6
Kartleggingav naturverdier på Løkeneshalvøya i Askerkommune
Odd EgilStabbetorp DagSvalastdg LarsErikstad
C
NINA.NIKU NINANorsk institutt for naturforskning Kartleggingavnaturverdier på Løkeneshalvøya i Askerkommune
OddEgilStabbetorp DagSvalastog LarsErikstad
NINANorskinstituttfornaturforskning nina oppdragsmelding642
Stabbetorp, 0. E., Svalastog, D. & Erikstad, L. 2000. Kartlegging av NINA•NIKUs publikasjoner naturverdier på Løkeneshalvøya i Asker kommune. —NINA Opp- dragsmelding 642: 1-29. NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Oslo, januar 1999 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport ISSN0802-4103 Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsar- ISBN 82-426-1126-2 beid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alter- Rettighetshaver e: nativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tids- NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning aspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. og kulturminneforskning Opplag: Normalt 300-500 Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdrags- meldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og kon- feranseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100)
NINAsNIKU Project-Report Serien presenter resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelige på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problem eller tema, etc. Tittelbladbilde: Hvitmure (Potentilla rupestris), en av de sjeldne Opplaget varierer avhengig av behov og målgruppe. plantene som finnes på Løkeneshalvøya. Foto: Jan Wesenberg.
Temahefter Dissebehandler spesielletema og utarbeides etter behov bl.a. for Redaksjon: å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgrup- Erik Framstad pen er "allmenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, NINA, Oslo fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk Grafisk produksjon: av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Elisabeth Mølbach Opplag: Varierer Tegnekontoret NINA•NIKU Sats: NINA•NIKU Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA Kopiering: Kopisentralen AS og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, Opplag: 250 tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, Trykt på miljøpapir naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU Tungasletta 2 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forskningsresulta- 7485 Trondheim ter i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- Tel.: 73 80 14 00 faglige tidsskrifter og aviser. Fax: 73 80 14 01
Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Asker kommune
Prosjekt nr.: 15616
Ansvarlig signatur:
2 nina oppdragsmelding642 Referat Abstract
Stabbetorp, 0. E., Svalastog, D. & Erikstad, L. 2000. Kartlegging av Stabbetorp, 0. E., Svalastog, D. & Erikstad, L. 2000. Natural values naturverdier på Løkeneshalvøya i Asker kommune. —NINA Opp- on the peninsula Løkeneshalvøya, Asker municipality. —NINA Opp- dragsmelding 642: 1-29. dragsmelding 642: 1-29.
På oppdrag fra Asker kommune har Norsk institutt for naturforsk- Under contract from Asker municipality, the Norwegian Institute for ning utført en gjennomgang av hvilke naturverdier som finnes på Nature Research has conducted an assessment of known natural Løkeneshalvøya i Asker. Det har vært foretatt en gjennomgang av values on the peninsula Løkeneshalvøya, Asker municipality, Aker- eksisterende informasjon, feltbefaringer for vurdering av verneverdi shus county, south-eastern Norway. Existing information on the og skjøtsel, samt supplering av informasjon. Spesielt har det vært biodiversity of the area has been supplemented by field surveys, foretatt en feltundersøkelse av fuglelivet i området. including a more extensive bird census. The field surveys have formed a basis for assessment of the natural values and evaluation Berggrunn og klima gjør leveforholdene i Indre Oslofjord svært of necessary management. gunstige for mange organismer, og Løkeneshalvøya representerer et rikt og variert eksempel på naturen i denne regionen. I norsk The favourable geology and climate of the inner part of the Oslo målestokk er det biologiske mangfoldet usedvanlig stort, noe som Fjord provide for rich biodiversity. The peninsula Løkeneshalvøya is også til dels er forårsaket av terrengform og samvirkningen mellom a diverse and representative area of this region. For Norway, the kulturlandskap og mer intakte naturområder. Eksempelvis er det biodiversity of the area is extremely rich, also partly due to the ter- dokumentert ca. 550 arter av karplanter i området, som har et areal rain and the interaction between cultivated and more intact natu- på ca. 1700 daa. ral areas. A total of 550 species of vascular plants has been found on the peninsula, which has an area of about 1700 dekar. De viktigste naturlige vegetasjonstypene i området er ulike typer av edellauvskog og kalkfuruskog, med mindre forekomster av en The most important vegetation types on the peninsula are different rekke andre interessante typer som kalktørreng, kalktørrberg og types of thermophilous deciduous woodland and basiphilous pine strandenger. forest. Other valuable vegetation types, such as dry basiphilous grass- land, basiphilous rock ledge vegetation and salt marsh, also occur. Det er sammenstilt en liste av hvilke organismer som er kjent fra Løkeneshalvøya. Hele 70 av disse er oppført på den nasjonale lista A list of the organisms known from the peninsula includes a total over truete og sårbare arter. Noen artsgrupper, spesielt moser, lav, of 70 nationally red-listed species. Some taxonomic groups, espe- insekter og pattedyr er imidlertid dårlig undersøkt i området. cially bryophytes, lichens, insects and mammals are still poorly investigated. I tillegg til de betydelige verdiene knyttet til stort biologisk mang- fold, mange sjeldne arter og velutviklete og representative vegeta- In addition to the values pertaining to biodiversity, rare species and sjonstyper utgjør Løkeneshalvøya også et viktig landskapselement i well-developed vegetation types, the peninsula Løkeneshalvøya is Indre Oslofjord. I en samlet verdivurdering konkluderes det derfor also an important landscape element in the Oslo Fjord. A compre- med at området har nasjonal verneverdi som et typeområde for den hensive assessment of the natural values concludes that the area is opprinnelige naturen på kalkrike bergarter langs Oslofjorden. of national interest with respect to nature conservation, as a type area for the original nature in the densely inhabited area of the Det er foreslått ulike skjøtselstiltak for å bevare naturen og land- inner Oslo Fjord. skapsbildet slik det er i dag. De viktigste tiltakene anses å være å hindre ytterligere spredning av plantede utenlandske bartreslag i Different types of management are proposed for the maintenance of naturområdene, samt å legge til rette for at området kan benyttes the landscape. The most important of these is considered to mitigate i friluftssammenheng uten at dette medfører uønsket slitasje på further invasion of introduced coniferous species, and to develop vegetasjonstyper som er følsomme for denne type påvirkning. plans for the recreational use of the area to avoid further impact on nature types that are vulnerable with respect to such activities. Nøkkelord: naturverdier, Oslofjorden, biologisk mangfold, skjøtsel Key words: natural values, the Oslo Fjord, biodiversity, natural man- Odd Egil Stabbetorp, Dag Svalastog, Lars Erikstad agement NINA, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Odd Egil Stabbetorp, Dag Svalastog, Lars Erikstad e-post: [email protected], NINA, PO Box 736 Sentrum, N-0105 Oslo, Norway [email protected], [email protected] e-post: [email protected], [email protected], [email protected]
NINA.NIKU. Fungasietta Biblioteket N 7485Trondheim 3
nina oppdragsmelding642 Forord Innhold
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått i oppdrag fra Referat 3 Askerkommune å gi en beskrivelseav naturverdienepå Løkenes- Abstract 3 halvøyai Askerkommune.Dennerapportener ment åværeet fak- Forord 4 tagrunnlagfor kommunensviderearbeidmed arealplanlegging. 1 Innledning 5 Geologikapitleter skrevetav LarsErikstad.DagSvalastoghar skre- vet avsnitteneom fugl, og han har ogsåbidratt til vegetasjon-og 2 Materiale og metoder 5 floraavsnittene.Deøvrigedelene,samtsamredigeringer utført av 2.1 Fugleregistreringer 6 Odd EgilStabbetorp. 2.2 Kartframstilling 7
Enrekke personerhar bidratt med opplysningerom de ulike arts- 3 Naturgrunnlaget 7 gruppene,og dissetakkes hervedfor velvilligformidling av kunn- 3.1 Klima 7 skapom naturen i området. Dette gjelder KlausHøiland(karplan- 3.2 Berggrunn,kvartærgeologiog landformer 7 ter), Anders Often (karplanter),JanWesenberg(karplanter),Gro 3.3 Vegetasjon 9 Gulden (sopp), ReidarHaugan (lav), LarsOve Hansen(insekter), Oddvar Hanssen(insekter),Kjell Magne Olsen(andre "småkryp") 4 Planter og dyr på Løkeneshalvøya 11 og SveinDale(fugl), IvarP.Muniz (fisk).AndersOften takkesogså 4.1 Kategorieravtruete og sårbarearter 11 for hjelppå befaringeri områdetvåren 1999.Tor ErikBrandrudog 4.2 Karplanter 12 EgilBendiksenharbidratt med hjelpmedopplysninger,stedfesting 4.3 Moser 12 og framstilling når det gjelder sopp. Til slutt en takk til Njål Nore, 4.4 Sopp 14 Askerkommunefor konstruktivtog tålmodig samarbeidi prosjekt- 4.5 Lav 14 perioden,og for mangenyttige innspill. 4.6 Fugl 14 4.7 Andre virveldyr 16 4.8 Virvelløsedyr 16 Oslo,mars2000 5 Naturverdier 16 Odd EgilStabbetorp 5.1 Vernedearealer 16 prosjektleder 5.2 Kort beskrivelseav andreviktige områder 16 5.3 Totalvurderingavverneverdienepå Løkeneshalvøya 19
6 Skjøtsel 20
7 Litteratur 21
Vedlegg Vedlegg 1: Registrertekarplanter 22 Vedlegg2: Registrertesopparter 26 Vedlegg3: Registrertelavarter 28 Vedlegg4: Registreringeravfuglefaunaen 29 Vedlegg5: Registrertearter avvirvelløsedyr unntatt insekter 29
4
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 642
1 Innledning 2 Materiale og metoder
Løkeneshalvøya ligger i Asker kommune. Inkludert Konglungøya Med unntak av fugl (se nedenfor) er rapporten i hovedsak basert på utenfor har halvøya en lengde på ca 2.5 km, med lengdeaksen i foreliggende data, supplert med befaringer sommeren 1999. nordøstlig retning. De høyeste åsene går opp til 50 moh. Det Rutene for disse befaringene er gjengitt i figur 2. Det foreligger undersøkte området har et areal på ca. 1700 da, hvorav omlag imidlertid svært få rapporter som omhandler Løkeneshalvøya halvparten av arealet er utnyttet til bebyggelses- eller jordbruksfor- direkte, slik at sammenstillingen har fortonet seg som et "pusle- mål (jf. figur 6, 8). I store deler er den strandnære vegetasjonen spill" med å trekke ut relevant informasjon fra ulike skriftlige og intakt, og Løkeneshalvøya utgjør derfor et vesentlig landskapsele- digitale kilder, samt personer med kjennskap til området. De vik- ment i Indre Oslofjord (figur 1). tigste kildene knyttet til ulike temaer er:
Denne rapporten presenterer en sammenstilling av eksisterende Geologi: Det presenterte kartet er digitalisert fra geologisk kart i opplysninger om naturen på Løkeneshalvøya, supplert med befa- målestokk 1: 50000 (Naterstad et al. 1990). ringer og en feltundersøkelse av fuglelivet. Hensikten med rappor- ten er å gi et grunnlag for framtidig forvaltning av naturen i områ- Vegetasjon: Vegetasjonskart utarbeidet av skogbrukskandidat Ola det gjennom å foreta en naturfaglig verdivurdering, samt å gi en Huke, basert på registreringer i 1974. vurdering av hvilke skjøtselstiltak som synes nødvendige. Flora: En artsliste for Løkeneshalvøya ble utarbeidet av Øyvind H. Rustan i 1981. Denne utgjør grunnlaget for artslista gjengitt i ved- legg 1. I tillegg er det benyttet opplysninger fra Lokalflora for Oslo og Akershus (Stabbetorp et al. 1990-1996). Informasjonen i lokal- floraen er i hovedsak hentet fra karplanteherbariet ved Botanisk Museum i Oslo, men opplysninger fra andre planteinteresserte (spe- NIIVA. Nfikti. sielt Petter Oksum Eriksen og Øystein Ruden) er inkludert. ungasietta Biblioteket 2, - 7485Trondheini Sopp: Artslista i vedlegg 2 er basert på den søkbare databasen til- knyttet soppherbariet i Oslo (http://www.toyen.uio.no/botanisk /bot-mus/sopp/soppdb.htm), supplert av Egil Bendiksen og Tor Erik Brandrud.
