Nr 95 2/2012

32. årgang

ISSN 0800-2347

ARVEN - Meldingsblad for Sannidal Historielag Sannidal Historielag 70 ÅR

Sentrale personer ved 70 års jubileet. F.v.: Dagens festtaler Johan Tande, nyutnevnt æresmedlem

Ragnar Grønåsen og leder Kjell Ove Heistad. s SIDE 2 og 3 nå åttende og niende klassene. I år ble den 13. bygdetundagen avholdt i juni. Dette er et arrangement som slår så godt an, at det samme oppleg- get ble valgt som ramme rundt det store jubileet. Det foregår da misjonsforening, lefsebaking, veving, tømmerhogst, klesvask, knivsmiing og tjærebren- ning for å nevne noe. Dette varierer noe etter de folkene en får tak i hver gang. Dette ble også gjennomført på ju- bileumsdagen. Festkomiteen serverte rømmegrøt, risgrøt, pølser, sveler og kaker denne dagen siden det var fest. Ragnar Grønåsen satte stor pris på utnevnelsen, det Ellers er det risgrøt og kaker som ser- kom tydelig fram under takketalen. Foto Tonje S. Aardalen veres ungdommene på disse dagene. Dagens festtale ble holdt av Johan Tande, som ga en levende forestil- kandidat ble utvalgt i forkant og fikk forskrek- ling om livet i Sannidal både før og nå. Han er kelsen i fanget på dagen. Ragnar Grønåsen sønn av Torkel A. Tande, gamlepresten på fol- gikk inn i styret i 1983, tok straks fatt på kemunne, som var en av de som stod mest på Arven, sammen med flere, samtidig som han for å få dannet historielaget. Han delte mange snart ble leder av laget og holdt seg som leder minner med bygdefolket, en riktig patriot i 19 år før han ga seg der, men er fortsatt med som han er. Han lurte på hvor søsterkaka er i Arven. Han er også primus motor for Byg- blitt av, og han satte lys på forskjellen mellom detundagene, der han hadde posisjonene til før og nå ved å trekke fram datidens pålegg, å kombinere skole og historie i praksis og så Sannidal Historielag nemlig gaudaost, brunost og ”Kilsost”. For å viktigheten i det. Mange av de gamle aktivite- forklare sistnevnte, var det altså vanlig sukker. tene er i dag ukjente for de unge. Han måtte Dagens store overraskelse var vel utnevnel- lete litt etter orda etter utvelgelsen, men det 70 ÅR sen av et nytt æresmedlem. Det er tre perso- ble svært godt mottatt blant publikum at han ner som tidligere har fått denne hedersutnev- fikk prisen, den har han ærlig fortjent. A.S. idt i august var det 70 år Det har i mange år vært arrangert Bygdetunda- nelsen, det Torkel A. Tande, Thomas Wastøl Forøvrig har Sannidal Historielags 40-, 50- siden historielaget ble stiftet, ger for ungdomsskoleelevene i Sannidal. An- og Fridjof Torbjørnsen. Disse fikk utnevnel- og 60- årsjubileer vært omtalt i Arven nr. altså i 1942. Dagen ble feiret net hvert år fra 1988, har 50-60 frivillige stilt sene etter mange år i frivillig arbeid for laget, 2/82, 3/82, 35, 37 og 66. på bygdetunet i Sannidal, opp og vist aktiviteter som var vanlig i tidlige- enten som formann eller i styret. Nå er alle (Bildene er tatt av Ernst Kalseth) medM åpne hus og full aktivitet ute og inne. re tider, for to klassetrinn på ungdomsskolen, disse borte, men en fortsatt riktig oppegående

2 3 Trofaste aktører på bygdetundagen, f.v. Aud Brekka, Ruth Kristensen, Lisbeth Lønne og Inger Kristine Bratland.

Gjestene fra Risør og Søndeled Historielag.

Jenter fra klasse 10b, f.v. Liva K. Falck, Ingvill Holmen Knut Rinde og Ole Wastøl. Tangen og Guro Auråen Albertsen.

