Tidsskrift for oslohistorie T BIAS 2020

BYEN OG FJORDEN LEDER T BIAS Byen og fjorden Tekst: Ranveig Låg Gausdal, byarkivar TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtids­ skrift om oslohistorie, arkiv og arkiv­ danning. Tidsskriftet presenterer viktige, Oslo by har en fantastisk beliggenhet mellom marka og fjorden, og nytenkende og spennende artikler, og mange av byens innbyggere bruker både skogen og sjøen til friluftsliv løfter fram godbiter fra det rike kilde­ og rekreasjon. materialet i Byarkivet. Navnet Tobias kommer fra den tiden da Byarkivet holdt Men det er ikke nytt at bade- og rekreasjonsmulighetene i fjorden og på til i ett av rådhustårnene, og fikk kalle­ øyene blir verdsatt av byens befolkning. I denne utgaven av Tobias kan du navn etter Tobias i tårnet fra Torbjørn lese om hvordan folk før oss har brukt fjorden og øyene. Du vil finne ut at Egners barnebok Kardemomme by. alle øyene har hver sin historie, og at de er ganske ulike. Det kan handle Akkurat som Tobias er Byarkivet et sted om fritid og rekreasjon, og du kan lese om folkepark, hyttebyer eller hvor man kan få svar på det meste. badeliv. Men øyene har også vært brukt til nytte og næring, som fyrtårn, søppelfylling, industri og sjøflyhavn. Også båtlivet har vært til både nytte Løssalg kr 50,-. og hygge, og du vil finne artikler om landets første båtforening for eiere Publikasjonen kan lastes ned gratis av fritidsbåter, men også om rutebåttrafikk og yrkesfiske på fjorden. fra www.oslo.kommune.no/byarkivet Oslo har en stund vært en av Europas raskest voksende byer. Man kunne T BIAS – Tidsskrift for oslohistorie kanskje frykte at naturen i byen kom under press som følge av byveksten, UTGIVER: Oslo byarkiv men byrådet holder fanen høyt når det gjelder bevaring, og lover blant BESØKSADRESSE: Maridalsveien 3 POSTADRESSE: Kulturetaten, Byarkivet, annet «å ta vare på og styrke naturmangfoldet i fjorden og på øyene, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo og legge til rette for mer bruk». I Tobias viser vi deg at dette har lange TELEFON: 21 80 21 80. tradisjoner. I Byarkivets åpningstider 23 46 03 50 E-POST: [email protected] God lesning! REDAKTØR: Johanne Bergkvist REDAKSJON: Andrea Dietrichson, Caroline Juterud, Cecilie Lintoft, Kirsti Gulowsen, Maria Storhaug- Meyer, Ranveig Låg Gausdal, Unn Hovdhaugen, Forsidebilde: Pappabåtene røykla hele Pipervika. Sotrøyk fra alle skorsteinene Øivin Grimsgaard og Øystein Eike. når båtene kappkjørte ved felles båtavgang 16.30 fra bryggene foran Rådhuset på Korrektur: Arnfinn Løvsletten og Cecilie Lintoft. 1950-tallet. Etter felles avgang spredte båtene seg i østlig, sørlig og vestlig retning. UTFORMING: Kristine Steen, 07 Media På det meste var det rundt femti forskjellige dampskipsselskaper som hadde ruter ISSN 0804-2454 på fjorden til Sjursøya, Ormøya og Malmøya, Bygdøy, Fornebulandet, Snarøya, OPPLAG: 2000 Askerlandet, Hurum og Nesodden. Atten av dem gikk lenger sør enn til Drøbak. 29. årgang Lokalrutebåtene i Oslofjorden ble kalt pappabåtene fordi de tok arbeidende fedre fra TRYKKERI: 07 Media byen til landet og resten av familien etter endt arbeidsdag eller ved arbeidsukas slutt. 2 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Foto: Oslo byarkiv A-70036/Ua/0049/026 INNHOLD

2 Leder: Byen og fjorden Ranveig Låg Gausdal 4 3 Innholdsfortegnelse 4 Øybyen Oslo Unn Hovdhaugen 16 Langøyene Søppelfylling, bolig og badestrand Øystein Eike 26 Fremveksten av Fjordbyen 16 Idekonkurransen Byen og Fjorden i 1982 Magne Løvhaug 36 Lindøya Fra okkupasjon til hytteidyll Cecilie Lintoft 46 Med ansikt mot byen – Revierhavnens Båtforening på Hovedøya 46 Kirsti Gulowsen 56 Vika-fisker’n – fersk fisk for morgenfugler Øivin Poppe Grimsgaard 62 Muntlige overføringer fra en fiskerfamilie i Bunnefjorden Kirsten H. Aasland 66 Fra bademaskin til badstue 56 62 Andrea Dietrichson 76 Ventehall fra Pipervika Monica Mørch og Mogens With 90 Gressholmen Fyr, forsvar, fabrikk, flyhavn, fritid 90 Janne Wilberg 102 Barneøya Malmøykalven Maria Storhaug-Meyer 110 Folkeparkenes historie i Oslo Bård Alsvik 118 Bruk arkivene 119 Oslo havnevesen 110

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 3 Dronningskjær Oslo Rådhus Killingen

Bygdøy Tjuvholmen

Vippetangen

Hovedøya

Nakholmen Lindøya Bleikøya

Sjursøya

Heggholmen Gressholmen

Rambergøya

Ormøya

Padda

Nesoddtangen Langøyene Ulvøya

Malmøya Malmøykalven Husbergøya

Skjælholmene Kart over Indre Oslofjord. Illustrasjon: Nesoddlandet Caroline Juterud, Oslo byarkiv

4 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Utsikt over øyene fra Solveien på Nordstrand. Foto: Oslo Museum, FS0826

Foto: Johan Bernhar Carlsen Fjelle, Oslo Museum OB.FS0826 Øybyen Oslo

Alle øyene har en fortelling, og livet på øyene er en viktig del av byens historie. I dag er det fastboende på noen av dem, men mange blir brukt som fritidsøyer og flere er fredet som naturreservat.

Tekst: Unn Hovdhaugen, nnerst i Oslofjorden er det en rekke små øyer. For oslofolk kulturhistoriker ved Oslo byarkiv er Hovedøya, Langøyene og Gressholmen kjente og kjære utfartssteder i sommerhalvåret. Det samme er Bleikøya, Lindøya og Nakholmen for de heldige som har hytte der. I Og så er det småøyene og fyrene, Heggholmen fyr, Dyna fyr, Kavringen fyr, Store Herbern, Lille Herbern, Skjælholmene og Husberg­ øya, Skilpadda og Malmøykalven. I tillegg til disse øyene finnes det som kan kalles bruøyene, Ulvøya, Malmøya og Ormøya. Og til slutt Sjursøya, som ikke lenger er en øy.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 5 2

3

1 1. Familien Borgens landsted Eden på 2. Fra familien Borgens landsted på Sjursøya var det god utsikt til de andre øyene. Sjursøya. Foto: Eberh. B. Oppi AS, Oslo Flere ganger rodde familien over til Hovedøya. Foto: Eberh. B. Oppi AS, Oslo Museum, Z20790 Museum, Z20793 3. Sjursøya som havneområde i 1965. Foto: Oslo byarkiv, A-20027/Ua/0019/070

Øya som forsvant: SJURSØYA Frem til 1948 var de fleste øyene forteller han om livet på øya i sommer­ og med flaggstang og benker med fritt i Indre Oslofjord en del av landkommu­ månedene, der tretten velstående utsyn over fjorden og de andre øyene. nen Aker, som omkranset byen Oslo. kristianiafamilier bodde fra mai Sjursøya var en skjermet oase for disse Mens Langøyene, Skjælholmene og til september: «Her tåltes ingen kristianiafamiliene frem til den ble Husbergøya hele tiden har vært en del pensjonat­virksomhet, og her var land- kjøpt av Kristiania kommune i 1920, og av Nesodden kommune. Bare Sjursøya stigning forbudt. Her var ikke plass for allerede i 1921 begynte Havnevesenet hadde før 1948 blitt innlemmet i byen. andre fremmede enn dem man invi- å rive villaene. Øya skulle nå bli en del Sjursøya er kanskje også den av øyene terte. Men grensene mellom eiendom- av byens havneområde. Sjursøya var som har gjennomgått den største for­ mene ble frimodig forsert av barn og opprinnelig svært kupert, så hele områ­ andringen. Fra å være et forlystelses­ uansvarlige. Der var ikke mer enn én det måtte sprenges ut. Frem til 1934 sted med landsteder, er den i dag et sint gubbe på øya i så måte. Bare ett ble det sprengt ut 900 000 kubikk­ sted som kun forbindes med havn og var hellig: frukten. Ordet epleslang meter stein, og øya ble også gjort land­ logistikk. Forfatteren Johan Borgen fantes ikke i vokabularet. Alle hadde fast. I 1936 ble det vedtatt å innlemme hadde sitt barndoms paradis på nok.» Familien Borgens landsted Eden Sjursøya i Oslo kommune. I dag er øya ­Sjursøya, og i boka Barndommens rike lå nydelig plassert mellom frukttrær, en viktig del av byens havneområde.

6 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 1

2 Øya med lengst historie: HOVEDØYA I minnene fra somrene på Sjursøya at smitten ikke kom til Kristiania. 1. Karantenelasarettet på Hovedøya. beskriver Johan Borgen også hvordan Båtene ble satt i karantene på Sand­ Foto: Oslo Museum, F03262 familien rodde på tur til Hovedøya, der tangen, og tanken var at de skulle 2. Kommandantboligen. Kristiania kommune vedtok å anlegge være der i førti dager før de fikk gå Foto: Oslo Museum, F16114s sjøbad i 1913. Hovedøya er den av i land. Behovet for et karantene­ øyene innerst i Oslofjorden med lengst lasarett ble tatt opp i Bystyret i 1869. virksomhet. Klosterruinene som ligger Behovet presset seg frem fordi sam­ midt på øya forteller en nesten 900 år ferdselen både innenlands og uten­ Med sin plassering nær fastland og lang historie. Munkene som bodde lands var betydelig, her skulle man nær Akershus festning, men allikevel i klosteret dyrket planter og urter, og kunne isolere mistenkelige og syke med trygg avstand, ble Hovedøya på det gjør at øya i dag har en helt spesi­ personer før de nådde havnen. Det 1800-tallet valgt som kruttlager for ell flora. Hovedøya er kanskje også den hadde vært et midlertidig lasarett festningens kanoner. Kruttet hadde av øyene det har vært mest planer for, også tidligere på Hovedøya, men nå tidligere blitt oppbevart på festningen, men som ikke har blitt noe av. Her var ønsket å oppføre et hensikts­ men på grunn av eksplosjonsfaren var skulle det bygges hovedflyplass, tivoli messig anlegg. Det skulle være et man på jakt etter andre steder å opp­ og det skulle også bygge bru over til lukket område med innhegning, slik bevare det. I 1826-1827 ble det derfor Vippetangen. at det ikke var mulig med kontakt reist flere krutthus på Hovedøya. med resten av øya. Grunnen ble leid Først Lille østre og vestre krutthus og Hovedøya lå i Aker kommune, men av Militæretaten for seksti spesidaler deretter Store østre og vestre krutthus. ble kjøpt av Kristiania kommune i året, og kommunen fikk også ansva­ I 1867 ble i tillegg Lindøysundet krutt­ allerede i 1896. Men også før dette ret for å holde gjerdet vedlike slik at hus oppført. Alle bygningene er i hvit hadde kommunen brukt øya til ulike sikkerheten ble overholdt. Lasarettet teglstein og ganske beskjedne. På formål. Flere av øyene har blitt brukt ble lagt ned i 1931. Smittsomme syke nordenden av øya ligger et militært til sykehus og sanatorier opp gjen­ skulle heretter legges inn på Ullevål bygg til, Lavettbygningen, som ble nom tidene, og i 1869 ble det opp­ sykehus’ epidemiavdeling. Først i bygget i 1847–1848, det er et stort rettet epidemilasarett på Hovedøya. 1951 ble karantenestasjonen revet, bindingsverks- og teglsteinshus med Tanken var å isolere syke sjøfolk slik kun et lagerskur ble stående igjen. sadeltak.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 7 Lavetthuset på Hovedøya ca. 1880. Foto: Ole Tobias Olsen, Oslo Museum, OB.OT246

Det finnes lignende bygninger inne på komme uten tiladelse. Derfor var øen minnet om en konsentrasjonsleir. festningsområdet, men utover det er en fredet plet, de yndige veie, kloster- Senere ble brakkene brukt som nød­ dette et sjeldent bygg i Norge, og det ruinene, al den sjeldne flora – et hav av boliger for å lette på boligmangelen er derfor verneverdig. Bygningen ble nyperoser og frodige trær – vaar kaffe- etter krigen. Oslo kommune kjøpte opprinnelig brukt som lager for plads under høie bjerker.» Dette kan gi Hovedøya fra Staten i 1949. Da ble de kanonene, senere som kaserne. inntrykk av at de var alene på øya hele fleste av nødbrakkene revet, men helt Rominndelingen som er der i dag er sommeren, men det er også flere for­ frem til 1964 bodde det statsansatte fra andre verdenskrig. tellinger om festlighetene som ble med familier på Hovedøya. Den siste av bygningene som arrangert i Kommandantboligen. Hovedøya har ingen private forteller om den militære historien på Krag og familien brukte sommer­ ­hytter, men i småbåthavnen kan man Hovedøya er Kommandantboligen. boligen frem til 1902 og var der nesten si at det ligger hytter på vann. Her er Boligen ble oppført 1850-1851 på øyas alene, men allerede i 1914 ble det det et eget miljø hvor kun de fire båt­ sørside. I starten ble den brukt som første offentlige badet anlagt på øya foreningene Revierhavna båtforening, laboratorium for militæret, til utvikling og publikum fikk tilgang. Akerselevens båtforening, Arbeidernes og testing av sprengstoff. I 1895 ble Under andre verdenskrig tok båtforening og Jernbanens Båtforening ­bygget gjort om til sommerbolig for tyskerne over Kommandantboligen og har nøkkel til det avlåste havneområ­ felttøymestere og oberst Ole Herman de andre bygningene på Hovedøya, og det. Akerselvens båtforening kom sist Krag og hans familie. Det bodde kun to flere ble brukt til innkvartering av av båtforeningene til Hovedøya. Helt andre på øya. Ingen kunne komme til soldater. De bygget ut en stor brakke­ frem til 1954 lå det båter nederst i land uten tillatelse på grunn av krutt­ leir på sletta øst for klosterruinene. Akerselva, men da flyttet de siste magasinene. Krags yngste datter har Etter krigen ble disse brakkene først båtene ut til Hovedøya før elva ble notert ned minner fra tiden på øya: brukt til internering av kvinner som lukket. I Revierhavna ligger det også «Alene bodde vi på denne store deilige hadde hatt forbindelser med fienden, en kro med tilgang kun for de med båt ø, for uden to upsynsmend. To krutt- såkalte tyskertøser. Leiren ble lagt ned via gjestehavna, eller som medlem i magasiner var på øen, så ingen kunne våren 1946 etter kritikk om at den en av foreningene.

8 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 1 2 1. Sjøflyhavna på Gressholmen. Foto: Karl Harstad, Oslo Museum, F12040a 2. Skytestevne sommeren 1908 på Gressholmen. Foto: Herman Christian Neupert, Oslo Museum, Z00626

Industri, flyvehavn året ble de invitert til stevne på Gress­ i dag som fritidsboliger. På Ramberg­ og skytebane: holmen. Stevnet ble en suksess for de øya har det ikke vært industri, og øya GRESSHOLMEN, RAMBERGØYA norske skytterne, som vant med 1679 er kanskje den mest intakte av disse og HEGGHOLMEN poeng mot engelskmennenes 1636. tre øyene. Gressholmen henger sammen med Skytebanen holdt stand på Gress­ Gressholmen kan også skilte med Rambergøya og Heggholmen via en holmen i over hundre år, men i 1992 landets første hovedflyplass, og sjøfly­ steinfylling. Også på Gressholmen ble den lagt ned. Konflikten med bade­ havn. I 1923 bevilget Kristiania kom­ ligger det i dag en hyggelig kro, og gjestene hadde blitt for stor, de klagde mune 130 000 kroner, slik at øya kunne mange har minner fra den tiden man på farlig skyting og støy. gjøres klar for etablering av flyplass. kunne besøke Gressholmen og gå på Ikke lenge etter opprettelsen av Det var knapt med arbeidsplasser og da tur blant søte små kaniner. Her finnes skytebanen ble det også etablert saken var oppe i bystyret ble dette ingen små stakittgjerder eller skilt industri på øya. Lilleborg Fabrikker også trukket frem som et argument for med privat eiendom satt opp slik som opprettet sitt såpekokeri her. Grunnen å få i gang byggingen. Bystyret regnet det er på hytteøyene. Øya er for alle, til at man etablerte såpekokeriet her da også med at bevillinger fra staten og her kan alle ferdes fritt. var stanken som kom fra produk­ var lettere å få hvis arbeidet var i gang. Selv om kaninene er borte er det sjonen, og den ville man ikke ha inne Sjøflyhavna åpnet i 1927, og var i drift flere spor etter tidligere aktivitet på i byen. Fabrikken holdt stand til 1965. frem til 1952, da den ble flyttet til Gressholmen. Oslo Skytterlag, tidligere Noen av fabrikkens bygninger var også Fornebu. Men debatten rundt flyttin­ Kristiania Skytterlag, ble opprettet på Heggholmen, flere av bygningene gen startet allerede på 1930-tallet. i 1859, og fikk egen skytebane på øya er bevart og brukes av Lilleborg som Anlegget ble ikke revet da virksom­ i 1864. Skytterhuset eller klubbhuset feriehjem for sine ansatte. På Hegg­ heten flyttet, og i dag er det Norges er det som i dag er Gressholmen kro. holmen lå det også en annen fabrikk, eneste godt bevarte sjøflyhavn med I 1908 hadde de sin første kontakt Christiania Dampoljemølle, som var både bygninger, ramper og brygger. med skyttere fra den britiske flåte. De en maling og lakkfabrikk. Arbeider­ var i Kristiania hver sommer, og dette boligene ligger der fortsatt og brukes

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 9 Hytteøyene: NAKHOLMEN, LINDØYA og BLEIKØYA Nakholmen, Lindøya og Bleikøya har ganske like uttrykk i dag, med sine små fargerike hytter. De er det som i dag kalles hytteøyene. På 1860- og 1870-tallet ble de første landstedene bygget på Lindøya av noen velstående kristianiaborgere. Ennå finner vi nav­ nene «Jegerhytten» og «Jaktslottet» på øya. Christiania Jægerklubb, med selveste kong Oscar II i spissen Nakholmen med fargerike hytter i 1961. Foto: Oslo byarkiv, A-20027/Uc/0001/304 sammen med skytterlaget «Skarp­ skytten» hadde lokaler her, derav og telefonarbeidere som ble hytte­ Bleikøya skiller seg fra de andre navnet Skytterbrygga på øyas østside. eierne. Store deler av øya ble regulert to øyene ved at det ligger et gårdsbruk I området rundt Skytterbrygga hadde til eiendommer og Lindøya Vel tok over der i tillegg til alle hyttene. Familien Akerselvens Båtforening opplagstomt driften i 1922. Folk bygget 300 hytter Guldbrandsen bodde på øya fra og ankringsplass for småbåter. Dette med stor dugnadsinnsats. I dag er øya 1700-tallet. De har livnært seg av fiske, kan støtte teorien om at det var et lite paradis for de som er så heldige å gårdsdrift og har også hatt eget båt­ arbeidsfolk fra Oslo øst som først ha hytte der, og for noen få fastboende. byggeri. I den kommunale folketellin­ «koloniserte» øya. Arbeiderne startet De fastboende er alle knyttet til båt­ gen for Aker i 1917 er familien skrevet med å telte om sommeren, etterhvert byggeriet eller til Oslo-Fergene som har inn som Christian Guldbrandsen og ble teltene byttet ut med planker og de sitt hovedkontor ved nordspissen av hustru Aaselie samt deres fire barn satte opp lemmer som var hektet øya, vendt mot Hovedøya. Anna, Martha, Ole og Aaselie. Ole job­ sammen med kroker. Om vinteren ble Nakholmen ble som Lindøya bet som fisker sammen med faren. disse enkelt og greit slått sammen og kolonisert tidlig på 1920-tallet, men Utover familien Gulbrandsen var det på pakket ned til neste sommer. Mot det var da staten utparsellerte tomter denne tiden kun bofaste på Bleikøya slutten av første verdenskrig begynte på øya og tok en festeavgift på ti sykehus. Det var et sanatorium for ­Statens skoger, som eide øya, å legge ­kroner i året at et velholdt lite hytte­ skrofuløse, i hovedsak barn, men det til rette for at slitne arbeidere kunne ha samfunn med 186 hytter vokste frem. var også noen voksne pasienter. I 1917 et trygt sted å feriere. For de få fast­ På Nakholmen er det ingen fast­ ble det ikke oppført noen pasienter, boende var nok noen ganger all larmen boende. Det første landstedet ble men kun tre sykepleiere, en kokkepike fra de som ferierte på øya sjenerende, bygget på Nakholmen allerede i 1865, i tillegg til en tjenestepike og en por­ men i hovedsak var det ordentlige en toetasjes tømmervilla. Fra 1850 var tør. Driften ble lagt ned i 1926. Etter arbeidere som kom tilbake til Lindøya det gartneri på øya. Øya har også hatt dette åpnet man også her for hytte­ år etter år. Det var arbeidere fra sin egen passasjerbåt M/B Nakholmen, bygging. Totalt nitti familier fikk Nyland eller Aker mekaniske verksted, en atten fots snekke som begynte ­bygget hytte på øya. Sommerkulturen ølkjørere, lagerarbeidere, skomakerere å gå i rute fra 1912. hadde i mer enn et århundre vært

10 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV borgerskapets domene. Med innførin­ gen av åtte timers arbeidsdag i 1919, og at arbeidsfolk gradvis fikk avtale­ festet ferie på begynnelsen av århun­ dret, fikk også vanlige arbeidsfolk fritid de skulle fylle. En god del hadde til­ gang på båt langs Akerselva. I det halve århundret borgerskapet hadde etablert sin sommerkultur hadde de lagt beslag på en god del av øyene langs fjorden, og det stod adgang forbudt mange steder. Fri ferdsel langs kysten var det ikke snakk om på denne tiden. Velforeningene stod sterke på hytteøyene. Hyttene har hatt en tradi­ sjon for å gå i arv. Først i 1980 fikk beboerne på øyene litt mer sikkerhet med festekontrakter på førti år, før det ligger i Nesodden kommune. Det var Langøyene med den store gressletta hadde staten kunnet si dem opp på en på slutten av 1800-tallet press på som binder de to tidligere øyene sammen. Foto: Oslo byarkiv, A-20027/ måneds varsel. Selv om de første mid­ søppelhåndteringen i Kristiania, Uc/0001/1500 lertidige hyttene var forholdsvis primi­ og Renholdsverket ønsket seg en tive ble øylivet etterhvert ikke primi­ søppel­­øy for å løse utfordringene. tivt, og med en adresse sentralt i Oslo Først søkte Kristiania kommune om ­Arbeiderbladet 12. juli 1973 opplyste er det nå en luksus forbeholdt få. å få bruke Nakholmen, men Sunnhets­ Helserådet om at det ikke var farlig å kommisjonen i Aker ga ikke tillatelse svelge vannet i Indre Oslofjord, men at med bakgrunn i kommunenes sunn­ det i de vestlige områder ikke var LANGØYENE: hetsforskrifter og den stadig økende «tilrådelig å svelge for dypt». Vannet fra søppelfylling til boligbyggingen i indre Kristianiafjord. som kom fra Bestum- og Frognerkilen friluftsparadis Istedenfor kjøpte Kristiania kommune beskrev de som rene giften. Den lite I dag har de fleste oslobeboere et Langøyene i 1902, for å bli kvitt byens fristende brungrønne fargen på vannet forhold til øyene som friluftsområder, avfall. Fra 1904 til 1948 fungerte skyldtes klorofyll og alger. At vi i dag men det var ikke en selvfølge at det øyene som byens avfallsdeponi. Noe kan nyte badelivet på Langøyene var skulle bli slik. Mange kamper har blitt av skylden for forurensingen i fjorden lenge ikke en selvfølge. kjempet for å bevare øyene, og det ligger her, og utover på 1930-tallet ble Etter nedleggingen av søppel­ har vært planer for å gjøre flere av det et stort problem. Vannet i fjorden plassen ble øya ganske raskt gjort om øyene enn Sjursøya til en del av Oslos var brunt. Badingen foregikk fortsatt til badeplass. Allerede i 1950 var det havneområde. Langøyene har en i Indre Oslofjord, men på 1960- og mulig å dra dit for å bade, selv om lang historie som søppelfylling for 1970-tallet ble det flere steder fra­ kommunen skrev i avisen at anlegget Kristiania kommune, selv om øya rådet å bade her. På forsiden av ennå ikke var ferdig.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 11 1 2

Bruøyene: ble det bestemt i Aker herredsstyre at familier på øya. I 1923 ble den kjøpt ULVØYA, MALMØYA og ORMØYA driften av fergene skulle overtas av opp av Kristian Gjølberg. Han utarbei­ Lengst fra bysentrum, men nærmest kommunen. Frem til nå hadde det planer for veier og bruforbindelse. land, ligger de øyene som vi kan kalle Malmøen Vel betalt for fergene og Brua stod klar i 1928, til en kostnad på bruøyene. I dag er de nesten som en vedlikeholdet, og fått femti prosent av en kvart million kroner. Ulvøybrua er i del av fastlandet. For de som bodde på inntektene, mens sundmannen Fritjof dag et populært sted for sportsfiskere. Ormøya, Malmøya og Ulvøya gikk det Svendsen hadde fått de resterende Også i dag er brua så smal at det bare lenge båt inn til byen, en damprute femti prosentene. Men velet mente nå går én bil over av gangen. Etter at brua som gikk morgen og ettermiddag. at det var på høy tid at kommunene kom, ble store deler av Ulvøya bygget Båtene tok med seg velbemidlete tok over denne driften, de argumen­ ut, og det ble vedtatt regulerings- og menn til arbeid i byen, og hjem på terte med at kommunen ikke hadde bebyggelsesplan for øya i 1931. ettermiddagen til kone og barn. hatt noen utgifter til noe på øya, Planen la opp til mindre tomter enn I 1872 ble D/S Ceres bygget og satt ikke veihold eller andre ting, selv om det som var lagt frem tidligere. Det ble i rute Kongshavn-Sjursøya-Malmøya-­ beboerne der hadde betalt sin skatt. lagt opp til omtrent 150 villaer. Store Malmøykalven-Ormsund brygge. ­Kommunen tok over ansvaret, mot at deler av Ulvøya ble derfor bygget ut på Ceres ble en institusjon og hadde et de fikk eiendomsrettigheten og en samme tidspunkt, og bebyggelsen karakteristisk utseende med pipe med kompensasjon på 500 kroner fra preges av 1930-talls byggestil. knekk, som den hadde for å kunne ­Selskabet for Malmøen Vel. Frem til utbyggingen på 1930- kjøre under Ormsundbrua. Malmøen Vel var forholdsvis tallet bodde det kun to fiskerf­amilier Den første brua over Ormsundet, velstående, da det på øya etter utstyk­ på Ulvøya, men den ble mye brukt til fra fastlandet til Ormøya, var en trebru kingen midt på 1800-tallet i hovedsak rekreasjon og friluftsliv. I 1930 arran­ som kom allerede på 1870-tallet. hadde blitt bygget villaer av byens gerte Nordstrands Idrettsforening for Stålbrua som står der i dag ble satt fornemme borgere. For mange var det første gang svømmestevnet «Ulvøya opp i 1922. Fra Ormøya og ut til landsteder, men for noen ble det raskt rundt». Målet var å skape et «Svøm­ Malmøya kom det ikke bru før i 1966. helårsboliger. Det samme gjaldt for mernes Holmenkollstafett». Konkur­ Frem til det var det fergeforbindelse Ormøya. ransen åpnet for både aktive svøm­ i det lille sundet mellom de to øyene. Ulvøya, som ligger lengst ut mere og amatører, og endelig kunne Frem til 1907 ble fergen drevet av langs Mosseveien, ble sist bygget ut av havnesvømmingen, som hadde blitt velforeningen på Malmøya, men i 1907 bruøyene. I 1921 bodde det kun to arrangert ved blant annet Filipstad,

12 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 1. Brua over til Ulvøya er et yndet sted for hobbyfiskere. Foto: Anders B. Wilse, Oslo Museum, Y4000 2. Feriebåten kommer til Malmøya, sommeren 1938. Foto: Oslo Museum, a13324 3. Fergen mellom Malmøya og Ormøya var i drift frem til det kom broforbindelse i 1966. Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum, Ø47-0305e 4. Heimlibakken 1 på Ormøya, bildet er fra 1865. Foto: Oslo Museum, NW4641 3 4

flytte til et område med renere vann. hadde styrmannen som bodde der Skilpadda, Padda eller Tistel­ Oppstarten var fra Nordstrands bad, og avtale om at han skulle ha lykt i det holmen er en liten øy i Bekkelags­ distansen var 2250 meter. Konkurran­ ene karnappet som vendte mot sundet, bare 160 meter fra fastlandet, sen ble raskt en av de mest populære Nesodd­landet. Dyna fyr er den øya men med et eget lite hav rundt seg. distansekonkurransene i landet. Stev­ som ligger lengst vest, mellom Nak­ I dag er den lille øya regulert til fri­ net ble avholdt en søndag på sen­ holmen og Bygdøy. Øya er egentlig luftsområde, men tidligere var den en sommeren og tiltrakk seg et stort bare et lite skjær. Fyrbygningen del av gården Store Bekkelaget. I 1912 publikum. Fjorden var full av fritids­ ble oppført i 1874. Kavringen fyr ble ble den solgt videre til Østlandske båter, særlig robåter. Motorbåter og bygget som det tredje fyret etter Petroliumscompagnie. De leide der­ seilbåter ble bedt om å holde seg unna Heggholmen og Dyna. Fyret her ble etter ut til A/S Yatchklubben. Midt på ettersom de ett av de første årene satt opp i 1892. 1900-tallet ble det etablert et båtslipp skapte problemer for svømmerne og Store Herbern og Lille Herbern på den lille øya, og et båtbyggeri. ødela sikten. Ulvøya rundt ble også en ligger rett utenfor Bygdøy, kun med et Malmøykalven, den lille øya i periode arrangert som rokonkurranse. grunt sund i mellom. Navnet Store tilslutning til Malmøya, ble kjøpt av Svømmestevnet ble arrangert årlig Herbern er misvisende for dette er kjøpmann Lars Semb i 1880-årene og frem til 1952, med unntak av noen år begge små øyer. Øyene hørte tidligere brukt som feriested. Her bygde han under krigen. I 2014 ble arrangemen­ til «Løchenløkken», men ble solgt og også hus som han leide ut til kjente tet revitalisert, og arrangeres nå igjen utstykket i siste halvdel av 1800-tallet. kristianiaborgere. Dampskipet «Ellida» hvert år. I 1912 kjøpte Sam Eyde Store Herbern, gikk i sommertiden i daglig rute og det var første ledd i hans eiendoms­ til Langøyene og Malmøykalven fra Fyrene og småøyene oppkjøp. I 1926 kjøpte Christiania flytebryggen ved Jernbanetorget. I tillegg til de større øyene, ligger fyr ­Ro- og Seilforening Lille Herbern, og Øya hadde kjeglebane sammen med og småøyer spredt mellom de andre søkte med en gang Aker kommune om mange andre muligheter for adspre­ øyene. Tett inntil Gressholmen, rett til øl- og vinskjenking. Fortsatt i delse og hvile. Da Semb døde i 1891 i sundet over til Lindøya, ligger Hegg­ dag drives det restaurant på den lille ble øya oppgitt av feriefolket, og holmen fyr. Det er det eldste fyret i øya, og gjestene ros over til restauran­ Malmøkalvens Bad tok over. Øya ble Oslo og ble holdt i drift helt til 1972. ten til faste tider. Store Herbern ble lenge brukt som sykehus for skrofu­ Fyrbygningen slik den står i dag ble kjøpt av Oslo kommune i 1961 og er i løse barn. Kristiania kommune kjøpte oppført i 1876, men allerede fra 1827 dag et naturreservat. øya i 1915.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 13 Dyna fyr 1912. Foto: Anders B. Wilse, Oslo Museum, Y1895nb

Paddehavet blir området rundt Skilpadda kalt. Foto: Oslo byarkiv, A-20027/Uc/0001/1629

Litteratur og trykte kilder

Arbeiderbladet 12.07.1973 Arveng, Knut (2015): «Gressholmen – skytebane og flyplass midt i byen» I: St. Hallvard 3/2015, Sør for Langøyene, i Nesodden kom­ I 1954 krevde grunneieren, olje­ Selskabet for Oslo byes Vel mune, ligger Husbergøya. Selv om øya selskapet Shell, at hyttene måtte Asker og Bærums Budstikke er liten, har også den en industrihisto­ rives. Noen ble revet, mens andre ble 27.06.1908 rie. Øya ble kjøpt i 1900 av Heinrich brent. På Nordre Skjælholmen var det Borgen, Johan (1968): Carl Hudtwalcker fra Hamburg, som ingen bebyggelse, og øyene er i dag Barndommens rike, Gyldendal etablerte en damp­drevet tran- og begge definert som naturreservat. Oslo byarkiv, Aker herredsstyre, sildoljefabrikk der. Fabrikken var virk­ Og i hekke­sesongen er det ikke lov til 13. juni 143/1907 som helt til 1982, da øya ble solgt til å gå i land på øya. Oslo byarkiv, Aker herredsstyre, Oslo kommune. Fabrikklokalene ble en 10. desember 116/1931 periode brukt til militærøvelser etter at Øyene og byen Oslo byarkiv, Aktstykker, de ble stengt. I 1989 gikk noe feil da Fra Middelalderens klosterdrift på 23.november 1869/1 man forsøkte å rive pipa, og det opp­ Hovedøya til etableringen av illeluk­ Oslo byarkiv, Aktstykker, 1. mars stod brann i den gamle tranolja slik at tende industri på Heggholmen, syke­ 211/1923 fabrikken brant ned. Direktørboligen, hus på Malmøykalven, søppelfylling Torstenson, Inge (1997): Fra en arbeiderbolig og en funksjonær­ på Langøyene, flyplass på Gress­ nattmann til renholdsverk: avfall og bolig ligger fortsatt på øya i dag. holmen og fritidsperler på Lindøya er renovasjon i Oslo gjennom tusen år Skjælholmene, eller Skjærl­ alt en del av byens historie. Der man Thuesen, Nils Petter (1984): holmene som de ble kalt tidligere, tidligere rodde ut til øyene, er de nå Hovedøya, Tiden er to holmer i Bunnefjorden. Øyene tett forbundet til byen med fergefor­ Wichstrøm, Anne red. (1984): ligger i Nesodden kommune, men eies bindelser og blir godt besøkt av byens «Bli med en tur på øyene», I: av Oslo kommune. På Søndre Skjæl­ innbyggere og turister. Mange finner Byminner, Oslo museum. Nr. 2 holmen ble det satt opp små hytter, sin favorittøy, mens andre ser gleden Waage, Gry (1998): Fra Konglungen uten regulering, ganske likt som på av å utforske den mangfoldige his­ til Padda: om øyene innerst i de andre hytteøyene på 1920-tallet. torien på øyene, som bare er en kort Oslofjorden Men her fikk ikke hyttefolket bli fast. fergetur fra byens rådhus. • 14 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV I over hundre år har Oslo-Fergene fraktet folk og varer til og mellom øyene i Indre Oslofjord. De startet opp i 1917 som firmaet «Holm og Bøe» med rute fra Vippetangen til Bleikøya, Lindøya og Nakholmen. Fra 1936 trafikkerte selskapet sjøflyhavna på Gressholmen, fra 1968 Hovedøya og fra 1986 Langøyene. I dag kjører firmaet på oppdrag fra Ruter fra Rådhusbrygga til Hovedøya, Gressholmen, Langøyene, Bleikøya, Lindøya og Nakholmen. Fra 2021 tar Borealis over båttrafikken i Indre Oslofjord og Oslo-Fergene er historie. Billettene finnes i Oslo byarkiv, arkiv etter Oslo-Fergene. Foto: Caroline Juterud

Sommer på Lindøya i 1939. Oslo-Fergene i bakgrunnen i full trafikk for å frakte folk til hytteøyene. Foto: Rigmor Dahl Delphin, Oslo Museum OB.AK0192ab

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 15 Langøyene – søppelfylling, bolig og badestrand

To øyer i Nesodden, og et sund mellom dem, ble i løpet av de første tiårene av 1900-tallet omdannet fra et lite hytte- og fiskersamfunn til søppelplass, kommunale boliger og etter hvert et populært friluftsområde. Byen ville bli kvitt avfallet langt utenfor byen, men det skulle vise seg å bli vanskelig å få bukt med problemene som oppsto.

