Endringer I Norsk Flora

Utredning 2005-6 Endringer i norsk flora

Miljøsamarbeid Naturområder Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Endringer i norsk flora

Utredning 2005-6 Ekstrakt: Abstract: Denne utredningen gir en oppsumme- This report gives a summary and Utgiver: ring og anbefalinger angående fremme- recommendations concerning the Direktoratet for naturforvaltning de karplanters betydning for endring i influences of alien plants on Norwegian hjemlig flora. flora. Dato: Desember 2005 Utredningen peker videre på utred- Furthermore, the report points to the ningsbehov knyttet til endringer i need for further investigations related to floraen på grunn av endringer i changes in the agricultural landscape. Antall sider: jordbrukets kulturlandskap. 21 Finally the report points to changes Endelig peker rapporten på endringer related to alien forest species. Emneord: relatert til fremmede treslag. Flora, landskapsendringer, The report suggests among others the fremmede arter For å ha en nasjonal beredskap på following: The Norwegian Biodiversity fremmede planter foreslås det bl.a. at; Information Centre (NBIC) should be Keywords: Artsdatabanken presiseres som den the institution responsible for keeping Flora, landscape changes, instans som på nasjonal basis skal følge data on alien plant taxon status and alien species med i utviklingen av fremmede tak- trends, establish an alien species expert soner, det etableres en herbarienes group, which among other things Bestilling: fremmedartsgruppe som bl.a. skal should acquire knowledge and Direktoratet for naturforvaltning skaffe kunnskap og spre informasjon disseminate information on control 7485 Trondheim om hvordan miljøtruende, fremmede measures. An evaluation of the laws Telefon: 73 58 05 00 planter kan bekjempes. Det bør gjøres and regulations related to import and Telefaks: 73 58 05 01 en gjennomgang av lov- og regelverk use of alien species should be carried www.dirnat.no/publikasjoner for import og bruk av fremmede out. planter. TE 1118 More information needs concerning the Flere utredningsbehov knyttet til for- management of plant genetic resources valtningen av plantegenetiske ressurser in the cultural landscape are suggested; Refereres som: i kulturlandskapet foreslås; utredning av reports on life strategies for meadow Fremstad, E., Norderhaug, A., engarters livstrategier og potensielle species and possible level of vulnera- Myking, T. et al ”truethet”, følge opp noen av de tid- bility, some follow-up to earlier surveys Direktoratet for naturforvaltning, ligere kartleggingene av viktige habi- of important habitats and species, 2005-6. Tittel: Endringer i norsk flora tater og artsforekomster, utvikle en mer develop more ambitious, long-term målrettet og langsiktig forvaltning av management of important cultural viktige kulturlandskapshabitater med landscape habitats taking into account Forsidefoto: tanke på spredningsbiologi, genetiske dissemination biology, genetic and Eli Fremstad og landskapsøkologiske problemstil- landscape ecology challenges, develop linger, utarbeide en plan for mer a plan for more effective use and effektiv utnyttelse og kanalisering av channelling of existing management eksisterende skjøtselskunnskap til knowledge for users and landscape brukere og landskapspleiere m.v. managers etc.

Når det gjelder fremmede treslag fore- With respect to alien tree species the slår rapporten bl.a. følgende utrednings- report suggest among other things the behov; overvåking rettet mot utvalgte following; monitoring of specified tree treslagsgrupper, å skaffe mer kunnskap species, to acquire more knowledge on om spredning som skjer over tid, å dissemination over time, to assess cost- fremskaffe hvilke kostnadseffektive effective measures, where necessary, to mottiltak som kan benyttes for å dempe limit or prohibit dissemination. eller hindre spredning. Forord

Denne utredningen er skrevet etter oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Foranledningen var at Genressursutvalget for kulturplanter var opptatt av hva ”varslede endringer i norsk flora kan bety for genressurser i den viltvoksende floraen” (DN, brev av 12.10.2004). Genressursutvalget ønsket å ”kartlegge fare for og eventuelle effekter av endringer i norsk flora som følge av innvandring av fremmede arter, bruk av innført formeringsmateriale i utmark, endringer i klima og lignende. Utvalget ønsket også at en utredning skulle gi råd om aktuelle tiltak for å hindre uønskede effekter.”

DN fikk ansvaret for et forprosjekt som skulle: 1) Klargjøre hvilke typer endringer i norsk flora som kan forventes å ha betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser. 2) Klargjøre eksisterende kunnskapsnivå på området. 3) Anbefale mandat/disposisjon for en (senere, større) utredning der målet er å skaffe kunnskap om igangværende og fremtidige prosesser samt en vurdering av aktuelle tiltak for å motvirke eller bøte på skadevirkningene. 4) Gi opplysninger om hvilke fagmiljøer som har kompetanse på de aktuelle endringsmekanismene.

Vitenskapsmuseet ved førsteamanuensis Eli Fremstad ble bedt om å beskrive forholdene rundt disse punktene når det gjelder tilførsel, etablering og naturalisering av fremmede karplanter og mulige endringer i den hjemlige karplantefloraen som følge av innførsel av fremmede planter, hva vi vet om endringene i nær fortid, i dag og mulige endringer i fremtiden og tiltak for å motvirke de pågående endringene (delutredning kap. 1).

Planteforsk, ved førsteamanuensis Ann Norderhaug ble bedt om å beskrive endringene i jordbrukets kulturlandskap (både inn- og utmark) og følgene av disse på floraen (delutredning kap. 2).

Skogforsk, ved forsker Tor Myking, Bernt-Håvard Øyen og Magne Sætersdal ble bedt om å beskrive følgene av skogplanting og treslagskifte (delutredning kap. 3).

De tre delutredningene avspeiler ulike tilnærminger og behov. Direktoratet for naturforvaltning påpeker at delutredningene i denne sammenhengen er formidlet uavkortet fra utreders side. Del- utredningene gjenspeiler ståstedet til ulike miljøer angående temaet, og synliggjør også på den måten behovet for økt kunnskap.

Trondheim, desember 2005

Berit Lein Direktør Arealforvaltningsavdelingen

3 Innhold FORORD...... 3 INNHOLD...... 4 SAMMENDRAG...... 5 Oppsummering og anbefalinger angående fremmede karplanters betydning for endring i hjemlig flora...... 5 Utredningsbehov knyttet til endringer i floraen pga endringer i jordbrukets kulturlandskap...... 5 Utredningsbehov knyttet til endringer i floraen pga fremmede treslag ...... 6 1 ENDRINGER I NORSK FLORA – FREMMEDE KARPLANTERS BETYDNING FOR HJEMLIG KARPLANTEFLORA ...... 7 1.1 INNLEDNING ...... 7 1.1.1 Innsiget av fremmed arter ...... 7 1.1.2 Innkomstveier og –måter ...... 7 1.1.3 Aggressive arter og utsatte miljøer ...... 8 1.2 VIDERE UTREDNING OM IGANGVÆRENDE OG FREMTIDIGE PROSESSER ...... 10 1.3 TILTAK FOR Å HINDRE SPREDNING OG ETABLERING AV FREMMEDE ARTER ...... 10 1.4 FAGMILJØER ...... 11 1.4.1 Forskere med aktivitet rundt fremmede planter ...... 11 1.4.2 De offentlige herbariene...... 11 1.4.3 Andre botaniske miljøer ...... 12 1.5 NASJONAL BEREDSKAP...... 12 1.6 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER ...... 13 1.7 LITTERATUR ...... 13 2 ENDRING AV NORSK FLORA – ENDRINGER I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP OG FØLGENE AV DISSE PÅ FLORAEN ...... 15 2.1 TRUSLER ...... 15 2.2 KUNNSKAPSSTATUS ...... 16 2.3 UTREDNINGSBEHOV M.V...... 16 2.4 AKTUELL KOMPETANSE...... 16 2.5 AKTUELL LITTERATUR ...... 17 3 HVILKEN BETYDNING FREMMEDE TRESLAG KAN FORVENTES Å HA FOR ”BEVARING AV PLANTEGENETISKE RESSURSER” ...... 18 3.1 FREMMEDE TRESLAG...... 18 3.2 FREMMEDE FORMERINGSMATERIALER AV NORSKE TRESLAG...... 19 3.3 FAGMILJØER SOM HAR KOMPETANSE PÅ ENDRINGSMEKANISMENE...... 19 3.4 EKSISTERENDE KUNNSKAPSSTATUS...... 19 3.5 MANDAT TIL UTREDNING – SKAFFE KUNNSKAP OM IGANGVÆRENDE OG FREMTIDIGE PROSESSER...... 20 3.6 LITTERATUR ...... 20

