Nilsen Thomas.Pdf (1022.Kb)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Det teologiske Menighetsfakultet Erfaringsbasert master i KRL/ Religion og Etikk Antisemittisme og antijudaisme i Vestfold 1918-1942 En undersøkelse av lokale antisemittiske og antijudeiske holdninger i avispressen slik de kommer til uttrykk gjennom nyhetsstoff, lederartikler, leserbrev og teologiske tekster i denne perioden. AVH-502 – Masteravhandling (55 studiepoeng) Våren 2010 Thomas Nilsen Veileder: Professor Gunnar Harald Heiene Forord Antisemittismen og antijudaisme er en del av vår kollektive historie. Gjennom denne oppgaven har jeg forsøkt å belyse omfanget av dette i mitt hjemfylke, Vestfold, i årene 1918 til 1942. Jeg vil takke min veileder, Gunnar Harald Heiene, for godt samarbeid og gode innspill. Han har tatt seg god tid til å gi råd og komme med ideer til oppgavens videre fremdrift i løpet av prosessen. Jeg vil dessuten takke Tor Ivar Hansen for gjennomlesning av manuskriptet og konstruktive innspill, og Bernt Bakkevik for støtte, innspill og gjennomlesning i den siste innspurten. Dessuten til de av mine venner og familie som har vært tålmodige og oppmuntrende i løpet av denne perioden. En spesiell takk går til Elisabeth Nilsson og hennes bestemor Gudrun Louise Korstvedt Olsen, for å ha delt av sin kunnskap om og kjærlighet til Larvik. Ansatte ved Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek, Sandefjord bibliotek og Larvik Bibliotek takkes for god service, og for å ha stilt mengder med mikrofilm av gamle lokalaviser til rådighet. En spesiell takk går til Trygve Kikut, ansatt ved Tønsberg bibliotek, for hans hjelp med søk i lokalavisprosjektets database. Tønsberg 14. mai 2010 2 Innholdsfortegnelse: Sidetall Kapittel 1: Innledning 6 1.1 Bakgrunn 6 1.2 Tema og problemstilling 7 1.3 Avgrensing 8 1.4 Metodiske utfordringer 10 1.5 Historiografi 12 1.6 Kilder 13 1.7 Begrepsavklaring 15 Kapittel 2: Det jødiske samfunnet inntil 1940 18 2.1 Innledning 18 2.2 Jødiske innbyggere i fylket 18 2.3 Tønsberg 21 2.4 Nøtterøy 25 2.5 Sandefjord 25 2.6 Larvik 26 2.7 Vestfold jødenes delaktighet i jødisk foreningsliv 28 2.8 Antisemittisme i hverdagen 29 2.9 Oppsummering 29 Kapittel 3: Pressen om jødene 1918 til 1932 31 3.1 Innledning 31 3.2 Nøytralitet og fremmedfrykt 31 3.3 Verdenskrigens slutt, revolusjon i øst og den bolsjevikiske trussel 33 3.4 Rapporter om overgrep på jødene 37 3.5 Antisemittisme i 1920-årene 39 3.6 Tønsberg Blads Berlin-korrespondent 43 3.7 Oppsummering 45 Kapittel 4: Pressen om Nasjonalsosialisme og Antisemittisme i 1933 til 1942 47 4.1 Innledning 47 4.2 Hitler til makten og de første meldinger om jødeforfølgelse 47 4.3 De lange knivers natt 51 4.4 Nürnberg – lovene og OL 53 4.5 Krystallnatten - sannheten åpenbares 55 4.6 Horisonten mørklegges 58 4.7 Holdninger til jødiske flyktninger 60 4.8 Palestina og den sionistiske bevegelse 63 4.9 Bygdenes Blad 1936 – 1942 65 4.10 Leserbrev 1933 – 1940 69 4.11 Pressen under hakekorsflagget og solkorset 72 4.12 Vestfold Presse 72 4.13 Lokalavisene om jødene under nyordningen 73 4.14 Oppsummering 76 3 Kapittel 5: Motstand og Sympati med nasjonalsosialismen 79 5.1 Innledning 79 5.2 17.mai 1933 – fest med flaggbrenning 80 5.3 Høsten 1938 – antisemittisk plakataksjon 85 5.4 Oppsummering 87 Kapittel 6: Kirken, antijudaisme og jødeforfølgelsen 88 6.1 Innledning 88 6.2 Det teologiske bakteppet i Norge 89 6.3 Et eksempel på antijudaisme i pressen 90 6.4 Kirken og mellomkrigstiden 93 6.5 Israelsmisjonen 103 6.6 Kirkekampen i fylket 106 6.7 Kirkekampen og jødene 108 6.7 Oppsummering 110 Kapittel 7: Prester i nasjonalsosialismens tjeneste 113 7.1 Innledning 113 7.2 Nasjonal Samling og partiets fiendebilde 113 7.3 Prestene som gikk inn i NS – tjeneste 116 7.4 Den trofaste 118 7.5 Den lydige som mente det gode 120 7.6 Feltpresten i Den norske legion 122 7.7 Oppsummering 123 Kapittel 8: Jødene utraderes 125 8.1 Innledning 125 8.2 Antisemittiske holdninger mot de lokale jødene før 1940 126 8.3 En ny hverdag 127 8.4 Syng dere, barn, så lenge dere lever 132 8.5 De som flyktet 138 8.6 De jødiske boene skifter eiere 140 8.7 Likvidasjonsstyret og et utvalg av jødiske bo 143 8.8 Gift arisk 152 8.9 Tilbakeføringskontorets arbeid 1945 til 1947 154 8.10 Oppsummering 156 Kapittel 9: De illegale avisene om jødeforfølgelsen i 1942 – 43 158 9.1 Innledning 158 9.2 De illegale avisene i fylket 159 9.3 Jødeforfølgelsen i de illegale avisene 159 9.4 Oppsummering 161 Kapittel 10: Konklusjon 162 Kilder og Litteratur 167 4 Forkortelser brukt i oppgaven: NS: Nasjonal Samling NSUF: Nasjonal Samlings Ungdomsfylking NSDAP: Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei RA: Riksarkivet NOU: Norsk offentlig utredning SD: Sicherheitsdienst 5 Kapittel 1: Innledning Det er uhyggelig å lese beretningene fra Tyskland om den nazistiske terror mot Jødene. Og uhyggelig er det å vite at dette jødehat ligger latent hos alle folk, selv om det ikke for tiden kommer til uttrykk på en slik rå og brutal måte som i Tyskland. Det er et av tidens store spørsmål hva man skal gjøre med jødene for å unngå lignende eksesser i fremtiden.1 1.1 Bakgrunn I årene 1933 til 1945 var verden vitne til en av historiens mest systematiske forfølgelse av en folkegruppe, som endte med folkemordet på jødene. Dette folkemordet som fikk navnet Holocaust, på hebraisk Shoah, rammet også jødene i Vestfold. Denne oppgaven tar for seg holdningene til jødene i denne delen av landet. I 1940 bodde det jødiske familier i flere av fylkets kommuner. Her drev de forretninger og barna gikk på skole. Deres tilværelse ble katastrofalt forandret høsten 1942, og i 1945 var det bare et fåtall som i live kunne vende tilbake. Av de jødiske forretningsmennene var det bare Herman Sachnowitz som gjenopptok driften. Nazistenes løsning på ”jødeproblemet” rammet denne lille minoriteten hardt. I mellomkrigstiden vokste den moderne antisemittismen seg sterkere i deler av Europa og ideene fikk sine tilhengere i Vestfold. Den tok opp arven fra antijudaismen som hadde hjemsøkt det kristne Europa gjennom ulike perioder av historien, nå forsterket av nasjonalismen. 