DOCSLIB.ORG

Endringer I Horisontalutbredelsen Av Tang I Indre Oslofjord – Betydningen Av Kommunenes Rensetiltak

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Endringer I Horisontalutbredelsen Av Tang I Indre Oslofjord – Betydningen Av Kommunenes Rensetiltak INNSENDTE ARTIKLER Endringer i horisontalutbredelsen av tang i Indre Oslofjord – betydningen av kommunenes rensetiltak Av Tone Kroglund, John Arthur Berge*, Tor L. Bokn, Janne K. Gitmark og Jan Magnusson Tone Kroglund er cand.scient. (marin botanikk) fra Universitetet i Oslo, 1990. Forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). John Arthur Berge er cand.real. (marin zoologi) fra Universitetet i Oslo, 1977. Seniorforsker ved NIVA. Tor L. Bokn er cand.real. (marin botanikk) fra Universitetet i Oslo, 1972. Tidl. avd.sjef/seniorforsker ved NIVA. Janne K. Gitmark er MSc (marin botanikk) fra Universitetet i Oslo, 2006. Forskningsassistent ved NIVA. Jan Magnusson er fil.kand. (oseanografi) fra Gøteborgs universitet, 1971. Ansatt ved NIVA fra 1972 til 2010. Summary unlikely that the seaweed flora will be restored to The abundance of seaweed species in the 1980 condition within the near future, but we Inner Oslofjord. The effect of treatment of can hope the conditions do not worsen again. municipal wastewater Seaweeds in Inner Oslofjord have been studied Sammendrag numerous times since 1893-94. A monitoring Tangfloraen i Indre Oslofjord har blitt studert programme was started in 1974 focusing on the mange ganger siden 1893-1894. Et overvåkings- abundance of five seaweed species (Ascophyllum program som ble startet i 1974 omfattet registre- nodosum, Fucus spiralis, Fucus vesiculosus, Fucus ring av de fem vanligste tangartene, dvs. grise- serratus and Fucus evanescens). In the 1890s, the tang, spiraltang, blæretang, sagtang og gjelvtang. wrack Fucus evanescens was recorded for the first Tangvegetasjon har vært utsatt for store end- time in inner Oslofjord. At that time both A. ringer. I 1890-årene ble gjelvtang oppdaget i nodosum and F. vesiculosus were common in the Oslofjorden for første gang, og på den tiden var Inner Oslofjord. By the 1970s F. eveanescens had både grisetang og blæretang vanlige i de indre become the most abundant wrack in the deler av Oslofjorden. Innen1950-tallet hadde Oslofjord while A. nodosum had disappeared gjelvtangen spredt seg til alle deler av fjorden from the inner parts of the fjord. In the late mens grisetang hadde forsvunnet fra de indre 1980s/1990s the amount of F. evanescens started delene av fjorden. På 1980/1990-tallet startet decreasing and by 2011-2013 the amount of F. imidlertid en nedgang i forekomsten av gjelvtang evanescens had decreased substantially due to og i 2011-2013 hadde mengden av gjelvtang better treatment of municipal wastewater. It is sunket betydelig som en konsekvens av igang- VANN I 01 2017 93 INNSENDTE ARTIKLER satte rensetiltak for kommunale avløp. Det er rat bølgeutsatte steder i nord, er den for det likevel lite trolig at tangfloraen i fjorden innen meste knyttet til forurensede havneområder i overskuelig fremtid vil kunne restitueres til til- Sør-Norge. standen en hadde på slutten av 1800-tallet. Sann- Endringer i forekomst av tang har vært blant synligvis er det beste en kan håpe på at tilstanden annet vært knyttet til overgjødsling og utslipp på ny ikke forverres i forhold til situasjonen i av kommunalt avløpsvann (Bokn m.fl 1992). 