DOCSLIB.ORG

Står Støtt Som En Påle Side 26 Side 22

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Står Støtt Som En Påle Side 26 Side 22 «Hun så veldig fl ink ut... Ansette henne?» 'SFNHBOHTSJL)3 XXXBTTFTTJPOP IT FINANS MARKED ENGINEERING Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS 10. AUGUST 2007 NR. 27 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 LEDERUTFORDRINGEN OMSTILLING Idrettspresident Tove Paule: LARSEN/SCANPIX ANNEMOR FOTO: ANGÅR ALLE STÅR STØTT SOM EN PÅLE SIDE 26 SIDE 22 FOTO: JEFF GILBERT/SCANPIX FOTO: SCANPIX FOTO: Reaksjonene mot lederlønningene: Nasjonalmuseets nye direktør Allis Helleland: Tefl on-engelen – Vi er ikke SIDE 18 misunnelige, FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: Professor Bård Kuvaas: men vil ha –Personal tiltak kan svekke prestasjoner rettferdighet SIDE 14–16 HYDRO-SAKEN: –Nordmenn reagerer ikke på høye lederlønninger ut fra misunnelse, men ut fra et ekte MER ENN JOBBEN: ønske om rettferdig fordeling. Det viser økonomisk forskning, sier NHH-professor Alexander Cappelen. – Eivind Reiten (bildet) fremstår som en representant for noe av det verste i norsk industri- «Folk trenger hjelp tradisjon, fastslår professorkollega Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen. til å prioritere – av Side 2, 4–5, 6, 9, 12, 30–31, 32 en leder som har det store bildet.» SIDE 28 LEDERVERKTØY: TA ALLE MED PÅ OMSTILLINGER SIDE 26 Odd Nordhaug gir råd om endringsledelse. DIN REKRUTTERINGSPARTNER NÅR DU TRENGER NYE LEDERE OG NØKKELPERSONER! www.transearch.no – telefon 21 52 02 15 Nå i Oslo: Nydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo 2 NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS bønn å være folkevalgt, Andersen, til Nettavisen. men hun innser nå Bedre blir det ikke av at Heggø Stortingspolitiker Stadig fl ere arbeidsplasser har for- at enda høyere organer enn partiet avslører at hun i tillegg til Reitens svunnet, både i Høyanger og Årdal, må på banen dersom det skal bli en avgang også inkluderer ønsket om Ingrid Heggø fra sier hun til NRK. slutt på folkets lidelser. seriegull for Brann i aftenbønnen. Arbeiderpartiet Anmodningen om hjelp fra oven Kirken selv er litt usikker på om Det er et ønske Gud neppe tør kom i kjølvannet av mange dagers uttalelsen skal tolkes som fl eip etterkomme, for da risikerte han å forteller at hun ber til avisoppslag om Hydrosjefens eller fakta, men etter å ha tenkt seg få Vålerenga-prest Einar Gelius på Gud om at Reiten må opsjoner og øvrige disposisjoner. om mener man åpenbart at det nakken. Dermed ligger vel Reitan gå av som Hydro-sjef. Heggø sier at hun mottatt mange under enhver omstendighet er en enda et hakk tynnere an, for noe telefoner fra fortvilte Hydro-ansatte dårlig spøk. må jo Vår Herre i rettferdighetens – REITEN HAR vært urimelig mot om saken. Høyangerkvinnen er sen- – Slike utspill har jeg liten sans navn gi den dypt troende Ap-politi- Ingrid Heggø folk i Sogn og Fjordane i fl ere tiår. tralstyremedlem i partiet i tillegg til for, sier leder i Kirkerådet, Nils-Tore keren medhold i. dhh FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Wonderboy A. ARASH NEJAD/SCANPIX FOTO: aken om opsjonsavtalene i Hydro er over, har nærings- Navn i uken Sminister Dag Terje Andersen (Ap) kunngjort. Men regjeringen som sådan er så langt fra ferdig