DOCSLIB.ORG

Heftet Ringerike 2011 Til Ringerike

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

2 HEFTETHEFHHEEEFF TTETETETE T RINGERIKERIR I NGENGN GGEE RIKRIR IKI K E Formålet med Heftet Ringerike er å fremme interesse for, samle og formidle folkeminne og lokalhistorie med tilknytning Heftet Ringerike 2011 til Ringerike. Pris kr. 75,- Cover_HR_2011.indd 2 05-10-11 09:52:08 Heftet Ringerike 2011 Redaksjonelle adresser: Astrid Haug E-post: [email protected] Tlf: 94 40 98 91 / 32 12 30 51 Sigurd Huseby Forretningsfører E-post: [email protected] Tlf/faks: 97 70 80 20 / 32 13 52 46 Kristoffer J. Kristiansen Redaksjonssekretær E-post: [email protected] Tlf: 91 58 20 52 / 32 11 81 01 Ragnvald Lien E-post: [email protected] Tlf: 90 56 86 94 / 32 10 99 22 / 32 11 08 24 Torbjørn Paule Redaktør E-post: [email protected] Tlf: 92 85 61 50 / 32 11 03 52 Frank Tverran E-post: [email protected] Tlf: 97 59 55 20 / 32 13 18 01 Redaksjonens postadresse: Heftet Ringerike v/T. Paule Valhallveien 5 A 3518 Hønefoss Heftets hjemmeside: www.heftet-ringerike.com Forsidebilde: Utøya (Kristoffer Kristiansen) Cover_HR_2011.indd 3 05-10-11 09:52:28 Heftet Ringerike 2011 hefte nr. 83 Utgitt av Foreningen Heftet Ringerike Redaktør: Torbjørn Paule ISBN 978-82-93113-01-0 Grafisk utforming og produksjon: Idéverkstedet AS Opplag: 4 400 eksemplarer Det faglige innholdet i innsendte artikler og bilder er forfatterens ansvar. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte artikler i samarbeid med forfatterne og til å forkaste innlegg. Kopiering eller publisering kan kun skje etter avtale med heftets redaksjon. Publiseringsvilkårene innebærer at Heftet Ringerike har rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form. Innhold Årets hefte Torbjørn Paule Utøya – fra paradis til helvete ..........................3 Årets hefte er nr. 83 i rekken. Per H. Stubbraaten Speiding i hundre år .........................................6 Heftet Ringerike ble første gang utgitt i 1922. Ingar Svensrud Tømmer og toddi i Vassfaret i 1891 ...............12 Bortsett fra årene 1935 og 1937, krigsårene 1941–1944 og året 1952 har heftet utkommet hvert år. Det er altså en lang og stolt tradisjon Else Marie Abelgård Elling M. Solheims korrespondanse ..............17 som videreføres med årets hefte. Grete Borgersrud Dampskipet Bægna Heftet Ringerike 2011 inneholder 18 artikler og kaptein Johan Petter Christensen ..............20 med utgangspunkt i fargerike personer, vår mangeartede og interessante kulturarv og vår Anders Skrataas Norderhov Sogneselskap rike og praktfulle natur. – 200 år i distriktets tjeneste ..........................26 Etter de tragiske massemyrderiene på Ukjent En ferietur i Nordmarken ...............................29 Utøya 22. juli er det naturlig at vi vier øya og aktivitetene der tilbørlig oppmerksomhet. Arve Frydenlund Kjerraten i Åsa En artikkel om dette temaet har fått plass og rekonstruksjon av hjulhus nr. 5 .................33 først i heftet. Den siste artikkelen omhandler plantelivet Ragnhild Eidsgård Vinterroa ........................................................37 på Ringerike, som er svært variert og inter- essant. Mellom disse bidragene er det Preben L. Hans Ødegaard – kunstmaler 16 artikler med stor tema- og tidsmessig