte Islams senter. Idéen var i burde denne stiftelsen eller komiteen visjoner og anstrengelser. Innblikk i ferduenigHet med å bli og realisert: proBlemer Å gå fra tanker bli sittende til de var ferdige fordi det gleden over å ha skaffet seg noe til virkelighet. ville styrke prosjektet. Samtidig kom etterlengtet, men samtidig også sorg andre finansielle spørsmål inn i bildet. over å ha mistet noe verdifullt. Det Det ble aldri noe Islams senter. handler om oppfylte drømmer og Dokumentene viser imidlertid at det Finansieringen var ikke reell, og knuste håp. Det som gjør dokumen - skulle mye mer til. Uenighetene attpåtil ble prisen satt opp av tene unike er at de er produkt av begynte å komme frem. kommunen. Lærdommen fra denne fremmedarbeiderne selv. Det er deres Representantene i stiftelsen kom saken kan være at hvis man holder seg tanker og perspektiver, deres ståsted litteraturopprinnelig fra forskjellige foreninger sammen og samarbeider, så er detBazm-e-Ahbabeog deres Pakistan meninger. Norway • hvor de hadde verv. Men hvor lenge gunstig for alle. Kanskje kan dagensIslamabad/Rawalpindi Welfare Society Norway Spor etter oss. «Oslos multikulturelle arkiver», Muhammad Anwar Soofi Pakistan Advisory Council Oslo byarkiv, Pakistan Norwegian Welfare Organisation(1993-1997) Norway MangfoldigeKhan, Ayesha stemmer Iqbal (2007): – minoritetskvinner «’Virsa’ – overleveringer» i organisasjonslivet, og «Bokhandleren Oslo byarkiv, fra Pakistan», I: Oslo byarkiv, Pakistan Workers Welfare(1973-2001) Union Røsjø, Ellen, red. Oslo: Oslo byarkiv Oslo byarkiv, (1977-1981) kilderRøsjø, Ellen, red. (2011): «Ja til dialog, nei til moralpoliti», I: Oslo byarkiv, All Pakistani Workers Organisation in Norway (1978-1992) Oslo: Oslo byarkiv Oslo byarkiv, TOBIAS 2015 | OSLO(1973-1980) BYARKIV 93 Oslo byarkiv, Prosjektkontoret Vaterland/Grønland

Oslo byarkiv, (1987-1990) Sitronbrus, Selters, Soda og Solo var Nora bryggeriers store leske - drikker. I Maridalsveien 3 hvor Byarkivet i dag holder til var det fra 1918-1972 produksjon og ekspedisjon av brus. Historien vi finner i det historiske arkivet etter Ringnes bryggeri gir et herlig brus fra fortiden.

Kvinnelige arbeider i tapperiet ved Nora bryggeri, juli 1947, foto ukjent. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibiotek/ ARB.0033630 BRUS FRA FORTIDEN Tekst: Ingebjørg Eidhammer, Norsk Teknisk Museum

I 1877 startet Nora bryggeri i Pile - Ringnes Bryggeri, som nylig er arbeidet i produksjonshallen, med stredet 75 ved den såkalte Nora - ordneten arBeidsplass og tilgjengelig for ved Både Norsk maskiner, som sjåfører, heste - bakken. I 1882 begynte de også Tekniskmenn og Museum. kvinner kjørere og i laboratoriet. Etter hvert med produksjon av mineralvann og kom det også kvinnelige arbeidere mineralvannsfabrikken ble skilt ut inn i laboratoriet. som en egen avdeling. I 1918 ble Noras lokaler i Maridalsveien 3 den kjøpt opp av de tre store Oslo - Nora Fabrikker fremsto på 1920- (1918- 1972) var en stor fabrikk bryggeriene Frydenlunds Bryggeri, tallet som en moderne fabrikk med med ekspedisjonsbygning, produk - Ringnes Bryggeri og Schous en produksjonsevne på omtrent sjonslokaler og tapperiavdeling, Bryggeri og flyttet til Maridalsveien 75000 flasker per dag og syssel - kontorbygning, lagerbygninger, 3, hvor blant annet Byarkivet og satte omtrent 120 arbeidere og maskinhus, reparasjonsverksted, Byantikvaren holder til i dag. funksjonærer. Fabrikken var en sandblåseanlegg, bryggerhus, Fabrikken fikk navnet A/S Nora arbeidsplass hvor det arbeidet både lagerkjellere, garasjer til bilene, fabrikker og eierforholdet ble delt kvinner og menn. Arbeiderne var i stall, bensinstasjon og portvakt. I likt mellom de tre bryggeriene. 1919 delt i arbeidslag som arbeidet tillegg eide fabrikken leiegårder i Arkivet etter Nora fra tiden i Mari - til forskjellige tider for at produk - Brenneriveien som ble disponert av dalsveien 3 og frem til fabrikken sjonen skulle gå mest mulig jevnt. ansatte ved fabrikken, og et stort flyttet til Alnabru i 1972 er i dag en 94 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV Kvinnene arbeidet ofte i tapperiet antall lastebiler til transport av del av det historiske arkivet til og i etiketteringen, mens mennene mineralvann. Ekspedisjonen utenfor Nora-fabrikken i Maridalsveien 3 i midten av 1930-årene. Brusbilene står klare for utkjøring av mineralvann til restauranter, kafeer og butikker i byen. NTM/A-1020/Uc/ L0012