Eivind Kristoffer med stridens kjerne: Konsernsjef Reiten (54) Eivind Reiten. Nå er det hans ■ gamle partifeller som har kastet Det er fra sine egne man seg på ham, og stilt spørsmål skal ha det: Regjeringen om han er skikket til en rolle Stoltenberg I ga ham som styreleder i det fusjonerte opsjonene, regjeringen StatoilHydro en gang til høsten. Stoltenberg II vil ha dem For tjue år siden var språ- tilbake. ket et helt annet. Da var han Senterpartiets ”Wonderboy”. Han ble leder av Senterungdommen 1989 fi kk han et kort comeback i og virket som sekretær i stortings- politikken som olje- og energimi- gruppen. På 80-tallet begynte nister i Jan P. Syses (H) regjering sosialøkonom Eivind Reitens kar- og bidro der med å liberalisere det riere i offentligheten. Han startet norske energimarkedet. en politisk løpebane som stats- sekretær i Finansdepartementet Olje & Energi under Høyres Rolf Presthus i Han hadde da jobbet noen Kåre Willochs (H) første regje- år som seksjonssjef i Norsk ring – en koalisjon mellom Hydros landbruksgruppe, og Høyre, KrF og Sp. allerede på det tidspunkt sik- Fortsatt stormer det rundt konsernsjef i Norsk Hydro ASA, Eivind K. Reiten, etter opsjonssaken fra i sommer. ret seg bedre lønnsbetingelser Fisk & Finans enn noen statsminister. Syses Annerledesland bare Anne Enger Lahnstein for Sp. Reitens gamle parti vente femti Reiten var nå en kommende stjerne regjeringstid ble kort. I 1990 Fremst i å sette spørsmålstegn ved Reiten var for lengst ute av mulige år med borgerlig samarbeid ryg- på Sps himmel som partiets mann var det slutt. Dermed var Reiten om Reiten er rette mann som sty- regjeringskonstruksjoner. Sps del- gen for tre plasser i en rød-grønn i det tyngste departementet, og tilbake i Hydro. Der hadde Egil releder for landets viktigste oljesel- takelse i Bondeviks første regje- regjering fra 2005. I årene mellom som mulig partitopp etter Johan Myklebust nettopp overtatt som skap er hans tidligere partikollega, ring ble kort – fram til 2000 – og Stoltenberg I og til i dag har han J. Jakobsen. Etter at Willoch ble generaldirektør. Ti år seinere er Sp-leder Åslaug Haga. For politisk kommende konsernsjef i Hydro omstrukturert Hydro med fokus gjenvalgt i -85 rykker den da 32 år det Reiten som kunne sette seg i hadde det gått nedover med Reiten hadde da lenge hatt en annen kar- på verdiskaping og utbytte og blitt gamle møringen opp, som fi ske- konsernsjefstolen – og har sittet etter at EU-saken igjen kom på riere å ivareta. næringslivet ”Wonderboy”: Hydro riminister etter Thor Listau (H), der siden. Etter planen skal han dagsorden. Da nestledervervet og Yaras verdi har økt fra 90 til og sikrer at Sp kommer styrket overta som styreleder i fusjonen i Sp skulle besettes på slutten av Wonderboy 300 milliarder kroner i Reitens ut av regjeringsforhandlingene. mellom Statoil og Hydro Olje & 80-tallet, ble Hydrodirektør Reiten Mest utbytte av noen regjeringen sjefstid. Av disse er 27 milliarder Reiten hadde så vidt vært innom Energi seinere i høst. At Statoils betraktet som mer anvendelig i han har opplevd, fi kk kan trolig gitt som utbytte til eierne – blant dette departementet på slutten av Helge Lund skal overta som kon- regjeringssammenheng enn som i den etterfølgende regjeringen dem er Den norske stat. Det er 70-tallet, som førstekonsulent ved sernsjef i