DOCSLIB.ORG

De Faste Eiendommer I Årene 1916-1920

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
De Faste Eiendommer I Årene 1916-1920 OGES OISIEE SAISIKK , II. 6. DE FASTE EIENDOMMER ÅEE (Propriétés foncières rurales ; années 1916 t 19 20. ) Utgitt av 0 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KR ISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1923. For årene 1896-1900 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV nr. 102, for årene 1901-1905 se Meddelelser fra det Statistiske Centralbyrå 1907, nr. 9, for årene 1906-1910 se Norges Off. Statistikk V. 179, for årene 1911-1915 se Meddelelser fra det Statistiske Centralbyrå 1917, nr. 12, samt for en del nær- værende hefte. Fredrikshald E. S ems trykkeri 1923 Innhold. Innledning. Side De særskilt skyldsatte eiendommer (bruksnummer) De særskilt skyldsatte jordbruk (og jordlotter) 4* Ikke særskilt skyldsatte jordbruk 13* Samtlige jordbruk og jordlotter 15* Jordbrukenes fordeling efter størrelsen . 19* a. .lordbrukenes fordoling• efter armlet av dyrket jord 20* Jordbrukenes fordelin g efter armlet av hele innmarken 31* e. ,fordbrukenes fordeling efter matrikkelskylden . 35* Sammenligning med andre land hvad jordutstykningen angar 37* De jordbrukende personers livsstilling 41* I3esiddelsesmåte • • • • • • 54* Opgaver vedrørende husmannsvesenet ............. 68* Utskiftning . ...... 78* Eiendomspriser og verdi av landeiendommer 79* Salg av faste eiendommer . 88* Tabeller. Tabell 1 Oversikt over de faste eiendommers fordeling i landdistrik- tene 1907, 1915, 1917 og 1920 2 Tabell 2. Jordbrukenes fordeling efter deres areal av dyrket jord i 1917 ifølge Jordbrukstellingen 1 januar 1918 . 42 Spesifikasjon av klasse 2, bruk. med. inntil 5 dekar dyrket jord. ........... 80 Tabell 3. De særskilt skyldsatte jordbruks fordeling klassevis efter arealet av innmark (aker samt dyrket og naturlig eng) ifølge Jordbrukstellingen 1 januar 1918 .. 86 Tåbell 4. De særskilt skyldsatte jordbruks fordeling klassevis efter deres matrikkelsk3rld 1907 og 1917 . 104 Side Tabell 5 A. Detalj erte opgaver for rikets bygder over de jordbrukende personeis livsstilling i forbindelse med oplysninger om be- siddelsesmåte og brukenes størrelse ifølge Jordbrukstellin - gen 1 januar 1918 108 Tabell 5 B. Detaljerte opgaver fylkesvis, forsåvidt angår bruk på over 50 dekar dyrket lord, angående de av eierne selv be- nyttede og de bortleiede bruk samt angående jordbrukernes livsstilling 112 Tabell 6. Særskilt skyldsatte jordbruk som i 1917 benyttedes av andre enn eierne. A. Brukenes antall og matrikkelskyld klassevis efter arealet av dyrket jord 120 B. Brukenes fordeling klassevis på embedsgårder, bestillingsbruk samt efter de forskjellige slags eiere 126 Tabell 7. Opgaver vedrørende husmannsvesenet . 132 Tabell 8. Opgave over utskiftningsforretninger 1911 --1920 140 Tabell 9. Salgsverdi pr. skyldmark og verdi av landeiendornmer med påstående bus i årene 1916--1920 153 Tabell 10. Gjennemsnittspriser for landeiendommer fogderivis i forskj el- lige distrikter, beregnet særskilt for eiendommer av forskjel - lig størrelse efter salg i itrene 1906-1909, 1910-1913, 1914-1917 og 1918-1921 164 Tabell 11. Salg av faste eiendommer i bygder og byer 1916-1920 . 167 Table des matières. Ioucio. Pages Propriétés foncières . 1* Exploitations rurales . 4* Exploitations rurales non séparément cadastrées . • . .. • . • • .. • 13* L'ensemble des exploitations rurales .. 15* Répartition des exploitations d'après leur étendue • • • • • • • • 19* a. Répartition d'après la surface cultivée 20* b. Répartition d'après l'étendue des terres arables et des prairies 31* e. Répartition d'après l'évaluation cadastrale . ...... 35* Morcellement, causes et consequences en Norvège et dans les divers autres pays 37* Professions des cultivateurs . 41* Genre de possession .. ........... 