Barnebarn og bestemor, Hanna Solemdal og Astrid Cecilie Kristiansen og Fredrik Johansen guidet 6. klas- Solum. singene gjennom Sannidals og bygdetunets historie. Mange aktiviteter på Bygdetunet i sommer tillegg til Historielagets 70-årsjubileum, elevene høre om Sannidals historie og husene på som er behørig omtalt på annet sted Bygdetunet, i tillegg til at de får «prøve» noe av i dette bladet, har det vært arrangert livet i «gammmel tid», alt stelt i stand av ungdoms- ikke mindre enn tre Bygdetundager, skoleelevene. Ialle i regi av Sannidal ungdomsskole. Vi nevner også at over 50 personer fra Risør og Fre. 8. juni gikk den trettende utgaven av den Søndeled Historielag var på besøk på Bygdetunet tradisjonelle Bygdetundagen av stabelen, der nær- søn. 26. august. De fikk en grundig gjennomgang mere 60 bygdefolk viser arbeids- og samfunnsliv i av tunets historie både ute og inne. Etterpå fikk de «gamle dager» for ungdomsskolens 8. og 9. klasser. en liten omvisning i kirken, før de på egen hånd Det ble en svært vellykket dag i fint vær. dro med buss til Kil for å bese seg der. Tir. 12. juni og tir. 4. september arrangerte klasse Vi viser ellers til bildene fra de tre arrangemen- 9A (juni) og 10A (sept.) en mini-bygdetundag for tene og besøket fra Risør og Søndeled. Kim Hulløen (t.v.) og Martin Bråten Østland passer på ”Vaskekjerringene”: Oda Solli Kvihaugen (t.v.) og Julie alle 6. klassene i kommunen. Da får barneskole- R.G. at barneskoleelevene skjærer riktig. Eikeland.

