Står Støtt Som En Påle Side 26 Side 22

«Hun så veldig ﬂ ink ut... Ansette henne?» 'SFNHBOHTSJL)3 XXXBTTFTTJPOP IT FINANS MARKED ENGINEERING

Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS

10. AUGUST 2007 NR. 27 – 20. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

LEDERUTFORDRINGEN OMSTILLING Idrettspresident Tove Paule: LARSEN/SCANPIX ANNEMOR FOTO: ANGÅR ALLE STÅR STØTT SOM EN PÅLE SIDE 26 SIDE 22

FOTO: JEFF GILBERT/SCANPIX FOTO: SCANPIX FOTO: Reaksjonene mot lederlønningene:

Nasjonalmuseets nye direktør Allis Helleland: Teﬂ on-engelen – Vi er ikke SIDE 18 misunnelige, FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO:

Professor Bård Kuvaas: men vil ha –Personal tiltak kan svekke prestasjoner rettferdighet SIDE 14–16 HYDRO-SAKEN: –Nordmenn reagerer ikke på høye lederlønninger ut fra misunnelse, men ut fra et ekte MER ENN JOBBEN: ønske om rettferdig fordeling. Det viser økonomisk forskning, sier NHH-professor Alexander Cappelen. – Eivind Reiten (bildet) fremstår som en representant for noe av det verste i norsk industri- «Folk trenger hjelp tradisjon, fastslår professorkollega Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen. til å prioritere – av Side 2, 4–5, 6, 9, 12, 30–31, 32 en leder som har det store bildet.» SIDE 28 LEDERVERKTØY: TA ALLE MED PÅ OMSTILLINGER SIDE 26 Odd Nordhaug gir råd om endringsledelse.

DIN REKRUTTERINGSPARTNER NÅR DU TRENGER NYE LEDERE OG NØKKELPERSONER!

www.transearch.no – telefon 21 52 02 15 Nå i Oslo: Nydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo 2 NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKENS bønn å være folkevalgt, Andersen, til Nettavisen. men hun innser nå Bedre blir det ikke av at Heggø Stortingspolitiker Stadig fl ere arbeidsplasser har for- at enda høyere organer enn partiet avslører at hun i tillegg til Reitens svunnet, både i Høyanger og Årdal, må på banen dersom det skal bli en avgang også inkluderer ønsket om Ingrid Heggø fra sier hun til NRK. slutt på folkets lidelser. seriegull for Brann i aftenbønnen. Arbeiderpartiet Anmodningen om hjelp fra oven Kirken selv er litt usikker på om Det er et ønske Gud neppe tør kom i kjølvannet av mange dagers uttalelsen skal tolkes som fl eip etterkomme, for da risikerte han å forteller at hun ber til avisoppslag om Hydrosjefens eller fakta, men etter å ha tenkt seg få Vålerenga-prest Einar Gelius på Gud om at Reiten må opsjoner og øvrige disposisjoner. om mener man åpenbart at det nakken. Dermed ligger vel Reitan gå av som Hydro-sjef. Heggø sier at hun mottatt mange under enhver omstendighet er en enda et hakk tynnere an, for noe telefoner fra fortvilte Hydro-ansatte dårlig spøk. må jo Vår Herre i rettferdighetens – REITEN HAR vært urimelig mot om saken. Høyangerkvinnen er sen- – Slike utspill har jeg liten sans navn gi den dypt troende Ap-politi- Ingrid Heggø folk i Sogn og Fjordane i fl ere tiår. tralstyremedlem i partiet i tillegg til for, sier leder i Kirkerådet, Nils-Tore keren medhold i. dhh

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Wonderboy FOTO: NEJAD/SCANPIX ARASH A. aken om opsjonsavtalene i Hydro er over, har nærings- Navn i uken Sminister Dag Terje Andersen (Ap) kunngjort. Men regjeringen som sådan er så langt fra ferdig Eivind Kristoffer med stridens kjerne: Konsernsjef Reiten (54) Eivind Reiten. Nå er det hans ■ gamle partifeller som har kastet Det er fra sine egne man seg på ham, og stilt spørsmål skal ha det: Regjeringen om han er skikket til en rolle Stoltenberg I ga ham som styreleder i det fusjonerte opsjonene, regjeringen StatoilHydro en gang til høsten. Stoltenberg II vil ha dem For tjue år siden var språ- tilbake. ket et helt annet. Da var han Senterpartiets ”Wonderboy”. Han ble leder av Senterungdommen 1989 fi kk han et kort comeback i og virket som sekretær i stortings- politikken som olje- og energimi- gruppen. På 80-tallet begynte nister i Jan P. Syses (H) regjering sosialøkonom Eivind Reitens kar- og bidro der med å liberalisere det riere i offentligheten. Han startet norske energimarkedet. en politisk løpebane som stats- sekretær i Finansdepartementet Olje & Energi under Høyres Rolf Presthus i Han hadde da jobbet noen Kåre Willochs (H) første regje- år som seksjonssjef i Norsk ring – en koalisjon mellom Hydros landbruksgruppe, og Høyre, KrF og Sp. allerede på det tidspunkt sik- Fortsatt stormer det rundt konsernsjef i Norsk Hydro ASA, Eivind K. Reiten, etter opsjonssaken fra i sommer. ret seg bedre lønnsbetingelser Fisk & Finans enn noen statsminister. Syses Annerledesland bare Anne Enger Lahnstein for Sp. Reitens gamle parti vente femti Reiten var nå en kommende stjerne regjeringstid ble kort. I 1990 Fremst i å sette spørsmålstegn ved Reiten var for lengst ute av mulige år med borgerlig samarbeid ryg- på Sps himmel som partiets mann var det slutt. Dermed var Reiten om Reiten er rette mann som sty- regjeringskonstruksjoner. Sps del- gen for tre plasser i en rød-grønn i det tyngste departementet, og tilbake i Hydro. Der hadde Egil releder for landets viktigste oljesel- takelse i Bondeviks første regje- regjering fra 2005. I årene mellom som mulig partitopp etter Johan Myklebust nettopp overtatt som skap er hans tidligere partikollega, ring ble kort – fram til 2000 – og Stoltenberg I og til i dag har han J. Jakobsen. Etter at Willoch ble generaldirektør. Ti år seinere er Sp-leder Åslaug Haga. For politisk kommende konsernsjef i Hydro omstrukturert Hydro med fokus gjenvalgt i -85 rykker den da 32 år det Reiten som kunne sette seg i hadde det gått nedover med Reiten hadde da lenge hatt en annen kar- på verdiskaping og utbytte og blitt gamle møringen opp, som fi ske- konsernsjefstolen – og har sittet etter at EU-saken igjen kom på riere å ivareta. næringslivet ”Wonderboy”: Hydro riminister etter Thor Listau (H), der siden. Etter planen skal han dagsorden. Da nestledervervet og Yaras verdi har økt fra 90 til og sikrer at Sp kommer styrket overta som styreleder i fusjonen i Sp skulle besettes på slutten av Wonderboy 300 milliarder kroner i Reitens ut av regjeringsforhandlingene. mellom Statoil og Hydro Olje & 80-tallet, ble Hydrodirektør Reiten Mest utbytte av noen regjeringen sjefstid. Av disse er 27 milliarder Reiten hadde så vidt vært innom Energi seinere i høst. At Statoils betraktet som mer anvendelig i han har opplevd, fi kk kan trolig gitt som utbytte til eierne – blant dette departementet på slutten av Helge Lund skal overta som kon- regjeringssammenheng enn som i den etterfølgende regjeringen dem er Den norske stat. Det er 70-tallet, som førstekonsulent ved sernsjef i det fusjonerte selska- partibygger. Han mente på det – Jens Stoltenbergs (Ap) første med andre ord fortsatt gjeldende, kontoret for fi skeriøkonomiske pet, og Reiten styrelederklubba, tidspunkt EU-vinden blåste opp fra 2001. Herfra kunne han i det gamle ordtaket, at det er fra saker i utredningsavdelingen. er en del av fusjonsavtalen mel- partiets selvbilde, at snakket om sommer innkassere 28 millioner sine egne man skal ha det. Men Willoch valgte å gå av alle- lom de to selskapene. Men som- ”Annerledeslandet” Norge mest var kroner i opsjonsgevinster. Men rede våren 1986. Reiten tok seg merens opsjonsdebatt kan sette retorikk – men var selv Nei-mann. Stoltenberg II har glemt hva som AV BJØRN R. JENSEN deretter fast jobb i Norsk Hydro. I en stopper for disse planene. Da Johan J. gikk av i 2001 var det ble avtalt under Stoltenberg I, og [email protected]

FOTO: REGJERINGEN.NO FOTO: LO Hydro-bråket kan Ingen Valla i ødelegge lønnsoppgjøret Folkets Hus - Jeg frykter for at det som er skjedd i Hydro vil smitte Valla skal trolig arbeide for LO fra sitt over på lønnsoppgjøret til våren og lederlønningene, sier hjemmekontor. Bjarne Håkon Hanssen. Arbeids- og inkluderingsminis- Kilder i LO sier til Dagbladet at det er teren er særdeles bekymret for langtidsvirkningene av mange som ikke ønsker Valla tilbake i kor- opsjonsfesten. Statsråden sier til Bergens Tidende at det ridorene igjen og til kontoret for avgåtte gjør lite til eller fra i den sammenhengen at opsjonsutbe- LO-ledere. talingen er redusert fra 210 til 190 millioner kroner. – Det er forskjell på Hågensen og andre tid- - Det som er skjedd i Hydro bidrar ikke på noen måte ligere tillitsvalgte som har gått av med pensjon til moderasjon. Jeg er virkelig bekymret for situasjonen på vanlig måte, og Valla, sier en anonym kilde. i arbeidsmarkedet, nemlig at det kan bli enda større – Selv om Valla ikke lenger har noen formell knapphet på arbeidskraft og at lønnsutviklingen og posisjon til å mobbe noen, er det folk som vil økningen i lederlønninger vil komme helt ut av kontroll synes det er ubehagelig å få henne tilbake. når man er vitne til det som har fått utvikle seg i Hydro, Valla er nå 50 prosent arbeidsfør og skriver sier Bjarne Håkon Hanssen på sin bok om saken. Arbeidslivskonferansen 2007 Er det mulig? Arbeidskraftsutfordringene framover vil kreve ny- tenkning, ny kunnskap og utradisjonelle virkemidler. KS` Arbeidslivskonferanse setter fokus på hvordan ny teknologi og innovasjon kan brukes i sektoren.

Kan ny teknologi gi bedre ressursutnyttelse, også for en arbeidsintensiv sektor som kommunesektoren? Er det forskjell på innovasjon i offentlig og privat sektor? Hva er spesielt med ledelse i kommunale virksomheter og hva mener KS er god ledelse?

Velkommen til Oslo 27. og 28. august 2007 Radisson SAS Scandinavia Hotel

Påmelding snarest - se www.kskonsulent.no/arbeidslivskonferansen

Arbeidskraft, teknologi, innovasjon og ledelse 4 NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE BA-HRs makkverk LEDERPLASS tredningen som BA-HR-advokat Gudmund og toe sine hender. Det vil Dag Terje Andersen også Knudsen utarbeidet sist søndag er et juridisk gjøre. Men det er det inntrykket de to bidro til å skape. Umakkverk og et bestillingsverk av simpleste Og det på et så tynt grunnlag at det er en skam. sort. Men det gjorde nytten. Noen går nå rundt og BA-HR hevder at Eivind Reiten kan ha brutt aksjelo- mener Eivind Reiten ikke bare er usedvanlig grisk, ven uten å vite noe mer om det som har skjedd enn men at han også bryter norsk lov for å få karet til seg det avisene har skrevet. Det er nesten ikke til å tro Ved redaktør Magne Lerø mest mulig. BA-HR har sagt det. at seriøse advokater kan får seg til å servere slikt og – Det har jeg aldeles ikke, vil nok Knudsen svare, at Næringsdepartementet sørger for at mediene slår [email protected] trekke fram alle sine «dersom, hvis, såframt, i fall» stort opp at Reiten kan være en lovbryter.

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX

Dag Terje Andersen opptrer som en god, gammel jesuitt: Målet helliger midlene. Andersen med øksa kampen mot Eivind Reiten og opsjonene si at han ikke hadde sparket Jan Reinås, mot Hydro fortsetter. Da kan situasjonen tører slik man har gjort med Reinås og i Hydro opptrer Dag Terje Andersen som bare gitt uttrykk for regjeringens syn. komme ut av kontroll. Reiten. Ien god gammeldags jesuitt. Jesuittene Den slags vås bør en minister ikke varte Etter sentralstyremøtet skrøt Dag Terje Andersen og Odd Roger var kjent for å være hensynsløse i sine mid- opp med. Stoltenberg av Dag Terje Andersen for Enoksen opererer ikke bare i den rød- ler for å nå de guddommelige mål. Målet Deretter bestemte Andersen seg hans heroisk kamp mot opsjonene i grønne leiren. De representerer også helliget midlene. for alvor for å begynne arbeidet med å næringslivet. Det var en klar beskjed til eiere i den internasjonale fi nansver- Sist lørdag blåste Andersen en lang undergrave Eivind Reitens posisjon som de rødgrønne om å slutte med kritikk av denen. Å si nei til opsjoner, kan man marsj i reglene om at eierne skal forholde konsernsjef. Gudmund Knudsen i BA-HR Dag Terje Andersens handlemåte i saken. møte en viss forståelse for. Å økse til seg til valgkomiteen og andre styrings- fi kk oppdraget med å gi en vurdering av 20 millioner og Jan Reinås som soneof- mot Eivind Reiten og Jan Reiten blir kun organer når det gjelder hvem som skal Eivind Reitens rolle i forbindelse med sty- fer. Det fi kk være nok i denne omgang. møtt med hoderysting. velges og sparkes fra styret. Jan Reinås rets behandling av opsjonssaken. Siden Både Dag Terje Andersen og Jens Aksjekursen i Hydro holder seg. Den fi kk avskjed på grått papir over telefonen. har ballen «Reiten er kanskje en lovbry- Stoltenberg kvier seg for å gå på en ny, er Eivind Reiten en garanti for. Det betyr Han ga Reinås sparken uten å forvisse ter» rullet i mediene, intens runde. ikke at ikke kjøret mot Hydro er gått upå- seg om at han hadde støtte fra et fl ertall første og fremst i VG, Andersen har fått aktet hen i internasjonale fi nanskretser. av aksjonærene i Hydro. Han hadde ikke selvsagt. «Det i strid med erfare at man ikke skal Hvis det bryter ut krig i Norge mellom tid til å vente på behandlingen av saken Det er uhørt at en undervurdere Eivind regjeringen og de store børsnoterte sel- i bedriftsforsamlingen dagen etter en som eier rundt 45 god eierstyring å Reiten og landets skapene, vil utenlandske investorer trekke gang. prosent av et selskap kappe hodet av en største bedrifter som seg ut. Den slags rå maktbruk skjer av og til starter en gransking av motstandere. Selv om Jens Stoltenberg liker nok ikke det som i næringslivet. Det er uvanlig at staten hvilken rolle adminis- styreleder dagen Jens Stoltenberg har skjer. Det var han i sin tid som kjørte på opptrer som en versting i klassen. trerende direktør har før bedriftsforsam- gitt ham korsfarersta- for at Statoil skulle få inn private eiere. Andersen tok ikke sjansen på å vente hatt i styrets saksforbe- tus, ser han temmelig Det begrenser staten direkte styring, slik på resultatet av behandlingen i bedrifts- redelse og det uten at lingen skal uttale medtatt og forslått ut vi har sett det demonstrert i forhold til forsamlingen. Det ville vært i tråd med noen i selskapet er klar seg.» slik man ser ham fra Hydro. Det var Jens Stoltenberg fullsten- god eierstyring. Andersen måtte handle. over det. næringslivshold. dig klar over. Han måtte vise de rødgrønne at han Staten tillater seg å Striden med Hydro Staten er nå blitt medeier i Aker gjorde noe. Det var gått så langt at lederen opptre som «bølle på har ikke gitt mer- Kværner. Der har Kjell Inge Røkke satt av fi nanskomiteen på Stortinget, Aps børsen» eller mer presist – å sette til side smak til å gå løs på opsjonsordningene foten ned. Han vil ikke ha noe av statens egen Reidar Sandal, tok til orde for at det de spilleregler og lover som gjelder for i Telenor, Yara og Cermac. Det kan lønnspolitikk selv om staten eier 40 pro- nå var på tide også å granske det depar- hvordan en eier i et børsnotert selskap hende han blir nødt til å gjøre noe hvis sent. Her blir det nok saftige utbetalinger tementet hadde sagt og gjort i saken. skal opptre i forhold til styre og adminis- han blir presset av de rødgrønne til å til sjefer også i årene som kommer. Her Utrolig, men sant. De rødgrønne holdt på trasjon. Andersen valgte bort etikken og bevise noe. Da må de i tilfelle gjøre har regjeringen gått med på at de skal være å gå fra konseptene. lot makten råde. hjemmeleksen sin bedre. Det betyr at maktesløse og la den grådighetskulturen Etter at Jan Reinås hadde trukket seg Det er tydelig at Jens Stoltenberg og de må følge spillereglene. Det vil ikke de rødgrønne snakker om få vokse fritt. med den begrunnelse at han hadde fått Dag Terje Andersen nå ønsker at saken bli akseptert at man skal gyve løs på Sammenheng i de rødgrønnes eier- «en kniv i ryggen», presterte Andersen å roes ned. De er ikke tjent med at råkjøret styreledere og administrerende direk- skapspolitikk er det ikke. NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 5

BA-HRs opptreden i denne saken viser at plasserer ut en drittpakke som ingen tar grunn av avisartikler. Flere fortsetter med i tilspissete situasjoner er advokater først og ansvar for. Dag Terje Andersen sier han det i VG. Nå heter det at dersom det Reiten fremst aktører i et maktspill, ikke uavhen- bare ville sjekke det aviser hadde påstått. sa til mediene tirsdag er å forstå «på den gige rådgivere. De er i lomma på den som BA-HR sier at de bare skriver at han kan ha måten», så kan han ha brutt loven. Dette betaler. brutt loven «dersom det avisene skriver er er juristrør og misbruk av juridiske kompe- Selmer er vanligvis rådgiver for riktig». Departementet legger bare saken tanse. Jurister bør ikke opptre som synsere Næringsdepartementet. Det de leverte pas- ut på nettsidene sine. Mediene skriver bare basert på tolkninger av hva som blir skrevet set ikke Dag Terje Andersen. Da gikk han til det BA-HR har kommet til. Alle toer sine i avisene. De bør holde kjeft til de kjenner BA-HR. De ga ham det han trengte. hender – mens ryktene spres og tilliten til de faktiske forholdene. Gudmund Knudsen får nok nye oppdrag. Eivind Reiten undergraves. Ingen røyk uten I mediene koker man av og til suppe Han strekker seg tydeligvis langt for å levere ild, som kjent. på en spiker. Jurister bør vokte seg for å la det den som betaler vil ha. Jurister uttaler seg vanligvis ut fra kjente juridiske makkverk inngå som ingredienser i Gudmund Knudsen i advo- Denne saken er en studie i hvordan man fakta. Nå er de begynt å uttale seg på bak- denne sammenheng. katﬁ rmaete BA-HR.

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX Mobbingen av Reiten andag sa Jens Stoltenberg at Etter hvert forstår nok de rødgrønne Reiten sier egentlig ikke noe annet og lurt folk trill rundt. det var inngått en avtale om at aksjonistene at de risikerer kun å enn det Jens Stoltenberg og de andre Som Valla, så Reiten. Agendaen er MEivind Reiten skulle bli styrele- demonstrere politisk avmakt ved å statsrådene har sagt. satt. Man sprer grums. Men ingen tar der i StatoilHydro. Dagen etter sa Dag forlange at Reiten ikke skal velges som Det er avtalt at Reiten skal bli styrele- ansvar. Det er bare «dersom, såframt i Terje Andersen det samme. Onsdag styreleder i oktober. Og de demonstrerer der. Å bryte en inngått fusjonsavtale, vil fall» det påstås at Reiten kan være en gjorde olje og energiminister Odd for all verden at regjeringen mangler være en skandale som vil få internasjo- lovbryter. I saken VG kjørte mot Gerd- Roger Enoksen det klart at avtalen autoritet i sin eierskapspolitikk i forhold nal omtale i medier og i fi nansmiljøer. Liv Valla, var det mye å fi nne. Det blir om at Eivind Reiten skal velges til ny til næringslivet. Jens Stoltenberg kommer aldri til å la neppe mye de fi nner på Reiten. Han styreleder for StatoilHydro i oktober, Før Eivind Reiten dro på ferie tillot det skje. Det blir for risikabelt å legge har ord på seg for å være nøyaktig og skal holdes. han seg å svinge et piskeslag mot Dag opp til en prosess der en skal kvitte forsiktig, men uredd og konsekvent Tre statsråder må si det samme tre Terje Andersen. Han sa han var rystet seg med Reiten som styreleder via et Han er ikke noen Kjell Inge Røkke eller dager på rad, i et fortvilte forsøk på å over at departementet hadde engasjert seg avtalebrudd. en John Fredriksen. Vi kommer neppe roe ned de rødgrønne aksjonistene som i saken på bakgrunn av usanne opplys- De rødgrønne kan velge en annen til å få et oppslag i VG om at «her lever gyver løs på Eivind Reiten for å hive ninger og ondsinnete rykter. Det var den strategi for å få Reiten vekk fra Hydro. Reiten i sus og dus med opsjonsmillio- han ut både som styreleder og konsern- famøse BA-HR-rapporten han hadde i De kan fortsette det løpet som BA-HR og nene sine». sjef. Ingen sjef i et børsnotert selskap tankene. Dag Terje Andersen startet sist helg; å Det ikke så mye materiale til dritt- har opplevd å bli kjeppjaget slik Eivind Samtidig sa han til Aftenposten at undergrave Reitens troverdighet. pakker om Eivind Reiten. Han har lite å Reiten blir. Vi er vitne til forsøk på en han var sikker på å bli ny styreleder i VG har særdeles stor sans for den skjule. Han må nedkjemps med blanke avretting på politiske premisser. StatoilHydro. Disse uttalelsene provo- slags. VG nevner knapt at Reiten har våpen og i åpent lende. Han må tas på Rødgrønne politikere boltrer seg i serte selvsagt de rødgrønne. Det er dette beskyldt departementet for å basere sak. Og det skal godt gjøres å ta Reiten avskyerklæringer og personangrep og de kaller arroganse. De skulle ønsket seg på ondsinnete rykter. Det er mye uten å ta styret. De kan håpe på at Reiten avslører inkompetanse når det gjelder å han ville sagt at han «håpet han fi kk lov det samme VG har gjort. Dag etter dag blir lei og mister motivasjonen. Mobbing forstå hvordan spilleregler og avtaleverk til å bli det». De vil ha en lydig og ydmyk kjører de på rykter og synsinger om at gjør inntrykk over tid. Når man mobber for børsnotert selskaper er. Reiten. Det får de ikke. Reiten kan ha brutt lover og spillregler oppover er alt lov for tiden. DELTIDSUTDANNING I LEDELSE!

Handelshøyskolen BI og BI Nettstudier gir deg mulighet til å kombinere utdanning med jobb og familie. Undervisningen foregår i intensive samlinger eller via Internett i kombinasjon med frivillige samlinger. Studietilbudet er for deg med arbeidserfaring.

BI NETTSTUDIER HANDELSHØYSKOLEN BI • Prosjektledelse 1, 2 og 3 • Coaching, selvledelse og emosjonell intelligens, 6 sp. • Coaching, selvledelse og emosjonell intelligens, 6 sp. • Transformasjonsledelse, 6 sp. • Situasjonsbestemt ledelse, 6 sp. • Start og drift av egen virksomhet, 6 sp. • Organisasjonsutvikling og endring, 6 sp. • High Performance Leadership, 30 sp. • English for Business, 6 sp. • Endringsledelse, team og coaching, 30 sp. • Styrekompetanse, 6 sp. • Økonomistyring, regnskap, skatt og avgift, 30 sp. • Personalledelse, 6 sp. • Grunnutdanning i ledelse • Lederutdanning for helsepersonell • Ledelse og coaching; verktøy og virkemidler, 30 sp. • Bachelor of Management • Retorikk, kommunikasjon og ledelse, 30 sp. • Prosjektledelse, 30 sp. • Human Resource Management, 30 sp. • Bachelor of Management Studiestart i august, september og oktober 2007. Opptak pågår nå!

Handelshøyskolen BI og BI Nettstudier Telefon 46 41 00 20 [email protected] www.bi.no/kursoversikt TYNGDEN DU TRENGER 6 NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Næringsliv Eksperimentet Saken: Staten har valgt å statuere et eksempel for lederavlønning i statsbedrifter FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX gjennom å sparke styreleder i Hydro og setter konsernsjefen under press. Aktørene: Regjeringen, som krever «Eierskapsmeldingen» pugget på rams, og ledere i statsselskap som skal utøve selvsensur til fellesskapets beste. Perspektivene: Det aktive, statlige eierskapet har kommet for å bli, med mindre den globale økonomien knekker sammen eller man heter Kjell Inge Røkke. Alle ledere i bedrifter staten er stor eier i må nå tenke seg godt om i avlønningsspørsmål – unntatt Kjell Inge Røkke. et skulle gå nesten to år fra formuleringene i «Soria Moria»-avtalen om et aktivt, statlig eierskap under Dden rød-grønne regjeringen, til den samme regje- leder skal drive selvsensur av egne interesser for felles- Sps velgere i kommuner og fylker, gjennom overføringer. ringen kunne legge fram en melding til Stortinget om skapets beste. Så blir det deretter opp til eieren – altså det samme, aktive eierskapet i praksis. Det skulle også staten – å vurdere hvor godt hvert enkelt selskap, even- Eksperiment gå to næringsministre på den jobben. Men så var det tuelt leder, har greid å oppfylle Eierskapsmeldingens Så lenge milliardene fortsetter å strømme inn fra statsbe- klart: Bedrifter staten er en betydelig eier i, må ta sam- intensjoner. Avvik vil bli påtalt, offentlig. driftene, vil eksperimentet bestå. Det vil si at så lenge EU funnsansvar gjennom å utvise en form for nøkternhet og Kina etterspør petroleum og metaller vil eksperimen- ved å avstå fra opsjoner og holde seg på et nøkternt nivå Selvsensurert tet med politisk styrt avlønning bestå. Men det fi nnes på lederlønningene, så de ikke irriterer folk fl est – og Hvor de ulike grenser går for de noe mindre statsselskap, unntak: Staten kjøpte seg i vår inn i Aker Kværner. Her rød-grønne politikere. vites ikke ennå, men det vil kunne bli offentliggjort etter er det ikke på noe tidspunkt aktuelt å begrense opsjons- hvert som det skjer «overtramp». Diskusjoner om leder- mulighetene. Fremtiden blir med andre ord både en ulik- Opsjonsfritt lønninger og opsjoner og bonuser, er en gjenganger i den het i muligheter til å rekruttere ledere mellom private og Hydro-saken de siste ukene har satt to mål: Konsern offentlige debatt. For første gang gjør en regjering noe med statlige selskaper, og en gradering av muligheter innad i må drive opsjonsfritt og 28 millioner i opsjonsgevinst det, gjennom å forsøke å begrense mulighetene i bedrifter de selskap staten har interesser i. Om ikke hovedaksjo- for konsernsjef ved avvikling av et slikt system er for de har eierinteresser i. De er ganske mange, og represen- næren heter Kjell Inge Røkke. mye, mens 20 millioner kan passe. Å opplyse om mulig terer store verdier. Staten er fortsatt størst på Oslo Børs. størrelse i forkant, for eksempel når departementet blir Milliardutbyttene går rett i statskassa. Av faste utgifter AV BJØRN R. JENSEN orientert om det, holder ikke. Selskapene og hver enkelt derfra går det meste til SVs velgere i offentlig sektor og [email protected] FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX HEIKO FOTO: omveksle til tre ganger så mange opsjoner. Den dagen Kunne fått mye mer Hydro-ledelsen hadde kommet ut med vesentlig høy- FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO: u EKSSTYRELEDER i ere beløp enn om vi gjorde opp nå, da kan du tenke deg Hydro, Jan Reinås, mener hvilken kritikk vi hadde fått, sier Reinås. konsernsjef i Hydro, Eivind Han forteller videre at han har liten sans for Jan Bøhler Reitens, opprinnelige (Ap) som har gått i spissen for å kutte ned på reitens opsjonsavtale kunne ha gitt opsjonsmillioner, samt at begrunnelsen for at han måtte ham opp mot 63 millioner gå som styreleder var politisk, skriver Dagens Næringsliv. kroner i stedet for de 28 han fi k k . Den økte gevinsten har Ført bak lyset med Reitens opsjonsavtale u OPSJONSSAKEN skal ha vært dråpen som fi kk å gjøre i forhold til en opp- næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) til å reagere splitting av selskapet, hvor mot Reiten. Det startet med at han følte seg ført bak lyset opsjoner kunne veksles inn da Hydro Polymers gikk til utlandet. til nye, i det nye selskapet, Hydro Polymers gikk til britiske Ineos i mai i år, og satt er uavklart. skriver Dagens Næringsliv. Andersen uttalte da overraskelse over at selskapet var – Vi forholder oss til Hydros organer. Vi har vært – Staten er så forbannet imot opsjoner og setter solgt til utlandet, men kritiserte hverken Hydro eller ryddige på dette hele veien. Vi anser dette for å være en bom for det. Det verst tenkelige alternativet var å Reiten på det tidspunkt, skriver Dagsavisen. et gyldig og et lovlig vedtak, sier næringsministeren til Aftenposten. Førsteamanuensis Hugo P. Matre ved Universitetet i NØKKELTALL Flere millioner Bergen, som var den første til å lufte juridiske problemstil- dXo

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder.

