Vakre Vegers Pris

Sammendrag

Denne masteroppgaven i landskapsarkitektur arbeidet med vegestetikk, og er stort sett positive setter fokus på arbeidet med vegestetikk og til måten arbeidet med prisen foregår på. De spesielt Vakre vegers pris. Problemstilling for mener at økonomi ikke spiller inn i vurderingen oppgaven er todelt: av kandidater til prisen, og at det ikke har noen hensikt med et fastere vurderingssystem. Hvilken betydning har Vakre vegers pris for Etter vurderingen av Vakre vegers pris-anlegg arbeidet med estetikk i vegprosjekter? ut fra mine kriterier for vakre veger, kan den estetiske kvaliteten ved anleggene sies å være Hvordan er Statens vegvesens holdning til og varierende. satsing på estetikk i vegprosjekter? Når det gjelder Statens vegvesens holdning til og Det er gjennomført tre ulike undersøkelser i satsing på estetikk i vegprosjekter er det tydelig arbeidet med oppgaven. Ut fra litteratur om at det har skjedd en utvikling i forhold til bruk vegestetikk er det utarbeidet kriterier for hva av medarbeidere med estetisk fagkompetanse som kjennetegner en vakker veg. Kriteriene er i prosjektene. Det er også blitt vanlig å bruke brukt i vurderingen av et utvalg anlegg som har dokumenter som estetiske veiledere. fått Vakre vegers pris. Videre er det gjennomført intervjuer med dem som har hatt stillingen som Både vegdirektørene og mange av vegdirektør siden prisens opprettelse i 1988, og prosjektlederne har synspunkter som går på at en del av prosjektlederne i Statens vegvesen arbeidet med estetikk må inn på et tidlig stadium har deltatt i en spørreundersøkelse. Målet for i prosjektene, og behandles på lik linje med andre intervjuene og spørreundersøkelsen har vært fagtema. Prosjektlederne fokuserer på behov for å kartlegge holdningene til arbeidet med bedring når det gjelder overføring av arbeidet vegestetikk og spesielt Vakre vegers pris. mellom prosjektets ulike faser. Det virker ikke som temaet vegestetikk er noe Resultatene fra undersøkelsene viser at vegdirektørene engasjerer seg i annet enn Vakre vegers pris har betydning for estetikk i gjennom arbeidet med Vakre vegers pris. vegprosjekter i form av inspirasjon til å bygge vakre veger, og prisen signaliserer at arbeidet Etter å ha belyst problemstillingen fra ulike med estetikk har fått økt oppmerksomhet, vinkler, er det tydelig at det kan stilles spørsmål og er akseptert i fagmiljøet. De færreste ved enkelte sider av arbeidet med estetikk og prosjektlederne tenker på prisen til daglig og Vakre vegers pris. I oppgavens siste del kommer har den som et bevisst mål for prosjektene. Det jeg med innspill til diskusjonen som jeg mener er også en del prosjektledere som er kritiske til må til, dersom Vakre vegers pris skal spille den prisen, fordi de mener den er forbeholdt spesielt viktige rollen for arbeidet med vegestetikk som påkostete anlegg. er ønsket.

Mye av det som fra vegdirektørenes side blir sett på som intensjoner bak prisen er blitt oppfylt. Vegdirektørene har tro på at prisen er viktig for

1 Abstract

This master’s degree thesis in landscape Much of what the Road Directors think of as the architecture focuses on the work with road intentions of the award, has been reached. They aesthetics and especially the Road Director’s are convinced that the award is important for the Beautiful Roads Award. The thesis approaches work with road aesthetics, and they are in general this theme in two ways: positive when it comes to how the work with the award has been organized. They claim that What value does the Beautiful Roads Award economy does not play a part in the evaluation of have concerning the work with aesthetics in candidates for the award, and they don’t see the road projects? point in introducing a more systematic method of project evaluation. Some of the projects How is the Norwegian Public Roads having received the Beautiful Roads Award are Administration’s (NPRA) approach to and evaluated with the use of my criteria, and the priority of aesthetics in road projects? evaluation shows that the aesthetic quality of these projects is varying. Three diff erent examinations have been made in the work with this thesis. From literature When it comes to the NPRA’s approach to, concerning road aesthetics there have been and priority of aesthetics in road projects, it is created criteria for what characterizes a beautiful apparent that there has been a development road. These criteria have been used in the regarding the participation of people with formal evaluation of a selection of projects that have aesthetic competence, in the projects. Also received the Beautiful Roads Award. Interviews documents like aesthetic guides are frequently have been made with those having served as being used. Road Director since the establishing of the award in 1988. And fi nally, a number of project leaders Both the Road Directors and many of the project within the NPRA have responded to a survey. leaders have views pointing at the importance of The purpose of the interviews and the survey has an early introduction of the work with aesthetics, been to reveal the attitudes regarding the work in the projects. They claim that aesthetics should with road aesthetics and especially the Beautiful be treated on the same basis as other planning Roads Award. factors. The project leaders focus on the need for improvement concerning the transfer of a The results from the examinations show that the project between its diff erent stages. It seems like Beautiful Roads Award has an inspiring eff ect on work with the Beautiful Roads Award is the only aesthetical thinking in road projects. The award involvement the Road Directors have with the also signals that the implementation of aesthetics theme of road aesthetics. in road design has gained increased attention, and is currently accepted within the organisation. After having approached the problem of this However, few project leaders think of the award thesis from diff erent angles, it becomes evident in their daily work, nor do they integrate it as a that questions can be raised concerning some specifi c aim for the projects. Also some project aspects of the work with aesthetics and the leaders are critically minded towards the award, Beautiful Roads Award. In the fi nal part of the claiming that it is an award for projects with thesis, I bring input to a discussion I see as especially high budgets. necessery, if the Beautiful Roads Award shall manage to play the important role in the work with road aesthetics, as it is desired to do.

2 Forord

Dette er en masteroppgave i landskapsarkitektur, vi har kompetansen til å påvirke hvordan bygde som avslutter 5 års studier ved Institutt for elementer forholder seg til det opprinnelige landskapsplanlegging, ved Universitetet for landskapet. Vi har muligheten til å vise at miljø- og biovitenskap. samfunnsmessige behov ikke er synonymt med rasering av omgivelsene, men derimot kan være Gjennom oppveksten har jeg lært å sette pris på noe som tilfører dem nye kvaliteter. de verdiene landskapet rundt oss representerer, særlig gjennom friluftsliv. Ved å bo to ulike steder Med dette som bakgrunn har jeg valgt å skrive i landet har jeg fått nær kjennskap til veldig ulike masteroppgave om estetikk i vegbygging, og landskapstyper, fra Vestlandet med sine fj order sette hovedfokus på en av Statens vegvesens og fj ell til Østlandets fl atbygder. Forskjellene hovedsatsinger på området, Vakre vegers pris. er store mellom disse landskapstypene, og det måtte en modningsprosess til for å lære å se kvaliteter ved det jeg ikke var vant til fra før.

Kontakt med naturen har gitt meg en ydmykhet i forhold til hvordan vi mennesker omgås våre omgivelser. Dette er noe av grunnen til at jeg valgte å studere det jeg nå har gjort i fem år. Som landskapsarkitekter har vi en unik posisjon i samfunnet. Selv om man i utgangspunktet kan mene at det beste hadde vært å unngå inngrep i det hele tatt, er det noen ganger en samfunnsmessig nødvendighet, noe som må til. Ås, 7.08.2009 Ingebjørg Løset Da er det vårt viktige arbeid kommer inn, fordi

Nordmørslandskap i Tingvoll kommune. Bølgende kornåkrer i Fredrikstad kommune (foto:K.Løset)

3 Innhold

Sammendrag Forord Del 1 Introduksjon 1. 1 Innledning 1.1.1 Bakgrunn s. 5 1.1.2 Problemstilling s. 5 1.1.3 Litt om oppgaven s. 6 1.1.4 Avgrensning av oppgaven s. 6 1.2 Arbeidets gang s. 7 1.3 Om Vakre vegers pris s. 8

Del 2 Teori 2.1 Teori og begreper knyttet til veg og landskap s.11 Del 3 Hoveddel 3.1 Kort om estetikk i Statens vegvesen s. 14 3.2 Kriterier for vakre veger s. 15 3.2.1 Hva er en vakker veg? s. 15 3.2.2 Mine kriterier s. 16 3.3 Vurdering av Vakre vegers pris-anlegg s. 20 3.3.1 Om vurderingen s. 20 3.3.2 Oversikt over alle prisvinnere s. 21 3.3.3 Vurdering av anlegg s. 25 3.4 Intervju med vegdirektører s. 42 3.4.1 Om intervjuene s. 42 3.4.2 Spørsmålene s. 43 3.4.3 Resultat fra intervjuene s. 44 3.4.4 Oppsummering og analyse av intervjuene s. 50 3.5 Spørreundersøkelse blant prosjektledere s.54 3.5.1 Om undersøkelsen s. 54 3.5.2 Spørsmålene s. 54 3.5.3 Resultat og analyse av spørreundersøkelsen s. 55

Del 4 Konklusjon og vegen videre 4.1 Konklusjon s. 59 4.2 Mine betraktninger om prisen og det videre arbeidet s. 62

Etterord s. 64 Referanser s. 65 Vedlegg Statutter for Vakre vegers pris Resultater fra spørreundersøkelsen Intervju med vegdirektørene i sin helhet 4 Del 1 Introduksjon

1.1 Innledning

1.1.1 Bakgrunn 1.1.2 Problemstilling I Norge har vi bygd kjøreveger siden 1600-tallet. I oppgaven vil jeg sette fokus på estetikk i Før dette foregikk ferdsel til fots eller ridende vegplanlegging og vegbygging, og se på hvilken langs de traséer i terrenget som var lettest betydning Vakre vegers pris har i dette arbeidet. fremkommelig (Rui 2003). Behovene for transport har endret seg i takt med samfunnsutviklingen Problemstilling for oppgaven er todelt: ellers, og utfordringer har dukket opp på mange plan. Til å begynne med var det tekniske og • Hvilken betydning har Vakre vegers pris økonomiske begrensninger som la rammene for arbeidet med estetikk i vegprosjekter? for vegbyggingen. Senere har dette kommet mer i bakgrunnen, etter hvert som den rivende • Hvordan er Statens vegvesens holdning til teknologiske utviklingen har sørget for at veger og satsing på estetikk i vegprosjekter? kan bygges nærmest hvor som helst. Penger til vegbygging har vi også, selv om dette alltid er For å fi nne svar på problemstillingen vil det et spørsmål om prioritering. Så, hva er det da være nødvendig å gå inn på mer konkrete som legger begrensninger på vegbyggingen delspørsmål. Som en konkretisering av i dag? Etter hvert som standarden på vegene problemstillingen, er det derfor utarbeidet har økt i takt med kjørehastigheter og krav til følgende forskningsspørsmål: framkommelighet, har vegene fått dimensjoner som gjør at de griper inn i landskap og omformer • Hva er en vakker veg? dem i større grad enn tidligere. Dette krever en • Hvordan samsvarer kvalitetene ved bevisst håndtering av vegens visuelle fremtreden, anleggene som har fått Vakre vegers pris med og ulike holdninger til dette har gjort seg teoretiske idealer for vegestetikk? gjeldende opp gjennom tidene. • Hva er hensikten bak og forventningene til Vakre vegers pris? Statens vegvesen har, som fagetat under • Hva er resultatet av prisen? Er forventningene Samferdselsdepartementet, ansvar for innfridd? planlegging, bygging, drift- og vedlikehold • Hvor godt fungerer arbeidet med prisen? av riks- og fylkesvegnettet (Statens vegvesen • Er det for dyrt å satse på vegestetikk og 2009). Det er også vegdirektøren, øverste leder bygge anlegg som kan få Vakre vegers pris? for Statens vegvesen, som deler ut Vakre vegers • Estetiske hensyn i planleggingen; når tas de, pris til veganlegg med gode estetiske kvaliteter og hva går de ut på? tilpasset omgivelsene. På grunn av Statens • Hva slags kompetanse brukes i arbeidet med vegvesens viktige posisjon i arbeidet med estetikk? vegestetikk er oppgaven orientert mot denne • Bør det være et mål å få Vakre vegers pris? organisasjonen. • Hvilke andre virkemidler kan fremme vegestetikk?

Disse spørsmålene danner basis for det videre arbeidet med oppgaven.

5 1.1.3 Litt om oppgaven Utvelgelse av anlegg Oppgaven er delt inn i fi re deler, der hovedvekten Hovedvekten i oppgaven er lagt på intervju er på del 3. Her utarbeides kriterier for vurdering med vegdirektører og spørreundersøkelse blant av anlegg som har fått Vakre vegers pris, med prosjektledere. Gjennomgangen av anlegg bakgrunn i teori om vegestetikk. Målet å fi nne som har fått Vakre vegers pris er begrenset til ut om vinneranleggene faktisk er vakre, sett fra noen anlegg utenfor tettbygd strøk. Dette av et faglig perspektiv. Videre følger intervjuer med hensyn til oppgavens omfang, og fordi det ut fra dem som har vært vegdirektører etter prisens spørreundersøkelsen er fl est prosjektledere som opprettelse, og en spørreundersøkelse blant jobber med anlegg i denne “kategorien”. Det er prosjektledere i Statens vegvesen. Formålet er å også varierende hvor mye dokumentasjon det kartlegge holdningene til arbeidet med prisen har vært mulig å få tak i om de ulike anleggene, og vegestetikk for øvrig, blant de som sitter på og dette har vært med å påvirke utvelgelsen. toppen i organisasjonen, og de som jobber med dette temaet til daglig. Anlegg med hedrende omtale berøres ikke. Dette fordi hedrende omtale har vært gjort mindre 1.1.4 Avgrensning av oppgaven regelmessig enn utdeling av prisen, og det er “Statens vegvesens... satsing på estetikk” varierende hvor mye informasjon man kan hente Med “Statens vegvesens...satsing på estetikk” fra disse omtalene. forstås i denne oppgaven hvordan vegdirektører og prosjektledere i Statens vegvesen gir uttrykk for denne satsingen. Holdningene deres sees som viktige og førende for at vegprosjekter skal gjøres vakre. Av hensyn til oppgavens omfang vil det føre for langt å gå nøye inn på hvordan det har vært satset opp gjennom tidene.

Vegplanlegging I arbeidet med vegplanlegging er det mange faktorer som er med på å bestemme hvordan et prosjekt utvikler seg. Det stilles tekniske, funksjonelle og estetiske krav som alle er viktige og må tas hensyn til for at sluttproduktet skal bli bra (Birgersson 2006). Denne oppgaven handler om forhold rundt Vakre vegers pris, og er dermed rettet mot den estetiske delen av vegplanleggingen. De andre aspektene vil derfor i mindre grad bli berørt.

Vegen i landskapet vs. reiseopplevelse En veg kan i hovedsak oppleves fra to vinkler. Som reisende langs vegen, blir dens plassering i landskapet avgjørende for vår opplevelse av omgivelsene. Vegen blir et middel for å oppdage nye landskap. De Nasjonale turistvegene er hovedsakelig rettet mot reiseopplevelse, der inntrykk fra reisen langs vegen bidrar til å gjøre vegen vakker. Sett fra omgivelsene spiller imidlertid vegens plassering en annen rolle. Da observeres vegen som en del av et landskap, og de estetiske vurderingene gjøres på bakgrunn av tilpasningen til dette. I denne oppgaven vil jeg fokusere på vegen i landskapet, sett fra omgivelsene.

6 1.2 Arbeidets gang

I oppgavens del 2 diskuteres og defi neres tendenser. Arbeidsmengden har gjort at det begreper knyttet til arbeidet med veg og begrenser seg hvor dypt man kan gå i arbeidet landskap. med de ulike undersøkelsene.

Oppgavens hoveddel, del 3, består av fem Kvalitativ og kvantitativ metode kapitler. I det første gis en kort innføring i hva I vitenskapelig forskning skilles det mellom som ligger til grunn for arbeidet med estetikk kvalitative og kvantitative metoder. Kvantitative i Statens vegvesen. De neste kapitlene i del 3 metoder brukes i hovedsak når man ønsker å omhandler undersøkelsene som er gjort. innhente informasjon blant mange respondenter, og hvor tilbakemeldingene er lite omfangsrike. Undersøkelsene er delt i tre, der den første delen I spørreundersøkelser brukes ofte kvantitative dreier seg om anlegg som har fått Vakre vegers metoder. Kvalitative metoder preges i de fl este pris, og de to siste om holdningene til arbeidet tilfeller av direkte kontakt mellom forsker og med prisen og vegestetikk, blant vegdirektører informant. Det er gjerne færre informanter, men og prosjektledere i Statens vegvesen. til gjengjeld går man dypere inn i temaet, og legger vekt på fyldigere svar. Kvalitative metoder er Jeg starter med å utarbeide faglige kriterier godt egnet til temaer som det er lite forskning på for hva jeg mener kjennetegner en vakker veg. fra før, og hvor det er viktig at informantene får Dette gjøres på bakgrunn av en gjennomgang av spillerom i forhold til hva som tas opp (Thagaard litteratur området. Kriteriene blir et verktøy som 2003). brukes i vurderingen av et utvalg anlegg som har fått Vakre vegers pris, for å fi nne ut om de ut fra I denne oppgaven brukes hovedsakelig kvali- faglige vurderinger kan sies å være vakre. tative metoder, både i vurderingen av anlegg og intervju. Spørreundersøkelsen befi nner seg De to neste undersøkelsene omfatter en i overgangen mellom kvantitative og kvalita- kartlegging av prisens betydning for de som tive metoder, fordi det er spørsmål som sendes har framtredende roller i Statens vegvesen. til relativt mange informanter. Samtidig er Her gjennomføres dybdeintervjuer med spørsmålene formulert med tanke på åpne svar, nåværende og tidligere vegdirektører, og en slik at det blir opp til den enkelte informant å spørreundersøkelse blant prosjektledere. I avgjøre hvilke momenter som trekkes frem. disse undersøkelsene legges det vekt på både vegestetikk generelt og Vakre vegers pris spesielt.

Oppgavens del 4 består av konklusjon, der problemstillingen besvares. I tillegg kommer mine egne betraktninger om vegen videre når det gjelder arbeidet med vegestetikk og Vakre vegers pris.

Oppgaven tar først og fremst sikte på å avdekke

7 1.3 Om Vakre vegers pris

Hva er Vakre vegers pris? Strynefj ellet. I tillegg til de mange vegene over Vakre vegers pris ble opprettet som en fj ellområder, er også et utall veier lagt i ulendt motivasjonsfaktor i arbeidet med å skape god terreng langs fj ordene. Satsingen på estetikk i estetikk i vegbygging, og er: Vegvesenet vokste fram utover 1990-tallet, og andelen landskapsarkitekter og arkitekter økte ”(..) ein heiderspris for anlegg med gode betraktelig i løpet av kort tid (Berg 2007). estetiske kvalitetar tilpassa omgjevnadene.” (Prisens statutter fra 2005) Arbeidet med prisen Prosessen har siden 2002 foregått på følgende Prisen ble opprettet i 1988. Den ble delt måte: Hvem som helst kan sende inn forslag om ut hvert år fram til 1995, deretter omtrent kandidater til prisen, og vanligvis blir mellom annethvert år. Prisen går til et anlegg eller 20 og 40 anlegg foreslått. Etter at fristen for element, hvor det settes opp plakett på egnet innsending er gått ut, møtes juryen for første sted. I tillegg deles det ut diplom til aktører/ gang. Alle innsendte forslag forelegges juryen, forvaltning og et reisestipend til fagpersoner og det foretas en vurdering av forslagene på som har gjort en spesiell innsats under arbeidet. grunnlag av innsendt materiale som fotografi er, I tillegg settes det opp en plakett i tilknytning til vinneranlegget. Flere år har juryen også kommet med hedrende omtale til anlegg som ikke har nådd helt opp i kåringen. I 2008 ble prisen endret til også å omfatte drift og vedlikehold.

Vakre vegers pris ble opprettet som en del av Vegvesenets arbeid med igjen å rette fokus mot estetikk i veg- og gateutforming. Lenge hadde det vært en pause i denne tankegangen, da man på 1960- og 70- tallet var opptatt av rasjonelle løsninger i større grad enn hensyn til miljø og omgivelser (Berg 2007). I Norge har vi imidlertid tradisjoner fra langt tilbake når det gjelder å tilpasse veg til ulike typer landskap. Topografi en med fj ord, fj ell og dal har gitt oss utfordringer når nye behov for transport har gjort seg gjeldende. På denne måten er utviklingen av nye løsninger blitt drevet stadig lenger. Noen av de mest kjente eksemplene på veger som har trosset høydeforskjeller Fig. 1.1 Plakett som skal settes opp ved et av an- og ekstreme klimaforhold er Trollstigen ved leggene som ﬁ kk pris i 2008, Slemmestadveien Geiranger og Gamle Strynefj ellsveg over gjennom Vollen i Asker.

8 planer, skisser og beskrivelser. Ved behov Juryen har hatt ulik sammensetning opp innhentes supplerende dokumentasjon. I og gjennom tidene med hensyn til fagbakgrunn med at forslagsretten er åpen, er den faglige hos medlemmene. I dag består juryen av kvaliteten på forslagene svært varierende. vegdirektøren, representanter fra Norske Derfor blir en stor del av forslagene forkastet, og landskapsarkitekters forening (NLA), Norske ikke nærmere vurdert. Juryen beslutter hvilke arkitekters landsforbund (NAL), Tekna, forslag som skal vurderes videre, vanligvis er Riksantikvaren og styret for Utsmykkingsfondet dette mellom fem og ti anlegg. Juryen drar på for off entlige bygg. I anledning befaring ved de ulike anleggene, og det foretas 20-årsjubileet for prisen i 2008, var rektorene inngående faglige vurderinger og diskusjoner. I ved UMB og NTNU også invitert til å være vurderingsprosessene er det ikke noe bestemt med. Dette for å styrke samarbeidet med system som følges. Så har juryen et avsluttende utdanningsinstitusjonene. Jurymedlemmene møte der de bestemmer seg for hvem som skal få har en funksjonstid som går over to utdelinger, prisen. og kan i tillegg gjenoppnevnes for en utdeling (Statens vegvesen 2005). Etter dette planlegger og organiserer sekretariatet off entliggjøring og senere I løpet av de 21 årene som har gått siden prisen prisutdeling. I tillegg til å hylle vinnerprosjektet er ble opprettet har tre personer hatt stillingen dette også et strategisk virkemiddel for å fremme som vegdirektør. Eskild Jensen var mannen arbeidet med arkitektur og estetikk i off entlig som startet det hele i 1988, og han satt som rom (Fagsekretariatet 2009). direktør til Olav Søfteland tok over i 1992. Dagens vegdirektør, Terje Moe Gustavsen, ble ansatt i 2007.

Utvidelse av prisen i 2008 I 2008 ble prisen utvidet til også å omfatte anlegg som utmerker seg med hensyn til drift og vedlikehold. Derfor ble det i tillegg til prosjektet Nasjonale turistveger og nyanlegget -miljøgate Vollen, Slemmestadveien i Asker, gitt pris for restaureringen av Risøybrua i Haugesund.

Statutter Ved utarbeidelsen av statuttene til Vakre vegers pris ble det hentet inspirasjon fra andre priser, spesielt Statens byggeskikkpris. De første Fig.1.2 Fra utdelingen av Vakre vegers pris i 2008, statuttene var i følge dagens sekretariat godt ved Vollen i Asker. gjennomarbeidet, og har dannet grunnlaget for arbeidet i alle år. Fagsekretariatet tilrettelegger juryens arbeid, i form av at de innkaller til møter og organiserer Statuttene har blitt endret to ganger, og de befaring. Arbeidsmetodene til fagsekretariatet har største endringene er gjort på 1990-tallet, variert med hvem som har hatt denne oppgaven. mellom den første og andre utgaven. Endringene I noen tilfeller har de lagt til rette for at juryen omfatter hvilke typer anlegg som kan få prisen kan foreta en relativt systematisk gjennomgang og alder på disse. I de eldste statuttene er tre av kandidatene, og vurdere alle ut fra noen mer år satt som grense, i de nest eldste fem år, eller mindre faste kriterier. Dette har imidlertid mens i de nyeste statuttene omtales det ikke i aldri antatt noen fast form, eller blitt tatt inn i det hele tatt. Praksis er i følge fagsekretariatet statuttene. I dag er det ingen bestemte kriterier fortsatt fem år, men dette kan fravikes i visse som brukes utover statuttene. Fagsekretariatet, tilfeller for å gi juryen litt spillerom. Størrelsen på som holder til i Vegdirektoratet, har siden 2002 stipendet er kun nevnt i den eldste utgaven av bestått av Sunniva Schjetne og Alf Støle. De statuttene, men har siden 2002 vært på 12 500 er begge landskapsarkitekter og ansatt ved kr. Når det gjelder hvem som kan motta prisen utbyggingsavdelingen i Vegdirektoratet. er det nevnt mange fl ere eksempler på dette i de eldste statuttene enn i de nyere. En annen

9 stor endring mellom den eldste og de nyere utgavene av statuttene er at prisutdelingen har gått fra å være en årlig begivenhet til å gjennomføres annethvert år. Videre er en del av det som tidligere var sekretariatets oppgaver gått over til å bli vegdirektørens. Fagsekretariatet mener dette er gjort for å styrke vegdirektørens rolle i arbeidet, i og med at det er hans pris. Ved prisens opprettelse skulle det være tre personer i sekretariatet, mens det etter hvert er blitt to. Det stilles dessuten mer konkrete krav til vedkommendes estetiske kompetanse enn i de eldste statuttene. Det er også gjort endringer i forhold til antall jurymedlemmer (fra 5 til 6), og hvilke organisasjoner som oppnevner disse (bl.a. NAF ble kuttet ut). Hensikten med disse endringene var, i følge antakelser fra dagens fagsekretariat, å styrke de faglige vurderingene.

Litteratur om Vakre vegers pris Det fi nnes lite litteratur om Vakre vegers pris. Prisen omtales gjerne i en større sammenheng, for eksempel i boka ”Forbilder” (Berg 2007) som presenterer Statens arkitektur-, bymiljø- og byggeskikkpriser. I arkivet til Vegdirektoratet er det en del dokumenter om prisen av ulik art. Fra noen år er det presentasjoner av kandidatene til prisen, mens det fra andre år ikke er mye å fi nne. For nesten alle vinneranlegg er det laget brosjyre med juryens begrunnelse, og litt informasjon om anlegget. Det eksisterer en del permer med brev, der mye er sendt fra fagsekretariat til jury, og omfatter innkalling til møter og opplegg for befaringer, o.l. Ellers ligger en del dokumentasjon om vinneranlegg i arkiv på regionkontorene til Statens vegvesen. Mye av bakgrunnsinformasjonen om arbeidet med Vakre vegers pris har jeg derfor fått muntlig, gjennom samtaler med nåværende og tidligere medlemmer av fagsekretariatet for prisen.

10 Del 2 Teori

2.1 Teori og begreper knyttet til veg og landskap

I dette kapitlet deﬁ neres og diskuteres store endringer på relativt kort tid, på grunn av at ulike begreper knyttet til temaet veg og bruken av landskapet har endret seg. Endringer landskap. blir først noe negativt når det fører til tap av landskapsverdier, og det kan være vanskelig å Hva er landskap? forutse hvilke konsekvenser ulike tiltak vil få, slik Den europeiske landskapskonvensjonen at man kan forhindre slike tap (Direktoratet for (Miljøverndepartementet 2000) defi nerer naturforvaltning 2009b). landskap som Hva er en veg og en gate? (..) ”et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er I Statens vegvesens Håndbok 017 om veg- og et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom gateutforming (2008) skilles det mellom veg naturlige og/eller menneskelige faktorer.” og gate både i forhold til omgivelsene de går Konvensjonstekstens §1, 1.ledd a. gjennom og hvordan trafi kken organiseres. Veger fi nner vi utenfor byer i mer eller mindre Det er imidlertid ulike meninger om deler åpne landskap. Gater er ofte i tettbygd strøk, de av denne defi nisjonen. Noen mener det er er deler av en romdannelse med bygninger som feil å trekke inn folks oppfatning i denne vegger. For veger gjelder ofte prinsippet om å sammenhengen, fordi det implisitt betyr at et skille ulike trafi kantgrupper og diff erensiere etter område først defi neres som landskap når noen transportfunksjon. For gater tilstrebes det en oppfatter det. Jeg er enig i denne kritikken, og blanding av trafi kantgrupper og kryssing i plan mener at landskap også kan være uoppdagete (Håndbok 017 Veg- og gateutforming 2008). I områder. denne avhandlingen brukes begrepene veg og gate på samme måte som i Håndbok 017. I følge Direktoratet for naturforvaltning (2009a) formes landskap av kultur og natur, i Estetikk og visualitet varierende samspill. Det fi nnes svært mange At noe er visuelt vil si at det angår synet ulike landskapstyper i vårt langstrakte land, (Kunnskapsforlaget 2009), og brukes om fra tilsynelatende urørte naturområder erfaringer som gjøres på grunnlag av til urbane bylandskap (Direktoratet for synsinntrykk. Jeg vil i denne oppgaven bruke naturforvaltning 2009a). Kulturelle og sosiale, begrepet som verdinøytralt, om det man kan så vel som miljømessige og økonomiske observere kun ved bruk av synssansen. verdier kan tilskrives et landskap. De kulturelle og sosiale verdiene har bakgrunn i Ordet estetikk defi neres som ”læren og personlige opplevelser av landskap, gjennom vitenskapen om det skjønne” (Kunnskapsforlaget ”bruk, minner, assosiasjoner og kunnskap” 2009). Begrepet ble for første gang brukt av (Miljøverndepartementet 2009). den tyske fi losofen Aleksander Baumgarten i 1730-årene, og har blitt tillagt ulike Landskapet endres under påvirkning av kulturelle betydninger opp gjennom tidene. Det var og naturlige faktorer. I løpet av de siste 50-100 opprinnelig knyttet til fi losofi , og den innsikt år har landskapet mange steder gjennomgått

11 som er tilgjengelig gjennom sanser og følelser Landskapsopplevelse (Malmanger 2000). Dette kom som resultat av Ved estetisk opplevelse av landskap utspiller behovet for en utvidelse av den ”rasjonalistiske det seg en vekselvirkning mellom de faktiske fi losofi ens ensidige orientering mot fornuft og forholdene som observeres og observatørens resonnement” (Malmanger 2000 s.7). subjektive tolkninger og verdivurderinger. Landskapets egenskaper og menneskets I dag tenker mange automatisk at estetikk bare forutsetninger danner grunnlaget for har med kunst å gjøre, men begrepet har altså vurderingen av om dette er skjønnhet. Hele opprinnelig en videre betydning. I Statens sanseapparatet settes i sving, selv om det vegvesens Håndbok 164 om utforming av er synssansen som er viktigst i den estetiske bruer (1992) hevder man at estetikk i realiteten vurderingen av landskapet. Den estetiske bare betyr ”en viss orden som bevisst eller opplevelsen av et landskap kan bli annerledes ubevisst tiltaler mennesker” (Håndbok 164 ved fysiske endringer, som skifte i vær og årstider. Utforming av bruer 1992 s.13). Det påpekes Det kan også være endringer i observatørens også at opplevelsen av våre bygde omgivelser utgangspunkt, for eksempel livssituasjon, skaper følelser i oss, for eksempel tilhørighet og sinnsstemning, om det er ferie eller fritid som identitet. Estetisk utforming kan ha betydning for gjør at landskapet oppleves annerledes enn før vår livskvalitet. (Amundsen 1995). Arkitekten Odd Brochmann sier i ”En bok om stygt og pent” (1994) at objektets funksjon er Landskapsbilde avgjørende for skjønnhetsopplevelsen. Men om Begrepet landskapsbilde brukes i Statens en veg fungerer godt ut fra tekniske krav, er det vegvesens Håndbok 140 (Håndbok 140 ikke dermed sagt at dens visuelle fremtreden Konsekvensanalyser 2006) om landskapets er god. Andre mener at det kun er visuelle visuelle kvaliteter, for eksempel landform, vann, aspekter, som utseende, som avgjør et objekts vegetasjon og bebyggelse. Landskapsbilde estetikk. I denne oppgaven vil estetikk bli brukt i inngår vanligvis som et av landskapsanalysenes betydningen kvalitet på den visuelle opplevelsen. ikke-prissatte tema fordi man vanskelig kan kvantifi sere og måle disse kvalitetene på linje I dagens samfunn er bruken av begrepet estetikk med for eksempel støy, forurensing, økologisk ofte forbundet med skepsis, ut fra holdninger mangfold. Landskapsbilde brukes om de om at estetikk er helt personavhengig, at det visuelle kvalitetene i alle typer landskap, fra tette ikke fi nnes noen fasitsvar på slike vurderinger. bylandskap til uberørt naturlandskap. Imidlertid er det gjennom undersøkelser av landskapsbedømmelse gjort funn som tyder Landskapsarkitektur og vegbygging på at noen oppfatninger er fremherskende I følge UMBs informasjon om innad i visse grupper av befolkningen. Har man landskapsarkitektstudiet, er samme sosiale bakgrunn vil man også kunne se ”landskapsarkitektens arbeidsfelt å forme og likhetstrekk i måten omgivelsene oppfattes på forvalte gode, funksjonelle og miljøvennlige (Amundsen 1995). omgivelser.”(Studieavdelingen UMB 2009). Hovedpilarene i faget er kunnskap om og En svensk undersøkelse gjort av Vägverket interesse for landskap, natur, design og (Temaplan AB og Henrik Rundquist mennesker. Dette innebærer mange ulike typer arkitektkontor AB 2004) viser at det er mulig arbeidsoppgaver, og vegprosjekter kan være en å si noe generelt om hva som oppleves som av dem. Birgersson karakteriserer vegarkitektur stygt og pent når det gjelder veglandskap. I som et håndverk, det handler om form, funksjon undersøkelsen ble 25 fagpersoner og til sammen og kvalitet (Birgersson 2006). Grunnleggende mål 209 yrkessjåfører og privatbilister bedt om å for arbeidet er å få til et ”harmonisk møte mellom vurdere estetisk kvalitet på ulike vegstrekninger. vegens og landskapets former”(Birgersson 2006 Det viste seg at det var stor enighet blant de s.9). Birgersson hevder at arkitektur som begrep spurte om hvilke strekninger som var bra og omfatter tekniske, funksjonelle og estetiske krav, dårlige estetisk sett, selv om fagpersonene brukte og at dette også kan overføres til arbeidet med et større spekter og var mer nyanserte i sine vegtemaet. Ut fra dette mener jeg det for en tilbakemeldinger. landskapsarkitekt vil det være den estetiske siden som er hovedarbeidsfeltet, selv om man også må kunne forstå hvordan helheten formes gjennom

12 samspill mellom de ulike delene. kurver med store radier og overgangskurver for å unngå lange rettlinjer. Det ble brukt ulike krav Bakgrunn for vegestetiske idealer til dimensjonerende hastighet ut fra landskapets De vegestetiske idealene vi har i Norge i dag, har karakter. (Kahrs 1938, sitert i Amundsen 1995). i stor grad blitt påvirket av prinsipper som lå til grunn for utformingen av amerikanske parkveger Korte deﬁ nisjoner og tyske motorveger i perioden 1880-1940 (Amundsen 1995). Vegprosjekt- brukes som fellesbetegnelse for De fl este parkvegene ble bygget i USA fra vegplanlegging og vegbygging. slutten av 1800-tallet og frem til 2.verdenskrig, og er noen av de få amerikanske vegene der Vegestetikk- brukes om estetiske forhold ved estetikk er et viktig kriterium for utformingen veganlegg (Myers 2004). Blue Ridge Parkway ble bygget 1934-1987 og designer var landskapsarkitekten Tettbygd strøk- områder innenfor byer og Stanley Abbott. Forholdet mellom vegen og tettsteder landskapet stod i sentrum for utformingen av denne vegen. Det ble lagt stor vekt på Spredtbygdt strøk- områder utenfor byer og kjøreopplevelse, og bilistene skulle oppleve tettsteder kjøreturen som om de spaserte gjennom en park. Parkidealene var hentet fra den engelske landskapsstilen (Myers 2004). Utsikt og variasjon i landskap langs vegen var viktige elementer, og det ble fokusert på at bilistens oppfatning av landskapet styres av vegens linjeføring. Bruk av ”spiral curves” (overgangskurver/klotoider) og store kurver i stedet for rettlinjer er viktige kjennetegn på parkvegene. Overgangskurvene forminsker sentrifugalkraften, og bedrer dermed trafi kksikkerheten. Myers (2004) nevner også Edmund Burkes holdning om at myke overganger i vegens geometri påvirker landskapsopplevelsen positivt. Vegens synkroniserte horisontal- og vertikalkurvatur ble ikke sett på som kun tekniske sider, men som fundamentale komponenter i vegens estetikk. Det ble brukt stedegen vegetasjon langs parkvegene for å få vegen til å passe bedre inn i sine omgivelser (Myers 2004).

