SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
NORDLAND FYLKE
VASSDRAGSRAPPORT
rAn rUl\
708 RØYRVASSELVA 01 STRAUMEN 02 STRAUMVATN 03 RØYR VATN
APRIL 1984 ISBN 82-7243-455-5 FORORD
Denne vassdragsrapporten er laget som en del av Samlet Plan arbeidet i Nordland fylke. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Røyrvasselv-vassdraget~ beskriver bruker interesser i området og vurderer konsekvensene ved en even tuell utbygging av prosjektet.
Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell ut bygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging.
Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige og gjort ut fra en vurdering av pro sjektet sett isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det nødven dig å se flere vassdrag i sammenheng. Disse foreløpige konsekvensvurderingene vil derfor kunne bli endret når pro sjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter/vass dr ag.
Vassdragsrapporten er satt sammen og redigert av Morten Selnes i samarbeid med Samlet Plan-medarbeider i Nordland, Arne T. Hamarsland.
En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på ulike fagom råder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Kontakt gruppen for Samlet Plan i Nordland fylke er kjent med vass dragsrapporten.
Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v~, og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Straumen, Straumvatn og Røyrvatn-prosjektene i Samlet Plan.
Bo dø , 10. mai 1984 Jrn~~ea~ Arne 1. Hamarsland HHJI~OlD
side l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1.1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1. 2 Geologi 1-1 1.1. 3 Klima~ hydrologiske og limnologiske forhold 1-2 1.1. 4 Vegetasjon 1-3 1.1. 5 Arealfordeling 1-3
1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-5 1. 2.1 Befolkning~ bosetting og kommunikasjon 1-5 l. 2.2 Næringsliv og sysselsetting 1-7 1. 2.3 Kommunale ressurser 1-10
2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is- og vanntemperatur 2-1 2.1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 Vilt og jakt 2-4 2.4 Fisk og fiske 2-5 2.5 Vannforsyning 2-7 2.6 Vern mot forurensning 2-7 2.7 Kulturminnevern 2-8 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-9 2.9 Reindrift 2-10 2.10 Flom- og erosjonssikring 2-10 2.11 Transport 2-10
3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3. 1 Utbyggingsplaner i 708 Røyrvasselv 3-1 3.2 Hydrologi~ reguleringsanlegg 3-4 3.3 Vannveier 3-7 3.4 Kraftstasjon 3-9 3.5 Anleggsveier, ti~per, masseuttak, anleggs kr af t , samband 3-12 side
3.6 Kompenserende tiltak 3-13 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linje tilknytning 3-14 3.8 Kostnader 3-15
~. ... -=..-:- 4. VI RKr~ H~ GER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger for naturmi ljøet 4-1 4. O. 1 Arealkonsekvenser 4-1 4. 0.2 Lokale klimaendringer 4-1 4. 0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4-1
4.1 Naturvern 4-3 4.2 Friluftsliv 4-3 4.3 Vilt og jak t 4-5 4.4 Fis k og fiske 4-6 4.5 Vannforsyning 4-7 4.6 Vern mot forurensning 4-8 4.7 Kulturminnevern 4-8 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-9 4.9 Reindrift 4-10 C' l ...... ,...'"l 4.10 I I VIII- og erosjonssikring 4-11 4.11 Transport 4-11 4.12 Regional økonomi 4-11
5. opp S Uf'-t'iER I ns 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1
6. KILDER 6-1 708
KARTVEDLEGG
Tema: Kartvedlegg nr.:
utbyggingsplan 3.2
Anleggsveier~ tipper, linjer 3.3
Bosetting/kommunegrenser 1 Friluftsliv 3 Fisk 5 Kulturminnevern 8
Landbruk/reindrift 9 Transport 9
Is/vanntemperatur/klima 10
Alle kartvedleggene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartvedleggene for utbyggingsplan og anleggsveier/tipper/ linjer som følger etter kap. 3. l-l
l. NATURGRUr~NLAG OG SAMFUN~
1.1 Naturgrunnlag.
Prosjektet ligger i Sørfold kommune (Nordland fylke) og omfatter vassdraget Røyrvasselva og deler av Kjølvikelva i Fauske kommune. Vassdraget ligger ved E6. Nærmeste tettsted er Straumen som ligger ved utløpet av vass draget.
Berggrunnsgeologi Berggrunnen i Nordland er preget av de store skyvedekkene fra den kaledonske fjellkjedefoldingen samt en rekke tek toniske grunnfjellsvinduer.
Omtrent hele Røyrvasselvas felt ligger innen et slikt grunnfjellsvindu. Dette har fått betegnelsen Rishaug fjell og består av granittisk gneis. Rishaugfjellvinduet omsluttes av hovedsakelig skiferbergarter og karbonat bergarter tilhørende det såkalte Gasakdekket.
Geomorfologi Straumvatnet~ Røyrvatnet og Nevervatnet ligger i markerte basseng eller botner. Isens påvirkning av landskapet er således utpreget. Fjellsidene er stort sett fullstendig blankskurte med urer under.
Kvartærgeologi Under maksimal nedising nådde innlandsisen langt ut på kontinentalsokkelen utenfor kysten av Nordland. Av smeltingen var ikke jevn~ men preget av flere stopp og også småframrykkinger. Etter hvert som isen ble tynnere ble dens bevegelsesretning mer og mer styrt av topo grafien under. Små bretunger fra innlandsisen gikk ut dalene på østsida av Sørfolla da innlandsisen hadde truk ket seg så langt ~nn. Alderen på moreneavsetningen ved utløpet av Straumvatnet er antatt å være 9380 ± 200 år (dvs. at de tilhører et Preborealt stadium). 1-2
Rundt Straumvatnet kan man fØlg~ et terrassenivå omtrent på 100 m-koten. Dette kan representere marin grense i dette området.
Innover og høyere opp i Røyrvasselvas felt er det lite løsmaterialavsetninger.
Klima Området har i hovedsak kystklima. Temperaturen vinterstid kommer derfor sjelden under -25 C. Antall dager'pr. år hvor minimumstemperaturen er lavere enn -10 C er ca. 50.
Hydrologi Ved utløpet i fjorden har Røyrvasselvvassdraget et totalt nedbørsfelt på 52~2 km 2 og en midlere vassføring på 3,7 m3/s. Fra nabovassdraget (Sulitjelmavassdraget) som ligger i Fauske kommune, er Kjøvikelva tenkt overført. Kjøvikelva har ved utløpet i øvrevatnet et totalt ned børsfelt på 16,0 km 2 og en midlere vassføring på 1,0 m3/s.
De tre tenkte kraftstasjonene vil utnytte et samlet ned børsfelt på 62,5 km 2. I tillegg vil Straumen kraft stasjon også utnytte 234,0 km 2 fra Siso kraftverk.
Spesifikt avløp for nedbørsfeltene varierer mellom 55 og 67 lis km 2 • Midlere avløp for Straumen kraftverk vil være 19,36 m3/s eller 690,9 mill. m3/år (Siso medbereg net).
Limnologi Nevervatnet er et næringsfattig vatn med lite humus preg. Røyrvatn er også næringsfattig, men med mer humus preg. Straumvatn er et turbid vatn, men av drikkevanns kvalitet.
Isforhold Både Nevervatn og Røyrvatn er stort sett islagt fra oktober til ut mai, Røyrvatn muligens i noe kortere tid enn Nevervatn. Straumvatn er alltid åpent i øvre del, grunnet avløpet fra Siso. Nedre del er islagt fra 1-3
juletider til i begynnelsen av mai. Elvestrekningen mellom Røyrvatn og S"traumvatn er stort sett islagt, med unntak for r~ker i strykpartier. Sørfolda er stort sett isfri hele vinteren~ bare med litt is enkelte dager. Et unntak er Hellandsvika som holder seg islagt hele vinteren.
Området er lite preget av sterk kulde, men i slike situa sjoner har det vært observert frostrøyk over øvre del av Straumvatn.
Mesteparten av området er dekket av skog~ hovedsaklig bjørkeskog. Skoggrensa varierer mellom 100 og 400 m.o.h. Vanligste skogtype er blåbærbjørkeskog med skrub bær i feltsjiktet. På flatene omkring Røyrvatnet står nøysom furuskog. I liene finner en rikere bjørkeskoger, både storbregne-, lågurt- og høgstaudetyper er regi strert.
Myrer dekker lite areal i området, myrvegetasjonen er hovedsaklig fattig. Rikere myrvegetasjon er registrert tilknytning til bekkefar.
Fjellvegetasjonen er dårlig kjent, men blåbærhei dominerer i Neverskaret.
Kjølvikelvas nedbørsfelt er ikke undersøkt. Her er det karbonatbergarter som kan gi grunnlag for rikere planteliv.
Ved Kjølvikelvas utløp i øvrevatn er det en del lauvskog på middels og lav bonitet i bratt lende.
Omkring Røyrvatn vokser en til dels glissen blanding av furu- og lauvskog på lav og middels bonitet. I lia opp mot Nevervatn og ved vestenden av Røyrvatn finnes det også noen granplantefelter. 1-4
Ned mot Straumvatn på vestsiden av Rørvasselva er det en blanding av furu-, gran- og lauvskog på middels bonitet.
Langs østre og deler av nordre side av Straumvatn vokser det mest lauvskog på middels og lav bonitet. Ved vest enden av vatnet er det en blanding av furu- og lauvskog på lav bonitet. på en odde ved Straumvatnets nordside vokser det finere granplantinger på middels bonitet.
Grasbevokst innmark finner vi ved Røyrvasseidet på vest siden av Røyrvasselva og ved vestenden av Straumvatnet.
Jord- og skogbruksareal har følgende fordeling:
Fulldyrket og overflatedyrket mark 0,040 km 2 Barskog, middels bonitet 0,125 km 2 Blanding bar- og lauvskog, middels bonitet 0,635 km 2 Blanding bar- og lauvskog, lav og middels bonitet 5,075 km 2 Lauvskog, middels og lav bonitet 3,525 km 2 Blanding bar- og lauvskog, lav bonitet 0,525 km 2
SUM AREAL 9,925 km 2
Av Røyrvasselvas og Kjølvikelvas totale nedbørsfelt på 68,2 km 2 regnes 9,925 km 2 eller 14,5 % som jord- og sk09 ar e a l . 1-5
1.2 Samfunn og samfunnsutvikling.
Anleggsvirksomheten vil foregå i Sørfold kommune. Dagpendlingsområdet avgrenses til Sørfold og Fauske kommuner.
Som fellesbetegnelse på Fauske, Saltdal og Sørfold ll• bruker vi heretter II r e gi one n
Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året.
Saltdal Fauske Sørfold Regionen Ar
1900 3164 4646 2720 10530 1946 4586 7953 3351 15890 1970 4308 8650 2846 15804· 1980 5266 9721 2849 17836 1982 5315 9949 3025 18289
Kilde: Statistisk sentralbyrå
T:>holl • u. 1..1 \... II 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for aro e ne 1980-82.
Saltdal Fau sk e Sørfold Fylket
Naturlig tilvekst 0,3 0,3 0,4 0,3 Netto flytting 0,3 1,1 1,9 - 0,2 Samla tilvekst 0,5 1,3 2,2 0,2
Kilde: Statistisk 'sentralbyrå 1-6
Av tabellene 1.1 og 1.2 går det fram at det har vært en relativt sterk vekst i folketallet i regionen de siste år. Særlig er veksten i Fauske og Sørfold markant.
Det er ventet at Fauske og Saltdal fortsatt vil vokse (tabell 1.3), mens Sørfold står i fare for å gå tilbake folketall fram mot år 2000.
Tabell 1.3 Fol ketallet i kommunene pr. 31.12.1982 og framskriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst p1us s flytting ut fra flytte- tendensen siste 3 år.
---1982 1990 2000 O- 16- 0- 16- 0·- 16- Kommune Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+
Saltdal 5315 24 62 14 5464 22 63 14 5689 22 64 14 Fauske 9949 25 62 13 10941 23 63 lA 11933 23 65 12 Sørfold 3025 24 59 17 2853 21 61 19 2747 20 64 16
Regionen 18289 25 61 14 19258 22 63 15 20369 22 65 13
Fylket 244974 25 63 13 248562 21 64 14 251760 21 65 14
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Det er ikke fast bosetting innenfor anleggets nedbørsfelt. Imidlertid vil kraftstasjonen i enden av Straumvatnet komme i sterk berøring med bebyggelsen i Straumen. I dette området bor det pr. 1.1.1984 1001 personer.
Europaveg 6 går gjennom Straumen like ved den planlagte kraftstasjonen (01 Straumen). Fra Straumen går det veg til kraftverket Siso på nordsiden Straumvatnet. Herfra er det taktorveg til Røyrvatnet. Hele vassdraget ligger nært kommunesenteret i Sørfold (Straumen). Fra Straumen er det ca. 16 km til Fau sk e • 1-7
Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parantes) og 1980. Over 500 timer.