det fusjonerte selska- partibygger. Han mente på det – Jens Stoltenbergs (Ap) første med andre ord fortsatt gjeldende, kontoret for fi skeriøkonomiske pet, og Reiten styrelederklubba, tidspunkt EU-vinden blåste opp fra 2001. Herfra kunne han i det gamle ordtaket, at det er fra saker i utredningsavdelingen. er en del av fusjonsavtalen mel- partiets selvbilde, at snakket om sommer innkassere 28 millioner sine egne man skal ha det. Men Willoch valgte å gå av alle- lom de to selskapene. Men som- ”Annerledeslandet” Norge mest var kroner i opsjonsgevinster. Men rede våren 1986. Reiten tok seg merens opsjonsdebatt kan sette retorikk – men var selv Nei-mann. Stoltenberg II har glemt hva som AV BJØRN R. JENSEN deretter fast jobb i Norsk Hydro. I en stopper for disse planene. Da Johan J. gikk av i 2001 var det ble avtalt under Stoltenberg I, og [email protected] FOTO: REGJERINGEN.NO FOTO: LO Hydro-bråket kan Ingen Valla i ødelegge lønnsoppgjøret Folkets Hus - Jeg frykter for at det som er skjedd i Hydro vil smitte Valla skal trolig arbeide for LO fra sitt over på lønnsoppgjøret til våren og lederlønningene, sier hjemmekontor. Bjarne Håkon Hanssen. Arbeids- og inkluderingsminis- Kilder i LO sier til Dagbladet at det er teren er særdeles bekymret for langtidsvirkningene av mange som ikke ønsker Valla tilbake i kor- opsjonsfesten. Statsråden sier til Bergens Tidende at det ridorene igjen og til kontoret for avgåtte gjør lite til eller fra i den sammenhengen at opsjonsutbe- LO-ledere. talingen er redusert fra 210 til 190 millioner kroner. – Det er forskjell på Hågensen og andre tid- - Det som er skjedd i Hydro bidrar ikke på noen måte ligere tillitsvalgte som har gått av med pensjon til moderasjon. Jeg er virkelig bekymret for situasjonen på vanlig måte, og Valla, sier en anonym kilde. i arbeidsmarkedet, nemlig at det kan bli enda større – Selv om Valla ikke lenger har noen formell knapphet på arbeidskraft og at lønnsutviklingen og posisjon til å mobbe noen, er det folk som vil økningen i lederlønninger vil komme helt ut av kontroll synes det er ubehagelig å få henne tilbake. når man er vitne til det som har fått utvikle seg i Hydro, Valla er nå 50 prosent arbeidsfør og skriver sier Bjarne Håkon Hanssen på sin bok om saken. Arbeidslivskonferansen 2007 Er det mulig? Arbeidskraftsutfordringene framover vil kreve ny- tenkning, ny kunnskap og utradisjonelle virkemidler. KS` Arbeidslivskonferanse setter fokus på hvordan ny teknologi og innovasjon kan brukes i sektoren. Kan ny teknologi gi bedre ressursutnyttelse, også for en arbeidsintensiv sektor som kommunesektoren? Er det forskjell på innovasjon i offentlig og privat sektor? Hva er spesielt med ledelse i kommunale virksom- heter og hva mener KS er god ledelse? Velkommen til Oslo 27. og 28. august 2007 Radisson SAS Scandinavia Hotel Påmelding snarest - se www.kskonsulent.no/arbeidslivskonferansen Arbeidskraft, teknologi, innovasjon og ledelse 4 NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE BA-HRs makkverk LEDERPLASS tredningen som BA-HR-advokat Gudmund og toe sine hender. Det vil Dag Terje Andersen også Knudsen utarbeidet sist søndag er et juridisk gjøre. Men det er det inntrykket de to bidro til å skape. Umakkverk og et bestillingsverk av simpleste Og det på et så tynt grunnlag at det er en skam. sort. Men det gjorde nytten.