2011-2013. Arbeidet med bedre rensing av kommunalt avløpsvann har vært en fortløpende prosess i Innledning Indre Oslofjord siden midten av 1970-tallet. I Makroalgers utbredelse og forekomst er bestemt 1972 startet kommunene i Indre Oslofjord med av naturlige fysiske, kjemiske og biologiske miljø- kjemisk rensing av avløpsvann. Deretter fulgte faktorer, men menneskeskapte påvirkninger i Nordsjøavtalen fra 1987, et resultat av OSPARs vannmiljøet vil også påvirke vegetasjonen. De anbefaling om 50 % reduksjon av tilførslene av vanlige tangartene er flerårige og kan derfor tjene nitrogen til Nordsjøen. Regjeringen i Norge som gode indikatorer på langvarige og større besluttet at denne reduksjonen skulle tas i Indre endringer i det omgivende vannmiljø. Slike Oslofjord. endringer kan være knyttet til endret eutrofi- status, biologiske interaksjoner (eksempelvis bei- • Nordre Follo renseanlegg ble etablert med ting) og fysiske forhold som isskuring eller mekanisk rensing i 1972, etterfulgt av lysforhold. Tangartene vokser i teorien i en fast kjemisk rensing av fosfor i 1982 og nitrogen sonering fra øverst til nederst i fjæra, bestemt av i 1997. algenes fysiologi og konkurranseforhold. I Oslo- • Det første renseanlegget på Bekkelaget stod fjorden finner man spiraltang (Fucus spiralis) ferdig i 1963. Utbygging av renseanlegget i øverst i fjæra, deretter belter med blæretang 2001 medførte rensing av både fosfor og (Fucus vesiculosus), grisetang (Ascophyllum nodo- nitrogen, samt flytting av utslippet fra 20 til sum), gjelvtang (Fucus evanescens) og helt nederst 50 meters dyp i Bekkelagsbassenget for å sagtang (Fucus serratus). Sagtang vokser i over- sikre effektiv innlagring av det rensede gangen til sjøsonen og blir bare unntaksvis tørr- avløpsvannet under sprangsjiktet. Anlegget lagt ved lavvann. På lokaliteter der flere av er nå under videre utbygging for å ta hånd tangartene er tilstede, kan sonene overlappe. om avløp fra Oslos økende befolkning. Spiraltang, blæretang, grisetang og sagtang • Det største tiltaket var etableringen av VEAS er naturlig hjemmehørende i Sør-Norge og Oslo- i 1982 (kjemisk rensing og utslipp av renset fjorden. Gjelvtang derimot, er en nordlig art som avløpsvann på ca. 50 meters dyp i Vestfjorden) dukket opp i Oslofjorden på 1890-tallet og har og avløpstunnelen fra Oslo til VEAS som senere spredt seg til store deler av Sør-Skandina- fanget opp tidligere direkteutslipp på strek- via. Den ble først observert i Drøbak i 1890- ningen fra Oslo vest og Bærum/Asker. I årene (Simmons 1898), på svenske vestkysten i 1995/96 startet VEAS nitrogenrensing. I 1924 (se Athanasiadis 1996, Wikström m.fl. 2008 ble behandlingskapasitet på VEAS økt 2002) og ble i 1925 funnet i vestlige deler av for å redusere hyppighet og volum på utslipp Øster sjøen (Schueller & Peters 1994). I dag fra overløpet på Lysaker. vokser gjelvtang i den sørligste delen av Østersjøen, Sveriges vestkyst, Danmark, på deler Utbygging av Bekkelaget renseanlegg og flyt- av norskekysten til og med Finnmark (Nervold, ting av utslipp til 50 m dyp i 2001 har medført 2008, Artsdatabanken 2016) og på Svalbard klare forbedringer i vannkvaliteten, særlig i dyp- (Fredriksen og Kile 2012). Gjelvtang har en bred vannet og mellomdyp (Berge m.fl. 2015) og har nordatlantisk utbredelse (se Athanasiadis 1996, i tillegg redusert næringssalttilførselene til over- Guiry & Guiry 2016). Mens den vokser på mode- flatelaget. Reduserte utslipp via overløp og sane- 94 VANN I 01 2017 INNSENDTE ARTIKLER Figur 1. Stasjonsplassering for registrering av de vanligste tangartene fra 