------
! ------ Kilde: Folke- og boligtellingene i 1970 og 1980. SSB Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980 Saltdal Fauske Sørfold Tilbud arb.kraft 1988 3666 954 - Ar--beidsløshet 132 179 45 Sysselsatte bosatt i kommunen 1856 3487 909 - Utpendling 180 554 184 + Innpendl ing 47 214 200 Ettersp. arb.kraft 1723 3147 925 Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, SSB -j Fra 1980 til utgangen av desember 1983 ble arbeidsledig heten i regionen økt fra 356 til 582. Størst var økningen i Sørfold (fra 45 til 94 personer) og Fauske (fra 179 tll 297 personer). 1-8 Primænl(;:~ringene Det er et gjennomgående trekk at sysselsettinga innen primærnæringene de siste åra har gått kraftig tilbake. For regionen sett under ett har primærnæringenes andel av total sysselsetting gått tilbake fra lO % i 1970 til 6 % i 1980. Også for Sørfold kommune var tilbakegangen i dette tidsrom met nærmest dramatisk. I løpet av 70-åra gikk primærnær• ingenes andel i sysselsettinga ned fra 39 % til 12 %. Totalt jordbruksareal i regionen er 32.559 daa. Av dette er ca. 94 % fulldyrket. Gjennomsnittlig bruks størrelse er ca. 48 daa. 12 % av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal. 55 % av eiendommene har mindre enn 250 daa produktivt skog areal ~ mens 9 % har me r enn 1000 daa skogareal. Antall Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruk bruket prosent <10 10-49 50-89 90+ 676 342 176 37 121 Kilde: Landbrukstellinga 1979 Industri, bygge- og anleggsvirksomhet Industri, bergverk, bygge- og anleggsvirksomheten hadde omlag 36 % av total sysselsetting i 1980, noe som var omtrent det samme som i 1970 (37 %). I regionen i dag er det stor anleggsvirksomhet som vil vare i flere år fram over. Dette gjelder både vannkraftutbygging (Kobbelvog Sjønstå) og vegutbygging (ferjefri E6-forbindelse rundt Leirfjorden til Sildpollen). Regionen er derfor godt rustet med faglært arbeidskraft og bedriftskompetanse til å yte bidrag ved en ytterligere kraftutbygging i distriktet. 1-9 Dette gjelder både nødvendig transportarbeid, levering av sand, grus, pukk og tømmerprodukter, samt entreprenør virksomhet. Den største bedriften i kommunen er Salten Verk/Elkem i Straumen, som produserer ferrosilisium. Bedriften har eget kraftverk i Siso. Det var pr. 1.1.1984 300 ansatte ved bedriften. 1-10 1.2.3 Kommunale ressurser. Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981 Saltdal Fauske Sørfold Fylket Folketall 31.12.1981 5302 9880 2925 245156 ( Kr. pr. innbygger) Skat t er og alm. avgift. 3684 3866 4015 3879 Skatteutjamn. 717 447 1843 1019 Overf. t i l undervisn. 1632 986 1751 1218 Driftsinnt.* 8368 8848 12155 9249 Driftutg.** 7782 7903 11494 8639 Utg. nybygg/ nye an l egg*'* 2336 2101 1432 1745 Lånegjeld 5817 8300 10020 Renter/ avdr. i % av skatter og skatteutj. 18 28 23 % tilskudd Undervisn. 80 78 85 Kilde: Statistisk sentralbyrå * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift 1-11 En eventuell kraftutbygging vil i hovedsak gi virkninger i Sørfold kommune, men det må påregnes pendling fra nabokom munene, særlig Fauske. I Sørfold har man de siste åra hatt en årlig boligproduk sjon på ca. 17 boliger. De to siste åra (1982 og 1983) har NVE vært sterkt involvert i boligbygging. I tilknytning til Kobbelv-anleggene har de stått for den vesentligste del av oppført boligmasse de siste 2 åra. Kommunen legger opp til at tallet på nye boliger skal økes 5 og kalkulerer i sitt boligbyggeprogram med et utbyggings behov på ca. 25-30 boliger i neste lO-års periode. Kommunen har betydelige arealer i boligtomtreserver. Kommunen har til nå ikke vært så sterkt engasjert i til rettelegging og klargjøring av industritomter/-utleie bygg. Men framover er det 3 prosjekt som det er knyttet stor interesse til. l. Kommunen har i samråd med Elkem/Salten Verk planer om et industriområde ved Valljord i Straumen. Dette området er ca. 40-50 daa, og kan være ferdig klargjort i 1985/86. 2. I tillegg vil kommunen overta Kobbelv-anleggenes verk sted- og adm.bygg i Elvekroken, etter at anleggene er ferdig. Her vil tilsammen 2400 m2 kunne leies ut eller selges .(1800 m2 verkstedbygg og ca. 600 m2 adm.byqg). 3. Ved siden av disse to prosjektene er kommunen interes sert i å kunne nytte de enorme massene som tunnel driften på E6 (Elvekroken - Sildpollen) vil føre med seg. I første omgang planlegger kommunen å nytte dette til å fylle opp et industri-område i Mørsvik/Sildpollen distriktet. Nærmeste senter for videregående skoletilbud er Fauske, som har mange tilbud innen videregående opplæring. På Straumen er det fulldelt 1.-9- grunnskole-undervisning. 2-1 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Bruk av isen (kartbilag 10). Isen på Nevervatn er praktisk talt ikke benyttet til noe trafikk. På Røyrvatn er det imidlertid en del tømmer transport. på Sørfolda er det båttrafikk hele vinteren. 2.1. Naturvern (kartbilag 2). Områdets eganart Storparten av området tilhører naturgeografisk, region 43 "No r dl and maritime bjørke- og f ur us koqs r e qt on ?, underregion ll a IIS alt en-Sørfoldområdet • Det østlige fjellområdet til hører 36 lINordland, Troms og Lapplands høgfjellsregionll. Terrenget er en kombinasjon av avrunda, slake former og steile, vegetasjonsløse fjellvegger med ur under. De tre vatna ligger i og fyller omtrent fullstendig hver sine markerte botner som er utformet av isen. Røyrvasselvas nedbørsfelt følger omtrent grensene for et felt med granittisk gneis i et område som ellers er domi nert av skiferbergarter og karbonatbergarter. De geo- logiske forholdene gir grunnlag for en overveiende fattig vegetasjon. Nedbørsfeltet er sterkt preget av tidligere kraftutbygging. Nevervatnet og Røyrvatnet er regulert. Ved Straumvatnet er det flere tekniske inngrep i forbindelse med kraftutbyg ging; Siso og Røyrvatn kraftstasjoner, massetak, stein tipper og veier. Kjølvikelvas felt på ca. 16 km 2 som planlegges overført, er regulert. Referanseområder Påvirkningen av kraftutbygging gjør området uegnet som referanseområde. 2-2 Verneverdige og interessante omrider og forekomster Løsmasseavsetningene i omr~det mellom Straumvatnets utløp og fjorden kan være av kvartærgeologisk interesse. Disse ble avsatt i preboreal tid (dvs. for ca. 9000 år siden) da isfronten stod ved utløpet av Straumvatnet. Avsetningene har faglig interesse, men tekniske inngrep i området gjør dem mindre interessante som verneobjekt. VurderlIT:g av vassdraget Nedbørsfeltet er sterkt påvirket av kraftutbygging med regulering av de to øvre vatna og en del tekniske inngrep ved Straumvatnet. Røyrvasselva blir på denne bakgrunn vur dert til å ha liten verdi for naturverninteressene. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3). Kor egna er området for friluftsliv og rekreasjon Her er eindel landskapskvalitetar knytt til skiftanda lende med relativt store kontrastar og høgdeskilnadar~ botnar med vatn (Straumvatnet, Røyrvatnet og Nevervatnet) og innslag av sandstrender. Men både Nevervatnet og Røryrvatnet er tidlegare regulerte~ og ved Straumvatnet er der eindel tek- niske inngrep. Det går veg inn på nordsida av Straumvatnet til 5iso kraft stasjon. Herifrå går det ein traktorveg (stengd med bom) sørover auststranda til det gamle Røyrvatn kraftverk. Delar av nedslagsfeltet (Harlifjellet) er blant nærområda til Straumen, kommunesenteret i Sørfold. Området gjev høve til eindel frilufts- og rekreasjons aktivitetar: turgåing (kanskje særleg dagsturar)~ bærpluk• king~ jakt, fiske~ bading, samt camping og utflukter ved Straumvatnet. 2-3 Det går noko laks obp i Straumv~tnet (blir sett ut smolt her). Vatnet har og noko aure, men er å rekne som eit overfolka røyevatn. I Røyrvat~et driv fiskeriforeninga kultiveringsarbeid (aure). Bruk av omradet idag Det er særleg folk frå Straumen som brukar området. Som turområde er særleg Harlifjellet bruka (nærturområde) og kanskje mest til skigåing. Elles er heile vassdraget eindel nytta til turgåing - utgangspunktet er gjerne parkeringsplassen ved Siso kraftstasjon. Det blir selt fiskekort både for privat og statleg om- råde, men det blir ikkje fiska særleg mykje. Elles blir det jakta, plukka bær og bada noko i vatna (t.d. ved sandstrendene i Røyrvatnet) i samband med tur gåing .. Der er nokre få hytter området. Vegen langs Straumvatnet blir bruka rekreasjons- samanheng/camping (turistar). Sørfold har fleire friluftsområde: Seljeåsen er eit viktig nærturområde for Straumen. Elles er t.d. Røsvikdalen og Faulevatnområdet viktige friluftsareal i søndre del av kom munen. I tillegg kjem områda knytt til fjordane og kysten. I forslaget til generalplan er Røyrvatn-Nevervatn kalla eit "s t ør-re f r t l uf t s omr å de " - "hyt t eb y cqi nc vil ikke bli til ll latt • Finneidfjellet, som grensar inntil nedslagsfeltet, er i Fauske sitt generalplanforslag eit friluftsområde med sterke verneinteresser. Sjåheia-Finneidfjellet er også 2-4 framheva av fylkesfriluftsnemndd'a som eit Ilsvært viktig nærturområdeIl. Naturlege barrierar gjer at Røyrvatnet Nevervatnet ikkje utan vidare kan sjåast i samanheng med Sjåhei a-Finneidfjellet. Fylkesfriluftsnemnda pekar på Harlifjellet som nærturområde for Straumen. Det aktuelle området har fyrst~ og fremst lokal interesse~ men vegsambandet frå E 6 til Straumvatnet kan nok også apppellere til gjennomfartsturistar. Bruken er nokså allsidig~ knytt til skogen~ fjella~ vatn~ vegen og elva forbi Straumen. Området har middels verdi for friluftsliv og rekreasjon. 2.3 Vilt og jak~ ~ forekommer som fast stamme~ og det jaktes elg i om rådet. Fellingsprosenten varierer. Rådyr kan påtreffes som streifdyr. Jerv forekommer og gaupe påtreffes. Av de mindre rovpatte dyr finnes rødrev, mår og røyskatt. Av andre pattedyr opp trer hare og trolig ekorn. Gode helårsbiotoper for 1i- rYRe finnes, og fjellrype forekommer -j omr åd e t s øvre deler. Storfugl og orrfugl opptrer. Innenfor gruppene rovfugler/ugler/vannfugler og ornitologi generelt foreligger lite eller ingen opplysninger. Representativitet Området har et bra biotoputvalg~ men artsutvalget virker noe spredt. Videre er området allerede kraftig berørt av tidligere utbygginger. Referanseverdi Jfr. representativitet. Området er relativt lett til gjengelig, og kan brukes i undervisning for de nærliggende tettsteder. 2-5 P rod u ~ sj onsver di J f r . r epr e s en t ati vi t et . Områ det har ik ke ves ent l i ge verd ier s om pr odu ks j ons område , verk en kva nt itativt e l ler kv a l ita ti vt. 13ruksverdi Området s ve r d i som bru ksområde vi l hoved s akelig vær e knyt t et t i l kor ttids br uk ved j eg er e fra Straume n og Faus ke. Som et dagsturområde e r derfor Røyrvass e lva vik ti g. 2. 4 F is k~ f iske ( kartbil ag 5) . Gener e l t Rø yr vatn er overbe f olket med små fa l len r øye av dårli g kv ali t et . Det finn e s ogs å litt ør ret i vatn et . En vi s s ut fi s kin g påg år . Røyrv as s elv a e r ~b e tydeli g so m fi s keel v. I Stra umvat n er det en tett best and av små fa l len r øye s am t en mindr e be s tan d av ørret. Noe l aks , s jø-ø r ret og sjørøye går opp Str aum en t i l Straumvat n . Fi sk ekort se l ges og noe s tangf iske driv es i e lva i t i l legg ti l ga r nfiske i vatn et etter sær l i g rø ye ( kun gr unneie r e ). For fiskea r tene ut enom røye s er gyt emuligh eten e ut til å vær e be gr en s ed e. Repr esentat ivitet Nedb ør sf el t et er typis k f or r egi onen med s te i le, til dels bl an ks kurte berg øve r s t. All e arter ed elfi sk (rød kjøttfarge ) f inne s i områd e t, og de f l este ar tene har s i ne bi oti op kr av bru kbart dekke t . Omr ådet er l ett tilgj en geli g. De t er imi dl ertid mye på vir ket av naturi nngrep , bl . a . e r Røyrvat n demmet og det er utslipp av grum se t vat n i St raumvat n fra Sisokraf tverket. 