Xatijhitehx I Xorge
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
XATIJHITEHX I XORGE Å R S S K R I F T i 9 5 0 — i 9 5 i ‘Tra,,e ved et ,-ir i Pokstw;yra 1951, seil mai B/d/io. fOTO: EflfRT I:. fl:TITII . z - II N 0 REDICiERT AV PROFESSOR FRIDTJOV JSACH SEN MEDASSISTANSEAV CAND. MAO. OSMUND LANOTVET INNHOLD s;/e s;1e 1-1] almar Broels. Naturvern 3 Øst/v,dske kretsforen)nt. Edvard K. Barth. Fokstumyra 5 Årsberetning for 1950 76 Ingrid Leerstang. Naturfredning i Telemark . 22 Årsberetning for 1951 77 Tlw. Kierulf. Naturparker i andre land 29 Regnskap for 195)1 81 P. Tliurmann—Moe. Bygdøy som naturpark . 34 Regnskap for 195! 52 Tbv. Kierul f. Børgefjell 44 Agder Natn,-frc1in,igsforenin. Thv. Kiernif. Urskogen ved GutulisjØen 51 for 83 Asbjørn Oinberg. Vaesfaret 56 Årsberetning 1950 Regnskap for 195)) 53 Anders Danielsen. RØyrtveit fredskogfelt i Evje, Sctesdal 62 Rogaland Naturfrednngsforening. Mistelteinen 65 Årsmelding for 1950—1951 statsskogskompleks 66 Muru Regnskap for 1950—1951 Hjalmar Broch. Naturvern og det praktiske liv 67 1-Ijalmar Broeh . Arbeidet med ny naturverniov 67 Vestlandske kreisforening for Naturfredning... 87 Knut Fægri. Rapport om internasjonalt natur— Trøndelag Natu,-frelningsforeninçr. vernmØte i Haag 69 Årsberetning for 1950—1951 87 Regnskap for 1950—1951 85 La-ndsforbnndet for natnrver,i Norge. Årsberetning for 1950—1951 72 SØr— Varauger Naturvern. Planer om militær flyplass 74 Årsberetning for 1951 89 Regnskap for 1950—1951 75 Regnskap pr. 15/2 1952 89 N9 NATURVERN Av Dr. Hjalmar Broch. «Langsomt magter kulturens dønninger derfor i første rekke å spre opplysning. at bryte sin vei md over vort land, her Kanskje mest til de unge som skal ta vare vi ligger paa ytterste forpost mot ishavets på vårt land og dets utvikling i tidene øde, og endnu langsomrnere naar kultur— som kommer. Her ligger en av de store dønningene ned til hele vort folks for oppgavene for naturvernet. staaelse. Mangt historisk minde er høkret Den delen av naturvernarbeidet som er ut til fremmede landes folk og mange av kommet lengst hos oss og som tydelig hit naturens kulturelle eller nationale minder til har vært omfattet med den største in er bukket under i vort land for penge teressen, er bevaringen av de monumen griskhet eller uforstand, inden den kultur- tale enkeitforekomster. Det er fredet en bølge som rummes i ordet «hjembygds rekke eiendommelige trær som har natur— vern» ogsaa naade vor strand og brøt sig historisk interesse, som står i intimt for vei md i folket.>) — Slik ble første års hold til bygdetradisjoner eller liknende. beretning, for 1916, innledet. Det er fredet planteforekomster av viten Det kan i dag, etter mer enn en «menne skapelig verdi, og vi har en rekke fugle skealder» ha sin interesse å kaste et blikk fredninger, særlig langs kysten. bakover og å tenke på kursen framover. Det er i fredning av enkeitforekomster, Gjennom alle år siden østlandske krets- ikke så meget i område- eller landskaps forening ble konstituert 29. april 1914 har fredninger, norsk naturvern har utrettet det vært en liten, men utholdende krets av noe videre; men det er nettopp i område folk som har båret naturverntanken fram fredningene, en av de store oppgavene for og holdt den ved like under de skiftende naturvernet ligger i dag. forhold i vårt land. Forståelsen av ansvar Den materialistiske kultur er i motset overfor hjemstavnens natur i forhold til ning til naturen noe av en døgnflue. Vi den materialistiske kulturs, industrialise bygger ut fosser samtidig som vi snakker ringens ødeleggende seiersgang har heller om å nytte ut atomenergien som kraftkilde ikke i dag trengt inn i alles bevissthet — — en vakker dag finner vi kanskje energi- ennå er det langt igjen her og det trenges kilder som gir oss billigere kraft enn 3 fossene, og så sitter vi der med alle heslig fredede områder, der jakt er forbudt, så det hetene reguleringene har skapt. — Her lig blir høve til å studere artene under for ger også en av de store oppgavene for hold, hvor menneskenes inngrep er redu naturvernet. Ikke i å motarbeide industri sert til det minimale og hvor noen eller alle aliseringens utvikling, at vannkraften nyt arter har fristed og kan forplante seg ufor tes ut, grustak graves, kraftgater blir lagt styrret. osv., men ved å arbeide for at minst mulig Om reservater skal siteres fra «Natur- av naturens uerstattelige skjønnhetsverdier fredning i Norge» 1920: «Dette er stræk blir lagt øde. finger som fredes, saa dyrene faar et fre Gjennom å bevare deler av norsk natur det sted at ty hen til. Slike reservater bør i sin mest mulig uberørte tilstand, slik at ligge som fredlyste øer landet over, mens vi kan se de naturlige kår forfedrene har jagten kan drives rationelt overalt ellers. hatt å kjempe med og