DOCSLIB.ORG

Kostnadsdrivere I Kollektivtransporten - Dokumentasjonsrapport

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kostnadsdrivere I Kollektivtransporten - Dokumentasjonsrapport TØI rapport 1582b/2017 Jørgen Aarhaug Nils Fearnley Kenneth Løvold Rødseth Hilde J Svendsen Karoline Louise Hoff Falko Müller Robert Bjørnøy Norseng Eivind Tveter Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - dokumentasjonsrapport TØI-rapport 1582b/2017 Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - dokumentasjonsrapport Jørgen Aarhaug Nils Fearnley Kenneth Løvold Rødseth Hilde Johanne Svendsen Karoline Louise Hoff Falko Müller Robert Bjørnøy Norseng Eivind Tveter Forsidebilde: Unsplash.com Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-2076-9 Elektronisk versjon Oslo, oktober 2017 Tittel: Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - Title: Cost developments in Norwegian public dokumentasjonsrapport transport – documentation report Forfattere: Jørgen Aarhaug, Nils Authors: Jørgen Aarhaug, Nils Fearnley, Fearnley, Kenneth Løvold Kenneth Løvold Rødseth, Rødseth, Hilde J Svendsen, Hilde J Svendsen, Karoline Louise Hoff, Falko Karoline Louise Hoff, Falko Müller, Müller, Robert Bjørnøy Robert Bjørnøy Norseng, Norseng, Eivind Tveter Eivind Tveter Dato: 10.2017 Date: 10 2017 TØI-rapport: 1582b/2017 TØI Report: 1582b/2017 Sider: 101 Pages: 101 ISBN elektronisk: 978-82-480-2076-9 ISBN Electronic: 978-82-480-2076-9 ISSN: 0808-1190 ISSN: 0808-1190 Finansieringskilde: KS Financed by: The Norwegian Association of Local and Regional Authorities (KS) Prosjekt: 4463 – Kostnadsdrivere i Project: 4463 – Cost developments in kollektivtransporten Norwegian public transport Prosjektleder: Jørgen Aarhaug Project Manager: Jørgen Aarhaug Kvalitetsansvarlig: Kjell Werner Johansen, Frode Quality Manager: Kjell Werner Johansen, Frode Longva, Svein Bråthen Longva, Svein Bråthen Fagfelt: Marked og styring Research Area: Markets and Governance Emneord: Kollektivtransport, Keywords: Public transport, kostnadsdrivere, cost developments, fylkeskommuner county council Sammendrag: Summary: Det har aldri reist flere med kollektivtransport i Norge enn Norwegian public transport has reached a new all-time high nå. Veksten i kollektivtransporten har kommet som et in terms of number of passengers. This is a result of resultat av politiske målsettinger som er fulgt opp gjennom political ambition supported by action and funding. In bevilgninger og prioriteringer. Samtidig med økt offentlig parallel to increasing purchased volume of public transport, kjøp av kollektivtransport har kostnadene per produsert prices per unit have also risen. This is mainly due to factors enhet kollektivtrafikk økt. Dette skyldes i hovedsak faktorer outside the control of the regional authorities, such as wage utenfor fylkeskommunenes kontroll, som lønnsutvikling og development and fuel prices. However, long term divers utvikling i drivstoffpriser. I framtiden kan kollektivtransport such as area planning are, at least to a degree, influenced by regional authorities. Looking towards the future, public bli både mer miljøvennlig og billigere. Politiske transport can become both greener and cheaper to målsetninger om økte kollektivandeler peker likevel i produce. However, there is also an opposite effect, derived retning av større behov for offentligkjøp av from political ambitions for increased market shares for kollektivtransport. public transport, which points towards increased public spending. Language of report: Norwegian Transportøkonomisk Institutt Institute of Transport Economics Gaustadalleen 21, 0349 Oslo Gaustadalleen 21, 0349 Oslo, Norway Telefon 22 57 38 00 - www.toi.no Phone 22 57 38 00 - www.toi.no Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2017 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961 Ved gjengivelse av materiale fra publikasjonen, må fullstendig kilde oppgis Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - dokumentasjonsrapport Forord Fylkeskommunenes kostnader til kollektivtransport stiger raskt. Drivkreftene bak dette er både bestemt av forhold utenfor fylkeskommunenes influensområde og innenfor. Dette prosjektet ser nærmere på hvordan ulike kostnadsdrivere har slått inn i markedet for kollektivtransport etter 2010 og forventede utviklingstrekk fram mot 2020. Prosjektet dokumenteres i tillegg til denne