Vakre Vegers Pris

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vakre Vegers Pris Sammendrag Denne masteroppgaven i landskapsarkitektur arbeidet med vegestetikk, og er stort sett positive setter fokus på arbeidet med vegestetikk og til måten arbeidet med prisen foregår på. De spesielt Vakre vegers pris. Problemstilling for mener at økonomi ikke spiller inn i vurderingen oppgaven er todelt: av kandidater til prisen, og at det ikke har noen hensikt med et fastere vurderingssystem. Hvilken betydning har Vakre vegers pris for Etter vurderingen av Vakre vegers pris-anlegg arbeidet med estetikk i vegprosjekter? ut fra mine kriterier for vakre veger, kan den estetiske kvaliteten ved anleggene sies å være Hvordan er Statens vegvesens holdning til og varierende. satsing på estetikk i vegprosjekter? Når det gjelder Statens vegvesens holdning til og Det er gjennomført tre ulike undersøkelser i satsing på estetikk i vegprosjekter er det tydelig arbeidet med oppgaven. Ut fra litteratur om at det har skjedd en utvikling i forhold til bruk vegestetikk er det utarbeidet kriterier for hva av medarbeidere med estetisk fagkompetanse som kjennetegner en vakker veg. Kriteriene er i prosjektene. Det er også blitt vanlig å bruke brukt i vurderingen av et utvalg anlegg som har dokumenter som estetiske veiledere. fått Vakre vegers pris. Videre er det gjennomført intervjuer med dem som har hatt stillingen som Både vegdirektørene og mange av vegdirektør siden prisens opprettelse i 1988, og prosjektlederne har synspunkter som går på at en del av prosjektlederne i Statens vegvesen arbeidet med estetikk må inn på et tidlig stadium har deltatt i en spørreundersøkelse. Målet for i prosjektene, og behandles på lik linje med andre intervjuene og spørreundersøkelsen har vært fagtema. Prosjektlederne fokuserer på behov for å kartlegge holdningene til arbeidet med bedring når det gjelder overføring av arbeidet vegestetikk og spesielt Vakre vegers pris. mellom prosjektets ulike faser. Det virker ikke som temaet vegestetikk er noe Resultatene fra undersøkelsene viser at vegdirektørene engasjerer seg i annet enn Vakre vegers pris har betydning for estetikk i gjennom arbeidet med Vakre vegers pris. vegprosjekter i form av inspirasjon til å bygge vakre veger, og prisen signaliserer at arbeidet Etter å ha belyst problemstillingen fra ulike med estetikk har fått økt oppmerksomhet, vinkler, er det tydelig at det kan stilles spørsmål og er akseptert i fagmiljøet. De færreste ved enkelte sider av arbeidet med estetikk og prosjektlederne tenker på prisen til daglig og Vakre vegers pris. I oppgavens siste del kommer har den som et bevisst mål for prosjektene. Det jeg med innspill til diskusjonen som jeg mener er også en del prosjektledere som er kritiske til må til, dersom Vakre vegers pris skal spille den prisen, fordi de mener den er forbeholdt spesielt viktige rollen for arbeidet med vegestetikk som påkostete anlegg. er ønsket. Mye av det som fra vegdirektørenes side blir sett på som intensjoner bak prisen er blitt oppfylt. Vegdirektørene har tro på at prisen er viktig for 1 Abstract This master’s degree thesis in landscape Much of what the Road Directors think of as the architecture focuses on the work with road intentions of the award, has been reached. They aesthetics and especially the Road Director’s are convinced that the award is important for the Beautiful Roads Award. The thesis approaches work with road aesthetics, and they are in general this theme in two ways: positive when it comes to how the work with the award has been organized. They claim that What value does the Beautiful Roads Award economy does not play a part in the evaluation of have concerning the work with aesthetics in candidates for the award, and they don’t see the road projects? point in introducing a more systematic method of project evaluation. Some of the projects How is the Norwegian Public Roads having received the Beautiful Roads Award are Administration’s (NPRA) approach to and evaluated with the use of my criteria, and the priority of aesthetics in road projects? evaluation shows that the aesthetic quality of these projects is varying. Three diff erent examinations have been made in the work with this thesis. From literature When it comes to the NPRA’s approach to, concerning road aesthetics there have been and priority of aesthetics in road projects, it is created criteria for what characterizes a beautiful apparent that there has been a development road. These criteria have been used in the regarding the participation of people with formal evaluation of a selection of projects that have aesthetic competence, in the projects. Also received the Beautiful Roads Award. Interviews documents like aesthetic guides are frequently have been made with those