Tekst: Øystein Eike, leder av historisk seksjon ved Byarkivet

I EN STERKT VOKSENDE BY, kommune hadde store innvendinger Veivesenet­ som brukte sundet først, SOM KRISTIANIA VAR, PÅ SLUTTEN mot Kristianias avfallsdeponering. til å dumpe gateoppsop. Først i 1908 AV 1800-TALLET, ØKTE OGSÅ Etter hvert så man mot startet trafikken med avfall, kjørt med SØPPELMENGDEN. Oppgaven med Langøyene, Nordre Langøya og Søndre hest og kjerre ned til Renholdsver­ kets gaterenhold, håndtering av søppel og Langøya i Nesodden kommune. omlastningsskur på Sørenga, og tømming av utedoer ble fra 1897 over­ I motsetning til Aker hadde ikke ­lastet over i prammer innlånt fra tatt av kommunen, gjennom opprettel­ Nesodden egne sunnhetsforskrifter Havnevesenet og Veivesenet. Pram­ sen av Renholdsverket. Det hopet seg som ville stikke kjepper i hjulene for et mene ble slept ut til Langøy­sundet opp med avfall, og det skulle helst ut avfallsdeponi. Øyene var bare 0,2 med båten «Sirius», og avfallet ble av byen. Kristiania kommune kjøpte kvadratkilometer store, men mellom tømt ut der. Etter hvert kjøpte Ren­ eiendommer utenbys for å bruke som dem lå et sund, 250 meter på det holdsverket sine egne lørjer, en type søppelfyllinger. Sørum gård i Skedsmo smaleste, som kunne brukes til å pram. Det ble også kjøpt inn en ny og Drømtorp i Ski var to eiendommer dumpe avfallet i. Kristiania kommune båt. D/S «Kul» fra Skien ble anskaffet som raskt ble fylt med søppel fra Kris­ kjøpte i 1902 nesten hele Langøyene i 1913 og døpt om til «Langø». Båten tiania. Frogner hovedgård og Tuengen for kroner 147 200. ble bygget om for å kunne frakte gård ble også brukt. Det samme ble Det tok noen år før Renholds­ passasjerer i tillegg til å slepe lørjene. innerste del av Frogner­kilen, i verket tok sundet mellom Langøyene For at søppelet ikke skulle drive av nabokommunen Aker. Men Aker i bruk som avfallsdeponi. Det var sted, ble det lagt ut lenser. Problemet

16 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Søppelet ble tauet i slike «lørjer» fra Sørenga og ut til Langøyene. Foto fra arkivet etter Renholdsverket, Oslo byarkiv begynte allerede med r­usket fra gate­ krananlegg. Da kunne avfallet spres renholdet, som ikke sank så lett og som utover ved maskinkraft, og det var ofte drev mot Bekkelaget, Ljan eller mindre behov for manuell arbeids­ Nesodden. I 1904 ble det lagt ut lenser kraft for denne jobben. Likevel var som skulle holde avfallet på plass inntil det mange arbeidere i sving. I 1922 det etter hvert sank til bunns. Det viste var det tjue-tretti såkalte nødsarbei­ seg at lenser ikke var tilstrekkelig for dere på Langøyene, som fikk jobb å forhindre at strømmen gjennom under den økonomiske krisen på Det lå atten hus på de to Langøyene sundet tok med seg mye avfall. Det ble 1920-tallet. De ble satt til å sprenge ut da Kristiania kommune kjøpte dem i 1902. De fleste ble brukt som derfor bestemt at det skulle blokkeres fjell på øyene. I førti år skulle Langøy­ sommerhus, slik som dette på Søndre med skipsvrak. I 1910 ble de tre båtene ene forbli deponi for søppelet fra nabo­ Langøy i 1892. Foto: Oslo Museum OB. «Jakoba», «Oscar» og «Anna» senket kommunen Oslo. Den voksende F11068a her. Snart var sundet brutt av en stripe avfallsmengden sjenerte ikke byens med «land», skapt av avfallet. Det ble innbyggere, i hvert fall ikke med det bygget moloer på begge sider av land­ samme. Det var verre for naboene i sundet mellom øyene. Det tok ikke stripa, og det ble senket ytterligere to Aker og på Nesodden, og deponiet var lang tid før klagene meldte seg. De skipsvrak, «La France» og «Zorida», for upopulært i nabokommunene fra innledende problemene, med avfall å holde avfallet på plass. første stund. som fløt av gårde og forurenset stren­ Søppelet ble de første årene dene i nærheten, ble forsøkt løst med måket utover manuelt, det vil si av Lukt, fluer og forurenset vann lukkingen av sundet med lenser og Renholdsverkets arbeidere. Tidlig på For folk flest skulle Langøyene bli senkede båter. Også senere kom det 1920-tallet ble det investert i et kabel­ synonymt med søppelet som fylte imidlertid klager om drivende avfall.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 17 Etter hvert ble også lukten fra den «leieboerne har avgit skriftlige erklæ- også en tendens til å selvantenne, på voksende søppelhaugen til sjenanse ringer om, at de ikke har været gene- grunn av kombinasjonen av varmen for naboene. Nesodden vedtok stren­ ret i nævneværdig grad av stank, at de søppelet utviklet under nedbrytning gere sunnhetsforskrifter i 1911, rettet ikke har set avfaldsstoffer flyte bort og gassene som bygget seg opp. Dette mot søppelfyllingen på Langøyene, fra fyldingen, og at de absolut ikke har medførte sur røyklukt, til ytterligere og krevde nedstengning av anlegget. været utsat for nogen sygdom, som sjenanse. Renholdsverket ble til og med ilagt i mindste maate kunde skyldes fyldin- Etter hvert skulle et annet prob­ mulkt da de nektet å etterkomme gen, men at de tvert imot har trivdes lem komme i forgrunnen. Oppkomsten pålegget om å stenge. Etter Renholds­ utmerket». av enorme mengder av fluer, utklekket verkets mening var problemet sterkt Nesodden kommune gikk ikke under ideelle forhold i den varme overdrevet, og beviset mente de, var at videre med saken, og måtte erkjenne søppelhaugen på Langøyene, kom til å de sommer etter sommer fikk leid ut at de måtte leve med fyllingen. Det ble bli en stor utfordring. Fluene blåste alle hus på øya til sommergjester. gjort noen tiltak for å bedre situasjo­ over til Bekkelaget og andre nabolag. Renholdsverket kunne til og med legge nen, blant annet ved å sende kloakk­ Det florerte med klagebrev og avis­ fram skriftlig dokumentasjon: slam et annet sted. Avfallet hadde artikler om flueplagen i mellomkrigs­ tida. I 1936 skrev for eksempel Selska­ pet til Ljans Vel til Oslo kommune og krevde handling: «I de siste somre har vi også her på Ljan vært meget plaget av fluer, og i fjor sommer var det særdeles ilde. Noe lignende har vært helt ukjent tidligere. Den væsentligste årsak hertil har utvilsomt vært invasjon fra søppel- fyllingene ved Langøene. I solskinsvær var husveggene på solsiden tett besatt av disse store, ekle fluer, og lukket man op et vindu der ikke var innsatt [med] nettingsrammer, fikk man på kort tid hele svermer inn i leiligheten».

Drivende avfall var et problem, og sundet mellom Langøyene ble derfor forsøkt skjermet med lenser, moloer og senkede båter. Et kart fra 1912 viser sundet etter at båtene «Jakoba», «Oscar» og «Anna» ble senket i 1910. Kilde: A-10344/T/1794, Oslo byarkiv

18 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV En kabelkran fordelte avfallet i sundet. Foto fra ca. 1930: Anders B. Wilse, Oslo Museum OB.Y6644

Kartet viser hvordan fyllingen i sundet vokste fram til 1945. Det ble senket flere båter for å holde avfallet på plass i sundet. Kart fra Oslo havnevesen, A-20074/Da 152, Oslo byarkiv

Flere tiltak ble iverksatt fra Renholds­ høye forekomster av fekal forurensing, både natur og friområder. Med det verkets side. Fra midten av 1930-tallet det vil si mye e-colibakterier som følge vokste også ambisjonene om å legge begynte man hvert år å sprøyte fyllin­ av forurensing fra dyre- og menneske­ til rette for mer bruk av fjorden til gen med boraksløsning, et stoff som ekskrementer. Oljesøl og andre utslipp bading. Kravet om nedleggelse av drepte fluelarvene. Sprøytingen var gikk rett i fjorden. Det var mange kil­ søppelfyllingen vokste. I 1938 ble det forholdsvis effektiv, men ikke tilstrek­ der til forurensingen, både urenset vedtatt at fyllingen på Langøyene kelig til å forhindre plagen fullstendig, kloakk som ble spylt til sjøs i ledninger skulle legges ned. Avfallet skulle i og klagingen vedvarte. eller bekker, kloakkslam fra rense­ stedet leveres på Fornebu flyplass, Vannkvaliteten i Indre Oslofjord anleggene som ble dumpet i fjorden som var under bygging, og på gården ble etter hvert svært dårlig. Bevissthe­ eller utslipp fra industri og annen til en gartner i Fetsund. Like etter kom ten omkring dette bredte seg særlig på virksomhet. Samtidig sto friluftslivs­ krigen. Tyskerne stoppet søppel­ 1930-tallet. Fisket ble dårligere og saken stadig sterkere utover i mellom­ tømmingen på Fornebu, og dermed badevannet ble stadig mindre inn­ krigstiden, tanken om sunnhet for alle fortsatte Langøyene å være avfalls­ bydende. Vannprøver viste at det var gjennom rekreasjon og idrett i friluft, deponi helt fram til 1948.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 19 Langøyene ble utpekt som en hovedbadeplass etter krigen. Bildet er trolig fra en kommunal befaring på slutten av 1940-tallet. Fra arkivet etter Badene A-20015/Ua/0003/101, Oslo byarkiv

Langøyene var i bruk som badeplass fra 1934. Oppslag fra 1952. Fra arkivet etter Park- og idrettsvesenet A-20145/ De 60, Oslo byarkiv

Beboerne på Langøyene Kristiania renholdsverk og Kristiania kommune overtok ikke bare et areal da de kjøpte Nordre og Søndre Langøy i 1902. På kjøpet fulgte atten hus, Sommergjestene kom seg til og fra samme år var det registrert atten fjorten på Nordre Langøya og fire på øyene med en båtforbindelse som gikk beboere, i tre husstander. Søndre Langøya. Ved folketellingen fra byen til Malmøykalven, og som Antakelig har det vært mer folk­ i 1900 var det registrert ti beboere på Malmøykalven bad sto bak. somt på Langøyene enn det folke­ de to øyene, fordelt på to husstander. I 1910 kjøpte Kristiania kom­ tellingene av 1900 og 1910 forteller, Renholdsverket begynte allerede fra mune den ene eiendommen de ikke særlig i sommerhalvåret. Men det var 1904 å leie ut husene til sommer­ allerede eide. Hilda Pedersen solgte også en stor tilflytning til øyene, gjester, og fra første sommeren var alt den for kroner 157 192 etter at hun var trolig etter at Renholdsverket fra utleid. Slik fortsatte det de neste som­ blitt enke. Fram til da hadde familien 1915–1916 utbedret husene slik at de rene også. Renholdsverket oppførte Pedersen livnært seg som fiskere på også kunne brukes som helårsboliger. noen badehus til bruk for leietakerne. Søndre Langøy. I folketellingen Boligene skulle primært brukes av

20 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Renholdsverkets arbeidere, mens boligene som var til overs skulle leies ut til andre arbeidere. Ifølge folketel­ lingen av 1920 skal atten hus ha vært bebodd, med til sammen 155 mennes­ ker. Befolkningen var organisert i en velforening, Langøens Vel. Renholdsverket overlot fra 1921– 1922 utleievirksomheten til Kristiania kommunale leiegårder. I årsberetnin­ gen for dette budsjettåret oppgis grun­ nen å være anskaffelsen av kabel­ krana, og at verket dermed ikke hadde behov for å ha så mange av sine egne arbeidere bosatt på Langøyene. Trolig begynte utleievirksomheten også å bli Det tok lang tid før beboerne komplisert og potensielt lite lønnsom. på Langøyene fikk nytt husvære. VG skrev om saken Langøens Vel sendte brev til om de «glemte beboerne» på Renholdsverket 15. oktober 1920 med høsten 1953. Fra arkivet krav om en ny båtrute, og ba verket etter Boligetaten A-10015/G/ om å ta opp spørsmål om driftsstøtte Ga 6, Oslo byarkiv med Nesodden kommune. Renholds­ verket undersøkte saken. Dampskips­ selskapene som opererte mellom Nesodden og byen kunne tilby en rute, men til høye kostnader. Renholds­ verket anslo at Nesodden kommune driften på til sammen kroner 7200, skolebarna komme seg over til Nes­ av daglige driftsutgifter på kroner 150, ifølge en kontrakt fra slutten av 1920- odden i båt. Husstandene på Langøy­ ville måtte dekke kroner 120, noe de årene. S/S «Astor» gikk ruta en periode, ene var barnerike. En oversikt over ikke så seg i stand til. før S/S «Aidyl» overtok. Det var fem beboerne fra 1942 viste at det var I stedet for Nesoddbåtene, ble eller seks avganger til og fra byen og husstander på henholdsvis seks, åtte det opprettet en annen rute som gikk fra øyene på hverdager, med noen og ni barn. Av totalt 71 beboere, var mellom byen, Bleikøya, Malmøykalven færre avganger på søndager. I vinter­ 26 under femten år. og Langøyene. Ullevål sykehus hadde halvåret var det fire avganger daglig. At det var hus, villaer, på Lang­ avdelinger på både Bleikøya og Langøyene fikk egen skole i øyene, er antakelig en grunn til at Malmøykalven. Ferjeruta kunne ikke 1919. Selv om Nesodden sto for lærer, spesielt store barnefamilier fikk tilbud drives på grunnlag av billettinntekter, var det Kristiania kommune som fikk om å bo der av Leiegårdskontoret. Selv så Renholdsverket, sykehuset og Leie­ oppført en skolebygning. Egen skole om det var Leiegårdskontoret som sto gårdskontoret delte på et tilskudd til ble en nødvendighet, ellers måtte for utleien, var en del av dem henvist

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 21 Under ledelse av Eyvind Strøm, utarbeidet Plan- og anleggskontoret planene for omdanning av Langøyene fra søppelplass til friluftsområde. Planskisse signert Eyvind Strøm, 1949. Fra arkivet etter Park- og idrettsvesenet A-20145/De 60, Oslo byarkiv

22 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV dit av Oslo fattigstyre. Det betød at de Beboerne dyrket poteter. Det ble til og igjen er på det uvisse etter formann- hadde krav på fattigunderstøttelse i med leid ut jord til en som etablerte skapets vedtak om prioritet for 150 form av husleiebidrag, i likhet med seg som gartner der, og som dyrket husløse familier. mange andre som trengte en offentlig tomater og asparges i den varme jorda. I denne forbindelse må jeg peke ytelse under krisetidene på 1920-og Forholdene på Langøyene ble på de elendige forhold som nå hersker 1930-tallet. Langøyene lå og ligger bare verre, ikke minst i kontrast til den for beboerne på Langøyene. De fleste fortsatt i Nesodden kommune, og generelle bedringen i boligforholdene hus kan ikke regnes som menneske- dermed var det Nesodden som fikk i byen. Bolignøden var eneste grunnen verdige boliger. Der er ikke elektrisk regningen for de som Oslo kommune til at Leiegårdene holdt leieboere på lys eller kraft, ikke innlagt vann, om bosatte der. Dette førte til enda en Langøyene, og forholdene ble ikke det overhodet på vintertid finnes konflikt mellom Oslo og Nesodden. utbedret i nevneverdig grad. Da det vann. For tiden har de fleste smeltet Fattigstyret i Nesodden nektet å betale etter krigen ble klart at Langøyene snø. En tid var øya uten forbindelse på husleiebidrag, ikke bare for de som var endelig skulle avvikles som fylling, og grunn av isforholdene, og det oppsto henvist av Oslo fattigstyre, men også opparbeides til strand og friområde, matmangel. til andre som hadde fått leie bolig og startet en lang og vond siste episode i Vi har søkt å opprettholde forbin- som hadde krav på ytelse. Oslo nektet Langøyenes bolighistorie. Stadig flere delse 2 ganger om dagen så folk å overta forpliktelsene Nesodden besøkte øyene for å bade og campe. kunne komme på arbeidet, men jeg hadde som hjemstavnskommune for Trafikken medførte også en del fyll og unnlater ikke å si fra at det for kom- de fattigstøttede på Langøyene: bråk, til ytterligere plage for beboerne. munen ville bli billigere å betale fol- «Skulde Oslo fattigstyre forlange Behovet for å skaffe leieboerne kene ukelønn for å holde seg hjemme ­hjemsendelse herfra av utenbys nye boliger, hadde vært klart i flere år […] Et par ganger ble det arrangert ­familier, som var kommet hertil endog før Langøyene var ferdig opparbeidet tauvandring fra Bekkelaget til Langøy- delvis under en sterkere påvirkning fra som friområde. Men igjen ble beboerne ene, men skruis og åpent vann under kommunale myndigheter på hjem­ kasteballer mellom Nesodden og Oslo. land gjorde at folkene nektet å fort- stedene, så vilde man visselig kunde Det var boligmangel begge steder. sette.» bli kvit flere hundrede familier. I februar 1953, halvannet år etter at Saken om beboerne som ikke fikk – Men Oslo fattigvesen foretrekker det nye friområdet Langøyene var flytte, og orholdenef de levde under, å holde sig til loven». åpnet, skrev Driftsbestyreren for fanget også oppmerksomheten til Det ble lagt telefonlinjer til Lang­ badene og friluftsområdene oppgitt til avisene. I løpet av 1953 ble nesten alle øyene, men ikke strøm. Vannet kom Teknisk rådmann: de gjenværende familiene omplassert. fra brønner Renholdsverket hadde «Det hersket, så vidt jeg skjønte, Til slutt satt det én familie igjen på boret. Husene var slitt. Og beboerne full enighet om at familiene skulle Langøyene. Familien Harbosen, bestå­ levde tross alt like ved byens søppel­ omplasseres og husene rives straks. ende av mor og åtte barn, måtte frem­ fylling, med lukt, fluer og rotter. Noe Imidlertid meddeler Leiegårds­ deles vente på ny bolig. VG skrev om kunne imidlertid fyllingen brukes til. bestyreren i dag at omplasering [!] familien som var «glemt igjen» på en

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 23 Langøyene ble et svært populært friluftsområde, helt fra det ble åpnet. Foto 1953: Arbeiderbladet, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek AAB.0023098

øy ved Oslo: «Familien på Langøyene følte han nok at publikum måtte over­ rette for opparbeidelse av øyene til har en meget tynn tråd over til sivilisa- bevises: «For at publikum ikke skal badeplass og friluftsområde. Planen sjonen – en telefontråd». Det ble til skremmes av søppeltømningen på var å bruke arbeidsledig ungdom til å slutt funnet nytt husvære også for Langøene foreslåes badestranden rydde kratt og legge til rette for mer familien Harbosen, og de flyttet til benevnt Badestranden ved Ramberg­ bruk. Arbeidet skulle ta til i 1939. Nesodden. sundet». Badeplassen ble populær. Mangel på budsjettmidler gjorde I 1938 ble det lagt planer for utvidelse at ryddearbeidet på Langøyene ble Badeplassen og friområdet av friluftsområdet på Langøyene, utsatt til vinteren og våren 1940. Etter initiativ fra Norges Badeforbund, under forutsetning av at søppeltøm­ ­Søppeltømmingen hadde ikke opphørt Oslo krets, ble en del av Nordre Lang­ mingen opphørte. Renholdsverket helt heller, men datoen for siste lass øya utlagt til en inngjerdet telt- og nektet imidlertid å oppgi mer av var satt: 8. april 1940. Så kom krigen, badeplass alt i 1934. Stedet var utmer­ øyene, fordi avfallshåndteringen i Oslo og tyskerne overtok Fornebu flyplass. ket som badeplass, skrev Rådmannen fortsatt var avhengig av Langøyene. Flyplassen var åpnet i 1939, og var for V. avdeling i saksfremstillingen, og Høsten 1938 ble det likevel fattet delvis bygget på oslosøppel. Planen «ligger således til, at søppeltømningen vedtak om å avslutte søppeltømmin­ var at en del av avfallet fra Oslo skulle på Langøene neppe vil genere». Likevel gen på Langøyene, og alt lå da til fortsette å gå dit, ettersom flyplassen

24 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV ikke var ferdig utbygget. Det var en del Plan- og anleggskontoret i Oslo av løsningen for å få avviklet Langøya kommune begynte planleggingen av som avfallsdeponi. Tyskerne satte en friluftsområdet, under ledelse av Kilder stopper for søppeltømmingen på For­ Eyvind Strøm. I 1950–1951 ble Oslo byarkiv, Renholdsverket nebu, selv om utbyggingen fortsatte. ­Langøyene omgjort, med bade­ Oslo byarkiv, Park- og Dermed ble det stopp i planene om strender, gressfelt, svømmebaner, idrettsvesenet, De 60 nedleggelse av Langøyene som søp­ stupetårn, restaurant, campingfelter, Oslo byarkiv, Boligetaten, Ea 6 og pelplass og opparbeidelse til frilufts­ småbåtplasser, brygger, idrettsbane, Ga 6 område. forsamlingshus, friluftsteater og Oslo byarkiv, Finansrådmannen, Planleggingen fortsatte imidler­ samlingsplass, dusjer og priveter. Db 365 tid også under krigen. Bestyreren for Badestrendene på den gamle fyllinga Oslo byarkiv, Oslo havnevesen, Da Friluftsområdene la fram en vurdering ble dekket med sand hentet fra fjorden 158 av situasjonen rundt friluftsbadene for utenfor Oscarsborg. Lønnsrådmannen i 1941. Allerede da Dermed var søppelfyllingen på Riksarkivet, Statistisk sentralbyrå, Folketelling 1910 og 1920 for var det klart at Hovedøya bad, som Langøyene borte – nesten. Restene av Nesodden inntil krigsutbruddet hadde vært det byens avfall ligger der under gresset viktigste badetilbudet for byen, anta­ og sanden, og har begynt å tyte ut kelig ville være ødelagt eller utilgjen­ de senere årene. I 2013 ble øyene Litteratur og trykte kilder gelig som badeplass. Tyskerne hadde midlertidig stengt fordi det kom avfall Torstenson, Inge (1997): Fra også installert seg her. Dessuten til syne, og man fryktet miljøfarlige nattmann til renholdsverk. Avfall gjorde forurensing av havneområdet at og helsefarlige utslipp. Etter kort tid og renovasjon i Oslo gjennom tusen år, Oslo vannkvaliteten ved Hovedøya var for åpnet Langøyene igjen for besøkende, dårlig. Hele fjorden innenfor Nesodd­ men det viste seg å være behov for Lund, Bernt H. (2000): Beretning om Oslo kommune for 1948–1987 tangen var i og for seg vurdert som et å rense opp og dekke over avfallet område med dårlig vannkvalitet. igjen. Langøyene stengte derfor for Oslo byarkiv, Aktstykker, Likevel ser det ut til at Langøyene, til publikum i 2020, og skal gjenåpnes Driftsberetninger for Renholdsverket 1904–1922 tross for søppeltømmingen, tross alt i 2021. ble vurdert som mer egnet til bade­ • Oslo kommune (1952): Beretning om Oslo kommune for årene plass enn steder nærmere havna. 1912–1947 Etter okkupasjonens slutt Oslo kommune, «Langøyene», I: begynte planleggingen for fullt. Badet www.oslo.kommune.no på Hovedøya var i dårlig stand etter okkupasjonen. Malmøykalven og Lang­øyene ble vurdert som ny «hoved­ badeplass». I 1947 vedtok Formann­ skapet at Langøyene skulle reserveres til friluftsområde når den ble nedlagt som fylling. Siste lass med søppel til Langøyene gikk i 1948.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 25 Fremveksten av Fjordbyen IDEKONKURRANSEN BYEN OG FJORDEN I 1982

For over tretti år siden startet arbeidet som skulle forvandle sjøkanten og åpne byen mot fjorden. Motorvei, havn og industri ble byttet ut mot fjord og sjø.

Tekst: Magne Løvhaug, tidligere assisterende havnesjef i Oslo havn

SELSKABET FOR OSLO BYES VEL gjennom byen. Østberg og Aase oppmerksomhet. Området vest i Vika ­INNBØD I SEPTEMBER 1982 TIL EN mente at det var bilen like mye som inneholdt skipsverft og mekanisk ÅPEN NORDISK IDÉKONKURRANSE OM containerstablene på havnen, som industri – Akers mekaniske Verksted FREMTIDIG BRUK OG UTFORMING AV hadde skylden for at Oslo ble så effek­ – fram til 1982, og ble fra 1984 utviklet OSLOS SJØSIDE. Konkurransen ble kalt tivt avskåret fra sin lange strandlinje: som eiendomsprosjekt. Utviklingen av «Byen og fjorden – Oslo år 2000». «Nesten hele veien, fra Nordstrand, via Aker Brygge ble initiert av eieren av Daglig leder i Oslo Byes Vel, Jan Sigurd Bjørvika til Hjortnes, ligger motor- skipsverftsområdet Aker AS, hvor Fred. Østberg, fortalte Aftenposten mange veien som en brølende vegg. I tillegg Olsen var majoritetseier. Aker Eiendom år senere om bakgrunnen for initiati­ skal både jernbane og havn forseres AS ble opprettet i 1983 for å planlegge vet: To menn ergret seg i 1979 grønne før vi kjenner duft av salt sjø.» Resul­ og utvikle den cirka 60 dekar store over planene om nok et ødeleggende tatet av tenkning, alliansebygging og eiendommen. Første byggetrinn besto veikryss. Veikrysset så ut som en trom­ utradisjonelle metoder ble den store av det nye Terminalbygget og de pet og skulle dukke opp fra bakken ved nordiske idékonkurransen. Ifølge ombygde verkstedhallene som sto Vestbanen og fordele seg i alle retnin­ Østberg begynte de med Rådhus­ ferdig i 1986. Åpningen skjedde ger. Østberg og landskapsarkitekt plassen og Vestbanen, men da Akers samme dag som bystyret behandlet Bjarne Aase ble enige om at dette Mek. ble nedlagt, forsto de at hele reguleringsplanen for området. måtte de kjempe mot og forhindre. sjøsiden måtte inn i konkurransen. Aker Eiendom fikk en liten publikums­ Det var den gang en voldsom Aker Brygge var det første terminal for Nesoddbåtene i første veitrafikk over Rådhusplassen, og det byutviklingsprosjektet i Oslo havn. etasje. Annet og tredje byggetrinn sto forelå planer om nye, store motorveier Det var storslagent og trakk til seg stor ferdig i henholdsvis 1989 og 1991.

26 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Idékonkurransen om utvikling av Oslos sjøside ble lyst ut av Norske Arkitekters Landsforbund etter initiativ fra Oslo Byes Vel i 1982. Tittelen på konkurransen var «Byen og fjorden. Oslo år 2000». Forside til konkurranseutlysning, fra arkivet etter Byplankontoret, 1 Oslo byarkiv A-10028/H/Hb1. 2

1. Bjørvika­utstikkeren i 1982, med Paulsenkaia i forgrunnen. Foto: Byplankontoret, Oslo byarkiv A-10002/Ua/0029/034

2. Aker Brygge etter at første del av utbyggingen var fullført i 1986. Foto: Per Wang/ Byplankontoret, Oslo byarkiv A-10002/Ua/0029/060.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 27 Inntil Festningstunnelen Veiene over Rådhusplassen, rundt nom Oslotunnelen. Vestbanestasjonen åpnet i 1990, gikk biltrafikken Akershus festning over Akershus­ ble nedlagt i mai 1989. mellom øst og vest over stranda, utgjorde den ene barrieren Biltrafikken over Rådhusplassen Rådhusplassen. Havnebanen gikk rundt Vippetangen, og mellom byen og fjorden i dette områ­ ble fjernet i to trinn, først langs sjøen knyttet sammen Vestbanen og det. Den andre barrieren var jernbane­ ved Rådhusbryggene og deretter Østbanen for gods som skulle med sporene fra Vestbanen over Rådhus­ ­nærmest Rådhuset. Rådhusplassen tog. Havnebanen og Vestbane­ plassen rundt Akershus og til ble helt bilfri i 1994 da Vestbane­ stasjonen ble nedlagt da de østlige og vestlige toglinjene ble knyttet Østbanen. Disse barrierene var et krysset var ferdigstilt. Det ble da sammen ved åpningen av utgangspunkt for idékonkurransen i mulig å omdanne Rådhusplassen fra Oslotunnelen i 1980. År for foto er 1982. Mulighetene for å få fjernet et ­trafikkområde til en representativ ukjent. Foto: Harstad forlag, Oslo jernbanesporene over Rådhusplassen plass for byen. Også gjennomgangen byarkiv A-70091/Ua/0003/130 kom da første byggetrinn av Sentral­ av trafikk langs Akershusstranda ble banestasjonen var fullført og Oslotun­ det slutt på. nelen kunne tas i bruk. Det skjedde i mai 1980. Togene kunne sendes gjen­

28 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Det ble i havneplanen 1986–2000 forsøkt utarbeidet et balansert forslag, som skulle ta rimelig hensyn til hav­ nens arealbehov og befolkningens behov for aktiviteter i havnesonen. Følgende områder ble foreslått avgitt til byutviklingsformål:

Akershusstranda – 28 dekar Vippetangen Bjørvika 49 dekar Tjuvholmen 30 dekar I alt 107 dekar

Akershusstranda, som i denne sam­ menheng omfattet Tingvallakaia på Aker Brygge, Rådhusbryggene, Akers­ huskaiene og Vippetangen, pekte seg ut som et naturlig område for å utvikle sjørettede attraksjoner for byens inn­ byggere. Det ble imidlertid forutsatt at deler av havnens trafikk, som cruise­ skip og marinefartøyer, fortsatt kunne benytte disse kaiene. som havnen var henvist til å gjennom­ De gamle verksted­hallene til Nyland Det var tidligere utarbeidet føre, måtte nødvendigvis i stor utstrek­ vest (tidligere Aker mekaniske verksted) under ombygging til kontor- og ­planer for videreføring av kvartals­ ning foregå i deler av havnen hvor forretningsbygg i 1985–1986. strukturen i byens sentrum til Bjørvik­ annen trafikk pågikk. Dette forutsatt Foto: Per Wang/Byplankontoret, bassenget. Planene ville legge beslag – hvis kontinuerlig havnedrift skulle Oslo byarkiv A-10002/Ua/0029/063 på betydelige deler av havneområdet opprettholdes – at visse havneaktivite­ både hva angikk eksisterende land­ ter midlertidig måtte flyttes mens arealer og potensielt utvidelsesområde utbyggingen av andre var i gang. i sjøen. ­Tjuvholmen ville da måtte benyttes Bystyret vedtok at Tjuvholmen som bufferområde i lengre tid. På sikt snarest skulle frigjøres til byformål. regnet imidlertid havnedirektøren Havnedirektøren tok dette til etter­ ­Tjuvholmen som tapt for retning, men viste til at forutsetningen havnedriften. for fravikelse var at erstatningsarealer kunne tilvises. De utbyggingstiltakene

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 29 Byplankontoret la i mai 1987 fram sitt forslag til kommunedelplan, som også ble kalt Sjøsideplanen. Planen skulle gi retningslinjer for fremtidig bruk av Oslos sentrale sjøside. Hovedhensikten var å legge grunnlaget for en politisk avklaring av arealbruken, særlig å trekke grenser mellom havn og nye byutviklingsmuligheter. Uenigheten mellom havnen og byutviklingsinter­ essene var ifølge byplansjef Sven W. Meinich i stor grad løst i planforslaget. Det samme gjaldt bruken av NSBs arealer. Sjøsideplanen omfattet strek­ Kommunedelplanen for Oslos sjøside, den såkalte «Sjøsideplanen», hadde ningen Hjortnes–Lohavn og omfattet forslag som ifølge Byplankontoret skulle legge til rette for løsning av uenigheten mellom havnen og byutviklingsinteressene. Planen ble lagt fram i 1987. dermed ikke havneområdet fra Grønli­ Forsiden til høringsforslaget, fra arkivet etter Byplankontoret, Oslo byarkiv utstikkeren til Ormsundkaia. A-10028/H/Hb1 Dette representerte et potensial av en slik størrelse at det ville få kon­ sekvenser for det øvrige sentrum – og for byen som helhet. Den største gevinsten for Oslo sentrum ville, ifølge Planen omfattet både bebyggelse i Bispevika og i Lohavn kunne arealer Byplankontoret, være gjennomføring og publikumsattraksjoner. Under publi­ ifølge Byplankontoret innvinnes ved av Bjørvikautbyggingen, som kunne gi kumsattraksjoner ble det pekt på at utfylling, som ville gjøre disse områ­ sentrum fjordkontakt og et nytt tyng­ Operaen selv prioriterte lokalisering på dene mer effektive. Sjøsideplanen depunkt i tilknytning til trafikknute­ Tjuvholmen, men at Vestbanen og forutsatte følgende arealtilskudd i form punktene rundt Sentralbanestasjonen. ­Bjørvika også burde vurderes. I Sjøside­ av innvunnet sjøgrunn: Kommunen burde derfor prioritere planen ble fire områder på strekningen realisering av dette prosjektet, ifølge Hjortnes–Lohavn avsatt til havn, nem­ Filipstad 94 dekar Sjøsideplanen. Byplankontoret pekte lig Filipstad, Utstikker 2, Bispevika og Revierhavna 4 dekar på at utbyggingen ikke skulle skje for Lohavn. Byplankontoret la vekt på å (Utstikker 2) raskt, og at man burde prøve ut flere samle og utvide de kommersielle Bispevika 29 dekar modeller for utbygging, slik at utvik­ havneomr­ ådene i Sentralhavnen til lingen kunne tilpasses skiftende rasjonelle enheter med god vei- og Lohavn 31 dekar ­markeds- og konjunktursituasjoner. banetilknytning. Både på Filipstad, I alt 158 dekar

30 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Det er verd å merke seg at så sent som Østlandet bør ligge i Oslo. Det ble sådd havneløsning der stykkgodshavnen i 1993 var bystyrets politikere svært sterk tvil om innholdet i dette, og mot­ skulle flyttes ut av Oslo og sjøside­ velvillige til planer for utbygging av krefter maktet å prege debatten ved å arealene frigjøres til byutvikling. Bulk-, Oslo havn. Bare et lite mindretall gikk argumentere ut fra estetikk og miljø. ferge- og cruisetrafikken skulle opp­ imot utbygging av Filipstadkaia til Etter at Miljøvern­departementet under­ rettholdes i Oslo. «Havnebyen» var containerterminal i 150 meters kjente Bystyrets reguleringsvedtak, basert på utfyllinger og samling av bredde. hadde intensiteten og bredden i enga­ havnefunksjonene i Østhavnen, som sjementet for eller mot utvidelse på i planen strakte seg fra Sørenga til Fjordby eller Havneby? Filipstad ført til synlige sprekker i den Ormsundkaia. Hvor Oslos stykkgods­ Vinden snur partipolitiske enighet, ifølge Plan- og havn skulle flyttes, var et åpent spørs­ I september 1996 besluttet byrådet at bygningsetaten. mål. Plan- og bygningsetaten (PBE) skulle Plan- og bygningsetaten pekte I debatten om Oslo havn har utrede alternative strategier for alle også på at mange havnebyer hadde politiske organer i staten og kommu­ arealene langs Oslos havne- og sjøside. valgt å flytte havnen ut av bykjernen nen, samt diverse kommunale etater Spørsmålet var nå om Oslo fortsatt for å utvikle en moderne container­ – i første rekke Plan- og bygningseta­ skulle utvikle stykkgodshavnen innen­ havn og lagt ned verftsindustrien. ten – spilt en viktig rolle. Også medie­ for kommunens grenser, eller om man Byene hadde fått utfordringen med nes omtale av havnesaken har hatt skulle velge løsninger som ville frigjøre å stimulere til ny byutvikling på slike stor betydning. Selskabet for Oslo Byes de store havnearealene til annen bruk. områder. Vel var aktive i havnedebatten i en Formålet med utredningen var å legge I sin utreding viste Plan- og årrekke. Det er all grunn til å tro at til rette for en politisk debatt om lang­ bygningsetaten også til Oslos spesielle ulike organisasjoners kampanjer mot siktig veivalg for bruken av havne­ topografi og lokalisering som begren­ havnevesenet bidro til at vinden arealene. set muligheten for å flytte havnedrif­ snudde i 1990-årene, og at bystyret Plan- og bygningsetatens utred­ ten ut til egnede arealer utenfor ikke før i 2008 vedtok at Oslo trenger ning om Oslos havne- og sjøside fikk bykjernen, slik som for eksempel en permanent containerhavn. navnet «Fjordby eller Havneby» og kom Gøteborgs Hamn hadde gjort. I mot­ 31. desember 1997. Her skrev etaten at setning til mange andre byer var Oslos det sterkeste signalet om at tiden var problemstilling derfor ikke hva man moden for en overordnet og prinsipiell kunne få til på ledige havnearealer, beslutning om bruken av sjøsidearea­ men om det i det hele tatt var mulig lene, var den politiske situasjonen som å avgi områdene til byutvikling. oppsto i kjølvannet av forsøket på å Utredningen tok utgangspunkt fylle ut til en større containerhavn på i to ulike fremtidsbilder og beskrev Filipstad. Filipstadsaken var tuftet på ulike strategier for å oppnå disse. klare prinsipper; en sentralhavn for «Fjordbyen» var basert på en regional

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 31 Fjordbyen Fjordbyplanen, som ble vedtatt av bystyret 27. februar 2008, angir en geografisk avgrensning av Fjordbyen. Fjordbyen fra Bygdøy til Ormsund er et av Oslos største transformasjonspro­ sjekter og vedtaket legger prinsipper for Fjordbyen som helhet og for delom­ rådene. Tidligere byrådsleder Erling Lae sa i 2002 at utbyggingen er det største og viktigste byutviklingspro­ sjektet siden Christian den fjerdes tid. All havnevirksomhet, med unntak av ferge-, cruise-, charter- og lokal­ trafikk, skulle samles i Sydhavnen. Den vedtatte Fjordbyplanen med hovedprinsipper for fjordbyutviklingen sikret etableringen av Sydhavnen som hovedstadens permanente godshavn. Fjordbyvedtaket åpnet for byutvikling på Filipstad parallelt med utbyggingen av Bjørvika, Bispevika, Sørenga og Grønlia.