Johannessen og ikonsamler fra Sokna ................................41 spennvidde. Jeg benytter anledningen til å rette en stor takk til våre interesserte og Gudmund Bakke Skogfinnene nord i Nordmarka ......................42 dyktige bidragsytere! Einar Throne-Holst ”Kastegrana” på Byermoen ............................47 På vegne av redaksjonen, håper jeg at samtlige som kjøper Heftet Ringerike 2011 finner rikelig med stoff av interesse. Sten Høyendahl Da Anne Gliseter gikk i trolldomslære .......................................49 Jeg ønsker alle våre lesere god fornøyelse! Bjørn Ragnvald Fra Ask til hovedstaden for å observere Redaktøren Pettersen solformørkelse for 160 år siden .....................53 Olav Norheim Da Haugsbygda mista a-en i enden ................58 Viggo Ree Flomdamområdet på Sandseter - en ødelagt naturtypelokalitet .......................61 Sigurd Huseby Jordskjelvskade på Ringerike? .......................65 Olav Skard Mofiffel og hundepungar - vegetasjon i Ringeriksregionen ...................67 HEFTET RINGERIKE 2011 3 Foto: [email protected]. Fotografert 21.07.2011. Innhold – fra paradis til helvete UtøyaUtøya ligger øst i Tyrifjorden i Buskerud 45 minutter fra Oslo. Siden 1950 har øya tilhørt Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon (AUF). Øya er mest kjent for sin årlige politiske sommerleir. Den 22. juli 2011 ble sommerleiren rammet av etterkrigstidens verste terror- handling i Norge med mange drepte og skadede. Torbjørn Paule i finner Utøya i Tyrifjorden ca. bygselmann i Utvika. I 1666 ble det satset på en karriere i rikspolitikken. 2 kilometer sør for Storøya og solgt noen krongods på Ringerike, Han ble valgt inn som stortings- V600 meter vest for fastlandet. deriblant Utøya. representant i 1900 og representerte Øya er hjerteformet og har et areal på Høyre fram til 1912. Han var stats- 120 dekar. Med bil tar reisen fra Oslo Utover på 1600-, 1700- og 1800-tallet minister i 1912 og 1913. I perioden til øya bare 45 minutter. Forleddet er mange av eierne og brukerne av øya 1906–1909 var han odelstingspresident Ut- betyr at øya ligger avsides, i en identifisert. Det vises i denne sammen- og fra 1910 til 1912 stortingspresident. utkant. Sett nordfra ligger øya lengst heng til Hole Bygdebok, bind V, skrevet Han ble igjen stortingsrepresentant fra ut i Tyrifjorden. av Gudmund Bakke og utgitt av Hole 1916 til 1918. Bratlie var formann i kommune. Høyre fra 1911 til 1919. Han var ugift Utøyas historie i hele sitt liv. Ifølge lokalhistorikeren Gudmund I 1898 kjøpte Jens Kristian Meinich Bakke er det usikkert om Utøya var Bratlie (1856–1939) øya for å bruke 16. desember 1932 solgte Bratlie Utøya bosatt i middelalderen. I 1577 kan det den som feriested. Bratlie var født i til Oslo og omegns samorganisasjon dokumenteres at øya var krongods, Nordre Land og utdannet jurist og offiser. for 28 000 kroner. Samorg i Oslo ville dvs. tilhørte Kongen. Den ble brukt Han var fra 1889 ekspedisjonssekretær, ha øya som feriekoloni for arbeider- av gårder på Røyse langt opp mot vår tilsvarende dagens ekspedisjonssjef, i barn fra hovedstaden. Et stort flertall egen tid. I 1618 er Per Udøen nevnt Forsvarsdepartementet. I 1898 ble han i Hole herredsstyre var i 1933 imot at og i 1624 Ola Udøen. Ola Udøen var