2 Jødene ble ofte oppfattet som fremmede i de nye nasjonalstatene i denne perioden, uavhengig om de valgte assimilasjon eller integrasjon. Kirken hadde også utfordringer i hvordan de skulle forholde seg til jødene.3 Enkelte teologer mente at kirken var under angrep fra mange hold, og jødene ble ofte oppfattet som representanter for de kreftene som lokket ”folket” vekk fra det ”Gudskapte”.4 I oktober 1942 gikk politiet i Vestfold til aksjon mot jødene etter ordre fra Statspolitiet.5 Denne aksjonen var svært effektiv, og innen utgangen av året var flertallet av de jødiske innbyggerne deportert eller flyktet og deres eiendommer under kontroll av Likvidasjonsstyret 1 Vestfold Presse:14. november 1938: Leder- Terror. Få dager før hadde krystallnatten funnet sted. 2 Eriksen, Trond Berg, Håkon Harket og Einhart Lorenz: Jødehat – antisemittismens historie fra antikken til i dag, side 290 3 I denne oppgaven er det teologer fra den norske evangelisk- lutherske statskirken som blir undersøkt. 4Eriksen, Trond Berg, Håkon Harket og Einhart Lorenz: Jødehat – antisemittismens historie fra antikken til i dag, side 295 5 Christophersen, Egil: Vestfold i krig, side 177 6 for inndratte jødiske formuer som var underlagt finansdepartementet.6 Fylket hadde ikke lenger ”et jødeproblem.” Terje Emberland sier at denne prosessen ikke var en direkte følge av indre norske prosesser, men at den praktiske gjennomføringen ofte ble overlatt til Nasjonal Samling og det norske byråkratiet og politiet.7 Videre at tyskernes norske samarbeidspartnere ”servilt fulgte opp ordrene”.8 Om den norske deltakelsen skriver han: Kan en av forklaringene være at det norske samfunnet allerede var så preget av latent antisemittisme at jødene, etter snart hundre års nærvær, fortsatt ble betraktet som et fremmedelement? At de som gruppe fortsatt var ekskludert fra det nasjonale vi og derfor i stor grad ble overlatt til sin skjebne?9 Av Norges 2200 jødiske innbyggere, ble 770 deportert. 30 av disse overlevde. 10 Av de 42 jødiske innbyggere i Vestfold kom kun 12 fra det med livet i behold. To overlevde dødsleiren Auschwitz, ni flyktet til Sverige og to var gift arisk og reddet på denne måten livet. Er Terje Emberlands nasjonale betraktninger også gjeldende for Vestfold i en lokal kontekst? Kunne NS og tyske myndigheter lokalt spille på en latent antijudaisme og antisemittisme som gjorde det enklere å løse ”jødespørsmålet” i Norge? 1.2 Tema og problemstilling Temaet for denne oppgaven er antisemittisk og antijudeiske holdninger til jødene i Vestfold i perioden 1918 til 1942 slik det kom til uttrykk i den lokale pressen, i artikler og innlegg skrevet av redaktører, journalister, ”vanlige folk” og prester i fylket. Videre skal det undersøkes om den antisemittiske propagandaen som de tyske okkupantene og Nasjonal Samling i 1941 og 1942 utsatte befolkningen for, hadde fellestrekk med holdninger i mellomkrigstiden og derfor kan ha vært rotfestet i deler av befolkningen. Bakgrunnen for problemstillingen er det statistiske faktum at fylket hadde 50 medlemmer av det mosaiske trossamfunn i 1930,11 og to i 1946.12 Dette betyr at 96 % av fylkets jødiske innbyggere enten var drept eller ikke hadde returnert. I 1950 oppgis antallet jøder til 5.13 Det var NS som på vegne av de tyske okkupantene hadde kontrollen med det norske statspolitiet og 6 Mendelsohn, Oskar: Jødene i Norge gjennom 300 år, Bind 2, side 91 7Eriksen, Trond Berg, Håkon Harket og Einhart Lorenz: Jødehat – antisemittismens historie fra antikken til i dag, side 419 8 Ibid. 9 Ibid.: S. 420 10 Ibid.: S. 419 11 Folketellingen 1930 12