I 1997 kom en utredning om alternative strategier for arealene langs Oslos havne- og sjøside, utarbeidet av Plan- og bygningsetaten etter oppdrag fra bystyret. Utredningen fikk tittelen «Fjordby eller Havneby». En prinsippbeslutning skilte scenariene: om stykkgodshavnen skulle bevares innenfor Oslos grenser, og da i området fra Sørenga-Bekkelaget/Ormsund, eller om den skulle flyttes ut av byen. Plankart fra utredningen «Fjordby eller Havneby», fra arkivet etter Plan- og bygningsetaten, Oslo byarkiv A-10002/H

32 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Et av de bærende elementer i Tjuvholmen økt med 35 millioner kroner. Kontant­ Fjordbyen er ifølge Fjordbyplanen en Tjuvholmen var det første prosjektet delen skulle bidra til å skaffe erstat­ havnepromenade langs hele området. i gjennomføringen av Fjordbyen etter ningsarealer ved utflytting. Havnepromenaden skulle utvikles slik at bystyret hadde fattet sitt prinsipp­ I 2007 sto det første kontorbyg­ at den binder sammen øst og vest. Den vedtak i 2000. Det var godt i gang i get ferdig, og 160 beboere flyttet inn skal sammen med tilliggende byrom, 2008 og var derfor i liten grad omfattet ved vannkanten. Året etter kom ytter­ parker og bebyggelse være områdenes av Fjordbyplanen. ligere 165 leiligheter, samt bygget til sentrale attraksjon. Promenaden Bystyret ba i juni 1985 havne­ advokatfirmaet Selmer. Salget stoppet ­legges nærmest mulig sjøfronten og sjefen legge fram en revidert havne­ i 2009 da finanskrisen slo inn, men skal ha en gjennomsnittlig bredde på plan basert på en opprusting av allerede i januar 2011 skrev Dagens tyve meter og minimum ti meter. ­forslagene fra 1982, kombinert med Næringsliv at utbyggeren Tjuvholmen Om havnepromenaden på Filip­ forslag fra «Byen og fjorden – konkur- KS solgte luksusleiligheter for nærmere stad heter det i Fjordbyplanen at den ransen». I bystyrets vedtak het det: 940 mill. kroner året før og at salget slo skal gå på kaikanten helt fra Aker «Tjuvholmen frigjøres snarest for alle rekorder. Til sammen hadde Oslos brygge til fergeterminalen, og knyttes ­aktiviteter av mer bymessig karakter, nye bydel fått rundt 950 leiligheter da til Frognerstranda. På denne streknin­ slik at utbyggingen her kan skje Tjuvholmen sto ferdig i 2014. gen skulle promenaden være gjennom­ parallelt med videreutviklingen av Sammen med Louisiana inngikk snittlig 25 meter bred og tilrettelegges Aker brygge (…) De havnevirksomheter utbyggerne på Tjuvholmen avtale med for mosjonsbruk. Havnepromenaden som i dag finnes på Tjuvholmen, Astrup Fearnley om et internasjonalt på Vippetangen skulle bli bindeleddet skal tilvises erstatningsarealer før kunst- og opplevelsessenter. Det var mellom Bjørvika, Pipevika og Akershus avviklingen finner sted». tegnet av den italienske arkitekten festningsområde. På nordre del av Kommunedelplanen for Oslos Renzo Piano og sto ferdig i september Akershusstranda ble Havnepromena­ sentrale sjøside, som ble fremmet i mai 2012. Vinteren 2012 fantes en rekke den oppgradert med nytt dekke, sitte­ 1987, omfattet både bebyggelse og spisesteder, butikker, kunstgallerier møbler og gressplen. Havnepromena­ publikumsattraksjoner. Byplankontoret med videre på Tjuvholmen. I august den i Bjørvika skulle få et variert foreslo Tjuvholmen avsatt til en stor 2012 åpnet Oslos første bystrand, en romforløp og tilrettelegges for sosialt publikumsattraksjon og med en blan­ attraksjon som ble lansert allerede liv med muligheter for opphold, det arealbruk tilsvarende Aker brygge. i konkurransen «Byen og fjorden» rekreasjon, samt sosiale og Etter en konkurranse om det i 1980-årene. I august kom også den publikumsrettede aktiviteter. samlet sett beste konseptet for bebyg­ syv mål store skulpturparken ytterst gelse på Tjuvholmen, ble en kontrakt på Tjuvholmen. Et utsiktstårn på sytti med Selvaag Gruppen AS og Aspelin meter, kalt Tjuvtitten, ble reist og Ramm Gruppen AS forhandlet fram. åpnet i 2012. Kjøpesummen beløp seg til 886 millio­ ner kroner og fordelte seg på «Gaven til Oslo by» med 430 millioner kroner og en kontantdel til Havnevesenet på 456 millioner kroner. Etter vedtak av reguleringsplanen ble kjøpesummen

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 33 Planleggingen av Filipstadområdet har tatt lang tid, og omdanningen av området er ikke påbegynt i 1988. Foto: Per Wang/Byplankontoret, Oslo byarkiv A-10002/Ua/0029/059

Bjørvika og Oslo S Utvikling AS. Havnevesenet med skillelinjer mellom. I området ble I Plan- og bygningsetatens utredning var først ikke part i avtalen, men det etablert et nytt Deichmanske om Oslos havne- og sjøside i 1997, var havnestyr­ ets leder Bernt Stilluf Karlsen hovedbibliotek og nytt Munchmuseum, Bjørvika og Bispevika i sin helhet dis­ krevde at Havnevesenet ikke bare samt boliger, forretninger, kontorer, ponert til byutvikling. Også Havne­ skulle bli part i avtalen, men også få en bevertning, barnehage, energianlegg/ vesenet hadde i Strategiplanen for rolle i den videre utvikling av selskapet. fjernvarmeanlegg, trafikkarealer med 1997 foreslått full avgivelse av disse Regjeringen fremmet en særlov mer. Dronning Eufemias gate ble Bjør­ områdene til byformål. for at havne- og farvannsloven ikke vikas nye hovedåre. Utbyggingen av Stortinget fattet i juni 1999 et skulle hindre utvikling av området. infrastrukturen resulterte i en gangbro vedtak om lokalisering av et nytt Grunneierne stiftet Bjørvika Utvikling over sporområdet på Oslo S i 2011. ­operahus i Bjørvika. Arkitektkontoret AS, som skulle eie Bjørvika Infra­ Nordenga bro ble åpnet i august 2011 Snøhetta vant arkitektkonkurransen struktur AS. Sistnevnte skulle ha og inngår i Østre Tangent. Broen går om bygget. Det første spadetaket ble ansvaret for teknisk infrastruktur i over jernbanesporene og skaper forbin­ tatt i februar 2003, mens grunnsteinen området. Fiskeridepartementet utar­ delse med indre by og Bjørvika for biler, ble lagt ned av Kong Harald V den 3. beidet en lovproposisjon hvor Oslo busser, gående og syklende. september 2004. Operahuset ble åpnet Havn fikk anledning til å disponere med en gallaforestilling 12. april 2008. havnekassens eiendommer i Bjørvika Filipstad Omlegging av riksveiene har vært til annet enn havneformål. Filipstad er det største byutviklings­ en forutsetning for byutviklingen i HAV Eiendom AS ble opprettet området i havnen etter Bjørvika. Bjørvika. Spesielt har E18 utgjort en for å utvikle havnekassens eiendom­ Omdannelsen til byutviklingsområde barriere mellom byen og fjorden. Med mer i Bjørvika, Bispevika, Sørenga og startet senere enn Tjuvholmen og E18 i tunnel fra Filipstad til Revier­ Grønlia, og deltok i arbeidet med Bjørvika. Medregnet jernbanens havna, ble store arealer frigjort til utvikling av byrom i Bjørvika. Et viktig område mot Skillebekk er Filipstad­ byutvikling. Arbeidene startet i august byplanmessig grep var de syv allmen­ området på ca. 320 dekar. 2005 og var ferdig i september 2010. ningene og den sammenhengende Oslo Havn KF og ROM Eiendoms­ Det ble gjennomført parallell­ havnepromenaden. Allmenningene utvikling AS eier til sammen største­ oppdrag av internasjonale konsulent­ strekker seg som åpne forbindelser fra delen av arealene på Filipstad. grupper for å få fram alternative eksisterende byområder gjennom de Grunneiernes overordnede mål for eksempler på helhetlige arkitektoniske nye byområdene, og ned til fjorden og Filipstadområdet var blant annet å og funksjonelle grep for området Bjør­ promenaden. utvikle Filipstad til et fremtidsrettet, vika/Bispevika. 5. juli 2001 ble det Området ved Operaen ble bebygd attraktivt og levende byområde med inngått en prinsippavtale om dannel­ med tolv bygg som kom på rekke og boliger, arbeidsplasser, servicetilbud sen av et eiendomsselskap for Bjørvika­ rad etter Thons Hotel Opera. Alle bygg og en internasjonal fergeterminal. området mellom staten, Oslo kom­ ble tegnet etter Barcode-prinsippet Sjøfronten skulle være tilgjengelig for mune, ROM Eiendomsutvikling AS som innebærer høye og slanke bygg allmennheten.

34 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV

Gatemøblement på Akershusstranda. Foto: Ivan Brodey/Oslo Havn KF.

Etter gjennomførte parallelloppdrag av holder til, ønsket Oslo Havn fortsatt utviklingen. Akershusstranda er fort­ flere arkitektfirmaer, utarbeidet de to fergeterminal. I februar 2015 ba satt benyttet som havn, men områder store grunneierne forslag til regule­ Havnestyret administrasjonen legge er også avsatt til vei, parkering, fri­ ringsplan, som ble fremmet i 2006. til rette for en konseptkonkurranse for områder (park/plass), flere restauranter Planen var basert på at E18 og forbin­ Hans Jægers kvartal, i likhet med og bevaring. delsen til den fremtidige Slottspark­ Tjuvholmen. På Vippetangen er det fortsatt tunnelen skulle legges i samme trase Men noe skjer på Filipstad mens fergeterminal, kornsilo og fiskehall. som tidligere, overbygges og senkes planleggingsprosessen trekker i lang­ I skur 39 har arkitektfirmaet Snøhetta enten helt eller delvis. Oppå traseen drag. Oslo Havn fylte kaiområdet kontorer og i skur 38 holder Oslo Havn skulle det gå en lokal hovedgate. lengst øst på Filipstad utenfor skur 13 KS fortsatt til. Ruter AS’ øybåter er Fjordbyplanen fra 2008 inneholdt med treningsapparater, benker og ­flyttet fra Utstikker III til Rådhus­ føringer også for Filipstad, blant annet grønne planter. Inne i skuret, som er brygge IV. at den delen av Filipstad som ligger dekorert av Pushwagner, er det en • nærmest Aker brygge, skulle utvikles aktivitetshall hvor man kan ta et slag som en utvidelse av Oslos sentrum. boccia eller spille fotball. Etter at containertrafikken på Filipstad ble flyttet over til Sjursøya, Andre deler av Fjordbyen ble Filipstad benyttet som avlast­ Her er gjennomgått hva som har ningskai for forskjellige typer trafikk. skjedd på Tjuvholmen og i Bjørvika, Litteratur og trykte kilder I mars 2011 var Oslo Havns forslag samt hva som er planlagt av byutvik­ Løvhaug, Magne (2017): Oslo havns klart for Hjortnesområdet rundt ferge­ ling på Filipstad og havneutvikling på historie for tidsrommet 1955–2016, terminalen, og Hans Jægers kvartal Hjortnes. Også andre deler av Oslos Pax forlag lengst øst. På Hjortnes, hvor Color Line havneområde er berørt av Fjordby­

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 35 Lindøya – fra øyokkupasjon til hytteidyll

Jeg husker ennu de dager da de første små hyttene grodde op på øyene og var til forargelse for byens fedre, når de kom inn med fjordbåten om morgenen fra sine landsteder. De skrev i avisen om det og spurte om folk ikke hadde skam i livet, som kom og ødela uberørtheten for dem når de satt på dekket og fordøiet så fortrinlig. […] Nu bor det to tusen mennesker om sommeren på de tre øyene, Bleikøya, Lindøya og Nakkholmen. Det er ingen lenger som tar forargelse. Johan Borgen, St. Hallvard 1933

Tekst: Cecilie Lintoft, historiker ved Oslo byarkiv

orfatteren Johan Bor­ Telttiden Allerede i 1860-årene begynte gens artikkel i St. Hall­ Lindøya har tilhørt staten siden refor­ borgerskapet i Kristiania å skaffe seg vard fra 1933, gir en masjonen og forvaltes i dag av Miljø­ sommervillaer, blant annet på Bygdøy, god oppsummering av departementet. Ved forrige århundre­ innover Bunnefjorden og nedover F utviklingen til hytteøy­ skifte lå den under langs Oslofjorden. Den sentrumsnære ene i Indre Oslofjord de første tiår­ ene Landbruksdepartementet, med Skog­ Lindøya fikk også et dannet sommer­ av 1900-tallet. Det som nærmest star­ kontoret som forvalter. Øya er på 410 liv, med skytterlag, sommerhus, jakt­ tet som en okkupasjon på Lindøya, mål og er særlig preget av en hytteko­ hytte og et etablert miljø rundt det endte med enighet og f­ormelle avtaler, loni på omkring 300 hytter, som farge­ fornemme «Stamhuset» øst på øya. og med en organisert hytteidyll for legger den med gult, rødt og grønt. Arbeiderklassens bruk av Lindøya vanlige arbeidsfolk. Hyttene har såkalt punktfeste, uten et begynte ikke med hytter, men med klart definert antall kvadratmeter telt, noe navnet «Teltodden» på sør­ tomt. siden av øya fortsatt minner om.

36 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Fra pionertiden i 1918, da arbeiderne i Kristiania rodde ut og teltet på Lindøya. Fra «Dunderdalen», med utsikt til Gressholmen med Heggholmen fyr til høyre. Foto: Lindøya Vel

På «Teltodden» vokste den første øykolonien fram, med telt og enkle plankehytter. Foto fra 1920, Lindøya Vel

Denne kulturen begynte først ut på Familiene dro ut etter arbeidstid de gjorde fra seg rundt om i skogen, at 1900-tallet. Rundt århundreskiftet var lørdag ettermiddag og lå over til søn­ de sloss, og at de drakk og festet hem­ arbeidsdagen fortsatt på tolv timer, og dag, fra tidlig om våren til langt ut på ningsløst. Bygdøyboerne rett over kravet om ferie var ennå ikke reist. høsten. De teltet på faste plasser ved fjorden beklaget seg over at de ble Særlig med innføringen av åttetimers­ de beste badestrendene, fra 1912 lå forstyrret av «den uhyrlige støy fra den dagen i 1919 fikk arbeiderne i Kristia­ for eksempel ti telt i fast gateforma­ gemene hob». nia mer overskudd og fritid, og sjon i «Solvika» på sørsiden. Men det Mange av hyttene var satt opp begynte å strekke seg etter borgerska­ ujevne norske sommerværet gjorde at av medlemmer av «Akerselvas Båtfore­ pets sommeridealer. Mange av dem folk snart begynte å sette opp enkle ning», og vinteren 1919 fikk Land­ hadde tilgang til en liten båt i Akers­ lemmehytter, som ble demontert om bruksdepartementet et bekymret brev elva eller i Filipstadbukta. De ville ut av høsten. Og litt etter litt lot man de små fra dem. Foreningen fryktet at kom­ mørke og overfylte bygårder, og hyttene bli stående hele året. mende offentlige planer ville gjøre det begynte å ro ut til de nærmeste øyene vanskeligere for folk flest å bruke øya, og overnatte i telt. På de statlige Organisering av «landliggerne» og ønsket dialog og samarbeid for å øyene i Indre Oslofjord kunne alle gå Den uorganiserte hyttebyggingen unngå dette: fritt i land, uten hinder av private eiere, tiltok de kommende årene. Øya ble og Lindøya ble et kjærkomment sted. stadig fullere av «landliggere», som Den lå i akkurat passe avstand for en borgerskapet kalte dem. De hadde en rotur og var ideell som teltplass med oppførsel som lå under enhver borger­ lune viker og fine sletter. lig kritikk, ble det sagt. Det het seg at

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 37 Minivilla med mansardtak, fra den første byggetiden. Foto fra 1925-1930, Oslo Museum OB.A5262

hyttebebyggelsen hadde ført til et roligere og mer stabilt øyliv enn før. Det var også viktig for byfolket å komme ut i natur og frisk luft, og på Lindøya var det fri tilgang til dette. Det som bekymret departementet, og som skulle bli utslagsgivende for å gå inn for mer ordnende forhold, var først og fremst de sanitære forholdene. Det fantes hverken ferskvann eller renova­ sjon på øya, og i tillegg kom forargel­ sen fra borgerskapet. Det var behov for å gripe inn med regulering, med orga­ nisert bosetting og hygieniske tiltak. Vendepunktet kom våren 1922. Da ga departementet kontraktsmessig tillatelse til inntil 300 sommerhytter, som eierne hadde rett til «å ha stående adgang for bybefolkningen til at søke inntil videre», med én måneds opp­ «Av Kristiania-aviserne har vi sett at ut i frisk luft i sin fritid […] for at indta sigelse. Det forelå også andre planer der er planer oppe om forskjellige dagens maaltider og for at børnene for bruk av øya, men på grunn av anlæg ut paa Lindøen […] Vi smaabaat­ kan faa anledning til at røre sig. Vi ­lavkonjunktur regnet man ikke med eiere har i flere aar, med familie, hat tillater os derfor i ærbødighet til at at de ville kunne realiseres med det anledning til at lande paa Lindøen andrage det ærede departement om at første. En lovlig, midlertidig hytte­ i sommertiden og derved skaffe os gi os tillatelse til fremdeles at besøge bebyggelse ble derfor ansett som en rekreation fra vort arbeide som haand- Lindøen i sommertiden og er villig til god løsning. Grunnen ble bortfestet verksarbeidere uken igjennem. […] Det at underordne os de regler som i den for ti kroner i året per hytte, og grunn­ vil være av stor betydning for os om vi anledning maatte findes nødvendige flatene til hyttene ble regulert til mak­ fremtidig kan vedbli med vore til opretholdelse av orden» simalt tolv kvadratmeter. Landbruks­ søndagsturer til øen. Overalt i fjorden departementet ønsket en bosetting er adgangen stængt paa grund av at Landbruksdepartementet var velvillig i ordnede former, med klare bestem­ øerne tas i bruk til forskjellige formaal. innstilt til de nye øyboerne, så fremt melser for hyttenes plassering og Vi mener at det er av stor betydning det var forenelig med offentlige størrelse, og til en viss grad for utfor­ rent samfundsmæssig set at der er interesser. Erfaringen var at den nye ming og farge.

38 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Familiehygge på Lindøya i 1939. Hytte med innebygd veranda, og den karakteristiske «knekken» på taket. Foto: Rigmor Dahl Delphin, Oslo Museum OB.AK0192b

Hyttebyggingen kom ikke uten protes­ og at det hele var ment som en midler­ 25. juli 1922 møttes representanter for ter. 31. juli 1922 refererte Social-­ tidig ordning. Året etter ble det derfor alle rodene for å danne en egen vel­ Demokraten til siste møte i Kristiania åpnet for midlertidige sommerhytter forening, et bindeledd mellom depar­ formannskap, hvor flere hadde ment at også på Bleikøya og Nakholmen. Etter tementet og den enkelte hytteeier, «disse kongolandsbyer» ville skjemme hvert ble det bygget drøyt 570 hytter som skulle organisere arbeidet med innseilingen til byen, «den reneste på de tre øyene. fellesoppgavene. vandalisme». Andre mente at den ville stenge for andre utbyggingsplaner for En egen velforening området, spesielt i frihavnsanlegget. Med den nye organiseringen ble hytte­ Men staten viste til at dette var ettårig kolonien på Lindøya inndelt i roder, og leieavtaler med kort oppsigelsestid, beboerne i samme rode skulle ta at hyttestørrelsen var sterkt begrenset ansvar for orden og renovasjon.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 39 Det ble nedsatt en lovkomité, som De første somrene ble det bygget møttes allerede 27. juli og lagde inn­ hytter av varierende kvalitet og stilling til lovparagrafer. Det ble også ­utseende, fra enkle kasser til mini­ besluttet å foreslå at foreningen skulle villaer med mansardtak. I og med at hete «Lindøya hytteeieres Vel». den lovlige grunnflaten var så liten, ble ­Søndag 30. juli klokka 12 ble det holdt det ofte rigget til med egne kjøkken- et massemøte for hytteeierne, hvor det og soveromstelt rundt hyttene. Det var tegnet seg 114 medlemmer. Lovut­ én hyttetype som ble dominerende og kastet ble vedtatt, og deretter ble som etter hvert ble påbygd etter et velforeningens første styre valgt, med nogenlunde likt mønster. Det startet seks styremedlemmer, tre suppleanter med en enkel hytte med ett rom, noen og to revisorer, og med Morten Syver­ ganger med avdelt kjøkken. Etter hvert sen fra hytte 105 som formann. fikk den en åpen veranda på fram­ siden, som senere ble bygget inn slik Travel tid for hyttebyggerne at hyttene fikk den karakteristiske Det var nok av oppgaver som ventet «knekken» i takvinkelen, som er et den nye velforeningen, men ifølge vanlig syn på Lindøya. Mange bygde vellets jubileumsberetning fra 1947 også ark på loftet. I 1930-årene var det var ikke starten så liketil. Det var flere som fikk tillatelse til å bygge mange viktige fellessaker å ta tak i, hytta under ett tak, det vil si at de men likevel ville jo øyboerne først og rettet ut «knekken», for en bedre fremst få opp sine egne hytter: utnytting av andre etasje. Etnolog Ingunn Grimstad har «Hermed er nå Velforeningen på intervjuet mange lindøyaboere, blant Lindøya født og dens fortsatte opvekst annet Turid, født 1945, i magister­ har foregått med mange og vanskelige gradsavhandlingen «En stat i solen» oppgaver, som har vært pålagt de som kom ut i1990. Turid fortalte her at Like ved «Romerbrygga», på forskjellige styrerkomiteer og enkelte familiehytta hennes er karakteristisk vestsiden av øya, ligger hytte 14 medlemmer […], men det var liksom for dette utbyggingsmønsteret: og 17. Fotoene viser typisk ikke tid til slikt. Bebyggelsen var jo «Ja, den hytta er faktisk tre hyt- hytteutvikling, fra enkle konstruksjoner til optimaliserte forestående. Her hang de i fra lørdag ter i ett. Den er bygd utenpå og utenpå løsninger. Artikkelforfatteren er for middag til siste båt søndag kveld, og og utenpå etter som utviklingen har øvrig medeier av hytta til høyre. dette holdt de på med i 1922 og 1923. kommet da. Den første hytta var bare Gammelt foto: Ukjent fotograf / Da var de fleste såpass ferdig at de et skur, og så ble det noen planker Familien Bergum, eier av hytta til venstre. Nytt foto: Cecilie Lintoft, kunne begynne å tenke på å få hvile rundt den, […] og så bygde vi utenpå 2020 litt ut og se opp til det arbeid som den hytta igjen da. Så det er hytta du hadde skaffet dem så mange søvnløse ser nå […]» netter, med tanken på å få disse ­hyttene til å henge sammen.»

40 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Flyfotoet fra 1961 illustrerer fargeplanen som ble tatt i bruk på hytteøyene fra 1933. Fra Lindøyas sørvestside, med «Teltodden» i nedre bildekant, og med gangbru over til «Kjøkkenodden» til venstre. Foto: Widerøes Flyveselskap AS, A-20027/Uc/0001/270

En egen øyarkitekt I 1935 ble arkitekt Eyvind Alnæs enga­ sjert som «arkitektonisk konsulent» for hytteøyene. Honorarutgiftene ble delt mellom velforeningene, Oslo Byes Vel og Landbruksdepartementet. Alnæs vurderte hyttetegninger før de ble sendt til godkjenning i departementet, og tegnet selv hytter for de som ønsket rens fredningsstrategi, og det er lite felles fargeplan for hytteøyene, som det. Han foreslo nye hyttetyper og de trolig at det vil komme til flere utvidel­ fortsatt gjelder – de fleste hyttene er ble populære, blant annet fordi de ga sesmuligheter. røde eller gule, men i tillegg er det maksimalt volum innenfor reglene om innslag av grønt på Lindøya, og blått grunnflate. Sakene gikk trolig også Fargeplan for øyhyttene på Bleikøya og Nakholmen. lettere gjennom i departementet med Etter oppfordring fra Landbruks­ hans underskrift. Viktig var det også at departementet utarbeidet Lindøya Vel Vaktsjef med oppsyn Alnæs etter hvert anbefalte og fikk til et forslag til fargeplan i 1923, slik at og eget skjønn en lemping av hyttenes størrelse, slik hyttene ikke skulle stikke seg ut i Allerede før hyttekolonien ble anlagt, at hytter med hems kunne ha en terrenget. Alternativene var hvitt med hadde Skogkontoret utpekt en egen grunnflate på 25 kvadratmeter, mens svakt grønne kanter, stålgrått med vaktsjef med forvaltningsansvar for hytter uten hems kunne være på inntil hvite kanter og brunt med grå kanter. øyene, særlig for skogskjøtselen. Men 35 kvadratmeter. I 1987 søkte de tre Forslaget ble godkjent av departemen­ han fikk snart en viktig rolle også i hytteøyene i fellesskap, og fikk etter tet, så sant det «innen en og samme forhold til hyttebyggingen. Vaktsjefen hvert lov til å utvide grunnflaten til rode, eller på det der fremtrer som pekte ut steder for plassering av hyt­ henholdsvis 32 og 40 kvadratmeter. samlet helhet, anvendes én og samme tene, delvis etter eget skjønn, og kon­ I dag er Lindøya inkludert i Byantikva­ farge». I 1933 la Oslo Byes Vel fram en trollerte at de statlige føringer ble fulgt.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 41 Med strikketøy ved hytteveggen i 1939. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 0028340

Mest mulig av terrenget skulle behol­ Mange fellesoppgaver for første var jo at vi ikke hadde vann på des, og gjerder var forbudt. Vaktsjefs­ Lindøya Vel – ferskvann, øya, som vi kunne drikke. Vaske seg instruksen fra 1923 var klar: «Den renovasjon og strøm var det ingen som tenkte på den gang, tillatelse som hytteeierne har fått, Renovasjon og ordnede forhold var de og det var vel derfor vi så ut som omfatter kun tomten hvorpå hyttene viktigste sakene da velforeningen ble negere når vi kom til Kristiania, som står, og ingen adgang til å utnytte dannet i 1922. Øya manglet både Oslo hette den gang. Vi måtte vaske grunnen i videre utstrekning. Man vil ferskvann, strøm og sanitære forhold, opp og koke poteter med sjøvann. dog ikke motsette seg at hytteeierne det var heller ikke brygger og bade­ Drikkevann måtte vi hente i byen […] anlegger små blomsterbed langs anlegg. Lindøya Vel organiserte en Når vi skriver dette er det nok mange hytteveggene og planter enkelte trær». omfattende dugnadsinnsats fra som tenker tilbake på den tiden og vil Vaktsjef Eriksen var visstnok beryktet øy­­boerne, og blant annet gjennom minnes de mange heiarop på stranda for å følge opp instruksen med stor mange arbeidskomiteer som planla som ropte vann, vann.» energi. Han skal ha henvist til regelen gjennomføringen, ble forholdene for blomsterbed og trampet ned blom­ gradvis­ bedre. I 1924 ble det gitt tillatelse til å sette ster som sto for langt unna husveggen, Velforeningens 25-årsberetning opp fire vannsisterner på øya, slik at og sikret seg plass i Lindøyas historie beskriver en krevende tid før den første man slapp å hente ferskvann i byen. med følgende replikk: «Øya er for unger, løsningen for ferskvann var på plass: Men det velforeningen ønsket aller bikkjer og katter, ikke for blomster og «Mens hyttebebyggelsen pågår mest, var en direkte kobling til det hekker og gamle frøkner» er det mange ting som melder seg. Det kommunale vann-nettet.

42 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Sommeridyll uten like i 1949. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 0028339

Mange runder med søknader og befa­ ringer måtte til, og på generalforsam­ lingen 29. oktober 1959 kunne det endelig meldes at: «Så vidt man nå vet, vil alt være klart for vanntilkobling fra neste sesong. Ansvarshavende for kontrollen med nedleggelse av vannlednings­ nettet har anmeldt anlegget innen Velområdet, og anlegget er etter ­besiktigelsen godkjent av Vann- og Renovasjonssaken ble første gang tatt departementet i 1929. Øyas damefore­ kloakkvesenet». opp i januar 1926, og samme vår ble ning var en viktig pådriver i prosessen; det inngått avtale med en privat aktør husmødrene trengte elektrisitet til lys Sommeren 1960 var det stor dug­ om ukentlig henting av søppel og og koking. Velhuset fikk strøm allerede nadsinnsats for å få ført vannledninger tømming av utedoer. Fra 1932 ble i 1933, men det måtte mange runder fram til alle hyttene. På vannfesten oppgaven overtatt av en egen fastløn­ til før Oslo Lysverker hadde levert den 4. juni delte vellets formann Rolf net vaktmester. Den første tiden ble opplegg for strøm til alle. Lindqvist ut skryt til stat og kommune, innholdet fra utedoene rodd ut og 15. juli 1954 ble en stor merkedag: og til øyboerne selv: dumpet på sjøen, men i 1936 ga Land­ strømmen ble satt på presis kl. 12.04, «Vi kan nå se tilbake på en epoke bruksdepartementet heldigvis tilla­ og det var spenning etter hvert som i øyas historie, hvor skaperglede og telse til etablering av fire latrinekum­ lyset ble prøvekjørt i hytte etter hytte. samarbeide har gjort det mulig å få mer. I 1938 krevde departementet at 21. august var det stor lysfest på øya, vann fra byens vannett direkte til hver skjemmende skur og utedoer skulle og Oslo Lysverker gratulerte med tele­ hytte til en rimelig pris. Vi har ikke fjernes. Arkitekt Alnæs leverte forslag gram: bare fått et godt og rent husholdnings- til et nytt, helhetlig utedoanlegg som vann, men også vann til blomster og skulle spres i rodene, og det står der «Hjertelig til lykke vekster. […] Men man skal ikke, i denne grønnmalt og i funksjon fremdeles. med lyset og festen, gledens stund, glemme den hjelp og Det er fortsatt Lindøyas vaktmester Strøm og spenning er forståelse som er vist både fra stat og som tømmer utedoene, mens dagens hedersgjesten, kommune, blant annet ved utlån av hytteeiere håper på at en pågående De hilses velkommen redskap og verktøy. […] Tilslutt vil jeg si utredning vil føre til at hytteøyene blir av alle og enhver, at den gode ånd som har hersket tilkoblet kommunens avløpsnett. Også fra en som ikke melom hytteeierne og styret, har vært Arbeidet med å få strøm til Lind­ er her.» en opplevelse av de sjeldne.» øya begynte med en første søknad til Mange hilsener fra Sundby, Lysverket

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 43 Bingodden Solhaug Polhavet Kjeglebanen/ Theblomsten Lindøy sundet Lindøy draget Hvittingbukta KrokodilleNilsebuktStrandhytten Båtbyggeri/ Solvang Slipp Purka Cuba Jegerhuset Villa- Bp'n Sommerro Fisico Vakthuset/ Gartner- Heksegryta Erichsenhytta Kloppa Frølichs hus Utsikten Hasvoldbukt Skogen Sumpen Toppen Kongebukta Morkholmene Skyttervollen Heenshellene Skyttermur St. Olavs klippe Seterhytta Stamhuset Tuppevillaen Strandhytten Dansebane Lunden HasvoldbakkenLindøya / Skytterbrygga Stallen Lotteri- Springeren Festolassen Konglebakken Skytterløkken Romerbrygga hytta Golfen Idrettsplassen Akerselva – Dynga / Båtforening TJERNET Fyllinga Romertoppen Nye- Velhuset butikken Tjærehuset Vinterhuset/ Skyttermur Vaktmesterhytta Fiskerstua Karl A. Jensen Odden Stallen Stakabukta Kjøkkenodden – Skansen Askelunden Bjørkelununden Båtforeningen Vaktbua Gamle- Dalen Solstand Myra butikken/ Markus- Dunderdalen Gamle- Kontoret Loffen Jonsebukta plassen Svenske- butikken plassen Solbakken Dunderbukta Meridian mærke «Meridia» Andsten- 9'ern Boulevard Frida- Solvika Tranga Syrin-aleen løkka Båtforening Varden Kjøkkenet Paradisbukta Varebrygga Sommerfugl- Stangeskjær - enga Bolla Kjøkkenodden Båtforening

Garnbukta Badeskjæret Teltodden Stadion Stangeskjær Lindøya lykt

Skipslaupet Stangeskjær rabben Svenskeskjær

Kart over Lindøya, utarbeidet av Den sosiale Lindøya – man mente at damer ikke forsto Lindøya Vel. Lokale navn avspeiler I løpet av få år ble øysamfunnet seg på organisasjonslivet, og fryktet hyttefolkets dagligliv gjennom ­etablert, med et særegent fellesskap. dessuten at de «ville ta makta». Men generasjoner. Illustrasjon: Kristine Steen, 07 Media. Det lå mye sosialt og fellesskaps­ det gikk seg til. Dameforeningen ble byggende i dugnadsarbeid og en pådriver­ for viktige saker, den foreningsliv, idrett og fest. bidro økonomisk til større anskaffel­ «Lindøyas Kvindeforening», ser ­gjennom basarhold og utlodnin­ senere «Lindøyas Dameforening», ger, og preget det sosiale øylivet ble stiftet på sensommeren i 1925. med møter og foredrag, fester og Dette vakte visstnok skepsis både utflukter. i velforeningen og hos vaktsjefen

44 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV I 1927 kom også «Lindøya Ung­ feiret på omgang mellom hytteøyene, domslag», senere «Lindøya Idretts­ blant annet med en felles båtkortesje lag», og etter at det hadde ligget nede mellom øyene. Fra 1965 har Lindøya Litteratur og trykte kilder noen år, kom «Lindøya Ungdomsfore­ fortsatt med sitt eget årlige «Øyas Alnæs, Eyvind (1934): «Stor-Oslo og ning» i 1961. Dag». Den holdes den første lørdagen Oslofjorden. Strandbehovet og de frie Fotballinteressen var stor – det i august og er et stort fellesarrange­ strender. De aktuelle opgaver», I: ble tidlig etablert en idrettsplass med ment med løpestafett mellom øst og Arkitektur, Nr. 5 fotballmål, og i åpningskampen i 1925 vest, båtkortesje, leker, utlodning, Amundsen, Ragnvald, Kristiansen, vant Lindøya 10–0 over Bleikøya. underholdning, fest og dans. Harald, Syvertsen, Oscar (1947): Lindøya Vel 25 år, Lindøya Vel I etterkrigsårene tok idrettslivet seg ytterligere opp, og det ble arrangert Snart hundre år med Borgen, Johan (1933): «Tre øyer i Oslofjorden. Et samfunn for sig», I: mange svømme- og friidrettsstevner, organisert øyliv St. Hallvard, Selskabet for Oslo byes Vel håndball- og fotballkamper. Gjennom Det nærmer seg hundre år siden vel­ Gjerland, Leif (2006): Oslos øyrike, mindre, lokale venneforeninger har foreningen på Lindøya ble etablert. Aschehoug øyboerne oppført flere flotte bade­ Fra en beskjeden start, med teltliv og anlegg, det viktigste er kanskje uten sanitære forhold, kan øyboerne Grimstad, Ingun (1990): «En stat i solen. Utformingen av et fritidsmiljø. Lindøya, «Svømmestadion», sør på øya. se tilbake på en utvikling som har fått Nakholmen, Bleikøya. Hytteøyene i Det åpnet sommeren 1949 og her det meste på plass. Det startet nær­ Indre Oslofjord», Magistergradsoppgave, arrangeres det fortsatt et årlig mest som en okkupasjon, men har Universitetet i Oslo svømme­stevne i august. endt med et velordnet øysamfunn med Grimstad, Ingun og Lyngø, Inger Festplassen og «Tjernet» er vik­ administrasjon og infrastruktur, butikk Johanne (1992): «Sommerliv på Lindøya tige elementer i Lindøyas sosiale liv. og foreninger, veier og stier, brygge­ 1850–1922», I: Byminner, Oslo Museum, Nr. 2 Tjernet ligger midt inne på øya, men anlegg og fergetilbud. Men øyboerne fram til 1934 var det bare en sumpete har kjempet for å beholde hyttene Lyngø, Inger Johanne (1991): «Hyttelivets gleder – om tid og myr med et oppkomme her. Med sine. Først i 1980 fikk de inngått tidsforståelse. En undersøkelse av ­herredsgartnerens tillatelse, og etter et avtaler­ om førti års leiekontrakter. hytteøyene i indre Oslofjord», stort dugnadsarbeid, var myra opp­ Tidligere kunne departementet rydde Magistergradsoppgave, Universitetet rensket og omskapt til et vakkert tjern, øya for «midlertidige» hytter med bare i Oslo med en liten øy med piletre og ande­ én måneds varsel. Hytteøyene har Mannsåker, Lars (1989): «Bleikøya, hus. Bakom ligger festplassen med også kjempet mot ulike utviklings­ Lindøya og Nakholmen: Den første sosialistiske stat?», I: St. Hallvard, dansepaviljong, samt minigolfanlegg prosjekter, alt fra havneutvidelse og Selskabet for Oslo byes Vel, Nr. 2 og bocciabane. bropr­ osjekter til industriområder, Det har vært feiret 17. mai på småflyplass og folkepark. Heldigvis Sells, Trine Lise (1997): Lindøya Vel 75 år, Lindøya Vel Lindøya siden 1929, og sankthansaften har vanlige folks fritidsinteresser markeres med bål ved «Varebrygga». ­vunnet over utbyggingslysten, til Social-Demokraten, 31.7.1922: «Skal Lindøen og de andre øerne Rodene har sine egne årlige rodefester, tross for at dette har vært lite lønn­ stænges for arbeiderne?» og ungdomsforeningen holder rusfrie somt for staten. arrangementer for unge øyboere. • Fra 1952 til 1964 ble «Øyenes Dag»

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 45 Med ansikt mot byen – REVIERHAVNENS BÅTFORENING PÅ HOVEDØYA

Det grønnmalte anlegget ytterst på nordpynten av Hovedøya har en lang og innholdsrik historie. Det ligger innbydende til, vendt mot byen og på vakre sommerkvelder badet i sol. Inne i det store båthuset står lange blekblå og hvite rader med skap til båteierne i Revierhavnens Båtforening. Det lukter gammelt treverk, seilutstyr og tauverk, og tramping over hult tregulv gir et særegent ekko.