4 Sammendrag steder (betydningen av import av korn, Oppsummering og anbefalinger angå- soya, tømmer m.m.), langtransport og ende fremmede karplanters betydning turisme som spredningsagenser m.m. Det for endring i hjemlig flora, jf. 1.6 er stor usikkerhet knyttet til etablering og Fremmede planter utgjør allerede over halv- spredning av fremmede taksoner under de parten av den norske karplantefloraen, og klimaendringene som vi ser konturene av. andelen er økende. Bare er lite antall taksoner Modellering av klimaendringer og takson- vil, sannsynligvis, komme til å spille en viktig- ers utbredelse basert på norske klima- og ere rolle i norske naturlige, kulturpåvirkede utbredelsesdata vil kunne gi grunnlag for eller kulturbetingete miljøer. Imidlertid er det prediksjoner om noen taksoners potensiale flere faktorer som rokker ved den relative i norske miljøer. balansen vi til nylig har hatt mellom hjemlige og fremmede planter. Den største usikkerhets- Utredningsbehov knyttet til endringer i faktoren ligger i klimaets utvikling i nær og floraen pga endringer i jordbrukets fjernere fremtid. Det er derfor berettiget å få kulturlandskap, jf. 2.3 etablert en nasjonal beredskap for å følge med i Kulturlandskap er et relativt nytt fagfelt i utviklingen for fremmede planter: tilsiget av Norge. Det finnes likevel god kunnskap om taksoner, etablering og spredning av disse, tradisjonell drift av ulike kulturmarkstyper og definering av problemplanter (nasjonalt, om endringsprosesser på grunn av endret regionalt og lokalt), virkningen av fremmede landbruksdrift og gjengroing. Utvikling av planter på ulike typer miljøer og tiltak for å gode bevaringsstrategier for plantegenetiske bekjempe problemplanter. ressurser og biologisk mangfold knyttet til kulturlandskapet vil imidlertid kreve økt For å ha en nasjonal beredskap på fremmede kunnskap og kompetanse på flere felt, dvs. at planter, mener utrederen at følgende tiltak og det trengs både utredninger og forskning. Et aktiviteter bør prioriteres i de kommende viktig spørsmål som i hvilken grad våre årene: ”vanlige” og ”halvvanlige” engarter i dag er • Artsdatabanken presiseres som den instans truet, har vi for eksempel foreløpig mangelfull som på nasjonal basis skal følge med i kunnskap om. I denne sammenheng bør det utviklingen av fremmede taksoner som pekes på at når man i Sverige fra og med 2001 ikke er rene landbruksplanter. baserte sin rødliste på sårbarhetsanalyser og • Etablering av en herbarienes fremmedarts- prognoser for risikoen for arter å forsvinne, gruppe som skal bistå Artsdatabanken med økte antallet kulturlandskapsarter sterkt. å bygge opp og videreutvikle kunnskapen om fremmede taksoners rolle i norsk flora Behovet for økt kompetanse er særlig stort når og til å skaffe og spre adekvat informasjon det gjelder genetiske problemstillinger knyttet om hvordan miljøtruende, fremmede plant- til forvaltningen av plantegenetiske ressurser i er kan bekjempes. kulturlandskapet. Utredningsbehov: • Gjennomgang av lov- og regelverk for • Det bør gjøres en utredning (gjerne som import og bruk av fremmede planter, sær- nordisk samarbeid) av engarters livs- skilt av taksoner som står nær hjemlige strategier og potensielle ”truethet”, for å taksoner og slike som allerede har vist stort klarlegge situasjonen også for de ”vanlige” potensiale til spredning og invadering av engartene. naturmiljøer. • Det bør lages oversikter over forekomst og • Støtte til utrednings- og forsknings- areal av viktige kulturmarkshabitater (på prosjekter som f. eks. avklarer forholdene samme måte som man har gjort i bl.a. rundt etablering og spredning av problem- Sverige) basert på den biologiske mang- taksoner (jf. DNs oppdrag til herb. O og foldkartleggingen i kommunene. TRH om bjønnkjeks-arter Heracleum spp., • Noen tidligere kartlegginger av viktige som gjennomføres i 2005), eksperimenter habitater og artsforekomster (lokalt og (forsøk) med tiltak mot problemplanter nasjonalt) bør følges opp for å gi et godt (metoder for bekjempelse), undersøkelse bilde av endringsprosesser de siste 20-50 av viktige innkomstveier og innkomst- årene.

5 • Det bør utvikles en mer målrettet og lang- at de nødvendige midler stilles til disposi- siktig forvaltning av viktige kulturland- sjon. skapshabitater med hensyn til sprednings- • Det er sentralt at det skaffes mer kunnskap biologi, genetiske og landskapsøkologiske om spredning som skjer over tid, og ikke problemstillinger. minst at man får kvantifisert effekten av • En plan for mer effektiv utnyttelse og den lille frøandelen som spres lengst fra kanalisering av eksisterende skjøtsels- mortrær (bruk av DNA-markører). kunnskap til brukere og ”landskapspleiere” • I tillegg er det sentralt at det fremskaffes bør utarbeides. kunnskap om hvilke kostnadseffektive • Forskning som kan gi klarere og bedre mottiltak som kan benyttes for å dempe definisjoner og metoder for å vurdere hevd eller hindre spredning – der det anses av viktige habitater burde initieres. nødvendig. Forhold rundt riktig tidspunkt • Forskning som kan øke kunnskapen om for inngrep, god hogstføring, ryddebehov, genetiske forhold i de norske kultur- kostnadsforhold etc. er det helt nødvendig landskapshabitatene bør initieres. å ha mer kunnskap om. • Tiltak for å motvirke eventuelle skadelige Kulturlandskap i denne sammenhengen utgjør effekter. Bortfall av statlige tilskudd til ny- jordbrukets kulturlandskap, dvs. høstings- og planting i 2003 med redusert skogplanting dyrkingslandskapet i utmark og innmark med som følge, ”Levende skog standarder” og bl.a. semi-naturlige naturtyper/gamle kultur- ”Sertifiseringsforskrifter” (PEFS), har tro- marker (vegetasjonssamfunn som er dominert lig bidratt til at nyplanting av fremmede av ville arter, utviklet over lang tid gjennom treslag er meget begrenset (i dag knyttet til menneskers og beitedyrs påvirkning, med en gjenplanting av hogstfelt med fremmede artssammensetning skapt av økologiske proses- treslag, lebelter/miljøplanting, felter med ser styrt av mennesker, også omtalt som kultur- juletrær og pyntegrønt, samt parktrær, betingete naturtyper). alleer og hagetrær). Det foreligger p.t. ikke kunnskap som kan klargjøre hvorvidt det Utredningsbehov knyttet til endringer i skjer en ekspansjon eller en reduksjon av floraen pga fremmede treslag, jf. 3.5 arealet med fremmede treslag, men etter alt • Det vil være behov for å vurdere en å dømme er arealene relativt stabile. En overvåkning rettet mot utvalgte treslags- storstilt gjengroing av landskapet gjør at de grupper. Det bør vektlegges at Landskog- fremmede treslagenes relative posisjon blir takseringens rutenett trolig er for grov- mindre. I revisjon av standarder og i masket til å kunne fange opp tidlige miljøforskrifter (LMD) diskuteres ulike endringer i form av lokal ekspansjon av tiltak for å hindre uønskede effekter av fremmede treslag (jf. lerkestudien på fremmede treslag. Tingvoll, Nygaard & Brean 2001). • For enkelte områder (naturreservater, Skogforsk har fra 1998 ledet et arbeid nasjonalparker, BVO) vil det kunne være rettet mot å skaffe en tilstandsvurdering av aktuelt å sette inn hogsttiltak/rydding for å situasjonen rundt eldre plantefelt med dempe/fjerne de fremmede treslagene. fremmede treslag. Feltene er gitt merking, Tilsvarende restaureringsopplegg er i gang og en del av disse feltene bør kunne inngå i i våre naboland, bl.a. Skottland (Humprey et fremtidig overvåkningsprogram forutsatt et al. 2003), og bør være kunnskapsbasert.

6 1 Endringer i norsk flora – fremmede karplanters betydning for hjemlig karplanteflora Eli Fremstad, NTNU Vitenskapsmuseet

1.1 Innledning Norsk botanikk har lange tradisjoner innen Ved utgivelsen av Lid & Lid (2005, R. Elven floristikk og plantegeografi. Imidlertid var pers. medd.) har antall registrerte taksoner i disse disiplinene i mange år preget av Norge steget til 2880, dvs. at det er kommet interessen for flora og plantegeografiske inn (eller er oppdaget) 245 taksoner i løpet av problemer knyttet til fjellområder (over- et tiår. Disse innebærer en stigning på 9,3 %. vintringsteori, sentriske utbredelsesmønstre Den sikkert fremmede andelen av floraen har osv.) og i noen grad til plantegeografiske steget til 1567 taksoner eller 54 % av totalen. elementer (kystplanter, østlige og sørøstlige (Beregningsmåtene for de to utgavene av elementer m.m.). Forskning rundt plante- Norsk flora er ikke helt sammenlignbare.) geografiske mønstre til ”villplanter” har Økning i antall arter en internasjonal trend og dominert fagene, men hele tiden har det gjenspeiles bl.a. i sjekklister og floraer fra kommet meldinger om funn av ”nye” arter, jf. nabolandene, som Sverige (Karlsson 1998, en jevn strøm av artikler om ”nyfunn” i 2002a, b, c, 2003, Mossberg & Stenberg 2003) tidsskriftet Blyttia fra begynnelsen 1940-årene og England (Stace 1997). Nordisk Ministerråd og frem til i dag. Før Blyttia ble til, ble det i har besørget en sammenstilling av data om ulike fora publisert artikler om særlig fremmede organismer i Norden (Weidema ”adentivflora” i tilknytning til møller, ballast- 2000). Trenden gjelder ikke bare for Nord- havner og lignende steder. Antall arter som er Europa, men er internasjonal. Den fører til at blitt inkludert i den norske nasjonalfloraen, stadig flere arter blir felles for stadig flere land, ”Lids flora” (1. utg. 1944, 7. utg. 2005) har selvfølgelig innenfor visse klimatiske og miljø- hele tiden vært stigende. Antall nykommere messige rammer. Utviklingen i floraen er et bare siden 1940-årene har langt oversteget utslag av globaliseringen av de fleste deler av antall arter som er forsvunnet eller som står i samfunnet. Vi kan ikke reversere den, knapt fare for å forsvinne. Trass i dette er forholdene bremse den, men bidra til at de uheldigste rundt fremmede planter og deres virkning på sidene av det stigende antallet fremmede den hjemlige floraen og naturtyper langt taksoner blir mindre enn om utviklingen gikk mindre dramatisk enn i mange andre land, selv uten noen mottiltak. I stigningen ligger også et om utviklingen også hos oss skyter fart. økende antall taksoner som er spredd ut fra hager – også det synes å være en internasjonal 1.1.1 Innsiget av fremmed arter trend. Det er nesten umulig å angi hvor mange arter av karplanter som vokser i Norge til enhver tid; Angående ordbruk: I det følgende skjelnes det dertil er dynamikken i floraen for sterk; arter mellom hjemlige taksoner, som hører naturlig kommer og blir borte hele tiden. Dessuten er hjemme i norsk flora, og fremmede taksoner, det uklare grenser mellom hva som skal regnes som vi vet er kommet inn til Norge på ett eller som hjemlige og fremmede arter, likeledes hva annet tidspunkt som vi kjenner til (iallfall som skal regnes som arter, underarter, varietet- omtrentlig tidspunkt). (For en del taksoner er er osv. (I det følgende brukes termen takson/ status i forhold til hjemlig og fremmed taksoner for å dekke de ulike taksonomiske uavklart, men den diskusjonen tas ikke her.) I nivåene.) Fremstad & Elven (1994, 1997a) denne utredningen anses termene innførte og summerte floraen på grunnlag av hva som er introduserte som synonymer og brukes bare tatt med i Lid & Lid (1994). Der er det om taksoner som folk bevisst har tatt inn i registrert 2635 taksoner, hvorav 1366 (51,8 %) (importert til) landet med den hensikt å bruke ble ansett som hjemlige og 593 (22,5 %) som dem til ett eller annet formål. fremmede taksoner med stabile (vedvarende) forekomster i landet. Ytterligere 595 taksoner 1.1.2 Innkomstveier og –måter (22,6 %) var registrert, men ikke sikkert Innkomst av fremmede taksoner skjer på etablerte. Fremmede arter utgjorde således mange måter, og vi har ikke alltid klart for oss 45,1 % av karplantefloraen. hvilke agenser som står bak de enkelte takson-

