Sammendrag Innkomne Innspill KDP Nordre Frogn

Sammendrag innkomne innspill KDP Nordre Frogn

1. Frognmarkas Venner, 22.6.2016 jp.101

a) Frogn kommunes høringsforslag til «Kommuneplan for Nordre Frogn» har ikke tatt hensyn til vedtatt «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus.» • I del fire i planbeskrivelsen står det at planen antas vedtatt i slutten av 2015. Dette må rettes opp. Planen ble vedtatt i desember 2015 • Frogn kommune har ikke utført oppgaven med å revurdere sin vekst for å bringe den i tråd med føringene i planen. b) Planområdet har foreslåtte nye områder med mulighet for 400 nye boliger. For å oppnå mål om 100 elever på Dal skole trengs ca. 150-180 boliger. c) Foreslåtte feltutbygginger er i strid med vedtatt regional plan. Det er heller ikke behov for områdene for å oppnå utvikling rundt Dal/Brevik. d) Område 47-1 Brevik sørvest på 100da med plass til ca. 250boliger har overordnede myndigheter levert innsigelse på ved behandlingen av gjeldende kommuneplan. Området må tas ut av planen. e) Område 49-1 Garder øst på 200da med plass til ca. 500 boliger må tas ut av planen. f) Frognmarkas Venner støtter tunnel for FV156 Ny hovedadkomst til nordre Frogn og Nesodden. Nåværende forslag til kryssområde ved Tusse har store følger for friluftslivet og må flyttes.

Rådmannens kommentar:

a. Første punkt: innspill tas til orientering, planbeskrivelsen er rettet opp. Andre punkt: Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus fremmet innsigelser til planen angående dette. Det ble holdt et dialogmøte med innsigelsesmyndighetene og Rådmannen gjorde endringer i planen for å imøtegå disse. Revidert planforslag innebærer at Garder øst tas ut av planen, samt at Svenneløkka og Flaggstangåsen endrer formål til kombinert bolig og fritid. Boligutviklingen skal først og fremst skje i nærheten av Dal skole. b. Innspill tas til orientering. Rådmannen viser til svar a, andre punkt. c. Innspill tas til orientering. Rådmannen viser til svar a, andre punkt. d. Hovedpoenget med kommunedelplanen er å avklare de områdene som ligger uten rettsvirkning i gjeldende kommuneplan. Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde innsigelser til ulike områder i kommunedelplanen, men revidert planforslag har ført til at alle innsigelsene er trukket. Brevik sørvest opprettholdes i revidert planforslag. e. Innspill er tatt til følge, på bakgrunn av innsigelse fra Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. f. Innspill tas til orientering. Statens vegvesen arbeider med et planprogram for fv. 156 Bråtan- Tusse. Som en del av arbeidet med planprogrammet jobber Statens vegvesen videre med å optimalisere veglinjer innenfor korridoren Bråtan-Tusse som skal legges til grunn for konsekvensutredning og regulering.

2. Kystverket sørøst, 23.6.2016 jp. 102 For å ivareta muligheten til å etablere navigasjonsinstallasjoner i planområdet ber Kystverket om at følgende tekst tas med i planbestemmelsene: Det tillates nyetablering og vedlikehold av anlegg til navigasjonsmessig bruk innenfor planområdet, jf. plan- og bygningsloven § 1-8, 4. ledd og § 11-11 nr. 4. Rådmannens kommentar: Innspill tas til følge.

3. Mattilsynet, 12.7.2016 jp.103

a) Mattilsynet peker særlig på de nasjonale mål som ble vedtatt av regjeringen 22. mai 2014, i dokumentet «Nasjonale mål – vann og helse». Dette dokumentet, sammen med «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» av 24. juni 2011, «forskrift om vannforsyning og drikkevann», forskrift om rammer for vannforvaltningen» og «lov om kommunale vass- og avløpsanlegg» angir de viktigste retningslinjene og hjemlene for Mattilsynets arbeid med drikkevannsforvaltning. b) Mattilsynet mener at kommunen må ta inn dokumentet i planbeskrivelsen som et av de dokumenter som nevnes i kommuneplanen og i kommunedelplanene under kapittelet 4.1 «Statlige føringer». c) Mattilsynet påpeker at nye boligområder skal ha en trygg og sikker drikkevannsforsyning. Frogn kommune bør derfor i planarbeidet sikre at det ikke etableres nye boligområder eller fortetting i eksisterende områder, dersom ikke disse knyttes til en godkjent drikkevannsforsyning. Det samme gjelder ved omgjøring av fritidsboliger til helårsboliger. Dette er viktig i et folkehelseperspektiv. d) Mattilsynet anbefaler at det også ved Fuglesangåsen tilrettelegges for offentlig vann og avløp, eller at det stilles krav til utbygger om godkjent drikkvannløsning før endring av området tillates. e) Mattilsynet ser det som svært viktig ut i fra et folkehelseperspektiv at Nordre Frogn og spesielt Dal/Brevik-området tilknyttes en offentlig vann- og avløpsordning. Dette vil også være i tråd med de nasjonale målene for vann og helse. Mattilsynet råder derfor kommunen om ikke å vedta en kommunedelplan for Nordre Frogn, hvor det tilrettelegges for utbygging av nye boliger, fritidseiendommer og næringsaktivitet, uten at det i planen tilrettelegges for godkjente fellesløsninger for drikkevann. f) Mattilsynet er også kjent med at det er noe usikkerhet rundt dagens vannleveranser til kommunen og at det ikke finnes en fullgod reservevannløsning. Frogn kommune bør derfor se på valg av løsning for drikkevannsforsyningen til Nordre Frogn i sammenheng med forsyningssikkerheten i kommunen forøvrig.

Rådmannens kommentar:

a. Ingen kommentar. b. Innspill tas til følge. c. Rådmannen er enig med Mattilsynet. Dette ivaretas av plan- og bygningsloven § 27-1. d. Rådmannen er enig med Mattilsynet. Dette ivaretas av plan- og bygningsloven § 27-1. e. Det er i utgangspunktet en prisverdig og riktig holdning, men det er en kostnad å hensynta her. I et notat fra Rådmannen fra desember 2016, fremkommer det at ved eksempelvis 1500 nye innbyggere vil det medføre en kostnad på anslagsvis 40 millioner bare på VA-biten og 90 millioner på veg. Disse to tallene må sees i sammenheng. Når kommunedelplanen er vedtatt vil Rådmannen legge frem en sak hvor spørsmål om kommunal vann- og avløpsløsning er tema. Inntil videre forholder vi oss til gjeldende vedtak om desentraliserte løsninger. f. Det er et follosamarbeid rundt reservevannløsning for kommunen. Frogn kommune ser på muligheter for å hente vann fra MOVAR via Vestby og fra Oslo via Ås. For Nordre Frogn har Ås kommune tidligere uttalt at det kan være mulighet for å hente vann ved Nesset.

4. Hafslund nett, 18.7.2016 jp.104 HN viser til opplysninger gitt som uttalelse ved varsel om oppstart av planarbeid. Nettselskapet er tilfreds med at kommunen har imøtekommet våre innspill, og har ingen ytterligere bemerkninger til planen.

Rådmannens kommentar: Innspill tas til orientering.

5. Solbukta båtforening, 28.7.2016 jp.105 Solbukta Båtforening ber om at nødvendig ekstra areal for småbåthavn for økningen av lengden på bryggen til 90 meter tas inn i kommunedelplanen for Nordre Frogn. Bryggeanlegget bør kunne utvides fra det antall plasser det har i dag til ca. 70 plasser. Dette innebærer at de båtene som ligger på bøye kan bli lagt til bryggen og de som står på venteliste får plass.

Rådmannens kommentar: Planforslaget åpner for en utvidelse av brygga i den utstrekning båtforeningen har spilt inn i planarbeidet. Per dags dato er det ikke tillatt med parkering ved småbåthavna i Solbukta. Parkeringskravene i kommunedelplan vil derimot slå inn ved en eventuell søknad om utvidelse. Etablering av parkeringsplass for småbåthavna vil der utløse krav til regulering.