Lav:Artslista i vedlegg 3 er basert på "The Norwegian Lichen Data- base" (http://www.toyen.uio.no/botanisk/bot-mus/lay/soklavhb.htm), utarbeidet og administrert av Einar Timdal). Figur 1.Storedeleravstrandsonenpå Løkeneshalvøyaharintakt vegetasjon. Thevegetationalong the coastline of the peninsulaLøkeneshalv- øyais mainlyintact.
5 nina oppdragsmelding 642
2.1 Fugleregistreringer terrestrisk naturovervåkning (TOV) (jf Kålås et al. 1991). Takserings- punktene merkes opp med en viss innbyrdes avstand langs linjer Det er foretatt registreringer av fuglelivet i området etter en stan- som legges gjennom representative deler av terrenget. Forå sikre en dardisert takseringsmetode. Registreringer av denne typen gir på en rimelig grad av uavhengighet mellom punktene er avstanden relativt kostnadseffektiv måte data over fuglelivet og er egnet til bLa. mellom hvert punkt minst 250 m. Det observeres i en viss periode å gi et inntrykk av f.eks. diversitet og tetthet av fugl i et område. Ved ved hvert punkt, i dette tilfelle 5 minutter. Observasjonene føres på å legge takseringslinjer gjennom representative deler av terrenget er eget skjema med angivelse av lokalitet, klokkeslett, stasjon, art, det også mulig å avdekke viktige nøkkelbiotoper o.l. Fugletaksering- kjønn (hvis mulig), atferd (sang, territoriehevding, varsel, overflyv- ene kan også gi opplysning om evt. forekomster av sjeldne eller tru- ning etc). Takseringene foregår tidlig om morgenen fra omkring sol- ete arter. En kortvarig undersøkelse av denne typen kan imidlertid oppgang fram til aktiviteten begynner å synke merkbart på formid- ikke gi en fullgod oversikt over forekomsten av slike arter. dagen (ca 09 00). I tillegg til observasjonene ved selve takseringen er det også notert observasjoner som er gjort utenfor takserings- Fugleregistreringene ble foretatt i to omganger i løpet av våren og punktene og på tidspunkter utenom selve takseringsperioden. forsommeren 1999, henholdsvis den 5/5 og 1/6. I tillegg ble det notert observasjoner av fugl i forbindelse med en rekognosering av området på kveldstid den 4/5. Ved å foreta registreringer i to peri- oder dekkes artenes ulike grad av eksponering gjennom hekkese- songen. Den territorielle atferden hos de fleste av våre standfugler, som bl. a. meisene, er eksempelvis mest intens tidlig på vårparten, mens de seneste trekkfuglartene ankommer landet så sent som i siste halvdel av mai.
Fugleregistreringene ble utført etter punkttakseringsmetoden som innebærer at det foretaes registreringer fra bestemte fastlagte punk- ter i terrenget. Denne metoden er den samme som Direktoratet for naturforvaltning har valgt som standard metode i sitt program for Figur2. Feltundersøkelser1999. Fieldinvestigations1999:routesand points of ornithological observations.
(
e3C7' 4, f
•
°
Naturverdier på Løkeneshalvøya Feltarbeid 1999 #!'
0 Takseringspunkter for fugl Omtrentlig rute for befaringer
innmark utmark bebyggelse
0 100 200 300 Meters
"O Ekvidistanse 5 m
6
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 642
Det ble lagt ut 13 takseringspukter totalt for hele området (figur 3 Naturgrunnlaget 2). Punktene er plassert med henblikk på å fange opp variasjonen i området slik at forskjellige landskapselementer, skogtyper og eks- posisjonsretninger blir representert. 3.1 Klima
En relativt kortvarig, standardisert takseringsmetode av denne Løkeneshalvøya har et i norsk sammenheng gunstig klima med typen er i første rekke egnet til å skaffe en oversikt over hekkende varme somre, med begrenset nedbør og kalde vintre i forhold til spurvefugl. Observasjoner av arter som opptrer uregelmessig eller lenger ute i Oslofjorden. Moen (1998) plasserer området i en over- med lav tetthet, og som evt.også gir liten eksponering og oppdag- gangssone mellom oseaniske og kontinentale områder. Denne ten- barhet, vil bli mer tilfeldig. For slike arter kreves gjentatte undersø- densen til kontinentalt klima gjør at det blir livsbetingelser for kelser over flere år og på ulike tider av året. mange organismer med hovedutbredelse sørover og østover i Europa, og som bare såvidt når Norge nettopp i Indre Oslofjord. Månedene mai og juni 1999 var preget av mye kjølig og fuktig vær, Vegetasjonsgeografisk tilhører Asker den boreonemorale sonen; og dette må antas å ha hatt en viss inflytelse på trekkforholdene overgangssonen mellom det europeiske lauvskogsområdet og det for enkelte arter som dermed muligens har opptrått mer fåtallig nordlige barskogsområdet (Moen 1998). dette året enn vanlig.
3.2 Berggrunn, kvartærgeologi 2.2 Kartframstilling og landformer
Grunnlagskartene er basert på digitale utgaver av Økonomisk Kart- verk og Digitalt markslagskart. Disse dataene ble stilt til disposisjon Asker ligger sentralt i det såkalte Oslofeltet som geologisk betegner av Asker kommune. Bearbeiding og kartframstilling ble gjort ved områdene langs Oslofjorden og opp til Mjøsa. Dette er et område hjelp av ArcView (ESRI1996). Basert på høydekotene ble det bereg- som har vært godt kjent som et svært interessant geologisk område net en digital høydemodell ved hjelp av programmet Surfer (Keckler i lang tid. I Oslofeltet foregikk det forkastningsbevegelser i perm- 1996). Høydemodellen ble eksportert til ArcView og videre bear- tiden knyttet til en langstrakt rift-dannelse med vulkanisme. Hele beidet der. Det geologiske kartet ble digitalisert fra Naterstad et al. feltet sprakk opp i en mosaikk av blokker. I syd sank blokkene skrått (1990). Vegetasjonkartet ble tegnet etter det opprinnelige papirk- ned i forhold til landmassene østenfor. Størrelsen av innsynkningen artet, og supplert i enkelte områder som ikke var dekket. Alle kar- var sine steder opp til 2-3000 m. En av hovedforkastningene dan- tene med tilhørende egenskapsdatabaser er overlevert Asker Kom- ner den østlige avgrensingen av Oslofjorden. Samtidig med for- mune i digital form. kastningsbevegelsene trengte det opp store mengder magma. Vul- kanske bergarter dekker i dag store deler av feltet. Mellom permtidens vulkanske bergarter finnes avsetningsbergarter fra kambrium, ordovicium og silur som er blitt bevart i mindre områder takket være innsynkningen av feltet. Området er svært fossilrikt med stor diversitet og lange tidsserier av livsutvikling som kan stu- deres. Det utgjør en markert kontrast til det øvrige Norge som har relativt lite lettforvitrelige avsetningsbergarter.
Løkeneshalvøya ligger i et område med sedimentære bergarter som ligger langs Indre Oslofjords nordlige del og dekker store områder i de lavereliggende delene av Oslo, Bærum og Asker. Bergartene på halvøya omfatter lag fra sen ordovicium og tidlig silur og utgjør vari- asjoner av leirskifer, kalkholdig leirskifer og kalkrike bergarter som kalksandstein (figur 3). Den ordoviciske kalksandsteinen, som fin- nes i smale lag er særlig kalkrik. Fleresteder i distriktet er den utnyt- tet til kalkdrift. Dette gjelder bl.a. på den nærliggende Langåra, og i noe mindre skala på Løkeneshalvøya.
Bergartene er sterkt foldet og dette har ført til en landskapstype med skarpe nordvest-sørøstgående åser (figur 4). Den nordligste av disse åsene på Løkeneshalvøya er en såkalt antiklinal, det vil si at lagene her er foldet opp i en konveks rygg, omtrent som man folder sammen en duk. Det betyr at kalksandsteinen vi finner på begge kanter av åsen utgjorde et flattliggende lag, avsatt i havet, før foldingene skjedde. Utformingen av åsene er også avhengig av det detaljerte foldingsmønsteret i bergartene og bergartenes mot- standsdyktighet mot erosjon. Hard kalkstein vil normalt stikke opp i terrenget, mens løs leirskifer vil eroderes raskere.
