DOCSLIB.ORG

Havstrand På Sørøstlandet Regionale Trekk Og Botaniske Verdier

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Havstrand På Sørøstlandet Regionale Trekk Og Botaniske Verdier 0 47 Havstrand på Sørøstlandet Regionale trekk og botaniske verdier Anders Lundberg Knut Rydgren NORSK INSTITUrITI' FOR NATURFORSKNTING Havstrand på Sørøstlandet Regionale trekk og botaniske verdier Anders Lundberg Knut Rydgren NORSK INST1TUTT FOR NATURFORS nina forskningsrapport 047 NINAs Iikalc7';ner Lundberg, A. & Rydgren, K. 1994. Havstrand på Sørøstlandet. Regionale trekk og botaniske verdier. - NINA Forskningsrapport NINA utgir fem ulike faste publikasjoner: 47: 1-222. NINA Forskningsrapport Trondheim, august 1994 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et ISSN 0802-3093 større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ ISBN 82-426-0422-3 til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Forvaltningsområde: Arealforvaltning NINA Utredning Land use management Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunnskaps- nivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av an- Rettighetshaver C): dres materiale og annet som ikke primært er et resultat av Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINAs egen forskningsaktivitet. (NINAiNIKU) NINA Oppdragsmelding Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Redaksjon: Opplaget er begrenset. Eli Fremstad NINA, Trondheim NINA Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å Design og layout: informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Eva M. Schjetne Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. Kari Sivertsen landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og fri- Tegnekontoret NINA luftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Sats: NINA NINA Fakta-ark Trykk: Strindheim Trykkeri AL Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, Opplag: 500 tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjo- ner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interes- Trykt på klorfritt papir serte enkeltpersoner). Kontaktadresse: I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i in- NINA ternasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfagli- Tungasletta 2 ge tidsskrifter og aviser. 7005 Trondheim Tel: 73 58 05 00 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Direktoratet for naturforvaltning NINA Prosjekt nr.: 2521 Havstrand i Sør-Norge NOE (tidl. OED), AKUP Ansvarlig signatur: Fylkesmennenes miljøvernavdelinger i Vestfold, Telemark og Vest-Agder U.tAr\:-\\,,C>ez. 2 nina forskningsrapport 047 Referat Lundberg, A. & Rydgren, K. 1994. Havstrand på Sørestlandet. langt mindre grad enn tidligere. Analysen av vegetasjonsdyna- Regionale trekk og botaniske verdier. N1NA Forskningsrapport mikken viser at det er nødvendig å gå inn med aktive skjøtsels- 47: 1-222. tiltak i utvalgte områder for å ta vare på mangfoldet av naturty- per som ennå finnes på havstrand i landsdelen. Av de undersøk- Målsettingen med arbeidet er å gi en oversikt over sammenset- te områdene er 4 vurdert som internasjonalt verneverdige lokali- ningen av og variasjonen i flora og vegetasjon på havstrand på teter, 13 er vurdert som nasjonalt verneverdige, mens 25 er vur- Sørøstlandet. Hensikten er å presentere et faglig bidrag til for- dert som regionalt verneverdige lokaliteter. valtningen av denne delen av norskekysten. Til sammen 101 havstrandlokaliteter fra Telemark til svenskegrensa er undersøkt Emneord: Havstrandvegetasjon - naturvern Sørøstlandet. og nærmere omtalt. Undersøkelsen omfatter fylkene Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus og Østfold, og fordeler Anders Lundberg og Knut Rydgren, Universitetet i Bergen, seg på 27 kommuner. På grunnlag av plantegeografiske møn- Institutt for geografi, Breiviken 2, 5035 Bergen-Sandviken. stre er kysten inndelt i tre seksjoner innenfor den boreonemora- le region: ytre skjærgårdssone, indre skjærgårdssone og fjordso- nen. Sistnevnte har lavere vintertemperaturer enn de to andre, og på ytterkysten er vintrene jevnt over milde med en middel- temperatur