Trasékart Arendal/Grimstad Line Map Arendal/Grimstad

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Trasékart Arendal/Grimstad Line Map Arendal/Grimstad Trasékart Arendal/Grimstad Line map Arendal/Grimstad 150 TVEDESTRAND RISØR 151 Brekka STAUBØ TVEDESTRAND 151 Trasékartet viser en forenklet oversikt over busstilbudet i Arendal og Grimstad. Longum For å differensiere mellom de enkelte busslinjene, er disse er markert med ulike farger i trasékartet. Pilene indikerer kjøreretning, og utvalgte bussholdeplasser 150 og knutepunkt langs traséen er merket. Linje-/traséendringer kan forekomme EYDEHAVN om sommeren, på helligdager og grunnet vei- og anleggsarbeid. 110 Heggedalen The line map shows a simplifi ed overview of the bus service in Arendal and Grimstad. E18 Jovannslia To differerentiate between the various bus lines, these are marked with various colours 101 111 Hastensund on the line map. The arrows indicate travel direction, and selected bus stops and FROLAND Saltrød junctions along the route are marked. Line changes may occur during the summer, EVJE Torsbudalen Heia Nyli Solåsen on bank holidays and due to road and construction work. SAM EYDE VGS 103 Harebakken senter Arendal idrettspark TROMØY ØST 111 Birkenlund Sandnes skole 110 Skare Østensbulia Grasåsen 101 110 111 Kongshavn Krøgenes 112 113 112 113 150 101 102 103 110 111 101 Havstad 102 Arendal Linjer Services stasjon 103 103 Stoa Vest Sykehuset 103 102 100 Kristiansand-Lillesand-Grimstad-Arendal Arendal Beverveien Solborg bussterminal Tromøy kirke Rise 101 Eydehavn-Arendal-Fevik-Grimstad Sør/Nord Myrene 120 Færvik Kolbjørnsvik Roligheden 102 100 101 102 103 120 Sandum 102 Rykene-Arendal-Tromøy Vest 120 Gabriel Hisøy Strømmen Scotts Haveby vei Bjorbekk 120 103 Hisøy-Arendal-Tromøy Øst Løddesøl Omholt 102 Nævisdal 120 Sandvigen 110 Arendal-Torsbudalen-Jovannslia-Arendal His 103 Revesand 102 Rannekleiv 100 101 103 111 Arendal-Solåsen-Grasåsen-Arendal TROMØY VEST 102 RYKENE HISØY 112 Arendal-Stoa-Myra-Harebakken-Arendal Natvig Stormoen 102 Last ned 101 «AKT Reise» 113 Arendal-Harebakken-Myra-Stoa-Arendal Nedenes terminal 146 Rykene Nedeneshallen 140 Grimstad-Homborsund 100 101 150 Arendal-Tvedestrand-Risør Engene kirke 100 151 Saltrød-Staubø-(Tvedestrand) 101 GRIMSTAD NORD 100 Haugenes Feviktoppen Roresanden Nordås Vikkrysset 146 101 101 Vikkilen Prestegårdsskogen 146 140 Myråsen Grimstad rådhus 145 UiA Grimstad Odden Husk at du også får reise- 100 Rønnes informasjon fra SIST OPPDATERT JUNI 2016. Øygårdsdalen GRIMSTAD AKT i Google Maps. For detaljert informasjon – ring ruteopplysningen tlf. 177, 101 sjekk ruteplan eller reiseplanlegger på www.akt.no 145 Remember that LATEST UPDATE JUNE 2016. Holvikahallen you also get travel For detailed information – call our customer service tel. 177, information from E18 check our bus time tables or travel planner at www.akt.no Østerhus AKT in Google Maps. 100 140 101 GRIMSTAD LILLESAND SØR TEGNFORKLARING KEY KRISTIANSAND Kun kveld/helg Evenings and weekends only akt.no Homborsund Utvalgte bussholdeplasser Selected bus stops 140 Jernbanestasjon Train station.
Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013
    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
    [Show full text]
  • Product Manual
    PRODUCT MANUAL The Sami of Finnmark. Photo: Terje Rakke/Nordic Life/visitnorway.com. Norwegian Travel Workshop 2014 Alta, 31 March-3 April Sorrisniva Igloo Hotel, Alta. Photo: Terje Rakke/Nordic Life AS/visitnorway.com INDEX - NORWEGIAN SUPPLIERS Stand Page ACTIVITY COMPANIES ARCTIC GUIDE SERVICE AS 40 9 ARCTIC WHALE TOURS 57 10 BARENTS-SAFARI - H.HATLE AS 21 14 NEW! DESTINASJON 71° NORD AS 13 34 FLÅM GUIDESERVICE AS - FJORDSAFARI 200 65 NEW! GAPAHUKEN DRIFT AS 23 70 GEIRANGER FJORDSERVICE AS 239 73 NEW! GLØD EXPLORER AS 7 75 NEW! HOLMEN HUSKY 8 87 JOSTEDALSBREEN & STRYN ADVENTURE 205-206 98 KIRKENES SNOWHOTEL AS 19-20 101 NEW! KONGSHUS JAKT OG FISKECAMP 11 104 LYNGSFJORD ADVENTURE 39 112 NORTHERN LIGHTS HUSKY 6 128 PASVIKTURIST AS 22 136 NEW! PÆSKATUN 4 138 SCAN ADVENTURE 38 149 NEW! SEIL NORGE AS (SAILNORWAY LTD.) 95 152 NEW! SEILAND HOUSE 5 153 SKISTAR NORGE 150 156 SORRISNIVA AS 9-10 160 NEW! STRANDA SKI RESORT 244 168 TROMSØ LAPLAND 73 177 NEW! TROMSØ SAFARI AS 48 178 TROMSØ VILLMARKSSENTER AS 75 179 TRYSILGUIDENE AS 152 180 TURGLEDER AS / ENGHOLM HUSKY 12 183 TYSFJORD TURISTSENTER AS 96 184 WHALESAFARI LTD 54 209 WILD NORWAY 161 211 ATTRACTIONS NEW! ALTA MUSEUM - WORLD HERITAGE ROCK ART 2 5 NEW! ATLANTERHAVSPARKEN 266 11 DALSNIBBA VIEWPOINT 1,500 M.A.S.L 240 32 DESTINATION BRIKSDAL 210 39 FLØIBANEN AS 224 64 FLÅMSBANA - THE FLÅM RAILWAY 229-230 67 HARDANGERVIDDA NATURE CENTRE EIDFJORD 212 82 I Stand Page HURTIGRUTEN 27-28 96 LOFOTR VIKING MUSEUM 64 110 MAIHAUGEN/NORWEGIAN OLYMPIC MUSEUM 190 113 NATIONAL PILGRIM CENTRE 163 120 NEW! NORDKAPPHALLEN 15 123 NORWEGIAN FJORD CENTRE 242 126 NEW! NORSK FOLKEMUSEUM 140 127 NORWEGIAN GLACIER MUSEUM 204 131 STIFTELSEN ALNES FYR 265 164 CARRIERS ACP RAIL INTERNATIONAL 251 2 ARCTIC BUSS LOFOTEN 56 8 AVIS RENT A CAR 103 13 BUSSRING AS 47 24 COLOR LINE 107-108 28 COMINOR AS 29 29 FJORD LINE AS 263-264 59 FJORD1 AS 262 62 NEW! H.M.
    [Show full text]
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • Petrology of the Grimstad Granite
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 45 PETROLOGY OF THE GRIMSTAD GRANITE I. Pro�ress Report 1964 BY J. B. OLAV H. CHRISTIE, TORGEIR FALKUM, IVAR RAMBERG and THORESEN KARI (Mineralogisk-Geologisk Museum, Sars gate l, Oslo 5) Abstract. From chemical data and field observations it is concluded that the Precambrian Grimstad granite moved upwards in the crust by the action of chemical attack and buoyancy. Assimilation of overlying rocks led to the formation of different sub-types of the granite. The red, coarse-grained Grimstad microcline granite is situated in the Precambrian of the South Coast of Norway, 300 km southwest of Oslo. I. (1938, 1945), referring to the sharp granite contacfs OFTEDAL and the occurrence of some intrusion breccias near the borders, con­ sidered the Grimstad granite to be magmatic. J. W. BuG E (1940) A. G objected to Oftedal's suggestion that dark granite types inside the intrusive body represent earlier stages of crystalline differentiation, he maintained that the dark granite types were remnants of amphibolites assimilated by the granite. K. S. HEIER (1962, Fig. 2) gave diagrams of K, Rb, BafRb, and K/Rb of K-feldspars of a series of seven samples taken at the main road traversing the Grimstad granite. Heier's dia­ grams may be taken as a support of a magmatic viewpoint and an indication of concentric chemical structures in the granite body. For the present study nearly 300 samples of the Grimstad granite were collected, about 180 of them serve as the basis for a scheduled partial trend surface analysis (Fig. 1), and the following statements can be made from the data on hand at the end of 1964.