For din organisasjon kan det DIN REKRUTTERINGSPARTNER NÅR DU bety forskjellen mellom TRENGER NYE LEDERE OG NØKKELPERSONER! suksess eller ﬁasko. www.transearch.no – telefon 21 52 02 15 bjerkeluther.no Nå i Oslo: Nydalsveien 33 Torgbygget, 0484 Oslo

Executive Vi er din partner ved Executive Search og Search, i Norge Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste eller i utlandet. stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. Les mer på manpowerprofessional.no www.horton.no Du fi nner oss med kontorer i Horton International Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand EXECUTIVE SEARCH – MANAGEMENT CONSULTANTS - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Fra personalkonsulent til partner? Hovedkontor Buskerud: Hønefoss Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at Våre lokale kontorer vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Akershus/Oslo: Nittedal Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje- Bærum ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake. JOB Oppland: Vi søker stadig nye partnere med bran- Gjøvik sjeerfaring og lokalt nettverk. Hedmark: Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] ZONE Vestfold: Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no Tønsberg Telefon www.heim.no

Rekruttere fra Europa? // NAV EURES hjelper deg Mer informasjon på www.eures.no GODE LEDERE VOKSER IKKE PÅ TRÆR

Vi i Top Temp rekruttering & utvelgelse kan vårt fag, og vet derfor hva som skal til for å kapre de beste hodene. Med et ledende fagmiljø og aktivt markedssøk, finner vi raskt frem til de mest attraktive lederne Norge har å by på i dag.

Vil du vite mer? Gå inn på WWW.TOPTEMP.NO eller ring telefon 23 36 55 00.

Adecco Select har et av Norges største rekrutterings- miljøer. I fjor gjennomførte vi over 600 ansettelser.

Vil du vite mer? Ring 815 22 300.

adecco.no/select Spesial priser på annonser til rekrutteringsguiden! I Dagens Næringsliv blir Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 stillingsannonsen din lest Epost: [email protected] av de mest attraktive arbeidstakerne i Norge.

For info, kontakt Stian Svenningsen: Tlf. 22 00 12 38 E-mail: stian.svenningsen.dn.no Litt av helheten. Hver dag. 8 NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE Samfunn Symbolpolitikk Saken: Valgkampen er åpnet: om at nå var det tid for utbetalinger. Eller at omdømmevurdering i forhold til et av landet ble sjekket hva det kunne bety av milli- dets viktigste selskaper. Det som kunne ha Regjeringspartiene kjører oner. Eller at statsministeren selv hadde slått blitt en fullstendig fallitt for den rød-grønne Hydro-opsjoner til siste trevl, på tråden til sin næringsminister og nevnt at regjeringens visjon om et aktivt, statlig eier- mens opposisjonen kjemper Reiten i forbifarten hadde fortalt ham om at skap, om det hadde blitt håndtert feil, ble en nå var det snart pengepungens geburtsdag ren triumf noen uker i august. Ingen andre Venstresia på om en plass i medie-solen. der i gården. saker kunne konkurrere med den. Ikke et mord, ikke en rebelsk kjendis har kunnet tapende grunn Aktørene: Alle de politiske Grisk og grådig velte næringsministeren fra dagsorden de u NYE meningsmålinger gir stygge utslag partiene, for det er ingen som Men nei, dette var for godt til å bli oppklart siste ukene. for Norges venstreside. vil stilles i skyggen når det i enerom og ved at noen hadde snakket Hadde undersøkelsen dekket de siste sammen. Dette var en god valgkampsak Folkedomstol dagene der Næringsminster Andersen og er spørsmål om griskhet og for en regjering med sviktende velgeropp- Det er ingen som i denne prosessen har Arbeiderpartiet har fått kritikk for opsjons- grådighet i næringslivet. slutning: Griskhet og grådighet i nærings- stilt spørsmål om er det statlige eierska- bråket, hadde Arbeiderpartiet trolig fått livet er en sikker medieslager og til tross pet som sådan. Flertallsregjeringen hadde enda dårligere resultater. Perspektivene: Det er seks for noen små feilskjær fra en statssekretær stopp i nedsalg av statlige eierinteresser SV faller én prosent. Rødt faller 0,9 pro- uker til valget, men til nå har i starten, ble saken mesterlig sveivet inn av på agendaen fra første dag, liksom revur- sent. Arbeiderpartiet faller hele 3,8 prosent, Næringsminister Dag Terje Andersen (Ap) dering av all privatisering og konkurran- mens Senterpartiet er eneste parti med en ingen partier kommet opp med – til fullt presseoppbud gjennom fjorten seutsetting av ulike virksomheter. Med oppgang, på 0,9 prosent. Det kommer frem noe som kan utkonkurrere den dager. Grunnplanet i Ap var så fornøyd at «Eierskapsmeldingen» kom punktene for i en meningsmåling utført av Sentio, for rød-grønne symbolpolitikken. statsminister Jens Stoltenberg også ville ha politisk styring på plass. Det ble lite debatt KIassekampen og Nationen.De rødegrønne litt medielys og kommenterte saken etter om den. Dette var vel ikke så galt, mente må ett halvt år tilbake for å fi nne like dårlige et var en stor, taktisk seier for regje- landsstyremøtet i helga. Da hadde Andersen både opposisjon og næringsliv. Men som resultater. ringen å holde tett om de betydelige tuppet styreleder Jan Reinås ut, sagt seg med så mange lover og regler ellers – hva de Dopsjonsgevinstene Hydro-sjef Eivind fornøyd, og overlatt til Aps venstreside, SV er verdt vites ikke før de har fått en rettslig Reiten og 34 andre ledere der ville motta og Sp til å fortsette presset på konsernsjef avgjørelse. I dette tilfellet etter en politisk Dårligere enn ved avviklingen av konsernets opsjonspro- Eivind Reiten. prosess, i en slags folkedomstol gjennom gram. At det skulle utbetales 210 millionene media. moderpartiene kroner til dem i den forbindelse, forble en En ren triumf u UNGDOMSPARTIENE ledes av langt hemmelighet i Næringsdepartementet til Men bare politisk, gjennom media, ikke Statlig eierskap færre kvinner enn menn. fellesferien var slutt og folk igjen kunne bry den formelle veien gjennom en general- Bak dette igjen ligger en ideologi med et Mens Stortinget kan vise til fl ere kvinne- seg med hva avisene skrev. Nå hadde det gått forsamling – næringsministeren selv – til likhetsideal som det har blitt mobilisert lige partiledere enn mannlige, er det bare fram av Hydros regnskaper hva som kunne en ny bedriftsforsamling som kan velge et stemmer på i valg både på høyre- og ven- én av syv ungdomspartiledere. Hun kom- være i vente ved en avvikling av opsjonene, nytt styre som igjen kan avsette Reiten, og stresiden i norsk politikk, men som like fullt mer fra SU. men hvem leser slikt? Nå kunne det ha blitt så videre. Bare politisk, gjennom en skik- er en illusjon: De som skal knytte nevene – SU er en feministisk organisasjon som reagert allerede da styreleder Jan Reinås ori- kethetsvurdering i forhold til jobben som mot Hydrotoppenes milliongevinster skal jobber aktivt med å jevne ut maktforskjel- enterte eierskapsseksjonen i departementet styreleder i StatoilHydro, gjennom en selv ikke få noe som helst mer enn de har lene mellom jenter og gutter, både i egen organisasjon, og i resten av samfunnet, sier SU-leder Kirsti Bergstø (25) til Vårt Land. SU er også det eneste partiet med deltid til en hovedsak i valgkampen, mens et gjort. Reinås kunne uttalt seg mer dem- og den går ut på å vaske bort svenske fl ere kvinner enn menn i sentralstyret. klart mindretall at deltidsansatte ønsker seg pet i stedet for å bidra til mer dramatikk, Vattenfalls brunkullstempel i Tyskland, skri- Kvinneandelen i ungdomspartienes styrer fulltidsstilling, skriver Klassekampen i dag. maner han. ver svenske Resume. er 39,4 prosent, mot moderpartienes 45,3 654 000 kvinner jobber fulltid i dag, mot Fire av Europas 16 mes skitne kraftverk, prosent. 492 000 kvinner som jobber deltid. Kun drives av Vattenfall, som har måttet tåle mye Verst i klassen er FpU, som bare har én 30 000 ønsker seg fulltid. tyn i Tyskland om hvordan Vattenfall har kvinne i sentralstyret. Fpu-formann Trond – Dette er overraskende tall som sier noe drevet sine tyske kraftverk. I tillegg kommer Birkedal forklarer den lave andelen med at om hvor kort vi er kommet i likestillingen på kritikk etter en rekke uhell ved deres tyske det rett og slett og ikke var fl ere kvinner som arbeidsmarkedet. Vi henger fortsatt langt kjernekraftverk, etter en rekke ulykker. stillte til valg, og selv tror han det har sam- etter, sier nestleder i Fagforbundet, Gerd Tre toppsjefer har allerede mistet jobben, menheng med at jentene ofte prioriterer å Kristiansen, til avisen. NACKSTRAND/SCANPIX SVEN FOTO: og tyske myndigheter truer med å inndra studere fremfor å sitte i sentralstyret. Hun understreker at fagbevegelsen lisensen til Vattenfall. har som krav at heltidsarbeid skal være en rettighet, uansett hvor mange deltidsansatte i dag som sier seg fornøyd med Kvinnelig meglersjef stillingen sin. til sak mot Reinås avgang øker degradering u VIA EN PRESSEMELDING fi kk en 48 år konfl iktnivået gammel kvinnelig meglersjef beskjed om at u ROLF UTGÅRD, mangeårig tillitsvalgt en annen hadde fått hennes jobb. i Kværner-systemet, frykter at Jan Reinås Sveriges tidligere statsminister, Göran Da hadde kvinnen vært banksjef i ni år i Persson er fersk rådgiver i konsulent- avgang som styreleder i Hydro kan øde- selskapet JKL. Handelsbanken. Nå saksøker kvinnen ban- legge mulighetene for en god løsning på ken for at hun ble skviset ut på grunn av sine opsjonsbråket. omsorgsforpliktelser, skriver DN. Utgård, som nå arbeider som selvsten- Etter utvidet åpningstid på børsen ble dig konsulent, sier til Klassekampen det Göran Persson skal det forlangt av kvinnen skulle være fysisk ville vært en bedre løsning å gi selskapets til stede fra åtte til fem på ettermiddagen. bedriftsforsamling en mulighet til å be sty- redde Vattenfall Kvinnen har omsorg for tre kronisk syke barn Vil ikke ha heltid ret forhandle om opsjonspakkene på nytt. u GÖRAN PERSSON har fått sitt første og det er ikke mulig for henne å oppfylle et u I UNDERKANT av en halv million kvin- Da kunne lederne det angikk fått en mulig- oppdrag som som PR-rådgiver, for skandale- slikt krav. Hun mener hun har løst lederop- ner jobber deltid. Av disse er det bare seks het for å avstå fra noe av pengene. Dette plagede Vattenfall. pgaven innen en fl eksibel ramme tidligere. prosent som ønsker seg heltidsstilling. kunne dempet konfl iktnivået i saken, Den tidligere svenske statsministeren er Kvinnes advokat hevder at nedgrade- Fagbevegelsen og den rødgrønne regje- mener han. Det samme mener Utgård at nå fersk PR-rådgiver i konsulentselskapet ringen er i strid med Arbeidsmiljøloven ringen ønsker å gjøre kamp mot uønsket språkbruken til Reinås etter avgangen har JKL. Nå har han fått sitt første oppdrag, og også i strid med avtalen mellom NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 9

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no Reiten blir prøvestein vis Regjeringen kaster Eivind kelig begrunnelse at det var for å få Reiten ut av både Hydro og fred. Han sier demonstrativt at han er StatoilHydro, viser den seg som uenig i Regjeringens politikk for en

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX H en aktiv og målrettet eier. Hvis ikke, vil moderat lederlønnsutvikling. Dersom den siste ukens handlinger fremstå som Regjeringen likevel setter ham til paniske. styreleder i sitt største og Det er umulig å vite viktigste selskap, gir den om næringsminister «Fortolkningen en klar beskjed om at alle Andersen og statsminis- andre hensyn veier tyn- ter Stoltenbergs hand- av de to siste gre enn lønnsspørsmålet lekraft den siste uken ukenes hendel- for ledere. var et resultat av panikk Det paradoksale er at eller målrettet styring. ser er viktig Regjeringens handlinger Audun Lysbakken, og politisk, fordi de siste ukene har gjort andre som tilhører den det ekstra vanskelig å såkalte venstresiden i den sier noe kaste Eivind Reiten. Det den rød-grønne koalisjo- om hvor radikal er ganske sikkert at i nen, mener at spar- hvert fall Jens Stoltenberg kingen av Jan Reinås den rød-grønne nå ønsker å sende et sig- var et kraftfullt signal regjeringen nal til næringslivet om at om at Regjeringen i staten ikke er en så ufor- fremtiden vil forlange av er. Men den er utsigbar eier som man styremedlemmer i hel- enda viktigere kan ha fått inntrykk av de eller delstatlige bedrif- siste ukene. Logisk sett ter at de følger opp for forholdet er det mest forutsigbare Regjeringens politikk at Reiten blir kastet, men for å begrense økningen mellom politikk for Stoltenberg fortoner i lederlønningene. og næringsliv, det seg trolig annerledes. Statsråd Odd Roger Det forutsigbare for ham Enoksen sendte mot- og for Regjerin- er at Staten som eier opp- Fra mulig ﬁ asko til ren triumf: satte signaler da han gens muligheter fører seg mest mulig som Næringsminister Dag Terje Ander- onsdag erklærte at andre aksjonærer. Og sen (Ap) vant medias oppmerk- Eivind Reiten fortsatt til å bruke det somhet i Hydro-saken. noe av det aller viktigste skal bli styreleder i statlige eierska- da er at man ikke lar seg StatoilHydro. Dette påvirke av politisk spill. – om de ikke vinner i lotto. Derimot har de få spille noen avgjørende rolle for stemme- signalet, kombinert pet politisk» Det kan bli et poeng i seg allerede fått økt skatt med den rød-grønne givningen, men det kan tenkes, at i 2009 med næringsminister selv for statsministeren å regjeringen. Det er de forhåpentligvis inn- kan det være partier som tør å sette statlig Andersens tillitserklæ- stå imot det rød-grønne forstått med, at det regjeringen har drevet eierskap på valgprogrammet. ring til alle de andre styremedlemmene presset for å kaste de to siste ukene er ren symbolpolitikk og i Hydro, vitner om at Regjeringen vil Reiten. uten positive konsekvens for dem selv. I et AV BJØRN R. JENSEN fortsette som før. Den vil la styrene i de Så blir det makt- lokalvalg som i høst vil Hydro-saken neppe [email protected] store selskapene beholde sitt nærings- kampen blant de rød- livsperspektiv, og det innebærer blant grønne utover høsten annet at lederlønnsspørsmålet er som avgjør om Hydro- fullstendig underordnet andre deler av saken blir en parentes Finansnæringens arbeidsgiverforening og driften. eller et varsel om Finansforbundet når det gjelder å fremme Fortolkningen av de to siste ukenes en mer aktiv likestilling i en bransje der kjønnsbalansen er hendelser er viktig politisk, fordi den eierpolitikk. lavere enn partene ønsker. sier noe om hvor radikal den rød-grønne – Vi vet at kvinner som ønsker å jobbe i regjeringen er. Men den er enda vikti- denne bransjen lar seg stoppe av en kultur gere for forholdet mellom politikk og der det å være fysisk tilstede på jobb lengst næringsliv, og for Regjeringens mulig- mulig ofte blir sett som ensbetydende med heter til å bruke det statlige eierskapet å gjøre en god jobb, sier lederen for politisk politisk: avdeling i Finansforbundet, Pål Skarsbakk. Dersom folk i næringslivet ser på Kvinnen har takket nei til en jobb med avsettelsen av Jan Reinås som et utslag mindre ansvar og vil selv ikke kommentere av panikk, øker det deres mistro til det saken siden den skal opp i retten. politiske systemet, men det får dem ikke til å handle annerledes i fremtiden. De vil se på Hydro-saken som en valgkam- Hjemmeværende paffære, og lærdommen blir at man styrer slike saker unna valgkampen i menn er sjeldne fremtiden. Dersom de tror at Regjeringen vil eksemplarer sette makt bak sitt krav om å få redusert u MANNEN TIL Elin Ørjaseter er hjem- økningen i lederlønningene, kommer meværende husfar. Det er han nærmest de derimot til å innrette seg etter det. alene om. Staten har mange interessante styreverv Irmelin Drake, spesialist på kvinner og å tilby – de er så attraktive at en god ledelse, sier til DN at Nils Horvei er et sjel- del næringslivsfolk nok vil adoptere dent fenomen. – Mange menn ønsker seg Regjeringens lederlønnspolitikk for å en hjemmeværende kone, men langt færre av noe deltidsarbeid. sikre seg et av dem. menn ønsker å være hjemmeværende selv. – Jeg kunne sikkert fått en karriere, men Det er i dette perspektivet Eivind Kanskje skyldes det at det gir bortimot null det hadde gått utover barna. Reitens skjebne er viktig. Han ga rik- prestisje å være hjemmeværende, og i hvert Horvei understreker at for å gjøre dette tignok fra seg noen millioner tidligere fall ikke om du er en mann, sier Drake. må man ha en grunnleggende tro og glede denne uken, men med den uttryk- Nils Horvei forteller at konas jobb ville av å gjøre et offer for den andre. Og forteller innbringe mer penger enn hans egen. samtidig at hans egen mor er litt bekymret Dermed var valget enkelt. Ekteparet ønsket for hva som skjer hvis ekteparet blir skilt. Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. å gi barna en god oppvekst. Horvei har tatt – Hadde hun forlatt meg, ville jeg stått der Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. seg av hjemmeoppgavene i 27 år, ved siden relativt ribba, sier han. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Næringslivet satser på PR-stunt ■ Reklamebransjen: Mer lønnsomt enn vanlig reklame ■ Professor: Pressen sluker stuntene rått Overnatting på IKEA og prinsesse med englekontakt førte til ﬂ erfoldige spaltemeter gratis reklame. FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX Forbrukerne blir tatt med forsvaret nede, mener professor.

AV INGVILD SAHL [email protected]

Nyhetstørken om sommeren gjør veien inn til mediene kort for et næringsliv som er sultne på PR. En bedrift som virkelig har skjønt dette er IKEA, som i sommer inviterte til gratis overnatting på varehuset. TV, radio og aviser fra hele landet dekket begi- venheten, og ga IKEA en gratis reklamepakke verdt ﬂ erfoldige millioner kroner.

– Sluker det rått – Dette er en klassisk pseudo- begivenhet som ikke arrangeres for kundene, men for at pressen skal bite på. Det er et primitivt lokkemiddel, men virker gang på gang, og pressen haster etter i fl okk og sluker det rått, sier Sigurd Allern, professor i journalistikk Møbelvarehuset IKEA inviterte til overnatting for kunder tidligere i sommer. Gjestene Christina Violeta Thrane og sønnen Jason (5) har funnet seg til rette i en av varehusets mange senger. ved Universitetet i Oslo. Fakta Han er usikker på om han skal le eller gråte av IKEAs vellykkede mer verdt enn betalt annonse- eller VG koster om lag en halv mil- Mer kritisk sommerstunt, men tror det er et Ikeas pr-stunt plass. Noen reklamebyråer lion kroner, mens en liten rekla- – Fordi vi har tillit til mediene, klassisk eksempel på at det skal ■ I sommer fristet IKEA dobler verdien, mens andre mesnutt på TV kan koste mange vil holdningene våre til aktøren svært lite til for å få offentlig opp- sommer turister til å overnatte mener gevinsten er enda større. millioner. Professor i markedsfø- styrkes dersom vi oppfatter det vi merksomhet i dag, og særlig om i varehusets utstilling. Utbyttet vil selvfølgelig avhenge ring ved BI, Tor W. Andreassen, leser som positivt og innovativt, sommeren. ■ Presse fra hele landet skrev av type medie – og om det er riks tror imidlertid PR-stunt er en mye sier han. – Mye av journalistikken er om stuntet både før, under og eller lokalt. Uansett er det ikke tvil mer effektiv måte å investere pen- Kommunikasjonsrådgiver Kris- underholdningsfokusert og kom- etter herberget var åpent. om at IKEA har fått god uttelling gene på. tin Lied er enig. mersialisert. Mange redaktører ten- ■ Over 1200 mennesker for sommerstuntet sitt, sier hun. – Alle vet jo at det er helt – IKEA-herberget var abso lutt ker gjerne at en slik sak gir gode bil- søkte om å få overnatte. Uken herberget holdt åpent absurd å sove på et varehus. et godt og verdifullt sommerstunt. der og at mange vil lese den. Da blir ■ Uken herberget var åpent hadde IKEA Furuset 93 000 Likevel er det virkningsfull, fordi Bedriften har både økt besøkstal- dette nyhetskriteriet, selv om saken hadde IKEA 5000 fl ere besøkende, mot 88 000 i samme det kommer til oss i en annen let og underbygget seg selv som et hverken er relevant eller har noen besøkende enn samme uken uke året før. Varehuset sier selv at sammenheng enn vi forventer, folkelig varehus som tilhører deg vesentlig betydning, sier han. året før. de ikke har gjort noen verdivurde- sier han. og meg, sier hun. ring av medieomtalen. Dessuten tror han forbru- Både Andreassen og Lied tror vi Mer verdt – Vi ble overrasket over hvor keren blir tatt med reklame- kommer til å se mye mer av denne Også prinsesse Märtha Louises det imidlertid liten tvil. populær saken ble. Når man set- forsvaret nede. typen reklame i fremtiden. engleskole har fått mye oppmerk- Kommunikasjonsrådgiver i ter i gang noe sånt er det jo hygge- – Når avsenderen av et budskap – Folk blir stadig mer kritiske somhet i sommer. Bare kort tid Dinamo PR, Kristin Lied, tror lig å få litt oppmerksomhet, sier en er en kommersiell aktør, tar vi det til tradisjonell reklame, og ser etter at skolen fi kk sin første omtale IKEA var veldig klar over hva beskjeden kommunikasjonsrådgi- vi leser med en klype salt. Men når mindre på TV nå enn før. Derfor i mediene, var den fulltegnet. de gjorde da de fristet et som- ver i IKEA, Frode Skage Ullebust. vi leser det samme i avisen, har vil slik geriljamarkedsføring bli Mange har i ettertid lurt på om det merslapt pressekorps med vi nyhetsantennene oppe og former og mer vanlig i tiden som hele har vært et planlagt PR-stunt. overnattingsstuntet. Absurd svarsmekanismene for markeds- kommer, sier hun. Når det gjelder IKEA-herberget, er – Redaksjonell omtale er mye En helsides reklame i Dagbladet påvirkning nede.

FOTO: SCANPIX For en tid tilbake så aksjonen «Kvinnfolk du forsikre barnet ditt, er sannsynlig- bak rattet» dagens lys. Aksjonen kjem- vis solgt inn av forsikringsselskapenes Vellykkede pet for lavere bilavgifter og for å hindre PR-byråer. at kvinner kjørte farlige konebilder. Den En mobilprodusent for en av de første fremsto som en folkeaksjon satt i stand kameramobilene leide inn skuespillere som av en tverrpolitisk aksjonsgruppe, og fi kk kledde seg ut som turister og ble utstyrt PR-framstøt enorm medieoppmerksomhet. I realite- med hver sin mobiltelefon. Skuespillerne ten var det bilimportørene som sto bak gikk rundt i byer på kjente turistmål og HENNES & MAURITZ’ bikinireklamer kampanjen. Resultatet var at bilavgiftene spurte folk på gata om de kunne hjelpe dem skaper nesten årlig medieblest med sine ble satt ned for første gang i historien, og med å ta bilde av dem med kameramobilen radmagre, halvnakne modeller. Tidligere at mange koner skaffet seg ny bil. sin. Slik fi kk mange med seg hvor enkelt innrømmet imidlertid butikkjeden at og lettvint det nye produktet var. dette er et bevisst trekk fra konsernets Kjæledyrforsikring Oslotrikken la for en tid siden ut fl yers side, som gjør at de årlig kan regne med Forsikringsbransjen har etter hvert blitt som så ut som trafi kkbøter på biler rundt Popartisten Kylie Minogue fronter sommerens store ekstrainntekter i gratis redaksjonell veldig gode på å selge inn «nyheter» om omkring i Oslo. Stuntet ble plukket opp reklame kampanje for Hennes & Mauritz. reklame. forsikring. Overskrifter som: Nå kan av fl ere medier. Prøv Norges beste TV-blad gratis i 5 uker!

Ring kundeservice: 22 31 04 50 E-post: [email protected] SMS: send «TVG» til 2004

www.tv-guiden.no 12 NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Regjeringens håndtering av opsjonssaken viser at sosialisme i dag er redusert til moralisme. Sosialistene har ingen grunnleggende systemkritiske synspunkter, de angriper bare symboler. De er blitt pekeﬁ nger-politikere som nøyer seg med å klage over alt de ikke liker, skriver Kristin Clemet. Kristin Clemet er leder i Civita E-post: [email protected]

FOTO: RUNE KONGSRO FOTO: HØYRE/CF WESENBERG, KOLONIHAVEN Politikk og butikk ebatten om Hydro-ledel- klage over alt de ikke liker. sens opsjoner har i hvert Men heldigvis lever vi ikke i Dfall ført til én god ting. Den et totalitært samfunn. En viktig viser hvor utrolig lite venstresi- erkjennelse i et liberalt demo- den har å fare med i 2007. Ifølge krati er at politikken verken kan rødgrønne politikere er opsjons- eller bør forsøke å fjerne alt som saken en god sak for regjeringen er skakt og skjevt, uskjønt og (sic!), fordi den på en glimrende ubehagelig i et samfunn. Vi må måte illustrerer de ideologiske ofte tåle og tolerere det vi misli- forskjellene mellom høyresiden ker, fordi alternativet – nemlig og venstresiden. det totalitære samfunn – er Jeg er fristet til å spørre: På verre. I markedet opptrer men- hvilken måte da? nesker som både har dårlig smak Så vidt jeg kan se, har og dårlig skjønn, men ingenting Regjeringen med sin håndte- tyder på at planøkonomien er ring først og fremst avslørt at bedre. sosialismen er avlyst. Selv ikke Heldigvis forstår også SV SVs ledelse er kritiske til kapi- dette når partier er i posisjon. talismen, til eiendomsretten, til Men fordi de ikke kan forby alt frihandel, glo- de ikke liker, balisering eller må det i stedet ideologien bak «En samlet gjennomfø- handlingsre- utbetaling på 210 res en masse gelen. Hydro krumspring kan operere millioner kroner er for å etterlate akkurat som inntrykk av før, bare totalt uakseptabelt, handlekraft belønningen 190 millioner er – av at man til ledelsen, gjør noe annet helst etter OK. Hva som er betydnings- press fra ven- akkurat passe, er fullt med stresiden selv, problemet. Én blir litt mindre det ingen som har viktig ingredi- enn den ellers sagt noe om.» ens er å utpeke ville vært. en synder som En samlet kan ta skylden. utbetaling på Hva synden 210 millioner kroner er totalt består i, og om straffen er rett- Opsjonssaken er bare atter et eksempel på hvordan partiene overdriver voldsomt når forskjeller skal forklares. SVs uakseptabelt, 190 millioner er ferdig, er mindre viktig, bare det Kristin Halvorsen og Høyres Per-Kristian Foss er et godt eksempel på hvordan mange små forskjeller blir ganske store... OK. Hva som er akkurat passe, kan redde partiet. er det ingen som har sagt noe At noen mener at opsjonssa- Så hva er sant? Er det store si, mer like. I slike tilfeller prøver retning skaper til slutt et sam- om. Men hva som er prinsippet ken er en stor og viktig sak som eller små forskjeller på partiene? man ofte å fortelle velgerne at det funn som vi enten liker bedre bak denne politikken, er det ikke viser skillelinjene i politikken, På én måte er forskjellene er store forskjeller, men innenfor eller misliker mer. lett å få øye på. er for øvrig talende. Cirka tre fantastisk små. Selv ikke sosia- de samme rammer, slik denne Det er ikke alltid så lett å Regjeringens håndtering prosent av den voksne befolk- listene i Sosialistisk Venstreparti politikeren nylig gjorde: se i hvilken retning det bærer. har vært amatørmessig. Den ning er aktive i et politisk parti. går altså inn for noe grunnleg- «Det er ingen stor uenighet Politikk presenteres som regel illustrerer til fulle at mange De har nok alle én ting til felles: gende systemskifte i Norge. Og mellom Høyre og Regjeringen med smørsiden opp. Den rødgrønne politikere er totalt De ser, i motsetning til store partiene til høyre har, dessverre, om budsjettrammen. Våre rødgrønne regjeringen har for uten erfaring fra næringslivet deler av befolkningen for øvrig, for lengst akseptert økte offent- velgere kan likevel være trygge eksempel profi lert seg sterkt på og uten kunnskap om betyd- stor forskjell på partiene. I de lige utgifter som et adekvat svar på at prioriteringene innenfor at den prioriterer «fellesskapet» ningen av å følge spilleregler i politiske partiene lærer man seg på de fl este samfunnsproblemer. budsjettrammene vil være svært fremfor «skattelettelser til dem markedet. Den viser at venstre- nemlig å dyrke og lete etter for- Mange sier at de knapt kan høre forskjellige, også i framtiden.» som har mest fra før». siden ikke forstår at et sunt og skjeller. Det er selve livsnerven forskjell på en fi nansminister fra Om det er en politiker fra Dette er nok ikke helt sant, velfungerende marked er et i partiene. Skal partiene kunne SV og en fra Høyre. SV eller Høyre som har skrevet men la oss et øyeblikk anta at resultat av politisk styring, klare forsvare sin egen eksistens, må Derfor overdriver politikerne dette, er umulig å si. I valget det er det. Logikken er i så fall at og forutsigbare rammebetin- de være unike. voldsomt når de i en valgkamp mellom Kristin Halvorsen og økt skatt fører til fl ere og bedre gelser og spille regler som alle Men folk for øvrig ser ikke skal forklare hva som er forskjel- Per-Kristian Foss, er det vel offentlige velferdsytelser som følger. Når staten selv bryter så stor forskjell. Snarere er len på partiene. Det vil også skje antagelig bare a’en i «framtiden» igjen fører til økt velferd for deg reglene og opptrer amatørmes- omkvedet at alle partier frem- i opsjonssaken, der venstresiden som avslører at det er Kristin og meg. sig, er det venstresiden selv som står som ganske like. Noen gir vil late som høyresiden kommer Halvorsen som skriver. Jeg tror ikke at sammenhen- skaper det uryddige markedet i samme åndedrag uttrykk for med kritikk fordi den gjerne Sett på en annen måte er gen alltid er slik. Jeg foretrekker den etterpå elsker å kritisere. en god porsjon politikerforakt vil ha store forskjeller og store likevel forskjellene store – i derfor politikere som i de små Men for øvrig viser – det spiller ingen rolle hvem opsjoner, mens høyresiden er betydningen viktige. Selv ikke skritt også anerkjenner enkelt- Regjeringens håndtering at sosi- man stemmer på, alle bare lover opptatt av prinsipper knyttet til innenfor budsjettrammene er menneskene, familiene, bedrif- alisme i dag er redusert til mora- og lyver likevel. Andre omtaler statens rolle som eier. prioriteringene «svært forskjel- tene og det sivile samfunn når vi lisme. Sosialistene har ingen politikere med større respekt, De partier som er i «evig» lige», slik Halvorsen påstår. Ca. skal bygge det gode samfunn. grunnleggende systemkritiske men spør seg undrende om opposisjon, kan som regel over- 98 prosent av budsjettet er helt Staten skal støtte og beskytte synspunkter, de angriper bare hvorfor man må «krangle» så drive mer enn de som er eller har likt, samme hvem som regjerer. oss, men den skal ikke være symboler. De er blitt pekefi nger- mye og samarbeide så lite når vært i regjering, og som dermed Men likevel har hun et poeng: overalt. Og privat sektor skaper politikere som nøyer seg med å forskjellene likevel er så små. er blitt «ansvarlige» og, vil mange Mange små skritt i én bestemt også velferd. NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 13