Også for de tyske autobanene var det den positive visuelle kjøreopplevelsen som var viktig. Disse vegene ble bygget på 1920-30-tallet, og hadde mange av sine idealer til felles med de amerikanske parkvegene. Det ble tilstrebet å bevare ”det opprinnelige naturinntrykket langs vegen” (Amundsen 1995 s.3-6). For eksempel kunne man, for å bevare spesielt vakre trær, legge kjørebanene i to traséer. Denne løsningen ble også brukt der terrenget var spesielt vanskelig, noe som vitner om at vegens terrengtilpasning også var et viktig tema. Brukonstruksjoner ble gitt en utforming tilpasset terrenget, men som også var estetisk god i seg selv. I likhet med parkvegene ble autobanene planlagt med myk linjeføring. Det vil si at det var utbredt bruk av

13 Del 3 Hoveddel

3.1 Kort om estetikk i Statens vegvesen

Jeg går ikke nøye inn på den historiske utviklingen av arbeidet med estetikk i Statens vegvesen, men ønsker likevel å si litt om estetisk fagkompetanse og hvilke retningslinjer som ligger til grunn for arbeidet med estetikk i organisasjonen. Dette fordi temaene dukker opp i undersøkelsene som følger.

Det har vært en stor utvikling i Statens vegvesen når det gjelder ansatte med estetisk fagkompetanse. Nedenfor vises en grov oversikt over hva som har skjedd siden 1975:

1975 1983 1985 1992 2009

Første landskaps- Landskapsarkitekt Første arkitekt blir Alle vegkontor pålegges 70-80 landskapsarkitekt blir ansatt, i nr. 2 blir ansatt, ansatt på å ansette minst én arkitekter/arkitekter i Vegdirektoratet i Vegdirektoratet Oslo vegkontor medarbeider med Statens vegvesen estetisk fagkompetanse

Fig.3.1 Oversikt over ansatte med estetisk fagkompetanse i Statens vegvesen (Amundsen 2009).

For øvrig har det vært egne kapitler om estetikk i Det er tydelig at man etter hvert har sett verdien vegnormalene, og i enkelte andre håndbøker. av estetisk kompetanse i vegsektoren, og at Estetikk i vegprosjekter har vært tema for kravet som kom i 1992 førte til en stor utvidelse forelesninger ved NLH/UMB og NTH, hvor Statens av denne faggruppen i Statens vegvesen. vegvesen rekrutterer mange av sine ansatte fra. Håndbok 164 om “Utfoming av bruer” kom i 1992, Også foredrag på ulike kurs og konferanser og her sies det at “ Statens vegvesen ønsker nå eksternt og internt i Statens vegvesen har tatt for å få en renessanse for de estetiske verdier på seg dette temaet. lik linje med kravene til økonomi, sikkerhet og bestandighet.” Estetikk har også vært behandlet i Nasjonal transportplan (NTP), som er det fremste Av skriftlige veiledere for arbeid med estetikk i styringsdokumentet for Statens vegvesen. I NTP vegprosjekter, er det hovedsakelig Håndbok 010 for perioden 2010-2019, er det imidlertid lite “Vegen i landskapet” (1978) som har vært brukt. satsing på estetikk, noe som kan tyde på at man Den er nå under revisjon, og den nye utgaven er tilfreds med det som er oppnådd til nå, og vil foreligge i 2010 og være betydelig mer ikke ser behov for ytterligere heving av nivået på omfattende enn den gamle. området.

14 3.2 Kriterier for vakre veger

3.2.1 Hva er en vakker veg? - vegen i landskapet - landskapet sett fra vegen I arbeidet med Vakre vegers pris har det ikke vært - håndtering av sideterreng noe fast system i vurderingsprosessene. Det har - gang- og sykkelveger vært ulik praksis ettersom sammensetning av - bruer personer i fagsekretariat og jury har endret seg. - støttemurer - opprydding Jeg ønsker imidlertid å kunne si noe litt mer konkret om, og gi en faglig vurdering av, “Roadform and Townscape” estetiske forhold ved noen av anleggene som Skrevet av Jim McCluskey, 2.utgave 1992 har fått Vakre vegers pris. For å kunne ta stilling Boken tar for seg vegen som byformende til om en veg er vakker, mener jeg det må element, vegens linjeføring, forholdet mellom klargjøres hvilke kriterier som ligger til grunn veg og vegetasjon, materialer og overfl ater i for vurderingen. Jeg har sett nærmere på noen vegbygging og kvalitet i vegdesign i urbane og verk som er relevante innenfor litteratur om rurale områder. vegplanlegging og vegbygging. Fra denne litteraturen har jeg så valgt ut de kriteriene jeg vil ”Vägen – en bok om vägarkitektur” trekke fram som avgjørende for å kunne vurdere Utgitt av det svenske Vägverket 2006 vegens estetiske kvalitet. Boken ble laget til bruk i undervisning og som inspirasjonskilde for arbeidet med vegarkitektur. Idealer for vegestetikk avhenger av hvilke Det var mangel på litteratur på området som landskapstyper vegen går gjennom. I et tettbygd gjorde at Benny Birgersson, en kjent svensk strøk er det helt andre aspekter som vektlegges vegplanlegger, fi kk oppdraget med å skrive ned enn i et område som er mer landlig eller sine erfaringer etter et langt yrkesliv. Tema som dominert av naturlandskap. Av prosjektlederne tas opp: som er med i spørreundersøkelsen er det fl est - vegarkitektur og ingeniørkunst som har prosjekt i spredtbygd strøk. Derfor - vegen i landskapet ønsker jeg å ta for meg denne kategorien når jeg - vegens form utarbeider kriterier for vurdering av anlegg. - vegområdet - broer og porter Nedenfor følger en oversikt over bøkene som i - knutepunkter og sidearealer hovedsak danner grunnlaget for utarbeidelsen av mine kriterier for vegen i landskapet: ”Vegutforming og landskapstilpasning” Doktorgradsavhandling av Ingerlise Amundsen, Håndbok 010 ”Vegen i landskapet” utgitt i 1995. Utgitt av Statens vegvesen i 1978, nå under Temaet er visuelle forhold knyttet til veg, revisjon. Håndboken ble til ut fra behovet om og ligger i grenseområdet mellom fagene en god håndtering av forholdet mellom veg og landskapsarkitektur og vegplanlegging. Det landskap etter hvert som stadig større veger ble ble gjort en litteraturundersøkelse for å fi nne bygget. Disse temaene tas opp: fram til hvilke estetiske idealer som har vært

15 fremtredende innenfor vegbygging i tre ulike 2. Linjeføring (fi gur 3.4) perioder: 1880-1940, 1940-1970, og 1970-1990 Vegens linjeføring skal forankres i terrengform (McCluskey 1992). Vegens skala og landskapets “Motorveje i landskabet” skala må være forenlig, stor veg (med Skrevet av Michael Varming og utgitt av Statens høy dimensjonerende fart) tilpasses store Byggeforskningsinstitut, København 1970. terrengformer. I småkupert landskap bør vegen Tema for boken er opplevelse av landskap og forankres i mindre terrengformasjoner (Vegen bebyggelse fra motorvei, og opplevelse av i landskapet 1978). Linjeføringen skal være motorvei fra landskap og bebyggelse som den rytmisk og harmonisk og gjøre at vegen glir mykt går gjennom. Boken er tilpasset danske forhold, gjennom landskapet. Brudd i linjeføringen, både og omhandler situasjonen på 60- og 70-tallet, da horisontalt og vertikalt må unngås (Amundsen den økte bilbruken førte til store utbygginger av 1995). veinettet. Lange rettlinjer i horisontalkurvaturen bør 3.2.2 Mine kriterier man i størst mulig grad unngå, fordi disse sjelden harmonerer med de naturlige linjene i landskapet, og hindrer dermed forankring av Kriteriene som utarbeides vil jeg i neste kapittel vegen i terrengform. Jevn og rytmisk linjeføring bruke i vurderingen av anlegg som har fått Vakre med veksling mellom høyre- og venstrekurver vegers pris. På denne måten blir det mulig å tilstrebes. Overgangskurver brukes for å få en si noe om hvorvidt de ulike anleggene faktisk gradvis overgang mellom en sirkulær kurve og har de estetiske kvalitetene som, fra et faglig en rettlinje, eller mellom to sirkulære kurver. perspektiv, kjennetegner en vakker veg. Dette Det må være korrelasjon mellom horisontal- og er kriterier som jeg ser på som viktige, men de vertikalkurvatur, og store radier er viktig for å er plukket ut fra litteraturen slik at kildene står i unngå knekkpunkter i den vertikale linjeføringen parentes. (Birgersson 2006). 1. Vegens rolle i landskapet 3. Terrenginngrep Det er ulike måter vegen kan forholde seg til Vegen skal i størst mulig grad følge landskapet på. Den kan dominere, understreke, høydekurvene i terrenget (fi gur 3.3), og ikke gå eller underordne seg landskapets karakter. på tvers av dem (McCluskey 1992). På denne Vegens rolle som understrekende element måten unngår man terrenginngrep. Der det (fi gur 3.2) blir fremhevet som det mest idéelle i likevel er nødvendig, skal inngrepene gjøres ”Motorveje i landskabet” (Varming 1970) . Andre løsninger må være godt begrunnet. Vegen skal se ut som en integrert del av landskapet, som om den alltid har ligget der. Den skal tilpasses landskapsformer og ikke skjære gjennom dem (McCluskey 1992). Vegen må forholde seg til Fig. 3.3 Vegen naturlige skillelinjer i landskapet for å unngå skal i størst barriereeff ekt. Vegen bør ikke legges tvers mulig grad følge høydekurvene i gjennom åpne rom, og på denne måten dele terrenget, og ikke opp rommet og skape barrierevirkning (Vegen i gå på tvers av landskapet 1978). dem (McCluskey 1992).

Fig. 3.2 Vegen som understrekende element framheves som det ideelle (Varming 1970)

16 Horisontalkurvatur Kombinert horisontal- og vertikalkurvatur

Godt balansert linjeføring, bruk av kurver i stedet for Horisontale og vertikale rettlinjer kurver er like lange

Horisontal linjeføring ute av balanse Bruk 3-dimensjonale kurver der det er mulig, og unngå Kort rettlinje mellom motsatt bruk av rettlinjer rettede kurver

Kort kurve mellom to rettlinjer Velbalansert 3-dimensjonal linjeføring Liten retningsendring

Vertikalkurvatur Horisontalkurve som inneholder en liten vertikalkurve Godt balansert linjeføring, bruk av kurver i stedet for rettlinjer Horisontalkurve som inneholder en kort vertikal kurve Kort toppkurve mellom to mellom rettlinjer rettlinjer

Kort dalkurve mellom to Kort horisontalkurve i en lang rettlinjer dalkurve

Terrassering der to topper kan sees samtidig Kort horisontal kurve på en kort toppkurve Lav og kort kurve på en strekning

Retningsendring i horison- Fig. 3.4 Horisontal- og vertikalkurvatur. Grønt talkurvaturen på toppen av er eksempel på hva som bør tilstrebes, rødt bør en kort toppkurve unngås (McCluskey 1992)

17 på en måte som skaper “minst mulig visuell 4. Brudd i landskapssilhuetten/siktskår kontrast til omgivelsene” (Amundsen 1995). Når et inngrep legges i horisontlinja kan det gjøre Den skal være som en myk overgang mellom at landskapssilhuetten endres og inngrepet blir veg og eksisterende landskap. Dette kan gjøres godt synlig (Vegen i landskapet 1978). ved at skråninger gis varierende helning, og Er det snakk om en veg med rettlinje gjennom avrundes der de grenser til eksisterende terreng vegetasjon eller terrengform får vi det som kalles (Mc Cluskey 1992). McCluskey viser til Cordell & siktskår. Dette bør unngås ved å bruke kurver, Howarth som hevder at jo lavere skjæring eller som vist i fi gur 3.6 . fylling, dess fl atere helning bør den ha. 5. Vegetasjon Fjellskjæringer kan være skulpturelle og tilføre Vegetasjonsmønster bør behandles spesielt, ikke landskapet nye kvaliteter, men dette må kun som inkludert i overordnet landskap. Vegen gjøres bevisst og være godt begrunnet. Veg på bør forankres i vegetasjonsmønsteret og ikke fylling i vann er ikke heldig, men virker mindre ligge midt ute i et åpent rom (Amundsen 1995). dominerende når det er terreng i bakgrunnen Der vegen går gjennom etablert skog, bør det (McCluskey 1992). være et sjikt med naturlig randsonevegetasjon i overgangen til de høye trærne. Det bør brukes stedegen vegetasjon for å gjøre inngrepet minst mulig fremmed i omgivelsene (McCluskey 1992).

Fig. 3.5 Vegen på fylling i vann. Terrenget i bakgrunnen Fig. 3.7 Vegen bør forankres i vegetasjonsmønsteret, og gjør at inngrepet virker mindre dominerende visuelt. ikke legges tvers gjennom åpne rom (Vegen i landskapet 1978)

6. Elver og vann Vegen bør legges horisontalt langs randsonen mellom vann og land. Ved bratt sideterreng langs fj order kan vegen plasseres lengst ned mot sjøen uten å berøre strandsonen. For å unngå høye skjæringer kan det i noen tilfeller være aktuelt å legge vegen på fylling slik at man unngår høye skjæringer, mot at strandsonen ødelegges (Vegen i landskapet 1978).

7. Randsoner (fi gur 3.8) Randsoner er overganger mellom områder i landskapet med ulik karakter, for eksempel overgang mellom bratt og fl att terreng, skog og åpent rom, eller land og vann. Dette er ofte linjer som er viktige for den visuelle opplevelsen av landskapet. Vegen bør derfor forankres i randsonen ved at den legges langs med, men Fig. 3.6 Vegen bør ikke gå i rett linje gjennom ikke i den (Vegen i landskapet 1978). På denne vegetasjon eller terrengform. Det kan føre til brudd i måten bevarer man de naturlige overgangene i landskapssilhuetten. I tillegg bør skråningene danne landskapet og unngår inntrykket av at vegen har gode overganger mellom veg og eksisterende terreng (McCluskey 1992). laget et skille.

18 Før inngrep Uheldig plassering Riktig plassering

Fig. 3.8 Plassering av veg ved ulike typer randsoner (Vegen i landskapet 1978).

8. Forholdet til bebyggelse Bebyggelse omfatter selve bygningene og arealene som hører til. Vegen skal ligge inntil randsonen av bebyggelse, men ikke så nært at det blir behov for støyskjerming (Amundsen 1995).

9. Konstruksjoner Bruer, tunnelportaler, murer osv. skal gis en utforming som passer til det omkringliggende landskapet. Det må vurderes i hvert tilfelle hvilken rolle konstruksjonen skal ha, om den skal være monumental, eller ha en nøktern og lavmælt utforming (Birgersson 2006).

19 3.3 Vurdering av Vakre vegers pris-anlegg

3.3.1 Om vurderingen Nedenfor er overskriftene for de ulike kriteriene:

Først gis en oversikt over alle anlegg som har Vegens rolle i landskapet fått prisen. Deretter er det gjort et utvalg på Linjeføring fem anlegg som vurderes i forhold til kriteriene. Terrenginngrep Utvalget er gjort utfra hvilke anlegg det var Brudd i landskapssilhuetten/siktskår mulig å få dokumentasjon fra, og av hensyn Vegetasjon til arbeidsmengde for oppgaven. Idealene er Elver og vann utarbeidet for anlegg utenfor byer og tettsteder, Randsoner og derfor er det bare anlegg fra denne kategorien Forhold til bebyggelse som vurderes. Konstruksjoner

Vurderingene er gjort på bakgrunn av det I tillegg sies det også litt om kostnader der det er materialet som har vært mulig å få tak i ved leting grunnlag for det. i arkiv og henvendelse til kontaktpersoner for anleggene. Mange av anleggene begynner å bli gamle, og det har vært ulik praksis når det gjelder å utarbeide dokumentasjon. Det er derfor svært varierende hva slags, og hvor mye informasjon jeg har fått tak i. Jeg mener likevel det er interessant å gå gjennom det som er funnet, og se hvordan det samsvarer med de kriteriene jeg har utarbeidet. Ikke alle kriteriene er aktuelle for alle anleggene, så enkelte tilpasninger er gjort.

Til slutt i hver vurdering plasseres anlegget på en skala fra 1-10, ut fra hvor vakkert det er .1 er dårligst og 10 er best.

20 3.3.2 Oversikt over alle anlegg som har fått Vakre vegers pris i perioden 1988-2008

Fordeling av anlegg Alle anlegg som har fått Vakre vegers pris befi nner seg i Sør-Norge. Spesielt mange fi nner vi i Sogn og Fjordane og Rogaland.

Av de anleggene som har fått Vakre vegers pris er det omtrent jevn fordeling av anlegg i tett- og spredtbygd strøk.

1995 1994

1988 2006 1997 1992 1993 2004 2008 2008 2002 1990 1999 1989 1997 1991

Fig. 3.9 Kartet viser hvor vinneranleggene 1988: Parsell Langevatn-Breidablikk, er lokalisert. helårsveg over Strynefj ellet, Sogn og Fjordane

1989: Landstads plass i Sandefj ord, Vestfold 1990: Fotgjengerundergang i Stavanger, Rogaland

21 1991: Miljøgate Liknes sentrum, Kvinesdal, 1992: E39, Instefj ord-Oppedal, Vest-Agder Sogn og Fjordane Kilde: Nord-Trøndelag fylkeskommune Kilde: Nord-Trøndelag

1993: Vetrelidsalmenningen, 1994: Skarnsundbrua, Bergen, Hordaland Nord-Trøndelag Kilde: www.wikipedia.no

1995: Miljøgate i Årnes sentrum, Åfj ord, 1997: Gang- og sykkelvei, Hafrsfj ord, Rogaland Sør-Trøndelag

22 1997: Mannheller ferjekai, Sogn og Fjordane 1999: Rv. 1 Lysefj ordbrua, Rogaland

2002: Miljøgata i Drøbak, Akershus 2004: Vegpakke Drammen, Buskerud

2006: Bulandet-Værlandet, 2008: Slemmestadveien ved Vollen i Asker, Sogn og Fjordane Akershus

23 Kilde:turistveg.no

2008: Risøyabrua i Haugesund, Rogaland 2008: Nasjonale turistveger. Bildet er fra Nasjonal turistveg Sognefj ellet

24 3.3.3 Vurdering av anlegg 1988: Rv. 15 Helårsveg over Strynefjellet, parsell Langevatn-Breidablikk, Oppland

Fig. 3.11 Strynefjellsvegen følger lengderetningen på landskapsrommet.

Prosjekt: Parsell av rv. 15 Byggherre: Statens vegvesen, Breidablikk Sogn og Fjordane 1978 Åpnet: Langvatn Rv 15 Breiddalsvatnet Landskapsarkitekt: Nei Oppljostunnelen Jury: Torbjørg Sægrov, NLA Svein L. Alfheim, NIF Knut Selberg, NAL Kjell Spigseth, byråsjef Eskild Jensen, vegdirektør

Fig. 3.12 Prisstrekningen vises i grønt. Fra juryens begrunnelse: ”Juryen vil spesielt bemerke: Det er erstattet med slake skråninger, som gir minst like god sikkerhet. • At mulighetene i et vakkert landskap, på • Utstrakt bruk av klotoider. Disse gir myke en fi n måte er utnyttet til å forme en vak- overgangslinjer mellom ulike kurveradier ker veg. og mellom kurve og rettlinje. • Skråningsutformingen og terrengbehan- • Vegen har fått god plassering i forhold dlingen gir god tilpassing til landskapet, til vannet. Uten å komme i konfl ikt med selv om vegen er lagt lett i terrenget. strandsonen, ligger den med harmonisk • Slake skråninger (1:6 og 1:3) sammen med linjeføring nært nok til å gi et vakkert bilde bevisst terrengforming har gitt god kon- både fra vegen og omgivelsene. takt mellom veg og landskap. • Tunnelportalen har fått god utforming og • Rekkverk er ikke brukt på store fyllinger. en fi n plassering i landskapet.”

25 Fig. 3.13 Vegen krysser over Langevatn og forsvinner inn i Oppljostunnelen.

Bakgrunn den krysser daldraget i retning tunnelportalen. Helårsvegen over Strynefj ellet går fra Stryn til Når man ser denne fyllingen fra omgivelsene og Ottadalen. Parsellen Langevatn-Breidablikk vegen, er det terreng i bakkant. Dette er i følge ligger i Skjåk kommune, og er omtrent 8 km lang. mine idealer bedre enn hvis fyllingen hadde Hensyn til estetikk, klima, fremkommelighet og dannet en silhuett i landskapet. sikkerhet var premissgivende for arbeidet med vegen som stod ferdig i 1978. Landskapsarkitekt Vegetasjon fra Statens vegvesen var med i arbeidet med Det er ikke oppgitt noe om vegetasjon i vegen. dokumentasjonen, men etter befaring i området er det nærliggende å tro at det ikke har skjedd Vegens rolle i landskapet og linjeføring inngrep som har hatt stor påvirkning på Vegen er forankret i de store landskapsformene vegetasjonens visuelle karakter. Det er fj ellfl ora i og formen på vannene, og følger retningen området, og dette er sårbar vegetasjon, men den på daldraget. Den understreker landskapet er lav og lite dominerende i landskapsbildet. På på en positiv måte. Den horisontale en del av skråningene har ikke vegetasjonen klart linjeføringen preges av store radier, både på å reetablere seg ordentlig. klotoider og kurver. Det er brukt opptil 8000 m i horisontalkurveradius og opptil 1000 m i Forhold til strandsone/ randsone klotoideradius. Det er utstrakt bruk av klotoider, Store deler av strekningen ligger langsmed mens rettstrekninger er begrenset til et fåtall. vann, men strandsonen blir i liten grad berørt av Vegen har på store deler av strekningen høy inngrep. Vegen har lite vertikale høydeforskjeller, fartsgrense (90km/t). Den vertikale linjeføringen er ikke preget av store høydeforskjeller, og vegen ligger lett i terrenget. Det er en jevn veksling mellom høyre- og venstrekurver, selv om disse ikke er så tydelige på grunn av de store radiene.

Terrenginngrep Vegen ligger lett i terrenget, og store deler av den ligger på fylling som ofte møtes av slake jordskjæringer. Skråningene er store og slake (helning 1:3-1:6), og gjør at man unngår bruk av rekkverk langs mesteparten av strekningen. Det bidrar også til å gi gode overganger mellom veg og landskap. Vegen ligger på fylling i vann der Fig. 3.14 Eksempel på dårlig etablering av vegetasjon.

26 og er på dette punktet i tråd med mine idealer om at vegen i stor grad bør gå horisontalt langsmed vann. Det at vegen krysser vannet og daldraget på fylling, gjør at man bryter med naturlige skillelinjer i landskapet.

Forhold til bebyggelse Det er omtrent ikke noe bebyggelse langs strekningen. Kun noen hytter som ligger i god avstand fra vegen. Fig. 3.15 Anonym tunnelportal i fjellveggen Konstruksjoner Tunnelportalen er gitt en enkel utforming som gir den et anonymt preg, og den er godt tilpasset de grå fj ellveggene rundt. Den er plassert i lav høyde over vannet, og unngår å bli et blikkfang i omgivelsene.

Kostnader Det er ikke oppgitt noe om kostnader i dokumentasjonen.

Oppsummering • Vegens linjeføring er tilpasset de store landskapsformene, og vegen følger hovedsakelig retningen på daldraget. • Vegen ligger for det meste på fylling, og det Fig. 3.16 Hvor er vegen? Den er godt skjult sett fra vannet. er på store deler av strekningen brukt slak helning på skråningene. Ut fra vurderingen i forhold til kriteriene for vakre • Strandlinja er stort sett uberørt av inngrepet. veger, kan denne vegen i stor grad sies å være • Vegen ligger ikke i nærheten av bebyggelse. vakker. Skala 1-10: 9 • Tunnelportalen er gitt en enkel og anonym utforming.

Fig. 3.17 Vegen følger de store landskapsformene og retningen på daldraget.

27 1992: E39 Instefjord-Oppedal, Sogn og Fjordane

Fig. 3.18 Skjæringene på nesene er ganske synlige når man kommer på vegen fra Bergen til Instefjord.

Prosjekt: Riksveg langs til vegetasjon- og materialbruk. Vegens Risnefj orden linjeføring i forhold til viktige linjer i landskapet Byggherre: Statens vegvesen, og sidearealenes form og materialbruk gir Sogn og Fjordane anlegget en høy estetisk standard. Åpnet: 1990 Veganlegget vil fremstå som et positivt Landskapsarkitekt: Nei eksempel på vegfremføring uten skjemmende skjæringer og fyllinger i et sårbart Jury: fj ordlandskap. Eskild Jensen, vegdirektør Arild Johnsen, NLA Bruk av tradisjonelle tørrmurer gir anlegget Are Telje, NAL karakter og kulturell tilknytning. Steinarbeidet Terje Fjeld, NIF er av høy håndverksmessig standard. Unn Ellefsen, MD Erling Storrusten, NAF Vegen er gitt en skånsom utforming i forhold til fj orden både med hensyn til nær og Fra juryens begrunnelse: fj ernvirkning. Den opprinnelige strandsonen er i store deler av anlegget bevart eller “Veganlegget er et usedvanlig godt eksempel landskapsmessig godt istandsatt. på hvordan en har bygget et vakkert veganlegg i harmoni med sine omgivelser. Vegen med sin harmoniske linjeføring underordner seg landsapets særpreg og Vegen preges av en harmonisk linjeføring kvaliteter. I nyanlegget syd for Instefj ord tilpasset omgivelsene og stedstipasset har man tydelig ført de positive intensjoner utforming av sidetterreng med hensyn videre med en harmonisk vertikal- og horisontalkurvatur.

28 Bakgrunn Vegen ble bygd som riksveg, og detaljplanen for Sognefj orden 9440 meter ny veg ble godkjent i 1986. Veglinja ble lagt i hovedplanen fra 1984, Oppedal og går langs Risnefj orden fra Instefj ord til Oppedal i Gulen kommune, Sogn og Fjordane. På strekningen er det ei bru, en tunnel og et rasoverbygg. Formålet med prosjektet var å korte inn ferjestrekningen over Sognefj orden, Instefj ord slik at kostnader og reisetid for trafi kantene ble redusert. Anlegget stod ferdig i 1990. Ferjekaia på Oppedal er ikke med i strekningen som har fått Fig. 3.19. Prisstrekningen er markert i grønt. Vakre vegers pris.

I skjæringer og fyllinger er grasvegetasjon godt etablert og tilpasset form og farge på vegatasjonen i omgivelsene. Ved et bevisst vedlikehold av vegkantvegetasjonen i de nærmeste årene vil innslaget av blomstrende urter øke.

Tunnelportalene er gitt en enkel og diskret utforming. Rasteplassen, som har en fi n utsikt mot fj orden, er gitt en enkel og god form samtidig som det Fig. 3.20 Langs store deler av vegen er det lagt fyllinger i sjø. er benyttet stedegen vegetasjon. Den fremstår foreløpig som noe uferdig. Vegens rolle i landskapet Vegen understreker landskapet, men på en Leskurene står i materialbruk dessverre ikke i negativ måte. Den følger formen på strandlinja, forhold til anleggets høye standard forøvrig” men fordi terrenget er utfordrende for vegbygging blir det store og synlige inngrep.

Fig. 3.21 Utsnitt av detaljplan som viser hvordan vegen er lagt utenom eksisterende bebyggelse i Instefjord. (kilde: Statens vegvesen, Sogn og Fjordane. )

29 Fig. 3.22 Det er mye bruk av tørrmurer langs strekningen.

Linjeføring nes. I dette tilfellet svinger vegen på de aktuelle Vegen ble bygd med kjørebanebredde 6 meter stedene, noe som gjør situasjonen bedre enn hvis og skulder 0,25 meter. Dimensjonerende fart ble det hadde vært rettlinje. Det er ofte vegetasjon satt til 70 km/t, noe som tilsa en horisontalradius langs vegkanten som hindrer full eksponering av på 175 meter. En del av strekningen har inngrepet. dimensjonerende fart 60 km/t for å minske terrenginngrep og kostnader. Den horisontale linjeføringen er preget av jevn, rytmisk veksling mellom høyre- og venstrekurver på deler av strekningen, dette er best mellom Skrikeberget og Oppedal. På strekningen mellom Instefj ord og Skrikeberget er det utstrakt bruk av rettlinjer. Her er det også noen kurver med liten radius, og enkelte av klotoidene er under 100 meter i radius. Ved valg av veglinja i hovedplan, ble ulike alternativ vurdert. Alternativet med lengst tunnel Fig. 3.23 Brudd i landskapssilhuetten. ble valgt. Vegetasjon Terrenginngrep Vegetasjon er ikke spesielt omtalt i Første del av strekningen i Instefj ord ligger for dokumentasjonen, men når man kjører langs det meste på fylling, så kommer større skjæringer vegen er det lett å se at vegen bryter en del av der vegen må gjennom en voll før traséen det opprinnelige vegetasjonsmønsteret. fortsetter videre langs fj orden. Der er det for det meste fylling mot sjøen, og skjæringer på den Forhold til strandsone/ randsone andre siden. Nærmest Instefj ord har terrenget Det er lagt opp til at veglinja fra Instefj ord til en slakere helning mot sjøen enn lenger nord. Skrikeberget i størst mulig grad holder samme På den første delen er det derfor i stor grad høyde langs fj orden. Langs store deler av brukt tørrmurer på 3-4 meters høyde, mens vegen er det lagt fyllinger i sjø. Det meste av fj ellskjæringene er størst der vegen runder opprinnelig strandlinje er altså borte, men på nesene og lenger nordover langs traséen. denne måten har fj ellskjæringene blitt mindre enn hvis vegen skulle vært lagt lenger inn i Brudd i landskapssilhuetten terrenget. Etter Skrikeberget er terrenget mer Flere steder er det store skjæringer som blir kupert, og vegen følger traséen til den gamle ekstra synlige fordi de er lokalisert ytterst på vegen fram til ferjekaia.