2-6 Referanseverdi Vassdraget har en viss referanseverdi, for det første fordi det dreier seg om ikke ubetydelige vatnlegemer med mange arter. For det annet er det foretatt en god del fiskeri biologiske undersøkelser i området tidligere. Bl.a. driver Fauske og Sørfold JFF utfiskingsforsøk og en viss over våking av forholdene i Røyrvatn. Bestandene av resident fisk er kvalitativt relativt dår• l i ge. Produksjons~erdi Områdets samlede produksjonsverdi må regnes som ganske høy. For ørret~ laks og sjø-ørret er det imidlertid noe be grenset med gyteområder i Straumen og Straumvatn. Andre produksjonsbegrensende faktorer i Straumvatn er ut slipp av kaldt vatn fra Sisokraftverket (brevatn). Slam og silt i vannmassene her minsker lysgjennomtrengeligheten og planteproduksjonen blir redusert. En sedimentering av dette slammet på bunnen kan skade røyas gyteområder. Den potensielle produksjonen er større enn den nåværende hvis utfiskling av d~ overtallige røyebestanderre blir gjen nomført i Røyrvatn og Straumvatn. Bruksverdi Området er ganske viktig for fritidsfiske, både for lokalbefolkningen og til dels for turister på campingplas sen ved Straumen. Fiskekort selges for vassdraget. Utfisking pågår i Røyrvatn hvor det også er satt ut ørret og Salten Verk setter ut laks i Straumvatn. Området er lett tilgjengelig fra bilveg. Samlet verdivurdering Området har middels representativitets- og referanseverdi. Tidligere naturinngrep trekker her ned. 2-7 Produksjons- og bruksverdi er noe høyere og en legger ved en slik vurdering vekt på den potensielle verdien. Bruksverdi Straumvatnet er vannkilde for et industrivannverk som eies av Salten Verk AlS. Fra industri vannverket leveres vann til Sørfold kommune for vannforsyning i Straumenomr~det med ca. 1000 personer. Vannkildens kapasitet er vesentlig større enn vannverksbe hovet. Vannkvaliteten er tilfredsstillende. Kjølvikelva 9 Nevervatnet og Røyrvatnet er ikke i bruk for vannforsyn ingsformål. Alte~nativ vannforsyningskilde 1. I Straumvatnet kan det muligens bli aktuelt å eta blere nytt inntak særskilt for den kommunale vannfor syning til Straumenområdet. Dette forhold bør for trinnsvis avklares i forbindelse med utarbeidelse av hovedplan for vannforsyning i Sørfold kommune. 2. Nevervatnet vil bli vurdert som mulig suppleringskilde for Fauske kommunes vannverk med inntak i Stengvatnel. Stengvatnet ligger sydvest for Nevervantet og overfør ing av vann må i tilfelle skje via tunnel. Slik over føring vil eventuelt bare berøre en relativt liten del av avløpet fra Nevervatnet. Dette alternativet kan forutsettes avklart i nær fremtid ved sluttføring av Fauske kommunes hovedplan for vannforsyning. Alterna tivet er av økonomiske årsaker neppe særlig akltuelt. 2.6. Vern mot forurensning Med unntak av elv ut fra Straumvatnet brukes vassdraget ikke i resipientsåmmenheng. De eneste kildene er to hytter og de eksisterende kraftanleggene. Elven brukes imidlertid i relativt stor grad som resipient. Der er arbeid i gang med legging av avskjærende ledning som vil elimenere ut slippene til elven. 2-8 2.7. Kulturminnevern. (K'a r t b t 1ag 8) , Ved østenden av Røyrvatn er det registrert en heller med avfallslag og like ved ligger en fangstgrop. Helleren kan være brukt av fangstfolk langt tilbake i tid, og bo settingen her kan ha sammenheng med bruken av fangst gropen. Man må regne med at det finnes mange kulturminner i området som kan belyse jakt og fangst, sannsynligvis til bake til steinalderen. Området er topografisk sett meget trangt, men har vært utnyttet intensivt av fastboende norsk og samisk bosetting og samiske reineiere. Ved utløpet av Straumvatnet og på Røyrvasseidet er det registrert gamle gardsan1eg9 med interessant bygdeskikk. På Røyrvasseidet finnes et laftet fjøs med utenpåsatt reisverkskonstruksjon som bærer ei løe i annen etasje. Også sommerfjøset er laftet med taket båret aven slik utenpåsatt reisverkskonstruksjon. Resten~ etter denne gardens kvern og sag finnes ved elva mellom Røyrvatnet og Straumvatnet. på denne garden har det vært både norske og samiske oppsittere gjennom de siste år• hundrene. Det samme kan en tenke seg har vært tilfelle på gardsanlegget i vestenden av Røyrvatnet der det er regi strert både hus- og gammeltufter. I forbindelse med gardsdriften i området har det vært drevet en omfattende slåttevirksomhet. Det er opplyst om tallrike slåtter blant annet rundt Røyrvatnet. Her skal det også ha stått flere høyløer. På nordsiden av Straumvatnet skal det ha vært en fast samisk bosetting~ men tuftene etter denne er trolig for svunnet under veianlegg langs vatnet i forbindelse med tidligere kraftutbygging i området. Tallrike kulturminner vitner om samisk reindrift som tradi sjonelt har brukt"området til beite og gjennomflytting. De relativt begrensete beitene og de trange trekkveiene er fra gammelt viktige for den tradisjonelle flyttingen mellom sommerbeiter ved kysten og vinterbeiter i fjellene inne i landet, tidligere helt over til svensk side av riksgrensa. 2-9 Ved utløpet av Straumv~tnet ligger restene etter en tysk krigsfangeleir. Russiske krigsfanger herfra bygget blant annet den kraftstasjonen som står innerst i Straumvatnet. I tilknytning til denne gamle stasjonen finnes en regu leringsdam i Røyrvatnet og en inntaksdam med rørgate av tre lenger nede i elva. Også i Nevervatnet finnes en demning og en kanal fra tidligere regulering. Området er tidligere berørt av kraftutbygging både i eget vassdrag og ved Siso-utbyggingen. En må regne med at en del kulturminner har gått tapt ved dette, blant annet en samisk boplass på Furneset på nord-siden av Straumvatnet. Vurdering Området har en rik kulturminnebestand knyttet til ulike etniske gruppers utnytting over et langt tidsrom. Kultur minnene har stor lokal kunnskapsmesssig~ opplevelsesmessig og pedagogisk verdi, de samiske også identitetsverdi. De fleste kulturminnene er nær knyttet til vassdraget, mange av dem funksjonelt tilknyttet. Området er tidligere berørt av kraftutbyggin~. 2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9). Jordbruk Ved vestenden av Straumvatnet er det ca. 10 daa med inn marksareal. Dette ligger så lavt at det muligens kan på• virkes av vannstanden i Straumvatnet. Det er imidlertid ingen bruk i drift her, og kommer vel heller neppe til å bli det. Langs vestsiden av Røyrvasselven er det anslagsvis ca. 30 daa med innmark. Bruket her er nedlagt, og til tross for at Salten Skogforvaltning har prøvd å leie det ut til noen som kunne tenke seg å drive jorda litt, har de til nå ikke fått noen til å gjøre dette. Hadde det blitt bygd bilvei helt frem hadde saken sikkert stilt seg noe annerledes. Det synes ikke som om noe av innmarks her blir berørt av vannføringen i Røyrvasselven. 2-10 Skogbruk Fra bilveien langs nordsiden av Straumvatnet går det en traktorvei langs østsiden av vatnet til et stykke forbi eksisterende kraftstasjon i dagen. Fra denne veien har det så vært kjørt med traktor opp til Røyrvatn og over isen på Røyrvatnet til skogen langs nordøstre side av vatnet. Dette har skjedd i de siste år. Det er imidlertid også nødvendig å nytte isen på Røyrvatnet for å nå skogen som står ved Einarhola og langs søndre og vestre side av vatnet. 2.9 Reindrift (kartbilag 9). Reguleringsområdet ligger sørvest i distrikt 32 Storskog som benyttes sammen med distrikt 33 Sjunkfjell. I felles distriktet er det 5 driftsenheter med tilsammen ca. 500 rein. Området har særverdi som vinterbeite (furumoer med lav)~ som er minimumsfaktoren i distriktene. Det er også gjennom flyttingsområde mellom sommer- og høstbeitene i Sjunkfjell distrikt, og andre vinterbeiter lenger øst i Storskog. I denne forbindelse går det flytte- og trekkleier gjennom reguleringsområdet. Fellesdistriktet er relativt sterkt belastet med inngrep fra før. 2.10 Flom- og erosjonssikrin~ Det har ikke vært henvendelser til NVE, Forbygnings avdelingen, vedr. flom- og erosjonsskader ivassdragene ut byggingen berører. En antar derfor at eventuelle problemer er svært små i forhold til næringsiniteressene i området. 2.11 TransQorj: (kartbilag 9) På Røyrvatn er det endel tømmertransport på isen. Forøvrig er det sannsynligvis bare små transportinteresser i vass draget. ODECAA!=lD G. G~ONE~ ....5 3. l 3. VA~SDRAGSPROSJEKTENE 3. l Utbyggingsplaner i 708 Røyrvasselv Vassdraget ligger i Sørfold kommune i Nordland fylke. Ved utløpet i fjorden har vassdraget et totalt nedbørfelt på 62,5 km2 og en midlere vassføring på 3,7 m3/s. Fra nabovassdraget (Sulitjelmavassdraget) som ligger i Fauske kommune, er Kjølvikelva tenkt overført. Kjølvikelva har ved utløpet i 0vrevatnet et totalt nedbørfelt på 16,0 km2 og en midlere vassføring på 1,0 m3/s. I Røyrvasselva er det planlagt tre kraftverk. Fallet mellom Nedrevatnet og Røyrvatnet er tenkt utnyttet 'i Røyrvatn kraftverk, fallet mellom Røyrvatnet og Straumvatnet er foreslått utnyt tet i Straumvatn kraftverk, og fallet mellom Straumvatnet og fjorden er tenkt utnyttet i Straumen kraftverk. I dag utnyttes deler av fallet mellom Røyrvatnet og Straumvatnet i det gamle Røyrvatn kraftverk som ble bygd i 1943-44. Nevervatnet og Røyr vatnet ble i den forbindelse regulert. Avløpet fra Siso kraftverk munner ut i Straumvatnet. Kun ett alternativer vurdert i denne rapporten. Hoveddata for stasjonene: I Røyrvatn *) I lstraumvatn IStraumen lsamlet I I I I IInstallasjon I I I I (~1~n 4,3 I 4,3 I l ,6 I 10,2 I I I I IProduksjon 21 ,O I 19,0 I 6,6 I 46,6 I (Gl~h) I I I I I I I lUtbyggings- I I l Ikostnad I I I I (mill.kr) 60,5 I 33,5 I 22,0 I 116. O I I I I *) Gjelder det planlagte Røyrvatn kraftverk, ikke det eksisterende. 3.2 ODEGAARD & GRDNER ~5 3.1.1 Bilag 3. l. - VU-skjema. Bilag 3.2. - Kart. 3.1.1.1 03 Røyrvatn kraftverk. Hoveddata: Installasjon 4,3 tljW Produksjon 21 ,O G\~h Utbyggingskostnad 60,5 mi ll.kr Kraftverket vil utnytte ca 286 m midlere brutto fall mellom inntaket i Nevervatnet og utløpet i Røyrvatnet. Nevervatnet, som forutsettes regulert 10 m ved senkning, blir ver kets magasin, og vannet fra Kjølvikelva overføres hit. Kraftstasjonen blir liggende i dagen, og vassvegen består av tunnel og rørgate i dagen. Anlegget krever sprengning av ca 2370 m tunnel og sjakter, samt legging av ca 1300 m rør. Det er planlagt bygd ca 2,5 km veg. 02 Straumvatn kraftverk. Hoveddata: Installasjon 4,3 MvJ Produksjon 19,0 GI-Jh Utbyggingskostnad 33,5 mill.kr Kraftverket vil utnytte ca 110 m midlere brutto fall mellom inntaket i Røyrvatn dam og ut1øpet i Straumvatnet. Røyrvatnet, som reguleres 6,8 m ved å øke nåværende regulering med 3,0 m, blir verkets hovedmagasin. Kraftstasjonen blir liggende i dagen, og vassvegen vil bestå av rørgate i dagen. Tunnel har vært vurdert, men det vil bli noe dyrere. Anlegget vil kreve legging av ca 820 ffi rør, og bygging av ca 1,5 km veg. OPEGAARO & GRDNER ø ø 3.3 Ol Straumen kraftverk. Hoveddata : Installasjon 1 ,6 Mvl Produksjon 6, 6 G\~h Utbyggingskostnad 22,0 mill.kr Kraftverket vil utnytte ca 4,5 m fall mellom Straumvatnet og fjorden. Dammen og kraftverket vil bli bygd sammen, og vassvegen vil bestå aven kort støpt kanal gjennom dammen. Sugerøret dykkes under lav vannstand og avløpskanalen sprenges ned ved siden av elva forbi brua og videre ut i elveløpet for å unngå tørrlegging av hele elve strekninqen. Elva må kanaliseres videre nedover. Elveløpet nyttes til flomløp. Straumvatnet som reguleres 0.5 m ved senkning, vil nyttes som buffer magasin. Utløpet fra Siso kraftverk munner ut innerst i Straumvatnet. Anleggsområdet ligger i bebygd strøk, så kostnadene for bl.a. spren- , gning er satt forholdsvis høyt. Det må bygges en ny bru over avløpskanalen. ODEGAARD & GRONER as 3.4 3.2 Hydrologi, Reguleringsanlegg 3.2. l Vassmerker Vassmerket VM 727 Lakshola (1916-1981) som ligger i vassdraget Laks~ på nordøstsiden av fjorden er benyttet. 