LEDERSPEILET: LIV & Ydmyk og LEDELSE direkte Side 22 FOTO: MARIT RASTEN

HR-LEDELSE: Forholdet til lederne avgjørende

Hvis relasjonen mellom ledere og medarbeidere er dårlig, hjelper det lite å pøse på med personaltiltak. Det viser ny, norsk forskning fra Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI. Bla om! 14 LIV & LEDELSE NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE kraft, og Boston Consulting Group viser Sjefen viktig for fornøyde ansatte Talentjakt på topp til at man de neste åtte årene forventer FORNØYD eller misfornøyd med nærmeste sjef? kom inn, er dette de faktorene som i størst grad EUROPEISKE personalavdelinger har en tredobling av antallet bedrifter som Svaret forteller mye om hvorvidt de ansatte er påvirker om medarbeiderne er fornøyde eller ikke: identifi sert fremtidens fem største fl ytter deler av virksomheten til nye fornøyde eller ikke. 1. Motivasjon (22 prosent) utfordringer. områder, som India. En av de viktigste faktorene for at medarbei- 2. Nærmeste sjef (16 prosent) En kartlegging Boston Consulting I tillegg til å fi nne og beholde talen- dere skal være fornøyde på jobb, er at de er moti- 3. Utvikling (15 prosent) Group har gjort blant toppsjefer og ter, mener de europeiske sjefene at de verte i jobben og ser fram til å gå på jobb. Nesten 4. Foretaksledelse (13 prosent) personalledere i europeiske bedrifter største utfordringene ligger i å hånd- like viktig er det imidlertid med en god sjef. Det 5. Det daglige arbeidet (prosent) avdekker at håndtering av talenter ran- tere en aldrende befolkning og i å bli en melder svenske Ledarna, som viser til den sven- 6. Samarbeid (11 prosent) geres som utfordring nummer en eller lærende organisasjon. ske undersøkelsen Svenskt Kvalitetsindex. 7. Lønn og ansettelse (7 to i så godt som samtlige land. Dernest kommer balanse mellom Undersøkelsen er gjennomført blant 5000 per- prosent) Mange bedrifter iverksetter omfat- arbeid og fritid, samt evnen til å hånd- soner i alderen 18 til 70 år, og ifølge svarene som 8. Image (5 prosent) Sjefen er viktig for om tende tiltak for å få fatt i nok arbeids- tere forandring og andre kulturer. de ansatte trives.

HR-ledelse: Personaltiltak kan svekke ■ Hvis relasjonen mellom de ansatte og organisasjonen er dårlig, kan opplæring, karriereutvikling og prestasjonsledelse bidra til å redusere ansattes prestasjoner fremfor å forbedre dem. ■ Er relasjonen god, kan slike personaltiltak forbedre prestasjonene. ■ Helt uavhengig av relasjoner bidrar imidlertid personaltiltak til mindre gjennomtrekk av ansatte.

AV ANITA MYKLEMYR Fakta [email protected] Hvis medarbeiderne som kom- God relasjon mellom mer på jobb hver dag misliker organisasjonen de jobber i, kan ansatt og organisasjon det være nytteløst for en leder å Kjennetegn ved medarbeidernes opplevelse: angripe problemet med å kjøre på ■ Opplever støtte fra organisasjonen; verdsettelse av det de gjør, med ulike, velmente personaltiltak omsorg. (HR-tiltak). ■ Føler forpliktelse overfor organisasjonen; trives, identifi serer seg – HR-tiltak kan ikke reparere med organisasjonen. dårlige relasjoner, og bør ikke sees ■ Rutiner/målinger og mellommenneskelige relasjoner oppleves på som en måte å kompensere for som rettferdige. Viktig stikkord: likebehandling. et dårlig forhold til de ansatte på, sier Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, til ket positivt på de ansattes arbeids- arbeidsplasser hvor penger og øko- Ukeavisen Ledelse. prestasjoner. Var relasjonen dårlig, nomi utgjør en viktigere del av for- Kuvaas har forsket på effekten av indikerte funnene at HR-tiltakene holdet mellom organisasjonen og opplæring, karriereutvikling og pre- virket negativt, sier Kuvaas. ansatte enn det som er vanlig ellers stasjonsledelse blant 593 ansatte i 64 Glemmer man arbeidsprestasjo- i arbeidslivet. banker i Norge. nene, og heller Skal ledere ta hensyn til de fun- Funnene, som ser på medar- nene Kuvaas har gjort i hverdagen, ble nylig publi- «HR-tiltak kan beidernes ønske innebærer det at de ikke bør satse sert i det inter- om å bli/slutte på støttende HR-tiltak som skal nasjonale tids- ikke reparere i bedriften, er øke ansattes prestasjoner uten at skriftet «Journal dårlige relasjoner.» imidlertid fun- de er trygge på at medarbeiderne of Management nene langt mer opplever kvaliteten på relasjonen til Studies», bryter positive. Her organisasjonen som god. Er relasjo- med en del av det virker nemlig nen dårlig, kan slike HR-tiltak være Hvis relasjonen mellom medarbeiderne og organisasjonen er dårlig i utgangspunktet, tradisjonelle tankegodset innen per- HR-tiltakene helt uavhengig av hva penger rett ut av vinduet. ved Handelshøyskolen BI. sonalfaget, også kalt human resour- slags relasjon det måtte være mel- – Hva er egentlig en «god ces (HR). lom den ansatte og organisasjonen: relasjon»? punkter: støtte fra organisasjonen, I små organisasjoner kan ledere Opplever medarbeideren HR-tilta- – Gode relasjoner bygges gjen- forpliktelse overfor organisasjonen, ha en relativt god forståelse av hvor- Relasjoner avgjør kene som positive, reduserer det nom integritet over lang tid. Det rettferdige rutiner/målinger og rett- dan det står til med relasjonen mel- De ferske funnene viser at det er rett og slett sannsynligheten for at må være sammenheng mellom ferdighet i de mellommenneskelige lom de ansatte og organisasjonen. klare sammenhenger mellom orga- vedkommende ønsker å slutte. hva ledelsen sier de gjør og det relasjonene. I større organisasjoner hvor ledere nisasjon-ansatt relasjoner og effek- de faktisk gjør. Hvis man over tid Støtte fra organisasjonen er har større avstand til de ansatte, ten av HR-tiltak. Hel ved viser at ledelsen og organisasjonen opplevelsen av at organisasjonen anbefaler Kuvaas å overvåke rela- – Hvis man ser på forskningen Det kan skilles mellom støttende er hel ved, for eksempel gjennom verdsetter det bidraget de ansatte sjonene gjennom målinger. som er gjort på dette feltet, har den HR-tiltak, som har til hensikt å utvi- å ikke kutte kun for kortsiktige gir og at organisasjonen bryr seg Når det kommer til hvordan man tradisjonelle tankegangen vært at kle medarbeideren, og rene beløn- resultaters skyld, bygges tilliten, om at medarbeiderne har det bra. skaper de gode relasjonene, så hvi- HR virker gjennom at man utvikler ningstiltak. Bård Kuvaas har hentet sier Kuvaas. De ansattes forpliktelser kommer ler det imidlertid et stort ansvar på relasjoner. Funnene jeg har gjort sine data fra banker i Norge, men når de identifi serer seg med orga- mellomlederne. viste imidlertid at gode relasjoner ser ingen grunn til at sammenhen- Viktige mellomledere nisasjonen og trives med å være – Veldig mye av HR-implemen- var en betingelse for at HR-tiltak gene skulle være annerledes i de Men hva skiller en god relasjon til en del av den. Rettferdighet hand- teringen gjøres av nærmeste leder. skulle oppleves som støttende av de fl este andre bransjer. Professoren en medarbeider fra en dårlig en? ler blant annet om likebehand- Skal man få til god HR, er man ansatte. Var relasjonen god, indi- mener at eventuelle unntak måtte I dette forskningsarbeidet er rela- ling, også i mellommenneskelige avhengig av å ha gode mellomle- kerte funnene at HR-tiltakene vir- være fi nansbransjen og andre sjonen delt opp i følgende under- relasjoner. dere, sier Kuvaas. NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 15

Å fi nne og beholde Kjedelig sjef mest beundret talenter er FORTUNE har kåret Procter & Gamble til verdens teller 135 000 ansatte. Produktene spenner fra vaske- antatt å mest beundrede virksomhet. middel og skjønnhetspleie til batterier og dyrefor, være en av Toppsjefen i selskapet, A.G. Lafl ey, må imidlertid og hver måned sender selskapet et nytt produkt ut i frem tidenstidens største være enhver kommunikasjonseksperts mareritt, skri- markedet. utfordringer. ver danske Business.dk. Håret er sølvgrått, dressen er Den danske ledelseseksperten Henrik Holt Larsen mørkeblå, tonefallet er dempet og kroppsspråket er fra Copenhagen Business School hørte Lafl ey holde nærmest ikke-eksisterende. foredrag om ledelse på ledelsesforumet Academy of En dempet lederstil ser imidlertid ikke ut til å Management, og han sier til Business.dk at Lafl eys være noe hinder for å kunne lykkes som sjef. A.G. lederstil er svært atypisk. I motsetning til mange A.G. Lafl ey, toppsjefen i Lafl ey er som sjef for Procter & Gamble sjef for en 50 andre ledere tror ikke A.G. Lafl ey på karismatisk verdens mest beundrede år gammel internasjonal virksomhet som for tiden ledelse, historiefortelling og andre varme teorier. virksomhet.

FOTO: AL BEHRMAN/SCANPIX ansattes prestasjoner Fakta Human Resources (HR) ■ Human Resources Management (HRM), eller Human Resources (HR), som fagområdet som regel forkortes til, handler om ledelse av de menneskelige ressursene i en organisasjon. Fagområdet omfatter som regel personaladministrasjon og –utvikling. Herunder rekruttering, karriereutvikling, organisasjon, ledelses- og kompetanseutvikling.

FOTO: ANITA MYKLEMYR

– Skal man få til god HR, er man avhengig av å ha gode mellomledere, sier Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handels- høyskolen BI. Det er gjerne i forholdet til nærmeste leder det meste av medarbeidernes relasjon til organisasjonen bygges.

HR-aktivitetene og belønnings- strategien. Man kan kanskje tenke systemene. Vi ser bedrifter som på seg en bransje der man ikke inves- ene siden drive «hardcore» veiing terer i medarbeidernes utvikling, og telling i beløn- men kun bruker ningssystemet, penger når man mens de på den «Gode relasjoner skal tiltrekke seg andre siden setter folk. Her vil en kan HR-tiltak bidra til å redusere de ansattes jobbprestasjoner. Det indikerer ny forskning gjort av professor Bård Kuvaas i gang «myke», bygges gjennom økonomisk basert utviklende HR- integritet over HR-strategi være tiltak à la «la de mer egnet enn Reduserer turnover som opplæring, prestasjonsledelse – Mye slurv tusen blomster lang tid.» en støttende HR- I en tid der konkurransen om og karriereutvikling helt uavhen- Forskningen professor Bård Kuvaas blomstre». Sånt strategi. Det er arbeidskraften har hardnet til, bør gig av hvordan relasjonen mellom har gjort viser at personaltiltak henger ikke i hop, imidlertid få orga- for øvrig den delen av Kuvaas´ fors- ansatt og organisasjon måtte være i ikke virker kun i sitt eget lille uni- fastslår professoren. nisasjoner som er så klare i sin over- kning som gjelder medarbeideres utgangspunktet. vers. HR-tiltak kan være en positiv ordnede strategi, sier Bård Kuvaas. tanker om å slutte i jobben interes- – Hvordan forklarer du dette? pakke, men man skal være klar over Intern konsistens BI-professorens anbefaling er: sere rekrutteringsansvarlige i både – Intensjoner om å slutte i job- at totaleffekten vil påvirkes av andre Blant fagfolk som jobber med men- Start med HR-tiltakene. Jobb for å offentlige og private organisasjoner. ben er et uttrykk for en holdning, forhold i bedriften; i dette tilfellet neskelige ressurser (human resour- sette sammen en pakke hvor tiltak Opplever medarbeidere HR-tiltak mens arbeidsprestasjoner påvirkes relasjonene mellom organisasjon ces (HR)), snakkes det mye om at forsterker hverandre fremfor å mot- som støttende, reduseres sannsyn- av så mye mer. En medarbeider kan og ansatte. HR-strategien må henge sammen virke hverandre. ligheten for at de ønsker å slutte. eksempelvis fortsette å levere gode – Internt i en organisasjon bør med bedriftens overordnede stra- – Det viser seg at det er lettere å arbeidsprestasjoner, selv om han det være konsistens mellom HR- tegi. Ifølge Bård Kuvaas er dette en påvirke medarbeidernes intensjoner eller hun har et dårlig forhold til tiltakene og andre tiltak. Helst bør ambisjon det er vanskelig å sette ut Saken fortsetter: om å slutte enn arbeidsprestasjoner, organisasjonen. Det kan handle om tiltakene virke slik at de forster- i livet. sier Bård Kuvaas. at jobben oppleves som interessant ker hverandre, men her slurves – Det er vanskelig å ﬁ nne organi- Ikke overrasket – På dette området får organisa- nok i seg selv. Eller det kan ha med et det mye i praksis. Ofte er det ikke sasjoner som har så klare strategier sjonen igjen for støttende HR-tiltak ønske om å levere kvalitet å gjøre. engang intern konsistens mellom at HR-strategien kan matche hoved- over funnene 16 LIV & LEDELSE NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Tittel Fortsettelse fra forrige side: Personaltiltak kan svekke ansattes arbeidsprestasjoner Ikke overrasket over funnene FOTO: ANITA MYKLEMYR Dette handler om selve kjernen i ledelse, mener Andreas Iversen i Right Management. Andreas Iversen er administrerende direktør i Right Management Consulting, et selskap som har leder- og karriereutvikling som sitt spesialområde. Han er ikke overrasket over de nye forskningsfunnene fra professor Bård Kuvaas som forteller at relasjonen mellom ansatt og bedrift påvirker effekten av HR-tiltak. – Dette handler om det grunnleggende spørsmålet om hva ledelse egentlig er. Ledelse handler om to ting: Å lede virksomheten mot ulike mål og resultatkrav, og å lede de menneskene som er en del av virksomheten. Hvis man utøver lederskap uten å fokusere på sistnevnte, får man slike effekter som Bård Kuvaas beskriver, sier Andreas Iversen til Ukeavisen Ledelse.

Kommunikasjonsproblem Direktøren mener omstillinger er det beste eksempelet på hvordan denne typen mekanismer Skal personaltiltak fungere etter hensikten, må lederen virkelig sette den delen av ledelsesutfordringen som omfatter menneskene i bedriften på dagsor- kan virke inn. Omstillinger den, sier Andreas Iversen, administrerende direktør i Right Management. gjennomføres ofte for å spare kostnader, men hvis dette gjø- HR-tiltak ikke kan brukes til foregår, kan du få med deg folk tankegangen handler om «liv og gi motstridende effekter. Dette res på en måte som verken å reparere dårlige relasjoner. på nesten alt. lære» eller «walk the talk», som er med andre ord ikke bare noe tar hensyn til de som må gå Iversen mener HR kan bedre Iversen kaller forskerne har eller de som blir igjen, hjel- relasjoner, men understreker Etterlyser konsekvens det. Skal ver- sett. Lederne per det ifølge Iversen ikke å at det ikke er nok med bonuser Som Kuvaas etterlyser imidlertid dispørsmål bli «Jeg tror proble- opplever det i «smøre» de ansatte med tiltak og en god fest. HR-tiltakene må sjefen for konsulentselskapet kon- reelle, må ver- hverdagen. Hvis og sluttpakker. innebære at lederne virkelig set- sekvens i organisasjonsutvikling dier etterleves, met i det daglige du sløser med – Det er hele veien snakk om ter den halvparten av ledelsesut- og ledelse. ikke minst av mer er et kom- kostnadene på en mål-middel tenkning. Hvis fordringen som omfatter men- – Konsekvensen bør gå begge ledelsen. et område, kan målet ikke er at medarbeideren neskene, på dagsorden. veier. På samme måte som godt – Vi jobber en munikasjonspro- du ikke i neste skal være tilfredse, oppnår du – Men hvilke bedrifter er utført arbeid blir lagt merke til, del med bedrifts- runde si at du ingenting med å iverksette til- det som ikke tar sine ansatte på bør avvik håndteres. Mangel på interne leder- blem.» skal spare på tak. Det samme gjelder leder- alvor?, spør han retorisk. avvikshåndtering kan være frus- utviklingspro- kompetanseutvikling. Lederutvikling fordi – Jeg tror problemet i det dag- trerende for de ansatte. Hvis du grammer, hvor utviklingen. bedriften trenger det, er noe helt lige mer er et kommunikasjons- over tid ser kompisen slippe unna bedriftenes liv og levnet fort blir Ledelse er en sløyfe bestående annet enn å kjøre lederutvikling problem. Hvis du lykkes med å med ting, hvorfor skal du da gjøre en del av diskusjonene, og mange av businessledelse og personalle- kun fordi det står i planen. holde folk oppdatert og holder jobben? ledere forteller at de jobber nett- delse. Går ikke de to hånd i hånd, Professor Bård Kuvaas mener dem «i loopen», det vil si der det En annen side av konsekvens- opp for å unngå at ulike tiltak skal ramler alt sammen.

Regjeringen har lagt listen høyt, nå må den ta sats! amtidig som arbeidslivet at disse får mulighetene til å hvis vi virkelig skal få løst utfor- Tenk hvis man kunne legge INNLEGG skriker etter arbeidskraft gjøre jobben. Både Erna Solberg dringene med å inkludere fl ere inn en milliard ekstra til att- Sviser ferske tall fra NAV (H) og tidligere arbeidsminister i arbeidslivet, trengs det enda føring? Mye penger, men med ■ Av Av direktør at det ved utgangen av juli var Dagfi nn Høybråten (Krf) vil ha sterkere innsats. Regjeringen må tanke på at det brukes over 100 Johan-Martin Leikvoll, over 30 000 yrkeshemmede i kø handling og har gitt full oppslut- vise at det bak ordene er alvor milliarder kroner på passive ytel- Attføringsbedriftene i NHO som venter på å komme i tiltak. ning til alle de nye forslagene fra når forslaget til statsbudsjett ser, burde det ikke være en umu- Selv om julitallene alltid ligger den rød-grønne regjeringen som for 2008 legges fram om to lig tanke. Det ville gitt 10 000 høyere enn ellers i året, er det for eksempel kvalifi seringspro- måneder. Vi forventer derfor en nye tiltaksplasser. Disse pengene «Regjeringen har ikke tvil om at det er for mange gram for sosialhjelpsmottakere kraftig opptrapping av tiltaks- ville vært spart etter noen år i lagt listen høyt. som ikke har et tilbud. Videre og nye avklarings- og oppføl- plassene både for yrkeshemmede form av reduserte ytelser til ufø- fi nnes det mange langtidsledige gingstiltak for langtidsledige og andre som trenger attføring retrygd, økte skatteinntekter til Skal den lykkes, og sosialhjelpsmottagere som og andre som lever på passive og kvalifi sering for å få og kommunene og ikke minst med må den nå være i kan komme tilbake til arbeids- ytelser. beholde arbeid. Fremdeles tar reduserte lidelser for de mange livet forutsatt at de gis lang og Sammenlignet med samme det nesten 1000 dager i gjen- som trenger attføringsløp for å tilløpet og ta sats.» god attføring og at de slipper å tid i fjor er andelen yrkeshem- nomsnitt før man får tilbud om kunne matche arbeidslivet! vente årevis i kø. Det fi nnes et mede som har et tilbud noe attføring. 28 000 tiltaksplasser Regjeringen har lagt listen kompetent attføringsapparat i høyere. Slik sett har regjeringens for yrkeshemmede og 12 000 for høyt. Skal den lykkes, må den nå hele landet. Nå handler det om politikk hatt noe virkning, men ordinært ledige er ikke nok. være i tilløpet og ta sats. NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 17 SPØRSpør juristene omJURISTENE råd Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKATGUIDEN E-post: [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND med din fagforening. For øvrig vil jeg Fortrinnsrett anta at du fremdeles har fortrinnsrett MNA ANS SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt i en til nye stillinger – i alle fall i henhold til Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen kommune siden 1995. I 2000 og 2001 tariffavtalen. Dette må du også ta opp var jeg mye syk, og fant ut jeg måtte med din fagforening. Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler fi nne på noe annet. Søkte derfor Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no om utdanningspermisjon, som jeg fi kk innvilget. Begynte da et femårig løp for en utdanning. Jeg fi kk i 2002 innvilget yrkesmessig attføring for fi re år. Var ferdig utdannet i fjor vår. Søkte da kommunen om stillinger jeg Et av landets fremste og største fagmiljøer var kvalifi sert for, men fi kk ingen. Jeg

www.selmer.no spurte derfor personalsjefen om jeg innen arbeidsrett og pensjon. ikke hadde fortrinnsrett som ansatt i kommunen. Fikk til svar at den hadde de brukt på innstillingslistene. Jeg tok senere kontakt med forbundet jeg er organisert i og fremla min sak der. Der ﬁ kk jeg klar beskjed om at jeg skulle hatt en jobb da jeg var ferdig utdannet, da jeg ikke hadde sagt opp,

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer med og heller ikke mottatt noen oppsi- ca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam- arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land. gelse. De tok derfor denne saken og har jobbet ganske hektisk frem mot Arbeidsrett utlysning og ansettelser nå i vår. Jeg Innleide har 40 prosent fast stilling, men før • Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, jeg tok permisjon og gikk over på konsulenter nedbemanning, pensjonsforhold m.v. attføring, jobbet jeg cirka 90 prosent. SPØRSMÅL: Hvor lenge kan en kon- • Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og Nå fi kk jeg tilbud om ett vikariat på sulent være innleid? På min arbeids- avskjed 60 prosent som ikke lar seg kombi- plass er det ganske mange innleide • Prosessoppdrag nere med min faste stillingsprosent. konsulenter. Noen av disse har vært Samtidig ble det ansatt fl ere i stillinger det i mange år og tjener tre til fi re

www.arntzendebesche.no Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01 som jeg er kvaliﬁ sert for. Dette er ganger så mye som oss fast ansatte. Oslo - Stavanger Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger forbundet mitt enige i. Men, hva kan Jeg synes dette er ganske urettferdig et forbund gjøre i en slik sak? De har og skaper et dårlig arbeidsmiljø. Det brukt arbeidsmiljøloven § 14-3, og vår må da være mye rimeligere å lære opp hovedtariffavtale som går på deltids- egne ansatte. Et enkelt kurs tilsvarer ansattes fortrinnsrett. Personalsjef kanskje et par dags lønner for en SPØR OSS OM LOV sier det ikke er klageadgang på anset- konsulent. Er dette virkelig en lovlig 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som telser, men da sitter jeg der med et praksis? er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske vikariat på 60 prosent, samtidig som og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- jeg må søke permisjon fra min faste SVAR: Innleide konsulenter som for arbeidslivsområdet. stilling, mens andre som tidligere har arbeider under din arbeidsgivers sty- gått i vikariat har fått hele stillinger ring og ledelse kan i følge arbeidsmiljø- fast. Er det noe jeg i det hele tatt kan loven kun lovlig leies inn i samme gjøre med denne prosessen? grad som de kunne vært midlertidig www.haavind.no ansatt. Med mindre arbeidsgiver skal Tlf. 22 43 30 00 SVAR: Først innledningsvis; saken dekke spesielle behov for eksempel din synes nokså kompleks slik at det i form av vikariater for noen som er er vanskelig for meg å gi noe fullgodt fraværende, er hovedregelen derfor /SLOåså"ERGENåså,ONDONåså3INGAPOREåså+OBEåså3HANGHAI svar her. Slik jeg forstår henvendelsen at denne type arbeidskraft kun kan din er hovedspørsmålet hva man kan dekkes inn for midlertidige behov gjøre når arbeidsgiver har tilbudt en som spesielle prosjekter som nød- 3PISSKOMPETANSEåINNENå!RBEIDSRETT stilling man hevder seg berettiget til vendiggjør spesiell kompetanse ,ANGåERFARINGåMEDåËåTILRETTELEGGEåOGåGJENNOMFREåOMFATTENDEå iht. reglene om fortrinnsrett (etter og som avsluttes etter en viss tid. ARBEIDSRETTSLIGEåPROSESSER arbeidsmiljøloven). Det følger da av Er arbeidstakeren innleid som konsu- arbeidsmiljøloven § 17-3 at man kan lent for å dekke et fast behov, har han +ONTAKT kreve forhandlinger på samme måte i virkeligheten krav på fast ansettelse. *ANå,å"ACKER 4OREå,ERHEIM som ved oppsigelse. Dersom man I tillegg til dette, vil en innleid arbeids- ikke kommer til enighet gjennom for- taker uansett ha rett til fast ansettelse JLB WRNO TLE WRNO handlinger, kan man reise søksmål. dersom han har vært innleid i ﬁ re år. TLFåååå TLFåååå Dersom man ønsker å få dom for å få Vi kjenner ikke tilstrekkelig til forhol- stillingen, er søksmålsfristen åtte uker dene på din arbeidsplass for å vurdere fra forhandlingenes avslutning, hvis om de innleide konsulentene er innleid du kun skal kreve erstatning, er fristen i samsvar med arbeidsmiljølovens seks måneder. Hvis det ikke er avholdt regler eller ikke. Dersom de er innleid Den mest effektive måten å løse rettslige forhandlinger, løper søksmålsfristene i strid med lovgivningen, vil imidlertid fra det tidspunkt arbeidsgiver avslo dette først og fremst innebære at de problemer på, er å unngå dem. ditt krav på stillingen. Dersom du innleide har krav på fast ansettelse i ønsker å forfølge kravet, er det såle- stedet for å være innleid. I praksis vil des viktig å reagere forholdsvis raskt. derfor situasjonen avhenge av hva som

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no Merk også at tariffavtalen kan ha egne er konsulentenes ønske, med mindre Kontaktpersoner: regler om håndhevelse av dens regler situasjonen blir slik at det offentlige Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, om fortrinnsrett. Dette bør du ta opp skulle fatte noen interesse. Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett 18 LIV & LEDELSE NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERUTFORDRINGEN LEDELSESEKSPERTEN: KULTURJOURNALISTEN: «Hun står godt plantet i den «Først og fremst er Allis Helle- Danske Allis Helleland har en lederutfordring i å få det nye nye opplevelsesøkonomien.» land en ansett og modig leder.» Lisbeth Bonde Anne-Britt Gran Nasjonalmuseet opp å stå, få nybygget reist og ﬁ nne et nytt Kunstkritiker, journalist og forfatter Førsteamanuensis, og større publikum til å fylle institusjonens rom og saler. Handelshøyskolen BI

FOTO: CHRISTIAN ALS/SCANPIX

ødt og døpt i teﬂ on, med bibelen på skrivebordet Fog med begge beina Teﬂ on-engelen godt plantet i den moderne opp- levelsesøkonomien, har danske Allis Helleland (54) nettopp inntatt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Det blir neppe noen rolige år for noen, etter dette.