7 ene. Vi kjenner heller ikke til omfanget av Utilsiktet innførsel. Et stort antall taksoner taksoner som faktisk kommer inn i landet, men kommer inn til landet som blindpassasjerer som mislykkes, enten fordi frø og frukter som med importerte varer, som forurensninger med kommer over grensen ikke spirer eller vokser planter som er tatt inn med hensikt, for opp til identifiserbare individer, eller fordi de eksempel ved import av utenlandsk korn, soya ikke blir registrert av personer med tilstrekk- og andre bulkforsendelser, eller uavhengig av elig årvåkenhet og artskunnskap. Fremmede slike. I mange tiår sto fremmede taksoner som taksoner kan komme inn og vokse her en ble funnet i tilknytning til møller og andre sesong eller flere uten at de blir observert. industrianlegg for en vesentlig del av veksten i den norske floraen. Etter en viss periode med Vi skjelner mellom taksoner som er tatt inn i stillstand i denne typen tilvekst (mye på grunn landet og plantet ut med hensikt (de egentlig av bedre metoder for frørensing), har antallet innførte eller introduserte taksonene) og slike utilsiktet innførte taksoner økt i de senere som er kommet hit mer eller mindre utilsiktet, årene. Dette henger trolig sammen med sterk eller spontant, men likevel ved menneskets vekst i den internasjonale handelen og sam- hjelp på noe vis. ferdselen, bl.a. gjennom kontakter med land og regioner som vi tidligere var lite berørt av. Vi Innførsel av fremmede planter. Den egentlig har ikke oversikt over hvor mye plantemateri- introduserte gruppen omfatter alle planter som ale eller hvilke taksoner som kan følge med tas inn (importeres) i en bestemt hensikt. Hit den internasjonale trafikken med for eksempel hører alle kulturplanter, som grønnsaker, korn, landeveis langtranport (med semitrailere). fôrplanter og andre landbruksprodukter, krydderplanter, nye frukt- og bærsorter og I alle år er det blitt pekt på at mange arter andre nytteplanter, prydplanter for bruk i følger med handel og industri, men til nå er lite offentlige anlegg og privathager og planter for oppmerksomhet blitt rettet mot turistindustrien. ulike typer ”teknisk bruk”. Til den siste Hvert år ankommer et stort antall utenlandske gruppen hører frøblandinger for utsåing på kjøretøyer, bl.a. bobiler, til Norge, og med jordmasser som skal stabiliseres. Hvilke regel- disse følger turutstyr (telt, kanoer, sykler, verk som finnes for regelrett introduksjon av klesplagg og fottøy, fiskeutstyr m.m.) som til fremmede planter er ikke kjent for utrederen, sammen byr på et svært antall muligheter for men det synes som om det er få problemer utilsiktet innførsel av fremmede taksoner. forbundet med import av mindre mengder frø. Betydningen av denne spredningsagensen og Det er for eksempel fritt opp til enhver hage- av langtransporten av varer vet vi ingenting eier, innenfor visse mengdegrenser, å om. Nordmenn som har oppholdt seg i utlandet importere frø, løker, knoller og lignende av kan også utilsiktet bringe inn fremmede fremmede hageplanter. Det er visstnok ingen planter, og i noen tilfeller gjøres det bevisst restriksjoner mht. hvilke planter (taksoner) som med tanke på utprøving i egne hager. kan importeres. Forvillede og gjenstående hageplanter utgjør en ikke ubetydelig del av 1.1.3 Aggressive arter og utsatte floraen, og planter med slikt opphav vil bli miljøer stadig vanligere utenfor hager (Fremstad Mye tyder på at det bare er en liten andel av de 2000). Av de fremmede plantene som påviselig fremmede taksonene som kommer til Norge er i spredning i Norge, utgjør hageplanter ca. som har sjanse til å etablere og spre seg i 40 %. Noen av hageplantene er allerede landet. Enda færre vil komme til å inngå i etablert som problemarter, se avsnitt 1.3. Ut fra naturlig eller tilnærmet naturlig vegetasjon og hva som sås ut på veikanter, ser det heller ikke innebære en trussel for hjemlige taksoner når ut til å være strenge restriksjoner på hva det gjelder kampen om voksested eller ”gen- frøblandinger kan inneholde av fremmede etisk forurensning” (Elven et al. 1991). planter og genetisk fremmed materiale av Flertallet av de fremmede taksonene står hjemlige taksoner. Det finnes visstnok heller genetisk fjernt fra de hjemlige. Derimot ikke restriksjoner for hva arboreter og importeres det for bruk i hager utenlandsk botaniske hager i privat eller offentlig regi kan materiale (for eksempel fra Storbritannia og ta inn av fremmede planter. Flere ugras som nå Nederland) av taksoner som vokser naturlig i er vanlige i store deler av landet, er kommet Norge. Det importerte, genetisk sett fremmede inn med plantemateriale til botaniske hager. materialet vil kunne krysse seg med hjemlige,

8 naturlig forekommende planter. Materiale som Time lag og spådommer om fremtiden. gjenn-om tusener av år har tilpasset seg norske Oppfølging av fremmede planter i andre land forhold, vil på sikt kunne bli oppblandet med (for eksempel Tyskland, Kowarik 1992) har utenlandsk materiale med en annen genetisk vist at de enkelte taksonene kan ha vært dyrket konstitusjon (Elven et al. 1991). eller ha stått som prydplante i mange år uten å spre seg før de gradvis begynner å gjøre seg Skrotemark som hovedlokalitet. Langt de gjeldende i naturmiljøer eller kulturlandskapet fleste fremmede taksonene, også de om får til- for øvrig. Det antas at plantene bruker tid på å hold her over noen tid, vil finnes på ulike typer tilpasse seg forholdene på de nye vokse- skrotemark (forstyrret mark) der konkurransen stedene, ikke minst de klimatiske forholdene. om luft, lys og næring er begrenset. Arealet av Dette medfører at vi ikke uten videre kan skrotemark har imidlertid økt mye de siste forutse hvilke taksoner som vil kunne begynne tiårene, og mulighetene for konkurransesvake å ”røre på seg”, hvor lang tid det kan gå fra de taksoner til å få varig tilhold i landet er store. innføres og til de eventuelt begynner å gjøre Utallige inngrep i terrenget gjennom ut- seg gjeldende som forvillede. Det vil kunne gå viklingen av samferdselsnettet, tettsteds- og mange år fra et takson kommer til landet og til byvekst, regulering av store områder til fritids- den finnes forvillet. For en del taksoner som bebyggelse og etablering av tunge industri- har vært innført mange ganger over en lang områder (som i stor grad er utilgjengelige for periode og fra ulike geografiske områder, er undersøkelser) skaper miljøer som mange den genetiske (og morfologiske) variasjonen fremmede taksoner kan finne seg til rette i. åpenbart meget stor. Dette gjør det enda vanskeligere å spå om hvordan taksonene vil Etablering i naturmiljøer. Tidligere er- oppføre seg i fremtiden. Et godt eksempel er faringstall tilsa at 3-5 % av nykommerne i det platanlønn Acer pseudoplatanus, som trolig har lange løp makter å etablere seg med stabile vært plantet i Norge siden begynnelsen av populasjoner i sluttet, naturlig eller tilnærmet 1700-tallet (muligens enda tidligere) og som så naturlig vegetasjon. Av de 245 taksonene som vidt vi vet, er blitt forvillet først etter 1900 er kommet inn det siste 10-året (mellom 6. og (Fremstad & Elven 1996). Grunnene til den 7. utgave av Norsk flora) skulle etter dette 8-12 sene spredningen kan være genetiske til- taksoner kunne bli en varig del av floraen og pasninger, men også at det først er langt ut på inngå i norske naturtyper utenom skrotemark. 1900-tallet at platanlønn har fått fotfeste Tallet høres ikke avskrekkende ut, men denne gjennom de store landskapsendringene som har antagelsen er forbundet med mye usikkerhet. fulgt med omlegginger i landbruket. Mye mark som tidligere ble holdt i hevd gjennom beite og Noen miljøer er mer sårbare for etablering av slått er blitt overlatt til seg selv, dvs. at mye fremmede taksoner enn andre. Foruten åpen mark har vært tilgjengelig for koloniser- skrotemark har vi eksempler på at fremmede ing. Dette har bl.a. kommet platanlønn til gode; taksoner invaderer og etter hvert dominerer den har stor frøproduksjon allerede i ung alder noen naturtyper: russekal Bunias orientalis, (til å være et treslag) og frø med god spireevne. bjønnkjeks-arter Heracleum spp, og kanada- I løpet av de siste 50 årene (eller mindre) voks- gullris Solidago virgaurea i gamle enger og er den nå i mengder i kyst- og fjordstrøk til overlatt dyrkamark; kjempespringfrø Impat- Trøndelag og spredt til Vesterålen. Platanlønn eiens glandulifera i grøfter, veikanter, fuktige er den fremmede planten som (hittil) i størst sig, tangvoller og strandkanter; rynkerose Rosa grad har begynt å prege norske naturtyper og rugosa på sandstrand, i sanddyner og landskap. Den er så langt den fremste problem- strandenger; mongolspringfrø Imptiens parvi- arten blant de fremmede plantene, bl.a. fordi flora og Acer pseudoplatanus i rik løvskog; den innvaderer løvskogsreservater. mispler Cotoneaster spp. på berg, veiskrenter, artsrike skogkanter m.m. Baserike, tørre Klimatilpasninger, endringer i klima og voksesteder med relativt stor artsrikdom (enten tilpasninger til nye voksesteder. I de senere de er naturlige, kulturpåvikede eller kultur- årene har et stigende antall taksoner blitt betingede) og steder med næringsrik, fuktig importert i hagesammenheng fra områder med jord er (muligens) særlig utsatt. Det gjelder å klima som gjør at tilpasningen til norske være årvåken overfor etableringen av forhold er overkommelig innen relativt kort fremmede taksoner i bl.a. slike miljøer. tid. Det dreier seg om taksoner som stammer