En gruppe sjåfører utenfor ekspedisjonslokalet i Maridalsveien 3. I 1924 var en vanlig arbeidsuke på 48 timer, men de fleste arbeidet mer enn dette. Vanlig arbeidstid var fra klokken 07.00 til 17.00 inkludert frokosthvile 9.30-10 og middagshvile klokken 13-14. Det ble arbeidet lørdager, samt julaften og nyttårsaften frem til klokken 13. NTM/A-1020/Uc/ L0012

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 95 korken lukker flasken tæt medisinske vanne og Bruslimonader

som produserte kunstig mineral - Da Crownkorken kom på 1920- vann i hele Europa. I 1890 årene var tallet fikk den en revolusjonerende På begynnelsen av 1800-tallet detmedisinske flere mineralvannfabrikker vanne bare effekt for kullsyreholdige drikker. mente man at naturlige kilder med i Oslo. En av disse var Nora Mineral - Crownkorken holdt flasken tett slik mineralholdig vann hadde en vannsfabrikk, som produserte at kullsyren ikke slapp ut, den var spesiell helsebringende effekt, og og bruslimo nader. hygienisk og den gjorde flaskene der slike kilder fantes ble det gjerne Mineralvann ble etter hvert brukt mye lettere å åpne. I 1926 startet anlagt såkalte kursteder hvor man mer som et nytelsesmiddel, selv om Nora sin egen crownkorkfabrikk og kunne lindre ulike sykdommer og det fortsatt ble utviklet ulike typer ble etter hvert crownkorkprodusent plager. På 1820-tallet klarte den medisinsk vann mot bestemte for andre bryggerier og mineral - tyske apotekeren Friedrich Adolph helseplager. For eksempel ble det vannfabrikker i hele landet. I 1937 August Struve å fremstille kunstig produsert Karlsbadervann mot arbeidet det 85 personer på mineralvann som liknet det mave- og tarmkatarr, leversykdom, mineralvannfabrikken og 13 naturlige, og fra midten av 1800- gallestein, sukkersyke og gikt og personer i crownkorkfabrikken. tallet blomstret det opp fabrikker Emservann mot blant annet

Crownkork fra 1947. Korken er omtrent som vi kjenner den i dag, bortsett fra at innsiden nå er belagt med gummi. NTM/ Reklameplakat for Majami fra Reklame som viser hvordan den nye A-1020/N/ L0014 1960-tallet. Crownkorken skulle åpnes for å få NTM/A-1020/Uba/ L0006 Brosjyre om Medisinske mest mulig ut av kullsyren. Vanne fra Maridalsveien 3. NTM/A-1020/N/ L0003 NTM/A-1020/N/ L0003 96 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV nyregrus, forkjølelse og luft - brusmerkene eksisterer i dag, men Et annet viktig produkt for Nora var veiskatarr. de var svært populære i sin tid. Selters. Nora Fabrikker gjorde store Både bruslimonader og medi - Merker som kan nevnes var appel - anstrengelser for å lage god selters sinske vanne var tidlige produkter sindrikken Majami produsert av og sodavann. I en gammel reklame - fra Norabakken som ble videreført Nora etter oppskrift fra Tuborg og brosjyre fra 1920-tallet står det at og utviklet i Maridals veien 3. I en var populær fra 1954 til 1975, og Nora Selters var svært velegnet til reklame fra 1920-tallet står det at den svenske brusen Pommac fra blandinger av pjolterdrikker og «bruslimonade fremstilles ved den 1919, som fortsatt selges i Sverige. andre alkoholiske blandinger. beste sort sukker. Brusen er for - Etter krigen ble det i tillegg kjøpt Grunnen var at den var rik på kull - friskende og sund drik som særlig opp flere lokale bryggerier rundt i syre slik at den oppblandede anbefales barn, men ogsaa voksne landet, noe som gjorde at fabrikken drikken holdt seg frisk og sprud - vil i denne kullsyreholdige friske og opparbeidet et stort sortiment av lende. Videre står det at selters ikke sprud lende drik finde helsebot.» mineralvannsprodukter. I Oslo ble burde være varmere enn 6-8 grader Nora produserte en rekke ulike det i 1948 produsert 14 ulike sorter og åpnes langsomt for å beholde brus limonader. De færreste av medisinsk vann og bruslimonader. mest mulig kullsyre.