AV BJØRN R. JENSEN [email protected]

På Statens Museum for Kunst, som hun kommer fra, innførte hun for eksempel månedlige gudstje- nester, ut fra de utallige, bibelske motivene museets kunstsamling kunne by på.

Kulturforskjellen Tradisjonelt har inngangen til Nasjonalgalleriet i Oslo vært dominert av norrøn mytologi og den norske delen av samlingen, vel så mye av nordisk naturlyrikk og vikingromantikk, som av bibelske motiver. Danmark tilhører den brede, kontinen- tale konstruksjonen av stater som strekker seg fra Roma til Flandern med sine byer og katedraler. Norge ble aldri en del av den. På Nasjonalgalleriet vil Åsatrusamfunnet og «New Age»-bevegelsene ﬁ nne seg bedre til rette enn Den norske kirke. Gudstjenestene kan trolig avlyses.

Rekrutteringen En annen kulturforskjell er at danskene i stor grad rekrutterer ledere fra egne rekker, liksom de øvrige, nordiske kulturinstitusjonene. Nasjonalmuseene i Finland, Sverige og Danmark – nå sist med Karsten Ohrt som om en uke etterfølger Helleland på Statens Museum for Kunst – rekrutterer alle sammen nasjonalt til slike topplederjobber. Men så sies det også, at for den engelsk-kostskole-ﬂ inke styreformenn i Nasjonalmuseet, blir det uformelle, norske kanskje noe for sidrumpa i møtet med det store utland. Sidrumpa blir det garantert ikke.

Lytte og lære Allis Helleland har nå hatt fem dager i sjefsstolen på Nasjonalmuseet og brukt tiden til å lytte og lære – i hvert fall mener faglig leder for kultur og ledelse ved Handelshøyskolen BI, Anne-Britt Gran, at det er en klok strategi. – Det er lurt av henne å begynne med å gjøre seg kjent med miljøene og problemene. Jeg tror at til tross for hennes kunstfaglige utdannelse, så står hun godt plantet i den nye opplevelsesøkonomien, og har som visjon for et museum å konstruere opp- levelser og trekke til seg et nytt publikum, heller enn å bevare historien, sier hun.

Dristig og gøy – Hennes forhistorie i Danmark tyder på at hun har en slik innretning. I så fall kan det bli gøy på Nasjonalmuseet utover. Da kan vi komme til å oppleve at hun tar avgjørelser over hodet på de kunstfaglige og kritikerne får igjen godt med spalteplass – mens publikum strømmer til. Den evenemangso- Allis Helleland har nettopp rienteringen hun har vist – og som Sune Nordgren startet i stillingen som direktør for Nasjonalmuseet for kunst, også viste – er dristig, men samtidig en hel nødven- arkitektur og design. dig modernisering av museet. Dette kan bli spennende, sier førsteamanuensis Anne-Britt Gran NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19 MUSEUMSDIREKTØREN: ETTERFØLGEREN: ANALYSE: ALLIS HELLAND «En dynamisk leder med svært «En sterk leder som er kanon store oppgaver foran seg.» dyktig til å skaffe penger.» STERKE SIDER MULIGHETER + ■ Vist seg målrettet ? ■ Blir gitt Svein Olav Hoff Karsten Ohrt og visjonær kunstnerisk spillerom Direktør, Lillehammer Ny direktør, Statens ■ Lang erfaring ■ Kan få utnyttet Kunstmuseum Museum for Kunst i omstillingsledelse sitt store nettverk ■ Har vist stor ■ Får vist fram arbeidskapasitet de ansattes potensial

SVAKHETER TRUSLER ■ Var tidligere ■ Overser omstridt i Danmark de kunstfaglige forhold ■ Er allerede blitt ! ■ Overser deler omstridt i Norge av samtidskunsten ■ Har blitt kalt ■ Får utsettelser Allis Helleland (54) autoritær og populistisk på nybygget sitt ■ STILLING: Direktør ved Nasjonalmuseet i Oslo. ■ UTDANNING: Romansk ﬁ lologi, Mag.art. DUNCAN/SCANPIX IAN FOTO: kunsthistorie, Aarhus Universitet 1985. ■ KARRIERE: Kunstkritiker, Berlingske Tidende (1980-85), Museumsinspektør, først ved Nordjyllands Kunstmuseum (85-87) så ved Aarhus Kunstmuseum (89-92), utstil- lingssjef, Museet på Koldinghus (92-94), direktør for Statens Museum for Kunst i København (94-07) – med forlenget åremål til 2010, men valgte i stedet å bli direktør for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo, fra 1. august i år. Hun har blant annet vært medlem av institusjonen Tænketanken, og ledelsen av Dansk Industris «Creative Nation. Har bidratt til 28 bøker (1989-06) og har blant annet fått Entreprenørprisen (-96) og Premio Firenze Donna (-03). Ridder av 1. klasse av Dannebrog (-96).

Norsk søker Direktør for Bergen Kunstmuseum, Audun Eckhoff, var selv en av søkerne til stillingen som direktør for Nasjonalmuseet etter Sune Nordgrens avgang. Til International foreslått, at styret ansatte, fra i vinter er for øvrig mest kronologisk. tross for at styret har ansatt utenlandske ledere to danske Allis Helleland som hans etterføl- Mye er tilbake i det tradisjonelle. ganger, er han positiv til ansettelsen av Helleland. Angel of ger på Nasjonalmuseets trone. – Jeg kjenner henne ikke spesielt godt, men ønsker henne Andedammen alt godt i stillingen. Hun får nok å gjøre, sier han. Kyss frosken Med Allis Helleland har fagmiljøene på – Har du refl ektert over at både det svenske og dan- the North Svenske Nordgren hadde blitt hentet sett og vis fått en av sine egne som sjef, ske nasjonalmuseet har rekruttert nasjonale ledere, inn fra suksessen med oppbyggingen men i Danmark fi kk hun kritikk, blant mens man her i landet satser på en utenlandsk direktør asjonalmuseet for kunst, arkitektur av kunsthallen Baltic ved Newcastle. annet for å drive populistisk publikums- for andre gang? og design er satt sammen av det Oppbyggingen av Nasjonalmuseet frieri med å åpne det danske nasjo- Ngamle Nasjonalgalleriet, Museet i Oslo skulle til forveksling ligne den nalmuseet for utstillinger av smykker, Et tankekors for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i England. Nordgren markerte sin profi l blomster og kjoler. Alt før hun tiltrådte i – Det er et tankekors at man ikke fi nner ledere i Oslo og Norsk arkitekturmuseum. med utstillingen «Kyss frosken». Det var Oslo 1. august skrev kritikere advarende til denne stillingen her i landet. Nå er det ikke så Fire tradisjoner og miljøer skulle bli til en grønn parallell til den særmerkede innlegg. Ett av dem ba henne omgjøre lang avstand til Sverige og Danmark med hensyn ett under den nytilsatte direktør Sune skulpturen «Angel of the North» (bildet) beslutningen fra 2003 om å samle de til museumsledelse. Men om årsaken til at man Nordgren for fi re år siden. Han hadde i Nord-England. Begge var markerings- fi re museene. Et annet fryktet for sam- går utenlands er at det ikke kan skaffes en norsk en variert fortid som utøvende kunstner, objekt for ny start i to kulturelle utpos- tidskunstens skjebne under Helleland. ledelse, er dette noe å tenke på, sier Audun Eckhoff forfatter, kritiker og institusjonsleder. ter. Slike stunts hadde deler av kultu- Til nå har hun sagt at hun først vil lytte ved Bergen Kunstmuseum. Han gikk av i protest i fjor etter tre tur- reliten her i landet liten sans for. Mest og lære. Så skal det bygges nytt og visjo- bulente år som sjef for de sammenslåtte bråk ble det av når han hengte Edvard nært – og uansett med et stort nok selv- Må stå sammen museene. Han utdypet problemene i et Munchs verker dialogisk, og ikke tradi- bilde til at hun nettopp blir så omstridt Den andre norske søkeren til direktørstillingen innlegg i Dagens Næringsliv i sommer. Da sjonell kronologisk i et eget Munch-rom. som leder som man frykter – og elsker var direktør Svein Olav Hoff ved Lillehammer hadde for lengst hodejegerne i Korn/Ferry Nyopphengingen av basisutstillingen – i landets kulturelle andedam. Kunstmuseum, et museum i størrelse med det i Bergen, og med det ett av de større her i landet. – Nasjonalmuseet har ansatt en svært dynamisk leder som har svært store oppgaver foran seg. Nå Økonomi og jus og etterlater seg en moderne institusjon, sier han. må vi stå sammen og slutte opp om det valget som – Her i landet har enkelte kunstkretser vært bekymret – Så det er mer en modernisering enn den «tivolise- er gjort, for å fremme bildekunsten her i landet, og for at hun skal overse samtidskunsten, siden hun tyde- ring» noen har kalt resultatet? for å få nybygget realisert, sier Svein Olav Hoff ved «Jeg blev ligvis er mest klassisk interessert? – Ja, hun bygget samlinger og holdt viktige utstil- Lillehammer Kunstmuseum. – Nei, hun har faktisk kjøpt inn mye av det nye. På linger og satset på forskning og utviklingsarbeidet headhuntet den annen side forsømte hun både kobberstikksam- på museet, fortsetter Ohrt. «13 år med Allis» og det er et lingen og avstøpningene, som er så viktige i Danmark. – Ikke før hadde hun dratt med danskebåten for Hun har som leder også mest omgitt seg for det meste Stor erfaring å begynne på nytt i Oslo, så ga Statens Museum for af den slags med økonomer og jurister, og mindre med kunstnere. – Var det en tøff jobb for henne som 41-åring i Danmark, Kunst ut en bok om hennes tretten år som leder der, ført Det preger også styret i Statens Museum for Kunst. Det blir det neppe lettere nå som hun er 54? i pennen av kunstkritiker og journalist Lisbeth Bonde tilbud, man må absolutt kunne sies å ha vært negativt for museet – Vi må tro hun har erfaringen, og så vil jeg tro i København. Hva slags leder er det Nasjonalmuseet ikke kan sige og de ansatte at hun hele tiden har latt det kunstfaglige mye vil avhenge av et vellykket nybygg, sier han. nå har fått? være underordnet økonomi og jus, sier Lisbeth Bonde. – Nordiske nasjonalmuseer rekrutterer nasjonalt, – Først og fremst er Allis Helleland en ansett og nej til.» men ikke i Norge. Det blir hevdet at en årsak kan være modig leder, som har ledet en stor omorganisering Kanon dyktig at det fi nnes få mellomstore institusjoner til å «øve» og et stort byggeprosjekt – men også en leder som Direktør for Kunsthallen Brants i Odense, Karsten seg på slik ledelse? har latt interessen for å få fylt museet med besø- Ohrt, etterfølger Allis Helleland på Statens Museum – Ja, sammenslåingen i Norge er kanskje noe kende, blant annet ved å være mer orientert mot for Kunst. voldsom. Hos oss på Brants har vi også slått sammen evenemangkulturen enn kunsten. Statens Museum – Hun er en sterk leder med en stå-på vilje og sam- samlinger, men de har hver sin direktør, som igjen for Kunst har på den måten blitt en suksess i forhold tidig både født og døpt i tefl on. Motstand preller av. Og velger en ordfører for 3-4 år av gangen. Det fungerer til medieomtale og antallet besøkende, men altså så er hun kanon dyktig til å skaffe penger. Det var tøft fi nt hos oss, sier Karsten Ohrt, som selv ble forespurt med omkostninger for den kunstfaglige seriøsitet av henne som 41-åring å gå i gang med å ruske opp i om han kunne tenke seg stillingen som ny leder av på museet, sier hun. det gamle museet i Sølvgade, men hun gjorde jobben Nasjonalmuseet i Oslo, men som takket nei. 20 NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Offentlig sektor: Sprikende tall om jobbtilfredshet

Bare en av ti ansatte i offentlig sektor er svært fornøyd med arbeidsgiver viser en undersøkelse fra Xtra personell. Tall fra arbeidsgiverforeningen KS viser noe annet.

AV ANITA MYKLEMYR [email protected]

Hvor fornøyde er egentlig medarbeidere i offentlig sektor? Dette har både bemanningsselskapet Xtra personell, medlemsorgani- sasjonen HR Norge (som har personal- og organisasjonsutvikling som fagområde) og kommunenes arbeidsgiverforening, KS, vært så opptatt av at de har fått gjen- nomført undersøkelser for å fi nne svaret. Undersøkelsen InFact har gjort for Xtra personell, som oppgis å Ikke alle trives like godt på jobben. I offentlig sektor oppgir kun en av ti ansatte at de er svært fornøyde med arbeidsgiveren sin, ifølge en undersøkelse fra være landsrepresentativ, viste Xtra personell. Arbeidsgiver foreningen KS opererer imidlertidmed andre tall. nylig at kun en av ti – det vil si ti prosent – av de ansatte fra offent- hjemmeside at han ikke synes det konkrete arbeidsoppgavene, sier effektivisering de siste årene. hvert år siden 2001, og inklude- lig sektor oppgir at de er svært er merkelig at man fi nner større Simonsen. Tilfredsheten med nærmeste rer 5000 intervjuer fra Norge. fornøyde med arbeidsgiveren sin. misnøye med arbeidsgiverne i leder er ifølge KS meget god, og Arbeidsgleden blant nordmenn Til sammenligning ligger gjen- offentlig sektor. Han tror dette Arbeidsglede undersøkelsen viser at de ansatte har vært relativt konstant i perio- nomsnittet for dette spørsmålet henger sammen med at arbeidsgi- Går man til tilfredshetsunder- er stolte av egen arbeidsplass. den, og tallene viser at arbeidsgle- på 18,7 prosent. Fem prosent av verrollen i offentlig sektor er mer søkelsen KS gjennomførte blant Når det gjelder en tredje under- den blant ansatte i det offentlige er arbeidstagerne i det offentlige uklar enn i det private. bortimot 41 000 kommunean- søkelse som også inkluderer kom- større enn blant privat ansatte. svarer at de er svært misfornøyd, – Arbeidsgiver har blant annet satte i 2006, er imidlertid bildet muneansatte, HR Norges under- HR Norges daglige leder Even og det er rundt regnet tre ganger mindre direkte innfl ytelse på av medarbeidernes fornøydhet et søkelse «European Employee Bolstad har tidligere uttalt til så mange som i de fl este private lønnsdannelsen. Videre er det annet. Index», så viser resultatene at Ukeavisen Ledelse at avstanden bransjer. i offentlig sektor store krav til Her viser tallene at tre av fi re er Norge generelt sett scorer høyt er mellom privat og offentlig Hovedtillitsvalgt blant de kom- formell faglig kompetanse sam- meget godt fornøyde med arbeids- på arbeidsglede sammenlignet sektor ikke er stor på dette feltet, munalt ansatte Nito-medlem- tidig som det ikke alltid er sam- situasjonen sin, til tross for hardt med andre land. Denne under- men den har vært til stede i alle mene, Tor Simonsen, sier på Nitos menheng mellom dette og de arbeidspress og sterkt fokus på søkelsen har vært gjennomført undersøkelsene.

Det oppladbare høreapparatet er her!

ReSound Pulse™ er et av de mest avanserte høreapparatene på markedet. Apparatet har imponerende naturlig lyd og tilpasser seg automatisk dine behov uansett situasjon.

SuperTune™ lader batteriene over natten! Laderen følger med høreapparatet.

Virtual WindShield ™ reduserer vindstøy og er bare èn av alle de egenskaper ReSound Pulse tilbyr.

ReSound Pulse™ er det nye store gjennom- bruddet innen åpne løsninger!

Kontakt din hørselsentral/ØNH-klinikk for nærmere informasjon om Pulse og om apparatet passer ditt hørselstap.

GN ReSound AS • 22 47 75 30 • [email protected] • www.resoundpulse.no • www.gnresound.no NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 21 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS

Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: www.kskonsulent.no- konferanser

KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor petente og effektive kommuner. Full brakke Småtinget 2007 har også et globalt perspektiv, for konkurransen 25–26 – igjen ute i kommuner og regioner er Konferanse: Helsefremmende arbeids- AUGUST plasser Også i år tok det ikke mer enn like mye global som lokal, regio- 11 Nydalen, Oslo en sommerferie å fylle opp nal eller nasjonal. Og det gjelder Presentasjonsteknikk fra A til Å Arr: Handelshøyskolen BI Konkrete teknikker for effektfull stem- de fl este av de 400 ledige ikke bare produkter og tjenester, www.kompetanseforum.com men også å skaffe arbeidskraft. mebruk og kroppsspråk plassene til årets Småting, Skal Norge bli en global vinner må Oslo – www.confex.no 31–05 IFA 2007 det åttende i rekken, kan også små og mellomstore bedrif- 14–17 Verdens største messe for konsumen- Aqua Nor 2007 telektronikk prosessleder Anne Louise ter lokalt tenke globalt på fl ere Arr: Stiftelsen Nor-Fishing Berlin, Tyskland Aartun Bye i NHO fortelle. områder, sier Aartun Bye Trondheim – www.norfi shing.no www.ifa-berlin.de 15 Coachutdanning Erickson inviterer til Stor egenaktivitet gratis miniseminar AV BJØRN R. JENSEN – På nytt tok det ikke mange ukene Les mer på www.coachutdanning.no OKTOBER [email protected] før Småtinget var så godt som 21–22 fulltegnet? Småtinget Hamar – www.nho.no 1 Bli en bedre rådgiver i egen organisasjon – Småtinget 2007 på Hamar er – Nei, det er alltid stor pågang. www.kommunikasjonsforeningen. årets treff for ledere i små og mel- Pr. i dag har vi bare noen få plas- 27–28 Arbeidslivskonferansen 2007 no/kurs – Arbeidskraft, ledelse, innovasjon lomstore bedrifter og går midt i ser igjen. De som ikke har meldt 9 august. Preger det kommende seg på nå, må gjøre det straks, om og teknologi Konferanse: Morgendagens reiseliv 2007 Arr: Handelshøyskolen BI kommune- og fylkestingsvalget de skal få plass, fortsetter hun. Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo www.kskonsulent.no Nydalen, Oslo agendaen? – Og deltakerne skal mer enn www.kompetanseforum.com grille politikere før valget? 27–29 COACHING TEAM THINKING & Lokalt og globalt – Småtinget har alltid hatt stor TEAM INNOVATION 10 Målgruppeanalyse – Det vil prege deler av Småtinget egenaktivitet av deltakerne, og i Coachutdanning Erickson har gleden å www.kommunikasjonsforeningen. no/kurs 2007, blant annet kommer vi til å år skal de få delta mer enn noen få dr. Marilyn Atkinson fra Canada til å stille spørsmål om kommunene gang. Alle skal bidra for fi nne gjennomføre kurset. 11 Konferanse: Styredagen 2007 Les mer på www.coachutdanning.no har nok handlefrihet til å utvikle fram til hva som må til for å skape Arr: StyreAkademiet og Handelshøy- egne løsninger, som de bør ha om sterke lokalsamfunn, poengterer 28–31 The Art & Sience of Coaching ICF god- skolen BI de skal være attraktive lokalsam- prosessleder Anne Louise Aartun kjent/Erickson Nydalen, Oslo funn. Da trenger vi sterke, kom- Bye i NHO. Modul 2 Oslo. www.kompetanseforum.com Les mer på www.coachutdanning.no 11 Activakonferansen 2007: Ytringskultur 29 Tall kan temmes - og formidles Hvordan skape en god ytringskultur på Statistikkforståelse og formidling av arbeidsplassen. statistikk/tall. Grand Hotel, Oslo www.kommunikasjonsforeningen. Arr: Humanistisk Akademi no/kurs www.activakonferansen.no KURS OG 16 Statements – et kommunikasjonsverktøy www.kommunikasjonsforeningen. SEPTEMBER no/kurs 16–17 4–5 Emosjonell Intelligens Team-målinger Sertifi seringskurs i BarOn EQ-i KONFERANSER Arr: Human Factors AS, Oslo. Arr: Human Factors AS, Oslo. www.human-factors.no www.human-factors.no 4–7 Ny oppstart av The Art & Sience of Coac- 16-17 Psykisk syke i arbeidslivet hing ICF godkjent/Erickson Hold deg oppdatert på dine plikter og Modul 1 i Oslo. Les mer på www. muligheter som leder og arbeidsgiver! coachutdanning.no Bjørvika Konferansesenter 6–8 World Economic Forum on Growth www.confex.no Dalian, China 24–26 Høstseminaret 2007 Arr: World Economic Forum – Jakten på K - kommunikasjon og www.weforum.org kreativitet 11 Målrettet og moderne internkommunika- www.hostseminaret.no sjon 30–1 Praktisk prosjektledelse www.kommunikasjonsforeningen. Oslo – www.prosjektforum.no no/kurs 19 STUDY TOUR: Reputation management NOVEMBER – New York /USA www.kommunikasjonsforeningen. 7 Kjøp av PR-tjenester (seminar) Fra et enkelt måltid no/kurs www.kommunikasjonsforeningen. til et vellykket kurs... 23 Grunnkurs i praktisk kommunikasjons- no/kurs arbeid De små grå ... trives bedre i det grønne ... 13 Skap et bedre intranett www.kommunikasjonsforeningen. www.kommunikasjonsforeningen. no/kurs no/kurs 24–26 HURDALSJØEN Praktisk prosjektledelse 13–14 Bli sertifi sert i forhandlingsteknikk HOTELL OG KONFERANSESENTER Oslo – www.prosjektforum.no Kurset er utviklet av professor Gavin 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no 25 Excel for administrasjon og ledere Kennedy, en verdenskjent forfatter Vi hjelper deg til å få større utbytte av innen forhandling. Excel gjennom bedre arbeidsfl yt og Oslo – www.confex.no nyttige funksjoner. Oslo Forum 21 Skriv en god og levende kronikk Spesial priser på kurs– og www.confex.no www.kommunikasjonsforeningen. konferanseannonser! no/kurs Ring Per på telefon 22 31 02 21 Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 22 LIV & LEDELSE NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Djupedals nåløye u 7 AV 8 PRIVATSKO- En skole som ble opprettet setter sterke begrensninger for LER har fått avslag fra på 1860-tallet ble lagt ned i godkjennig av nye privatskoler. kunnskapsministeren. 2004. Vi har elevgrunnlag til å - Den nye loven trådte i kraft 1. Syv av åtte søknader fra opprette en privatdrevet gren- juli. I Øvre Vats tilfelle hadde ikke Kunnskaps- privatskoler som ønsker å deskole fra 1. til 10. trinn, sier skolen et tilstrekkelig pedagogisk minister starte opp nå til høsten, har fått rektor ved Øvre Vats friskole i opplegg, sider områdedirektør Øystein avslag. Blant skolene er en gren- Rogaland. Erik Bolstad Pettersen til VG. Djupedal åpner for en ny deskole, der det fra før av ikke Han har klaget inn beslut- Den eneste skolen som opp- privatskole i er noen skoler. - Jeg hadde slett ningen til departementet, som fyllte regjeringens krav og fi kk Stortingsrepresentant høst. ikke ventet på sin side viser til den nylig godkjent sin søknad, var Kvam Ingrid Heggø, Ap, har avslag. vedtatte privatskoleloven, som Kristne skule i Hordaland. tapet over Hydro- LEDERE I FARTEN logoen på sekken sin. FOTO: [email protected] FOTO: FOTO: AP Ydmyk og direkte

tter en dramatisk kamp om ledervervet i Turnforbund. Ved siden har hun rikelig ledererfa- Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité Tove Paule (56) ring i sitt sivile liv, og tar med seg erfaringen fra Ekan det komme godt med å være uten evne til det forrige idrettstyret. Det gjorde en gedigen øko- å bære nag. Stilling: President i Norges nomisk snuoperasjon. Hun er svært sosial og har Ellers mangler det ikke på evner, kompetanse klare meninger. Om ikke alt dette var nok, har hun eller overskudd. Idrettsforbund, samt 20 prosent av engelsk som arbeidsspråk og snakker både tysk, noe Tove Paule er øverste valgte leder for den suverent sin sivile jobb i legemiddelselskapet spansk og italiensk og en del fransk … største demokratiske organisasjonen i Norge. Norges Merck Sharp & Dohme. – Hvorfor i all verden sa du ikke ja med en gang? Idrettsforbund har over to millioner medlemsskap – Jeg stiller store krav til meg selv, og hadde jeg – og er ingen ting verd uten grasrota. Familie: Skilt. Ikke barn. følt at det var noe her som jeg ikke kunne, så tror Derfor ønsker hun å bli intervjuet på Norway Cup Bosted: Drammen jeg at jeg hadde sagt nei. – midt i det myldrende Utdannelse: Hjelpepleier, utdannet i Blikket viker ikke en tomme. Så blir hun idrettslandskapet på lattermild: Ekebergsletta. Der er Sveits, og materialstyring på data. – Det er som en sier: «Det er jo ikke et pappir LEDERSPEILET grasrota meget myk. Karrièreglimt: Jobber innen reiselivet, den dama ikke har lest!» Men det blir annerledes Mer gavmildhet fra sky- fra konsulent til sjefsjobb. Var innom nå. Det er så mye papir i idretten at da ville jeg ikke ene nå, og det blir enda få gjort annet. Hun er en president uten mykere. Men slik skal salg for Elkem A/S, men vernesko og det være. Breddeidretten hjelm var ikke noe for henne. Tilbake Historisk nykker. Står støtt som en skal tilføre den enkelte Tove Paule var den tredje kvinnelige kandida- glede. Så skal tøffheten til reiselivet og stilling som direktør ten til presidentvervet, og den første til å få det. påle. Og er uten evne til å utvikles hos de som vil for Trio TT Tour, bussreiseselskap med Reaksjonene har vært overveldende. bli best – og igjen utløse hovedsete på Hamar. Ble headhuntet – Jeg blir fremdeles stoppet på gata, fremmede bære nag. masse glede. har sendt blomster og hilsener. En hilsen lød: ”Hei til Norges Gymnastikk og Turnforbund du solstråle. Dette fortjener du! Hilsen Sogn og Ekspert Av Marit i 1987, og gikk fra konsulent til Fjordane …! Rasten En liten deltaker prik- generalsekretær i 1994. Var der til 2000 Fortsatt blir hun ganske rørt. [email protected] ker idrettspresidenten i – Men hva er egentlig den største forskjellen på menn siden og spør om hun da hun begynte i legemiddelindustrien. og kvinners ledelse? vet om hvem som vet Der har hun en stilling som Senior – Kvinner viser nok større ydmykhet enn menn, og når han skal spille neste kamp? Han aner ikke hvem coordinator clinical research hos de stiller høye krav til seg selv. Selv er jeg heller ikke det er han spør. så oppsatt på å få gjennom min mening som mange Hadde han hatt fl ere år på baken, og vært legemiddelfi rmaet. Merck Sharp & Dohme. av mine forgjengere. Jeg er ikke redd for å hevde den, turninteressert, hadde han kjent igjen stemmen. Fritid: Foruten å være frivillig innen tvert i mot, men det er fl ertallet som bestemmer. Tydelig. Konsis. Begeistret – når det var grunn- – Vil du si at kvinner mangler «killerinstinkt»? lag for det – har hun kommentert c-momenter idretten, glad i å lese, spise skalldyr om – Nei. Men det kommer an på hvordan du er og fl ikk-fl akker gjennom alle de store mester- sommeren og pinnekjøtt til det strammer oppdratt. Det er noe du kan utvikle og jeg tror vi skapene i turn, medregnet seks OL. Hele 25 år i bukselinningen mot juletider … etter hvert vil se mer av det. Selv hadde jeg en veldig som internasjonal dommer forsvarer betegnelsen streng oppvekst, og var veldig sjenert. Jeg var noen ekspertkommentator. år i utlandet og da gikk det etter hvert over. Senere Litt borte fra høyttalerstemmene, i et hjørne av et har jeg jobbet meg opp i alle jobbene jeg har hatt. klasserom forvandlet til sovesal for små ivrige fotbal- Jobbmessig har jeg alltid hatt ambisjoner. ljenter, fortsetter Tove Paule å være tydelig. Konsis. spørsel fra valgkomiteen, sa jeg nei. Men så var det Begeistret – når det er grunnlag for det. fl ere som mente at de kunne tenke seg en kvinne Ryddeprosess Som for hennes relativt nyvalgte lederposisjon. og at nå burde jeg komme på banen. Da tenkte jeg Da stemmene på Idrettstinget i mai var talt opp, var det Hun sier i alle fall rett ut at hun ble stolt og kjente et – hvorfor sitte på gjerdet? Innerst inne kjente jeg litt slutt på et nesten umenneskelig press. Valgkampen «yes, jeg slo dem» da stemmetallet forelå. lyst … og så ble den bare større og større. var så turbulent at hun på det meste fi kk over 20 pres- Og hun sier det meste rett ut. Slik er Tove Paule. sehenvendelser på en dag. De som ba henne ringe Og hun verken kan, eller vil, være noe annet enn Kvinnevei mot toppledelse tilbake, ringte hun tilbake, en etter en. Det var viktig seg selv. Det høres ut som Tove Paule har gått en typisk kvin- å få et godt forhold til pressen, for organisasjonen lå – Noen synes jeg kan være litt for direkte, men nevei mot toppledelse. En bunnsolid visshet om at der latterliggjort og blottstilt for hele folket. det er nå engang meg. kvalifi kasjonene er i orden. – Det har vært en ukultur, for mange lekkasjer Hun har dem i overfl od: Ikke bare er hun født og soloutspill, slår Paule fast. Nå er hun i gang med Sa først nei inn i en uvanlig idrettsglad familie. Hun har selv å rydde. Og Idrettstinget bestemte at det skal kjøres Det lyder en kort, litt hes latter. Men presidenten er vært aktiv siden den minste størrelse i turndrak- en verdiprosess i organisasjonen. ikke bare direkte, hun er effektiv. Som i et program i ter. Gradvis har hun gått alle gradene, med ansvar frittstående der en turner aldri drøyer lenge før hun i turngruppa, i fl eridrettslaget, innenfor kretsen Dream team er over i neste moment. – og ulike tekniske komiteer, nasjonalt og inter- Så langt er hun strålende fornøyd med medlem- – Når fi kk du lyst på vervet? nasjonalt. Hun har 39 år med dommererfaring og mene av det nye styret. Og de to nestlederne Odd- – Jeg hadde egentlig ikke lyst. Da jeg fi kk en fore- har vært generalsekretær i Norges Gymnastikk og Roar Thorsen og Børre Rognlien. NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23 Grete Faremo har sittet Kjære Gud ... avsett Reiten i kokompen-mpen- Faremo reddet Reiten u HYDROTOPPEN EIVIND REITEN jobb, i tillegg til at Brann vinner eliteserien sasjons- u HUN FORSVARTE beslutningen om å avvikle må tåle hard medfart fra politiske krefter og Arbeiderpartiet vinner valget, sier hun komiteen i opsjonsprogrammet foran bedriftsforsamlingen. i Norge ... nå må han muligens tåle gud- til NRKs nettsider. Hydro. Etter at Reinås var ute som styreleder dommelige krefter også. Heggø var for øvrig også saksordfører var det Faremo som skulle forklare seg for Det er mote i den rødgrønne regjerin- for opsjonssaken i Stortinget, men hun bedriftsforsamlingen. gen å ville avsette Hydro-ledere. Senest står også bak andre anti-Reiten tiltak: Hun Hun har sittet i kompensasjonskomiteen for ute er Arbeiderpartiets Stortingspolitiker har har teipet over Hydro-logoen på sek- Hydro. Ingrid Heggø, som ber Gud om å avsette ken hun fi kk av selskapet! Dagbladet hevder kilder i regjeringen skal ha Eivind Reiten. - Jeg vil ikke reklamere for noe som trodd at styremedlem Faremo ikke ville forsvare - Jeg må bare tilstå at jeg i kveldsbøn- har med Eivind Reiten å gjøre, sier hun til sin tidligere styreleder Jan Reinås. nen ber om at Reiten fi nner seg en annen Firda.no Der tok de feil.