dokumentasjonsrapporten i en hovedrapport, som oppsummere funnene, Aarhaug mfl. (2017a), TØI-rapport 1582a/2017. Prosjektet er gjennomført av et team med forskere fra Transportøkonomisk institutt (TØI) og Møreforskning Molde (MFM). Jørgen Aarhaug (TØI), har fungert som prosjektleder og Nils Fearnley (TØI), Kenneth Løvold Rødseth (TØI), Hilde J Svendsen (MFM), Karoline Louise Hoff (MFM), Falko Müller (MFM), Robert Bjørnøy Norseng (TØI) og Eivind Tveter (MFM). I tillegg har prosjektet dratt nytte av bidrag og innspill fra blant annet Rolf Hagman, knyttet til kjøretøyteknologi, Petter Christiansen, knyttet til restriktive tiltak, og Anders Tønnesen, knyttet til byvekstavtaler, og Kristine Tungehaug som har bidratt til datainnsamling. Kontaktperson hos KS for prosjektet har vært Ingunn Monsen. Ut over de nevnte personene har prosjektet også dratt nytte av innspill fra en rekke personer, nevnt i vedlegg 1. Jørgen Aarhaug har hatt det overordnede ansvaret for rapporten, Kenneth L Rødseth har sammen med Jørgen Aarhaug skrevet om skinnegående transport og skolekjøring, Nils Fearnley har sammen med Jørgen Aarhaug beskrevet busstransport. Hilde J Svendsen har hatt ansvaret for sjøtransport. Robert B Norseng har arbeidet med datainnsamling for alle transportmidler. Prosjektet har blitt fulgt og kvalitetssikret løpende av Frode Longva og Svein Bråthen. Assisterende direktør Kjell Werner Johansen har kvalitetssikret denne rapporten. Oslo, oktober 2017 Transportøkonomisk institutt Gunnar Lindberg Frode Longva / Silvia Olsen / Svein Bråthen Direktør Avdelingsleder /fungerende / dir. Møreforskning Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2017 o Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961 Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - dokumentasjonsrapport Innhold Sammendrag Summary 1 Innledning ............................................................................................................ 1 1.1 Flere passasjerer og høyere kostnader ........................................................................................ 1 1.2 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 2 1.3 Gangen i dokumentasjonsrapporten .......................................................................................... 3 2 Metodetilnærming og analyse.............................................................................. 4 2.1 Overordnet ..................................................................................................................................... 4 2.2 Buss .................................................................................................................................................. 4 2.3 Bane ................................................................................................................................................. 5 2.4 Båt .................................................................................................................................................... 5 2.5 Definisjoner .................................................................................................................................... 5 3 Kollektivtransport i Norge ................................................................................... 8 3.1 Vekst i kollektivtrafikken .............................................................................................................. 8 3.2 Fylkeskommunenes kollektivtransporttilbud ............................................................................ 9 4 Buss .................................................................................................................... 13 4.1 Eksterne kostnadsdrivere ........................................................................................................... 13 4.2 Policydrevne kostnadsdrivere .................................................................................................... 18 4.3 Markedsdrevne kostnadsdrivere – analyser av bussanbud .................................................... 20 5 Skinnegående kollektivtransport ....................................................................... 31 5.1 Bakgrunn og analyse av kostnader ved skinnegående kollektivtransport ........................... 31 5.2 Kostnadsdrivere for skinnegående kollektivtransport ........................................................... 