for kaldeste måned over -2 °C. De frie vannmassene på ytterkysten er saltere enn vannet i fjordseksjonen og i avstengte viker og kiler i skjærgårdssonen. Fem strandtyper med tilhørende vegetasjonstyper er skilt ut: Leirstrender (med under- vannsenger, strandsumper og strandenger), sandstrender (med sandstrandvegetasjon), grus- og steinstrender (med grus- og steinstrandvegetasjon), rullesteinsstrender (med rullesteins- strandvegetasjon) og strandberg (med strandbergvegetasjon, fuglegjødsla vegetasjon og strandkratt). Vegetasjonen på hver lokalitet er analysert vha. plantesosiologiske metoder, og plante- geografisk interessante (utvalgte) arter er registrert. Det innsarn- lede materialet er senere analysert for å gi et bilde av regionalt karakteristiske trekk. Verneverdi for hver av de undersøkte loka- litetene er vurdert. Vi har brukt en 7-gradig verneskala fra områ- der uten eller med meget liten botanisk verdi til svært vernever- dige områder med internasjonal verneverdi. Undersøkelsen indi- kerer at variasjonen i havstrandvegetasjon på Sørøstlandet er større enn langs andre deler av norskekysten. Et typisk trekk er det markerte innslaget av sterkt sørlige, varmekjære plantearter som mangler eller er sjeldne andre steder i landet. Undersøkelsen viser at landsdelens havstrandvegetasjon har undergått store forandringer i løpet av de siste 20 år. Forandringene vil etter hvert føre til en utarming av variasjons- rikdommen på strandengene, og mange regionalt karakteristis- ke, nasjonalt sjeldne plantearter vil trenges tilbake av takør og andre høyvokste strandsumparter. Årsakene til disse vegeta- sjonsforandringene kan føres tilbake til kanaliseringspolitikken som har vært ført i norsk jordbruk de siste ti-årene. Denne har bidratt til at antallet husdyr i landsdelen har gått kraftig ned, slik at relativt høyproduktive naturtyper som strandenger beites i 3 ©Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina forskningsrapport 047 Abstract Lundberg, A. & Rydgren, K. 1994. Coastal vegetation of SE cattle due to regional specialization is the reason why salt mars- Norway. aegional characteristics and botanical values. - NINA hes are seldom grazed nowadays. An analysis of vegetation Forskningsrapport 47: 1-222 dynamics suggests that traditional management (like grazing) is required if the diversity of the coastal habitats of the region is to The aim of the project is to give an overview of the composition be maintained. Of the investigated sites 4 are considered to be and variation of flora and vegetation of the seashores of SE of international conservation interest, 13 are considered to be Norway. The purpose is to present a scientific contribution to of national conservation interest, and 25 are considered to be of the management of this part of the Norwegian coast. 101 sea- regional conservation interest. shore sites from the county of Telemark to the Swedish border have been investigated and described. The investigation inclu- Key words: Coastal vegetation - nature conservation - SE des the counties of Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo and Norway. Akershus and Østfold, and is spread over 27 communes. The analysis of plant geographical patterns forrns the basis for the Anders Lundberg and Knut Rydgren, University of Bergen, recognition of three sections within the boreonemoral region: Department of Geography, Breiviken 2, N-5035 Bergen- the outer and inner skerry zones and fiord zone. The latter is Sandviken, Norway. characterized by lower winter temperatures than the two others, and along the outer coast winters are generally mild with mean temperatures for the coldest month above -2 °C. The open waters of the outer coast are more saline than the waters of the fiord section and those in sheltered bays and inlets. Five beach types with corresponding types of vegetation are recognized: clay beaches (with submarine meadows, mariti- me swamps and salt marshes), sandy beaches (with sand vege- tation), shingel and stone beaches (with shingel and stone beach vegetation), boulder beaches (with boulder beach vegeta- tion) and