FOTO: MICROSOFT FOTO: MARIT RASTEN MARIT FOTO:

Ydmyk leder: Det er grasrota vi er til for, understreker Tove Paule, president i Norges Idrettsforbund.

Pressen var raskt ute og betegnet presidentska- «Gudskjelov, endelig har vi fått en president som tene, der også pressen får være til stede. Der skal pet som et «dream team». Paule bekrefter at de tre ikke stikker nesa opp i været.» alle styremedlemmer fritt få lov til å uttale seg. Det kjenner hverandre godt, utfyller hverandre og rett På nytt understreker hun at det er grasrota de å måtte si «ingen kommentar» og henvise videre og slett har den berømte kjemien. er til for. er uheldig – «ingen kommentar» er det verste du – Vi har det moro! Og utenfor løper tusener at føtter rundt på gress- kan si! Da det ble kjent at Tove Paule ville dele av sin presi- mattene … dentgodtgjørelse med sine nestledere, fi kk hun høre Menneskelig drama fra fl ere hold at «det ville aldri en mann ha gjort». «Å måtte Kø av utfordringer Sist Norge hadde OL var Paule speaker for kunst- – Jeg har hele tiden sagt at jeg ikke ønsket å være Pengespillproblematikken, anleggssituasjonen, løp. Da satt hun ringside til lekenes største drama. en solorytter og jeg har delegert ansvar for fagom- si ‘ingen lederutvikling, store arrangementer. Utfordringene Fighten mellom Tonya Harding og Nancy Kerrigan. råder. Da fant jeg det helt naturlig å gjøre det slik. kommentar’ står i kø. Men uten de frivillige stopper idretts- Det er ikke sjeldent idretten er åsted for menneske- Dessuten har jeg vervet fordi jeg vil noe for norsk Norge, og Paule er opptatt at de må komme fram lige dramaer. Det foregikk et slik også i forkant av idrett og ikke for pengenes skyld. og henvise til nye måter å rekruttere frivillige på. Idrettstinget i mai. Avgangen til den forrige valgte Selv insisterer hun fortsatt på å ha tid til å være idrettspresidenten, Karl-Arne Johannesen. Gode ledere er ydmyke videre er med på grasrota. Kunne være speaker på stevner, – Det er mange som har brukt den saken mot Hun er opptatt av å kunne fortsette å være direkte uheldig være dirigent på Asker Turnforenings årsmøte også meg. De sier at fordi jeg kunne være med å dekke og ærlig. Og vet hun kan virke streng innimellom. neste år – om de spør i tide. Men, hun vil også trekke over sannheten da, så kan jeg sikkert gjøre det Men hun er veldig tydelig på å skille sak og per- – ‘ingen nødvendige grenser, kunne slå av telefonen, legge senere også. Men, når et menneske ligger såpass son. Dette kom positivt fram i valgkampen og har kommentar’ seg på sofaen, lese og se på tv’n – og kose seg med langt nede som han gjorde da, synes ikke jeg at det kanskje bidratt til at det ikke har vært noe støy i en Aas-Classic. er noen svakhet å vise medmenneskelighet. Tvert etterkant av valget. er det imot. Det er en styrke. Jeg er overbevist om at hvis – Hva er god ledelse? verste du Mer åpenhet jeg kom i samme situasjon igjen, så ville jeg der – Det er å være ydmyk, lytte til folk, vise respekt Tove Paule ville at Oslo skulle vært Norges søkerby og da kunne ha gjort det samme på nytt. Selv om og ikke minst informere og kommunisere. Gode kan si!» til OL. Men hun har ingen vanskelighet med å stå jeg i ettertid ser at vi kanskje skulle ha håndtert ledere behandler alle mennesker likt. lojalt bak Tromsø-vedtaket. Det forlanger hun at det på en annen måte. Fra hennes munn høres det enkelt ut. andre også skal gjøre. – Hvis denne styreperioden var over og du kunne se Da glir tydeligvis et minne inn i klasserommet Samtidig vil hun ha slutt på at det bare er pre- tilbake – hva vil du da ønske å se? og blir til et fornøyd smil. sident eller generalsekretær som får lov til å uttale – Det hadde vært gøy å kunne si at der var et OK – Det var deilig da jeg kom hjem fra Idrettstinget seg. Det har det vært for mye av. styre, vi hadde fått til mye bra – og hu der presiden- og fi kk en telefon hvor jeg hørte i den andre enden: – Vi skal ha en åpen time på slutten av styremø- ten var jo ganske gem ...! 24 LIV & LEDELSE NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS

FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Ikke ta det for gitt at store proﬁ lerte bedrifter og konsern er profesjonelle og pålitelige kontraktspartnere. Og ikke stol på noe som ikke er forpliktende skrevet ned på et papir, skriver jurist Ingvild Opøien som har arbeidet mye med kontrakter både for store og små bedrifter.

Kontrakter i praksis: Sky tilfeldighetene som ofte styrer kontraktshverdagen nngåelse, forvaltning og opphør av kontrakter rekke fi rmaer har brent seg på ansattes ukritiske aksjene, og Telenor er ikke bundet fordi forpliktel- utgjør en sentral og vesentlig del av forret- bruk av mail, og har innført kvalitetssikring av sen bare var en intensjon. Iningslivet. Kontrakter stadfester og regulerer utgående mail på alle stadier i prosjekter. Jeg har selv laget mange intensjonskontrakter. forretningsrelasjoner både faktisk/økonomisk og Jeg anser dem temmelig verdiløse, og gjør det juridisk. Det er derfor avgjørende at kontrakts- Kontraktsspråk: Skriv tydelig, med et bevisst, kun dersom jeg ser det beroliger motpart i en gitt inngåelser utføres profesjonelt. Etter å ha arbeidet kort og konkret språk. Det skrives ikke stil. Ikke situasjon. med dette faget i fl ere år i norsk næringsliv tør jeg forsøk å være «smart» og lure motpart gjennom påstå at det er manglende kompetanse og meget tvetydige formuleringer, eller å utsette vanskelige Når er kontrakter bindende? Det er ingen auto- av tilfeldigheter som styrer kontraktshverdagen i områder til seinere i kontraktsforholdet. Det er det matikk i at en kontrakt binder først ved signering, en rekke bedrifter, innenfor de fl este fagområder. samme som å forberede et kommende problem. noe mange tror. Ofte vil det likevel være tilfellet, Det gjelder ikke bare for små og mellomstore fordi partene ønsker og avtalefester det (kontrak- bedrifter (SMB), som gjerne mangler denne kom- Kontraktstyper: Kontrakter fremkommer i ten trer i kraft ved signering.), eller kontrakten petansen i egen virksomhet, det gjelder også store mange ulike utgaver og former, avhengig av hva tolkes slik. Dette er også praktisk, det har vært bedrifter og konsern. som skal avtales, partenes situasjon, kjøp/salgets mange og lange forhandlinger, fl ere utgaver av formål etc. Noen kontrakter regulerer en enkelt kontraktsteksten, og partene bekrefter ved signe- Inngåelse av kontrakter transaksjon, der partene avslutter kontraktsforhol- ringen at nå er de endelig enige. Som regel er det to parter i en kontrakt. En part det etter den gitte transaksjonen. Andre kontrak- Det er derfor viktig å være klar over at det er yter noe til den annen part, og skal samtidig få ter regulerer regelmessige kjøp, for eksempel i glidende overganger for når et avtaleforhold blir noe tilbake av tilsvarende verdi. Kontrakten skal form av en rammeavtale, der partene inngår et bindende. Under forhandlinger fastsettes enkelte regulere forholdene rundt denne forretningstran- kontraktsforhold som skal vare over tid/år. vilkår med en gang, andre deler er vanskelige saksjonen; den skal stadfeste vilkårene mellom Det er vanlig at bedrifter benytter tilpassete områder og tar lengre tid. Kanskje trekker en part partene, og den skal forutse, og regulere, mulige kontraktsmaler for sin virksomhet mot kunder seg rett før signering og hevder at partene ikke ble problemområder, med beskrivelser av hva partene «Som en og leverandører. Over tid kan bedriftene bli for enige. Den andre part bestrider dette, og mener skal gjøre hvis bestemte situasjoner oppstår. regelbundet av sine maler, og evner i mindre grad at det bare gjensto enkelte mindre viktige forhold, ledesnor å fravike disse eller benytte andre kontrakter der og at motpart hvert fall er bundet av de deler det Risiko: Jeg blir ofte spurt om hva som er det kan man si det er hensiktsmessig. Jeg har selv sett et inter- ble enighet om. Det vil da bero på en tolkning av viktigste å huske på når man inngår en kontrakt. nasjonalt konsern innen oljesektoren benytte sin forholdet om bindende avtale er inngått eller ikke. Det er ingen fasitsvar, det vil variere avhengig av at bindende kontraktsmal til absolutt alle typer kjøp. Det hele Som en ledesnor kan man si at bindende avtale er hva som skal reguleres, bedriftens situasjon og avtale er fremstod som latterlig da kontrakten, som gjaldt inngått når vesentlige forhold er avklart, som pris ståsted, og hvilken kontraktsform som benyttes. En kjøp/salg av olje, ble benyttet mot leverandøren og leveringstid. En part kan derfor være bundet kontrakt danner et helhetsbilde der de ulike vilkår inngått når som skulle drifte kantinen. etter kontrakten selv om alle forhold ikke er avklart, må sees i sammenheng. Likevel er det alltid viktig vesentlige Standardkontrakter er en vanlig form for og kontrakten ikke er signert. Under forhandlinger å fokusere på risiko og konsekvenser. Hva betyr kontrakter som benyttes når en bedrift har et bør derfor aksept av det enkelte vilkår avgis med kontrakten for min bedrift, hva risikerer bedriften, forhold stort antall ensartete kunder det skal inngås forbehold om aksept av endelig kontrakt. hva kan skje i kontraktsperioden? Det er videre er avklart, avtaler med. Standardkontrakter kjennetegnes viktig å fokusere på muligheten til å komme ut av ved at betingelsene er like for alle kundene, og at Forholdet juridisk/fagrettet kompetanse: en kontrakt under kontraktsperioden. Det er ved som pris bedriften ikke gir avvikende betingelser til enkelt- Ofte ser jeg at personer med fagkompetanse, kontraktsinngåelsen umulig å forutse alt som kan og levering- kunder. Kontraktene kan derfor fremstå som lite ledere for fagavdelinger, og bedrifters direktører skje. Dersom forholdene forandrer seg negativt kan fl eksible for kunden som ikke er gjennomsnitts- selv utfører forhandlinger og inngår kontrakter. det medføre store tap å måtte forbli i kontraktsfor- stid.» kunden, og direkte mangelfulle hvis de benyttes Særlig direktører synes dette er gøy, og gir seg selv holdet. Det er også viktig å være bevisst hva som utenfor sitt begrensete formål. alle fullmakter. Det er noe jeg sterkt vil fraråde. faktisk ligger inne i de økonomiske betingelsene. Intensjonskontrakter regulerer noe som kan/ Kjenn din motpart! I møte med en dyktig kon- Oppgitte priser kan fremstå uklare gjennom kom- skal skje seinere, og er ganske utbredt i nærings- traktsjurist vil kontraktsjuristen komme best ut pliserte og uoversiktlige prisstrukturer. livet. «Vi, partene, har en intensjon om at …». av en forhandlingssituasjon/kontraktsinngåelsen. Formuleringene er vage, som intensjon, hensikt, Selvsagt er det slik, denne personen er spesielt Forarbeider: Det som produseres av doku- ønske, mulighet osv. En intensjonskontrakt er trent til å forstå og forhandle innenfor juridiske og menter (drafts, møtereferater, brev, mailer osv.) ikke bindende, noe mange ikke er klar over. faktiske rammer. Det er ikke de overnevnte. fram til kontraktssignering kalles forarbeider. Det eneste som er bindende for partene er selve Forarbeider kan benyttes ved kontraktstolkning. intensjonen – partene må ved inngåelsen faktisk Forholdet til lovgivning: Bedrifter som retter seg En tilfeldig mail, et uheldig møtereferat, eller mene at de seinere skal gjøre det som beskrives. mot personmarkedet må være oppmerksomme manglende møtereferat, kan slå tilbake på et En slik intensjon kan vanskelig bevises rent fak- på at forbrukere som kundegruppe har et spesielt seinere tidspunkt. tisk. Neste dag er intensjonen endret, uten at det lovregulert vern/forbrukervern (forbrukerkjøpslov, Og ja, mail er bindende. Selv uten elektronisk stilles krav til endringen, og kontrakten er ikke håndverkertjenesteloven, spesiallover), og foren- signatur er mail skriftlig, og kan relateres tilbake bindende. Media har stilt spørsmål ved hvorfor klede klagemuligheter gjennom forbrukerrådet og til en bestemt avsender. Skal avsender påstå seg Telenor ikke anser seg bundet av kontrakten med spesialklagenemder (elklagenemda, bankklage- ubundet av sin mail, for eksempel ved å si at Grameenphone om å selge sine aksjer. Kontrakten nemnda, forsikringsklagenemnda, klagenemnda andre har benyttet dennes PC, må det sannsynlig- er en intensjonskontrakt. Telenors intensjon om for eiendomsmeglere, klagenemnda for selskaps- gjøres. Det skal meget til. Det er litt som å påstå at å selge aksjer er etter kontraktsinngåelsen endret reiser, klagenemnda for rens og vaskeri osv.). andre har benyttet ens bankkort i minibanken. En – Telenor ser seg nå bedre tjent med å beholde Kontrakter bør derfor ligge innenfor lovverket. NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 25

«Det er i begge parters interesse at det ikke oppstår problemer. Det er dog sterkt varierende hvor profesjonelt en part opptrer, både relatert til levering av egen ytelse og klokhet i forhold til egen kommunikasjon.»

Ikke ta det for gitt at de største alltid er de mest profesjonelle. Store bedrifter og konsern er nettopp store, det er mange lag med ledere, stadige omstillinger, og maktstrukturen er ikke alltid like lett å forholde seg til. De er også bevisste sin makt og størrelse, og kan lett fatte nye beslutninger som påvirker kontraktsforholdet negativt.

Bedrifter som retter seg mot bedriftsmarkedet Opphør av kontrakter linger som ikke i tilstrekkelig grad har forstått trenger ikke ta tilsvarende hensyn. Lovverket Kontrakter tar slutt ved følgende tilfeller: a) konsekvensene av det vi har avtalt. To ganger har gir få begrensninger, og tilsvarende begren- Kontrakten er tidsbestemt, og opphører automa- selgere gråtende ringt meg etter kontraktsinngå- set beskyttelse. Avtaleloven setter grenser for tisk ved en bestemt dato fastsatt i kontrakten. b) elser. Den ene var ingeniør, og representerte et kontraktsinngåelser som er urimelige. I samme Kontrakten er tidsubestemt, og sies opp av en stort IT fi rma. Han hadde funnet ut at fi rmaet område ligger pristiltaksloven. Det skal dog av partene etter prosedyrer fastsatt i kontrakten. ikke ville få betalt før om tre år. Den andre var meget til før en kontrakt mellom to profesjo- Dersom prosedyrer ikke er fastsatt kan kontrakten økonom, og representerte et konsern. Han forsto nelle parter blir å anse som urimelig. En annen, tolkes dit at den ikke kan sies opp. c) Partene blir ikke at forskjellen mellom to gitte løsninger ved to ulovfestet regel som kan få anvendelse, er enige om å avslutte kontrakten. Selv om en kon- gitte fremgangsmåter var 200 mill. regelen om «bristende forutsetninger». Dersom trakt løper, kan partene ved enighet avtale hva de forutsetningen som lå til grunn for kontrakts- måtte ønske i strid med kontrakten. d) Kontrakten Ikke ta det for gitt at store profi lerte bedrif- inngåelsen endrer seg så meget i etterkant at misligholdes vesentlig av en av partene, for 4ter og konsern er profesjonelle og pålitelige den blir å anse som bristende, kan kontrakten eksempel grunnet manglende oppfyllelse, og «Jeg har kontraktspartnere. Store bedrifter og konsern bli å anse som ikke bindende. Det skal noe til. heves, enten etter prosedyrer fastsatt i kontrakten, er nettopp store, og det er ikke alltid løfter/visjo- Markedsføringsloven setter grenser for god eller med hjemmel i generell rett. Heving kan gi selv laget ner/planer er forankret i bedriftens ledelse. Det forretningsskikk og god markedsføringsskikk. grunnlag for erstatning. mange er mange lag med ledere, stadige omstillinger, og Kjøpsloven gir en viss beskyttelse ved kjøp av Vær oppmerksom på forskjellen mellom b) og d). maktstrukturen er ikke alltid like lett å forholde varer (ikke tjenester), men kan fravikes ved avtale. intensjons- seg til. De er også bevisste sin makt og størrelse, Det er og blir kontrakten som må tolkes og legges Gode råd til SMB kontrakter. og kan lett fatte nye beslutninger som påvirker til grunn for forholdet mellom partene. Vær bevisst dine kontraktsmessige handlinger. kontraktsforholdet negativt. Ikke stol på noe som 1Sørg for at dine kontraktsmaler til enhver tid Jeg anser ikke er forpliktende skrevet ned på et papir. Forvaltning av kontrakter er oppdaterte og tilpasset din virksomhet. Ikke Når en kontrakt er inngått, er et kontraktsforhold inngå nye kontrakter, eller aksepter endringer i dem som En ansatt i et konsern uttalte følgende om mellom partene etablert. Det er nå, i kontraktspe- et etablert kontraktsforhold, uten å forsikre deg temmelig 5en leverandør; «det er ikke den ting vi ikke rioden, partene skal oppfylle sine forpliktelser og om hvilke konsekvenser vilkårene kan få for din kan snakke med hverandre om». Dette er en kreve sine rettigheter. bedrift. Dette er juridisk/faktisk/økonomisk vik- verdiløse, totalt misforstått kommunikasjon. Vær bevisst Det er i begge parters interesse at det ikke tig, og viser samtidig at du fremstår profesjonell i og gjør det din kommunikasjon mot kontraktspart, på alle oppstår problemer. Det er dog sterkt varierende markedet. stadier i kontraktsforholdet. Kontraktspart er ikke hvor profesjonelt en part opptrer, både relatert til kun dersom din venn. Selv om dere har hyggelige samtaler, levering av egen ytelse og klokhet i forhold til egen Du er ikke kontraktsjurist. Bruk tiden din på jeg ser det middager etc., kan alt du sier bli brukt mot deg kommunikasjon. Det kan være fornuftig å være 2det som er ditt fag, og det du kan. Knytt til deg seinere. fl eksibel, og i gitte situasjoner godta mindre mis- en ekstern kontraktsjurist som du benytter ved beroliger lighold for ikke å skade et forhold på sikt. Dette vil behov. Det gjelder selv om behovet er lite, og du er motpart Vær etisk bevisst. Unngå det vi kaller «kor- likevel være en løpende avveining der fl ere forhold et lite fi rma. Benytt en kontraktsjurist som snak- 6rupsjonslignende forhold» i næringslivet. får betydning; misligholdes alvorlighetsgrad, ker et språk du forstår, og som skriver et språk i en gitt Noen synes det er vanskelig å vite hvor grensen påløpte kostnader grunnet misligholdet, viktig- du forstår. Enkelte forretningsjurister utarbeider situasjon.» går. Det er ingen klare grenser. Bruk magefølel- heten av å beholde motpart som kontraktspart, kontrakter med tanke på andre jurister, selv om sen, den holder som regel. Det handler ikke om alternativer til kontraktspart (leveranser fra andre, kontraktene i det daglige benyttes av ikke-jurister at du får en eller fl ere fl asker vin til jul, eller at tilgjengelige leverandører), stabilitet og sikkerhet (selgere, økonomer, ingeniører). Resultatet er at du mottar et betalt weekendopphold i Paris. Det for levering av kommende ytelser og så videre. kontraktene fremstår tunge, misforstås, eller rett handler om at du blander forretninger med egne Partene må lære å leve med hverandre i kontrakts- og slett ikke benyttes. private interesser; at du lar, eller kan la, dine valg perioden. Kundeoppfølging, leverandørutvikling og innen forretningslivet bli påvirket av andre hen- kommunikasjon er stikkord her. Ofte er det nyttig Sørg for nødvendig kontraktsopplæring fra syn enn de rent forretningsmessige. med regelmessige møter der partene kan følge opp 3din kontraktsjurist. Selgere må i møter med hverandre og hverandres leveranser. Dette bør kon- kunder forstå hva de forhandler om, og hvilke traktsfestes, slik at partene aktivt deltar på møtene. konsekvenser mindre endringer/avvik kan Ingvild Opøien er jurist og arbeider nå som juridisk Jeg har mange ganger sett at møter, dvs. direkte medføre. Større endringer/avvik bør selgere ikke rådgiver både for enkeltpersoner og små og mel- kommunikasjon, har løst begynnende konfl ikter og ha fullmakt til å inngå. Jeg vet ikke hvor mange lomstore bedrifter. Tidligere har hun hatt ansvar for inngåelse av kontrakter i Telenor. fjernet frustrasjon som lett kunne eskalert. ganger jeg har møtt motpart/selgere i forhand- E-post: [email protected] 26 LIV & LEDELSE NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Generalister best på toppen HVOR FREMGANGSRIK du blir beslutningsprofi lene til 120 000 fl inke til å fortelle ansatte hva de skal tegenskaper som å tenke abstrakt og som leder, kan avhenge av om sjefer. Studien er publisert i Harvard gjøre. håndtere uforutsigbare situasjoner. lederstilen din er den riktige for det Business Review, og målet på Når man kommer høyere opp Generalistene ser i henhold til stu- ledernivået du befi nner deg på. fremgang er i denne sammenheng i sjefshierarkiet er imidlertid ikke dien også ut til å ha bedre forutset- Mens spesialistsjefene lykkes bedre faktorer som lønn samt hvor raskt spesialistsjefene like dyktige, viser ninger for å håndtere mennesker. på et lavere nivå, er generalistsjefene lederne gjør karriere. studien. På høyere nivåer handler I henhold til studien er det imid- mest fremgangsrike på toppen. Resultatene viser at de mest frem- lederskap i større grad om å fatte lertid håp også for spesialistsjefene Årsaken er at de ulike ledelsesnivåene gangsrike lederne på lavere nivåer er beslutninger om hvilke produkter som ønsker å bli ledere på et høy- Generalistene ser også krever ulike ferdigheter av sjefene. de sjefene som konsentrerer seg om og tjenester som skal tilbys og om ere nivå. Generalistegenskaper er ut til å ha bedre forut- Det skriver chef.se, som viser handling og vet hvordan man får ut hvordan disse skal utvikles. På dette ifølge forskerne noe det er mulig å setninger for å håndtere mennesker. til en internasjonal studie gjort av produkter og tjenester. De er også ledelsesnivået premieres generalis- trene opp.

Både ledere, mellomledere, ansatte og tillitsvalgte har mye å lære: Omstilling angår alle

– Endringsledelse er ikke bare en sak for den øverste ledelsen, det er en sak for mange – til syvende og sist for oss alle, sier professor Odd Nordhaug ved Norges Handelshøyskole. modeller – og anbefalinger – – Ja, stabilitet ble sett på som det må være tilgjengelig og kunne ta net fram til noen redskaper, bygget AV BJØRN R. JENSEN omkring omstillingsledelse, og sam- normale. Og det er ikke så mange i bruk den teamånd og motivasjon på modeller og erfaringer gjennom [email protected] tidig ta høyde for den årene siden, heller. som fi nnes, belønne de som trekker mange år i arbeid med prosesser kompleksiteten som Men i dag skjer det i riktig retning og være tilgjengelig, i organisasjoner, som passer til den Sammen med professor Steen preger både store og «Det mest nærmest kontinu- åpen og ærlig, forteller han. måten virksomheter ledes på her Hildebrandt i Århus og konsulent små endringer. Vi erlige omstillin- i Skandinavia, påpeker Nordhaug. Søren Brandi i Fåborg i Danmark, ser ingen enkle veier, interessante ger, som berør alle Modeller og erfaringer har han nettopp utgitt en liten bok men gjennom å sys- med denne ansatte på en eller – Høres ikke det temmelig opplagt ut? Mer suksess, færre tapere om endringsledelse. tematisere forskning anen måte, hele – Jo, men for ikke mange årene – Og med det en form for ledelse og erfaring, tror vi at undersøkelsen tiden. Med endring siden offentliggjorde Harvard Bus- som involvere medarbeidere mer Omstilling vi har funnet fram til er at når det som permanent til- iness Review en undersøkelse som enn i for eksempel angloamerikansk berører alle ting som vil være til stand er det viktig at konkluderte med at 70 prosent av alle omstillingsledelse? – Vi mener alle nytte og hjelp for spe- går galt, så er ledelsen vet hva den større endringsprosjekter mislykkes i – Ja, og som gjør at mange fl ere bør ha kunnska- sielt det store antallet det ledelsen gjør, når den driver forhold til ledelsens forhåndsbestemte er involvert i selve prosessen og har per om endrings- mellomledere, grup- endringsledelse. suksesskriterier. 70 prosent av disse et ord med i laget gjennom hele ledelse og kjenne peledere og tillits- som svikter.» Her må det foregå et igjen skyltes manglende endringsprosessen. Derfor er det ikke bare til de viktigste valgte som involveres omfattende arbeid ledelse. Det mest interessante med viktig at en virksomhets toppledelse Odd sidene ved Nordhaug i endrings- og omstil- på forhånd for å denne undersøkelsen er at når det går og ledergruppe har kompetanse til omstillings- lingsprosjekter, sier Nordhaug. defi nere endringene, omfanget, galt, så er det ledelsen som svikter. å lede en omstilling gjennom alle ledelse. Det er gjennom tidene tids- og annen ressursbruk og hvor Det er derfor mange ledere som er dens faser. Også alle prosessens blitt fortatt mye forskning på Teamånd og motivasjon endringen skal lede. De må fi nne på utkikk etter brukbare verktøy for aktører, som mellomledere, ansat- endringsledelse, og mange erfa- – For tidligere var større endringer milepæler underveis og identifi - å få en endring til å bli en suksess. tegruppene og tillitsvalgte bør skaffe ringer er trukket. Vi har for- for unntakene å regne i både privat sere problemområder og legge en Jeg skal ikke si vi er de første til å ville seg kompetanse i endringsledelse, søkt å samle noen teorier og og offentlig sektor? kommunikasjonsstrategi. Ledelsen gi dem det, men jeg tror vi har fun- å vite på hvilke områder de har sine NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27 Skap arbeidsglede FEM TIPS til ledere som vil skape av et felles mål gjør at medarbeiderne mulig overskudd oppleves neppe som konkrete tilbakemeldinger – ros og ris. arbeidsglede. får lyst til å yte sitt beste, mener et viktig prosjekt. Å bli sett er et av menneskesinnets mest Hvordan kan en leder skape arbeidsglede Velten, som har utarbeidet 2. Sett utfordrende mål som er grunnleggende behov. hos ansatte? Johan Velten i Teamwork Ou følgende ledertips: meningsfylte for dem som gjør 4. Vær villig til å drøfte problemer og mener hemmeligheten er å være til stede. 1. Fokuser på det store jobben. vanskeligheter. Være i dialog, gi oppmerksomhet og ros. prosjektet: Vår misjon Sett som det over Vær en samtalepartner som klargjør moti- Den erfarne organisasjonsrådgiveren sier eller rolle i samfunnet. tid er mulig å nå. Det vasjon, mål og metode. til Aftenposten at noe av det viktigste en Ansatte ønsker å gjør at folk lettere 5. Fokuser på personlige kvaliteter frem- arbeidsleder kan gjøre, er rett og slett å gi være en del av en tåler hverdagens små for virksomhetens verdinormer. plass til de ansatte som levende mennesker. viktig operasjon. og store problemer. Det er vekstkraft i selvrespekt, god sam- Det gjelder å skape et miljø hvor følelsen Å generere størst 3. Gi individuelle, vittighet og personlige kvaliteter.