Tekst: Kirsti Gulowsen, kunsthistoriker i Oslo byarkiv

ET SIKKERT BÅTHUS, DER Norges første båtforening stiftes struktør og advokat Hans Grøn, som BÅTEIERE KUNNE OPPBEVARE SEIL I 1853 gikk en gruppe båteiere tegnet de første lystseilbåtene i Norge. OG ÅRER TRYGT, VAR KJERNEN sammen om å stifte en forening, nett­ Revierhavnens Båtforening var landets I BÅT­FORENINGEN. De første båt­ opp med hensikt å spleise på tilsyn til første båtforening, og flere i kretsen foreningene i Kristiania oppsto båtene sine. Båthus og oppsynsmann ble senere sentrale i Skiforeningen, ­nettopp fordi eierne var bekymret for var selve grunnlaget. Av kommunen Turistforeningen og lignende. Dette var utstyret sitt. Årer og seil ble vanligvis fikk båteierne avsatt plass i den søndre borgerskapets dyrking av friluftslivets båret i land etter bruk, og båter uten Revierhavnen, rett nedenfor Børsen. gleder, og havneplass hadde de natur­ oppsyn var utsatt for tyveri. Folk I lovene som ble bestemt på stiftelses­ ligvis sentralt ved Kvadraturen. Skyss­ vandret hjem med årer over nakken dagen 28. april 1853, slås det fast i §1 karer og loser hadde sine båter utenfor og seil under armen, mange leide at medlemmer «er berettiget til at byen, øst for Akerselva og i Pipervika. plass i gårdene nær havnen til blive anviist Plads for sin Baad, Snekke En oppsynsmann ble ansatt med utstyret.­ eller Pram». Herrene var forholdsvis ansvar for tilsyn og klargjøring av unge, intellektuelle menn, sentrert om båtene. Det var mest små snekker og miljøet rundt Tegneskolen, og noen robåter, med og uten mast og seil. Det jurister. Blant juristene var båtkon­ tok ikke langt tid før de 77 plassene,

46 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Fra høyre ses klubbhuset på pynten og det lange båthuset fra 1870 bak det opprinnelige fergeanløpet. Foto 2020: Kirsti Gulowsen, Oslo byarkiv

som hadde vært så tilfredsstillende til å årer, seil og utstyr for omkring 200 besluttet kommunen endelig å ta begynne med, ble altfor lite. Drømmen båter. I 1902 ble båtene og deres eiere fiskebassenget i bruk og Båtforeningen om å komme ut og nyte fjorden vokste presset ut til Vippetangen, der de fikk måtte på flyttefot igjen. raskt. Noen få år senere, i 1860, oppret­ bruke deler av den nyanlagte fiske­ I 1905 ble det endelig inngått tet Båtforeningen en filial i Pipervika havnen, hvor Fiskehallen nå ligger. avtale med Forsvarsdepartementet, ved Stranden, omtrent der Nesodd­ Dette siste skulle være en mellomløs­ som var eier av Hovedøya. Revier­ båten anløper i dag. I Revierhavnens ning, inntil kommunen fant en perma­ havnens Båtforening skulle nå flytte Båtforening var det nå plass til 120 nent plass for Båtforeningen. Det ut dit, der den fikk disponere den båter, og i Pipervika var det plass til 60. romslige båthuset ble demontert og nordøstre landtangen kalt Danmark, lagret, mens båteierne fikk bruke deler og den lille bukten vest for denne. De Flytting, og flytting igjen av ridehuset på Akershus festning til å større lystseilerne hadde ligget på svai Etter hvert som byen og kaianleggene oppbevare seil, årer og andre eiendeler. her en god stund allerede. En viktig vokste, ble Revierhavnens båter tvun­ Men havnen var trang og alle fikk ikke betingelse for å bruke området var å get videre utover bryggene, først til plass. I 1903 ble det satt et tak på bygge et forsvarlig gjerde mot resten Festningskaia i 1870. Der ble det byg­ antall medlemmer til 88. Løsningen av Hovedøya. Det skulle være tre meter get et stort, nytt båthus med plass til var selvfølgelig ikke langvarig. I 1904 høyt med piggtråd på toppen, og det

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 47 1 2

1. Båtforeningen på Festningskaia, med båthuset til høyre i bakgrunnen og ridehuset til Akershus festning til venstre. Foto: Norsk Maritimt Museum NSM.3000-433 2. Båtforeningens havn på Vippetangen i 1904. Foto: Oslo Museum OB.OH499

skulle være en port med nøkkel, som Båthavnen i Pipervika måtte på klubblokalet bygget på et lite skjær bare kunne åpnes fra utsiden av den sin side vike for Vestbanen, og ble først kalt Dronningen. militære oppsynsmannen. Oslo kom­ presset ut til Tjuvholmen og senere Kristiania fikk med dette to mune kjøpte Hovedøya fra Staten videre utover til Filipstadbukten. Der ­sentre for båtsport, ett i vest ved i 1950, og Forsvaret forsvant ut. var det allerede sammenslutninger av Frognerkilen, og ett på Hovedøya. I 1905 tok imidlertid kommunen båteiere, og Christiania Roklub hadde Etter hvert som det ble flere og flere ansvar for båthavn for fritidsbåtene, og etablert seg i ly av Brandskjærene, der fritidsbåter på disse to stedene, fikk mudret opp båthavnen og slått de bygget klubbhus. Først i 1925 kom organiserte også båteierne langs ned pæler for akterfortøyning av det elegante hovedkvarteret Kongen Akerselva seg i 1918, og dannet båtene. Båthuset fra 1870 ble tatt ut på Laholmgrunnen, tegnet av arkitekt Akerselvens Båtforening. Det lå også av lageret inne på Festningskaia og Ole Sverre. Miljøet rundt de seilforenin­ båter innerst i Bispevika, på jern­ gjenreist ute på tangen Danmark, der gene som senere skulle sammensluttes banens tomt. Men skillet mellom det står i dag i sin gamle sveitserstils­ og bli til Kongelig Norsk Seilforening, østkant og vestkant ble ganske mar­ prakt. så Frognerkilen som sitt naturlige kant, Kristiania var i mellomtiden tilholdssted. I 1902 ble det første vokst til en industriby med mye

48 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV ­klarere skillelinjer mellom borger­ Byen vokste, og for hver gang det var skapets og arbeidernes boligområder. opprettet nye båtplasser, mente man Båtforeningens anlegg på Revierhavnen definerte seg nå som at båthavnspørsmålet var løst. Kom­ Hovedøya i 1905, med regatta på fjorden og båtstell på land. båthavn for de østlige bydeler. munen slet med å holde tritt, i 1908 Gjerdet mot det militære Båtene på vestkanten var større og var det blitt 203 medlemmer i Revier­ området synes i forgrunnen. dyrere, og med en overvekt av havnens Båtforening og i 1923 var Foto: Mittet, Oslo Museum OB. seilbåter, mens båtene på østkanten medlemstallet vokst til 384. I vanske­ Z05905 var rimeligere, vesentlig snekker ligere tider sank det til underkant av med årer og seil og etter hvert også 300, hvor det i følge årsberetningene motor. holdt seg gjennom 1960- og 1970- tallet.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 49 I 1919 var Båtforeningen vel etablert på Hovedøya. Foto: Anders B. Wilse, Oslo Museum OB.Y2279

Men Revierhavnens Båtforening ring i Båtforeningen. Etter en del Restauratøren var avhengig av flere består av så mye mer enn et båthus frem og tilbake, ble hele tjenesten kunder enn det Båtforeningen kunne og en oppsynsmann eller en vaktord­ satt ut. gi, mens Båtforeningen selv ønsket å ning. Det er et komplett anlegg av Restauratør Christian Christian­ begrense adgangen for utenforstående hus og innretninger med forskjellige sen påtok seg å holde fergeskyss, av edruskapshensyn. Men tillatelse til funk­sjoner, kommet til etter behov bygge et lite klubblokale med vente­ utlevering av øl ble gitt av Aker kom­ og muligheter. rom og sørge for salg av forfriskninger. mune, som var rette myndighet i og Salget av kaffe, mineralvann, smørbrød med at Hovedøya lå utenfor bygrensen Ferge, venterom og kafé og for en stor del øl, førte tidvis til bråk frem til 1948. Med fergedriften kom Båteierne måtte ta seg ut til Hovedøya rundt serveringen og dens form. Dette det også til en avtale med Akershus og tilbake igjen til Vippetangen med går tilbake til ølutlevering på Fest­ kommandantskap, om at fergen skulle sine gjester. Det ble fort reist et lite ningskaia på 1800-tallet. Der ble det besørge transport av offiserer og deres venterom på Hovedøya. Dette er stadig ­klaget på bråk og skjenking av familier i sommerhalvåret. Fergen ble ­kjernen i dagens klubbhus og serve­ berusede personer ved Båtforeningen. navlestrengen til byen.

50 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 1 2 3

1. R.B. IV. Foto fra Under første verdenskrig ble det holde dem rene indvendig til enhver Revierhavnens Båtforening, umulig å skaffe drivstoff, og forenin­ Tid, tørre Seil, naar fornødiges, bringe Hovedøya, 100-års beretning gen gikk til anskaffelse av elektriske Baadene ud og ind, besørge Aarer, Seil 1853–1953 ferger. De var i drift helt til 1937, da m.m. du og ind i Baadene, samt vare 2. Fergene i 1953. kommunen la ut brygger lenger inn ansvarlig for det Inventarium, der R.B. II ytterst til høyre er en i bukten, som fergen også skulle gives ham til Opbevaring.» I kontrak­ av de to elektriske fergene betjene. Da ble det behov for en helt ten med den første oppsynsmannen, som fikk dieselmotor i 1937. Den hvitmalte bensin­ annen drift, og foreningen kjøpte sin Martin Johannesen, utdypes det: stasjonen ligger bakenfor. første dieselferge, R.B. IV. Den kunne «at være tilstede ved Havnen fra Kl 6 Det lille sveitserstilhuset ble ta hele 75 passasjerer, og hadde over­ Morgen til Kl 10 Aften i Tidsrummet fra sannsynligvis med på lasset bygning for dem. Samtidig ble det satt 1st til 31de Mai, Kl 6 – 11 fra 1st Juni til fra Vippetangen i 1905. Foto fra Revierhavnens dieselmotorer inn i de gamle fergene. 31te August samt i September og Båtforening, Hovedøya, R.B. IV var selvfølgelig uimotståelig for October i saadan Tid som Foreningens 100-års beretning 1853-1953. okkupasjonsmakten under andre ver­ Bestyrelse fastsætter.» denskrig, som rekvirerte den allerede Da foreningen flyttet ut til Hoved­ 3. Båtf oreningens anlegg på 23. april 1940. Fergen gikk med i en øya ble det ansatt to oppsynsmenn, Hovedøya i 1952. Foto: Widerøes Flyveselskap/ eksplosjon på Palébryggen sent som hadde plikt til å være der og holde Vilhelm Skappel, Oslo byarkiv samme år. Fergetrafikken ble først fortøyninger og båter i orden, fra 15. A-20027/Ua/0018/125 overført til Oslo-Fergene A/S i 1968, april til 31. oktober. De skulle også gå som fra før av betjente hytteøyene. nattevakt på området. I tillegg var det ansatt fergeførere, billettører og sjau­ Oppsynsmann ere på området. Etter hvert som anleg­ Opprinnelsen til Båtforeningen hadde get ble utviklet, vokste behovet for altså vært å sikre utstyret gjennom å administrasjon og orden. Fra 1913 ble ha et båthus og en oppsynsmann. I de det ansatt en forretningsfører, men første statuttenes paragraf 2 gis det stillingen ble raskt slått sammen med bestemmelser for oppsynsmannens overoppsynsmannens. Hvor mange plikter: «at fortøie Baadene i sine Pæle, som var ansatt gikk opp og ned med

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 51 Skapene i båthuset måtte settes opp på nytt etter frigjøringen i 1945. Foto 2020: Kirsti Gulowsen, Oslo byarkiv. Vinsjen som kom til Hovedøya i 1905. Foto 2020: Kirsti Gulowsen, Oslo byarkiv

økonomien. Foreningen hadde ansatt skulle opp i krybber på land om høsten 1970-tallet gikk løpende vedlikehold oppsynsmann frem til innpå 1960-­ for stell og opplag, og for oppussing og av området, brygger, slipper og opp­ tallet. Behovet for oppsyn med havna klargjøring neste vår. Anlegget ble hele lagsskinner over på dugnadsdrift. og båtene forsvant ikke med de fast tiden utvidet, utover 1930-tallet ble ansatte, og det kom til forskjellige hele området vest for bryggene fylt Bensinstasjonen ordninger. Etter hvert tvang det seg med skinneganger for båtopplag. Den første motorbåten på Hovedøya frem en ordning med nattevakt på ­Mesteparten av dette anlegget er kom i 1906. I Kristiania var det da i alt dugnad, slik de fleste båtforeninger i full bruk i dag. Slippen ble opprinnelig 12 motorbåter til fritidsbruk. I 1910 har i vår tid. drevet på kontrakt, som en liten bedrift var tallet steget til 79, minst halv­ i foreningen. Til tider falt denne opp­ parten var i Revierhavnens Båtfore­ Vinsjene og skinnegangene gaven sammen med oppsynsmannens ning. Lysten på fritidsbåt bare økte i – det viktige vinteropplaget oppgaver. I 1966 ble den siste helårs Kristiania og fritidssnekkene hadde Et trygt vinteropplag er en av kjernene «dagmann» ansatt, som foruten slipp­ oftere og oftere motor. Etter hvert ble i alle båtforeningers drift. Da Båt­ arbeidet skulle gjøre alt fore­fallende motorbåtene helt dominerende. Det foreningen ble flyttet fra Vippetangen arbeid på området. Men båtforeningen oppsto et behov for tilgang på bensin. og ut på Hovedøya, lyktes den i å var mer og mer avhengig av medlem­ I 1911 ble det inngått avtale med forhandle til seg en vinsj fra Fiske­ menes arbeidsinnsats. Den første Østlandske Petroleumscompagni, som havnen på Vippetangen. Vinsjen er reelle ­medlemsdugnaden ble avholdt hadde sine tanker ute på Steilene, om fremdeles i drift, den fikk motor i 1933. i 1964. Etter hvert ble dette arbeidet å sette opp en bensinstasjon i Båt­ Senere kom flere vinsjer til. Båtene satt mer og mer i system, og i løpet av foreningen. Dette var en stor lettelse

52 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Oslo Seilforenings anlegg på Lille Herbern i 1952. Foto: Widerøes Flyveselskap/Vilhelm Skappel, Oslo byarkiv A-20027/Ua/0002/204

for båteierne. Samarbeidet varte helt til 1973, da bensinstasjonen ble ned­ lagt. Den betjente selvfølgelig også fergene, og både fergedriften og ben­ sinstasjonen bidro betydelig til foreningens økonomi.

Medlemmene og båtlivet Vi må regne med at det har vært en del vennskapelig kapproing og kapp­ seiling blant de stort sett yngre her­ rene i båtmiljøet i den første tiden. foreninger ble grunnlagt fra 1878 av. fortøyning festet til en felles wire eller Båtforeningene i Revierhavnen og De slo seg sammen i 1904, som tau, som båten skled under inn mot Pipervika arrangerte til å begynne med ­Kongelig Norsk Seilforening og fikk bryggen. Hver båt måtte ha en enkelt­ kapproing fra Kongshavn og rundt et klart vestkantpreg, med klubbhuset stående pæle til akterfortøyning. Det Bleikøya. Etter hvert kom det også på Dronningen som sentrum. organiserte regattamiljøet styrket seg seilbåter til, og grosserer Joh. P. Paul­ En liten gruppe menn, med utover 1900-tallet, og seilforeningen sen arrangerte den første ordentlige finansmannen Axel Heiberg i spissen, brøt endelig med Revierhavnens regattaen i 1865. Båtlivet fortsatte på grunnla i 1878 Christiania Roklub, for ­Båtforening i 1926. Da kjøpte de – den måten i det små, med stadig flere å igangsette kapproing etter engelsk nå som Oslo Seilforening – øya Lille båter til glede og adspredelse. mønster. I begynnelsen var klubben Herbern på sydsiden av Bygdøy, og Kristiania Ro- og Seilforening ble meget eksklusiv, men de halverte raskt etablerte seg med båtplasser der. dannet i 1886, som en gruppering kontingenten, og på 1890-tallet var I løpet av de siste tiårene av blant de båteierne i de to foreningene det over 200 medlemmer. Som regel 1800-tallet vokste det med andre ord som drev med konkurranse. Etter hvert hadde man båt i en båtforening, og var frem et yrende båtliv og miljø for forsvant roingen ut av formålet, og medlem i en seilforening eller roklubb regatta og kapproing i Kristiania. Med foreningen egnet seg bare til seiling, for å drive seilidrett eller kapproing. fremveksten av industribyen Kristia­ som Kristiania Seilforening. I 1896 Kristiania Seilforening var stadig nia, som en delt by med arbeiderstrøk hadde enda en seilforening sett basert i Revierhavnens Båtforening på østkanten og borgerskap på vest­ dagens lys innen miljøet i Revier­ etter flyttingen til Hovedøya. Der kanten, endret miljøet i båtforeningen havnens Båtforening, Seilklubben hadde de egen brygge for seilbåter. seg. Revierhavnen prioriterte å skaffe Ulabrand. Den skulle sørge for kapp­ Det var helt nødvendig, for seilbåter plass for små båter, fremfor å fylle seiling for mindre båter. Andre seil­ med fast mast kunne ikke ha akter­ havnen med noen få, større. Siden

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 53 Båtene er blitt adskillig større og mer varierte med årene. Bildene er tatt fra nesten samme sted, henholdsvis den nyanlagte Arbeidernes Båtforening i 1938 og Revierhavnens Båtforening i 2020. Foto: Kirsti Gulowsen, Oslo byarkiv og Oslo Museum OB.A13204

Seilklubben Ulabrand arrangerte felles mål i kortesje, hadde stor fest Båtene var stadig mest små regatta for småbåter, hadde den en om kvelden og kappleker dagen etter. snekker og seilbåter i tiden før og naturlig plass i båthavnen. På 1930-tallet var det vanlig med etter andre verdenskrig. Gjennom­ I Båtforeningen vek embeds­ utflukter til Borøya utenfor Sandvika. slaget for rimelige seilbåter kom med standen og de intellektuelle mot Båtforeningene i Frognerkilen, Oslojolla i 1937. En ny byggeteknikk, slutten av 1800-tallet plassen for ­Akerselva og Revierhavnen gikk også der båtene ikke ble klinket men ble grosserere og håndverkere, og etter sammen om å dra i felles kortesjer bygget over lest, på samme måte som hvert gjorde arbeiderne sitt inntog i rundt i havnebassenget. Norges en sko, gjorde båtene billigere og foreningen. I 1928 kom Anders Birke­ ­Handels og Sjøfartstidende for 24. seilopplæring­ og kappseiling ble mer land inn i styret, fra 1935 til 1940 september 1924 forteller om en allment tilgjengelig. Det første året som formann. Han var formann i ­kortesje i kjølvannslinje, altså etter ble det solgt omkring 250 Oslojoller Norsk Sjømannsforbund. Nå fikk alle hverandre på linje, fra Frognerkilen, i Oslofjorden. Men i Revierhavnens ansatte i Båtforeningen tarifflønn, og om Hovedøya, inn til Grønlia, rundt Båtforening dominerte stadig motor­ i de påfølgende årene vokste Arbei­ Vippetangen og ut til Kavringen, der snekkene, og kom til gjøre det i lang dernes Roklubb og Arbeidernes Båt­ det var festfyrverkeri for å markere tid. I dag er seilbåtene igjen i ferd forening frem innen miljøet i Revier­ slutten på båtsesongen. Fellesutflukter med å ta over som dominerende havnens Båtforening. ble fremdeles arrangert på 1960-tallet, båtlivsform, med både nyere og eldre, Fellesutflukter var populært, i 1965 var det for eksempel pinsetur til større og mindre regattabåter, gamle særlig i førkrigstiden. Revierhavnens Håøya nord for Drøbak. I dag holdes en treskøyter og mindre trebåter spredd egen høstutflukt markerte slutten på årlig medlemsregatta Hovedøya rundt, over bryggene. sesongen for året. Båtene dro ut til et festfyrverkeriene er det slutt på.

54 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Kilder

Oslo byarkiv, Akerselvens Båtforening Oslo byarkiv, Christiania Roklub Oslo byarkiv, Havnevesenet Oslo byarkiv, Revierhavnens Baatforening

Litteratur og trykte kilder

Hammer, S.C (1923): Kristianias Historie, Oslo Hovedøybukta sett fra Akerselvens Båtforening innerst i bukten. Til venstre de røde klubbhusene til Arbeidernes Båtforening, og lengst ut Revierhavnens Kjelstrup, Yngvar (2017): Båtforening. Foto 2020: Kirsti Gulowsen, Oslo byarkiv Oslo havns historie I Nissen-Lie, Henrich (2011): Frisk bris i 125 år, Oslo Seilforening Hovedøybukta fylles Akerselvens Båtforening og Jern­ fra 1886 til 2011, Oslo Revierhavnens Båtforening vokste banens Båtforening plass fra 1964 av. Olsen, Kristian Anker (1958): sakte, men sikkert til et båtsenter for Slik ble hele Hovedøybukta fylt opp Seilas og samfunn. Kongelig Norsk østkanten. Samtidig kom det stadig med fritidsbåter, og alle østkantfore­ Seilforening gjennem 75 år flere småbåter langs Akerselva opp til ningene var samlet på ett sted. 1883–1958, Oslo Krohgstøtten, og det fantes en båthavn Revierhavnens Båtforening lever Pedersen, Johan (1953): på jernbanetomten øst for Akerselva. og fungerer i dag på samme måte som Revierhavnens Båtforening, Akerselvens Båtforening hadde kon­ før. Det gamle anlegget er i full bruk, 100-års beretning 1853–1953, Oslo trakt med kommunen på 301 båt­ selv om bensinstasjonen brukes til Solberg, Leif Kåre: «Om plasser i 1935. oppbevaring av redskaper, fergeleiet Revierhavnen Baatforening», I: www.revierhavnen.no. Arbeidernes Roklubb hadde til­ brukes til varetransport og oppsyns­ hold i Båtforeningen fra den ble stiftet mannens kontor brukes av styret. Solberg, Leif Kåre (2003): i 1929, til den flyttet til kommunens Forvisningen fra bryggene i Kristiania «Maritimt jubileum: Revierhavnens Baatforening 1853–2003» I: nyanlagte brygger lenger inn i Hoved­ til Hovedøya i 1905, gjorde det nød­ St. Hallvard 2/2003. øybukta i 1937, der også den nystif­ vendig for Revierhavnens Båtforening Thjømøe, Tore (1985): tede Arbeidernes Båtforening fikk å bygge alle funksjoner og utvikle et 125 år i båtfolkets tjeneste, plass. Nå ble nordsiden av Hovedøy­ helt lite samfunn – med ansikt mot Frognerkilens Båtforening av bukta full av båter. Til slutt, da det byen. 1860’s jubileum 23. mai 1985, Oslo skulle legges lokk over Akerselva • og kaikanten skulle utvikles på begynnelsen av 1960-tallet, fikk

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 55 Vika-fisker’n – FERSK FISK FOR MORGENFUGLER

Kaisalget av fisk i Oslo går tilbake til middelalderen, og har vært et fast innslag i bybildet og byens liv helt til nå. Med utviklingen av det moderne Oslo har fiske- salget flyttet seg fra brygge til brygge, fra Bjørvika til Vika. Sviktende fiske og vår tids gjennomregulerte samfunn har endret måten dette fiskesalget skjer på.

Tekst: Øivin Poppe Grimsgaard, pensjonist og frivillig i Oslo byarkiv

SALG FRA BÅT DIREKTE TIL OSLO­ ­i Kvadraturen. Økende trafikk av alle strømme igjennom. Fiskerne rodde sin BORGERNE HAR LANGE TRADISJONER typer fartøy stilte nye krav til havna, egen fangst til byen med fiskekisten I OSLO. Allerede Kong Magnus 6. både i Bjørvika og etter hvert i Pipervika. på slep. Fiskekistene lå og fløt i vann­ Håkonsson, med tilnavnet Lagabøte, skorpen ut fra bryggene, og fisken ble ga oss i 1276 en landslov og senere en Fra Sadelmakerhullet til hentet opp med hov og slaktet og bylov, hvor det heter «Fersk laks og Vippetangen sløyet etter hvert som den ble solgt. annen fersk fisk og østers skal kjøpes Fra 1833 lå Fiskebrygga for murbyens I området rant kloakk ut og kunne fra båtene eller på bryggene og ikke innbyggere i Sadelmakerhullet. Dette ligge utenfor fiskebrygga som en svart i buer». Byborgernes havneområde kaiområdet lå i enden av Rådhusgata, stripe langt utover sjøen. Da Sadel­ lå i Bjørvika. Etter bybrannen i 1624, ved Børsen. Hit ble fangsten fraktet makerhullet og Borkehullet endelig ble ble strandområdet på vestre side grad­ levende i fiskekister. Disse var gjen­ gjenfylt i 1907 forsvant fiskebrygga fra vis utbygd med den voksende byen nomhullet slik at friskt sjøvann kunne denne siden av havna.

56 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Fiskebryggen i Sadelmaker­ hullet i 1903 til 1905. Foto: Anders Beer Wilse, Oslo Museum, OB.Y1224, OB. Y1526, OB.Y1525, OB.Y1528, OB.Y1530

Bildet til venstre viser nesten helt sikkert Johan Kristiansen, som er omtalt i Kirsten Aaslunds artikkel. Foto: Anders Beer Wilse, Oslo Museum

Fiskerne ble nå tvunget ut til Vippe­ Vika-fisker’n i Pipervika tangen, hvor et nytt basseng var anlagt På 1930-tallet ble salg fra båt flyttet til for dem. Omsetningen av fersk fisk fra Vika. Bryggene i Vika hadde gjennom­ dette bassenget fortsatte i flere år, gått en forvandling fra byutvidelsen i med fiskekister og etter hvert kummer, 1859. Da vokste murbyen vestover, og kalt hyttefat, på samme måte som i trehusbebyggelsen måtte vike. Deler Sadelmakerhullet. I 1905 kom det i av Pipervika forsvant som forstad og tillegg en provisorisk fiskehall for gros­ ble en del av Kristiania. Sjøgaten med sister og detaljhandel på Vippetangen. sin murhusrekke kom på plass. Utfyl­ Samtidig var det noe salg av fisk rundt ling og mudring av havna i Vika og Rådhusutstikker 1 i Pipervika og ved langs Akershusstranda tok til, og Akerselvas utløp ved Nyland. båtene kunne etter hvert ikke trekkes På 1920-tallet førte forurensning opp på stranda, men måtte fortøye ved og urent vann til høy fiskedødelighet de nye kaianleggene. Hit kom altså i hyttefatene, som ofte måtte trekkes kaisalget av fersk fisk. helt ut til Lindøysundet for å gi fisken Etter krigen var fiskerne vel levelige forhold. I 1933 var Vippetang­ ­etablert med sine tradisjonelle sjarker bassenget fylt igjen, og en moderne langs kaia ved Utstikker 1, med det fiskehall ble bygget. Her holder fiske­ nye Rådhuset som et attraktivt bak­ handlere og grossister fortsatt til. teppe. Fiskebåtene med fiskere i aktivt Fiskebåtene måtte igjen på flyttefot. salg, og i god kontakt med byens

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 57 1 2

borgere og tilreisende, skapte en livlig konkurranse fra fiskerne og deres fanges innenfor Moss–Hortenlinjen. handel og ble et fast innslag i bybildet bryggesalg av ferskfisk og reker. Da I 1971 stiftet fiskerne Indre Oslo­ fra etterkrigstiden. spørsmålet kom opp i bystyret i 1959, fjorden Fiskerlag, som et større lokal­ Populære fiskearter gjennom ble saken «lagt død»; blant annet etter lag av Oslofjorden Fiskerlag. Det var et tidene har vært brislingen i Bunne­ at finansrådmann Egil Storstein «kom felles ønske om å styrke rekrutterin­ fjorden, makrellen langs Nesodd­ med panegyriske uttalelser om den gen til yrket, og å øke medlemstallet landet, fjordtorsken og andre torske­ deilige, ferske fisken og all den gleden som var sterkt nedadgående i de fisker som sypike, øyepål og lange. rekene skapte hos de kjøpelystne mange smålagene i Indre Oslofjord. Feit, høstgytende sild og flyndrearter forbipasserende.» Kaisalget skulle ikke Begrensningsregelen fungerte var også etterspurt, samt reker og røres. bra når ressurstilgangen var god. andre skalldyr. Salgsorganisasjonen Skagerak­ Da ressurstilgangen sviktet på 1990- fisk S/L ble stiftet i 1947 og har gitt og 2000-tallet, ga Fiskeridepartemen­ I motbør og medvind fiskere bosatt fra Drøbak og innover tet Indre Oslofjord Fiskerlag grønt På 1950-tallet allierte de mange fiske­ dispensasjon for salg av egen fangst lys for fiske i Ytre Oslofjord, uten kon­ forretningene i Oslo seg med davæ­ ved Rådhusbrygga. I 1954 påla sekvenser for Vika-fiskerne. Skagerak­ rende ordfører Rolf Stranger, for å få ­fiskerne seg selv en begrensningsregel, fisk S/L «svarte» med å varsle stans fjernet det de mente var en ubehagelig at fisk som ble solgt i Vika, måtte i bryggesalget fra 1. mars 2001.

58 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 3

4

1. Brislingen bæres i land Fiskeriministeren engasjerte seg, skar komment, for driften ble kombinert med kurv i fiskehavnens basseng igjennom og sikret full seier for fort­ med andre arrangementer som på Vippetangen, ca. 1907. Dette satt direktesalg fra båtene. ­Sjømatfestivalen og Kystens Dag. bassenget ble fylt igjen i 1933. Foto: Mittet, Oslo Museum, OB. Den første Sjømatfestivalen var Z05899 Sjømatfestival og sjømattorg i 1993, med 50 000 besøkende. I 1997 2. Fiskekisten losses og fisken veies Da bilene forsvant fra Rådhusplassen var besøkstallet økt til 80 000. Spørs­ på Vippetangen i 1925. Foto: Anders på 1990-tallet, og blåtrikken fikk rulle målet om etablering av et permanent Beer Wilse, Oslo Museum, OB.Y2727 alene på sitt spor, var det mange som sjømattorg på Rådhusbrygga kom opp 3. Pipervika omkring 1860. tok til orde for at faste, kommersielle som et hett tema, og Fiskerlaget enga­ Forstadsbebyggelsen er i ferd med å vike for murbyen, men anleggingen installasjoner ikke skulle få etablere sjerte seg i prosjektet. De fikk erfarin­ av kaiene er ennå ikke kommet i seg på plassen. Men, som alltid, unn­ ger med salgsteltet, og det ble avtalt at gang. Foto: Oslo Museum, OB. tak ble gjort og da i form av et salgs­ «salgsteltperioden» kunne inngå som F03213c telt. Fiskerlaget fikk tillatelse til å sette en prøveperiode i forhandlingene med 4. Pipervika, år 1900. Nå er opp et telt for enkel tilberedning og Oslo Havn om drift av et fremtidig fiskebåtene etablert ved Pipervikskaia. Foto: O. Væring, salg i sommersesongen. Teltet måtte sjømattorg. Bystyret i Oslo fattet følg­ Arbeiderbevegelsens arkiv og rigges ned, og området rengjøres etter ende vedtak 14. mai 1996: «Det anleg- bibliotek, AAB-119272 hver salgsdag. Salgsteltet ble kjær­ ges et fisketorg ved Rådhusbrygge 4.»

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 59 1

2

1. Brislingfiske i Hvervenbukta «Skitt fiske for fiskerne i Bunnefjorden i 1961. i Indre Oslofjord» Foto: Johan Brun, Dagbladet, Det blir stadig færre båter som selger Norsk Folkemuseum,

NF.28599-005 fisk direkte ved kaia foran Rådhuset om morgenen, og fisken er som regel 2. L ivlig fiskehandel langs utsolgt før klokken åtte. Resten får kaikanten foran Rådhuset reker. Konkurransen om fisken i indre i 1962. Foto: Randulf Kure, del av fjorden har tilspisset seg de Oslo byarkiv, A-10002/ Ub/0001/014 senere årene; fra fritidsfiskere og andre nykommere som sel, skarv, hegre og 3. Fiskebåtene ligger på rekke ærfugl. Alle spiser fisk. Fra 1. januar og rad foran Rådhuset, ca. 2020 er det totalforbud mot fiske 1975-1980. Foto: Henrik innenfor Drøbak. Ørsted, Oslo Museum, OB. A9621 Men de som kommer til Råd­ huskaia i håp om å kjøpe fisk, tar del i en tradisjon som går tilbake til middel­ alderen, og som har vært en del av 3 Oslos pulserende liv til alle tider. • 60 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Kart over Kristiania, 1900, utsnitt. Kristiania oppmålings­vesen A-20135/Tb/01

Kilder Litteratur og trykte kilder

Oslo byarkiv, Indre Bjercke, Alf R. (2001): «Fingrene fra rekefatet», I: Aftenposten aftenutgave 12.02.2001 Oslofjord Fiskerlag Holm, Per Annar (2006): «Fersk fisk for morgenfugler», I: Aftenposten 22.08.2006 Oslo byarkiv, Kjelstrup, Yngvar (2017): Oslo havns historie for tidsrommet inntil 1954, Oslo Havnevesenet Kristiania kommune (1914): Beretning om Kristiania kommune for aarene 1887–1911, Kristiania Samtale med Kirsten H. Aaslund, Frogn, Oslo kommune (1952): Beretning om Oslo kommune for årene 1912–1947, Oslo 16.06.2020 Vestreng, Tom (2020): «Skitt fiske for fiskerne i Indre Oslofjord», I: Dagsavisen 27.01.2020 Ødemark, Erik Conrad (2018): «Jeg savner lyden av fiskebåtene i Oslofjorden, lyden av norsk kystkultur», I: Vårt Oslo 21.12.2018

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 61 4 sider

Muntlige overføringer fra en fiskerfamilie i Bunnefjorden

Familien Aaslund har vært fiskere i generasjoner. Kirsten H. Aaslund deler her noen av familiens muntlige overføringer fra fire slektsledd bakover, tilbake til slutten av 1800-tallet.

Tekst: Kirsten H. Aaslund

62 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Trygve drar not og sønnen Arne ror, omkring 1945. Foto fra familiealbum.