utnevnt til generalkrigskommissær, en kjøperen skulle få konsesjon. Den offi- trolig den Ola som samme år var stilling han bekledde til 1929. Bratlie sielle begrunnelsen var at kommunen 4 HEFTET RINGERIKE 2011 Kartgrunnlag: Statens kartverk. Redigering: Kristoffer Kristiansen Kartgrunnlag: Statens kartverk. Redigering: Kristoffer AUF er medlem av Nordic Labour Youth Movement (FNSU), Young European Socialists (ECOSY) og International Union of Socialist Youth (IUSY). AUFs sommerleire Siden AUF i 1950 fikk Utøya med byg- ninger i gave, har det vært arrangert år- lige sommerleire her for medlemmene hvor de fleste deltakerne har overnattet i telt. En nordisk leir i 1959 hadde 2500 deltakere. Etter 1991 har det på det meste vært 1200 deltakere. Sommerleiren varer i fire dager og 600 m samler i dag ca. 800 våkne og politisk bevisste ungdommer. Sommerleirene er fora for informasjon, kommunika- ville ta vare på alle de skattepengene til Norges Kommunistiske Ugdoms- sjon, sosialt samvær og politisk debatt. man kunne få. Kommunestyret ga forbund (NKU) trass i at flertallet av Under sommerleiren får AUF-erne likevel etter da Landbruksdeparte- denne ved partisplittelsen i 1923 fulgte alltid besøk av de politiske lederne i mentet samme år ga Samorg konse- Norges Kommunistiske Parti. Arbeider- moderpartiet. For mange AUFere er sjon. Feriekolonivirksomheten kom i partiet dannet da en ny ungdoms- disse sommerleirene et viktig spring- drift fra 1938. Under 2. verdenskrig organisasjon som ble hetende Venstre- brett til en senere politisk karriere. kontrollerte nazistene øya. I 1950 fikk kommunistisk Ungdomsfylking. Tusener av AUF-ere og andre har gode AUF øya i gave fra Oslo og Akershus minner fra Utøya. faglige samorganisasjon. AUF oppsto i sin nåværende form i 1927, da Venstrekommunistisk AUFs årlige sommerleir er selvsagt det AUFs historie Ungdomsfylkning ble slått sammen viktigste arrangementet på Utøya, men AUF er Norges største politiske med Norges sosialistiske ungdoms- øyas flotte beliggenhet, gode møte- ungdomsorganisasjon og hadde 9608 forbund. Dette hang sammen med at fasiliteter inklusive sanitæranlegg og medlemmer per 31. desember 2010. moderpartiene slo seg sammen. soveplass til 100 personer har ført til at Organisasjonen regner sin grunnleggelse Den nye organisasjonen fikk navnet den mer og mer er blitt leid ut til andre til 1903, da Arbeiderpartiets første Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF). organisasjoner. For eksempel skulle ungdomsorganisasjon ble dannet. Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom Kristiania socialdemokratiske Fra tidlig på 1900-tallet og fram til i hatt sommerleir i 2011 etter AUFs Ungdomslag (Kristianialaget) ble stiftet dag har spennet i politiske saker vært sommerleir. 28. januar 1900. Tre og et halvt år stort; fra antimilitarisme og general- senere, 20. juni 1903, samlet 15 unge streik til motstand mot NATO, EF/EU Terroraksjoner i 2011 menn seg til møte i Gimle i Drammen og vekstsamfunnet. AUF er en organi- Fredag 22. juli 2011 ble AUFs sommer- for å danne Norges socialdemokratiske sasjon med store svingninger hva angår leir på Utøya åsted for en terroraksjon. Ungdomsforbund (NSU) som
Recommended publications
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?