Load more

Recommended publications
  • Annual Report Norske Skog
    09 ANNUAL REPORT NORSKE SKOG BOD report Sustainability 22 and accounts 96 report KEY FINANCIAL FIGURES DEFINITIONS 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Income statement (NOK million) Operating revenue 20 362 26 468 27 118 28 812 25 726 25 302 24 068 23 471 30 354 26 635 Gross operating earnings 1 2 185 2 723 3 932 4 704 3 957 4 353 4 686 5 198 8 419 6 599 Operating earnings (1 325) (1 407) 677 (2 527) 630 757 1 536 1 306 5 096 4 211 Earnings before financial expenses 2 (1 209) (1 242) 785 (2 275) (51) 868 1 383 1 833 5 581 4 575 Profit/loss before income taxes (1 019) (2 779) 235 (3 480) (1 004) 210 770 806 3 894 3 021 Net profit/loss for the year (1 400) (2 765) (683) (3 017) (848) 629 406 1 168 2 660 2 184 Balance sheet (NOK million) Non-current assets 23 546 26 980 29 307 37 577 43 740 36 861 39 219 38 197 45 417 43 717 Current assets 9 609 18 211 13 953 7 653 8 293 7 238 7 119 6 769 10 855 17 510 Total assets 33 155 45 191 43 260 45 230 52 033 44 099 46 338 44 966 56 272 61 227 Total equity 12 015 13 632 15 957 18 550 22 679 18 894 19 416 17 921 19 526 22 351 Non-current liabilities 17 316 23 277 21 533 18 802 21 700 20 052 21 402 18 814 30 858 31 906 Current liabilities 3 824 8 282 5 770 7 878 7 654 5 153 5 520 6 210 5 888 6 970 Total equity and liabilities 33 155 45 191 43 260 45 230 52 033 44 099 46 338 42 945 56 272 61 227 Net interest-bearing debt 9 595 14 047 16 408 17 320 19 063 16 871 17 759 18 204 22 820 20 535 Profitability Gross operating margin % 3 10.73 10.30 14.50 16.30 15.40 17.20 19.50 22.10 27.70 24.80
    [Show full text]
  • Statoil 2006 Sustainability Report
    mastering challenges Statoil and sustainable development 2006 Our performance at a glance Financials1 2006 2005 2004 Total revenues 425,166 387,411 301,443 Income before financial items, other items, income taxes and minority interest 116,881 95,043 65,085 Net income 40,615 30,730 24,916 Cash flows used in investing activities 40,084 37,664 31,959 Return on average capital employed after tax 27.1% 27.6% 23.5% Operations Combined oil and gas production (thousand boe/d) 1,135 1,169 1,106 Proved oil and gas reserves (million boe) 4,185 4,295 4,289 Production cost (NOK/boe) 26.6 22.2 23.3 Reserve replacement ratio (three-year average) 0.94 1.02 1.01 Environment2 Oil spills (cubic metres) 156.7 442 186 Carbon dioxide emissions (million tonnes) 10.0 10.3 9.8 Nitrogen oxide emissions (tonnes) 31,600 34,700 31,100 Discharges of harmful chemicals (tonnes) 15 40 167 Energy consumption (TWh) 49.4 50.4 48.1 Waste recovery factor 0.73 0.76 0.76 Health and safety Total recordable injury frequency3 5.7 5.1 5.9 Serious incident frequency3 2.1 2.3 3.2 Sickness absence4 3.5 3.5 3.2 Fatalities3 0 2 3 Organisation Employee satisfaction5 4.6 4.6 4.6 Proportion of female managers6* 26% 25% 26% Union membership (per cent of workforce), Statoil ASA* 70 72 73 R&D expenditures7 1,225 1,066 1,027 1 Key figures given in NOK million 6 New reporting system implemented 2 Data cover Statoil-operated activities.
    [Show full text]
  • Et Kraftmarked Blir Til Et Tilbakeblikk På Den Norske Kraftmarkedsreformen
    Et kraftmarked blir til Et tilbakeblikk på den norske kraftmarkedsreformen Jan Moen Sverre Sivertsen (red.) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Norges vassdrags- og energrdirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett www.nve.no Formgivning og layout: Rune Stubrud, NVE Trykk Grafia AS Foto NVE hvor ikke annet er oppgitt Opplag: 2000 ISBN 978-82-410-0639-5 Innhold Forord 5 Innføringen av energiloven sett innenfra Svein Roar Brunborg 9 Bakgrunnen for den norske kraftmarkedsreformen Einar Hope 25 NVE og energiloven Erling Diesen 38 Et statlig nettselskap blir til Svein Storstein Pedersen 48 Punkttariffer - en viktig byggesten i kraftmarkedet Jon Sagen 57 NVE innfører ny regulering av nettvirksomheten Jan Moen 67 Effektivitetsanalyser i reguleringen av nettselskapene Tore Langset 77 KILE-ordning - en stimulans til å opprettholde sikker levering av elektrisk kraft Tore Langset 84 Husholdningsmarket blir skapt Jan Moen 89 Den norske kraftmarkedsreformen og samarbeidet med Europa Jan Moen 96 Forord I de senere årene er det kommet flere bøker om norsk kraftforsyning. Ingen av bøkene tar spesielt for seg kraftmarkedsreformen som kom med innføringen av den nye energiloven i 1991. En av de mest grundige analysene av norsk kraftforsyning finner vi i boka "Strøm og styring" forfattet av Lars Thue der NVE er oppdragsgiver. Boka kom i 1996 da NVE feiret sitt 75 års-jubileum. Lars Thue dekker en lang periode fra starten på elektrifiseringen av landet rundt 1900, og fram til 1990-tallet da de viktigste brikkene i kraftmarkedsreformen var lagt. De fleste forfatterne vier ikke kraftreformen særlig stor interesse.