Fiskesalget i gamledager Vår oldemor, Ingeborg fra Skoger, var gift med Johan Kristiansen fra Knar­ dalstrand, innerst i Bunnefjorden. Johan og broren Karl var fiskere. Ingeborg og Johan hadde seks barn, to jenter og fire gutter. Guttene ble fiskere i fjorden. Datteren Gudrun ble gift med en fisker fra Svartskog i Bunnefjorden. Ingeborg solgte fisken i Sadel­ makerhullet og muligvis Borkehullet. Hun rodde inn til byen med fangsten i «hyttfat» hengende etter prammen, en slags båt med hull for vanngjen­ nomstrømning. Det tok fire timer hver vei. Etter at Nesodd-/Bunnefjordbåtene begynte å kjøre, hadde hun store baljer med levende fisk på båten. Hun måtte forsøke å få mest mulig levende fangst til byen, og øste stadig vann opp i baljene. Da de kom til byen praiet hun en «drakjerrekall» som fraktet baljene hennes dit hun skulle. Det må ha vært et voldsomt slit 1910 som hjemmehørende i Larkollen, Om bord i skøyta «Norvesten» A5F. og hele familien måtte hjelpe til. men i 1910 bodde de i Knardalstrand. Trygve lengst til venstre og sønnen Arne lengst til høyre. Datteren Kirsten Farfar, Trygve, ble født i 1888. Han var Trygve solgte fisk ved utløpet av er også med og fisker. Foto fra med å «dra bakke» midt på natta, før Akerselva. Der syntes han så synd på familiealbum. han ble satt i land i Brevik og måtte gå alle kjerringene som stod utafor derfra rett til skolen på Dal. Nylands verksted og ventet på å få tak Trygve og broren Bjarne begynte i lønningsposen til mennene sine. å fiske sammen. Det er mulig at de Dersom de ikke fikk tak i dem, var det prøvde fisket andre steder og, for de mange som ble fortvila og «grein og står i folketellingene tidligere enn bar seg». Da ga han dem fisk hvis han hadde noe igjen.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 63 Oppbevaring av fisken Fiskesalget under andre Familieportrett fra forrige Det var alltid om å gjøre å levere mest verdenskrig århundreskifte. Johan og mulig levende fisk. Trygves sønn John Den 8. april 1940 lå Trygve og John Ingeborg med alle barna. var 13–14 år da han stod ute på dekk i det de kalte vika, som var ved Fiske­ Trygve og Bjarne i midten og datteren Gudrun og jobba hele natta for å få levert hallen. De satt sammen med noen nærmest Ingeborg. finest mulig fangst til Fiskehallen om andre fiskere, som het Sørli. De var fra Fotograf ukjent. morgenen. Nesset helt innerst i Bunnefjorden. I vadbåtene, de båtene man Sørli hadde radio om bord. De hørte på fisker med not fra, var det kvase. Dette dystre sendinger, men ingen trodde at er en vanntett brønn, med mulighet for det ble krig. Tidlig dagen etter gikk gjennomstrømning av vann. I disse Trygve og John ut og satte «trallen», rommene ble det oppbevart fisk og ål. det vil si trålen, i Lysakerfjorden. Helt opp til vår tid ble fisken oppbevart De lå utsatt til under luftkampen som i nett eller i baljer. Da var det viktig å pågikk på formiddagen 9. april og ble få bytta vann ofte. skutt etter, men ikke truffet. De heiv

64 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Johan sitter i vahytta og bøter makrellgarn av lin. Fotograf ukjent.

Trygve viser fram Johans hov, som er laget av grantre der kvistene er bøyd til. Foto fra familiealbum.

opp og gikk rundt Nesodden hjem til Det var synlig fra land når de fikk I dag Knardalstrand. Da de kom hjem hadde fangst. Folk kom roende for å kjøpe Min bror Tore Kristian Aaslund er det kommet mye folk evakuerende fra fisk. Trygve turde ikke å selge til dem ­fortsatt fisker i Indre Oslofjord. Drøbak. Trygve og John hadde nok fisk, fordi tyskerne hadde rekvirert fisken. Han driver for det meste med fangst slik at farmor Hjørdis fikk laget mat Det ble ukvemsord og sinne, og de ble av reker, som selges ved Rådhuskaia til alle. rett som det var beskyldt for å være eller i Drøbak. Under krigen rekvirerte tyskerne nazister. • all fisk på Fiskehallen og av fiskerne. Når de fisket brisling leverte de til Tyskerne skulle ha villaks, hvor halen Bjelland. De hadde en vimpel i masta var skåret av ved gattet på fisken. med logoen til Bjelland, slik at de som Trygve hadde mannskap på båten. skulle hente fangsten lett kunne se De drev med noe bytte når de var i hvilke båter de skulle gå til. land, mest brød men også skråtobakk.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 65 Fra bademaskin til badstue

I dag er det å ta seg et bad i Oslofjorden en selvfølgelig aktivitet for de aller fleste. Det er ikke noe man først og fremst gjør av hygieniske eller helsemessige årsaker, men heller som rekreasjon, for gøy og av behag. Enten man rekker et morgenbad på Tjuvholmen på vei til jobb, tilbringer en lang dag i sola på Hovedøya, eller trenger en dukkert på Ingierstrand etter sykkelturen på vei hjem fra sentrum, er det deilig å ha en frisk og forholdsvis ren sjø i rimelig umiddelbar nærhet. Alle som kan og vil har mulighet til å bade i Oslofjorden, det er ingen restriksjoner på når eller hvordan, det koster ikke penger og er ikke forbeholdt en viss gruppe mennesker eller et visst lag av befolkningen. Slik har det ikke alltid vært.

Tekst: Andrea Dietrichson, kulturhistoriker ved Oslo byarkiv

ør var forståelsen av for alvor grobunn i Norge på begyn­ Bademaskin og strømbad bading som skadelig nelsen av 1800-tallet. Flere og flere Fra sin stiftelse i 1811, og til i dag utbredt. Tanken stam­ sluttet seg til oppfatningen om at under navnet Oslo Byes Vel, har Sel­ mer fra den greske både sjøluft og sjøbad kunne virke skabet for Christiania Byes Vel blant F legen Hippokrates og lindrende og til og med helbredende annet arbeidet for å bevare, forbedre hans filosofi om balansen mellom på en rekke sykdommer. og utvikle bymiljøet i hovedstaden. kroppsvæskene slim, blod, svart og Det virker som om det var en De fikk igangsatt flere opprydnings­ gul galle. Bading kunne føre til at form for badekultur i Norge både før prosjekter i strandsonen på 1800- vann kom inn i kroppen, og dette ville og etter opprettelsen av de første tallet. I artikkelen Byens Bytte og Ziir skape ubalanse. Mot slutten av sjøbadanstaltene. Rundt 1800 var i selskapets eget tidsskrift «St. Hall­ 1700-tallet vokste det imidlertid frem det allerede vanlig at folk flest badet vard» fra 1936, ble opprydningstiltak en tydelig hygienebevissthet i store i Indre Oslofjord, men snart begynte som ble gjort på 1800-tallet for å deler av Europa. Nå gikk legeviten­ flere å vise interesse for sjøbadan­ bedre «den stinkende strand» ved skapen bort fra tidligere antagelser og legg. Den rike kjøpmannen Jørgen Fiskebryggen bak Børsen beskrevet. hevdet at bading kunne ha en helbre­ Young og Selskabet for Christiania Stranden det her er referert til lå dende heller enn en sykdomsfremkal­ Byes Vel tok det første initiativet som innerst i det som ble kalt for lende effekt. Denne forståelsen fikk førte frem. «Sadelmakerhølet».

66 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Postkort som viser Akershus festning og Akershusstranda sett fra sjøsiden. Foran ser vi det militære badehus, som var ett av mange badeinnretninger som prydet havnebassenget rundt byen fra 1820 og til langt ut på 1900-tallet. Foto: Oslo byarkiv A-70091/Ua/0001/172

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 67 1. Betjeningen på de ulike De første årene bademaskinen hadde den et stort «Restaurations­ badehusene passet ikke bare på eksisterte var det visstnok ikke så lokale bestående af Conversations­ sikkerheten til de badende, men mange som brukte den. Somrene var salon, Buffet og Altaner ut mot kanskje også på at alt gikk sømmelig for seg? Fotografi av kalde, og den første oppsynsmannen Havnen». Anlegget, som til og med betjeningen på Sølyst fra arkivet skal ha stukket av med håndklær, skulle ha barberer tilgjengelig, var etter Badene. Foto: Oslo byarkiv, kammer og speil som var kjøpt inn til således som skapt for datidens herrer. A-20015/Uc/0001/004 badegjestenes bruk. Han som deretter 2. Badehusene på Akershusstranda. overtok ansvaret drev det visst heller – Forskaff de ærede Damer Tegning av Krohg av badende gutter ikke så bra, men da oppsynsmannen et Badehus! ved badehusene Studentbadehuset Sølyst og Det militære badehus i ved anleggene på Revieret, Hans På begynnelsen av 1800-tallet var det bakgrunnen. Kilde: Krohg, Oslo ­Arnesen, fikk jobben i 1824, steg både for det meste bare menn som badet byarkiv A-20015/Ua/0003/155 trivselen og besøkstallet. offentlig, både i og utenfor badeinnret­ I 1827 ble pågangen for stor for ningene. I Byens Nytte og Ziir beskri­ Det var mye fokus på folkehelsa og kapasiteten til bademaskinen. Selska­ ves den store irritasjonen dette skapte: folkehygienen på denne tiden. bet for Christiania Byes Vel lånte der­ «man maa se til at conservere de ­Selskabet for Christiania Byes Vel var for Arnesen penger til opprettelsen av ærede Damer i Christiania Sundhed nok også opptatt av dette og inspirert et nytt, flytende badehus. Også dette ved at forskaffe dem et Badehus». av tanken om bading som helsefrem­ var forbeholdt menn, og ble plassert på Kommunen hadde foreløpig ikke bringende. Få år etter sin egen stiftelse yttersiden av Revierbryggen i Bjørvika. så mye med badesaken å gjøre, så foreslo de å opprette en badeinnret­ I løpet av 1830-tallet ble badetilbudet klagene ble som oftest sendt til ning i byen, og slik gikk det til at på nytt for skrint i forhold til etterspør­ ­Selskabet for Christiania Byes Vel. byens første «Bademaschin», som selen, og det ble opprettet flere privat­ Ovenfor nevnte klage kom i forbindelse Young kalte den, åpnet i 1820. Bade­ drevne bad, blant annet «Strømbade-­ med opprettelsen av Hygæa. maskinen hadde seks rom og ble plas­ Indretningen Hygæa» for menn. Den I 1821 fikk damene begrenset sert i Bjørvika. Badegjestene, som fra ble lagt utenfor Festningsbryggen og tilgang til bademaskinen, det vil si at starten kun var menn, ble rodd til og hadde fjorten rom med badekar og de kunne benytte den i noen få timer fra Slottsbryggen. seksten rom til bad i åpen sjø. I tillegg hver dag. På slutten av 1820-tallet,

68 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Det ble mer og mer vanlig med damebad mot slutten av 1800-tallet. Dette kommunale damebadet på Tjuvholmen åpnet 1890, og ble nedlagt ca. 1910». Foto: Anders B. Wilse, Oslo byarkiv A-20015/Uc/0001/002

etter klager på at også Hygæa skulle dette Fruentimmer ikke var af de vanligst å bade i sjøen utenom bade­ være forbeholdt byens herrer, fikk svag­este der bruger bade, thi ellers husene. Folk flest hadde nok behov for damene overta bademaskinen, og kunde det jo lett hændet, at Forskræk- og lyst til å bade, men det kostet pen­ etter hvert ble det opprettet flere kelsen kunde have frembragt hos ger å benytte seg av de første bade­ damebad og dameavdelinger. Kjønns­ hende et Slag eller en Krampe, og hun husene. Denne offentlige badingen, delingen skyldtes samtidens strenge kunde således endt sit Liv i Badet». som foregikk langs byens strandlinje, moral, der kroppen, særlig kvinne­ som på denne tiden gikk nesten uav­ kroppen, var skambelagt. Uansett hvor Fribadene spretter frem brutt mellom Grønlien ved Ekeberg og dekkende de var kledt, var det vanske­ De kommunale beretningene for Oslo, Frognerkilen, falt sjelden i god jord hos lig å tilfredsstille datidens krav til gir et utfyllende sammendrag om de tilfeldig forbipasserende. Det kom anstendighet ved å tildekke ben og byens administrative side. Disse gjør mange klager over det usømmelige ankler når man hadde på seg noe det det mulig å følge de lange linjene i synet av fjordbadere like ved veien der samtidig skulle være mulig å bade i. kommunens administrative historie, folk var ute og gikk. Dermed ble det Badedrakten slik vi kjenner den, kom blant annet med oversikt over hvilke reist spørsmål om fritt tilgjengelige ikke på markedet før på slutten av bad som ble opprettet når, og hva det badebrygger, slik at alle kunne få 1800-tallet. kostet for oppettelse og vedlikehold av tilgang på sjøen og man slapp å Da var det nok enklere at bade­ disse. Ifølge kommuneberetningen for ­risikere å se nakne kropper hvor enn husene enten var forbeholdt ett kjønn, årene 1887–1911, var det et par man snudde seg. hadde åpningstidene fordelt mellom ikke-kommunale badehus for menn Igjen var det Selskabet for Chris­ kjønnene, eller praktiserte strengt i Kristiania i denne perioden, nemlig tiania Byes Vel som gjorde noe med oppdelte soner. Dette var vanlig til studentbadet «Sølyst» som ble oppført saken. Ifølge Byens Nytte og Ziir var langt ut på 1900-tallet, men noen i 1907, samt militæretatens badehus, dette både for å «forebygge det mindre ganger ble nok grensene brutt likevel. som ble fjernet i 1906 da kommunen behagelige Syn som badingen paa et Artikkelen Byens Nytte og Ziir beskrev kjøpte festningsstranden og erstattet aabent Sted foranlediger og dels for at følgende usømmelighet observert på badehuset med et fribad ved Vippe­ beqvemmeliggjøre Bading for den Tjuvholmen: En kvinne så to menn tangen. simplere Klasse Mennesker». Selskabet komme svømmende på den andre Frem til midten av 1800-tallet ble for Christiania Byes Vel oppførte et siden av kummen hun badet i, og badene for det meste benyttet av badehus for menn på festningseien­ artikkelen gjengir debatten med følg­ velstående personer. For majoriteten dommen i nærheten av Kontraskjæret ende sitering: «Det var en Lykke at av byens innbyggere var det fremdeles i 1859. Etter hvert ble det gitt videre til

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 69 Yrende folkeliv på stranda ved Bygdøy sjøbad. Badet på Bygdøy ble anlagt i 1880 og nedlagt i 1950-årene. Til høyre i bildet er bryggeanlegget med anløp for dampskip til og fra Pipervika. Til venstre er uteserveringen til sommerrestauranten. Foto fra arkiv etter Badene: Oslo byarkiv A-20015/Ua/0003/051

Sikkerhet og svømming De fleste badehusene hadde tilsyn, blant annet for at alt skulle gå sømme­ lig for seg. Men det var ikke bare til­ nærmelser fra det motsatte kjønn som kommunen, mot at de samtidig over­ i badehus med badekummer i separate økte drukningsfaren under badingen. tok ansvar for vedlikehold, samt tilsyn avdelinger for menn og kvinner. Til­ Folks svømmeferdigheter var ikke i badehusets åpningstider. Dermed strømningen til Bygdøy sjøbad ble så akkurat på topp på slutten av 1800- hadde byens menn fått sitt første stor at det ble nødvendig med en utvi­ tallet, verken blant menn eller kvinner. offentlige badehus. delse allerede i 1884. Da ble det i til­ Kvinnene på 1800-tallet hadde lenge Ti år senere ble det oppført et legg opprettet et eget damebad der blitt hindret i, eller hadde selv unngått, badehus for kvinner på Tjuvholmen. ute. I tilknytning til badet åpnet en å bade i sjøen. Det sømmet seg jo ikke Det var flytende og hadde broforbin­ restaurant hvor gjestene kunne nyte for en kvinne å kle av seg og boltre seg delse til land. Badehuset var gratis for forfriskninger. i vannet. både kvinner og barn av «den Ifølge de kommunale beretnin­ Kvinners likerett til sjøen inngår uformuende klasse». Også i dette gene besluttet Bystyret å bevilge pen­ som en del av det som av mange har tilfellet ble vedlikeholdet overtatt av ger til en svømme- og badeanstalt på blitt omtalt som badesaken. Emil kommunen. Ifølge femtiårsberetnin­ Grønlien i 1889. Denne skulle være Leonard Hasvold, som var sønn av gen dekket ingen av disse badehusene gratis for både menn og kvinner, men oppsynsmannen på Akershus festning det daværende behovet, og da herre­ etter en bestemt timefordeling. Vippe­ der flere av badene lå, var svært opp­ badet i tillegg lå ubeleilig til i nærhe­ tangen bad ble revet i 1899, og da tatt av badesaken. I 1905 utførte ten av dampskipsruten mellom Piper­ kvinnebadehuset ved Tjuvholmen også Hasvold en undersøkelse og fikk vika og Bygdøy, ble det etter ønske fra måtte fjernes grunnet råte og skader, bekreftet at det sto dårlig til med folks Sunnhetskommisjonen i 1869 bevilget ga Bystyret i 1900 en bevilgning på 23 svømmeferdigheter, både i hoved­ penger henholdsvis til oppføring av 000 kroner til et nytt flytebad for kvin­ staden og i landet ellers. badehus for menn i Filipstadbukten, og ner med kumbad og basseng. Badet Han var tidlig ute når det gjaldt for kvinner, «Iduna», på Vippetangen. ble lagt i Filipstadbukten, og var gratis svømmeundervisning, og drev svøm­ I 1872 overdro Selskabet for for gjestene: «For badingen paa de meskole i hovedstaden fra 1902, under Christiania Byes Vel til kommunen hernævnte Badehuse erlægges ingen navnet Hasvolds Svømme- og Livred­ også et prambadehus for kvinner i Betaling; et Forsøg med at indføre ningsskole. Gode svømmeferdigheter Pipervika. I 1880 åpnet «Bygdø Betalingsbad ved Badehuset i Filipstad var også nødvendig når folk begynte å Søbad». Også her foregikk badingen vandt ingen Tilslutning». trekke lenger ut i fjorden for å bade.

70 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Tidligere hadde problemet blitt løst ved å sette opp påler der vannet ble så dypt at en voksen person ikke lenger kunne stå oppreist med hodet over vann. I 1904 holdt Hasvold Norges første svømmekurs for kvinner. I artik­ kelen E. Leonard Hasvold – en pioner for badesaken, gjengis brevet han fikk fra sine første kvinnelige elever i 1904: «Undertegnede Damer, der havde den ære at være deres Elever i Det første norske Svømmeparti for Damer føler Trang til herigjennem at tolke dem sin hjerteligste Tak for det Mod som De viste ved at starte disse Kursus for Damer, og ved at selv overtage Under- visningen». Hasvold var svært opptatt av livredning, og å lære både menn, kvin­ ner og barn å svømme. I 1904 skrev han en rapport som ble oversendt Kristiania magistrat og formannskap, og som befinner seg i arkivet til Magis­ traten. Her understreket han at «Vore Damebad er saa uheldige, at Svøm- ning omtrent blir umulig». For noen av damebadene var dette grunnet belig­ genheten ved forurensede elveos eller i nærheten av verksteddrift, mens for andre var det fordi de ikke hadde «Afklædningsrum» og kun var utstyrt med «en Bænk langs Badets Indeside». Han nevnte også at det flytende dame­ badet i Filipstadbukten heller ikke egnet seg for svømming, da det var så Instruksjonsplansje for svømme- og livredningsundervisning. Svømmelærer lite at det så vidt hadde plass til ti Hasvold var opptatt av å spre kunnskap om både svømming og livredning. Sammen damer av gangen og således egentlig med en håndbok om temaet ble disse plansjene trykket opp i 3000 eksemplarer og delt kunne regnes som en «Vaskebalje for ut gratis til de badende i 1906, ifølge brev fra Kristiania Magistrat til Formannskapet mars samme år. Kilde: Magistraten, Oslo byarkiv Arkivnummer Dl/L0006/0001 Smaapiger».

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 71 Ifølge formannskapets journal fra 1905, søkte svømmelærer Hasvold om et lån fra kommunen på 30.000 kro­ ner, til oppførelse av et dame- og herrebadehus på Bergtangen ved Filipstad i 1905. Formannskapet bifalt søknaden samme år. Hasvold synes å ha vært svært aktiv når det gjaldt å bedre både kvinners og menns tilgang på sjøen, både i form av badehus og svømmeundervisning. I Havnestyrets journaler, som befinner seg i Havne­ vesenets arkiv, var det notert elleve søknader fra svømmelærer Hasvold i perioden 1905–1913. Søknadene 1 gjaldt alt fra oppførelse av elektriske badehus, utvidelser av allerede eksis­ terende badehus, etablering av båt­ plasser mot overtagelse av vedlike­ hold av området rundt badet, og til flytting av hele badeanlegget. Sist­ nevnte ble i hvert fall godkjent, for etter uværsødeleggelser ble Hasvolds bad flyttet fra Bergtangen til Brands­ kjærene ved innseilingen til Frogner­ kilen. Hasvold holdt svømmekurs ved sitt eget bad på Brandskjærene, og i løpet av årene han praktiserte svøm­ meundervisning, lærte han flere tusen 2 menn og kvinner å svømme! Det gikk med Hasvolds bad som med mange 1. Svømmelærer Hasvolds nye bad for kvinner på Brandskjæret, andre av de sentrumsnære badeanleg­ utstyrt med flagg, flere badebygninger og stupebrett i 1919. gene. Havneutvidelser og urent vann Foto: Mittet, Oslo byarkiv A-10001/Ua/011/014 avgjorde badets skjebne. I 1920 ble 2. Byens siste: Holmen bad var et inngjerdet badeanlegg for det overtatt av studenterbadet Sølyst, menn som lå på vestsiden av Tjuvholmen. Holmen bad åpnet som hadde blitt jaget fra Akershus­ i 1872, og ble nedlagt i 1921, som ett av byens siste fribad. stranda, og i 1928 ble Hasvolds bad Foto: Anders B. Wilse, Oslo byarkiv A-20015/Uc/0001/001 nedlagt.

72 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Industri og forurensning Sjøbadene var alltid sårbare for byens vekst, og mellom 1850 og 1900 fore­ gikk store endringer ved den sentrum­ snære fjorden. Akers mekaniske Verk­ sted flyttet til vestsiden av Pipervika, 1 og anlegget til Østbane­stasjonen åpnet, begge deler i 1854. I tillegg ble 2 det bygget og utvidet et veldig brygge­ Historiker Tor Are Johansen anlegg i Bjørvika, og Vestbanestasjo­ beskriver forholdene ved Akerselvas 1. Fribadet for menn på Hovedøya. nen åpnet i 1872. Dette var neste store utløp, og området rundt, på slutten av Selv om bildet er i svart-hvitt, gjør skritt i havnens utvikling. I 1879–1882 1800-tallet: «Nederst i Akerselva kom stemningen på bildet at man enkelt ble stasjonsanlegget til Østbanehallen det opp så mye gassbobler at det alltid kan forestille seg at dette var en deilig sommerdag med blå himmel og klare utvidet. Senere utvidelser av stasjonen så ut som om det regnet i vannet (...) farger. Foto: Oslo byarkiv A-20015/ var vesentlig bygging av godshus, og ved Filipstad var det blitt observert Uc/0001/003 skiftestasjon, verksteder utover blærer med opptil en meters diame- 2. Som sild i tønne: Yrende liv på Sørenga og jernbanens kjøp av ter». Kloakken som rant ut i vannet, la damebadet på Hovedøya viser hvor stort Sørenga for trelasttrafikken. seg på bunnen og ble liggende der og behovet og gleden var over tilgang på Som ledd i industrialiseringen av gjære i lengre tid. Det sier kanskje seg sjøen og bading. Foto: Oslo byarkiv A-20015/Ua/0003/141 Kristiania ble det bygget ut alle mulige selv at striper med kloakk og gass­ slags fabrikker langs Akerselva. Både blærer er lite fristende å bade i. Med industriavfall og kloakk rant gjennom andre ord var det forurensede og skitne byen og endte i sjøen. Vannet ble mer vannet fremdeles en utfordring, til vike plass for renholdsverkets brygge. og mer forurenset. I Havnevesenets tross for at blant annet Selskabet for Utfylling av Filipstadbukta fortrengte arkiv finnes mange saker fra blant Christiania Byes Vel hadde jobbet også fribadet for kvinner. Grønlien bad annet Havnekommisjonen. I skriv til iherdig med en mengde opprydnings­ ble stengt på grunn av forurensning fra Magistraten den 27. mai 1882, under­ arbeider i strandsonen. Loelva og (...) skip på havna. Dermed streket Komiteen for Omordning af Endringene økte utover på opphørte byens siste strandbad å eksis- Forholdene ved Fiskebryggen nettopp 1900-tallet. Festningsstranda ble tere, men befolkningen hadde forlengst dette, at «Vandet inde i en Bugt af besluttet lagt ut til brygge i 1897 og henlagt sin bading til Hovedøya». Søen, omgivet af en stor By og med Havnebanen kom i 1907. All utbyggin­ betydeligt Oplæg og Frekvents af Skibe gen, industrialiseringen og gamle Hovedøya bad ikke kan være absolut rent». Men selv kloakksystemer, bidro til at bademu­ Sjøbadene måtte ut av det indre de var enige i at strender der kloakk­ lighetene og adgangen til sjøen ble havne­bassenget, vekk fra forurensing, løpene munnet ut i fjorden, og «man innskrenket. Ifølge femtiårsberetnin­ kloakk og byens brygger og industri. ofte endog i Overfladen af Vandet gen for Oslo kommune for 1912–1947, Etter diskusjoner om hvor nye sjøbad kunne iagttage Kloakvandet som en ble flere bad nedlagt grunnet brygge­ skulle anlegges, vedtok bystyret i sort Stribe langt udover» kanskje ikke utbygging, forurensning og skipsfart: møte den 13. november 1913 var det mest egnede stedet for bading. «Holmen fribad for gutter måtte i 1921 Formannskapets innstilling om å

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 73 vann. (...) Det må derfor være klart at Oslo helseråd ikke kan tilrå at Oslo kommune ofrer mere enn det høyst nødvendige på å sette Hovedøya bad i brukbar stann». Forurensingen gjaldt ikke lenger bare vannområdene nærmest sentrum, men hadde nå begynt å strekke seg lenger langs strandlinjen og utover i fjorden, som til Bygdøy og Hovedøya. På bakgrunn av dette ble Hoved­ øya bad gitt «en provisorisk istannset- telse» for fire-fem år og ble deretter Utstikker 1 på Vippetangen og Utstikker 2 på Akershusstranda. Ikke mye plass igjen besluttet stengt i 1951. Ved nedleggel­ til badeanlegg her. Foto: Oslo byarkiv A-70091/Ua/0004/027 sen, nesten førti år etter opprettelsen, hadde åtte millioner mennesker besøkt Hovedøya bad. Og da må man oppføre et sjø­badehus på Hovedøya. Etter krigen ble Oslofjorden mer trekke fra krigssårene da anlegget var Det eneste de diskuterte var badets og mer forurenset. Faren min, som er okkupert av tyskerne. plassering og tilgang på ferskvann, født i 1938 og som vokste opp på men innstillingen ble altså enstemmig Bygdøy, har fortalt at da han var Da og nå vedtatt. Hovedøya bad hadde også barn kunne de ikke se bunnen ved Selv om Hasvolds bad ble nedlagt, atskilte soner for kvinner og menn. Dronningen når de var ute og fisket, hadde engasjementet til mannen bak Kommunen hadde leid grunn av staten så skittent var vannet. I skriv fra badet ført med seg en rekke nye ting. der anlegget ble oppført, men sto selv bestyreren for friluftsområdene til Flere kunne svømme, og ikke minst for kostnadene til egne ferger som Teknisk rådmann datert 19. februar det dristige tiltaket med svømme­ kunne frakte badegjestene til og fra 1946, som befinner seg i arkivet til undervisning for kvinner, var nok vik­ byen. Badet var gratis for alle og ble Park- og idrettsvesenet, beskrives tige ledd i å normalisere kvinners svært populært. ulike instansers syn på gjenåpningen bading og bevisstgjøre kvinnenes Under andre verdenskrig ble av Hovedøya bad. Her refereres det til likerett til sjøen, så vel som til andre Hovedøya bad okkupert av tyskerne Dr. Odd Sundt ved Helserådets deler av samfunnet. Det nye århundret og gjenåpnet ikke før krigen var over. uttalelse om vannkvaliteten i indre førte med seg mer frihet for kvinner. I denne perioden endret tyskerne store havnebasseng 27. november 1945. Dette vises blant annet i badeantrek­ deler av anlegget og bygningene var Uttalelsen var basert på bakteriolo­ ket til kvinnen. Snart ble det slutt på preget av manglende vedlikehold. giske undersøkelser gjort ti år tid­ den strenge tildekkingen av hele Dette gjorde at det ble satt spørsmåls­ ligere: «Vannet (...) ansees av Oslo ­kroppen. Kvinnenes badedrakter ble tegn ved hvorvidt Hovedøya bad skulle Helseråd for å være så infisert med stadig mindre, og snart ble både gjenåpnes etter krigen. Et annet aspekt kloakkvann og (...) mikrober at det ankler, knær og til og med lår et vanlig var vannets kvalitet som badevann. ikke kan sies å være egnet til bade- syn på strender og i badeanlegg.

74 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV I dag har Oslo funnet tilbake til fjordlinjen sin. Etter flere tiår hvor den Kilder har vært dominert av industri- og havneanlegg,­ legges det nå til rette for Oslo byarkiv, Formannskapet, Cb L0011 sjøbading midt i Oslo sentrum. Vi har Oslo byarkiv, Fotosamling kanskje ikke så mange privatdrevne Oslo byarkiv, Badene, fotografier bademaskiner eller kjønnsdelte sjøbad Oslo byarkiv, Oslo Havnevesen, Ea/L0006/0001 og Ea/L0003/0001 i dag, men vannet er tålelig rent, byens Oslo byarkiv, Magistraten. 2. avdeling, Dl/L0006/0001 kloakk og Akerselva har fått installert Oslo byarkiv, Oppmålingsvesenet, Kart over Kristiania 1887 og kart over avanserte renseanlegg, og i tillegg til de Kristiania 1921, kartblad 6. kommunale badebryggene ved Sørenga Oslo byarkiv, Park- og idrettsvesenet De/L0051/0001 og De/L0060/0002 og på Tjuvholmen, er det i dag flere aktører som tilbyr uteservering og badstue like inntil fjorden. Oslo er igjen Litteratur og trykte kilder i ferd med å bli en deilig badeby slik det Aars, Harald, Oskar Braaten og Arno Godinez, Irene Berg (1997): virker som den en gang var. Berg, red. (1936): «Byens Nytte og «Friluftsbad i Christiania, frå reinsemd Sammenligner man dagens Oslo Ziir.» I: St. Hallvard, Selskabet for til sport og rekreasjon», I: Byminner, med Kristiania anno 1820, ser man Oslo byes Vel Oslo Museum, Nr. 2 store forandringer, men mye er også Arstal, Aksel (1938): Oslo byleksikon. Grimstad, Ingun og Inger Johanne Stedleksikon over Oslo og nærmeste Lyngø (1992): «Sommerliv på Lindøya likt. Nå, en ettermiddag i juni 2020 skal omegn. Oslo, Johan Grundt Tanum 1850–1922», I: Byminner, Oslo undertegnede pakke med seg håndkle Museum, Nr. 2 Aspestrand, Harry (1939): «Badning og bikini, og tilbringe noen timer med og svømming», I: Oslo-fjorden, Johansen, Tor Are (2001): venninner i KOK sin flytende sauna Oslo-marka. Oslo, Blix Forlag. (Tredje «Gråsteinskloakker, vannklosetter og «Morild». Den ligger langs Langkaia på bind) renseanlegg», I: Byminner, Oslo Museum, Nr. 2 motsatt side av Operaen, ikke langt fra Oslo byarkiv, Aktstykker, 13. der Sadelmakerhølet en gang var. november 1913, sak nr. 57/1913–1914 Kjelstadli, Knut (1989): «Badebyen Etterpå skal vi sette oss på uteserverin­ «Om opførelse av et sjøbadehus paa Oslo – en kulturhistorisk svømmetur», Hovedøen» I: Byminner, Oslo Museum, Nr. 3 gen på Salt. Alt dette foregår kun noen Oslo kommune (1952): Beretning om Sandberg, Inger 1961): «E. Leonard meter unna der Bademaskinen i Bjør­ Oslo kommune for årene 1912–1947, Hasvold – en pioner for badesaken», I: vika åpnet for første gang for ganske bind 1 Byminner, Oslo Museum, Nr. 2 nøyaktig to hundre år siden. Men dit Kristiania kommune (1914): Beretning Solberg, Leif Kåre (2009): kunne vi ikke ha dratt, ettersom vi alle om Kristiania kommune 1887–1911 «Badesaken», I: St. Hallvard, Selskabet for Oslo byes vel, Nr. 2 er kvinner. Og hadde vi likevel fått lov, så Kristiania kommune (1892): hadde vi måttet passe oss fordi vi høyst Femtiaars-Beretning om Christiania Tvedt, Knut Are, red. (2010): sannsynlig ikke hadde kunnet svømme. kommune 1837–1886 Oslo byleksikon. Femte utgave. Oslo, Kunnskapsforlaget Og hadde vi av en eller annen grunn Gjerland, Leif (2019): «Oslo før – behersket denne ferdigheten, så hadde badebyen Kristiania», I: Aftenposten vi garantert ikke hatt lov til å hoppe i 19.05.2019 sjøen kun iført badedrakt eller bikini. • TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 75 FIG. 1 FIG. 2 Ventehall fra Pipervika

Ventehallen for ferjepassasjerer som skulle med båtene til øyene i Oslofjorden ble oppført i dragestil i 1891. Allerede i1928 ble bygningen fjernet, men tre år senere ble den gjenreist i friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum, takket være en økonomisk donasjon fra arkitektens familie. Ventehallen endte altså opp som en severdighet på museet på Bygdøy.