9 fra nordlige deler av Nord-Amerika og Eurasia & Elven 1997b for mer om dette). En rekke eller fjellområder i andre verdensdeler. Flere fremmede taksoner kan ha atskillig større hageplanter med ganske kort historie i Norge økologisk spennvidde og tilpasningsevne til gjør seg stadig sterkere gjeldende i norske norske forhold enn det vi til nå har vært klar naturmiljøer. Noen av dem er allerede så godt over. som erklært som nasjonale problemarter (for eksempel bjønnkjeks-arter, Heracleum spp.) Det er i utlandet også forsket mye på hvorvidt eller er i ferd med å bli det regionalt eller plantenes livsform, vekstform, frøproduksjon, lokalt. Det er dessuten en tendens til at flere av frøvekt, spredningsmåter, edafiske krav, klima- taksonene etablerer seg i naturtyper der de tilpasninger og mange andre iboende trekk kan inntil nylig ikke har vært registrert. Et hjelpe oss til å forutsi hvilke taksoner som har eksempel: i en årrekke er kjempespringfrø potensiale til å etablere seg og spres, og til å bli Impatiens glandulifera (opprinnelig fra problemarter. I en del tilfeller kan slike studier Himalaya) blitt registrert i grøfter, fuktige bekrefte eller forutsi hvilke taksoner som er veikanter og langs bekkekanter, både i eller kan bli en suksess i fremmede miljøer, nærheten av hager og tilsynelatende uavhengig men ofte er det vanskelig å forstå hvorfor av hager. I de siste årene har kjempespringfrø nettopp det og det taksonet lykkes så godt flere ganger blitt funnet i tangvoller innenfor utenfor sine naturlige voksesteder. grus- og rullesteinstrender eller strandenger. Den holder dermed på å etablere seg i et nytt 1.2 Videre utredning om igang- miljø. Vi har ikke oversikt over hvilke konse- værende og fremtidige prosesser kvenser slike utvidelser av voksestedspekteret For å ha kontroll med fremmede taksoner og kan få for de hjemlige plantene i dette miljøet i virkningene på den hjemlige floraen, er det det lange løp. En kan heller ikke uten videre først og fremst viktig at det finnes instanser overføre de enkelte taksonenes preferanser for som følger med i hva som skjer, både med voksteder i hjemlandet eller i andre deler av hensyn til hvordan planter kommer inn i Europa, for de kan, av noen grunn, opptre landet, i hvilken grad de lykkes i å etablere annerledes hos oss enn i utlandet. Slirekne- seg, hvordan de sprer seg og i hvilken grad de artene Fallopia spp. (opprinnelig fra Øst-Asia) ser ut til å påvirke norske naturtyper og vokser i mange europeiske land fortrinnsvis taksoner. Det bør med andre ord legges til rette langs vassdrag, mens de i Norge i stor grad er for at noen fagmiljøer opparbeider en skrotemarks-arter. En av dem opptrer dessuten beredskap for kartlegging og overvåking av ofte øverst i strender i fjordstrøkene. Både utviklingen til fremmede taksoner. Dette parkslirekne Fallopia japonica og kjempe- behandles mer utførlig i avsnitt 3 og 4. springfrø (se ovenfor) synes å være salt- tolerante i en grad som ikke er meldt fra andre land. Mange europeiske taksoner, som i hjem- 1.3 Tiltak for å hindre spredning og landene ikke er spesielt konkurransesterke, er i etablering av fremmede arter Nord-Amerika blitt svært aggressive og har Mange av de fremmede taksonene innebærer invadert ulike naturtyper til en slik grad at de ingen fare for norske naturtyper (miljøer) og er blitt problemarter. vil trolig heller ikke gjøre det i fremtiden, selv når klimaendringer tas i betraktning. De vil I utlandet er det forsket en del på virkningen av komme til å være her, uten å gjøre vesentlig klimaendringer på visse taksoner. For England skade. En liten gruppe taksoner, som dog kan er dette gjort for et større antall planter (Hill et bli større med tiden, vil skape problemer ved at al. 1994), mens andre forskere har konsentrert de invaderer norske naturtyper og påvirker seg om enkelte taksoner over et større disse negativt ved å endre naturtypenes geografisk område. For eksempel har Beering struktur og artssammensetning. En del hjem- et al. (1995) modellert hvordan utbredelsen av lige arter vil derved kunne gå vesentlig tilbake parkslirekne Fallopia japonica påvikes ved i antall populasjoner, i populasjonsstørrelser og enkelte klimascenarier. De konkluderer med at utbredelse nasjonalt, regionalt eller lokalt. For under visse klimatiske betingelser vil arten eksempel vil platanlønn, dersom mottiltak ikke kunne vokse nord til 68o N, noe den allerede settes inn i meget stor skala, kunne forandre gjør i Norge, selv uten at modellens klima- strukturen i mange norske skoger og også betingelser er realisert (se for øvrig Fremstad påvirke jordsmonnutviklingen i disse.

10 Lov og forskrifter. I utkastet til kap. IV endringer særlig ved innkomst og spredning av Fremmede arter i ”Lov om bevaring av natur, enkeltarter. Tre av miljøene er knyttet til landskap og biologisk mangfold” (NOU 2004, universitetsmuseenes herbarier. s. 25-26) skal den som setter ut levende eller levedyktige organismer i miljøet søke å hindre 1.4.1 Forskere med aktivitet rundt at disse får uheldige følger for det biologiske fremmede planter mangfoldet. Utkastet sier videre at ”Den som De naturhistoriske museer og Botanisk hage, setter i verk virksomhet eller tiltak som kan Universitetet i Oslo (NHM) ved professor medføre spredning eller utslipp av levende Reidar Elven har gjennom arbeidet med eller levedyktige organismer til steder der de nasjonalfloraen for karplanter , ”Norsk flora” ikke forekommer naturlig, skal treffe tiltak for (Lid & Lid 1994, 2005), og i samarbeid med å hindre dette.” Det bør vurderes om det skal de øvrige universitetsmuseene og enkelte andre innføres forbud mot innførsel, dyrking og botaniske miljøer, samlet data fra alle lands- planting av visse taksoner, for eksempel slike deler om funn og spredning av arter, ikke som allerede har vist stort spredningspotensiale minst det økende antallet fremmede arter. Den i naboland. Det bør vurderes hvorvidt visse nye utgaven (publisert i 2005) viser hvilke aktører, f,eks. hagekretser og importører av arter som nå regnes som en del av den norske frøblandinger som sås ut i store kvanta i floraen (for antallet og omfanget se avsnitt miljøet, fritt skal kunne ta inn de taksoner de 1.2). måtte ønske. Reidar Elven og førsteamanuensis Eli Informasjon om fremmede planter. Fremstad, Norges teknisk-naturvitenskapelige Lovutkastet innebærer at en lang rekke universitet, Vitenskapsmuseet (VM) har sam- firmaer, etater og instanser samt mange typer men arbeidet med endringer i floraen siden grunneiere og andre som arbeider med begynnelsen av 1990-tallet (Elven et al. 1991, fremmede planter tillegges et ansvar for å Fremstad & Elven 1994, Sandlund & Fremstad hindre spredning av dem. En slik ansvars- 1995, Fremstad 1996) og laget i 1997 en pålegging krever informasjon om ansvaret, om oversikt over endringer i det siste hundreåret aktuelle taksoner og mulige tiltak mot dem. (Fremstad & Elven 1997a, 1998a). De har Det bør følgelig etableres lister over taksoner senere publisert en rekke artikler som beskriver som noe sted i landet har vist seg å by på innkomst, spredning og etablering av fremme- problemer og taksoner som med sannsynlighet de taksoner og eventuelle virkninger på kan bli problemarter. Hensikten med listene er naturtyper (Elven & Fremstad 1996, 2000, å informere alle aktuelle aktører om hvilke Fremstad 1997, 2004, Fremstad & Elven 1996, taksoner en skal være på vakt overfor. Til 1997b, 1998b). listene bør det utarbeides faktaark med bilder av taksonene, beskrivelse av dem, angivelse av I Nord-Norge er det særlig førsteamanuensis foretrukne og mulige voksesteder, kunnskap Torbjørn Alm, Universitetet i Tromsø, Tromsø om (kart over) kjent utbredelse osv. samt råd Museum som har fulgt med i hva som oppdag- om bekjempelse av taksonene. Listene gjøres es av nye arter i landsdelen. Det gjelder ikke tilgjengelig over Internett. minst floraelementer som henger sammen med krigshandlingene for 60-65 år siden og arter 1.4 Fagmiljøer med videre utbredelse i Finland og Russland. Ved økt fokusering på fremmede planter og virkningen på naturtyper og flora fra det 1.4.2 De offentlige herbariene offentlige, og kanskje med oppfølging med Disse forskerne er tilknyttet til universitets- bevilgninger til utredninger og forskning, vil herbarier med faste stillinger og har samlings- trolig en rekke fagmiljøer melde seg på ansvar, i henholdsvis herb. O (Universitetet i markedet og fremheve sin interesse for temaet. Oslo, NHM) og herb. TRH (NTNU, VM) og Imidlertid er det til nå få miljøer og forskere herb. TROM (Universitetet i Tromsø, Tromsø som har dokumentert aktivitet på området og Museum). Det innebærer at funn av planter som har bygd opp kunnskap og kompetanse på dokumenteres gjennom belegg (innsamlet fremmede planter og floraendringer. To av materiale) som deponeres i herbariene. miljøene har i samarbeid laget oversikter over Herbarienes materiale er offentlig tilgjengelig. endringer i floraen; to andre har beskrevet Materialet blir i prinsippet oppbevart for all