3.2.2 ~9g~2iiJ I lFør regulerlllg~ Etter-regLiTeri ng I r VOTiJrn , miITITl3~- IMagasin IAreal INV lHRV-1LRV I II 'Demn ISenk ISum I I Ikm2 Imoh lmoh Imoh I. II I I II I [ I I I I INever- I I I . I I I I I lvatnet 1) I 1,6 1408,0 1408,01398,01 l 14 I 14,01 I I I I I l I I I IRøyr- II 2 ) I I I l I I Ivatnet 1) I 4)0 '115,0 1118,01111,2\ 12 I 14 I 26,01 I IIIII I I I IStraum- I l 2) III I I I Ivatnet I 6,8 l 5,0 I 5,01 4,51 I 3,4 I 3,4 I I I I I I I I I L 1) Areal og-NV er ved nåværende reguleringers HRV. 2) Kotehøydene fOi NV er tatt fra 1:10.000 kart og avviker noe fra høydene på 1:50.000 kartet. Magasinkurver for de eksisterende magasiner finnes ikke. Kurvene er basert p~ planimetrering av nye 1:50.000 kart (1982). Lodding er ikke foretatt. ODEGAAI'lD & GI'lONEI'l "5 3.5 3.2.2. l Nevervatnet. Vatnet er i dag reg~lert 2 m ved en enkel steindam som er bygd i ett av de to utløpene. Området ved utløpene er svært flatt, og fjellet er meget sterkt oppsprukket. En ca 25 m lang betongterskel bygges i det andre utløpet, og den gamle steindammen tettes. Vatnet senkes ca 10 m ved hjelp av tilløpstunnelen (6 m2) til kraft- verket. . Det er en viss fare for ras magasinet på sørøstsiden av vatnet. 3.2.2.2 Røyrvatnet. Vatnet er i dag regulert 3,8 m ved en ca 70 m lang og 5 m høy massivdam i utløpet av vatnet. Den eksisterende betongdammen er tenkt forhøyet 3 m og får en total lengde på ca 110 m. Det er godt fjell i dagen ved damstedet, og det synes å være liten fare for erosjoner. Et par hytter vil bli berørt av oppdemningen. 3.2.2.3 Straumvatnet. Området ved utløpet er svært flatt. En ca 30 m lang betongdam plasseres ca 25 moppstrøms bro, hvor det er fjell i dagen. Vatnet senkes maksi malt 0,5 m. Dam og stasjon bygges sammen. En del forbygningsarbeider ved dyrket mark må påregnes utløpsom- rådet, og bygging av laksetrapp må vurderes. D~t synes å være liten fare for erosjon. aOEGAARO & GRaNER as 3.6 3.2.3 ~~g~@rf~I!~_6~I~g Inn- I I I ISpes I ~1 i dlere avl øp I [Fel t et s navn Itaks- IAreal I . I I I Ikote I Iavløp I Imi 11 . I I Imoh Ikm2 Il Is. km2 Im3/s Im3/år I I II I I-- I I IKjølvikelva I 500 I 10,3 I 67 I 0,69 I 21 ,8 I I I III I I INevervatnet ·1 395 I 7,2 I 60 I 0,43 I 13,6 I I I I I I I I 1"SUiil I I I I I -r IRøyrvatn kr.verk II 17,5 II l ,12 I 35,4- I I I I I II I IRøyrvatnet I l 24,0 I 60 I l ,44 I 45,4 l l I I I I I ISum IIII I \Straumvatn kr.v. II 41 ,5 I I 2,56 I 80,8 I i r I I I IStraumvatnet II 21 ,O I 55 I 1, 16 I 36,6 I I II II !Utløp fra I I I II ISiso kraftverk II 234,0 I I 18,2 I 573,5 I I I l I I ISum -"I l I II IStraumen kr.v. II 296,5 II 19,36 I 690,9 I IIII I Spesifikt avløp er tatt fra nytt isohydatkart NVE 1978, og area-. lene er planimetrert på nye l :50.000 kart. OOEGAARO & GRONER 3.2.4 Bilag 3.4. l. og 3.4.2. Profil av vassdragene med beskrivelse av vassføringen etter utbygging. Vårflommene vil bli reduserte. Ellers vil små flommer bli r edusert.e, mens store flommer kan bli uendret. 3.3 Vassveger 3.3. l Kjølvikelva fra nabovassdraget overføres til Nevervatnet. Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Falltap m rn2 (m/1OOm) . V';nl\l~l.tnl\/;) _ I'\.J\:JIVII''-IVU Nevervatnet sjakt/ tunnel 50/1 000 I 4/6 - I Det er fare for snø- og steinras ved påhugg for overføringstunnelen, og det må regnes med store fjellspenninger i tunneltraseen. ODEGAARD & GRONER "5 3.8 I II ITverr IFall IFra - til IType ILengde Isnitt Itap *) I -r-I __--;-1m----r---i-----r1m2 1m/100m I II I I INevervatnet - II I I Itopp rørgate Itunnel I 1250 I 6 I 1 I I I I 1Topp rørgate -I I I I IRøyrvatn kraftst. Istålrør I 1300 lØ 850mm I 0,5 1------;-1.---,'---;-----;----;...I I 1 I r I I IRøyrvatnet - Iplast-/ I I I IStraumvatn kraftst. Istålrør 1785/35 IØ1200mm I 0,5 I II I I I II I IStraumvatnet - I (stasjonl I IStraumen kraftst . Ii dam) I ca 5 I 16 I II I *) Falltapet er beregnet ved 70% av maksimal vassføring. Sprakefjell må påregnes i tunneltraseen fra Nevervatnet. 3.3.3 E9llb~yg~!: I I 03 02 I Ol I I IRøyrvatn Straumvatn istraumen I 1 I I I II 10vervann, max/min kote I 408/398 118/111,2 I 5,0/4,5 I I I I I lUndervann, kote I 118 5 I I I I I ° I [Brut to fall, middel m I 286 110 I 4,5 I I I I .I INetto fall, midd21 m I 279 105 I 4,5 I I I I I DOEGAAF=lO s, GRONER as 3.9 3.4 Kraftstasjoner 3.4. l Teknisk beskrivelse ------~--~------ 03 Røyrvatn kraftverk. Kraftstasjonen blir liggende i dagen ved sørenden av Røyrvatnet, hvor det er fjell i dagen i rørgatetraseen. Det er forutsatt installert en Francis-turbin med 4,3 MW maksimal ytelse ved midlere fall. Tilhørende slukeevne blir 1,8 m3/s. Verket får en brukstid på ca 4900 timer. 02 Straumvatn kraftverk. Kraftstasjonen vil bli liggende i dagen like ved det eksisterende Røyr vatn kraftverk. Det er planlagt installert en Francis-turbin med 4,3 MW maksimal ytelse ved midlere fall. Tilhørende slukeevne er 4,8 m3/s. Verket vil få en brukstid på ca 4400 timer. Ol Straumen kraftverk. Kraftstasjonen og dammen bygges sammen. Det er tenkt installert en Kaplan-turbin med 1,6 ~1~~ maksimal ytelse. Tilhørende slukeevne blir 42,0 m3/s. Verket vil få en brukstid på ca 4100 timer. ODEGAARD & GRONEI=l as 3. l O 3.4.2 Magasinene er forutsatt nedtappet hver vinter og fylt opp hver høst. Røyrvatn kraftverk kjøres for fullt under vårflommen for å unngå for stort flomtap. Ellers tas det sikte på å produsere mest mulig vinterkraft pga. relativt høye magasinpro~enter. Straumen kraftverk vil kjøre på tilsig pga. lite magasin, men da størstedelen av vannet kommer fra Siso kraftverk, vil det vesentlig bli vinterproduksjon. 3.4.3 Produksjonen er beregnet ved bruk av relative tunneloverføringskapa . siteter for VM 727 Lakshola og korrigert for magasinering om som meren og tapping av magasiner om vinteren. Det er forutsatt' at alle tre kraftverkene blir bygd. OOEGAARO & GRONER as 3.11 3.4:.4 Data for kraftverkene (uten restriksjoner): ITIøyr:--, S"t r aum ':i-----T;:::-i Ivatn Ivatn ,Straumen ,Sum I l I I r I 1.0 TILLØLPSDATA I I I I I I I I Nedbørfe lt km2 I 17,5 I 41,5 296,5 I I I I I I Midlere tilløp, I I I I i nk l. fl orntap l I I I ved inntakene mi 11 . m3/GI'Jh -135,4/23,4180,8/20,2 690,9/6,9\ I I I I I Magasin mi 11 .m3/% 114,0/39,6140,0/49,5 649,9/1 I I I 94, 1 j I I I I I 2,0 STASJONSDATA I I I I I I I I Midlere brutto fallhøyde m I 286 I 110 I 4,5 I l I I I I I Midlere energiekv. kWh/m3 I 0,66 I 0,25 I 0,01 I I I .I I I I Installasjon ved l l I I I midlere fallhøyde MW I 4,3 I 4,3 I l ,6 110,21 I I I I I Maks. slukeevne ved I I I I I midlere fallhøyde m3/s l . 1,8 I 4,8 l 42,0 l I I I I I i Brukstid timer I 4900 I 4400 I 4100 I I I I I I I 3.0 PRODUKSJON I I I I. I I I I I i , I ,... " 1","'7 81 Midlere vinterproduksjon GWh/år i 16, 1 I 15,8 I ::>,':1 I .) I, Midlere sommerproduksjon GVJh/år I 4,9 I 3,2 I 0,7 I 8,81 I r lir- ,...1 t~idlere produksjon GWhiår i 21,0 i 19,0 I 6,6 1'+0,°1 I I I I I I I I I I 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD l I I I I I I I I Utbyggingskostnad I I I I inkl. 7% renter i bygge- I I I I tuden (kostn.nivå 1.1.82) mill.kr 60,5 I 33,5 I 22,0 1116 I I I I I Utbyggingskostnad *) kr/k~Jh 2,88 I 1,76 I 3,33 12,491 I I I I Kostnadsklasse IV I IlB I IV I I I I I i Byggetid ca år 2 I 1,5 I 1,5 I I L I I I l l I I 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Det eksisterende gamle Røyrvatn kraftverk har en installasjon på 0,6 MW og en produksjon på 4,5 GWh. *) Se for øvrig pkt. 3.8.1. ODEGAA~D G. G~aNE~ o ss 3.12 3.5 Anleggsveger. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband 3.5. l 6Ql§gg?':{~g~~ Bilag 3.3. Eksisterende traktorveg fra Siso gar nesten he1t frem til dam Røyrvatn. I I INybygging/ l" 1Strekning ILengde !opprustning I I I I I I -l - I lEksist. traktorveg I 2,5 km IOpprustning I I I I I IFra eksisterende I I I Itraktorveg til dam II I IRøyrvatn I l ,5 km INybygging I I II I IDam Røyrvatn - I I I IRøyrvatn kraftverk I 2,5 km INybygging I I II I IBru over avløpskanal I I I Ifra Straumen kr.verk I INybygging I I I l I Kostnadene for bru er tatt med under driftsvassveger for Straumen kraftverk. 3.5.2 Det er forutsatt bruk av helikopter ved arbeidet ved Nevervatn magasin og ved overføringen fra Kjølvikelva. 3.5.3 Tipp plasseres ved tunnelpåhugg. Masser fra Straumen avløpskanal brukes til forbygning ved dyrket mark i utløpet i Straumvatnet. OPEGAARO & GRONER il5 3. 13 3.5.4 Anleggskraft til 03 Røyrvatn og 02 Straumvatn kraftverk forutsettes å bli tatt fra Sørfold Kraftlags 22 kV linje som går frem til eksist erende Røyrvatn kraftverk. Det må bygges ca 3,5 km kraftlinjer videre frem til dam Røyrvatn og Røyrvatn kraftverk. Det vil bli benyttet trådløst samband. For Straumen kraftverk tas anleggskraft fra lokalnettet til Sørfold kraftlag. 3.6 Kompenserende tiltak 3.6. 1 Terskler------ Ingen terskler forutsettes bygd. 3.6.2 Tipper formes og eventuelt tilsås. Sprengstein fra avløpskanalen vil bli brukt til forbygningsarbeider i utløpet av Straumvatnet. 3.6.3 Ingen restriksjoner foreslåes, men behovet for laksetrapp opp i Straumvatnet må vurderes. ODCGA,ARO G.. G~ONER as 3. 14 3.7 3.7. l Kraftverkene samkjøres med Salten Kraftsambands system, og gir verdifullt tilskudd til vinterkraftproduksjonen. 3.7.2 Bilag 3.3. Røyrvatn kraftverk og Straumvatn kraftverk skal koples inn p~ 132 kV linje. Det m~ bygges en ca 9,5 km lang 132 kV linje fra Valljord koplingsanlegg via Straumvatn kraftverk til Røyrvatn k~aftverk. Straumen kraftverk koples direkte på det eksisterende lokalnettet med 22 kV spenningsnivå. 3.15 OOEGAA!=10 tÅ G!=10NE1=l "5 3.8 Kostnader pr 01.01.1982 Kostnadene refererer seg til prisnivå l. kv. 1982. Prisstigning etter denne dato kommer i tillegg. Renter i byggetiden beregnes med 7% p.a. slik Finansdepartementet anbe faler. 3.8. l. I ---r--l- I 03 02 I Ol IRøyrvatn Straum- /Straumen I vatn I I I L ReguJeringsanlegg I 0,6 2,5 I 2,3 2. Overføringsanlegg I 7,6 I 3. Driftsvassveger I 19,4 7,5 I 2,5 4. Kraftstasjon - bygningsmessig I 2,3 2,3 I 2,5 5. Kraftstasjon - maskinelt og el.teknisk I 8,3 9,5 I 7,0 6. Transportanlegg - Anleggskraft I 3, l l ,8 I 0,4 7. Boliger - Verksteder I I 8. Terskler - Landskapspleie I I 0, l 9. Uforutsett I 3,4 l ,2 I l ,6 1O. Investeringsavgift I 4,5 2,5 I l ,6 11. Planlegging- Administrasjon I 3,6 2,0 I 'I, :.J.h 12. Erstatninger (ervervelse etc) I 3,7 2,5 I l ,4 13. Finansieringsutgifter I 4,0 l ,7 I l , l l l Sum utbyggingskostnader I 60,5 33,5 I 22,0 Røyrvatn, kostnadsklasse IV, 2,88 kr/kWh. Straumvatn, kostnadsklasse IIB, 1,76 kr/kWh. ~;~t-~. Straumen, kostnadsklasse IV, 3,33 kr/kWh. v. J. .: .'