4 5 Vandstande ikke være sikkret i Elvestykket nedenfor Strømmestrømmen samt i Elvestykket nedenfor Mærkebæk. Jeg har inspiceret Arbeidene i Dalsfos og Langfos. Efter Tømmermændene Antal (3 a 4 Mand) er Dammen i Dalsfos skredet betydelig fremad (3 a 4 Fod over nuværende Vanstand), men det vilde være ønskeligt, om flere Tømmermænd kunne erholdes, da ellers Mærketillægget bliver for stort i Forhold til Tømmermændenes Arbeidslønning. Kunde De formaae nogle af de nedre Tømmermænd at gaae til Dalsfos, vil de jeg være Dem meget forbunden. I Langfos bliver den nedre Fyldningsdam færdig Den gamle brua over til Dalsfos i denne Uge. Denne Dam viser sig ikke at være såa FELLESFLØTNINGSFORENINGENS tæt pakket (satset?) i Bunden som ønskelig, men nærmere Besigtigelse paa Stedet ikke undlade har jeg aftalt med Elveinspecteuren at tætte foran at bemærke, at den bør strækkes op til Kræppa; Dammen med Faskiner (=kvistbunter), Smaasten under jo mindre Vinkel Lændsen skjærer UTBEDRINGER I VASSDRAGET 1864 og Mose. Ønskeligt skulde det være, om den Avskrift 2012 v/ Ulf Hamran av brev 11/8 1864 til «Formanden for Strømmen, des lettere afleder den Lasten. At spare øvre Fyldningsdam i Langfos nu samtidig! kunde nogle træer forekommer mig her at være paa Kragerøs Trælasthandlere, P.Bredsdorff» fra ingeniørløytnant Georg Fr. Vedeler: sættes med den lave Vandstand og forinden den urette Sted. ”p.t.østerriisøer den Ilt August 1864, fra Ingenieurlieutenant G.F.Vedeler. nedre Dam formedelst Tætningen vilde opstuve For at athente min Familie paa Østlandet reiser Overvandet hvilket senere vil betydeligt genere jeg imorgen til Moss, hvorfra jeg returnerer Bundpakningen (? eller ...satsningen ?) af den med Thorsdagsdampskibet. Skulde De ønske eg vil ikke undlade at meddele Dem, bedes nedsendt til Kil med Anmodning til Eilert at øvre Dam. Inspecteuren frygtede imidlertid for at at jeg har sat Mads Olsen igang besørge samme uopholdelig opsendt til Lundereid, min Nærværelse i næste Uge, beder jeg derom sætte den øvre Dam i Langfos formedelst Frygt for underrettet pr. Telegraf Moss, Fru Vogt; hvis ikke, med at sprænge i Hovedløbet i hvor Damp-skibsføreren vil besørge dem afhe snarlig Flom, lod det sig imidlertid gjøre var det Strømmestrømmen den n t e t og opsendt. Maaskee er kommer jeg ikke til Kragerø før pr. Dampskib bedst nu. Fredag i næstkommende Uge. iJ Forslaget foreslaaede Sprængning De af den Godhed at betale Inspecteuren ønsker helst at faae tættet Dammen Deres med Agtelse, ærbødigst i 52 Fods Brædde og 2 Fods Dampbaadsfragten, samt at lade i Solumsfossen, samt at faae opført Broen over Dybde under laveste Vand (Nul dem afhente og afsende imorgen. S.T. Solumsdammen og Lændsen ovenfor Dammen. Jeg Georg F. Vedeler. paa Vintermark, laveste Vand den det var ønskeligt, om Mads Olsen har imidlertid overladt det til ham at bestemme forgangne Blodgangssommer). kunde faae disse Steensaxe Søndag hvilke Arbeider, han anseer helst først færdige. Herr P. Bredsdorff i Kragerø. ligeledes har jeg instrueret med Dampbaaden til Strømme. Hvad Broen over Solumsdammen angaaer, maa Mads Olsen at optage de større Etter foretagen Lodning i Forening Blekk på tynt blekblått