40 5.3 Markedsdrevne kostnadsdrivere ................................................................................................ 41 6 Kollektivtransport på kjøl ................................................................................... 42 6.1 Hurtigbåt ....................................................................................................................................... 42 6.2 Ferje ............................................................................................................................................... 59 7 Skoleskyss..........................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Trikken Sporveien
    Årsrapport 2013 Pulsen av Oslo Innhold Nøkkeltall 02 Om Sporveien 04 Organisasjonsutvikling 06 Sporveissjefen har ordet 10 Viktige hendelser 2013 12 Datterselskaper 16 Infrastruktur 2013 28 Attraktiv arbeidsplass 32 Pulsen av Oslo 33 Samfunnsansvar 34 Effektive energitiltak 34 Den digitale reisen 35 Systematisk HMS-arbeid 36 Trafikksikkerhet og miljø 37 Kunst på T-banen 38 Strategi «Best 2015» 42 Eierstyring og selskapsledelse 44 Konsernledelsen 47 Årsberetning 50 Resultatregnskap 59 Balanse 60 Noter 62 Kontantstrømoppstilling 80 Revisjonsberetning 81 NØKKELTALL Tall i NOK 1 000 2013 2012 2011 Driftsinntekter 3 480 160 3 392 864 3 234 695 Driftskostnader 3 279 880 3 295 358 3 114 700 Driftsresultat 200 280 97 506 119 995 Driftsmargin 5,8 % 2,9 % 3,7 % Resultat før skatt 137 333 27 528 50 069 Årsresultat 113 844 18 773 29 421 SPORVEISHUSET Samfunns- oppdrag MER KOLLEKTIVTRANSPORT FOR PENGENE Visjon SAMMEN GJØR VI KOLLEKTIVTRAFIKKEN TIL ET NATURLIG FØRSTEVALG Strategi SPORVEIEN SKAL VÆRE DEN BESTE LEVERANDØREN AV KOLLEKTIVTRAFIKK I 2015 Verdier PÅLITELIG – ENGASJERT – SAMHANDLENDE AKERSHUS FYLKESKOMMUNE OSLO KOMMUNE Eier 40 % av Ruter. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel eier 100% av KTP og 60 % av Ruter. SamferdselsmyndighetStrategisk og tilskuddsyter ambisjonSamferdselsmyndighet og tilskuddsyter. Byrådsavdeling for finans eier 100% av OVS. RUTER AS «SporveienSPORVEIEN OSLO skal AS være det naturligeOSLO VOGNSELSKAP (OVS) Felles administrasjonsselskap Morselskap, konsernsenter og HMS-avdeling Eier og finansierer trikker for Oslo og Akershus*
    [Show full text]
  • Strategiplan 2017-2030 Agder Kollektivtrafikk As
    AKTs strategiplan 2017-2030 STRATEGIPLAN 2017-2030 AGDER KOLLEKTIVTRAFIKK AS Siv Elisabeth Wiken, administrerende direktør, Agder Kollektivtrafikk AS Kristiansand, 23.10.2016 Litt om AKT AS AKTs strategiplan 2017-2030 Visjon • Det er stadig for mange som vurderer kollektivtrafikk som en sekundær løsning. • AKTs ambisjon er å snu disse holdningene, og tilrettelegge for at kollektivtrafikken kan framstå som et relevant alternativ i stadig flere reisesammenhenger. Visjonen er formulert slik: «Det skal være enkelt og attraktivt å reise kollektivt.» AKTs strategiplan 2017-2030 Kollektivtrafikkens marked • Agderfylkene har varierende befolkningsgrunnlag. – Ikke økonomisk forsvarlig å gi et konkurransedyktig kollektivtrafikktilbud i alle deler av fylkene. • Bilen står sterkt. – Kollektivtrafikkens markedsandel er*: • 9 % på landsbasis, • 6 % i Kristiansandsregionen, • 4 % i Arendalsregionen. • Befolkningsveksten er ujevnt fordelt. – 83 % av veksten mot 2040 forventes å skje i Kristiansands- og Arendalregionen. • Kristiansand er Agders største arbeidsplasstyngdepunkt. – Premissgivende for strategien. *) Kilde: SSB befolkningsprognose år juni 2016. Kristiansandsregionen består av Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner. Arendalsregionen består av Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli kommuner. AKTs strategiplan 2017-2030 Forventninger til AKT AKTs strategiplan 2017-2030 Hva innebærer nullvekst i biltrafikken? Case: Kristiansand Nullvekstmålet innfris ved • Ca dobling i antall kollektivreiser innen 2030. • Kollektivtrafikkens markedsandel må opp fra 6 til 12 % av alle reiser, samtidig som potensialet for flere gang- og sykkelreiser tas ut. • Tilskuddsbehovet for å innfri nullvekstmålet i Kristiansand er beregnet til 375 millioner kroner i 2030 (i faste priser, 2015-kroner). Kilder: • Urbanet Analyse 50/2014. • Kollektivkonsept 2030, Bymiljøavtale Kristiansandsregionen. AKTs strategiplan 2017-2030 Samlet virkemiddelbruk • Kollektivtrafikkbasert utvikling er billigere for samfunnet.