6. Blylaget vel, 30.7.2016 jp.106 Vi mener at deler av Nordre Frogn, altså begge deler av Blylaget og Solbukta opp til Glennekrysset bør overføres til Nesodden kommune. Blylaget Vel mener prosessen med kommunedelplanen må legges på is inntil en justering av kommunegrensen er foretatt. Deretter bør det lages en helhetlig plan.

a) Blylaget vel mener Frogn kommune selv må utarbeide en felles reguleringsplan for Frogn- siden av Blylaget, på samme måte som Nesodden kommune har gjort for flere år siden. b) Snekkerstranda er den viktigste badestranda på Blylaget for barn. De siste årene har grunneieren stengt stranda fysisk og jaget bort folk som ønsker å bade der. Det er ikke nok å legge ut området som LNF. Blylaget Vel mener området må legges ut som offentlig friområde i kommunedelplanen og deretter erverves av kommunen for å sikre allmennhetens langsiktige bruk av stranda. Hos Miljødirektoratet kan kommunen enkelt søke om tilskudd til slikt erverv. c) Trasé for kyststi bør avklares i detalj og legges inn på det juridiske plankartet. Dette vil lette arbeidet med å få gjennomført kyststien i framtiden. d) Frogn kommune bør gå ut med pålegg om oppgradering av alle private anlegg. Deretter bør vannforsyningen i området kartlegges med tanke på vannkvaliteten. Den er i dag ikke tilfredsstillende, og mengdene varierer. I dette området er det to vannkilder; brønner og borrevann. Vannet har dårlig eller lav kvalitet og ofte dårlig smak. Det er sterkt kalkholdig, med innslag av jern, mangan og andre stoffer. Det ødelegger maskiner og rør. De private renseanleggene løser bare delvis problemene. Ecoli forekommer, for et par år siden i så mange som 48 av 54 vannprøver. Felles forsyning av rent drikkevann må sikres. I Bomansvik skal det i nær framtid bygges mange boliger som blir tilknyttet ledningsnettet på Nesodden. De mener at eiendommene på Blylaget og i Solbukta må tilknyttes denne ledningen. e) Nordre Frogns strømforsyning er dessverre lite pålitelig. Området er plaget av hyppige strømstanser, både varslede og uforutsette. Hafslund gir lite informative tilbakemeldinger og varsler. Med borrevann og balansert ventilasjon osv, er husene døde. Uten strøm står vi uten toalett, vann, varme. De mener at Hafslund ikke ivaretar samfunns-sikkerheten på en god nok måte. Nettleverandøren på Nesodden-siden ivaretar sikkerhetskravet langt bedre. Erfaringen viser at beboerklager til Hafslund ikke er nok. Det trenges en kommunal dialog med Hafslund for å sikre normal strømforsyning. f) En buss i timen er lite. Mange busser snur på Jaer og står der og venter i like lang tid som det tar å kjøre hele runden via Glenneveien. Det er det ikke lett å forstå.

Rådmannens kommentar: a) Forslaget til grensejustering mellom Nesodden og Frogn ble skrinlagt i forbindelse med debatten om en eventuell kommunesammenslåing og følges ikke videre opp fra Frogn kommune. En kommunedelplan skal ivareta den helhetlige planleggingen for området. Kommunen har ikke avsatt ressurser til å regulere private eiendommer. Vedtatt planstrategi angir hvilke egne planarbeid (områderegulering, detaljregulering) kommunestyret har prioritert. b) Snekkerstranda og strandlinja videre sørover er foreslått angitt som LNF-område i høringsforslaget. I gjeldende kommuneplan er området angitt som byggeområde for bolig. Eiendommen har ikke vært vurdert for sikring i tidligere oversikter som kommunene i Follo har utarbeidet for sikring, både av bebygde og ubebygde eiendommer langs Oslofjorden.

Rådmannen deler vurderingen av at området har kvaliteter som tilsier avsetting til friområde, men kommunen har ikke avsatt midler til erverv av nye friområder, og har i liten grad midler til drift av eksisterende friområder. Rådmannen anbefaler derfor at arealformål opprettholdes som LNF.

Eiendommen har vært lagt ut for salg og fått ny eier. Ny eier er klar over konflikten som har vært, og ønsket ikke å bidra til opprettholde denne. Folk er velkommen til å benytte området, men må opptre hensynsfullt og varsomt, slik det følger av friluftslovens § 11.

c) Planbeskrivelsen gir bare et grovt lokaliseringsforslag av kyststi. For å fastsette en endelig trasé må ulike verdier og hensyn kartlegges og vurderes nærmere. Plassering må eksempelvis vurderes etter Naturmangfoldloven § 8-12, ref. høringsuttalelse fra NOF OA. Dette arbeidet er ikke gjennomført, og detaljert trasé kan dermed ikke legges inn i planen. Det kan også være viktig å bruke mer tid på å finne best mulig plassering. Angivelse av kyststi i en kommunedelplan gir ikke hjemmel til etablering og skilting. Dette krever uansett avtale med grunneier. d) Frogn kommune ser på muligheter å etablere offentlig vannforsyning i Nordre Frogn, prioritert til Dal – Brevikområdet. En eventuell tilknytning av Blylaget og andre områder i Nordre Frogn vil trolig ligge mange år frem i tid. Det er viktig med rent drikkevann og arbeidet med opprydding i VA-løsningene må videreføres. Ved lokale løsninger er det den enkelte huseier som har ansvar for at drikkevannet er av tilfredsstillende kvalitet. For boliger er dette også hjemlet i plan- og bygningsloven. e) Strømforsyning er utenfor kommunens ansvarsområde og følges opp av Norges vassdrag- og energidirektorat. Utfordringer med strømforsyning må derfor tas med rett myndighet. f) Det er fylkeskommunen v/ Ruter som fastsetter bussruter, plassering av stopp og frekvenser. Kommunen har dialog med Ruter og melder årlig inn ønskede behov gjennom innspill til regional plan for samferdsel.

7. Brevik vel, 6.8.2016 jp.107 og 120

a) Boligformål - Planforslaget legger opp til en urimelig stor vekst i området i forhold til behovene. Brevik vel støtter det opprinnelige forslaget fra administrasjonen, og ønsker ikke omfattende utbygging i ubebygde naturområder som f.eks. Gnr. 41 Bnr 1 Brevik syd. Vi er positive til forslagene om utbygging tilknyttet Dal – Svenneløkka og Kjøya, samt utbygging av kommunens eiendom ved Dalbanen og omgjøring av hytter til boligformål nær Brevik brygge. b) Småbåthavn - Det er nødvendig å rydde opp i alle de ulovlige bøyene både i Brevikbukta og i Åsebukta. Planforslaget legger derfor opp til at det tilrettelegges for småbåthavn først og fremst for hytteeiere i Kjøyakollen langs Kjøyakollveien. Det har tidligere vært fremmet et forslag om båthavn i det samme området som vekket en god del bekymring både p.gr. av omfanget, av hensyn til friluftslivsinteressene tilknyttet badestranden og økt trafikk for beboerne langs veien. Det er derfor viktig at det ikke legges opp til et anlegg som vil bidra til slike konflikter og utbyggingen bør underlegges strenge regler: - Maksimumsstørrelse for båter - Ikke tillatt med seilbåter (som lager støy) - Regler for hvem som kan disponere plassene. Disse bør knyttes til eiendommene i nærområdet. - Forbud mot bilkjøring fram til båtene og forbud mot parkering langs veien. c) Dal skole - Vi støtter forslagene tilknyttet Dal skole og anser det som viktig at det settes av nok areal til skoleformål, ikke minst gode uteoppholdsarealer. d) Alpinanlegg Knardalsåsen - Brevik vel støtter ikke utbygging av alpinanlegg i Knardalsåsen. Dette er et stort inngrep i et sammenhengende grøntareal. Sommerbruk til terrengsykling som er vanlig i slike anlegg vil kunne føre til uønsket terrengsykling i vårt nærfriluftsområde. Vi finner det dessuten ulogisk at samtidig som kommunen er opptatt av å presse beboerne sammen i et konsentrert utbyggingsmønster bl.a. for å ikke bidra til økte CO2- utslipp, så skal det tilrettelegges for et fullstendig bilbasert idrettsanlegg langt fra der folk bor. Folkehelsegevinsten ved et slikt anlegg tror vi er minimal sammenlignet med andre tiltak som kan fremme idrett og fysisk aktivitet. e) Fuglesangområdet inkludert veiframføring til Berglund - Vi synes det er positivt at det ryddes opp i Fuglesangområdet og støtter med noen forbehold elektromontørenes ønsker om endring. Dette er et viktig nærfriluftsområde for befolkningen i Dal – Brevik og det er viktig at videreutvikling tar hensyn til friluftslivsinteressene. Vi forutsette at vann og avløp sikres på forsvarlig måte, og at det stilles strenge krav til utbygging i dette vakre kulturlandskapet. Brevik vel støtter imidlertid ikke forslaget om småbåthavn fordi vi er redd for at dette på sikt kan føre til krav om veiforbindelse noe som ikke er forenlig hverken med friluftslivet, naturvern eller landskapsestetikk. Av samme grunn er vi sterkt imot at planen legger opp til at det kan arbeides videre med veiforbindelse fra Fuglesang til Berglund vel. Veitraseer på tvers i dette landskapet er uakseptabelt, og bryter med intensjonene som ligger bak å sikre 100 –metersbeltet langs vann og vassdrag der nettopp friluftsliv er sentralt å ivareta. f) Trafikksikkerhet / veger - Det er viktig at trafikksikkerheten langs Brevikveien forbedres, og det er mange gode grunner til å etablere gang- og sykkelvei her især når folketallet øker. Det er imidlertid også motforestillinger mot å prioritere dette prosjektet. Det kan bl.a. føre til at hastighetene øker. Det vil gå på bekostning av dyrket mark. Det fører til at gang/sykkelvei fram til Nesoddens grense utsettes ytterligere. Kommunen bør derfor utrede alternative forslag til tiltak som leder til hastighetsreduksjon. I dag er det dessuten uklart hvilken fartsgrense som gjelder, og uansett om det bygges gang- sykkelvei, må farten reduseres betraktelig. g) Fylkesvei 156 Bonn – Tusse - Det er viktig for området vårt at hovedveiforbindelsen forbedres, og vi støtter den foreslåtte løsningen med tunnel. h) Vann og avløp - Brevik vel håper at det kommer fortgang i arbeidet med å løse vann- og avløpssituasjonen i området, og ser det som positivt at en nå vurderer en offentlig løsning. Det er allerede nedlagt mye arbeid og investert store beløp bl.a. av hytteeierne i Kjøyakollen. Det er urimelig at de skal vente særlig mye lenger nå. Vi finner det også svært urimelig at de av oss som lojalt har fulgt opp kommunens pålegg om å etablere desentraliserte løsninger, skal avkreves ytterligere påkoblingsavgift. Det oppfatter vi som en straff for at kommunen i sin tid valgte så kortsiktige løsninger. i) 100 –metersbeltet - Brevik er allerede i dag og må i fremtiden betraktes som tettbygd område. Vi ser det derfor som urimelig at eiendommer som ligger i eksisterende eller fremtidige boligområder fortsatt skal ligge innenfor 100 –metersbeltet. Dette fører til unødvendig saksbehandling for fylkesmyndighetene, mer byråkrati for oss, og ikke minst økte kostnader. Det må derfor settes en formell byggegrense i kommunedelplanen slik at det generelle byggeforbudet ikke skal gjelde i Brevik. j) Kommentarer til bestemmelsene Kravet om reguleringsplan for enkelteiendommer der en ønsker deling av eiendommer og for bruksendring til helårsbolig finner vi svært byråkratisk og kostnadskrevende for den enkelte. Vi forstår at formålet er å se endringene i sin større plansammenheng, men etter vår oppfatning viser denne typen krav at det er behov for en langt mer helhetlig områdeplanlegging i kommunal regi. Dette er vanlig i andre kommuner der en ønsker økt utbygging, men der insitamentene er svake. Vi tror dessuten at denne typen krav også er med på å dempe lysten til å bygge tettere på fornuftige steder. Kravene til utearealer antar vi er foreslått nettopp for å sikre denne typen helhetlig tenking, men slik de er fremsatt nå som krav til regulering av enkeltomter fremstår de nærmest som absurde. Det er dessuten vanskelig å forstå hvordan de er tenkt håndhevet i et område av vår type. De synes i hovedsak å være tilpasset større område-/detaljreguleringer. Utbyggingsavtaler. For å få til utvikling i området bør kommunen i minst mulig grad benyttes seg av kostnadskrevende utbyggingsavtaler.