having served as being used. Road Director since the establishing of the award in 1988. And fi nally, a number of project leaders Both the Road Directors and many of the project within the NPRA have responded to a survey. leaders have views pointing at the importance of The purpose of the interviews and the survey has an early introduction of the work with aesthetics, been to reveal the attitudes regarding the work in the projects. They claim that aesthetics should with road aesthetics and especially the Beautiful be treated on the same basis as other planning Roads Award. factors. The project leaders focus on the need for improvement concerning the transfer of a The results from the examinations show that the project between its diff erent stages. It seems like Beautiful Roads Award has an inspiring eff ect on work with the Beautiful Roads Award is the only aesthetical thinking in road projects. The award involvement the Road Directors have with the also signals that the implementation of aesthetics theme of road aesthetics. in road design has gained increased attention, and is currently accepted within the organisation. After having approached the problem of this However, few project leaders think of the award thesis from diff erent angles, it becomes evident in their daily work, nor do they integrate it as a that questions can be raised concerning some specifi c aim for the projects. Also some project aspects of the work with aesthetics and the leaders are critically minded towards the award, Beautiful Roads Award. In the fi nal part of the claiming that it is an award for projects with thesis, I bring input to a discussion I see as especially high budgets. necessery, if the Beautiful Roads Award shall manage to play the important role in the work with road aesthetics, as it is desired to do. 2 Forord Dette er en masteroppgave i landskapsarkitektur, vi har kompetansen til å påvirke hvordan bygde som avslutter 5 års studier ved Institutt for elementer forholder seg til det opprinnelige landskapsplanlegging, ved Universitetet for landskapet. Vi har muligheten til å vise at miljø- og biovitenskap. samfunnsmessige behov ikke er synonymt med rasering av omgivelsene, men derimot kan være Gjennom oppveksten har jeg lært å sette pris på noe som tilfører dem nye kvaliteter. de verdiene landskapet rundt oss representerer, særlig gjennom friluftsliv. Ved å bo to ulike steder Med dette som bakgrunn har jeg valgt å skrive i landet har jeg fått nær kjennskap til veldig ulike masteroppgave om estetikk i vegbygging, og landskapstyper, fra Vestlandet med sine fj order sette hovedfokus på en av Statens vegvesens og fj ell til Østlandets fl atbygder. Forskjellene hovedsatsinger på området, Vakre vegers pris. er store mellom disse landskapstypene, og det måtte en modningsprosess til for å lære å se kvaliteter ved det jeg ikke var vant til fra før. Kontakt med naturen har gitt meg en ydmykhet i forhold til hvordan vi mennesker omgås våre omgivelser. Dette er noe av grunnen til at jeg valgte å studere det jeg nå har gjort i fem år. Som landskapsarkitekter har vi en unik posisjon i samfunnet. Selv om man i utgangspunktet kan mene at det beste hadde vært å unngå inngrep i det hele tatt, er det noen ganger en samfunnsmessig nødvendighet, noe som må til. Ås, 7.08.2009 Ingebjørg Løset Da er det vårt viktige arbeid kommer inn, fordi Nordmørslandskap i Tingvoll kommune. Bølgende kornåkrer i Fredrikstad kommune (foto:K.Løset) 3 Innhold Sammendrag Forord Del 1 Introduksjon 1. 1 Innledning 1.1.1 Bakgrunn s. 5 1.1.2 Problemstilling s. 5 1.1.3 Litt om oppgaven s. 6 1.1.4 Avgrensning av oppgaven s. 6 1.2 Arbeidets gang s. 7 1.3 Om Vakre vegers pris s. 8 Del 2 Teori 2.1 Teori og begreper knyttet til veg og landskap s.11 Del 3 Hoveddel 3.1 Kort om estetikk i Statens vegvesen s. 14 3.2 Kriterier for vakre veger s. 15 3.2.1 Hva er en vakker veg? s. 15 3.2.2 Mine kriterier s. 16 3.3 Vurdering av Vakre vegers pris-anlegg s. 20 3.3.1 Om vurderingen s. 20 3.3.2 Oversikt over alle prisvinnere s. 21 3.3.3 Vurdering av anlegg s. 25 3.4 Intervju med vegdirektører s. 42 3.4.1 Om intervjuene s. 42 3.4.2 Spørsmålene s. 43 3.4.3 Resultat fra intervjuene s. 44 3.4.4 Oppsummering og analyse av intervjuene s. 50 3.5 Spørreundersøkelse blant prosjektledere s.54 3.5.1 Om undersøkelsen s. 54 3.5.2 Spørsmålene s. 54 3.5.3 Resultat og analyse av spørreundersøkelsen s. 55 Del 4 Konklusjon og vegen videre 4.1 Konklusjon s. 59 4.2 Mine betraktninger om prisen og det videre arbeidet s. 62 Etterord s. 64 Referanser s. 65 Vedlegg Statutter for Vakre vegers pris Resultater fra spørreundersøkelsen Intervju med vegdirektørene i sin helhet 4 Del 1 Introduksjon 1.1 Innledning 1.1.1 Bakgrunn 1.1.2 Problemstilling I Norge har vi bygd kjøreveger siden 1600-tallet.