Tekst: Mogens With, bygningsantikvar – arkitekt MNAL Bygningsantikvarisk seksjon og Monica Mørch, historiker og konservator Kulturhistorisk seksjon, Norsk Folkemuseum

VENTEHALLEN I PIPERVIKA BLE OPP­ En offentlig park på Bygdøy ble lystslottet Oscarshall i 1847. Sønne­ FØRT FOR PASSASJERER SOM SKULLE anlagt på initiativ av kong Carl Johan, sønnen, kong Carl XV, solgte hele eien­ TIL ØYENE, NESODDEN OG BYGDØY. etter at han i 1837 kjøpte «Lade­ dommen tilbake til den norske staten Passasjerene var både fastboende, gaardsøens Hovedgaard» da den i 1863. Stortinget stilte da eiendom­ sommergjester som skulle til land­ ­fattige norske staten la eiendommen men til disposisjon for den regjerende stedene og de som skulle på dagstur ut for salg. Hensikten med kjøpet var konge. Fra 1878 skiftet Ladegaards­ og utflukt til de naturskjønne omgivel­ å skaffe hovedstaden «en offentlig øens Hovedgaard navn til Bygdø ser. Mange av dem skulle til Bygdøy og Spadsergang» – en folkepark. Sønnen Kongsgård. For å frakte publikum ut til nyte de etter hvert mange severdig­ Oscar I fortsatte arbeidet med folke­ severdighetene ble det anlagt flere hetene der. parken og startet oppføringen av brygger på halvøya. Kong Oscar II

76 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV FIG. 3 FIG. 4

Fig. 1: Arkitekt Holm Hansen Munthes originaltegning av ventehallen i Pipervika ved Georg Bull. Havnekommisjonen Piperviksbryggen, tverrsnitt (utsnitt av tegning). Kilde: Oslo byarkiv, A-10344/T1586 behandlet saken om ny ventehall 5. Fig. 2: Ventehallens gavlfasade (utsnitt av tegning). mai 1890. Det ble vedtatt at «det gamle Fig. 3: Ventehallens vestfasade (utsnitt av tegning). Materialhus ved Landgangsbryggen i Fig. 4: Arkitektens tegning av bygningens grunnplan (utsnitt av tegning). Pipervika overlades Fattigvæsenet til Nedrivelse og Bortførelse». Det ser ut til fortsatte utviklingen av folkeparken og 1900-tallet ble det etablert flere at fjerning av material­huset på en måte anla en bygningssamling med blant museer på halvøya, som i dag er litt av kompenseres med indirekte funksjons­ annet stavkirken fra Gol. I 1884 ble en museumshalvøy. Med flere faste krav til den nye ventehall: «Paa Bygnin- «Bygdø nye Dampskibsselskab» beboere på Bygdøy, og de mange gens Sydside indredes et eget Rum for etablert, som trafikkerte Bygdø Kongs­ fritidstilbudene, økte ferjeanløpene, Baad­mændene ved Piperviksbryggen». gårds brygger i sommerhalvåret. og med den tiltagende trafikk kom Bygningen skulle «paa begge Lang­ Å tilrettelegge for passasjertransport behovet for en ventehall i Pipervika for sider forsynes med Veranda; i Bygnin- var prioritert. Kongehuset hadde alle­ de mange passasjerene. Området ved gen bliver et Venteværelse for Damp- rede i 1856 tillatt rutetrafikk til Lade­ Pipervika har gjennomgått store for­ skibspassagerer, hvor der fra en Buffet gaardsøen, for å frakte byens innbyg­ andringer, fra å være utløpet av i den nordre Ende kan serveres Forfrisk- gere ut til attraksjonene i folkeparken. Bislettbekken og til dagens situasjon ninger.» Ventehallen skulle oppføres Bygdø Vel var pådriver for en rute som en del av den representative ved det nye parkanlegget ved foten av for de fastboende. Et selskap eid av havnefront foran Oslo rådhus. Kontraskjæret på Akershus festning. villaeiere på Bygdøy startet i 1860- Byggesaksbehandling foregikk årene opp med faste ruter. Det hevdes Byggesaken frem til 20. juni 1891 og involverte en at de bedrede forbindelser fra 1860- Våren 1890 var arbeidet i bygge­ rekke komiteer og etater, som Stads­ årene var en av grunnene til at villa­ komiteen for ventehallen i gang, konduktøren, Bygningskommisjonen, utbyggingen tok seg opp. Utover ledet av stadskonduktøren i Christiania, Byarkitekten og en nedsatt bygge­

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 77 1. Ventehallen på sin opprinnelige komité for prosjektet, Forsvarsdeparte­ horisontal, linje som følger langs en plassering ved Piperviksbryggen. mentet, Akershus Festnings Komman­ bygnings fasade eller som her langs en Et lavt gjerde mot Kontraskjæret dantskap, Generalinspektøren og sjefen side av et gateforløp. Løsningen ble å og det opparbeidede parkanlegg rundt. Taket er tekket med for Ingeniørvåpenet, i tillegg til Havne­ plassere bygningen innenfor «Grænse- «lappskifer» og ser ut til å ha kommisjonen og byens formannskap. linien for den Grund der tilhører Akers- horisontal fargeinndeling, noe som Et par problemer dukket opp underveis. hus Fæstning». Tillatelse ble gitt på ikke er omtalt i byggebeskrivelsen. For det første oppfylte ikke prosjektfor­ betingelse av tinglest erklæring om at Til venstre ses kommunens lagerplass for brostein, som etter slaget til ventehallen kravene i Kristia­ havnekommisjonen «forpligter sig til hvert ble lagt ut på Tordenskjolds nias Bygningslovs paragraf 32. Planen at fjerne Bygningen, naarsomhelst Plass og bryggene. Sommeren var å oppføre bygningen på «Murværk» saadant af det Offentlige maatte for- 1896 legges det kloakkanlegg i det vil si gråsteinsfundament, mens langes.» nord sydgående retning over Tordenskjolds Plass og det må kravet var «nedgravede Stolper», det vil Kostnadene til oppføringen av være i denne forbindelse at plassen si gråsteinspilarer. Ytterveggene skulle ventehallen var beregnet til 7 000,- etterpå brolegges. Foto: bestå «af Planker», altså maskinlaft, kroner, som var ført som forskudd på Riksantikvaren, T001/03/0485 men reglene foreskrev «Stolper med «Havnekassens Budget for næste Aar». 2. V entehallen i Pipervika antatt Bordkledning», det vil si bindingsverk. Ikke helt uvanlig i byggeprosjekter, fotografert en gang før 1896. I tillegg overskred grunnflaten, som holdt ikke dette budsjettet helt inn. Gardiner er trukket for i var beregnet til 88 kvadratmeter, En overskridelse på 232 kr og 33 øre svalgangene, men ettermiddags­ solen nytes likevel av ett par bestemmelsene om åtti kvadratmeter. skyldtes at det under byggetiden var eldre herrer på benken utenfor Dispensasjon ble likevel innvilget nødvendig å gjerde inn tomten og bygningens gavlvegg. Et par ca. 4. april 1891. Den andre utfordringen holde nattevakt for å unngå hærverk fire meter lange årer er lent opp var plasseringen, da bygningen «ikke og tyveri. I tillegg fant byggekomiteen mot bygningen ved døren og trappen inntil «Skuddermændenes maa komme udenfor Rosenkrantz­ «det fornødent at der anbringes Lem- rom». Foto: Oslo byarkiv A-20031/ gadens Flugtlinie». Fluktlinjen er en mer under Vintertiden for Svalgangene Ua/0013/001/2 tenkt eller fysisk rett trukket, oftest og de nedre Vinduer.» Lemmene beløp

78 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV seg til 240 kroner, som dro overskridel­ Her finner vi en av forløperne for Holm parken på Bygdø kongsgård. Portalen sen opp til 472,33 kroner. Formann­ Munthes utvikling av den nasjonal­ fungerte som inngangsparti til kong skapet støttet anbefalingen om lem­ romantiske dragestil; det første Oscar IIs Bygningssamling. mer, og alle utgiftene ble dekket. ­Holmenkollen turisthotell oppført Sommeren 1890 var keiser Arkitekten bak ventehallen var Holm 1889. Inspirasjon fra stavkirkearkitek­ ­Wilhelm II av Tyskland på et fem­- Hansen Munthe. Han ble ansatt som turen blandet med inspirasjoner fra dagers statsbesøk i Kristiania. Han ble førsteassistent hos stadskonduktøren sveitserstilens dekorative elementer. tatt imot av kong Oscar II i en stor i Kristiania med tilsyn av kommunale En inspirasjon som Munthe tok med mottagelsespaviljong som var blitt reist bygninger og deres vedlikehold i 1887. seg fra sin utdannelse ved Gottfried på Pipervikskaien. Keiser Wilhelm II Det antas at Munthe tegnet vente­ Wilhelm Leibniz Universität Hannover var en stor beundrer av norsk historie, hallen i regi av sin stilling hos stads­ 1872–1877, og som satte stor preg på vikingtid og fasinert av den ville natu­ konduktøren. Munthe kjente dermed hans trearkitekturprosjekter. En kom­ ren i norske vestlandsfjorder. Under godt til offentlig saksbehandling. Han binasjon av laft, stavverk, fremsprin­ statsbesøket i hovedstaden var det satt på en måte på begge sider av gende overetasjer, svalganger og utflukter både til bygningssamlingen bordet, til tider på tre sider: på den ene bislag, store takutheng, utskårne vind­ på Bygdø Kongsgård og Holmenkollen. side som privatpraktiserende arkitekt, skier, gjennombrutte former i møne­ Keiseren ble så begeistret for den på den annen side som offentlig kammene og utstikkende dragehoder «nye» norske dragestilen, at han saksbehandler og på den tredje som eller palmetter på gavlspissene. Med umiddelbart etter reisen i 1890 representant for stadskonduktøren. sveitserstilen fulgte rasjonalisering av bestemte seg for å bygge en planlagt Om det hadde noe å si for ventehallen produksjonen av bygningsdeler, og matrosstasjon Kongsnæs, ved Jung­ skal være usagt, men de begrensede trebyggevarer kunne bestilles via fernsee like ved Potsdam, i norsk offentlige bevillinger var, for det ende­ kataloger, like fra dekorasjonselemen­ ­dragestil og ikke, som opprinnelig lige resultat av ventehallen, mer ter til ferdighus. Det er ikke funnet planlagt, i nygotikk. Arkitekt Munthe utslagsgivende enn Holm Munthes noen direkte omtale av prefabrikkerte fikk arbeidet med tegning av komplek­ rike trearkitektur. elementer i ventehallprosjektet, bort­ set. På grunn av en stram tidsfrist for Tømmermester A. Johannessen sett fra at ytterveggene skulle opp­ prosjektet grep Munthe tilbake til leverte anbud til Holm Munthe 12. juli føres av «Planker med Not og Fjer». planene for den nettopp ferdigstilte 1890. I forbindelse med byggestart Det er ikke usannsynlig at vente­ restauranten Hasselbakken på ga Johannessen et revidert anbud 14. hallens dekorative elementer, som St. Hanshaugen i Kristiania i 1890– april 1891. I arbeidet med oppføringen svalgangens søyler, trappemeglere og 1891. Dermed skapte han et par av bygningen hadde Johannessen benkegavler samt mønekammene og nesten identiske bygninger, den ene bistand fra tømmermester Carl Aas. palmetter kan ha vært prefabrikkerte. på en sterk hellende tomt, den annen Det første arbeid i denne nye stil på en flat strandbredd. Over funda­ En ventehall i dragestil for fra Munthes hånd er imidlertid Saug­ ment- og kjellerhøyde var bygningene ferjepassasjerer brugsforeningens portal oppført ved nær blåkopier. I perioden fra 1892 til Ventehallen ble tegnet og oppført i Den norske industri- og kunstutstilling 1896 ble det ved Jungfernsee oppført dragestil. Fra slutten av 1880-årene i Slottsparken i Christiania i 1883. Da en ventehall, et båthus, en matroskas­ arbeidet arkitekt Munthe for Holmen­ utstillingen var over ble portalen gitt serne og en kapteinsbolig. Bygnings­ kollen–Voksenkollenselskapet. til kong Oscar II og flyttet til folke­ deler ble prefabrikkert i Norge og

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 79 Ventehallen omgitt av et folkehav som beundrer «Viking» en kopi av Gokstadskipet, i mars 1893. Skipet skulle delta på verdensutstillingen i Chicago i Amerika samme år. Foto: Hans Rener Bruun, Oslo Museum OB.Y7950.

fraktet til Potsdam. Flere av disse messig satt på gråsteinspilarer, som sløyfet. På tross av de ikke helt uve­ bygninger brant under 2. verdenskrig. også ble billigere. Både kjeller og isole­ sentlige endringer fikk både byen og Arkitekt Munthe ble den fremste ring ble sløyfet. «Bjælkelaget lægges dampskipspassasjerene en arkitek­ representanten for dragestilen i Norge. paa Dragere mellem Pillarene og et tonisk perle av en ventehall, nesten Han døde i mai 1898, men hadde da Sokkelpanel anbringes mellem disse.» i frontlinjen av Pipervika. i femten år fremmet dragestilen. I tillegg måtte «Udladningene [tak­ Stilen ble fulgt opp av flere andre utstikk] af Tagfladerne indskrænkes Ventehall og kafé norske arkitekter, blant annet arkitekt til 1 alen». Antall utvendige benker ble Gjennom en notis i Morgenbladet, Ole Sverre som tegnet det annet redusert, ut gikk også speilglass i dører tirsdag 28. april 1891, fikk byens ­Holmenkollen turisthotell, oppført og vinduer og inn kom vanlig glass. Til befolkning vite at det kom en ny 1889. veggene ble det, istedenfor prosjektert ­ventehall for passasjerene med Den ferdige ventehallen i Piper­ tre tommer planker, benyttet to og en ­fjordbåtene: «Bygningen, der skal vika avvek noe fra Munthes opprinne­ halv tommer. Også stubbloftet, isole­ bestå af et større venteværelse (14 Alen lige prosjekt. Bygningen ble forskrifts­ ringen med leire i bjelkelaget, ble langt og 7 Alen bredt) med Svalgang til

80 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV En «avisgutt» foran ventehallens vestfasade. Det står benker utfor begge gavlene, og bildet viser døren og trappen inn til «Skuddermændenes rom». Foto: Oslo byarkiv A-20031/Ua/0013/002/2

begge sider, et mindre rum ved søndre militære Øvelsesplads Kontraskjæret. 1922 om avgiftsfri bruk av kommunes Gavl med særskilt Indgang for Skud- En ny Prydelse er ogsaa den kommu- WC i Pipervika, men fikk avslag av dermændene [fergemennene] og et nale Ventehal for Bygdø­reisende; den Havnestyret. De oppfordret Thanem til lignende Rum ved den nordre med blir ikke færdig, før Trafiken er slut for å kjøpe metalmerker på Renholds­ Plads for et Mineralvandsudsalg, iaar, men nydelig blir den.» verkets kontor til eventuell utdeling – tænkes opført paa Grundmur af Ventehallen i Pipervika var i funk­ blant betjeningen. «Merkerne avleveres laftede 3” Planker med Not og Fjær og sjon fra sesongen 1892. Den var i paa toilettet i stedet for betaling. En tækket med norsk skifer. I Venteværel- hovedsak oppført for å gi ly for publi­ række saavel offentlige som private set agtes anbragt faste bænke langs kum som skulle med fjordbåtene, men bedrifter har indredet sig paa denne Væggene og 3 Borde. Samtlige Rum det var tilrettelagt for servering. Fra maate». Etter bare to år døde også blive aabne til Røstet og holdt i Træets Havnestyrets side var det poengtert at Thanem, og enkefru Aasta Thanem, naturlige Farge, oliet, fernisert og publikum også hadde «adgang uten som hadde bistått med driften, fikk orneret med Lasur i enkelte Linier og nogensomhelst forpligtelse til at nyde overta kontrakten fra 22. mars 1923. Faser. Bygningen, som er anslaaet at noget.» Fra begynnelsen var serverin­ Hun betalte 1 200,- kroner i året i leie, skulle koste ca. 7000 Kroner, vil efter gen overlatt til restauratør J. M. Bent­ slik mannen hadde gjort, til hun ble Forlydende blive paabegyndt i den zen. Han førte oppsyn med bygningen oppsagt fra 1. januar 1926. allernærmeste Fremtid.» og betalte utgiftene til «telefon, vand, Det var naborestauranten, i den Samtiden var begeistret for vente­ gas, lys og indre vedlikehold.» Siden nettopp oppførte moderne funkis­ hallen og forskjønnelsen i området. 1908 betalte han også en avgift på bygningen A/S Skansen, som leide I august 1891 ble det avslørt at det 300,- kroner for det som årlig var nød­ kafévirksomheten fra 1. januar 1927. planlagte Tordenskioldmonumentet vendig til «vedlikehold av Ventehallens Det var Schous Bryggeri som leide skulle plasseres i nærheten. Det ble tatt ydre». Bentzen døde i november 1920, tomten på Kontraskjæret av kommu­ godt imot: «Pladsen, hvor den Støtten men da enken Andrea Bentzen ikke nen, og som her anla Restaurant skal staa, nede ved Piperviksbryggen, ville fortsette driften, ble det annon­ ­Schous-Skansen tegnet av Lars Backer. er bleven meget pen ved Anlæg af sert etter ny leietaker. Kafévert og Skansen hevet, etter egen mening, Græsplæner og ved Parkbeplantning restauratør Joh. Thanem fikk kontrakt standarden på tilbudet i ventehall­ paa den bratte Bakke opover til den fra 10. mars 1921. Thanem søkte i kafeen. Varene var nå «av samme

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 81 På bildet er trappen og døren til «Skuddermændenes rom» fjernet og tilkubbet og det er heller ingen benk ved gavlen. Funksjon som tilholdssted for Skuddermændene er nok opphørt. Foto: Oslo Museum OB.Z06428

kvalitet som de der leveres paa Randolf Arnesen var ikke fornøyd med sen som resulterte i at ventehallens ­Skansen og paa andre førsteklasses Skansens begrunnelse: «Og hvis der dager med funksjon i Pipervika var restauranter i byen». Prisene steg også, ikke kan bli en radikal forandring talte. noe som førte til klager fra publikum, maa leieforholdet til Skandsen som fant prisene urimelig høye. Saken ophøre. Det er et faktum at prisene i Utdatert og skjemmende ble omtalt i bystyremøte 15. juli 1927. paviljongen er forhøyet iaar, og der er Aftenposten refererte i mars 1928 om Skansen forsvarte prisøkningen med meningsløst, og bør ikke taales.» at byens formannskap var enig i at standardhevingen som innebar at Samtidig hadde Havnevesenet reson­ ventehallen skulle fjernes. Initiativet «Ventehallen nu presenterer sig i et nert seg frem til at skulle «imidlertid kom fra styret for A/S Skansen. Driften penere utstyr end tidligere, likesom publikum betale 1ste klasses restau- av kafeen i ventehallen gikk med service, dækketøi» og så videre var rantpriser kan det jo likegodt gå til underskudd på grunn av den årlige førsteklasses. Skansen», og stemte det, så var det leieavgiften på 1 200 kroner. De inn­ Skansen mente «at hensynet ikke «noget egentlig behov for vente- kommende klagene på det høye pris­ til det publikum som mest besøker hallen m/restaurant i dette strøk». nivået og ønsket om å redusere Ventehallen nødvendiggjør at Enten måtte Skansen redusere stan­ utsalgsprisene, ville gjøre en fremtidig serveringen holdes paa det niveau darden og prisene, eller frasi seg leie­ drift vanskelig. Styret for Skansen som vi nu gjør». Bystyremedlem kontrakten. Dette satte i gang proses­ ønsket at «ventehallen må bli fjernet,

82 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Bygningen til venstre i bildet er det offentlige toalettbygget som ventehallens personale kunne benytte. Johanneskirken (revet i 1928) i bakgrunnen midt i bildet, ventehallen til høyre, ca. 1905. Foto: Oslo Museum, OB.F15423a.

da bygningen nu ligger skjemmende ble noe forsinket på grunn av streiken Den nye eieren av ventehallen, midt i parkanlegget». Havnestyret var blant bygningsarbeiderne samme grosserer Olav Trapp, orienterte Havne­ villig til å selge ventehallen til ned­ sommer. I juli var arbeidet i gang, av vesenet 13. juli 1928 at de var ferdig rivning, om formannskapet var enig, «tømmermester Carl Aas, som for 31 år med å demontere og flytte bygnings­ og det ble de i møte 14. mars 1928. siden var med på å opføre bygningen», delene. Munthes ventehall ble ikke Med dette fikk Skansen kvittet seg forklarte Aftenposten, som avbildet og kafé på Billingstad, den havnet på med et selvskapt tapsprosjekt og hin­ omtalte rivningen. De kunne også Norsk Folkemuseum et par år senere. dret samtidig at andre overtok en fortelle at «materialene er fullt så gode Innenfor rammene av arbeidet med konkurrerende virksomhet i området. som nye. Kjøperen var derfor meget denne artikkelen har vi ikke avdekket Det ble holdt auksjon i og over heldig som fikk tilslaget for bare hvorfor Trapp kjøpte bygningen. Ventehallen i Pipervika allerede 6. juni 1500 kroner». I tillegg visste Aften­ Kafé-planene på Billingstad som samme år. I annonsen het det at posten av ventehallen «skal nu bli Aftenposten nevnte, ble det tydeligvis ­«Hallen er opført av plank i Holmen- kafé i Billingstad, hvor man for­ ikke noe av. kolstil med 2 svalganger og tekket håbentlig vil få glede av den». Notisen I august 1930 sikret Hans Aall på med skifer» også «12 hytteborde, ble avsluttet med at i «Oslo vil den Norsk Folkemuseum seg bygningen, 2 langborde, 6 stole og taburetter» neppe bli savnet». etter forhandlinger med Olav Trapp, ble auksjonert bort. Selve rivningen som hadde pågått siden mars samme

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 83 I forbindelse med Bjørnstjerne Bjørnsons begravelse 3. mai 1910 var området fylt av en sørgende folkemasse, selv oppe på mønet av ventehallen hadde skuelystne tatt plass. Foto: Oslo byarkiv A-20031/Ua/0014/083

år. Det var gjennom en økonomisk Bildene ble benyttet som illustrasjoner moren, som sikret innkjøpet av «Vente- donasjon på 5 500 kroner fra to privat­ til hans artikler i Aftenposten og andre hallen, Onkel Holm Munthes bygværk». personer som muliggjorde anskaffel­ steder. Gudrun ble i 1903 gift med lege Thrine Schibsted, lillesøster til sen. Det var to kvinner som engasjerte Hans Ludvig Carl Huitfeldt og tok hans arkitekt Holm Munthe, omtales som en seg og det var ingen hvem som helst. etternavn. Gudrun Huitfeldt var kunst- myndig dame som ledet Aftenposten og kulturinteressert, og svært engasjert som enke. Hun sørget for at broren Til Norsk Folkemuseum i Norsk Folkemuseum, og satt i muse­ fikk en bygning bevart på et frilufts­ Thrine Schibsted og datteren Gudrun ets styre i mange år. Hun var oppnevnt museum. Thrine var også engasjert Huitfeldt finansierte ventehallens av Kulturdepartementet i 1914, og ble i kulturlivet, i Deichmanske bibliotek gjenoppføring på Norsk Folkemuseum. den første kvinnen i museets styre. For og var styremedlem i Foreningen Det Thrine, døpt Susanne Adolphine museets direktør Hans Aall må Gudrun gamle Christiania, som senere ble Oslo ­Cathrine Munthe (1859–1933) var Huitfeldt ha vært en svært viktig Bymuseum. Donasjonen til anskaffelse søster av arkitekt Holm Hansen støtte­spiller. Den gode kontakten til av brorens bygning skulle vise seg å bli ­Munthe! Thrine giftet seg i 1878 med Aftenposten skaffet museet både for­ et viktig minne om hans dragestils­ Aftenposten-grunnleggeren Amandus sider og omtale av utstillingsåpninger arkitektur, siden mange av hans andre Schibsted (1849–1913) og fikk døtrene og arrangementer. I tillegg til hennes byggverk i samme trearkitekturstil er Hildur og Gudrun. I denne sammen­ arbeidsinnsats i styret, bistod hun flere nedbrent. hengen er spesielt Gudrun Schibsted ganger som vertinne for enkemannen Vi har ikke bragt på det rene (1881–1966) en veldig interessant Hans Aall i offisielle sammenhenger på hvem som var initiativtaker bak person. Hun fulgte sin redaktørfar på Norsk Folkemuseum. Det er derfor ­kontakten mellom grosserer Trapp en rekke reiser, og var en ivrig fotograf. museets styremedlem, sammen med og Norsk Folkemuseum. Det vi kan

84 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Restaurant «Skansen» under oppføring, vinteren 1926-1927 med Johanneskirken i bakgrunnen. Ventehallen til høyre i bildet, har fått plater for vinduer, svalgang og dører, benkene er også borte. Bygningens funksjon som ventehall og kafé var snart over. Foto: O. Væring, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek AAB.0033324

konkludere med, er at Hans Aall var at det her dreier sig om en stor gave til kunne bekrefte at han hadde «talt med i forhandlinger med Trapp våren 1930. Norsk Folkemuseum». Direkt­øren de personer som vil skjenke den gamle Museet trengte økonomiske midler for mente at «jeg kan ikke annet enn se ventehallen» til museet. Allerede å finansiere anskaffelsen, og det var heri et utslag av den interesse som fru 27. august 1930 søkte museet om nærliggende å kontakte Gudrun Schibsted og Aftenposten i mange år byggetillatelse for ventehallen, som ­Huitfeldt. Det var i mai 1930 at de har vist Folkemuseet». «Bevaring som bygningshistorisk brevvekslet om en donasjon for å kjøpe Forhandlingene om kjøp av minne. Muligens serveringssted for bygningen. Det viste seg at Gudrun ventehallen,­ mellom oppkjøperen Olav lettere forfriskninger ved fester o.l.». hadde kviet seg for å spørre moren om Trapp og Norsk Folkemuseum, tok tid. Finanseringen var i orden, der­ å bidra, men «endelig for noen dage Bekreftelsen fra Gudrun Huitfeldt og med kunne forhandlingene sluttføres siden tok jeg mot til meg og forelagde familien trakk ut, nok også fordi den i september. Aall svarte Trapp samme hende sagen og saa sae hun ja med strategiske Aall fant det hensikts­ dag, 4. september 1930, om at arbei­ engang». Gudrun håpet «det hele ikke messig å holde Trapp på pinebenken. det med oppsettingen av ventehallen er blit for sent». I august bekreftet Olav Trapp var ikke fornøyd, «Som kunne begynne når Akers bygnings­ familien at de ville bidra. Hans Aall forholdene har artet sig – efterat for- vesen ga tillatelse, og ba Trapp kon­ skrev selv til Thrine Schibsted, 26. handlinger har paagaatt i saa lang tid takte museets amanuensis H. Vreim august 1930, og takket for donasjonen – blir det en endda daarligere affære som stod for det praktiske. At vente­ på 5 500 kroner. Han skrev at det nok for mig enn fra først av forutsatt». hallen muligens skulle brukes som var «venerasjonen og interessen for Men grossereren godtok museets serveringssted kompliserte saksbe­ avdøde arkitekt Holm Munthes arbei- tilbud av 26. august 1930 på 5 000,- handlingen i Aker kommune. Etter der her spiller inn, men jeg vet like fullt kroner. Det var i dette brevet at Aall behandling i helserådsmøte 13. okto­

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 85 «På Norsk Folkemuseum står bygningen plassert som fontmotiv på festplassen i friluftsmuseet og er orientert i samme himmelretning som opprinnelig»

ber krevdes innlagt «vann og kloakk i årsmeldingen for påfølgende år 1,65 meter og lengde 3 meter. Bygnin­ og opvaskanordning. Serveringsrum- nevnes ventehallen. I omtalen roses gens utvendige lengde er ca. 8,6 meter mene må ventilieres» før en tillatelse Munthes arbeider og at han «forsøkte (12,3 meter inkludert påbygninger) og kunne gis. Aall ombestemte seg, og å skape en virkelig norsk stil, og det bredden er ca. 4,4 meter (8,8 meter det ble bekreftet fra museet til byg­ er ikke uten betydning at en av hans inkludert svalganger). ningssjefen i Aker at planene om å bygninger blir bevart». Etter søknad På museet ble bygningen oppført bruke ventehallen­ som restaurant var slapp Norsk Folkemuseum å betale på betongpilarer. Bygningens vente­ oppgitt. En «eventuel benyttelse som bygningsgebyr på 39 kroner til Aker rom har åpen plan og åpent opp til serveringspaviljong ikke vil finne sted kommune i 1933. røstet. I påbygningen mot syd er det med mindre helserådets eller en fast kjøkkeninnredning etablert av bygningsautoriteternes­ tillatelse er Museumsbygningen museet. I forhold til de opprinnelige innhentet». Bygningsvesenet ga der­ På Norsk Folkemuseum står bygnin­ tegninger av Munthes «Projekteret for tillatelse, av alle ting julaften, gen plassert som fontmotiv på fest­ Ventehalle ved Pibervigsbryggen» var 24. desember 1930, en fin julegave plassen i friluftsmuseet og er orientert det eget rom for «Baadmænd» med til museet. i samme himmelretning som opprin­ egen inngang mot vest i sideveggen til I januar 1931 skrev Norsk nelig. Bygningen er dermed midtpunkt tilbygget. Båtmannsrommet ble slått Folkemuseum til Trapp at «opsetnin- ved arrangementer og begivenheter på sammen med venteværelset da den gen av Ventehallen fra Piperviken kan festplassen. Bygningens grunnplan opprinnelige funksjon opphørte, antatt begynnes nårsomhelt.» Da bygningen med midtrom og begge svaler er til­ i 1896. I skilleveggen til venterommet var gjenoppført på museet ble det en nærmelsesvis kvadratisk, i tillegg ble det skåret ut en stor åpning og diskusjon om utgiftsrefusjonen kommer påbygning/sidebygning utfor ytterdøren ble kubbet igjen. Påbygnin­ ­mellom Aall og Trapp i mai 1931. hver gavl. Bygningens hovedrom har gen mot øst er betegnet «Buffet» på Det hadde blitt en dyr affære for imidlertid en rektangulær symmetrisk den opprinnelige tegningen og er åpen Trapp, etter hans egne beregninger. plan hvis dybde er ca. halvdelen av mot midtrommet. Totalt hadde Trapp lagt ut 5 632,02 bygningens dybde. Innvendig mål er Inventaret består av to originale kroner, og da gjenstod noe arbeid 13,5 meter langt og 4,25 meter dypt, faste benker langs ytterveggene og det med sluttføringen av bygningen. det vil si at rommets plan ser ut til å henger en firearmet lysekrone i jern Den gledelige donasjonen være designet som to kvadrater ved midt i rommet. Det øvrige inventar i omtales under «Bidragsydere» i siden av hverandre. Utenfor rommets bygningen i dag er tilført av museet. museets årsmelding for 1930–1931, langsider er svalgangene, som har en Ytterveggene er laftet av maskin­ fra «Fru Thrine og fru Gudrun Hiut­ innvendig dybde på ca. to meter. høvlet plank. Plankene har horisontale feldt». Under «Samlingenes tilvekst» Påbygningenes innvendig dybde er høvlete profiler – en profiltype som

86 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Fig. 18 Et av flere forslag til nyinnredning av ventehallen til kafeteria i 1969. Dette forslag er utarbeidet av arkitekt Solveig Meyer i 1969. Kilde: Arkitekt Solveig Meyer, Norsk Folkemuseums arkiv

Munthe har kopiert fra middelalder­ er jernet festet på samme måte. Dette Svalgangene, opprinnelig bygninger, og som finnes på blant er formodentlig en hjelpekonstruksjon benevnt verandaer, har malte gulvbord annet flere stavkirker. Det er etablert som er etablert på museet. Svalgan­ og de opprinnelige faste benker. Byg­ loddrette strekkfisk av firkanttømmer gene er av reisverk med rekkverk av løse ningens gavlvegger krager ut i sval­ på begge sider av de dobbelte glass­ spiler mellom håndlist og sokkel-list. gangenes gavler i form av et bueslag dørene, for å holde de spinkle planke­ Vinduer og ytterdører av tre med som starter fra bunnen av langveggene veggene på plass. Gjennomgående ett lag glass. Glasset er innsatt med og slutter rett under svalgangens dra­ jernbolter med firkløverformet skiver, kitt og trelister. Sidebygningene har et ger som bærer taket. Drageren bæres samt korsdekorert firkantmutter, holder vindu i disses langfasader. Vinduene er av fire sett med dreiede dobbeltsøyler. strekkfiskene sammen. Fra alle fire bygget opp som en arkaderekke med Til hver svalgang er det en trapp av tre hjørner av bygningen er det trukket et fem søyler og seks glassruter. Midt­ med fire malte trinn fra terrenget og rundstål som binder svalgangenes rommets gavlvegger har et vindu hver, opp. Trapperekkverket er flankert av «topprem» sammen med midtrommets som er bygget opp som en arkade­ karveskårete trappemeglere. På begge langvegger. Rundjernet ligger tett opp rekke med fire søyler og fem glass­ langsider er det over svalgangen et under svalgangens tak og langs disses ruter. Den opprinnelige ytterdøren til spissgavlet tak over portaldørene, et gavlvegger. Jernet er boret gjennom oppholdsrommet for «Baadmænd», motiv hentet fra stavkirkene. midtrommets laftevegger hvor det er eller «Skuddermændenes», som de På taket er det skiferheller med festet innvendig med firkantete skiver også ble betegnet, hadde to loddrette blikkbeslag i kil-renner og på vind­ og sekskantete muttere. I svalgangene glassfelt øverst og et speil nederst. skidekkbordene. På de opprinnelige

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 87 Ventehallens østfasade og gavl mot nord på Festplassen, Norsk Folkemuseum i juni 2010. Palmetter på taket og på vindski over utbygg samt svalgangens rekkverk er her reparert, men uendret i sin form fra 1896. De lyse partiene på bygningen viser nylig foretatt reparasjoner, som venter på den siste olje. Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum NF.32974 tegningene vises dekorutskårede Den synlige sperrekonstruksjo­ påbygningenes tak, så her må det også pyntebord over vindskiene. Dette har nen over midtrommet er bygget opp ha vært takrenner tidligere. Takuthen­ sannsynligvis aldri vært etablert, da på samme måte for å bære de langs­ get på hovedtak er ca. seksti centime­ de ikke ses på noen av de eldre foto­ gående åser. Det er utskåret mønekam ter over svalganger og ca. 65 centime­ grafier, i årene etter bygningens opp­ over alle takmønene. Det er blikk­ ter over gavler. Takutheng på svalgangs førelse i Pipervika. Takhelling over beslag langs mønekammer. Det er gavler er ca. 65 centimeter. Takutheng midtrom er ca. 44 grader som knekker utskåret «palmeblad» montert med på tak over tilbygg ca. 60 centimeter ned ved svalgangen til ca. 22 grader, jernbeslag på nederste del av alle og over disses sidevegger ca. femti over portal ca. 70 grader som knekker dekkbord over vindskier og på møne­ centimeter. Med litt godvilje tilsvarer ned ved svalgangen til ca. 22 grader og kammer. Det er takrenner utfor hver dette den i anbudet av april 1891 over påbygninger ca. 22 grader. takflate over svalgangene samt nedløp nevnte reduksjon av takuthenget til De dekorativt kryssflakene i portalene foran svalgangenes hjørnesøyler. 1 alen. Mønekam øst-vest ca. ti meter. er en del av dennes sperrekonstruksjon. På et av fotografiene tatt av bygningen Mønekam nord-syd over hver portal er i Pipervika ses nedløpsrør også fra ca. fire meter. Da palme­bladene og

88 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV vindskier spesielt over portaler ofte blir som også har Munthes arkitekttegnin­ bygninger – kanskje Hans Aall anså presset ut og revet av på grunn av snø ger. Arkivaliene avslørte at byggeår var bygningen for å være for moderne til å og is, har museet derfor endret 1891, dermed fikk Norsk Folke­museum kunne betegnes antikvarisk? Videre at konstruksjonen­ slik at disse elementer rettet opp i sine digitale og nettbaserte­ det var Holm Munthes søster og niese kan tas ned om vinteren. publiseringer. som spanderte oppføringen av vente­ I forbindelse med denne artikke­ hallen på museet. Dette var informa­ Driftsbygning eller len undersøkte vi også museets arki­ sjon som for lengst var glemt, noe som museal bygning? ver. Arkivsøket avdekket at bygningen minner oss på at vi med fordel kan På museet har ventehallen stått i begynnelsen ble betraktet som en undersøke både egne og offentlige som en representant for dragestilen driftsbygning og ikke en museal byg­ arkiver for å bedre og fornye vår kunn­ og Holm Munthes produksjon. Etter ning på lik linje med de antikvariske skap om fortiden. kraftige regnskyll samler det seg så • mye overflatevann på festplassen, at en nesten får fornemmelsen av å være tilbake til den opprinnelige situasjon Kilder i Pipervika. Bygningen brukes som Norsk Folkemuseums arkiv, Bygnings- og tegningsarkivarkivet, kafé under spesielle publikums­ Primus – Bygningsdatabase og vedlikeholdsrapporter arrangement som julemarked, så den Oslo byarkiv, Havnevesenet opprinnelige funksjonen er fortsatt noe i bruk. Publikum behøver derimot Oslo byarkiv, Plan- og bygningsetaten, Byggesaker ikke å «kjøpe metal-merker på Ren- Oslo byarkiv, Byarkitekten holdsverkets kontor» for å benytte de nærliggende toalettene. Litteratur og trykte kilder På museer må man ha struktur Aftenposten 28. april 1891, 15. mars 1928, 4. juni 1928 og 4. juli 1928 og orden på gjenstandsamlingene, arkivaliene og de museale bygningene. Christiansen, H. D. (1927): «Bygdøfærgene», I: Bygdø nu og i gammel tid. Grøndahl & søns boktrykkeri. Ventehallens offisielle betegnelse er i skrivende stund; Ventehall fra Piper­ Fædrelandsvennen 28. august 1891 vika og har bygningsnummer NF. 242. Holst, Christian, red. (1882): Tredie Beretning om Bygdø Kongsgaard. I museets oppføringer om ventehallen Thronsen & CO.s Bogtrykkeri. har det dessverre på et tidspunkt opp­ Isaksen, Ingolf (1947): «Kommunikasjonene», I: Erling Mørch Hansson (red.) stått feil årstall i byggeår­­ . Årstallet Fra Ladegaardsøen til Bygdøy, Bygdøy Vel 1883 står derfor i mye litteratur om Morgenbladet 28. april 1891 og 10. november 1920 ventehallen på museet, for eksempel Norsk Folkemuseum årsberetninger 1914–1934 i museets veileder fra 2010. Det var i forbindelse med en ekstern henven­ Norsk biografisk leksikon, nettutgave: https://nbl.snl.no delse at feildateringen ble oppdaget. Offenberg, Egil, red. (1971): A/S Schous Bryggeri 150 år 1821–1971: En nærmere under­søkelse førte oss til Beretningen om de siste 50 år, Grøndahl & Søn. Oslo byarkiv og Havnevesenets arkiver,

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 89 Gressholmen – fyr, forsvar, fabrikk, flyhavn, fritid

Gressholmen har en lang og mangslungen historie ulik Indre Oslofjords andre øyer. Fyrvesenet var tidlig på plass, i likhet med Forsvaret som i lang tid eide og brukte øya. Her fikk såpeindustrien fotfeste, og etterhvert ble Gressholmen landets første sivile lufthavn. I tillegg er Oslo Skytterlags historie uløselig knyttet til området. I etterkrigstiden dominerer ferie- og fritidsaktivitetene på øya.

Tekst: Janne Wilberg, Byantikvar

90 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV GRESSHOLMEN BESTÅR EGENTLIG AV 1800-tallet bortleid som «fiskerplass» TRE ØYER; GRESSHOLMEN, RAMBER­ med fangstrettigheter, slik det var på GØYA OG HEGGHOLMEN. I tillegg er den flere «hytteøyer». På Vibe og Irgens kart lille øya Jaktskjær sør for Heggholmen fra 1844 finner vi fem-seks hus på øya. forbundet med en gangbro. De tre Dette er etter all sannsynlighet plassen øyene ble sammenføyd ved utfyllinger som gikk under navnet Ulka, og som fra slik at de kunne tjene en variert utnyt­ 1823 fungerte som øyas fyrvokterbolig. telse over lang tid. Oslo byarkiv rom­ Sveitserstilsfyret på Heggholmen mer mye materiale som belyser «Bluss på lampen» i all sin prakt. Foto: Tove Solbakken, Byantikvaren øyhistorien, og her presenteres et Nei, dette handler ikke om alkohol­ utvalg av dette materialet. På Gress­ påvirkning, men om utviklingen fra holmen sees spor etter flere fortellin­ privat fyrvoktervirksomhet til et statlig ble oppført i 1874 og Kavringen i 1894. ger om Norge, slik at artikkelen knytter ansvar for skipsfarten langs kysten. Fyrvokterens lønn var fire spesidaler an til vår nasjonale historie og belyser Heggholmen fyrstasjon ble anlagt der i året og ga i tillegg råderett over øyas enestående kulturmiljø. I tillegg sundet er på det smaleste mot Lind­ «Hægholmen og tilliggende Herlig­ har Gressholmen sjeldne geologiske øya, og som var en del av hovedinn­ heter til evig tid». Dermed satt familien forekomster og et rikt plante- og dyre­ seilingen til hovedstaden. På forhånd Iversen på eiendomsretten til den liv i våtmarksområdene. Øyene fikk hadde staten overdratt Heggholmen til søndre delen av Heggholmen, mens status som naturreservat i 1992 på Christiania Havnevesen, som den gang Havnevesenet hadde den nordre – altså grunn av sine mange rødlistede plante- var en slags statens forlengede arm. et nokså privatisert fyrvesen. Iversens og dyrearter og er regulert til bevaring Og selve fyrhistorien startet med at etterkommere var da også fyrvoktere av både natur og kulturminner. Havnekommisjonen inngikk avtale i flere generasjoner frem til 1952, og Vi vet ikke når øyene først ble med den fastboende styrmannen blant dem Norges første kvinnelige bebodd, men da Heggholmen fyrsta­ Svend Iversen om å «indrette et ­Karnap fyrvokter. sjon ble anlagt i 1827 levde det allerede Vindu med fornøden Skammel Indret- Dagens fyr ble i 1876 reist folk på øya, og i gamle dokumenter ning til Anbringelse af et saadant omtrent hundre meter fra Iversens omtales bebyggelsen på Ramberg­øya Lampefyr». Dette faste, røde lyset i gamle hus, og er en trebygning i sveit­ og Heggholmen som «fiskerhus». karnappvinduet var den eneste lykten i serstil med hjørnelykt og tårn på taket, Deler av Heggholmen var fra tidlig på Indre Christianiafjord helt til Dyna fyr med såkalt tåkeklokke og tåkelur.

