The Statels Ownership Report 2009

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

The Statels Ownership Report 2009 Th E STaTE’S The STaTe’S own ownerShip reporT ErShIp 2009 r Ep or T 2009 Ministry of Trade and Industry P.O. Box 8014 Dep NO-0030 Oslo Visiting address Einar Gerhardsens plass 1 Telephone +47 22 24 90 90 Fax +47 22 24 01 30 E-mail [email protected] Internet www.regjeringen.no/nhd www.ownershipreport.net K-0713 E Contents The Norwegian State's Ownership Report 2009 comprises 53 companies in which the State has an ownership stake and this stake is managed directly by the ministries. The report encompasses the companies where the State as owner mainly has commercial objectives and the most important companies with sectoral policy objectives. PAGE PAGE PAGE Foreword by the Minister 3 Companies with commercial Statnett SF 89 The State's Ownership Report 2009 4 objectives and other specific, defined Statskog SF 90 State ownership in 2009 6 objectives UNINETT AS 91 Return and values 12 Eksportfinans ASA 62 Universitetssenteret på Svalbard AS 92 Key economic development figures 18 Electronic Chart Centre AS 63 AS Vinmonopolet 93 Key figures and other matters 24 Kommunalbanken AS 64 Eksportutvalget for fisk AS 1 94 Comments on social responsibility 30 NSB AS 65 Nofima AS 1 95 State’s management of its ownership stakes 34 Posten Norge AS 66 Norsk Helsenett SF 1 96 External contributions 38 Statkraft SF 67 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 68 1 Not categorised Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 69 Companies with commercial objectives Companies with sectoral policy objectives Regional health authorities Argentum Fondsinvesteringer AS 46 Avinor AS 72 Central Norway Baneservice AS 47 Bjørnøen AS 73 Regional Health Authority RHF 98 Entra Eiendom AS 48 Enova SF 74 Northern Norway Flytoget AS 49 Gassco AS 75 Regional Health Authority RHF 99 Mesta AS 50 Gassnova SF 76 South-Eastern SAS AB 51 Innovation Norway (special-legislation company) 77 Norway Regional Health Authority RHF 100 Secora AS 52 Itas amb AS 78 Western Norway Kings Bay AS 79 Regional Health Authority RHF 101 Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS 80 Companies with commercial objectives and Norfund (special-legislation company) 81 ensuring head office functions in Norway Norsk Eiendomsinformasjon AS 82 Aker Holding AS 53 Norsk Rikskringkasting AS 83 Shareholder-elected Board members 102 Cermaq ASA 54 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS 84 Contact information 105 DnB NOR ASA 55 Norsk Tipping AS 85 Special circumstances and definitions 106 Kongsberg Gruppen ASA 56 Petoro AS 86 Nammo AS 57 Simula Research Laboratory AS 87 Norsk Hydro ASA 58 SIVA SF 88 Statoil ASA 59 Telenor ASA 60 Yara International ASA 61 2 Foreword by the Minister 2009 was another very challenging year for business and industry. However, in the midst of an international economic crisis, Norwegian business and industry fared better than many people had dared to hope. The economic prospects are much brighter now than ister of Trade and Industry’s remit to ensure that Norwe- they were a year ago. Nevertheless, there is currently a gian companies can reach the main growth markets. I great deal of uncertainty concerning the massive na- have therefore been focusing a lot of my attention on tional debts in many countries in Europe. Greece has Asia recently. Several Asian economies are experiencing been unable to service its debt, and the euro has come strong economic growth and will represent a large pro- under enormous pressure. European Union finance portion of the growth in world trade in the future. Growth ministers have agreed on a new fund that can lend in these new markets also leads to increased demand money to and provide loan guarantees to debt-stricken for Norwegian goods and services – not least our mari- European member states over the next three years, and time services. Gone are the days when emerging econ- the European Central Bank has introduced various omies were merely countries with cheap labour that measures to improve access to capital in the Eurozone. produced cheap consumer goods. Many companies have had to undergo demanding re- Boardroom diversity is both smart and profitable. With a structuring processeses. In many cases, patience and view to promoting gender diversity in corporate boards, support from the owners have meant companies have there have been various schemes in recent years to get emerged from the financial crisis stronger, although in more women to take directorships, but there is still a terms of profits, many companies are still struggling. way to go here. There are also advantages to be gained by getting more people with different cultural back- The Norwegian state is a long-term owner. Our main grounds and social views into the boardrooms of Nor- goal is industrial development, and the best way to fa- wegian companies. In order