. :..... :'j.; ,'-, :/,", " Beregnet etter midlere årlig produksjon. Kostnadene i post 5 er innhentet tilbud fra Sørumsand Verksted A/S, og gjelder for kraft med 22 kV spenning ført frem til stasjonsvegg. Kraften fra Røyrvatn og Straumvatn skal inn på 132 kV linje, så tillegg for transformator og apparatanlegg opp til 132 kV må medregnes ved kostnad for kraft levert på nettet. For Straumen kraftverk gjelder prisen for kraft levert på nettet. I kostnadsoverslaget er aile kostnader for regulerings- og evt. overføringsanlegg belastet det enkelte kraftverk. Egentlig skal disse kostnader fordeles på alle kraftverkene etter antall brutto fallmeter de disponerer i vassdraget. Ved å foreta en slik for deling blir prisen for Røyrvatn 2,71 kr/kWh, for Straumvatn 1,93 kr/kWh og for Straumen 3,38 kr/kWhr OOEGAA~D s, G~ONER as 3.16 3.9 Redusert utbyggin~ Dersom det øverste kraftverket 03 Røyrvatn ikke blir bygd, men over overføringen fra Kjølvikelva medtas, vil produksjonen i 02 Straumvatn bli 18,8 GWh og kostnadene 44,5 mi11.kr, dvs. 2,36 kr/kWh. Dersom overføringen fra Kjølvikelva kuttes ut, vil produksjonen i 02 Straumvatn blir 13,7 GWh og kostnadene 30,0 mill .kr, dvs. 2,19 kr/kWh. Ved overføringen fra Kjølvikelva vil vinterproduksjonen i 02 Straum vatn utgjøre ca 65%,mens den uten overføringen vil utgjøre ca 80%. Marginalkostnaden for 02 Straumvatn ved å medta overføringen fra Kjølvikelva blir 2,84 kr/kWh. Des. 1983. SHA. BILAG 3:1 14, O 35,4 NEVERVATNET INKL I 14,0 35,4 SISO 03 RØYRVPJN 105,8 --4,3 0,66 1,8 E. 0,92 26,0 606,5 573,5 SISO 45,4 : RØYRYA TNET 170, O 1, 548 --o -6,8 57,3 32,0 2: 1,549 11,8 r--- ~O._,_0_--'- . 02 STRAUMVA.TN I 42-4,8 --,------' ~ 36,6 STRAUMVATNET 0,03 9,3 0,37 649,g . 690,9 01 STRAUt1Et~ ~ ,0,01 42,0 L 0,01 PLANLAGT REGUl[ Kartv edl . nr ., ... . ."- - . VE GER OG XRAFTLI HJE, 27. 12. 83 , \,\e\ /l. Y \ foili 2 12 9 LIII.IV M.O.H. I 600 70°f'600 03 R0YRVATN 02 STRAUMVATN 01 STR AUME N I 50°1 Nevervatnet k.ltO 8 ·400 I 300j 200 100 "'RØ'yrvatnet !' 'Il~ . t.. _~5 c~-- '---- 11 straumvutnet . u ••••• . o ~._. _= ""'::: - -::.- 1 ------'------.---- __t_ _ I __ I 13 12 11 10 9 e 7 6 5 4--- -3-- ---2 -,-- Okm fra sjøen TIlnærmet IRegulert vatn I Tilnærmet tørrla.gt I Regulert, vatn Itørrlagt ~ Regulert votn l (lJ »r LENGDEPROFIL R~)YRVASSELV Cl Ul ..-.':"- M.O.H <, ..... --- - . 900 -- 8 00 BEKKE INNTAK 1700 I 600 ---- 500 T J_400 300 1200 ~ 100 OVERVATNET "ll k1. <;;<...... - l_____ 1_ i I 1_ I _...1 ..~~__ " ! I I I ! 11' ------10'---9 ,--- !f--~-, -6' 5 ' 4 3 I. 2' l' O' km fra ______....::U:...:I"S:...:E::.:.R.:...:b::.:.·R.:...:T,---,-A:..:.V---:..:K:..:.R:.:..A:...:-F TUT BYll GIN G J RED USER T VA 55 FbRING JOvervatnet 0% 32% LENGDEPROFIL KJOL\/!KELVA OJ r > Cl w· 7" N 4-1 4 VIRK~I~GER AV UTBYGGING. Neddemt areal vil oppstå omkring Røyrvatnet som er tenkt demmet opp 3 m i forhold til dagens regulering. Det er stort sett bratt lende omkring vatnet og det neddemmede areal vil bli av beskjedent omfang. Det må nybygges 4 km anleggsveg og 3~5 km kraftlinjer. Kraftstasjoner~ damanlegg i tipper m.m. vil kreve noe areal. Ca. 8 km elvestrekning vil få redusert vassføring eller bli tørrlagt. Dette kan virke inn på omkring liggende areal. Regulering av magasinene kan også på• virke omkringliggende areal. Tempe r atur Følgende elvestrekninger vil få noe lavere temperatur høst og vinter og noe høyere temperatur om sommeren i om rådene like ved elva: Kjølvikelva fra overføringen til øvrevatnet og Røyrvasselv fra Nevervatn til Røyrvatn. Det kan ventes noe mer frostrøyk i områdene omkring ut slippene fra de tre kraftverkene. Vanntemperatur-er Kjølvikelva nedenfor overføringspunktet vil få sterkt re dusert vassføring 9 noe som vil gi mulighet for raskere reaksjon på variasjoner i lufttemperaturen. Dette kan videre føre til nde høyere maksimumstemperatur om som meren. Da overføringen fra Kjølvikvatn skjer uregulert~ vil denne ikke medføre noen temperaturendringer i 4-2 Røyrvasselv. Når det tappes fri Nevervatn, vil drifts vannet kunne ha noe høyere vintertemperatur og lavere sommertemperatur enn tappevannet har under nåværende for hold. Avvikene kan dreie seg om inntil 2-3 0C om vinteren og 3-5 0C om sommeren. Reguleringen av Røyrvatn er svært liten og vil få liten innvirkning på driftsvannets temperatur. Temperaturav vikene forårsaket av reguleringen av Nevervatn vil bli noe dempet ved at driftsvannet passerer Røyrvatn, men vil bli merket også ved utløpet i Straumvatn. Her vil det imidlertid bli blandet med langt større mengder vann fra 5iso, så ved utløpet i fjorden vil temperaturendringene ved dette prosjektet bli ubetydelige. Isforhold Kjølvikelva nedenfor overføringspunktet vil med den sterkt reduserte vassføringen også få tilsvarende reduk sjon i isproduksjonen. Eventuelle isganger og oppstuinger vil derfor forsvinne. Hvis sarrproduksjon og isganger foregår ovenfor Dverføringspunktet, vil dette eventuelt kunne skape problem i inntaksbassenget. Nevervatn vil under nedtappingen få sprekker l lsen langs land. Ved lljamn tapping med periodevis stopp er det også mulighet for oppvatning i sprekkene. Nær inntaket til kraftverket vil en måtte regne med råk eller dårlig is. Ved utløpet fra Røyrvatn kraftverk blir det råk, mu ligens også ved inntaket til Straumvatn kraftverk, men for øvrig vil isdekket på Røyrvatn bli lite påvirket av prosjektet. Der utløpet fra Straumvatn kraftverk kommer ut i Straum vatn er det sannsynligvis isfritt grunnet Siso-driften i alle fall. Hvis ikke vil det bli en råk utenfor ut løpet. Isdekket på Straumen for øvrig vil ikke bli merk bart endret av utbyggingen. Isforholdene fjorden vil neppe bli endret ved utbyg- gingen. 4-3 4.1 Naturvern Verdiendring av vassdraget Røyrvasselva er tidligere regulert og preget av tekniske inngrep. Tilleggsreguleringen medfører kraftige regu leringssoner. Regulering av det uregulerte Straumvatnet er moderat og antas å ha sm~ konsekvenser for naturvern interessene. Større virkning for landskapsbildet får trolig plassering av kraftstasjon i dagen og kanalisering av utløpselva. Totalt anses verdiendringen for natur verninteressene å være liten. Tilleggsregulering av Nevervatnet og Røyrvatnet vil gi markerte reguleringssoner i forhold til de nåværende. Det kan være fare for erosjon og ras ut i Nevervatnet. Det er ikke påvist spesielle geofaglige eller botaniske interesser i tilknytning til magasinområdene. Kjølvikelva er tenkt overført til Nevervatnet ved et bekkeinntak ca. 4 km fra 0vervatnet. Vannføringen på denne strekningen vil bli sterkt redusert. Området er i k k e u n det søk t . Det e r der f ori k ke 9I' U ti Il l a 9 for å v ur dere konfliktområder i tilknytning til elvestrekningen. Positive effekter av utbygging Ingen. Kompensasjonstiltak Ingen. 4,2 Friluftsliv (kartbilag 3). Berre Straumvatnet er frå før uregulert, men strandsonen kring vatnet er til gjengjeld eindel prega av anleggs arbeid'. 4-4 Ogs~ alle elvestrekningane er til tider sterkt prega av eksisterende regulering (lita vassføring). Størst verdiendring vil det truleg bli ved bygging av dam/kraftverk i elva ved Straumen. Det gjeld både este tiske konsekvensar og eventuell .hindring av lakseopp gangen. Ved Røyrvatnet må enkelte hytter flytjast dersom HRV skal aukast 3 m. Overføring av Kjølvikelva er vanskelig å konsekvens vurdere då Kjølvikdalen ikkje er synfart. Det er rimelig å rekne med erosjon/snø- og steinras ved utløpet av over føringstunnelen. Det kan tenkjast at reguleringa vil få konsekvensar for isstabiliteten på Røyrvatnet og Straumvatnet (skiferdsel , isfiske). Ein må rekne med konsekvensar for fiskebestandene vatna. Konfliktomrlde Det einaste utprega konfliktomr~det blir elvestrekningen mellom Straumvatnet og fjorden. Positive effekter av utbygging Ingen Kompensasjonstiltak Det bør byggast laksetrapp opp i Straumvatnet. Vurdering Alle hovudelvane, samt Røyrvatnet og Nevervatnet er prega av eksisterende regulering. Regulering medfører visse opplagte konflikter av middels omfang·, samt fleire t~nkjelege konfliktar. 4-5 Konklusjon: Det er' .!!:0.,ddel~~to·~ negative konsekvens ar ved r e qu l er i nq • - Kjølvikelva Kjølvikelva vil få sterkt redusert vassføring. Imidler tid er elva hovedsakelig ganske stri og vesentlige skadevirkninger forventes ikke~ med unntak av reduserte fossekallbiotoper. - Nevervatnet Det ventes ikke ytterligere skadevirkninger utover de som tidligere regulering har p~ført. - Rørgate til Røyrvatn kraftstasjon Bygging av rørgate i dette omr~det kan føre til at e1g trekk rundt Røyrvatnet endres. - Røyrvatnet En ytterligere regulering i Røyrvatnet ventes ikke å gi vesentlige skadevirkninger. Avhengig av bygging og plassering av rørgata, kan det oppstå økt irregulær avgang av elg hvis rørgata tvinger elgen til å krysse usikker is. - St r aumv at net Det ventes ikke skadevirkninger ved 0,5 m senking av Straumvatnet. Kompens~sjonstilt~k Skadevirkningene kan ikke kompenseres. Verdiendring for ornr5det Omr~dets verdi vil ikke bli redusert utover den verdi minsking som fulgte av tidligere utbygging. 4-6 Konfliktområder og evt. positi~e effekter Nevervatn er ikke befart. Vatnet er imidlertid regulert tidligere og karakteriseres som lite benyttet til fiskevatn~ selv om her finnes bestander av ørret og røye. Også utløpselvene er uinteressante i denne sammenheng. Nevervatn vil ved evt. utbygging bli regulert 10 m ved senking. Dette fører til at næringsgrunnlaget blir re dusert p.g.a erosjon i reguleringssonen~ noe som særlig vil ha negativ konsekvens for ørreten. Tilslamming av vannmasser og sedimentering av dette på bunnen kan føre til h.h.v. redusert primærproduksjon og forringelse av røyas gyteområder. Enkelte deler av røyas gyteplasser kan bli tørrlagt ved laveste vannstand og dermed ødelegges. Elvene fra Nevervatn til Røyrvatnet blir tørrlagt. Dette vil imidlertid ha liten negativ konsekvens ettersom de er bratte og lite egnet som fiskebiotop. Røyrvatn reguleres 6~8 m~ derav 3 m ved heving og 3~a m ved senking. Dette fører til at en del av littoralen tørrlegges deler av året og produksjonen dV næringsdyr går noe ned. Dette vil spesielt virke negativt for ørreten og en kan tenke seg ytterligere dominans av røye. Enkelte av ørretens gyteområder kan bli oversvømt og re krutteringen av denne arten vil i så fall svekkes. Røyrvasselva blir mer eller mindre tørrlagt. straumvatn reguleres 0,5 m ved senking. Dette vil kun liten grad virke negativt på næringstilgangen. Noen relativt beskjedne gyte- og oppvekstområder i inn løpet (osen) av Røyrvasselva går tapt p.g.a. plassering av kraftverk her. Anadrom fisk hindres oppgang til Stra umvatn ved plassering .ev betongdam og kraftverk ca. 25 m oppstrømks bro p~ E6. På oversiden av dammen vil sann synligvis gyteområder ødelegges. Rekrutteringen av elve gytende arter vil dermed reduseres. 4-7 Kompens as j ons t i l t ak IRøyrv atn og St ra umvatn kan uts etti ng av ør r e t ynge l væ r e ak t uelt . Det bør og så vurde res å by gge l aks et r ap p over dam i s e lv e Straume n. Ve r d i e ndr i ng f or område t Omr ådet er mi ddel s pr ioriter t når det gj elder repre senta ti vitet og refera nseve r di . Produ ksj on sv e rdi en vil gå noe ned i a l le vatna . I Stra umvat ne t /Straumen bl i r bru ks - verdi en betyd e l i g redus ert på . g.a. stopp i op pvand r i ng av an ad r om f i sk. Ko nf li kt gr ad Utb yggi nge n kommer i høy grad i konfl i kt med in tere s sene for fi s ke ette r anad r om f isk i Str aumv atn/Str aum en . 4 .5 Vannforsyning . Konfl iktomr åder pg positi ve effekt er av utbyggingen l . Regu l erin gen ant as i kke å f å pr akti sk be t ydn in g for bruk av Str aumvatnet so m van nfor synings kilde for Straumenområdet . 