54* Données concernant les „husmenn" (classe spéciale de petits tenanciers) . 68* Mouvement de la communauté foncière . 78* Prix et valeur de propriétés foncières rurales . 79* Ventes de propriétés foncières 88* aeau. Tableau 1. Aperçu de la répartition des propriétés foncières dans les di- stricts; années 1907, 1915, 1917 et 1920 . 2 Tableau 2. Répartition des exploitations rurales d'après la surface cultivée 1917 (selon le Recensement du ler janvier 1918) . 42 Supplément. Spécification de classe 2, propriétés rurales de 5 dé- cares, et moins, de surface cultivée 80 Tableau . Exploitations rurales - répartition, par classe, d'après l'étendue des terres arables et des prairies (selon le Recensement du ler janvier 1918) 86 Tableau 4. Exploitations rurales : répartition, par classe, d'après l'évaluation cadastrale de 1907 et 1917 104 Pages Tableau 5 A. Professions des cultivateurs. Genre de possession et étendue des propriétés; données détaillées (selon le Recensement du ler ,janvier 1918) 108 Tableau 5 ,B. Propriétés rurales exploitées par les propriétaires - cultivateurs et par des fermiers, en ce qui concerne les propriétés de 50 dé- cares, et plus, de surface cultivée. Professions de cultivateurs; données détaillées, par préfecture, pour les communes rurales . 112 Tableau 6. Propriétés rurales exploitées par des fermiers, année 1917. A. Nombre et évaluation cadastrale, par classe, d'après la surface cultivée . 120 B. Répartition d'après la profession des propriétaires 126 Tableau 7. Données concernant les „husmenn" 132 Tableau 8. Partages de communautés agricoles 1911-1920 140 Tableau 9. Prix par „skyldmark" et valeur totale des propriétés rurales, y compris les bâtiments, années 1916-1920 153 Tableau 10. Prix moyens des propriétés rurales par „skyldmark" pour des pro- priétés de différente valeur cadastrale, aimées 1906-1909, 1910— 1913, 1914-1917 et 1918-1921 164 Tableau 11. Ventes de propriétés foncières dans les communes rurales et dans les villes, années 1916-1920 167 Forord. Herved fremlegges tabeller over de faste eiendommer i femåret 1916-1920. Enkelte opgaver over (le faste eiendommer for 1911-1915, som • tidligere er offentliggjort summarisk i Meddelelser fra det Statistiske Centralbyrd 1917, nr. 12, er lier tatt inn i detaljert form. Tabellene ledsages av en utførlig innledning av sekretær S. Skappe 1. Den gir oversikt over utviklingen i en lengere årrekke av de forhold som' er behandlet i tabellene. Det Statistiske Centralbyrå, Kristiania september 1923. Gunnar Jahn. S. Skappel. Innledning,. Tabellene i dette hefte inneholder vesentlig opgaver over de faste eiendom- mers fordeling i landdistriktene ved utgangen av året 1920 og jordbrukenes for- deling ved utgangen av året 1917 i forbindelse med opgaver om besiddernes erhvervsforhold og besiddelsesmåten. De er hovedsakelig bygget ph oplysninger innhentet i forbindelse med den almindelige jordbrukstelling av i januar 1918 og femårsberetningen for 1916-1920 (se Norges Off. Statistikk VII, 12, bilag It. Den sist utkomne statistikk som bygget ph tilsvarende kilder angikk året 1910 og femåret 1906-1910. For den mellemliggende periode har man offent- liggjort en del summariske oplysninger (Meddelelser fra det Statistiske Centralbyrii nr. 12, 1917) ; disse finnes for en del tatt inn i nærværende tabeller i en mere detaljert form. De særskilt skyldsatte eiendommer (bruksnummer). Ved utgangen av hiet 1920 var antallet av swrskilt skyldsatte eiendommer og parseller i landdistriktene ifølge tabell 1_ (rubrik 3 og 4) i alt 393 366 med en samlet matrikkelskyld av 500 530 mark når for Finnmark regnes med den beregnede skyldverdi. Opgaven er meddelt efter skattefogdenes kassaboker. I nevnte kassabøker er imidlertid i enkelte tilfelle opfort to eller flere eiendommer under ett når disse har samme eier eller bruker. Antallet er derfor litt mindre enn en optelling av den à jour forte matrikkelfortegnelses bruksnummer vilde gi. Sammenholdt med tidligere år utgjorde antallet av særskilt skyldsatte eien- dommer (bruksnummer) : (Se tabellen næste side.) Med hensyn til opgavenes beskaffenhet henvises for årene 1819-1870 til „Tabeller vedkommende de faste eiendomme i aarene 1866-1870", side VI, for 1875 til „Tabeller vedkommende de faste eiendomme i aarene 1871 —1875" side III. Opgavene fra og med 1880 er bygget på fogdenes — senere amts- kasserernes og senest skattefogdenes skjematiske opgaver, som er innhentet i forbindelse med femårsberetningene. 