rocky shores (with rocky shore vegetation, bird cliff vegetation and coastal scrub). The vegetation of each site has been analysed by means of phytosociological methods, and interesting (selected) species have been mapped. Samples have been analysed to construct a view of characteristic features of the region. Conservation values for each of the investigated sites are suggested. A seven-point scale has been used, covering sites without or with low conservation interests to sites with very high (international) conservation interests. The investigation indicates that the variation of coastal vegetation in SE Norway is larger than along other parts of the Norwegian coast. A charac- teristic feature is the distinct presence of southern, thermophi- lous species missing or scarce in other parts of the country. The investigation demonstrates that the coastal vegetation of the region has been subject to extensive changes during the last 20 years. The changes probably will cause loss of species and vege- tation type diversities, and many of the species commonly found in the region,
Load more

Recommended publications
  • Kartlegging Av Naturverdier På Løkeneshalvøya I Asker Kommune
    6 Kartleggingav naturverdier på Løkeneshalvøya i Askerkommune Odd EgilStabbetorp DagSvalastdg LarsErikstad C NINA.NIKU NINANorsk institutt for naturforskning Kartleggingavnaturverdier på Løkeneshalvøya i Askerkommune OddEgilStabbetorp DagSvalastog LarsErikstad NINANorskinstituttfornaturforskning nina oppdragsmelding642 Stabbetorp, 0. E., Svalastog, D. & Erikstad, L. 2000. Kartlegging av NINA•NIKUs publikasjoner naturverdier på Løkeneshalvøya i Asker kommune. —NINA Opp- dragsmelding 642: 1-29. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Oslo, januar 1999 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN0802-4103 Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsar- ISBN 82-426-1126-2 beid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alter- Rettighetshaver e: nativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tids- NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning aspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. og kulturminneforskning Opplag: Normalt 300-500 Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdrags- meldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og kon- feranseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINAsNIKU Project-Report Serien presenter resultater fra
    [Show full text]
  • Meldingsblad for Sannidal Historielag Sannidal Historielag 70 ÅR
    Nr 95 2/2012 32. årgang ISSN 0800-2347 ARVEN - Meldingsblad for Sannidal Historielag Sannidal Historielag 70 ÅR Sentrale personer ved 70 års jubileet. F.v.: Dagens festtaler Johan Tande, nyutnevnt æresmedlem Ragnar Grønåsen og leder Kjell Ove Heistad. s SIDE 2 og 3 nå åttende og niende klassene. I år ble den 13. bygdetundagen avholdt i juni. Dette er et arrangement som slår så godt an, at det samme oppleg- get ble valgt som ramme rundt det store jubileet. Det foregår da misjonsforening, lefsebaking, veving, tømmerhogst, klesvask, knivsmiing og tjærebren- ning for å nevne noe. Dette varierer noe etter de folkene en får tak i hver gang. Dette ble også gjennomført på ju- bileumsdagen. Festkomiteen serverte rømmegrøt, risgrøt, pølser, sveler og kaker denne dagen siden det var fest. Ragnar Grønåsen satte stor pris på utnevnelsen, det Ellers er det risgrøt og kaker som ser- kom tydelig fram under takketalen. FOTO TONJE S. AardaLEN veres ungdommene på disse dagene. Dagens festtale ble holdt av Johan Tande, som ga en levende forestil- kandidat ble utvalgt i forkant og fikk forskrek- ling om livet i Sannidal både før og nå. Han er kelsen i fanget på dagen. Ragnar Grønåsen sønn av Torkel A. Tande, gamlepresten på fol- gikk inn i styret i 1983, tok straks fatt på kemunne, som var en av de som stod mest på Arven, sammen med flere, samtidig som han for å få dannet historielaget. Han delte mange snart ble leder av laget og holdt seg som leder minner med bygdefolket, en riktig patriot i 19 år før han ga seg der, men er fortsatt med som han er.