to ensure long-term growth, cilitate this is by being a stable owner – in turbulent we must also think internationally in terms of the make- times as well as good. The Government has certain ex- up of companies’ boards! pectations of the companies in which we have a stake: they shall make a profit, they shall promote wealth crea- In 2006, the Government presented Report no. 13 to the tion, technological development and employment in Storting (2006–2007), which provided a thorough ac- Norway, and they shall employ ethical practices and as- count of the organisation of the State’s ownership and sume social responsibilities. the Government’s ownership policy. The main contents and fundamental principles of the Government’s owner- Operating internationally allows Norwegian companies ship policy remain in place: we shall provide the compa- access to larger markets. However, it is also important nies with long-term stability and opportunities for devel- that international operations yield growth in expertise. In opment. At the same time, it is only natural that the Norway as elsewhere, companies’ success and growth ownership policy should continue to develop. The world depend on knowledge and expertise. Companies in is in constant change, and we are constantly learning which the State has an ownership interest shall also from our experiences, gaining new knowledge and get- © Berit Roald-Scanpix have the opportunity to realise their potential for wealth ting new input. The Government has therefore initiated creation by exploiting business opportunities in Norway work on a new ownership report that will define the out- Sincerely. and internationally. line of our future ownership policy. It is not the Ministry of Trade and Industry’s job to deter- This report provides an overview of the commercial mine whether or where Norwegian companies shall in- companies directly owned by the State and the largest vest internationally. Both privately owned and state- and most important sector-policy companies. I hope you owned companies are best equipped to make these will find this report informative and useful. Trond Giske, Minister of Trade and Industry decisions for themselves. However, it is within the Min- 3 4 The State's Ownership Report 2009 The State's Ownership Report provides an overview of State ownership, how the ownership is managed and how the companies are developing. It is intended to increase knowledge of both the Ministries' work in managing the ownership and about the individual companies. The State's Ownership Report 2009 consists of two This division of the companies correlates to the main sections. The first section contains overviews categorisation of companies in which the State of the previous year and articles relating to State owns a stake in Report no. 13 to the Storting ownership. The second section contains descrip- (2006-2007) – An active and long-term owner- tions of the individual companies. ship, with the supplements described in Proposition no. 62 to the Storting (2007-2008) – Ownership The companies are divided into four categories de- cases regarding Eksportfinans ASA etc., as well as pending on the objective of State ownership: in Proposition no. 32 to the Storting (2008-2009) – State loans to Eksportfinans ASA. 1. Companies with commercial objectives 2. Companies with commercial objectives and en- In addition to the printed Norwegian and English suring head office functions in Norway versions, the State's Ownership Report 2009 and 3. Companies with commercial objectives and past editions of the report are also available on the other specific, defined objectives Internet: www.eierberetningen.no. 4. Companies with sectoral policy objectives The report is up to date as of 31 March 2010. Key figures for companies mentioned in the State's Ownership Report 2009 NOK million. Listed Unlisted Companies with Total companies companies in sectoral policy objectives Categories 1-3 (Category 4) Value of State's ownership interest1 480 191 89 356 569 547 Weighted return last year 2 47 % Profit 3 38 244 13 166 3 562 54 973 Weighted return on equity 4 9 % 12 % Dividend 5 16 947 5 365 220 22 532 Sales proceeds 375 0 0 375 Capital contribution/share purchases -2 871 -2 695 -693 -6 259 1 For listed companies the values are based on market prices as of 31 December 2009 and the number of shares owned by the State at the same time. The value of the State’s ownership interest in Aker Holding AS was calculated with market prices for Aker Solutions ASA as of 31 December 2009 and the State’s indirect ownership interest in Aker Solutions ASA at the same time. For the unlisted companies with commercial objectives book equity less minority interests as of 31 December 2009 was used. 2 Change in market value plus received dividend and including the increase in value of the dividend. The return is weighted in relation to the value of the State’s shareholding as of 31 December 2008.