Rådmannens kommentar: a. Rådmannen har fremforhandlet et faglig forankret forslag i tråd med mandatet som ble gitt av HMPB i møte 20.11.2017. Det legges opp til en boligvekst tett på Dal skole. b. Det er krav til regulering for å etablere småbåtanlegg. Rådmannen anbefaler at føringer for dette legges inn i planinitiativet. Rådmannen har for øvrig en plikt til å følge opp eventuelle ulovlige tiltak, men har per i dag prioritert å behandle byggesaker innenfor gjeldende frister. c. Ingen kommentar. d. Ligger i gjeldende kommuneplan, Rådmannen ser ingen grunn til å endre på formål. e. En eventuell veiforbindelse til båthavn vil utløse krav om regulering. Topografien i området gjør det meget krevende å få til en god veiløsning uten at det gir store sår i landskapet. Rådmannen legger til grunn at ferdsel til båthavna skal være til fots. f. I tråd med kommunestyrets vedtak 11.06.2018 har Rådmannen spilt inn til Akershus fylkeskommune at Frogn kommune ber om at det settes av midler til planlegging av gang- og sykkelvei langs Brevikveien. I tillegg er Rådmannen i jevnlig dialog med Statens vegvesen om skilting av denne veien. g. Ingen kommentar. h. Når kommunedelplanen er vedtatt vil Rådmannen legge frem en sak hvor spørsmål om kommunal vann- og avløpsløsning er tema. Inntil videre forholder vi oss til gjeldende vedtak om desentraliserte løsninger. i. 100-metersbeltet er foreslått flyttet i planforslaget, slik at det følger i hovedsak formålsgrensen for bebyggelse. j. Bestemmelsene følger av gjeldende kommuneplan, og gjelder for hele kommunen, ikke bare innenfor kommunedelplanen. Krav om regulering er viktig for å kunne styre boligutviklingen i kommunen. Vi er forpliktet til å følge opp regional plan for areal og transport og da legge veksten tett på Dal skole. Gjennom et slikt arbeid får man avklart vei-, vann- og avløpskapasitet, konsekvenser for ulike hensyn etc. Hensynssone for felles planlegging ved Glenne/Blylaget, Svenneløkka og Lindskau/Flaggstangåsen tas bort. Planen åpner dermed for enklere å kunne søke om gjennomføring av tiltak på enkeltstående hus/hytter. Krav til utearealer følger av behovet for god bokvalitet. Per i dag er det få opparbeidede lekeplasser i nordre Frogn og krav til uteoppholdsareal er derfor viktig. Krav til lekeplass gjelder ikke for regulering av enkelteiendommer. Utbyggingsavtaler kan være nødvendig for å få utført ulike tiltak, og Rådmannen ser behov for å ha den muligheten.

8. Fiskeridirektoratet, 4.8.2016 jp.108 Fiskeridirektoratet region Sør ser det positive i å få brygge- og fortøyningsforhold for småbåter i ordnede former. Det er videre absolutt viktig med plankrav før oppføring av nye brygger og småbåtanlegg.

Fiskeridirektoratet region Sør kan ikke se at planforslaget vil berøre fiskeriinteressene i nevneverdig grad. Når det eventuelt blir aktuelt å utarbeide reguleringsplaner for brygger/småbåthavner vil Fiskeridirektoratet motta disse for høringsuttalelse.

Rådmannens kommentar: Innspill tas til orientering.

9. Lisbeth og Arne Sørby, 8.8.2016 jp.109 Området sør for Hasla, bestående av bebyggelse til veiene Haslumbråteveien, Skytterveien, Tyttebærveien, Jettegrytestien og Blåbærveien må få samme status som «nord for Hasla». Det er til sammen 51 boliger i dette området, hvorav 12 er helårsbebodd (blanding av fastboliger og bebodde hytter på helårsbasis).

Dette området har samme veistandard som de som sogner til Korsveien nord for Hasla, som driftes helårlig av det samme velorganiserte veilaget.

Disse veiene har bevist sin standard ved stor belastning av anleggsmaskiner i forbindelse med byggeprosjekter, etablering av renseanlegg, boring etter vann etc.

Rådmannens kommentar: Det er flere årsaker til at området sør for Hasla ikke har fått kombinert formål, slik som nord for Hasla, i planforslaget. Et punkt er at det er en stor andel fritidsboliger her, nord for Hasla er det mer blandet. Adkomsten er i tillegg i for dårlig stand og dessuten for lang. Statens vegvesen anbefaler en maks lengde på 250m på blindvei med veibredde på 3,5m. Det er heller ikke møteplasser eller muligheter for forbikjøring.

Et annet punkt er av hvis kommunen åpner for kombinert formål kan i prinsippet alle fritidsboligene konverteres til bolig. Etter at det kom inn innsigelser mot det totale omfanget av mulige boliger er det derfor enda mindre aktuelt å foreslå flere områder for boligformål eller kombinert formål.

10. Beboerne ved Solbukta, 14.8.2016 jp.110 Vi vil gå sterkt imot forslaget for utbygging i området mellom Garder og Sagstuen.

Deler av skogen er blitt nærmest for urskog å regne. Her er det også mosegrodde steingjerder og tydelige spor av rikt dyreliv. Skogen der utbyggingen er foreslått lagt er svært mye brukt som tur og rekreasjonsområde. Det er det eneste skogområde der befolkningen i området kan gå rett ut i naturen uten å krysse hovedveien eller måtte kjøre bil. Slike områder blir det stadig færre av. Det er viktig å verne om de som er igjen.

Hele skogen ned mot Slora bør gå inn under sterkeste vern - Naturreservat. Vi håper at området kan utredes videre for registrering av botanikk og resten av det biologiske mangfoldet.

Rådmannens kommentar: Området mellom Garder og Sagstuen er tatt ut av planforslaget.

Uttalelsen tas med inn i arbeid med kartlegging og verdisetting av friluftsområder, og for vurdering av innarbeiding i kommunens kart for biologisk mangfold.

Rådmannen har ikke vurdert at dette området eller andre biologisk rike arealer skal avsettes til bevaring el. gjennom planprosessen. Kommunedelplanprosessen er således heller ikke grunnlag for forslag om nye reservater. Utmarksområder avsettes til LNF-formål og hensyn til biologisk mangfold sikres generelt gjennom planbestemmelse § 13, tilsvarende bestemmelse i gjeldende kommuneplan.

11. Are Dammann og Elin Leer-Salvesen, 14.8.2016 jp.111 De støtter Blylaget Vel’s høringsuttalelse der det bl.a. foreslås å justere grensa mellom Frogn og Nesodden sørover, men påpeker at det ikke var avstemning i vellets styre om tilknytning til offentlig vann fra den ledningen som legges til Bomannsvik i forbindelse med utbyggingen der. Det hevdes at et stort flertall ønsker lokale VA løsninger. Når oppryddingen i VA løsningene er fullført, kan man ta nye vannprøver hvor man også ser på nitrogeninnholdet i brønnene for å fastslå om evt. forurensning kommer fra avløp eller overflatevann. Hvis heller ikke dette fungerer kan man evt. vurdere andre tiltak som tilførsel av offentlig vann.