30 Forhold til bebyggelse tunnelportaler og bru er ikke spesielt vektlagt Vegen går relativt nært bebyggelsen i Instefj ord, ut fra dokumentasjonen. men er lagt utenfor klyngen av hus, se fi gur • Dette er et anlegg uten spesiell økonomisk 3.21. Videre langs vegen er det atkomstveger satsing, det er kun brukt ordinære til enkelte bolighus. Det meste av bebyggelsen riksvegmidler. ligger i god avstand fra vegen, kun to hus er innenfor vegens byggegrense på 30 meter. Ut fra vurderinger i forhold til kriteriene for vakre Det ble revet til sammen seks naust på grunn veger, kan denne sies å være middels vakker. av byggingen av vegen, men ingen øvrige Skala fra 1-10: 5 bygninger måtte fj ernes.

Konstruksjoner En stor del av vegen ligger i jordskjæring, og her er det brukt tørrmurer med høyde på opptil 7 meter. Det er brukt stein fra området.

Brua er planlagt med tanke på den økonomisk gunstigste løsningen. Det er tilsynelatende ikke gjort estetiske vurderinger. Brua har 24 meter spennvidde

Tunnelen går gjennom Skrikeberget og er 1508 meter lang. Det er et 30 meter langt rasoverbygg på strekningen, men verken tunnelportaler eller rasoverbygg er omtalt med tanke på utforming. Tunnelportalene er gitt en enkel utforming, med kun det nødvendigste av betong i åpningen i den sprengte fj ellsiden.

Kostnader Vegen ble fi nansiert med ordinære riksvegmidler og hadde en kostnadsberegning på 56, 6 millioner kroner (1985). Det var ingen ekstra økonomisk satsing utover dette.

Oppsummering • Deler av vegen har lavere dimensjonerende fart enn det som er på vegen ellers, for å minske inngrep og kostnader. • Vegens linjeføring er i stor grad tilpasset formen på strandlinja, og det er lagt vekt på å få minst mulig vertikale høydeforskjeller på vegen. • Terrengtilpasning har vært viktig, men man får inntrykk av at det er tekniske motiver bak de fl este beslutningene, fordi det ikke nevnes noe om estetikk langs vegen. • Forholdet til eksisterende strandsone er varierende langs strekningen, og det er vanskelige situasjoner fl ere steder. • Bebyggelse er tatt hensyn til ved at vegen er lagt utenfor klyngen av hus i Instefj ord. • Det er brukt mange fl otte tørrmurer. Estetisk utforming av konstruksjoner som

31 1997: Mannheller ferjekai, Sogn og Fjordane

Fig. 3.24 Mannheller ferjekai sett fra ferja. Tunnelen med venteplass til høyre (foto: Lars M. Løset) Dette året var det to anlegg som fi kk pris. I tillegg Prosjekt: Ferjekai på rv. 5 til Mannheller ferjekai var det gang-/sykkelveg Byggherre: Statens vegvesen, langs Hafrsfj ord. Begge prosjektene ligger i Sogn og Fjordane strandsonen, og juryen sier dette om de to: Åpnet: 1995 Landskapsarkitekt: “Prosjektene er fremragende eksempler på Bjørbekk & Lindheim AS anlegg knyttet til den følsomme sonen mellom Kunstner: Marianne Heske land og hav. Mannheller ferjekai med et omfattende og samtidig følsomt nyanlegg i Jury: Sognefj ordens strandsone..(...) Juryen vil i dette Olav Søfteland, vegdirektør prosjektet fremheve helheten i hovedgrep, Ingrid Haukeland, NLA teknisk gjennomføring av et stort og komplisert Johan Filseth, NIF anlegg og den overordnede materialbruk, der Lars Haukeland, NAL Jan Anderssen, Riksantikvaren et kraftfullt anlegg lokaliseres med strandsonen Inger- Johanne Rasmussen, bevart i en av landets vakre fj ordarmer.” Utsmykkingsfondet for off entlige bygg

Fig. 3.25 Plassering av ferjekaia i landskapet (foto: Lars Fig. 3.26 Inne på kaia. Traﬁ kk fra ferja kjører inn i tun- M. Løset) nelen til venstre, mens de som skal på kommer fra høyre (foto: Lars M. Løset)

32 er gitt en enkel utforming, og anlegget preges av en bevisst bruk av beplantning, Kaupanger blant annet nært opptil konstruksjoner som murer og tunnelåpninger. Også i overgangen Mannheller mellom asfalt/stein og sjøkanten er det brukt vegetasjon. Det bidrar til å myke opp inntrykket, og gjør at anlegget i mindre grad føles som et fremmedelement i omgivelsene.

Det er lagt vekt på å få et helhetlig preg i anlegget gjennom utforming og materialvalg. Samme materiale går igjen i murer, kantstein, Lærdalsøyri brostein og trappetrinn. De små arealene som fi nnes er godt utnyttet, og Fig. 3.27 Ferjekaias plassering er vist i grønt. det er laget fl ere fi ne plasser for publikum nær vannet. Bakgrunn Mannheller ferjekai er en del av rv. 5 mellom Terrenginngrep og forhold til strandsone Kaupanger og Lærdal. Løsningen med Ferjekaia er bygget i et rasutsatt område, derfor ferjeforbindelse fra Mannheller til Kaupanger var det viktig å prioritere tiltak mot dette. Man var et av tre alternativ for strekningen Lærdal- var nødt til å stabilisere fj ellsiden ved å sprenge Fodnes-Kaupanger, og viste seg å være det løs masser. Det er videre laget en natursteinsmur som ville gi størst samfunnsøkonomisk nytte. med 5000m2 i overfl ate. I overkant av denne er Adkomsten til kaia er spesiell, fordi man kjører det løsmasser som strekker seg et godt stykke gjennom en tre kilometer lang tunnel som oppover i fj ellsiden. Dette synes relativt godt 200 meter fra åpningen deler seg i 5 fi ler med på avstand, men er i ferd med å gro til med oppstillingsplass for ferjekøen. Det er plass vegetasjon, og vil kamufl eres bedre etter hvert. til 100 biler inni tunnelen og 100 utenfor. Når En del av strandsonen er bevart og utnyttet til man kommer av ferja kjører man inn en annen steinlagte plasser med benker. tunnelåpning og kjøreretningene krysser hverandre inne i fj ellet før de går sammen. Forhold til bebyggelse Det går ikke fram av dokumentasjonen om det Plassering i landskapet var bebyggelse i området som ble berørt av Ferjekaia er bygget på ei lita landtunge mellom etableringen av ferjekaia på Mannheller. fj ell og fj ord, og klamrer seg nærmest fast til bergveggen. Sett fra fj orden er det et beskjedent inngrep, som ikke gjør krav på oppmerksomhet.

Konstruksjoner og vegetasjon Den opprinnelige hovedplanen ble endret til den spesielle kryssløsningen etter innspill fra landskapsarkitekten. Dette førte til at man fi kk en smalere oppstillingsplass, slik at det ble plass til rassikringsmur, større oppholdsarealer og bedre tilgang til strandlinja.

Tunnelveggene er kunstnerisk utformet ved at de er dekket av stålplater med mønster fra en videobearbeiding av refl eksjoner fra snø. Tunnelmunningene Fig. 3.28 Det er ﬂ ere ﬁ ne plasser ned mot sjøen (foto: Lar s M. Løset)

33 Kostnader Anlegget var beregnet å koste 358 millioner kroner, og det ble fi nansiert av tre kommuner, Staten og gjennom bompengeordning.

Oppsummering • Anlegget på Mannheller har en original trafi kkløsning, som er til fordel for landskapets estetiske kvalitet. • Ferjekaia er et stort inngrep i det ellers urørte landskapet, men den forsvinner nesten litt i de store landformene som preger omgivelsene. • Det er laget egen terreng- og beplantningsplan. • Trafi kkarealene dominerer, men mulighetene er godt utnyttet for oppholdsarealer for de ventende. Man har gode muligheter til å komme i kontakt med vannet.

Ut fra vurderingene gjort i forhold til kriteriene for vakre veger, kan dette sies å være et relativt vakkert anlegg. Skala fra 1-10: 8

34 1999: Lysefjordbrua, Rogaland

Fig. 3.29 Plassering i landskapet, sett sørover.

Prosjekt: Riksveg 13, bru over Lysefj orden Byggherre: Statens vegvesen, Rogaland Åpnet: 1997 Landskapsarkitekt: Terje Børsheim (SVV)

Jury: Sidsel Sandelien, for Vegdirektøren Ingrid Haukeland, NLA Yngvar Ellingbø, NIF Oanes Arne Finn Solli, NAL Forsand Jan Andersen, Riksantikvaren Birte Marie Løveid, Utsmykkingsfondet for off entlige bygg Fig. 3.30 Bruas plassering i landskapet vises i grønt.

Juryens begrunnelse: er svært vellykket, og at resultatet vitner om kreativitet, respekt for naturlandskap, “Brua ble åpnet i desember 1997 og er omsorg for detaljer og godt tverrfaglig et ledd i et større samferdselssystem der samarbeid i både planprosess, prosjektering og kommunesenteret Forsand gis lettere adkomst gjennomføring av anlegget. internt i kommunen, og forbindelsen til Ryfylkevegen og byene Sandnes og Stavanger Brua medfører et minimalt inngrep i et svært bedres. Brua er ei tradisjonell hengebru med krevende naturlandskap. Den oppleves et hovedspenn på 446 m, og sidespenn på til som en ren og vakker teknisk installasjon sammen 193 m. Tårnene for bærekablene er i fj ordlandskapet, og framhever med sin 107m høye. minimalistiske enkelhet og sine logiske dimensjoner et svært naturskjønt område. Hengebruløsningen ble valgt til tross for at Brua er et storskalaanlegg som også har det opprinnelig var planlagt ei fritt frambygg tatt hensyn til detaljene. Den er vakker på bru lenger ute i fj orden. Juryen mener denne avstand og på nært hold. Store inngrep revurderingen av brutype og beliggenhet som tunnelmunninger og brufundament er

35 gjennomført med samme omhu som detaljer ved rekkverk, rekkverksavslutninger, fargebruk og avslutninger mot svaberget. Juryen er imponert over omsorgen for de små detaljer i anlegget.

Brua er ikke symmetrisk. Juryen mener brua likevel framstår i harmonisk balanse med landskapet, fordi den forklarer det terrenget den er satt inn i på en fi n måte.”

Bakgrunn Lysefj ordbrua er ei hengebru som er plassert to kilometer fra munningen på Lysefj orden. Den er en del av Riksveg 13 og ble ferdigstilt i desember 1997. Brua er 640 meter lang og har seglingshøyde på 50 meter. I hver ende av brua er det 107 meter høye tårn. Det ble bygd 9,7 kilometer veg på nordsiden av Lysefj orden som en del av prosjektet. På sørsiden av fj orden ble det bygget tunnel, og tidligere fylkesveg 496 ble bygget om. Landskapsarkitekt var med i planleggingen av brua, og hadde spesielt ansvar for utforming av tårn, feste for bærekabler i fj ellsidene og den aerodynamisk utformede kjørebanen. Byggingen av brua gjorde at Forsand kommune ble knyttet sammen med fast vegforbindelse, og tidligere ferje mellom Oanes og Forsand ble lagt ned. I følge dokumentasjonen ble estetikk og miljø vektlagt gjennom hele prosjektet.

Plassering i landskapet Brua var først foreslått plassert ytterst i utløpet av Lysefj orden, men på grunnlag av landskapsanalyse ble det argumentert for å fl ytte den 2 kilometer inn i fj orden, og gjøre den til Rogaland). Statens vegvesen Kilde: hengebru. Dette førte til et mye mindre inngrep i landskapet, lengden på brua ble redusert og brua ble mindre dominerende visuelt sett. Brua er likevel et blikkfang i landskapet, et monument som også understreker det omkringliggende landskapets karakter. Terreng og fj ellformasjoner danner bakgrunn for brua, og gjør den mindre fremtredende enn dersom det hadde vært åpent hav. Når det først skulle bygges ei bru, ville den komme til å synes godt uansett. Som juryen påpekte i sin uttalelse, virker dimensjonene riktig i forhold til omgivelsenes skala.

Fig. 3.31 Ovenfra: Tunnelportal med ﬁ ne murer ved bruas sørende. Nordre bæretårn, tilpasning til svaberg. Svabergene ble dekket me d beskyttende duk i anleggsfasen. Tårnfundament tilpasset til svaberg ved påfylling av masser.

36 Konstruksjoner Toppen av brutårnene er utformet med inspirasjon fra landskapet rundt, og tar opp i seg formen fra fj ellsidene.

Det ble fokusert på at brua skulle fremstå som éi bru, og ikke være tredelt. I sidespennene er det brukt kassetverrsnitt av armert betong, mens det i hovedspennet er stålseksjoner som er sveiset sammen. De ulike delene ble gitt samme form og farge for å skape helhet. Det var også viktig å ha rekkverk av samme type langs hele brua. Rekkverk og bærekabler har fått samme blå farge. Fig. 3.32 Det er også en ﬂ ott opplevelse å kjøre over brua. Brua har en enkel design der estetikk er en del av bruas løsning, og ikke noe overfl ødig ”pynt”. Forhold til bebyggelse Tunnelportalen på sørsiden er diskret utformet, I nærheten av den sørlige viadukten er det noen murer på sidene danner fi n overgang mot brua. hus/hytter. I dokumentasjonen står det ingenting om hvordan forholdet til disse ble håndtert. Terrenginngrep og forhold til strandsone En konstruksjon på denne størrelsen medfører Kostnader til dels store terrenginngrep. På begge sider av Brua alene var beregnet til å koste ca. 175 brua er det gjort endringer i vegsystem for å millioner kroner. Inkludert nye vegstrekninger og løse overgangen til brua. Noen nye tunneler er tunneler kostet prosjektet omtrent 200 millioner blitt laget. Det ble lagt stor vekt på at terrenget kroner. Staten og Forsand kommune gikk skulle beskyttes under byggeprosessen, og sammen om fi nansieringen. etterlates med minst mulig skader. Blant annet sørget man for å bruke fi berduk for å skjerme Oppsummering fj ell og vegetasjon under støpingen. Festet for • Det er vist stor omtanke når det gjelder bruas bærekablene har fått en diskret utforming i plassering i landskapet, og for hvordan bruas fj ellsiden. Tårnfundamentene er store inngrep når utforming skal samspille med omgivelsene. man kommer ned til menneskelig skala, men det • Fokus på miljø og estetikk var viktig gjennom er gjort mye for å minske inngrepene. Høyden på hele prosessen, og man var bevisst på at tårnfundamentene og dybden i fj ell ble bevisst inngrepene skulle bli minst mulig. valgt for å gi et dempet inntrykk. Som en del av opprydningsarbeidet ble fj ernet vegetasjon Ut fra vurderingene i forhold til kriteriene for satt på plass, og sprengte masser fylt inntil vakre veger, kan dette anlegget sies å være tårnfundamentene. vakkert. Skala fra 1-10: 10

Fig. 3.33 Sett innover Lysefjorden fra Oanes.

37 2006: Bulandet- Værlandet, Sogn og Fjordane

Fig. 3.34 Vegen slynger seg gjennom øylandskapet. den storslåtte naturen, heiter det i juryen si Anlegg: Fylkesveg 365, Askvoll kommune grunngjeving. Byggherre: Statens vegvesen Åpnet: 2003 I dette prosjektet er det ikkje tilgangen på Landskapsarkitekt: Guro Steine (SVV) økonomiske ressursar som er grunnen til det vellykka resultatet, men forståinga av Jury: landskapet. Det som pregar denne vegen er Anne Ogner, Tekna det enkle og reine, både i utforming av bruene Sixten Rahlff , NAL og materialbruk og forming av vegen sitt Tor Nilssen, NLA sideterreng. John Bjørn Koksvik, MD/ Riksantikvaren Egil Martin Kurdøl, Utsmykkingsfondet for off entlige bygg Å køyre på vegen er ei oppleving - han slynger Olav Søfteland, vegdirektør seg leikande lett gjennom øylandskapet. Samspelet mellom vegen si lineføring og naturen vitnar om evne til å forstå både Juryens begrunnelse: landskap og vegplanlegging. “I eit nake og sårbart landskap har ein med Denne bygdevegen har skapt eit heilt nytt fagleg forankring, estetisk sans og respekt for omgjevnadane bygd ein veg som er eit kvardagslandskap for dei som bur der her ute. vakkert møte mellom det menneskeskapte og Vinnarprosjektet er eit føredøme på korleis ein bygdeveg kan planleggast og byggjast.”

Bulandet Værlandet

Fig. 3.35 Oversiktsbilde av hele den nye vegen mellom Bulandet (t.v.) og Værlandet (t. h.) (kilde: Statens vegvesen, Sogn og Fjordane) 38 Bakgrunn også andre steder. Tilpasningen til det kuperte Planleggingsarbeidet for dette anlegget pågikk landskapet og bruene gjør at linjeføringen får et over lang tid. Det begynte allerede på 80-tallet, noe knotete preg. Det blir ingen jevn veksling men stoppet opp underveis. Først da Statens mellom høyre- og venstrekurver, og som bilfører vegvesen utarbeidet forprosjekt i 1999, ble det må man hele tiden være oppmerksom på fortgang i sakene. Reguleringsplan var ferdig i retningsendringer. 2001 og bygging pågikk fra juli 2001 til desember 2003. Strekningen er 6,7 kilometer lang, og har Terrenginngrep, forhold til strandsone 6 bruer med lengde på til sammen 986 meter. Vegen ligger forholdsvis lett i terrenget. Den lave Vegen har hatt mye å si for at Norges vestligste farten gjorde at vegen kunne tilpasses terrenget bosetting har blitt opprettholdt. i stor grad, og man unngikk en del store inngrep. Terrenget er kupert, og forholdet til vann måtte I tillegg til å utgjøre en viktig del av tas stilling til gjennom hele anlegget. Der vegen hverdagslandskapet til folk som bor i området, krysser små sund som ikke er store nok for bruer, har vegen også hatt betydning for turismen. er det brukt mye fyllinger ned mot vannet. Det er utstrakt bruk av plastring fordi fyllingene mange Vegens rolle i landskapet steder er utsatt for storhavet. En del mindre Vegen er tilpasset det småkuperte øylandskapet, fj ellskjæringer er det også. Jordskjæringene går og understreker dette på en positiv måte. De stort sett over store områder, slik at de får slak mange bruene gjør at vegen er godt synlig, men helning. samtidig er den preget av små radier som gjør at dette ikke blir blikkfang. På grunn av målet om massebalanse på strekningene mellom bruene, var det Linjeføring nødvendig å opprette massedeponi på tre av Linjeføring ble valgt i kommunedelplanen som øyene. Uttak og istandsetting ble gjort i tråd ble godkjent i 2000. Omtrent halvparten av med formingsprinsipper som var vedtatt i vegen ble bygget som tofeltsveg, fordi dette reguleringsplan. Det ble stort masseoverskudd av krevde mindre sprenging enn det som måtte myrmasser som ble brukt i overganger fra fylling til for møtesikt på enfeltsveg. Vegen er bygget og skjæring til eksisterende terreng. med dimensjonerende fart 50-60 km/t, noe som Det ble utformet prinsipp for behandling av gjorde det mulig å følge hovedlinjene i terrenget terrenget, og for hvordan masseoverskudd skulle i stor grad. brukes i denne sammenheng. Horisontalkurveradiene spenner fra 100 til 400 meter, mens overgangskurvene er mellom 70 og Brudd i landskapssilhuetten/ siktskår 135 meter. Vertikalt er kurveradiene mellom 800 Fordi det brukes en del rettlinjer i geometrien, og 5000 meter, og det er ikke brukt klotoider. fi nnes det siktskår på strekningen Det er utstrakt bruk av korte rettlinjer både Ved Søre Guriøy ser det slik ut: horisontalt og vertikalt. Hovedsakelig er dette i tilknytning til bruene, men det forekommer

Fig. 3.36 Fylling og skjæring. Fig. 3.37 Rettlinje gjennom fjellskjæringer fører til siktskår. 39 Fig.3.38 Prisnipper for terrengbehandling ved Bulandet-Værlandet (Statens vegvesen Sogn og Fjordane)

Vegetasjon Forhold til bebyggelse Vegetasjonen i området preges av Dette er ikke beskrevet i dokumentasjonen, men grunnforholdene som i stor grad er bart fj ell og ut fra egne observasjoner er vegen lagt utenom myrområder. Det er lav kystvegetasjon, med mye bosetting. Ytterst, ved enden av prisstrekningen, gress, einer og lyng. Planen var å bruke naturlig er vegen lagt utenom en husklynge, se fi gur 3.40. revegetering i anlegget, men på grunn av kostnadskutt ble deler av dette droppet til fordel Konstruksjoner for såing. Kystverket satte krav til seilingshøyde under bruene. Dette gjorde at de måtte opp i en viss høyde, og dermed ble noe dominerende i det lave kystlandskapet. I kommunedel- og reguleringsplanfasen ble det blant annet ved hjelp av 3D-modell og foto gjort analyser av vegens og bruenes påvirkning på ulike landskapsrom. For bruene ble det også vurdert ulike alternativ for landkar- og søyleplasseringer, samt spenninndelinger. Konstruksjonstype for bruene ble bestemt av økonomi, men viste seg å være det beste også med tanke på landskapstilpasning. Selv om det er noen ulike typer bruer, er det en helhet over dem i utforming og fargevalg. Fig. 3.40 Vegen ligger i god avstand til bebyggelsen.

40 Konklusjon etter vurdering av anlegg i spredtbygd strøk

De anleggene som har blitt vurdert har stort sett kvaliteter som samsvarer med mange av de estetiske idealene for vegbygging. Ved de fl este er det imidlertid noen svakheter, og i enkelte tilfeller kan man spørre seg om det ble gjort et riktig valg, eller om andre kandidater heller burde fått prisen. Kanskje burde man i noen tilfeller benyttet seg av muligheten til å la være å dele ut pris, dersom utvalget av gode anlegg ikke er tilstrekkelig. Fig. 3.41 Olsundbrua er godt synlig, men tilfører landskapet estetiske kvaliteter. Det er forskjell på nyere og eldre anlegg når det gjelder bruk av landskapsarkitekt i prosjektene. I Kostnader de nyere prosjektene er dette vanlig, og gjennom Kostnadskutt gjorde at blant annet revegetering utarbeidelse av landskapsplaner viser man en og en planlagt rasteplass på Vardøy måtte mer bevisst holdning til blant annet terreng- utelates. Totalkostnad for prosjektet var 195 og vegetasjonsbehandling. Også utforming av millioner kroner. konstruksjoner synes å bli mer veloverveid jo yngre anleggene er. Det fi nnes imidlertid unntak, Oppsummering for Strynefj ellsvegen som er det eldste anlegget i • Vegen i øylandskapet har stor betydning vurderingen, har bedre estetisk kvalitet enn fl ere for menneskene som bor der ute. Den er i av de nyere anleggene. stor grad tilpasset det kuperte øylandskapet ved bruk av smal bredde, lav fart og små For fl ere av anleggene er det gjort grundige horisontalkurveradier. vurderinger for plassering av anlegget, av • Bruken av rettstrekninger er uheldig for hensyn til landskapsbilde. De fl este anleggene vegens tilpasning til naturlige formasjoner, understreker landskapet de befi nner seg i, mens men er hovedsakelig knyttet til bruene. noen dominerer, om enn på en positiv måte. • Strekningen har en del skjæringer og Lysefj ordbrua må sies å dominere landskapet fyllinger, men disse er ikke av voldsom den er en del av, men god plassering og størrelse. I planleggingsfasen ble det utforming gjør at den bidrar med noe positivt utarbeidet formingsprinsipper som lå til til omgivelsene. De fl este anleggene er godt grunn for behandlingen av terrenginngrep. forankret i terrengform, men fordi det er stor • De mange bruene er godt synlige i forskjell i landskapstype og typer anlegg, er det landskapet, men plassert med omhu og gir også varierende hvor mye terrenginngrep som vegen variasjon. er foretatt. Forhold til bebyggelse er stort sett • Det er synd at økonomi spiller inn slik ikke noe problem i de vurderte anleggene, mens at man blir nødt til å kutte vesentlige forholdet til strandsone har vært håndtert på elementer i anlegget, som rasteplass og ulikt vis, noen med større suksess enn andre. vegetasjonsbehandling.

Ut fra vurderingene i forhold til kriteriene for vakre veger, kan denne vegen i stor grad sies å være vakker. Skala fra 1-10: 8

41 3.4 Intervju med vegdirektører

3.4.1 Om intervjuene Intervjuene med Olav Søfteland og Terje Moe Gustavsen fant sted i Vegdirektoratets lokaler Hovedhensikten med å intervjue vegdirektørene i Oslo, henholdsvis 6.03.2009 og 10.04.2009. er å kartlegge: Eskild Jensen ble intervjuet i sitt hjem i Oslo den 9.03.2009. • hvilket forhold de har til arbeidet med Vakre vegers pris Eskild Jensen var vegdirektør fra 1980 til 1992, og • deres holdninger til og satsing på estetikk i var den som tok initiativ til opprettelsen av Vakre vegprosjekt vegers pris i 1988. Han er utdannet sosialøkonom, • hvordan de ser på sin rolle i juryen og før stillingen som vegdirektør var han blant annet politiker (Ap), ansatt i Finansdepartementet Grunnen til at nåværende og tidligere og Samferdselsdepartementet, og økonomisk vegdirektører blir intervjuet er at vegdirektøren, rådgiver for Norges delegerte i OECD og NATO som øverste sjef for Statens vegvesen, har (Søfteland 2002). betydelig påvirkning på holdninger og prioriteringer i organisjasjonen som helhet. Olav Søfteland tok over stillingen som Hans holdninger til og engasjement for ulike vegdirektør i 1992, og satt til 2007. Søfteland tema sender signaler nedover i systemet, er utdannet sivilingeniør fra NTH i 1960, og har og er med på å forme fokuset etaten har. jobbet hele sitt yrkesaktive liv i Statens vegvesen. Vegdirektøren har også en sentral rolle i forhold Han var blant annet vegsjef i Buskerud fra 1978- til Samferdselsdepartementet, og har mulighet til 1981, og trafi kkdirektør fra 1981-1990 (Wikipedia å påvirke satsinger der. 2008).

Spørsmålene til nåværende og tidligere Terje Moe Gustavsen ble vegdirektør i 2007, vegdirektører ble utformet på bakgrunn av og har hittil vært med på én utdeling av Vakre forskningsspørsmålene for oppgaven, og vegers pris. Sammen med juryen gjorde han informasjon om arbeidet med Vakre vegers pris. imidlertid noen endringer i prisen for 2008, da De ble sett i sammenheng med spørreskjemaet det foruten den ”vanlige” utdelingen også ble som ble sendt ut til prosjektlederne. Det kom gitt pris for drift og vedlikehold og arbeidet med også innspill fra Sunniva Schjetne og Alf Støle Nasjonale turistveger. Moe Gustavsen har ingen som sitter i fagsekretariatet for Vakre vegers pris formell utdannelse, men har hatt lederstillinger ved utarbeidelsen av spørsmålene. i ulike fi rma og organisasjoner, i tillegg til å være Samferdselsminister i Jens Stoltenbergs regjering Begrepet “vegdirektørene” blir brukt om de tre fra 2000 til 2001 (Stortinget 2009). (både tidligere og nåværende) som har vært vegdirektører etter prisens opprettelse. Det er selvfølgelig slik at det bare er en som kan være vegdirektør om gangen.

42 3.4.2 Spørsmålene Var/er det ofte uenigheter rundt tildeling av prisen? • Kan du si noe om hva som har fungert bra i Noen endringer ble gjort under de enkelte forhold til fagsekretariatets arbeid? intervjuene, men det er i hovedsak disse • Synes du juryens faglige sammensetning spørsmålene som ble stilt vegdirektørene: var/er hensiktsmessig? Sikrer det kvalitet i vinnerprosjektene? Bakgrunn • Føler du at du har lært noe av tiden som • Hvorfor ble du interessert i temaet veg? jurymedlem? I så fall hva? Har det vært • Hvorfor hadde du lyst til å bli vegdirektør? morsomt å være med? • Hvordan har du som vegdirektør markedsført Forholdet til vakre veger prisen internt og eksternt? • Hva er en vakker veg for deg? • Hvilken betydning har Vakre vegers pris hatt Økonomi for deg som vegdirektør? • Innstillingen blant prosjektledere i forhold til å ha VVP som mål er ganske forskjellig. Hensikt med prisen Noen er av den oppfatning at et anlegg som • Hva var hensikten med opprettelsen av Vakre skal ha mulighet til å få VVP må være spesielt vegers pris?/ Hva ser du på som hensikten påkostet, for eksempel når det gjelder bak Vakre vegers pris? materialbruk. Hva mener du om dette? • Hvorfor er det behov for prisen? • Hvordan var/er juryens forhold til kostnader i • Søfteland og Jensen: Har noen personer vært prosjektene? spesielt sentrale i arbeidet med å sette fokus • Stemmer det at det er de unødvendig ”dyre” på vegestetikk i perioden etter krigen? anleggene som når opp i konkurransen? • Hvilke forventninger har du til prisen? (Ønsker/håp om hva prisen skal føre til) Andre priser • Hvilken vekt legger du som vegdirektør på • Hvilken status har VVP sammenlignet med vegestetikk i forhold til andre fagtema? andre statlige estetiske priser, for eksempel Statens byggeskikkpris? Resultat • Er VVP blitt en pris som er viktig bare for • I hvilken grad har intensjonene bak prisen landskapsarkitekter? blitt oppfylt? Er forventningene innfridd? • Hvordan synes du utviklingen av vegestetikk Vegen videre var/har vært i din periode? Hvordan synes du • Hvordan bør SVV jobbe videre for å oppnå utviklingen har vært etterpå? vakre veger? • Hvilken betydning har prisen hatt for • Har du noen tanker om andre virkemidler utviklingen? Hvilke virkninger ser du av enn priser til å fremme vegestetikk? prisen? • Er det noe annet du har lyst til å kommentere • Har du inntrykk av at prisen har ført til en i fht. Vakre vegers pris eller vegestetikk holdningsendring i SVV og blant fagfolk generelt? generelt i fht. vegestetikk og visuelle forhold i vegbygging? Til Moe Gustavsen: • Hva syntes/synes du om nivået på forslagene • I 2008 valgte du å utvide prisen slik at som sendes inn? estetikk også omfatter drift og vedlikehold. Hvorfor gjorde du det? Arbeidet med prisen • Hva synes du om måten arbeidet med prisen er organisert på? Hva synes du om prinsippet med jury? Hvordan mener du samarbeidet mellom fagsekretariatet og juryen har fungert? • Er prinsippet med jury en god metode å bruke for å velge ut den vakreste vegen? • Hvor godt fungerte/fungerer samarbeidet med juryen i din periode som vegdirektør?