2* Samme med Gjennemsnittlig Ilikets undtagelse av tilvekstprocent landdistrikter. Finnmark. pr. ar. 1819 . 93 621 1838 110 786 + 0,88 1840 109 154 108 093 1845 114 657 113 567 + 0,98 1850 121 612 120 388 + 1,18 1855 127 988 126 762 + 1,02 1860 136 630 135 183 + 1,31 1865 147 702 145 500 + 1,56 1870 2 149 013 2 145 993 1,59 1875 173 183 168 330 1880 183 233 177 939 + 1,13 1885 194 340 188 389 + 1,18 1890 204 154 197 809 + 0,99 1895 216 949 210 038 + 1,20 1900 245 197 238 011 + 2,51 1905 271 936 264 194 + 2,09 1910 304 395 295 982 + 2,28 1915 342 731 333 640 4- 2,42 1920 393 366 383 530 + 2,83 Som det vil ses har antallet av særskilt skyldsatte eiendommer vært i raskt stigende. Antallet er nu over 4 ganger så stort som det var i 1819 ; fra 1895 har stigningen wart særlig stor, idet den for de enkelte femårsperioder har utgjort fra 2,09 til 2,83 procent årlig og for de 25 år 1895-1920 ikke mindre enn 8 11 procent. Der har således navnlig i de senere år foregått en sterk utparsellering av eiendommene. Til forståelse av dennes art og betydning må det først erindres at ntstykningen gjelder ikke alene jordbruk, men også alle andre slags grunneien- dommer i landdistriktene, som tomter, skoger, setrer, fiskevann, fosser, jaktfelt m. In. Utstykningen består altså ikke alene deri at jordbruk og jordlotter utstykkes i Nedgangen i antall antas ä være kun regnskapsmessig. 2 Året 1870 egner sig ikke til sammenligning med de øvrige år da man ved opgavenes
Load more

Recommended publications
  • Tautra and Hoklingen, Based on a Compilation of 14C-Dates
    NGU BULLETIN, RESEARCH ARTICLE Age of the Younger Dryas ice-marginal substages in Mid-Norway – Tautra and Hoklingen, based on a compilation of 14C-dates Olsen, L.1, Høgaas, F.1 and Sveian, H.1 1 Geological Survey of Norway, P.O. Box 6315 Sluppen, N-7491 Trondheim The ice-marginal Tautra and Hoklingen Substages in the Trøndelag counties, Mid-Norway, have for a long time been referred to as of early and late Younger Dryas (YD) age, respectively. The basis for this is the regional distribution and morphological correlations of the associated moraines and a number of 14C- datings, mainly of marine shells, previously presented in different papers and map-sheets. In this overview article we present a collection of all 14C-dates associated (more or less accurately) with the Tautra and Hoklingen Substages, a number of 49 and 27 respectively. Using all these dates for a first approximation constrain the Tautra Substage to the age interval 13000 – 12500 cal yr BP and the Hoklingen Substage to 12180 –11600 cal yr BP. Improved accuracy of the age intervals can be obtained by further weighing of geology and stratigraphical positions of the dates. Omitting of dates considered to be slightly too old or too young to be strictly representative, have reduced the number of representative dates for Tautra to 24 and for Hoklingen to 22. The corresponding age intervals are now 12900 – 12620 cal yr BP and 12180 – 11760 cal yr BP, for Tautra and Hoklingen respectively. The Vedde Ash Bed, with established age 12066 ± 42 cal yr BP in western Norway, and dated near Trondheim to 12055 ± 35 cal yr BP, is recorded distally to the Tautra Substage and between the Tautra and Hoklingen Substage deposits, but not closer distally than 5 km and not proximally to the latter.