Fakta LEDERVERKTØY Endringsledelse ■ Professor Odd Nordhaug ved beidet med ledelsesspørsmål Institutt for strategi og ledelse, i en årrekke. Nå har de tre Forming – ledelse – læring Norges Handelshøyskole, pro- utgitt en drøyt 100 siders hånd- De tre vesentlige tema i all endringsledelse er B Problemløsning. fessor Steen Hildebrandt ved bok i endringsledelse i serien forming – det vil si omfanget av endringene Institutt for ledelse ved handels- «Lederbiblioteket» på Forlag 1, I alle endringsprosesser oppstår det problemer. – ledelse – som vil si styring av endringsprosjek- Disse løses best om ledelsen har tenkt igjennom høyskolen i Århus og partner hvor de systematiserer erfaringer tet – og læring: Å trekke erfaringer fra suksesser i konsulentselskapet Hildebrandt og modeller som redskap for god dem på forhånd – og har klare virkemidler om de og feiltrinn. Her følger en kortversjon av sty- dukker opp. og Brandi, Søren Brandi, har ar- endringsledelse. ringsdelen av endringsprosessen: ■ 1 FALLENDE ENGASJEMENT. Store endringsprosesser har en naturlig, fallende kurve A Aktiv ledelse. om den ikke ledes og pleies skikkelig. Bruk quick- Dette er den viktigste faktor i endringsprosessene wins, løpende kommunikasjon og nye aktiviteter i de fl este organisasjoner. Aktiv ledelse er en sentral for å motvirke dette. forutsetning for suksess. Blant virkemidlene er: ■ ■ 2 UNDERMINERINGSFORSØK. De perso- 1 SYNLIGHET. Det er viktig for ledelsen ner eller prosesser eller andre faktorer som kan å være til stede, være synlige, og ikke forsvinne underminere endringene må være identifi sert før i endringstider. Jo vanskeligere en endring er, prosessene begynner – og behandles på en ærlig og jo mer negativt den kan oppfattes, jo viktigere og klok måte. er å være til stede i den. ■ ■ 3 USIKKERHETSPROBLEMER. Ulike 2 TILGJENGELIGHET. Orienter om end- grupper vil merke ulikt mye til endringene, men ringene der de vil få størst innvirkning, og sett for noen kan usikkerheten bli svært stor om av tid – både to og tre dager fram i tiden – til ikke ledelsen informerer løpende og gir tegn på ansatte og grupper som vil kontakte deg, når endringens suksess. endringene har fått sige inn hos alle. ■ ■ 4 SPØRSMÅL OG RYKTER. Slike oppstår, 3 DELEGERING. Selv om ledelsen skal være og må håndteres riktig. Si det som det er – synlig hele tiden, er det ingen grunn til at du å bryte tilliten en gang gjennom forsømmelse skal gjøre alt selv. Deleger oppgavene på andre eller uærlighet vil gjøre at det du vanskelig vil ledere, og la de stå klar til å fronte endringen når kunne vinne den tilbake. du selv er på møte eller reise. – Hensikten med å skrive denne ■ ■ 5 FØLELSER OG MOTSTAND I. boken, er et håp om at prosessene 4 KOMMUNIKASJON. Du må lage deg Ikke tal bare til hjerner, men motvirk følel- kan bli mer vellykkede, gi mer fornøyde en plan for kommunikasjonen av endringen sesbasert motstand ved å tale til hjertet, ansatte og færre tapere, og få bedriftene i forkant, slik at massekommunikasjonen har et på et nytt og bedre spor, sier professor Odd til den enkeltes erfaringer, følelser og drøm- Nordhaug på Norges Handelshøyskole. Alle planlagt løp og ikke stopper opp, for ut i proses- mer og hva endringen betyr for hver av dem, prosessens aktører bør skaffe seg kompetanse sen blir informasjonskravet enormt. personlig. i endringsledelse, mener han. ■ 5 ÆRLIGHET. En forutsetning for en vellyk- ■ 6 FØLELSER OG MOTSTAND II. ket endring er ærlighet. Den gode endringsleder Å kunne håndtere direkte motstand informerer ærlig og sørger for å informere andre mot endringsprosesser i den ekstreme ledere og medarbeidere om endringer av betyd- enden av skalaen for følsomme reaksjoner, ning for deres jobber. er viktig og kompetanse for å greie dette, må ledelsen oppøve. ■ 6 STYRK TEAMÅNDEN. Mange ledere oppgaver og hvordan de kan påvirke endringen som skal gjennomfø- stopper aktiviteter de synes er overfl adiske ■ 7 FØLELSER OG MOTSTAND III. Den prosessen slik at den blir vellyk- res være skikkelig fundamentert i i forhold til endringsprosessen, men det er viktig ket. For hensikten virksomheten, være mest støyende motstanden – åpen uenighet – er å ikke ødelegge en eksisterende teamånd. Øk lettes å imøtegå med argumenter, mens ubevisst med å skrive denne beskrevet i omfang heller interaksjonen i teamet. boken er et håp om «Alle aktører, og tydeliggjort i for- og skjult motstand er den vanskeligste, og må raskt identifi seres. at prosessene kan bli hold til interessenter ■ 7 QUICK-WINS. I store endringsprosjekt med mer vellykkede, gi som mellom- og forretningsområ- lange tidshorisonter er det viktig å markere mile- ■ mer fornøyde ansatte ledere, ansatte der. Like viktig er det 8 BELØNNING OG ANERKJENNELSE I. pæler. Den første er viktigst, den markerer at end- Belønning er en viktig incitament for å føre og færre tapere og få å sette seg ned i etter- ringene er i gang og har gitt observerbare følger. bedriftene på et nytt og tillitsvalgte, kant og trekke erfa- endringene på rett spor og i riktig retning. Gi on- og bedre spor, under- ringer fra endrings- ■ the-spot bonus for dem som adopterer ny atferd bør skaffe seg 8 INTERESSENTVURDERING. Som leder som fremmer endringsprosessen. streker han. prosessen. Både hva må du sikre deg godvilje, også fra dem som ikke kompetanse som, forhåpentlig- vil kunne påvirke resultatet direkte. En aktiv til- ■ Forming – vis, ble en suksess, 9 BELØNNING OG ANERKJENNELSE II. i endrings- nærming til interessegruppene må til for å sikre Gi synlig anerkjennelse til de som driver proses- ledelse – læring og hva som gikk galt rett ledelse for rette interessenter. – Men selve ledelsen ledelse.» i forhold til oppsatte sen, belønn de som fi nner nye måter å gjøre tin- av endringsproses- mål, er like viktig. ■ gene på og bruk ansattes ideer til å demonstrere 9 INTERESSENTLEDELSE. Endringer må deres eierskap til endringene. sene er bare en av fl ere Denne læringsdelen ledes kontinuerlig mot de ulike interessenter, kritiske elementer i forhold til om en skal igjen danne grunnlaget for enda vidtfavnende og for alle, proaktivt for å beholde omstilling skal lykkes? bedre endringsledelse ved neste initiativet og sette dagsorden, og personalisert Kilde: «Håndbok i endringsledelse», – Ja, det må foregå et arbeid forut korsvei. Derfor har disse områdene gjennom uformelle møter. Lederbiblioteket. Forlag1 for omstillingen, og det må foregå fått en like grundig behandling i vår et arbeid etterpå. Begge kan det lett bok, som selve ledelsen, sier profes- bli tatt for lett på. For det første må sor Odd Nordhaug. 28 LIV & LEDELSE NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Helt sjef?

in eneste unnskyldning var at jeg var ung og oppvokst i Norge. Likevel rister Mjeg fremdeles på hodet over hvordan jeg skjøttet min første lederrolle. Hør bare: 25 år gammel satt jeg med en baby på fanget, ingen barnehageplass i sikte og en utdannelse som skulle fullføres. Løsningen ble praktikant. Hun var den første av en rekke praktikanter som var greie nok, men som alt i alt styrket meg i troen på at barnehage er bra for barn (og foreldre). MER ENN Uansett: 25 år gammel ble jeg arbeidsgiver for en ung jente som bare var 5-6 år yngre enn meg. Praktikanten skulle passe gromgutten og gjøre litt JOBBEN husarbeid. «Litt husarbeid» er et vagt Av LISA begrep, og jeg er redd jeg ikke gjorde mye for å tydeliggjøre det WADE heller. Jeg tror jeg formulerte

Lisa Wade er trebarnsmor, forfat- meg omtrent sånn: «Ja, og hvis ter og rådgiver i The du har tid og det passer – ikke Performance Group. E-post: [email protected] føl det som et press, men altså hvis Olav sover og sånn, så kunne du kanskje, om mulig, ja det er ikke så voldsomt nøye, men altså, sånn innimellom andre gjøremål, hvis det er behov for det, ja da kunne du kanskje fare over stuen med støvsugeren? Om du har lyst? Men ikke føl det som et press, det er viktig for oss at du trives her hos oss. Og pass at Olav går selvsagt Ellen foran alt annet gjøremål.» Kjos-Kendall Jeg mente det godt. Siden jeg selv ikke liker detaljinstrukser, tok jeg det for gitt at det holdt å gi små hint om hva som skulle gjøres. Jeg tok feil. Praktikanten var grei nok hun, men hun skjønte overhodet ikke hva jeg forventet av henne. Så ble det heller ikke noe sving på husarbeidet fra hennes side. Mange opplever nyvunnet autoritet som ubehagelig, og fremstår som vage og utydelige sjefer. Min franske venninne oppnådde ganske Morten Müller-Nilssen andre resultater med sin praktikant. Hun hva du som leder regner med er den enkeltes avgjørelse og informere om den. Kunsten er å satte av en uke til gjennomgang av arbeid ansvar. Folk kan ha så lang utdannelse som vite forskjellen. Det er også noe med å falle til som skulle gjøres og mat som skulle lages. bare det. De trenger hjelp til å prioritere like- ro med at du faktisk kan bestemme en del og Praktikantens arbeidsoppgaver var fordelt på vel – av en leder som har det store bildet. at det å bli likt i øyeblikket ikke er det viktig- konkrete dager, og alt var Men jeg tror ikke ste. Her er min franske venninne suveren. ryddig og ordentlig summert det bare er slapphet hos Hun er vokst opp med et annet forhold til opp i et dokument. Det verste disse lederne som gjør autoritet og syns det er helt naturlig å be andre var at hennes praktikant så «Nei, jeg vil at vi skal at de foretrekker å være gjøre ting for seg. Berit ut til å trives mye bedre enn litt vage. Mange sliter Det ﬁ nnes situasjoner hvor klar ledelse og Cappelen min. Og jeg som trodde jeg gjøre det sånn.» med sitt eget forhold til tydelige ordre er helt nødvendig for å få ting var så kjempegrei… autoritet. Å plutselig ha gjort. For eksempel har vi har vært på seiltur i Hvorfor forteller jeg denne mulighet til å påvirke, sommer. Behøver jeg å si noe mer? Far, som sel- historien nå? Jeg blir jevnlig ja faktisk bestemme, vutnevnt kaptein, prøvde seg med en klare ordre: minnet på den i mitt møte med ledere. Det er hvordan andre mennesker skal bruke tiden – Klara, heng ut fenderne! mange som sliter med å være tydelige på hva sin, oppleves ubehagelig av mange. De vil helst 16-åringen gjesper litt, strekker på seg og de forventer av sine medarbeidere – og som at medarbeiderne skal skjønne det selv så det svarer: – Kan ikke Olav gjøre det? Jeg gjorde det så blir irriterte over at ikke alt skjer som de slipper å skjære gjennom og si: «Nei, jeg vil at jo i går! Jan Spurkeland har tenkt. Nei, jeg snakker ikke nødvendigvis vi skal gjøre det sånn.» Så det er ikke rart ledere har utfordringer. om detaljerte stillingsinstrukser som kan bli Medbestemmelse og involvering er viktig På den ene siden har vi ledere som ikke er vant foreldet før halvåret er omme. Jeg tenker på i Norge. Det er mye godt å si om det, men for til å si klart ifra. Og så har vi en generasjon av betydningen av å være tydelig overfor medar- ledere kan denne kulturelle ryggsekken også fremtidige medarbeidere som ikke er særlig beiderne hvordan de skal prioritere og hvor de skape problemer. Det er en tid for å involvere vant til å ta imot ordre. skal sette inn støtet, hva de kan ta lettere på og og be om innspill – og det er en tid for å ta en Nei, det skal ikke være lett. Signe strevet!

LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 29

VERDIFORUM: ETIKK & Kulturkonﬂ ikt SAMFUNNS- i det norske samfunnet ANSVAR Side 32

FOTO: HEGE MIKAELSEN/SCANPIX

LEDERLØNNINGER: Vi er ikke misunnelige på topplederne De norske likhetsidealene får «skylden» for at reaksjonene på Hydro- opsjonene er blitt så sterke. – Men det er feil å kalle dette misunnelse, det kan vi dokumentere gjennom forskning, sier professor Alexander Cappelen ved NHH. Professorkollega Frank Aarebrot ved Universitet i Bergen mener at reaksjonene mot Reiten også bunner i Hydro-direktørens eget rulleblad, og skyldes mer enn «bare» norsk motvilje mot høye lederlønninger. Bla om! FOTO: INGAR STORFJELL/SCANPIX 30 ETIKK & SAMFUNNSANSVAR NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE På nittitallet deltok Bekkemellem selv på Skjeller ut e-mobbere - Lær av de kristne protestaksjon mot kirkens holdning til kvinne- De svenske sosialdemokratenes leder, Mona Kristne organisasjoner er helt foran når det lige prester. Nå gleder hun seg over den høye Sahlin, går kraftig til motangrep på e-post mobbere. gjelder kvinners likestillingskamp omkring i kvinneandelen deres i styrene, men bemerker Direkte på radio navnga den profi lerte politike- landets styrer. at det fortsatt er et lite stykke igjen å gå: ren fl ere individer som har sendt henne hatmail. I går kunne man lese at kristne organisasjo- – Å få opp kvinneandelen i styrene betyr Hun skal visstnok ha blitt kalt «fi tte», «hore» og ner er har de høyeste andele kvinner i styrer. mye. Det må skapes en aksept for at kvinner «homoelsker», blant annet. Det har Karita Bekkemellom plukket opp på, og kan delta på lik linje som menn i yrkeslivet. Da I en sommerprat på P1 leste hun ett par av mai- nå vanker det ros til de kristne: er lederskap viktig. lene hun hadde mottatt, og også avsendernavnene. – Det er utrolig, utrolig gledelig å lese disse Hun sier også at andre kan lære av kirkene. – Jeg tror ikke det er deres rette navn. Men de tallene, og jeg er veldig positivt overrasket, – De som lykkes med å øke kvinneandelen bør sender masser av hatmail til meg, og da får de fi nne sier barne- og likestillingsminister Karita lyttes til. Det er viktig at de erfaringene som er Mona seg i å bli hengt ut. Sahlin Bekkemellem til Vårt Land i dag. gjort i kristne styrer, formidles.

■ Hvorfor er reaksjonene på opsjonsutbetalingene i Hydro så sterke? Er det fordi prinsippet bak opsjonssystemet går på tvers av likhetsprinsippet som står sterkt her i landet, slik BI-professor Torger Reve sier til Vårt Land denne uken? Reves kollega Nils Christie, professor i kriminologi, går enda lenger, og sier i en kronikk i Aftenposten at store utbetalinger til enkeltmennesker er i ferd med å ødelegge det norske samfunnet. ■ Dette avvises av jusprofessor Olav Torvund – også han i Aftenposten. Torvund mener oppstusset rundt opsjonene i Hydro bunner i «en god porsjon norsk misunnelse og en lik mengde norsk moralisme. Et ønske om likhet – eller ren misunnelse? For en del år siden og fl ere med dem, er i ferd med å – Dette er lett å at sjefen jobber mer og har større ødelegge. Jeg misunner dem ikke påvise ved økono- ansvar. Men det fi nnes en praktisk ble den norske pengene, men jeg frykter penge- miske eksperimen- grense for hvor mye mer én mann samfunnsformen dømt nes virkninger på det norske sam- ter, noe forskere kan jobbe i forhold til en annen, og funnet, skrev han i sin kronikk i i ulike land har derfor er det også en grense for hva over og ut av talsmenn Aftenposten. gjort mange tusen vi godtar av forskjeller med denne for den uinnskrenkete ganger av opp gjen- begrunnelsen. Skyldes ikke misunnelse nom årene. I slike Alexander Nordmenn godtar imidlertid i markedsøkonomi, Noe Nils Christie imidlertid ikke forsøk ser vi på hva Cappelen mindre grad lønnsforskjeller som hevdet professor Nils behøver å bekymre seg over, er kraf- mennesker gjør begrunnes med at enkelte presterer Christie i forrige uke. ten i den norske rettferdighetssan- når de har en sum penger å fordele bedre enn andre. sen. Den står fortsatt sterkt blant på seg selv og andre. Forsøk gjort – En leder som begrunner sitt folk, skal vi tro hans professorkol- i Norge viser at ønsket om rettfer- lønnsnivå med at «dette fortjener AV DAG HÅKON HELLEVIK lega Alexander Cappelen ved NHH dig fordeling er helt reelt. Folk er jeg fordi jeg er så fl ink», blir derfor [email protected] i Bergen. faktisk villig til å gi avkall på goder møtt med protester. Det samme ser Økonomiske forskere mener at – Den er imidlertid ikke unik for som de kunne valgt å beholde selv. vi når vi studerer ansatte på samme det norske likhetsidealet er helt – Sterke likhetsidealer, sterke fagfo- oss. Det fi nnes samfunn hvor lik- Så når det kommer påstander om nivå i samme virksomhet. Noen reelt, og at det ikke går an å reninger, statlige reguleringer, sær- hetstanken står enda sterkere enn at den norske motstanden mot høye kolleger vil alltid prestere bedre enn påstå at det bare er misunnelse norske støtte- den gjør i Norge lederlønninger bare er en rasjona- andre, men lønnsforskjellene mel- som ligger bak når nordmenn reagerer på Eivind Reitens og ordninger både sier Cappelen, lisert form for misunnelse, vil jeg lom disse er relativt små i Norge. resten av Hydro-toppenes dans til individer og «Økonomiske forsøk som er leder for hevde at dette ikke er riktig. Dette gjelder også i bedrifter som rundt opsjonskalven. organisasjoner NHHs Senter ikke er bundet av lønnstariffer, og – det kunne viser at ønsket om for etikk og Belønner innsats, hvor mulighetene til å lønne for- ikke gå bra. Vi rettferdig fordeling økonomi. ikke fl inkhet skjellig rent praktisk er til stede. erne. En toppleder er jo en arbeids- ville tape i den – Selv i Det betyr likevel taker akkurat som deg og meg, og internasjonale er helt reelt. Folk er Storbritannia ikke at nordmenn Vi er alle det er ikke Røkke. Men jeg tror nok konkurransen, faktisk villig til å gi og USA, hvor ikke aksepterer lønnstakere Eivind Reitens opsjoner provoserer bli mest som u- lønnsforskjel- ulikheter, påpeker «Jeg ser de Nordmenn som mer enn mye annet fordi vi ser på land å regne. Og avkall på goder som lene er mye Cappelen. Noen norske likhets- reagerer når Eivind selskapet han driver som «vårt». så viste det seg de kunne valgt å større, kommer former for ulik- Reiten skal få 28 Det store statlige eierskapet gjør at altså at det gikk det reaksjoner heter er derimot prinsippene millioner kroner vi opplever pengene han blir tildelt bra, meget bra. beholde selv.» hvis ledere får mindre spiselige stort sett bare i i gevinst på sine som langt på vei «våre», og rent Utlendinger ubetalt et beløp enn andre. opsjoner reage- faktisk er jo det også helt korrekt, kommer hit for Alexander Cappelen folk synes er – Folk synes politiske taler, og rer ikke i samme påpeker Alexander Cappelen. å se hvordan urimelig mye. det er ok at du får har ikke opplevd grad når eksem- vi fi kk det til. Det som vari- mer i lønn hvis pelvis Kjell Inge Bare i politiske taler Det forskes på saken. Mye tyder erer er nivået på hva samfunnet du jobber overtid dem i praksis.» Røkke eller Jens En som ikke har opplevd de nor- på at det ikke bare er oljen, men opplever som «urimelig», påpeker enn hvis du går Ultveit-Moe tar ske likhetsidealene som like sterke samfunnsordningen vår, som er han. hjem klokken 16. Heidi Høivik ut det mangedo- er professor Heidi von Weltzien forklaringen på at Norge fortsatt er Cappelen avviser imidlertid Med andre ord, vi ble i aksjeutbytte. Høivik, som underviser i etikk ved slik som mange av oss husker – og påstandene om at den norske rett- aksepterer at inn- Forklaringen er Handelshøyskolen BI. Hun er opp- vil ha det. ferdighetssansen utelukkende byg- sats skal belønnes. Derfor aksepte- enkel mener Cappelen. vokst i Tyskland, og hadde også et – Det er denne samfunnsorden ger på misunnelse og en aktiv bruk rer vi også at sjefen får mer enn den - Vi identifi serer oss med andre lengre opphold i USA bak seg før som meglerne og Hydro-toppene av janteloven. «menige» med den begrunnelsen lønnstakere, og ikke med bedriftsei- hun kom til Norge. NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNNSANSVAR 31 FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO: - Ren ansvarsfraskrivelse I spørsmålet om hvilken instans som sviktet Ullevål sykehus hevder at politifolkene som voldsskadde Ali i Sofi enbergparken, krangler var til stede, ble bedt om å frakte den skadete sykehus og politi om hvem som har skylden. mannen til lekevakten. De hevder at ambu- Mandag ettermiddag ble Ali (37) slått ned av lansefolkene ga en tilfredsstillende medisinsk en ghaneser i Sofi enbergparken. Tirsdag ble han vurdering på stedet, og mente at det derfor var operert for hjerneblødning. Ambulansepersonalet mer hensiktsmessig at politiet kjørte mannen til Pressekonferanse: Seksjonsoverlege Anne-Cathrine skal ha sagt «din jævla gris» og «der mistet du legevakten. Braarud Næss, divisjonsdirektør Arild Østergård og sjansen din» til mannen, etter at han kom til å tisse – Det stemmer ikke. Det ble ikke gitt noen avdelingssjef for ambulanseavdelingen Bjørn Karr. på seg. Ali og kjæresten hans ble nødt til å ta taxi til instruks til politifolkene på stedet, sier stasjons- Karita Bekkemellem legevakten, selv om både ambulansepersonale og sjef Kåre Stølen fra Grønlandstasjonen. lansepersonellet som har ansvaret for å fraktet en politi hadde vært til stede. – Dette er ren ansvarsfraskrivelse. Det er ambu- mann til sykehus, sier han til Aftenposten.

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX FOTO: HALLGEIR VÅGENES/SCANPIX

Reiten jobber «mot sine egne» Likhetsidealene er reelle lederlønninger, mener han. Hjelpeløs timing – Eivind Reiten har gått til krig ÷- Tradisjonen i Norge, fra oppbyg- nok, men det er Eivind mot hjemfallsretten. I realiteten har gingen av NSB midt på 1800-tallet til Reitens person som gjør han stevnet sin oppbyggin- at akkurat denne saken egen generalfor- gen av Statoil samling, altså mer enn ett skaper så høye bølger den norske stat, «Reiten er vestlending hundre år som den faktisk gjør. for ESA-dom- senere, er stolen. Blant og tidligere at det er det Det tror professor Frank Aarebrot mye annet har offentlige ved Universitetet i Bergen, som han også gått senterpartistatsråd, og som har tatt for øvrig også kan stille med egen inn for å ned- mange opplever hans de tunge, utenlandsk ekspertise på hvordan legge smelte- risikofylte det norske samfunnet oppleves av verk og fl ytte disposisjoner i Hydro investe- andre. tradisjonell som et svik fra en av ringene. – Min kone er hollandsk, og hun norsk industri De private forteller med at disse idealene er en til Island, hvor ‘deres egne’.» eierne, som viktig grunn til at hun trives med energien er Reiten opp- – Jeg ser de nor- bygdene som beskrives som det å bo i dette landet, hevder han med enda billigere Frank Aarebrot leves som en ske likhetsprinsip- historiske utgangspunktet for det ettertrykk. enn hos oss. forsvarer av, pene stort sett bare norske likhetsidealet? – Likhetsidealene i Norge er Dette blir opp- har i mange i politiske taler, og – I så fall tror jeg ikke dette står eldre enn arbeiderstanden og levd som veldig sammen- har ikke opplevd særlig sterkt i dag. Vi har jo alle i sosialdemokratiet, de stammer fra galt når lokalsamfunnene kan argu- henger ikke meldt seg før etter at de dem i praksis. Da oss en kraft og et ønske om å være landsbygda der menneskene var mentere med at bedriftene deres forsto at det var penger å tjene. Han jeg først fl yttet til annerledes. Vi liker helter, og vi like i sin fattigdom. Det er hold- går med overskudd. fremstår for mange som en represen- Heidi von Norge var det til Weltzien Høivik ønsker å fremheve våre egne verdier ninger som den dag i dag sitter så Det sier ikke lite når en lokal- tant for det verste som fi nnes i vår et landbruksdis- og særtrekk. dypt at selv ikke Fremskrittspartiet politiker fra Sogn og Fjordane norske industrielle tradisjon. trikt hvor jeg opplevde store sosiale Når det gjelder opsjonssaken i tør å være gjennomført liberalis- står frem og sier at hun ber til En annen grunn til det høye avstander mellom de storbøndene Hydro kan det godt være at de rød- tiske. Heller ikke der i gården tør Gud om at han må bli tvunget til støynivået mener Frank Aarebrot er og den øvrige befolkningen. Særlig grønne politikerne reagerer som de mann markedsføre «den ameri- å ta sin hatt og forlate bedriften, timingen av saken fra Hydros side. spesielt var det at det ble arrangert to gjør fordi de tror at folk reagerer ut kanske drømmen» fullt ut til et påpeker han. – De går ut med opsjonene sine offentlige juletrefester i byen, en hvor fra en påstått likhetstanke, mener norsk publikum, understreker – Reiten er vestlending og i pressens agurktid, og til overmål innfl ytterne ble invitert, og en annen Høivik. Aarebrot. tidligere senterpartistatsråd, og like før et valg. Deretter klarer de å for de «innfødte». Siden min mann – Men da har pressen mye av mange opplever hans disposisjo- si at de blir overrasket over at saken var fra stedet og jeg var utlending ble æren. Når en slik sak kommer Tre øksehogg ner i Hydro som et svik fra en av får så mye oppmerksomhet. Det er det til at vi gikk på begge, noe jeg midt i agurktiden lager mediene Når reaksjonene mot Eivind «deres egne». Når han i tillegg opp- så hjelpeløst dumt at du skulle tro opplevde som svært interessant. mye mer støy enn nødvendig, og Reitens opsjoner er så sterke, skyl- leves som grådig, ser vi bildet av Hydro ble drevet av mennesker som – Men det er jo nettopp samhol- det kan påvirke politikerne til å rea- des det imidlertid mer enn «bare» en mann som tildeler det norske ikke har hatt samfunnskunnskap det blant de mindre privilegerte på gere, tror hun. den norske motstanden mot høye samfunnet tre øksehogg. som fag i ungdomsskolen engang. 32 NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE VERDIFORUM

DENNE UKEN: Styreleder og til dels administrerende direktør som opererer i markedskulturen, har til tider opptrådt på en slik måte at det oppfattes som arrogant og umoralsk av den største eieren og rådende samfunnskultur, skriver Jørn Bue Olsen.