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Sendt Til: Parlamentarisk Ledelse På Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Hellela
    Sendt til: Parlamentarisk ledelse på Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Helleland, Høyre Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti Une Bastholm, Miljøpartiet de Grønne Bjørnar Moxnes, Rødt Marit Arnstad, Senterpartiet Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti Terje Breivik, Venstre Politisk ledelse, Utenriksdepartementet Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Høyre Oslo, 8. april 2021 Behov for en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand i 2021 Mennesker i konflikt- og kriserammede områder, som allerede var blant verdens mest sårbare, har blitt særlig hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Restriksjoner, nedstenging og økonomisk nedgang har ført til at mange har mistet jobb og livsgrunnlag, blitt hjemløse og tvunget til å kutte antall måltider til familien. Mange vil ikke ha råd til å sende barna sine tilbake på skolen. Antallet mennesker med behov for humanitær hjelp har økt med 40 prosent, sammenlignet med før pandemien. Gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler er større enn noensinne, samtidig som bistandsbudsjettene er under press i mange giverland. Norge gir i år 6,3 milliarder kroner til nødhjelp. Det er en økning fra tidligere år, men langt fra nok til å matche den dramatiske økningen i behov. Vi mener derfor at Norge bør bidra med ytterligere midler i den ekstraordinære humanitære situasjonen vi befinner oss i som en følge av pandemien. Norges totale bistandsbudsjett ble redusert med 1.3 milliarder i 2021. Vi foreslår å reversere dette kuttet gjennom en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand av samme størrelse. Det er avgjørende at bevilgningen kommer i tillegg til det nåværende bistandsbudsjettet slik at det ikke går på bekostning av langsiktig bistand som også skal dekke økende behov som en følge av pandemien.
    [Show full text]
  • Annual Report Norske Skog
    09 ANNUAL REPORT NORSKE SKOG BOD report Sustainability 22 and accounts 96 report KEY FINANCIAL FIGURES DEFINITIONS 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Income statement (NOK million) Operating revenue 20 362 26 468 27 118 28 812 25 726 25 302 24 068 23 471 30 354 26 635 Gross operating earnings 1 2 185 2 723 3 932 4 704 3 957 4 353 4 686 5 198 8 419 6 599 Operating earnings (1 325) (1 407) 677 (2 527) 630 757 1 536 1 306 5 096 4 211 Earnings before financial expenses 2 (1 209) (1 242) 785 (2 275) (51) 868 1 383 1 833 5 581 4 575 Profit/loss before income taxes (1 019) (2 779) 235 (3 480) (1 004) 210 770 806 3 894 3 021 Net profit/loss for the year (1 400) (2 765) (683) (3 017) (848) 629 406 1 168 2 660 2 184 Balance sheet (NOK million) Non-current assets 23 546 26 980 29 307 37 577 43 740 36 861 39 219 38 197 45 417 43 717 Current assets 9 609 18 211 13 953 7 653 8 293 7 238 7 119 6 769 10 855 17 510 Total assets 33 155 45 191 43 260 45 230 52 033 44 099 46 338 44 966 56 272 61 227 Total equity 12 015 13 632 15 957 18 550 22 679 18 894 19 416 17 921 19 526 22 351 Non-current liabilities 17 316 23 277 21 533 18 802 21 700 20 052 21 402 18 814 30 858 31 906 Current liabilities 3 824 8 282 5 770 7 878 7 654 5 153 5 520 6 210 5 888 6 970 Total equity and liabilities 33 155 45 191 43 260 45 230 52 033 44 099 46 338 42 945 56 272 61 227 Net interest-bearing debt 9 595 14 047 16 408 17 320 19 063 16 871 17 759 18 204 22 820 20 535 Profitability Gross operating margin % 3 10.73 10.30 14.50 16.30 15.40 17.20 19.50 22.10 27.70 24.80
    [Show full text]
  • Statens Eierberetning 2014
    STATENS EIERBERETNING 2014 Statsrådens forord Innhold Monica Mælandw næringsminister Contents Innhold 2 Statsrådens forord 3 Omfang og hovedtall 5 Sentrale saker Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer AS 94 for staten som eier 9 Norfund 95 Norges sjømatråd AS 96 Statsrådens forord 3 Kategori 3 – Forretningsmessige Norsk Helsenett SF 97 Avkastning og finansielle verdier 13 Omfang og hovedtall 5 mål og andre spesifikt definerte mål Norsk rikskringkasting AS 98 Sentrale saker for staten som eier 9 Aerospace Industrial Maintenance Norway SF 64 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS 99 Avkastning og finansielle verdier 13 Argentum Fondsinvesteringer AS 65 Norsk Tipping AS 100 Nøkkeltall Nøkkeltall økonomisk utvikling 19 Eksportfinans ASA 66 Petoro AS 101 Andre forhold 25 Electronic Chart Centre AS 67 Rogaland Teater AS 102 økonomisk utvikling 19 Omstilling: Hvorfor, hvordan og til hva? 34 GIEK Kredittforsikring AS 68 Simula Research Laboratory AS 103 Verdiskapende styrearbeid 37 Investinor AS 69 Siva - Selskapet for Industrivekst SF 104 Kommunalbanken AS 70 Space Norway AS 105 Andre forhold 25 NSB AS 71 Statnett SF 106 Posten Norge AS 72 Statskog SF 107 Omstilling: Statkraft SF 73 Staur gård AS 108 Kategori 1 – Forretningsmessige mål Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 74 Trøndelag Teater AS 109 Ambita AS 44 UNINETT AS 110 Hvorfor, hvordan og til hva? 34 Baneservice AS 45 Universitetssenteret på Svalbard AS 111 Entra ASA 46 AS Vinmonopolet 112 Verdiskapende styrearbeid 37 Flytoget AS 47 Mesta AS 48 Kategori 4 – Sektorpolitiske