    [Show full text]
  • Mandalsvassdraget
    Mandalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.3 Forbruk av avsyringsmiddel i 2005 Følgende data er mottatt fra Fylkesmannen i Vest-Agder 1.1 Områdebeskrivelse v/miljøvernavdelingen: Hovedelva: Doserer v/Bjelland: 812 tonn Vassdragsnr: 022 Doserer v/Håverstad 2575 tonn Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Doserer v/Smeland 1024 tonn Areal, nedbørfelt: 1809 km2 Sidevassdrag: Doserer v/Egså 106 tonn Regulering: Omfattende reguleringer og interne Doserer v/Bjørndalen 883 tonn overføringer, spesielt i øvre del. Doserer Hesså 42 tonn Spesifikk avrenning: 47,6 l/s/km2 Doserer Logåna 54 tonn Middelvannføring: 85,5 m3/s Doserer Høyeåna (Brandsvoll) 69 tonn Kalket siden: Fullkalket fom. juni 1997 Doserer Høyeåna (v. utløp) 174 tonn Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms Bjelland (Figur 1.1) SUM: 5739 tonn Type avsyringsmiddel: 1.2 Avsyringsstrategi Logåna: Silikatlut (SiO2) Øvrige doserere: NK3 Kalksteinsmel (86% CaCO3) Bakgrunn for tiltak: Laksebestanden i elva, som tidligere var en av landets beste, er i dag I tillegg ble det spredd 112 tonn kalksteinsmel (SK3) i 13 utdødd pga. forsuring. Sjøauren har innsjøer i nedbørfeltet i 2005. så langt overlevd, men tettheten av ungfisk er lav og mye av repro- duksjonen skjer i sidebekkene (Larsen og Haraldstad 1994). Tiltakssplan: Larsen og Haraldstad (1994). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/5: pH 6,2, 1/6-14/2: pH 6,0. Avsyringssstrategi: Vassdraget avsyres ved hjelp av tre store doserere plassert i hovedelva og 6 mindre doserere plassert i sure sidevassdrag.
    [Show full text]
  • Iceland, Norway & Faroes
    Port Handbook Chapter A - The Baltic Chapter B - United Kingdom & Ireland Chapter C - Atlantic Europe Chapter D - Iceland, Norway & Faroes Chapter E - Associated Members Copyright 2021 Cruise Europe Word of the chairman Matching cruise industry growth and cruise port capacities Cruise Europe and its more than 100 member ports between Gibraltar in the South, Kirkenes in the North and Lulea in the Baltic still has the potential for growth. Only 75% of the potential cruise ports along the Atlantic coast are members; also one has to include the potential of the cruise ports in Greenland and the area east of the North Cape. The tourist organisations of the ports, the regions, the countries can help as members to make Cruise Europe stronger in marketing the destination Northern Europe to the cruise lines. The aim for Cruise Europe is to match the ongoing growth of the cruise industry in offering better infrastructure in the member ports, which means more cruise terminals, or to point out the diversity of the many destinations and attractions in Northern Europe. Cruise Europe has to open a dialogue with the cruise lines with the intention to spread the growing number of cruise ships and the even bigger cruise passenger capacities over more ports, over more cruise areas, over more countries. The success of the Baltic is also possible in the areas of West Europe, of UK & Ireland and of Norway and Iceland. Cruise lines have to be convinced that all four cruise areas in Northern Europe have equal attractions and many Captain Michael McCarthy good ports to host the growing cruise fleet.