Reklameplakat for Solo fra 1960-tallet. NTM/A-1020/Uba/ L0006

TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 97 I tillegg til Nora Sitronbrus, Selters Fabrikker ble eier av leskedrikken i I dag er Solo forbigått av Coca-Cola og Soda var Noras desidert største Norge, men produksjonen fortsatte og Pepsi-Cola. På 1950-tallet gikk produkt Solo. Oppskriften på Solo også på lokale mineralvanns - Nora også inn i konserverings - ble opprinnelig tatt med fra Spania fabrikker. Produsentene dannet i industrien og merkenavnet Nora er til Tønsberg av Solobrusens «far», 1948 Soloforeningen som skulle i dag mest kjent for produksjon av Torleif Gulliksrud. Tønsberg ivareta like rettigheter for reklame syltetøy, saft, hermetiserte grønn - bryggeri startet produksjon av Solo og produksjon. På 1960-tallet var saker og desserter under Orkla - i 1934, men varemerket ble overtatt Solo svært populær og var lenge konsernet. • avReklameplakat Nora Fabrikkerfor i NORA1940. fra Nora 1960-tallet.Norges mest solgtePepsireklame leskedrikk. fra Nora, 1960-70-tallet. NTM/A-1020/Uba/ L0004 NTM/A-1020/Uba /L0003

kilder litteratur og trykte kilder Det historiske arkivet etter Illustrert norsk næringsleksikon: Hva er Ringnes Bryggeri 1876- 1984, hva i næringslivet,

Folkeregisteret, folketelling 1923 Norsk Teknisk Museum, A-1020, Christiansen, R. red. 1957: Serie N - Materiale fra Nora - Bind 1. Oslo: Næringsforlaget. 1879 - 1992 Kristiania adressebok, 1918 Oslo byarkiv, «Nora». [Lest på:] http://www.stabburet.no/Merker-Produkter/ - 98 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV Merker/Nora «Nora Fabrikker A/S». [Lest på:] http://www.industrimuseum.no LEVÉR ARKIVENE! De viktigste kildene til Oslos historie finner du i Oslo byarkiv. 20 000 meter med papirarkiv, tegninger og kart, og over en halv million foto. Oslo byarkiv har arkiver helt tilbake til 1500-tallet, men det meste er fra 1800- tallet og fram til i dag. Arkivene er samfunnets hukommelse og gir en garanti for et demokratisk samfunn. Arkivene brukes til å dokumen - tere enkeltpersoners rettigheter og interesser, til å sikre en god offentlig forvaltning og som kilder til forskning og lokalhistorie. Arkivene er tilgjengelige for alle. Om du trenger skolepapirene dine, skal bygge ut huset ditt eller bare er nysgjerrig på lokalområdet eller slekten din, så er Oslo byarkiv stedet for deg. På lesesalen i Maridalsveien 3 kan du selv gjøre et dypdykk i arkivene. For å få innsyn i klausulerte opplysninger må du være part i saken eller forsker. Da må du skrive til oss.

Har du liggende papirer etter mormors frukt- og tobakksbutikk, farfars konfek- sjonsagentur eller et familieverksted? Kanskje noen var ildsjel i nabolaget eller drev en husmorforening? Dokumenter som forteller om levd liv, om alle små og store bedrifter som var motoren i Oslos liv, om kultur og fritid, ligger på mange loft og bakrom, i kjellere og garasjer. Det er lett å tro at materialet ikke er av interesse, men kanskje har vi ikke hjerte til å kaste det heller. Da kan det være god grunn til å kontakte Oslo byarkiv!

Her er noen gullkorn fra et av Byarkivets privatarkiv, en samling konfirmasjons- TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV 99 kort fra 1930-tallet. returadresse:

Kulturetaten, Oslo byarkiv, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo

B ens ukom else

100 TOBIAS 2015 | OSLO BYARKIV