Recommended publications
  • Vårt Verdifulle Vann
    Vannregion Västerhavet Regional vannforvaltningsplan 2022 – 2027 Vårt verdifulle vann De norske delene av vannregion Västerhavet www.vannportalen.no Vannregionmyndigheten for Innlandet og Viken vannregion Viken fylkeskommune, Postboks 220, 1702 Sarpsborg, [email protected] Kontaktinformasjon og plandokumenter fi nnes på www.vannportalen.no Vårt verdifulle vann (forord) Arbeidet som nå pågår er en viktig regional utviklingsoppgave. Den regionale vannforvaltningsplanen er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Vi skal ta vare på og sikre vannets kvalitet for fremtiden. Planen presenterer hvordan vi ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv, slik at vi oppfyller målet om god økologisk og kjemisk tilstand i tråd med vannforskriften. Myndigheter med ansvarsområder som berører vann må blant annet legge denne planen til grunn for sin saksbehandling. Vannforvaltningsplanen er også et viktig verktøy for å nå andre samfunnsmål som er koblet til bruken av vannressursene våre. Ved å oppnå forvaltningsplanens mål om godt vannmiljø kan vi samtidig oppnå mål om rent og trygt drikkevann, god badevannskvalitet, attraktive boligområder, gode rekreasjonsområder, god folkehelse, biologisk mangfold, trygg sjømat, reiseliv og turisme, lokal verdiskaping og næringsutvikling. Selve planarbeidet og prosessene der mange aktører involveres har en verdi i seg selv. Mange ulike beslutningstakere og en mengde interessenter knyttes sammen i et arbeid om et
    [Show full text]
  • Del Av En Fungerende Statsadministrasjon for Det Norske Selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014
    Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 1 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 NVE-rapport nr 32 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet 2014. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0979-2 Forfatter: Tove Nedrelid Forside: Til vestre: Ingeniørkaptein 1811-12, Det kgl. Ingeniørkorps (full henvisn. s.14). I midten øverst: Forslag til norske flagg fra repr. Hielm 7.april 1836. Foto: Stortinget. I midten nederst: Ove Gjeddes våpenskjold med en skråstilt gjedde. På lysestake i Tjølling kirke. Foto: Arnstein Rønning. www.wikipedia.com Til høyre: Johan Herman Kramer, tegning av Rjukanfossen, 1806.Foto: Riksarkivet. Layout: Rune Stubrud, NVE Trykking: NVE, hustrykkeriet Utgiver: NVE 2014 © 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Spørsmål om denne rapporten kan rettes til Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: 09575 Telefax: 22 95 90 00 www.nve.no 4 5 Forord Jubileet for Grunnlovens 200 år er en gylden mulighet til å kaste et blikk bakover på NVEs lange fortid. Mange store og spennende spørsmål og problemstillinger kan reises i forbindelse med denne forhistorien. NVE ønsket derfor å markere jubileet ved å utrede noen av disse. Den første norske vassdragsadministrasjonen var knyttet til toppsjiktet i statsledelsen. Det bekref- ter at erkjennelsen av de norske vannveienes betydning var stor den gang som nå, om enn på andre premisser og med andre siktemål.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag
    NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding 724 NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg nina oppdragsmelding 724 Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer NINA publikasjoner med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sør- landet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding NINA utgir følgende faste publikasjoner: 724: 48pp. NINA Fagrapport Trondheim, september 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISBN 82-426-1278-1 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- vendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Management area: NINA Oppdragsmelding Conservation of biodiversity Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Rettighetshaver ©: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Norsk institutt for naturforskning og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
    [Show full text]
  • Rikmyr I Norge Kunnskapsstatus Og Innspill Til Faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet Naturhistorisk Rapport 2015-1
    Dag-Inge Øien, Anders Lyngstad og Asbjørn Moen Rikmyr i Norge Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1 Dag-Inge Øien, Anders Lyngstad og Asbjørn Moen Rikmyr i Norge Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. 2015. Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122. Trondheim, januar 2015 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Kristian Hassel Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Rik myrvegetasjon i Slåttena, Samnanger. Foto: A. Lyngstad 26.08.2014. www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-8322-020-9 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. 2015. Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122. Myrene deles i to hovedtyper etter tilgangen på mineralnæring. Minerotrof/minerogen myr (jordvassmyr) er myr som får tilført mineraler fra vatn som har vært i kontakt med mineraljorda, dvs. minerogent (geogent) vatn, mens ombrotrof/ombrogen myr (nedbørmyr) bare får tilført næring fra nedbøren. Rikmyr er minerotrof myr karakterisert av basekrevende plantearter og baserik torv (pH over ca.
    [Show full text]
  • Skauleisposten Turglede Hele Året | 2021 | Årgang 36
    SKAULEISPOSTEN TURGLEDE HELE ÅRET | 2021 | ÅRGANG 36 DNT Ringerike Side 9: Side 11: Side 16: Side 36: Vassfarkoia Seniorene 15 år Nytt æresmedlem Røggjen ANSVARLIG UTGIVER INNHOLD DNT Ringerike REDAKSJONSKOMITÉ FASTE SIDER 3 Leder 4 Styret og ansatte 2020-2021 4 Ansatte og tillitsvalgte 5 Medlemskap 2021 5 Priser for overnatting 2021 18 Tur- og aktivitetsprogram 2021 Per H. Stubbraaten 24 Aktivitetskalender 2021 Ullerålsgt. 37 D 26 Vilkår og retningslinjer for fellesturer 3513 Hønefoss 43 Våre hus og koier [email protected] NYTT ÆRESMEDLEM Gratulerer så mye til Alf Elling Omholt. 16 Ellen Næsje [email protected] OPPLAG 2 300 stk. FORSIDE Gruvetur på Høgås, Holleia i 2020. Foto av Alf Elling Omholt UTFORMING OG PRODUKSJON Tom-Erik Bakkely Aasheim [email protected] TRYKKERI Odd Palerud AS [email protected] POSTADRESSE Postboks 51, 3502 Hønefoss SENIORGRUPPA RUNDER 15 ÅR MED STIL BESØKSADRESSE Friskere og mer aktive enn noen gang. 11 Osloveien 10, Hønefoss ÅPNINGSTIDER KONTOR Mandager kl. 13:00 - 17:00 Torsdager kl. 13:00 - 17:00 TELEFON KONTOR Vibeke Tjøm: 926 64 825 Ellen Næsje: 952 40 607 NETTSIDE dntringerike.no KONTONUMMER 2230 20 00984 VIPPS 113915 FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER VASSFARKOIA I 2021? VASSFARSTIEN VIDERE Planleggingen er godt i gang. 9 Ny hytte er på plass. 36 Facebook Instagram 2 SKAULEISPOSTEN | DNT RINGERIKE LEDER Koronasituasjonen i mars gjorde at årsmøtet måtte utsettes, og først den 18. juni greide foreningen å få avviklet et noe amputert årsmøte uten foredrag og servering. Det minst hyggelige på årsmøter er å ta farvel med tillitsvalgte som trer ut av viktige funksjoner.