    How Uniform Was the Old Norse Religion?

    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
  • Heftet Ringerike 1966

    Heftet Ringerike 1966

    Denne siden er uten tekst RINGERIKE 1966 -1967 UTGITT AV RINGERIKES UNGDOMSLAG OG RINGERIKES MUSEUM VED ELLEN HALS OLA BRÆNDEN - H. JØRGE1'-JSEN I INNHOLD: Side Omslag: Tegning av gården Frog i Norderhov fra 1825. Elling 1vf. Solheim: Drkt. Sommerfuglens korte sag,a . 3 Aagot Rynning: Hønefoss komm. hruere almenskole . 4 Fredrik Schjcrnder: Jens Nielssøns dægboJc . 8 Einar Sundøen: Kåse1i. 13. juni 1965 . 13 Arne B. Bang: Colbjørnsensslekten . • . 16 F. S.: Jeg fant - . 20 Reidar Lund: Engebret Færden . 22 I'hv. E. Solberg: Minner fra en ·lykkelig barndom . 24 Helge Fonnum: Notiser foa. en Amerikaferd .................. 26 Frog i Norderho-v . 30 I :RINGERIKE 3 En sommerfugl flagret så livsglad i vind, gledet hvert øye, streifet hvert kinn - mens det var sommer. Den sitret og glitret i skinnende sol. Lh..'et en strålefest, _gommet- duft av fiol - mens det var sommer. 6ut;~en_g Men høsten den kom, det ble frukter og frø. kotle sa'ia Alt som var skjønt måtte blekne og dø - ingen sommer. ET DIKT FRA MINE UNGE AR Sommerfuglen l?.laget da den hørte dødens bud: A la meg få leve og folde vinger ut. Men døden tok. den til seg og tyst bal? kappen lo: Du ville miste vingen . i vinterens skarpe sno. Og hva ble det å leve når vingen bi-uHet lå? Ditt lfo det var å sveve fra jord til hinunel blå Ellhig 1'\lf. Solheim - mens det var sommer. ____________________________ _) 4 RINGERIKE. Hønefoss koniniunale høiere alritenskole 1907-1911 AV AAGOT RYNNING For noen år siden kom jeg til å nevne for en den fø1,ste dag i uken elevene var samlet igjen.
  • Supplerende Biologiske Undersøkelser Ved Begna Og I Bjørkelunden, Ringerike Kommune

    Supplerende Biologiske Undersøkelser Ved Begna Og I Bjørkelunden, Ringerike Kommune

    Supplerende biologiske undersøkelser ved Begna og i Bjørkelunden, Ringerike kommune, samt oppdatering av rødlisteartsoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna, Hole og Ringerike kommuner Utløpet av kanalen fra Grønvolltjern i Begna. Semmen i bakgrunnen. Foto: Even W. Hanssen Even W. Hanssen og Bård Engelstad HB Naturforvaltning 2007 HB Naturforvaltning – Even W. Hanssen RAPPORT Adresse: Tormods vei 19B, N-1184 OSLO Telefon (+ 47) 99 25 61 20. E-mail: [email protected] Tittel Rapport nr. Dato Supplerende biologiske undersøkelser ved Begna 002-2007 24.11.2007 og Bjørkelunden, Ringerike kommune, samt oppdatering av rødlisteartsoversikt og biologisk kunnskap om Nordre Tyrifjorden med Begna, Hole og Ringerike kommuner Forfattere Prosjektleder Antall sider Even Woldstad Hanssen Even Woldstad 46 s. Bård Engelstad Hanssen Ansvarlig underskrift Even W. Hanssen, sign Oppdragsgiver Referanse Fylkesmannen i Buskerud, P. Boks 1604, 3007 Drammen Eldfrid Engen Sammendrag HB Naturforvaltning har sommeren 2007 vært engasjert til å gjøre supplerende feltundersøkelser i forbindelse med verneplan for Tyrifjorden. Undersøkelsene har omfattet våtmarksområdene ved Begna på strekningen fra Hallingby til Hen, samt Bjørkelunden ved Norderhov prestegård. Det er framskaffet ny kunnskap om områdene. Begge områdene får A- verdi som naturtyper, selv om det ikke er funnet nye rødlistearter i 2007. Områdene ved Begna framstår som en kompleks og variert naturtype. Bjørkelunden utgjør et sjeldent element som domineres av en gammel suksesjon med hengebjørk. Kunnskapen om rødlistearter ved Nordre Tyrifjorden og Begna er oppdatert. Det er nå kjent 163 rødlistearter fra området, hvorav 89 er trua. Fugl utgjør den største gruppa av rødlisteartene med 59, hvorav 19 arter er registrert hekkende. Karplanter har flest trua arter med 32.
  • Vårt Verdifulle Vann