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Med Konsekvensutredning
    Reguleringsplan rv. 23 Oslofjordforbindelsen Planbeskrivelse med konsekvensutredning Prosjekt: Reguleringsplan rv. 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 Hurum kommune og Frogn kommune Region øst Oslo April 2014 Side 2 av 157 Rv. 23 Oslofjordforbindelsen – byggetrinn 2 Statens vegvesen Planbeskrivelse med konsekvensutredning Forord Forord Oslofjordforbindelsen ga en alternativ vegforbindelse, utenom Oslo, mellom E6 i Akershus og E18 i Buskerud og den erstattet fergestrekningen mellom Drøbak og Storsand da den ble åpnet i 2000. I Stortingsproposisjon 87 (1995-96) ble det vedtatt at Oslofjordtunnelen skulle bygges ut i takt med trafikkutviklingen. Derfor ble byggingen planlagt gjennomført i to byggetrinn. Det første byggetrinnet omfattet dagens ettløps Oslofjordtunnel. Byggetrinn to, omfatter etablering av et nytt løp under Oslofjorden og oppgradering av strekningen Måna-Vassum til firefelts vei inklusiv nytt tunnelløp i Frogntunnelen og i Vassumtunnelen. Strekningen er ca. 14 km, 4 km i Hurum kommune i Buskerud og 10 km i Frogn kommune i Akershus. Hverken Oslofjord- eller Frogntunnelen oppfyller kravene til rømningsveger i tunnelforskriften av 2007, Det er satt frist til 2019 med å utbedre tunnelene i henhold til de nye sikkerhetskravene. Med bakgrunn i trafikkutviklingen og de nye sikkerhetskravene i tunnelforskriften, planlegger nå Statens vegvesen Region øst byggetrinn to av Oslofjordforbindelsen. I februar 2013 besluttet Samferdselsdepartementet at det parallelt skal utredes om bru er et alternativ til tunnelløp nummer to i rv. 23 Oslofjordforbindelsen. Bru-utredningen gjennomføres som en del av konseptvalgutredningen for kryssing av Oslofjorden, og er derfor ikke en del av denne utredningen. Grunnlag for reguleringsplan utarbeides av Statens vegvesen Region øst med Anne-Grethe Nordahl som prosjektleder og Lars Sætrang Amundsen som planleggingsleder.
    [Show full text]
  • Vannområdet Bunnefjorden Med Årungen- Og Gjersjøvassdraget”
    Prosjekt PURA: “Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget” Til: Kommunene Ås, Frogn, Oppegård og Nesodden Fra: Anita Borge, vannområdeleder Kopi: - Dato: 02.11.2017 Emne: Forbud mot utslipp av båtseptik fra fritidsbåter. Felles saksfremstilling i kommunene Ås, Frogn, Oppegård og Nesodden 2017/2018 Forbud mot utslipp av båtseptik fra fritidsbåter i PURA: Tekst i felles saksfremstilling 1) Sammendrag Styringsgruppen i PURA vedtok våren 2016 at vannområdets eierkommuner med kystlinje skulle vurdere innføring av forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter. Samtidig skulle mulighetene for etablering av anlegg for tømming av septiken utredes. I vedtak etter behandling i Follorådet ble PURA bedt om å utarbeide felles sak i de aktuelle kommunene Ås, Frogn, Oppegård og Nesodden. Saken gir: - informasjon om utfordringene med båtseptik i PURAs vannområde - forslag til forbud mot tømming av septiken - beskrivelse av muligheter for etablering av mottaksanlegg for båtseptik - vurdering av et skrågvaskeanlegg i vannområdet PURA 2) Bakgrunn for saken Vannområdet Horten-Larvik kom våren 2016 med en henstilling om tilslutning til opprop mot utslipp av septik fra fritidsbåter i Oslofjorden (vedlegg 1). Henstillingen var ønsket behandlet i styringsgrupper/vannområdeutvalg i vannområdene som grenser til Oslofjorden. PURAs styringsgruppe behandlet oppropet, så positivt på initiativet og ønsket å støtte dette. I henhold til PURAs mandat skal vannområdet jobbe frem gode løsninger for forbedring og opprettholdelse av vannkvaliteten. PURA har et ansvar for å mane til handling i sine eierkommuner ved å sikre innføring av viktige tiltak for et bedre vannmiljø. Nesodden kommune har allerede innført totalforbud mot utslipp av denne type septik, og i Morsa vannområde har Vestby kommune innført totalforbud.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Vannområdet Bunnefjorden Med Årungen- Og Gjersjøvassdraget – Gjennomføring Av Eus Vannrammedirektiv”