    [Show full text]
  • MENIGHETSBLAD Nr
    LeksvikogStranda MENIGHETSBLAD Nr. 2 Mai 2017 59. årg. «Vi hører fugler sjunge med herlig jubellyd! Skal ikke da vår tunge lovsynge Gud med fryd? Min sjel, opphøy Guds ære med lov og gledesang! Han vil oss nådig være som før så mang en gang.» Salme nr. 763 v.3 God sommer! Neste nummer av menighetsbladet kommer ut i september. Innsendingsfrist for neste blad er 1. august. Foto: Åsmund Asphaug Prostens spalte INNHOLD 2017 er et spennende år i kirka: 2 Prostens spalte Min salme Fra 1. januar er Den norske kirke og staten skilt enda 3 Minneord 9 5 på gata litt mere lag. Det er stor politisk enighet om å skille Konfirmanter 2017 Kirkevergens lille hjørne stat og kirke, og endringen er en følge av flere Stor- 4 Nytt fra trosopplæringen 11 Fra kirkebøkene tingsvedtak, blant annet grunnlovsendringer i 2012. I praksis merker kirkemedlemmene lite eller ingenting 7 Barnas side 12 Søndag er kirkedag til endringen. Men prester, prost og biskop har fått ny 8 Diakoniens spalte arbeidsgiver, og får ikke lenger sin lønn fra staten. Vi Prost Brita Harde- er nå tilsatt av «kirken selv» ved Kirkerådet. berg leder prestetje- 2017 er jubileumsår for reformasjonen. Startpunktet nesten i Fosen prosti. regnes fra Martin Luther slo opp sine 95 teser den Fosen prosti består av kommunene Leksvik, 31. oktober 1517. Luther mente kirka misbrukte Guds MiG Tautra 2017 Rissa, Bjugn, Ørland, nåde ved sin omfattende og innbringende avlatshan- Åfjord, Roan og Osen. del. Reformasjonen førte til omfattende endringer Det er 8 prestestillin- i både kirke og samfunnsliv over hele Europa også i ger i prostiet.