1974-2013. Stasjon 1-18: Håøya-Drøbak, St. 19-50: Vestfjorden, St. 38 og 40: Steilene, St. 54: Nesoddtangen, St. 58-62: Bærumsbassenget; St. 65: Lysaker; St. 66: Bestumkilen; 70-73: Frognerkilen; St. 95-120: Bunnefjorden; St. 78, 79 og 122: Hovedøya; St. 74-82 og 122-123: Indre havnebasseng; 78: Hovedøya. VANN I 01 2017 95 INNSENDTE ARTIKLER ring av direkteutslipp vil også kunne gi en strekker seg fra Drøbaksundet til Oslos indre direkte positiv effekt for overflatevannet. I perio- havneområde og videre inn i Bunnefjorden. Sta- der med mye nedbør kan det likevel gå ut sjonsplasseringen er vist i figur 1. betydelige mengder med urenset avløpsvann til På hver stasjon blir det undersøkt 15-30 m overflatelaget. strandlinje avhengig av strandens beskaffenhet. I 1974 startet NIVA årlige registreringer av de Tangens forekomst er angitt etter en 4-delt 5 vanligste tangartene i Indre Oslofjord. Under- semi-kvantitativ skala der 0 = Ikke registrert, 1 søkelsen ble startet for å kunne følge eventuelle = Sjelden, 2 = Vanlig og 3 = Dominerende. Meto- endringer i den horisontale utbredelsen til tang- den er tidligere benyttet (Bokn og Lein 1978), og artene i en periode der det var planlagt betyde- egnet til å raskt få kartlagt tilstanden til tang- lige rensetiltak i fjorden. Et spørsmål var om vegetasjon i et større kystområde. Samme skala tangvegetasjonen ville komme tilbake til opprin- er benyttet i alle registreringsårene. Registrerin- nelig tilstand etter reduksjoner av næringssalt- gene er gjort fra lettbåt eller ved vandring i tilførsler. I perioden 1974-1980 ble det fore tatt strandsonen, kombinert med bruk av vann- årlige registreringer av tangvegetasjonen i Indre kikkert. GPS-posisjoner og stasjonsbilder er Oslofjord, deretter fulgte undersøkelser på slut- benyttet for å kunne finne tilbake til de samme ten av 1980-tallet, 1990-tallet (Bokn & Lein stasjonene hvert undersøkelsesår. Alle registre- 1978, Bokn 1979, Bokn m.fl. 1992, Magnusson ringene gjennomført i mai måned, tabell 1, med m.fl. 2001) og i 2011-2013 (Berge m.fl. 2014a + b). unntak av 2011 hvor de ble gjennomført i juni. Undersøkelsene ble fra 1978 gjennomført på Gjelvtangen er fertil om våren (mars-juni) og oppdrag for Fagrådet for Vann for vann- og har da velutviklede reseptakler (vev hvor kjønns- avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord (Fag- cellene utvikles), se figur 2. Utenom de fertile rådet), mens det tidligere var andre finansierings- periodene kan gjelvtang være lett å forveksle kilder. med blæreløse former av blæretang. Det gis her en oversikt over resultatene fra Data fra den siste undersøkelsen i 2011-2013 tangundersøkelsene i perioden 1974 til 2013, er sammenlignet med undersøkelsene fra 1998- med tolking og diskusjon av de endringer i tang- 2000, 1988-90 og fra 1974-80. Det er også under- vegetasjonen som er registrert. Den generelle søkt hva eldre undersøkelser i Oslofjorden sier utviklingen i fjorden er også diskutert. om tilstedeværelsen av de utvalgte tangartene. Ved sammenligning mellom de ulike tids- Materiale og metode periodene er det både sett på den horisontale Registreringer av spiraltang, blæretang, grisetang, utbredelsen til artene, samt forskjeller i mengde gjelvtang og sagtang er gjennomført på 123 sta- av de ulike tangartene. sjoner i Indre Oslofjord. Undersøkelsesområdet Tidspunkt for registrering av forekomst av tang Periode 1 Periode 2 Periode 3 Periode 4 1974 1988 1998 2011 1975 1989 1999 2012 1976 1990 2000 2013 1977 1978 1979 1980 Tabell 1.