Jørn Bue Olsen er siv.ing. og ekon.dr. og driver eget rådgivningsﬁ rma i ledelse og etikk. E-post: [email protected] Kultur- og rollekollisjoner i opsjonskonflikten

a oss se den opphetete opsjonsdebat- her er visse spilleregler som er allment ten som et symptom for en kultur- gangbare – i markedskulturen. Og noen Lkonfl ikt i det norske samfunnet. Og aktører her hevder sågar at «alt er tillatt». behandle det som en kulturkonfl ikt. En Moralen i markedskulturen er forretnings- gigantisk konfl ikt blant norske nordmenn moralen. God moral blir den atferd som i Norge. Men som igjen er deler av en vi antar styrker hovedverdien lønnsom- kulturkonfl ikt i det globale næringslivet. En het. Bruk av opsjoner er således oppfattet FOTO: HEGE MIKAELSEN/SCANPIX konfl ikt som på noen områder er større som en nærmest selvfølgelig del av denne enn kulturkonfl iktene mellom islam og moralen og fremstår som en sannhet vestlig kristendom. Burka eller ikke blir som ingen utenfor markedskulturen får bare barnemat her. lov å røre! «Sånn er det bare!» (fritt etter Poenget er å understreke kulturper- Øystein Sunde). spektivet. Og vi har og har hatt mange Derfor blir da også redaktør Hegnar kulturkonfl ikter i Norge. Konfl ikter som indignert når noen reiser opsjonsdebat- skaffer store lidelser og stjeler energi ten; debatten er «provinsiell» ifølge fra produktivt arbeid. Det er styrets og professor på BI Gjems-Onstad; styrele- konsernledelsens ansvar å styre på en der Reinås blir «veldig overrasket» over slik måte at slike konfl ikter unngås mest opsjonskritikken, men sier likevel at han mulig. Og kvaliteten på dette arbeid er er vant til dette og mener at «kritikken avhengig av ledelsens klokskap. Leadership preller lett av». Han mener han «står – ikke management. Her har styret og oppreist både moralsk og som leder». Og ledelsen i Hydro ikke gjort en god nok Reinås har rett – vurdert ut fra denne jobb i dette tilfelle og uavhengig av om de markedsmoralen. Konsernsjef Reiten i for øvrig ellers har gjort en god jobb. omtaler kritikken som «det årlige karne- valet». Og jeg skjønner han – for det er jo Markedskultur – samfunnskultur et karneval – vurdert ut fra markedsmo- - Det årlige karneval, sier konsernsjef Reiten om den opphetete opsjonsdebatten den siste tiden. Rundt 1970 hadde vi i Norge en kultur- ralen. Men det er neppe klokt sagt. Og vel konfl ikt på et annet område. Den handlet snevert tenkt? har statssekretæren fått mer negative oppvokst i en nøktern Senterparti-kultur, om vitenskapsteori og erkjennelsesteori i I enhver kultur trer vi også inn i en tilbakemeldinger der dette kommer til og kommer fra en småbruks- og fi sker- vestlige universitetsmiljøer med forgrei- rolle. Sentrale her er styrelederrollen, uttrykk. VG regner ut at Reitens «grunn- familie der nøysomhet er en dyd – fort- ninger til det norske akademia. Det var styremedlem-rollen, adm.dir.-rollen. Det er lønn» har økt fra 2001 med 2 mill. til satt. Avlønning som nevnt over, passer C. P. Snow som i 1959 beskrev naturvi- roller som styrer oss. Defi nisjon på rolle 5.6 mill. i 2007. Samlede utbetalinger dårlig i denne nøysomhetsrollen. Men tenskapen og samfunnsvitenskapen som to som jeg da bruker er: Summen av forvent- fra 2001 til 2007 er på 87 millioner til den passer godt i adm.-dir.-rollen med vesensforskjellige kulturer. «Dei to kul- ningene som retter seg mot en stilling eller Reiten – ifølge avisen. Spilleregler som tilhørende moral. Og det er da også den turane». Forskjellene var nærmest som posisjon. Forventninger styrer – selvfølge- gir slike enorme beløp – vurdert ut fra rollen som dominerer. forholdet mellom islam og Kristendom. lig. Adm.dir. Reiten gjør det som forven- allmennmoralen, er ikke folk bare uenige I et forsøk på en kortfattet «kulturana- tes av han i den rollen – og han gjør det i. De er forbannet, uavhengig av hva Ledelse av konglomerat av kulturer lyse» av opsjonssaken er det to kulturer meget godt vurdert ut fra forretningsmo- juridiske eksperter måtte mene. Folk Den viktigste kompetansen sitter jo i som er sentrale her: Den globale mar- ralen (resultat: verdistigning av aksjene). fl est mener at lederne har krysset «alle styret og toppledelsen i dag. Og håndte- kedskulturen og samfunnskulturen i Norge. moralske grenser». Det er «begått ran av ringen her er deres ansvar. Men likevel Videre behandling her tas fra de to. Samfunnskulturen: en statsbedrift». Samtidig som folk med håndterer de denne saken slik at det blir Generelt kan vi si at det er kulturen som «Folk er sinte og frustrerte» forretningsmoral er oppgitt over denne så mye støy. Styreleder og til dels adm. dominerer, den styrer både tenkning og Hovedverdi her er vanskeligere å defi - «karneval-debatten». En toppledelse dir., synes til tider her å ha opptrådt på en handling til de menneskene som opplever nere fordi det er fl ere hovedverdier i «uten magemål». Styret har utvist «en slik måte at det oppfattes som arrogant og seg tilknyttet kulturen. En holdning som det norske samfunnet; dvs. en verdi- lysende inkompetanse mht. utforming umoralsk av den største eieren og i sam- kan uttrykkes i setningen «slik gjør vi det pluralisme. Men et uttrykk som dekker av avtalene», ifølge Kåre Willoch. funnskulturen. Med tilhørende omdøm- her hos oss». Dette mye er livskvalitet; Rollen i samfunnskulturen er privat- metap. Dette er en sentral del av kulturen gjelder generelt enten og kan presiseres person-rollen. Og et nytt moment her er i konsernet som ledelsen må ta inn over det er Islamsk kultur, med verdiuttrykk jo at vi spiller fl ere roller med fl e r e t y p e r seg. Finanskulturene i andre konsern i forvaltningskulturen i «Burka eller ikke blir som knyttes til de moral. Ja, det betyr dobbeltmoral Hvordan Norge og hos utenlandske samarbeids- staten, ”Gutteklubben bare barnemat her.» nordiske samfunn håndteres det? partnere er viktige, men det er ikke de Grei-kulturen”, elite- – som likhetsverdier som alene bør utforme Hydro-moralen. kulturer som mener at og solidaritetsverdier. Kulturkonfl ikt i Reitens hode? Jeg minner om at det er i fi nanskulturen vanlige lover og moral Spesielt sentralt og For ikke bare er dette en vanlig kultur- samtalene alltid stilnet når temaet etikk ikke gjelder for dem (jf. Eva Jolys beskri- undervurdert her er moralen i kulturen konfl ikt. Jeg tror også at konfl iktene eller business ethics ble brakt på bane for velse av franske eliter), «Jappe-kulturen» – allmennmoralen. Denne representerer fi nnes inne i hodene på sentrale aktører. noen få år siden. osv. Og til hver delkultur er tilordnet handlingsregler for å nå våre verdier. Dette fordi enkeltpersoner innehar fl ere Utgangspunkt for styret og topple- en portefølje av tilhørende fenomener 80-90% av befolkningen støtter seg i forskjellige roller samtidig – i dette tilfel- delsen mht. ledelse av et multikulturelt som styrer atferden – deriblant syn på hovedsak seg til allmennmoralen. Det let er to sentrale: yrkesrollen (f.eks. adm. konsern som Hydro, må være kulturforstå- opsjoner! er jo denne avisene fremstår som talerør dir.-rollen) og privatperson-rollen. Ofte går else. Og tilsvarende klokskap. Og det må for og evaluerer ut fra. Og her er nøk- dette «bra» fordi vi lar en rolle dominere bygges en leder- og styrekultur hvor det Markedskulturen som styrer kelen til godt eller dårlig omdømme i – i yrkesrollen blir det yrkesrollen. I adm. er høyt under taket. Slik at det ikke bare av opsjonsdebatten befolkningen. dir. -rollen mener Reiten at de 60-87 mill. er lov, men også riktig å markere dette i Av de sentrale karakteristika i den globale Og helt sentralt her: Virkemidlet opsjo- han har mottatt siden 2001, er helt på sin leder- og i styremøter før det blir kjempe- markedskulturen er kulturens hovedverdi ner aksepteres nærmest overhodet ikke plass. Men i rollen som privatpersonen saker i mediene. Men også eierne har vel lønnsomhet det viktigste. Den styrer oss i denne kulturen. Selv om de fl este nok Reiten er han kjent for å leve nøkternt her noen utfordringer i videreutviklingen – hvordan vi tenker og opptrer. Verden kan være med på å bruke opsjoner for – og han insisterer på dette selv. Han har av sine aktive eierskapsstrategier... ses som et marked – og omskapes i dette ledere i IT-gründerbedrifter. Men ikke kun en bil, et lite hus på Østkanten i Oslo, Og vi snakker om videreutvikling av den bildet – med kjøpere og selgere osv. Og på toppen av store fastlønninger. Aldri vurderer priser som oss andre. Han er nordiske modellen. En eksportvare. NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE 33

INNOVASJON: NYSKAPING Vil hekte ungene på teknologi Side 36

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

INNOVASJON: Innovasjonsledelse Alle bedrifter kan gjøres innovative og kreative historiene han forteller handler om hvordan derom ledelsen ønsker det, men ikke alle typer det gikk til da Kverneland på Jæren skulle virksom heter egner seg til å være kreative «på introdusere en ny plog, og ikke alle i bedriften var heltid». Det mener Martin Gjelsvik, som har enige i om dette virkelig var en plog eller ikke. skrevet en bok om innovasjonsledelse. En av Bla om! FOTO: DREAMSTIME 34 NYSKAPING NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE

Fornøyde med innovasjon møbel Innovasjon Norge ønsker å Innovasjon Norge har gjen- Møbel ble ferdig i 2006, og Ekornes med sine hvilestoler, innovativ, og bransjen har hen- snu nedgangen nom programmet Innovasjon andre fase går i 2007-2008. HÅG med kontorstoler og Stokke tet ut klyngeeffekter uten at de i norsk møbe- Møbel forsøkt å snu nedgangen Bedrifter fra hele landet har med barnemøbler. Prosjektene i nødvendigvis har vært geogra- leksport gjen- i den norske møbelindustrien. vært involvert. Konkret har Innovasjon Møbel har imidlertid fi sk nære. Konkurransekraften nom program- Målet har vært å skape vekst det vært jobbet med omdøm- ført til at fl ere bedrifter har endret har økt som følge av innførte met Innovasjon Møbel. i produksjon og dobling av mebygging og eksportsat- sine strategier, skriver Innovasjon merkevarestrategier med fokus eksporten innen 2015. Skal vi sing – og med design og Norge på sine nettsider. på design, differensiering og tro Innovasjon Norge selv, har produktutviklingsprosesser. Prosjektet har skapt ny kom- markedsorientering, og både programmet foreløpig vært en Noen bedrifter har klart enge petanse på markedskommu- prosess- og markedsmål interna- suksess. utnyttet spisskompetanse i noen nikasjon og merkevareledelse. sjonalt er nådd, slår Innovasjon Første fase av Innovasjon nisjemarkeder. Det har vært Produktutviklingen har blitt mer Norge fast. FOTO: STOKKE Innovasjoner skal ikke alltid ledes INNOVASJON God innovasjonsledelse kan bety at ledelsen slett ikke leder innovasjonene. Det hender resultatet blir bra nettopp fordi sjefene holder fi ngrene fra fatet.

AV DAG HÅKON HELLEVIK lederjobb, og at [email protected] dette må alle ledere engasjere seg i, sier Det sier Martin Gjelsvik som med Gjelsvik. boka «Innovasjonsledelse» er ute – …men? Det er ikke uvesentlig hvordan en plog ser ut. En prosess etter nettopp å fortelle norske – Men likevel ser i Kverneland, hvor en ansatt utviklet en ny plogtype, er et næringslivsledere hvordan innova- vi innovasjonspro- eksempel på hvordan en innovasjonsprosess både kan stanses sjonsprosessene bør foregå. sesser som har vært Martin og gjennomføres, mener forfatteren av boka «Innovasjonsledelse». – Men ikke bare det. Minst like vellykkede nettopp Gjelsvik viktig som å fortelle hvordan det bør fordi lederne ikke skje, er å fortelle hvordan det faktisk har engasjert seg direkte. En leder Kverneland på Jæren har i sine rekker en teknisk innovatør som risikerer å bli skjer. Derfor er boka også en liten med sterke meninger i en gryende samling beskrivelser av hvordan innovasjonsprosess kan ødelegge fordi ytre omstendigheter langt på vei tvang bedriften til å lansere en fortype på innovasjon er blitt bedrevet i det sine medarbeideres engasjement, virkelige liv, understreker han. og de kan ødelegge den sunne kon- – En av målgruppene er ledere kurransen internt i en bedrift om å vene får vokse en stund før man offensivt på kreativitet. Svaret er i etablerte virksomheter som har fi nne de beste ideene til hvordan et gjør vedtak om hvilken retning de absolutt ja hvis vi ser for oss en behov for å forholde seg til innova- problem kan løses. Mange ledere bør vokse i. IKT-bedrift. Den jobber i en bran- sjon til daglig. Det jeg håper er at griper inn med sin oppfatning av sje hvor forandringene skjer svært Ikke mitt boka skal få dem til å refl ektere over hva de tror fi rmaets kunder «vil Kan skapes raskt. Det å utarbeide nye løsnin- Tidlig på 1990-tallet ble det sin egen praksis. ha», men de glemmer at det gjerne Det som imidlertid er viktig, er at ger sammen med kundene er en utviklet en prototyp på en ny er medarbeiderne nede i systemet ledelsen skaper en innovativ orga- dagligdags nødvendighet, og det type plog ved Kverneland på Ikke etter «boka» som har den tetteste kontakten med nisasjon. En leder kan oppmuntre er lov å gjøre feil underveis. Jæren. Den pløyde grunnere Noe av det som sær- disse kundene. sine medarbeidere til å tørre å feile I den andre enden av en slik enn en tradisjonell plog, og preger innovasjon – Men det er gjennom å skape en arbeidsplass skala fi nner du eksempelvis fi nans- hadde mye til felles med en i virkelighetens verden, «Vi ser vel en god regel for med takhøyde. bransjen, påpeker han. En bank kan harv som bare river opp jorda er at prosjekter kan gjen- innovasjons- en leder å vite hva – I en innovativ bedrift er inno- ikke eksperimentere med verken i stedet for å snu den ned til nomføres etter meto- som skjer i egen vasjon strategisk helt overordnet, tekniske løsninger eller med for- 30 centimeters dybde. Det nye der som ligger langt prosesser organisasjon? ingen etablert organisasjonsstruk- valtningen av kundenes penger. produktet avvek så mye fra en unna det «læreboka» som har vært – Ledelsen må tur eller forretningsmodell er hel- – For å ha tillit er banken avhen- tradisjonell plog at bedriften, foreskriver, og likevel kjenne det store lig. Det vil alltid være lov å stille gig av at de daglige rutinene er ett som så på seg selv som en ren være svært vellykkede. vellykkede bildet og formidle spørsmål ved om deler av virksom- hundre prosent forutsigbare og plogfabrikk, ikke ville ha den. To kjente virkemidler nettopp fordi bedriftens strate- heten kan gjøres bedre, både ledelse pålitelige, at de virker uten feil Prosjektet ble lagt i skuffen. – som man vet funge- giske intensjoner. og ansatte er naturlig kritiske og dag ut og dag inn. Ingen innova- Fordelen med den nye «plo- rer – er for eksempel å lederne ikke Mitt poeng er at spørrende til vedtatte sannheter. tive påfunn kan lanseres i marke- gen» var at fordi den gikk grun- lære av andres løsnin- har engasjert tidlig i løpet, før Ledelsen oppmuntrer hele orga- det uten at de er testet til bunns. nere kunne den trekkes med ger, og å gjenta sukses- de viktige avgjø- nisasjonen til å eksperimentere Hvis banken begynte å jobbe slik mindre kraft. En bonde kunne ser som egen bedrift seg direkte.» relsene tas og før og være åpen og nysgjerrig mot IKT-leverandøren gjør, ville det jobbe med en mindre og bil- har hatt. Men to andre de tunge investe- omverden. gått veldig galt. Den enkelte leder ligere traktor, og spare penger på virkemidler, som også ringene gjøres, da – En hvilken som helst bedrift kan må ta seg tid til å tenke igjennom både investeringer og drivstoff. ofte fungerer – er å holde seg unna kan det ofte være nyttig å ha tak- med andre ord organiseres slik at den sin egen bedrifts situasjon. Et Avhengig av klima og jordsmonn, andres løsninger og forsøke ikke høyde for fl ere ideer. Ledelsen bør inspirerer til innovasjon? fokus på kreativitet må skje ut fra kunne den grunne plogen være å gjenta egen suksess. ikke styre for mye for tidlig, men – Ja, det er mulig, men det er bedriftens behov, ikke fordi krea- et like effektivt redskap som den – Det er for eksempel klassisk heller gjøre det til sin stil å være en selvsagt et spørsmål om en hvil- tiviteten i våre dager er blitt litt av tradisjonelle typen. å hevde at innovasjon er en viktig garantist for at de mange initiati- ken som helst bedrift bør satse så en motebølge. NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE NYSKAPING 35 Gründere mest fornøyde Finsk undersøkelse viser at gründere er minst fornøyd og minst produktive. også med å slå igjennom i utlandet. lykkeligere enn folk fl est. Gründeren bak frisørkjeden Nikita, En av konklusjonene i den fi nske Det skriver Nationen. Undersøkelsen, Inger Ellen Nicolaisen, sier til Nationen undersøkelsen er at bønder trenger som er gjennomført av National Public at hun tror at gründere er mer produk- emosjonell og sosial støtte. Knut Health Institute i Helsinki, har sett på tive enn andre. Sjøvold, leder i Norsk bonde- og små- livskvalitet og produktivitet for selvsten- - Når man er gründer og selvstendig brukerlag sier til Nationen at det er dig næringsdrivende. Og selvstendige blir det ikke noen åtte til fi re-jobb. Du får vanskelig å overføre tall fra Finland til gründere med ansatte i virksomheten en helt annen intensitet og engasjement norske forhold. Han antar at Norge har sin er både lykkeligst og mest produk- i det du holder på med. Du teller ikke et større nettverk av faglag og annet tive - de skåret høyest på alle områder timer, det blir mer en livsstil. Nicolaisen å spille på. I tillegg har norske bønder Inger Ellen Knut undersøkelsen omfattet. Bøndene er har snart 100 frisørsalonger, og jobber bedre økonomi. Nicolaisen Sjøvold

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

FOTO: HENNING BAGGER/SCANPIX

Vil en laks være en laks dersom den spiser rapsolje og ikke ﬁ skefoskefor?r? Dette ble et problem for produsenten Skretting på slutten av 1990-tallet.

bremset av et produksjonsmiljø som foretrekker det trygge fremfor det usikre. Fiskefôrprodusenten Skretting fi kk problemer et tidspunkt hvor markedet ikke var klar for nye tanker. Dette er to av eksemplene på innovasjon i praksis i Gjelsviks bok. bord El Niño tok kontrollen Tegningene lå i skuffen i ti man kan, også vil kunne være en Mangelen på maritimt råstoff gå tom for fi skeolje. Markedet men kundenes oppfatning er år, og ble plukket frem på et barriere mot mangfold. til en stadig voksende næring er var imidlertid ikke forberedt og ikke alltid den samme som det tidspunkt hvor bedriften så seg Ved andre forsøk vant pro- blitt et problem for oppdretts- produktets innvirkning på den en forsker i hvit frakk mener å selv som en leverandør av land- duktet igjennom blant annet industrien verden over. Det går ferdige fi sken, var ikke godt nok vite. Det var rett og slett en følel- bruksmaskiner og ikke som en fordi den daværende ledelsen ikke på at laksen nekter å spise kartlagt. sesmessig motstand mot å pro- ren plogfabrikant. Fortsatt var var relativt ny og mindre opp- plantefôr, men vel så mye på – Reaksjonene uteble ikke, og dusere en laks som levde av noe det imidlertid motstand internt, hengt i bedriftens tradisjonelle oppfatningen av at en fi sk som fordi fi skeprodusentene var så som ikke vokste i sjøen. Men blant annet fordi mange fryktet produktspekter enn hva den ikke spiser sjømat selv, umulig usikre fi kk fabrikken til og med dette eksemplet viser verdien en «kannibalisering» i egne forrige hadde vært, fastslår kan være en ordentlig fi sk. klager på produkter som i virke- av ikke å gi opp. Mange ganger produktrekker. forfatteren. Det har vært forsket på ligheten inneholdt ren fi skeolje har vi sett at andre kommer inn – Bedriften solgte det de selv – Det spilte en rolle i mot- planteoljer slik oppdretterne var vant til, etter at et prosjekt har mislyktes, mente var «verdens beste plog». standen mot produktet at i fi skefôr lenge, men i 1997 forteller Gjelsvik. gjør noen justeringer, og lykkes Mange fryktet at det nye produk- produktideen kom fra en person ble problemstillingen akutt. Da tilgangen på fi ske- i et marked som kanskje har tet skulle undergrave bedriftens med et rykte som en slags intern Værfenomenet El Niño førte til olje ble normal igjen gikk modnet i mellomtiden. Her var omdømme fordi det ikke ville opprører. Han passer perfekt sterkt reduserte fi skeforekom- Skretting,derfor bort fra produk- det den opprinnelige produsen- være godt nok, påpeker Gjelsvik. inn i bildet av den «asosiale» ster i Stillehavet utenfor Chile og tet. Men forskningen med plan- ten som selv fulgte opp sin egen – Dette er en klassisk begrun- oppfi nneren som driver med sitt Peru, og dermed ble det man- teolje fortsatte, og i 2002 ble idé. Man bestemte seg for å lære nelse for ikke å ønske innova- i skyggen av hva sjefen følger gel på olje til oppdrettsfôr og produktet relansert. Nå hadde av feilene som ble gjort første sjon. En annen velkjent grunn med på, og som ikke bryr seg sterkt økende priser. Det førte imidlertid kundene et valg – de gang, og bedriften var aldri er at «dette er ikke en del av vårt om hva andre mener. I dette til- til at fôrprodusenten Skretting kunne kjøpe fôr med og uten i nærheten av å lete etter synde- kjerne område», noe produktet fellet lønnet det seg for bedriften i 1998 introduserte en fôrtype vegetabilske innslag, og dessuten bukker for å forklare den første ble møtt med første gang det at ledelsen ga vedkommende med et stort innslag rapsolje, mente fabrikken å kunne doku- fi askoen. I stedet gjorde man en ble lansert internt. Dette er et frie tøyler, på tross av den et produkt som ikke var ment å mentere at produktet holdt mål. bedre jobb i forhold til både pro- dilemma for en bedriftsleder, interne motstanden prosjektet komme på markedet så tidlig. – Forskerne mente allerede i dukt og marked, og fi kk betalt fordi den trygge satsingen på det hans vakte. Bedriften fryktet rett og slett å 1998 at produktet var godt nok, for det, sier Martin Gjelsvik. 36 NYSKAPING NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Vil la handelsskip gå på gass Festivalgründer Om 25 år er det realistisk å tro at av brenselceller spesielt tilpasset fl ytende naturgass som skal opp- verdens skipsfart bruker fl ytende marine operasjoner. Utviklingen, bevares i store beholdere om bord. sliter naturgass som brennstoff, tror Det som fortsatt er på forskningssta- Gassen tar imidlertid stor plass, så Det skriver adressa.no. Knut Morten Norske Veritas. Eidesvik Offshore diet, vil kunne redusere brennstof- i første omgang er det snakk om Johansen som grunnla Hell Blues har bygget tre forsyningsskip som forbruket med opptil 50 prosent. å bygge skip som bare seiler korte Festival for 16 år siden. Hva gikk galt? drives med gass, og planlegger Ekspertene hevder at den nye bren- avstander og kan bunkre ofte. - En festival er et arrangement folk drar også større fartøyer. selcelleteknologien vil kunne gi et Lederen av brenselscellepro- til uten å kjenne en eneste artist. Alt annet Samtidig er Eidesvik sammen viktig bidrag til å redusere utslip- sjektet i DNV, Tomas Tronstad sier er enkeltstående konserter. I år var vi mer med blant andre Det Norske pene av miljøskadelige stoffer som til danske ingeniøren.dk, at største- Om 25 år vil størstedelen enkeltstående konserter, enn festival. Veritas med i et miljøprosjekt svovel, nitrogen og CO2 fra skip. delen av verdens tankskip vil gå på av verdens tankskip gå Johansen blitt spurt fl ere ganger om på brensels celler,celler, mener hvor målet er å utvikle kraftpakker Brenselscellene skal drives av brenselsceller om 25 år. Tomas Tronstad ikke artistene har vært for store i år, i Vil hekte ungene på teknologi INNOVASJON

NITO-president Marit Stykket er oppvokst vegg i vegg med Nedre Eiker Stadion, og heier fortsatt på Mjøndalen. Men det var ikke derfor hun tilbrakte store deler av forrige uke på Norway Cup på Ekeberg i Oslo. Der var hensikten å rekruttere fremtidige ingeniører.

AV DAG HÅKON HELLEVIK [email protected]

Innimellom fotballkampene ﬁ kk små og store barn bøye plastbiter og skru i stykker datamaskiner. Løse deler kunne de bruke til å skru sammen roboter eller andre fantasi- fulle, tekniske innretninger med. – Blir det mye bra innovasjon av slikt? – Noen nøyde seg med å gi robo- tene hår av fargerike, elektriske kabler, mens andre la inn bevege- lige deler. Noen dro ut og skaffet seg batterier slik at de kunne sette liv i ﬁ gurene de selv hadde laget, sier Marit Stykket fornøyd.

Sjette gang Det var sjette gang NITO stilte med telt og teknikk under Norway Cup. I et hjørne var en av landets nylig utrangerte enarmete bandit- Marit Stykket synes det er greit at ungene blir hektet på spilleautomater ter blitt satt til obduksjon. I stedet – all den stund de graver i innmaten for å blinke og skramle og spise og spiller bort pengene sine. Hvordan ser en datamaskin ut inni? Hvordan fungerer egentlig en gyro? Og hvor lett er det å dra ringen langs metallskinna penger, sto installasjonen der med åpen dør og løse ledninger. Ved siden av sto en ingeniørstudent og skru dem fra hverandre, til det er Flytende nitrogen måle din egen stemmeprakt ved veldig mange ungdommer i løpet forklarte hvordan banditten ser ut tingene vi omgir oss med alt for I teltet kunne de besøkende se hva å skrike det du kan inn i NITOs av kort tid, påpeker Stykket. NITO inni. Samme skjebne hadde blitt kompliserte. Her kan de unge fot- fl ytende nitrogen på nesten to hun- spesialbygde brølemaskin. Ny av har grovregnet seg frem til at de har et kvart dusin pcèr til del, innlånt ballspillerne få åpne og skru alt de dre minusgrader kan gjøre med en året var en «fullformat» stø-på- hatt 150.000 besøkende i løpet av de fra et lager av kondemnabelt utstyr lyster, under kyndig veiledning. Vi ballong, og hvordan fi ngeren din hånden-maskin, hvor deltakerne seks årene de har vært på fotballtur- som er levert til resirkulering. har alliert oss med en gruppe inge- stopper hvis du forsøker å slå hardt konkurrerte i å føre en ring over neringen med teknologiteltet. – Og hensikten er… niørstudenter som bemanner hver i en suppe av vann og maismel. Du en metallskinne uten å berøre den – Kan dere måle om slike tiltak har … å skape interesse for teknologi. sin post i teltet, slik at de nysgjerrige kunne teste en gyro i form av et underveis. den tiltenkte effekten på unge men- Verden er ikke lenger slik at barn kan få en forklaring på alt de kan spinnende hjul og snurre rundt – Det spesielle med Norway neskers interesse for teknologi? kan få leke med tekniske ting og oppleve her inne. din egen akse, eller du kunne Cup er at vi kommer i kontakt med – Vi ikke måle noe annet enn NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE NYSKAPING 37 tillegg til at mange har reagert på den store spennvidden av artister. Vil erstatte LNG med PNG - Men jeg kan ikke forstå at For noen tiår siden var Kværners kuletankskip en vik- at i forbindelse med frakt fra det russiske gassfeltet større artister skal føre til færre folk. tig nyvinning i frakt av fl ytende naturgass (LNG). Nå Sjtokman i Barentshavet, vil frakt med PNG-skip Hadde vi fått 1000 fl ere besøkende vil Haugesunds-rederiet Knutsen OAS erstatte LNG- kunne spare energi tilsvarende tre fi redeler av gassres- enn i fjor, ville vi gått i null. Jeg frakt med PNG – pressured natural gas. sursene i Snøhvitfeltet på norsk side i Barentshavet. mener at vi ikke har satset for ambi- Utgangspunktet er at det krever mindre energi Samtidig vil en transportkjede basert på PNG slippe siøst. Vi klarte bare ikke å beskrive å komprimere gassen enn å holde den nedkjølt på ut 550 millioner tonn mindre CO2. Det er ti ganger så atmosfæren på området i forkant. minus 163 grader slik at den forblir fl ytende. PNG skal mye som Norges samlede utslipp på ett år. Johansen var programansvar- heller ikke fraktes i skipets egne tanker, slik som LNG. Gassfraktkonseptet fra Knutsen OAS blir nå lig under årets festival. Nå må et Den komprimerte gassen skal lagres i egne «kasset- vurdert i Hellas. Haugesund-rederiet har lagt inn under til, for at livsverket ikke skal Hell Blues Festival ter» som fartøyet tar om bord. tilbud på frakt av gass med PNG-skip fra Egypt til trues av konkurs. gå konkurs Ifølge Stavanger Aftenblad har rederiet regnet ut et gresk kraftverk.