7 nina oppdragsmelding642
Naturverdier på Løkeneshalvøya Berggrunn
Kalkskifer, tidlig silur Kalksandstein, sen ordovicium Kalkstein og skifer, ordovicium , gangbergarter Af forkastning
0 100 200 300 Meters
Ekvidistanse5 m KlIde: Naterelad et al. 1990. ASKER 11114I. betwituenskart M. 1:511000. Nowes gerdeelske underseikeles,
Figur3. Berggrunn. Geological map..
Figur4. Helningsforhold. Terrain slope
7
Naturverdier på Løkeneshalvøya Terrengets helning (i grader)
D - 2 2 - 5 5 - 10 10 - 15 15 - 20 1 20 - 30 E.3 30 - 45 Ole over 45
0 100 200 300 Meters
8
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 642
Det finnes også daler og sund som går i en nord-sørlig retning. Detteerforkastningersomrepresenterersvakhetssonersomer ero- 6000 år siden dert ut og dannerforsenkningeri terrenget. Iforbindelsemedvul- kanismeni permtidentrengte lavaopp i bergartene, og størknet som ganger. Sentralt på halvøyafinner vi flere slike vulkanske gangersomsynesbestpå densentraledelenavnordkystenavøya.
Mellomåseneliggerdet marinleire.Dennebleavsattmot sluttenav sisteistidda breentrykket landetnedog havnivåetderforlå høyere enn i dag. Idetbreentrakk segtilbakefra områdetvar havnivåetca 220 meter høyereenn i dag. Datrykket av breenforsvantbegynte havetå stige,først raskt,sålangsommere.Selvidagstigerlandether med rundt 4 mm i året. Dettebetyrat helehalvøyaharvært strand- CI linjei løpetavdesistetuseneravår (figur 5),og den leirensomble avsattpå havbunnenerskylletsammenog samleti forsenkningene 4000 år siden mellom åsene.Herfinner vi den igjen som langstraktejorder som hargitt et godt næringsgrunnlagtildistriktetsbøndergjennomhis- torien. Ellerserminnenefra istidensparsommeiområdet.Vi finner større og mindre ansamlingerav stein som bergartsmessighører hjemmei Nordmarkaog enda lengernord. Dette er stein isenhar fraktet med segog lagt igjen her. Særligpå friske og hardefjell- overflatersomnettopper hevetopp overhavnivåfinnervi ogsåsku- ringsstriperetterisbreen.Disseerdannetvedat breenhargliddover fjelloverflaten,og sandog grus i bresålenharført til at det er dan- net slikestriper.Deviserosshvilkenretning breenhar gått.
Halvøyaharto områdersomervernetetter Naturvernlovenpågeo- logisk grunnlag. Det er Konglungen naturminne (B,jf. figur 11) somviseret sammenhengendesnittgjennomøvredeleravordovi- 2000 år siden sium og en sværttydelig overgangmellom ordovisiskeog silurske bergarter,samtSpiroddennaturreservat(A,jf. figur 11) somviser en uvanliglang og uforstyrretlagrekkei nedredel av silur.Tilsam- men utgjør disseto områdeneet av de beste referanseområdene for dennedelenavvår geologiskehistorie,og de har stor nasjonal og internasjonalverdi.
3.3 Vegetasjon
NaturområdenepåLøkeneshalvøyaerpregetavtørre vegetasjons- typer som er betinget av det kalkrikejordsmonnet som berggrun- nen gir opphav til. Entypisk fordeling er at åsenedomineresav 1000 år siden kalkfuruskog, mens åssidene,som har noe bedre utviklet jords- monn og fuktighetstilgang, domineres av varmekjær lauvskog, vesentligforskjelligeutforminger avalm-lindeskog.I disseskogene er det mangeeldretrær. I skogbunnener det god tilgang på død ved, hvilket gir levevilkårfor mangevedboendeorganismer.Den variertetopografien gjør at leirefra landhevingsperioden(figur 5) forekommeri småforsenkningerogsåoppe pååsene.Resultateter TY at det også i kalkfuruskogenfinnessmå "lommer" med edellauv- sey". trær som ask,lind og hassel,ogvegetasjonsbildeterderfor meget komplisertmedstorvariasjonpåsmåavstander.Bådekalkfuruskog og alm-lindeskoger regnet som sjeldnevegetasjonstyperi Norge (Bjørndalen& Brandrud 1989a). De store leirflatene i bunnen av hoveddaleneer hovedsakligoppdyrket til jordbruksformål (figur 0 500 1000 Meters 6,7). Påberglendtestedermed litejordsmonnblir det for magerttil at furua kanetablereseg,og påslikeflekkerfinneskalktørrbergog kalktørrengermed en sværtrik og interessantflora. Dissevegeta- Figur 5. Landhevingpå Lokenashalvoya. sjonstypenedekkerimidlertidsmåarealer.Merfuktighetskrevende Landupheavalof the peninsulaLøkeneshalvoya.
9 nina oppdragsmelding 642
Naturverdier på Løkeneshalvøya Markslagskart
dyrket jord barskog, middels bonitet barskog, høg bonitet blandskog middels bonitet blandskog, høg bonitet lauvskog, impediment lauvskog, høgbonitet grunnlende bebyggelse tun 111110veg
0 100 200 300 Meters
Ekvidistanse 5 m
KlIde: Norsk Insttbdt tor Jord- og SkogkadleggIng
Figur 6. Markslagskart. Land use map.
Figur7. Vegetasjonskart. Vegetation map.
(
, --- \,\ , „---- „„.....------
„..--" ..,/ , ,-- Naturverdier på Løkeneshalvøya Vegetasjonskart gråor-heggeskog gråor-askeskog alm-lindeskog svartorskog kalkfuruskog lågurtgranskog kalktørreng takrør- og starrsump strandeng grusstrand bebyggelse innmark
Ekvidistanse 5 m 100 200 300 Meters Forenklel etter kart tegnet av skogbrukskandldat Ola Huke. basert på regIstrerInger I 1974
10
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.
nina oppdragsmelding642
skogstyperspilleren underordnetrolle, men det er forekomsterav 4 Planterog dyr skog med dominansav oreartene langset par bekkedragog ved Leangbukta.Granskogforekommerpå åseneut mot Konglungen, på Løkeneshalvøya mensannsynligvisergraninnslageti stor grad betingetav planting. 4.1 Kategorier av truete Eksisterendeinformasjonom vegetasjonsforholdenepå Løkenes- og sårbare arter halvøyaer presenterti NIJOS'markslagskart (figur 6) og vegeta- sjonskart(Huke 1974, figur 7). Det er en vissuoverensstemmelse mellom dissekartenemed hensynpå fordelingen av bar- og lauv- Som et ledd i arbeidet med å sikre at arter ikke dør ut fra norsk skog. Uoverensstemmelsenskyldestil en vissgrad at vegetasjonsk- natur, harDirektoratetfor naturforvaltningsammenstiltenoversikt artet er basertpåen grundigerefeltkartlegging, mendet faktum at overartersommåansesforå væretruet ellersårbarefor utryddelse landformenegjørat vegetasjonenvariererpå sværtsmåavstander. på nasjonalskala(DN1999).Målet er å bidratil økt fokus påtruete Inntrykket ut fra egne befaringerer at vegetasjonskarteter i god arter, også blant regionaleog lokale myndigheter. Oversiktener overensstemmelsemeddagensbilde, selvom det har skjeddvisse derfor ment å spilleen aktiv rolle i forhold til planleggingog areal- endringerover25 år i form avmindrehogst-og tynningsflateri den forvaltning. Oversiktenbetegnesgjerne "rødlista", og den omfat- bartredominertedelenavskogen,og gjenvoksningavenkeltetidli- ter de fleste grupper av rimelig godt kjente landlevendeorganis- gerejordbruksarealer. mer.
Løkeneshalvøyaharen lang kulturhistorie,og skogenbærerfrem- I rødlistaer de enkelte artenevurdert i forhold til størrelsenpå de delespreg av at det tidligere har vært størrearealermed lysåpen norske populasjoneneog hvilke trusler artene er utsatt for. På skogpågrunn avutmarksbeite.Etfint eksempelerskråningenned grunnlagav dette delesrødlistearteneoppi følgendekategorier: mot jordet sørvestfor Spiradammen,medstoreaske-og eiketræri kombinasjonmedstore mengderhasselbusker. - Uttyddet - Arter som alleredeer, ellerantaså være, utryddet i Norge. Langsstoredelerav kystenstuper kalkbergetbratt i havet,og det Direktetruet - Arter som står i fare for å dø ut hvisikke er derfor forholdsvissmåarealermed strandvegetasjon.Destørste truselfaktorenekan reduseres. arealeneer i Leangbuktaog i buktene på nordsidenav spissenav Sårbar - Arter i sterktilbakegang,men foreløpig halvøya.De fleste av dissestedeneer det et betydelig innslagav ikke direktetruet. takrør,menmerkortvokststrandengmeden mersammensattflora - Sjelden - Arter som ikke er direktetruet ellersår- finnes i nordvest. bare.men som likeveler i en utsatt situa- sjonpga. liten bestandeller liten og spredt Figur 8 viser arealfordelingen på Løkeneshalvøya,beregnetpå utbredelse. grunnlag av vegetasjonskartet.Arealet er stort sett fordelt på 4 Hensynskrevende - Arter som pga. tilbakegangkreverspesi- jevnbyrdigearealtyper:Barskog,varmekjærlauvskog,dyrket mark ellehensynog tiltak. og bebygd areal. Topografien med de parallelleåsenemed for- senkningeri mellom gjør at det er mangevelutviklete kantsoner, Som et supplement til rødlista er det også laget en liste over med et rikt plante-og dyreliv. ansvarsarter.Listenover ansvarsarterskaldekke arter som har en stor del avsintotale forekomst i Norge,ellersom har internasjonal verneverdi,og som Norgederfor har et internasjonaltansvarfor.
Ferskvann 1 % I dennerapportener det lagtvekt pååfinne informasjonom hvilke Strand rødlistedeartersomfinnespå Løkeneshalvøya.Nedenforer det gitt 1 % envurderingav hvorgodt undersøktulikeorganismegrupperer,og Kalktørreng 1 % hvilke rødlisteartersomer kjent fra området. I tillegg er det i ved- Kalkfuruskog leggeneforsøksvisskilt ut en gruppe arter som bør regnessom 9 % Dyrket mark interessanteiforvaltningssammenhengpåregionaltnivå. 28 %
Lågurtgranskog 12 %
Alm-lindeskog 22 % Bebygd areal Figur8. Arealfordelingav ulike vegetasjons-ogarealtyperpå Gråor-askeskog 24 % 1 % Løkeneshalvøya. Svartorskog Therelativedistribution of different vegetationand areatypeson 1 % the peninsulaLøkeneshalvøya.