    [Show full text]
  • Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk Forening 1
    Årsberetning 2012 Lokaltrafikkhistorisk forening 1 Forord Mens året 2011 var preget av den store flytteprosessen fra Avløs til våre nye depoter, har 2012 stått i konsoli- deringens navn. Vi har nå etablert oss på våre nye baser med vogner og utstyr. Rodeløkken Maskinverksted er nå blitt LTFs hovedbøl. Det er herfra LTF administreres. Samtidig er Vognhall 5 utviklet til å bli et bedre mu- seum. For publikum merkes dette først og fremst gjennom den nye foajeen. For museumsvaktene er det blitt et bedre sted å jobbe. Den store endringen har vært på museumssiden. Fra og med årsskiftet 2012/13 har Ruter formelt overtatt museet. Dette er først og fremst et teknisk spørsmål. Det er fortsatt LTF som driver museet. Våre inntekter av museumsdriften er heller ikke endret. Et resultat av at vi har fått flere baser for vår virksomhet er at det administrative arbeidet er økt. Dette be- slaglegger en betydelig del av vår kapasitet. Momsregnskap på museumstjenester bidrar også til at de admi- nistrative byrdene etter hvert er blitt betydelige. Dette er et problem siden få melder seg inn i en forening som LTF for å beregne momssatser. At Ruter nå har overtatt museet, kan hjelpe noe på dette. Å forvalte forholdet til huseierne er blitt en betydelig oppgave, og i mange tilfeller en utfordring. De årlige omkostningene til EU-kontroll, forsikring og vedlikehold sammen med dyr garasjering i Oslo har ført til at vi har måttet redusere antallet registrerte busser til et minimum. Dette er ikke heldig. Vi har i samarbeid med Ruter og KTP arbeidet med å utvikle et helt nytt museumskonsept.
    [Show full text]
  • Thygeson Som Sjørøver!
    Medlemsblad Østensjø historielag Nr 12 oktober 2014 Da Norges største sjørøver bodde på Skøyen Fattigkassa på fyrstikk- Eterfabrikken er solgt og får fabrikken ny funksjon Når arbeiderne ble syke, gikk Hva skjer egentlig med Eter- de til Albin fabrikken framover? Et nytt storverk om Harry ”Den gule stue” Fett og lokalmiljøet på Bryn Fra husmannsplass til bestyrer- Ny bok bidrar til økt forståelse bolig til grendehus Fra forstadsbane til utfarts- ”Rundt vannet” feirer år! bane til T-bane Vi blar tilbake i tidligere numre Den komplette banehistorien i tre deler Innhold Lederen: Nå sitter du med et nytt nummer av medlemsbladet vårt. Vi håper du blir fornøyd med innholdet. Østensjø historielag skal være et historielag for hele Østensjø bydel. Det er ikke så enkelt å si hva et histo- 3 11 rielag bør drive med. Østensjø er Oslos største bydel og det er et vell av stoff å ta av hos oss. Vi har drevet med mye forskjellig. Samtidig er det mye annet vi kunne gjort. Slektsgransking er eksempel på et tema vi ikke har noen aktivitet omkring. Hvis noen har lyst til å danne en gruppe vil vi i styret gjerne være med på å organisere det. Alle forslag er velkomne! 6 21 Det er som sagt mye å ta av. Vi som bor i bydelen er heldige som har Østensjøvannet innafor bydelen og en lang grense mot Østmarka. Østensjøvannets ven- ner og Østmarkas venner er dannet med hovedmål å arbeide for å verne de verdiene som vannet og marka har. Venneforeningen har samtidig hatt en naturlig funksjon som historielag for «sitt» område.