brevpapir. Poststemplet jeg gjøre opmerksom paa at de tvende Paalekar, Østerriisøer 12.VIII. 1864. Adressert til og mindre Stene i Bunden af med Dampskibsføreren sees Elven hvorpaa Broen hviler, etter hele Dammens samme Løb for at lette Dampskibet nedenfor Strømmestrørnmen ved ”Formanden for Kragerøs Trælasthandlere, Længde (84’), maa sættes saaledes, at der bliver P.Bredsdorff”. Avsender anført som ”Lieut. Vedeler Opgang for saavidt rnuligt, samt i lavvand at være meget grund og et Midtløb af 40 Fods Bred, et Løb nærmest hver samme øiemed forsaavidt rnuligt opfyldt med Stene, der vil genere 11. Aug, 1864”. ”frankofrm Sag, Georg Vedeler, Ing. Bred af omtrent 15 Fod, og nærmest venstre Bred Lieut.” at sprænge en smal Rende etter overmaade meget Dampbaadens af omtrent 29 Fod. (her viser han til tegnet riss i nærværende Dybsaare, men det Fart. At opmudre en Rende for brevet) Brobanen (b) bør bestaae at 4 a 5 Master, Brevet stammer fra Kragerøvassdragets betvivles, at den første Sprængning Dampskibet i denne Længde vil der hvile og forboltes til Sadeltræer (a), (20 Fod under Vand vil lykkes ham i en såa blive meget kostbar, det billigste Fellesfløtningsforenings arkiv, og er 7.mai 2012 lange), hvilke sidste nedkjæmmes og fæstes til de forært Berg-Kragerø Museum av fløtningsdirektør stor Længde og Dybde. og samtidig for Flødningen mest tvende Pæle c og d, der bør udføres og befæstiges For at kunne optage de store hensigtssvarende vil være at forhøie Birger Haaheims sønn Trond Haaheim. Funnet ved og fastgjøres omtrentilig som vedstaaende Rids, opprydning i B.Haaheims etterlatte papirer. Stene, har jeg anmodet Manden laveste Vandstand i Toke med 2 a samt ligeledes indklædes paa begge Sider. Naar i Pladsen Fossen at hente ved 3 Fod ved en bevægelig Dam paa Broen bygges over høieste Vand i 1860 vil disse Broarbeidet i Gjerrestad en Lundereidfossen. Denne Dam maa Trelasthandler og skipsreder Peter Bredsdorff var tvende Bukke ikke foraarsage nogen Opstuvning Kragerøs ordfører i 1859 og 1872. Portrett s. 299 Krabbekran med Kjætting, som jeg vi bestræbe os for snarest muligt i Flom. De i sammensatte Knær eller Knægte bør har faaet laant af Løitn. Krag, og at at faae igang og skal jeg i dette i Kragerø By’s Historie (1916). P.B. kjøpte skog og borttages, ligeledes Lemmene. Forsaavidt ved eiendommer ved handelshuset I.C.Heuchs Enke’s bringe samme til Lundereid, hvor øiemed faae opmaalt og gjøre Lavvand Vandet ønskes holdt tilbage til Fordel for Dampskibsføreren har lovet at Overslag til Dammen i Sommeren, avvikling i 1864 og var en av Kragerøs ledende Flødningen igjennem Renden kan dette skee ved forretningsmenn. Ingeniørløytnant G.F.Vedeler bringe den op til Strømme. såa at vi kunne faae Møde i denne Planker eller Baghugn, der vil svare til Hensigten, Med Dampskibet imorgen vil Anledning til Høsten. har åpenbart hatt konsulentoppdrag for Med Hensyn til Beliggenheden af Lændsen Fellesfløtningen i vassdraget fra Toke og nedover i blive opsendt under Deres Adresse Uden Dam paa Lundereidfossen nedenfor Dammen til Renden, da vil jeg etter 3de Steensaxe, der godhedsfuldt Oversiktkart over kraftverkene vil Dampbaaden ved alle 1864. Ulf Hamran mai 2012