11
nina oppdragsmelding642
4.2 Karplanter imidlertid at Norge har et spesielt ansvar for arten. Oslosildre er en biologisk sett meget interessant art som bare forekommer i et belte I sammenstillingen av karplanter fra Løkeneshalvøya (vedlegg 1) er fra Oslo og østover gjennom Sverige. Sannsynligvis har arten opp- det dokumentert funn av ca. 550 karplanter fra området. Det er rik- stått i Skandinavia som en hybrid mellom skåresildre og trefinger- tignok noe usikkerhet knyttet til eldre opplysninger mhp. stedfes- sildre etter siste istid. Arten finnes forholdsvis mange steder på kal- ting (mange funn oppgis å være fra "Leangen", en stedsbetegnelse ken i Indre Oslofjord, men forekomstene langs nordkysten av som nok er brukt i forholdsvis vid betydning), men Løkeneshalvøya Løkeneshalvøya må være blant de større i Norge. har utvilsomt en meget rik flora. I forhold til arealet må et slikt arts- antall være blant de høyeste i Norge. Av artene er 16 oppført på Et flertall av artene som regnes som regionalt interessante tilhører rødlista: 1 utdødd, 3 direkte truete, 1 sårbar, 9 hensynskrevende og det sørøstlige floraelementet, dvs, arter som har sitt tyngdepunkt 2 sjeldne arter. Det må anses sannsynlig at løvehale og rundbjør- sørøstover i Europa. Mange av disse artene når sin verdensnord- nebær ikke lenger finnes i området, i likhet med den antatt grense i Indre Oslofjord, og mange av dem er derfor forholdsvis utdødde rugfaks. I tillegg er 49 arter vurdert som regionalt interes- sjeldne i Norge. Ett eksempel på en kystart som er regionalt sjelden, sante ut fra opplysninger i lokalfloraen for Oslo og Akershus (Stab- men som har usedvanlig store forekomster på Løkeneshalvøya, er betorp et al. 1990-1996). fuglereir (figur 9d).
Av rødlisteartene er 5 arter (stautstarr, dronningstarr, hornblad, Strandrisp er en sørlig strandplante som tidligere var oppført som korsandmat og akstusenblad) knyttet til ferskvann, og samtlige rødlisteart, men den synes å ha en positiv bestandsutvikling i Oslo- forekommer i Spiradammen. 4 arter (strandrødtopp, nebbslirekne, fiorden. Populasjonene i Indre Oslofjord er de nordligste i verden dvergtusengyllen og tusengyllen, figur 9c) finnes på mudderstren- (Stabbetorp et al. 1990-1997) der. Hasselurt er en eurasiatisk lauvskogsart som ikke regnes som opprinnelig vill i Norge, men regnes som forvillet fra hager, muli- Løkeneshalvøya må sieså være godt undersøkt med hensyn på kar- gens i gammel tid. Arten har fine bestander rundt Esvika, og den plantefloraen. Det er imidlertid mangelfulle opplysninger om nøy- synes fullstendig naturalisert. Den er ellers kun kjent fra en hånd- aktig funnsted for en rekke av rødlisteartene. full lokaliteter i Norge.
Den mest interessante arten på Løkeneshalvøya er utvilsomt hvit- 4.3 Moser mure (forsidebilde, foto: Jan Wesenberg). Hvitmure er en sørøstlig, eurasiatisk art knyttet til skogkanter og tørre bakker på kalkrik Mosefloraen i området er svært dårlig undersøkt. Med noe variasjon grunn. Den er registrert fra i alt 6 lokaliteter i Norge (Høiland 1988). i fuktighetsforhold, god tilgang på kalkrike bergarter og også god til- Det er grunn til å anta at lokaliteten ved Munkesletta i dag er den gang på død ved bør en forvente at området har en svært rik mose- eneste livskraftige, naturlige populasjonen av arten i Norge. Loka- flora. To områder er avmerket pga. at de har velutviklet mosevege- liteten er foreslått vernet tidligere (Høiland 1988). tasjon, og fordi de må antas å ha stort potensiale for sjeldne moser (område M og N,jf. 5.2). Av interessante arter som ble observert her, Itillegg til rødlisteartene finnes fem nasjonale ansvarsarter på Løke- kan nevnes krusfellmose, kalkfjærmose og stor klokkemose. neshalvøya. Av disse tilhører tre slekten asal (bergasal, rognasal og fagerrogn), som er busker/små trær som fortrinnsvis finnes i skog- Frisvoll & Blom (1997) har foretatt en gjennomgang av norske kanter. Av disse artene er fagerrogn den sjeldneste arten nasjonalt offentlige herbarier med hensyn på moseartene som antas å være sett. Arten er observert ved Spirabukta. De to siste ansvarsartene er mest truet av utryddelse. Fire arter er funnet i området (tabell 1). dragehode (figur 9a) og oslosildre (figur 9b). Dragehode er en sør- Alle funnene er gamle, og to av artene er svært små og vanskelig å østlig art som fremdeles har en god del populasjoner på tørre bak- observere. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at de angitte vok- ker på Østlandet. Den kraftige tilbakegangen ellers i Europa tilsier sestedene er intakte, og artene kan fremdeles finnes her.
Tabell 1. Rødlistedemoserfunnet på e//er nær Løkeneshalvøya.Red-listedbryophytesfound on or near the peninsulaLøkeneshalvøya.
Latinsk navn Norsk navn Stedsangivelse Kommentar
Amblystegium fluviatile Striglekrypmose Bekk ved Leangbukta,24.V.1868 N. Wulfsberg (0) 33 funn, 12 i Akershus Cinclidotus fontinaloides Strykmose Ad Løkenesbråtan, in rivula, 24.V.1886 A. Blytt, 12 funn, 1 i Akershus det. N. Wulfsberg (0) Cirriphyllum tommasini Mjukveikmose Mellom Løkenes og Leangbukta, på kalkberg, ) 20 funn, 11 i Akershus 9.V. 1904 B. Kaalaas (BG Fissidenspusillus Grannlommemose Solemsbråten ved Blakkstadbogen, på sandstein 8.X.1952. 26 funn, 13 i Akershus P. Størmer (0) Fissidenspusillus Grannlommemose Løkenes, on a sandstone on the ground below 26 funn, 13 i Akershus Corylus avellana, 8.X.1952 P. Størmer (BG) Pottia lanceolata Tannbegermose Ved Leangbukta i Asker 24.V.1868 N. Wulfsberg (0) 6 funn, 6 i Akershus
12
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 642
;- Figur9. Noenblomster- planter fra Løkeneshalvøya. a) Dragehodeb) Oslosildre c) Tusengyllend) Fuglereir e) Vårmarihånd. og e): foto DagSvalastog, c),d) og e) foto Odd Stab- betorp. Someflowering plant spe- des native to the peninsula Lokeneshalvøya.a) Draco- cephalumruyschiana Saxifragaosloensis Centauriumlittorale Neottianidus-avis Orchismascula. a) and e):photo by Dag Svalastog,c), d) and e): photo by OddStabbetorp.
13
nina oppdragsmelding 642
4.4 Sopp 4.6 Fugl
Soppherbariet ved Botanisk Museum i Oslo inneholder mange inn- Takseringene i mai og juni viste et meget rikt fugleliv, og det ble regis- samlinger fra Løkeneshalvøya. I alt er det kjent 228 arter av sopp fra trert i alt 47 fuglearter, fordelt på 34 spurvefugler, 2 duefugler, 4 spet- området, hvorav hele 41 arter er oppført på den nasjonale rødlista. tearter, 1 hønsefuglart, 3 andefugler, 2 vadefuglarter og en måkeart. De fleste av disseantas med stor sannsynlighet å hekke i eller i nærhe- I tillegg til rødlisteartene ble det høsten 1998 funnet to arter av slek- ten av området. De to artene tjeld og siland er først og fremst knyttet ten narrevokssopp som foreløpig ikke er vurdert i rødlistesammen- til strandsonene langs fjorden. Hettemåke, kvinand, og stokkand ble heng (Gulden 1999). Skjellet narrevokssopp ble funnet i edellauv- observert ved Spiradammen og bare sistnevnte ble registrert som hek- skog høsten 1998 som ny art for Norge. Gulstilket narrevokssopp kende. Det ble ellers observert et stort antall heipiplerker som var på (figur 10e) er også nyoppdaget i Norge. Arten er kjent fra Kon- trekk gjennom området i mai. En kortvarig undersøkelsesom denne er glungen, Bygdøy og Nedre Eiker. På Konglungen vokste den sam- som nevnt ikke utfyllende. At hverken svart-hvit eller grå fluesnapper men med foregående. ble registrert, må f.eks. trolig tilskrivesde spesielleværforholdene denne våren. Spesieltden førstnevnte er forventet å opptre som relativt vanlig Av de øvrige rødlisteartene tilhører mange den store slekten slør- på Løkeneshalvøya.Som eksempler på arter som ellers opptrer som sopp. Det mest interessante elementet her er arter knyttet til gam- fåtallig, vanlige i Askerbygdene, men som ikke ble registrert under tak- mel edellauvskog (Brandrud pers. medd). Askerslørsopp er ett seringene våren 99, kan nevneskattugle, spurvugle og nøttekråke. eksempel; arten har fått sitt norske navn fordi artens eneste kjente norske forekomst er like sørvest for Spirodden naturreservat (Ben- I tillegg til et relativt stort antall arter, ble det registrert særlig høy diksen et al. 1998). Kanarigul slørsopp (figur 10a) og gulgrønn mels- tetthet av spurvefugl, der bl.a. de to meiseartene kjøttmeis og blå- lørsopp (figur 10 b) har tilsvarende krav til voksesteder. En annen meis var rikelig representert med henholdsvis 6,9 og 6,2 % av totalt art som sannsynligvis er knyttet til lauvskogspartier med lang tre- antall observasjoner i mai. En merker seg også det høye innslaget kontinuitet, er flasset røyksopp (Bendiksen et al. 1998, figur 10d). av trostefugl. Gråtrost var den hyppigst registrerte arten med 16,4 % av det totale antall registreringer for begge periodene. Det ble Endel av artene oppgis å kunne voksebåde i lauvskogog på beitemark. også registrert stor tetthet av både svarttrost og rødvingetrost. En Dette kan være en indikasjon på at en del av dagens edellauvskog på utpreget barskogsfugl som måltrost ble dessuten registrert med en Løkeneshalvøyaharen fortid som beitemark. Eksemplerer stanknarre- syngende hann. Av de hyppigst registrerte spurvefuglartene kan vokssopp og røykkøllesopp.Funneneav dissepå Løkeneshalvøyaerfra ellers nevnes bokfink, løvsanger, munk og rødstrupe. Av duene 1998, sannsynligvisfra område E(Gulden pers. medd., jf. 5.2). opptrer ringdua med relativt stor tetthet i området.