    [Show full text]
  • Delprosjekt 4 I Oslo Sporveiers Sikkerhetsprosjekt
    RF – Rogalandsforskning. http://www.rf.no Ove Njå og Tor Bjarne Olsson Når alt går på skinner...Trikk og myke trafikanter i Oslo Rapport RF – 2002/233 Prosjektnummer: RF-7201874 Prosjektets tittel: Kollisjonsfare mellom trikk og myke trafikanter Kvalitetssikrer: Sverre Nesvåg Oppdragsgiver: Oslo Sporveier Gradering: Konfidensiell (åpen fra: 12. sept. 2004) © Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver RF - Rogalandsforskning er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på NS - EN ISO 9001 RF – Rogalandsforskning. http://www.rf.no Resymé Dødsulykken på Holbergs plass 16. januar 2001 var en hendelse som fikk enorme dimensjoner i media. Oslo Sporveier responderte med full beklagelse og stilte seg ydmyk for store deler av kritikken. Oslo Sporveier iverksatte konkrete strakstiltak (utbedring av dører, SM 91 - ”svensketrikken” - ble redusert til en vogn og alle SM 91 ble gjennomgått sikkerhetsmessig), og flere langsiktige tiltak ble planlagt. Et av de langsiktige tiltakene er en fullstendig gjennomgang av Sporvognsdivisjonens aktivitet med hensyn på sikkerhet. Prosjektet som omhandles i denne rapporten er delprosjekt 4 i Oslo Sporveiers sikkerhetsprosjekt. Målet med forsknings- og utviklingsprosjektet har vært å studere risiko for kollisjoner mellom sporvognsmateriellet til Oslo Sporveier og myke trafikanter, herunder fotgjengere og syklister. Konsekvenser av påkjørsler varierer fra ubetydelig skade til død. Prosjektets mål er å gi beslutningsstøtte til AS Oslo Sporveier slik at det blir mulig å iverksette tiltak som kan redusere hyppighet av sammenstøt mellom trikk og myke trafikanter, og tiltak som kan redusere skadeomfanget av sammenstøt dersom det skulle inntreffe. Vi har innhentet informasjon ved hjelp av tre ulike teknikker: 1) Gjennomgang av eksisterende statistisk datamateriale, 2) intervjuer med ansatte og ledere og 3) ved observasjon av forholdene knyttet til trikkefremføringen i Oslo.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018
    1 ÅRSRAPPORT 201 8 OSLO VOGNSELSKAP 3 ÅRSRAPPORT 2018 Innhold 1 2 3 4 VELKOMMEN OM BORD 8 VÅRE RESULTATER 16 VÅR VISJON 4 Dette er Oslo Vogn selskap 10 Store verdier med 18 Fremtidens byreise solid forvaltning 6 Nøkkeltall 20 En vognpark i verdens­ 12 Langsiktighet er klasse i 2024 bærekraft 14 Hvordan virker vognleie­ modellen 4 5 6 22 VÅRT ANSVAR 30 VÅR FORVALTNING 40 ÅRSBERETNING OG 24 Sirkulær trikk 32 Med kunden i fokus REG NSKAP 26 Sirkulær økonomi 34 Vi klarte det! 41 Styrets beretning 27 Gjenvinnbare t­bane­ 36 Lenge leve t­banen! 49 Regnskap vogner 38 Innovasjoner til 62 Revisjonsberetning 28 100% kundens beste 39 Vi har aldri kjørt mer! Årsrapporten 2018 er utarbeidet av Oslo Vognselskap AS. Design: Fete typer + Savant. Forside, side 2 og baksidefoto: Shutterstock. Utgitt april 2019. Trykk: RK Grafisk. Opplag: 200. Rapporten er trykt på miljøvennlig papir. OSLO VOGNSELSKAP VELKOMMEN OM BORD 4 VELKOMMEN VELKOMMEN OM BORD 1 Dette er Oslo Vognselskap slo Vognselskap er en profesjonell Selskapet er en kompetanseorganisasjon istedenfor at kjøp av vogner blir en ufor- Oeier av de vognene som Oslo for effektiv forvaltning og fornyelse av holdsmessig stor investering visse år. trenger for å frakte t-banens og trikkens vognparken. Vår kompetanse skal bidra Denne modellen har gitt en oppdatert, kunder på en kundevennlig, effektiv og til riktige beslutninger hos våre eiere og moderne vognpark til glede for byens miljøvennlig måte. hos våre samarbeidspartnere i kollektiv- stadig flere kollektivreisende. trafikkfamilien. Våre kjerneoppgaver er å anskaffe, finan- Oslo Vognselskap ble etablert 27. sep- siere, leie ut og forvalte t-banevogner og Hensikten med Oslo Vognselskap tember 2006 og er 100 prosent eid av trikker til bruk i Osloregionen.