    Vårt Verdifulle Vann

    Vannregion Västerhavet Regional vannforvaltningsplan 2022 – 2027 Vårt verdifulle vann De norske delene av vannregion Västerhavet www.vannportalen.no Vannregionmyndigheten for Innlandet og Viken vannregion Viken fylkeskommune, Postboks 220, 1702 Sarpsborg, [email protected] Kontaktinformasjon og plandokumenter fi nnes på www.vannportalen.no Vårt verdifulle vann (forord) Arbeidet som nå pågår er en viktig regional utviklingsoppgave. Den regionale vannforvaltningsplanen er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Vi skal ta vare på og sikre vannets kvalitet for fremtiden. Planen presenterer hvordan vi ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv, slik at vi oppfyller målet om god økologisk og kjemisk tilstand i tråd med vannforskriften. Myndigheter med ansvarsområder som berører vann må blant annet legge denne planen til grunn for sin saksbehandling. Vannforvaltningsplanen er også et viktig verktøy for å nå andre samfunnsmål som er koblet til bruken av vannressursene våre. Ved å oppnå forvaltningsplanens mål om godt vannmiljø kan vi samtidig oppnå mål om rent og trygt drikkevann, god badevannskvalitet, attraktive boligområder, gode rekreasjonsområder, god folkehelse, biologisk mangfold, trygg sjømat, reiseliv og turisme, lokal verdiskaping og næringsutvikling. Selve planarbeidet og prosessene der mange aktører involveres har en verdi i seg selv. Mange ulike beslutningstakere og en mengde interessenter knyttes sammen i et arbeid om et
  • Descendants of Asle Narvesen

    Descendants of Asle Narvesen

    Descendants of Asle Narvesen Generation No. 1 1 1. ASLE NARVESEN was born 1582 in Eikje, Sigdal, Buskerud, Norway, and died 1662 in Kopseng,Sigdal, Buskerud, Norway. He married KJERSTI OLSDATTER. Child of ASLE NARVESEN and KJERSTI OLSDATTER is: 2. i. GUNDER2 ASLESEN, b. Abt. 1614, Strand, Sigdal; d. 1686. Generation No. 2 2 1 2. GUNDER ASLESEN (ASLE NARVESEN) was born Abt. 1614 in Strand, Sigdal, and died 1686. He married (1) INGEBORG HAAGENSDATTER, daughter of HAAGEN KNUDSEN. She was born in Baasum, Sigdal, and died Abt. 1660 in Grønhovd, Eggedal. He married (2) BERGITTE STENERSDATTER, daughter of STENER HELGESEN and KARI EVENSDATTER. She was born Abt. 1635 in Frøvoll Eggedal, and died Abt. 1713 in Kopseng Eggedal. More About GUNDER ASLESEN: Comment 1: Researched by Henry Berg Comment 2: 1664, Age 52 Probate: April 22, 1686 More About INGEBORG HAAGENSDATTER: Comment 1: Researched by Henry Berg Probate: 1678, Grønhovd, Eggedal More About BERGITTE STENERSDATTER: Comment 1: Researched by Henry Berg Children of GUNDER ASLESEN and INGEBORG HAAGENSDATTER are: 3. i. NILS3 GUNDERSEN, b. Abt. 1637, Grønhovd, Eggedal; d. Abt. 1689, Grønhovd, Eggedal. ii. BJØRN GUNDERSEN. iii. EVEN GUNDERSEN. iv. HELGE GUNDERSDATTER. v. SIGRID GUNDERSDATTER. 4. vi. ELLEV GUNDERSEN, b. Abt. 1641, Mellom Grøhovd, Eggedal; d. 1728. Children of GUNDER ASLESEN and BERGITTE STENERSDATTER are: 3 vii. NARVE GUNDERSEN. viii. HELGE GUNDERSEN. ix. ASLE GUNDERSEN, b. Abt. 1664. x. LARS GUNDERSEN. xi. STENER GUNDERSEN. xii. ANDERS GUNDERSEN. xiii. OLE GUNDERSEN. xiv. KJERSTI GUNDERSDATTER. Generation No. 3 3 2 1 3. NILS GUNDERSEN (GUNDER ASLESEN, ASLE NARVESEN) was born Abt.
  • Del Av En Fungerende Statsadministrasjon for Det Norske Selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014