2. Overføring av Kjølvike lv a og r egu l erin g av Neverv atn for el-kraftp r odu ksj on kan antas å medføre prob l emer for ev entue l l overføring av sup pler ing sv ann for vann forsyningsform ål fr a Nevervatn ti l Steng vatn . En dri nge r i va nnkval i t et l . Regu l eringen antas i kke å medføre vesentlige end ringer av vannkvaliteten i Str aumvatn et. 2 . Regu leringen antas å medf øre ugunstig endring av vannkva liteten i Nevervatn . Ko mpe ns asj ons t il t ak Der som det s kul l e bli aktuelt med ov erf øring av sup pleringsvann fra Nev~rv a tn til Sten gv at n, kan det mulig ens bli nødvend ig å redus ere de n plan lagte reg ulerings høyd e for Ne vervatn endel. 4--8 Verdiendringer for bmr&det Reguleringen vil gi Straumvatn~t praktisk talt uendret verdi for vannforsyningsformål. Reguleringen og aktuelle kompensasjonstiltak vil gi Nevervatnet noe redusert verdi som potensiell suppleringsvannkilde for Fauske kommune. Elvene fra henholdsvis Nevervatn og fra Røyrvatn blir begge bortimot tørrlagt og kan ikke lengre brukes som res i Pi e nt . El ven f l" a StI" aumvat ne t 'v -j l måt t e får e dus ert vannføring iallefall til visse tider. Når avskjærende ledning er lagt) vil det ikke lengre være aktuelt med direkte eller indirekte utslipp til elven. Ut fra forurensningsmessige betraktninger vil det derfor ikke være behov for kompensasjonstiltak utover avskjær• ende ledning. 4,7 Kulturminnevern (kartbilag 8). Gru~nlag for vurderingen For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan har arkeo log befart østbredden av Straumvatnet og Røyr-vatnet samt Røyrvasseidet. Etnolog har befart området mellom Straum vatnet og Røyrvatnet, Røyrvasseidet og rundt Røyrvatnet. Intervjuer er blitt foretatt. Konfliktområder ytterligere 3 m heving av Røyrvatn vil kunne berøre kul turminner, en fangstgrop blir ødelagt og en heller blir også berørt. Senking av Nevervatnet med 10 m vil kunne berøre kulturminner direkte ved erosjon. Dette og senk ing av Straumvatnet med 1/2 m vil berøre kulturminner indirekte. Damme~, kraftstasjonene, anleggsveier, tipper, rørgater, kanal, inntak i Kjølvikelva og kraft linjetras~er vil kunne berøre kulturminner. Kulturland skap vil bli forringet. Verdiendl~ing Redusert kunnskapsverdi og identitetsverdi, stor reduk sjon av opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. 4-9 Kulturlandskap blir forringet~ kulturminner vil falle ut av sin sammenheng. Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske registreringer. 4,,8 Jordbruk~_SL2~gbruk (kartbilag 9). Særlig berørte områder/kompensasjonstiltak Hevingen av Røryvatnet med ytterligere 3 meter vil med føre neddemming av skogsmark med mye lav bonitet~ dels myr og noe middels bonitet. Det er dårlig kartgrunnlag for måling av neddemt areal, men det synes å bli neddemt minst 250 daa. Ved en senking av Straumvatn vil muligens innmarken ved vestenden av vatnet bli skadet. Det betyr imidlertid lite siden denne innmarken ikke har, og neppe vil f~, noen interesse for jordbruket. Traktorveien langs østsiden av Straumvatnet går flere steder helt opptil vannkanten. Skulle senking av Straum vatnet med 0~5 meter medføre ekstra utgraving i veimas sen~ bør kraftutbyggerne ha ansvaret for å reparere dette. Med en kraftstasjon ved sørenden av Røyrvatnet, og med en sterkere regulering av vatnet, er det store sjanser for at isen på store deler av vatnet ikke vil kunne nyttes som isvei for skogbruket. I såfa11 bør kraftutbyggerne pålegges å bygge traktorvei fra eksisterende traktorvei ved Straumvatn, og opp langs østsiden av Røyrvasselven og videre rundt østre, søndre og sørvestre side av Røyr vatnet. En slik erstatning synes å passe godt med at kraftutbyggerne nå har planer om å bygge anleggsvei inn til planlagt kraftstasjon ved sørenden av Røyrvatn. En slik bilvei vil i -stor grad gavne skogbruket. Rørgaten ned mot kraftstasjonen i sørenden av Røyrvatn, vil gå gjennom lauvskog med lav til middels bonitet i en lengde av ca. 300 meter. Denne rørgaten kan bli til hinder for skogbrukets' terrengtransport og for skogsvei bygging. 4-10 Rørgaten som er planlagt ned mot kraftstasjonen ved sØr• enden av Straumvatn, må bygges så den ikke kommer i veien for eksisterende traktorvei ~ som 1igger straks sør for eksisterende kraftstasjon. Kraftledningen fra sørenden av Røyrvatn til sørenden av Straumvatn og videre til Valljord kopl l nqs an l e qq , v i l gå gjennom lauvskog og furuskog med lav til middels bonitet på en strekning av ca. 2,1 km, oig lauvskog og barskog på midfdels bonitet i en lengde av ca. 1,4 km. Ved bygda Rødås synes kraftledningene dessuten å gå over ca. l km skogsmark med middels til god bonitet. Opprusting av traktorveien langs den sørøstre side av Straumvatn vil gavne skogbruket, idet denne veien da i større grad vil kunne kjøres med bil. Ko Il k 1ta s jon Dette prosjektet vil kunne medføre disse ulemper for jord- og skogbruket: Neddemming av 250 daa med mest dårlig skogsmark og myr. Isvei for skogbruket på Røyrvatn kan gå tapt. Rørgatene kan bli til hinder for skogbrukets terrengtran sport og veibygging samt sperre en traktorvei. Nye kraftlinjer gjennom 4,5 km med skogsmkark. Prosjektet kan medføre disse fordeler: Opprusting av traktorvei til bilvei. Vil gavne skog bruket. Bygging av bilvei til sørenden av Røyrvatn. Vil gavne skogbruket. 4.9 Reindrift (kartbilag 9). Noe beite vil gå tapt ved reguleringen av Røyrvatnet og forbindelse med anleggsveien fra Straumvatnet til Røyr vatnet, samt kraftsta~jonene, kraftlinja og rørgatene. Det er også fare for usikre isforhold på magasinene. 4-11 Flytting og trekk gjennom og i ~mrådet vil bli hindret, og flytteleia mellom Straumvatnet og Røyrvatnet vil bli helt sperret p.g.a. rørgata. Distriktet vil således miste det ene av to flyttealternativer til de øvrige vinterbeitene. Inngrepene i forbindelse med St~aumen kraftverk vil ikke få noen betydning for reindrifta. Anleggsvirksomheten vil lett kunne skape betydeligge problemer for rein drifta. Denne må derfor planlegges og gjennomføres i samråd med de berørte reindriftsutøvere. Dette gjelder også eventuelle tilpasningstiltak. Det er særlig aktuelt å benytte tunneler i stedet for rørgater. Verdien av området vil bli redusert, først og fremst på grunn av vanskeligere isforhold og reduserte flyttemulig heter. 4.10 Flom- og erosjonssikrin~ Ifølge kap. 3.2.4 blir vassføringen vesentlig redusert i de berørte strekninger av Røyrvasselv og Kjølvikelva. Storflommene kan imidlertid bli som før. Da det ikke er vesentlige flom- og erosjonsproblemer i vassdragene før regulering vil en vassføringsreduksjon føre til liten eller in~en konsekvenser vedr. dette tema. 4 . 11 Tr an s ~_~r t ( kar t bi la9 9). Isveger over Røyrvatn kan gå tapt. Rørgater vil være til hinder for terrengtransport. Opprusting/bygging av veger i området vil kompensere disse ulempene. 4.12 Regional økonomi - se neste side 4-12 1 G 4.12 Reqional økonomi 4.12.1 Innledning 1',1 - ---·------··-Dc."t må under-streJ>:es at; do et:t:erfølqendeVUt'derinqer er beheftet- !~ med Usikkerhet. Hoveds~kllg skriver beregningsusikkerheten seq fra d et; fa.1' . l:.1.lITl ."It de s;"1.T1lfllnnF>rrleSf:~lge f o v h o Ld sa'TI danner u'cqanqs~ :~:mn1t;.~c for h"?regnin_gene endrer seg over ti-do ~)a en lite forutsigbz-H:" 'flate. DF}tte qjelder f.oks. forhold o mk r Lnrr ~r))(·d.dsrnrn~J~ed og forhold. omkring k ornmun a L njkono:ni og k r a f bve r k bes k a t.n Lno , I senere G vurderinqer '1.V ~.;:onkre"ce utbyqqin'Jssl1l] s.'1~"Tf\enliqninqsgrllnnl<-J.q p r o s j d;.t.en e i TflGllom o ~nq~ende d~tq om b8fol~ninqr sysselsetting. pen~ling og kommunql Øs:onomi i u>cbyci:[i nqs}:.o"";);1\11nen oq ·tilqrensendp.! r øcr Lon v vises det t i l 1:Fl "P o 1.2 Sanl funn. og sarn f n n n ssut.v il:linq o Sysselsetting ved nnle~q8t Byqaetiri for ?nlegqet er ant.a t.t; a v ær e '2 ar.. Re11ov l'y t for ilrbeids kraft vil utqjøre C~. 160 ~rsverk ajennom hele nerioden p ~ed noa v a r La s jon f)."a ar t:t l ar. Fordeline :P-~ -'3.rbeiclsopr~rasjon01' fra mqf3.r av tabellen. Tabell l. Fordeling av arbailsoperasjoner p~ arsverk p faser i anlegqs perioden og proqnose f o r- gjennCJI'lsnittssysselsetttnq'-over- ;'iret~·- A:.-beidsopern.sjon A.n·tall Fqser i anleggsperioden !lrsverk arb. o l 2 3 4 J\nl.~r D,q:nrner . l () Kraf'csto v rrJrg~ter m s v , 35 '1'1111 ileler 75 Veger, brFikkeleir ro.v. 10 .\nt"!ll Gjenno~sn. sysselsettinq over ~ret 6 ·1.rsverk l - 2 3 ...c·4 5 ______~ ~ ... '='o_=~ _=_ _.. ...c. """"_-.- ...... ,...,,&_~-.;> __ Anleggsarbeidere 130 57 72 O o o Brakk G~~ r sonClIe* 12 5 7 O O O Funksjon Sum 160 71 O·' O-~-----~O. 9% aV anleggsstyrke for brakkepersonell. 14% for funksjon~rer I ~iguren er vist hvordan de enkelte arheidsoperasj~ner kan passes inn i nn1e-:r;fspe:rioclens lenerde S"l!nmen r1erl. pro-::rnose for qjennOp.l- J ... _ ..-~--- - - snittssysselsettin<}en over ~ r o t; ,- For d e f l ~ste operasjoner vi1-----····-·- det V2rr:" mli.lig ~ holete-jevn "l!;:tivitet gjenno111 heJ.e ar.et.-- Unntatt er ~ambygginqenp som rna foreg~ i sOillmerhalv~ret. Det for llts~ttes at denne g2.l' ove r- 2' se aonqe r , D8t er betonqdammer som skal bygges. Dette tilsier at sesongvariRsjonene n~r det gjelder sysselsetting i~ke beh0ver bli s1 store. i det den type arheidskraft det her er tale om (st~r andel ~ask{nkj~C'er.~. sj~fØr.er ~.v.) kFin syssels~ttes ved an~re deler av anlegget ivinterhalvaret. 4-12 2 Li Vi A.nta!'" følgende r okr-ut;terinq regtona1·t ~ 65 prosent av anleqgsstyrken til kraftstqsjoner. ve~er. dapmer mav g 10 35 prosent av tunnelarbeidere 90 prosent chr br'3.!(}(e"')ersonell-C k.':)kker~ serVerlnQS'·CJerSOIl"l.le m~v~-)-_·c····- 12 Den regionale !'Akrutterinq 8.V ;1nleggsarbe:l.dl=n"e vil i s~ f"l.ll utgjøre ca. 3.3 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil s~ledes v~re aV liten betydning som ,a bidrag til R opprettholde da~ens eller dke sysselsettingsnivaet i ---··--·--bygge-··oq anleqgsbTrtnsjr~n."· --_._-.--- '._- _-_. 18 ~'.,-; Tabell 2. Gjennomsnittlig region"!.l rekruttering pr5 ar. Type l\nlegqsar personale l 2 3 4 5 BrakkeDerson.Rl e 90. 4 o o o A.nl~ggsarbeidere 46. 28 31 O O O 32 37 o o o --~~--~--~~------~------~-~------ 30 ~nslagsvis vil 5- 9 arbeidere de første pa~ ~r flytte til regionen i skattemessig forstand w og da med familie. Disse vil fortrinnsvis flytte til Sørfold og Fauske F'ln~s ~lG&er -~--~~'._-_P_---·~------~~~------ jon ,f De fleste RV arU]Jpens ::nerllenmer er spesin.ltrenede f01k·som·følqer-- anleqg fra sted t.d L ste1.. En kan a n t.a at C"l. c 50 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand. da for~ trinnsvi s ti l Sørfold og F;'1u.s}~e Fles·ce1)iirtF)'1 av de sorn flyt'c.er inn :aed Rnlegge·c vil n.ntagelig f o r Lat.e ": _. ·-·ko:i'lT'lunen nå r a n Lerrrre t; - er fer4.iq. sli}(' "l.t (~f fektenpa -}\:ommuI1al ø k onomL:": 42 ffi.V. blir relativt kortvarig. 4.12.3 Avledet sysselsettin7 ll5 ~. Under ,,-nleggsperiod.en -----.-.---.~--.- 'Rinq'tJirl~11in(Jene--·-p~-·I'''e(..fionn-ivfl- vil ~vhenqe--A.v---flere- f o r hoLd..'- -som ~-'~'~---- 4:)--(_____ næringsstruktur ~--'lokalisering ogtilpassings'-/kon}:urrans~':'!vne. I dette tilfelle forutsetter vi Rt det for hver anleggsarbeids plass blir 0.15 n.rbeids~lasser i det øvrige n~ringslivo For regionen som helhet vil dette utqjøre CR. 13 arbeids~lasser pr. ar • .------}~n-: lIS :tkk-erl1et- i Clns laget----:P~ +/- 33 prosent-·--vil····'..l tq j~~re C~. +1- 4 ..~--~-- - 5~1 -~---~-·-qrbeidspl asser -- fr)r-- regi o rronrsom helhet .------.-~--.~-- ..