    [Show full text]
  • Halvårsrapport 2006
    STATENS EIERBERETNING FØRSTE HALVÅR 2006 VELKOMMEN Innhold Statens Eierberetning for første halvår 2006 omfatter 51 selskaper hvor statens direkte eierskap forvaltes av departementene. Selskapene som omtales er kommersielle selskaper og de største og viktigste selskapene med andre mål. Beretningen beskriver enkelte viktige eiersaker i selskapene i perioden. Selskapenes nøkkeltall gjengis, samt beregnet avkastning på statens aksjer i de børsnoterte selskapene. Beretningen gir blant annet en samlet oversikt med styresammensetningene per 31. august 2006 og utbetalte utbytter i 2006. For en mer fullstendig omtale av statens eierskapsforvaltning, vises det til den årlige Eierberetningen, senest utgitt for 2005. 3 Statens eierberetning første halvår 2006 11 Helse Sør RHF 16 Petoro AS 3 Viktige eiersaker i første halvår 2006 11 Helse Vest RHF 16 Posten Norge AS 4 Konsernresultat første halvår 2006 12 Helse Øst RHF 16 SAS AB 6 Utvikling første halvår 2006 12 Husbanken 17 Simula Research Laboratory AS 7 Mottatte utbytter og salgsproveny, 12 Industritjeneste AS 17 SIVA SF kapitalinnskudd og aksjekjøp 12 Innovasjon Norge 17 Statkraft SF 8 Argentum Fondsinvesteringer AS 13 Kings Bay AS 17 Statnett SF 8 Avinor AS 13 Kommunalbanken AS 18 Statoil ASA 8 Baneservice AS 13 Kompetansesenter for IT i helse- 18 Statskog SF 8 BaneTele AS og sosialsektoren AS 18 Statskonsult AS 9 Bjørnøen AS 13 Kongsberg Gruppen ASA 18 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 9 Cermaq ASA 14 Mesta AS 19 Telenor ASA 9 DnB NOR ASA 14 Nammo AS 19 Uninett AS 9 Eksportfi nans ASA 14 NORFUND 19 Universitetssenteret på Svalbard AS 10 Electronic Chart Centre AS 14 Norsk Eiendomsinformasjon AS 19 Venturefondet AS 10 Entra Eiendom AS 15 Norsk Hydro ASA 20 Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS 10 Flytoget AS 15 Norsk Rikskringkasting AS 20 AS Vinmonopolet 10 Gassco AS 15 Norsk Samfunnsvitenskapelig datatj.
    [Show full text]
  • 0734 Bok.Indb
    Med arbeidsrett som verktøy «Hun så veldig fl ink ut... for gode løsninger Ansette henne?» IT FINANS MARKED ENGINEERING Tlf: 67 56 53 00 www.norseng.no Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: 28. SEPTEMBER 2007 NR. 34 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX Kjell Magne Eivind Reiten: Bondevik: PÅ STRAM LINE SIDE 14–16 LEDER SOM JESUS SIDE 22 FOTO: NILS BJÅLAND/SCANPIXBJÅLAND/SCANPIX Thorvald Stoltenberg: FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Gunnar Kagge: Vil ha –Å være leder er et trist liv SIDE 28 fl ere FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: kompro- misser GRETE FAREMO: Vi kommer ikke videre dersom vi ikke øver I maktposisjon opp vår evne til å inngå kompromisser. SIDE 2 Thorvald Stoltenberg vil øke kompromissets anseelse. Kompromisset er basis for EU, for den MER ENN JOBBEN: rødgrønne regjeringen og for å fi nne samlende «Å føde dem er bare løsninger internasjonalt. Selv praktiserte han første del av jobben. kompromissets lederskap i Røde Kors. Side 40–42 De skal vokse opp, for SIDE 26 søren!» SIDE 38 LEDERVERKTØY: SLIK STOPPER DU UTBRENTHET Marianne Borritz gir råd til utbrente. FOTO: BJØRN R. JENSEN Åpne kurs i Seminar om Coaching Basert Ledelse Coaching Basert Nå i Norge Vice President John Raabo Nielsen forteller hvordan Coloplast Ledelse anvender Coaching Basert Ledelse til å akselerere innovasjonen og mer enn halvere ”time to market” i en global virksomhet. Modul 1 starter 22.-23. nov. Noen ledige plasser. Gjør som mange av 11. okt. kl. 15.00-18.30, Gabelshus Hotell Akselerer forretningsresul- Danmarks beste ledere: r Pris for seminar og servering: NOK 395,- tatene og øk din trivsel Anvend Coaching Basert Påmelding senest 9.