Bilde venstre side: Gressholmen, Heggholmen, Jakteskjær og Rambergøya ca. 1945. Bebyggelsesstrukturen trer godt frem, og området for kanonbatteriet ses på toppen av den skogkledte Gressholmen midt i bildet. Øyene er nå forbundet med utfylling. Foto: Karl Harstad, Oslo Museum OB.F22869

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 91 Familien Iversens siste fyrbøterpar, Amanda og Karl Alexander, fotografert da han i 1952 gikk av med pensjon og paret flyttet til byen. Familien Iversens 126 års sammenhengende fyrvoktertjeneste tok dermed slutt. Folketellingen for 1923 viser hvem som bodde på Gressholmen.

I alt var det fire husstander med 13 personer, hvorav fire barn. Det var forpakter Iversen med kone og fire barn samt familiene til to såkalte I forgrunnen Heggholmens eldste fyrvokterbolig fyrverkere som arbeidet på fyrverkerifabrikken. som brant i 1955. Denne opprinnelige fiskerboligen, med tilbygd fyrlykt, var del av fiskeværet Ulka. I 1948 bodde det 14 personer tilknyttet flystasjonen og med ansvar Nå står en ny hytte på tuftene. I bakgrunnen sees for oppsynet av Gressholmen. De var fordelt på seks husstander dagens fyr fra 1876. Foto: Privat eie hvorav tre barn. På Heggholmen bodde i 1923 hele 25 personer fordelt på åtte husstander med tilsammen åtte barn. Dette var industriansatte, fiskere og fyrvokteren. Sammen med barna fra Gressholmen var det nok barn til å ha egen skole. I 1948 bodde det også båtførere på øya, og man talte seks husstander med 15 personer, hvorav bare ett barn. Dette tyder på at det bodde færre arbeidere på Heggholmen nå, og at de i stedet ble fraktet med båt fra byen. Foto: Morgenposten 11. juli 1952.

Kartskissen er fra 1928 og viser Dampolje­møllas plassering og situasjonen før øyene ble knyttet sammen ved utfylling. Den gang var det bro mellom Heggholmen og Gressholmen. Kartet er et bilag til sak om legging av strømkabel til øyene samme år. Kilde: Havnevesenet/Da L0152, Oslo byarkiv

92 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV I 1874 overdro Iver Iversen sin eien­ I fyllingenes tid Oppå slaggfyllingen over sundet har så domsrett til Havnevesenet, mot å være Gjenfylling og utfylling har preget nødsarbeidere lagt en ca. en meter sikret bolig i det nye fyret og jobb som hovedstaden i flere århundrer. Store bred vei av utsprengt sten hvorved fyrvokter for seg og sine barn så lenge deler av Oslos sentrum ligger eksem­ forbindelsen mellom de to øer er blitt de levde. Men Iver var ikke enearving, pelvis der det tidligere var sjø. Dette ‘ennu bedre’.» Ved anlegget av sjøfly­ for halvparten av øya samt den gamle preger også «hytteøyene» – i utgangs­ havn i 1926 ble det foretatt en større fyrmesterboligen ble eid av søstrene punktet fordi det var fristende å depo­ utfylling – også den som nødsarbeid Anna og Marthe Sophie Iversen. I 1901 nere avfall og annet der som var – for å muliggjøre oppstilling av fly. solgte de sin del til A/S Christiania ­vanskelig å oppbevare inne i byen. Fyllingen utgjør i dag et ubearbeidet Dampoljemølle. Dette førte igjen til Langøyene er det mest kjente eksem­ område som knytter Rambergøya til rettsaker der «dampoliemøllen» ble pelet, for her lå i mange år byens de øvrige øyene. stevnet av både Kristiania kommune avfallsdeponi – og oppryddingen der ved Havnevesenet og av frøknene pågår faktisk fortsatt. Forsvaret på Gressholmen Iversens arvinger, som bestred gyldig­ Gjenfylling og utfylling er også Idet kirkegods etter reformasjonen ble heten av frøknenes avtale med «dam­ en viktig del av Gressholmens historie. overført til kongen, hadde staten i flere poliemøllen». Fabrikken vant frem i I 1933 oppsto det uenighet mellom århundrer eierinteresser på Indre begge saker – den sistnevnte etter Lilleborg Fabrikker og kommunen, Oslofjords øyer. Hovedøya er det beste dom i Høyesterett. Rettsdokumentene blant annet om hvem som var ansvar­ eksempelet. Forsvaret hadde særlig belyser slektsforhold og eiendoms­ lig for utfyllingen. Lilleborgs dattersel­ interesse for denne og for Gresshol­ transaksjoner som viktige kilder for skap Christiania Dampoljemølle, som men. Hovedøya hadde galeiverft alle­ øyas historie. eide halvparten av Heggholmen, ved­ rede på 1600-tallet og inngikk som del Fyrstasjoner i sveitserstil er kjente seg ikke ansvaret for utfyllin­ av Akershus festning. Fra tidlig på sjeldne, og anlegget på Heggholmen er gen. Etter befaring med fyrvokter 1800-tallet styrket man her det mili­ derfor fredet. I tillegg til fyret omfatter Iversen som kjentmann, kunne Oslo tære nærværet med to kanonbatterier anlegget en sidefløy og en brygge Havnevesen ved Havnefogden utrede og flere bygninger. Garden og andre samt en såkalt jeté, altså en under­ saken for rådmannen i brev av 18. tropper brukte stedet som øvingsom­ jordisk steinmur eller fylling som februar 1933. Derfor kunne det «... råde, særlig fordi Forsvaret ikke lenger bedrer havneforholdene eller som kan ansees helt sikkert at gjenfyllingen kunne disponere området rundt Akers­ fungere som sperre ved regulering av av ‘sundet’ er skjedd fra Heggholmen- husneset, etter overføring til kommu­ innseiling til militære anlegg. Iversens siden først ved slagger fra et mekanisk nen i 1897 – mot Forsvarets vilje. gamle hus, som trolig var anlagt på verksted ‘Vulkan’, innehaver Bruff og Akershus kommandantskap 1700-tallet, brant ned i 1955 og ble Vibe, som i begynnelsen av 80årene lå hadde det administrative ansvaret for erstattet av en hytte på de gamle omtrent der hvor oljemøllen stod før øyene, inntil tyskerne etter okkupasjo­ grunnmurene. Denne eies fortsatt av branden. Da Dampoljemøllen kom nen i 1940 overtok hele Hovedøya der slekten Iversen. Selve fyret fikk, som isving fortssattes gjenfyllingen med de anla en stor marineleir. Etter 1945 det første i Norge, elektrisk drift i 1928 avfallet fra denne. Dette ble bekreftet ble den brukt av Forsvaret, frem til den og ble automatisert i 1959. Fyrvokter­ av Gjørn Iversen som eiet det hvite ble revet på 1960-tallet. stillingen ble inndratt i 1972, og fyr­ hus, som nu er stasjonsofficerens bolig stasjonen har siden vært ubemannet. i Flyvebåthavnen på Gressholmen.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 93 selv om tyskerne nok hadde under­ vurdert de norske flyverne som gjorde Kartet er fra tidlig 1990-tall og viser en heroisk innsats med det som de bebyggelses­struktur og utfyllinger. hadde til rådighet. Kartet er bilag til Fjordbruks­plan for I et krigsjubileumsår er det verdt Oslo vedtatt av Bystyret 19.9.1991. Kilde: A-70333/K/0054, Oslo byarkiv å nevne at Gressholmen batteri deltok om morgenen 9. april 1940 i Norges første luftkamp til forsvar av eget territorium. Batteriet var riktignok sterkt underbemannet og med svak Våpnene var imidlertid gammeldagse: kompetanse. Bare en av kanonene ble 7,5 centimeter manuelle kanoner og avfyrt, ikke ulikt mobiliseringssitua­ Colt mitraljøser. Dette ble supplert sjonen ellers langs norskekysten. med et titalls mitraljøsestillinger, ­ Sammen med anleggene på Fornebu med lyskastere og lytteapparater, og Kjeller var flyplassen på Gress­ blant annet på tak. Batteriet på holmen av strategisk betydning for ­Gressholmen ble plassert på høyden tyskerne som kom til øya allerede i øst for flyplassanlegget og besto av to april, og fra 15. juli var hele øya kanoner og ni mitraljøser. Kanonene beslaglagt. I 1939 var Fornebu sjø- og sto i åpne stillinger og man manglet landflyhavn åpnet, og det tilsvarende både sandsekker og rom for dekning anlegget på Gressholmen mistet mye og sanitet. Til og med stålhjelmer var av sin strategiske betydning. Tyskerne mangelvare. Nytt utstyr var riktignok brukte øyas sjøflyhavn som repara­ bestilt, men foreløpig ikke levert sjonsverksted for fly, og skytebanen 9. april 1940. brukte de til skytetrening. Etter fri­ Tilsvarende fungerte Gressholmen på Relativt sett befant man seg, gjøringen installerte Royal Norwegian 1800-tallet som en av Forsvarets tre særlig for Norges del, i flyenes barn­ Air Force seg på Gressholmen frem til skytebaner, og virksomheten ble dre­ dom. Riktignok var fly tatt i bruk 1946. Det er likevel få spor her fra vet i samarbeid med private aktører. ­allerede under første verdenskrig, krigsårene, selv om man kan se to Under de storpolitisk sett urolige tider men flyene som det norske forsvaret kanonfundamenter og en mulig skyte­ mot slutten av 1930-tallet styrket man disponerte var små og «svært primi­ stilling i terrenget ovenfor flyplassen. både det militære og det sivile luftfor­ tive». De norske flyverne hadde heller Etter hvert som fritidssamfunnet svaret i Oslo. Det ble anlagt batterier ingen kamperfaring, mens det store vokste frem i etterkrigstiden kom på Huk, Gressholmen, Ekeberg, Bjerke og meget godt utstyrte tyske Luft­ Forsvaret under sterkt press for å over­ og Holmen – altså i en ring rundt waffe besto av mannskaper som late øya til kommunen. I 1952 overdro byens sentrum. Alf R. Jacobsen har kunne være veteraner fra luftkampene man den største, østlige delen, men skrevet utfyllende om både våpen og i Polen og mot Royal Air Force i Nord­ det gikk lang tid før Forsvaret overlot krigshandlinger i boka «9. april – time sjøen. Norge var dermed dømt til å sjøflyhavnas førti dekar til hoved­ for time» som er hovedkilden her. tape kampen om luftherredømmet, staden. Det skjedde i 1975 og da

94 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Foto fra ca. 1910–1915 av Iversens patentslipp som lå der Sjøflyhavna senere ble anlagt. Bygningene som tilhørte «fyrfamilien» Iversen ble etterhvert overtatt av flyhavnen. En patentslipp er et båtverksted der man på skinnegående tralle kan vinsje båter opp på land for reparasjon. Stedet var dermed velegnet for senere anlegg av slipp og brygger for flybåtene. Foto: Oslo Museum OB.A3117 hadde stedets flyvirksomhet vært de hadde gjerne høye medlemstall. Gressholmen med Kroa i forgrunnen. nedlagt i tyve år. For som ved mange Oslolagene sto også sentralt ved Mellom den og fyret lå standplassen for de korte skytebanene. Stand­plassen for andre steder i Norge valgte Forsvaret å ­etableringen av Centralforeningen langbanen lå utenfor billedkanten ned til sitte med reservearealer i lang tid etter for Udbredelse af Legemsøvelser og venstre. Dessverre er ingen av dem bevart, at den opprinnelige strategiske verdien Vaabenbrug i 1861, som regnes som men på www.oslofilmer finnes filmer som var borte. forløperen til Norges Idrettsforbund. viser skyttervir­ ksomheten. Foto: Fjellanger- Wiederøe 1961, Oslo byarkiv A-20027/ Den gang inngikk forresten våpen­ Uc/0001/229 Meld deg inn skytterlag! eksersis i gymnastikkundervisningen I 1859 startet skytterlagsvirksomhe­ på Oslos folkeskoler. ten på øya med etableringen av det Christiania Vaabenøvelsesfore­ system ble utarbeidet i samforstand såkalte Gressholmenlaget av Christia­ ning anla allerede i 1864 en stor skyte­ med Forsvaret, som også brukte anleg­ nia Vaabenøvelsesforening, senere bane på Gressholmen, med en lang­ get. Sambruken foregrep opprettelsen Kristiania Skytterlag/ Oslo Skytterlag bane der man skjøt tvers over den i 1892 av Det frivillige skytevesen – og fra 2003 sammenslått med store Rambergbukta som nå utgjør et (DFS) til fremme av skyteferdighet og Skarpskytten. Virksomheten var fredet våtmarksområde. Det ble laget våpenkultur – samt sikring av en omfattende og la grunnlaget for all to kortbaner fra standplass nordvest desentralisert skytebanestruktur til senere konkurranse- og øvelsesskyting for den nåværende kroa og ned til nytte for forsvar og samfunn. Sambruk i hovedstaden. På denne tiden ble det strandlinjen på selve Gressholmen. og desentralisering var en vanlig orga­ startet skytterlag mange steder, og Banene med sitt omfattende anviser­ nisasjonsform i Norge på 1900-tallet.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 95 Kartskisse fra 1931 i forbindelse med fase to i sjøflyhavnas utbygging: Sort farge angir de opprinnelige og omfattende planene fra 1927. Rødt angir det som ble bygget til åpningen samme år, grønt viser det som ble planlagt og til en viss grad gjennomført i 1933. Området ut mot Rambergøya var tenkt utviklet i stor stil. Kilde: Finansrådmannen Db/L0007, Oslo byarkiv

Aktiviteten og tilstrømmingen I 1883 reiste man det første I 1992 ble Gressholmen og Ramberg­ til skytter-arrangementer på Gress­ klubbhuset til bruk i sommerhalvåret. øya erklært som naturreservat med holmen var stor på 1800-tallet og i Dette ble delvis revet i 1930, og isteden adferdsbegrensning deler av året. 1900-tallets første tiår. I rekordåret brukte man et restaurantlokale som Anviseranlegget for kortbanen 1913 ble det avfyrt 188 622 skudd av var reist noen år før, men som nå ble nedenfor kroa ble stående lenge som skytterlagets 3628 medlemmer, og det sammenføyd med en gjenværende del et kulturminne, men fordi man ikke kunne delta tusen skyttere i de store av den første bygningen. Her holder­ nå var seg tilstrekkelig bevisst tekniske/ sommerkonkurransene. Da Oslo fikk Gressholmen kro åpent i sommerhalv­ industrielle kulturminners verdi fikk britisk flåtebesøk i 1908 bød man året, etter gjenåpning for kort siden, man ikke tatt vare på det spennende gjestene på skytekonkurranse og da det kom vann- og avløp til øyene. kulturminnet. Standplassene fremstår forbrødring. Oslo byarkiv har filmer fra Skytterlagenes stilling ble etter nå bare som grussletter bak Gress­ flere av arrangementene. En kuriositet hvert svekket, og badegjestene over­ holmen kro, i tillegg til noen gamle er at det i 1927 også lå en fyrverkeri­ tok. Skytebanevirksomheten fortsatte murrester nedenfor kroa. fabrikk ved vannet nord på Gress­ likevel frem til 1990-tallet, men holmen, hvor Norsk Fyrverkerie ­protester fra badefolket og økende Vindu mot den store verden hadde sin laboratoriebygning. De miljøbevissthet gjorde at Skytterlaget Fra etableringen av Hærens flyvevesen leverte både til sivile og militære. ikke fikk forlenget leiekontrakten. og Marinens flyvevåpen i 1916 hadde

96 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Sjøflyhavna i 1930 med fly ved kai. Planleggingen av sivil luftfart i Fornebu var at Forsvaret eide øya. Forholdene var enkle i denne første Norge pågikk i mange år, men riktig­ Derfor ble det rimeligere å anlegge utbyggingsfasen, men hangaren og nok med begrenset tro på at fly inne­ flyplassen der enn på det private rampen der flyene kunne trekke opp var på plass. Senere ble kaiene forbedret og bar noe mer enn et supplement til Fornebu. Videre satset staten på at større deler av rampe- og hangarområdet andre transportmidler. Det var iallfall kommunene tok et stort ansvar for ble betongkledd og fikk nytt flyskur, ikke egnet for omfattende person- og flyplassbyggeriet, og Oslo kommune toalettbygg og annen infrastruktur. Om godstrafikk. For i tillegg til militære betalte hele 130 000 kroner mot at vinteren ble flyene delvis demontert og lagret innendørs. Flere motorbåter ses på formål og posttjenester anså man først staten finansierte det resterende av bildet. Dette var før flyselskapene fikk og fremst flyet som et fritidsfenomen. totalbeløpet på 275 000 kroner. felles tilbringerbåt. Foto: Karl Harstad, Men under første verdenskrig gjorde Dermed kunne arbeidet med Oslo Museum OB.F12040a flysektoren et kvantesprang, og ved Gressholmen lufthavn begynne i 1926, krigens slutt satt man med materiell og året etter åpnet den som Norges og kompetanse som burde utnyttes. første sivile og dessuten som vår første Forsvaret anlagt sjøflyhavner og land­ Det forsto man også her internasjonale sjøflyhavn. Inntil da flyplasser flere steder i Norge. De mili­ hjemme, og allerede tidlig i planleg­ hadde Lindøya tatt imot et sjeldent tære flyplassene var åpne for sivil gingsfasen på 1920-tallet innså man flyanløp. Anlegget hadde sin storhets­ flygning og i mange år var den sivile at både landflyplasser og sjøflyhav­ tid som hovedflystasjon fra 1927 til luftfarten underlagt Forsvarsdeparte­ ner helst burde være landfaste, ikke 1939, da Fornebu sjø- og landflyplass mentet – som forresten eide Gress­ minst for større byers vedkommende. åpnet. Ved starten, altså etter første holmen. Slik fungerte sivile lufthavner En hovedgrunn til at man til slutt byggefase, besto lufthavna på Gress­ som militære støttepunkter. likevel valgte Gressholmen istedenfor holmen av brygger, en landingsrampe,

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 97 Gressholmens sjøflyhavn fullt utbygget. Rampen ble brukt til å trekke flyene opp for reparasjon og vinterlagring – og i noen tilfelle for ombordstigning i fly som hadde utslagbare hjul. Rampen er atypisk plassert nitti grader på oppstillingsplassen foran hangaren. Vinsjen som trakk flyene opp sees foran oppstillingsplassen som fortsatt er bevart. Ved utfyllingen litt foran rampen sees Dampoljemølla med fabrikkpipe. Gressholmens to luftvernstillinger er det i dag bare rester igjen av. De skimtes i det skogbevokste området lenger bak og til venstre for hangaren. Foto: 1937 Fjellanger-Wiederøe, Oslo Museum OB.F19502c

terminalbygning og en hangar. Selve brukte kanskje et par tusen passasje­ spennende utviklingen av norsk luft­ rullebanen var jo Oslofjorden! rer flyplassen. fart i samfunnsmessig og kommunalt Sjøflyhavnen ble anlagt der Norske Luftruter var det første perspektiv, som da øyene fikk elektrisi­ ­familien Iversen hadde drevet en selskapet som etablerte seg på Gress­ tet i 1928 skyldtes det særlig sjøfly­ såkalt patentslipp i flere tiår. Deler av holmen. Det hadde ikke egne fly, men havnas behov. dette lille miljøet er fortsatt bevart, samarbeidet med Deutsche Lufthansa Med tiden endret synet på luft­ med sveitserstil-bygninger som opp­ som dermed ble det første flyselskapet farten seg, og i Forsvarsdepartemen­ rinnelig tjente som boliger for fami­ som opererte derfra – også med uten­ tets Stortingsmelding nr. 33 fra 1934 lien Iversen, men som etter hvert ble landsruter: Fra Gressholmen/Oslo gikk fremheves potensialet for person- og overtatt av flyplassen. Trafikken der ferden via Gøteborg til København og godstrafikk, ikke minst ved betydelig var ikke overveldende – vi snakker om Szczecin i Polen. kortere reisetid. Derfor var ambisjonen noen flyvninger i uken på det meste. Flyplassen ble også brukt av at alle større byer skulle ha flyplasser. For værtjenesten­ sto noe tilbake, og Halle & Petersons Norway Post på Men samtidig var man tilbakeholdne materiellet hadde utfordringer om begynnelsen av 1930-tallet. I 1934 ble med å foreslå nye flyruter, og uten vinteren. Virksomheten var derfor Norske Luftruter nedlagt, og året etter solid inntektsgrunnlag kunne man sesongavhengig, og det første året etablerte Norwegian Air Lines seg, ikke bygge flyplasser. Så var det heller fløy man bare i et par sommer­ senere under navnet Norske Luftfarts­ ikke mange flyruter i de første årene, måneder. Etter hvert varte sesongen selskap. De drev mest med innenriks­ men etter hvert satset private aktører fra 1. mai til 1. september, og resten flyvninger, i tillegg til en rute til på lufttransport gjennom etablering av av året ble brukt til å overhale flyene Amsterdam. I siste fase frem til 1939 flyselskaper, og dermed var det duket og delvis demontere dem for lagring hadde Fred. Olsen ansvaret for både for Fornebus sjø- og landflyplasser. innendørs. Hvis de da ikke ble satt flyvinger og logistikk på øya. Det kom­ Kommunen skulle dekke en stor del av inn på ruter lengre sør. I et godt år munalt skapte materialet viser den investeringene, som tomtekjøp og

98 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV En kuriositet fra Byarkivet, datert juli 1935: Storstilte, men ikke realiserte planer for et folkebad! Hele Gressholmen og Rambergøya foreslås som fritidseldorado, med leke- og sportsplasser, telt- og leirplass, soleplasser, terrasser, store og små bassenger, stupetårn og restauranter; samt et rikt utvalg av vannrutsjebaner og brygger. Det hele toppes av at hele området mellom øyene – i dag et fredet våtmarksområde – er tenkt transformert til et gedigent svømmebasseng. Kilde: Finansrådmannen Db L0250, Oslo byarkiv

byggevirksomhet, mens staten der­ av byggekostnadene, men forutsatte staten skulle påta seg tilbringertje­ etter sto for driften. at arbeidet for tilskuddssummen nesten. I stedet fikk selskapet konse­ Stortingsmeldingen åpnet dess­ skulle utføres av Oslo-folk. På begyn­ sjon for drift av ferge fra Paléhaven ved uten for en fase to i utbyggingen på nelsen av 1930-tallet var ambisjo­ Østbanestasjonen og til Gressholmen, Gressholmen. Det dreide seg om en nene for Gressholmen-anlegget enda og man kjøpte MB Teist. Verken Ørn I reell kvalitetsforbedring, med utvi­ større, slik en tegning fra 1933 i eller Teist finnes det i dag spor etter. delse av flybåtkaia, nytt flyskur og Finansrådmannens arkiv viser ureali­ Firmaet Holm og Bøe, senere publikumstoalett, legging av telefon­ serte planer for en enda større sjø­ kjent som Oslo-Fergene, var en stor­ kabler og anskaffelse av motorbåt. flyhavn. aktør på fergetransport og fikk fra 1917 I tillegg kom betongdekte utearealer Flypassasjerene var avhengig av konsesjon på å frakte folk til øyene i som forbandt slippen med hangaren. båt til og fra hovedstaden. Norske indre Oslofjord. De bygget opp en liten De tidligere private husene ved sjøfly­ Luftruter kjøpte derfor MB Ørn I, og flåte av båter etter hvert som nærings­ havna inngikk nå i flyplassdriften. da Norwegian Air Lines (DNL) ble opp­ grunnlaget økte da hyttebygging ble Kommunen stilte opp med halvparten rettet i 1936 søkte de forgjeves om at tillatt på øyene tidlig på 1920-tallet.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 99 Gressholmen i dag med verdifulle kulturminner som speiler øyas historie. Foto: Janne Wilberg, Byantikvaren

Da de i 1936 anskaffet Oslo IX, som ten i Indre Oslofjord, og som en av forslaget fra 1935 om et folkebad. «juvelen i kronen» blant fergene, over­ svært få bevarte eldre båter fra hoved­ Men på Heggholmen fantes derimot et tok de også tilbringertjenesten fra DNL. staden. I dag frakter den gjestene ut og realisert industrisamfunn i miniatyr! Oslo IX var bygget til formålet i inn til restauranten på Dyna fyr. Men Det er verdt en egen artikkel, og plass­ Risør samme år og var finere utformet eier­skiftet medførte at båten nå man­ hensyn gjør at omtalen her også må enn de øvrige båtene, med myke puter gler formelt vern, og Byantikvaren vil være i miniatyr: På slutten av 1800-tallet i en lukket salong, med høyt styrhus prioritere gjenopprettingen av vernet, flyttet Lilleborg Fabrikker sitt såpe­kokeri og preget av slanke linjer. Skulle du etter at etaten i 2020 overtok ansvaret ut av byen etter klager om stank fra reise med sjøfly, var det bare å møte for fartøyvern fra Riksantikvaren. produksjonen. Den nye fabrikken i rød opp hos Bennetts Reisebureau i Karl Med åpningen av Fornebu i 1939 teglstein befant seg omtrent der Gress­ Johans gate 35 og la seg frakte med bil var Gressholmens æra over, selv om holmen og Heggholmen nå er knyttet ned til ferja som fraktet deg trygt til det var noe sjøflyvirksomhet frem til sammen, og i dag står bare tuftene Gressholmen. Men det var neppe en 1952. I 1953 ble anlegget solgt til tilbake. Til fabrikken hørte et trehusmiljø reisemåte for Hvermannsen. Båtservice som pusset opp hangaren der et svalgangshus i to etasjer rommet Oslo IX er den blant de gamle og bryggene og brukte det til vinter­ små leiligheter for arbeiderne. Like ved Oslo-fergene som var lengst i drift – lagring av sine ferger. I dag er hanga­ oppførte man en enetasjes bygning som helt frem til 2000-tallet, og den er ren og terminalbygningene fortsatt i fabrikkens spisesal og skolestue. Til blant de ytterst få bevarte av byens bruk – for lagring av fritidsbåter, mens anlegget hørte et privetanlegg samt gamle båter. Den ble nydelig istand­ bryggene tjener som båthavn for uthus. På Jaktskjær lå et svalgangshus satt på 2010-tallet og i 2013 solgt ut Gressholmen båteierforening. med to funksjonærboliger, mens dispo­ av firmaet. I forbindelse med istand­ nenten/fabrikanten bebodde en sveit­ settingen fikk den vernestatus av Industrisamfunn i havgapet serstilsvilla som tronet på høyden mot Riksantik­ varen, både som et spesielt For øvrig fantes det flere urealiserte Jaktskjær. Mot nord, mellom fyret og eksempel fra historien om øytranspor­ planer for bruk av Gressholmen, som sjøflyhavnen, lå et større bryggeanlegg.

100 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV I 1901 etablerte Christiania ­Dampoljemølle en maling- og lakk­ fabrikk i slemmet tegl på den sørlige Kilder delen av Heggholmen. Dette inkluderte Byantikvaren, Byantikvarens historiske arkiv, Diverse materiale en liten smalsporet jernbane, en såkalt Oslo byarkiv, Havnevesenet, Da/L0090 Elektrisk kraft til Gressholmen, Hovedøya, trallebane med dreieskive, som gikk Lindøya 1928, Da/L0154 Grense til Gressholmen 1878–1948, Da/L0155 tvers over øya til bryggeanlegget på Oslo byarkiv, Finansrådmannen, Db/L0007 Lufthavn 1930–1933 nordsiden. Den ligger fortsatt i terren­ get. I 1909 kjøpte Lilleborg Fabrikker Oslo byarkiv, Finansrådmannen, Db/L0250 Gressholmen 1935–1941 opp virksomheten her, og da fabrikken Oslo byarkiv, Folkeregisteret i Aker, Folketelling for Aker 1923, Nordstrand, brant etter få år ble den gjenoppbyg­ Gressholmen get. Som del av bryggeanlegget ble det Oslo byarkiv, Folkeregisteret, Folketelling for Oslo 1948, Nordstrand, Gressholmen oppført et lagerhus som fortsatt eksis­ terer. Siste produksjonsdag var i 1965 Litteratur og trykte kilder da såpekokeriet brant. Men mye av bygningsmassen er Andseth, Bjørn og Martine Retting (2017): Oslofergene 100 år – 1917–2017, bevart. Svalgangshuset har vært brukt Jubileumsbok, Oslo som feriehjem for Lilleborg Fabrikker, Guhnfeldt, Cato (1990): Fornebu 9. april, Oslo slik mange bedrifter tidligere sørget for Gjerland, Leif (2006): Oslos øyrike, Oslo sine ansatte. I dag er bygningsmassen Gjerland, Leif (2017): «Bomskudd på Gressholmen», I: Aftenposten 3.8.2017 overtatt av private, slik at maling­ fabrikken, arbeider- og fabrikant­ Jacobsen, Alf R. (2020): 9. april – time for time, Oslo boligen samt lagerbygget på brygga er Johansen, Magne: «Gressholmen var Norges første hovedflyplass», I: omgjort til privatbolig og hytter. Indus­ Aftenposten 5.10.2014 trisamfunnet på Gress­holmen speiler Oversikt over eiendomsforholdene paa Heggholmen utarbeidet av hierarkiet i samfunnet slik det var Aktieselskabet Christiania Dampoliemølle: Oslo 1928 rundt 1900. Bygningsmassen med de Solheim, Trygve Elias (2017): «Norges første internasjonale lufthavn mange funksjonstyper er et av de best – Fra Gressholmen til den store verden», I: Samferdsel nr. 5 juni 2007 bevarte industrimiljøene i Oslo og har Thingsrud, Leif: «Lokaliseringen av Oslo lufthavn i 1934», I: Tobias 2/96 stor kulturhistorisk betydning. Turguide til øyene 2012, Bymiljøetaten, Oslo På Gressholmen samles trådene fra viktige nasjonale fortellinger hvor 150 år ved Akerselven: Jubileumspublikasjon DeNoFa og Lilleborg Fabriker A/S, Oslo 1983 den sammensatte bygningsmassen av kulturminner har svært høy verne­ verdi. Gressholmen inngår derfor i Byantikvarens fredningsstrategi som et enestående kulturmiljø. Også all­ menheten er sikret tilgang til området – så god tur til Gressholmen! • TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 101 Barneøya Malmøykalven

Siden Kristiania kommune kjøpte Malmøykalven i 1915, er det mange som har hatt sine visjoner om hvordan øya kunne brukes. Likevel har kommunen hele tiden holdt fast på det opprinnelige formålet for kjøpet – bruk til beste for byens barn.