6 7 Sannidøler på skitur i Kjølebrønd i 1943.

F.v. Alf Bakken, Torgny Haugom, Reidar Aabøe, Olav Høiesen og Anund Haugen. Bildet er tatt ved Krokvannseidet

F.v. Reidar Aabøe, Kristoffer Lofthaug, Lilly Bratland, Anund Haugen, Gerd Berg, Gudveig Bakken, Olav Høiesen og Torgny Haugom. Dette bildet er fra Eie ved Stølevann.

Brev ang. Mo skole: annidal Historielag har fått et tilbud fra Mo Vel om å overta Mo gamle skole vede- lagsfritt. Bygget ligger slik til at det blir naturlig å knytte det til bygdetunet, det kan eventuellt benyttes til utstilling av et gammelt klasserom og et utsnitt av en land- F.v. Alf Bakken, Olav handel. Men det er jo bakdeler ved et gammelt bygg, det er vedlikehold og selvføl- Høiesen, Kristoffer Lofthaug, Anund Haugen Sgelig kostnader i forbindelse med det. og Torgny Haugom. Sannidal Historielag ber derfor sine medlemmer om å tenke gjennom forslaget og gjøre Bildet er tatt ved seg opp en mening fram til høstmøtet, da det i fellesskap vil bli tatt en avgjørelse på hva Krokvannseidet. som er mest fornuftig å gjøre i dette tilfelle. Bildene har vi fått låne av Bergliot Sørbø (f. Dalen).