Load more

Recommended publications
  • Planbeskrivelse Med Konsekvensutredning
    Reguleringsplan rv. 23 Oslofjordforbindelsen Planbeskrivelse med konsekvensutredning Prosjekt: Reguleringsplan rv. 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 Hurum kommune og Frogn kommune Region øst Oslo April 2014 Side 2 av 157 Rv. 23 Oslofjordforbindelsen – byggetrinn 2 Statens vegvesen Planbeskrivelse med konsekvensutredning Forord Forord Oslofjordforbindelsen ga en alternativ vegforbindelse, utenom Oslo, mellom E6 i Akershus og E18 i Buskerud og den erstattet fergestrekningen mellom Drøbak og Storsand da den ble åpnet i 2000. I Stortingsproposisjon 87 (1995-96) ble det vedtatt at Oslofjordtunnelen skulle bygges ut i takt med trafikkutviklingen. Derfor ble byggingen planlagt gjennomført i to byggetrinn. Det første byggetrinnet omfattet dagens ettløps Oslofjordtunnel. Byggetrinn to, omfatter etablering av et nytt løp under Oslofjorden og oppgradering av strekningen Måna-Vassum til firefelts vei inklusiv nytt tunnelløp i Frogntunnelen og i Vassumtunnelen. Strekningen er ca. 14 km, 4 km i Hurum kommune i Buskerud og 10 km i Frogn kommune i Akershus. Hverken Oslofjord- eller Frogntunnelen oppfyller kravene til rømningsveger i tunnelforskriften av 2007, Det er satt frist til 2019 med å utbedre tunnelene i henhold til de nye sikkerhetskravene. Med bakgrunn i trafikkutviklingen og de nye sikkerhetskravene i tunnelforskriften, planlegger nå Statens vegvesen Region øst byggetrinn to av Oslofjordforbindelsen. I februar 2013 besluttet Samferdselsdepartementet at det parallelt skal utredes om bru er et alternativ til tunnelløp nummer to i rv. 23 Oslofjordforbindelsen. Bru-utredningen gjennomføres som en del av konseptvalgutredningen for kryssing av Oslofjorden, og er derfor ikke en del av denne utredningen. Grunnlag for reguleringsplan utarbeides av Statens vegvesen Region øst med Anne-Grethe Nordahl som prosjektleder og Lars Sætrang Amundsen som planleggingsleder.
    [Show full text]
  • Vannområdet Bunnefjorden Med Årungen- Og Gjersjøvassdraget”
    Prosjekt PURA: “Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget” Til: Kommunene Ås, Frogn, Oppegård og Nesodden Fra: Anita Borge, vannområdeleder Kopi: - Dato: 02.11.2017 Emne: Forbud mot utslipp av båtseptik fra fritidsbåter. Felles saksfremstilling i kommunene Ås, Frogn, Oppegård og Nesodden 2017/2018 Forbud mot utslipp av båtseptik fra fritidsbåter i PURA: Tekst i felles saksfremstilling 1) Sammendrag Styringsgruppen i PURA vedtok våren 2016 at vannområdets eierkommuner med kystlinje skulle vurdere innføring av forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter. Samtidig skulle mulighetene for etablering av anlegg for tømming av septiken utredes. I vedtak etter behandling i Follorådet ble PURA bedt om å utarbeide felles sak i de aktuelle kommunene Ås, Frogn, Oppegård og Nesodden. Saken gir: - informasjon om utfordringene med båtseptik i PURAs vannområde - forslag til forbud mot tømming av septiken - beskrivelse av muligheter for etablering av mottaksanlegg for båtseptik - vurdering av et skrågvaskeanlegg i vannområdet PURA 2) Bakgrunn for saken Vannområdet Horten-Larvik kom våren 2016 med en henstilling om tilslutning til opprop mot utslipp av septik fra fritidsbåter i Oslofjorden (vedlegg 1). Henstillingen var ønsket behandlet i styringsgrupper/vannområdeutvalg i vannområdene som grenser til Oslofjorden. PURAs styringsgruppe behandlet oppropet, så positivt på initiativet og ønsket å støtte dette. I henhold til PURAs mandat skal vannområdet jobbe frem gode løsninger for forbedring og opprettholdelse av vannkvaliteten. PURA har et ansvar for å mane til handling i sine eierkommuner ved å sikre innføring av viktige tiltak for et bedre vannmiljø. Nesodden kommune har allerede innført totalforbud mot utslipp av denne type septik, og i Morsa vannområde har Vestby kommune innført totalforbud.