livnære seg under, Til reservater bør velges ikke for smaa skapes den bakgrunn som er nødvendig for strækninger som byr særlig gode betingel at vi skal kunne forstå bygningsskikker og ser for den dyreart, man tar sigte paa, andre forhold som hører svundne tider til. sa den fortrinsvis vil søke dit for at kaste Eller for å si det kort: fredede nasjonale unger og ale op avkommet. Man bør visst naturparker er en forutsetning for å forstå nok i første række søke at faa fredet stats- historien og vurdere våre forfedres livskår eiendommer som reservater, da man ellers og kulturelle innsats. Og like meget er let risikerer at gaa privatfolks interesser slike områder nødvendige for naturviten for nær og komme op i økonomiske van skapens fortsatte framgang. skeligheter.» I en leder i «Sveriges Natur>’ 1945 er Spørsmålet er enda mer aktuelt i dag. målet for disse sider av naturvernet gitt i Med den nye jaktioven er utnyttingen av et nøtteskal i noen linjer som skal siteres: jakt og fangst skutt sterkt i forgrunnen «man rekner icke bare pengeverdien utan og det er derfor mer enn noensinne behov också med värden sådanna som folkets for reservater. Siden 1920 er lite oppnådd trivsel och landskapets skjönhet, egenart i denne retning. Det var å håpe at arbei och betydelse som natur- och kulturdoku det her kunne vinne forståelse, særlig hos ment, — och att några representative, till jaktmyndighetene. Viltreservatene er nød räkligt stora prov på varje utpräglad land vendige for studiet av viltartenes forhold 0 skapstyp ilimnas orörda för att i fram- og for studiet av vår høyere dyreverden i tiden kunna lämna dels en åskådlig bild det hele. av det land där forna tiders svenskar levde Alle disse mål, både de vitenskapelige och verkade, dels arbetsmaterial åt kom og de sosiale, skulle kunne tilgodeses, når mande generasjoners vetenskapliga forsk det nye forslag til lov om naturvern blir ning, om vars metoder och önskemål vi behandlet i stortingets høstsesjon, slik vi inte nu kan veta något, men vars oav håper det. Vedtak av dette lovforslaget, visliga behov av tiligång til ursprunglig ikke minst paragrafen om et eget natur natur vi dock kan förutse.» vern-inspektorat, er i dag den mest aktuelle I samband hermed kommer også spørs oppgave i naturvernarbeidet. målet om opprettelse av viltreservater, FO KSTUMYRA Iakttagelser i juni—juli 7951 Av Edvard K. Barth. 1923. I iS4 forteller J. B. Barth i sin bok lov i Ved byggingen av Dovrebanen «Den norske natur» om et besøk på Fok midt gjennom det rikeste fugleområdet i stumyra. 19 16—17 fikk fuglelivet der en svært Det er et undelig inntrykk datidens orni merkbar knekk. Senere har fuglene tilpas . tologer og jegerc gir oss i dag. Pionerer set seg larmen fra togene, og artsrikdom som de var ble hovedsaken for dem å skyte men har utvilsomt øket på nytt i Fokstu— ned alt de støtte på av sjeldne fuglearter; myra. Denne lille fredete naturpark på en nietode som for så vidt holdt seg til Dovrevidda omfatter 8,7 km2 og strekker langt inn i vårt århundre. Det er for seg fra og med Harrtjonnene i sørvest til ståelig nok at det ved etableringen av våre Lesjebekk nær Vålåsjøen i nordøst. Om zoologiske museer trengtes mye materiale, rådet ligger ca. 950 m o. h. med klynger men dessuten opptrådte ofte utlendinger av bjørkeskog og tørre rabber mellom våt med morderiske oppdrag, og mange av myr, bekkeløp og små tjern. Terrenget våre sjeldneste fuglearter ble farlig sterkt omkring det fredete område har også et beskattet. rikt fugleliv med til dels sjeldne arter. Vi får et godt bilde av naturforskeren Mitt arbeid som fuglefotograf har med for ioo år siden ved 3. lese J. B. Barths ført noen korte besøk på Fokstumyra i ord om lappmeisen, som han håpet å treffe 1946, 47 og 49. Men først 1951 ble det i fjeliskogen opp mot Dovre — denne «så ordnet slik at jeg kunne slå meg til der i kjærkomne art, hvis nedleggelse en dog lang tid; med et par korte avbrytelser blott av et eneste eksemplar ville oppfylt bodde jeg da i en bu ute i selve myra fra oss med mer enn alminnelig glede». Eller 2. juni til iS. juli. Hovedsaken ved opp . når han går innom en seter nær Fokstua holdet var fotografering av traner og an for å «underrette oss om hvor vi skulle dre interessante arter. Som assistent hadde søke de spraglete heilocr, hvis lekre krop jeg de første ukene stud. real. Dagfinn per vi i mangel av ryper brente av lengsel Møller og senere min kone Sonja Barth. Så etter å gjøre til gjenstand for våre skudd». å si all tid ble ofret på fotograferingen, og — Ennå i vår tid er det selvsagt behov for det ble derfor ikke direkte lagt vekt på å å skaffe nytt museumsmateriale av og til. kunne notere så mange forskjellige jakt Dessuten opptrer nok den dag i dag enkelte tatte arter eller reirfunn som mulig.