- .. -~~---._-_._-----.- B. Etter ~nleggsperiodens slutt _ Størstedelen av denne virkningen vil være av midlertidiq karakter. 53 etter at anlegq~t er oye~ vil disse arbeidsD1assene falle bort. ---~·-----Anlegqet·-er·sa· l i te- oq·A.nleCiqstida sa-kort ~ tdet vll--y:;>re- vans}\:ellq--- .Go-----for 'annen vi r-k s oruh e t; ·-a utnytte' vp.kstimp1.1.1sen fra anleqqet ti l var Lcr etablering. Utover dette antas kraftanlegget a gi variq~ arbeids plasser for 2 personer. 04 CJ 4 - 1 2 - 3 'J 4 . 12 .4 For rt e l ing a v reqio na l .roJ,r" tterinq oq "vIertet s ysselsettinq p fi Y.:o I:lmn nene De n. '."eqlonnlc syssnlsettinqen v:J. l f.ordele :3~q P ,'·1 f l~re AV l~nnlITI'J.ne ne i ;0 dnq!18ndl in<.rsomrf\det. I t,~hp. .l l 3 h a r vi , ut frrt d en e n k ~l t ~ k o rnrmt n e .s ------..- -- s t ø l"r e l 8 e - rnccl h e n ay n t il - "': o l ~: e t ;t l 1 o q ' av s c an d til 'a nAq q e t , - Rhs lått - - - ~ - - - -_ · d enn e fordelingAn • . · I"o r d e l i n q av Lnn f Ly trt. e r-n e i n",g,1r o q s !l i t ab" l l e n ;· 12 ' /) T abell 3. Forde l ing av r c q ional r e k rut t e r in KO'1l~ l1 n e Req ; r e l.o:. r .. :J SYGG cl s e t tinq pr . nr %- f o r d . 1. 2 3 4 5 Sørfold 40 . 13 21 O O O 0vriq-c ~omrm\n e r b o, 27 :n o n o ------_._------. -1 5 52 o n o 4 .12.5 n e f olkn inqsut vi" inq , 13 e r n q n ~ t hef o lJ~J1 ing su t t.ril.o:.ling e tter s tn:t:i s tisk S !~ n·t rR l by r ' s f r A.TTl \ skr i vinqs n e t o cte e r v ist i k ~/ . 1 .2 . ~nl eq g e t v i l ikke v~ro ~rsRk t i l stor e avvik f r a dette . · 4 · ~ 1 2 . 6 Lokal hand el s et t erGp~rs el A. Un d e r n n lcg gspcr io ~c n Anl e g·q s v are r Delt,'n" av a n legqs,rarene..· SO:'Tl trel r'l st , sand .. q ern ~!1t ro .V . r- vil kun n e leve r es f r a badr if t~r i ~ e qion e~ . Vi for11tsA t ter nt 15 prOsAn t RV anl eg q s v ar ~n ø l ev er ~ s frf'i r p.g i o TJ. e n . Sa1l1 let s v ar-er d ett e til e n ornse tnin q s v " r d i f or r eqi o nen p l c a . 7 .0 mill . kr. 0 Ms e tnina en v i l v~ r e for delt over h el e nn le g1sp~r i od8 n ll lne d noe v a ri.::=tsjon fra :'l1" ti l Ar rlvh e nqiq a v ~ n l eCJq s rl k t iv i t et . Dagliqv a r e r o g ø vrige f o r h ru1 ---{ B . Et t e r i:inl eqq s p e rio d e':ls slutt ,:] ~. SitunsjoncTl vil være O"lt r ent aorn b eskrevnt "ncter 4 .1 2 .3 puntct; n. ' .'-.~. 4. 1 2. 7 Virkninge r for ' ----.----.-- ·S ø r f o l ct -·- 0 .1 mi1.l .~rone r p r . Ar - _ .._._.... ' Ø vr i ~ e lc o rarnun er- 0 . 2 mi l l. ~ro nor p r . å r For "ll Ie k o mm u n e rre v i l s~a t t"'i n ntek te ne u t q jøre en re l a t ivt l i ten andel a v d~g en s skat tein n t~ k terp mindr e e nn la ?~osent. ·Sk att e Ø'ening en v i l i)'ko ov,>rstiqe d e sk" ttellt j"",ni ncrsmidler korrrrune ue i4 ·· ·i d a g fflr. De !1 Økonomis:~ p.r r d e r sorn inn - o 4 å,-12 4 f lytt.ing Fled f ~tter 1 Cl • B. anl egersperiodon:'?; slnot t 1i------Tnn"7.:0..1c.ts.=';;;-- f o rjYt\leG~ og--eiendoms skat:t:'fr'''cl':-ra ft:<'Hl1e(JCi'f'it-;;---- _. ----,----. Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 5702 millukroner. Omtrent hele nedslaqs f ø L t.et l i~rere): :1- SØ)'f old k ommune, og de 2lrl ;;.<:fo skat-teinnt:e1,cter for d ønn e k orimnn e n vil11.tcrjnrG~ 10 fl"'a'1rl.Srtt ._. ._- -- _._~-_._.~_._------Innte;ktssknt"t t,,,-,; ·--0. O mU, l kr; pr e /:lr-- For~ueskatt kraft~nlo · fra o. 3 7'1i l l o kr' . pr. !ir Inntektsskatt fra kraftanl. o. 2 mil l k r , pr~ .:'i.r · <:~ir Bventuell eiendomsskatt o.1- O.4 mill · k;r . nr o .....:.·f',., Vette utqjør ca. 7 prosent ~v de s~mledp sk~tteinntekt8r komwlnen ~ottar og mindre enn det kommunAn mottok i skntteutjarnninqs- 'Tlir1.1er i 1931. ~:ret_t('),,,;ff:(,,,k'c(::n k"l.l1.s.'Herl e s bli O'-lt,-cent lil'~ 11.1J.l1e r'lerSQr,:1 skatteutj rl.:nni ngsmldJ. 811 e 8tt:er 11tbYT}inqc;n 1-)1 i r rp-duser-l: tilsv<'!renri 8e Ved innfMrinq av nytt inntektssystem er det van8~eliq ~ si hvorct"l.n nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskott (hl.a. til undervisning) til kommunen vil antagelig forbli upavirket "l.V kraft utbyggl:1.qen. mens d ezLmo t; elet genp-relle tilsl;:ott kan bl i redusert føla~ ko~~unens ~ker. -'"' .., som av at eane skqtteinntekter '~'.' N~rin(Jsfond ------., ,------Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssatser. iføl~e 1zraft :r:-eqelve r k e t; , satt til !~ r. l O ~ - pr. innvllnnet n a t1.lrheste G ocr Ln n t.ekcone vil normalt lltgj()re 15-7.0 prosent av sJ-:::a.tteinntekteur:: frR kraftverket. Foruten s~~ttp~ Oa konsesjonsavgifter kan detaj~res ~,\rt::tlcr om spesielle tilsl~\ldde-"· --Di5S~ k s n utfOrTil85 ;.j.lt---·-st-ter···-de h2h~")v-~--- som er ti ls-tede og den· f a n t.a s L: };:oTIcnunen - kan vise- i-- sine krilv~----'------02 Tradisjonelt opprettes det fond beregnet pa tilskudd til n~rinqs drivend~. S~rliq vanlig er jordhruksfo~d som gir tilskudd til ny- ~s dyrking, vanningsanlegq osv. Etterhvert har det ogsa blitt almin------,- n etIq ~.l aeJt~ Lrid11stri fon d-- elIer b are : n8?T incJs fond..'" "Dett(-3-'kan·~bi,d:c?" ti-I- -~-;J--(._-:----~- sJ:::'3.ffe-ny ·vir}:::soinhet- t :l. 1- distri k tet.------.------.------.------ 54 58 60 6'3 70 5-1 5. OPPSUMMERING. 5.0 Kort beskrivelse av prosje~tet (kar'tbi1a.g 3.2,3.3). Prosjektet ligger i Sørfold kommune (Nordland) og om fatter Røyrvasselvas og deler av Kjølvikelvas nedbørs felt. Vassdraget ligger like ved E6. Nærmeste tettsted er Straumen i Sørfold. I Røyrvasselva er det planlagt tre kraftverk. Fallet mellom Nedrevatnet og Røyrvatnet er tenkt utnyttet i Røyrvatn kraftverk, fallet mellom Røyrvatnet og Straum vatnet er foreslått utnyttet i Straumvatn kraftverk, og fallet mellom Straumvatnet og fjorden er tenkt utnyttet Straumen kraftverk. Vassdraget er tidligere regulert. Avløpet fra Siso kraftverk munner ut i Straumvatnet. Nevervatnet, Røyrvatnet og Straumvatnet blir reguler ingsmagasin. Nevervatnet er i dag regulert 2 m og tenkes regulert 10m ved senking. Røyrvatnet er i dag regulert 8,5 m og tenkes regulert ved ytterligere 3 m opp demming. Straumvatnet påvirkes av Siso-utbyggingen, men er ikke regulert i dag. Straumvatnet tenkes regulert ved 0,5 m senking. Kraftverkene får en samlet installasjon pA 10~2 MV. Ars produksjonen blir 46,6 GWh, hvorav 37,8 GWh (81 %) er vinterkraft. Utbyggingskostnad er beregnet til 116 mill. kr. eller 2,49 kr/KWh. Dette plasserer prosjektet i kostnadsklasse Ill. 5.1. Konsekvenser ved utbygging. Regulert vassføring (kartbilag 3.4.1, 3.4.2) Røyrvasselva blir tilnærmet tørrlagt mellom Nevervatnet og Røyrvatnet og mellom Røyrvatnet og Straumvatnet. Mel lom Straumvatnet og fjorden får elva regulert vass føring. Totalt vil ca. 4 km elvestrekning få regulert vassføring. Kjølvikelva vil få redusert vassføring (0-32 % av normal vassføring) mellom bekkeinntaket (ca. kote 500) og Øver• vatnet. Dette er en elvestrekning på ca. 4 km. 5-2 Neddemt areal (kartbilag 3.2, 3.3) Omkring Røyrvatnet vil det bli neddemt noe areal. Arealets størrelse er anslagsvis 0,25 km 2• Klima Temperaturendringer ventes langs elvene Kjølvikelva og Røyrvasselv. Frostrøyk ventes omkring utslippene fra kraftverkene. Endringene blir små. Isforhold og vanntemperatur (Kartbilag 10) Driftsvannet fra Nevervatn vil kunne få noe høyere vintertemperatur og lavere sommertemperatur enn tappe vannet har under nåværende forhold. Ved utløpet i Straumvatnet vil disse avvikene bli en del dempet, og ved utløpet i fjorden blir de ubetydelige. Nevervatn vil få sprekker i isen langs land, med mulighet for oppvatning under nedtappingen. Nær inntak- til og ut løp fra kraftstasjonene vil det bli råk eller dårlig is. Naturvern Røyrvasselvas nedbørsfelt er sterkt påvirket av kraftut bygging ved regulerte vann og tekniske inngrep. Til leggsreguleringen medfører kraftige reguleringssoner. Det er ikke påvist spesielle geofaglige eller botaniske interesser i tilknytning til magasinområdene. Kjølvikelvas felt som planlegges overført er tidligere ikke påvirket av kraftutbygging. Totalt anses naturverninteressene å være små. Friluftsliv (kartbilag 3) Interesser i området. Her er einde1 landskapsmessige verdi ar, særleg knytt til terreng og geologiske former, men vatna og elvane har redusert landskapsverdi p.g.a. eksisterande regulering. I Forslaget til generalplan er Røyrvatn-Nevervatn kalla "større friluftsområde" med hyttebyggingsforbod. 5-3 Kommunen har fleire viktige friluftsområde. Området har særleg lokal verdi med eit "n or mal t " bruks område: ski- og fotturar, noko jakt, fiske, bading og bærplukking, samt rekreasjonsprega utfart til/langs Straumvatnet. Det er enkelte hytter i området. Konsekvensar ved utbyggingen Regulering av dei tre vatna vil forsterke den landskaps estetiske verdireduksjonen. Dam/kraftverk ved Straumen vil få konsekvensar for oppgangen av laks, samt for land skapet. Eindel hytter må flytjast ved Røyrvatnet. Det kan tenkjast konsekvensar for fiskebestand og is stabilitet, samt div. erosjon ved overføring av Kjølvik elva. Vilt og jakt Utbyggingen vil berøre to vassdrag, hvorav det ene, Røyr vasselv, allerede er regulert. Området har et normalt om enn noe sparsomt artsgrunnlag. Det ventes ikke vesent lige skadevirkninger. Kjølvikelva er uberørt av tidliyere utbygging, og tenkes overført til Røyrvasselv. Dette vil medføre redusert vassføring i Kjøvikelva. Med unntak av skade på evt. fossekall-forekomster ventes ikke negative virkninger av denne overføringen. Fisk og fiske (kartbilag 4) Nevervatn inneholder noe røye og ørret, men er lite be nyttet som fiskevatn. Røyrvatn er overbefolket av småfallen røye av dårlig kvalitet. Det finnes også litt ørret i vatnet. Røyrvasselva er ubetydelig som fiske-elv. I Straumvatn er det en tett bestand av småfallen røye samt en mindre bestand av noe større ørret. Endel laks, sjø-~rret og sjørøye går opp Straumen til Straumvatn. 5-4 For fiskeartene utenom røye ser -gytemulighetene generelt ut til å være begrensede. En utbygging til føre til at næringstilgangen for fisk reduseres i alle vatna, dette gjelder særlig ørret. Røyebestanden Nevervatn kan få enkelte gyteområder ødelagte. I Røyrvatn og Straumvatn kan elvegytende fisk få pro blemer med rekrutteringen. Anadrom fisk hindres oppgang til Straumvatn. Vannforsyning Straumvatnet vil fortsatt uten praktiske problemer av be tydning, kunne benyttes som vannkilde for kommunesenteret Straumen med ca. 1000 personer. Nevervatn vil få noe redusert verdi som eventuell sup pleringsvannkilde for Fauske kommune. Slik bruk av Nevervatnet ansees for å være lite aktuelt. Vern mot forurensning Ingen - under forutsetning av at avskjærende ledning blir lagt. Kulturminnevern (kartbilag 8) Området har en rik kulturminnebestand knyttet til ulike etniske gruppers ressursutnytting. Det har et viktig kunnskapspotensiale som kan belyse jakt og fangst over et langt tidsrom. Her er verdifulle kulturminner knyttet til norsk og samisk gardsdrift og samisk reindrift. Kulturminner er nær knyttet til vassdraget. En utbygging vil ødelegge kulturminner og forringe kulturlandskap. Området er tidligere berørt av kraftutbygging. Jordbruk og skogbruk (karktbilag 9) Det er et lite nedlagt bruk ved vestsiden av Røyrvass elva. En del vedhogst i skogen og enkelte år også hogst av noe furutømmer. 