    [Show full text]
  • Vannområdet Bunnefjorden Med Årungen- Og Gjersjøvassdraget – Gjennomføring Av Eus Vannrammedirektiv”
    ”Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget – gjennomføring av EUs vannrammedirektiv”: Et interkommunalt prosjekt eid av kommunene Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård og Oslo 1 PURA: Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget – gjennomføring av EUs vannrammedirektiv 1. Oppdragsgiver Regjeringen 2. Prosjektansvarlig Nasjonalt plan: Regjeringen v/ koordinerende departement Miljøverndepartementet Regionalt plan: Fylkesmannen i Østfold Utdyping: Ansvaret for gjennomføringen av EUs ”Water Framework Directive”, rammedirektivet for vannressurser, er i Norge fordelt på flere departementer i Regjeringen: • Miljøverndepartementet (koordineringsansvar) • Fiskeri- og kystdepartementet • Helse- og omsorgsdepartementet • Landbruks- og matdepartementet • Olje- og energidepartementet • Samferdselsdepartementet Representanter fra disse departementene sitter sammen i en departementsgruppe . Miljøverndepartementet har koordineringsansvaret for den nasjonale gjennomføringen, skal rapportere om gjennomføringen til ESA og representerer Norge i samarbeidet mellom Norge og EU-landene om gjennomføringen av direktivet. Direktoratene/etatene under de berørte departementene har sentrale oppgaver både i forberedelsen og gjennomføringen av direktivet, og en direktoratsgruppe er opprettet for dette formålet. Direktoratsgruppen vil også være en viktig rådgiver for gjennomføringen av direktivet på regionalt nivå, og vil delta i europeisk samarbeid om direktivet. Direktoratsgruppen består av representanter fra følgende direktorater/etater:
    [Show full text]
  • From “Natural” to Polluted Conditions in the Bunnefjord, Inner Oslofjord
    Master Thesis in Geosciences Environmental status: From “natural” to polluted conditions in the Bunnefjord, inner Oslofjord. A micropaleontological and geochemical study of a sediment core Jonas Hovd Enoksen Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Environmental status: From “natural” to polluted conditions in the Bunnefjord, inner Oslofjord A micropaleontological and geochemical study of a sediment core Jonas Hovd Enoksen Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Master Thesis in Geosciences Discipline: Environmental Geology - Micropaleontology Department of Geosciences Faculty of Mathematics and Natural Sciences UNIVERSITY OF OSLO 01.06.2010 © Jonas Hovd Enoksen, 2010 Tutor(s): Elisabeth Alve (UiO) and Aud Helland (Rambøll) This work is published digitally through DUO – Digitale Utgivelser ved UiO http://www.duo.uio.no It is also catalogued in BIBSYS ( http://www.bibsys.no/english ) All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission . 4 Acknowledgements I would like to thank my supervisor Elisabeth Alve for making this project possible, supervising my thesis and always being helpful and available. My second supervisor, Aud Helland, deserves thanks for helpful sources and feedback, too.
    [Show full text]
  • Notes on New and Interesting Diptera from Norway
    © Norwegian Journal of Entomology. 12 December 2011 Notes on new and interesting Diptera from Norway ØIVIND GAMMELMO & GEIR SØLI Gammelmo, Ø. & Søli, G. 2011. Notes on new and interesting Diptera from Norway. Norwegian Journal of Entomology 58, 189–195. Thirty-one species are reported new to Norway, most of them from the Oslofjord-area. The species are: Phoridae: Borophaga agilis (Meigen, 1830), Borophaga incrassata (Meigen, 1830), Diplonevra abbreviata (von Roser, 1840), Diplonevra florescens (Turton, 1801), Diplonevra funebris (Meigen, 1830), Diplonevra pilosella (Schmitz, 1927), Megaselia barbulata (Wood, 1909), Megaselia subconvexa (Lundbeck, 1920), Phalacrotophora berolinensis Schmitz, 1920, Woodiphora retroversa (Wood, 1908); Pipunculidae: Chalarus latifrons Hardy, 1943, Chalarus spurius (Fallen, 1816), Tomosvaryella littoralis (Becker, 1897); Micropezidae: Cnodacophora stylifera (Loew, 