    ”Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget – gjennomføring av EUs vannrammedirektiv”: Et interkommunalt prosjekt eid av kommunene Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård og Oslo 1 PURA: Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget – gjennomføring av EUs vannrammedirektiv 1. Oppdragsgiver Regjeringen 2. Prosjektansvarlig Nasjonalt plan: Regjeringen v/ koordinerende departement Miljøverndepartementet Regionalt plan: Fylkesmannen i Østfold Utdyping: Ansvaret for gjennomføringen av EUs ”Water Framework Directive”, rammedirektivet for vannressurser, er i Norge fordelt på flere departementer i Regjeringen: • Miljøverndepartementet (koordineringsansvar) • Fiskeri- og kystdepartementet • Helse- og omsorgsdepartementet • Landbruks- og matdepartementet • Olje- og energidepartementet • Samferdselsdepartementet Representanter fra disse departementene sitter sammen i en departementsgruppe . Miljøverndepartementet har koordineringsansvaret for den nasjonale gjennomføringen, skal rapportere om gjennomføringen til ESA og representerer Norge i samarbeidet mellom Norge og EU-landene om gjennomføringen av direktivet. Direktoratene/etatene under de berørte departementene har sentrale oppgaver både i forberedelsen og gjennomføringen av direktivet, og en direktoratsgruppe er opprettet for dette formålet. Direktoratsgruppen vil også være en viktig rådgiver for gjennomføringen av direktivet på regionalt nivå, og vil delta i europeisk samarbeid om direktivet. Direktoratsgruppen består av representanter fra følgende direktorater/etater:
    [Show full text]
  • Telemark Bondelag Protokoll Vår Dato Revisjon Vår Referanse 2010-06-20 2010/00008/015
    Telemark Bondelag Protokoll Vår dato Revisjon Vår referanse 2010-06-20 2010/00008/015 Utarbeida av Arkiv: 022 Bergit Li / Amund Johnsrud Til Kopi til Styret m. 1.vara 2. og 3. vara Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 15. juni 2010 Tid: Tysdag 15. juni 2010, kl 10.00. Stad: Søve vgs., Ulefoss Desse møtte: Kjell A. Sølverød (leiar), Jon Midtbø, Synne Vahl Rogn, Olav S. Nordbø, Borghild Hardang-Hanto (TBK) Forfall: Tone Edland, Knut Draugedal (1. vara) Frå kl. 13.15 til kl 15.30 deltok styret på eit møteopplegg i regi av Norsvin Telemark. Det var foredrag v/bedriftsrådgivar Ole Chr. Hallesby om økonomi, kompetanse og leiing i landbruket. Dette fordraget var ein del av Norsvin Telemark si sommarsamling. Saker: Sak 01/10 Godkjenning av innkalling og sakliste. Vedtak: Styret godkjenner innkalling og sakliste. Sak 02/10 Godkjenning av protokoll frå førre styremøte Vedtak: Styret godkjenner protokoll frå styremøtet 10.05.2010 slik den ligg føre. Sak 03/10: Referatsaker 1. Jordbruksforhandlingane 2010 Stortinget skal behandle proposisjon om jordbruksoppgjeret på kvelden 15. juni. Vedlagt sakspapira låg NBs brev som blei presentert for Næringskomiteen på høringa i komiteen 2. juni (Ref. 2009/00677/085). Styret drøfta kort nytta av orienteringsmøtet som TB skipa til 31. mai. Det vart brukt mykje tid til orientering om prosessen kring forhandlingane på møtet, burde brukt meir tid til spørsmål og dialog med salen i staden. Vi ser at for framtida bør eit slikt møte leggast nærare forhandlingane i tid. Viktig å få fram informasjon mens saka framleis er ”varm”. Telemark Bondelag Protokoll 2av 14 Vår dato Revisjon Vår referanse 2010-06-20 2010/00008/015 2.