8 9 en arff hannd haffde oppeborit och maatte og Gundell (Gunhild eller Gunnulf) Kill (Kil). igienn wdgiffue till Tommess Schriffuer wdj De landsforviste var Ture (Tore eller Tora) Schienn. Penge 5 daller. Mørland, Taran Stølffstrannd (Stølestrand) og Annammet aff Olluff Berøenn, for nogle Nils Torsdal. bønner hannss daater, ved nauffn Karren Vi ser også at lensmannsdatteren Karen Hekser i Sannidal aff hendess vngdum och vforstand schulle Olsdatter Bærø hadde lært noen bønneregler haffue schreffuid effter som Mete Anuigs av Mette Anvik. Hun ble ikke dømt fordi hun i av Jon Straume bekiennde paa hende, eendogh det iche bleff sin ungdom og (ungdommelig) uforstand var hennde offuer beuist. Penge 20 daller.» forledet, men faren Olav Bærø fikk en bot på 20 daler. ekseprosessene i Norge startet på fanntes effter medfølgennde 6 mends breffs Fra rettsaken mot Maritte Langøen og Elline Åsulf Langøy måtte gi fra seg arv han hadde slutten av 1500-tallet. Hekser var formelling. Penge 21 dr. 1 m. 1 s.. Klokkers: fått til Tomas Skriver – skriver i . Dette som regel ugifte, enker og/eller Er annammedt som fanndts effter Helge Helge Kiile, Mette Anuigh og Rasmus Nos, tror jeg har vært arv etter Maritte Langøy. kvinner i høy alder. De fleste som Killenn som bleff hennrettet, en qu som bleff rodemester, hadde utlagt Elline og Maritte Når det gjelder Bergitt Lofthaug og Gundell Hble straffet var beskyldt for å ha tatt livet av wurderet for. Penge 4 dr.. for trolldomskunster. Hvor de hadde sagt att Kil, så regner jeg som tidligere nevnt med at noen med trolldom. Annamedt effter Mette Auigs som bleff Marritte var en arrige trollkone og at de hadde de var hekser. I så fall de første som ble hen- Samlingsplassen for trollfolkene i nedre Tele- hennrettet enn kou bleff wurderet for. Penge vært med dem på Skrehelden som sådanne rettet. mark var Skrehelden ved Skien. De store årene 7 dr.. ”selsehoff/selhehoff” pleier å holde møte. I rettsaken mot Maritte Langøen er hun for trolldomsforfølgelse i var ca.1622 Annamet som fanndtis effter Ture Mørlannd nevnt å være fra . Men lensregnskaps- - 1631, da minst 11 ble henrettet. Personlig som bleff lanndet foruist enn kou wordiret Her ser du de fra Sannidal, som er dagens Kra- opplysningene over slår fast at hun var fra tror jeg tallet er høyere. I lensregnskapene for for. Penge 4 dr.. » gerø kommune, som ble henrettet / brent og Sannidal. Jeg tror det her har vært ment Bam- perioden ca. 1622 - 1624 – under sakefall - for I margen ved hver av personene: ”Wurde- landsforvist sannsynligvis for trolldom i 1623/ ble kirkesogn, som Sannidal da kan ha vært ett nedre Telemark og Bamble fogderier, er det rings winnde her hoes offuergiffuen.” 1624. Jeg regner med at alle unntatt Nils Tors- anneks under. nevnt flere henrettede kvinner enn det som dal er kvinner, fordi jeg ikke har funnet dem i er nevnt i hekselistene for Telemark, jfr. Dran- «Hviss anndre som bleff hennrettet som er lensregneskapene på gårder eller plasser. Kilder: Lensregneskapene for Bamble fogderi. gedalsposten 12/1 2012. I Telemark skal det Birgitt Lofftog och Gunndell Kill. Fannttis der De henrettede var Maritte Langøy, Mette Anuigh (Ånevik), Helge (eller Helga) Kiile/ Kil- Drangedalsposten 12/1 2012. ha vært henrettet totalt 22 personer. Jeg tror aldellis inttet effter. Statsarkivet i : Avskrift av en rettsak mot dermed også dette tallet er for lavt. Mange ble Effter Tharann Stølffstrannd och Nielss Tor- lenn (Kalstadkilen?), Birgitt Lofftog (Lofthaug) Marite Langøy. også landsforvist. risdall som bleff lanndet foruist. Fannttis der I Sannidal ble 5 personer henrettet - sann- och aldellis inttet effter. Som med følgende synligvis hekser - i årene 1622- 1624. En heks wurderingsbreffer at of beuist.» ble brent på Faret i Skien - Marite Langøy. I tillegg ble 3 personer landsforvist. Alle perso- Fra lensregnskapet sakefall 1622/1623 «San- nene var fra kystnære plasser i både Sannidal nichedall sougn.» Høstmøte 2012 og Skåtøys tidligere kommuner. «Annammed aff Aassell Lanngøenn for Nå følger kildene fra lensregnskapet for Onsdag den 24.oktober kl 18.30 Bamble fogderi i Telemark. Jeg har her brukt Sted: Sannidal samfunnshus datidens skrivemåte. I tillegg finnes det en rettssak - mot Marite Langøy - hvor også Mette Foredragsholder Ole Moen viser film og Anvik og Helge Kile er nevnt som hekser. De forteller om Tangen Verft. to andre henrettede – Birgitt Lofftog og Gunn- dell Kill - har jeg ikke sikre bevis for at er Underholdning av Olaf Lundheim hekser, men de er høyst sannsynlig det. Det blir som vanlig servering av smørbrød, Fra lensregnskapet sakefall 1623/1624 «San- kake og kaffe samt utlodning nichedall sougen»: «Foreundt Goudts som ehr annammet Salg og historielagets bøker effter dennem som for siene misgierninger og årskalender 2013 er bleffuen Hennrettet saauell som landet foruist. Alle er hjertelig velkomne Annammet effter Maritte Langøe som bleff Styret hennrettet for sine misgierninger huis der