11 evighet og er etterprøvbart, dvs. at det kan 1.5 Nasjonal beredskap kontrolleres, ombestemmes og stilles inn i nye Det er først og fremst forskere som er knyttet sammenhenger. De offentlige herbariene er til universitetsherbariene O, TRH og TROM dermed den fremste basen for dokumentasjon som har lagt for dagen interesse for å følge av fremmede planters inntreden, etablering og opp, kartlegge spredningen av og vurdere spredning i Norge. Dette er prosesser som kan virkningene av fremmede planter i Norge. ta mange tiår, sågar hundreår, og for å kunne Forskerne har tatt opp temaet fremmede plant- beskrive historien til fremmede planter i Norge er på eget initiativ, som en del av deres egen må en ha tilgang til materiale om dem gjennom forskning og uten støtte fra eksterne kilder. tidene, helst gjennom noenlunde systematiske Aktiviteten har knapt vært definerte arbeids- innsamlinger. Slikt materiale er bare til- oppgaver innen de respektive miljøene og har gjengelig i universitetsherbariene. vært drevet av enkeltforskere innenfor de knappe rammene for driftmidler som disse har. Herbarium BG ved Universitetet i Bergen, Aktiviteten rundt fremmede planter er sårbar i Bergen Museum , har for tiden ingen fast til- den forstand at det bare finnes et lite antall satte forskere som arbeider med fremmede fagbotanikere som arbeider aktivt med temaet planter på landsdelsbasis, men fungerer som og i universitetsmiljøer der fremmede planter mottak av belegg på linje med de andre ikke er bekreftet som et prioritert tema. Trass i universitetsherbariene. Det samme gjør herb. at universitetsherbariene har systematikk/ KRS ved Agder naturmuseum og botanisk taksonomi, floristikk og plantegeografi som hage, Kristiansand, som særlig har Agder som primære arbeidsoppgaver, har forvaltningen arbeidsfelt. ingen garanti for at arbeidet med fremmede planter gis kontinuitet i disse miljøene, selv om 1.4.3 Andre botaniske miljøer det å dokumentere norsk flora gjennom belegg Utenom de nevnte herbariemiljøene er det en vil være det. En fokusering på forskning og bevissthet rundt fremmede planter i Norsk kartlegging av fremmede arter fra det offentlig- institutt for naturforsknings avdeling i Oslo es side, vil bidra til at fremmede planter blir en (NINA), der særlig forsker Anders Often, dels prioritert aktivitet ved herbariene og ikke bare i samarbeid med Torbjørn Alm i Tromsø, både en egendefinert arbeidsoppgave for de enkelte registrerer fremmede arter og samler materiale. forskerne. Oftens innsamlinger deponeres i herb. O. NINAs botaniske aktivitet for øvrig gir seg Dersom det offentlige ønsker at Norge skal ha meget lite utslag i tilvekst i de offentlige kontinuerlig, oppdatert kunnskap om og en herbariene, dvs. at instituttet ikke har noen beredskap rundt fremmede planter, anbefales policy for dokumentasjon av artsfunn. det at ”de rette instanser” inngår avtaler med universitetsherbariene for at disse skal sikre en Enkelte av de naturhistoriske miljøene ved vedvarende oppmerksomhet rettet mot frem- høgskolene arbeider i noen grad med problem- mede planter. Det kan skje gjennom oppretting stillinger som berører fremmede planter, men av en tverr-herbarie arbeidsgruppe som får et ingen av disse miljøene har dokumentert årlig drifttilskudd til feltarbeid (for registrer- aktivitet som gjør at det er relevant å trekke inger og innsamlinger), oppbygging av en dem frem som forskningsmiljøer med kompe- særskilt database og rapporteringsplikt for tanse på temaet. eksempel hvert tredje år. En slik arbeidsgruppe vil utgjøre en nasjonal beredskap om utvikling- Enkelte amatørbotaniske miljøer i Sørøst- en av og problemer i tilknytning til fremmede Norge er særlig aktive når det gjelder å planter. Gruppen bør også kunne gi råd til oppspore fremmede planter i deres lokal- forvaltning, etater og enkeltpersoner vedrøren- miljøer og deponerer belegg ved de offentlige de bekjempelse av (tiltak mot) fremmede herbariene, særlig herb. O. De bidrar dermed problemplanter. vesentlig til kunnskapen om fremmede planter i Norge, men utgjør på sikt ingen fast referanse Norge har etablert en Artsdatabank som bl.a. for verken aktivitet på området eller som har som mandat å følge med i dynamikken i datakilde. Tilsvarende miljøer finnes i deler av den norske floraen, inklusive den rollen som Nord-Norge. fremmede taksoner til enhver tid spiller i

12 floraen. I og med at flertallet av de fremmede taksoner og slike som allerede har vist stort taksonene neppe innebærer en genetisk fare potensiale til spredning og invadering av (ved hybridisering eller ”genetisk forurens- naturmiljøer . ning”) for kulturplanter eller ville planter med Støtte til utrednings- og forsknings- definert økonomisk potensiale, synes det prosjekter som f. eks. avklarer forholdene rimeligst at fremmede planter først og fremst rundt etablering og spredning av problem- blir et anliggende for Artsdatabanken, og ikke taksoner (jf. DNs oppdrag til herb. O og en sak for Generessursutvalget for kultur- TRH om bjønnkjeks-arter Heracleum spp., planter eller den instans som foreslås å erstatte som gjennomføres i 2005), eksperimenter det nåværende Genressursutvalget for kultur- (forsøk) med tiltak mot problemplanter planter. For å kunne overvåke og foreslå tiltak (metoder for bekjempelse), undersøkelse overfor fremmede planter er det viktig at ulike av viktige innkomstveier og innkomst- instanser har klart definerte arbeidsområder, steder (betydningen av import av korn, dette både av hensyn til effektiv ressurs- soya, tømmer m.m.), langtransport og utnyttelse og informasjonsflyt overfor myndig- turisme som spredningsagenser m.m. Det heter og allmennheten. er stor usikkerhet knyttet til etablering og spredning av fremmede taksoner under de 1.6 Oppsummering og anbefalinger klimaendringene som vi ser konturene av. Fremmede planter utgjør allerede over halv- Modellering av klimaendringer og takson- parten av den norske karplantefloraen, og ers utbredelse basert på norske klima- og andelen er økende. Bare et lite antall taksoner utbredelsesdata vil kunne gi grunnlag for vil, sannsynligvis, komme til å spille en viktig prediksjoner om noen taksoners potensiale rolle i norske naturlige, kulturpåvirkede eller i norske miljøer. kulturbetingete miljøer. Imidlertid er det flere faktorer som rokker ved den relative balansen 1.7 Litteratur vi til nylig har hatt mellom hjemlige og Elven, R., Fremstad, E. & Sandved. M. 1991. fremmede planter. Den største usikkerhets- Genetiske risikoer for norske villplanter. – faktoren ligger i klimaets utvikling i nær og NINA Oppdragsmelding 73: 1-39. fjernere fremtid. Det er derfor berettiget å få etablert en nasjonal beredskap for å følge med i Elven, R. & Fremstad, E. 1996. Fremmede utviklingen for fremmede planter: tilsiget av planter i Norge. Vårpengeurt, Thlaspi caerul- taksoner, etablering og spredning av disse, enscens. – Blyttia 54: 115-128. definering av problemplanter (nasjonalt, regionalt og lokalt), virkningen av fremmede Elven, R. & Fremstad, E. 2000. Fremmede planter på ulike typer miljøer og tiltak for å planter i Norge. Flerårige arter av slekten lupin bekjempe problemplanter. Lupinus L. – Blyttia 58: 10-22.

For å ha en nasjonal beredskap på fremmede [Fremstad, E. 1996.] Alien species. – S. 6-8 i planter, mener utrederen at følgende tiltak og Sandlund, O.T. (red.) Alien species in Norway. aktiviteter bør prioriteres i de kommende år- Norway/UN Conference on Alien Species. ene: NINA, Trondheim. Artsdatabanken presiseres som den instans som på nasjonal basis skal følge med i Fremstad, E. 1997. Fremmede planter i Norge. utviklingen av fremmede taksoner som Rynkerose – Rosa rugosa. – Blyttia 55: 115- ikke er rene landbruksplanter. 121. Etablering av en herbarienes fremmedartsgruppe som skal bistå Artsdatabanken med Fremstad, E. 1998. Introduserte planter. – S. å bygge opp og videreutvikle kunnskapen 56-67 i Viken, Å & Sandlund O.T. (red.) om fremmede taksoners rolle i norsk flora Introduksjoner og spredning av miljøfremmede og til å skaffe og spre adekvat informasjon organismer i Norge. Rapport fra nasjonalt om hvordan miljøtruende, fremmede plant- seminar i Trondheim, 23-24. september 1997. er kan bekjempes. SMU-rapport 1/98. Gjennomgang av lov- og regelverk for import og bruk av fremmede planter, sær- Fremstad, E. 2000. Naturalisering av hage- skilt av taksoner som står nær hjemlige planter. – S. 32-39 i Moe, D., Salvesen, P.H. &

13 Øvstedal, D.O. (red.) Historiske hager: En Karlsson, T. 2002b. Nyheter i den svenska nordisk hagehistorisk artikkelsamling ved 100- kärlväxtfloran. II. Korsblommiga – flock- årsfeiringen av Muséhagen i Bergen, mai 1999. blommiga. – Svensk bot. Tidskr. 96: 186-206. Bergen Museums Skrifter 5. Karlsson, T. 2002c. Nyheter i den svenska kärlväxtfloran. III. Fjällgröeväxter – korg- Fremstad, E. 2004. Mesterrot Peucedanum blommiga. – Svensk bot. Tidskr. 96: 234-255. ostruthium i Midt-Norge. – Blyttia 62: 82-90. Karlsson, T. 2003. Nyheter i den svenska Fremstad, E. & Elven, R. 1994. Karplanter. – kärlväxtfloran. IV. Enhjärtbladiga växter. – Kap. 4 (s. 22-72) i Tømmerås, B.Å. (red.) Svensk bot. Tidskr. 97: 179-197. Introduksjoner av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 62. Kowarik, I. 1992. Einführung und Ausbreitung nichteinheimische Gehölzarten in Berlin und Fremstad, E. & Elven, R. 1996. Fremmede Brandenburg. - Verh. Bot. Ver. Berlin planter i Norge. Platanlønn, Acer pseudo- Brandenburg Beiheft 3: 1-188. platanus. – Blyttia 54: 61-78. Lid, J. & Lid, D.T. 1994. Norsk flora. 6. utg. Fremstad, E. & Elven, R. 1997a. Alien plants ved Reidar Elven. – Det Norske Samlaget, in Norway and dynamics in the flora: a review. Oslo. 1014 s. – Norsk geogr. Tidsskr. 51: 199-218. Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utg. Fremstad, E. & Elven, R. 1997b. Fremmede ved Reidar Elven. – Det Norske Samlaget, planter i Norge. De store Fallopia-artene. – Oslo. I trykk. Blyttia 55: 3-14. Mossberg, B. Stenberg, L. 2003. Den nya Fremstad, E. & Elven, R. 1998a. Forekomst og nordiska floran. – Wahlström & Widstrand, spredning av fremmede planter. – S. 30-37 i [Stockholm?]. 928 s. Norges forskningsråd, Miljø og utvikling. Sluttrapport Miljøvirkninger av bioteknologi, NOU, Norges offentlige utredninger 2004. Lov et forskningsprogram 1992-97. Vedlegg: om bevaring av natur, landskap og biologisk Resultat fra de enkelte prosjekter. Oslo. mangfold (Naturmangfoldloven). – NOU 2004-28: 1-839. Fremstad, E. & Elven, R. 1998b. Fremmede planter i Norge. Hyll-arter Sambucus spp. – Sandlund, O.T. & Fremstad, E. 1995. Blyttia 57: 39-45. Transport og biologisk mangfold: Direkte og indirekte effekter ved nedbygging av arealer. – Hill, M.O. et al. 1994. The potential for spread S. 17-22 i Referat fra nasjonal konferanse om of alien species in England following climatic Transport og biologisk mangfold, Sandvolden change. – English Nature Research Report 90: hotell, 5.-6. des. 1995. Arrangør: Samferdels- 1-76, fig. departmentet [m.fl.].