43 3.4.3 Resultater fra intervjuene bruken av naturmaterialer som viktig i denne Hovedtrekkene i det som kommer fram under sammenhengen. Jensen fi nner det vanskelig hvert punkt er uthevet øverst i punktet. I neste å gradere hvor stor vekt han la på estetikk kapittel gjøres en tematisk sammenligning og sammenlignet med andre fagtema. oppsummering av hovedtrekkene som kom fram Jensen kommer inn på endringer ved i de ulike intervjuene. Intervjuene fi nnes i sin utdanningsinstitusjonene, og mener det har blitt helhet vedlagt. mer fokus på tverrfaglighet, blant annet mellom arkitekter og sivilingeniører, enn før. Jensen tror dette har hatt en forløsende virkning på arbeidet Eskild Jensen med estetikk i vegfag. På spørsmål om hvorfor det er behov for prisen, Bakgrunn svarer han at Norge har så mye vakker natur, Interessen for og samtidig et vegnett som stadig vokser og samfunnsforhold og fører med seg store inngrep. Det er viktig at samferdsel i ulike inngrepene gjøres på en måte som understreker, landsdeler var noe framfor å ødelegge naturen. Han nevner at som lå i bunnen for gamle byggemetoder og bruk av naturmaterialer Jensens ønske om hadde en iboende nærhet til estetikken, som å bli vegdirektør. moderne teknikk og materialer ikke har på Utdannelsen som samme måte. Betong er bra til mye, men passer sosialøkonom fi kk ikke til alt. Han påpeker at da han var direktør var han bruk for også i Vegvesenet, selv om han det også mange vegingeniører som var opptatt i ettertid ser at han med fordel kunne hatt av estetiske spørsmål, særlig de kvinnelige en bakgrunn innen vegfag. Interessen for ingeniørene som kom inn i Vegvesenet etter samferdsel og veger vokste fram over lang tid, og hvert. startet med reiser rundt omkring i landet helt fra barndommen. Mens han var direktør var det en generell utvikling i samfunnet for øvrig når det gjaldt Forholdet til vakre veger fokus på estetikk. Det lå i tiden, og opprettelsen En vakker veg er for Eskild Jensen en veg som av Vakre vegers pris var et virkemiddel for å harmonerer med terrenget og naturen. Den få denne tankegangen over på vegtemaet. skal understreke naturen, ikke bryte med den. Opprettelsen av prisen var ikke noe som ble Vakre vegers pris betydde ganske mye for tatt ut av lufta, det lå latent i tiden. De første ham som vegdirektør. landskapsarkitektene kom inn i Vegvesenet på Terrenginngrep er noen ganger nødvendig, men 70- og 80-tallet, og disse måtte kjempe mot en da må det skje på en måte som harmonerer best del gamle holdninger. mulig med landskapet som var der på forhånd! Jensen påpeker at holdningen ”en riktig veg Resultat av prisen (vegteknisk sett) er en vakker veg” var gjeldende Prisen slo bedre an enn han hadde trodd, holdning i Vegvesenet tidligere. Etter hans selv om forventningene ikke ble 100% mening stemte ikke det alltid, og det ble etter innfridd. Han mener at prisen har hatt en viss hvert aksept for fi losofi en om å bruke litt penger betydning for utviklingen av vegestetikk, for å gjøre ting pent, i stedet for å velge billige selv om han påpeker at dette var noe som løsninger og få noe som var mindre pent. Vakre også lå i tiden. Prisen var nok med på å bryte vegers pris var noe folk fl est, ikke bare fagfolk, ble ned en del gamle holdninger, og den hadde opptatt av på den tiden. en symbolverdi. Det var imidlertid ikke alltid godt utvalg av kvalifi serte kandidater til Hensikt og forventning prisen. Jensen tror prisen har hatt litt å si for at Jensen påpeker at hovedhensikten med arbeidet med estetikk er kommet tidligere inn prisen var å gi inspirasjon til vegplanleggerne i prosjektene nå. om å bygge veger som understreket terrenget. Det lages fortsatt mye rart. Han mener det var Når det gjelder hans forventninger til prisen en positiv utvikling innen temaet mens han var sier Jensen at det er at vi skal få veger bedre vegdirektør, men at det tok tid å få folk i etaten tilpasset naturen, og han trekker igjen fram til å ”gå i takt” når det gjaldt dette. Når den skulle

44 deles ut, kom det inn mange forslag, noe som på løsninger. tydet på at det slo an. At det ikke alltid var så godt utvalg av kvalifi serte kandidater hang nok Forholdet til andre priser sammen med at mange prosjekter var kommet Jensen har ikke så store synspunkter på for langt i prosessen til å få med seg satsingen dette, men sier igjen at Vakre vegers pris på estetikk. Vakre vegers pris har nok bidratt var noe som var lett å ”selge” og fi kk god til at arbeidet med estetikk nå kommer inn på oppslutning. Han mener det ikke er en pris et tidligere stadium i prosjektene. Etter hans kun for landskapsarkitekter, men at hele periode som vegdirektør har ikke Jensen reist lokalsamfunn engasjeres ved en prisutdeling. så mye rundt, slik at det er vanskelig å si noe om den videre utviklingen. Vegen videre Jensen mener prisen foreløpig fungerer etter Arbeidet med Vakre vegers pris sin hensikt, men at man må være åpen for Det hendte det var ulike meninger i å gjøre endringer hvis interessen daler. Av fagsekretariat og jury, selv om alle var enig i andre virkemidler nevner han økonomiske fi losofi en som lå til grunn for arbeidet. Jensen aspekter som at det kunne følge penger med mener juryarbeidet var en god ordning for prisen. å velge ut den vakreste vegen, og mener den faglige sammensetningen var god. Fagsekretariatet var gode støttespillere. Jensen nevner at han ikke er sikker på om det var lurt av ham å delta i juryen. Han mener man bør tenke på at ikke samme fylke får prisen for ofte. Olav Søfteland Det ble ofte diskusjoner i juryen, og det hendte at vegdirektøren også kom i mindretall ved avstemninger. Et viktig prinsipp var at det skulle være med arkitekter utenfra, for at det ikke skulle bli for internt. Foto: Scanpix Også ”den eldre garde” i etaten aksepterte etter hvert at vegestetikk var et tema som var kommet for å bli. Jensen synes det var morsomt å være med i juryen, og føler han lærte litt om estetikk. Han nevner at de i utgangspunktet hadde et ønske om geografi sk balanse i forhold til hvilke Bakgrunn fylker som fi kk prisen. Markedsføringen av prisen Olav Søfteland er utdannet vegingeniør fra husker han ikke så mye av. NTH, og jobbet i Vegvesenet fra 1960 til han gikk av som vegdirektør i 2007. Interessen Økonomi for veg fi kk han gjennom sommerjobbing i Økonomien var ikke alltid i vakre vegers Vegvesenet i ungdommen, og ved at faren var favør, men Jensen mener man må godta at det ansatt i Vegvesenet. Han var trafi kkdirektør kanskje koster litt ekstra å få estetisk gode da Vakre vegers pris ble opprettet i 1988. løsninger. Det er det verdt, når man bygger Søfteland sier han ville bli vegdirektør anlegg for 100 år, eller mer. fordi han var interessert i å arbeide videre Jensen mener man må se på estetikk på lik linje med dette. Han hadde jobbet lenge i med andre faktorer i vegbyggingen. Det koster organisasjonen, og hadde lyst til å påvirke. å få inn trafi kksikkerhet, hvorfor skulle det ikke Søfteland legger stor vekt på at arbeidet med koste å ta estetiske hensyn? Det er imidlertid vegestetikk begynte mye tidligere enn da prisen en balansegang, for man kan heller ikke bygge ble opprettet. Han mener vegingeniørene som en veg som snirkler seg hit og dit og er godt gikk av med pensjon like etter krigen hadde stor landskapstilpasset, hvis trafi kksikkerhet og sans for vegestetikk, men at det ble en negativ eff ektivitet blir utelatt. Etter Jensens mening var periode utover på 50-tallet da nye maskiner kom det aldri noe fi nregning på kostnader fra juryens i bruk. side da han var direktør. Diskusjonene gikk mer

45 Søfteland mener det var ingeniøren Nesje som Hensikt og forventninger igjen tok fatt i temaet, og at Egil Lundebrekke Hensikten med prisen var å heve kvaliteten på var den som førte hans tanker videre. Søftelands arbeidet med estetikk, og gjøre det til et mer oppfatning er at Lundebrekke hadde en sentral åpent krav blant Vegvesenets egne folk og i rolle i arbeidet som ledet fram til opprettelsen omgivelsene. Det skulle være noe å strekke av Vakre vegers pris, at han var en inspirator, seg etter, samtidig som det ikke skulle være og at han har mye av æren for at det kom mulig å kjøpe seg til den. landskapsarkitekter inn i Vegvesenet. Juryen var derfor opptatt av kostnader på prosjektene da han var direktør. Søfteland mener Forholdet til vakre veger at det store engasjementet rundt temaet estetikk For Søfteland har en vakker veg med viser at det er behov for prisen. veggeometri å gjøre. Lavbrekk i innkurve og høybrekk i utkurve er viktig. Linjeføring og På spørsmål om hvor stor vekt han la på detaljer er temaer som må med i diskusjonen vegestetikk sammenlignet med andre tema, av om en veg er vakker. Han mener man må kommer Søfteland inn på at arkitektene i se vektlegging av detaljer ut fra skalaen i Vegvesenet fi kk en viktig rolle i utviklingen av prosjektene. For Søfteland selv har prisen estetikk og arkitektur. Han selv trengte ikke betydd en sikkerhet og inspirasjon for å få å involvere seg så veldig på dette området. mer kvalitet inn i arbeidet med estetikk. Han Han trekker fram Sidsel Rønbeck som trekker også fram gleden ved å vise fram ting. jobbet for midler til estetikk som medlem av Når det gjelder terrengtilpasning er det Samferdselskomitéen på Stortinget. store endringer i måten å jobbe på, ettersom standarden på vegene har økt. Det er andre Resultat av prisen terrengformasjoner man skal ta hensyn til ved Søfteland mener at prisen har hatt noe å si linjeføring på veger med dimensjonerende fart for utviklingen av vegestetikk. Prosessen på 120km/t enn på de med 50km/t. som Nesje og Lundebrekke satte i gang ville nok foregått uansett, men prisen hadde Søfteland mener man kan stille seg spørsmål ved en forsterkende virkning. Om nivået på hvor mye fokus det skal være på detaljer i anlegg forslagene sier Søfteland at det kom inn mye som foreslås til Vakre vegers pris. Han trekker forskjellig. Søfteland mener forventningene frem eksempler på situasjoner der anlegg har til prisen i stor grad er innfridd, men at det blitt kuttet ut tidlig i prosessen fordi innsendt har vært noe negativt i forhold til fokuset dokumentasjon viser uheldige eller manglende på detaljer. Det er traﬁ kantenes estetiske detaljer. Så har medlemmer av fagsekretariatet opplevelse Søfteland mener Vegvesenet først vært ute og kjørt strekningen i ettertid, og ikke og fremst skal jobbe for. skjønt hvorfor forslaget ble droppet. Han mener Ofte vektlegges ting som er viktig for de som det skal mye mindre til for å skape et anlegg går rundt med lupe, og ikke for trafi kantene. med fi ne detaljer når anlegget er så lite som Han viser også til holdninger blant ansatte i en rundkjøring eller en gang-/sykkelveg, enn Vegvesenet om at estetikk kan ha en positiv når man jobber med en lengre vegstrekning. eff ekt på trafi kksikkerhet. På spørsmål om det Søfteland tror den store overvekten av arkitekter ikke er viktig at en veg er fi n sett fra omgivelsene, med sans for detaljer var noe av grunnen til at er svaret at det er viktig, også for naboene til Eskild Jensen utvidet juryen til også å ha med en vegen at den har god estetisk utforming. representant for brukere av veg. Utviklingen av vegestetikk var positiv i Søftelands Søfteland kommer også inn på at det er vanskelig periode, og han tror prisen bidro til dette. å skulle ha så ulike typer anlegg i samme Blant annet fordi man noen år delte ut prisen konkurranse. Men han viser til Eskild Jensens på vegsjefmøtene, slik at vegsjefene selv ble oppfatning av at man ikke skal legge ned alt for engasjert for å ha prisen som mål for prosjekter. mye ressurser i dette. Imidlertid bør det virke Prisen var et agn. et skjønn, slik at man over tid kan se om det er Søfteland sier man var opptatt av vedlikehold lenge siden en type anlegg har fått pris, og ta også før prisen ble utvidet med hensyn på dette hensyn til det. i 2008. Han nevner et eksempel på anlegg som ikke har vunnet, og som man i ettertid har sett at ikke ble godt vedlikeholdt.

46 Arbeidet med prisen Økonomi Søfteland er overbevist om at juryordningen Søfteland mener det er feil å ha prisen som er en god måte å jobbe på. Det er viktig at mål, koste hva det koste vil. Men det går heller det er med fagfolk, og at disse kommer fra ikke an å droppe hensynet til estetikk på ulike miljøer. Det er med på å styrke tilliten til grunn av redsel for høye kostnader. systemet, og å markedsføre prisen. Søfteland Det siste tror han heller ikke er mulig lenger, mener fagsekretariatet gjorde en veldig fordi det allmenne kravet til estetikk i prosjekter god jobb, og at forberedelser gjennom god har blitt så høyt. Den viktigste innsatsfaktoren dokumentasjon ble bedre i hans periode. Han er omtanken som legges ned i prosjektets ulike tror det ville være vanskelig å få til en god faser, og der mener Søfteland vi har kommet ordning med bruk av kriterier. langt nå. Han stiller seg imidlertid spørsmålet om fagsekretariatet burde dratt ut og sett på Han ser at satsingen på estetikk i noen tilfeller fl ere anlegg, for å hindre at man forføres av medfører dyrere prosjekt, men vektlegger at dokumentasjon. Han nevner at arbeidstiden som man kommer langt bare med litt omtanke. Når vi brukes på dette er liten sammenlignet med en bygger veger som setter store spor i landskapet arkitektkonkurranse. Han sier også at det heller over lang tid, bør det være rom for å bruke litt ikke er en så alvorlig sak, og det må være grenser penger på estetikk. for hvor mye man skal legge i det. Han er fornøyd med resultatet sett i forhold til ressursene som Andre priser legges ned, selv om han kan tenke seg det er Sammenlignet med andre priser tror jurymedlemmer som ut fra faglige hensyn kunne Søfteland at Vakre vegers pris rager ønske å bruke mer tid på det. høyt. Han mener kommuner og fylker som får prisen viser stor stolthet, og mener at Da han satt i juryen var det diskusjoner, men informasjonsmedarbeiderne i Vegvesenet må ta de kom stort sett til enighet om utfallet. Kun en del av æren for det. en gang var det avstemning, og da avgjorde jurylederen med dobbeltstemme. Søfteland så på sin rolle i juryen som passiv, men han hadde Vegen videre meninger om hvem som burde vinne. Søfteland håper prisen vil fortsette framover. Han påpeker viktigheten av at det ikke er Når han blir spurt om det kunne være lurt å lage en liten faggruppe som har ansvar for dette kriterier som alle anleggene blir vurdert ut fra, temaet, men at holdninger må innarbeides i svarer han at det ville være vanskelig å få til på hele miljøet, på samme måte som for andre en god måte. Da måtte man delt anleggene opp temaer. Det må være prosjektledere som er i klasser, og hatt ulike kriterier for hver klasse. opptatt av dette, og de må ha kompetanse Med utdeling annethvert år ville det gå lang de kan bruke rundt seg. Søfteland ser positivt tid mellom hver gang en klasse kom opp til på tverrfaglighet, og nevner at folk uten vurdering. ingeniørkompetanse likevel er fl inke til å sette seg inn i tekniske ting. Søfteland synes det var gøy å være med i juryen, og mener han lærte en del av tida som jurymedlem. Han tror også de andre dro nytte av kunnskapsutveksling med hverandre.

Når det gjelder markedsføring av prisen har han i stor grad hvilt på arbeidet til et godt fagsekretariat, og gjort det de har foreslått. Han mener det er vanskelig å peke på hva man som vegdirektør selv har vært drivkraften bak, fordi det hele tiden er andre som jobber for en. Søfteland så på sin oppgave som å støtte opp om arbeidet til Vegdirektoratet og vegkontorene.

47 helhetstenkningen i prosjektene, at alle faktorene Terje Moe Gustavsen henger sammen. Ved å ha alt med i vurderingene fra starten av kan man gjøre avveininger kontinuerlig, og unngå store konfl iktpunkter.

Resultat av prisen Moe Gustavsen mener forventningene til prisen har blitt innfridd i forhold til at fokuset på vegestetikk har økt, men sier samtidig Foto: regjeringen.no Foto: at dette må sees i en større sammenheng. Mye har skjedd med hensyn til holdninger til estetikk i samfunnet generelt også. Når det gjelder vegestetikk er det vanskelig å si om Vegvesenet har påvirket Bakgrunn utdanningsinstitusjonene eller omvendt. Motivasjonen for arbeidet med temaet I dag er fokuset på estetikk i følge Moe Gustavsen veg har Moe Gustavsen hovedsakelig fra innarbeidet i organisasjonen, det er ikke lenger sitt arbeid med fagforeninger, der yrker diskusjoner som går på om man skal ta slike representert i medlemsmassen gjorde at han hensyn eller ikke. Han trekker fram samfunnets ﬁ kk innblikk i samferdselssektoren. positive respons på turistvegene som motivasjon Han har også vært samferdselsminister, men har for arbeidet med dette temaet og sier det bidrar ingen formell utdanning relatert til vegtema. til en stolthet i etaten. Han er opptatt av den faglige bredden i Statens vegvesen. Vegvesenet er ikke lenger en vegetat Moe Gustavsen hevder det har vært en med ansvar for transport, men en transportetat holdningsendring når det gjelder vegestetikk med ansvar for veg. blant de ansatte i Vegvesenet mens prisen har eksistert, men det er vanskelig å si i hvor stor grad Forhold til vakre veger prisen har bidratt til dette. Moe Gustavsen mener en vakker veg må være Han har ikke store meninger om andre virkninger en kombinasjon av funksjonalitet og estetikk, av prisen, og heller ikke om nivået på forslagene og at det i stor grad er individuelt hva som er som sendes inn. en vakker veg estetisk sett. Det viktige er etter hans mening at det oppnås en helhet i prosjektet, gjennom at fokuset på Arbeidet med prisen Når det gjelder spørsmålet om hvordan estetikk er med i alle prosjektets faser. samarbeidet mellom fagsekretariat og jury fungerer, har han lite å si. Han er imidlertid Hensikt og forventning overbevist om at ordningen med jury er god, Moe Gustavsen mener Vakre vegers pris og mener det er bra at folk utenfor Vegvesenet er viktig for å få økt fokus på estetikk i er med. Han ser ikke behovet for å gjøre om på vegbygging og vedlikehold, og gi temaet vurderingssystemet ved å utarbeide kriterier. oppmerksomhet både innenfor og utenfor Moe Gustavsen synes det er spennende å være etaten. med i juryen, og føler han har lært mye, selv om Dette går igjen både når det gjelder hva prisen det er vanskelig å sette fi ngeren på akkurat hva. betyr for ham som vegdirektør, hva som er Han ser på sin rolle i juryen som ”representanten hensikten med prisen, hvorfor det er behov for fra Vegvesenets side”. den, og hvilke forventninger han har. Moe Gustavsen har ikke tenkt så mye over Moe Gustavsen kommer inn på at det kan være vurderingssystemet for prisen og om det bør etiske dilemmaer knyttet til vegbygging, sett fra utarbeides kriterier. Han tror det er bra slik det et miljøsynspunkt, og at Vakre vegers pris i denne er nå, at en jury med bred fagbakgrunn har litt sammenhengen kan bidra på en positiv måte. spillerom. Prisen markedsføres av vegdirektøren I forhold til vektlegging av estetikk sammenlignet mest eksternt, gjerne ved at det brukes bilder fra med andre fagtema, er Moe Gustavsen opptatt av vakre veger, gjerne Nasjonale turistveger.

48 Økonomi Moe Gustavsen mener det er viktig at fagfolk forstår at prisen skal være et virkemiddel, og ikke et mål i seg selv. Når det gjelder kostnader trekker Moe Gustavsen fram Vollen i Asker, der han mener gjennomtenkte detaljer og løsninger er det som utmerker seg, framfor kostnadene. Han påpeker den vedlikeholdsmessige gevinsten ved å bruke gode materialer. Etter hans mening er dette noe samfunnet bør kunne koste på seg, og han er fast bestemt på at juryen ikke påvirkes av kostnader i seg selv.

Andre priser Moe Gustavsen har ingen synspunkter på hvordan prisen står sammenlignet med andre offentlige priser. Han mener at Vakre vegers pris ikke er en pris bare for landskapsarkitekter, og at den kanskje er viktigst for dem som ferdes langs vegen.

Vegen videre Når han tenker framover, tror Moe Gustavsen det er bra å fortsette med Vakre vegers pris. Den gode dialogen med utdanningsinstitusjonene bør fortsette, og det må jobbes for å fremme temaet vegestetikk hos de politisk foresatte. Andre virkemidler for å fremme estetikk i vegbygging er å ﬁ nansielt støtte opp rundt undervisning, hovedoppgaver og forskning. Han ser faren med at prisen kan bli ”vanliggjort” og miste sin funksjon i lengden. Man må være våken og innstilt på å gjøre endringer etter hvert.

Hvorfor vedlikehold? Det er en todelt begrunnelse for hvorfor Moe Gustavsen valgte å utvide prisen i 2008. Det ene er at det er viktig å ta vare på det som er bra, det skal ikke mye til for å ødelegge et godt utgangspunkt. Videre er det viktig å ha fokus på vedlikehold som fagfelt i etaten, og øke prestisjen knyttet til dette.

49 3.4.4 Oppsummering og analyse av beskriver en vakker veg. vegdirektørenes svar For Moe Gustavsen er funksjonalitet og estetikk avgjørende for om en veg er vakker. Han sier I denne delen gjøres en oppsummering av det i stor grad er individuelt hva som er en vegdirektørenes svar. Analyse og diskusjon følger vakker veg estetisk sett. Med hans bakgrunn fortløpende etter hvert tema. innen samferdselssektoren er det ikke så rart at funksjonalitet nevnes. Bakgrunnen hans, uten Hva er en vakker veg og estetisk fagkompetanse, forklarer også det noe betydningen av Vakre vegers pris unyanserte synet på estetikk.

• Jensen har en prinsipiell og grunnleggende At prisen har betydd mye for Jensen er ikke så forståelse av hva han ser på som en vakker unaturlig, fordi det var han selv som tok initiativ til veg. Han er opptatt av at vegen skal prisens opprettelse. understreke, og ikke bryte med naturen. Det er tydelig at Søfteland ser på prisen som et • Søfteland fokuserer på selve bærende element i arbeidet med estetikk fra hans vegkonstruksjonen, med for eksempel hvor side. det skal være lavbrekk og høybrekk i forhold til kurvene. Linjeføring og detaljer nevnes Moe Gustavsen er opptatt av at prisen gir også. oppmerksomhet rundt arbeidet med estetikk, men er lite konkret når det gjelder hva denne • Moe Gustavsen legger vekt på at en veg oppmerksomheten skal føre til. blir vakker gjennom kombinasjonen av funksjonalitet og estetikk. Han mener det er Vegdirektørene har ulike syn på hva en vakker veg individuelt hva som er en vakker veg estetisk er. Jensen med hensynet til naturen, Søfteland sett. med den tekniske siden og Moe Gustavsen med funksjonalitet. Samlet sett har de fått med de • For Jensen har Vakre vegers pris betydd aspekter som er grunnleggende for vegarkitektur ganske mye, uten at han går nærmere inn på (Birgersson 2006). det. Hensikt og forventninger • Søfteland fokuserer på prisens betydning som sikkerhet og inspirasjon for mer kvalitet • Jensen har klart for seg hva som var i arbeidet med estetikk. For ham er også hovedhensikten med prisen, nemlig å gleden ved å vise fram ting viktig. inspirere vegplanleggerne til å bygge veger som understreker terrenget fremfor å • Moe Gustavsen legger vekt på ødelegge det. oppmerksomheten prisen gir til arbeidet med estetikk i vegbygging. • Søfteland og Moe Gustavsen skiller ikke særlig mellom hva prisen har betydd for dem Analyse og diskusjon: som vegdirektører, og hva de ser på som Når Jensen beskriver en vakker veg er han spesielt hensikten med prisen. opptatt av vegens forhold til naturen. Med en annen fagbakgrunn og en genuin interesse for • Søfteland er opptatt av målet om at natur og det å ferdes i landskapet, har han et estetikk skulle bli et mer allment krav i videre perspektiv på temaet enn Søfteland og Moe planleggingssammenheng. At ”arkitektene” Gustavsen. Med Jensens fokus på naturen kan det kom inn i Vegvesenet etter hvert, betydde imidlertid virke som han ikke tenker så mye på at at han selv ikke trengte å involvere seg noe veger også går gjennom tettbygd strøk. særlig på dette fagområdet.

Søftelands bakgrunn som ingeniør kommer tydelig Analyse og diskusjon: fram når han skal beskrive hva han ser på som De tre har litt ulike oppfatninger av hva som er en vakker veg. Han har en teknisk tilnærming til hensikten med prisen, men de går alle i retning spørsmålet, og er den som er mest konkret når han av det samme: å høyne kvaliteten og fokuset på

50 estetikk i vegprosjekter. hensikten med prisen, er det også ulike meninger Mens Søfteland og Moe Gustavsen fokuserer på om hva man har oppnådd. Alle er imidlertid opptatt hva som er hensikten med prisen på overordnet av at prisen har vært en suksess, og bidratt positivt nivå, er Jensen opptatt av hva den skulle bety for de til utviklingen innen vegestetikk. som jobbet med dette til daglig. Jensen fokuserer på den inspirerende og motiverende virkningen Søfteland har fokus på at estetikken først og fremst av prisen, og konkret hva den skulle inspirere til. er viktig for trafi kantene. Han sier lite om vegens Jensen er altså opptatt av at prisen skulle bety noe forhold til omgivelsene ellers. Her kan man igjen først og fremst for etatens egne folk. Søfteland og spore bakgrunnen som vegingeniør. Moe Gustavsen snakker mest om prisens funksjon generelt i vegplanlegging og -bygging, og det er lite At Moe Gustavsen ikke har noen formening om av deres egne forventninger å spore. nivået forslagene ligger på, kan tyde på at han har lite erfaring med temaet vegestetikk, eller at han At Søfteland og Moe Gustavsen er litt unyanserte ikke har engasjert seg så veldig i arbeidet. i svarene har nok sin årsak i at de ikke har vært så opptatt av dette temaet som initiativtakeren Arbeidet med prisen Jensen. • Alle tre er enige om at ordningen med jury At arkitektene tok seg av arbeidet knyttet til er en god måte å jobbe på, og de mener estetikk, tyder på at Vakre vegers pris var vesentlig det er viktig at juryen har en bred faglig for tilknytningen Søfteland hadde til temaet. sammensetning. De fremhever viktigheten av Søfteland snakker kun om ”arkitekter” og ikke at folk utenfor Statens vegvesen er med. landskapsarkitekter, selv om det kan virke naturlig at det er dem han mener. • Jensen nevner at det på hans tid kunne være uenigheter mellom fagsekretariatet og Resultat av prisen juryen, men at de hadde felles oppfatning av fi losofi en som lå til grunn. • Alle tre er enige om at forventningene til prisen i stor grad er innfridd. • Jensen er ikke sikker på om det var lurt av ham å delta i juryen. Søfteland omtaler • Jensen ble overrasket over hvor bra prisen sin egen rolle i juryen som passiv. Moe slo an da den ble opprettet, men han Gustavsen sier om sin rolle i juryen at han er mener forventningene ikke er innfridd fullt ”representanten fra Vegvesenets side”. ut. Etter hans mening bidro prisen til en holdningsendring i Vegvesenet. • Alle tre mener de har lært noe av å være med i juryen, og de synes det har vært morsomt. • Søfteland mener forventningene i større grad kunne vært innfridd, dersom fokuset på • Både Søfteland og Jensen viser til gode detaljer hadde vært mindre. Vegestetikken er fagsekretariat, med engasjerte medarbeidere. i Søftelands øyne viktigst for trafi kantene. Forskjellen er imidlertid at Jensen beskriver disse som ”gode støttespillere”, mens • Både Jensen og Søfteland sier det var svært Søfteland sier han kunne hvile på deres gode varierende kvalitet på anlegg som ble arbeid. foreslått da de var direktører. Moe Gustavsen har ingen synspunkt på dette fra den ene • Søfteland er den eneste som snakker om gangen han var med. kvalitet på dokumentasjon som blir sendt inn om anleggene. Han mener det ble • Alle tre er opptatt av at Vakre vegers pris gjort utsilinger på bakgrunn av begrenset kun har vært en del av en utvikling som har informasjon da han var direktør. Han synes pågått i fagmiljøet og samfunnet ellers, og fagsekretariatet bør dra ut og se på anlegg. det er vanskelig å si i hvilken grad prisen har bidratt til dette. • Søfteland fokuserer på at man må se vektlegging av detaljer ut fra prosjektets Analyse og diskusjon: skala og typen prosjekt. Siden de har litt ulike oppfatninger av hva som er

51 • Søfteland og Moe Gustavsen ble spurt om de Vakre vegers pris. Også andre steder i intervjuet mener det burde lages et fastere system med trekker han frem Nasjonale turistveger som sentralt kriterier for vurderingsprosessen. De stiller i forhold til positivt fokus rundt vegbygging. seg negative til dette. Dette kan tyde på at han ikke har helt klart for seg forskjellen på Vakre vegers pris og Nasjonale • Jensen mener det bør tas hensyn til turistveger. geografi sk fordeling av prisvinnnerne. At Moe Gustavsen har få synspunkter når det • Søfteland gjorde det fagsekretariatet foreslo gjelder vurderingssystemet for prisen, kan tyde på av markedsføringstiltak. Moe Gustavsen sier at han ikke har satt seg så godt inn i det enda og han gjør mest eksternt, blant annet ved å vise har lite erfaring fra arbeidet med prisen. fram Nasjonale turistveger. Estetikk og økonomi • Moe Gustavsen har få synspunkter når det gjelder vurderingssystemet for prisen. • Jensen sier at å ta estetiske hensyn noen ganger koster mer enn ikke å gjøre det. Han Analyse og diskusjon: mener det må være greit, og at dette må Alle er enige om at juryordningen er en god måte koste noe i likhet med andre faktorer man tar å jobbe på. Det er imidlertid ulikt hvor mye de har hensyn til i vegbygging. Man bygger anlegg refl ektert over dette. som skal stå i lang tid framover.

Jensen er den eneste som sier at han ikke er sikker • Søfteland er også opptatt av det lange på om det var lurt av ham å være med i juryen. tidsperspektivet. Han mener det allmenne Moe Gustavsen omtaler sin rolle i juryen som kravet til estetikk i dag er så høyt, at det ikke ”representanten fra Vegvesenets side”. Det kan virke er mulig å ignorere det for å spare penger. som han er med fordi han ”må”. Noe som bygger Ved å tenke estetikk tidlig i prosessen opp under denne antakelsen er at han sier han har tror Søfteland mye kan gjøres uten at det lært mye av å være med, uten at han kan si noe mer nødvendigvis må koste så mye. om hva han har lært. Om å ha prisen som mål Søfteland og Jensen hadde begge et positivt • Holdninger om at man skal bli kvalifi sert til forhold til fagsekretariatet, og mener det gjorde prisen, koste hva det koste vil, er ikke bra, i en god jobb. Det kan imidlertid virke som det har følge Søfteland. gitt seg utslag på ulik måte. Jensen sier de var gode støttespillere, noe som tyder på at han selv også • Moe Gustavsen mener prisen skal være et var engasjert, at de hadde et samarbeid. Søfteland virkemiddel, og ikke et mål. Det viktige i gir derimot inntrykk av at det resulterte i at han vinnerprosjektene er gode løsninger og selv engasjerte seg mindre. Han sier tidligere at kvalitet i materialbruk. Så får kostnadene bli det at ”arkitektene” kom inn i Vegvesenet gjorde deretter, uten at det i seg selv skal ha noen at han ikke trengte å engasjere seg så sterkt på innvirkning på ”vinnersjansene”. dette området. At han så på sin rolle i juryen som passiv, er derfor ikke overraskende. På den • Jensen er også inne på at det var løsningene, annen side virker det som han har engasjert seg i ikke kostnadene, som var gjenstand for arbeidet i juryen,siden han husker mye og er den juryens vurdering i hans tid. eneste av de tre som kommer inn på kvaliteten på dokumentasjon som blir sendt inn. Analyse og diskusjon: Jensen er den som tydeligst går ut og sier at estetikk Det Søfteland sier om fordelingen av typer anlegg må koste noe, og at det er greit. Moe Gustavsen har som får pris og hvilke kvaliteter man skal vektlegge stor tillit til at juryen ikke påvirkes av kostnader, og i ulike anlegg er en viktig diskusjon å ta. Søfteland mener at det ikke er mulig å ”kjøpe seg til” prisen. mener likevel ikke det er noen løsning å utarbeide Som relativt ny i stillingen er det imidlertid viktig at kriterier for vurderingsprosessen. han ikke stoler blindt på systemet han går inn i. Moe Gustavsen nevner Nasjonale turistveger som Søfteland er opptatt av at omtanke tidlig i noe å vise til når det gjelder markedsføring av

52 prosjektet kan gjøre kostnadene mindre. Dette vitner om en nøkternhet i forhold til pengebruk, • Moe Gustavsen er også inne på økonomisk samtidig som han er opptatt av å få estetikken med satsing, gjennom å støtte undervisning og gjennom hele prosjektet. forskning på feltet. Han fremhever den gode dialogen med utdanningsinstitusjonene, De tre har omtrent de samme holdningene til det og mener det må jobbes mot de politisk å ha Vakre vegers pris som mål for prosjekter. De er foresatte. opptatt av at løsningene skal være det avgjørende, og at kostnadene må bli deretter. Analyse og diskusjon: På dette punktet er svarene delt. Jensen kommer Forholdet til andre priser med forslag til endringer i selve prisen, og nevner ikke noe utover dette. Det er ikke unaturlig siden det • Søfteland tror Vakre vegers pris rager høyt er så lenge siden han holdt på med dette arbeidet. sammenlignet med andre off entlige priser. Søfteland har fokus på etaten, og mener det viktige • Jensen og Moe Gustavsen synes det er er å innarbeide estetikk i organisasjonen. Dette er vanskelig å si noe konkret om dette, men mer en beskrivelse av mål, og ikke konkrete tiltak. Jensen er enig med Søfteland i at prisen har fått god oppslutning, og at den skaper Moe Gustavsen på sin side fokuserer på utadrettede engasjement og stolthet i lokalsamfunn. tiltak. Han er veldig opptatt av samarbeidet med utdanningsinstitusjoner, og nevner blant annet Analyse og diskusjon: fi nansiell støtte til undervisning og forskning. I Søfteland har klarest oppfatning av hvordan Vakre 2008 ble rektorene for NTNU og UMB invitert til å vegers pris står sammenlignet med andre statlige være med i juryen, nettopp med tanke på dette. priser. Det kan ha sin forklaring i at han er den som Moe Gustavsen er den som innehar stillingen som har hatt stillingen som vegdirektør lengst. Jensen vegdirektør nå, og det er derfor naturlig og viktig og Moe Gustavsen har vanskelig for å si noe om at han tenker på strategier for framtida.Han er den dette. For Jensens del kan det ha noe å gjøre med av de tre som tenker utover etatsgrensene. På den at det er lenge siden han var vegdirektør. I forhold annen side er det også viktig at han er opptatt av til Moe Gustavsen er det så kort tid siden han gikk arbeid og holdninger blant de som jobber i Statens inn i stillingen, at han kanskje ikke har rukket å få et vegvesen. Særlig når det gjelder markedsføring inntrykk av situasjonen. av prisen er han ikke så opptatt av å jobbe med dette internt som eksternt. Det virker som han er en strateg, og hans bakgrunn fra politikken skinner litt Vegen videre gjennom på dette spørsmålet. • Alle tre er enige om at slik situasjonen er nå, bør arbeidet med Vakre vegers pris fortsette.

• Jensen og Moe Gustavsen er begge inne på at man må være åpne for å gjøre endringer dersom interessen daler, eller det blir en ”vanesak” å gjennomføre arbeidet med prisen.