    [Show full text]
  • Rapport Jb 2014/02
    Avgitt mars 2014 JB 2014/02 RAPPORT RAPPORT OM JERNBANEULYKKE PÅ EKEBERGBANEN, SØRLI HOLDEPLASS 17. MAI 2013 TRIKK 104 Statens havarikommisjon for transport (SHT) har utarbeidet denne rapporten utelukkende i den hensikt å forbedre jernbanesikkerheten. Formålet med undersøkelsene er å identifisere feil og mangler som kan svekke jernbanesikkerheten, enten de er årsaksfaktorer eller ikke, og fremme tilrådinger. Det er ikke havarikommisjonens oppgave å ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Bruk av denne rapporten til annet enn forebyggende sikkerhetsarbeid skal unngås. Statens havarikommisjon for transport • Postboks 213, 2001 Lillestrøm • Tlf: 63 89 63 00 • Faks: 63 89 63 01 • www.aibn.no • [email protected] Statens havarikommisjon for transports virksomhet er hjemlet i lov 3. juni 2005 nr. 34 om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m. § 3 jf. forskrift 31. mars 2006 nr. 378 om offentlige undersøkelser av jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser m.m . § 2 Foto: SHT og Ruter As RAPPORT Statens havarikommisjon for transport Avgitt dato: 18.03.2014 Postboks 213 JB Rapport: 2014/02 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post: [email protected] Denne undersøkelsen har hatt et begrenset omfang. Av den grunn har SHT valgt å benytte et forenklet rapportformat. En full rapport benyttes bare når undersøkelsens omfang gjør dette nødvendig. Den forenklede rapporten belyser de funn som er gjort og fremlegger eventuelle sikkerhetsmessige tilrådinger.
    [Show full text]
  • Raitio 2 / 2008
    2/2008 Oslon paikallisliikenneradat ja metro, Haastateltavana Pekka Sauri, Siniset bussit osa2/2008 22 SUOMEN RAITIOTIESEURA RY [email protected] OSOITE PL 234 JOHTOKUNTA VUONNA 2008 00531 Helsinki ISSN 0356-5440 PUHEENJOHTAJA RAHASTONHOITAJA Nooa säästöpankki Jorma Rauhala Kimmo Säteri 31. vuosikerta 440540-225891 Lehti ilmestyy neljästi vuodessa ja jaetaan puh. 040 862 0957 puh. 050 522 9588 SRS:n jäsenlehtenä [email protected] [email protected] IBAN: FI54 4405 4020 025891 PÄÄTOIMITTAJA Juhana Nordlund SWIFT (BIC –koodi): SIHTEERI ARKISTONHOITAJA HELSFIHH Juhana Nordlund Pertti Leinomäki TAITTAJA Eero Laaksonen puh. 040 836 1394 puh. 050 538 4495 Jäsenmaksu 20 euroa TOIMITUKSEN OSOITE (09) 458 7794 [email protected] JÄSEN Juhana Nordlund Perustettu 16.1.1972 Orapihlajatie 12 A 14, 00320 Helsinki Teemu Collin [email protected] VARAPUHEENJOHTAJA puh. 040 820 2337 Jäsenillä ilmainen Daniel Federley [email protected] KUSTANTAJA: Suomen Raitiotieseura ry sisäänpääsy Helsingin puh. 040 702 8488 Raitioliikennemuseoon [email protected] VARAJÄSEN PAINOPAIKKA: Edita Prima Oy 2008 sekä pohjoismaisten Johannes Erra raitiotieseurojen yllä- © Suomen Raitiotieseura ry puh. 050 367 8326 pitämille museoraitioteille ja [email protected] Tekijänoikeusmääräysten perusteella mitään museoihin. osaa lehdestä ei saa käyttää ilman toimituk- Tiedustele lipunmyynnistä. sen lupaa. SRS-INFORMAATIOTA SÄHKÖPOSTITSE www.raitio.org Mikäli haluat saada nopeasti ajankohtai- Rinkirekisteriä päivitettiin talvella ja va- Tietoja Suomen raitioteistä, johdinautoista, sia tietoja SRS:n tapahtumista, ilmoittaudu litettavasti osa rinkiläisistä jäi postituslistan metrosta ja sähköjunaliikenteestä. mukaan seuran sähköpostirinkiin (rinkiin hy- ulkopuolelle sen myötä. Ilmoitapa vielä ker- Raitiolinjojen ja -vaunujen tietoja sekä väksytään vain seuran jäseniä). Kesän aika- ran, jos arvelet, että et ole saanut rinkipos- uusimmat uutiset.