10 11 «Arvens» økonomiske situasjon

A3 Nøytral Giro 29.01.2002Vi har 14:34 både Side 1 i nr. 92 og 94 skrevet om finansieringen av bladet og den nåværende økonomiske situasjonen. Ved en beklagelig feil ble den annonserte giroblanketten ikke lagt inn i forrige 210nummer. mm Kalender210 mm Det har dessverre ført til at svært få har betalt noe til bladet siden sist Sannidal hornmusikk (dette på tross av at bankgirokontonummeret er trykket på 2012 baksida av hver utgave). Sannidal Historielag vil også i år selge nostalgiske kalendere med gamle bilder – historiske glimt Vi håper at dette bladets innlagte fra Sannidal og omegn. Vi har fått følgende giroblankett blir flittig brukt. av Nils Halvor Nilsen datoer på Volum til salg av kalenderen: Vi kommer tilbake med (en forhåpentligvis Fortsettelse fra Arven nr. 93 som holt talen for dagen. Etter talen ble Tande over- rakt blomster i anledningen av at det var 35 år siden

lang) gaveliste i neste nummer . 297 mm Skjæres her Torsdag 22/11, fredag 30/11, Stor og fin musikkmønstring i han kom til Sannidal. Etter talen var det musikk av lørdag 1/12, fredag 7/12 og Kragerø 25.april. Sannidal Hornmusikk. Kvittering Kvittering lørdag 8/12 Vestmar skriver blant annet: Sannidalsprinsessa ble kåret og det var en sau, noe Innbetalt til konto Beløp Betalerens kontonummer Blankettnummer Innbetalt til konto Beløp Betalerens kontonummer Blankettnummer ”Alle kommunens 7 musikkorps var samlet til musikk- som vakte stor jubel.

Betalingsinformasjon GIRO Betalings- Betalingsinformasjon GIRO Betalings- mønstring i Kragerø. Det var første gang en har hatt slik frist frist Den 22.juli spilte Hornmusikken på Sletta i forbindelse Underskrift ved girering Kalenderen blir også å fåUnderskrift kjøpt ved girering hos samling. I alt deltok det 150 store og små musikanteri Sannidal Landhandel og paraden gjennom byen og den etterfølgende konsert i med en tilstelning til Kil Velforening. Biørnsborgparken. Her hadde det samlet seg usedvanlig 27.juli var korpset på Skåtøy i forbindelse med Betalt av Betalt til Betalt av Vidars bakeri og kafeBetalt til på mange mennesker. Så det var tydelig at publikum satte Skåtøy Vels sommerfest. I den anledning ble korpset Volum fra 26/10. pris på tiltaket.” dirigert av Sverre Bruland – dirigent for Kringkastings-

GIRO F60-1 ABE / Blankett-Service as GIRO F60-1 GIRO F60-1 ABE / Blankett-Service as Bildet viser forsiden. orkesteret. Belast Kvittering Belast Kvittering konto tilbake konto tilbake 17.mai 1965. 27.juli var det igjen basar på Sletta i Kil. Da var det Kundeidentifikasjon (KID) Kroner Øre Til konto Blankettnummer Kundeidentifikasjon (KID) Kroner Øre Til konto Blankettnummer sanitetsforeningen som stod som arrangør også denne H < > 00000000000 H < > 00000000000 Dagen ble innledet på tradisjonell måte med musikk av Sannidal Hornmusikk ved Pleiehjemmet og av gangen dirigerte Sverre Bruland et nummer. Skolemusikken i Kil. Deretter var det barnetog fra 28.oktober spilte Sannidal Hornmusikk i Kroken . Sannidal skole til kirken og gudstjeneste ved pastor Da var det unge venstre som arrangerte F.N. Halvorsen. Etter kirken var det bekransning av bau- kveld. taene der Hornmusikken spilte. 17.november spilte musikken i Kragerø grendehus i Gave 17.mai komiteen hadde bedt alle kvinner som forbindelse med et venstremøte. Sannidal Historielag har i 2012 hadde bunad om å slutte seg til toget og svært mange Vestmar skriver i den forbindelse: ” Sannidal Horn- mottatt en pengebeholdning hadde fulgt oppfordringen. musikk under ledelse av sin dirigent Lars Falck bidro i høy grad til å gi samværet et festlig preg”. Sekretæren på kr. 6707,25 fra Vadfoss og På bygdetunet ønsket formann i 17.mai komiteen, Bjørn Tobiassen velkommen og gav ordet til T.A.Tande skriver: ”Vestmar er ei bra avis”. Kammerfoss Vel, etter at laget er 28.november deltok musikken i en Sang og mu- blitt nedlagt. sikkunderholdning i Sannidal kirke. 25.desember deltok musikken under gudstjenesten 1. Styret i historielaget vil rette juledag. velforeningen en stor takk for gaven. >>