Også de tørrere områdene på kalken har en særegen soppflora. Av Av hakkespettartene ble det funnet to flaggspettreir og et dverg- rødlistearer som er knyttet til kalkfuruskog og tørre bakker, kan nev- spettreir innenfor undersøkelsesområdet på Løkeneshalvøya. nes grann styltesopp. Dette er en østlig-sørøstlig, kontinental art med Grønnspett ble observert flere ganger, hvilket tyder på at området spredte forekomster i Sørøst-Norge sørover til Lista i Vest-Agder. inngår i hekketerritoriet til denne arealkrevende arten. Arten er funnet på 13 lokaliteter i Norge, de fleste (9) fra kalkområ- dene i Indre Oslofjord. To belegg fra Løkeneshalvøya("blant mose, på En syngende vendehals ble registrert i mai. Dette indikerer hekking, kalkberg, noen meter fra sjøen" i 1986, og "Konglungen, på sør- men arten opptrer svært anonymt senere i hekkesesongen, og hek- siden, i kalkfuruskog" i 1993). Kalkrøyksopp og brun jordstjerne king er derfor vanskelig å påvise. (figur 10c) er andre eksempler på arter med slike voksestedskrav. Som eneste hønsefuglart ble en revirhevdende fasanhann hørt flere Soppfloraen er rimelig godt undersøkt, og det foreligger dokumen- ganger. tasjon av en meget rik soppflora i norsk sammenheng. Antallet tru- ete arter innenfor et lite område er meget høyt, og soppfloraen er et Av vaderne ble det registrert strandsnipe og tjeld. Sistnevnte har til- viktig aspekt å trekke inn i vernevurderinger. De fleste funn er av ny hold langs sjøstrendene. Strandsnipe ble i tillegg også observert ved dato. Mange funn er gjort sørvest for Sprodden naturreservat (Bran- Spiradammen. drud pers. medd.), men det er også en rekke funn som mest sann- synlig hører til i område E(Gulden pers. medd., jf. 5.2). Ingen dagrovfuglarter ble registrert under takseringene og heller ingen av ugleartene ble observert. Den relativt vanlige spurvugla må antas å hekke enkelte år på Løkeneshalvøya, ikke minst fordi det 4.5 Lav finnes rikelig med hekkemuligheter i form av hule trær i området.
Lavfloraen er meget dårlig undersøkt. Den eneste dokumentasjon Av spesiellearter ellerskan nevnesat det ble registrert to syngende nat- som er registrert er en artsliste fra områdene rundt Spirabukta (Rei- tergaler på Løkeneshalvøyadenne våren: én ved Spiradammen og én dar Haugan). Denne lista er ikke på noen måte representativ for lav- på en åkerholme lengre vest. Denne sydlige arten er nyetablert som floraen i området, men det er mulig at lavfloraen ikke er veldig rik hekkefugl i Norge og har vært i en vissekspansjon de senereårene. med hensyn på markvoksende lav. Store edellauvtrær og død ved har imidlertid ofte en interessant lavflora, og skogsområdene Eog G Stilits har begrenset utbredelse i Norge, men er ikke uvanlig i Oslo- burde derfor ha solid potensiale også når det gjelder mangfold av fjordområdet, som må regnes som artens kjerneområde (Gjershaug lav. Ingen rødlistearter er kjent fra området (Tønsberg et al. 1996). et al. 1994)
14
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsrnelding642
Figur 10. Noensjeldnesopparterfra Løkeneshalvøya. a) Gulgrønnmelslørsoppb)Kanarigulslørsoppc) Brunjord- stjerned) Flassetrøyksoppe) Gulstilketnarrevokssopp. a) og b) foto TorErikBrandrud,c) og e): foto Gro Gulden, foto PerMarstad. Somerarespeciesof fungi from the peninsulaLøkeneshalv- øya.a) Cortinariusflavovirensb) Cortinariusmeinhardii c) Geastrumfimbriatum d) Lycoperdonmarnmiforme Camarophyllopsismicacea. a) and b): photo by TorErikBrandrud, c) and e):photo by Gro Gulden,d) photo by PerMarstad.
Verneverdi e o interessante arter Dvergspett er relativt sjelden og synes å være i tilbakegang. Våre Av arter på rødlista er det spesielt verdt å merke seg at den sjeldne observasjoner tyder på at det fantes enda et hekkende par av skogdua ble registrert med 2 syngende hanner, hvorav et hekkende denne arten innenfor området. par ble påvist med sikkerhet. Vendehals har vært i sterk tilbakegang de senere årene og står oppført som sårbar på DNs rødliste. Nattergal og stillits må også regnes som interessante arter, i det minste på en lokal skala.
15 nina oppdragsmelding 642
4.7 Andre virveldyr 5 Naturverdier
Pattedyrfaunaener ikke undersøkt.Sannsynligvisforekommeren For å vurdere verdien av natur er det tradisjonelt brukt en rekke del vanligearter. Av arter på rødlista(DN 1999)burde området gi ulike kriterier for verneverdi, noe som blant annet er beskreveti gode livsbetingelserforpinnsvin.Ulikeflaggermusarterburdeogså NOU 1983:42. Et problem med dissekriterieneer at de til delser kunne forekomme i et så variert landskap som Løkeneshalvøya overlappende.Deer derfor herdelt i primærkriterierog sekundær- representerer. kriterier, i henholdtil Erikstad(1991).Kriterienesinnholdog hvor- dan de er benyttet framgår avtabell 2. Av andrevirveldyr(utenomfugl og pattedyr)finnesdet observasjo- neraven fiskeart,tre amfibierog ett krypdyr.Av amfibierer padde Uansett hvilke kriterier som brukesnår naturverdiskalfastsettes, påvisti Spiradammen(Bolghaug& Dolmen 1996),ellersforekom- ligger det et elementav subjektiviteti vurderingen.Det er viktig at mer de to rødlisteartenestor salamanderog liten salamander,jf. dette elementetunderstrekesog synliggjøresivurderingen,slik at 5.2. Storsalamanderer kategorisertsom direkte truet. Ett eksem- konklusjonenebliretterprøvbare.Idet følgende(kap.5.1 og 5.2)er plar ble funnet nær Spiradammen(Bolghaug & Dolmen 1996). det derfor kort beskrevethvilkeegenskaperdet er lagt vekt på for Litensalamanderer en hensynskrevendeart.Dener påvisti Spira- et sett meddelområdersomer vurdertå haspesieltstornaturverdi. dammenav Bolghaug& Dolmen(1996)og i den lilledammen200 Derettervil området som helhet bli vurdert (kap.5.3) m østfor KonglungsundetavStrand(1998).2 eksemplareravstor salamanderog minst 20 eksemplarerav liten salamander ble fanget medvannhåvca.midt på nordsidenavSpiradammenden4. 5.1 Vernede arealer juni -99 (OddvarHanssenpers.medd.). 2 reservatererfredet i forbindelsemed verneplanenfor fossilfore- Enfiskeart er kjent fra Løkeneshalvøya:ISpiradammener det en komster.Bokstavenerefererertil figur 11 og tabell 2. vital populasjonav suter(I. P.Muniz pers.medd.).Suterer en sjel- den fisk i Norge, som antas å være innført (Jensenet al. 1984). A S irodden naturreservat. BestandeniSpiradammenersatt ut ca. 1962(N.Norepers.medd.). Sammenmed område B ble dette foreslåttsom "verdensområde" for dokumentasjonav den nederstetidsenheteni silur (Miljøvern- departementet1985).Fredningenomfatterogsåvegetasjonen.Spi- 4.8 Virvelløse dyr rodden gir en usedvanliglang og uforstyrretlagrekkei nedresilur somer av meget høyforskningsmessigbetydning(Miljøverndepar- Insekterersværtdårlig undersøkt.Bolghaug& Dolmen(1996)rap- tementet 1985). Dener ogsåverdifull for undervisning.Kalkfuru- porterer7 arteravøyenstikkerefraSpiradammen.OddvarHanssen skogeni området er usedvanligartsrikog har ogsånasjonalverne- (pers.medd) har i forbindelsemed en pågåendeundersøkelse(jf. verdi (Bjørndalen& Brandrud1989a,b).Det er en god del ferdseli 5.2)foreløpigbestemt9 arteravvannlevendebillerfra sammested. området, og slitasjeni oddensytre delerer i dag markert. Hanssen& Hansen(1998)gir en kort entomologiskbeskrivelseav område E(jf. 5.2). Av andre virvelløsedyr har Kjell Magne Olsen B Kon lun en naturminne bestemtmaterialefra områdeE(jf. 5.2 og vedlegg 5). I Spiradam- Områdetviserensammenhengendeprofilfraøvreordovicium,lagrekke men pågår en undersøkelsei regi av NINA og NIVA som også 5aog 5b, med megetgodt blottet overgangtil nedredelavsilur,6a. omfatter flere grupperavvirvelløsedyr(jf. 4.2) Områdetharstorverdifor forskning(Miljøverndepartementet1985).