    Del Av En Fungerende Statsadministrasjon for Det Norske Selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014

    Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 1 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet Grunnlovsjubileet 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 2 3 NVE-rapport nr 32 Kanalforvaltningen rundt 1814 – del av en fungerende statsadministrasjon for det norske selvstendighetsprosjektet. Grunnlovsjubileet 2014. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0979-2 Forfatter: Tove Nedrelid Forside: Til vestre: Ingeniørkaptein 1811-12, Det kgl. Ingeniørkorps (full henvisn. s.14). I midten øverst: Forslag til norske flagg fra repr. Hielm 7.april 1836. Foto: Stortinget. I midten nederst: Ove Gjeddes våpenskjold med en skråstilt gjedde. På lysestake i Tjølling kirke. Foto: Arnstein Rønning. www.wikipedia.com Til høyre: Johan Herman Kramer, tegning av Rjukanfossen, 1806.Foto: Riksarkivet. Layout: Rune Stubrud, NVE Trykking: NVE, hustrykkeriet Utgiver: NVE 2014 © 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Spørsmål om denne rapporten kan rettes til Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: 09575 Telefax: 22 95 90 00 www.nve.no 4 5 Forord Jubileet for Grunnlovens 200 år er en gylden mulighet til å kaste et blikk bakover på NVEs lange fortid. Mange store og spennende spørsmål og problemstillinger kan reises i forbindelse med denne forhistorien. NVE ønsket derfor å markere jubileet ved å utrede noen av disse. Den første norske vassdragsadministrasjonen var knyttet til toppsjiktet i statsledelsen. Det bekref- ter at erkjennelsen av de norske vannveienes betydning var stor den gang som nå, om enn på andre premisser og med andre siktemål.
  • Norway Maps.Pdf

    Norway Maps.Pdf

    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
  • Emigrant Searching 2007

    Emigrant Searching 2007

    February 2007 – Emigrant Searching 20 Form references are to Hadeland Emigrant Forms being generated by Kontaktforum Hadeland- Amerika. Members can review the forms on-line in the password-protected Research Archive. Family 207, form 214: Mari Gulbrandsdtr. Wangsness, b. Sept. 5, 1854 at Klinkenberg in Jevnaker, emigr. 1910, lived in Minneapolis about 1920. Children in 1920: Gulbrand Klinkenberg Wangsness b. Sept. 19, 1886, lived in Appleton, MN; Thormod Wangsness. Mrs. E. Rostad and Mrs. L. Rostad lived in Minneapolis, MN. Gulbrand emigr. 1902, he was a photographer, Justice of the Peace in 1916. (From the Hadeland Lag biography book 1921) Family 208, form 219: John Olsen. b. Sept. 15, 1825, emigr. from Augedal in Brandbu with wife Kari Olsdtr., b. Sept. 7, 1827 and children: Ole b. Sept. 25, 1854, Man, b. Sept. 30, 1856, Karen, b. June 8, 1859 and Anne Marie, b. June 25, 1862. Karl died 1872 in Spring Grove, MN. In 1879 the family came to Davenport, ND where John died 1924. The son, O.J. Augedahl, was a businessman in Davenport where he died in 1934. No information about the 3 daughters’ marriages, children and deaths. In 1924 one was Mrs. H. Nelson in Northwood, ND and one was Mrs. W.M. Gullen in Davenport. (From the biography book and obituaries in Decorah Posten June 27, 1924 and Skandinaven June 9, 1924). Family 209, form 245: Jacob Nilsen Nyhuus. b. Apr. 11, 1819 in Brandbu, emigr. 1852 with his second wife, Karl Mikkelsdtr., b. Jan. 22, 1822 at Røken in Brandbu and children: Christian, b.
  • NOS VII 39 Folketellingen I Norge 1 Desember 1920. Første Hefte