12 13 Einar Larsen noteforvalter tilbake til Kragerø med sin trompet under armen, og Arne Larsen materialforvalter betalingen var så liten at en må beundre hans iver og innsats Einar Johnsen ble valgt til formann første gang i 1961. lars Falck sluttet som dirigent i 1966 og døde i 1973. Han var aktiv musiker i mange år og formann i 8 år og nedla et stort arbeid både for korpset og for musikkin- Vestmar skriver følgende: teressen i Sannidal. Med sitt smittende og alltid gå-på- ”Musikkorpsene i Sannidal og Helle har reist et minnes- humør gav han korpset nye impulser. Einar Johnsen merke over Lars Falck. Han hadde inntil sin død 30.ok- fungerte som formann frem til årsmøtet 4. april 1968 tober 1973 sterk tilknytning til musikklivet i distriktet. da nektet han bestemt mer og Tor Kristian Fjellheim Avdukingen av minnesmerket fant sted under en enkel overtok som formann. høytidlighet på Kragerø kirkegård. Minnestunden ble innledet med at Sannidal og Helle Vestmar skriver fra årsmøtet: musikkorps spilte ” Det gamle ærverdige kors” og ”Store ”Av årsberetningen gikk det fram at korpset har hatt et Gud”. Det var Ivar Kristensen som på vegne av korp- aktivt år og de har spilt ved 12 forskjellige anledninger sene ønsket alle velkommen til høytidligheten ved Lars utenom 1. og 17.mai. Korpset hat i høst fått bruke noen Falcks gravsted. av de eldste guttene i Sannidal skolemusikk, slik at San- Han sa videre at musikkorpsene dessverre ikke kun- nidal musikkorps har kunnet stille med 20 stykker, og ne spille under begravelsen og på denne måten ville med den rekrutteringen korpset kan regne med i fra de vise Lars Falck den siste ære. Ivar Kristensen leste så skolemusikken, ser det lyst ut i framtiden. diktet” Hellige tone” av Per Sivle, et dikt Falck var meget Den økonomiske siden ser ikke fullt så lys ut, men glad i. ved nye arrangementer og med publikums velvilje, hå- ”Hans liv var musikk” sa blant annet Ivar Kristensen i per korpset at det skal la seg gjøre å skaffe instrumen- sin tale. ter og uniformer til alle” Korpsene framførte så en av Falcks egne komposisjo- ner ”Intermezzo ved Sannidal kirke” Fra årsskifte 68-69 ble korpset tilsluttet Telemark krets Gunnhild Dale Falck takket for den æresbevisningen av Norges Musikkforbund. korpsene hadde vist hennes mann. På årsmøtet den 21.januar ble det besluttet å foran- Minnesmerket over Falck bærer følgende innskrift: dre navnet til Sannidal Musikkorps, dette på grunn av at ”Lars Falck, født 12/2 – 1902, død 30/10 – 1973” – Reist det nå hadde fått en annen besetning med klarinetter. av Sannidal og Helle musikkorps” I tillegg knyttet korpset til seg to dyktige klarinett- instruktører nemlig Morgan Karstensen og Tore Isaksen. Sekretæren skriver: ”Torsdag 18.desember 1969 vil bli en merkedag for Sannidal musikkorps. Da spilte nemlig korpsets første klarinettister etter 3,5 måned med notelære og øving Nils Halvor Nilsen. sammen med resten av korpset. Disse klarinettistene var: Carsten Bakke, Olav Dalen, Einar Mjelland og Aslak Larsen. Heller ikke å for- glemme Kjell Sundbø og Kåre Barland som ved bare 1966 stund, Steinar Vibeto og Tor Lønnerød. Dessuten håper fire øvelser bak seg mestret sine kornetter meget bra. Sekretæren skriver: vi på noen fra Kammerfoss.” Da hele korpset med de nye spilte ”Det kimer nu til ”1966 ble et begivenhetsrikt år for Sannidal Horn- julefest” ble til og med dirigenten imponert”. musikk. Knut Asbjørn har nå overtatt som dirigent, Årsmøte 8. februar 1967 og det skulle ikke være nødvendig å si at han gjør Sekretæren skriver: Ved at en nå også hadde klarinetter i korpset, skiftet en jobben sin utmerket. ”Valget av formann ble det vanskeligste på årsmøtet. navn fra Sannidal Hornmusikk til Sannidal musikkorps. Musikklivet i bygda vår har hatt sine blomstrings- Einar Johnsen nektet som så mange år før. Det var For å hjelpe korpset økonomisk ble Sannidal Bingo- tider og sine avblomstringstider. De siste årene har vi, ikke måte på hvor dårlig kvalifisert han var til job- klubb startet den 25 februar 1968. om ikke akkurat gått så veldig tilbake, i alle fall gått ben, men som alle år tidligere ville alle medlemmene Ildsjelene her var Bjørn Tobiassen og Jens Fjellheim. på stedet marsj. Det kan vi sikkert være enige om. Det ha ham som formann. For å gjøre saken kort, så ble Denne Bingoklubben gav en kjærkommen inntekt til store problemet har vært rekruttering. Meningen var han valgt, eller rettere sagt han sa seg aller nådigst korpset. at den skulle komme fra skolemusikken, men derfra villig et år til, men da skulle det søren meg være slutt er det i de siste årene ikke kommet så mange. Sann- au. Vi får se! ” Lars Falck heten er at det har sluttet flere enn det har begynt. Lars Falck var dirigent for Sannidal Hornmusikk i hele Følgen er at antallet musikere stadig har sunket. Ved valget fikk styret følgende sammensetning: 12 år. At han i løpet av disse årene nedla et kjempear- Derfor må vi kalle de siste åra for ikke særlig gode. Einar Johnsen formann beid for korpset er det ingen tvil om. Ikke bare for dette Nå derimot ser det bra ut. Vi har fått med fire Tor Kristian Fjellheim nestformann korpset, men for musikklivet i Sannidal i sin helhet. gamlekarer: Brødrene Larsen, Oddvar Tobiassen og Carl Th. Carlsten sekretær Hele 4 korps dirigerte han – Sannidal Hornmusikk, Tor Kristian Fjellheim. Det er karer vi venter mye av. Knut A. Skarvang kasserer Helle Hornmusikk, Sannidal skolemusikk og Kjølebrønd Dessuten får vi inn et parti aspiranter fra skolemu- Yngvar Skarvang styremedlem skolemusikk. Stadig var han å se på farten fram og sikken. Nemlig: Petter Baann, som har vært med en Jens Fjellheim styremedlem Lars Falck.

14 15 Returadresse: Sannidal Historielag Adr.: Gunnar Aabøe Solstadbakken 16 3766 Sannidal Heglandshuset

Bildet viser gården Østre Hegland I med alle bygninger: uthus, skjul, bryggerhus, stabbur, grishus og badstue. Midt i bildet ligger vånningshuset. Det ble revet og satt opp igjen på bygdetunet på midten av 70-tallet. Badstua ble flyttet til bygdetunet i 1980. I bakgrunnen til venstre ligger Østre Hegland II. I dag går E18 mellom disse to gårdene.

Bildet er utlånt av Karin Rønning. O.B.

«ARVEN» utgis av Sannidal Historielag www.sannidalhistorielag.no Redaksjonskomité: Kasserer: Ragnar Grønåsen tlf. 35 99 22 16 Liv Grønåsen tlf. 35 99 22 16 Anne Sofie Aardalen tlf. 35 98 79 56 «Arven»’s Ove Bertelsen tlf. 35 99 03 74 bankgirokontonr.: 2655.60.82854 Gunnar Aabøe Husk å melde fra til redaksjonskomiteen ved den minste adresseforandring. Det ligger eksemplarer av Arven hos Sannidal Landhandel.