Tekst: Maria Storhaug-Meyer, kulturhistoriker ved Oslo byarkiv

tenfor Nordstrand, økende befolkning var det viktig å het for fri lek. Det ble ansett som sen­ skilt fra Malmøya med hindre at flere og flere fjordeiendom­ tralt at barna skulle kunne «føre et et 25 meter bredt sund, mer ble kjøpt opp av private og stengt mest mulig ubundet friluftsliv». ligger Malmøykalven. for allmennheten. 23. mars 1915 la I forhandlingene i 1915 hadde U Øya, som blant annet Sykehusdirektøren saken fram for Sykehusdirektøren fått prisen ned til har vært omtalt som «det tapte para- Magistratens tredje avdeling. 53 000 kroner for hele øya med tilhø­ dis», lå i flere hundre år under kirken, Formålet med kjøpet var å rende bygninger. Med tanke på at før den tidlig på 1800-tallet kom i benytte øya som en barneavdeling bygningenes branntakst i 1897 var privat eie og ble tatt i bruk som ferie­ under Ullevål sykehus, for å gi tuber­ beregnet til 67 730 kroner, og at det i sted. Mot slutten av århundret ble det kuløse barn ro og hvile og mulighet for ettertid var oppført enda noen bygnin­ tilrettelagt for et offentlig badested på lek i frisk luft. Med sine store åpne ger, var dette et røverkjøp. I 1911 ble øya, og det ble åpnet restaurant. Folk sletter, mindre skogpartier, sine svakt eiendommen utbudt for 90 000 kroner, strømmet til med båt fra Kristiania, skrånende bredder og en langgrunn en pris som ifølge kommunens regule­ men stedet viste seg likevel vanskelig strand, var øya perfekt for barn. ringssjef «egenlig ikke kan siges at å drive, og eieren gikk konkurs. ­Topografien var et viktig argument for være overdreven stor». Tilbudet sto For helsemyndighetene i hoved­ å kjøpe eiendommen. Skulle man i riktignok kun i to måneder, så det staden var det å kjøpe Malmøykalven stedet tatt i bruk kommunens mer gjaldt å ta en avgjørelse raskt. For­ til konkurspris en mulighet det var kuperte eiendom på Langøyene, ville mannskapet fikk derfor fullmakt til å vanskelig å la gå fra seg. Friluftsliv var det kreve et mye sterkere oppsyn med fatte en endelig beslutning i saken, og et folkehelseprosjekt, og å sikre befolk­ barna. Dette ville fordyre driften etter en befaring på eiendommen 9. ningens adgang til friluftsområder var betraktelig, og dessuten ville det være mai takket de ja til tilbudet. en viktig del av dette arbeidet. Med en i konflikt med idealet om barns mulig­

102 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Malmøkalven sykeavdeling hus enkelt, og ikke minst var dette av 1916–1939 stor betydning for de pårørende, som Malmøykalven ble brukt som Øya ble tatt i bruk i sommerhalvåret hadde mulighet til å besøke barna sine barneavdeling under Ullevål fra 1916. Bygningene var kun bygget hver søndag takket være båtforbindel­ sykehus fra 1916 til 1939. Foto er fra det første året. som sommerboliger, og vannledningen sen til øya. Det var først og fremst barn Her hadde barna godt med som gikk ut til øya var avstengt fra med tuberkulosesykdommer som ble tumleplass i frisk luft. midten av oktober til midten av april. behandlet på øya, men etterhvert som Foto: Einar Onsum, Avdelingen hadde plass til 125, senere det ble færre av disse pasientene, Oslo Museum Z11298 135 barn, og belegget var hele tiden begynte avdelingen å ta imot syke fullt. Den korte avstanden til byen barn generelt. gjorde samarbeidet med Ullevål syke­

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 103 Fra 1946 ble Malmøykalven delt mellom barnehjemmene og personalet ved Ullevål sykehus. I dag brukes hele øya til opplegg for barn. Faksimile av kart over Malmøykalven med skissert deling mellom sykehusene og barne­hjemmene. Kilde: Oslo barnevern­ kontor, Db 0104, Oslo byarkiv

104 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Malmøykalven er en idyllisk øy med en unik flora, og ble fredet som naturminne ved Kongelig Resolusjon 2.november 1979. Dette satte en endelig stopper for storstilte utbyggingsplaner. Foto: Korsvoll barnehjem U 5, Oslo byarkiv

I tillegg til sykehusdriften ble øya «Overgivelse», som ble spilt inn på øya Harald skal da få komme hjem. Likevel benyttet av sykepleiere og sykepleier­ i 1987. Den handler om 11-åringen går ukene og han følger med mens det elever fra Ullevål, både til dagsturer og Harald, som er innlagt til behandling ene barnet etter det andre sendes til til overnatting. Sykepleierne disponerte for tuberkulose på 1920-tallet. Harald byen for å opereres – noen av dem «Dagligstuen» nordøst på øya, og i vil ikke vedgå at han er syk, og liker kommer aldri tilbake. I løpet av hand­ 1922 ble «Søsterhytten» oppført på ikke å være omgitt av alle «sjuklin­ lingen blir Harald glad i både søster Odden helt i nord. Ofte stilte også gene» på øya. I stedet vil han tilbake Antonie og ro-mannen, men han blir personalet på øya egne senger, eller i til byen og kameratene, hvor han er mindre begeistret når han oppdager at alle fall gulvplass, til disposisjon. Utover tøff og sterk, og den beste til å de to også har følelser for hverandre. på 1930-tallet ble det såpass mye svømme. Han kan ikke forstå hvorfor Det er ikke angitt spesifikt i besøk på øya at det ble forstyrrende for moren er så bekymret for ham, og det novellen hvor handlingen foregår, barna. I 1934 ble det derfor innført irriterer ham når hun gråter. Vel men da planene om innspillingen ble begrensninger i form av adgangskort fremme på øya viser søster Antonie omtalt i media, ble regissør Per både for pårørende og sykepleiere. ham til senga hans, og på en sovesal ­Bronken kontaktet av en mann som Det er ikke bevart så mye ser han ei lita jente som gråter og roper hadde vært på Malmøykalven som ­dokumentasjon som sier noe om på mamma. I senga ved siden av ligger liten. Mannen kunne fortelle at han ­hvordan de syke barna hadde det på en gutt som ler og spreller med bena hadde opplevd stedet akkurat som Malmøykalven. Kanskje kan vi likevel mens han synger «Mora di er ikke her! beskrevet i novellen, helt ned til få et lite innblikk gjennom NRKs Mora di er ikke her!» Overlegen er romansen mellom ro-mannen og en ­filmatisering va Oscar Braatens novelle hyggelig nok, og sier vagt at joda, av sykepleierne.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 105 «Barnehjemspersonalet ønsket minst mulig forbud og påbud for barna…»

Barnehjemmene får eget skolealder, fikk ta med ti av de eldste til beste for byens barn, men etter­ feriested barna på et tre ukers opphold før spurte samtidig et kart over øya som Redsel for bombing gjorde at ­skoleferien. Personalet meldte om et skisserte den ønskede inndelingen. Malmøykalven ikke ble brukt under vellykket opphold. «Det er helt utrolig Skissen som ble lagt fram ble dårlig andre verdenskrig. I 1945 var det hvor godt barna har selv av dette korte mottatt av personalet ved barne­ igjen ønske om å bruke øya som opphold. De er blitt friere, flinkere til hjemmene. Bestyrerinnen ved Barne­ barne­avdeling, men en stor mangel å snakke og leke, og opplever andre vern, Ingebjørg Moen, mente forslaget på ­personale etter krigen gjorde det sider ved tilværelsen enn de oppnår overlot en for stor del av Sletta til ­umulig. Formannskapet besluttet å se innenfor hjemmets begrensede sykehusene. Dette var et viktig leke­ derfor å la barnehjemmene Barnevern område.» område for barna, med god plass til og Løkkeberg midlertidig få bruke øya fotball og annen aktivitet. Dessuten som feriested. Voksnes interesser brukte de badeplass på både vestsida Barnevern hadde tidligere leid et mot barnas tarv og østsida av øya, avhengig av værfor­ sommersted på Nesodden, men på Da sykehusdriften ble avsluttet og holdene. Barnehjemspersonalet ønsket grunn av fortetting hadde det etter barnehjemmene fikk ta i bruk minst mulig forbud og påbud for hvert blitt lite plass til lek utendørs. Malmøykalven, var det på betingelse barna, da det ville gå ut over trivselen Løkkeberg hadde før krigen brukt et av at sykepleierne fra Ullevål fikk deres. Tilsynskomiteen ved Barnevern sommersted på Håøya, men det hadde beholde sin del av øya. Dette var et hadde liten forståelse for direktørens de ikke lenger tilgang til. På Malmøy­ gode som ble brukt både for å rekrut­ forslag: «Den skisse som direktøren kalven fikk barna derimot godt med tere og beholde sykepleiere. Utflukter har lagt ved viser også ganske tydelig boltringsplass. Sommeren 1947 arran­ var spesielt attraktivt etter fjorten at det på det hold finnes liten gerte de to barnehjemmene idretts­ dagers sammenhengende nattevakt­ forståelse for barnas tarv. Der er ikke konkurranse med fri-idrett, fotball og tjeneste, og i de varmeste periodene ganske klart om direktøren mener det svømming. Det ble bestilt inn en hadde det vært opp til førti pleiere på skal settes opp gjerde etter hans ‘røde vandrepokal­ i gull til beste barnehjem overnatting på øya samtidig. Etter at strek’ eller om det skal gis garanti for sammenlagt, og plaketter i gull, sølv barnehjemmene fikk tilgang til øya ble at barna ikke skal gå over ‘streken’.» og bronse til de tre beste guttene hen­ området sykepleierne disponerte Fordelingen av bygningene gikk de holdsvis over og under fjorten år. vesentlig innskrenket. derimot med på, og den ble da også Fra 1950 fikk også Bestun og Dette var direktør Olav Solheim vedtatt. Videre skulle sykepleierne Heftyes barnehjem ferieopphold på ved Ullevål sykehus misfornøyd med, disponere badestrendene henholdsvis øya. Bestun fikk bruke «Tømmervil­ og i 1948 ba han om en omfordeling av ved «Bakstadvillaen» og på Odden, der laen», som til da hadde vært brukt som bygningene på øya. Sykehusrådmann «Lysthuset» og «Søsterhytten» lå. lager for sykehussenger fra Ullevål. Thorvald Klaveness fant det for godt å Området for øvrig ble ikke delt. Heftyes, som kun hadde barn under minne om at øya i sin tid var innkjøpt

106 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Mange barnehjemsbarn har lært å svømme og fisket sine første fisk eller krabber på Malmøykalven. Øya skulle gi barna en frihet de ikke hadde til vanlig. Foto: Korsvoll barnehjem U 5, Oslo byarkiv

Konkurransen mellom barnas og Malmøya med bruer og med en trikke­ som lå an til å bli et millionanlegg. de voksnes interesser sto riktignok sløyfe i nordenden av øya. Restaurant­ På den andre siden var det hensynet til ikke bare mellom sykehuspersonalet driften skulle også gjenopptas, med et barna: «Tar man Malmøkalven bryter og barnehjemmene. Flere ganger ble nytt bygg som ville dekke store deler man ned noget verdifullt som er byg- det tatt til orde for å bygge et offentlig av Sletta. Forslaget ble møtt med skep­ get op gjennem årrekker», uttalte badeanlegg på øya, og særlig store sis fra helsemyndighetene og Ullevål sykehusrådmann Klaveness, og opp­ planer ble lagt fram i 1933, mens øya sykehus. På den ene siden var det fordret badeforbundet til heller å redde fortsatt var i bruk som sykehusavde­ økonomiske aspektet. Å skulle skaffe egnede badesteder i privat eie fra å bli ling. Planene var utformet av Norges tomt og bygge et helt nytt sykehusan­ bebygd og stengt for publikum. badeforbund, med støtte fra driftsbe­ legg et annet sted ville bli svært kost­ Inspektør for Helserådets tuberkulose­ styreren for de kommunale badene, og bart, og ville komme i tillegg til utgif­ avdeling, dr. Jørgen O. Jørgensen, inkluderte adkomst via Ormøya og tene til det prosjekterte badeanlegget, vedgikk at tuberkulosen hadde gått

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 107 «Jentehuiten» var en av bygningene barnehjemmene overtok i 1946. For mange barnehjemsbarn på 1980-tallet var sommeroppholdet på Malmøykalven eneste ferietilbud, men husene var nedslitte og forholdene primitive. Foto: Korsvoll barnehjem, A-40086/U/0005, Oslo byarkiv tilbake de siste årene, men det var for forbedring av vannkvaliteten i 1945. sommeren ønsket fiskerne å ha med tidlig å avslutte arbeidet ennå: «[Å] På dette tidspunktet brukte ikke syke­ seg familiene sine. Både sykehusmyn­ foreta denne forandring nu ville være husene lenger øya, og avtalen om dighetene og barnevernsnemda var hensynsløst mot de hjem og de barn, feriested for barnehjemmene var ennå sterkt imot forslaget, og viste til for­ som har nydt og fremdeles vil nyte ikke inngått. Bestyreren for friluftsom­ målet med kjøpet i 1915: Øya skulle gi godt av Malmøkalven, – som er høist rådene, Hjalmar T. Larsen, mente like­ barna en frihet de ikke hadde ellers, populær i hjemmene, og hvor stellet er vel at det ikke var noen god løsning: også i forhold til å unngå gnisningene helt gjennem formålstjenlig». «Først og fremst er det de mange byg- som ofte oppstod mellom dem og barn I 1945 ble lignende planer lagt ninger som sikkert kan tjene andre som ikke bodde på barnehjem. I 1979 fram på nytt, denne gangen som sosiale formål, men som ut fra vårt ble Malmøykalven fredet som natur­ erstatning for badeanlegget på behov er unødvendige. Dernest øyas minne ved kongelig resolusjon, og det Hovedøya. En av årsakene til at begrensete areal som i dag utgjør idyll, ble satt en permanent stopper for Malmøykalven var så ettertraktet i men som ved intenst bruk sikkert vil større utbyggingsplaner. denne sammenhengen var kvaliteten endre karakter.» på badevannet. I 1935 hadde Helse­ På 1950-tallet søkte Oslo og En truet tradisjon rådet foretatt grundige bakteriologiske omegns fiskerforening om å få overta På 1970- og 1980-tallet var det mange undersøkelser av vannet i Oslo havne­ et område av øya, med bygging av av kommunens barnevernsinstitusjo­ område, og bortsett fra utsiden av tørkelager, redskapsboder på 200 m2 ner som brukte Malmøykalven. En del Malmøykalven, var hele området og opplag til 20–25 båter. Driften ville av barnehjemmene var der hele som­ ­infisert va kloakkvann og uegnet for innebære bruk av motorbåter i områ­ merferien, mens andre, spesielt ung­ bading. Myndighetene forventet ingen det om natten og tidlig morgen. Om domshjemmene, dro på dags-, helge-

108 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV og ettermiddagsturer gjennom disponerte hadde etter årevis med sommermånedene. Nærheten til byen manglende vedlikehold blitt svært la til rette for variert bruk og forenklet nedslitt. Barnevernsinstitusjonene Kilder oppfølging av kontakten med barne­ hadde forsøkt å få innvilget penger til Oslo byarkiv, Bystyret, vernskontoret, særkontakter og nødvendige utbedringer i lang tid uten Formannskapssak nr. 245/ ansvarsgrupper. Barna slapp å velge hell. I mellomtiden hadde de arrangert 1914–1915 mellom ferie og samvær med foreldre. dugnader for å reparere det de kunne, Oslo byarkiv, Oslo barnevernkontor, Mange av institusjonene framholdt at men råte, trekkfulle vinduer og skjeve Db 0104 oppholdet på «Kalven» var det eneste gulv kunne de vanskelig reparere selv. Oslo byarkiv, Park- og ferietilbudet mange av deres barn og Dersom ikke utbedringene snart ble idrettsvesenet, De 0060 ungdommer hadde. På mange av gjennomført innså de at de kanskje Oslo byarkiv, Sosialrådmannen, hjemmene ble somrene på øya en ikke kunne bruke øya lenger, noe både Da 0135 samlende tradisjon, og «[g]ode, trygge personale og barn syntes var trist. Oslo byarkiv, Sosialrådmannen, tradisjoner [var] ikke barn på barne- Ungdomshjemmene så at ungdom­ Db 0085 hjem bortskjemt med», framholdt mene takket nei til tilbudet på grunn Oslo byarkiv, Ullevål sykehus, styrerassistent Liv Rønnow ved Just og av de dårlige forholdene. Flere ledere administrasjonen, Dba 0319 Larsens barnehjem. Eierskapet til øya framhevet betydningen for de unge av Oslo byarkiv, Sykehusrådmannen, engasjerte de unge, og barna som å ha noe varig å forholde seg til, for å Aa 0026 hadde vært der før, fortalte om stedet støtte opp om håpet om en positiv til de nye. «Det er klart at når framtid. Å ta vare på «Kalven» var Litteratur og trykte kilder nyankomne ungdommer ser at vi har derfor en investering i barna. klart å gi ungdommene før dem noe Etter iherdig innsats fra både Aftenposten, 19.05.1987: positivt er det også håp for dem selv», barnehjemsansatte og barnevernet «Gripende om tuberkuløse barn» skrev styrerassistent Steinar Sandhaug sentralt, ble husene etter hvert satt i Oslo Byleksikon ved Bernhard L. Mathisens barnehjem stand. I dag leies de fleste husene av i 1986. Barne- og familieetaten, og de brukes Barnevernskontoret samlet på fremdeles som sommersted for kom­ det tidspunktet inn brukererfaringer munens barnevernsinstitusjoner. En av som et ledd i arbeidet med å skaffe institusjonene er på øya hele somme­ penger til oppussing. For å øke presset ren, mens andre er der noen uker. inviterte de Byantikvaren på en befa­ Bydel Grünerløkka har overtatt husene ring, noe som resulterte i at bygnin­ som tidligere ble brukt av sykepleierne gene ble satt på den gule listen over fra Ullevål, og bruker også øya til opp­ bebyggelse som var ønsket bevart. legg for barn. Samtlige av husene som barnevernet •

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 109 Folkeparkenes historie i Oslo

I 1963 hadde en svensk turist funnet veien ned til Rådhus-brygga. Vigelandsparken og museene på Bygdøy var unnagjort. Hva annet kunne han da gjøre enn å søke ned til sjøen. «Mysigt, men tråkigt», tenkte turisten da han tittet opp på Akershus. Men, der! Rett foran ham, på brygga nærmest Vestbanen, sto et avlangt buet skilt med teksten: FOLKEPARKEN HOVEDØYA.

Tekst: Bård Alsvik, avdelingsdirektør ved Østfoldmuseene og tidligere leder for historisk seksjon ved Byarkivet

110 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Planer for Hovedøya. Slik tenkte planleggerne seg Hovedøya som folkepark på 1950-tallet. Klosterruinene i vest skulle ligge uberørt, men på østsiden av øya skulle det reises et gedigent anlegg som skulle kombinere det beste fra det københavnske tivoli og de svenske folkeparkene. Kilde: Park- og idrettsvesenet, Oslo byarkiv

DEN UNGE MANNEN VISSTE GODT Hovedøya og byen Men det var en hake ved det hele. HVA EN FOLKEPARK VAR. HER LUKTET «Byens innbyggere ser alt for lite til Den alminnelige kvinne og mann DET TIVOLI OG DANS, HØYE SMØRBRØD sjøen», skrev Dagbladet på lederplass hadde kun de langstrakte badehusene OG SKUMMENDE ØL, OG STORE, ROSA i juli 1952, en problemstilling som og en grunn fellesstrand å boltre seg TEDDYBJØRNER SOM DE NORSKE noen kanskje vil hevde er gyldig også på. Resten av øya, med unntak av det PIKENE VILLE FALLE PLADASK FOR i dag: Vi murer oss inne i oslogryta, vi som tilhørte båtforeningene, var lukket ETTER AT HAN HADDE NEDLAGT fjerner oss fra sjøen! Men det har ikke for allmennheten. Hovedøya var statlig ­BYTTET I LUFTGEVÆRBODEN. Køen ut alltid vært slik. Det første Folkebadet eiendom og huset militær virksomhet: til dette eldorado var liten, og snart lå på Tjuvholmen, og da kunne man Den var en forbudt øy! satt han på dekket i den lille båten, på promenere langs sjøkanten. Men så ble Samtidig som Folkebadet ble vei til stedet som skulle gi ham et nytt vannet så forurenset at folkebadet ble åpnet, hadde det versert planer om å inntrykk av nordmennenes hovedstad. flyttet til Hovedøya i 1914. Samtidig knytte Hovedøya nærmere til byen. Allerede etter en time returnerte este byen utover. I Pipervika for Bakgrunnen var diskusjonen om hvor han til brygga ved Vestbanen. Han eksempel, der Rådhuset ligger i dag, utstillingen i forbindelse med grunn­ hadde kommet til en øy, både vakker lå slitne leiekaserner som en «kinesisk lovsjubileet i 1914 skulle avholdes. og trivelig. Men tivoli og liv, slik han mur» og sperret for utsikten. Man så Striden sto mellom Hovedøya og hadde forestilt seg det, hadde han ikke ikke sjøen før «muren» var forsert, og Frogner. At valget til slutt falt på sett. Vår svenske venn var ikke alene hvilket vakkert skue så man ikke da? Frogner, skyltes for det første at det om å gå i «folkepark-fella» på denne Blinkende hav og øyer som lå grønne kom til å bli svært vanskelig å få sta­ tiden. Flere svenske turister fulgte og innbydende, i skarp kontrast til den ten med på en kommunal overtakelse etter den unge mannen i årene som trange og lukkede byen. av Hovedøya. For det andre hvilte fulgte. Alle søkte de det de trodde var Det gikk «vaskebaljer» ut til planen på en bruforbindelse mellom en folkepark, men som bare var en øy. Folkebadet på Hovedøya den gang: Vippetangen og Hovedøya, en løsning For å forstå bakgrunnen for Små båter som fraktet folk gratis ut til som ville bli dyr og som ville sette en denne misforståelsen, må vi gå tilbake dame- og herrebadene. Og selv om fysisk sperre for havnetrafikken. i tid og se på hva intensjonene hadde vannet ikke alltid var like innbydende, vært for «Folkeparken Hovedøya». så elsket Kristiania-folk badeøya si.

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 111 1 2

1. Bildet i bakgrunnen: for Frogner, så i sin betenkning hvil­ Stedet, som for de internerte må ha Bildets originale tittel er «Fra ken unik mulighet byen hadde ved å fortonet seg som den reneste konsen­ Hovedøya». Fotograf Anders B. velge Hovedøya. Det kunne bli en «(…) trasjonsleir, bar ikke mye preg av Wilse fotograferte, på oppdrag for Kristiania kommune, øyene folkepark av stor virkning som ikke ­folkelighet. I 1951 var det også slutt i Oslofjorden i 1911. I bakgrunnen mange byer kan fremvise maken til for folkebadet. Fjordens «kondisjon» ses Gressholmen og bak der igjen (...) et møtested for sport og friluftsliv var historisk sett på det aller dårligste. Nesoddlandet. Foto: Anders B. og for ‘sommerglæder’». Forurensingen av fjorden var nådd så Wilse, Oslo byarkiv A-10002/ Ua/0001/034 Men det ble med tanken. Hoved­ langt at folkebadet ble stengt. Ved øya ble snarere mer lukket enn åpnet inngangen til 1950-tallet var derfor 2. Badeliv på Hovedøya. «Tante Harda, Odd og Bjarne fotografert på i årene som fulgte. Forsvaret var stadig Hovedøya et «forbudt område for Hovedøya i 1944». Fotografen var til stede på øya, og da krigen kom, hovedstadens befolkning», slik Arn­ mor, Mary Enger. Foto: reiste tyskerne en hel liten brakkeby finn Vik uttrykte det i Arbeiderbladet Lokalhistorisk dugnad Bydel 4 med plass til ett tusen mann. Tyskerne i august 1951. (Sagene), Oslo byarkiv A-10088/ A002/006 lagret dessuten sine eksplosiver på øya, noe som gjorde stedet til en Frigjøring og fornøyelsessug bevoktet øy. Seks år tidligere, om høsten i fri­ Den forbudte øy Et enda mørkere kapittel i øyas histo­ gjøringsåret, hadde imidlertid igjen Tanken om å åpne Hovedøya for rie begynte etter krigen, riktignok bare den gamle folkeparkdrømmen blitt byens befolkning, å gjøre den til en med ett års varighet. Statens interne­ vekket til live igjen. Ordføreren, Einar folkepark, var nå likevel bragt til torgs. ringsleir for kvinner, det vil si leir for Gerhardsen, hadde holdt et foredrag Landets første og nylig utnevnte «tyskertøser» – kvinner som hadde i Foreningen Oslo, der han reiste riksantikvar, Harry Fett i 1913, som hatt seksuell omgang med tyskere ­spørsmålet om en folkepark for byen. gikk sterkt inn for Hovedøya i stedet under krigen – holdt til på Hovedøya. Kanskje var det behovet for forlystelse

112 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Idéskisse for folkepark på Hovedøya, fra arkivet etter Park- og idrettsvesenet. Kilde: Park- og idrettsvesenet, Oslo byarkiv

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 113 etter fem lange år med krig, som beve­ get Gerhardsen i en tid hvor kommu­ nen hadde nok av andre presserende oppgaver å ta fatt på. Foreningen Oslo likte i hvert fall tanken, og opp­ fordret i et brev til ordføreren om at det snar­ est mulig ble oppnevnt en «Tivoli-komité». For, som foreningens representant Axel Hvistendahl uttrykte det: «Vi mangler jo totalt noe slikt i Stor-Oslo og jeg føler det faktisk som et fattigstempel på byen». Hvisten­ dahl, som Gerhardsen, hadde Tivoli Flyfoto over Hovedøya. i København og Liseberg i tankene: Vestre Hovedøy: Herrebadet «Hvor ofte har jeg ikke gledet meg i bukta mot sørvest, Det over å se mann, kone og barn, kledd hvitkalkede Store og Lille vestre i sin fineste stas, gå rundt på disse krutthus. Klosterruinene (Sancta hadde kommunen nemlig endelig blitt Maria klosteret), Fotballplassen vakre steder, høre musikk, spise og (eksersisplassen), Lindøysund enig om kjøp av Hovedøya for fire drikke litt til overkommelige priser, kruttmagasin, Revierhavnens millioner kroner. Sammenliknet med kort sagt nyte livet under hyggelige og Baatforening med lavetthuset og Bygdøy, som var det andre alternativet oppmuntrende forhold». båtforeningsbukta øverst i bildet. som folkeparkkomiteen seriøst drøftet, Påskrift i bildet: Offentliggjørelse Ordføreren sendte saken videre i forbudt. Foto: Oslo byarkiv så var dette tungen på vektskålen. det kommunale apparatet, og samtlige A-20015/Ua/0003/151 Bygdøy var krongods og statlig. Karl involverte administrasjoner og utvalg Johan hadde en gang kjøpt store deler sluttet seg til saken. I møte 8. februar av Bygdøy for å åpne den for folket, 1946 besluttet Parkutvalget å sende men det var liten grunn til å tro at saken til formannskapet, med henstil­ Brua over kai staten ville gå med på en eiendomso­ ling om nedsettelse av en komité til Spørsmålet om plassering av folkepar­ verdragelse til fordel for en fornøyel­ utredning av folkepark i Oslo. 7. mars ken var en selvfølgelig ting å ta fatt på. sespark. 1947 ble komiteen oppnevnt, med den St. Hanshaugen, Bogstadvannet, Eke­ Innvendingen mot Hovedøya som nyvalgte ordfører Arnfinn Vik og vara­ berg, Akershus, Bygdøy, Sognsvann, utstillingsareal i 1914, så nå også ut til ordfører Rolf Stranger i spissen. Komi­ Marienlystjordet, Tøyen og Hovedøya å være overvunnet. I dokumentene teen fikk ikke noe bestemt utformet var alle områder som ble diskutert. som følger innstilling til bystyret i mandat, men den ble betegnet som en Men ganske raskt klarte folkeparkko­ 1954, er det ikke snakk om hvis brua folkeparkkomité, og allerede fra dag miteen å enes om Hovedøya. I tillegg anlegges, men «når bruforbindelse er én ble det slått fast at utgangspunktet til at øya ble betegnet som «sjeldent etablert». Komiteen hadde allerede var kombinasjonen av svensk folke­ vakker» og «den mest sentrale som fått utredet seks alternativer for land­ park og dansk tivoli. kan tenkes», var ett hinder for ikke å fast forbindelse: Bjelkebru med velge Hovedøya nå fjernet. I 1949 betongdekke som skulle bæres av

114 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV jernpilarer på fjell, en potongbru på En skatt i kommunens Finansrådmann Egil Storstein, som nesten fem hundre meter med plate­ pultérkammer satt på pengesekken, hadde nemlig spenn på endene for småbåttrafikk, en Den 25. februar 1954 ble bystyret satt foten ned ved å antyde at en hengebru og en høybru, samt kombi­ invitert til å fatte vedtak i saken. bruforbindelse til Hovedøya var av en nasjonen av en Jeté (en fylling) og en Bystyret var enstemmig i at byen sånn størrelsesorden at den måtte bru. I tillegg ble en tunnel på sjøbun­ burde ha en folkepark, det samme om skyves ut i framtiden. nen drøftet, men dette var det klart plasseringen på Hovedøya. Bare fem Man må gå ut fra at ordførere dyreste alternativet. representanter stemte i mot at folke­ snakker med finansrådmenn, for i et Konsulenten som utredet saken parken skulle kombineres med tivoli intervju i VG i november 1958, uttalte gikk inn for potongbru. Den skulle ha og eventuelt dyrepark. Komiteen fikk ordfører Rolf Stranger, som også var en effektiv bredde på 19 meter med dessuten mandat til å fortsette utred­ medlem av folkeparkkomiteen, seg 13 meter kjørebane, to trikkespor og ningen om folkepark på Hovedøya. i samme retning, og brakte samtidig et tre meter bredt fortau på hver side. Det var ingen tvil om at bru­ spørsmålet om å legge tivolidelen av Dette var det billigste alternativet, spørsmålet måtte løses først. For­ folkeparken til Kontraskjæret. brua krevde lite vedlikehold og eksem­ mannskapet nedsatte derfor en egen Saken hadde fått en uventet pler fra utlandet viste at dette var en komité, som i juni 1958 la fram sin vending. Den var «en skatt i kommu- fornuftig løsning. innstilling til folkeparkkomiteen. nens pultérkammer», skrev Richard Medlemmene i komiteen hadde Havnevesenets representanter i bruko­ Holmesland i en artikkel i Morgen­ imidlertid mest sans for det nesten ti miteen var i det store og hele imot en bladet i juli 1960. I realiteten ble saken millioner dyrere alternativet, høybru. bru, fordi den ville stenge for båttrafik­ lagt på is allerede da bystyret gikk inn Denne så de for seg kunne gå fra ken. Flertallet i bru-komiteen gikk for Hovedøya, mente han, fordi valget ­Festningsplassen over kaianlegget på likevel inn for en høybru fra festnin­ krevde bruforbindelse, noe som neppe Vippetangen og landfestes på odden gen til Hovedøya, men da saken kom lot seg gjennomføre «i dette århundre ved Revierhavna. Komiteen under­ opp i folkeparkkomiteen høsten 1958, (…) med de store oppgaver Oslo er streket hvilken økonomisk betydning var enkelte medlemmer begynt å tvile. dynget ned i». en bruforbindelse hadde, også med tanke på hvordan de andre øyene i fjorden kunne utnyttes. En høybru fra Festningsplassen til Hovedøya ville dessuten trekke Akershus festning inn i den nye folkeparken og gjøre den enda mer unik og tiltrekkende.

Flyfoto av Hovedøya med Bleikøya i forgrunnen i 1952. Foto: Otto Hansen, Widerøes Flyveselskap AS, Oslo byarkiv A-20027/Ua/0008/285

TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 115 Pipervika til Hovedøya, og med det ble verkstomta. Gassverket skulle nedleg­ Hovedøya åpnet som folkepark, kunne ges og det som var igjen av virksomhe­ plansjef Eyvind Strøm melde til NTB. ten skulle flyttes til Sjursøya. Altså ingen åpning med brask og bram, Idéskissen for tivoliet var lagt fram av ingen festivitas, ingen store oppslag i plansjef Eyvind Strøm. avisen, bare en stille markering i stil Tivoliet skulle strekke seg utover med folkeparkens innhold. tre arealer: Gassverktomta mellom Hadde den unge svensken lest Storgata og Christian Krohgs gate norske aviser, ville han ha sett at også inkludert Mangels-gården, Gassverk­ nordmenn stusset over bruken av ordet tomta mellom Storgata og Torggata «folkepark» på et sted hvor det ikke inkludert Ankertorget, samt et areal fantes et tivoli. Den allerede siterte nord for Akerselva begrenset av Thor­ Carsten Middelthon ropte om hjelp til vald Meyers gate, Korsgata og parkare­ å få forklart hva en folkepark var for alene langs Akerselva. Selve tivoliet noe: «Oss forekommer det at det så skulle heves én etasje over gatenivå, og Hovedøya med Revierhavna sett fra syd. langt fra å bli noen folkepark, tverti- i tre etasjer under tivoli skulle det Oslo havneområde fra Filipstad til mot synes å være tale om en park. bygges parkeringshus for 6400 biler. De Bjørvika bak. Postkort. Foto: Oslo byarkiv En ganske alminnelig park i likhet tre arealene skulle bindes sammen A-70091/Ua/0004/038 med andre deilige parker hvor det med bruer over Hausmanns gate, Stor­ heller ikke er noen karuseller, men gata og Akerselva. Mangelsgården blomster og trær og plener og stier.» skulle bevares i sin helhet og benyttes Tivolitanken var likevel ikke for­ som et «rolig serveringssted av høy En ganske alminnelig park latt. Tivoliet skulle bare ikke ligge på standard» der den opprinnelige renes­ Våren 1963 gikk det i mot en åpning Hovedøya. Kontraskjæret var som sansehagen skulle rekonstrueres og gi av Folkeparken Hovedøya. Men som nevnt lansert av Stranger, en tanke han innslag av «historiens sus fra 1700-tal- Carsten Middelthon i Aftenposten så nok hadde fra planer så gamle som fra lets Christiania». Men alt annet som var treffende uttrykte det i slutten av mars 1948. Da hadde arkitektene Bernt slitt og gammelt og virket skjemmende 1963: «Som alltid når vi hører noe Heiberg og Ola Mørch Sandvik foreslått og lite fornøyelig, skulle vekk: «Slik gledelig, viser det seg ved nærmere stedet som folkepark og gjenskaping som arealene ligger i bysituasjonen i studium at det kleber visse forbehold av gammelt Christiania-miljø. Andre dag, kan det neppe sies å være noen og restriksjoner i saken. Det viser seg gamle forslag ble hentet fram, blant heldig plass for tivoli (…) (men) med et for eksempel at den folkepark som nu annet forslaget om Tøyen, sør for Ola sanert Vaterland og strøket fra sentrum leker så sommerlig i komitéforman- Narr. fram til nåværende Hausmannsgate nens sinn, er en folkepark eksklusive sanert, så vil situasjonen bli en helt tivoli». Tivoli og sanering annen. Et sanert Grünerløkka vil ytter- Det var denne «folkeparken» vår Det mest oppsiktsvekkende, sett med ligere styrke alternativet». svenske venn møtte sommeren 1963. dagens øyne, og det mest uttrykks­ For lettere å finansiere prosjektet, Lørdag den 29. juni hadde ordfører Rolf fulle for datidens saneringsiver, var så plansjefen for seg en randbebyg­ Stranger åpnet en ny båtforbindelse fra forslaget om tivoli på den gamle gass­ gelse langs Thorvald Meyers gate og

116 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Korsgata, blant annet en høyblokk nærmest Nybrua. Randbebyggelse langs Storgata på syv etasjer ble også foreslått, men da først og fremst for å eliminere ulempen med naboskapet med Legevakta og Krohgstøtten. Det var til slutt sykehusets umid­ delbare nærhet som styrtet planene. Man fant det ikke forsvarlig å ha et støyende og fornøyelig konsept som et tivoli så nær den rake motsetning: Sykehus og legevakt. Kontraskjæret ble på sin side avskrevet fordi staten satte seg i mot ved å vise til klausuler i kontrakten fra den gangen kommunen mer. Tilstrømningen til øya var heller Gassverktomta var som skapt for tivoli overtok arealet. ikke så stor som forventet, så saken og folkepark, mente plansjef Eyvind Strøm, forutsatt at Vaterland og om å fortsette arbeidet med folkepark Grünerløkka ble sanert. Planskisse fra Vakthold og fredning på Hovedøya, for å gjøre den enda mer Strøms forslag i 1964. Kilde: Aftenposten Hva så med Hovedøya? Utover attraktiv for byens befolkning, ble tatt 24.10.1961 1960-tallet ble det bevilget noen små­ opp i bystyret i 1973. Et resultat av summer til å rydde opp på øya og dette var blant annet bedre båtforbin­ legge til rette for det som fortsatt ble delser til øya. kalt en folkepark. Tyskerbrakkene, som I 1981 ble Stadsfysikus i Oslo hadde huset militære familier, ble bedt av Miljøverndepartementet om å revet, og klosterruinene restaurert. Det utarbeide et forslag til bruks- og verne­ Kilder ble dessuten etablert et fast vakthold plan for Hovedøya. Et forslag om vern Oslo byarkiv, Havnevesenet, Db på øya. Det betydde dårligere tider for ble avvist av bystyret i 1986, men fem Oslo byarkiv, Park- og byens løse fugler som hadde benyttet år senere ble et nytt verneforslag til­ idrettsetaten, De L0044-L0052 øya som sitt friområde. Den 17. juli trådt. Siden har verneforslaget vært måtte «et selskap på 7 berusede perso- justert, og er nå i 2006 vedtatt av ner – bl.a. ’Gråbeinsilda’ – forlate øya regjeringen. Litteratur og trykte kilder på anmoding. Det var 3 kvinner i laget. Til alle svensker må vi si: Skal du Oslo byarkiv, Aktstykker, Sak Blant dem var en kalt ‘Knivstikker- på Tivoli, så dra til Tusenfryd. Men vil 42/1954, «Folkepark i Oslo» Jenny’», kunne Arbeiderbladet melde. du på en øy, der bakkekløver har blom­ Oslo byarkiv, Aktstykker, Sak Planer om faste underholdnings­ stret siden munkenes tid, der trær og 263/1973, «Utbygging av folkepark aktiviteter, lekeplasser, tilrettelegging busker gror fritt, der kroppen kan på Hovedøya» for båtsport og dyrehold i beskjedent dyppes i en frisk oslofjord og der his­ Oslo byleksikon, Oslo 2000 omfang, svirret i kommuneadministra­ torien følger med deg hvor du snur og sjonen, uten at det skjedde så mye vender deg, så reis til Hovedøya.• TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV 117 BRUK ARKIVENE! De viktigste kildene til Oslos historie finner du i Oslo byarkiv. 22 000 meter med papirarkiv, tegninger og kart og nærmere én million foto.

Arkivene dokumenterer enkeltpersoners rettigheter og interesser, sikrer en god offentlig forvaltning og er kilder til forskning og lokalhistorie. Arkivene er tilgjengelig for alle. På lesesalen i Maridalsveien 3 kan du selv gjøre et dypdykk i arkivene. For å få innsyn i klausulerte opplysnin­ ger må man være part i saken eller forsker.

Jakten på ukjente arvinger Hvert år er det mellom ti og tjue uløste arve­ Programleder i NRK-serien saker i Norge. Men kan det likevel finnes Ukjent arving Tarjei Strøm, researcher Kai-Samuel Vigardt, informasjon om arveberettigete slektninger? fotograf Ronald Hole Fossåskaret Vinteren 2020 kommer NRKs dokumentar og regissør Ole Egil Størkson Ukjent arving, som viser hvordan grundige finner viktige ledetråder i arkivsøk kan finne arvinger og fortelle sterke Byarkivets kommunale folketellinger i søket etter livshistorier. Byarkivet er et av mange arkiv­ ukjente arvinger. Foto: Johanne institusjoner de har brukt for å finne svar. Bergkvist, Oslo byarkiv •

Kommunale folketellinger og fødselsmeldinger er en skatt for den som søker personer i Oslo. Kilde: Folkeregisteret og Helserådet, Oslo byarkiv

118 TOBIAS 2020 | OSLO BYARKIV Konkurranseutkast fra 1915 til plan for utvidelse av Kristiania havn. I dette utkastet, laget av professor Cauer fra Charlottenburg i Tyskland og avdelingsingeniør Otto Dahl ved Kristiania havnevesen, ser vi ei foreslått jernbanebru mellom Vippetangen og Hovedøya. Fotomontasje fra Oslo havnevesen, Oslo byarkiv A-20074/Ua/0001/002.

Tegning av Havnevesenets isbryter D/S Isbjørn. Den ble bygget ved Akers mekaniske Verksted i 1894, og var i tjeneste i Havnevesenet til 1926, da den ble solgt. Etter det var isbryteren involvert Oslo havnevesen i dramatiske hendelser. Den havnet i Tromsø, og deltok i 1928 i søket etter ARKIVET ETTER OSLO HAVNEVESEN ER OMFATTENDE, OG Roald Amundsen, etter at han hadde forsvunnet med flyet «Latham» på leting INNEHOLDER NOEN AV DE ELDSTE DOKUMENTENE BYARKIVET etter Umberto Nobile. Etter hvert havnet HAR FRA EN OFFENTLIG VIRKSOMHET. Arkivet har blant annet den på Svalbard. I 1941 prøvde åtte forhandlingsprotokoller for Havnekommisjonen, forløperen nordmenn, ved hjelp av isbryteren, å ta for Havnestyret, tilbake til 1776. Eksisterende og planlagte seg fra Longyearbyen til Island for å slutte seg til allierte styrker. De ble tatt, havneanlegg, havneskurene og Oslos øyer er dokumentert og seks av dem ble henrettet på Håøya. i arkivet, i tillegg til mye annet. Det finnes også serier med I mai 1942 ble D/S Isbjørn senket da den brygge- og bøyejournaler for skipsanløp i innenriks- og fraktet soldater fra den norske brigaden ­utenrikstrafikk som løper fra 1870-tallet fram til 1977. i Skottland til Svalbard for å sikre øyene mot tysk besettelse. Fra arkivet etter Oslo Katalogen over innholdet i Oslo havnevesens arkiv er havnevesen, Oslo byarkiv A-20074/Ea/ publisert på arkivportalen.no. L0010 • RETURADRESSE: Kulturetaten, Oslo byarkiv, Byarkivet Pb 1453 Vika, 0116 Oslo

BYENS HUKOMMELSE