    NOS VII 39 Folketellingen I Norge 1 Desember 1920. Første Hefte

    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 39. Folketellingen i Norge 1 desember 1920. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Recensement du 1er décembre 1920: I. Population et superficie des divisions administratives, etc.) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. Kristiania. I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. 1922. Fra Den almindelige Folketelling 1 desember 1910 foreligger følgende verker: Hefte 1. Folkemengde i de administrative inndelinger m. v. (Norges Offisielle Statistikk Y 170). — 2. Finner og lapper. — Hjemvendte norsk-amerikanere. — Dissentere. — Blinde, døve og sinnssyke. Y 182. — 3. Bebodde hus og husholdninger. Y 188. — 4. Folkemengde fordelt efter livsstilling. Y 211. — 5. Folkemengde efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling samt fødested. — Fremmede staters undersåtter. Yl 8. — 6. Folkemengde efter livsstilling med angivelse av alder og ekteskapelig stilling. Yl 20. Hovedoversikt. Yl 77. Fra Folketellingen 1920 foreligger trykt: Hefte 2. Trossamfund. YII 40. Hefte 3. «Folkemengden fordelt efter alder, kjønn og ekteskapelig stilling» er under trykning. Opgaver over fødesteder, nasjonalitet, norsk-amerikanere, kvener og finner, over abnorme og arbeidsudyktige og over befolkningen fordelt efter erhvervsforhold er under utarbeidelse, likeså opgaver over boligforhold i by og bygd. STEENSKE BOKTRYKKERI JOHANNES BJØRNSTAD Innhold. Side Innledning ,....,. 1* Bilag: Folkemengde og befolkningstilvekst i de enkelte tettbygde strøk omkring de større byer 24* Tabell 1. Rikets viktigste inndelinger 1 desember 1920 og 1 juli 1922 1 A. Riket 1 B. De enkelte fylker 2 — 2. Folkemengden fordelt efter kjønn. — Flateinnhold. — Riket, fylker, bygder og byer 4 — 2 Tillegg. Oplysninger om midlertidig tilstedeværende og midlertidig fra- værende personer 52 — 3. Tilstedeværende og hjemmehørende folkemengde og flateinnhold i Riket, bispedømmer, prestegjeld og sogn 66 — 4.
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen

    Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen

    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
  • Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag

    Kartlegging Av Innsjøer Med Naturlige Fiske- Samfunn Og Fisketomme Lokaliteter På Sørlandet, Vestlandet Og I Trøndelag

    NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding 724 NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiske- samfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg nina oppdragsmelding 724 Hesthagen, T. & Østborg, G. 2002. Kartlegging av innsjøer NINA publikasjoner med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sør- landet, Vestlandet og i Trøndelag. NINA Oppdragsmelding NINA utgir følgende faste publikasjoner: 724: 48pp. NINA Fagrapport Trondheim, september 2002 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al- ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der ISBN 82-426-1278-1 tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød- vendig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Management area: NINA Oppdragsmelding Conservation of biodiversity Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I Rettighetshaver ©: tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- NINA dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- Norsk institutt for naturforskning og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a.
  • Rikmyr I Norge Kunnskapsstatus Og Innspill Til Faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet Naturhistorisk Rapport 2015-1

    Rikmyr I Norge Kunnskapsstatus Og Innspill Til Faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet Naturhistorisk Rapport 2015-1

    Dag-Inge Øien, Anders Lyngstad og Asbjørn Moen Rikmyr i Norge Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1 Dag-Inge Øien, Anders Lyngstad og Asbjørn Moen Rikmyr i Norge Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. 2015. Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122. Trondheim, januar 2015 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Kristian Hassel Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Rik myrvegetasjon i Slåttena, Samnanger. Foto: A. Lyngstad 26.08.2014. www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-8322-020-9 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. 2015. Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122. Myrene deles i to hovedtyper etter tilgangen på mineralnæring. Minerotrof/minerogen myr (jordvassmyr) er myr som får tilført mineraler fra vatn som har vært i kontakt med mineraljorda, dvs. minerogent (geogent) vatn, mens ombrotrof/ombrogen myr (nedbørmyr) bare får tilført næring fra nedbøren. Rikmyr er minerotrof myr karakterisert av basekrevende plantearter og baserik torv (pH over ca.