1870); Stongylophthalmyidae: Strongylophthalmyia pictipes Frey, 1935; Psilidae: Psila fimetaria (Linnaeus, 1761); Tephritidae: Campiglossa argyrocephala (Loew, 1844), Orellia falcata (Scopoli, 1763); Lauxaniidae: Trigonometopus frontalis (Meigen, 1830); Anthomyzidae: Anthomyza macra Czerny, 1928; Asteiidae: Asteia amoena Meigen, 1830; Sphaeroceridae: Leptocera oldenbergi (Duda, 1918), Pullimosina moesta (Villeneuve, 1918); Drosophilidae: Hirtodrosophila oldenbergi (Duda, 1924), Scaptodrosophila deflexa (Duda, 1924), Scaptomyza teinoptera Hackman, 1955, Drosophila limbata von Roser, 1840, Hirtodrosophila trivittata (Strobl, 1893); Ephydridae: Nostima
    [Show full text]
  • Havstrand På Sørøstlandet Regionale Trekk Og Botaniske Verdier
    0 47 Havstrand på Sørøstlandet Regionale trekk og botaniske verdier Anders Lundberg Knut Rydgren NORSK INSTITUrITI' FOR NATURFORSKNTING Havstrand på Sørøstlandet Regionale trekk og botaniske verdier Anders Lundberg Knut Rydgren NORSK INST1TUTT FOR NATURFORS nina forskningsrapport 047 NINAs Iikalc7';ner Lundberg, A. & Rydgren, K. 1994. Havstrand på Sørøstlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. - NINA Forskningsrapport NINA utgir fem ulike faste publikasjoner: 47: 1-222. NINA Forskningsrapport Trondheim, august 1994 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et ISSN 0802-3093 større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ ISBN 82-426-0422-3 til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Forvaltningsområde: Arealforvaltning NINA Utredning Land use management Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunnskaps- nivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av an- Rettighetshaver C): dres materiale og annet som ikke primært er et resultat av Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINAs egen forskningsaktivitet. (NINAiNIKU) NINA Oppdragsmelding Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Redaksjon: Opplaget er begrenset. Eli Fremstad NINA, Trondheim NINA Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å Design
    [Show full text]
  • Fagerstrand E16 - Living Cities | Europan Norway | Competition Brief
    Fagerstrand E16 - Living Cities | Europan Norway | Competition Brief COMPETITION FACTS Prize money: - 1st prize: 12 000 EUR - 2nd prize: 6 000 EUR Commission for winners: - Collaboration with municipality or private developers Site representative: - Nesodden municipality Actors involved: - Nesodden municipality - Local developers Team representative: - Architect, urbanist, landscape architect Expected skills: - Multidisciplinary teams with strong skill sets in architecture, ecology and social design Communication: - Online publication and local exhibition Jury: - 1st evaluation with site representatives Post competition immediate procedure: - National workshop with the winners, runners-up and site representatives of Norwegian sites following the award ceremony - Invited workshop on-site for the winners As a quiet village is posed for densification, it needs a plan to connect the dispersed sites and become one place on nature’s terms. Click here for a virtual tour of Fagerstrand Fagerstrand is a fragmented coastal suburb, characterised by a disused industrial site, a lack of places for socialising, and a dangerous road junction, but with the potential to become a new hub along the Oslo fjord. Due to changes in the economy, nature has reclaimed the abandoned remnants of the oil age and turned them into woodland cathedrals and nesting sites for birds. These green pockets now form a no man’s land between different areas earmarked for future development. Here, the municipality is looking for an innovative plan that can link the areas together to make Fagerstrand feel like one place, on nature’s terms. Fagerstrand is designated for urban densification as a connected part of the Oslo metropolitan area. Two large development sites, one on the seafront and the other in the forest, are divided by a green corridor that stretches through the area where the centre will be located.