Karlsson, T. 1998. Förteckning över svenska Stace, C. 1997. New flora of the British Isles. kärlväxter. – Svensk bot. Tidskr. 91: 241-560. 2nd ed. – Cambridge University Press, Cambridge. 1130 s. Karlsson, T. 2002a. Nyheter i den svenska kärlväxtfloran. I. Ormbunksväxter – jordröks- Weidema, I.R. (red.) 2000. Introduced species växter. – Svensk bot. Tidskr. 95: 75-93. in the Nordic countries. – Nord 2000-13: 1- 242. Nordic Council of Ministers, Copenhagen.

14 2 Endring av norsk flora – endringer i jordbrukets kulturlandskap og følgene av disse på floraen Ann Norderhaug, Planteforsk

2.1 Trusler De fleste er i dag klar over at de store er imidlertid formet av ulike driftsformer, hvis endringene i vår flora skjer som følge av disse forandres, forandres også habitatenes forandringer i primærnæringene, opphør av artssammensetning og økosystem. Dette betyr drift og gjengroing. Ulike tiltak for å motvirke gjerne tap av plantegenetiske ressurser og denne utviklingen er også iverksatt. Som artsmangfold, men også tap av biologisk helhet fortsetter likevel den negative trenden mangfold på habitatsnivå. Det fokuseres i dag både på grunn av at tiltakene ikke er til- lite på dette nivået ved vern av biologisk strekkelig målrettet, på grunn av at eksister- mangfold! Tap av arter kan påvirke habitatenes ende kunnskap ikke brukes godt nok og på funksjonalitet og de sosioøkologiske system- grunn av mangelfull kunnskap om igang- enes resiliens (”motstandsdyktighet”) og gjøre værende endringsprosesser. dem mer sårbare i forhold til for eksempel klimaforandringer. Opprettholdelse av arts- Spørsmål som bør utredes nærmere for at man diversitet i eng er også avgjørende for en stabil skal kunne utvikle en bedre forvaltning av de produksjon. I denne sammenheng bør det plantegenetiske ressursene og det biologiske pekes på at vi fortsatt mangler gode definisjon- mangfoldet knyttet til det norske kultur- er og metoder for å vurdere hevd i skjøtsels- landskapet er bl.a.: sammenheng, som for eksempel hva som er optimalt beite i en bestemt hagemark. Hvordan kan man motvirke uønskete effekter av fragmenteringen av viktige habitat- Hvordan kan man sikre en god forvaltning er? Arealet av gamle kulturmarker som semi- av linje- (og punkt)elementer med lang naturlige slåtteenger og beitemarker blir stadig kontinuitet? Åkerholmer og kantsoner kan ha mindre, og gjenværende habitater mer isolerte. stor betydning både som habitater og Dette resulterer både i færre og mindre popu- spredningskorridorer og det er derfor et stort lasjoner av kulturmarksarter og problemer med behov for å sikre ikke bare viktige kultur- pollen- og frøspredning mellom habitatene for markshabitater, men også slike viktige linje- mange av disse artene. Effekten av dette vil og punktelementer. variere beroende på artenes livsstrategier. Flere av dagens rødlistearter er arter som alltid har Oppfører genotyper av engarter med lang vært relativt sjeldne og som derfor sannsynlig- kontinuitet seg sammen med andre arter i vis har en livsstrategi som er tilpasset denne gammel eng annerledes enn "fremmede" situasjonen. For arter som har vært vanlige i genotyper? Dvs. kan genotyper med lang det gamle kulturlandskapet vil imidlertid kontinuitet sammen med andre arter ha situasjonen kunne være annerledes. Samtidig synergieffekter mens fremmede genotyper vet vi at ”timelag” gjør at dagens artssammen- fungerer som ”aggressive antagonister”? Dette setning i gjenværende habitater først og fremst er et aktuelt spørsmål bl.a. i sammenheng med speiler det ”gamle” landskapet dvs. de tidligere at viktige habitater kan være i behov av arealene av og forbindelsene mellom aktuelle restaurering og dermed av innsåing av arter habitater, og at flere av populasjonene derfor som har forsvunnet. I dag blir det gjerne kan være ”senile” og på vei å forsvinne. I understreket at man i tilfelle må bruke Norge finnes 650-700 ”engarter” og av disse stedegent frø og at man bør hente frø fra vokser ca. halvparten nesten utelukkende i eng. nærliggende enger. Men en art kan ha ulik Denne problematikken kan med andre ord spredningshistorie og ulike genotyper også i to gjelde for en rekke arter. nærliggende enger.

Hvordan kan man sikre ”riktig” skjøtsel av Vil genetisk forurensing fra (insådde) viktige habitater? For mange er skjøtsel av fremmede genotyper kunne svekke lokale kulturlandskapet ensbetydende med ”beite” for populasjoner av arter? Dette er også et å holde landskapet åpent. Kulturmarkshabitater aktuelt spørsmål ved restaurering av kultur-

15 markshabitater og hvis fremmede genotyper 2.3 Utredningsbehov m.v. spres inn i et viktig habitat fra for eksempel • Det bør gjøres en utredning (gjerne som innsådde veikanter eller kultureng. nordisk samarbeid) av engarters livsstrategier og potensielle ”truethet”, for å Hvordan vil ulike økotyper av engarter klarlegge situasjonen også for de ”vanlige” påvirkes av dagens klimaforandringer? engartene. Hvilke effekter klimaforandringene vil ha på • Det bør lages oversikter over forekomst og de plantegenetiske ressursene og artsmang- areal av viktige kulturmarkshabitater (på foldet i kulturlandskapet er et stort spørsmål. samme måte som man har gjort i bl.a. De vil uten tvil føre til forandringer i den Sverige) basert på den biologiske mang- genetiske diversiteten innen kulturlandskaps- foldkartleggingen i kommunene. artene. • Noen tidligere kartlegginger av viktige habitater og artsforekomster (lokalt og Et stort spørsmål er selvfølgelig også nasjonalt) bør følges opp for å gi et godt hvordan summen av alt dette påvirker bilde av endringsprosesser de siste 20-50 kulturlandskapets genetiske planteressurs- årene. er. Særlig klimaforandringer kan sikkert • Det bør utvikles en mer målrettet og forsterke andre trusler (jf. gjengroingsproblem- langsiktig forvaltning av viktige kultur- atikken). andskapshabitater med hensyn til spredningsbiologi, genetiske og landskaps- Et helt annet spørsmål er hva tidligere bruk økologiske problemstillinger. av våre skogressurser betyr for dagens arts- • En plan for mer effektiv utnyttelse og mangfold og genetiske ressurser? Under- kanalisering av eksisterende skjøtsels- søkelser av ”gammelskog” i Lierne viser for kunnskap til brukere og ”landskapspleiere” eksempel at disse boreale barskogene sann- bør utarbeides. synligvis har vært påvirket av bl.a. brann (dvs. • Forskning som kan gi klarere og bedre ”sviing”/brenning for beite) i et helt annet definisjoner og metoder for å vurdere hevd omfang enn vi tidligere har visst. Hvilke av viktige habitater burde initieres. ”genetiske spor” har det satt? • Forskning som kan øke kunnskapen om

genetiske forhold i de norske kultur- 2.2 Kunnskapsstatus landskapshabitatene bør initieres. Kulturlandskap er et relativt nytt fagfelt i

Norge. Det finnes likevel god kunnskap om tradisjonell drift av ulike kulturmarkstyper og 2.4 Aktuell kompetanse om endringsprosesser på grunn av endret land- • Generell kulturlandskapskompetanse og bruksdrift og gjengroing. Utvikling av gode skjøtselskunnskap finnes framfor alt ved bevaringsstrategier for plantegenetiske ressurs- Høgskulen i Sogn og Fjordane, Univers- er og biologisk mangfold knyttet til kultur- itetet i Bergen, NTNU, Universitetet i landskapet vil imidlertid kreve økt kunnskap Tromsø og Planteforsk. og kompetanse på flere felt dvs. at det trengs • Populasjonsbiologisk og/eller populasjons- både utredninger og forskning. Et viktig spørs- genetisk kompetanse knyttet til kultur- mål som i hvilken grad våre ”vanlige” og landskapet finnes ved Universitetet i Oslo, ”halvvanlige” engarter i dag er truet, har vi for NTNU, Universitet i Tromsø og Plante- eksempel foreløpig mangelfull kunnskap om. I forsk. (Også NLH har kompetanse som denne sammenheng bør det pekes på at når kan være relevant i denne sammenheng.) man i Sverige fra og med 2001 baserte sin • Landskapsøkologisk kompetanse knyttet til rødliste på sårbarhetsanalyser og prognoser for kulturlandskap finnes i NIJOS, NINA, risikoen for arter å forsvinne, økte antallet NLH, Planteforsk og NTNU Vitenskaps- kulturlandskapsarter sterkt. Behovet for økt museet. kompetanse er særlig stor når det gjelder • Kompetanse i Sverige representert for genetiske problemstillinger knyttet til for- eksempel ved professor Honor Prentice, valtningen av plantegenetiske ressurser i Universitetet i Lund, kan være aktuell å kulturlandskapet. trekke inn i en eventuell utredning

16 2.5 Aktuell litteratur Hansson, L. (ed.) 1992. Ecological principles Bele, B. & Norderhaug, A. 2004. Er of nature conservation. Applications in tempe- gammelskogen også en kulturarv? Blyttia 62: rate and boreal environments. - Elsevier 227-231. Science Publishers Ltd, England.

Framstad, E. & Lid, I.B. 1998. Jordbrukets Norderhaug, A. 1996. Hay meadows: Bio- kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier. – diversity and Conservation. – Thesis, Univers- Universitetsforlaget, Oslo. ity of Gothenburg.

Fremstad, E. & Moen, A. (red) 2001. Truete Lennartsson, T. 1997. Demography, Re- vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskaps- productive Biology and Adaptive Traits in museet Rapp. Bot.Ser.2001-4: 1-231. Gentianella campestris and G. amarella. – Thesis, Swedish University of Agricultural Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Sciences. Kvamme, M. (eds.) 1999. Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Vange, V. 2004. Germination ecology, mating – Landbruksforlaget, Oslo. system and clonal growth of Knautia arvensis related to grassland management. – Thesis, Falk, D.A. & Holsinger, K.E. (eds.) 1991. University of Tromsø. Genetics and Conservation of Rare Plants. – Oxford University Press, New York & Oxford. Bele, B. & Norderhaug, A. 2004. Kultur- marksarter på vikende front. Kattefot, Antennaria dioica som studieart. - Grønn kunnskap 8(10):1-41.