    [Show full text]
  • Constructing Consumers. Efforts to Make Governmentality Through Energy Policy
    Constructing consumers. Efforts to make governmentality through energy policy Åsne L. Godbolt Knut H. Sørensen Centre for Energy and Society, Department of Centre for Energy and Society, Department of Interdisciplinary Studies of Culture Interdisciplinary Studies of Culture Norwegian University of Science and Technology Norwegian University of Science and Technology Norway Norway [email protected] [email protected] Henrik Karlstrøm Centre for Energy and Society, Department of Interdisciplinary Studies of Culture Norwegian University of Science and Technology Norway [email protected] Keywords energy conservation, consumer construction, governmental- engage more actively with other social science research than ity, market deregulation, market performance, paternalism, economics to fi nd knowledge about consumers. policy Introduction Abstract During the latter half of the 1970s, in the wake of the so-called Th e paper focuses on the way household consumers have oil crisis, Norwegian governments began to develop a policy been perceived and constructed by Norwegian policy-makers for increased energy effi ciency or energy conservation.1 Th is through a period of 30 years. It shows how, Norwegian energy led to the introduction of the specifi cally Norwegian concept of policy makers have engaged in the making of ambiguous, vague ‘energiøkonomisering’ (ENØK) to weld concerns related to en- and shift ing constructions of consumers and their anticipated ergy conservation with a preoccupation with the economic ef- market behaviour. We have identifi ed three main shift s in the fi ciency of the energy sector. Arguably, this amalgam of policy constructions, each related to a particular time period. Th e fi rst concerns emanates from Norway’s situation as a country rich in came about in the wake of the international oil crisis of 1973, energy resources and economically dependent on a high level when a combined focus on energy conservation and economic of production of energy.
    [Show full text]
  • Financial Statements Directors Report Information
    telenor telenor asa CONTENTS INTRODUCTION RR1 This is Telenor 3 Group management 5 R To the shareholders 6 annual report Important events in 2000 8 REPORT RR9 Directors’ report 11 2000 Board of Directors 12 OPERATIONS RR19 W Telenor Mobile Communications 21 Telenor Telecom 24 Telenor Broadband Services 26 Telenor Internett 28 Other businesses 30 FOCUS RR33 Innovation in networks 35 FINANCIAL REVIEW RR37 Result of Operations - Group 38 Liquidity and capital resources 52 Telenor Mobile Communications Market risk information 54 P.O. Box 6746 St. Olavs plass 0130 Oslo – Norway Phone: + 47 22 78 50 00 FINANCIAL STATEMENTS RR59 Fax: + 47 22 78 55 00 Profit and loss statement– Telenor Group 60 Balance sheet – Telenor Group 61 Telenor Telecom directors report Cash flow statement – Telenor Group 62 P.O. Box 6701 St. Olavs plass Equity – Telenor Group 63 0130 Oslo – Norway + financial statements Accounting principles – Telenor Group 64 Phone: + 47 23 25 05 00 Notes – Telenor Group 67 Fax: + 47 23 25 05 05 + analysis Accounts – Telenor ASA 96 Auditor’s report 2000 99 Telenor Broadband Services + information note 1 Statement by the Corporate Assembly 100 P.O. Box 6701 St. Olavs plass 0130 Oslo – Norway = annual report 2000 Phone: + 47 22 77 99 00 SHAREHOLDER INFORMATION RR101 Fax: + 47 22 77 79 80 Shareholder information 102 note 1 The annual report contains Elected officers and management 104 Telenor Internett comprehensive information P.O. Box 393 Skøyen concerning the Telenor Group’s activities. The general 0130 Oslo - Norway information section is also Phone: + 47 22 77 19 00 published as an expanded Fax: + 47 22 77 19 10 Internet version.