    [Show full text]
  • The Inspiration to Write ”The Langemo Legacy” Came About Through the Encouragement of Cousins and Other Members of the Family
    The Langemo Legacy The inspiration to write ”The Langemo Legacy” came about through the encouragement of cousins and other members of the family. It was our feeling that it was time to gather some facts and record some events before our memories failed us. Being that JØrgen’s family lived at “Langemo’s”, where the three generations resided together for twenty-eight years, there are many memories. I also had at my disposal a collection of a few of Per’s manuscripts. Per lived until I was twelve years old, and Karen Maria (as we called her) outlived him by six years. My memories of them and incidents told to me by parents and uncles are many. That the life style of grandpa and grandma was simple and routine can possibly not be disputed. When Uncles came to visit, they all seemed to me to carry the same likeness of character—pleasant and respectable. It is not intended that this booklet be a complete family account, but with the help of Marcus Langemo and other members of the Langemo families, we have a collection of background stories. A “Thank you” is due to all who gave time and effort to gather the family information. Shirley and I have restored and preserved the old bedroom furniture of Per and Karen and we have set aside a room where interested guests are welcome to see some of the belongings of the Goodhue County pioneer couple. Other members of the family have restored the original homes of their former generations. Herman Langemo 2 FORWARD Why write a story covering Per, Karen, and their seven sons? The first reason, no doubt, would be that members of the third generation have known them personally and have memories which they should like to retain and also to share with others.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Folder ID: 1705808 Project ID
    THE WORLD BANK GROUP ARCHIVES PUBLIC DISCLOSURE AUTHORIZED Folder Title: Electric Power Development Project - Tokke Power - Norway - Loan 0138 - P037468 - Negotiations - Volume 2 Folder ID: 1705808 Project ID: P037467 Dates: 4/2/1956 – 5/2/1956 Fonds: Records of the Europe and Central Asia Regional Vice Presidency ISAD Reference Code: WB IBRD/IDA ECA Digitized: 7/19/2018 To cite materials from this archival folder, please follow the following format: [Descriptive name of item], [Folder Title], Folder ID [Folder ID], World Bank Group Archives, Washington, D.C., United States. The records in this folder were created or received by The World Bank in the course of its business. The records that were created by the staff of The World Bank are subject to the Bank’s copyright. Please refer to http://www.worldbank.org/terms-of-use-earchives for full copyright terms of use and disclaimers. THE WORLD BANK Washington, D.C. © International Bank for Reconstruction and Development / International Development Association or The World Bank 1818 H Street NW Washington DC 20433 Telephone: 202-473-1000 Internet: www.worldbank.org :NORWAY_ Res~ (138ND) rr 1 ~i~i "~<-- · \t 11111111111111111111 11 11111111 IIl ll/1 1111111111111 ~·~i 1706808 RETURN TO \\, . _..£Li Al 995-063 Other#: 5 Box# 170972B Electric Po~er Development Project- Norway - Loan 0138 - P037468 - RECORDS GENTER ROO,. 1; ~ 1 Negotiations - Volume 2 PPE 1966 MATERIAL ox ,_)t_; 2- • DECLASSIFIED WITH RESTRICTIONS WBG Archives THIS FILE IS CIDSED AS OF FOR FURTHER CORRESPONDENCE SEE : Records Center ~~ -~,~~- fay 2 , 1956 ~ - 1-l OTES 01' THE TOKKE PROJECT NORWAY ~J., sta..i4~ t.,,./ The project, which will be constructed by the NVEil-larwegian vatercourse and Electricity Boaro}, a Government institution, consists of a hich head hydro- electric plant with an underground power house in which 400, 000 kw in 4 units will be installed.