17 3 Hvilken betydning fremmede treslag kan forventes å ha for ”bevaring av plantegenetiske ressurser” Tor Myking, Bernt-Håvard Øyen og Magne Sætersdal, Skogforsk

3.1 Fremmede treslag. Huggett 2005; Lindenmayer & Luck 2005). Å foreta en vurdering av mulige konsekvenser Dette har også vært undersøkt for rødlistede av fremmede treslag på plantegenetiske spettearter i forhold til granplantinger på ressurser, krever at man er klar på hvilke vestlandet (Gjerde, Sætersdal & Nilsen 2005). romlig skala vurderingene relateres til. Det er trolig for tidlig å konkludere på dette Imidlertid er det klart at tette plantninger av punktet, og vi vil sannsynligvis se mye forsk- fremmede treslag, som for eksempel sitkagran, ning på dette spørsmålet i de nærmeste årene. har negative effekter på forekomst av plante- Skulle det vise seg at en slik felles terskelverdi arter i feltskiktet på lokal skala (bestandsnivå). finnes vil man kunne definere klare anbefaling- Særlig stor synes denne effekten å være i yngre er for andel fremmede treslag i et landskap bestand (h.kl. 3 til 4). Hvordan situasjonen vil uten at det vil påvirke antall arter. være i gamle bestand gjenstår i stor grad å se. Sannsynligvis vil antall karplanter og moser i I hvilke grad andelen produktiv skog med en slik skog øke etter hvert som skogen blir fremmede treslag faktisk vil holde seg på et mer lysåpen (Lauvrak 1979). lavt nivå i fremtiden er i stor grad avhengig av spredningsevnen til disse artene. En nærmere På større skala, landskapsskala og regional beskrivelse av enkeltartenes spredningsevne i skala, vil effekten være avhengig av hvor stor Norge er presentert senere i dette notatet. andel av skogarealet som utgjøres av introduserte treslag som for eksempel sitkagran. Av et skogdekket areal på ca. 130 millioner I tillegg hvilken skogbehandling og for- dekar står de fremmede treslagene i Norge for styrrelsesregime planteskogen utsettes for. Den et areal i størrelsesorden 700-800 000 dekar1, mest aktuelle regionen for introduserte treslag i hvorav hovedtyngden finnes i kyst- og fjord- skogbruket i Norge er vestlandsfylkene, samt strøk vestafjells og nordenfjells. Sitkagran og Nordland og Troms. Totalt produktivt skog- lutzgran er den viktigste gruppen fremmede areal i disse fylkene er 1.940.000 ha. Hvis vi treslag, med et tilplantet areal ca. 500 000 sier at alt areal (80.000 ha) med introduserte dekar. Rangert rekkefølge for øvrig er: treslag i Norge finnes i disse fylkene (dette er Kontortafuru (80 000 daa), Bergfuru og ikke helt riktig, men kanskje så mye som 90% buskfuru (60 000 daa), Edelgran (30 000 daa), finnes her) vil ca 4% av produktivt skogareal i Lerk (20 000 daa), andre (30 000 daa). disse fylkene i dag være tilplantet med frem- Hovedtyngden av planting har foregått etter mede treslag. Riktignok vil det være en ujevn 1955 - og har vært forankret i offentlig skog- fordeling av areal med fremmede treslag slik at politikk. Bruken av fremmede treslag i skog- kommuner i ytre strøk vil kunne ha betydelig reisingen har vært - og er fortsatt fundert i et høyere prosent andel sitkagran. Men en viktig ønske om å øke nytten og verdiproduksjonen konklusjon blir at dagens nivå (ca 4%) ikke på utmarksarealene, først og fremst for kystbe- kan anses å representere en trussel mot biolog- folkningen som tradisjonelt har hatt lite skog- isk mangfold på regional skala. ressurser. Gagnvirkeproduksjon (ved, tømmer), men også lebelter (bedring av lokalklima) er Generelt vil det være slik at trusselen øker med viktige forhold her. At plantingene er unge areal skog som utgjøres av fremmede treslag bidrar både til at spredningspotensialet ikke er som et resultat av art-areal forholdet. godt klarlagt for mange arters vedkommende Imidlertid vil effekten på flora i feltsjiktet avta (jf. Øyen 2000), så vel som at feltene i liten med økende alder på skogen slik at det ikke grad er kommet til realisering. I et nordvest- nødvendigvis er et enkelt forhold mellom europeisk perspektiv er bruken av fremmede antall arter og andel fremmede treslag. Et treslag i Norge meget beskjeden sammenlignet spørsmål som for tiden diskuteres i fag- litteraturen er i hvilke grad det finnes felles 1 Solbraa (1996) har et estimat på 850 000 daa terskelverdier i forholdet mellom tap av areal basert på statistikk om leverte planter fra norske habitat og forekomst av arter (se for eksempel skogplanteskoler. Nyere vurderinger angir at dette estimatet trolig er noe høyt.

18 med for eksempel Skottland, Wales, Irland, NLH, Vitenskapsmuseene etc., har også gjen- Island, Danmark (jf. ANON 1995). Lokalt og nomført enkeltstudier, og hvor det også til tider regionalt kan bruken ha et klart økonomisk kommer studentarbeid, hovedoppgaver etc. potensial (jf. Horntvedt 2000. Øyen 2000). 3.4 Eksisterende kunnskapsstatus. Blant gruppen fremmede treslag som historisk Det foreligger etter hvert en rimelig god over- har vært brukt innen skogbruket finnes både sikt over hvilke fremmede treslag som har vært skyggetålsomme (hemlokk, kjempetuja, edel- i bruk, hvor disse er plantet og hvilke arealer graner), og lyskrevende arter (lerk, douglas- de dekker. Tidligere var det slik at Skog- gran). De fremmede treslagene kan være oppsynet (Herredskogmester) i det enkelte plantet på snaumark eller i lommer i stedegen distrikt pliktet å holde rede på hvilke plante- vegetasjon – men som oftest på arealer med materialer som var benyttet hvor på den tidligere sterk kulturpåvirkning (beitemark). enkelte eiendom – og i mange tilfeller er slike Det er benyttet arter hvor det er påvist stor arkiver fortsatt tilgjengelig. Gradvis nedbygg- spredningsevne (i tid og rom), og arter med ing av oppsynsfunksjonen og færre tjeneste- svært begrenset spredningsevne. For flere av menn lokalt, synes å ha medført at arkivene treslagene har det vært gjort ”case-studier” for etter hvert gradvis er borte. spredning, også for å klarlegge potensialet for å kunne satse på naturlig foryngelse. Det er foretatt en evaluering av historisk Arbeidene understreker at eventuell spredning spredning for de vanligste av treslagene be- av fremmede treslag også er nøye knyttet til nyttet i skogreisingen: bruk og forvaltning av de omkringliggende • Europeisk lerk (og japansk lerk) har stor utmarksarealer. spredningsevne vestafjells, og sprer seg dels i høyde med og dels over skog- Fremmede treslag av bartrær (eks. douglas- grensen. Lerken er relativt lite plantet gran) og lauvtrær (eks. platanlønn), med ulike (Nygaard & Brean 2001, Øyen 2003) økologiske krav, vil kunne innta ulike roller i • Sitkagran (og lutzgran, kvitgran) har lokalt sameksistens med spontane treslag. Det synes noe spredning nordenfjells og moderat å være størst engstelse for spredning av de spredningsevne vestafjells. Gruppen er den typiske klimaksarter (edelgran, hemlokk), økonomisk viktigste og det mest brukte ettersom disse lokalt kan tenkes å kunne fremmede treslaget. Evnen til å spre seg på utkonkurrere mindre konkurransesterke treslag. lyngmark og inn i omkringliggende bjørke- skog/furuskog synes begrenset, men kan 3.2 Fremmede formeringsmaterial- stedvis være rimelig stor ved bruks- er av norske treslag. endringer (nedlagt beite, brannfelt, hogst- Forstlige vellykkede beplantninger av felt etc). Artsgruppen kan i visse høve også utenlandske materialer av vanlig gran er etablere seg i og over skoggrensen (Ny- registrert og innsamlet, og inngår i klonarkiver gaard et al. 2000). og frøplantasjer – og er dessuten hyppig plant- • Buskfuru har moderat spredningsevne et (for eksempel Harz-gran på Vestlandet). vestafjells, bergfuru har etter alt å dømme Disse kan, ut fra dagens kunnskap, ikke hevdes liten spredningsevne. Arten(e) kan spre seg å utøve noen andre effekter på sitt voksested på lyngmark og overflatemyr, ved lysåpne enn sammenlignbare norske materialer. Inn- forhold (Øyen 2000). førte materialer fra sørlige egne blomstrer • Kontortafuru/Vrifuru har så langt vist liten gjerne mindre hyppig enn stedegne materialer. spredningsevne i norsk skog. Treslaget er Dette kan begrense innflytelsen av innførte mest benyttet i innlandsstrøk, men også materialer av gran i neste generasjon. kystplantninger med kystformen (var. contorta) er noe utbredt. Fra Skottland og 3.3 Fagmiljøer som har kompetan- Irland er det rapportert om moderat spred- se på endringsmekanismene. ning fra eldre plantefelt. Per i dag er det to sentrale forskningsmiljøer • Edelgran (europeisk-, kjempe-, sibirsk-, med fokus på effekter av fremmede treslag fjell-, nobel-, andre) har moderat til stor (Skogforsk og NINA). Botaniske miljøer ved spredningsevne vestafjells. Flere av artene Universitetet i Bergen, Trondheim og Tromsø, er skyggetålsomme og kan – over tid –