    [Show full text]
  • The State's Ownership Report 2005
    THE STATE’S OWNERSHIP REPORT 2005 E M O C L E W Table of Contents The Norwegian State Ownership Report 2005 includes 51 companies in which the ministries administer the State’s direct ownership interests. The companies presented in this report include both commercial-oriented companies and the largest, most important companies with other objectives. Commercial companies Companies with other objectives 3 State Ownership Report 2005 42 Argentum Fondsinvesteringer AS 66 Avinor AS 5 An owner for the community 43 Baneservice AS 67 Bjørnøen AS 6 The year 2005 44 BaneTele AS 68 Gassco AS 11 Rate of return and values 45 Cermaq ASA 69 Husbanken 18 The companies’ fi nancial growth 46 DnB NOR ASA 70 Industritjeneste AS 18 Commercially oriented companies 47 Eksportfi nans ASA 71 Innovasjon Norge 22 Companies with other objectivesl 48 Electronic Chart Centre AS 72 Kings Bay AS 24 Other issues 49 Entra Eiendom AS 73 Kompetansesenteret for IT i helse- 30 Organisation of State ownership 50 Flytoget AS og sosialsektoren AS 34 State ownership administration 51 Kommunalbanken AS 74 Norfund 38 The State’s principles of good corporate 52 Kongsberg Gruppen ASA 75 Norsk Eiendomsinformasjon AS governance and corporate management 53 Mesta AS 76 Norsk Rikskringkasting AS 54 Nammo AS 77 Norsk Samfunnsvitenskapelig 55 Norsk Hydro ASA datatjeneste AS 56 SAS AB 78 Norsk Tipping AS 57 Statkraft SF 79 NSB AS 58 Statoil ASA 80 Petoro AS 59 Statskonsult AS 81 Posten Norge AS 60 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 82 Simula Research Laboratory AS 61 Telenor ASA 83 SIVA
    [Show full text]
  • Bilderberger Is the the Group Which Created For
    BILDERBERGER IS THE THE GROUP WHICH CREATED FOR THE PURPOSE TO IMPLEMENT THE GLOBAL PLAN OF THE CABAL & SET IT INTO MOTION & ACTION BY USING THESE FINANCE GEOPOLITICAL PLATFORMS & MASSMEDIO, REPRESENTED BY THOSE WHO ATTENDED & REPRESENTED THEIR COUNTRY. AND WHEN THEY ARRIVED HOME THEY SET IT INTO MOTION AS A POLITICAL PROPOSAL WITH THE AGENDA TO CHANGE THE LAW OR IMPLEMENT A NEW SOCIAL STRUCTURES & RULES FOR THE BENEFIT OF THE ELITE, CABAL, BANKES & CORPORATIONS. THEY ARE JUST PUPPETS FOR THE CABAL AGENDA. NOW THESE INTERNATIONAL LEADERS WILL BE ARRESTED, AS THEY REPRESENT CRIMINAL ACTIONS AGAINST THE HUMAN POPULATION & BREAKINFG THE COMMON LAW AND THE UNIVERSAL LAW WICH FURTHE HAS BEEN REFERCED TO AS THE EVENT AND MASSARRESTS. THIS IS JUST AS SMALL PART OF THE EVENT. Here you find the the finance geopolitical elite in Norway which has joined the force of the criminal corrupted cabal, mostly through the structure of BILDERBERG GROUP and FREEMASON but others aswell. Norwegian Bilderberger in the period from the period of 1991 and forward Arcived under: Bilderberger, Brundtland, Eu, Jensen, Myklebust, NWO, Rockefeller, Siv, Stoltenberg on april 23, 2007 at 1:33 am http://21917.vgb.no/2007/04/23/norske-bilderbergere/ Infor from the website: http://www.bilderberg.org/1991.htm 1991: Arne Olav Bruntland (Professor) Per Ditlev-Simonsen (Businessman) Niels Warring (Banker) 1993: Erik G.; Managing Director and CEO, Braathens SAFE Westye Hoegh; Chairman of the Board, Leif Hoegh & Co AS Niels Warring; Director, Wilh. Wilhelmson Limited AS 1994: Westye Hoegh, chairman of the board, Leif Hoegh & Co. AS; president, Norwegian Shipowners’ Association.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2014
    Årsmelding 2014 Levende lokalsamfunn Romsdalsfjell Innhold Innhold Innledning En rapport til engasjement ....................................................4 Organisasjonen Styret ......................................................................................6 Administrasjon og fagutvalg .................................................7 Glimt fra årsmøtet 2014 .........................................................8 Virksomheten Nettreguleringsutvalget .......................................................10 AMS/bredbåndutvalget .......................................................12 Nettariffutvalget ...................................................................14 Nordområdeutvalget ...........................................................16 Beredskapsutvalget ............................................................18 Strukturutvalget ...................................................................20 Kraftomsetningsutvalget .....................................................22 Medievirksomhet .................................................................24 Regnskap Resultatregnskap ................................................................30 Balanse ................................................................................31 Revisjonsberetning ..............................................................32 Medlemmene Medlemsglimt ......................................................................36 Medlemsoversikt .................................................................38 2 Årsmelding
    [Show full text]
  • Acordurile De La Bretton Woods
    Acordurile de la Bretton Woods Reprezentati ai celor doua mari puteri aliate, Marea Britanie si SUA, au inceput sa se gândeasca, inca din timpul celui de-al Doilea Razboi Mondial (anii 1940-41) la arhitectura sistemului financiar international pentru perioada postbelica. Lectiile perioadei interbelice erau: cursurile de schimb fluctuante produc instabilitate excesiva; miscarile de capital necontrolate cauzeaza si ele perturbatii mari; este nevoie de un cadru care sa favorizeze comertul international si sa evite razboaiele comerciale. La aceste constatari s-a adaugat un motiv suplimentar serios si anume nevoia acuta de refacere economica, de reconstructie dupa un razboi care se dovedea a fi devastator pentru beligeranti. Lectiile erau clare si, totusi, punctele de vedere intre cele doua delegatii nu erau identice. Americanii, prin vocea mai ales a oficialului Departamentului Trezoreriei, Harry Dexter White, pleda pentru stabilitatea (fixitatea) cursurilor de schimb si fluxuri comerciale si de capital libere; era vorba de o pozitie ce reflecta forta economiei americane in preajma si dupa al Doilea Razboi Mondial, ca si interesele sale specifice. În schimb, britanicii, aflati sub bagheta intelectuala a marelui economist John Maynard Keynes (poate cel mai influent economist al secolului XX), gândeau prin prisma unei viziuni mai aproape de realitatea economica a Europei, la acel moment, un continent distrus de razboi, unde guvernele aveau nevoie de un numar cât mai ridicat de mijloace, pentru a lupta cu eventuale dezechilibre externe mari, fiind preocupate si de costurile ajustarii pentru o populatie istovita. Planul Keynes accentua nevoia de stabilitate a cursurilor de schimb si de dezvoltare a relatiilor comerciale, dar prevedea “cursuri ajustabile” si posibilitatea de a impune restrictii comerciale si controale asupra miscarilor de capital, in anumite circumstante.
    [Show full text]
  • Henrik Karlstrøm
    Henrik Karlstrøm Doctoral thesis Submitted for the partial fulfilment of the requirements for the degree of Philosophiae Doctor Department of Interdisciplinary Studies of Culture Faculty of Humanities Norwegian University of Science and Technology 2011 2 Preface Caesar defeated the Gauls Did he not even have a cook with him? -Bertolt Brecht Trying to write the preface to this volume and failing repeatedly, I got to thinking about what really goes into a Ph.D. thesis. On the surface, it is an easy question to answer – with a clear project description the brave candidate ventures forth, collecting data and writing up the results for publication in prestigious journals, suffering occasional setbacks but persevering nonetheless until finally with only a slight delay the final product is delivered in the form of a thin volume of text, to be discussed in a dissertation process and then conscientiously shelved in the university library, never to be read again. The newly appointed doctor philosophiae can now move on to an illustrious career, having passed one of the obligatory hurdles of academic life. It’s an age-old story. However, that story is a gross simplification. The last paragraph hides more than it reveals. Can a three-year (and then some), multi-actor, multi-site process be summed up in eight lines? Hardly. We need to ask what is left out of the account: where is the cook here? Or, to put the question in more pertinent terms, what really goes into the production of a Ph.D. thesis? I can start by taking seriously the admonishing of some central theorists discussed later on to never forget the material basis of reality.
    [Show full text]