Andre virkemidler • Søfteland fokuserer på viktigheten av at ansvaret for estetikk skal hvile på så mange faggrupper som mulig, at det innarbeides i hele miljøet.

• Som andre virkemidler nevner Jensen at det kunne følge penger med prisen, som en belønning til planleggerne som har vært med.

53 3.5 Spørreundersøkelse blant prosjektledere

3.5.1 Om undersøkelsen

Målet med spørreundersøkelsen blant Dette er spørsmålene som ble stilt prosjektledere prosjektledere er å kartlegge holdninger til og og andre med tilsvarende stilling på prosjekter i engasjement for vegestetikk og Vakre vegers pris Statens vegvesen: blant fagfolk i dag. Har prisen en påvirkning på arbeidet som gjøres? Spørreundersøkelsen skal 1. Hvor jobber du? (region, distrikt) bidra til å få et inntrykk av tendenser i fagmiljøet, 2. Hva er din fagbakgrunn/ utdannelse? det er altså ikke en korrekt utført statistisk 3. Hvor lenge er det siden du avsluttet analyse. din utdannelse? 4. Hvilke typer prosjekter er du leder/ Deltakerne i spørreundersøkelsen er hentet kontaktperson for? fra alle regionene i Statens vegvesen og de er Kostnadsramme (<100 mill<) involvert i ulike typer prosjekt. Undersøkelsen Tettbygd strøk eller ikke? omfatter både prosjektledere ved anlegg Hvilken fase er prosjektet i? som allerede har fått Vakre vegers pris, og 5. Hvordan tar prosjektet vare på estetiske prosjektledere som jobber med anlegg nå. kvaliteter? Det vil også være interessant å sammenligne 6. Hvilke yrkesgrupper har ansvar for prosjektledernes holdninger med resultatene fra estetikk og visuelle forhold i intervjuene med vegdirektørene. prosjektet? 7. Er det landskapsarkitekter i prosjekt Det er litt ulik bruk av titler fra fylke til fylke, jeg organisasjonen? Hvor er disse har hovedsakelig prøvd å få tak i prosjektledere, plassert? men noen steder kalles disse planansvarlig 8. Når i planleggingsprosessen startet eller prosjektansvarlig. Jeg velger å bruke arbeidet med estetiske hensyn? begrepet “prosjektleder” om de som har deltatt i 9. Hva går disse hensynene ut på og hva undersøkelsen. ønsker dere å oppnå? 10. Hvordan er arbeidet med vegestetikk 3.5.2 Spørsmålene videreført i prosjektets ulike faser? 11. Er noen deler av anlegget spesielt Spørsmålene til prosjektlederne ble utformet vektlagt estetisk sett? på bakgrunn av forskningsspørsmålene i 12. Hva er en vakker veg for deg? oppgaven, og informasjon om arbeidet med 13. Hva slags forhold har du til Vakre vegers Vakre vegers pris. De ble sett i sammenheng med pris? Hvis du har fått prisen, hva intervjuspørsmålene som ble stilt vegdirektørene. betyr den for deg? Det kom også innspill fra Sunniva Schjetne og Alf 14. Er det et mål for prosjektet at anlegget Støle som sitter i fagsekretariatet for Vakre vegers skal kunne bli kandidat pris ved utarbeidelsen av spørsmålene. til Vakre vegers pris?

54 3.5.3 Resultat og analyse av Noen har ansvar for ett prosjekt, mens andre spørreundersøkelsen har fl ere. Disse uttaler seg ofte på mer generell basis, mens de som kun har ett prosjekt er mer konkrete i sine tilbakemeldinger. Her presenteres resultatene fra undersøkelsen, og analyse og diskusjon følger etter hvert tema. Spørsmålene er gruppert i tema, og hvilke Analyse og diskusjon: spørsmål som inngår i hvert tema står i parentes. At så mange avsluttet sin første utdannelse for Spesielt interessante momenter er uthevet. mer enn 20 år siden indikerer en relativt høy gjennomsnittsalder på prosjektlederne. Mange har imidlertid spedd på med mer utdanning etter Bakgrunn (spørsmål 1-4) hvert, og kan derfor sies å ha ”ferskere” kompetanse 59 av 109 prosjektledere har svart på enn man først skulle tro. Det er imidlertid kjent at undersøkelsen. Av disse er det fl est andelen ansatte som nærmer seg pensjonsalder er prosjektledere fra regionene øst og vest. høy i Statens vegvesen. Prosjektoversikten som var utgangspunkt for Statens vegvesen er inndelt i disse regionene: utvelgelsen av informanter inneholder kun de Region øst: Oppland, Hedmark, Oslo, Akershus største prosjektene til Statens vegvesen. Dette og Østfold forklarer den store andelen prosjekter med Region sør: Aust- og Vest-Agder, Telemark, kostnadsramme over 100 mill. Buskerud, Vestfold Region vest: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Estetiske hensyn og fagkompetanse Region midt: Nord-og Sør-Trøndelag, Møre og (spørsmål 5-9) Romsdal På spørsmål om hva som gjøres for å ta vare på Region nord: Nordland, Troms og Finnmark estetiske kvaliteter i prosjektet nevner mange fagkompetansen som er involvert. De fl este Oversikt over fordelingen av besvarelser i % av har med landskapsarkitekt/arkitekt til å ta alle besvarelser: seg av estetiske hensyn. Utforming og bruk av Region øst: 30,5 % estetiske veiledere i alle prosjektets faser, sees Region sør: 16,9 % på som viktig for å ivareta estetiske kvaliteter i Region vest: 30,5 % et prosjekt. Det fokuseres også på det viktige i Region midt: 13,5 % å utarbeide gode retningslinjer i starten av Region nord: 13,5 % prosjektet, og å følge disse opp gjennom de ulike fasene. Videre nevner noen at estetikk Spørreundersøkelsen viser at nesten 80 % av kan være tema i konsekvensutredninger, prosjektlederne har teknisk vegfaglig utdannelse og i landskapsanalyse, med hensyn på (dvs. ingeniør o.l.), hvilket vil si at de er uten landskapsbilde. formell estetisk kompetanse. Det er svært få prosjekter som 53 av informantene avsluttet sin første har landskapsarkitekt høyt oppe i utdannelse for mer enn 20 år siden. 3 av 10 med prosjektorganisasjonen, eller som leder. tilleggsutdannelse avsluttet denne i løpet av de Imidlertid har de ﬂ este landskapsarkitekt eller siste 5 år. arkitekt tilknyttet prosjektet. Andre fremhever at tverrfaglighet, der landskapsfaget håndteres De fl este informantene holder på med prosjekter av ulike yrkesgrupper, er viktig for å kunne ta med kostnadsramme langt over 100 mill. vare på estetiske kvaliteter i et prosjekt. Åtte av Det er fl est prosjekter som er både i tett- og prosjektlederne gir svar som tyder på at det spredtbygd strøk, men skiller man mellom disse ikke er noen med estetisk fagkompetanse kategoriene er majoriteten i spredtbygd strøk. involvert i prosjektet. Hvilken fase prosjektet er i varierer veldig, og i mange prosjekter jobbes det med fl ere faser De fl este svarer at arbeidet med estetikk var samtidig. Likevel utpeker planfasen seg som den med helt fra starten av, eller ved oppstart av fasen de fl este prosjektene befi nner seg i. kommunedelplan-/ reguleringsplanarbeidet. Det er imidlertid noen få som oppgir at dette først kom inn på detaljplan-/byggeplannivå.

55 Når det gjelder hva de estetiske Når det gjelder hva de estetiske hensynene går ut hensynene går ut på, nevnes følgende på nevner mange fl ere aspekt, og mye stemmer aspekter: godt overens med faglitteraturen om vegestetikk. Noen er imidlertid sterkt opptatt av at estetiske • Å oppnå helhet, både innad i anlegget og i hensyn må sees i sammenheng med økonomi, forhold til omgivelsene. For eksempel ved at drift og vedlikehold og sikkerhet. Det er for så vidt formgivingselementer går igjen i anlegget. sant, men spørsmålet her gikk på hvilke estetiske • God tilpasning av vegen til landskap og hensyn som blir tatt, og da blir det feil å trekke inn omgivelser. Det er ulike behov i spredtbygd disse aspektene. Det kan virke som noen ikke har og tettbygd strøk, man må bestemme seg for helt klart for seg hva som ligger i begrepet estetiske om vegen skal underordne seg landskapet kvaliteter. eller dominere det. • God linjeføring, som medfører minimale Gjennomføring av prosjektene terrenginngrep. (spørsmål 10-11) • Gode overganger til sideareal og Overføring av estetikk i prosjektenes ulike faser beplantning. gjøres på følgende måter: • Stedstilpasning av elementer/ konstruksjoner, men samtidig se sammenhengen med • Landskapsarkitekt er med hele vegen og overordnede strukturer. kontrollerer at ting blir fulgt opp. Det nevnes • God opplevelse for trafi kant og omgivelse. tilfeller der landskapsarkitekt burde vært mer • Bruk av gode materialer fra lokale områder. deltakende i anleggsfasen. • Noen trekker inn driftsaspektet, og mener • Andre påpeker viktigheten av at det er de tilpasning til omgivelser må skje dersom det samme personene som er med fra fase til er mulig i forhold til økonomi for drift og fase. vedlikehold. • Flere av informantene sier at de kommer inn • Oppnå trygg trafi kk og bedre bomiljø (by). i prosjektet i en senere fase, og ser at det er • Målet er å lage vakre veger. dårlig regulert med tanke på å ta vare på • Ivareta miljø. estetiske kvaliteter. Dette er det da vanskelig å få gjort noe med. Noen prosjektledere Analyse og diskusjon: forlater også prosjektet når det går over i Det er stor forskjell på hvordan estetiske hensyn byggeplanfasen, uten mulighet til videre tas vare på fra prosjekt til prosjekt. Det kan virke oppfølging. som at det ikke er så mye system rundt denne delen • Reguleringsplan med bestemmelser danner av prosjektene, og at det er litt opp til hver enkelt som regel grunnlaget for ivaretakelsen prosjektleder hvordan det gjøres. av estetiske hensyn. Prosjektleder har hovedansvar for at dette følges opp i alle Det er utbredt bruk av landskapsarkitekter, men faser, selv om det gjerne er personer med de er ofte innleid og havner sjelden på topp i spesialkompetanse som gjør dette i praksis. prosjektorganisasjonen. Dette kan tyde på en • Det er viktig at det legges føringer og stilles generell holdning om at arbeidsoppgavene til krav til entreprenør, og at dette kontrolleres. landskapsarkitekter begrenses til å komme inn og • Formingsveileder/visuell veileder utformes ta seg av en avgrenset del i prosjektet, uten at de ved starten av prosjektet og brukes i alle involveres i helheten. Det kan virke som de som sier faser. at ”alle” må være sammen om å jobbe med estetiske • Noen innrømmer at arbeidet med estetikk hensyn, ikke ser den spesifi kke kompetansen som bærer preg av å være litt tilfeldig. En ligger hos landskapsarkitektene, men tror dette er informant sier at de nå er i prosjektets første noe alle kan ”av seg selv”. Det er oppsiktsvekkende fase, og ikke har tenkt noe på den videre at så mange som åtte av prosjektlederne ikke har utviklingen mht. estetikk med noen med estetisk fagkompetanse. På spørsmål om det blir jobbet spesielt med De fl este sier arbeidet med estetiske hensyn har vært deler av anlegget svarer sju at det ikke er med fra starten av, og det er positivt. noen deler som er spesielt vektlagt, men at det jobbes med estetikk over hele anlegget. De fl este andre nevner ulike deler av anlegg som det blir jobbet spesielt med. Her trekkes

56 fram brukonstruksjoner, tunnelportaler, som sier at dette er vanskelig å svare på. Det er støyskjermer, terrengtilpasning og andre oppsiktsvekkende at mange av de som jobber konstruksjoner. Noen setter også fokus på med dette til daglig har en begrenset eller lite lysmaster og armatur, murer, rasteplasser, gjennomtenkt oppfatning av hva som skal til for å rundkjøringer og kryss, kollektivknutepunkt gjøre en veg vakker. og massedeponi. Det poengteres at det er forskjell på satsing på estetikk ettersom man er Forholdet til Vakre vegers pris, og i tettbygd eller spredtbygd strøk, og at det er viktigst å ta hensyn til estetikk der vegen går nær om å ha den som mål bebyggelse. (spørsmål 13-14) De fl este av informantene kjenner til Vakre Analyse og diskusjon: vegers pris, og er positive til den. De følger med Det kommer fram at overføring av arbeidet mellom på hvilke anlegg som får den, og det fokuseres de ulike fasene er en utfordring i Vegvesenet. Det mye på den motiverende og inspirerende hjelper lite om intensjonene var gode fra starten av effekten av å se hva andre får til. Mange mener prosjektet, dersom det ikke følges opp videre. Det at prisen er en anerkjennelse av godt planlagt kan virke demotiverende, fordi man ikke skjønner og utført arbeid, og at den er et kvalitetsstempel poenget med den første innsatsen når arbeidet på prosjektmedarbeiderne. Flere mener det er ikke blir videreført. På samme måte kan det virke en viktig pris, noe som er verdt å strekke seg frustrerende å ta over gjennomføringen av prosjekt etter. Mange av de som ikke har fått prisen som har fått en dårlig start med hensyn til estetikk. sier at de ville se det som en stor ære å få den. Det innrømmes at arbeidet med estetikk kan virke Den signaliserer at arbeidet med estetikk litt tilfeldig, noe som kan tyde på at det er behov for er akseptert, og bidrar til en bevisstgjøring et bedre system rundt dette. i fagmiljøet om at dette er viktig. Tolv av informantene, dvs. 20%, har lite eller ikke noe forhold til prisen, mens en del er skeptiske fordi Hva er en vakker veg? (spørsmål 12) prosjekter som får pris er forbundet med høye De fl este er opptatt av at vegen må tilpasses kostnader. omgivelsene den går gjennom. På landet må vegen spille på lag med de store linjene i Nesten alle svarer at å få Vakre vegers pris ikke landskapet, mens det i by er viktig at anlegget er et mål for prosjektet. De fl este mener at det harmonerer med eksisterende gatemiljø. God bør det heller ikke være, fordi det vil føre til feil terrengtilpasning er også viktig, man vil unngå fokus i arbeidet. De er mer opptatt av at man skal skjemmende sår i overgangen til eksisterende bygge anlegg der man tar estetiske hensyn, terreng. Videre er kjøreopplevelse viktig for uavhengig av Vakre vegers pris. Så får andre mange. Funksjonalitet fremheves også som en vurdere om anlegget gjør seg fortjent til å motta viktig egenskap ved en vakker veg. Det påpekes prisen. En eventuell pristildeling blir bonus at estetikk ikke må gå på bekostning av andre for det gode arbeidet som uansett ville blitt fagtema, som trafi kksikkerhet og eff ektivitet. utført. Vakre vegers pris er ikke noe som de går Dessuten er vedlikeholdsaspektet også noe rundt og tenker på til daglig. mange vektlegger. God materialbruk og løsninger preget av kvalitet er viktig for mange. Sju av prosjektlederne mener at prisen er Bruk av stedegen vegetasjon. Tre informanter forbeholdt anlegg som er spesielt påkostet, svarer at en veg er vakker når det ser ut som eller bygget unødvendig dyre. Krav til sparing den ”alltid” har ligget der. fra høyere hold gjør det umulig å få til noe mer enn at resultatet blir ”godt nok”. ”Nivået” for å få Analyse og diskusjon: prisen er for høyt til at deres anlegg er aktuell På dette punktet kommer mye av det som gjaldt kandidat. estetiske hensyn igjen. Totalt sett er det mange De fl este fremhever at det er mange faktorer gode, faglige synspunkter, sett i forhold til det skal tas hensyn til i vegbygging, og mener vegestetiske idealer for vegbygging. At fl ere nevner at det ville være helt feil om estetiske aspekter som kjøreopplevelse og funksjonalitet hensyn prioriteres framfor andre fagtema, viser at mange mener begrepet ”vakre veger” for eksempel trafi kksikkerhet. En informant har favner videre enn den estetiske siden ved vegene oppfatning av at politiske føringer ligger til grunn betraktet fra omgivelsene. Mange svarer bare en for hvem og hva som får prisen. ting, og det er noen, inkludert en landskapsarkitekt,

57 Noen få svarer at prisen er et mål for prosjektet, men de sier lite om hvordan denne satsingen arter seg. En sier det medfører en bevisstgjøring i forhold til å tenke utradisjonelt. Han hevder at det er en myte at prioritering av estetikk fordyrer et anlegg. En annen nevner at målet for prosjektet skal være å få et severdig anlegg, og at det på den måten kan sies at Vakre vegers pris er et mål.

Analyse og diskusjon: Det er stort sett positive holdninger rundt Vakre vegers pris. Det er spesielt interessant at fl ere ser prisen som viktig for å signalisere at arbeidet med estetikk er akseptert, at det virker inn på holdninger. Også prisens inspirerende eff ekt trekkes fram. Mye av det som kommer fram i dette punktet samsvarer med det vegdirektørene uttalte i sine intervjuer, om hensikt med og resultat av prisen. Imidlertid er det oppsiktsvekkende at det er så mange som har lite eller ikke noe forhold til prisen. Det gir signaler om at den kanskje ikke er så godt kjent i egne rekker. At noen har negative holdninger til prisen kan ha sin årsak i at de vet for lite om arbeidet rundt den, eller de mener noe er feil med denne typen satsning.

Det at fl ere påpeker at det er dyrt å bygge anlegg som kan kvalifi seres til prisen er en tankevekker, og gjør at man kanskje må stille seg spørsmål om hva man ønsker å signalisere gjennom prisutdelingen.

Få prosjektledere har Vakre vegers pris som mål for prosjektet. De er opptatt av at man skal ta estetiske hensyn uavhengig av prisen, og at en påskjønnelse i form av pris vil bli tatt som en bonus. Dette er også likt mye av det vegdirektørene sier om at prisen ikke skal være et mål i seg selv, men mer en inspirasjon og noe som drar prosjektet i riktig retning.

58 Del 4 Konklusjon og vegen videre

4.1 Konklusjon

I begynnelsen av arbeidet med oppgaven vurderte anleggene, og det er varierende hvor ble det utformet forskningsspørsmål som godt dette er løst. en konkretisering av problemstillingen. Forskningsspørsmålene er blitt brukt i ulike Vegdirektørene undersøkelser, og på bakgrunn av resultatene Forhold til prisen fra disse er det nå mulig å komme fram til svar Fra vegdirektørenes side betyr prisen mye i på den todelte problemstillingen. Svarene er forhold til satsingen på estetikk. Den utgjør en gruppert etter de ulike undersøkelsene, og satt betydelig del av deres engasjement for temaet, opp i samme rekkefølge som undersøkelsene er og prisen gir inspirasjon og sikkerhet for kvalitet gjort. i arbeidet med å høyne nivået på estetikk i vegprosjekter. 1. Hvilken betydning har Vakre vegers pris for arbeidet med Slik vegdirektørene ser det, er hensikten med prisen å inspirere vegplanleggerne til å bygge estetikk i vegprosjekter? veger som forholder seg til eksisterende omgivelser på en god måte. Prisen skal Vurdering av Vakre vegers pris-anlegg også gi økt oppmerksomhet til temaet Av de anleggene i spredtbygd strøk som har og gjøre estetikk til et mer allment krav i fått pris og er vurdert i oppgaven, kan alle sies å planleggingssammenheng. inneha kvaliteter som er i tråd med idealene, selv om det ved de fl este fi nnes noen svakheter når Resultat av prisen det gjelder dette. Vegdirektørene mener prisen har vært en suksess og blitt godt mottatt både i fagmiljøet og Det er en tydelig forskjell mellom de nyere samfunnet ellers. De ser likevel at den kunne ha og eldre anleggene når det gjelder hvor godt fungert bedre på noen områder, blant annet når landskapsestetiske vurderinger blir dokumentert. det gjelder hva som bør vektlegges i ulike typer Dette er stort sett bedre jo nyere anleggene er. anlegg. Vegdirektørene mener prisen har bidratt Den estetiske kvaliteten er imidlertid varierende i til en holdningsendring i Statens vegvesen når nye og gamle anlegg. Selv om det fi nnes unntak, det gjelder estetikk, og de tror den har hatt kan det synes å være en tendens at dette også positiv innvirkning på det å få hensyn til estetikk blir bedre jo nyere anleggene er. inn i prosjekter på et tidlig stadium.

De fl este anleggene understreker landskapet Arbeid med prisen de går gjennom, noen på mindre heldige Vurderingssystemet rundt prisen er bra, i følge måter enn andre. Det er forskjell på hvor vegdirektørene. De mener ordningen med jury store terrenginngrep som er gjort, i de fl este fungerer godt, og at fagsekretariatet gjør en anleggene er det forsøkt å holde dette på viktig jobb. Flere av vegdirektørene oppfatter et minimum. Anleggene er også stort sett seg som passive deltakere i juryen, og det godt forankret i terrengform. Forholdet til stilles spørsmål ved hvorvidt vegdirektøren strandsonen har vært utfordrende for alle de bør delta. Fagsekretariatet gjør mye av jobben

59 til tross for endringene i statuttene som skulle 2. Hvordan er Statens vegvesens gi fl ere oppgaver tilbake til vegdirektøren. holdning til og satsing på estetikk i Noe vegdirektørene påpeker som viktig i arbeidet med prisen, er at det bør tilstrebes en vegprosjekter? god geografi sk fordeling av vinnerprosjekter, og at man bør være bevisst på hvilke typer Vurdering av Vakre vegers pris-anlegg prosjekter som får pris. De er likevel skeptiske Ut fra alderen på prosjektene som ble vurdert, til et fastere system rundt vurderingsprosessen. kan man se en utvikling når det gjelder Markedsføring av prisen foregår nå mest utenfor deltakelsen av landskapsarkitekter i arbeidet etaten. med veg. Alle de nyere prosjektene har landskapsarkitekt med. Når prosjekter uten Estetikk og økonomi landskapsarkitekt eller arkitekt likevel har gjort Det skal ikke være mulig ”å kjøpe seg til” prisen. seg fortjent til å få prisen, viser dette at også Prisen skal være et virkemiddel som inspirerer til mange ingeniører har vært opptatt av estetikk. å bygge vakre veger, uavhengig av kostnader. Likevel er det ingen garanti for at alle ingeniører har like sterkt fokus på dette. Ved å bruke spesiell Forholdet til andre priser kompetanse får man større garanti for at estetiske Vakre vegers pris er, i følge vegdirektørene, hensyn blir ivaretatt. ikke bare en pris som landskapsarkitekter er interessert i. De mener folk fl est er engasjert når Vegdirektørene prisen blir utdelt, og det er stor oppmerksomhet Estetiske hensyn og fagkompetanse i lokalsamfunnene. De er imidlertid litt usikre på Etter at arkitekter og landskapsarkitekter kom inn hvordan prisen står i forhold til andre off entlige i Statens vegvesen har disse i stor grad tatt seg av priser som for eksempel Statens byggeskikkpris. arbeidet som har med estetikk å gjøre. Det virker som det derfor ikke har vært noen stor satsing Prosjektlederne og oppmerksomhet rundt dette temaet fra Forhold til prisen vegdirektørens side, annet enn at han har vært De fl este prosjektlederne har et positivt forhold med i arbeidet med Vakre vegers pris. til prisen, men de går ikke rundt og tenker på den til daglig. Som positivt fremheves at prisen har en Estetikk for hvem? inspirerende eff ekt, og at man ser på prisen som To av vegdirektørene hevder at Statens vegvesen et kvalitetsstempel på prosjekt og medarbeidere først og fremst skal planlegge for trafi kantene, og som får den. Videre signaliserer prisen at arbeidet at det er deres estetiske opplevelse som skal stå i med estetikk er akseptert, og det fører til en fokus. bevisstgjøring i fagmiljøet om at dette er viktig. Det er imidlertid en del av prosjektlederne Estetikk og økonomi som ikke har noe forhold til prisen, eller de ser Vegdirektørene medgir at hensynet til estetikk negativt på den. De fl este av disse kommer inn på noen ganger gjør at prosjekt blir dyrere enn høye kostnader knyttet til anlegg som får prisen. ellers. De mener at det ikke trenger å være slik, og at kostnader kan reduseres ved å få med dette Prisen som mål arbeidet tidlig i prosessen. Poenget er imidlertid Nesten alle sier de ikke jobber med Vakre at det må aksepteres at estetikk nødvendigvis må vegers pris som mål for prosjektet, og mener koste noe, på linje med andre faktorer som skal det ville føre til feil fokus i arbeidet. Målet bør tas hensyn til i vegprosjekter. etter manges mening være å lage gode prosjekt med hensyn på estetikk uavhengig av Vakre Vegen videre vegers pris. En pristildeling blir sett på som Vegdirektørene mener arbeidet med prisen eventuell bonus. Noen få svarer at de jobber med bør fortsette, slik situasjonen er nå. Av andre prisen som mål. De sier den bidrar til å tenke virkemidler for å fremme vegestetikk nevnes at utradisjonelt, og mener det er en myte at arbeid det kan følge penger med prisen. Ellers er man med estetikk nødvendigvis fordyrer prosjekt. stort sett opptatt av tiltak utover etatsgrensene i forhold til kompetanseheving. Det er ingen som sier at vegdirektørens rolle kunne brukes mer aktivt i forhold til satsing på dette temaet internt i organisasjonen.

60 Prosjektlederne Estetiske hensyn og fagkompetanse Det gjøres veldig mye forskjellig for å ta vare på estetiske kvaliteter i prosjektene, og det virker som det er opp til prosjektlederne hvordan de velger å jobbe med temaet. De fl este har landskapsarkitekt eller arkitekt tilknyttet prosjektet for å ta seg av estetikken. Mange utformer og bruker estetiske veiledere, og er opptatt av at det utarbeides gode retningslinjer fra starten som følges opp gjennom hele prosjektet. De fl este starter arbeidet med estetiske hensyn tidlig i prosessen. Noen mener at estetiske hensyn skal ivaretas av alle faggrupper, og har ingen med estetisk fagkompetanse knyttet til prosjektet.

Estetiske hensyn som tas går blant annet på helhet i anleggene og god tilpasning til omgivelsene, god linjeføring og minst mulig terrenginngrep, gode overganger til sideareal og beplantning og stedstilpasning av elementer.

Gjennomføring av prosjektene Mange prosjektledere fokuserer på viktigheten av at arbeidet med estetikk overføres fra fase til fase i prosjektet, gjerne ved at de samme personene er med hele vegen. Dette er noe som fl ere mener kan forbedres i Statens vegvesen. Hensynet til estetikk må inn i reguleringsplaner slik at det er nødt til å følges opp. Krav til entreprenør er også viktig, samt at dette kontrolleres. Noen sier at arbeidet med estetikk bærer preg av å være litt tilfeldig og dårlig planlagt. De fl este nevner eksempler på ting det jobbes spesielt med estetisk sett, mens noen sier det omfatter anlegget som helhet. Det som oftest er gjenstand for spesielle estetiske vurderinger er brukonstruksjoner, tunnelportaler, terrengtilpasning og støyskjermer.

61 4.2 Mine betraktninger om prisen og det videre arbeidet

Det er tydelig at prisen for mange fremstår som noen god idé, med begrunnelser om at juryen noe positivt, det gjelder både for de som er må vises såpass tillit at den står fritt til å bruke sin tilknyttet Statens vegvesen og andre i samfunnet. samlede fagkunnskap på den måten de fi nner Likevel er det noen momenter som er kommet best. Det vises også til den store forskjellen i fram i undersøkelsene, som gjør at man kan stille typer anlegg, og at det ville bli for vanskelig og enkelte spørsmål ved ordningen med prisen, slik komplisert å skulle utarbeide kriterier for ulike den er i dag. Jeg håper de punktene som nevnes kategorier anlegg. Jeg tror det ville være mulig nedenfor kan være innspill til den diskusjonen. å utarbeide faste kriterier som kan passe på fl ere typer anlegg, slik at de gir visse retningslinjer, Markedsføring av prisen men likevel er såpass åpne at man kan gjøre Ut fra undersøkelsene er det tydelig at man tilpasninger der det trengs. for tiden er mest opptatt av å markedsføre For prisens faglige tyngde, og for prisen eksternt, som ”skrytestoff ”. Intensjonen vinneranleggenes rolle som forbilder er det med prisen, er i følge vegdirektørene å styrke nødvendig at de anleggene som får prisen har arbeidet med estetikk i planlegging, og inspirere kvaliteter som samsvarer med faglige idealer for planleggerne til å bygge vakre veger. Dette er vegestetikk. altså noe som i første omgang angår de som planlegger og bygger veger, altså folk i etaten. Vegdirektørenes svar i intervjuene viser at det er Når 20 % av de spurte prosjektlederne ikke har ulike oppfatninger om hva som ligger i begrepet noe, eller lite forhold til prisen, er det kanskje “en vakker veg”, og vegdirektørene har i liten grad signaler om at markedsføringsstrategien bør et bevisst forhold til vegestetiske idealer. Det revurderes. Vil man virkelig at Vakre vegers kan tyde på at dette også er tilfelle i juryen når pris skal ha en funksjon som virkemiddel for man ser på anleggsvurderingene som er gjort i satsing på vegestetikk, og at den skal påvirke kapittel 3.3. De viser i noen tilfeller at aspekter holdninger og arbeid i Statens vegvesen, er som fremstår som svakheter ved vurdering ut fra det kanskje viktig at også oppmerksomheten kriteriene, ikke kommenteres av juryen. Det har rundt prisen rettes mot egne rekker. Hvis det er også vært delte meninger om hvem som burde få en pris som fagfolk virkelig vil engasjere seg i prisen, og i juryens begrunnelser for pristildeling og være opptatt av, får prisen også større faglig er det sjelden en systematisk gjennomgang etter tyngde, og oppmerksomhet fra samfunnet ellers tema. vil komme automatisk. Det er viktig at de som sitter i organisasjonen for arbeidet med prisen Jeg tror det ville være nyttig, både for de er bevisst på hva man vil oppnå med prisen, og som skal vurdere anlegg, og for de som skal hvilke signaler man ønsker å sende ut til fagfolk sende inn forslag til kandidater, med noen og publikum. mer konkrete retningslinjer å forholde seg til. I spørreundersøkelsen sier noen prosjektledere Kriterier at det virker litt tilfeldig hvem som får prisen, og To av vegdirektørene ble spurt om det burde fl ere nevner at de ikke skjønner hvorfor et anlegg settes opp faste kriterier for juryens vurdering av ikke får prisen, til tross for at det sendes inn gang forslagene som sendes inn. Dette tror de ikke er etter gang. Hadde disse på forhånd visst hvilke

62 aspekter som vektlegges, ville det kanskje være Vegdirektørens pris? lettere å forstå en avgjørelse. Man ville også Vakre vegers pris er ment å være et virkemiddel oppnådd en pedagogisk eff ekt av det, ved at folk, for å fremme vegestetikk. At den er knyttet opp både i og utenfor etaten, hadde fått en større mot vegdirektøren har en symbolverdi, fordi forståelse for hva vegestetikk vil si og hva som det viser at temaet er aktuelt på høyeste nivå vektlegges i den sammenhengen. og gir prisen status. Det er imidlertid ingen av de tre vegdirektørene som har formell estetisk Man kan også fi nne argumenter for bruk av kompetanse. Selv om man i intervjuene får kriterier ved å se på hvordan for eksempel inntrykk av at estetikk er et viktig fagtema arkitektkonkurranser foregår. Der er det slik at en for direktørene, kan det virke som fokuset på jury har ansvaret for bedømmelsen av innsendte kompetanse forsvinner litt. Vegdirektøren vil forslag på grunnlag av krav og informasjon som aldri kunne være ekspert på alle felt knyttet til det opplyses om i konkurranseprogrammet arbeidet med veger, og det er derfor viktig at (Norske arkitekters landsforbund 2000). I han har fagfolk rundt seg. Dersom vegdirektøren konkurransen om Nasjonalmuseum for kunst, ikke har estetisk kompetanse, og i tillegg ser på arkitektur og design i Oslo, klargjøres det sin rolle i juryen til Vakre vegers pris som passiv, i konkurranseprogrammet hvilke kriterier kan det stilles spørsmål ved om det gagner forslagene vil bli vurdert ut fra, og hvor mye prisen at den forbindes med ham. Det kan virke vekt som legges på hvert punkt. Dette er som det blir noe han skal være med på fordi det meget detaljert beskrevet (Norske arkitekters ser bra ut utenfra. Dersom det mangler et ekte landsforbund 2009). engasjement for temaet, får kanskje ikke arbeidet med prisen den eff ekten man ønsker i forhold til Hva slags anlegg bør få pris? at den skal inspirere til en heving av kvalitet på I intervju med vegdirektørene blir det satt fokus vegestetikk. på hva slags typer anlegg som bør få prisen. Det skal mindre til for å skape et anlegg med Samtidig er det et poeng at satsingsområder fi ne detaljer når prosjektet er så lite som en for etaten signaliseres fra høyeste hold. rundkjøring eller en gang-/sykkelveg, enn når Vegdirektøren har mye makt, og det er viktig man jobber med en lengre vegstrekning. Hva for fokuset på et tema at noen høyt oppe i som vektlegges bør vurderes ut fra skalaen på organisasjonen er engasjert i det. Vakre vegers anlegget. pris var et initiativ for å fremme vegestetikk i etaten den gangen den ble opprettet. Dersom Når det gjelder kvaliteten på anleggene bør Vakre vegers pris skal fortsette å være satsingen det igjen tenkes gjennom hvilke signaler man på estetikk fra vegdirektørens side, kan det ønsker å sende ut. Skal det være ypperste imidlertid hende det må gjøres noen endringer kvalitet i materialbruk i alle deler av anlegget, når det gjelder hans rolle i arbeidet. uansett beliggenhet og funksjon? Ønsker man å få fram ”hverdagsvegene”, de som oppfyller Man kan si det er tre “roller” i arbeidet med kravene til hva som er en vakker veg med tanke vegestetikk: vegdirektøren, Vakre vegers pris på landskapstilpasning og terrenginngrep, men og den faglige jobbingen i etaten. Utfordringen som kanskje har en nøktern bruk av slitesterke er å organisere disse i forhold til hverandre, materialer? Eller skal Vakre vegers pris være for de på en måte som i størst mulig grad bidrar eksepsjonelt godt utrustede anleggene der kun til oppfyllelsen av de intensjonene man har noen få har mulighet til å nå opp i konkurransen? for temaet. Jeg tror det må jobbes med en De fl este av de spurte prosjektlederne i Statens helhetlig satsing, slik at det ikke blir for oppdelt vegvesen sier de tar estetiske hensyn, men i enkelttiltak. Jeg mener det vil være riktig og mange mener likevel de kan glemme å nå viktig å fi nne en hensiktsmessig måte å inkludere opp i konkurransen om Vakre vegers pris. vegdirektøren på i dette arbeidet. Vegdirektørene mener at kostnader ikke skal spille inn i vurderingen. Kanskje hadde det Vakre vegers pris er bra i seg selv, men kanskje vært nyttig å jobbe med problematikken rundt ikke nok for å formidle hva man ønsker av satsing dette i juryen, og si noe i statuttene om hvordan på estetikk og hvordan dette bør gjøres. kostnader blir vurdert?