ALLE FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

uten å komme borti den? Dette var blant de tingene håpefulle fotballspillere kunne utforske i NITOs teknotelt under Norway Cup. antallet besøkende i teltet, og når økes, vi tok problemstillingen opp fjor var teknologi og idrett tema for var en såkalt «batak-vegg» som slukke over 40 lamper i løpet av mange kommer innom, er det vel for 10-12 år siden da det ikke var noe teltet, og deltakerne kunne blant ﬂ ere toppklubber bruker til reak- sine tilmålte 30 sekunder. fordi de synes utstillingen vår er tema ellers i samfunnet. annet se hvordan den sømløse fot- sjonstrening for sine målvakter. – Fikk du sett noen fotballkamper? spennende og morsom. Vi for vår del ballen som ble brukt under VM, Spilleren går inn i en boks på stør- – Mjøndalen har vært her med lag, kan registrere at mange års arbeid Norsk Industri var konstruert. I år var design et relse med en telefonkiosk, hvor det men jeg har ikke vært og sett dem. med å få større søknad til realfa- og Teknisk Museum av temaene, og ved et av bordene sitter et sett med lamper på den ene Jeg nøyer meg med å minnes den gene begynner å krones med hell. Norsk Industri er sponsor bak kunne de håpefulle lage sin egen veggen. Etter hvert som lampene gangen for veldig lenge siden da laget Vi i NITO var blant de første som NITOS Norway cup-telt, og vik- mobiltelefonholder ved hjelp av tennes skal spilleren slukke dem var så godt at til og med Rosenborg begynte å tenke på hvordan rekrut- tige samarbeidspartnere er Teknisk plaststykker og varme. Det nær- ved å berøre dem med hendene. løp rundt og hadde et Mjøndalen- teringen til disse fagene kunne Museum og Universitetet i Oslo. I meste årets utstilling kom fotball De kjappeste på Ekeberg klarte å kompleks, sukker Marit Stykket. 38 NYSKAPING NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE Prinsessens engleskole, Astarte Forbrukerombudet gransker ikke Education, slipper IT-gründere håver inn Forbrukerombudet sier Forbrukerombudet at Louises nye virksomhet nær mere gransk- IT-gründerne Rolf Helle, Bergen solgte 40 prosent vil ikke granske de ikke har noe behov for har tidligere fått kritikk ing av forbruker- Eivind Braathen, Nils- av selskapet til London- gründer Märtha å se nærmere på skolens for at de lover kontakt ombudet. Petter Tveranger og selskapet Argo Capital Louise. Det skriver VG. virksomhet. med engler og at de skal Gerhard Lund Furnes Management. Forbrukerombudet har - Vi har hatt et møte lære å skape himmelske sikret seg 50 millioner I 2006 omsatte mottatt to klager i forbin- mandag og bestemt oss mirakler på kursene sine. kroner, mens 16 ansatte Webstep for 98,3 millioner delse med markedsførin- for ikke å ta opp saken til I ettertid er dette endret delte resten av potten på kroner, selskapet ﬁ kk et gen av Prinsesse Märtha nærmere vurdering, sier til «forsøke å komme i 70 millioner kroner. Det driftsresultat på 18,5 milli- Louise og Elisabeth forbrukerombud Bjørn kontakt med englene» og skriver hegnar.no. oner kroner mens resultat Samnøys engleskole, Erik Thon til NTB. «søke å skape himmelske Bakgrunnen er at før skatt endte på 19,9 Astarte Education. Nå Prinsesse Märtha mirakler». de ansatte i Webstep i millioner kroner.

FOTO: CATHRINE WESSEL / DET KONGELIGE HOFF Irland har skatteinsentiver for forretningsengler

t blomstrende næringsliv venner og de uformelle, private investorer eller investo- gir positive ringvirkninger investorer en viktig fi nansier- rer på jakt etter å inves- Etil alle. Spesielt gjelder det å ingskilde. Det er derfor viktig at tere i unoterte bedrifter utnytte det potensi- myndighe- benytte seg av det såkalte ale de ufødte bedriftene legger «Business Expansion ter representerer. INNLEGG forholdene Scheme». Dette inne- Skal man lykkes i til rette og bærer et skatteinsentiv dette arbeidet må ■ Av Rasmus Falck, senior- kanaliserer for de uformelle, private vi fjerne barri- rådgiver i NHO. risikokapi- investorene. Ordningen erer entreprenøren tal til den ble introdusert i 1984 møter når han/hun såkalte og skulle vare i fi re år, starter og videreut- «Vi trenger slike såkornfa- men har stadig blitt vikler sin bedrift. ordninger dersom sen. Her er forlenget. Det hele går ut Finansiering er en det behov på at uformelle private vital forutsetning vi skal lykkes for mang- investorer årlig kan for enhver bedrift med å skape fold og at investere opp til 250.000 som ønsker å vokse. ulike kapi- kr. og få skattefradrag De fl este av landets fl ere jobber i nye talkilder må for tilsvarende prosent bedrifter har et godt kunnskapsbedrifter. » utnyttes. som vedkommendes samarbeid med sine Det engel- marginalskatt. Men da Klimatrusselen har aktualisert forslaget om at de som investerer penger og kunnskap i nye fi nansielle partnere. ske marked må investor holde på bedrifter bør få fordeler i form av skattefritak for investeringer og avkastning. Imidlertid vet vi at for fi nan- aksjen i fem år. Dersom mange bedrifter siering av man investerer et større beløp 2.500 kr. Totalt er det satt en øvre til prisen på ervervelsestidspunk- ikke er i stand til å få fi nansiert nyetablerte bedrifter er det største - eventuelt at investors inntekt grense på 10 millioner kroner. For tet og før skatteinsentivet. I Irland nyskaping. Spesielt gjelder dette og mest utviklede i Europa. De er for lav til å nyttiggjøre seg å kvalifi sere for skatteinsentiv må kan man ikke trekke fra eventu- en liten minoritet; nemlig de har innført egne skatteinsentiver skattefradraget - kan man skyve emisjonen være under dette beløp. elle tap skattemessig. nye kunnskapsbedriftene med et for å kanalisere risikokapital til det foran seg. For å kvalifi sere Skatteinsentivet gjelder som nevnt Ordningen ble evaluert i internasjonalt markedspotensial. tidlig fase samtidig som de med må det investeres i bransjer som investeringsåret. Det er satt opp 2006. Spørreskjemaer ble sent Dette representerer tapte mulig- årets budsjett reduserer selskaps- for eksempel FoU, industri, visse retningslinjer for hvilke 1.400 bedrifter som hadde benyt- heter ikke minst i form av godt skattesatsen fra 30 til 28 prosent. tjenester og turisme. Bedriften typer investeringer og hvilke tet seg av BES. Svarprosenten var betalte arbeidsplasser og sosiale Også Irland med en bedriftsbes- man investerer i må ikke være investorer som kvalifi serer. Det på 35 prosent. Svarene kom fra kostnader for lokalsamfunnet. katning på 12,5 prosent, er kjent notert på børsen. Det forutsettes er ingen grense for hvor mange hele landet. 58 prosent katego- Grunnet markedssvikt er det for å ha lagt forholdene til rette for at aksjene er nyemitert og de må bedrifter en uformell, privat riserte bedriften de ledet som for lite kompetent kapital i tidlig nyskaping. ikke gis noen form for preferanse. investor kan investere i. Dersom industri, 22 prosent som inter- fase. Dette er et strukturelt pro- Normalt er den minste investe- bedriften utvikler seg positivt og nasjonale tjenester, 12 prosent blem, men er også konjunkturelt Hva gjør Irland? ring en investor kan gjøre for å investor ønsker å selge sine aksjer som turisme og åtte prosent som betinget. I denne fasen er familie, I Irland kan gründere på jakt etter kvalifi sere til skatteinsentivet på etter fem år, fastsettes kostprisen annen virksomhet. Det uforløste verdiskapningspotensialet

Rapporten «Gjennomgang institusjonene et stort uforløst i et nytt produkt, en forbedring rolle og dybdekarakter. Det er nuftig innrettet, men at det også av virkemidler for verdiskapingspotensial. av en tjeneste eller et grunnlag kommersialisering av denne type eksisterer en rekke utfordringer. kommersialisering av Forsk- for posisjonering forskning som rapporten konsen- Utfordringene blir besvart med ningens i et nytt segment. trerer seg om, hvor «mottaker» åtte anbefalinger og understøt- forskningsresultater» rolle i INNLEGG Forretningsområdene ikke er like tydelig eller forut— tende tiltak. En av de viktigste ble nylig fremlagt. nærings- er «mottaker» av bestemt. Det er en ubestridt utfordringene er at kommersiali- Hvorfor fortjener dette livet har ■ Av Anita Krohn Traaseth, forskningsresulta- sannhet at norske forskere og seringsaktivitetene bør forankres adm. dir. Simula Innovation oppmerksomhet? over fl ere tene som skapes i forskningsmiljøer er kreative og enda sterkere i forskningsinstitu- tiår hatt en AS, kommersialiseringssel- bedriften. skaper mange gode ideer og resul- sjonene. Dette er en oppgave som 2005 brukte vi 16 milliar- viktig opp- skapet til forskningskonser- Det Norske Veritas tater. Utfordringen ligger imidler- norske myndigheter har et særlig der kroner på forskning og gave med net Simula på Fornebu. er et eksempel på et tid i å utvikle de kommersialiser- ansvar for. Tiltaket som foreslås er Iutvikling i offentlig fi nansierte å styrke norsk, forskningsin- bare ideene, som vi i Norge i stor at institusjonene får tydelige sig- institusjoner som universiteter, bedriftenes «Kommersialisering- tensivt selskap som grad mangler kultur, erfaring og naler av sine eiere om å fokusere høgskoler, helseforetak og fors- innova- ved hjelp av sine 50 kunnskap rundt. Dette er fortsatt mer på kommersialisering som kningsinstitutter. I underkant av sjonsevne. saktivitetene bør år med forsknings- en svært kompleks og langsiktig en del av teknologioverføring i 5 prosent ble øremerket kommer- Samspillet forankres enda ster- investeringer har oppgave, selv med innføring av bred forstand. sialisering. Begrepet kommersiali- mellom posisjonert selskapet viktige virkemidler som FORNY Ønsket om både å innføre og sering kan forstås som prosessen forsknin- kere i forsknings— fra å være imitator av programmet til Forskningsrådet, lykkes med kommersialisering som starter med et forskningsre- gen og institusjonene.» konkurrentenes tje- nye lover om kommersialisering i en forskningsinstitusjon må sultat eller en idé og ender opp i forret- nester til å bli ansett av forskning og opprettelsen komme «innenfra»og bli en del et produkt eller tjeneste som noen ningsom- som en innovator av TTO (Technology Transfer av kulturen og måleparametrene. er villige til å benytte og betale for. rådene er innenfor sin bransje. Offi ces). Rapporten konkluderer Den konkrete jobben med for- Sammenlignet med næringslivets defi nert og De offentlige institu- med at de offentlige virkemidlene ankringen av den kommersielle evne og kultur for kommersialise- det er tydelig forankret at fors- sjonenes forskningsfokus har ofte som har vært gjennomført de kulturen i vitenskaplige miljøer er ring, har de offentlige fi nansierte kningsresultatene skal ende opp en annen, overordnet samfunns- senere år i hovedsak har vært for- det vi som jobber med kommer- NR. 27 – FREDAG 10. AUGUST 2007 – UKEAVISEN LEDELSE NYSKAPING 39

Aksjefest i IT-selskapet Fotogründer utvider Webstep. Fotokjeden Studio G omfatter syv studioer/ til også på Østlandet. Medeier Jonathan Stone www.ukeavisenledelse.no butikker og eget fotolaboratorium. Nå satses det vil bruke noe av tiden sin der, så på kort sikt ser på to-tre nye studioer på Østlandet. vi for oss to-tre nye fotostudio-etableringer i Ukeavisen Ledelse er en avis for Det skriver adressa.no. Gisle Lian Olsen kjøreavstand fra Gardermoen, sier gründer Gisle ledere og ressurs personer som er etablerte sitt første studio i 1990. Den gangen Lian Olsen (43) til adressa.no. opptatt av verdi skaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. reiste han rundt på egen hånd og fotograferte Studio G-kjeden budsjetterer med en omset- Vi fokuserer på det viktigste skoleklasser. Olsens virksomhet har vokst ning i 2007 på 16 millioner kroner, og et positivt som skjer innen ledelse, politikk, betydelig. resultat på rundt ti prosent. Ti fotografer og syv økonomi og næringsliv. – Vi har gjort det godt på hjemmemarkedet lærlinger er involvert i selve fotovirksomheten, Ukeavisen Ledelse er uavhengig og er etablert der det er befolkningsgrunnlag i tillegg har man 4-5 ansatte i butikkene og tre og ikke et talerør for noen for oss i Trøndelag. Nå vil vi se om vi kan få det ansatte i et eget nyåpnet laboratorium. organisasjoner. FOTO:

REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 9-15: 70 prosent av bedriftene var Også her hjemme er det for lite Telefon: 22 31 03 40 etablert i løpet av de ti siste år. En privat såkornkapital tilgjengelig i DET SKJEDDE — neste uke Telefaks: 22 31 03 05 tredjepart var nyetablerte bedrif- tidlig fase. Fradrag i skatt på inves- E-post: [email protected] ter i startfasen. Hovedtyngden teringer i nyetablerte kunnskaps- Søndag 12. Benkow født. Han var stortings- ANNONSE: av bedriftene (62 prosent) hadde bedrifter vil kunne være et viktig Camilla og Klara har navnedag, og president fra 1985–1993 Telefon: 22 31 02 10 under 15 ansatte. Eksport repre- insitament. Inspirasjon kan hentes det er FNs ungdomsdag. Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] senterte 56 prosent av den sam- fra andre land som har innført ■ i 1503 ble den dansk-norske Torsdag 16. lede omsetningen. Hovedtyngden, liknende ordninger, for eksempel kongen Christian III født Brynhild og Brynjulf har navnedag, POSTADRESSE: ■ Postboks 1180 Sentrum, eller 75 prosent av bedriftene, fi kk Frankrike, Storbritannia og Irland. i 1941 ble og det er Rugsok til minne om St. 0107 Oslo via ordningen fi nansiert opp til Faktisk lanserte Alf Bjørseth, Atlanterhavserklæringen under- Rochus. 16. august ble fra gam- BESØKSADRESSE: fi re millioner NOK. gründer og grunnlegger av tegnet av Winston Churchill og melt av kalt rugdagen og er tradi- Kongens gate 22, Oslo De fl este av bedriftene benyttet Scanwafer som i dag er en del av Franklin D. Roosevelt sjonell sådag for rug. UTGIVER: Mentor Medier AS seg av ordningen for å få midler til børsnoterte Renewable Energy ■ i 1964 døde James Bonds ■ i 1962 ble Ringo Starr tromme- PRIS: kr 1265 per år (45 utg.) å introdusere nye eller forbedrede Corporation (REC), i en full- «far», forfatteren Ian Fleming slager i The BeatlesS TRYKKERI: Nr1Trykk AS tjenester, øke antall medarbeidere satt sal i Polyteknisk Forening ■ i 1977 døde Elvis Presley Mandag 13. ■ ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: eller til å skape vekst. Midlene ble vinteren 2004 «investFUNN». i 2001 ble det registrert Magne Lerø også brukt til investeringer og til Bjørseth så for seg en ordning Ann, Anine og Anny har navnedag, 60 000 lynnedslag over 22 31 03 22 — [email protected] å satse mer på FoU. Majoriteten hvor de som investerer penger og og det er de venstrehendtes dag. Østlandet på få timer etter et REDAKSJONSASSISTENT: av bedriftene (62 prosent) ga også kunnskap i nye bedrifter, burde ■ i 1899 ble den britisk-ame- uvanlig og plutselig uvær Siv Kristiansen uttrykk for ønske om å benytte få fordeler i form av skattefritak rikanske regissøren Alfred 22 31 02 07 — [email protected] ordningen til å reise ytterligere for investeringer og avkastning. Hitchcock født Fredag 17. JOURNALISTER: Dag Håkon Hellevik kapital i tiden fremmover. De fl este Han ga uttrykk for at når det går ■ i 1926 ble Cubas president Verner og Wenche har navnedag, 22 31 02 14 — [email protected] bedriftene trodde de ville fi nansi- an å evaluere forskningsprosjek- Fidel Castro født og det er nasjonaldag i Gabon og Anita Myklemyr ere opp til åtte millioner NOK. ter for så å gi skattefritak etter ■ i 1961 startet DDR byggingen Indonesia. 22 31 02 19 — [email protected] Marit Rasten gitte kriterier (skatteFUNN), må av Berlinmuren ■ i 1624 brøt det ut en storbrann 22 31 02 44 — [email protected] Finansministeren det også være mulig å gjøre det som ødela det meste av det Bjørn R. Jensen Irlands fi nansminister, Brian samme for investeringer i nystar- Tirsdag 14. gamle Oslo 22 31 02 22 — [email protected] Wanda Kristiansen Cowen, påpeker at BES har vært tede bedrifter. Klimaendringene Hallgeir og Hallgjerd har ■ i 1953 foretok Sovjetunionen journalist og redaksjonssjef web bra for næringslivet, bra for jobber har aktualisert forslaget. Nettopp navnedag. sine første prøvesprengninger 22 31 02 13 — [email protected] og bra for investeringer i mindre nå trenger vi slike insentiver, ikke ■ i 1814 ble maleren Adolph med hydrogenbombe DESIGNSJEF / WEBMASTER: ■ Jørn Støylen bedrifter over hele landet. Han minst for å få kommersialisert Tideman født i 1989 ble Nordkynveien i 22 31 02 06 — 92 43 80 51 er overbevist om at videreut- den nødvendige miljøteknologi. ■ i 1893 ble det første førerbevis Finnmark åpnet [email protected] vikling av ordningen, som han I den rykende ferske rappor- til bil utstedt i Frankrike WEB: annonserte i forbindelse med ten «NHO om privat eierskap ■ i 1924 ble arkitekten Sverre Lørdag 18. Marianne Reinskou Granerud Redaksjonssjef (permisjon) — 22 31 02 17 årets statsbudsjett, vil bidra til økt – aktivt privat eierskap er driv- Fehn født Tormod og Torodd har navnedag, [email protected] entreprenørskapskultur. Dette kraften i norsk verdiskaping», og det er kaffens dag. Mathias Rongved — Journalist er ikke risikofrie investeringer. foreslås det at en insentivordning Onsdag 15. ■ i 1227 døde den mongolske [email protected] Henrik Salthe — Journalist Avkastning avhenger av at nyetab- for private som skyter inn egen- Margot og Mary har navnedag. lederen Djengis Khan [email protected] lereren lykkes. Vi trenger slike kapital og bidrar med kunnskap i ■ i 1343 ble det bestemt at tre ■ i 1911 ble en ny skattelov, som ANNONSER: ordninger dersom vi skal lykkes oppstartbedrifter i tidlig fase, må år gamle Håkon 6. Magnusson innebar at skatteyterne selv skulle Arnt-Ove Drageset Salgs- og markedssjef annonse med å skape fl ere jobber i nye utredes. La oss håpe at politi- skulle bli norsk konge når han ble sende inn de nødvendige opp- 22 31 02 18 — 92 44 58 46 kunnskapsbedrifter. kerne ser betydningen av dette. myndig lysninger om formue og inntekt, [email protected] ■ i 1888 startet Fridtjof Nansen vedtatt Hilde Leitring — Key Account Manager 22 31 02 12 — 98 61 71 61 turen over Grønland ■ i 1939 ble skuespilleren Harald [email protected] ■ i 1924 ble Høyrepolitikeren Jo Heide Steen jr. født Per Myhre — Salgskonsulent 22 31 02 21 — 47 85 09 61 [email protected] Lise Hjertaas — Key Account Manager 22 31 02 28 — 90 98 83 92 SUDOKU nr. 93 [email protected] Arne Aardalsbakke — Salgskonsulent 90 04 32 82 sialisering av forskning som må både på virkemiddelsiden og [email protected] Camilla Larntvet — Salgskonsulent ta ansvaret for og ikke myndig- institusjonssiden. Ukeavisen Ledelses Sudoku 22 31 02 29 — 47 02 60 06 hetene eller den enkelte forsker. Mangel på kommersialise- er håndlagede fra Japan, og [email protected] Tommy Schou — Salgskonsulent Det å kombinere vitenskaplig ringskultur og erfaring er ikke sponses av Agresso AS – 22 31 02 32 — 90 74 66 13 og kommersiell kultur er ingen bare et norsk, men også et euro- din leverandør av kunde- [email protected] ubetydelig og rask oppgave. Ko peisk fenomen. Skal vi lykkes Arne Bergsli — Prosjektleder nett og fakturaløsninger. 22 31 02 17 — [email protected] mmersialiseringsmodellene bør med å etablere OG kapitalisere Geir Johansen etableres på forskernes premisser, på en kommersialiseringskultur Salgs- og markedskoordinator 22 31 02 34 — 91 81 42 64 i nært samarbeid med industri og av forskningsresultater og ideer i Sudoku spilles slik: [email protected] næringsliv. Rollen for kommersia- Norge, må vi ha samme perspek- 76 Fyll rutene med tallene OPPLAG: liseringsansatte bør være pådri- tiv som vi legger i arbeidet med å fra 1 til 9 slik at hver Stian Almli — Salgssjef ver-rollen som fasiliterer, struk- etablere fremragende forsknings- 38 26rad, kolonne og boks 22 31 02 70 — [email protected] turerer, og avlaster forskeren som sentre – fokus, langsiktighet og (3x3 ruter) har kun én Mona Røkke — Salgsleder 4691 22 31 02 72 — [email protected] har og skal ha forskning som sin forutsigbarhet. Derfor fortjener forekomst av hvert tall. PFU er et primæroppgave. I dette arbeidet, denne rapporten oppmerksom- Vanskegrad: Lett klage organ opp- 685 nevnt av Norsk hvor møtet mellom den vitenskap- het. Den er en viktig temperatur- Løsning på nr. 92: Presse forbund. lige måten å tenke på møter den måler på myndighetenes innsats 38 Organet, som har medlemmer fra press- kommersielle, er det å ikke være i oppbyggelsen av en omfattende 125936748 eorganisasjonene og fra allmennheten, 249 743258619 behandler klager mot pressen i pres- historieløs en suksesskriterie kommersialiseringskultur av 968471325 seetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). for kommersialiseringsansvar- forskning. Vi bør benytte den for 839125467 lig. Kommersialiseringsrollen å forsterke og forbedre vår evne til 8712 574863192 Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 216794583 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: har ingen sterk forankring eller å forløse et verdiskapingspotensial 96 7 3 22 40 50 55 E-post: [email protected] historie i norske forskningsmil- som skaper nye arbeidsplasser og 651389274 497512836 ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg jøer, men den er på vei og den øker vår konkurranseevne, både i 54 382647951 retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. trenger tid for å etablere seg, det private og det offentlige. © Puzzler Media Ltd, www.puzzler.co.uk Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 02 10 UKENS HOGGER: E-post: [email protected] – I fare for selv å bli hoggestabbe, har næringsministeren valgt å ﬁ nne fram ABONNEMENT: øksa, skriver Dagbladet. Han bommet på Telefon: 22 31 03 40 Eivind Reiten. Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] FOTO: DENIS BALIBOUSE/SCANPIX FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX LISE FOTO:

Det har vært sterke reaksjoner i ﬂ ere av industribygdene på Vestlandet etter at størrelsen på opsjonene til Hydro-lederne ble gjort kjent.

En bedre verden med Valen UKENS VINNER: Eivind Reiten er et grådig svin, og At Trygve Hegnar synes å mene Det er håp om en tryggere og mer fredelig seg ned. Valen kommer til frasi seg våpenli- Jan Reinås er hans sleipe lakei. at Reitens penger ikke er svindel, verden. Musikeren Kristian Valen er i alle fall sensene sine, skriver VG. Avisene fråder og politikerne er dypt er en annen sak. Ham om det. Vi nå rede til å gi sitt bidrag. Han nedruster. På Da er det bare å sende rystet. Samtidig står jubelen i taket i for vår del er glade på Kongens og forsommeren fyrte Valen løs med et av sine oppfordring videre det norske kongehuset. Prinsessens vegne. Det lille som har mange våpen, men uten å skade noen. Ikke til alle stridende For gründerprinsesse Märtha stått i avisene om Märtha og hennes vet vi hva han siktet på heller. Løssalgsavisene parter rundt Louise kom krigen om opsjonene engler denne uken er for øvrig at for- kunne da fortelle at Valen hadde en aldri så om i verden: i Hydro som sendt fra englene. brukermyndighetene har konkludert liten våpensamling i leiligheten sin i Oslo. Nok Gjør som Endelig fi kk pressen noe annet å med at englene ikke er deres bord. til å bevæpne en liten tropp. Dette bekymret Valen, skrive om enn de stakkars overtro- Hva folk velger å tro på er deres egen naboene selvsagt. Intet er imidlertid så galt at legg ned iske menneskene som hadde betalt sak, hører vi fra de kanter. det ikke er godt for noe. Nå kan naboene roe våpnene. 12.000 kroner semesteret for et At vi i media ikke har evne til å kursopplegg som ifølge Trygve fokusere på mer enn en sak i slengen FOTO: ALF OVE HANSEN/SCANPIX Hegnar er ren svindel. For riktignok er en velkjent sak. Denne uken kom er kongehusets gjennomslagskraft denne mangelfullt utviklete sjelsev- stor i dette landet, men når en tidli- nen det norske kongehuset til gode. Stangs lillemann Spark den som ligger gere Senterpartipolitiker fra Romsdal Vi gratulerer Märtha som ukens Fabian Stang, han med rumpa, har for alvor star- De som driver med glansbilder og drittpakker, får utbetalt et beløp som er to tusen vinner. tet kampen for å bli ordfører i Oslo. De største informasjonsbyråene, vet å ta fatt i sine egne ganger større, så tar dette likevel oppslagene i de siste ukene har han imidlertid når en trår feil. I sommer ble den profi lerte over medias interesse. dhh fått for at han har fått ny kjæreste som tar seg informasjonsrådgiveren Rune Brynhildsen dømt godt ut på bilder og er omtrent 20 år yngre enn for medvirkning til ulovlig innsidehandel. Ikke ham selv. I et sommerintervju fi kk han spørs- lenge etterpå var den enda mer profi lerte, Hans mål om hva som var favoritt- Geelmuyden, ute og forkynte at Brynhildsen dingsen, og Stang svarte «lil- «var ferdig» i bransjen. Da alle ikke uten videre UKENS UNDERLIVSSJEKK: lemann». I en samtale med ville godta at en dom i tingretten var jerngodt NRK fi kk han endelig sagt at med døden for en informasjonsrådgiver, benyt- – Mange jenter er fremmedgjort overfor eget han er av den typen som tet Geelmuyden anledningen til å forklare hva underliv. Derfor hadde det vært greit med en ikke tenker koffert hele han mener i et innlegg i Dagens Næringsliv. Her obligatorisk sjekk av alle jenter. Det kan bidra til tiden. Han forklarte at avslutter han: «Behovet for arbeidskraft er stort en avmytologisering av den lille blomsten som han alltid hadde kalt i Norge. I barnehagesektoren er det enormt. Det er så sårbar og unevnelig, sier stortingsrepresen- favorittdingsen sin for er dessuten er miljø Brynhildsen vil kjenne seg tant Inga Marte Torkildsen til Dagbladet. «lillemann». Det er igjen i.» Etter at statlige kontrollører har vært å «sjekket gressklipperen han Det gjelder å sparke den som ligger. Det er blomsten», er man mye mindre fremmedgjort. Spør Torkildsen om alle føler det slik. snakker om. temmelig risikofritt. FOTO: KNUT ÅSERUD / SV FOTO: FRODE HANSEN/SCANPIX

C[djehC[Z_[h7I]_hkjcW]Wi_d[d[ ¤aedec_iaHWffehj"Ka[Wl_i[dB[Z[bi[ e]=hdZ[he]Zh_l[hÒh[d[jjij[Z[h$ H[ZWaièdii`[\ L_l_badojj[j_beii[db[Z[hc[Zj[\j\ehdo^[j[he]iecfh_c³hjiaWbèXX[ ¤aedec_iaHWffehj[h[jcd[Zb_] c[Zd[jje]Ka[Wl_i[dB[Z[bi["e]_de[d]hWZ\eh¤aedec_iaHWffehj$ d³h_d]ib_licW]Wi_diecfh_c³hjh[jj[h :kc^Wde[dhih[ZWaièd[bb[h\Wh_d]e]aecf[jWdi["[dj[dj_b[]d[j i[]cejd³h_d]ib_l[je]^WhhkdZj ]`[ddecijkZ_[h[bb[h[h\Wh_d]"_dd[dáedec_[bb[hb[Z[bi[$ '*&&&&b[i[h[$Ka[Wl_i[dB[Z[bi[b[i[i EcbW]^WblfWhj[dWlj_Z[dl_b]c[Zj_bh[fehjWi`[b[Z[bi[e]fbWdb[]]_d]$ ^l[hka[Wl*)&&&b[Z[h[e]de[d H[ij[dWlj_Z[dXhka[hZkj_bi[bliah_l[iWa[h\ehWl_ie]d[jj$ jki[dWdZh[$=hdZ[h[hXbWZ[j\ehWbb[ c[Z_Z[[he]l_ha[jhWd]c[Z[jb[i[hjWbb EcZk_aa[^Whico[[h\Wh_d]iecb[Z[h"c^Wia_aa[b_] boije]]eZ[\ehkji[jd_d][h\eh\obb[b[Z[hebb[d$ ieclWh_[h[hc[bbec'+e](&&&&$ L_^Wh[][djb_]deac[dd_b[Z[bi[d"il_c[d[hWblehc[ZWjal_dd[heff\ehZh[ij_biá[$ L_[h)&WdiWjj[e]^Whjh_l[b_][aedjeh IádWZi[dZ[ij_b0j[h`[$WkhZWb6ehWff$de"[bb[hj_b _Aed][di]j((_Eibe$Djh[d][hl_do[ C[djehC[Z_[h7I"8eai''.&I[djhkc"&'&-Eibe$7jj$0J[h`[7khZWb c[ZWhX[_Z[h[$