Av de få insektartenesom er dokumentert hittil (Bolghaug& Dol- men 1996, Hanssen& Hansen1998 samt upublisertedata)er det 5.2. Kort beskrivelse av andre ikkepåvistarter somer oppført på den nasjonalerødlista.Hanssen viktige områder & Hansen(1998)anserto billearterfunnet i område Esom interes- sante:Mordellistenavariegataog Acallesroboris. Beggearteneer trelevendeog gjerne knyttet til eldre lauvtrær. Forandre landle- Bokstavenereferertil figur 11 og tabell 2. vende virvelløsedyr er det ennå ikke utarbeidet rødliste. Kjell MagneOlsenvurdererstanktusenbein(Uncigerfoetidus)og ratze- C hvitmurelokalitetved Munkesletta burgskrukketroll(Tracheliusratzeburgii)som uvanligearter. Også Lokalitetener ikke oppsøktavoss,men den er detaljertbeskreveti dissearteneblefanget i områdeE,somaltsåer det enesteområdet Høiland(1988).Detteer en klassisklokalitetfor hvitmure,sannsyn- hvor det har vært utført noen form for undersøkelserav landle- ligvis den eneste levedyktige populasjonen av arten i Norge vendevirvelløsedyr.Enmåanta at andreskogområder(f. eks.D, G Stabbetorp& Wesenberg1990).Nasjonalverneverdi. og M) kan innehaen like interessantskogstilknyttetfauna. Demer lysåpneområdene med tørrberg, tørrenger og strandenger har D Munkesletta-Sirodden stort potensialefor sjeldnearter knyttet til slikelevesteder,kanskje Detteer et lite arealpåsørsidenidirektetilknytning til eksisterende særlignår det gjeldersommerfugler(L.0. Hansenpers.medd.). naturreservat.Området har en vekslingmellom kalkfuruskogi de tørre områdene,og medeldreedellauvtræri smålommermedmer løsmateriale.Spesieltmed hensynpå en rik soppflorastrekkerde nasjonaleverneverdienesegutenfor naturreservatetsøroverfraSpi- rodden. Mange rødlistedesopparterer observerther, i forbindelse
16
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.
nina oppdragsmelding 642
d',Fu
Naturverdier på Løkeneshalvøya Vurderinger av naturverdi Naturreservat C1P7' Områder med store naturverdier: nasjonal regional høy lokal Stedfestede observasjoner av arter direkte truet art sårbar art sjelden art nasjonal ansvarsart hensynskravende art regionalt interessant art 100 200 300 400 500 m
Ekvidistanse 5 m
Figur 11. Registrertenaturverdierpå Konglungen. Areasof parti- cularnatural valueon the peninsulaLøkeneshalveya. (nesthøyestekategorii deresskala),selvuten observasjoneravstor salamander.Stabbetorp(iMarkussen1999)vurdererogsådenbota- niskeverneverdiensom"middels". Områdetbør imidlertidjusteres opppåskalaenettersomdennevurderingenikkeinkluderteforekomst avde to rødlistedeartenekorsandematogakstusenblad.Dammen representererogsået kulturminnefraen næringsomvarviktigi Asker medet pågåendeforskningsprosjekt(vedEgilBendiksenogTor Erik rundtårhundreskiftet.Verdienliggersamletminstpåregionaltnivå. Brandrud).Nasjonalverneverdi. G edellauvsko SVfor Esvika E "Løkenesskogen" Envelutvikletedellauvskogmedulike utforminger pga. varierende Det er gjort mangefunn av rødlistedesopparteri dette området. fuktighetsforhold.I likhetmeddenøvrigedelenavLøkeneshalvøyas Områdetbeståravedellauvskogmedmangearteravvarmekjærelauv- nordlige del bidrar dette området til et viktig landskapselement trær, og mangestedermed myehasselsomunderskog.Muligenser med nær intakt natur settfra nordsiden(Figur1). Deter gjort flere dagensskogsbildeetresultatavtidligereutmarksbeite,mendette er botaniskefunn i skogenher,bl. a. er det godeforekomsteravskjell- ikkedokumentert.Områdetmåsiesårepresentereetskogsmiljøsom rot og fuglereir. Regionalverneverdi. nokvarmerutbredti Askerog Bærumførtettstedsutviklingentoktil. Skogenermyebrukttil ekskursjonsformåliforbindelsemedsoppkurs, H kalkfurusko o tørrber SVf Esvika,og og mangeavsoppfunneneergjort i forbindelsemedslikekurs(Gro I kalkfurusko o tørrber Nø f Esvika Guldenpers.medd.).Ytterligereinsektundersøkelseransesønskeligav Disseto områdenehar koller med fint utviklettørrbergvegetasjon, Hanssen&Hansen(1998),somregnerområdetsom middelsverne- i hovedsaklite påvirket av slitasje.Spesielter det nær sammen- verdigut fra entomologiskekriterier.Nasjonalverneverdi. hengendebestanderav den nasjonaleansvarsartenoslosildre.De fleste tilsvarendeområder i IndreOslofjord med tilsvarendeenkel F Spiradammen tilgjengelighet for publikum er langt mer preget av slitasje,og Tidligereisdamsomframtil i dager benyttettil vanningsformål.Dam- områdene er derefor viktige gjenværenderepresentanterfor en men inngårfor tiden i et forskningsprosjektiregiav NINAog NIVA. særpregetnaturtypefor dette området.Viktige landskapselemen- Bolghaug& Dolmen(1996)vurdererat dammenhar høyverneverdi ter. Regionalverneverdi.
17 nina oppdragsmelding642
Tabell 2. Sammenfatningavverdivurderingeneforde omtalte delområdenepå Løkeneshalvøya,samthvilkekriteriersom er benyttet for å sette verdien.Primærkriterier:1:Sjeldenhet,2: Representativitet,3:Mangfold, 4: Delavstørrehelhet. Sekundærkriterier:5:Vitenskapeliginteresse,6:Klassisklokalitet,7: Pedagogiskverdi,8: tilgjengelighet,9: Gradavurørthet, 10:Viktigland- skapselement.x: Kriterieter tillagt stor vekt.xx: Kriterieter tillagt meget stor vekt. Synthesisofthe evaluationsof natural valuesof the areasof particularnatural valueson the peninsulaLøkeneshalvøya,showingwhat cri- teriaare usedfor eachelement.Primarycritaria: 1:Rarity,2) Representativity,3:Diversity,4: Partof a largerunit. Secondarycriteria:5: Sci- entific interest,6: Classiclocality,7: Instructivevalue,8: Availability,9: Intact nature, 10:Important elementof the landscape.x: Thecrite- rion isgiven weight. xx: Thecriterionisgiven high weight.
kode Område Primærkriterier Sekundærkriterier Verdi
2 3 4 6 7 8 9 10
Spirodden naturreservat XX x xx xx nasjonal Konglungen naturreservat xx x nasjonal hvitmure-lokalitet ved Munkesletta x nasjonal Munkesletta —Spirodden x x nasjonal "Løkenesskogen" XX X X nasjonal Spiradammen x xx x regional edellauvskog SV for Esvika x x regional kalkfuruskog og tørrberg SV f Esvika x x x x regional kalkfuruskog og tørrberg NØ f Esvika x x x x regional kalktørreng Ø f Ovnsbråten x lokal strand v/Kuodden x lokal strand V f Merraneset x lokal bergvegg/fuktig edel-lauvskog S f Tangen x x xx lokal bergvegg Ø f Vettre x xx lokal 0 dam Ø f Konglungsundet x x lokal kulturlandskap Løkenes x x xx lokal lauvskog v Nettre x x lokal kalkfuruskog v/ Konglungveien x x lokal steinstrand v /Ovnsbråten x x lokal
J kalktørren Ø f Ovnsbråten Et område med kalkfuruskogspreg, men det er sannsynligvis fore- mosematter dominert av silkemose og vriemose. Det er ikke foretatt tatt en del tynning av trærne et stykke tilbake i tid. Det lysåpne mil- nærmere studier av mosefloraen, men det er her stort potensiale for jøet har bidratt til artsrike og vakre blomsterenger, blant annet med mange sjeldne mosearter. Minst lokalt verneverdig, nærmere under- den nasjonale ansvarsarten dragehode. Slike områder har erfa- søkelser vil med stor sannsynlighet avdekke større verdier. ringsmessig også et rikt potensiale for en interessant insektfauna. Lokal verneverdi N bergveggØ f Vettre Velutviklete mosebergvegger, blant annet med krusfellmose, men K strander ved Kuodden stor sannsynlighet for funn av mange sjeldne mosearter. Lokal ver- Innerst i bukta finnes en velutviklet strandeng med store mengder neverdi. marigras, og med innslag av arter som hanekam og bukkebeinurt. Ytterst i strandkanten finnes en bestand av strandrisp. Strandeng er 0 dam 200 m Ø f Kon lun sundet i dag en sjelden vegetasjonstype i Indre Oslofjord, og slike arealer Strand (1993) rapporterer liten salamander og poengterer dam- er også i tilbakegang på landsbasis. Lokal verneverdi. mens pedagogiske verdi. I tillegg forekommer 2 rødlistede vann- planter (hornblad og korsandemat). Lokal verneverdi. L strand V f Merraneset Lokaliteten er omtalt som lokalt verneverdig av Lundberg og Ryd- P kulturlandska rundt Løkenes ård gren (1994). Lokaliteten er ikke oppsøkt av oss. Forekomst av Området er beskrevet av Flatby (i Markussen 1999), og det blir her sjeldne arter som strandrisp og tusengyllen. Lokal verneverdi. dokumentert store kulturhistoriske, biologiske og landskapsmes- sige verdier. Spesielt bidrar jordekantene til et høyt biologisk mang- M ber ve o fukti edellauvsko Sf Tan en fold, og aMene av gamle lauvtrær inneholder sannsynligvis et stort En velutviklet, sumppreget lauvskog (blant annet med svartor) gir antall interessante moser, lav og insekter. Rent naturmessig har skygge til en bratt bergvegg hvor det er utviklet usedvanlig frodige området minst lokal verneverdi.
