708 Røyrvasselva 01 Straumen 02 Straumvatn 03 Røyrvatn.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT rAn rUl\ 708 RØYRVASSELVA 01 STRAUMEN 02 STRAUMVATN 03 RØYR VATN APRIL 1984 ISBN 82-7243-455-5 FORORD Denne vassdragsrapporten er laget som en del av Samlet Plan arbeidet i Nordland fylke. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Røyrvasselv-vassdraget~ beskriver bruker interesser i området og vurderer konsekvensene ved en even tuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell ut bygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige og gjort ut fra en vurdering av pro sjektet sett isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det nødven dig å se flere vassdrag i sammenheng. Disse foreløpige konsekvensvurderingene vil derfor kunne bli endret når pro sjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter/vass dr ag. Vassdragsrapporten er satt sammen og redigert av Morten Selnes i samarbeid med Samlet Plan-medarbeider i Nordland, Arne T. Hamarsland. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på ulike fagom råder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Kontakt gruppen for Samlet Plan i Nordland fylke er kjent med vass dragsrapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v~, og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Straumen, Straumvatn og Røyrvatn-prosjektene i Samlet Plan. Bo dø , 10. mai 1984 Jrn~~ea~ Arne 1. Hamarsland HHJI~OlD side l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1.1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1. 2 Geologi 1-1 1.1. 3 Klima~ hydrologiske og limnologiske forhold 1-2 1.1. 4 Vegetasjon 1-3 1.1. 5 Arealfordeling 1-3 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-5 1. 2.1 Befolkning~ bosetting og kommunikasjon 1-5 l. 2.2 Næringsliv og sysselsetting 1-7 1. 2.3 Kommunale ressurser 1-10 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is- og vanntemperatur 2-1 2.1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 Vilt og jakt 2-4 2.4 Fisk og fiske 2-5 2.5 Vannforsyning 2-7 2.6 Vern mot forurensning 2-7 2.7 Kulturminnevern 2-8 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-9 2.9 Reindrift 2-10 2.10 Flom- og erosjonssikring 2-10 2.11 Transport 2-10 3. VANNKRAFTPROSJEKTET 3. 1 Utbyggingsplaner i 708 Røyrvasselv 3-1 3.2 Hydrologi~ reguleringsanlegg 3-4 3.3 Vannveier 3-7 3.4 Kraftstasjon 3-9 3.5 Anleggsveier, ti~per, masseuttak, anleggs kr af t , samband 3-12 side 3.6 Kompenserende tiltak 3-13 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linje tilknytning 3-14 3.8 Kostnader 3-15 ~. ... -=..-:- 4. VI RKr~ H~ GER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger for naturmi ljøet 4-1 4. O. 1 Arealkonsekvenser 4-1 4. 0.2 Lokale klimaendringer 4-1 4. 0.3 Endringer i vanntemperatur og isforhold 4-1 4.1 Naturvern 4-3 4.2 Friluftsliv 4-3 4.3 Vilt og jak t 4-5 4.4 Fis k og fiske 4-6 4.5 Vannforsyning 4-7 4.6 Vern mot forurensning 4-8 4.7 Kulturminnevern 4-8 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-9 4.9 Reindrift 4-10 C' l ...... ,...'"l 4.10 I I VIII- og erosjonssikring 4-11 4.11 Transport 4-11 4.12 Regional økonomi 4-11 5. opp S Uf'-t'iER I ns 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet 5-1 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1 6. KILDER 6-1 708 KARTVEDLEGG Tema: Kartvedlegg nr.: utbyggingsplan 3.2 Anleggsveier~ tipper, linjer 3.3 Bosetting/kommunegrenser 1 Friluftsliv 3 Fisk 5 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift 9 Transport 9 Is/vanntemperatur/klima 10 Alle kartvedleggene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartvedleggene for utbyggingsplan og anleggsveier/tipper/ linjer som følger etter kap. 3. l-l l. NATURGRUr~NLAG OG SAMFUN~ 1.1 Naturgrunnlag. Prosjektet ligger i Sørfold kommune (Nordland fylke) og omfatter vassdraget Røyrvasselva og deler av Kjølvikelva i Fauske kommune. Vassdraget ligger ved E6. Nærmeste tettsted er Straumen som ligger ved utløpet av vass draget. Berggrunnsgeologi Berggrunnen i Nordland er preget av de store skyvedekkene fra den kaledonske fjellkjedefoldingen samt en rekke tek toniske grunnfjellsvinduer. Omtrent hele Røyrvasselvas felt ligger innen et slikt grunnfjellsvindu. Dette har fått betegnelsen Rishaug fjell og består av granittisk gneis. Rishaugfjellvinduet omsluttes av hovedsakelig skiferbergarter og karbonat bergarter tilhørende det såkalte Gasakdekket. Geomorfologi Straumvatnet~ Røyrvatnet og Nevervatnet ligger i markerte basseng eller botner. Isens påvirkning av landskapet er således utpreget. Fjellsidene er stort sett fullstendig blankskurte med urer under. Kvartærgeologi Under maksimal nedising nådde innlandsisen langt ut på kontinentalsokkelen utenfor kysten av Nordland. Av smeltingen var ikke jevn~ men preget av flere stopp og også småframrykkinger. Etter hvert som isen ble tynnere ble dens bevegelsesretning mer og mer styrt av topo grafien under. Små bretunger fra innlandsisen gikk ut dalene på østsida av Sørfolla da innlandsisen hadde truk ket seg så langt ~nn. Alderen på moreneavsetningen ved utløpet av Straumvatnet er antatt å være 9380 ± 200 år (dvs. at de tilhører et Preborealt stadium). 