    [Show full text]
  • Vannområde Bunnefjorden Med Årungen- Og Gjersjøvassdraget”
    - forslag PROSJEKT PURA: “VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET” Møtegruppe: Temagruppe Kommunalteknikk, overvann og spredt bebyggelse Til stede: Line Lid Brække, Nordre Follo kommune (møteleder) Erika Brun, Frogn kommune Hilde Bergheim Naustdal, Nordre Follo kommune Helge Klevengen, Nordre Follo kommune Karoline Dahl Myrstad, Ås kommune Linda Malm Schmidt, Frogn kommune Wenche Dørum, Nesodden kommune Anita Borge, PURA Forfall: Anne Siri Haddeland, Oslo kommune Møteleder: Line Lid Brække Møtested: Nordre Follo kommune, Drømtorp, Ski Møtetid: 09.06.2020 – kl. 11:30 – 15:00, inkl. lunsj Referent: Wenche Dørum Neste møte: 13.10.2020 i Ås Sak Tema Vedtak/oppfølging Ansv. 1 Tilførselsdata Gjennom rapportering for 2019 har det kommet frem at Alle kommunene- hva som rapporteres inn i selve rapporteringen ikke Evaluering av nødvendigvis er lik for de ulike kommunene ei heller i rapporteringen samme kommune fra år til år. Spesielt transportering fra for 2019 det formatet kommunen får presentert data på og til det som skal inn kan være utfordrende. KOS-gruppa hadde i forkant av møte sendt inn en rekke spørsmål/kommentarpunkter til Leif Simonsen, Norconsult, som var samlet inn fra medlemmene i gruppa. Disse ble gjennomgått på møtet. Med bakgrunn i diskusjonen på møte har Leif Simonsen, laget et notat med svar på spørsmål og hva PURA Vannområde Follo / Oslo www.pura.no som skal jobbes videre med. Se vedlagte notat fra Leif Simonsen. På neste møte i KOS gjennomgås og oppdateres "Huskelisten" for rapportering. 2 Godkjenning av Godkjent. Alle møtereferat fra Anita 16.01.2020 Legges ut på www.pura.no 3 Gjennomgang av Diskusjon rundt kommunenes ressurser innen avløp i gebyrsatser og spredt bebyggelse og bruk av gebyrinntekter.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Naturtypen Åpen Kalkmark Og Den Prioriterte Arten Dragehode I
    Miljøvernavdelingen Kartlegging av naturtypen åpen kalkmark og den prioriterte arten dragehode i Oslo og Akershus Rapport nr. 3/2015 Forord Naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er tatt inn som sårbar på den første rødlista over naturtyper som ble utgitt i 2011. Naturtypen er foreslått som kandidat for å bli utvalgt naturtype i medhold av naturmangfoldloven § 52, da den blant annet regnes som hot-spot i forhold til artsmangfold. Det er i den forbindelse utarbeidet et faggrunnlag for naturtypen åpen kalkmark i Oslofeltet i 2011. Definisjonen i faggrunnlaget snevrer inn noe i forhold til definisjonen av naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Åpen kalkmark er en ny kartleggingsenhet i naturtypekartleggingen, som består av kalkrike grunntyper av Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet og Nakent berg i systemet Naturtyper i Norge. For å øke kunnskapen om naturtypen åpen kalkmark har det vært gjort flere runder med kartlegginger. Denne kartleggingen er en supplerende kartlegging i Oslo og Akershus. Samtidig kartlegges den prioriterte plantearten dragehode som lever på åpen kalkmark. Rapporten kan ses på som kunnskapsinnhenting og kan brukes til bedring av kunnskapsgrunnlag for å vurdere naturtypen som utvalgt naturtype. Målet med denne kartleggingen er også å øke vår kunnskap om utbredelsen til naturtypen åpen kalkmark i Oslo og Akershus. Denne rapporten inneholder 104 lokaliteter med naturtypen åpen kalkmark i kommunene Asker, Bærum, Nesodden, Oppegård, Frogn og Oslo. Kartleggingen ble gjennomført i 2013 og 2014. Undersøkelsene er gjort og rapportert av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Det rettes en takk til Harald Bratli, Oddvar Pedersen, Odd Stabbetorp, Jan Wesenberg og Erik Framstad i NINA.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold I Bunnefjorden – Arealdekkende Naturtypekart
    RAPPORT L.NR. 6059-2010 Biologisk mangfold i Bunnefjorden – arealdekkende naturtypekart Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Biologisk mangfold i Bunnefjorden – arealdekkende naturtypekart 6059-2010 22.11.2010 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-10052-4 20 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Janne K. Gitmark Biologisk mangfold - Åpen Hege Gundersen marint Mats Walday Trykket Geografisk område NIVA Oslofjorden Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeide i Indre Oslofjord Mette Sunde Sammendrag På oppdrag for Fagrådet for Indre Oslofjord er det gjennomført registreringer av undersjøiske naturtyper i de grunnere delene av Bunnefjorden (ca. 0-30m) vha. undervanns videokamera i perioden 2005-2008. Naturtypene er klassifisert i henhold til det internasjonale EUNIS-systemet og det norske NiN-systemet. Resultatene er brukt til å modellere arealdekkende utbredelse av naturtypene. Rapporten beskriver bakgrunn og metodikk for oppdraget, samt overordnede resultater. Hovedproduktet er kartfiler (shapefiler) som er oversendt oppdragsgiver. Kartene er ment som et hjelpemiddel for kommunene i sin arealplanlegging, men vil også være et godt utgangspunkt ved for eksempel planlegging av miljøundersøkelser.