    [Show full text]
  • Justissektorens Vrelser
    JUSTISSEKTORENS VÆRELSER Landsverneplan for justissektoren: Historiedel Audun Kjus 4. mars 2010 1 Alle bilder i dette manus har avklart brukstillatelse. Forsidebilde: Vik fengsel, trapp i cellefløyen i 1860-delen. © Statsbygg 2 FORFATTERENS FORORD Dette skriveoppdraget har vært utfordrende. Over 200 år med historien til justissektoren, en av statens største virksomheter, skulle inn på et ganske begrenset antall sider. Det som måtte utelates ble nødvendigvis mer enn det som kom med. Tidsplanen var streng. Det har ikke vært tid til å gjøre mange selvstendige undersøkelser. Fremstillingen måtte i all hovedsak bygge på stoff som andre forskere og forfattere har funnet frem og beskrevet. Likevel er det mange spørsmålsstillinger som blir aktuelle i dette prosjektet, men som enda ikke har fått noen grundig utforskning. I dette farvannet har jeg forsøkt å navigere så godt jeg kunne. Jeg har fått hjelp og støtte fra prosjektgruppen: Siri Schrøder Vesterkjær i Statsbygg, Charlotte Peder-Ellefsen i Statsbygg, Grethe Rødskog Fodstad i Justisdepartementet, Ingrid Melgård hos Riksantikvaren og faghistorisk konsulent Jon Skeie. Kapittelet om sivilforsvaret er bygget på et utkast av Terje Bratberg. Det har også vært andre som har bidratt med råd og dåd: Lars Roede ved Oslo Bymuseum, Ragnar Pedersen ved Hedmarksmuseet, Kari Telste ved Norsk Folkemuseum, Odmund Dahle i Politihistorisk Forening, Yngve Hammerlin ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter og Leiv Sem ved Falstadsenteret. Disse gode menneskene vil jeg takke, men må nevne at de ikke kan lastes for innholdet i teksten. Audun Kjus, Spydeberg 23.09.2009 3 4 INNHOLD Innledning 7 DEL 1: STATUS I JANUAR 1814 11 En by: Christiania 13 En bygd: Ringsaker 21 DEL 2: 1800-TALLET 27 Eidsvoll verk mai 1814 29 Fengselsreformer 32 Politireformer 45 Domstolsreformer 49 DEL 3: 1900-TALLET 55 Straffelovskommisjonen 57 Sivilprosessen reformeres 64 Politiet blir statlig 65 2.
    [Show full text]
  • Gården Øya, Øyaveien 48, Gnr./Bnr. 80/3, I Eigersund Kommune - Vedtak Om Fredning
    SAKSBEHANDLER INNVALG STELEFON TELEFAKS Linn Brox +47 22 94 04 04 [email protected] VÅR REF. DERESREF. www.riksantikvaren.no 17/02077 - 5 17/9484 - 8 DERESDATO ARK. B - Bygninger VÅR DATO 223 (Egersund) Eigersund - Ro 02.10.2018 Se mottakerliste Gården Øya, Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune - vedtak om fredning Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for gården Øya datert 22. mai 2018 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren gård en Øya , Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter § 15 omfatter følgende objekter: Våningshus, bygningsnummer: 169866678(Askeladden ID: 150191- 1) Fjøs, bygningsnummer 169866228(Askeladden ID: 150191- 2) Løe, bygningsnummer: 169866236(Askeladden ID: 150191- 3) Tun (Askeladden - ID: 150191- 7) Kvernhus , koordinat : 6523546N- 11224Ø (Askeladden ID: 150191- 4) Kanal , koordinat : 6523573N- 11120Ø (Askeladden -ID: 150191-6) Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 13392 Dronningensgate 13 • Pb. 1483 Vika. • 0116 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no 2 Den gamle veien , koordinat : 6523663N- 11179Ø, 6523795N- 11136Ø (Askeladden - ID: 150191- 8) Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, planløsning, materialbruk og overflateb ehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar. Et unntak fra dette er våningshuset der interiøret som helhet ikke inngår i fredningen, men innvendig kun omfatter konstruksjon, laftekasser og planløsning. Fredningen etter § 19 omfatter utmark og beiteområder . Fredningen etter § 19 er avmerket på kartet under.