    [Show full text]
  • Annual Report 2004
    Annual Report 2004 1 Contents Time for trains 3 What is Jernbaneverket? 4 Organisational structure 5 Safety 6 Finance and efficiency 10 Operations 10 Maintenance 11 Capital expenditure – rail network development 12 State Accounts for 2004 14 Human resources 16 Personnel and working environment 16 JBV Ressurs 16 Competitiveness 18 Train companies operating on the national rail network 18 Infrastructure capacity – Jernbaneverket’s core product 18 Operating parameters 19 Key figures for the national rail network 21 Traffic volumes on the national rail network 23 Punctuality 24 Environmental protection 26 International activities 28 Contact details 30 www.jernbaneverket.no 2 Cover: Jernbaneverket’s celebrations to mark 150 years of Norwegian railways. Photo: Øystein Grue Time for trains The past year marked the 150th anniversary of the railways in Norway and proved a worthy celebration. Punctuality has never been better, rail traffic is growing, and in summer 2004 the Norwegian Parliament took the historic decision to invest NOK 26.4 billion in developing a competitive rail network over the ten years from 2006 to 2015. In other words, the anniversary year not only provided the opportunity for a nostalgic look back, but also confirmed that the railways will continue to play a central role in the years ahead. In line with Parliament’s decision, value our good working relationship with autumn 2005. This brings us one step clo- Jernbaneverket has drawn up an action the trade unions. The railway has a culture ser to our goal of an efficient, modern rail programme which, if implemented, will and a historic legacy which need to be network in the Oslo region.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Dendrokronologisk Undersøgelse Af Prøver Fra Genanvendt Bygningstømmer, Eide Kirke, Grimstad Kommune, Aust-Agder
    Dendrokronologisk undersøgelse af prøver fra genanvendt bygningstømmer, Eide kirke, Grimstad kommune, Aust- Agder. NNU Rapport 34 - 2012 af Niels Bonde Nationalmuseet Forskning og Formidling Danmarks Oldtid - Naturvidenskab Dendrokronologi NNU Rapport 34 2012 2 Aust-Agder, Norge Eide kirke Eide, Grimstad kommune, Aust-Agder Gnr./ Bnr.: Koordinater: 58.270328 8.479197 Fylkeskonservatoren i Vest-Agder fylke og Nationalmuseet Prøvetagning: Niels Bonde, Helge Paulsen, Claudia Baittinger m.fl. Undersøgt af Niels Bonde og Orla Hylleberg Eriksen NNU j.nr. A8781 Formål: Datering og grundkurveopbygning. Rapport: Juni 2012 Publicering Resultatet kan frit anvendes ved henvisning til denne rapport. Kontakt evt. laboratoriet for yderligere oplysninger mm. Rapporten kan endvidere lastes ned fra hjemmesiden www.nnu.dk, under Dendrokronologi, Rapporter. Prøver fra genanvendt tømmer Genanvendt tømmer, anvendt som gulvbjælker. Tømmeret stammer formentlig fra den tidligere kirkebygning. Opbevares i magasin på Aust Agder Kulturhistoriske Senter Der er udtaget prøver (borekerner) fra 13 bjælker, alle af eg (Quercus sp.). Alle prøver er dateret. Analysen viser, at årringskurverne/prøverne/bjælkerne kan deles i fire grupper. Gruppe A består af årringskurver fra tre bjælker, som formentlig stammer fra en stavbygning (kirke?). En af prøverne (N0940019) har komplet splintved bevaret, og undersøgelsen viser, at den sidstdannede årring er dannet i 1588, og at den er færdigdannet. Træet som prøven/bjælken stammer fra er fældet i vinterhalvåret 1588/89. NNU Rapport 34 2012 3 Torbjørn Låg, Agders Historie 800-1350, Kristiansand, 1999, s. 380. NNU Rapport 34 2012 4 Foto 1: Udtagning af prøver i magasin, Aust Agder Kulturhistoriske Senter. Foto 2: Genanvendte bjælker i magasin, Aust Agder Kulturhistoriske Senter. NNU Rapport 34 2012 5 De to øvrige prøver/bjælker (N0940029 og N0940039) i denne gruppe har kun kerneved bevaret.