18 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 642
O lauvskog ved Vettre Områdetharenkeladkomst,og det benyttesmyetil undervisnings- Artsrik edellauvskogmedvariertskogsbilde,medstoreforekomster og ekskursjonsformål.Blantannet har Norgeslandbrukshøgskole avden regionaltsjeldnearten skogbingel.Lokaltverneverdig. Konglungensom fast ekskursjonsmål(AndersOften pers.medd.), og mangeavsoppfunnenenevntovenforer oppdageti forbindelse Rkalkfurusko ved Kon lun veien med soppkurs(Guldenpers.medd.). Strand(1998) betoner også Velutvikla utforming av en truet naturtype. Verneverdiminst på den pedagogiskeverdienav dammenved Konglungsundet. lokalt nivå. Naturverdieneeroppsummerti tabell 2 og figur 9. I tillegg til de SsteinstrandvedOvnsbråten omtaltearealeneerde interessanteartenesomdet er mulig å sted- Enlitenforekomstavsteinstrand,forholdsviseksponertmot bølger feste med rimelig presisjontegnet inn. Når de ulike verdimomen- og vind. Områdeter lite pregetavslitasje,medbestanderavorme- tene settesi sammenhengpådennemåten,synesdetklartat Løke- hode og strandrug.Dennenaturtypener sjeldeni IndreOslofjord, neshalvøyanaturfaglig sett utgjør et mangfoldig område med og de fleste forekomsteneer langt mer preget av slitasjeenn hva spesieltstoreverdier. tilfellet er her. Lokalverneverdi. Oslofjordområdeteret biologiskviktig områdepågrunn avklimaet og forekomstenav kalk-og næringsrikebergarter.Flereplante-og dyrearter(bl.a. insekter)har nordgrensefor sin utbredelsei dette 5.3 Totalvurdering av naturverdiene området. Løkeneshalvøyaeret avfå gjenværendestørrenaturom- på Løkeneshalvøya råderpå kalksteini indreOslofjord.Deflestetilsvarendeområderer i dag utbygget eller dyrket opp. Den store artsrikdommensom er Områdetpå Løkeneshalvøyaharpotensialefor et meget rikt fugle- observert kan dessutenknyttes til en variert og intakt topografi liv, noe vår undersøkelsebekrefterved både et høyt antall regis- innenfor området. Vekslingmellom tørr og fuktig skog,tørrenger trerte arter og stor tetthet av fugl. Årsaken er dels den generelt og skogbryn,ferskvannog saltvanngir en høyartsrikdomi segselv. høyebiologiskeproduksjoneni Askersom skyldeskombinasjonen Forekomstenavgamletrær og død ved bidrar ytterligere. Envur- av kalkrikberggrunnog et gunstig klima. Dessutengir det varierte deringav Løkeneshalvøyasomhelhetmå derfor bli at området har og vekslendelandskapetet bredt tilbud av habitattyper innenfor nasjonalverneverdisomet typeområdefor den opprinneligekam- området. Vekslingenmellom skogkledtepartier og åpne åker- og bro-silurnaturenlangsOslofjorden. grasarealermedførerrelativtstore kantsonearealermedtett busk- vegetasjon som både gir godt skjul og god næringstilgang for Selvom sjeldnearter i dag ikke er registrert i alle delområder,vil mangefuglearter.Deskogkledtearealenepregesaven megetvari- områdetsbiologiskeverdi bli sterkt reduserthvisman kun tar vare ert treslagssammensetningmedet stort antallforskjelligelauvtrær, på de områdenesom er spesieltframheveti figur 11. Fordet før- bl. a. Nestenallearteravdevarmekjærelauvtrærne.Itillegg finnes stevil arteneovertid kunnespresegtil lignendeområderi nærhe- barskog i form av granskogpartierog en del furu (kalkfuruskog). ten som i dag har mindreartsmangfold.Forskjellenkanskyldestil- Lauvskogengir gode betingelserfor insektavhengigearter som feldigheter, eller helst tidligere skoghistorie. Enforvaltning som f.eks. løvsanger,munk, hagesanger,gransanger og gulsanger. bidrar til at artenefår et økt areal med egnede levestederstyrker Andre typiske lauvskogsarterer spettmeis, løvmeisog nattergal. såledesartenes overlevelsesmulighetover tid. For det andre er Forekomstenav en del barskoggir også vilkår for en rekke arter mangearter avhengigav en tilstrekkeligarealstørrelseforå kunne som er knyttet til barskog.Eksemplerpå slikeer jernspurv,fugle- opprettholdebestander.Eksempelvisforventesen reduksjoni antall konge, grønnsisik,måltrost og svartmeissom alle er registrert i hekkendefugler og fuglearter hvisskogarealetreduseres. området.
Skogenpå Løkeneshalvøyaeri liten grad pregetav moderneskog- bruk, noe som har begunstigetfuglelivet. Skogenhar et flersjiktet preg medvelutvikletbusksjikt.Viktiger ogsåforekomstenaven del gamle, grove og rikt forgrenede overstandereavfuru og forskjel- lige lauvtrærsom gir reirmuligheterfor mangetrehekkendearter somf.eks. ringdueog troster.Deter ogsåforholdsvisrikeligtilgang på død ved både i form av nedfalnetrestammerog ståendedøde trær. Disseer viktige som næringskildefor bl.a. spettene, og de mangestående,morkne stammeneav spesieltlauvtrærer meget viktigefor de hulerugendeartenei området,eksempelviskjøttmeis, blåmeisog dvergspett. Forekomstenav en del grove, døde tre- stammer med gamle spettereir er trolig hovedårsakentil at den sjeldneskogduafinnespå Løkeneshalvøya.Årsakentil den kraftige tilbakegangen for denne arten i dette århundret antas å skyldes mangel på reirtrær på grunn av overgang til nye hogstmetoder med utstrakt bruk avsnauhogst.
19 nina oppdragsmelding 642
6 Skjøtsel Introduserte arter utgjør et problem som bør løses i nær framtid. Først og fremst gjelder dette douglasgran (muligens også arter av En del av naturverdiene på Løkeneshalvøya er knyttet til vekslingen edelgran) som er plantet i et par områder. Douglasgrana formerer mellom det kulturavhengige jordbrukslandskapet og mer intakte seg uhyre villig på Løkeneshalvøya, og frøene har evne til å spire naturområder. Det er derfor nødvendig å vurdere hvilke skjøtsels- også i skygge. Dette gjør at det forekommer små individer av arten tiltak som bør igangsettes hvis man ønsker å bevare området i sin også i lauvskogsområdene. Slik situasjonen er i dag har dette i liten nåværende tilstand. grad forringet naturkvalitetene, men etter hvert som bartrærne vokser opp vil de effektivt skygge ut den stedegne vegetasjonen Lauvskogen kan med fordel skjøtte seg selv de fleste steder. Natur- med derpå følgende konsekvenser for dyrelivet. Det anbefales en lig tynning bidrar til rikelig tilgang på død ved, både liggende og awirkning av plantasjene for å hindre ytterligere spredning av frø, stående, med positiv effekt på mangfoldet av vedboende lav, samt en manuell rydding av frøformerte planter. Dette skjøtselstil- moser og insekter, og av hulerugende fugl. Det bør likevel vurderes taket synes å være det som det haster mest med å igangsette. om det i framtiden bør foretas en forsiktig uttynning av de søndre områdene av Løkenesskogen for å opprettholde det spesielle sopp- Det bør i denne forbindelse også bemerkes at artslista for karplan- miljøet og de store forekomstene av hassel. Dessuten er det lite ter i vedlegg 1 inneholder en rekke andre arter som er introdusert ønskelig med økt innblanding av bartrær i lauvskogen (se også til området med menneskets hjelp. I de aller fleste tilfelle dreier det nedenfor). seg om små (og i en del tilfelle kortvarige) forekomster langs vei- kanter og som ugras. De synes ikke å være noe stort problem i dag, I de delene av området hvor det er aktuelt med skogsdrift, bør det men de representerer et potensielt framtidig problem som bør med unntak for stående bestand av douglasgran (se under) tilstre- overvåkes. Det siste gjelder spesielt de ulike dyrkede artene av bes lukkede hogstformer (småflater/plukkhogst) hvor det settes slekta Cotoneaster(dvergmispel-slekta). Disse artene har bærlig- igjen nok trær til å beholde skogpreget. For å favorisere stedegen nende frukter som spres effektivt fra hagene med fugl. Det er vegetasjon bør det utelukkende satses på naturlig foryngelse. observert mange individer av flere ulike arter rundt på Løkenes- halvøya, og disse inntar samme nisje som de stedegne buskartene, De gjenværende jordene er et viktig trekk i landskapet på Løkenes- særlig i skogkanter. halvøya, og de inngår i det helhetlige landskapsbildet. De bidrar også til artsrike kantsoner med en gradvis overgang fra lysåpne til Ferdsel og friluftsliv kan medføre uønsket slitasje på vegetasjonen. mer skyggefulle forhold. Ideelt sett burde noen av områdene bli Dette er spesielt tydelig på de ytre delene av Spirodden, som er et benyttet til beite. Et lite område angitt som jorde nær område G har populært utfartssted. Slitasjen på enkelte egnede "kafferasteplas- i dag vokst igjen til et ugjennomtrengelig bjørkekratt. Biologisk sett ser" langs nordsiden er også lett observerbar, men den er her langt synes det ikke å være noen grunn til en ressurskrevende innsats for mindre betydelig enn på Spirodden. Det er tydelig at slitasjen i de å åpne dette området igjen. Sannsynligvis vil området etter hvert gi tørre vegetasjonstypene først og fremst kommer på steder hvor folk godt skjul og dermed gode hekkemuligheter for en rekke spurve- raster eller soler seg, mens ferdsel i form av turgåing har langt min- fugler, og dødvedtilgangen for vedlevende organismer vil også dre effekt. Det anbefales at det legges opp til en god kanalisering av raskt bli betydelig. ferdselen, og at det legges opp til at rasting kan begrenses til et for- holdsvis lite antall steder slik at mest mulig areal ikke blir slitt. Det Det kan synes som om takrør er i spredning på noen av strandeng- kan også være gunstig med informasjon om problemet (skilt eller ene ut mot Oslofjorden (spesielt i gruntvannsområdene i tilknytning lignende) slik at besøkende kan bidra til å bevare naturen i området. til områdene L og M). En må anta at disse strandengområdene ble benyttet til beite mens det var husdyrhold på gårdene, og opphør av dette fører gjerne til gjengroing, med dominans av takrør som første fase. Lundberg & Rydgren (1994) anbefaler at det settes inn skjøtselstiltak for å hindre videre gjengroing av område L,f. eks. ved å brenne det fjorårsgamle takrør-bestandet om våren. Det bør absolutt vurderes om takrørbestandene bør begrenses, spesielt i område L, og det anbefales en overvåking av at arten ikke invade- rer område K.
Spiradammen er et menneskeskapt miljø. Dammen er næringsrik og forholdsvis grunn. Uten beite eller skjøtsel vil en slik ferskvanns- forekomst etter hvert forsvinne pga. gjenvoksning og sedimente- ring. Slik dammen ligger i dag er naturtilstanden god, men i likhet med de andre gjenværende isdammer bør skjøtselstiltak vurderes. Det kan være aktuelt å grave ut en mindre del av dammen for der- etter å la dammen "hvile" i en lengre periode, slik at planter og dyr fra de andre delene får mulighet til å rekolonisere. Ved en slik etap- pevis utgraving burde artsmangfoldet i dammen kunne opprett- holdes på lang sikt.