Rådmannens kommentar: Forslaget til grensejustering mellom Nesodden og Frogn ble skrinlagt i forbindelse med debatten om en eventuell kommunesammenslåing og følges ikke videre opp fra Frogn kommune.

Frogn kommune ser på muligheter å etablere offentlig vannforsyning i Nordre Frogn, prioritert til Dal – Brevikområdet. En eventuell tilknytning av Blylaget og andre områder i Nordre Frogn vil trolig ligge mange år frem i tid. Det er viktig med rent drikkevann og arbeidet med opprydding i VA-løsningene må videreføres.

Som nevnt over vil Rådmannen legge frem en sak om dette når kommunedelplanen er vedtatt.

12. Ellen Otterstad, 10.8.2016 jp.112 Otterstad er nærmeste nabo til småbåthavna i Solbukta. Hun er svært kritisk til foreslått utvidelse av småbåthavna som båtforeningen ønsker, da dette vil medføre både forringet livskvalitet og eiendomsverdi. Det hevdes at brygga allerede i dag er lengre enn båtforeningen oppga i høringsinnspillet og at behovet for en utvidelse ikke er tilstede.

Solbukta er en av de beste naturlige bukter i Bunnefjorden. En forlengelse av brygga vil i praksis dele Solbukta i to og bukta vil miste mye av sin karakter og av sin betydning som rekreasjonsområde.

Rådmannens kommentar: Planforslaget åpner for en utvidelse av brygga i den utstrekning båtforeningen har spilt inn i planarbeidet. Krav til reguleringsplan stilles i utgangspunktet kun for etablering av nye brygger/småbåtanlegg, men kommunen har mulighet å kreve regulering også for andre tiltak, hvor man ser behov for det. Per dags dato er det ikke tillatt med parkering ved småbåthavna i Solbukta. Parkeringskravene i kommunedelplan vil derimot slå inn ved en eventuell søknad om utvidelse. Etablering av parkeringsplass for småbåthavna vil utløse krav til regulering.

13. Advokat Tore Skar, 15.8.2016 jp. 113 På vegne av Hanne Kathrine Kristiansen og Nina Christine Mørch Siggerud, som er eiere av eiendommen gbnr 55/7, anmodes det om at området/denne eiendom også legges inn i kommunedelplanen som boligområde. Dette begrunnes med at eiendommen ligger i området Slottet/Garderveien og at utbygging til boligformål vil være med på å videreutvikle et tettsted med utgangspunkt i Dal skole og styrke befolkningsgrunnlaget innen Dal skolekrets. Slottet/Garderveien ligger innenfor den definerte grense for naturlig avstand (minimum 4 km) til nærområde Dal.

Det påpekes at Frogn kommune ønsker å øke dagens elevtall på Dal skole, og at det trengs mange flere boliger for å få til dette. Advokat Skar skriver at man vil trenge utbygging av eiendommen for å få mer fart i utbyggingen, og at denne er godt egnet for private utbyggere/entreprenører og vil kunne utvikles med ca. 20-30 boliger. Det vil da kunne være økonomisk forsvarlig å iverksette utbygging med tanke på å få ned infrastrukturkostnadene pr. enhet.

Rådmannens kommentar: Eiendommen er lagt som LNFR-formål i planforslaget. Eiendommen ligger innenfor H540, hensynssone grønnstruktur i gjeldende kommuneplan, som er foreslått videreført i planforslaget. Den definerte grense for naturlig avstand på minimum 4km gjelder krav på skoleskyss, men når skoleveien ikke er trafikksikker har man allikevel krav på dette. Det følger av kommuneplanen at ønsket utvikling av boligområder i utgangspunktet skal skje innenfor 2km gangavstand fra skolen med trygg skolevei, i dette tilfellet på vestsiden av fv. 156.

Fylkesmannen har kommet med innsigelse til det totale omfanget av boligbygging kommunedelplanen åpner opp for, selv etter at kommunen foreslo å ta det store boligområdet på Garder og det mindre området på Lindskau/Slåttebråtan ut av planen. Det vil derfor ikke være hensiktsmessig å legge eiendommen 55/7 som boligformål.

14. Fylkesmannen, 15.8.2016 jp. 114 Fylkesmannen ser det som positivt å konsentrere en eventuell utvikling i Nordre Frogn rundt Dal, men en slik utvikling må dimensjoneres i forhold til det totale boligbehovet i kommunen. Utover skole og barnehage er det et svært begrenset tjeneste- og handelstilbudet i området, og det er få arbeidsplasser. Området ligger langt fra nærmeste sted med tjeneste- og handelstilbud. Selv om det er timesavganger med buss til Vinterbro og fem avganger fra Seiersten til Nesoddtangen i rushtiden morgen og kveld er ikke kollektivtilbudet i området tilstrekkelig til å være et alternativ til privatbil på de fleste reiser. All boligbygging i området er derfor å anse som bilavhengig, og vil medføre en fremtidig økning i klimagassutslipp. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til alle de nye boligområdene som er lagt ut i kommunedelplanen.

Rådmannens kommentar: Rådmannen vil i denne sammenheng vise til konklusjon i brev fra Fylkesmannen av 14.02.2018.

«Miljøvernavdelingens vurdering og konklusjon Kommunedelplanforslaget innehar et boligpotensiale som er langt større enn den boligveksten som i henhold til regional plan bør tas utenfor Drøbak som prioritert tettsted. Vi finner at det er svært uheldig at kommunen planlegger i strid med Regional plan for areal og transport, og vil fraråde kommunen å vedta planen slik den foreligger. Vi er imidlertid enige med kommunen i at eventuelle nye boliger i Nordre Frogn bør komme i nærhet til Dal skole, der det også er barnehage og idrettsanlegg. Områdene som er lagt inn som nye boliger i kommunedelplanen er i et areal- og transportplanleggingsperspektiv langt mer egnet for boligvekst enn de tre områdene kommunen vil vurdere å ta ut av kommuneplanen ved neste kommuneplanrullering. Boligpotensialet innenfor kommunedelplanen er også 200 boliger færre enn det kommunen har opplyst tidligere. På bakgrunn av disse opplysningene velger Fylkesmannens miljøvernavdeling å trekke sin innsigelse til kommunedelplan for Nordre Frogn. Fylkesmannen forutsetter at det ikke startes opp reguleringsplanarbeid for Digerud, Hallangsvingen og Skydsrud med tanke på å utvikle disse til boligformål. Vi vil følge opp vurderingen av områder som ikke er i tråd med regional plan for areal og transport strengt ved neste kommuneplanrullering.»

Rådmannen anser dette nå som løst. 15. Statens vegvesen, 15.8.2016 jp. 115 Statens vegvesen mener at et nytt boligområde på Garder er i strid med føringene i Regional plan for samordnet areal og transport i Oslo og Akershus, Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og medfører betydelig påvirkning for trafikksikkerheten langs fv. 156.

Statens vegvesen fremmer innsigelse til foreslått boligområde på Garder som sektormyndighet for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og som sektormyndighet for trafikksikkerhet.

Rådmannens kommentar: Det ble avholdt et dialogmøte med innsigelsesmyndighetene 24.03.2017. Boligområdet på Garder er tatt ut av planen og området er foreslått som LNF. Dermed er innsigelsen tatt til følge.

16. Gro Lund og Dag Barstad, 15.8.2016 jp.116

a. Bussforbindelsen til Nesoddtangen går nedenom Blylaget- Solbukta hver time. I rushtiden morgen og ettermiddag blir to bussavganger stående på Jaer i stedet for å kjøre runden rundt om Glenne og tilbake til Nesoddtangen. Vi ønsker at vi som bor i dette området skal få et bedre tilbud i rushtiden, dvs at bussen går nedenom Blylaget-Solbukta hvert 20 minutt slik det har gjort tidligere. b. Slora er en offentlig badestrand i Frogn kommune. Kommunen legger ut badebøyer og badeflåte hver sommer, ellers har Solbukta Vel satt grill og benker der nede. Dette er et flott område som bør kunne lages mer tilgjengelig for rullestolbrukere slik at også de kan ha glede av området. Det finnes hverken handicaptoalett der eller rampe ned til vannet og det bør kommunen gjøre noe med. c. I Solbukta legger forslaget i kommunedelplanen opp til at de som bor sør for Hasla ikke får samme mulighet til å omregulere hytte til helårsbolig slik det er tenkt på andre siden av bekken, med begrunnelse med at veien videre er smal og lang. Vi synes dette blir et unaturlig skille og synes det bør være likt for hele området. Hvis kommunen mener de har utfordringer med at folk bor i hytter hele året, så bør det åpnes opp for mulighet for konvertering til helårsbolig slik at de som bor slik kan ordne opp i dette hvis de ønsker.

