Turguide-6-Sider
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden. -
Product Manual
PRODUCT MANUAL The Sami of Finnmark. Photo: Terje Rakke/Nordic Life/visitnorway.com. Norwegian Travel Workshop 2014 Alta, 31 March-3 April Sorrisniva Igloo Hotel, Alta. Photo: Terje Rakke/Nordic Life AS/visitnorway.com INDEX - NORWEGIAN SUPPLIERS Stand Page ACTIVITY COMPANIES ARCTIC GUIDE SERVICE AS 40 9 ARCTIC WHALE TOURS 57 10 BARENTS-SAFARI - H.HATLE AS 21 14 NEW! DESTINASJON 71° NORD AS 13 34 FLÅM GUIDESERVICE AS - FJORDSAFARI 200 65 NEW! GAPAHUKEN DRIFT AS 23 70 GEIRANGER FJORDSERVICE AS 239 73 NEW! GLØD EXPLORER AS 7 75 NEW! HOLMEN HUSKY 8 87 JOSTEDALSBREEN & STRYN ADVENTURE 205-206 98 KIRKENES SNOWHOTEL AS 19-20 101 NEW! KONGSHUS JAKT OG FISKECAMP 11 104 LYNGSFJORD ADVENTURE 39 112 NORTHERN LIGHTS HUSKY 6 128 PASVIKTURIST AS 22 136 NEW! PÆSKATUN 4 138 SCAN ADVENTURE 38 149 NEW! SEIL NORGE AS (SAILNORWAY LTD.) 95 152 NEW! SEILAND HOUSE 5 153 SKISTAR NORGE 150 156 SORRISNIVA AS 9-10 160 NEW! STRANDA SKI RESORT 244 168 TROMSØ LAPLAND 73 177 NEW! TROMSØ SAFARI AS 48 178 TROMSØ VILLMARKSSENTER AS 75 179 TRYSILGUIDENE AS 152 180 TURGLEDER AS / ENGHOLM HUSKY 12 183 TYSFJORD TURISTSENTER AS 96 184 WHALESAFARI LTD 54 209 WILD NORWAY 161 211 ATTRACTIONS NEW! ALTA MUSEUM - WORLD HERITAGE ROCK ART 2 5 NEW! ATLANTERHAVSPARKEN 266 11 DALSNIBBA VIEWPOINT 1,500 M.A.S.L 240 32 DESTINATION BRIKSDAL 210 39 FLØIBANEN AS 224 64 FLÅMSBANA - THE FLÅM RAILWAY 229-230 67 HARDANGERVIDDA NATURE CENTRE EIDFJORD 212 82 I Stand Page HURTIGRUTEN 27-28 96 LOFOTR VIKING MUSEUM 64 110 MAIHAUGEN/NORWEGIAN OLYMPIC MUSEUM 190 113 NATIONAL PILGRIM CENTRE 163 120 NEW! NORDKAPPHALLEN 15 123 NORWEGIAN FJORD CENTRE 242 126 NEW! NORSK FOLKEMUSEUM 140 127 NORWEGIAN GLACIER MUSEUM 204 131 STIFTELSEN ALNES FYR 265 164 CARRIERS ACP RAIL INTERNATIONAL 251 2 ARCTIC BUSS LOFOTEN 56 8 AVIS RENT A CAR 103 13 BUSSRING AS 47 24 COLOR LINE 107-108 28 COMINOR AS 29 29 FJORD LINE AS 263-264 59 FJORD1 AS 262 62 NEW! H.M. -
HØRINGSDOKUMENT – Kommuneplanens Arealdel 2015
Steigen kommune - kommuneplanens arealdel 2016-2028 PLANBESKRIVELSE, BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Vedtatt i Steigen kommunestyre den 22.06.2016 Oppdragsnavn: Kommuneplanens arealdel Oppdragsgiver: Steigen kommune Dato 14.06.15 Utarbeidet av Sissel Enodd, Plankontoret, og Gunnar Svalbjørg, Steigen kommune m.fl Kontrollert av Tordis Sofie Langseth og Gunnar Svalbjørg, Steigen kommune Revisjon Dato Revisjonen gjelder Merknads- 1.2.16 Plankart, bestemmelser og retningslinjer er oppdatert av Steigen behandling kommune. Etter 16.2.16 Plankart og bestemmelser oppdatert i henhold til kommunestyrets kommunestyrets vedtak. behandling Etter 2. gangs høring 1.6.16 Plankart og bestemmelser oppdatert i henhold til Plan og ressursutvalgets vedtak om innsigelse og i henhold til merknadsbehandling Etter 22.06.16 Ny bestemmelse til BFR/BFT1_1 lagt til i tråd med kommunestyrets kommunestyrets vedtak. behandling Politisk behandling Utvalg, sak Dato Vedtak: Plan og ressurs 16.6.15 Planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. 43/15 pbl § 11-14 Kommunestyret 18.6.15 Planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. 45/15 pbl § 11-14 Plan og 9.2.16 Endret forslag til kommuneplanens arealdel for Steigen kommune ressursutvalget 5/16 2016 - 2028 sendes på ny begrenset høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. pbl. $ 11-14. Kommunestyret 16.2.16 Endret forslag til kommuneplanens arealdel for Steigen kommune 6/16 2016 - 2028 sendes på ny begrenset høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. pbl. $ 11-14. Det høres kun på de endringer som er gjort i planen og da primært på forslag til endret arealbruk og bestemmelser. Det åpnes ikke for nye forslag om endret arealbruk i denne høringen (for vedtatte endringer, se melding om vedtak/plandokumenter). -
Ski Touring in the Narvik Region