63 Etterord

Det har vært interessant å jobbe med stoff et, både det som går på vegestetikk og Vakre vegers pris.

Lite har vært skrevet om Vakre vegers pris tidligere, og det har gjort arbeidet med denne oppgaven ekstra spennende og utfordrende.

Spennende, fordi jeg har vært nødt til å forske i ting på egenhånd, og ikke bare kunnet lese meg til det. Gjennom å studere ulike dokumenter, fra avisartikler til byggetegninger, og snakke med mange forskjellige personer, har jeg klart å danne meg et bilde av Vakre vegers pris.

Utfordrende, fordi ting ikke alltid har gått som forventet. En del Vakre vegers pris- anlegg begynner å bli gamle, og det har vært vanskelig å fi nne dokumentasjon i arkivene. Jeg har vært avhengig av hjelp fra mange rundt om i landet for å fremskaff e informasjon. Takk til alle som har brukt av sin tid for å gi et bidrag til denne oppgaven!

Avgjørende for oppgaven var at de som ble spurt om å delta i ulike undersøkelser stilte opp. Takk til Eskild Jensen, Olav Søfteland, Terje Moe Gustavsen og alle som ga tilbakemelding på spørreundersøkelsen!

Jeg vil også rette en takk til fagsekretariatet for Vakre vegers pris, Sunniva Schjetne og Alf Støle, for informasjon om arbeidet med prisen og gode innspill underveis.

En spesiell takk til veileder Ingerlise Amundsen, for god faglig veiledning, inspirasjon og oppmuntring gjennom hele prosessen.

Og til sist; en stor takk til kjæreste, familie og venner, for å holde ut med en til tider fj ern og frustrert masterstudent :-)

64 Referanser

Amundsen, I. (1995). Vegutforming og landskapstilpassing: visuelle forhold i norsk vegbygging fra 1930 til i dag. Trondheim: Institutt for veg- og jernbanebygging, Universitetet i Trondheim, Norges tekniske høgskole. 1 b. (flere pag.)

Amundsen, I. (2009). Muntlig og skriftlig informasjon om estetikk i Statens vegvesen (s. 14 i oppg.)

Berg, H. B. (2007). Forbilder: statens arkitektur-, bymiljø- og byggeskikkpriser 25 år. Oslo: Husbanken. 149 s.

Birgersson, B. (2006). Vägen. En bok om vägarkitektur. Borlänge: Vägverket. 156 s.

Brochmann, O. (1994). En bok om stygt og pent: som handler om tingenes form, vesen og innhold, og om det inntrykk de gjør på oss. [Oslo]: Cappelen. 134 s.

Direktoratet for naturforvaltning. (2009a). Landskap. Tilgjengelig fra: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500033113 (lest 30.04.2009).

Direktoratet for naturforvaltning. (2009b). Strategi for arbeid med landskap. Tilgjengelig fra: http://www.dirnat.no/landskap/ (lest 29.07.2009).

Fagsekretariatet (2009).Muntlig og skriftlig informasjon om Vakre vegers pris fra Sunniva Schjetne og Alf Støle i Vegdirektoratet.

Håndbok 010 Vegen i landskapet. (1978). Oslo: Statens vegvesen. 54 s.

Håndbok 017 Veg- og gateutforming. (2008). Oslo: Statens vegvesen. 198 s.

Håndbok 140 Konsekvensanalyser. (2006). Statens vegvesen. 292 s.

Håndbok 164 Utforming av bruer. (1992). Statens vegvesen. 204 s.

Kunnskapsforlaget. (2009). Kunnskapsforlagets blå språk- og ordboktjeneste. Tilgjengelig fra: http://www.ordnett.no/ordbok.html (lest 10.02.2009).

Malmanger, M. (2000). Kunsten og det skjønne: vesterlandsk estetikk og kunstteori fra Homer til Hegel. Oslo: Aschehoug. 329 s.

McCluskey, J. (1992). Road form and townscape. Oxford: Butterworth Architecture. 306 s.

Miljøverndepartementet. (2000). Europeisk landskapskonvensjon. Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan- _og_bygningsloven/landskapskonvensjonen/om-konvensjonen/Europeisk- landskapskonvensjon-norsk-tekst.html?id=426184&epslanguage=NO (lest 10.02.2009).

Miljøverndepartementet. (2009). Den europeiske landskapskonvensjonen. Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan- _og_bygningsloven/landskapskonvensjonen.html?id=410080 (lest 30.04.2009).

Myers, M. E. (2004). The Line of Grace: Principles of Road Aesthetics in the Design of the Blue Ridge Parkway. Landscape Journal, 23:2-04: 121-140.

Norske arkitekters landsforbund. (2000). Arkitekter og konkurranser: Norske arkitekters landsforbund,. Tilgjengelig fra: http://www2.arkitektur.no/files/konkurranseveileder_pdf.pdf (lest 5.05.2009).

Norske arkitekters landsforbund. (2009). Konkurranser. Tilgjengelig fra: http://www.arkitektur.no/?nid=5723.

Rui, L. M. (2003). Veg som landskapselement og kulturminne. I: Årbok, b. 157(2003), s. 21- 32. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.

Statens vegvesen. (2005). Statutter for Vakre vegers pris. Tilgjengelig fra: http://www.vegvesen.no/binary?id=28919 (lest 17.02.2009).

Statens vegvesen. (2009). På veg for et bedre samfunn. Tilgjengelig fra: http://www.vegvesen.no/Om+Statens+vegvesen/Om+Statens+vegvesen/Organisasjo nen (lest 10.03.2009).

Studieavdelingen UMB. (2009). 5-årig master i Landskapsarkitektur. Tilgjengelig fra: http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/5-arig-master-i-landskapsarkitektur (lest 30.07.2009).

Temaplan AB og Henrik Rundquist arkitektkontor AB. (2004). Vägars värde, b. Publ. nr. 2004:146,147,148,149: Vägverket.

Thagaard, T. (2003). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforl. 224 s.

Varming, M. (1970). Motorveje i landskabet. København: SBI. 118 s.

Bilder: s. 22: www.ntfk.no/VisNyhet.asp?Id=3118, www.wikipedia.no s. 24: www.turistveg.no s. 48: regjeringen.no: www.boarding.no/art.asp?id=28704 s. 45: Scanpix: www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=140904 Der ikke annet er presisert, er alle foto tatt av Ingebjørg Løset.

Vakre vegers pris-anlegg: Rapport: Løset, I. (2008). Tidens tann ved vakre veger. Ås. 97 s. Grunnlag til kartutsnitt for anleggene: www.gulesider.no (bearbeidet av Ingebjørg Løset)

Strynefjellsvegen: Plankart med lengdeprofil og tverrprofiler, Vakre vegers pris-brosjyre, skriftlig informasjon fra Jon Rømoen (Statens vegvesen) samtale med Ingerlise Amundsen (Statens vegvesen), egne observasjoner.

E39 Instefjord-Oppedal: Prosjektbeskrivelse, B, C, og L-tegninger, Vakre vegers pris-brosjyre, samtale med Asbjørn Holmøy (Statens vegvesen), egne observasjoner.

Mannheller ferjekai: Vakre vegers pris-brosjyre, hefte med beskrivelser og tegninger (Statens vegvesen og Bjørbekk & Lindheim AS).

Lysefjordbrua: Fotografier, ulike brosjyrer, VHS-filmer fra arbeidet med brua (Statens vegvesen), Vakre vegers pris-brosjyre, samtaler med landskapsarkitekt Terje Børsheim og prosjektleder Gunnar Nærum, (Statens vegvesen), egne observasjoner.

Bulandet-Værlandet: Et utvalg tegninger (B, C, F, J, K, O) fra Statens vegvesen, Vakre vegers pris-brosjyre, samtale med landskapsarkitekt Guro Steine (nå Asplan Viak) og prosjektleder Frode Vagstad (Statens vegvesen), egne observasjoner.

Intervjuer (muntlige kilder): Eskild Jensen, Oslo, 9.03.2009 Olav Søfteland, Oslo, 6.03.2009 Terje Moe Gustavsen, Oslo,10.04.2009

Vedlegg

• Statutter for Vakre vegers pris 1988 • Statutter for Vakre vegers pris 1992 • Statutter for Vakre vegers pris 2005 • Resultater fra spørreundersøkelsen • Intervju med Eskild Jensen • Intervju med Olav Søfteland • Intervju med Terje Moe Gustavsen

Statuttar

1 Vegdirektøren sin pris er oppretta og vert utdelt av Vegdirektoratet ved vegdirektøren. Prisen er ein heiderspris for anlegg med gode estetiske kvalitetar tilpassa omgjevnadene. Det kan vere vegar, gater bruer, tunnelar eller tilhøyrande anlegg og utstyr.

Anlegget må vere ein del av det offentlege vegnettet. Prisen kan tildelast heile eller delar av eit anlegg. Det er ein føresetnad at kvalifiserte prisobjekt ei heilskapleg utforma i høve til omgjevnadene, og fungerar godt for sine formål med tanke på trafikktryggleik, framkomst og teknologi og drift- og vedlikehald.

2 Vegdirektøren sin pris består av ein plakett med innskrift som skal settast opp på anlegget og eit diplom til prisvinnaren. I tillegg kan det knytast eit stipend til prisen – som skal nyttast til reise. Stipendet skal gje inspirasjon til vidareutvikling av ideen gjennom å studere liknande prosjekt i andre land. Den som får stipend skal formidle utbyttet av reisa gjennon fordrag artiklar eller liknande.

3 Vegdirektøren sin pris kan ikkje søkast. Vinnaren vert utpeikt av ein jury. Forslagsretten er open, men juryen kan også innhente forslag gjennom offentlege etatar i kommunar, fylker, staten og andre instansar. Prisen kan tildelast offentlege etatar, private bedrifter, organisasjonar eller enkeltpersonar. Juryen avgjer kven som skal få prisen. Vegdirektøren avgjer i samråd med prisvinnaren kven som skal få stipend og storleiken på stipendet.

4 Prisen vert normalt utdelt anna kvart år. Vegdirektøren eller juryen kan bestemme at prisen ikkje skal delast ut, dersom dei ikkje finn forslaga gode nok. Vegdirektøren avgjer når det skal vere utdeling, og har ansvaret for at juryen vert oppnemnt. Juryen skal oppnemnast minst eitt halvt år før prisen skal delast ut.

5 Vegdirektoratet er sekretariat for prisen. I sekretariatet skal det vere to personar med estetisk fagkompetanse for å hjelpe juryen i arbeidet. Sekretariatet er ansvarleg for det praktiske arbeidet i samband med prisen.

6 Juryen skal vere samansett av seks medlemmar, der minst to skal vere kvinner. Vegdirektøren, Norske landskapsarkitekters forening, Norske arkitekters landsforbund, TEKNA, Riksantikvaren og styret for Utsmykkingsfondet for offentlege bygg oppnemner kvar eitt jurymedlem med personleg vararepresentant. Vegdirektøren utpeikar leiar av juryen. Funksjonstida for kvart jurymedlem er over to utdelingar. Medlemmer kan gjenoppnemnast for ei prisutdeling. I høve fråfall eller at eit jurymedlem er ugild skal vararepresentanten møte.

7 Juryen skal gje ei skrifteleg utgreiing for tildelinga av prisen.

8 Vegdirektøren avgjer etter samråd med juryleiaren arrangement i samband med prisutdelinga. Alle utgifter i samband med juryen sitt arbeid og utdeling av prisen vert dekt av Vegdirektoratet. Juryen sine medlemmar mottek ikkje honorar for å utføre sine verv. Resultat av spørreundersøkelse blant prosjektledere (og andre med tilsvarende stilling) på prosjekter i Statens vegvesen

Respons: 62 (59) av 109 = 56,9% 3 av de 62 vurderer seg som uaktuelle for undersøkelsen, slik at 59 har fylt ut svarskjemaet.

Noen har ansvar for ett prosjekt, mens andre har flere. Disse uttaler seg ofte på mer generell basis, mens de som kun har ett prosjekt er mer konkrete i sine tilbakemeldinger.

1. Hvor jobber du? (region, distrikt) Region øst: 18 av 30 = 60 % (en av de 30 ble feilmeldt) Region sør: 10 av 17 = 58,8 % (en av de 10 vurderer seg som uaktuell) Region vest: 18 av 32 = 56,3 % (en av de 18 vurderer seg som uaktuell, en av de 32 ble feilmeldt) Region midt: 8 av 17 = 47,1% (en av 17 ble feilmeldt) Region nord: 8 av 13 = 61,5% (en av 8 vurderer seg som uaktuell)

Oversikt over fordelingen i % av alle besvarelser: Region øst: 30,5 % Region sør: 16,9 % Region vest: 30,5 % Region midt: 13,5 % Region nord: 13,5 %

2. Hva er din fagbakgrunn/ utdannelse? Det er 48 som skriver at de har én utdannelse, 10 har en tilleggsutdannelse. I oversikten nedenfor inngår kun det de har oppgitt som første utdannelse:

Teknisk vegfaglig utdannelse ( inkl. ingeniør/sivilingeniør) 47 (79,7%) Jordskiftekandidat/arealplanlegger fra NLH (UMB) 6 (10,2%) Diverse universitetsstudier 3 (5,1%) Landskapsarkitekt 2 (3,4%) Praktisk bakgrunn 1 (1,7%)

Tilleggsutdannelse fordeler seg slik: Teknisk vegfaglig utdannelse: 5 Andre (økonomi, adm., ledelse mm.): 5

3. Hvor lenge er det siden du avsluttet din utdannelse? 53 avsluttet første utdannelse for mer enn 20 år siden. 6 avsluttet første utdannelse for mindre enn 20 år siden. 3 av 10 med tilleggsutdannelse avsluttet denne i løpet av de siste 5 år (usikkert om flere)

Fordi noen har flere utdannelser er det i enkelte tilfeller vanskelig å vite om tallet de oppgir er for første eller siste utdannelse. Jeg har i disse tilfellene tolket årstallet som da de var ferdig med siste utdannelse.

4. Hvilke typer prosjekter er du leder/kontaktperson for?

Kostnadsramme (<100 mill<)

100 mill < 38 100 mill> 7

1 Både og: 7 Ikke oppgitt: 6

Tettbygd strøk eller ikke?

Tettbygd: 12 Spredtbygd: 20 Begge: 25 Ikke oppgitt: 1

Hvilken fase er prosjektet i?

Oppstart: 3 Planfase: 25 Tilbudsfase: 1 Byggefase: 11 Avslutning: 4 Flere: 14 Ikke oppgitt: 0

Mange av prosjektlederne holder på med flere prosjekter samtidig. De enkelte prosjekt er ikke registrert i denne oversikten, i stedet er det gjort en oppsummering av prosjektene for hver prosjektleder. På denne måten kommer hver prosjektleder kun i én kategori under hvert tema. En informant ble her utelatt på grunn av hans stilling i byggherreseksjonen. Det ble for overordnet sammenlignet med de andre besvarelsene.

5. Hvordan tar prosjektet vare på estetiske kvaliteter? Et stort flertall nevner fagkompetansen involvert i prosjektet, der de fleste har med landskapsarkitekt/arkitekt til å ta seg av estetiske hensyn. Andre fremhever at tverrfaglighet, der landskapsfaget håndteres av ulike yrkesgrupper, er viktig for å kunne ta vare på estetiske kvaliteter i et prosjekt. Mange nevner også utforming og bruk av estetiske veiledere i alle prosjektets faser. Å følge opp intensjoner som er lagt inn i prosjektet fra starten av er også noe som vektlegges, og overføring av arbeidet med estetikk mellom prosjektets ulike faser trekkes fram. Noen har også krav til utredning av estetiske kvaliteter i konsekvensutredningen, og andre fokuserer på analysen som gjøres med hensyn på landskapsbilde. Sju informanter kommer med mer generelle uttalelser som at estetikk er et tema i planleggingen og prosjekteringen. Noen få nevner konkrete eksempler på hvordan prosjektet håndterer estetiske kvaliteter, med behandling av vegetasjon, bruk av tørrmurer, terrengbehandling osv. Fem av informantene svarer kun på i hvor stor grad de mener prosjektet tar vare på estetiske kvaliteter, og de fleste av disse mener nivået på satsingen er høyt.

6. Hvilke yrkesgrupper har ansvar for estetikk og visuelle forhold i prosjektet? 45 svarer at landskapsarkitekt og arkitekt har ansvar for estetiske forhold i prosjektet. Av disse er det 28 som kun nevner landskapsarkitekt, mens de resterende også tar med arkitekt og i noen tilfeller også andre yrkesgrupper som ingeniør, kunstner og planlegger. En del svarer at prosjektleder er den som har totalansvaret for alle fagområder, men at landskapsarkitekt/arkitekt ofte har det spesifikke fagansvar for estetikk. Andre påpeker viktigheten av at det er ”alles” ansvar, og trekker ikke frem noen spesiell yrkesgruppe. En av informantene mener at en felles satsing på estetikk blant alle involverte faggrupper kan lønne seg for flere sider ved et prosjekt. Han nevner tilfeller der nødvendig reduksjon i kostnader førte til høyere estetisk kvalitet i prosjektet, og at dette ikke hadde vært mulig å oppnå uten godt samarbeid mellom alle fagområder. Åtte informanter gir svar som tyder på at det ikke er personer med formgivingskompetanse knyttet til prosjektet.

7. Er det landskapsarkitekter i prosjektorganisasjonen? Hvor er disse plassert? Oftest er landskapsarkitekten innleid fra Vegvesenets ressursavdeling, eller det er krav om at det skal være landskapsarkitekt i prosjekteringsteamet hos konsulent. Fire sier de har prosjekter med landskapsarkitekt eller arkitekt på lederplass eller helt i toppen av prosjektorganisasjonen. Flertallet av de som har landskapsarkitekt i organisasjonen har disse plassert i prosjektgruppe eller plan- og prosjekteringsteam. Relativt mange prosjekter er tilknyttet landskapsarkitekt gjennom samarbeidsgrupper.

8. Når i planleggingsprosessen startet arbeidet med estetiske hensyn? Svarene deles grovt sett i to kategorier. De fleste regner reguleringsplan- eller kommunedelplanfasen som det første stadiet for estetiske vurderinger. Deretter følger de som svarer at dette arbeidet er med helt fra starten av prosjektet. Noen få sier at dette først kommer inn så sent som på detaljplan-/byggeplannivå. To informanter nevner prosjektstyringsplan og utforming av formingsveileder som start for arbeidet med estetiske hensyn. Tre av informantene sier de kommer inn i prosjektet etter at det er ferdig regulert, og at det varierer hvor godt estetiske hensyn er ivaretatt i tidligere faser. Fire av informantene svarer uklart på dette spørsmålet. Det er også to som ikke vet når arbeidet med estetikk begynte.

9. Hva går disse hensynene ut på og hva ønsker dere å oppnå? - Å få til et helhetlig prosjekt, der det er lagt vekt på estetikk, at for eksempel formgivingselementer går igjen i anlegget. Det bør tilstrebes en helhet både i forhold til prosjektet i seg selv og omgivelsene - God tilpasning av vegen til landskap og omgivelser. Det er ulike behov i spredtbygd og tettbygd strøk, man må bestemme seg for om vegen skal underordne seg landskapet eller dominere det (landemerker som for eksempel bruer). Det bør jobbes med en god linjeføring, som medfører minimale terrenginngrep. Overgang til sideareal og beplantning er også viktig - Stedstilpasning av elementer/ konstruksjoner, men samtidig se sammenhengen med overordnede strukturer - God opplevelse for trafikant og omgivelse - Bruk av gode materialer fra lokale områder - Noen trekker inn driftsaspektet, og mener tilpasning til omgivelser må skje dersom det er mulig i forhold til økonomi for drift og vedlikehold - Ønsker å oppnå trygg trafikk og bedre bomiljø (by) - Målet er å lage vakre veger - Ivareta miljø

10. Hvordan er arbeidet med vegestetikk videreført i prosjektets ulike faser? - Landskapsarkitekt er med hele vegen og kontrollerer at ting blir fulgt opp. Det nevnes tilfeller der landskapsarkitekt burde vært mer deltakende i anleggsfasen - Andre påpeker viktigheten av at det er de samme personene som er med fra fase til fase - Flere av informantene sier at de kommer inn først etter at prosjektet er regulert, slik at de ikke har mulighet til å påvirke tidligere beslutninger. Noen forlater også prosjektet når det går over i byggeplanfasen, uten mulighet til videre oppfølging - Reguleringsplan med bestemmelser danner som regel grunnlaget for ivaretakelsen av estetiske hensyn. Prosjektleder har hovedansvar for at dette følges opp i alle faser, selv om det gjerne er personer med spesialkompetanse som gjør dette i praksis - Det er viktig at det legges føringer og stilles krav til entreprenør, og at dette kontrolleres

3 - Formingsveileder/estetisk veileder utformes ved starten av prosjektet og brukes i alle faser - Noen innrømmer at arbeidet med estetikk bærer preg av å være litt tilfeldig. En sier at de nå er i prosjektets første fase, og ikke har tenkt noe på den videre utviklingen mht. estetikk

3 personer svarer ikke på dette spørsmålet, 6 gir uklart svar.

11. Er noen deler av anlegget spesielt vektlagt estetisk sett? To svarer nei, og to svarer kun ”ja” uten å utdype hvilke deler det er snakk om. En svarer ikke i det hele tatt, og to svarer noe uklart. Sju svarer at det ikke er noen deler som er spesielt vektlagt, men at det jobbes med estetikk over hele anlegget.

De øvrige nevner ulike deler av anlegg som det blir jobbet spesielt med. Av de elementene som mange trekker fram er brukonstruksjoner, tunnelportaler, støyskjermer, terrengtilpasning og andre konstruksjoner. Noen setter også fokus på lysmaster og armatur, murer, rasteplasser, rundkjøringer og kryss, kollektivknutepunkt og massedeponi. Fem sier at det varierer med typen anlegg og landskapet vegen skal gå gjennom. Det poengteres at det er forskjell på satsing på estetikk ettersom man er i tettbygd eller spredtbygd strøk, og at det er viktigst å ta hensyn til estetikk der vegen går nær bebyggelse.

12. Hva er en vakker veg for deg? Noen påpeker at dette er helt avhengig av type veg og hvilke omgivelser den skal gå gjennom. De fleste tar høyde for dette da de svarer at vegen må tilpasses omgivelsene, om det er i by eller utenfor. På landet må vegen spille på lag med de store linjene i landskapet, mens det i by er viktig at anlegget harmonerer med eksisterende gatemiljø. God terrengtilpasning er også viktig, man vil unngå skjemmende sår i overgangen til eksisterende terreng. Videre er kjøreopplevelse viktig for mange, det skal være noe fint å se på slik at man får noe positivt ut av å ferdes der og får lyst til å fortelle om turen til andre. Deretter nevnes funksjonalitet som en viktig faktor for om en veg er vakker. Det fremheves at estetikk ikke må gå på bekostning av trafikksikkerhet og effektivitet. Dessuten er vedlikeholdsaspektet også noe som mange vektlegger. God materialbruk og løsninger preget av kvalitet er viktig for mange. Bruk av stedegen vegetasjon. Tre informanter svarer at en veg er vakker når det ser ut som den ”alltid” har ligget der. Noen informanter velger å komme med konkrete eksempler på hva de mener er en vakker veg.

Det nevnes Atlanterhavsvegen, smale bygdeveger, høye, doble fjellskjæringer i motorveglandskap og broer der estetikk er en del av den statiske løsningen, og ikke noe ekstra utsmykning.

Et svar utmerker seg under dette spørsmålet, fordi det etter informantens mening ikke finnes vakre veger. Han mener veger kan ha egenskaper med tanke på funksjonalitet, trafikksikkerhet, god/dårlig terrengtilpasning, være påkostet eller ikke, men de er etter hans mening ikke vakre. En veg er uansett et sår i naturen, og man forsøker å bøte på skadene etter beste evne.

13 informanter nevner funksjonalitet og vedlikehold som viktige sider ved en vakker veg, i tillegg til rent visuelle kvaliteter.

Tre informanter unnlater å svare på dette spørsmålet.

13. Hva slags forhold har du til Vakre vegers pris? Hvis du har fått prisen, hva betyr den for deg? Fire av informantene har fått Vakre vegers pris, eller vært tilknyttet anlegg som har fått den. Fem har vært tilknyttet anlegg blant kandidatene til prisen.

De fleste av informantene kjenner til prisen og er positive til den. De følger med på hvilke anlegg som får prisen, og det fokuseres mye på den motiverende og inspirerende effekten av å se hva andre får til. Mange mener at prisen er en anerkjennelse av godt planlagt og utført arbeid, og at den er et kvalitetsstempel på prosjektmedarbeiderne. Flere mener det er en viktig pris, noe som er verdt å strekke seg etter. Mange av de som ikke har fått prisen sier at de ville se det som en stor ære å få den. Den signaliserer at arbeidet med estetikk er akseptert, og bidrar til en bevisstgjøring i fagmiljøet om at fokus på estetikk er viktig. En av de som har fått prisen sier han er stolt av det, men at det til en viss grad forplikter i forhold til senere arbeid.

Sju av informantene trekker fram økonomiske aspekter, og mener at prisen er forbeholdt anlegg som er spesielt påkostet, eller bygget unødvendig dyre. De mener det fører til feil fokus i arbeidet. Tolv av informantene har lite eller ikke noe forhold til prisen.

Tre informanter svarer ikke på dette spørsmålet.

14. Er det et mål for prosjektet at anlegget skal kunne bli kandidat til Vakre vegers pris? Hvis ja: • Hvorfor gjøres dette? • Når startet denne satsingen og hvordan arter den seg?

Hvis nei: • Hva er grunnen til dette?

Svar: Ja: 4 Nei: 49 Uklart: 2 Ubesvart: 4

Her svarer nesten alle at å få VVP ikke er mål for prosjektet. De fleste mener at det bør det heller ikke være. De er mer opptatt av at man skal bygge anlegg der man tar estetiske hensyn, uavhengig av Vakre vegers pris. Man skal bygge et anlegg som svarer til intensjonene og hensikten med anlegget, og man skal kunne stå inne for det som er gjort (yrkesstolthet). Så får andre vurdere om anlegget gjør seg fortjent til Vakre vegers pris. En eventuell pristildeling blir bonus for det gode arbeidet som uansett ville blitt utført.

De fleste fremhever at det er mange faktorer det skal tas hensyn til i vegbygging, og mener at det ville være helt feil om estetiske hensyn prioriteres framfor andre fagtema, for eksempel trafikksikkerhet. Noen mener at ”nivået” for å få prisen er for høyt til at deres anlegg er aktuell kandidat. Igjen kommer økonomi inn som viktig faktor for mange, de mener krav til sparing fra høyere hold gjør det umulig å få til noe mer enn at resultatet blir ”godt nok”. Mange sier også at prosjekter er dårlig regulert med tanke på estetikk, og gjør dermed det videre arbeidet vanskelig. En informant har en oppfatning av at politiske føringer ligger til grunn for hvem og hva som får prisen.

Fire sier at det er et mål å få prisen. På spørsmål om hvorfor det er et mål svarer én at det fører til en bevisstgjøring i forhold til å tenke utradisjonelt. Han hevder at det er en myte at prioritering av estetikk fordyrer et anlegg. Statens vegvesen som vegmyndighet bør gjennomføre prosjekter på en god måte som gagner samfunnet. En annen nevner at målet for prosjektet skal være å få et severdig anlegg, og at det på den måten kan sies at Vakre vegers pris er et mål. Han sier at satsingen på estetikk begynte da han kom inn i prosjektet, og at dette er noe de arbeider med ”hele tida”. Et annet svar går på at målet gjennom hele

5 planprosessen er å få penest mulig anlegg. En informant kommer med litt mer generelle uttalelser på dette spørsmålet, og mener satsingen gjøres på grunnlag av ”faglig interesse og prestisjehensyn” hos sentrale aktører i det enkelte prosjekt. Han antar at det tidlig oppdages om et prosjekt har ”potensiale” til å bli VVP-kandidat. Arbeidet starter fra det tidspunktet, og følges opp også økonomisk med tanke på disse intensjonene.

6 Intervju med Eskild Jensen 9.03.2009

BAKGRUNN Hvorfor ble du interessert i temaet veg? Hvorfor hadde du lyst til å bli vegdirektør? Jeg var ensom økonom i Vegdirektoratet. Har alltid vært interessert i fedrelandet, hvordan det er i ulike landsdeler, og reising. Så kom vegene inn i det. Jeg hadde fjellkjære foreldre som reiste mye i fjellet om sommeren. Det var kort avstand mellom det og veger. En av min fars venner var i Vegdirektoratet.

Så var du vegdirektør fra 1980 til 1992. Ja, jeg gikk av ved 67 års alder. Det var helt greit, det.

Jeg hadde lyst til å bli vegdirektør fordi jeg alltid har vært opptatt av fedrelandet, reising og interessert i næringsveier og sosiale forhold i ulike landsdeler. Veger er nært knytta til dette.

Hadde jeg vært mer langtidsstrategisk, hadde jeg nok studert noe som hadde med veger å gjøre. Men jeg fikk bruk for min utdannelse i stillingen også.

Hva er en vakker veg for deg? Det enkleste og kanskje viktigste er at det skal være en veg som harmonerer med terrenget, med naturen. Det skal ikke bryte med naturen, men understreke den.

I forhold til terrenginngrep? Det samme der, av og til må man gjøre et inngrep, men man må gjøre det så harmonisk som mulig i fht. den delen av skaperverket som var der på forhånd!

Hvilken betydning har Vakre vegers pris hatt for deg som vegdirektør? Den har betydd ganske mye, tror jeg. For det første merket jeg fort at dette var noe som fenget. ”En riktig veg er en vakker veg” var tidlig gjeldende holdning i Vegdirektoratet. Tanken var at man behøver ingen som skal forskjønne landskapet ytterligere, for når vegen er lagt riktig, så blir det en vakker veg. Det stemmer ofte, men ikke alltid.

Prisen var noe folk var opptatt av. Ikke bare fagfolk, men lokalpolitikere og ”alle” syntes dette var en god idé. En veg skal ligge der i mange år, og kan være en vakker skulptur, så derfor kan det være riktig å investere mer penger enn høyst nødvendig. Det ble etter hvert mer aksept for denne filosofien om å bruke litt ekstra penger på noe som var vakkert, i stedet for bruke mindre penger og få noe som ikke var så vakkert. Mange ganger var den vakreste løsningen også den riktigste, men slett ikke alltid.

HENSIKT Hva var hensikten med opprettelsen av Vakre vegers pris? Det var for å gi inspirasjon til vegplanleggerne til at de skal jobbe for å få en vakker veg som understreker terrenget. At det ikke nødvendigvis må bli dyrere, selv om det er tilfelle noen ganger.

Nå er jeg på tynn is, men NTNU i Trondheim ”klekket ut” mange av de som endte opp i Vegvesenet. Ved NTNU har de også blitt mer opptatt av estetikk. De har alltid utdannet arkitekter, men disse var mye for seg selv, med stor avstand til de andre avdelingene ved skolen. Nå tror jeg det er blitt mer samkjørt. Det er blitt mer fokus på tverrfaglighet i studiene, og det har nok hatt en litt forløsende virkning i forhold til arbeidet med estetikk i vegfag.

Hvorfor er det behov for prisen? Fordi vi har et land med vakker natur, og vi har et stort vegsystem som stadig blir større. Veger er et stort inngrep i naturen. Man skal ikke bare tenke på effektivitet. Fokus bør være på hvordan understreke naturen, og ikke ødelegge den.

1 I gamle dager, med håndlagede broer og fyllinger, lå ofte estetikk som en naturlig del av løsningen. Så kom betongen, og man kunne gjøre ting uten at det ble særlig vakkert. Naturlige materialer, som stein, var ofte i harmoni med omgivelsene. Med betong ble det ikke den iboende nærhet til estetikken.