Rådmannens kommentar:

a. Det er fylkeskommunen v/ Ruter som fastsetter bussruter, plassering av stopp og frekvenser. Kommunen har dialog med Ruter og melder årlig inn ønskede behov gjennom innspill til regional plan for samferdsel. b. Kommunedelplanen er et overordnet plandokument, dette detaljnivået inngår derfor ikke her. Innspillet tas til orientering. c. Det er flere årsaker til at området sør for Hasla ikke har fått kombinert formål, slik som nord for Hasla, i planforslaget. En årsak er at det er en stor andel fritidsboliger her, nord for Hasla er det mer blandet. En annen årsak er tilstand på adkomst og en tredje årsak er at det ble fremmet innsigelser mot det totale omfanget av mulige boliger, og derfor er det enda mindre aktuelt å foreslå flere områder for boligformål eller kombinert formål.

17. Sivilarkitekt Per Hermann Krøger, 15.8.2016 jp 117 På vegne av Einar Nerli sendes forslag om en mindre endring for Svenneløkka på Dal. De foreslår å omgjøre en liten del av dagens LNF til boligbebyggelse, slik at de får plass til ny vei. De begrunner dette med at de i sitt reguleringsarbeid har strevd med å forbedre veiføringen til øvre del av Svenneløkka. De trenger mer plass enn det som var vist i høringsutkastet. De ønsker ikke å berøre bekken syd for området, foreslått utvidelse grenser derfor til denne.

Rådmannens kommentar: I revidert planforslag er Svenneløkka redusert til opprinnelig område, og ytterligere utvidelse er ikke tatt med, grunnet fylkesmannens innsigelse. Arealformål for området er foreslått til kombinert formål (bolig og fritidsbolig) istedenfor fremtidig boligbebyggelse, dette for å imøtegå innsigelsen. Derfor ser ikke Rådmannen at det er behov for å utvide veien. Hvis vei skulle være nødvendig i fremtiden er det ingenting i veien for å starte en reguleringsprosess for denne.

Rådmannen vil også påpeke at Statens vegvesen krever planfri kryssing over fv. 156 ved boligutbygging på Svenneløkka. Det var en forutsetning for at de trekker innsigelsen, jfr. Brev fra Statens vegvesen a 15.08.2016.

18. Liv-Berit Fjørde Wierli, 15.8.2016 jp. 118

Ønsker at reguleringsplan for Kornveien, med plan-ID: 051-0400, skal revurderes opp mot Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, og mener kommunen er forpliktet til å gjøre dette, da Fylkesmannen og privatpersoner ved rullering av kommuneplanen i 2012 oppfordret Frogn kommune til å gjøre dette.

Setter spørsmålstegn ved at kommunen flytter 100-metersbeltet. Wierli skriver at Frogn kommune i sin kommuneplan har lagt ut områdene langs Glenneveien – en vei som befinner seg innenfor 100 metersbeltet på Solbukta – til nåværende og fremtidige boligformål.

Ved å unnlate å følge opp de høringsuttalelser som har oppfordret Frogn kommune til å revurdere Kornveien-reguleringen på Solbukta i Nordre Frogn, har kommunen også, slik undertegnede vurderer saken, unnlatt å revurdere om Kornveien-reguleringen er i samsvar med statlige og fylkesregionale innsigelser mot Frogn kommunes generelle boligsatsning i Nordre Frogn. Og ikke nok med det – Frogn kommune har i tillegg også i tiden etter at innsigelsene ble fremmet, aktivt satt i gang med nye reguleringssaker i strandsonen innenfor 100 meters grensen mot sjøen og innenfor 100 meters grensen mot vassdrag. Dette gjelder for eksempel en reguleringssak for Haslum/Solbukta- (plan-id 051-0500) nord for Kornveien.

Etter min oppfatning bør Frogn kommune nå aktivt følge opp Statlige planretningslinjers bestemmelser om en god og ansvarsbevisst forvaltning av strandsonen, slik planretningslinjene pålegger dem å gjøre. I tillegg bør Frogn kommune, etter mitt syn, i tillegg bestrebe seg på å utvikle en arealforvaltning og en arealpolitikk vedrørende nye boligområder som er i tråd med de føringer som er gitt fra statlig og fylkesregionalt hold.

Rådmannens kommentar: Reguleringsplan for Kornveien ble vedtatt 18.06.2012, dvs. etter at SPR-strandsonen ble vedtatt i 2011. Vedtak av plan, og avklaring med regionale myndigheter gjennom planprosessen, er dermed gjort med vurderinger etter SPR-strandsonen. Det er kun en veldig liten del av Glenneveien som er innenfor 100-metersbeltet, og i planforslaget til kommunedelplanen er det ikke foreslått noen nye boligområder innenfor 100-metersbeltet, verken fremtidig eller nåværende boligbebyggelse.

Oppfølging av SPR-strandsonen slik Wierli etterspør er omtalt i kommunens vedtatte planstrategi. Her er det angitt at kommunen vil gå gjennom reguleringsplaner i strandsonen mot slutten av planperioden. Kommuneplanens samfunnsdel 2018-2030, som skal behandles politisk høsten 2018, erstatter kommuneplanen 2013-2025 fra side 1 - 45. Når det gjelder del 3 «arealverdier/arealutvikling» og prinsipper for utbygging og bevaring så ligger denne fast til vi har revidert arealdelen. Temaer som strandsone og grønn strek er både naturlig og hensiktsmessig å vurdere i rullering av arealdelen til kommuneplanen som er planlagt å starte i 2019.

19. Helle Kristensen, 11.8.2016 jp. 119

Saken gjelder økogrend på småbruket Myrvoll, Slottetveien 31, 1455 Nordre Frogn. Gbnr 50/7. De ønsker å regulere deler av eiendommen om til fritids- og turistformål, og til boligbygging.

a. Manglende varsling De ble ikke varslet og fikk ingen informasjon i forbindelse med at reguleringsplanen Kai- Slottet ble utarbeidet i 2010-11. De ble informert av selger da de kjøpte (mai 2010) om at reguleringsarbeidet kun omhandlet omregulering fra fritidsformål til boligformål. Dersom de hadde blitt informert om at det i reguleringsforslaget også var omregulering av flere tomter fra LNF til boligformål ville de vært med på denne planen. b. Økologisk besøkshage og ”retreat”/kurssted. De ønsker å utvikle stedet til en økologisk besøks- og inspirasjonshage med muligheter for ”inn på tunet”-aktiviteter som grønn omsorg, praksisplasser og rekreasjon. De ønsker også å bygge opp et kurs- og seminarsted som kan huse 20-25 personer, med 8-10 overnattingshytter (små campinghytter), et felleskjøkken og et toalett/dusjbygg. Det er i dag så godt som ingen overnattingsmuligheter på Nesodden og i Nordre Frogn, så det er grunn til å tro at tilbudet vil være av allmenn interesse. Parkeringsplass for 12-14 biler er tenkt anlagt på en egnet plass på nordsiden av eiendommen, som vist på planskisse. Her er det i dag en parkeringsplass med plass til 3 biler. Denne benyttes ofte av turgåere. Utvidelse av kapasiteten vil kunne føre til at flere turgåere kan bruke området. Økologisk boligbygging/økogrend. I forbindelse med utviklingen av prosjektet ønsker de å skille ut og utvikle fire tomter til boligformål langs Slottetveien på østsiden av eiendommen. Se planskisse. De vil utvikle boligene etter økologiske og bærekraftige prinsipper og legge vekt på bærekraft i detaljreguleringen og utvikling, ved valg av materialer, alternative energikilder som sol, ild og jordvarme. Vi vil sette av arealer til disposisjon for fellesaktiviteter som grønnsakhage, hønsehus, verksted og beiteområder. I tillegg til å finansiere utbygging av kurs- og overnattingssenteret, vil denne økologisk boligdelen bli en del av et helhetlig miljø som sammen med hagen og kursstedet kan bli til en liten økogrend. Et økologisk tilskudd til Nordre Frogn Vi ser for oss at hagen, boligene og kursstedet med overnattingshytter kan berike området og kommunen, fordi de vil by på inspirasjon, kunnskap og opplevelser både for lokale beboere, turgåere og for gjester på kurssenteret. Hagen og senteret vil bli et sted med mange muligheter for aktiviteter for barnehager, skoler, praktikanter, grønn omsorg, kurs, kafé etc. Det kommer allerede praktikanter til stedet fra gartnerlinjen på Natur videregående vår og høst. Produkter fra hagen skal brukes til matlaging når det holdes kurs, og kan selges fra gårdsbutikk i sesong. Stedet vil generere arbeidsplasser i sesong, og aktivisere det fine tur- og rekreasjonsområdet i nærmiljøet. Overnattingshyttene er planlagt utført som en permanent utstilling av spennende arkitektur, og kan være del av natur- og kulturopplevelsen for turgåere og gjester. I de senere årene har flere mennesker med interesse og kunnskap om økologisk byggeri, landbruk og hagebruk etablert seg i Kai - Slottet området. Det drives med økologisk griseoppdrett, og det er planer om geitehold og melkekyr. Her bor dyktige snekkere som har kunnskap om bærekraftig og tradisjonell bygningstradisjon. Det er i ferd med å bygges opp et spennende og allsidig miljø, og vi ønsker å være med å utvikle dette. c. Avstand til Dal skole. Kommunen ønsker ikke boligutbygging av områder mer enn 3 km fra Dal skole fordi det medfører behov for skoleskyss. Det er 4,2 km fra Slottetveien til Dal skole. Det bor i dag flere barn i området som får skoleskyss, og i planene: ”Områderegulering Kai- Slottet, Plan ID: 054-0200” vedtatt 20.06.2011, åpnes det for fradeling av ca 25 nye boligtomter og for konvertering av ca 25 fritidseiendommer til bolig. Dette betyr at området for framtiden vil utgjøre et tettsted med svak vekst. Det vil fortsette å være et sted med behov for skoleskyss i mange år framover. Vi mener derfor at det ikke er riktig å avvise tomtefradeling med henvisning til økt behov for skoleskyss.