    [Show full text]
  • Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Skadde Fiskebestander I Norske Innsjøer Fra Rundt 1990 Til 2006
    169 Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg Rapport nr 123 Naturens Tålegrenser Programmet Naturens Tålegrenser ble satt igang i 1989 i regi av Miljøverndepartementet. Programmet skal blant annet gi innspill til arbeidet med Nordisk Handlingsplan mot Luftforurens- ninger og til aktiviteter under Konvensjonen for Langtransporterte Grensoverskridende Luftforurens- ninger (Genevekonvensjonen). I arbeidet under Genevekonvensjonen er det vedtatt at kritiske belastningsgrenser skal legges til grunn ved utarbeidelse av nye avtaler om utslippsbegrensning av svovel, nitrogen og hydrokarboner. Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for programmet, mens ansvaret for den faglige oppfølgingen er overlatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Arbeidsgruppen har for tiden følgende sammensetning: Tor Johannessen - SFT Else Løbersli - DN Steinar Sandøy – DN Henvendelse vedrørende programmet kan rettes til: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Tel: 73 58 05 00 eller Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo 1 Tel: 22 57 34 00 Norsk institutt for naturforskning Endringer i areal med forsurings- skadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006 Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Rapport 169 Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. - NINA Rapport 169. 114 s. Trondheim, desember 2008 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1724-4 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Odd Terje Sandlund KVALITETSSIKRET AV Odd Terje Sandlund ANSVARLIG SIGNATUR Odd Terje Sandlund (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Else Løbersli FORSIDEBILDE Videdalsvassdraget i Rogaland.
    [Show full text]
  • Nr 3 Medlemsblad for Oslo Sportsfiskere September 2008
    Nr 3 Medlemsbla d for Oslo Sportsfiskere September 2008 ”Lillauren” (foto: Ulf Erik Forsbakk) OSLO SPORTSFISKERE (www.oslosportsfiskere.no) Postboks 989 Sentrum, 0104 Oslo, bankkonto. 5001.06.26096 e-post: [email protected] STYRET fra 15.3.2008 Funksjon Navn Adresse Tlf. priv. Mobil / Job Formann: Jan Johnsen Suhmsgt. 20b, 0362 Oslo 22692824 90898205 Nestformann: Marius Warnken Trondheimsveien 111- oppg. 2 22715620 41300876 / 67592258 Kasserer: Erik N. Andersen Hasleveien 41b, 0575 Oslo 22354800 95223194 Sekretær: Stein Wines Stasjonsveien 40 b, 0772 Oslo 22490496 99593755 Styremedlem: Per Nilsen Filerveien 17, 0684 Oslo 22275140 90923114 Styremedlem: Norvald Langeteig Skogbrynet 37 c, 0283 Oslo 22376795 90589507 Suppleant: Lars Bernhoft-Osa Bjørnebærstien 57, 1348 Rykkin 92641268 Suppleant: Hallvard Lid Grandeveien 11 B, 0286 Oslo 22555421 41164915 / 23199458 Suppleant: Geir Gundersen Gjøvikgata 3 b, 0470 Oslo 97151079 UTVALG Møteutvalg: Erik Andersen, Norvald Langeteig, Hallvard Lid Turutvalg: Faste turer (Per Nilsen, Jan Johnsen), Sommertur (Hallvard Lid, Stein Wines) Hytteutvalg: Jan Johnsen, Stein Wines, Harald Hovde OFA-oppmann: Erik Andersen Lysakerelva: Knut Vadholm, Lars Osa Oslo Elveforum: Knut Vadholm, FastFisk red.: Stein Wines email: [email protected] Web.red.: Stein Wines hovedsider, Harald Hovde isfiskesider Vaktmester dammen: Stein Wines Skolekontakter: Geir Gundersen (Slemdal), Stein Wines (Smestad), Erik Andersen (Bestum/Løren), Lars Osa (Bærumskolene) PREUTHUN-HYTTA Utleiekontakt Jan Johnsen, Suhmsgt. 20, tlf. 90898205 / Stein Wines, Stasjonsvn. 40b, tlf. 99593755 REVISORER Tore Raaer, Knut Vadholm VALGKOMITE Jon Erlend Dalen, Wilhelm Zickfeldt, Odd Eriksen (leder) CASTING-STYRET (fra mai 2008) Hans Thorsen, Bjørn Anders Forberg, Norvald Langeteig, 2 Formannen har ordet Igjen er det blitt høst: Sommeren er over, og vi nærmer oss høst/vintersesongen med møter og fisketurer.