SKI TOURING IN THE NARVIK REGION TOP 5 © Mattias Fredriksson © Mattias Narvik is a town of 14 000 people situated in Nordland county in northern Norway, close to the Lofoten islands. It is also a region that serves as an excellent base for alpine ski touring and off-piste skiing. Here, you are surrounded by fjords, islands, deep valleys, pristine lakes, waterfalls, glaciers and mountain plateaus. But, first and foremost, wild and rugged mountains in seemingly endless terrain. Imagine standing on one of those Arctic peaks admiring the view just before you cruise down on your skis to the fjord side. WHY SKI TOURING IN THE NARVIK REGION? • A great variety in mountain landscapes, from the fjords in coastal Norway to the high mountain plateaus in Swedish Lapland. • Close to 100 high quality ski touring peaks within a one- hour drive from Narvik city centre. • Large climate variations within short distances, which improves the chances of finding good snow and weather. • A ski touring season that stretches from the polar night with its northern lights, to the late spring with never- ending days under the midnight sun. • Ascents and descents up to 1700 metres in vertical distance. • Some of the best chute skiing in the world, including 1200-metre descents straight down to the fjord. • Possibilities to do train accessed ski touring. • A comprehensive system of huts that can be used for hut-to-hut ski touring or as base camps. • 5 alpine skiing resorts within a one-hour car drive or train ride • The most recognised heli-skiing enterprise in Scandinavia, offering access to over 200 summits. -
Form 3 - Public Disclosure Form
Form 3 - Public Disclosure Form This form shall be submitted by the CAB no less than thirty (30) working days prior to any onsite audit. Any changes to this information shall be submitted to the ASC within five (5) days of the change and not later than 10 days before the planned audit. If later, a new announcement is submitted and another 30 days rule will apply. The information on this form shall be public and should be posted on the ASC website within three (3) days of submission (except unannounced audits). This form shall be written to be readable to the stakeholders and other interested parties. This form should be translated into local languages when appropriate PDF 1 Public Disclosure Form PDF 1.1 Name of CAB Bureau Veritas Certification Denmark PDF 1.2 Date of Submission 15-01-2019 PDF 1.3 CAB Contact Person PDF 1.3.1 Name of Contact Person Sølvi Skare PDF 1.3.2 Position in the CAB's organisation Lead Auditor PDF 1.3.3 Mailing address Oldenborggade 25-31, 7000 Fredericia, Denmark CAR V. 2.1 - Form 3 - Public Disclosure Form_including multi-site 1/5 PDF 1.3.4 Email address [email protected] PDF 1.3.5 Phone number 4550852276 PDF 1.3.6 Other [email protected] PDF 1.4 ASC Name of Client PDF 1.4.1 Name of the Client Cermaq Norway AS PDF 1.4.1.a Name of the unit of certification Cermaq Norway Ånderbakk PDF 1.4.2 Name of Contact Person Silje Ramsvatn PDF 1.4.3 Position in the client's Sustainability manager organisation PDF 1.4.4 Mailing address Cermaq Norway AS Gjerbakknes. -
709 Fagerbakkvassdraget 02 Veiski L 03 Veiski H.Pdf
SAMLET PLAN FOR VASS DRAG NORDLAND FY LK E ( 1984-PROSJEKTER) VASSD RAGSRAPPORT FOR 709 FAGERBAKKVASSDRAGET 02 VEISKI L 03 VEISKI H ISBN 82-7243-6 16-7 INNHOLD 1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1. 1. 1 Beliggenhet 1-1 1.1.2 Geologi 1-1 1. 1. 3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold 1-1 1. 1.4 Vegetasjon 1-2 1. 1. 5 Arealfordeling 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1 • 2. 1 Befolkning, bosetting og kommunikasjon 1-2 1 • 2. 2 Næringsliv og sysselsetting 1-3 1 • 2. 3 Kommunale ressurser 1-5 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen 2-1 2. 1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 vilt og jakt 2-3 2.4 Fisk og fiske 2-4 2.5 Vannforsyning 2-5 2.6 Vern mot forurensning 2-5 2.7 Ku l t u rm i nneve r n 2-5 2.8 Jordb~uk og skogbruk 2-7 2.9 Reindrift 2-7 2. 10 Flom- og erosjonssikring 2-8 2. 11 Transport 2-8 3. VANNKRAFTPROSJEKTET I 3. 1 utbyggingsplaner i' 709 Fagerbakkvasdraget 3-1 3.2 Hydrologi, reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vassveger 3-5 3.4 Kraftstasjon 3-6 3.5 Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggs kraft, samband 3-9 side !iVJ!iI' I,;, 'C:;: ,. I.lse 1::' e 3~H) Innpassinlg) uksjonssystemet o li je~ 3~10 3~'~ 1! oC 4! ~ <~ 4'~ 'Il Id 4=- Terna ~' artvedlegg nro; U ingsplan 3,,, 2 Anleggsveier p tippe~f l nler Bosetting Kartvedlegg 1 er plassert bakerst i rapporten, mens kartvedlegg 3.2 og 3.3 følger etter kapo 30 1-1 lø NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. -
Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert -
Norges Fineste Trivelig Jobb Nomade I Tysfjorden Ingen Kø
Hurtigbåten i Tysfjord er selve limet som binder fjorden, standhaftige småbygder og et flerkulturelt folk sammen. I sommer har hurtigbåten har fartet rundt på Tysfjorden det i dag ikke er så mange hatt tre ukentlige avganger inn og sidefjordene, og kjenner fastboende, kryr det av folk FAKTA Tysfjorden i Hellemofjorde. Helt innerst i fjordene så godt som sin egen sommerstid. Selv folk uten - Tysfjorden er Norges nest dypeste fjord, nest fjorden der Norge er på sitt bukselomme. familiære røtter i fjorden kom- etter Sognefjorden, med dybde ned på 726 smaleste. Langs den veiløse mer tilbake år etter år. Til John Gunnar meter. - Har anløp Drag- Nordbukt- Musken- fjorden fraktes fastboende, Binder fjorden sammen fjorden, fjellene, folkene og Fisking og Skogvoll fra Kjøps- proviant, feriefolk og turister, Hellemobotn, slutt med anløp på Hellandsberg. Tysfjorden er, som mange historien. vik har lånt seg ei - En drøy halvtime tar det fra Drag til Musken. slik det har vært gjort i fjorder i landet, avhengig av bærplukking hytte i Nordbukt - I sommer har hurtigbåten gått torsdag, fredag flerefoldige år. Lokalavisas båtskyss for at folk skal kunne For som en av fjellvandrerne og søndag innerst i fjorden til Hellemobotn. denne helga og har - Tysfjorden strekker seg 58 km sørover til utsendte fikk skyss med den farte mellom fjordbygdene. ombord utbryter; både fisket ørret og svært så lokalkjente skipperen Hellemobotn. Herfra er det bare litt over 6 km til Fjorden har vært og er selve - Det her må være et av Nor- plukket bær. riksgrensa og her er Norge på sitt smalest. Asmund Johansen, som i 30 år livsåra for folket. -
Report of the Northern Pelagic and Blue Whiting Fisheries Working Group (Wgnpbw)
ICES WGNPBW REPORT 2006 ICES ADVISORY COMMITTEE ON FISHERY MANAGEMENT ICES CM 2006/ACFM:34 REPORT OF THE NORTHERN PELAGIC AND BLUE WHITING FISHERIES WORKING GROUP (WGNPBW) 24-30 AUGUST 2006 ICES HEADQUARTERS International Council for the Exploration of the Sea Conseil International pour l’Exploration de la Mer H.C. Andersens Boulevard 44-46 DK-1553 Copenhagen V Denmark Telephone (+45) 33 38 67 00 Telefax (+45) 33 93 42 15 www.ices.dk [email protected] Recommended format for purposes of citation: ICES. 2006. Report of the Northern Pelagic and Blue Whiting Fisheries Working Group (WGNPBW), 24-30 August 2006, ICES Headquarters. ICES CM 2006/ACFM:34. 294 pp. For permission to reproduce material from this publication, please apply to the General Secretary. The document is a report of an Expert Group under the auspices of the International Council for the Exploration of the Sea and does not necessarily represent the views of the Council. © 2006 International Council for the Exploration of the Sea. ICES WGNPBW Report 2006 i Contents Executive Summary ......................................................................................................... 1 1 Introduction ............................................................................................................. 2 1.1 Participants ...................................................................................................... 2 1.2 Terms of Reference ......................................................................................... 2 2 Ecological considerations ....................................................................................... -
Hydrographic-Biological Studies of the North
Report on Nowegian Fishery- and Marine-In~estigationsVol. 1 1900 No. 6. BY DROGRAQHIC-BIOLOGICAL STUDIES AND BY H. H. GRAN WITH 2 PLATES KRISTIANIA OSCAR ANDERSENS BOGSlIYKI<ERI I 900 Table of Contents Enge 1nti.odiiction ........................ 1 I . The North Atlantic Ocean . 1. Hydrographic investigntions ................. 2 . Plankton investigations in 1898 ................ I1 . The Coast=waters of Nordland . 1. Hydrograpliic investigations ................. 2. Plankton stiidies Introduction ....................... Biogeographical survey of the most important species ........ Chlorophyceæ ............... ...... Flagellata ...................... Bacillariales ...................... Peridiniales ...................... Protosoa ....................... Copepoda ....................... Other aniinals ..................... Plankton coiiiiniinities ........... ....... A. Neritic comm~inities .................. B . Oceanic commiinities .................. (Suantitative plankton investigations . ........... Tlie anniial periods of the coast plankton ............ General view of the diskibiition of the plankton in the siinimer arid autumii 3 . Connectioii between hydrographic and biological conditions ...... Bibliography ........................ Hydrographic Tables Remarks on tlie Hydrograpliic Sables ........... I . North Atlantic Ocean; 1897-98 . l . Norway to Icelaiid: Marcli. 1897 .............. v11 2 . Utsire to Jan Mayen; Yarch 1898 ............... v111 3 . Norway to Iceland; Marcli. 1898 ............... IX 4 . Bergen to Arctic Ocean; -
Planbeskrivelse Interkommunal Kystsoneplan for Evenes, Narvik Og Hamarøy 2020-2035
Planbeskrivelse Interkommunal kystsoneplan for Evenes, Narvik og Hamarøy 2020-2035 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING .................................................................................................................................................. 3 PLANENS INNHOLD .......................................................................................................................................................... 4 PLANOMRÅDET .............................................................................................................................................................. 4 AVGRENSNINGER .................................................................................................................................................. 6 2. PLANSYSTEM, PLANPROSESS OG FØRINGER .................................................................................................. 6 FØRINGER ..................................................................................................................................................................... 7 3. MÅL FOR PLANEN .......................................................................................................................................... 9 VURDERINGER .............................................................................................................................................................. 10 4. MEDVIRKNING OG INFORMASJON .............................................................................................................. -
Stetindnorwegen
PRÄSENTIERT VON ALPIN Tourenbuch StetindNorwegen Tourenbuch s gibt Berge, deren Anblick uns Menschen ob der kletternden Spezies zugehörig oder nicht Stetind E irgendwie eigenartig berührt. Das Matterhorn in den Alpen ist so ein Beispiel oder der Cerro Torre in Pa- tagonien. Uns Kletterern durchströmen im Anschluss allerdings weniger hehre Gedanken: Da müssen wir hoch! Genau dieses Gefühl hatte ich, als ich den Stetind das erste Mal erblickte: Was für ein unglaublicher Granitzahn ragte hier in Nordnorwegen, ca. 70 Kilometer südlich von Narvik aber bereits deutlich nördlich des Polarkreises, in den Himmel? So oder ähn- lich muss es auch Nils Faarlund gegangen sein, als er Mitte der 60er Jahre den Stetind sah, sich damals noch mit einem Fischerboot an seine Basis bringen ließ und anschließend den Berg über seinen Südpfeiler erstieg (der Normalweg wurde bereits 1911 entdeckt). Aber, typisch für einen Skandinavier, hing er die heute immerhin mit VI+ bzw. VII- bewertete Aktion nicht an die große Glocke, sondern machte genau das Gegenteil: Er und seine Seilpartner gründeten einen Klub mit dem vielsagenden Namen „Maul hal- ten“. Nichts von der einmaligen Schönheit des Berges bzw. seiner Kletterei sollte an die Öffentlichkeit gelangen, der Stetind sollte ein norwegisches Geheimnis bleiben. Viele Mitglieder scheint dieser Klub allerdings auch in Skandi- navien nie gehabt zu haben und spätestens zu Beginn dieses Jahr- tausends dürfte er sich aufgelöst haben: Denn 2002 wurde der Berg nach einer Umfrage zum norwegischen Na- tionalberg erklärt und im Anschluss druckte die norwegische Post sogar eine Briefmarke mit seinem Bild. Und da man die Basis des Berges mittlerweile sogar mit einem Stra- ßentunnel durchbohrt hat, entfällt auch jeglicher Stress hinsichtlich Anfahrt oder Zustieg: das Basislager entspricht einem mit Klohäuschen ausgestatteten Parkplatz und ist damit für alle erreichbar.