Rådmannens kommentar:

a. Eiendommen er uregulert og ligger i LNF-område i kommuneplanens arealdel – i gjeldende kommuneplan og i forslag til kommunedelplan.

Eiendommen ble overdratt til ny eier 05.05.2010. Planarbeidet for reguleringsplan for Kai- Slottet ble varslet igangsatt 29.04.2010, Frogn kommune mottok kopi av varselet 05.05.2010, samme dag som eiendommen ble overdratt. Tidligere eier ble varslet direkte. Oppstartsvarselet beskriver at formålet med planen var å legge til rette for utnytting av området til helårsboliger. Kommunen har ikke innsikt i eller ansvar for hvilken informasjon som ble overlevert fra forrige til ny eier i forbindelse med salget.

Uavhengig av hva som har skjedd, og om det har skjedd en feil i hvem som ble varslet, så ble planen også varslet i avis og antagelig på kommunens nettside. Dette var såpass tidlig i planprosessen at man siden har hatt mange muligheter til å bli informert og sette seg inn i planen. Planen har også vært på høring, det er holdt åpne møter etc, så dette virker ikke inn på saksbehandlingen.

Kommunen mottok ikke innspill fra eiendommen da arbeid med kommunedelplanen ble varslet.

b. Etablering av ny boligbebyggelse er i strid med LNF-formål. Rådmannen vil ikke anbefale at det nå legges inn forslag til ny spredt boligbebyggelse i planen og fraråder derfor å ta ønske om å legge fire boligtomter til økologisk boligbygging/ økogrend inn i planen. Dersom grunneier ønsker å få realitetsvurdert forslaget må det sendes anmodning om vurdering av planidé for privat detaljregulering, jf pbl § 12-8, ev. innspill i oppstartsfasen av et seinere kommuneplanarbeid. Det følger av meklingen med fylkesmannen at slike planinitiativ må avslås.

«Inn på tunet» -aktiviteter kan etableres i område avsatt til LNF-formål, så lenge omfanget er i tråd med arealformålet, jf landbruk pluss. Se lenke under. Kurs og seminarvirksomhet kan i noen grad også vurderes å være innenfor landbruksformålet – avhengig av omfang. Etablering av nye overnattingsplasser, eller permanent bruk av eksisterende bebyggelse til overnatting vurderes som hovedregel å være i strid med LNF-formål. Småbrukets ressursgrunnlag og drift er et moment som legges til grunn for vurdering av hva som regnes som stedegen næring og ikke. Konsekvenser av foreslått aktivitet og omfang av aktivitet er også relevant å vurdere.

Virksomhet som går ut over LNF-formålet krever regulering til næring, allmennyttig formål el. Rådmannen anbefaler ikke at dette tas inn i kommunedelplanen nå, men at arealformål for området opprettholdes som LNF. Kommunen kan også gi veiledning om oppstart av slikt planarbeid i en forhåndskonferanse.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-1443-plan-og-bygningsloven-og- landbruk/id88203/

c. Ettersom Fylkesmannen har fremmet innsigelse mot det totale omfanget av boligbygging kommunedelplanen åpner for, er det ikke ønskelig med tomtedeling og økt boligbygging her, uavhengig av skoleskyssbehovet. Boligveksten skal skje tett på skolen.

20. Elisabeth Knardahl, 08.8.2016 jp. 121 Merknad til Rådmannens anbefaling vedrørende utvikling av Fuglesang 44/1+2. Vedrørende forslag til utvikling av området Fuglesang, skriver Rådmannen at dette "er et spennende prosjekt som kan gi nytt liv til området". Planen er i korte trekk utvikling av lokaler til utleie/konferanse, fritidsbebyggelse, båtbrygge, opparbeidelse av vei, vann, avløp og strøm til hyttene.

Fordeler med prosjektet:

- Kan medføre økt aktivitet i området og positiv effekt på lokalt næringsliv og arbeidsplasser. - Kunne bidra til nyetablering og næringsutvikling i tilknytning til tradisjonelt landbruk som lokalmatproduksjon og reiseliv. - Utviklingen i dette området vil ha gunstig effekt på folkehelse. - Et offentlig bryggeanlegg vil være gunstig for friluftslivet og være en viktig bidragsyter til rekreasjon for befolkningen i alle aldersgrupper. I tillegg vil opprustingen av avløp, vann, strøm og elanlegg ha positive miljømessige ringvirkninger til omkringliggende hytte- og boligområde. - Den umiddelbare og attraktive nærheten til Dal skole, idrettsbane, turområder og sjøen vil også kunne fremme tilflytting til området. - Fremmer bruk av kollektivtrafikk i området Dal/Brevik med bussforbindelse til Nesodden, Oslo og Vinterbro.

Ny skissert adkomstvei vil gå gjennom gammel lauvskog og etter Rådmannens oppfatning "føre til uforholdsmessig stort inngrep i naturen". Videre anbefaler han på dette grunnlaget at den nordlige delen av eiendommen forblir LNFR-område.

Fylkesvei 81 til Brevik brygge har "lite streng holdning". Altså er de formelle og tekniske forutsetningen for tilrettelegging av ny, praktisk og trygg vei av god kvalitet til område tilstede.

Rådmannens kommentar: Rådmannen antar at innspillet gjelder vurderingen om at den nordlige delen av eiendommen gbnr 44/1,2 skal forbli LNFR, da Rådmannen var positiv til innspillet angående Fuglesang feriehjem og dette ble tatt til følge. Rådmannen står ved den vurderingen som ble gjort ved 1. gangs behandling. Og ettersom Fylkesmannen har fremmet innsigelse mot det totale omfanget av boligbygging kommunedelplanen åpner for, er det ikke aktuelt å legge inn forslag om boligbebyggelse her.

21. Frogn Bondelag, 13.8.2016 jp. 122 Frogn Bondelag er tilfreds med at forslaget om nedbygging av 15daa dyrka mark på Dalsbekken er trukket tilbake i det nye forslag til kommunedelplan for Nordre Frogn. Det er imidlertid spilt inn et nytt utbyggingsområde, Garder, gnr. 49 bnr. 1 som berører dyrket mark og som Frogn Bondelag er imot. Ifølge eier består eiendommen av ca. 625daa skog, beliggende på vest- og østsiden av fylkesveien mot Nesodden. Det er også noe innmark, men eier presiserer at denne ikke vil bli berørt fordi han ønsker fortsatt jordbruksdrift på dette området. Likevel ønsker eier å omdisponere hele eiendommen, som i dag er LNFR-område, til boligbygging. Ifølge opplysninger Frogn Bondelag har mottatt vil det omfatte 14daa dyrka mark øst for fylkesvei 156.

Frogn Bondelag er imot alle forslag om å omdisponere dyrka mark til boligformål. Et ja til omdisponering vil være i strid med kommunestyrets erklæring om å verne kommunens jordbruksarealer. Vi støtter derfor Rådmannens innstilling om ikke å åpne for boligbygging på Garder, gnr. 49, bnr.1.

Rådmannens kommentar: Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen og Statens vegvesen fremmet innsigelse til boligområdet Garder øst. Det ble i mars 2017 avholdt et dialogmøte med innsigelsesmyndighetene. I juni 2017 anmodet kommunen Fylkesmannen om å trekke sin innsigelse, med begrunnelse i revidert planforslag som imøtegår innsigelsene. I august svarte Fylkesmannen at de opprettholder innsigelsen «til det totale omfanget av boligbygging kommunedelplanen åpner for». Rådmannen mener at det ikke bør åpnes for boligbygging på Garder, gbnr 49/1.

22. Solbukta veilag, 15.8.2016 jp. 123 Merknader til punkt gjeldende mulighet for omregulering fra hytte til helårsbolig i område Korsveien- Haslumbråteveien/Skytterveien. Vi finner det vanskelig å forstå at område sør for Hasla ikke tas med i planen som område med mulighet for omregulering med bakgrunn i veistandarden. Senest i høst var Otto Schacht med 2 mann fra avdelingen på befaring og mente at veistandarden var både bra nok og bred nok. Det ble påpekt noen punkter ang snumuligheter/møteplasser og noen trange kryss. Disse er under utbedring i disse dager.

Befaringen var i forbindelse med at Follo Ren mente at veien ikke var bra nok. Vi stiller oss undrende til at veien er bra nok til helårsrenovasjon samt septikbiler, men ikke personbiltrafikk. Vi stiller oss tvilende til at det vil medføre mer trafikk på veien enn i dag. Veilaget bruker mye tid og penger på vedlikehold og utbedring av veinettet.