    [Show full text]
  • Ringerikes Turistforening
    Nr. 2 · 2004 Årgang 20 Skauleisposten– turglede hele året! Med turprogrammet 2005 www.ringtf.no Ringerikes Turistforening Skauleisposten Leder I startgropa til friluftlivets år For alle oss som setter ekstra pris på som- turlandskapene som furumoene rundt byen merhalvåret, har naturen i år bydd seg fram representerer, stadig reduseres i utstrekning. mer skiftende enn vi kanskje kunne ønsket, for Hvor stor plass vil for eksempel turgåere, uansett vær er naturen aldri kjedelig. Turentu- joggere og skiløpere i framtida få på siastene har avsluttet den lange sommerse- Eggemoen? songen på barfrossen mark og kan sikkert tåle Rekreasjonsområdene rundt de urbane den snøhvite kåpa i fem måneder. sentra blir, ikke minst av helsemessige årsaker, Ringerikes Turistforening har gjennom svært viktige i årene framover. Friluftslivets år sommeren bidratt til rikere naturopplevelser 2005 bør være en gylden anledning for alle hos mange mennesker. Vi har gjennom natur- og friluftsorganisasjoner til å markere halvåret hatt nærmere 50 turarrangement hvor seg som samfunnsaktør. At friluftsorganisasjo- mer enn 600 personer har deltatt. Selv om vi er nene i årene framover blir en naturlig samar- fornøyd med deltakelsen, er det plass til flere. beidspartner for myndighetene i utviklingen av Turvanene blant folk er i endring, og i en nærområdene, må bli mer enn en ide. undersøkelse sier over halvparten av de spurte Ringerikes Turistforening har lagt opp et Foto: Ole-M. Høgfoss at deres friluftsutøvelse er enkle aktiviteter i allsidig turprogram i 2005. Korte og lange Per med Langlim i bakgrunnen. nærområdet. Dette forteller oss at det er like dagsturer i lokalmiljøet vil gi den enkelte så vel viktig å ta vare på friluftsområder i nærheten kulturelt som fysisk utbytte, mens det sosiale Turistforening, og jeg blitt smittet av det over- av boområdene som å merke hevdvunne utbyttet kanskje er enda større på overnattings- skuddet og den turgleden som utvises.
    [Show full text]
  • Viken Fylke, Ringerike Kommune, Type+Stedsnavn
    Viken fylke, Ringerike kommune, type+stedsnavn Datakilde: Kartverket, Sentralt stadnamnregister SSR Nedlasting av data 2020 (filnavndato), bearbeiding, fjerning av duplikatnavn, sorteringer, produksjon av PDF-filer v/Torleif Haugødegård, Hamar, [email protected] type kommune navn øst nord Adressenavn (veg/gate) Ringerike Abrahamrudveien 10,350287 60,095920 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Aklangveien 10,124581 60,146370 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Alf Westerns gate 10,253295 60,156269 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Almebakken 10,271000 60,187645 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Almemoen 10,270953 60,188789 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Almveien 10,377239 60,209924 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Amundrudveien 10,378186 60,211940 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Andersløkkeveien 10,342510 60,166907 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Andreas Zeiers vei 10,248975 60,162777 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Anettes vei 10,203564 60,180318 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Ankersgate 10,258121 60,173167 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Anna Colbjørnsdatters gate 10,262483 60,163124 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Apalveien 10,341387 60,168437 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Arne B. Bangs vei 10,232425 60,180468 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Arnegårdsbakken 10,256500 60,151229 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Arnegårdsveien 10,257188 60,149651 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Arnemannsveien 10,251151 60,169083 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Arnold Dybsjords vei 10,253967 60,148631 Adressenavn (veg/gate) Ringerike Asbjørnsens gate 10,271032