    [Show full text]
  • Årsrapport for Kollektivtrafikkforeningen
    Årsrapport for Kollektivtrafikkforeningen ....................................................................................... ....................................................................................... ....................................................................................... ....................................................................................... .......................................................................................2010 Foto: Jofri Lunde Kollektivtrafikkforeningen er et nasjonalt samarbeidsorgan for kollektiv- transport. Med fem nye medlemmer i 2010, og ytterligere ett i januar 2011, er foreningen nå representert i 17 av landets 19 fylker. Målset- tingen er klar: Kollektivtrafikkens konkurransekraft skal styrkes slik at det blir flere og mer fornøyde kunder. 2010 var et steg i riktig retning. Karl-Inge Nygård (Skyss), Jarle Ekelund (Buskerud kollektivtrafikk), Hellik Hoff (Ruter) og Oddmund Sylta (Skyss). (Foto: Jofri Lunde) Vern miljøet – reis kollektivt De 15 medlemmene i Kollektivtrafikkforeningen står framkommeligheten bedres, reisetiden forkortes og til sammen for 97 prosent av den regionale og lokale informasjonen til kundene forbedres. kollektivtrafikken i Norge. Med visjonen ”vern miljøet – reis kollektivt” ønsker foreningen å styrke kollek- Kollektivtrafikkforeningen jobber blant annet for å: tivtrafikkens konkurransekraft slik at flere velger å reise • Få flere og mer fornøyde kunder. kollektivt. • Skape større effekt av ressursene innen kollektivtrafikken. Bedre
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018
    INNHOLD Del 1 Om Sporveien Sporveiens samfunnsoppdrag: Mer kollektivtrafikk for pengene 3 Dette er Sporveien 4 Nøkkeltall 5 Viktige hendelser 2018 6 Sporveissjefen 8 Bærekraftig løsning på fremtidens behov 10 Del 2 Strategi Oslo: Strategiske valg da og nå – Knut Wisthus Johansen og Bernt Bull 14 Europa satser på trikk 16 Kapasitetsøkning frem mot 2030 18 Best 2020 Best mulig for Oslo og best i Norden 20 Strategien i praksis 22 Del 3 Virksomheten Sporveiens miljøbidrag til byen – Engasjerte stemmer 26 Virksomheten – T-banen 28 Virksomheten – Trikken 30 Virksomheten – Unibuss 32 Infrastruktur og prosjekter 34 Nytt signal- og sikringssystem 36 Trikkeprogrammet 38 Virksomheten – Bussanlegg 40 Virksomheten – Sporveien Media 41 Del 4 Samfunnsansvar Å prioritere kollektivtransport er å prioritere ungdom – Gina Gylver 44 På lag med byen, innbyggerne og miljøet 46 Del 5 Styring Oslo viser vei for grønnere transport i Europa – Karmenu Vella 60 Kommentarer fra rådhuset – Lan Marie Nguyen Berg, Raymond Johansen og Marianne Borgen 61 Organisasjonen 62 Eierstyring og selskapsledelse 63 Konsernledelsen 66 Styret 68 Årsrapport 2018 Mer bærekraftig kollektivtrafikk Del 6 Årsberetning og -regnskap for pengene Årsberetning for Sporveien AS 2018 72 Resultatregnskap 2018 81 Balanse 2018 82 Kontantstrømoppstilling 84 Regnskapsprinsipper 85 Revisors beretning 104 OSLO KOMMUNE EIER SPORVEIEN BEDRE LUFT OG MINDRE KLIMAUTSLIPP SPORVEIEN: 3 812 ansatte 4 952 mill. kr i omsetning 275 mill. reisende OSLO VOGNSELSKAP RUTER BESTILLER LEIER UT VOGNER OG KOLLEKTIV- KJØPER VEDLIKE HOLD TRAFIKK FRA FRA SPORVEIEN SPORVEIEN ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS MED MANGFOLD OG HØY KOMPETANSE FAKTA: RESULTATER: DRIFT, VEDLIKEHOLD OG TRIKKEN: UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR TRIKKEN: 6 linjer 51 mill. reiser 72 trikker 4,8 mill.