20 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 642
7 Litteratur Miljøverndepartementet.1985.Utkasttil verneplqanfor fossil- forekomsteri Oslofeltet.- Miljøverndepartementet,Oslo, Direktoratetfor Naturforvaltning.1994.Truetearter i Norge.Ver- 165 s. neforslag.- DN-rapport1994-2,53 s. Mjelde, M. & Brandrud,T. E.Makrovegetasjonibynæredammer Direktoratetfor Naturforvaltning.1999. Nasjonalrødlistefor tru- (upubl.) ete arter 1998.- DN-rapport1999-3, 161 s. Moen, A. 1998. NasjonalatlasforNorge:Vegetasjon.- Statens Bendiksen,E.,Høiland,K., Brandrud,T.E.& Jordal,J.B.1998.Tru- kartverk,Hønefoss. ete og sårbaresopparteri Norge.- Fungiflora,Oslo. Naterstad,J.,Bockelie,T.,Graversen,0., Hjelmeland,H., Larsen, Bjørndalen,J.E.& Brandrud,T.E.1989a.Landsplanforvernever- B.T. & Nilsen, 0. 1990.ASKER1814I, bergrunnskartM dige kalkfuruskogerog beslektedeskogstyperi Norge.- DN- 1:50 000. - Norgesgeologiskeundersøkelse. Rapport1989-10. NOU 1983:42.Naturfagligeverdierog vassdragsvern. Bjørndalen,J.E.& Brandrud,T.E.1989b. Landsplanforvernever- Stabbetorp,0. E.& Wesenberg,J. 1990. Hvitmure(Potentilla dige kalkfuruskogerog beslektedeskogstyperi Norge. rupestris)plantet ut i Ekebergskråninga,Oslo.Blyttia 48: Lokaliteterpå Østlandetog Sørlandet.- Direktoratetfor 129-131. NaturforvaltningRapport,245 s. Stabbetorp,0. E., m.fl. 1991-1997.Lokalflorafor Osloog Akers- Bolghaug,C. & Dolmen,D. 1996. Dammerog småtjernrundt hus,foreløpig utgave.Del 1-7.- NorskbotaniskForening, Oslofjorden;fauna,flora og verneverdi.- Vitensk.Mus. Østlandsavdelingen. Rapp.Zool.Ser.1996:4. Strand,L.Å. 1998. Dammerog tjern i Asker.- Askerkommune, Dalland,Ø. 1970. Naturvern-inventeringiAskerBærumog Lier miljøvernleder kommuner 1968-1969.- Oppdragsrapporttil Asker,Bærum Tønsberg,T.,Gauslaa,Y.,Haugan,R.,Holien,H. & Timdal,E. og Lierkommunerog Kommunal-og arbeidsdepartementet, 1996.Thethreatenedmacrolichensof Norway- 1995.- Administrasjonenforfriluftsliv og naturvern. Sommerfeltia23: 1-258. Erikstad,L.1991.Østfold. Kvartærgeologiskverneverdigeområ- der.- NINAutredning26: 1-61. ESRI.1996. ArcViewGIS.- ESRIinc.,Redlands. Frisvoll,A.A.& Blom,H. H. 1997.Trua moseri Noregmed Sval- bard. Førebelsefaktaark.- Norgesteknisk-naturvitenskape- lige universitetVitenskapsmuseetBotaniskNotat 1997 3: 1- 170. Gulden,G. 1999.Slektennarrevokssopp.- Blekksoppen78:3- 78. Hafsten,U. 1983.Shore-levelchangesin SouthNorwayduring the last 13000years,tracedby biostratigraphicalmethods and radiometricdatings.- Norskgeogr.Tidsskr.37: 63-79. Hanssen,0. & Hansen,L. 0. 1998.Verneverdigeinsekthabitater. Oslofjordområdet.- NINAOppdragsmelding546: 1-132. Høiland.,K. 1988. Forvaltningsplanfortruete plantearteri osloog Akershusfylker.- økoforsk 1988: 1-62. Höjer,J.(red.) 1995. Hotadedjur och växteri Norden.Nordisk Ministerråd.Temallord 520: 1-142. Jensen,K.W.,Bieltvedt,I. & Evang,H. 1984. Sportsfiskerensleksi- kon. - Kunnskapsforlaget,Oslo,850 s. Keckler,0. 1996. SURFER,forWindows,v. 6. - GoldenSoftware inc.,Golden. Korsmo,H. 1974. Naturvernrådetslandsplanfor edellauvskogsre- servateri Norge.- BotaniskInstitutt, Ås-NLH,111s. Korsmo,H. & Svalastog,D.1993. Inventeringavverneverdigbar- skogi Akershusog oslo.- NINAOppdragsmelding227: 1- 128. Kålås,J.A., Framstad,E.,Fiske,P.,Nygård,T. & Pedersen,H.C. 1991.Terrestrisknaturovervåking.Metodemanual,fauna. - NINAOppdragsmelding75: 1-36. Lundberg,A. & Rydgren,K. 1994. HavstrandpåSørøstlandet. Regionaletrekkog botaniskeverdier.- NINAForskningsrap- port 47: 1-222. Markussen,J.A.(red.).1999. Naturfagligeregistreringeri Osloog Akershus1993-97. "Verneplanfor Oslofjorden".- Fylkes- manneni Osloog Akershus,miljøvernavdelingen,rapportnr. 2/1999.
21
nina oppdragsmelding 642
Vedlegg
Vedlegg 1 Karplanterregistrertpå Løkeneshalvøya
For hver art er det angitt år for nyeste observasjon.
a) RØDLISTEARTER Rødflangre Epipactisatrorubens 1999 (artermerket med * er foreløpig kun foreslått inkludert i den kategori Knollmjødurt Filipendulavulgaris 1999 de er oppført under her) Nakkebær Fragariaviridis 1999 Myske Galiumodoratum 1993 Utdøddearter Brudespore Gymnadeniaconopsea 1991 Rugfaks Bromussecalinus* 1898 Kalktelg Gymnocarpiumrobertianum 1959 Lodneperikum Hypericumhirsutum 1934 Direktetruete arter Krattalant Inulasalicina 1984 Nebbslirekne Polygonumoxyspermum 1984 Hengepiggfrø Lappuladeflexa 1923 Hvitmure Potentillarupestris 1984 Skjellrot Lathraeasquamaria 1999 Løvehale Leonuruscardiacassp.cardiaca* 1903 Svarterteknapp Lathyrusniger 1999 Strandrisp Limoniumhumile 1999 Sårbarearter Stortveblad Listeraovata 1991 Rynkemarikåpe Alchemillacymatophylla* 1993 Skogbingel Mercurialisperennis 1999 Snauvaniljerot Monotropa hypopitysssp.hypophegea 1939 Hensynskrevendearter Dvergforglemmegei Myosotis stricta 1911 Stautstarr Carexacutiformis 1897 Fuglereir Neottia nidus-avis 1999 Dronningstarr Carexpseudocyperus 1999 Krypbeinurt Ononisspinosassp.maritima 1884 Tusengyllen Centauriumlittorale 1997 Vårmarihånd Orchismascula 1999 Dvergtusengyllen Centauriumpulchellum 1984 Bitterblåfjær Polygalaamarella 1984 Hornblad Ceratophyllumdemersum 1997 Storkonvall Polygonatummultiflorum 1999 Korsandmat Lemnatrisulca 1997 Blåbringebær Rubuscaesius 1999 Akstusenblad Myriophyllumspicatum 1984 Sanikel Saniculaeuropaea 1991 Strandrødtopp Odontiteslitoralis 1984 Trefingersildre Saxifragatridactylites 1984 Mørkveronika Veronicaopaca* 1984 Broddbergknapp Sedumrupestre 1959 Saftstjerneblom Stellariacrassifolia 1999 Sjeldnearter Gul frøstjerne Thalictrumflavum 1999 Hasselurt Asarumeuropaeum* 1999 Ballblom Trolliuseuropaeus 1943 Rundbjørnebær Rubus cyclomorphus* 1923 Aksveronika Veronicaspicata 1999 Vårveronika Veronicaverna 1913 Nasjonaleansvarsarter Fjell-lodnebregne Woodsiaalpina 1907 Drakehode Dracocephalumruyschiana 1999 Oslosildre Saxifragaosloensis 1999 Rognasal Sorbushybrida 1996 c)ANDREARTER Fagerrogn Sorbusmeinichii 1994 Bergasal Sorbusrupicola 1984 Lønn Acer platanoides 1999 Platanlønn Acer pseudoplatanus 1999 Ryllik Achilleamillefolium 1999 b) REGIONALTINTERESSANTEARTER Nyseryllik Achilleaptarmica 1984 Trollbær Actaeaspicata 1999 Tyrihjelm Aconitum septentrionale 1999 Moskusurt Adoxa moschatellina 1973 Smånøkkel Androsaceseptentrionalis 1884 Skvallerkål Aegopodium podagraria 1999 Murburkne Aspleniumruta-muraria 1999 Hundepersille Aethusacynapium 1984 Grønnburkne Aspleniumviride 1959 Åkermåne Agrimonia eupatoria 1999 Tannrot Cardamine bulbifera 1999 Engkvein Agrostiscapillaris 1999 Vårstarr Carexcaryophyllea 1964 Storkvein Agrostisgigantea 1993 Tuestarr Carexcespitosa 1996 Krypkvein Agrostisstolonifera 1999 Langstarr Carexelongata 1996 Jonsokkoll Ajuga pyramidalis 1999 Engstarr Carexhostiana 1959 Stjernemarikåpe Alchemillaacutiloba 1999 Mattestarr Carexpediformis 1984 Fløyelsmarikåpe Alchemillaglaucescens 1999 Loppestarr Carexpulicaris 1991 Glansmarikåpe Alchemillagracilis 1991 Slakkstarr Carexremota 1984 Engmarikåpe Alchemillasubcrenata 1991 Stjernetistel Carlinavulgaris 1999 Vassgro Alismaplantago-aquatica 1999 Stolt-Henrik Chenopodium bonus-henricus 1990 Løkurt Alliariapetiolata 1999 Grønnkurle Coeloglossumviride 1884 Vill-løk Allium oleraceum 1997 Svartmispel Cotoneasterniger 1996 Grasløk Allium schoenoprasum 1999 Engmarihånd Dactylorhizaincarnatassp.incarnata 1906 Strandløk Allium vineale 1999 Breiflangre Epipactishelleborine 1999 Svartor Alnus glutinosa 1984
22
© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.