    [Show full text]
  • Firbladet Årgang 19 – Nr 3 – 2006 ISSN 0804 - 2403 Utgitt Av Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen
    Firbladet Årgang 19 – nr 3 – 2006 ISSN 0804 - 2403 Utgitt av Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen Innhold: Redaksjonelt side 2 Møteprogram høsten 2006 side 3 Strandplanter innerst i Bunnefjorden – aller innerst i Oslofjorden side 4 Solblom i Østmarka side 7 Exit Oslos ferskenbusk side 8 Dvergtistelen på Ulvøya – i bedre form enn på lenge side 10 Randi Werner har funnet solblom • Redaksjonelt i Østmarka. Det forteller hun om på side 7. Hun har også vært på sin faste tur og besøkt dverg- Sommeren 2006 vil nok – av oss tistelen på Ulvøya, og i år var den østlendinger – bli husket som en visst flottere enn på mange år, sier av de varmeste og tørreste på hun; se side 10. svært mange år. I hvert fall i juli. På sensommeren kom det rikelig Fra tid til annen dukker det opp med regn, så bladene på trærne eksotiske planter på de merkelig- beholdt likevel grønnfargen lenge. ste steder. Anders Often og Tore Ja, det er først nå i begynnelsen av Berg beretter om ferskenbusken september at løvet begynner å på Grønland, som nå dessverre er innta den gule fargen. Dagene blir en saga blott. Sannsynligvis har stadig kortere, så vi må nok innse den overlevd i fem år, men nå at høsten faktisk er på vei. Så da havner den som belegg på er det vel igjen tid for minner og Botanisk museum. tilbakeblikk på sommerens botan- iske opplevelser… Så takk til alle våre bidragsytere! Til dere – og ellers alle andre som En av våre store høydepunkter måtte ha noen ord på lur – send denne sommeren, var da styre- dem til oss, så kommer de på formann Bjørn Smevold tok oss trykk… med til Malmøya for å kikke på marisko.
    [Show full text]
  • Byen Og Fjorden
    Tidsskrift for oslohistorie T BIAS 2020 BYEN OG FJORDEN LEDER T BIAS Byen og fjorden Tekst: Ranveig Låg Gausdal, byarkivar TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtids­ skrift om oslohistorie, arkiv og arkiv­ danning. Tidsskriftet presenterer viktige, Oslo by har en fantastisk beliggenhet mellom marka og fjorden, og nytenkende og spennende artikler, og mange av byens innbyggere bruker både skogen og sjøen til friluftsliv løfter fram godbiter fra det rike kilde­ og rekreasjon. materialet i Byarkivet. Navnet Tobias kommer fra den tiden da Byarkivet holdt Men det er ikke nytt at bade­ og rekreasjonsmulighetene i fjorden og på til i ett av rådhustårnene, og fikk kalle­ øyene blir verdsatt av byens befolkning. I denne utgaven av Tobias kan du navn etter Tobias i tårnet fra Torbjørn lese om hvordan folk før oss har brukt fjorden og øyene. Du vil finne ut at Egners barnebok Kardemomme by. alle øyene har hver sin historie, og at de er ganske ulike. Det kan handle Akkurat som Tobias er Byarkivet et sted om fritid og rekreasjon, og du kan lese om folkepark, hyttebyer eller hvor man kan få svar på det meste. badeliv. Men øyene har også vært brukt til nytte og næring, som fyrtårn, søppelfylling, industri og sjøflyhavn. Også båtlivet har vært til både nytte Løssalg kr 50,-. og hygge, og du vil finne artikler om landets første båtforening for eiere Publikasjonen kan lastes ned gratis av fritidsbåter, men også om rutebåttrafikk og yrkesfiske på fjorden. fra www.oslo.kommune.no/byarkivet Oslo har en stund vært en av Europas raskest voksende byer. Man kunne T BIAS – Tidsskrift for oslohistorie kanskje frykte at naturen i byen kom under press som følge av byveksten, UTGIVER: Oslo byarkiv men byrådet holder fanen høyt når det gjelder bevaring, og lover blant BESØKSADRESSE: Maridalsveien 3 POSTADRESSE: Kulturetaten, Byarkivet, annet «å ta vare på og styrke naturmangfoldet i fjorden og på øyene, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo og legge til rette for mer bruk».
    [Show full text]