Har noen personer vært spesielt sentrale i arbeidet med å sette fokus på vegestetikk i perioden etter krigen? Hva var forhistorien til at fokuset på estetikk økte? Det har vært en økende sans for estetiske verdier i samfunnet ellers, så det er ikke rart at det har smittet over på vegplanlegging også. Det lå naturlig an i den alminnelige samfunnsutvikling, så da manglet det bare å få vegplanleggingen knyttet til dette.

De første landskapsarkitektene kom på slutten av 70-80-tallet. De var begeistret for prisen. Jeg hadde mye kontakt med dem. De kom ofte til meg, fordi de lurte på hvordan de skulle få fremmet sine interesser. Det var mye god respons på arbeidet med estetikk, men samtidig var det en del gammeldagse holdninger også. Landskapsarkitektene var ferske og unge, mange av dem var jenter. Det kan ikke ha vært lett å gjøre seg gjeldende i det maskuline Vegdirektoratet.

Hvilke forventninger har du til prisen? (Ønsker/håp om hva prisen skal føre til) At vegen skal harmonere bedre med naturen. Noe som jeg la merke til etter hvert var at det ble større forståelse for at der man kunne bruke naturens egne råstoff skulle man gjøre det.

Hadde ikke jeg funnet på det med prisen, hadde noen andre gjort det nokså snart. Det var noe som lå modent an til å komme.

Det var jo eksempler der betong kunne vært brukt på en bedre måte, ting som lekfolk, og også jeg selv, kunne se. Men det var mange vegingeniører som også var opptatt av dette. Så det var egentlig litt flaks at det var mitt navn som ble forbundet med prisen, for ideen var moden. Hadde ikke jeg gjort noe, hadde sikkert noen andre tatt initiativ. Med noen nye ting er det ofte slik at man starter på bar bakke, og plutselig er det laget noe fantastisk fint. Slik var det ikke med prisen. Tanken var moden.

Betongen var jo en nyvinning som har vært bra til mye, så den skal ikke kuttes ut. Men til mange formål er den ikke god nok. Det er bedre å bruke stein og tømmer i stedet.

På denne tiden fikk vi jo også de kvinnelige vegingeniørene, som har betydd mye. Sidsel Sandelien hoppet på ideen med Vakre veger, og ble en av de viktigste pådriverne for prisen. Hun fikk en egen enhet som skulle jobbe med estetikk, det var en del av planavdelingen.

Hvor stor vekt la du som vegdirektør på vegestetikk i forhold til andre fagtema? Målet var jo ofte å få ting rasjonelt og billig. Det var nok av andre mål vi hadde, noen ganger var disse i konflikt med hverandre. Noen av de estetiske tingene har kostet. Det er vanskelig å si noe om hvor stor vekt jeg la på estetikk i forhold til de andre temaene. Det var ikke vanskelig å få folk med på tankegangen.

RESULTAT I hvilken grad har intensjonene bak prisen blitt oppfylt? Er forventningene innfridd? De er ikke 100% innfridd, men jeg synes det har vært ganske god respons. Men det er jo også blitt laget ting som er helt ”på jordet”. Nå reiser ikke jeg så mye rundt lenger, og har ikke bakgrunn for å uttale meg om hva Statens vegvesen gjør galt og riktig osv. Men forventningene ble overskredet, det slo bedre an enn jeg hadde trodd.

2 Hvordan synes du utviklingen av vegestetikk var i din periode? Hvordan synes du utviklingen har vært etterpå? I hovedsak synes jeg det var ganske god respons i miljøet, men husker også det var noe fælt, noen hadde sprengt seg gjennom flotte fjellformasjoner og etterlatt seg en eneste stor steinur. Så det var jo litt forskjellig, alle går ikke i takt med en gang, men stort sett gikk det bra.

Jeg var også med i juryen til Vakre vegers pris, vet ikke om det var riktig av meg, men her så vi jo hvordan dette slo an fra et tidlig tidspunkt. Det var ikke full klaff med en gang, det var mye rart som kom inn. Arkitekter utenfra var med i juryen, fordi det ikke skulle være noen intern sak. Jeg lærte litt av det selv, om ting som hadde med estetikk å gjøre.

Hvilken betydning har prisen hatt for utviklingen? Hvilke virkninger ser du av prisen? Du så sikkert forskjell i arbeidet med estetikken da du starta og slutta? Det er klart. Jeg satt i 12 år. Jeg så utviklingen i estetikken, og prisen hadde en symbolverdi. Når det skulle deles ut pris kom det inn så mange forslag, noe som tydet på at det slo an.

Hvordan var forholdet til estetikk i Vegvesenet da du starta? Den gjeldende holdningen var at en riktig veg er en pen veg. Det kan være riktig det, men noen ganger kunne man fått mer ut av det, dersom man hadde betont estetikken mer. Det er vanskelig å si noe om utviklingen etter min periode som direktør. Jeg reiser ikke så mye rundt i landet lenger.

Du tror prisen har hatt betydning for utviklingen? Ja, det tror jeg absolutt.

Har du inntrykk av at prisen har ført til en holdningsendring i SVV og blant fagfolk generelt i forhold til vegestetikk og visuelle forhold i vegbygging? Det var positivt med kvinnelige vegingeniører i forhold til vegestetikk. Det var mer betoning av estetiske verdier hos jentene enn guttene. Bare det at man fikk denne nye interessen for temaet, og at jenter søkte seg til vegingeniørutdanningen bidro i seg selv til større fokus på estetiske verdier.

Du mener jenter er estetikere i større grad enn gutter? Ja, helt klart, men det er ikke helt svart- hvitt. Jenter hadde generelt mer sans for dette enn gutter. Men det var også mange av de mannlige vegingeniørene som var opptatt av estetikk.

Hva synes du om nivået på forslagene som ble sendt inn da du var direktør? Det var ikke alt som var like bra. Det var nok til at vi hadde litt å velge mellom, men noen ganger var det litt tynt utvalg. Vegplanlegging er jo en prosess som går sin gang. I prosjekt som allerede hadde kommet langt i utarbeidelse av planer, var man for sent ute til å få inn estetikken. I dag er det mer vanlig å tenke estetikk. På den måten sikrer man seg et godt utvalg av prosjekter. Man kan nok se det som en effekt av prisen at det er blitt satsing på estetikken tidligere i planprosesser, men det var en generell holdning rundt dette uavhengig av prisen også.

Noen i ”den eldre garde” satt i administrative stillinger på vegkontorene rundt i landet, og var lite interessert i dette. Det ble for mye å ta hensyn til estetikk i tillegg til alle andre faktorer i vegplanlegging. Det var nok en treghet som gjorde seg gjeldende der. Men Vakre vegers pris har nok vært med på å bryte ned en god del gamle holdninger.

Økonomien var ikke alltid i vakre vegers favør. De løsningene man kom fram til var ikke alltid de billigste. Det i seg selv synes ikke jeg er noe avgjørende forhold, for når man bygger en veg er det for 100 år eller mer, og da kan det være fornuftig og riktig å investere i estetisk gode løsninger. I stedet for å bygge noe billigere som kanskje bare varer i 25 år.

3 Så du tror ikke nødvendigvis at det er de ”dyre” anleggene som når opp i konkurransen? Det kan godt hende at det totalt sett er blitt dyrere løsninger, men jeg synes likevel ikke det er galt, fordi man bygger for 100 år og mer enn det, så da kan man slenge på litt ekstra for å bygge en vakker veg. Jeg tror ikke alltid det har blitt store ekstrakostnader, men noe må du betale for estetikken.

ARBEIDET MED PRISEN Hva synes du om måten arbeidet med prisen er organisert på? Hva synes du om prinsippet med jury? Hvordan mener du samarbeidet mellom fagsekretariatet og juryen har fungert? Samarbeidet mellom fagsekretariat og jury gikk stort sett bra. Det var ikke 100 %, for noen ganger kunne de stå for hver sine ting. Selve filosofien var alle enige om, men det var uenigheter underveis. Det var tilfeller der noen mente det burde vært andre løsninger i anleggene. Vi avgjorde ting ved diskusjon og ble enige, og det hendte at jeg kom i mindretall og måtte akseptere det.

Er prinsippet med jury en god metode å bruke for å velge ut den vakreste vegen? Ja, jeg mener det er en god arbeidsmåte.

Kan du si noe om hvordan fagsekretariatets arbeid har fungert? Det har fungert bra, de var veldig dyktige. Sidsel Sandelien var en av de som var med her mens jeg var direktør. Hun var veldig med på ideen, og var en fin støttespiller. Jeg hadde inntrykk av at de aller fleste, også ”den eldre garde”, oppfattet at dette (vegestetikk) var en tanke som var kommet for å bli. Det var ingen tøffe debatter, og alle aksepterte selve grunnlaget her, at man skulle gjøre noe bevisst for å ta vare på estetiske verdier.

Synes du juryens faglige sammensetning var hensiktsmessig? Sikret det kvalitet i vinnerprosjektene? Ja, mener det.

Føler du at du har lært noe av tiden som jurymedlem? I så fall hva? Har det vært morsomt å være med? Ja, det var morsomt. Men jeg var ikke alltid enig med juryen, jeg kunne synes det var fremmedartete løsninger de kom med, men i hovedsak var juryen en god ting. Vi fikk topp arkitekter med. Jeg lærte litt om ting som hadde med estetikk å gjøre.

Hvordan har du som vegdirektør markedsført prisen internt og eksternt? Det husker jeg ikke, men vi kunngjorde det på en eller annen måte. Du husker ikke noe spesielt som ble gjort for å sette fokus på det? Nei.

ØKONOMI Innstillingen blant prosjektledere i forhold til å ha VVP som mål er ganske forskjellig. Noen er av den oppfatning at et anlegg som skal ha mulighet til å få VVP må være spesielt påkostet, for eksempel når det gjelder materialbruk. Hva mener du om dette? Det er en vanskelig balansegang. Det skal bli så billig som mulig, og man må ta hensyn til mange faktorer. Kanskje koster det litt å få inn estetikk, på samme måte som vi må betale for trafikksikkerhet også. Jeg mener at man bare må akseptere at det er en del kostnadsøkende faktorer. Skulle vi bygd en smal veg som svinger seg hit og dit, ville den blitt billig å få fram, men ikke en god løsning ut fra trafikksikkerhet og effektivitet. Vegingeniørene har alltid måttet ta hensyn til andre ting enn bare å få det billigst mulig. Tankegangen med det å betone estetikken er viktig. ”Gammeldagse” veger er stort sett vakre, så kommer betong og dynamitt og bryter ned hensynet til estetikken.

4 Hvordan var juryens forhold til kostnader i prosjektene? Har aldri vært noe finregning på kostnadene, men man kunne kommentere løsningsvalg og ut fra det hvordan estetikk og kanskje sikkerhet ble ivaretatt.

ANDRE PRISER Hvilken status har VVP sammenlignet med andre statlige estetiske priser, for eksempel Byggeskikkprisen? Det vet jeg ikke. Dette med vakre veger, det var opp i dagen, alle skjønte hva det gikk ut på. Det kan være andre ting som er vanskeligere å drive reklame for. Folk flest syntes dette var en bra ting.

Er VVP blitt en pris som bare er viktig for landskapsarkitekter? Nei. I et distrikt /fylke som har fått pris blåses det stort opp. Det var ønske om at det skulle være god geografisk balanse, noe som har vist seg å være litt vanskelig. Det tar jo 20 år før vi har vært hele landet rundt. Det er selvfølgelig lettere å lage en vakker veg i Nord-Norge og Vestlandet enn Østlandet, fordi naturen er med på å gjøre vegen vakker.

Dette ønsket om geografisk balanse er ikke kommet til uttrykk i statuttene. Nei, men jeg mener det bør gå an å gjøre det slik vi gjorde det. Dersom det ett år ble gitt pris til ett fylke, og det neste året kom det et godt forslag fra samme fylke, fikk de et handikap i konkurransen. For formålet med prisen var jo også at det skulle være litt reklame omkring det, så hvis man da lar Aust-Agder få prisen to år på rad, så er ikke det så lurt. Dette var også viktig for å hindre beskyldninger om at det skjedde fordi en bestemt person satt som vegsjef i fylket.

VEGEN VIDERE Hvordan bør SVV jobbe videre for å oppnå vakre veger? Jeg synes stort sett vi finner bra kandidater hvert år. Estetikken har vært en vinner, og det håper jeg kan fortsette også.

Har du noen tanker om andre virkemidler enn priser til å fremme vegestetikk? Nei, da måtte det vært mer i form av kroner og øre, at det fulgte penger med prisen, kanskje litt belønning til planleggerne, osv. Hvis interessen for prisen daler etter hvert får man ta en vurdering på om arbeidet med prisen bør fortsette, eller om man bare må akseptere at enhver ting har sin besøkelsestid.

Er det noe annet du har lyst til å kommentere i fht. Vakre vegers pris eller vegestetikk generelt? Nei, jeg regner med at du har forstått hva jeg har villet få fram.

5 Intervju med Olav Søfteland 6.03.2009

BAKGRUNN Du var vegdirektør fra 1992-2007.. Ja, men jeg har arbeidet i Vegvesenet hele mitt liv, siden 1960 og i studietida, så har hele historia med meg når det gjelder den utviklinga der. Og den tida da Vakre vegers pris (VVP) ble innstifta, akkurat årstallet har ikke jeg klart for meg, men det var vel i 1988 vi delte ut den første, da var jeg trafikkdirektør her, og hadde ansvar for det som nå er utbyggingsavdelingen. Så vi var jo sterkt involvert på det da.

Hvorfor ble du interessert i temaet veg? Jeg hadde en far som jobba i Vegvesenet, så jeg var mye i grustaket og hadde sommerjobber der. Den gangen jeg gikk på NTH var det slik at vi måtte ha 9 måneders praksis, og det hadde jeg opparbeidet t.o.m. den sommeren jeg tok artium, så da valgte jeg NTH. Jeg hadde noen alternativ; jordskifte eller skog. Det var veldig inspirerende lærekrefter på NTH og så havna jeg her i Vegdirektoratet som soldat, og fikk da også veldig inspirerende lærekrefter. Da jeg var soldat var jeg først på Kjeller, FFI, og så hadde jeg lørdagsfri, men det hadde de ikke i Vegdirektoratet. Jeg skulle besøke en kamerat som jobba her, og da hadde de et planleggingskurs, det første som hadde vært i Vegvesenet. Det var jeg oppe og hørte på, og han som skulle bli sjefen min engasjerte seg med tanke på at jeg skulle bli overflytta. Den dagen var det to inspirerende foredrag om vegestetikk. Det ene var en svenske som het Hubendick, og den andre var en som senere ble vegsjef i Buskerud som het Svein Nesje, som jeg senere år overtok jobben etter i Buskerud. Og for å trekke trådene tilbake der, da jeg begynte i Vegvesenet og var på sommerjobb fikk jeg være med ut å stikke veg. Da møtte jeg vegingeniører som var 30-40 år eldre enn meg, og de stakk veg i marka. Og, nå vet jeg ikke akkurat hva slags opplæring de hadde, men de hadde i hvert fall lært seg hvor viktig det var å bygge vegen samfunnsøkonomisk, og det var slik at det skulle være lett for hesten å dra. I veghistorien som er i verneplanen står det om en fransk lære, som jeg ikke husker navnet på, men som gikk på at vegene skulle gå rett fram. Det var det disse tyskerne kjørte på med i mellomkrigstida, og som vi ser i Finland i den tyske skolen der, men senere kom striden om de skulle bygge chausseene, og da ville de bygge flatt. Da kom dette med det samfunnsøkonomiske, men det at de skulle få vegen mest mulig flat gjorde også at de skulle ha høybrekk i utkurve, og lavbrekk i innkurve. Og det var ikke bare fordi det skulle være økonomisk for bilen som vi da hadde fått, men også for at det skulle bli fin linjeføring. Det ble lite inngrep i terrenget på den måten. Så ved å følge tanken om å ta høybrekk i utkurve og lavbrekk i innkurve får du minst inngrep i terrenget, og da blir det også pent, og selvsagt tenkte vi også på at det skulle bli billig, fordi det ble mindre masser å flytte på. Så kom krigen og fra 50-tallet og utover begynte vi å få mer maskiner. Da ble en litt overmodig og gikk hardere på terrenget. Det beste eksemplet på det vil du nok se på en del veger som er bygget i forbindelse med vannkraftutbygging, for i vassdragsvesenet var de ganske godt utrusta maskinelt. Da var det dette med effektiviteten som kom inn, og jeg følte det var Nesje som tok fatt i vegestetikken igjen. Når var det? Det var på 1960-tallet, og jeg husker han prøvde å definere hva som var et kunstverk. Da tok han et eksempel, og det var når du kom over Liertoppen og ned mot Asker og så utover mot Oslofjorden. Der hadde Vegvesenet skapt et kunstverk sa han. Og det var jo han som, før han ble vegsjef, egentlig bestemte linjeføringa av motorvegen over Lierskogen og fremfor alt i Lier, den som nå blir freda. Den i Lier hadde han fullstendig ansvar for, han var prosjektleder der. Så var det en som var 31 år yngre som fulgte opp Nesje, det var Egil Lundebrekke. Han var her i Vegdirektoratet og var liksom en kontorleder for det som hadde med detaljutforming å gjøre, men det ga han seg snart med. Han var den mannen som ordna opp når det ble konflikter. Den første miljøtunnelen gjennom Horten var det han som stod bak. Lundebrekke var den som førte Nesje sine tanker videre. De landskapsarkitektene som kom inn i Vegvesenet fra ca. 1990 har jo gjort en fantastisk jobb. Det er noen som sier at vegestetikken begynte med dem, men det mener jeg er helt feil. Vegingeniørene som ble

1 pensjonister like etter krigen, de hadde sans for vegestetikk. Så førte Nesje og Lundebrekke dette videre. Var de også ingeniører? Ja, de var vegingeniører begge to. Jeg kan ikke svare på hva som var den direkte foranledningen til hvorfor vi fikk VVP. Men Eskild Jensen, som var vegdirektør, var jo den som innstifta prisen. Han ble veldig engasjert, men hvorfor ble han det? Han var jo en veldig engasjert type og hadde mange tillitsverv i Turistforeningen, men jeg føler meg overbevist om at det var Lundebrekke og hans tanker som virkelig lå bak dette, men det må du spørre Eskild Jensen om. Det var jo Lundebrekke som tok opp diskusjonen om vegestetikk og påpekte alt som ikke var bra. Et eksempel som ofte ble tatt fram, var en strekning på veg mot Drammen. Selve Lierbakkene har fått god kritikk og blir nå freda. Når du kommer på toppen fra Asker og ned til Damtjern på venstre side, ligger vegen veldig fint i terrenget. Men Lundebrekke irriterte seg så veldig over når du kommer andre vegen, der går vegen rett fram opp i gjennom. Så får du da dette skaret, mot horisonten. ”Tenk om vi hadde kurva litt til høyre, så hadde vi ikke fått det der!” Det var et av eksemplene han hadde. Han ble den store inspiratoren, og var det egentlig så lenge han var i arbeid. Han døde dessverre av kreft for ca.10 år siden. Han var den store inspiratoren, for at vi i det hele tatt begynte å få landskapsarkitekter inn i Vegvesenet. Så det der er min historie med tanke på når Vakre vegers pris kom.

Hvorfor hadde du lyst til å bli vegdirektør? Jo, når en har vært med på dette så lenge har man lyst til å påvirke. Og jeg hadde da faktisk vært med i ledelsen for Vegvesenet, jeg ble jo ”nestkommanderende” i Hordaland i -73. Jeg jobba her i Vegdirektoratet fra 1961-72, og da jobba jeg veldig nært lederskapet i Vegdirektoratet og hadde lyst til å fortsette der. Så var det mange i Vegvesenet som oppfordra meg til å søke. Det var jo fordi jeg var interessert i saken og interessert i å jobbe med dette.

Hva er en vakker veg for deg? Ja, det er ikke så enkelt å svare på. Jo, jeg har i meg dette med utkurve og innkurve. Men en ting er den linjeføringa som du hadde da du skulle dimensjonere for hesten og biler som gikk sakte. En vakker veg skal følge terrenget, men hva slags formasjoner skal den følge? I gamle tida så du formasjonene mye enklere. Men en veg som bygges i dag dimensjoneres for en fart på 120km/t. Da er det slakere kurver og andre terrengformasjoner som du må følge. Og det er ikke så lett å se, men når du ser de eks. jeg nevnte som Lundebrekke gjorde oppmerksom på, så ser du det. Så kommer vi inn på dette med detaljene, og det er jo klart det som var ulempen i den første del av maskintida, var at det ble mange stygge skjæringer og man skulle spare penger. Det ble ikke gjort fint nok ferdig. Det gjorde at det ble en stygg veg, selv om kanskje linjeføringa kunne være pen. Så når man skal diskutere hva som er en vakker veg må man både tenke på linjeføringa og detaljene. I de senere åra har vi jo fått mye skryt for hvor vakre vegene er blitt. Og en gang da jeg hadde æren av å ha dronninga til bords, kom det helt uoppfordret fra henne hvor fint det var. Og da tror jeg nok at hun tenkte mer på detaljene. Her er det ei problemstilling som du kanskje også kan teste Eskild Jensen på, i fht. hvem som skulle få VVP, og hva som avgjorde det. For jeg tror aldri vi tenkte på da vi begynte med prisen at dette var en pris til en veg slik som Strynefjellsveien som fikk den første prisen og som har ei fin linjeføring, riktignok i et terreng som det er lett å få ei fin linjeføring i og få fin tilpassing i terrrenget. Siden det var vegdirektørens pris var ikke jeg den som var mest aktiv i juryen. Men ofte var det arkitekter med veldig sterke synspunkt. Det ble ofte litt for mye detaljer som avgjorde ting eller kutta ut vegprosjekt. Ta ett eksempel: Sånn som prosessen foregår er det begrensa hvor mye tid vi kan bruke på dette. Først får vi inn dokumentasjon og har utstillinger og så blir det bestemt hvilke anlegg vi skal ut og se på, en del blir kutta ut bare på grunn av dokumentasjon med bilder og andre papir og så var det et år det var et vegprosjekt ble kutta ut ganske tidlig og jeg husker det var en del detaljer dette gikk på, blant annet støyskjermer. Jeg husker jeg tenkte at, de som stod for det prosjektet kunne melde det på en gang til, og at

2 en burde gi tips slik at de kunne rette det opp hvis de meldte det på en gang til. Men så ei stund etterpå hadde Alf Støle reist på denne vegen, og kom tilbake til meg og sa at det var synd at vi ikke tok den med, for det der var jo en flott sak. Han med sine interesser og sine kunnskaper hadde kjørt langs vegen, og da var disse detaljene helt uvesentlige. Og et annet eksempel er at Helgelandsbrua ikke fikk prisen det siste året Eskild Jensen var med på dette. Det tror jeg han var lei seg for. Da kom han tilbake og sa at disse arkitektene blandet seg opp i alt for mye detaljer, og derfor endra han det slik at han ville utvide juryen med å ha en brukerrepresentant. Og da var det NAF, Norges Automobilforbund som skulle få peke ut den representanten. Og den første som var med var jo en stor personlighet, Erling Storrusten. Han er 80-85 år nå, men han var veldig profilert i reiseliv og som direktør i NAF. Tilbake til ditt spørsmål til meg, jeg ser jo en vakker veg ut fra den situasjonen jeg er i når jeg kjører bil. Men så er det jo blitt en del priser som har gått til rundkjøringer og ferjekaier og murer. Vi har fått veldig mye god kritikk og ros for murene vi har fått til, natursteinsmurer, som jo er både billigere og penere enn betong. Og dette kom opp igjen på slutten av 70- tallet, det var to oppsynsmenn borti Hordaland som så at denne murerkunsten holdt på å forsvinne, så på et anlegg i Bergen begynte de å lære folk opp til å mure. Men den murerkunsten de hadde var jo handemakt, og det er det jo ikke i dag. Folk begynte å lære seg til å legge opp murene med maskin. Det er klart at det er ganske store dimensjoner på dette, slik at hvis en går nært inn på disse murene som ser fantastisk fine ut når du kjører bil, så vil du se at det er grov stein. Jeg holder på å bygge meg nytt hus, og da har vi diskutert dette med muring. Han som har ansvaret for grunnarbeidet sa at vegmurene er jo fantastiske sånn som de ser ut ved en veg, men de er jo ubrukbare inne i en hage. Derfor tror jeg at det har blitt en litt uheldig utvikling med VVP at man har gått litt for mye inn på detaljer. På en vanlig veg vil du ikke kunne finne sånne utsøkte arkitektoniske detaljer som de på en flott ferjekai som Mannheller for eksempel, og deler av en gang- og sykkelveg. Det der er noe som jeg har tenkt på til dette intervjuet, og jeg tror jeg skal si litt til Sunniva og Alf om det. For du må se det fra trafikantens side, og det er klart at en veistrekning kan du ikke få utført med arkitektoniske perler hele vegen. Men tilbake til Helgelandsbrua, nå heter det jo i statuttene at prisen kan gis til deler av en veg, for eksempel ei bru. Eskild Jensen var nok blenda av brua som var så fantastisk. Men det arkitektene hadde slått ned på var jo at det var ei lang fylling i anlegget, og ting var veldig rotete. Det var ei bompengebru med et skur like før man skulle kjøre på brua. Da vi kom opp igjen et år eller to år etterpå, stod det skuret der fortsatt, og skråningen/fyllinga var det ikke gjort noe med. Da var det helt klart for meg at du kunne ikke bare ta ut brua, for dette var en helhet. Jeg var uenig med Eskild Jensen om det der, men poenget hans med at arkitektene gikk inn på for mange detaljer, det har jeg sett senere. Når du går inn på historien til VVP vil du kanskje se at det ikke er blitt så mange veistrekninger som har fått prisen, det er blitt sånne spesialbygg, og det tror jeg er blitt en uheldig utvikling i forhold til det som var tenkt. Et år det var to anlegg som var i finalen. Det ene var en rasteplass i Steigen, og det andre var Skarnsundbrua. Jeg kan røpe fra juryen at det var veldig jevnt der. Vegsjef Løvmo i Nordland var så innstilt på at denne rasteplassen skulle få prisen, fordi de hadde gjort så mye ut av den. Forslaget ble kasta ut først en gang ut fra dokumentasjonen, og han sa at vi måtte komme og se på den. Vi hadde så fint vær, og hele juryen ble jo blenda av det. Men så ble det konkurranse med Skarnsundbrua, og det å avgjøre hva som er best av ei bru som Skarnsundbrua og en rasteplass, det er jo egentlig en umulig oppgave. Så det har jo vært diskutert om man skulle gjøre det slik at i år skal det være vegstrekning og i neste gang skal det være bruer. Men det som Eskild sa var at det er begrensa hvor mye arbeid man skal legge i det, og nå må dette sunne skjønnet virke. Men da Skarnsundbrua vant husker jeg Arne Løvmo kom og sa til meg at det hadde vært vanvittig hvis denne rasteplassen skulle slå ut Skarnsundbrua. Så kom han til det likevel, men det er jo egentlig ei umulig oppgave å holde dette opp mot hverandre. Jeg håper at man kan se dette over lang tid, og si at dersom det ikke har vært en veg på mange år, så bør den stille sterkt neste gang.

3 Hva har VVP betydd for deg som vegdirektør? Det har betydd å ha den sikkerheten om at estetikken blir ivaretatt. Så har det vært stoltheten ved å kunne vise ting fram. For hensikten med Vakre vegers pris var jo at det skulle være noe å strekke seg etter, men så sa vi at du skal ikke kunne kjøpe deg prisen ved å pøse inn mye penger. Ofte spurte vi hva dette kosta, og hvis vi syntes det var for mye, ble det minus i protokollen. Men for meg som vegdirektør har det betydd en sikkerhet og inspirasjon for å få mer kvalitet inn i arbeidet.

HENSIKT MED PRISEN Så du mener det er behov for prisen? Ja, jeg har merka hvordan engasjementet har vært rundt omkring, så har det helt klart vært det at det har heva kvaliteten. Og av og til har det kanskje kosta litt for mye, men min mening er at stort sett er det ikke mye ekstra det kosta, men litt omtanke. Hvis man er bevisst, så trenger det ikke koste så mye mer. Det er jo en problematikk i forhold til kostnader, om det blir sånn at de ”dyre” anlegga vinner fram i konkurransen. Nei, der må man være forsiktig. Men på en annen side så har man nå disse store veganleggene som er bygd nå. Vi bygger for evigheten, og da skulle det bare mangle at ikke vi bruker litt penger på det. Vegvesenet setter spor etter seg bokstavelig talt, og dette er ting som vil vare lenge på godt og vondt. Du mener ikke at juryen blir påvirka til å velge de anleggene som er spesielt dyre? Det kan hende, men vi har vært bevisst på det, det har vært snakket mye om. Og jeg husker første gangen jeg var med, det var da Vetrlidsalmenningen i Bergen fikk prisen. Da var de veldig opptatt av det at dette måtte ha kosta for mye. De vant jo, men vi var opptatt av den problematikken.

Hvilke forventninger har du til prisen? (Ønsker/håp om hva prisen skal føre til) Ja, det er det samme, at det skal være med og heve kvaliteten og at krav til kvalitet skal bli et mer åpent krav. Folk i Vegvesenet og omgivelsene skal være klar over at det kravet blir stilt, og så kommer den mer personlige tilfredsstillelsen etterpå. Men det er kvalitetskravet som må være det viktigste.

Hvilken vekt la du som vegdirektør på vegestetikk i forhold til andre fagtema? Det var jo i de tider at arkitektene kom inn for fullt i Vegvesenet, og de hjalp jo til å holde dette oppe og påpekte problemer. Jeg kunne nesten lene meg tilbake og konstatere at vi var kommet på et spor som gjorde at jeg ikke trengte å bry meg så veldig mye om det der. Vi har jo slike tilfeller som Mannheller ferjekai. Der er jo en del av oppstillingsplassen inne i fjellet, med et tak som kunstneren Marianne Heske har laget, som illuderer snø. Men jeg husker prosjektlederen sa at her må vi være forsiktige for hun blir veldig dyr for oss.

Men det var en styrke at det var mye arkitekter som var kommet inn i bildet da? Ja, det er klart at de var krevende og satte nok også krav til detaljer. Vi fikk jo mange harde diskusjoner om at de ble for dyre for prosjektlederne, men det er sjelden jeg har hørt at det ble store konflikter av dette. Det ble en positiv dialog av det. For meg var det bare å støtte opp om det engasjementet som ble tatt, med utviklingen av arkitektur. Vi fikk også en statsråd som hjalp godt til, hun hadde jo vært miljøvernminister og ble senere samferdselsminister, Sissel Rønbeck. Som stortingsrepresentant ble hun invitert til åpningen av Eidangerbrua, og mange lurte på hvorfor hun ble invitert. Bakgrunnen var at hun i samferdselskomiteen jobbet for at vi fikk bruke mer penger på den brua enn det som var helt nødvendig.

4 RESULTAT AV PRISEN Hvis du skal se litt tilbake på resultatene som er oppnådd med prisen, i hvilken grad føler du at intensjonene har blitt oppfylt? De intensjonene som ligger bak prisen. I hovedsak så er det veldig positivt, men hvis jeg skal si noe negativt må det være at det av og til er detaljer som har betydd mye. Det man oppdager når man går rundt med lupe har fått avgjørende betydning, mer enn det som du får som opplevelse når du kjører som trafikant. I alt vi gjør i Vegvesenet er det jo trafikantene vi jobber for og det er deres estetiske opplevelse du må tenke på. Og jeg husker spesielt en landskapsarkitekt her, Ingerlise Amundsen, hun hevdet at landskapsarkitekturen var viktig for trafikksikkerheten på den måten at kom du i godt humør var du en sikker trafikant, ble du i dårlig humør så virket det negativt på sikkerheten.

Men er det ikke sånn at en vei skal være fin sett fra omgivelsene og? Jo, for naboene ja, det er klart også. Det er ikke bare de som kjører på vegen, eller? For å ta et eksempel; i si tid bygde vi motorveg i nærheten av Trollhaugen i Bergen. Det ble en veldig diskusjon om støy, for det var jo viktig for Trollhaugen på grunn av utekonserter. Til slutt ble det en lykkelig avgjørelse fordi vi fikk bygge en støyskjerm mye lavere enn det som var tenkt, mot at Vegvesenet gikk inn og finansierte en del av den fine konsertsalen, Trollsalen. Det var en som stod fram og snakket om hvor mange som besøker Trollhaugen, og da var det vår vegingeniør som sa på typisk vegingeniørmåte at det er ikke mer enn biltrafikk frakta forbi på vegen per dag, det. Musikken og det som skjedde på Trollhaugen, var én ting, men vi skulle tenke mye mer på de som måtte reise denne vegen hver dag. Ja, det er klart det er viktig sett fra omgivelsene også, og de har etter hvert fått stilt sine krav mye bedre. Men man må i alle fall ikke glemme opplevelsen for trafikantene. For det er jo de som egentlig ser vegen fra vegens side. Og da må det være mer enn ei svart asfaltflate.

Hvordan synes du utviklingen av vegestetikk generelt var mens du var vegdirektør? Nei, det har vært bare mer og mer positivt, det. I forhold til.. ? Hvis du trekker ei kurve med tid på den ene aksen og estetikk på den andre, så vil jeg si at før krigen lå vi på et relativt høyt nivå på estetikk. Etter krigen gikk det ned igjen, og så gikk det sakte oppover, og utover på 90-tallet gikk det videre oppover. Så er det ofte du har sånne eksponensialkurver som begynner sakte og så stiger de mer. På samme måten som utviklinga i trafikken en gang må flate ut, for en person kan ikke kjøre mer enn en bil om gangen.