5-5 Prosjektet vil mGdføre neddemming av ca. 0,25 km 2 med mest dårlig skogsmark og myr. "Det er dessuten stor mu lighet for at skogbrukets isveg på Røyrvatn kan bli dår• ligere. Rørgatene kan bli til hinder for skogbrukets terrengtransport, veibygging samt sperre en eksisterende traktorvei. Det vil bli kraftl~nje gjennom 4,5 km med skogsmark. Opprusting av traktorvei og bygging av an leggsvei vil bli til stor fordel for skogbruket i området. Reindrift (kartbilag 9) Reguleringsområdet ligger sørvest i Storskog reinbeite distrikt, og har særverdi som vinterbeite. Utbygginga vil redusere områdets verdi for reindrifta, først og fremst p.g.a vanskeligere isforhold og reduserte flytte muligheter. F10m- og erosjonssikring Ingen konsekvenser. Transport Ulemper og fordeler ved utbyggingen synes å oppveie hver andre. Ingen konsekvenser. Regional økonomi En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Dette gjelder også for Sør fold kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Sørfold får mellom 0,6 og 0,9 mill. kr. pr. år. Dette er mindre enn det kom munen mottar i skatteutjamningsmidler. Den økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, idet en risi kerer at skatteutjamningsmidlene blir redusert tilsvar ende. I tillegg til dette kommer imidlertidinntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft. Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år, i gjennom snitt sysselsette ca. '34 personer fra Sørfold og regi onen forøvrig. Det kan regnes med 2 varige arbeidsplas ser ved kraftanlegget. D~Oi n OM RA o EKlASSIFISERING. FORElOPIG [(ONSEI Brukenntere sse/tema 1 Områd ets 2 Foreløpiqe 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- ut bygging av evt. ut bygging lag Nat urv ern X c::må nPn r- Fril uft sliv XX mi dd. ne a . C Vilt X s må neg . C Fisk n XX m ; "" "nn Van nforsyning .,~ små nen. C Vern mot forur ensning .-1/ødø ingen B Kultu rmin nevern v v v store n eg B/C J ord- og skog bruk små nos . C Reindrift ' XXXX1M; store n e g . B Horn - og erosjo nssikring ~i n g e n D Transport . ~ m å nec . B Is og vanntemperatur ~.~ ; as mnqeå n B Klima endr . e ; J Regionaløkonom i Anlegget v i l under utbyggingsperioden på 2 ar. i gjennom- ! s nitt s ysselsette ca . 3 4 personer fra Sørfold og regionen forøvrig . Det kan r e g n e s med 2 varige arbeidsplasser ved anlegget . Utbygg- l.n g e n vil f å beskjeden virkning for den regionale økonomien. Den øko n o mi s k e effekten f or Sørfold kommune ka n b li l i t en . l Om radets verdi for utbygging: Angir en klassif isering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnakkel: verd i/bruk sett uavhengig av prosjekt et. En slik prosjekt uavhengig områdev urde rin g •••• M eget høy c-a-di er et nødve ndi g utgangspunkt for konsekvensvurd eringen for f lere interesser. t.eks. ... HøV verd i naturvern og friluftsliv. .. M iddels verd i . Lit en/ ingen verd i 2 Fore/npige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er fo reløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når pro sjektet vu rderes sam men med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifise ringsnøkkel blir brukt : I NG~ N POS!JIVE ELLER M EGET NEGATIVE M EGO STORE STORE M IDD ELS SMÅ KONSEK VENSER SMÅ M IDDELS STORE STORE I I I I I I II .J • NEGATIVE KO ~'S EKVENS E R POSITIVE K O NS ~ K VE NS E R • 3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klessitisennqsnckkel blir brukt : A: Meget godt. B: Godt . c: M iddels. D:M indre tilfredsstillende. 6-1 6 . KILOER. . Den ne vassdrag srapporten bygger pA fø lgende f agr appor t er ( f or opplysninger om pr im ærk i lder henv i s e s t i l fagr appor tene) : I s - og va nnt emp erat ur : Før st e hydro l 09 Knut Wol d NVE- Vas s drag sdire kt or atet Hydr ol ogi sk avde l i ng, 1983 Kl i rn a : Statsmatero log Øyvi nd Johnsen Det nor s ke met eor o l ogiske i ns ti t utt , 1983 Natu r vern : Fagkons u l e nt Kr is t i vt nde d el t Mi l j ø v e r nde par t e me nt e t , Av d . for Naturvern og f riluf t s l i v Osl o, 1984 Fri l uf t sl i v: Fagmed ar be i der Odd I nge Vistad Fyl ke smannen i Sør -Trø nd elag, mi lj øvernavdel in gen, 1983 Vi lt og jakt : Fagme dar be i der Te rj e BØ Fyl ke smanne n; Nordland, mi l i j ø vernavd el i ngen, 1983 Fi sk 09 fi ske : Fagmedarbe i der Roa r Kr i s t of f er s en, Un i ver si t e t e t i Troms ø , 1983 Vannf or sy ni ng : Overin ge ni ør Erl i ng Hagen Nord l and fy lkesKommune , kommu nal avde l in gen, 1984 Ve rn mot f orurens ning: Ove r i ngeni ør Per Ki r ke sæt he r Fyl ke smannen i Nordl and , mi lj øv ern avde l i ngen, 1984 Ku lturmin ne vern: Prosj ekt l ed er Anne B. Bo rch9revink Mi lj øvernd ep ar t ementet, og f agkons ul ent Li l Gus t af s on, DKNV S- Mu s eet , Trondhei m, 1983 6-2 Jordbruk og skogbruk: Herredskogmester Wilhelm Morgenstierne Skogbruksetaten i Indre Salten, 1983 Reindrift: Konsulent Steinar Hermansen og fagkonsulent Arvid Holte Reindrdiftsadministrasjonen, Alta F10m- og erosjonssikring: Avdelingsingeniør Ingvar øvereng NVE-Forbygningsavde1ingens Narvik-kontor, 1983 Kap.3: Ødegaard & Grøner AlS Trondheim, 1983 Regioinaløkonomi: Kap.1.2 er utarbeidet av fagmedarbeider Per A. Sperstad Nordland Distriktshøgskole, 1982 Kap.4.12 er utarbeidet av ASPLAN AlS, Sandvika, Oslo, 1984. TEGNFORKLARING BOSETTING KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE AL KOMMUNENAVN (eks.) BOSETTINGSSIRKLER: ENKElTSIAKEl 10 PERSONER o (TYNN STREK) ENKELTSIRKEL 50 PERSONER o (TYNN STREK) TETTSTED (TYKK STREK) AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTALL INNBYGGERE 2000 r--t-rt-r-r- 1000 -1-.&'---- 200 TEGNFORKLARING UTBYGGING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL REGULERT Sjø, EKSISTERENDE KRAFTSTASJON Nordland: R0VRVASSELV REGULERT Sjø, PLANLAGT KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE 708 RØVRVASSELVA TEMANAVN: KRAFTSTASJON, PLANLAGT REGULERINGSHØYDER HAVILAV Målestokk: 1: 100000. o 1 2km RØRGATE/TUNNEL, EKSISTERENDE NR. NAVN OG YTELSE I MW pA KRAFTSTASJONEN BOSETTING/ KARTUTFORMINGIREPRO; RØRGATEITUNNEl, PLANLAGT «Prosjekt Tamakart, Telemark". ANLEGGSVEG, PLANLAGT KOMMUNEGRENSER Bo Papir og Trykk, Bo 1Telemark. VANNINNTAK TRYKK: TIPP, PLANLAGT Norges Geografiske oppmåling. DAM KartbIllIg nr. 1 KRAFTLEDNING, PLANLAGT Basiskart: NGO, serie M711,blad 2129 I, Il, III og IV F, TEGNFORKLARING , SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Nordland: RØVRVASSELV -.il MYEBRUI .e i \ '.4 .J" <., ~., .- /" <, \""i:' -j;", - - .. " TEGNFO RKLARING 0IIf0\l,1>I~ OI'~ .ISI'"UG .ONn"'T Uh E,ø §)Rs ~ ~I'STI ...RKCRES"ED MOT SAMLET PLAN FOR VASS DRAG UTØVINGAV ~18K I l • Nordland: RØVRVASSELV ~ S _ """oO. T<· oo o-.••,,,,,,.l.. ~ " " ~ . 0 "' ~.Ot. • IlOO.."H.... 708 RØVRVASSELVA '00 " I~J . ~ , o..., c:::J 1 00 TEMANAVN; lfT1TTl1TTTh L -...... - ...,.. oro _.,._ ...... ~ ,"'" ll..ll.ll.l.ll...... ""lo _ .... "' ...... ' .: .110 001I, f 'SKE. RTER' ARb ._:=:" ...._, _'" L ~• S _ • • .- . G __ FISK ....'u'..,....__, -_ _~____' __u,_..OG.. A, ...... ,.- Ai..-o-r .....1_.-_.. A, ...... ,__ L_ -,---_ ...... R, _ H _ -'-'- ... _.... . R _ _. 5 .. _..---- Å • ... I S """ _ ...... _..._'-....-... , _: 1100. _ .,11. _ ",..~---.... • TEGN FO RKLARING OfI.ADU DER vUENflKl .DNn,., .AH Ek. : o. '~T A "A ••un .. EO " ØDT O • o,.,.",,..,,'''..''., ...... ,..JA . " GG .0• • ".'''0 .O,"U"""'Y,l>(",.'U...... OS "'A'''''''"..'0•,. oA...... n.o•.TU n.."",.... • .....'".....' , • oA...... u.,o.,.bu X . OO. ... H ',...... " O' E. .O...... "..OS,O , " ". ".",.""'" ...... u. ,"O"u.""'_".O"".""'U". 8 ,u,,..,'',...",""LE."GJ••'••'"..'..... '" • n o...... ,••• .....,,","" '.".•OlE. <> ""'.''''LE ...... 00"...... '•.VEI",.", ' ••0' " '''u.....LE.UuE.".,.ytT".....u" "....,...,...... 'l tlm••'....,". 'UFT,'''''••O'. '.0.' ."U"''''tI.,. ., OO' ...... G< _ O ..."...... ,...... e. G , ' ( , ," i " ,: (<'''1 .. ' , ...... -r ; ·il.... ~ .~ " j I.. . ' t - _DU Dlf" VUolHnlG IlOf TEGNFORKLARING - --=. 6 0 YE -- l'I-..IQ.U. ... 1 ~ ~- LIIIo...... _Dl!~ I=-o:=: OO'O"S1A ...... DlEIl,,__YElEHll.lDD_'.ONH 1 UIO , -_o 'V -~ --, ... ~- O =~= / A'. .- -~ L-..J =-..'-. -.. ""'... ti. • ~- \-,,"---}R ...... - .---" . •l v _1_-__ ~ ..- --.-~ ...,-- ---=.- e o ._1 ----- ...J!L.... .--,.... ---- =- ,., (fl .....".... S __I - h _ ..... - -- -.--5 - ...... - ..""._._... "'.,...... -....",...... ,...... __.-...... -...... _, ....,...... "'" TEGNFORKLARING ...... SAMLET PLA N FOR VASSDRAG O...Ao,' UU VUEH'UO IlO ••UKT .... H , 0~~5TA 5 0 ""Ol 0111111' Nordland: RØVRVASSELV JOROB.UKSAREAl ; 708 R0VRVASSELVA = ' lIl''''''••IO'D00 S KOGAREAL: U ''''''"ALUlT"""'''"''''' :oo ...... u..." TEMANAVNס.ס ._''''.''"''''.OOD = === .....,," * ... F ""'_ _"" ...... "".... -...... L~.N D BJ3V !<_ *"0) ....-._00 .1'Ul TEGNFORKLARING .". 0. '" OMAAOI'" D~" VESENTLIG KO"fLIKT U" OPPST.l ll ARKE" ES MED OGDT Hs: ~'\'\' l ...,.",...... ++++tt++ :~"::; :'••':. e .."..· G . TEGNFORKLARING ::,:~~,:o :~ : ::;:o, "'A".'."" '" GG I6 øVE I··..·'····""...0o."...... " "".." +--+-+ ...... OM.AOE. DE. VUUHlIO 'Otl"lIKT Ul'! ~ "••"GJ'."" 0"51'\' MARKE.U MED .ØOT .. ""n.,," "" """...... """ ..'.. ~••••,."'o ...... O o...... EI.,.G VIH' . ~ .....'....'.lØP .. ,..n.u" • • LI • • • OSTE O O .O M.~"" ,...----, ",.,'••'.'.0 .. ••00. '''.'.0<. \..."""""" ...... " ",",. - "nto '''''•• Hv n .. ___ '...'..,"0 • '.'"'G''' '''' ~ '••""". TE 'ØP ,."..u•• +R .-----. ",. " 0 .... 0 ____ ~: : ~~:~ :. o o . •l • ".TE.''''• ___ .... " ... ..0 '" A> e • "~ "..". ~ '''' . l'' '", 'l'' ...... OJ• ••• U GOET "''"OYO .'.'" ....------. >c,. ,...... 0.' ..'. E!l "".. M ••• • " • FlO""'.' ~- "O M" '.O • S h ...... ". TEGNFORKLARING .... 011 ••• SAM LET PLAN FOR VASSDRAG OM"'\'O'ADUV[S ENTU"'ONFU~TU" Ek s . 011111 1111 opnT.l MARKE"ES "Eli "ØllT Nordland: RØVRVASSELV JORDBRUKSAREAL' S KOGAR EAL: ...... U'''''' 708 R0 VRVASSELVA U >Cl. U"""'. G = ....'""'..A"'"OGG = oOOV• • "A".V. "JQ. O "" F TEMANAVN: * ..... '."FO. fO' UT.' ""UM. ... O _ I'·"·"''' M" ••lo~lc : 1: lOG OOG. • • ,,""'• •• <'MA•••..., ,"U"'""" LANDB RUK ~ ~ "' "" , , "0"",.""l ••'"'' L-_-'--_--'". .. *"" ...... 'it:' REINDRIFT. ••" ""O' ~ ""(lIO".O ' • v....,. o... ..o~ BONITETSANGIVELSE: = Y ANNA ' RE.L: ..... ~.."...... H,'_ ". M Mm. EU "",,'U T FLOM-OG lIYRKltlGSO" R'\'lIER: ""_ ~ o"_ "''''',hll_'' ... "" EROSJONSSIKRING TO'" .."Uo• •,•••"""""...... , ...... ~...... ;...... '"'LIG """'." '',~''''''"'..,., OG TE" "". _ 11 11 111111 . .. O " H""OM. 9 b "~ . , • ••,,. ,.." ' o..'0'00'''''''.0''''''''''''M'' ' ..., . " .~ M. , ~ . "• ••", NGO. • • rlo MTl1,bl od 2' 211 I. Il. III lY \ --, ':" . { , ,4 .r',J,/. .o,i: -,i.i.'" - .,~ • J, ! • O I 7 ' a __fEGNfQfl,_ KI.»UNG 0_...... - _..... l...... _SlUO. _ - 1 - • • • ___ _.,._ TEGHFOR KLARING__o .... - ..." --- • TEGNFORKLAIlII'tG -----,.. .-...- 0_- .. _...... - - _nt:._ ...... _ ...... _T~__• ._,..... r " _.....- "c.. ou.. _ '-'f _- , •• ...... Ul.... _ • ...... -..- ~ ...... ---_..'"0...."'"'_. • .'..__ ... ,-_' ...... T...... --....".._.,...... _ '~" T _ __ Is >+ o • ... ._'--,....-0<1--_ .""'_.--.•m. ~,...... -zi&J ...... ••T...... _. l.&' ...... "",._ING"_ ...... _ SAMLET PLAN FOR VASSDRAG o • . .lo _ _ .." " .. . , J ...... T 'C." , Nordland: RØVRVASSELV •U .U ...... _...... U, on ,. 708 R0VRVASSELVA """_""."""1NlUI'0"_.' IIT_ , I, A ...... ,...... -,."" TEMANAVN : • lu_...... "_..w. ~ VIRKNING pA ...... ,, '0000II. "_'"E. o _ U".' IS • ... ._...... , IT_ .""'·'-·- _. _. VAN NTEMPERATUR " _ ,,,_.,, 'T_ • • _O KLI MA --,-"""""""" O• ,--... -••• '-'- ~ ....1...... UTr<_. • • ~ ..10 _ tIl_-...... ' .._ "" , ._ ...... --..0...... , ~ ~ ...... _ -,...... -... . _"", 1llGO. _ ' Ol _'121---.. . .. I'I