Intensjonen med veilaget er at veien skal holdes farbar til alle årstider, samt utbedringer for at veien skal møte dagens standard.

Rådmannens kommentar: Grunnet innsigelse fra Fylkesmannen som gjelder det «totale omfanget av boligbygging kommunedelplanen åpner opp for», er veistandarden uvesentlig. Rådmannen legger nå opp til utvikling i områdene nær Dal skole for å imøtegå innsigelsene, og derfor er det enda mindre aktuelt å foreslå flere områder for boligformål eller kombinert formål.

23. Oslofjordens friluftsråd, 23.8.2016 jp. 124

a) OF er positive til en sammenhengende kyststi fra Bonn til kommunegrensen til Nesodden, og anbefaler at man i forbindelse med lokalisering av denne, ser på muligheter for etablere rundløyper. b) OF mener det er viktig og positivt at en ser på løsninger for å utvide parkeringsplassene ved Brevikstranda og Solbukta. De mener også at det er positivt at Solbukta brygge avsettes til formål friområde. c) En bør unngå en privatisering av Snekkerstranda som er mye brukt av barn. OF støtter rådmannens vurdering om at området er utmark etter Friluftsloven. d) En utvikling av eiendommen til de Elektriske montørers feriehjem bør i minst mulig grad få negative konsekvenser for eksisterende stinett og viktige naturverdier. e) I forbindelse med øvrige utbyggingsplaner i planområdet bør en også unngå at eksisterende stier og viktig naturtyper bygges ut. Så vidt OF erfarer er ingen nybygg tenkt oppført direkte i strandsonen. f) Bevaring av eksisterende grøntstruktur og grønne åser ned mot Bunnefjorden må være et viktig mål. g) Når det gjelder bryggeutvidelser og etableringer ved Brevik, Solbukta og Elektriske montørers feriehjem anbefaler vi å avsette noen gjesteplasser. Disse må merkes. Bryggene bør være allment tilgjengelige. En bør søke å ta hensyn til/kartlegge evt. viktige naturtyper i sjø i de aktuelle områdene. OF anser det som positivt at en rydder opp i ulovlige utlagte båter i Brevik. h) Etablering av et kommunalt vann- og avløpssystem i området vil være et viktig miljøtiltak. Dette kan bl.a. bidra til at forurenset gråvann kommer ut i bekker og i sjø.

Rådmannens kommentar:

a. Innspill tas til orientering. Ved videre arbeid med lokalisering av kyststi kan rundløyper også vurderes. Skilting av turløyper er i tråd med LNF-formålet. b. Innspillet tas til orientering, men Rådmannen presiserer at det ikke er satt av parkeringsareal i planforslaget.

a. Innspill tas til orientering. Kommunen har tidligere tatt stilling til hva som er utmark og hvilke areal allmennheten har rett til ferdsel på i området. Arealet er foreslått avsatt som LNF- område i kommunedelplanen for å tydeliggjøre vurderingen. Se også innspill fra Blylaget vel og vurdering av innspillet, jp. 106, b. b. Innspill tas til orientering. Naturverdier skal vurderes etter naturmangfoldloven § 8-12 i forbindelse med ev. videre utvikling av eiendommen. Kommunen arbeider med kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Slik kunnskap vil også legges til grunn ved vurdering av videre utvikling av eiendommen. c. Se vurderinger under punkt d). Tilsvarende gjelder vurdering av all ev. ny utvikling. d. Rådmannen er enig i at bevaring av eksisterende grøntstruktur og grønne åser ned mot Bunnefjorden er viktig. Områdene er i all hovedsak satt av til LNF. e. Uttalelsen tas til orientering. Avsetting av gjesteplasser avklares gjennom detaljregulering/ byggesak. f. Kommunalt vann og avløpssystem er ikke avklart. Se vurdering av emnet i tidligere høringsuttalelser.

24. Akershus fylkeskommune, 23.8.2016 jp. 125 Fylkesutvalget behandlet ovennevnte sak i møte 22.08.2016 og gjorde følgende vedtak:

1. Forslag til kommunedelplan for Nordre Frogn åpner for en betydelig boligutbygging som vil gi en høyere vekst enn forutsatt i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, retningslinje R3 og R4, som forutsetter at minimum 80% av veksten skal komme i kommunesenteret Drøbak, og at det i Nordre Frogn kun skal være nødvendig vedlikeholdsvekst.

Fylkesutvalget fremmer på denne bakgrunn innsigelse til boligområdet Garder øst, som er i strid med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Området ligger usentralt i forhold til Dal skole og har utfordringer mht. kollektivtilbud, trafikksikkerhet og trygg skolevei. Utbygging her er også i konflikt med ivaretakelse av kulturmiljøet H570_4 Garder/Glenn øvre.

2. Fylkesutvalget anbefaler at boligområdet Brevik sørvest tas ut og eventuelt vurderes på ny ved senere rullering av kommuneplanen.

Brevik sørvest er ikke tatt ut av planen i revidert planforslag.

25. Siw Fjelstad, 30.8.2016 jp. 126 Gbnr 43/4. I planforslaget for Nordre Frogn som skal snart opp i kommunestyret, så er det nevnt at Fuglesang feriehjem (s.7) og dets eiere vil gjøre om eksisterende hytter til private og moderne fritidsboliger. Veien som går til feriehjemmet går over vår tomt, Fuglesangveien 23, og er privat. Veien var egentlig en kjerrevei, og er fortsatt en smal grusvei som vi privat betaler og lapper på. Den er lite egnet til tyngre kjøretøy. I følge seeiendom.no, kommer det fram at eiendommen vår følger veien forbi flere hytter / hus, helt til feriehjemmets eiendom. Dette, at eiendommen vår strekker seg så langt nord med veien, har ikke framkommet på tidligere kart vi har sett av eiendommen vår. Oppsummert: - Er det tenkt en annen vei til Feriehjemmet hvis det blir større utbygging? - Stemmer kartet over vår eiendom på http://www.seeiendom.no med det kommunen har tidligere? Det stemmer i hvert fall ikke med slik vi oppfatter de gamle skjøtene vi har på vår eiendom.

Rådmannens kommentar: I kommunens kartbase er det angitt hvorvidt grenser er sikre eller usikre. Vi har ikke gått inn i denne saken konkret, men grunneier kan selv undersøke dette, og ev. be om oppmålingsforretning dersom man ønsker å få klarhet i hvor grensene går.

Detaljert adkomst avklares ikke på kommunedelplannivå. Detaljert framføring av adkomst og avklaring av veirettigheter og andre privatrettslige forhold gjøres gjennom detaljregulering.

26. Norsk Ornitologisk Forening, 01.9.2016 jp. 128

NOF OA fikk utsatt høringsfristen til 01.09.16. Generelt om planen Det ser ikke ut til at det foreligger noen vurderinger av konsekvensene for natur generelt og for fugle- og dyreliv spesielt av de foreslåtte tiltakene. Dette er ikke i tråd med naturmangfoldlovens § 8–12. I mange av områdene er det behov for naturtypekartlegginger og viltkartlegginger som grunnlag for slike vurderinger. Vi ber om at dette innarbeides i revidert planforslag, som dermed bør legges ut på ny høring. Merknader til delområder a. Glenneveien Her er det forslag om omregulering til kombinert fritidsbebyggelse og boligområde. Stedet har generelt et rikt fugleliv, som følge av at det er endel store løvtrær/løvskog i området. Det bør utarbeides en reguleringsplan/områdeplan som sikrer disse viktige naturkvalitetene. b. Garder øst/Sagstuen Her er det planer om nytt boligfelt. Arealene ligger i et LNF-område og sammenhengende blandingsskogbelte, der deler av skogen har urskogsliknende preg. Skogen er svært mye brukt som tur- og rekreasjonsområde, og er lett tilgjengelig uten bil. Vi frarådet boligfelt i dette området. c. Fuglesang Her ønskes det utvikling av ferie- og fritidshjem med mere. Det finnes mange store og gamle eiketrær, andre gamle løvtrær og rik edelløvskog i Fuglesang-området. Vi er bekymret for at disse naturkvalitetene, som til dels er omfattet av nasjonal forskrift, og som ikke er nærmere kartlagt, vil bli skadelidende av tiltakene. Ut fra vår kjennskap til området fraråder vi tiltaket. Dersom man likevel vurderer å gå videre med prosjektet er det helt nødvendig i henhold til naturmangfoldlovens § 8–12 at det gjennomføres en naturtypekartlegging før man tar stilling til eventuell omsonering av disse arealene i framtidig kommunedelplan. Det samme gjelder eventuelle nye veiframføringer og andre nye tiltak i området. d. Brevik sør Her planlegges det et nytt, stort boligområde. Det er viktig at det foreslåtte, regulerte området trekkes noe lenger nord, slik at det blir god avstand til den markerte bekkedalen i sør. Denne dalen består av gammel skog, er frodig og er et viktig viltområde. Området har sannsynligvis også et rikt biologisk mangfold. e. Svenneløkka og Høyås Her er det planer om utvidelse av to boligfelt. Dette er viktige viltområder med et rikt fugleliv og til dels verdifulle naturtyper. Vi fraråder derfor på det sterkeste at disse områdene bygges ytterligere ut med boliger. f. Kyststi Det er antydet i planbeskrivelsen på side 10 at kyststien skal gå helt til Bonn. Vi motsetter oss på det sterkeste at det legges kyststi på strekningen Fuglesang–Bonn. Dette er et av svært få områder langs indre Oslofjord der fuglelivet er lite forstyrret av mennesker og hvor sky fuglearter har tilhold. g. Ny trase for fv. 156 Tusse–Bråtan Veien vil berøre en verdifull naturtype og et viltområde i den østvendte skråningen sørvest for Bonn, og gammelskog som er verdifull for fugl like nordvest for foreslått påkobling til rv. 23. NOF OA ber om at man ser på løsninger som ikke innebærer inngrep i disse gammelskogsområdene, for eksempel at tunnel forlenges noe, og at påkoblingen ikke legges rundt kolle nordvest for påkobling til rv 23. Veipåkoblingen bør heller føres parallelt med rv. 23, slik at disse inngrepene samles, og slik at større verdifulle naturområder kan bevares i nærmiljøet. h. Regulering av verdifulle naturmiljøer til bevaring Vi savner at verdifulle naturområder reguleres til bevaring. Eksempler på områder som er spesielt viktige å sikre: • Naturområdene langs Slora • Solbukta • Skogområdene ved Haslum-dammene/Sindingodden Disse skiller seg ut som noen av de mest verdifulle naturområdene i kommunen, samtidig som de er under sterkt press. Arealene her har også et bemerkelsesverdig rikt fugleliv.