    [Show full text]
  • Landsmøtet 1998-Beretning
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning for perioden 01.07.1998 - 30.06.2000 Utarbeidet av partikontoret 2 3 INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................ 7 LANDSMØTET 1998 .................................................................................................................... 7 SENTRALSTYRET ..................................................................................................................... 13 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ..........................................................................................................14 VIRKSOMHETEN .................................................................................................................................................14 FASTE UTVALG ......................................................................................................................... 28 KOMMUNALPOLITISK UTVALG......................................................................................................................29 ELDREPOLITISK UTVALG .................................................................................................................................29 FORUM OG RÅD ........................................................................................................................ 30 SAMEPOLITISK RÅD ..........................................................................................................................................30 ARBEIDS-
    [Show full text]
  • Miljøjournalen 11-2005
    NR. 11 • 2005 Energikrav til hus: Kan spare 20 Alta-kraftverk Vegbygging i villmark Kamp om kjemi Tema: Avfall Innhold Leder Boligsparing Naturperler til salgs Energiforbruket kan kuttes kraftig når byggeforskriften revideres. Side 4 Et stort stykke av Hardanger- vidda er til salgs. Nærmere Hastevedtak om Hatteberg bestemt Vestre Vollene med sine To departementer ga klarsignal samme dag. Side 5 146 000 dekar. Prisanslagene svinger fra om lag 100 millioner Fem veier til Bergen kroner til det dobbelte. Såpass må man altså ut med for et Nå kommer Hardangerbrua. Side 6 gedigent stykke naturperle. Med på lasset får man da også sju Utslippskutt, barskogvern hytter, samt jakt- og fiskeret- og atomsikkerhet tigheter, for å nevne noe. Står øverst på lista til lederen av Stortingets energi- og miljøkomité. Side 8 Politikere både på Stortinget og andre steder krever at staten Den nye energi- og miljøkomiteen griper sjansen og kjøper Mer bekymringsfullt er det …på Stortinget finner du på side 9 området for å sikre allmenn- likevel signalet man i så fall heten tilgang, ikke minst til jakt sender til andre eiere av store og Store forventninger til ny regjering og fiske i området. Formålet er verdifulle naturområder. Her er — Vi er profesjonelle optimister, sier Rasmus Hansson. Side 10 utvilsomt prisverdig, og regje- det mulig å få solgt området for ringen har jo allerede punget ut en fantastisk pris til en sikker Tema: Avfall med 30 millioner kroner for 100 betaler. Da vil eiere av utmark meter strandlinje i Oslo, så over det ganske land ha all Stavanger og Sandnes best av storkommunene.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 99 S 2002–2003 2003 1499 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 99 2003 8. jan. – Muntlig spørretime 1499 Møte onsdag den 8. januar 2003 kl. 10 Presidenten: Finn Martin Vallersnes er foreslått som settepresident. – Andre forslag foreligger ikke, og Finn President: I n g e L ø nning Martin Vallersnes anses enstemmig valgt som settepresi- dent for inneværende ukes møter. Dagsorden (nr. 35): Representanten Karin Andersen vil fremsette et privat 1. Spørretime forslag. – muntlig spørretime – ordinær spørretime (nr.7) Karin Andersen (SV): På vegne av representanten 2. Referat Øystein Djupedal og meg sjøl vil jeg sette fram forslag om økt statlig bostøtte og forslag om en kompensasjons- Presidenten: Presidenten tar seg den frihet å ønske ordning til kommuner som får uforutsett store utgifter til alle et godt nytt år og vel møtt til gagns arbeid i vårsesjo- sosialhjelp på grunn av økte strømpriser, for å sikre eldre nen 2003. og vanskeligstilte trygghet for at de vil få hjelp med å be- Representantene Karin S. Woldseth og Torstein Rudi- tale for nødvendig oppvarming. hagen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger fem permisjonssøknader: Presidenten: Representanten Siv Jensen vil fremsette – fra Senterpartiets stortingsgruppe om at den innvilge- et privat forslag. de permisjon for representanten Eli Sollied Øveraas endres til sykepermisjon fra og med 8. januar og inntil Siv Jensen (FrP): På vegne av representanten Øy- videre vind Korsberg og meg selv vil jeg sette frem forslag om å – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for re- fjerne elavgift og moms på elektrisitet i perioden presentanten Silja Ekeland fra og med 8. januar og 01.01.03–30.04.03.