    [Show full text]
  • NIVI-Rapport 2012:3 Endret Fylkestilknytning for Evje Og
    NIVI-rapport 2012:3 Endret fylkestilknytning for Evje og Hornnes, Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner? En konsekvensvurdering Utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet Jørund K Nilsen og Magne Langset April 2012 Innhold: SAMMENDRAG ..................................................................................................... 1 1. MÅL OG RAMMER FOR OPPDRAGET .................................................. 11 1.1 Historikk og bakgrunn ....................................................................... 11 1.2 Formål og problemstillinger .............................................................. 13 1.3 Metode ............................................................................................... 13 2. AGDER-FYLKENE OG SØKERKOMMUNENE ..................................... 14 2.1 Agder-fylkene .................................................................................... 14 2.2 Søkerkommunene .............................................................................. 15 2.3 Regionråd og formaliserte samarbeidsordninger ............................... 17 2.4 Kommunenes deltakelse i formaliserte samarbeidsordninger ........... 18 3. KONSEKVENSER FOR FYLKESKOMMUNENE ................................... 20 3.1 Inndelingslovens bestemmelser ved grensejustering ......................... 20 3.2 Videregående opplæring .................................................................... 20 3.3 Tannhelse ........................................................................................... 25
    [Show full text]
  • Student Activities at Uia Engage in Students Activities!
    STUDENT ACTIVITIES AT UIA ENGAGE IN STUDENTS ACTIVITIES! The Student Organization of Agder The Student Organization of Agder is an interest organization for all the students at the University of Agder. Our main purpose is to ensure the student´s academic, social, economic and welfare related interests. Student Activities The study experience is not just books and exams; it is so much more than that! By engaging in student activities you will meet students from your own and other study programmes. Some student activities organize social arrangements and trips, and others organize academic events. There are over 60 student activities at the University of Agder, and they are all members of the Student Organization of Agder. Among the activities there are a distinction between activities that is open for everyone, and activities that are aimed at students at a specic faculty or study programme, so-called Linjeforeninger. All students in a specic study programme are automatic member of Linjeforeningen. Below, you will nd an overview of all activities you can engage in at the University of Agder, listed by interests, and each year the number of activities is increased. Some of the activities are established at both campuses, Grimstad and Kristiansand, but most of them are only established in either Grimstad or Kristiansand. For more information about each activity and to get an overview of new activities, go to www.stastudent.no/studentaktiviteter STUDENT ACTIVITIES AT UIA MUSIC is for everyone. You don’t need to play an you’re just curious on what we do, you’re instrument, as they have a non-instrumental welcome to come by to one of our meetings.
    [Show full text]
  • E18 Langangen-Grimstad
    E18 Langangen-Grimstad Supplier Conference 10 October 2019 Magne Ramlo, project director E18 Langangen-Grimstad Attending from Nye Veier today – who we are Magne Ramlo, Project Director Morten Lossius, Project Anne Kari Trøan, Dicipline leader E18 Langangen-Grimstad Manager, E18 Langangen- Bjørn Børseth, Head of Tunnels, E18 Langangen-Rugtvedt Rugtvedt Procurement & Contract, HQ Imi Vegge, Head of Communication, Liv Røyneland, administrative Solfrid Førland, Project manager, E18 Langangen-Grimstad coordinator, E18 Langangen-Grimstad E18 Dørdal-Grimstad Attending from Nye Veier today – who we are Hilde Kristin Steen, Management Didric Jordon, Senior Contract Andreas Blydt, Incurance Adviser, Ruben Ramsland, Legal Adviser, Assistant, E18 Langangen-Grimstad Adviser, HQ HQ P&C, HQ Truls Michaelsen, Adviser Early Tordis Vandeskog, Project Manager, Stein Rune Sakshaug, Senior Adviser Phase, E18 E18 Tvedestrand-Arendal HSE, E18 E18 Langangen-Grimstad E18 Tvedestrand-Arendal opened on 2 July – 22km of new four-lane highway Managing director Ingrid Dahl Hovland, Nye Veier, and Minister of transportation Jon Georg Dale E18 Rugtvedt-Dørdal will open on 2 December E18 Langangen-Rugtvedt The E18 Langangen-Rugtvedt project • The zoning plan has been adopted with some objections to the middle part of the stretch • Funding is settled • Total length approx. 17 km • New tunnels approx. 6.6 km • Bridges approx. 1.6 km • Completion of already blasted tunnels approx. 3 km • Open day road construction approx. 5.9 km • Nye Veier’s first project to be CEEQUAL-certified
    [Show full text]