Rådmannens kommentar: Generelt: Rådmannen utarbeidet en egen sak for Viltnemndas arbeidsutvalg (VAU) der rådmannen ba utvalget om viltfaglige råd til de deler av planen som kan føre til større fysiske endringer (VAU-sak 11/16). I saksframlegget er kjent informasjon om vilt referert og vurdert, som grunnlag for VAUs vedtak og vurdering av områdene etter Naturmangfoldloven § 8-12.

a. Planen åpner ikke for bygging i nye områder, men at eksisterende tomter kan videreutvikles og ev. konverteres fra fritidsbebyggelse til boligbebyggelse. Slik utvikling vil vurderes gjennom detaljregulering av eiendommene. Da vil naturmangfold vurderes konkret opp mot foreslåtte løsninger. Ref. også planbestemmelse § 13 som angir hvordan biologisk mangfold skal vurderes. Det skal også gjøres vurderinger etter Nml § 8-12 for tiltak som kan gjennomføres direkte fra kommunedelplan, uten detaljregulering. b. Boligområdet på Garder øst er foreslått tatt ut av planen i revidert forslag. Se også rådmannens kommentar til innspill fra beboere i Solbukta, jp 110. c. Utvikling av feriehjem, alpinanlegg etc krever regulering. Det vil da foretas en vurdering etter naturmangfoldlovens § 8-12, slik at bevaringsverdige naturområder blir ivaretatt. Dersom kunnskapsgrunnlaget ikke blir vurdert som tilstrekkelig, vil det settes krav til nye naturtypekartlegginger mv. d. Ved eventuell detaljregulering av det foreslåtte boligområdet på Brevik Sør vil det foretas en vurdering etter naturmangfoldlovens § 8-12, slik at bevaringsverdige naturområder blir ivaretatt. Dersom kunnskapsgrunnlaget ikke blir vurdert som tilstrekkelig, vil det settes krav til nye naturtypekartlegginger mv. e. På Svenneløkka er det i revidert planforslag tatt ut utvidelse av boligområdet, samt endret arealbruk fra fremtidig boligbebyggelse til kombinert formål (fritid/bolig). f. Forslag til lokalisering av kyststi er kun grovt lokalisert i kommunedelplanens planbeskrivelse – med traseangivelse i nordre del og kun ved omtale i søndre del, dvs. strekningen Fuglesang- Bonn. Det er en målsetting å etablere kyststi så nær strandlinje som mulig i hele kommunen. Nøyaktig valg av trasé må utredes nærmere, og blant annet vurderes i tråd med naturmangfoldlovens bestemmelser. Rådmannen inviterer gjerne NOF OA inn i dette arbeidet, slik at hensyn til fugl blir vurdert på en god måte. g. Statens vegvesen jobber med å konsekvensutrede veistrekningen i tråd med vedtatt planprogram av 04.09.2017. Det er satt en rekke krav til kartlegging og faglige vurderinger av bl.a. hjorteviltets arealbruk og trekkmønster. Konsekvenser for natur og vilt vurderes i dette arbeidet. Vi anbefaler NOF OA å følge med på prosessen og sende inn vurderinger når nye traséforslag foreligger og skal vurderes. h. I tidligere kommuneplaner var LNF-områder der naturvern er dominerende, dvs med rikt biologisk mangfold, angitt med egen skravur. Hensynssoner ble innført som nytt planvirkemiddel ved siste rullering av kommuneplanen. Vi valgte å ikke vise viktige områder for biologisk mangfold med egen hensynssone, men heller angi hvordan viktige områder skal vektlegge, ref. planbestemmelse 13. Begrunnelse for dette er både at det er mange områder og at kartlegging av biologisk mangfold ikke er heldekkende. Ved detaljregulering av områder vurderer imidlertid viktige områder for biologisk mangfold regulert for bevaring eller med grønnstrukturformål jf. ny pbl. Rådmannen anbefaler å videreføre denne strategien inn i ny kommunedelplan.

27. Slottet vel, 05.3.2016 jp. 131

a. Slottet vel tok initiativ til reguleringsplanen Slottet/Kai som ble delt i to: en områderegulering og en detaljregulering vedtatt i 2011. Området har i dag ca 40 ubebygde tomter og ca 40 fritidsboliger i konverteringsområdet. Konverteringsprosessen som var forespeilet å skulle være noe forenklet, har ikke vært det. Reguleringsprosessen har vært lang og krevende. Beboerne i området orker ikke å starte på den krevende prosessen det har vist seg å være å omregulere, og føler seg låst av reguleringsplanen, da de ikke kan utvikle eiendommene sine uten å konvertere. b. Slottet vel mener det er helt urimelig at private skal bekoste oppgradering av den offentlige Garderveien ved søknader om nybygg og omregulering. Garderveien er en offentlig vei som kommunen burde ha oppgradert flere ganger siden 1993. c. På folkemøtet på Dal skole den 12.3.2014 om den kommende kommunedelplanen Nordre Frogn og i det etterfølgende innspillet (23.2.15) fra 25 grunneiere, ble det etterlyst et bedre samarbeid med Nesodden kommune om saker som f.eks.: - Utvikling og trafikksikkerhet av RV 156 - Utvikling og trafikksikkerhet av gang- og sykkelveier - Offentlig kommunikasjon til Drøbak - Bedre internett- og mobildekning - koordinering av skolene på Dal og Jaer, koordinering av barnehager - seniorboliger og omsorgstilbud for eldre Slottet vel ønsker fortsatt at dette kommer på dagsorden.

d. Slottet vel er innforstått med at regionale føringer går mot oss i grisgrendte strøk, men vi håper kommunen vil støtte oss som allerede bor her, bl.a. med å være imøtekommende ved saksbehandling av omreguleringssøknader.

Rådmannens kommentar:

a. Reguleringsplanen er vedtatt og setter rammer for utvikling av området. Kravene til bruksendring er hjemlet i plan- og bygningsloven, og Rådmannen er på samme måte som innbyggere innenfor planområdet forpliktet til å følge disse. b. Kommunen er klar over at fortjeneste av utbygging i dette området er marginal. Anleggsbidrag skal derfor stå i rimelig forhold til anleggets størrelse og formål. Rapport/forprosjekt for tilstandsvurdering av Garderveien er ferdigstilt, her har kommunen særlig lagt vekt på kvalitetssikring. I denne sammenheng har kommunen regnet på et anleggsbidrag. For mer informasjon, se fullstendig rapport på kommunens hjemmeside: https://www.frogn.kommune.no/enheter/samfunnsutvikling/reguleringsplaner/plan er-pagaende/kommunedelplan-for-nordre-frogn/. Innspill tas til orientering. c. Innspill tas til orientering. d. Rådmannen viser til at det ikke kan dispenseres fra saksbehandlingsregler.

28. Ellen Otterstad, Trygve Holtan-Hartwig og Anne Esbjug, 20.11.2016 jp. 133 De har kommentarer til Solbukta båtforening sitt innspill (jp 105), på vegne av grunneiere på hver side av bryggeanlegget. De skriver at det kun ligger to båter på bøye i bukta, ikke 12, at dagens brygge går 70m ut, ikke 60m, og at bryggen ikke er stille, men at båtene slår mot metallet ved vind og bølger. De har innvendinger mot båtforeningens forslag om forlengelse av bryggeanlegget, særlig med hensyn til badestrendene.

Rådmannens kommentar: Planforslaget åpner for en utvidelse av brygga i den utstrekning båtforeningen har spilt inn i planarbeidet. Det stilles krav til reguleringsplan for utvidelse av småbåtanlegg.