    [Show full text]
  • 2016 1391 Møte Torsdag Den 15. Desember 2016 Kl. 9
    2016 15. desember – Løyvingar på statsbudsjettet for 2017 vedrørande kapittel under Finansdepartementet, Justis- og bered- 1391 skapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområda 1, 6 og 18) Møte torsdag den 15. desember 2016 kl. 9 og 18) (Innst. 16 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016– 2017)) President: Hans Andreas Limi Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvalt- Dagsorden (nr. 58) ningskomiteen vil debatten deles i to, slik at man først be- 1. Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om handler budsjettkapitlene under Kommunal- og moderni- Løyvingar på statsbudsjettet for 2017 vedrørande kapit- seringsdepartementet, Finansdepartementet og Nærings- tel under Finansdepartementet, Justis- og beredskaps- og fiskeridepartementet, og deretter budsjettkapitlene un- departementet, Kommunal- og moderniseringsdeparte- der Justis- og beredskapsdepartementet. mentet og Nærings- og fiskeridepartementet (ramme- – Det anses vedtatt. områda 1, 6 og 18) Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at hver (Innst. 16 S (2016–2017), jf. Prop. 1 S (2016–2017)) del av debatten blir begrenset til 1 time og 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 2. Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om 30 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi- Endringar i statsbudsjettet 2016 under Nærings- og fis- nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi- keridepartementet nutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi- (Innst. 136 S (2016–2017), jf. Prop. 25 S (2016–2017), nutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter. kap. 5613) Videre vil presidenten foreslå at det i hver del av debat- 3. Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om ten blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre re- Endringer i statsbudsjettet 2016 under Kommunal- og plikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver moderniseringsdepartementet partigruppe og inntil seks replikker med svar etter med- (Innst.
    [Show full text]
  • Statoil 2006 Sustainability Report
    mastering challenges Statoil and sustainable development 2006 Our performance at a glance Financials1 2006 2005 2004 Total revenues 425,166 387,411 301,443 Income before financial items, other items, income taxes and minority interest 116,881 95,043 65,085 Net income 40,615 30,730 24,916 Cash flows used in investing activities 40,084 37,664 31,959 Return on average capital employed after tax 27.1% 27.6% 23.5% Operations Combined oil and gas production (thousand boe/d) 1,135 1,169 1,106 Proved oil and gas reserves (million boe) 4,185 4,295 4,289 Production cost (NOK/boe) 26.6 22.2 23.3 Reserve replacement ratio (three-year average) 0.94 1.02 1.01 Environment2 Oil spills (cubic metres) 156.7 442 186 Carbon dioxide emissions (million tonnes) 10.0 10.3 9.8 Nitrogen oxide emissions (tonnes) 31,600 34,700 31,100 Discharges of harmful chemicals (tonnes) 15 40 167 Energy consumption (TWh) 49.4 50.4 48.1 Waste recovery factor 0.73 0.76 0.76 Health and safety Total recordable injury frequency3 5.7 5.1 5.9 Serious incident frequency3 2.1 2.3 3.2 Sickness absence4 3.5 3.5 3.2 Fatalities3 0 2 3 Organisation Employee satisfaction5 4.6 4.6 4.6 Proportion of female managers6* 26% 25% 26% Union membership (per cent of workforce), Statoil ASA* 70 72 73 R&D expenditures7 1,225 1,066 1,027 1 Key figures given in NOK million 6 New reporting system implemented 2 Data cover Statoil-operated activities.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. S. nr. 102 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at fritidsbåter en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene. Til Stortinget I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen. SAMMENDRAG Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Aksel- KOMITEENS MERKNADER sen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Gunn Karin Gjul, har den 11. november 2004 fremmet partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen følgende forslag: Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Linda Cathrine "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- gatorisk båtføreropplæring." skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste parti, Einar Holstad og Finn Kristian ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstre- bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og man- parti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det glende maritim kompetanse. fremlagte forslaget i Dokument nr.