    [Show full text]
  • Norges Bank's Supervisory Council
    NORGES BANK’S SUPERVISORY COUNCIL REPORT FOR 2016 Document No. 9 (2016–2017) NORGES BANK’S SUPERVISORY COUNCIL REPORT FOR 2016 Document No. 9 (2016–2017) TO THE STORTING Norges Bank’s Supervisory Council is charged with supervising the running of the central bank and ensuring that the rules governing the Bank’s operations are observed. In keeping with the guidelines from the Storting – the Norwegian par- liament – the Council attaches great importance to supervising the operational management of the Government Pension Fund Global (GPFG) and compliance with the management mandate for the GPFG. The Council considers it part of its role to contribute to the healthy development of the central bank. In 2016, the Council again paid special attention to the Executive Board’s handling of operations and governance by means of guidelines and organisational measures. In its supervision, the Council was particularly interested in physical and IT secu- rity, both in Norway and in the overseas operations. Assessments were made of the Executive Board’s handling of tax issues, remuneration, costs and the overall man- agement and control structure. Now that net transfers to the GPFG may be reduced, expectations of good returns and effective cost control will be even greater. The Council monitors operational developments through the approval of budgets and through the Executive Board’s reporting during the year. Questions were asked about cost-effectiveness across Norges Bank and about governance through the strategies and targets set. The Council has considered the Bank’s annual report and adopted its annual finan- cial statements for 2016. The Bank had equity of NOK 224.7bn on 31 December 2016, after negative comprehensive income for the year of NOK 2.9bn.
    [Show full text]
  • TEMARAPPORT Kollektivtrafikk
    Region sør Prosjektavdelingen 01.03.2015 TEMARAPPORT Kollektivtrafikk Kommunedelplan E39 Døle bru-Livold Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS og Kulturminneconsult AS COWI Foto/3D-modell: DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: E39 Døle bru-Livold kommunedelplan Temarapport kollektivtrafikk Dato: 01.03.2015 Utgave: 2. utkast / offentlig ettersyn Filnavn: A054001_RAP 003_Tema kollektivtrafikk Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Region Sør Kontaktperson SVV: Kristian de Lange Utfører: COWI AS Prosjektleder COWI AS: Tor Egil Larsen Utarbeidet av: Pål Stabell Sidemannskontroll: Olav Eriksen Godkjent av: Sigrid Hauglann Grimeli Forside: 3D modell av COWI AS. Foto av COWI AS og Kulturminneconsult AS E39 DØLE BRU – LIVOLD KOMMUNDELPLAN 3 TEMARAPPORT KOLLEKTIVTRAFIKK INNHOLD FORORD 4 1 Bakgrunn 5 1.1 Beskrivelse av tiltaket 5 2 Innledning 8 2.1 Målsettinger og utfordringer 8 2.2 Utdrag fra planprogrammet 9 2.3 Influensområdet 9 3 Metode og datagrunnlag 10 3.1 Generelt 10 3.2 Konsekvensvurderinger 10 4 Dagens kollektivtilbud 11 4.1 Kollektivselskap 11 4.2 Regionale reiser 11 4.3 Lokale reiser 12 5 Trafikkgrunnlaget for ekspressbuss 15 5.1 Arbeidspendling 15 5.2 Etterspørsel etter innfartsparkering langs E39 16 6 Lokalisering av innfartsparkeringer 17 6.1 Viktige lokaliseringshensyn 17 6.2 Innfartsparkeringer på strekningen Døle Bru – Livold 17 7 Dimensjonering og utforming av anleggene 19 7.1 Dimensjonering 19 7.2 Utforming av parkeringsanleggene 21 8 Konsekvensvurderinger 23 8.1 Forbedring av tilbudet for regionale, lengre bussreiser 23 8.2 Forbedringer i det lokale busstilbudet 23 8.3 Virkningene ved de ulike traséalternativene 23 8.4 Kvantifiserte virkninger 24 8.5 Oppsummering 24 9 Kilder 25 E39 DØLE BRU – LIVOLD KOMMUNDELPLAN 4 TEMARAPPORT KOLLEKTIVTRAFIKK FORORD Denne temautredningen er utarbeidet som en del av arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny E39 på strekningen Døle bru – Livold,, og tar for seg temaet kollektivtransport i henhold til planprogrammet som er fastsatt av Mandal og Lindesnes kommuner.
    [Show full text]