Hvordan har prisen hatt betydning for den utviklinga der? Det har vært agnet. Ei stund delte vi ut prisene på vegsjefmøtene. Det var veldig bra, for da ble jo vegsjefene veldig personlig engasjert sjøl, og jeg vet jo vegsjefer som kom inn og sa at her skal vi satse på å få prisen for det og det anlegget. Det var jo for så vidt en farlig holdning da, for da kom det inn dette med å bruke for mye penger igjen. Men det har helt klart vært et godt agn.

Så du har inntrykk av at prisen har ført til en holdningsendring i Vegvesenet og blant fagfolk? Hvis vi ikke hadde hatt prisen hadde vi jo fått den holdningsendringen likevel, men prisen har vært med og letta den prosessen. Holdningsendringen var det jo Nesje og Lundebrekke som satte i gang, og så fikk den et ekstra puff da vi begynte å få inn arkitektene. For det var helt sikkert Lundebrekke som fikk inn, du bør kanskje spørre Ingerlise Amundsen hvordan hun kom inn i Vegvesenet. Men Lundebrekke stod nok bak der, ja.

Hva syntes du om nivået på forslagene som ble sendt inn? Det var nok en del både og. Men det skulle være allsidig. En plass fikk vi et forslag der det bare en vegskråning med noen revebjeller i. Vi gikk ut og oppfordra publikum til å komme med forslag, og det gjorde jo at det kanskje ble litt mer spesielle forslag, om noen av de har

5 vunnet, vet jeg ikke. Poenget er også at når jeg sier at det var mange forslag som ikke var så gode, hadde nok det noe med dokumentasjonen å gjøre. Det var mye forskjellig som kom inn der? Ja, og at vi feilbedømte det. Men nå sa Sunniva at Terje Moe Gustavsen hadde lagt inn mer penger for å framheve dette med drift og vedlikehold. Det var litt av bakgrunnen for at Risøybrua i Haugesund fikk prisen nå. Nå har det alltid stått noe om dette med drift og vedlikehold i retningslinjene, for det har stått at det skulle være lett å vedlikeholde. Du måtte ikke gi prisen til noe som du visste var vanskelig å vedlikeholde. Og denne rasteplassen oppe i Nordland, den har jeg besøkt en gang etterpå, litt ut på ettersommeren. Da var det ikke slått, og der stod høymolen og det var virkelig stygt. Da husker jeg jeg sa til Løvmo at jammen er jeg glad for at ikke den fikk prisen, når den ikke kunne tas bedre vare på, for det hadde tatt seg dårlig ut. Der skulle det stå plakett med Vakre vegers pris, og så var det sånt virvar.

ARBEIDET MED PRISEN Da skal vi litt mer over på det som har med juryen å gjøre, du har jo sagt en del allerede men hva synes du om den måten arbeidet med prisen er organisert på? I forhold til det å ha en jury og et fagsekretariat. Og måten samarbeidet mellom dem fungerer. Fagsekretariatet har jo gjort en veldig god jobb. Det er blitt en klar bedring i mi tid også på det der og da tenker jeg først og fremst på dette med forberedelsen, slik at dokumentasjonen er blitt bedre. På den måten at vi er sikre på at de rette prosjektene kommer fram. Men det var jo en liten tankevekker dette eksempelet med anlegget som ble puffa ut på grunn av detaljene, men så hadde Alf vært ute og sett på det etterpå. Så der kan det nok kanskje gjøres bedre med at de skulle sett på flere anlegg. Fagsekretariatet? Ja, for ikke å risikere at man lot seg forføre på en eller annen måte av dokumentasjonen. Det er altså ikke farlig med de anlegga som man drar rundt og ser på, for da ser man hvordan det virkelig er. Faren er at de kutter ut anlegg som burde kommet høyere opp. Men ellers er jeg er sikker på at sammenlignet med en arkitektkonkurranse for et bygg som skal lages, så er arbeidstida man bruker på dette liten. Men det er jo bare verdslige ting, og ikke så alvorlig, så en må tenke på hva en får igjen for det, og jeg synes vi har fått en grei balanse på den måten. Det koster en del, men det er klart at av og til kunne man ønske at man brukte mye mer tid på det, men det tror jeg ikke det er verdt. Vi har fått det godt nok til likevel. Men ut fra faglige hensyn kan jeg tenke meg at de som har vært med i juryen kunne ønske å bruke mye mer tid på det. For vi har jo bare sveipet over de anlegga som har vært i finalen i løpet av to dagers tid, og det er jo klart det er begrenset. Men jeg tror vi har oppnådd det vi vil uansett, så får det heller våge seg om det ikke har blitt 100% rettferdig. Og delte meninger vil det alltid være.

Så prinsippet med jury synes du er en god metode å bruke for å velge ut den vakreste vegen? Ja, hvordan skulle vi ellers gjort det? Nei, det som er viktig er jo at det er fagfolk som er med på dette, samtidig som man må huske på brukermomentet. Man må ikke glemme trafikanten og naboen. Men jeg tror det er viktig, alternativet måtte jo være at noen i Vegdirektoratet som var uhildet i fht. prosjektet stod for dette, og resultatet kunne blitt like godt. Men det har noe med engasjementet og tilliten til det hele å gjøre, og jeg tror at det at vi har en jury, at vi har fått folk med på dette har hatt veldig gode ringvirkninger innen miljøet. I og med at de kommer fra så mange forskjellige miljøer? Ja, jeg tror det har vært veldig gode ringvirkninger, og det har vært god PR for Vegvesenet.

Hvordan fungerte arbeidet i juryen mens du var direktør? Var det ofte uenigheter mens dere jobba? Nei, det var en del sterke synspunkt, men jeg kan bare huske en gang at vi hadde avstemning, og i det tilfellet var det jurylederen som avgjorde med dobbeltstemme. Hovedsaken er at det stort sett ble konsensus. Min rolle var jo ofte at jeg skulle være litt

6 passiv, men jeg husker den siste utdelingen jeg var med på, det var ute ved øyene Bulandet og Værlandet. Og jeg var ikke med på synfaringa der, men jeg har vært der før, men jeg tenkte med meg at det hadde vært kjekt at det anlegget vant, at de nå fikk opp igjen en veg, og så syntes jeg det at den var gjort fenomenalt fin, så det var min favoritt. Og jeg husker jeg var veldig glad da de kom tilbake igjen, og fortalte at alle var enige om at det var den som skulle vinne. For det var og et veldig spesielt anlegg, med spesielt landskap og bruer. Men det var såpass stort anlegg at de hadde ikke funnet noen detaljer der, men jeg vet jo at ved det anlegget kunne man finne detaljer som en nok kunne irritere seg over.

Kandidatene til Vakre vegers pris er jo veldig mange forskjellige typer anlegg. Mener du at det burde vært et slags system i vurderingsprosessene til juryen, burde det være noen faste kriterier som skal gåes gjennom på hvert anlegg som gjør at det blir lettere å sammenligne anleggene, eller er anleggene så forskjellige at det blir umulig å lage en sånn felles lest? Kriterier er veldig bra, og det er det jo mulig å lage. Men jeg tror nok at de kriteriene vil være lettere å bruke innenfor likeartede anleggstyper. Men for å ta dette eksemplet med rasteplassen og Skarnsundbrua så vil du ikke kunne klare det. Løsningen på det vil være at man lager forskjellige klasser, og da tror jeg at det blir for komplisert, spesielt nå når det er gått over til å være utdeling annethvert år fordi det var færre anlegg som ble ferdig. Anlegga er blitt større, og da er det færre anlegg som blir ferdig. Da ville det blitt for lang tid mellom forskjellige anleggstyper. Så jeg sa det at en må ikke ta dette så alvorlig at man skal være sikker på at det er så til de grader rettferdig.

Føler du at du lærte noe av tiden som jurymedlem? Var det gøy å være med? Ja, ja, det var veldig gøy å være med. Og lærdommen var jo å høre på andre sitt synspunkt og skjønne at det var andre viktige ting enn akkurat de jeg så. Og der har du igjen litt med det momentet du stilte spørsmål om i stad, dette med jury. Jo, jeg tror disse jurymedlemmene lærte en god del som de hadde nytte av i sitt arbeid som konsulenter og privatpraktiserende. Utveksling av kunnskap var en klar bieffekt av dette.

Hvordan har du som vegdirektør markedsført prisen internt og eksternt? Jeg har hatt så godt sekretariat at jeg har gjort det som de sa jeg skulle gjøre. Det er nok ikke på det området jeg har brukt så mye tid. Det er jo Sunniva som har vært med hele tida, og jeg tror nok hun vil si hun har hatt støtte i arbeidet sitt. Men som Vegdirektør er du borte i nesten alt og ingenting, det er andre som jobber for deg. Så det å finne ut hva du helt personlig har vært drivkraften bak, er ikke alltid så enkelt. Det er alltid noen som har hatt en vill idé, men som senere blir en fornuftig idé når den er blitt bearbeidet. Min jobb har vært å støtte opp et godt miljø i hele direktoratet og etter hvert også på vegkontorene.

ØKONOMI Prosjektledere rundt omkring, har ulik innstilling til prisen. Noen har det som motivasjonsfaktor, noen tenker på det og jobber mot det bevisst, mens andre tenker at et anlegg må være så påkosta og ”dyrt”, at prisen ikke er noe å jobbe mot. Hva tenker du om sånne typer holdninger? Altså, hvis det er prosjektledere som har bestemt seg for at her skal vi ha prisen, og ikke tenker på hva det koster, så vil det være en minus. Er det prosjektledere som har tenkt at her får vi ikke prisen likevel, så vi gir blaffen, er det ganske kritikkverdig. Formålet er at det skal være noe som alle skal kunne strekke seg etter, og det synes jeg er ganske viktig. Men sånn som det har utvikla seg, er det blitt sånn at jeg ikke tror det er så enkelt for en prosjektleder å presentere et resultat der en sier at her har vi gitt blaffen for vi får ikke prisen likevel. For det allmenne kravet til estetikk er blitt så høyt at du slipper ikke unna med å gi blaffen, og det er kanskje det mest positive resultatet av det hele. For det som er den viktigste innsatsfaktoren er omtanken, å ta det med i planleggingen og når du gjennomfører ting. Og det er utrolig hvor mye skryt vi har fått for hvordan veganlegg har blitt etter hvert.

7 Så den generelle hevinga av nivået er det som er viktig? Ja, helt klart.

ANDRE PRISER Hvilken rolle mener du Vakre vegers pris har i forhold til andre statlige priser? Har det blitt en pris som bare er viktig for landskapsarkitekter og de som har spesiell interesse for dette feltet, eller er det anerkjent? Det er litt vanskelig for meg å sammenligne, men hvis en ser på den omtalen som prisen har fått i media og den stoltheten du ser hos lokale styresmakter når de har fått prisen, er det noe som kommunene og fylkeskommunene synes er stort. Og jeg er sikker på at hvis du teller opp hvor mange ordførere som er stolte over å ha fått en statlig pris, så kommer Vakre vegers pris høyt opp. Men det er klart at en annen side som har utvikla seg veldig i samfunnet, men også spesielt i Vegvesenet er informasjonsmedarbeiderne, og de har jo vært flinke til å markedsføre dette. Det nytter ikke bare å holde for seg sjøl hvor flink du er, du må fram.

VEGEN VIDERE Nå skal vi snart avslutte, men helt på tampen vil jeg gjerne høre om du har noen synspunkter i forhold til hvordan Vegvesenet bør jobbe videre, i forhold til vegestetikk. For eksempel en slik pris er et virkemiddel. Er det andre ting? Jeg håper at den fortsetter. For å sammenligne med et annet viktig fagfelt, trafikksikkerhet, nytter det ikke at det er noen få personer som skal ta seg av estetikken eller trafikksikkerheten. Det er noe som må innarbeides i miljøet. Selvsagt skal vi ha landskapsarkitekter med, men det er prosjektlederen som virkelig må være gira på dette, og så vite at han har et miljø rundt seg som han kan bruke. Har nok sånne eksempler på veger som har blitt bygd, og så kommer landskapsarkitektene og skal dandere det hele etterpå. Det må være hele miljøet. Men på den annen side er jo planleggingsmiljøet nå blitt atskillig mer tverrfaglig enn det var før. Tidligere var jo de som jobba med veg ingeniører som hadde gått i Trondheim, eller teknikere som hadde gått på det vi nå kaller ingeniørhøgskoler. Det var de som styrte alt sammen. Nå blir det sagt at det er bare teologer vi ikke har. Det er blitt veldig tverrfaglig. Slik at det ikke blir for mye oppdelt hvem som gjør hva, men at det er en felles prosess? Folk har en annen utdanning enn ingeniør, men de er flinke til å involvere seg i ingeniørmessige saker. Jeg var en gang sensor på etterutdanning på NTH og jeg ble så forbausa da jeg så hvem som hadde fått en veldig god karakter, for det var ei dame som jobbet her i Vegdirektoratet og var ikke ingeniør, men sosiolog. Og så hadde hun gjort det så bra på rent ingeniørmessige ting. Så det er det du lærer etter at du er utdannet som kanskje er det viktigste. Så videre felles satsing på mange fagområder? De vegene vi bygger nå er jo større inngrep i naturen enn før. Det kommer ikke til å gå tilbake, det blir kanskje enda større, spesielt når en tenker på alt dette vi har med rassikring og klima. Så i utgangspunktet blir jo inngrepene større, og da blir jo kravene til estetikk enda større. Det er begrenset hvor mye vi både kan og bør legge i tunnel. Jeg gikk jo lenge og fleipa med når en tunnel skulle få Vakre vegers pris. Det var jo en som fikk det, men det var som del av et større anlegg. Det var den Drammenspakka, og det var vel ikke bare tunnelen, men rundkjøringa med ”egget” som gjorde utslaget der.

8 Intervju med Terje Moe Gustavsen 10.04.2009

BAKGRUNN Hva slags utdannelse har du? Ingen formell utdannelse, etatsopplæring og utdannelse i Posten.

Hvorfor ble du interessert i temaet veg? Hvorfor hadde du lyst til å bli vegdirektør? Det er vanskelig å identifisere akkurat en faktor der, altså.. Historien min er at jeg jobba i Posten, og gjennom arbeidet på fagforeningssida fikk jeg en forståelse av samferdselssektoren. Veg, bane, tele, post var en sentral del av medlemsmassen, så jeg fikk mye inn der. Men hvorfor ellers? Det er ikke godt å si.

Vegvesenet er ikke hva det var, fordi sånn som det er nå har vi definert 16 såkalte sektoransvar. Som for eksempel nasjonalt ansvar for kollektivtransport. Det vil si at Statens vegvesen har glidd over til å bli en transportetat med hovedansvar for veg, mer enn en vegetat med ansvar for transport. Det som gjør det ekstra morsomt å jobbe her er at vi har et videre ansvar enn vei, som berører arealplanlegging, transportmiddelvalg og ikke minst de miljømessige sidene ved det. Så det er blitt videre etter hvert! Jeg var på besøk hos Hove ved UMB for å undersøke hvilke studieretninger som var relevante for Vegvesenet. Han måtte snu spørsmålet på hodet, og fant ut at det eneste studiet uten direkte relevans var husdyrfag.

Hva er en vakker veg for deg? En vakker veg er en kombinasjon av funksjonalitet og estetikk. Men det er klart at det går an å hevde at en vakker veg ikke har noe med funksjonalitet å gjøre. Jeg mener det er en kombinasjon av funksjonalitet og estetikk. På de mest trafikkerte vegene er det en veldig krevende jobb å få dem til å bli noen lunde estetisk fine. Når du ser på arealbeslaget for eksempel, det er jo voldsomt. Hva som er en vakker veg estetisk sett vil nok være veldig individuelt, men det er viktig at man har perspektivet (på estetikk) i alle faser av prosjektene, fra planfase, linjeføring til drift og vedlikehold. Å peke på hva som er enkeltelementet i et anlegg estetisk sett, som jeg vektlegger, det er kanskje ikke like lett. Det skal være en helhet, det er å kombinere dette med funksjonalitet, og funksjonalitet betyr jo fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljøsida. Og for den saks skyld i forhold til kollektivtransport, universell utforming og hele greia. Og da estetiske sider ved det. For å klare å kombinere det må man ha med seg det perspektivet hele vegen.

Hvilken betydning har Vakre vegers pris for deg som vegdirektør? For meg har den den betydningen, det er kanskje litt enkelt, å sørge for at vi har med det estetiske perspektivet i vegbygging og vedlikehold. Det er nok kanskje det som er den viktigste betydningen. Gjennom Vakre vegers pris får vi altså et fokus på dette, i vår organisasjon og langt utenfor den, som gjør at dette blir et viktig element i vegbygging og vedlikehold.

Du tror det har effekt utenfor etaten også? Ja, om det har en direkte påvirkning, slik at mange utenfor etaten tenker på Vakre vegers pris, det tviler jeg litt på. Men det har en indirekte effekt, det er litt forsterkende sirkler. Mine forgjengere har fått fokus på dette, og når man får respons hos folk for å gjøre det, skaper det et ønske blant entreprenører og andre til å være med på dette, fordi de får positiv feedback.

HENSIKT MED PRISEN Hva ser du på som hensikten bak Vakre vegers pris? Å høyne det estetiske perspektivet i vegbygging, var det opprinnelig. Og så prøver jeg å utvide det til også å omfatte vedlikeholdet.

1 Hvorfor er det behov for prisen? Det er et virkemiddel for å få oppmerksomhet i retning av et viktig felt. Vi bruker jo pris som et virkemiddel. Se for eksempel på UMB, der bruker vi bevisst pristenkningen for å få oppmerksomhet i retning vegrelaterte emner. Så det er å få oppmerksomhet i retning av temaet. Pris har også et konkurranseelement i seg som også er fremmende for både oppmerksomhet og interesse.

Så det er oppmerksomheten som er viktig, men er det utenfor eller innenfor etaten? Begge deler, det er jo ikke noe kommunene går rundt og tenker på hver dag, men når prisen tildeles et prosjekt i en kommune, ser vi jo at kommunene vanligvis er kjempeopptatt av det, når det først skjer.

Hvilke forventninger har du til prisen? (Ønsker/håp om hva prisen skal føre til) Ønsket er at vi holder et godt fokus på estetikk i vegbygginga og høyner fokuset på vedlikeholdet. Det er jo klart at man kan jo alltid ønske at dette videreutvikles, uten at jeg kan sette fingeren på akkurat hva er det. Vi får mye positiv feedback fra befolkningen om at nå er det blitt finere veger, vi ser jo det. Jeg er sikker på at når du snakker med folk som ikke har som jobb å si at veger er pent, så vil du få mye positiv tilbakemelding, særlig på nyanlegg.

Sett fra landskapsarkitektsiden så er jo dette veldig inspirerende. Jeg vil tro at de som tiltrekkes studier på UMB er over snittet miljøbevisste, mange av de føres nok inn i et etisk dilemma med hensyn til vegbygging, i forhold til å bidra til en utvikling man i høyeste grad har betenkeligheter med. Og det er klart at sett fra vår vinkel, så kan det godt hende vi deler en del av de bekymringene, men samtidig kan vi slå fast at det er forutsetninger, det er et demokratisk vedtatt opplegg at vi skal bygge en veg et eller annet sted. Så er det jo viktig at vi klarer å få utført det optimalt til tross for motforestillingene. En annen side ved det er at de som kan ha etiske betenkeligheter med det i utgangspunktet, jeg vil tro at de også har en helhetstenkning rundt dette, at man opplever en total tilnærming til oppgaven. For eksempel fra Vegvesenets side, der man tar inn miljøperspektivet. Det tror jeg er viktig også rekrutteringsmessig. Så er det klart at det er noen som mener man bør slutte å bygge veger på grunn av klimagassutslipp. Men da må man jo avveie det opp mot de samfunnsmessige konsekvenser det vil få! Jeg mener det er litt arrogant, for da har man ikke giddet å resonnere særlig lenge. Da har man stoppet på et punkt der det er behagelig å stoppe, for sitt eget resonnements skyld.

Hvilken vekt legger du som vegdirektør på vegestetikk i forhold til andre fagtema? Et veganlegg er en helhet, man kan ikke si at estetikk er mye viktigere enn trafikksikkerhet. Det går ikke an å gradere viktigheten, for det henger sammen. Men det er en del av helheten. I et kortsiktig kostnadsperspektiv, så er det nok mulig å identifisere kostnader knyttet til å styrke estetiske sider, og sånn sett kan man si at det er kostnadskrevende å ha vekt på dette. Men samtidig må man tenke at denne vekten skal man ha gjennom hele prosjektet! Derfor må det være en del av det helhetsperspektivet som vegen har. Du vil ikke lage en veglinje som ikke har en optimal trafikksikkerhet. Hvis man sier at man går ned på sikkerhetskravene til fordel for estetikk, tror jeg det er en krevende konklusjon å dra. Men hvis man har det med hele vegen vil man i beskjeden grad komme opp i slike dilemmaer. Det kommer jo an på hvordan tenke estetikk, hva mener man med det. Man kan jo mene reiseopplevelse, og til en viss grad er det en del av dette, men da kan du fort komme i den situasjon at du ikke vil bygge en tunnel mot rassikring fordi du da får en dårlig reiseopplevelse. Så det må en avveining til. Men ved å ha perspektivet med hele vegen reduserer man konfliktpunktet. Har man en klar konflikt mellom trafikksikkerhet og estetikk, eller miljø og estetikk, er jeg ikke tvil om prioriteringen. Poenget er å redusere konfliktpunktene.

2 Det er jo tilfeller der estetikk også høyner trafikksikkerhet, fordi folk er fornøyd mens de kjører, man unngår irritasjon osv. Det er veldig mye interessant der, og for å synse litt er det klart at noen ganger brukes det også litt provoserende utforminger for å bedre trafikksikkerhet og hindre at folk sovner. Men man må ikke ha for mye av det, for da demper det trafikksikkerheten.

RESULTAT AV PRISEN I hvilken grad har intensjonene bak prisen blitt oppfylt? Er forventningene innfridd? Jeg liker å tro at de har blitt oppfylt til de grader. Nå må vi nok være litt forsiktig med å trekke det for langt. Hvor mange studenter tror du det var på landskapsarkitektur rundt 1988? Vi gjetter på 20? Det er kanskje tredobla nå. Vi må se at det har vokst fram et fokus og en tenkning om estetikk som er mye bredere enn dette her. Vi må være så realistiske at vi kan si at vegsektoren bare er en del av dette. Hele samfunnet har vært preget av utviklingen på dette feltet. For å ta Ålesund som et eksempel, de hadde stor flaks med at det brant når det var god byggeskikk. Det er blitt en flott by, men på 1970 tallet klarte noen å rive en av bygningene og bygge et rådhus i ”postgiro-stil”. Og poenget er at det ville aldri skjedd i dag. Det har vært en samfunnsmessig utvikling på dette her, som har vært mye bredere enn Statens vegvesen. Vegvesenet har jo bare hatt innflytelse på det som har med veger å gjøre, og det ene har hatt innflytelse på det andre, det er vanskelig å si hva som har kommet først. Fokuset på dette feltet på Ås har ført til økt oppmerksomhet også andre steder, når de tidligere studentene kommer ut i jobb rundt omkring. Men om det er Vegvesenet som har gjort at folk er blitt mer interessert i dette på Ås og NTNU, det er vanskelig å si, antakelig er det en vekselvirkning. Mitt poeng er at utviklingen av vegestetikk har vært et element i denne helhetlige utviklingen. Oppslutningen på informasjonsmøter på Ås viser at folk har endra litt syn på Vegvesenet, vi er ikke bare ”miljøsvin”.

Kan du si noe om hvordan fokuset på vegestetikk er i etaten i dag? Fokuset på vegestetikk i etaten er bra. Utviklingen har gjort noe med etaten. Det å satse betydelig på estetikk i veganlegg er ikke gjenstand for noen diskusjon lenger, tvert om, det ligger som en slags iboende forutsetning at man skal gjøre det. Det er ikke sånn at noen må løpe etter de som har ansvar for å prosjektere veganlegg og si ”husk på det og det”.. Nesten tvert om. Der er det nok et annet element som kommer inn betydelig, og det er turistvegene. Fordi omtalen av turistvegene og det veldig sterke positive fokuset vi har fått der, fører til en stolthet i denne butikken! Vi har fått en følelse og holdning om at dette er en veg til positiv tenking rundt det vi holder på med. Har det vært noen endringer den siste tida også? Ja, men det kan ikke jeg svare på, jeg må se på et litt lengre perspektiv.

Har du inntrykk av at prisen har ført til en holdningsendring i SVV og blant fagfolk generelt i fht. vegestetikk og visuelle forhold i vegbygging? Da har jeg lyst til å svare på et annet spørsmål, egentlig, og det er ”Har det vært en holdningsendring i løpet av denne perioden på disse spørsmåla? Da er svaret definitivt ja. Neste spørsmål blir da ” Har denne prisen bidratt og i hvilken grad har den gjort det?” På bidratt er svaret ja. Alene, nei. I hvilken grad? Det er vanskelig å svare på. Men at det har vært en endring, er det ikke i tvil om. Nå rydder man jo opp etter seg! Det gjorde man jo ikke før.

Ser du andre virkninger av prisen? Vet ikke, det er vanskelig å vite det. Vil jo håpe at det gir et bredere miljøperspektiv, men det er vanskelig å vite.

3 Hva synes du om nivået på forslagene som sendes inn? Da skulle du nesten ta en prat med miljøseksjonen vår. Jeg har jo ikke drevet med dette så lenge. Så du kan jo snakke med Alf og Sunniva om dette.

ARBEIDET MED PRISEN Hva synes du om måten arbeidet med prisen er organisert på? Hva synes du om prinsippet med jury? Er det en god metode å bruke for å velge ut den vakreste vegen? Det synes jeg er veldig bra. Det er en del av det som bærer hele greia her. Ikke minst det at vi har en sterk overvekt i juryen som ikke har en direkte tilknytning til Statens vegvesen. Det er kjempeviktig.

Så du mener den faglige sammensetningen er god? Ja, vi bytter jo litt ut nå, og mitt inntrykk er at det fungerer bra.

Hvordan mener du samarbeidet mellom fagsekretariatet og juryen har fungert? Jeg tror du burde snakke med Alf og Sunniva om dette.

Hvor godt fungerer samarbeidet i juryen? Er det ofte uenigheter rundt tildeling av prisen? Burde det vært jobbet mer med et fast opplegg med bestemte kriterier som brukes på alle anleggene? Eller vil dette favorisere en bestemt type anlegg? Den ene gangen her synes jeg det har vært kjempeålreit, her var det sånn det skal være. Dette er folk med sterke meninger, og det er satt sammen sånn at det er folk med bred erfaringsbakgrunn samla sett. Det er spennende å være med på. Jeg definerer nok min rolle litt som ”jeg skal være med fra Vegvesenets side”.

Mener du det burde vært et fastere opplegg for vurderingen av anleggene, for eksempel bestemte kriterier som skal gås gjennom? Jeg har ikke reflektert noe over det, men jeg tror at med en så bred jurysammensetning tror jeg det er ålreit at man over tid skaper litt rom for egen tenking. Er det faste kriterier har man mulighet til å trekke vurderingene i noen retninger, enn hvis man ikke gjøre det. Uten et slikt fast system blir det mer avgjørende hvilken sammensetning og faglig bakgrunn som er i juryen. Jeg tror mest på det siste. Men det er litt synsing. Det viktige er å ha en god jury og en bred faglig bakgrunn, og det tror jeg vi har.

Kan du si noe om hva som har fungert bra i fht. fagsekretariatets arbeid?

Synes du juryens faglige sammensetning er hensiktsmessig? Sikrer det kvalitet i vinnerprosjektene? Se over.

Føler du at du lærer noe av å sitte i juryen? I så fall hva? Er det morsomt å være med? Masse! Har vært veldig morsomt å være med.

Hvordan markedsfører du som vegdirektør prisen internt og eksternt? Internt blir det mest ”vedlikeholdsarbeid”, så jeg markedsfører prisen mest eksternt, og er ofte inne på dette i foredrag, med bildebruk osv. Nasjonale turistveger har jeg brukt mye nå en periode.

4 vinne prisen bidrar til god tenking, og det håper jeg den gjør, så er det bra. Jeg tviler på at det er noen som driver med spekulativ tankegang her, og med den juryen vi har tror jeg det fort ville bli gjennomskuet.

Hvordan er juryens forhold til kostnader i prosjektene? Hvis du ser for eksempel på Vollen i Asker, så er det jo lett å se at enkelte element kunne vært gjort billigere, men det er jo ikke et veldig kostnadskrevende prosjekt. Det er minst like lett å se at det er en del gjennomtenkte detaljer og løsninger, mer enn at de er dyre. Ta for eksempel den nettingkassa som viser hvor naustene stod. Det er en veldig smart måte å gjøre det på, og ikke spesielt dyrt. Du tror ikke juryen blir påvirka av kostnader? Nei, det tror jeg ikke. I den grad mer kostnadskrevende materialer gir et bedre inntrykk vil nok det påvirke, og det skal det for så vidt og. Men man må også ta med den vedlikeholdsmessige gevinsten ved det, at dyrere materialer fører til billigere vedlikehold. Og vi bygger jo for lang tid. Det er tre perspektiver, det ene er at man må tenke dette gjennom hele anlegget, det andre er den konkrete oppgaveløsningen, og vi må ikke bli naive, for det vil i noen tilfeller koste mer å vektlegge estetikk enn å la være. Men da er vi nesten der at vi ikke vil ha kunst og kultur i et samfunn fordi det er dyrt og gir ikke noen produktiv gevinst. Vegen er like produktiv om den er estetisk bra eller ikke. Da må du inn i en annen tenkebane, og finne ut om dette likevel er noe et samfunn bør koste på seg.

ANDRE PRISER Hvilken status har VVP sammenlignet med andre statlige estetiske priser? Jeg har ikke helt peiling her, jeg klarer ikke å gradere det. Men det har i hvertfall blitt en pris med status? Ja.

Er VVP blitt en pris som er viktig bare for landskapsarkitekter? Nei, det er det ikke. Den er kanskje viktigst for de som ferdes langs vegen.

VEGEN VIDERE I 2008 valgte du å utvide prisen slik at estetikk også omfatter drift og vedlikehold. Hvorfor gjorde du det? Det er en todelt begrunnelse. Over tid er det like viktig med vedlikehold, men det er klart du kan aldri reparere estetisk et dårlig utgangspunkt, men du kan godt ødelegge et godt utgangspunkt gjennom dårlig vedlikehold. Det er fullt mulig. Og derfor er det svært viktig at vi opprettholder fokuset på det, nettopp for å ta vare på det positive som ligger der. Men det er også et annet perspektiv, vi har også behov for å høyne fokuset på vedlikehold som et viktig fagfelt.

Mener du at det er ting som har vært bra i utgangspunktet som skal holdes vedlike? Ja, det er det ene perspektivet. At vi må sørge for å holde det bra, for å ødelegge et godt utgangspunkt er ikke så veldig vanskelig. Å reparere et håpløst utgangspunkt kan være mer krevende. Men å passe på i hvert fall det som er bra, og så er det det å høyne og bedre prestisjen knytta til vedlikehold, og få det i nærheten av den prestisjen som ligger i å drive med nyanlegg. Det er ikke noe mål å redusere prestisjen med nyanlegg, men vi må få med hele greia.

Hvordan bør SVV jobbe videre for å oppnå vakre veger? Tror vi er inne i et godt spor. Det er uhyre viktig å samarbeide godt med utdanningsinstitusjoner. Samarbeid med UMB fremstår i den sammenheng som stadig viktigere, men vi skal være ærlig å si at samarbeidet er viktig på en rekke fagfelt, ikke bare i forhold til de estetiske utdanningene som for eksempel landskapsarkitektur. Vi støtter utdanningene av ulike grunner, men det har på en måte en indirekte effekt også, for støtter vi med hensyn på en grunn, kommer ofte andre positive ting i tillegg.

5 Så er det også viktig at vi fremhever dette i forhold til våre politiske foresatte, og vi ser at vi har lykkes bedre de siste åra, på den måten at vi i SVV har blitt flinkere til å vise til det. Mye handler om følelser og stolthet. Og våre politiske foresatte er også veldig glad for å kunne ta del i det og se at dette er oppgaver de har vært med på å løse i politiske funksjoner. De løfter og fremhever feltet og er med på å vedlikeholde og bygge videre på holdninger knytta til det.

Når det gjelder konkrete virkemidler tror jeg VVP fortsatt har tid på seg, det er klart den kan være noe som ikke vekker oppmerksomhet lenger, og da må vi være våkne nok til å kunne endre bruken av virkemidler. Foreløpig ser jeg ikke det som noe behov å endre VVP. Du skal ikke lete lenge før du oppdager at virkemidler som har fungert godt en periode, blir vanliggjort og ikke virker etter hensikten lenger. For eksempel konferanser om ulike ting, blir sosiale, men ikke faglige møteplasser. Skulle VVP ta en sånn retning at det bare blir ”ritualer” må vi vurdere å finne på noe annet.

Har du noen tanker om andre virkemidler enn priser til å fremme vegestetikk? Hvis vi går mer inn på utdanningsinstitusjonene, ser vi jo at på finansieringssida kan vi understøtte en del på undervisningssida, i fht. studier, hovedoppgaver, vi kan støtte forskning og utvikling i kombinasjon med utdanningsinstitusjoner gjennom å finansiere f. eks. forskning. Det er masse vi kan gjøre på et felt som dette. Vi ønsker å bruke pengene mest mulig effektivt, og er ute etter å finne de mest givende virkemidlene.

Er det noe annet du har lyst til å kommentere i fht. Vakre vegers pris eller vegestetikk generelt? Nei, synes du har vært grundig nå.