    [Show full text]
  • STATENS EIERBERETNING 2016 Contents Innhold STATENS EIERBERETNING 2016 1 Innhold 2 Statsrådens Forord 3
    STATENS EIERBERETNING 2016 Contents Innhold STATENS EIERBERETNING 2016 1 Innhold 2 Statsrådens forord 3 Norfund 94 Norges sjømatråd AS 95 Omfang Norsk Helsenett SF 96 Statsrådens forord 3 Kategori 3 – Forretningsmessige mål Norsk rikskringkasting AS 97 Omfang og hovedtall 5 og andre spesifikt definerte mål Norsk Tipping AS 98 Sentrale saker for staten som eier 9 Argentum Fondsinvesteringer AS 64 NSD – Norsk senter for forskningsdata AS 99 og hovedtall 5 Avkastning og finansielle verdier 13 Eksportfinans ASA 65 Nye Veier AS 100 3 Nøkkeltall økonomisk utvikling 19 Electronic Chart Centre AS 66 Petoro AS 101 Hovedtall 2016 Eierstyring 25 GIEK Kredittforsikring AS 67 Rogaland Teater AS 102 Kontinuerlig forbedring Investinor AS 68 Simula Research Laboratory AS 103 er kilden til evig ungdom 36 Kommunalbanken AS 69 Siva – Selskapet for Industrivekst SF 104 7 NSB AS 70 Space Norway AS 105 Posten Norge AS 71 Statnett SF 106 Statkraft SF 72 Statskog SF 107 Staur gård AS 108 Sentrale saker Kategori 1 – Forretningsmessige mål Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 109 Ambita AS 42 Talent Norge AS 110 Baneservice AS 43 Trøndelag Teater AS 111 Entra ASA 44 Kategori 4 UNINETT AS 112 for staten som eier 9 Flytoget AS 45 – Sektorpolitiske mål Universitetssenteret på Svalbard AS 113 Mesta AS 46 Andøya Space Center AS 76 AS Vinmonopolet 114 SAS AB 47 Avinor AS 77 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 48 Bane NOR SF 78 Avkastning og Bjørnøen AS 79 Carte Blanche AS 80 AS Den Nationale Scene 81 Regionale helseforetak Den Norske Opera & Ballett AS 82 Helse Midt-Norge
    [Show full text]
  • Et Kraftmarked Blir Til Et Tilbakeblikk På Den Norske Kraftmarkedsreformen
    Et kraftmarked blir til Et tilbakeblikk på den norske kraftmarkedsreformen Jan Moen Sverre Sivertsen (red.) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Norges vassdrags- og energrdirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett www.nve.no Formgivning og layout: Rune Stubrud, NVE Trykk Grafia AS Foto NVE hvor ikke annet er oppgitt Opplag: 2000 ISBN 978-82-410-0639-5 Innhold Forord 5 Innføringen av energiloven sett innenfra Svein Roar Brunborg 9 Bakgrunnen for den norske kraftmarkedsreformen Einar Hope 25 NVE og energiloven Erling Diesen 38 Et statlig nettselskap blir til Svein Storstein Pedersen 48 Punkttariffer - en viktig byggesten i kraftmarkedet Jon Sagen 57 NVE innfører ny regulering av nettvirksomheten Jan Moen 67 Effektivitetsanalyser i reguleringen av nettselskapene Tore Langset 77 KILE-ordning - en stimulans til å opprettholde sikker levering av elektrisk kraft Tore Langset 84 Husholdningsmarket blir skapt Jan Moen 89 Den norske kraftmarkedsreformen og samarbeidet med Europa Jan Moen 96 Forord I de senere årene er det kommet flere bøker om norsk kraftforsyning. Ingen av bøkene tar spesielt for seg kraftmarkedsreformen som kom med innføringen av den nye energiloven i 1991. En av de mest grundige analysene av norsk kraftforsyning finner vi i boka "Strøm og styring" forfattet av Lars Thue der NVE er oppdragsgiver. Boka kom i 1996 da NVE feiret sitt 75 års-jubileum. Lars Thue dekker en lang periode fra starten på elektrifiseringen av landet rundt 1900, og fram til 1990-tallet da de viktigste brikkene i kraftmarkedsreformen var lagt. De fleste forfatterne vier ikke kraftreformen særlig stor interesse.
    [Show full text]