19 spre seg og utgjøre klimakssamfunn (VFF (jf. lerkestudien på Tingvoll, Nygaard & Brean 1966). Juletreplantasjer, hvor edelgran ut- 2001). Skogforsk har fra 1998 ledet et arbeid gjør et viktig element, kan representere en rettet mot å skaffe en tilstandsvurdering av ny spredningskilde – dersom trærne ikke situasjonen rundt eldre plantefelt med frem- blir tatt ut som juletrær. mede treslag. Feltene er gitt merking, og en del • Vestamerikansk hemlokk har stor spred- av disse feltene bør kunne inngå i et fremtidig ningsevne vestafjells. Arten er meget overvåkningsprogram forutsatt at de nødvend- skyggetålsom – og former klimakssam- ige midler stilles til disposisjon. funn. Treslaget er lite brukt, tilplantet areal er neppe mer enn 1500 dekar (Øyen 2001). - Det er sentralt at det skaffes mer kunnskap • Douglasgran og kjempetuja har moderat om spredning som skjer over tid, og ikke minst spredningsevne, men er svært lite benyttet at man får kvantifisert effekten av den lille frø- (Øyen 2000). andelen som spres lengst fra mortrær (bruk av • Platanlønn har spredd seg fra park og DNA-markører). I tillegg er det sentralt at det hagetrær, fra den første plantingen tidlig på fremskaffes kunnskap om hvilke kostnads- 1700-tallet. Den er etter hvert blitt et vidt effektive mottiltak som kan benyttes for å utbredt lauvtre i kyststrøk, fra Sørlandet i dempe eller hindre spredning – der det anses sør til Nord-Troms i nord (Framstad & nødvendig. Forhold rundt riktig tidspunkt for Elven 1996). Haxthow (1998) argumenter- inngrep, god hogstføring, ryddebehov, kost- er med at platanlønn ikke utgjør en alvorlig nadsforhold etc. er det da helt nødvendig å ha trussel mot spontane treslag. Generelt må mer kunnskap om. vi anta at platanlønn kommer til å bli et vanlig treslag i kyststrøk på bekostning av - Tiltak for å motvirke evnt. skadelige effekter. andre løvtreslag (jfr. Lundberg 2002). Bortfall av statlige tilskudd til nyplanting i I hvilke grad spredning av de fremmede 2003 med redusert skogplanting som følge, treslagene vil medføre signifikante endringer i ”Levende skog standarder” og ”Sertifiserings- planteflora på bakken er ennå uklart. forskrifter” (PEFS), har trolig bidratt til at Spørsmålet er definitivt forskbart og vi an- nyplanting av fremmede treslag er meget be- befaler derfor at studier på dette spørsmålet grenset (i dag knyttet til gjenplanting av iverksettes. hogstfelt med fremmede treslag, lebelter/miljø- planting, felter med juletrær og pyntegrønt, Det er for tiden i gang flere aktiviteter rundt samt parktrær, alleer og hagetrær). Det fore- eksotiske treslag (jf. www.skogforsk.no, ligger p.t. ikke kunnskap som kan klargjøre www.nina.no). Skogforsk og NINA har bl.a. hvorvidt det skjer en ekspansjon eller en re- satt i gang et såingsforsøk (gran, sitkagran, duksjon av arealet med fremmede treslag, men lerk) for å identifisere etableringssuksess og etter alt å dømme er arealene relativt stabile. sårbare vegetasjonstyper. Skogforsk har via En storstilt gjengroing av landskapet gjør at de forvaltningsstøtte fra LMD fått finansiert fremmede treslagenes relative posisjon blir arbeid rettet mot vurdering av spredning av mindre. I revisjon av standarder og i miljø- fremmede treslag (og vanlig gran på Vest- forskrifter (LMD) diskuteres ulike tiltak for å landet) inkl. tiltak for overvåkning. I SNS- hindre uønskede effekter av fremmede treslag. prosjektet AFFORNOR ses det på effekter av For enkelte områder (naturreservater, nasjonal- fremmede treslag på jordbunn, fauna, flora, parker, BVO) vil det kunne være aktuelt å sette landskap samt lokaløkonomi. inn hogsttiltak/rydding for å dempe/fjerne de fremmede treslagene. Tilsvarende restaureringsopplegg er i gang i våre naboland, bl.a. 3.5 Mandat til utredning – skaffe Skottland (Humprey et al. 2003), og bør være kunnskap om igangværende og kunnskapsbasert. fremtidige prosesser. I lys av ovennevnte vil det være behov for å 3.6 Litteratur vurdere en overvåkning rettet mot utvalgte ANON 1995. Exotics - a threat or a benefit? treslagsgrupper. Det bør vektlegges at Land- Isl. Agr. Sci. 9/1995 (3): 155 s. skogtakseringens rutenett trolig er for grov- masket til å kunne fange opp tidlige endringer i Gjerde, I., Sætersdal, M., & Nilsen, T. (2005) form av lokal ekspansjon av fremmede treslag Abundance of two threatened woodpecker

20 species in relation to the proportion of spruce systems. The case of Acer pseudoplatanus L. plantations in native pine forests of western in deciduous forest of Western Norway. Acta Norway. Biodiversity and Conservation 14, Geographica, Ser. A (2), 57-73. 377-393. Nygaard, P.H., Brean, R. & Skre, O. 2000. Gjerde, I., Øyen, B.-H, & Fjeld, D. 1996. Naturlig spredning av utenlandske treslag. Vestnorsk kystfuruskog. Kan den konkurrere Oppdragsrapport, Skogforsk 19/99: 28 s. med granskogen? Naturen 3/96:147-152. Nygaard, P.H., Brean, R. & Skre, O. 2000. Haxtow, R. 1998. Acer pseudoplatanus – Naturlig spredning av utenlandske treslag. invasion in Sunnmøre, Norway. Cam Scient Aktuelt fra Skogforsk 1/00:39-42. thesis, UiO. 134 pp. Nygaard, P.H. & Brean, R. 2001. Spredning av Horntvedt. R. (ed.) 2000. Seminar om naturlig lerk fra Sandviksalleen på Nordmøre. spredning av utenlandske treslag og intro- Oppdragsrapport, Skogforsk 20/01:22 s. duksjon av skadegjørere ved tømmerimport. Oppdragsrapport, Skogforsk 21/00: 23 s. Skre, O. 2000. Registrering av framande treslag i verneområde for barskog i Hordaland Huggett, A. J. (2005) The concept and utility med vurdering av spreiingsfare. Oppdrags- of ”ecological tresholds” in biodiversity rapport, Skogforsk 24/00. upag. conservation. Biological Conservation 124, 301-310. VFF 1966. 50-års jubileumberetning for Vestlandets forstlige forsøksstasjon. Meddelse Humprey, J. (ed.) 2003. The restoration of Vestlandets forstlige forsøksstasjon 42: 112 s. wooded landscapes. Forestry Commission, Proceedings, NRS, Edinburgh. 158 pp. Øyen, B.-H. 2000. Utenlandske treslag. Litt om forsøkserfaringer med produksjon i ulike Lauvrak, A. (1979) Vegetasjons- og treslag. Aktuelt fra skogforsk 1/00: 43-46. jordsmonnsutvikling i granplantninger på Vestlandet. Hovedfagsoppgave i Botanikk, Øyen, B.-H. 1999. Buskfuru og bergfuru – en Universitetet i Bergen. historie fra kystskogbruket i Norge. Blyttia 57:162-170. Lindenmayer, D. B., & Luck, G. (2005) Synthesis: Tresholds in conservation and Øyen, B.-H. 2001. Vestamerikansk hemlokk – management. Biological Conservation 124, gjøkungen blant innførte bartrær i Vest-Norge 351-354. ?. Blyttia 59:208-216.

Lundberg, A. 2002. The challenge of manage- Øyen, B.-H. 2003. The history of Larch in ment of invasive species in invisible eco- Norway. Skogforsk, Submittet MS. 42 pp.

21 Utredninger oversikt

2002 Utredning er utarbedidet av andre på 2002-1: Finprikkauren på Hardangervidda 50,- oppdrag av DN eller i et samarbeid med 2002-2: Forvaltning av fiske i innsjøer med fritt midtparti 50,- DN. Innholdet har karakter av råd til 2002-3: Utvikling og utsetting av elvetrål, River-Fish-Lift, (RFL). 50,- DN. 2002-4: Effekter av kalking på fjellvann 50,- 2002-5: Bekkekalking med skjellsand og kalkgrus 50,- Rapport er utarbeidet av DN, og gir 2002-6: Produksjon av abbor og mort i næringsfattige moderat uttrykk for direktoratets forslag eller forsura skogsvatn, med mulig effekt av kalking 50,- standpunkter. 2002-7: FORSKREF – Forskning- og referansevassdrag. Årsrapporter Atna og Vikedal 1997 -1999. 50,- Notat er enklere oversikter, sammen- 2002-8: Bestandsstatus for laks i Norge 2001. stillinger, referater og lignende. Rapport fra arbeidsgruppe 50,- Håndbok gir veiledning og konkrete 2003 råd om forvaltning av naturen, som 2003-1: Contamination of the terrestrial environment near the regel til bruk for lokale forvaltnings- Norwegian - Russian border: organer Arsenic, chromium, cobalt, and selenium in vegetation. 50,- 2003-2: Bestandsstatus for laks i Norge 2002. Rapport fra arbeidsgruppe 50,- Temahefte gir en popularisert 2003-3: Mulige skadevirkninger av vassdragskalking på framstilling av et tema. biologisk mangfold 50,- 2003-4: Friluftsliv for funksjonshemmede. Anbefalinger om tiltak Mer info: for å bedre funksjonshemmedes muligheter til friluftsliv 50,- www.dirnat.no/publikasjoner 2003-5: Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver - reetableringsprosjektet 1997-2002 50,-

2004 2004-1: Store og Lille Hovvatn i Aust-Agder - en samlerapport etter 25 år med forsuringsundersøkelser og kalking. 50,- 2004-2: Sportsfiske etter sjøørret i Trondheimsfjorden Deltakelse i fisket og estimering av fangst 50,- 2004-3: Satellittdata til kartlegging av arealdekke. Utprøving av beslutningstremetodikk i Østfold fylke 50,- 2004-4: Vannkjemisk og biologisk utvikling i innsjøen Vegår i Aust-Agder etter 17 år med kalking 50,- 2004-5: Moser i kulturlandskapet og registreringer i åkerkanter og beitemark i Trondheimsfjordområdet. 50,- 2004-6: Bestandsstatus for laks i Norge 2003. Rapport fra arbeidsgruppe 50,- 2004 –7: Vossolaksen - bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak 50,-

2005 2005-1: Report of the workshop on introduced marine organisms: Risks and management measures 50,- 2005-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk mangfold i kystsonen 50,- 2005-3: Bleka i Byglandsfjorden - bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering 50,- 2005-4: Bestandsstatus for laks i Norge 2004 Rapport fra arbeidsgruppe 50,- 2005-5: Effekter av kalking på biologisk mangfold Undersøkelser i Tovdalsvassdraget 1999-2001 nettversjon 2005-6: Endringer i norsk flora 50,- Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor bevaring av biologisk mangfold og friluftsliv og bruk av naturressurser i Norge. DN ble opprettet i 1985 og er administrativt underlagt Miljøverndepartementet.

Myndigheten til å forvalte naturressurser er gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Ut over lovbestemte oppgaver har direktoratet også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning og informasjon overfor andre myndigheter og grupper i befolkningen. Omslag: Print: www.Jermstad.no Norservice ISBN 82-7072-598-6 (trykt versjon) ISBN 82-7072-599-4 (elektronisk versjon) ISSN 0804-1504 TE 1118 NOK 50,- ISBN 82-7072-598-6 (trykt ISBN 82-7072-599-4 (elektronisk versjon) versjon)

7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no