    [Show full text]
  • From “Natural” to Polluted Conditions in the Bunnefjord, Inner Oslofjord
    Master Thesis in Geosciences Environmental status: From “natural” to polluted conditions in the Bunnefjord, inner Oslofjord. A micropaleontological and geochemical study of a sediment core Jonas Hovd Enoksen Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Environmental status: From “natural” to polluted conditions in the Bunnefjord, inner Oslofjord A micropaleontological and geochemical study of a sediment core Jonas Hovd Enoksen Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må du kanskje slette bildet og deretter sette det inn på nytt. Master Thesis in Geosciences Discipline: Environmental Geology - Micropaleontology Department of Geosciences Faculty of Mathematics and Natural Sciences UNIVERSITY OF OSLO 01.06.2010 © Jonas Hovd Enoksen, 2010 Tutor(s): Elisabeth Alve (UiO) and Aud Helland (Rambøll) This work is published digitally through DUO – Digitale Utgivelser ved UiO http://www.duo.uio.no It is also catalogued in BIBSYS ( http://www.bibsys.no/english ) All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission . 4 Acknowledgements I would like to thank my supervisor Elisabeth Alve for making this project possible, supervising my thesis and always being helpful and available. My second supervisor, Aud Helland, deserves thanks for helpful sources and feedback, too.
    [Show full text]
  • Publisert Av Søren H Ødegården, Med Bruk Av Embla Familie Og Slekt Side 1 Etterkommere Av Tolf Carlsen ROMNES
    Etterkommere av Tolf Carlsen ROMNES Tolf Carlsen ROMNES Født: ca 1620, Holla, Telemark Død: ca 1687, Romnes, Holla, Telemark + Mariken Berntsdatter TVEIT Født: 1616, Drangedal, Telemark Død: apr 1702, Tveit, Drangedal, Telemark 2 Else Tolfsdatter Født: 1640, Drangedal, Telemark Død: 1729, Drangedal, Telemark + Olav Knutson TVEIT Født: 1643, Drangedal, Telemark Død: 1669, Drangedal, Telemark 3 Olav Olavsen TVEIT / NÅS Født: 1665, Tveit, Drangedal, Telemark Død: ca 1693, Nås, Drangedal, Telemark + Anne Torsdatter VEFALL Født: 1665, Vefall, Drangedal, Telemark Død: nov 1734, Oseid, Drangedal, Telemark 4 Kari Olavsdotter TVEIT / NÅS Født: ca 1688, Drangedal, Telemark Død: ca 1720, Sannidal, Telemark + Eilert Olavsen ÅSEN / RØNNINGEN / FARSJØ Født: 1680, Åsen, Sannidal, Telemark Død: ca 1737, Farsjø nordre, Sannidal, Telemark 5 Allau Eilertsdatter ÅSEN / FARSJØ Født: apr 1709, Åsen, Sannidal, Telemark Død: des 1773, Drangedal, Telemark + Peder / Per Aasulfson VÅJE / TVEIT Født: feb 1699, Våje, Drangedal, Telemark Død: apr 1757, Tveit, Drangedal, Telemark 6 Åsulf Persen TVEIT Født: 1728, Drangedal, Telemark Død: feb 1787, Drangedal, Telemark + Else Knutsdatter NÅS Født: 1732, Drangedal, Telemark Død: 1773, Drangedal, Telemark 7 Knut Aasulfson TVEIT Født: Drangedal, Telemark 7 Aslaug / Alaug Åsulfsdatter TVEIT Født: 1757, Drangedal, Telemark Død: 1827, Sannidal, Telemark + Stian Pedersen LUNDEREID / LONDREJ Født: 1754, Sannidal, Telemark Død: 1827, Sannidal, Telemark 8 Åsulf / Aasol Stiansen LUNDEREID Født: 1791, Sannidal, Telemark Død: Sannidal,
    [Show full text]