    [Show full text]
  • Fiskeguide Gjøvikregionen
    Norsk | English | Deutsch FISKEGUIDE Gjøvikregionen GJØVIK | NORDRE LAND | SØNDRE LAND VESTRE TOTEN | ØSTRE TOTEN Opplev Fse Velkommen til Innhold Gjøvikregionen Contents | Inhalt Gjedde, abbor eller ørret? I Gjøvikregionen tilbyr vi fiskeopplevelser Fiskearter . 5 i mange varianter. Med Mjøsa og Randsfjorden, et utall av små og Fish species /Fischarten mellomstore fiskevann, elver og bekker, er mulighetene for begivenhetsrike fisketurer i høyeste grad til stede. Snaue to timer nord for Oslo ligger vårt Desinfeksjon . 12 eldorado for innlandsfiske. Du kan velge alt fra dorging etter den berømte Disinfection / Desinfektion Mjøs– og Randsfjordørreten til enkelt markfiske i et tjern langt til skogs. Fiskelykke i Gjøvik . .. 15 I denne brosjyren har vi samlet mye informasjon om hva regionen har Happy fishing in Gjøvik /Anglerglück in Gjøvik å tilby for både den profesjonelle fisker og den som fisker mest for rekreasjonens skyld. Fiskelykke i Nordre Land . 23 Happy fishing in Nordre Land /Anglerglück in Nordre Land Skitt fiske! Fiskelykke i Søndre Land . 33 Happy fishing in Søndre Land /Anglerglück in Søndre Land Fiskelykke i Vestre Toten . 43 Happy fishing in Vestre Toten /Anglerglück in Vestre Toten Fiskelykke i Østre Toten . 53 Happy fishing in Østre Toten /Anglerglück in Østre Toten Kontaktliste for fiskekort . 62 Contact list for fishing permits /Mustad Kontaktliste für Angelkarten Overnatting . 65 Foto: Beet Accommodation /Übernachtung Fisketips . 67 Fishing tips /Angeltipps Isfiske . 71 Ice fishing /Eisangeln Krepsing . 73 Crayfishing / Krebsfang Praktisk informasjon . 74 Practical information /Praktische Informationen Mustad . 78 Fiskearter Fish species | Fischarten Ferskvannsfisk utgjør totalt 41 % av alle kjente fiskearter på jorden. I Norge er det registrert 42 ulike arter ferskvannsfisk.
    [Show full text]
  • Heftet Ringerike 1995
    l -BohusBAKKE HVERVENKASTET - 3500 HØNEFOSS Telefon: 32 12 18 66 RINGERIKE 1995-96 (Hefte nr. 67) Utgitt av RINGERIKES MUSEUM RINGERIKE UNGDOMSLAG RINGERIKE HISTORIELAG Redaksjon GUDMUND BAKKE (redaktør) BJØRNKNOPH INGEBJØRG LILJEDAHL FRED HARALD NILSSEN OLA V NORHEIM TRYGVE GJERALD (forretningsfører) l~,~- ,;;, ,·/ (L ~ ~ , , -~-~ ). L._. - ~---;;.--,,..., / ~~- - ~ ~-- ~~·~ ··d~t "J ~4,r~~ V.,,L __ 2 --------------- --INNHOLD------ -------- ----- Innhold ELLING M. SOLHEIM Spring ut, små levende menneskeblomster (dikt) .......................... 3 Vil Veien-funnet endre hele Norges-historia? ......... 4 INGER LIV GØYTIL LUND Kongshaugens hemmelighet ...................... .5 THORLEIF SOLBERG Skogbrann i Nordmarka 1677 ............ ..... .....9 OLE LUNDESGAARD Gerda Gotheim til minne ........... .......... 10 OLAV V. SIMON Kapellet på Hen ............... .... ............ 11 JENS E. FJELD Da Hønefoss fikk sitt «kinematograftheater» ........ 16 BJøRNKNOPH Kinohistorie fra Hønefoss: Det kommunale tivoli på det hvite lerretet .......... 17 Stumfilm for full musikk ......................... 18 Forbud mot latter og hosting ................. ..... 21 Nytt kinolokale ...... .. .... ..... ...... ....... 23 OTTO FRYDENLUND Møller og sagbruk i Åsa i gamle dager . ........... 24 INGEBORG PRYTZ FOUGNER Barneår i Hønefoss for 70 år siden ................. 28 KRISTIAN DYRDAL Noen navn på sjøer og tjern ..... ....... ........... 32 GUDRUN TINGLEFF JENSSEN Margit Johansen - populær fotograf i Hønefoss ...... 34 FRED HARALD NILSSEN Peter Lyse - iderik
    [Show full text]