1-2 Rundt Straumvatnet kan man fØlg~ et terrassenivå omtrent på 100 m-koten. Dette kan representere marin grense i dette området. Innover og høyere opp i Røyrvasselvas felt er det lite løsmaterialavsetninger. Klima Området har i hovedsak kystklima. Temperaturen vinterstid kommer derfor sjelden under -25 C. Antall dager'pr. år hvor minimumstemperaturen er lavere enn -10 C er ca. 50. Hydrologi Ved utløpet i fjorden har Røyrvasselvvassdraget et totalt nedbørsfelt på 52~2 km 2 og en midlere vassføring på 3,7 m3/s. Fra nabovassdraget (Sulitjelmavassdraget) som ligger i Fauske kommune, er Kjøvikelva tenkt overført. Kjøvikelva har ved utløpet i øvrevatnet et totalt ned børsfelt på 16,0 km 2 og en midlere vassføring på 1,0 m3/s. De tre tenkte kraftstasjonene vil utnytte et samlet ned børsfelt på 62,5 km 2. I tillegg vil Straumen kraft stasjon også utnytte 234,0 km 2 fra Siso kraftverk. Spesifikt avløp for nedbørsfeltene varierer mellom 55 og 67 lis km 2 • Midlere avløp for Straumen kraftverk vil være 19,36 m3/s eller 690,9 mill. m3/år (Siso medbereg net). Limnologi Nevervatnet er et næringsfattig vatn med lite humus preg. Røyrvatn er også næringsfattig, men med mer humus preg. Straumvatn er et turbid vatn, men av drikkevanns kvalitet. Isforhold Både Nevervatn og Røyrvatn er stort sett islagt fra oktober til ut mai, Røyrvatn muligens i noe kortere tid enn Nevervatn. Straumvatn er alltid åpent i øvre del, grunnet avløpet fra Siso. Nedre del er islagt fra 1-3 juletider til i begynnelsen av mai. Elvestrekningen mellom Røyrvatn og S"traumvatn er stort sett islagt, med unntak for r~ker i strykpartier. Sørfolda er stort sett isfri hele vinteren~ bare med litt is enkelte dager. Et unntak er Hellandsvika som holder seg islagt hele vinteren. Området er lite preget av sterk kulde, men i slike situa sjoner har det vært observert frostrøyk over øvre del av Straumvatn. Mesteparten av området er dekket av skog~ hovedsaklig bjørkeskog. Skoggrensa varierer mellom 100 og 400 m.o.h. Vanligste skogtype er blåbærbjørkeskog med skrub bær i feltsjiktet. På flatene omkring Røyrvatnet står nøysom furuskog. I liene finner en rikere bjørkeskoger, både storbregne-, lågurt- og høgstaudetyper er regi strert. Myrer dekker lite areal i området, myrvegetasjonen er hovedsaklig fattig. Rikere myrvegetasjon er registrert tilknytning til bekkefar. Fjellvegetasjonen er dårlig kjent, men blåbærhei dominerer i Neverskaret. Kjølvikelvas nedbørsfelt er ikke undersøkt. Her er det karbonatbergarter som kan gi grunnlag for rikere planteliv. Ved Kjølvikelvas utløp i øvrevatn er det en del lauvskog på middels og lav bonitet i bratt lende. Omkring Røyrvatn vokser en til dels glissen blanding av furu- og lauvskog på lav og middels bonitet. I lia opp mot Nevervatn og ved vestenden av Røyrvatn finnes det også noen granplantefelter. 1-4 Ned mot Straumvatn på vestsiden av Rørvasselva er det en blanding av furu-, gran- og lauvskog på middels bonitet. Langs østre og deler av nordre side av Straumvatn vokser det mest lauvskog på middels og lav bonitet. Ved vest enden av vatnet er det en blanding av furu- og lauvskog på lav bonitet. på en odde ved Straumvatnets nordside vokser det finere granplantinger på middels bonitet. Grasbevokst innmark finner vi ved Røyrvasseidet på vest siden av Røyrvasselva og ved vestenden av Straumvatnet. Jord- og skogbruksareal har følgende fordeling: Fulldyrket og overflatedyrket mark 0,040 km 2 Barskog, middels bonitet 0,125 km 2 Blanding bar- og lauvskog, middels bonitet 0,635 km 2 Blanding bar- og lauvskog, lav og middels bonitet 5,075 km 2 Lauvskog, middels og lav bonitet 3,525 km 2 Blanding bar- og lauvskog, lav bonitet 0,525 km 2 SUM AREAL 9,925 km 2 Av Røyrvasselvas og Kjølvikelvas totale nedbørsfelt på 68,2 km 2 regnes 9,925 km 2 eller 14,5 % som jord- og sk09 ar e a l . 1-5 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsvirksomheten vil foregå i Sørfold kommune. Dagpendlingsområdet avgrenses til Sørfold og Fauske kommuner. Som fellesbetegnelse på Fauske, Saltdal og Sørfold ll• bruker vi heretter II r e gi one n Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året. Saltdal Fauske Sørfold Regionen Ar 1900 3164 4646 2720 10530 1946 4586 7953 3351 15890 1970 4308 8650 2846 15804· 1980 5266 9721 2849 17836 1982 5315 9949 3025 18289 Kilde: Statistisk sentralbyrå T:>holl • u. 1..1 \... II 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for aro e ne 1980-82.