    [Show full text]
  • The Realisation of Traditional Local Dialectal Features in the Address Names of Two Western Norwegian Municipalities DOI: 10.34158/ONOMA.54/2019/4
    Onoma 54 Journal of the International Council of Onomastic Sciences ISSN: 0078-463X; e-ISSN: 1783-1644 Journal homepage: https://onomajournal.org/ The realisation of traditional local dialectal features in the address names of two Western Norwegian municipalities DOI: 10.34158/ONOMA.54/2019/4 Wen Ge University of Iceland Sæmundargata 14 102 Reykjavík Iceland [email protected] To cite this article: Wen Ge. 2019. The realisation of traditional local dialectal features in the address names of two Western Norwegian municipalities. Onoma 54, 53–75. DOI: 10.34158/ONOMA.54/2019/4 To link to this article: https://doi.org/10.34158/ONOMA.54/2019/4 © Onoma and the author. The realisation of traditional local dialectal features in the address names of two Western Norwegian municipalities Abstract: Norway is often seen as a dialect paradise: it is acceptable to use dialects in both private and public contexts. Does this high degree of dialect diversity and tolerance also apply to Norwegian place-names? In order to shed light on this question, I will examine address names in two former municipalities in Hardanger, a traditional Western Norwegian district, as for the degree of the visibility of a selection of the traditional local dialectal features. Features retained in the names will be evaluated in terms of to what extent they are permitted by the current place-name regulations, so as to see whether dialect diversity and tolerance apply to Norwegian place-names. Keywords: Place-name standardisation, rural area, traditional dialect, Norway. 54 WEN GE La réalisation de caractéristiques dialectales traditionnelles et locales dans les noms d’adresses dans deux communautés dans l’ouest de la Norvège Résumé : La Norvège est souvent perçue comme un paradis des dialectes : leur emploi est universellement accepté dans les contextes même privés comme publiques.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf
    DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Visitasforedrag ved bispevisitasen i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn 1. – 6. september 2015 INNLEDNING Kjære menigheter i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn! Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Jeg har gledet meg til å være sammen med dere i rammen av en visitas. Etter å ha vært prest i 16 år i dette prostiet, er det derfor på mange måter som å være hjemme igjen. En visitas åpner for et dypere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Forrige visitas i Kvinesdal, Feda og Fjotland var i 2003. Visitasen er en synlig del av mitt tilsyn som biskop med den lokale kirke. Det har vært viktige dager. Jeg ber om at visitasen må bli slik dere i visitasmeldingen ønsket. Jeg siterer: ”Vi håper at dagene vil gi mulighet til å tenke gjennom det arbeidet menighetene står i til daglig, gi veiledning til nye veivalg, samt gi inspirasjon i arbeidet videre.” FORBEREDELSE En visitas er mer enn at biskopen besøker menigheten en liten uke. I forkant skriver sokneprestene sammen med kirkeverge og råd en visitasmelding. Det er en beskrivelse og vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese denne meldingen. Det er et offentlig dokument. Til denne visitasen har jeg fått en bred og god melding som forteller om menigheter som jobber trofast og planmessig. Umiddelbart var det tre positive ting i visitasmeldingen som jeg merket meg.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen
    De gamle stier Jonas Yassin Iversen De gamle stier HISTORIEN OM MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Innlandets publiseringsfond, Fritt Ord, Dalane folkemuseum og forskergruppen DivE ved Høgskolen i Innlandet. Denne boka er utgivelse nr. 41 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502–7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-71975-3 ISBN PDF: 978-82-02-71974-6 ISBN EPUB: 978-82-02-72051-3 ISBN HTML: 978-82-02-72052-0 ISBN XML: 978-82-02-72054-4 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.131 Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Bilde av Det Almindelige Samfunds kirke på Krossmoen utenfor Egersund, med bl.a. forstander Theodor Ege og Kristine Skipstad i forgrunnen.
    [Show full text]
  • Til Ettertanke Aldri Mer Alene Slik Kan Du Påvirke Kirken Annonser Og Kunngjøringer
    Nr. 5 – desember 2018 . 64. årgang Foto: Pixabay/Valiunic Til ettertanke Aldri mer alene Slik kan du Annonser og side 3 Biskopens juleandakt påvirke kirken kunngjøringer side 4 side 10 side 12 Kirkens ansatte Slekters gang Sokneprest Sveinung Enstad Døpte Tlf: 932 69 690 30.09. Liam Gabriel Falmår, Byneset kirke Privat: 467 64 849 E-post: [email protected] 14.10. Thea Johanne Tøndel – Jensen, Tempe kirke 21.10. Daniel Wikan Wanvik, Leinstrand kirke Menighetsforvalter Helge Venås 11.11. Erik Nyborg Trøan, Rye kapell Tlf: 468 20 024 25.11. Noah Strand – Bjørkum, Byneset kirke Privat: 481 13 942 E-post: [email protected] 25.11. Julia Hellstrøm, Byneset kirke Kantor Wenche-Helene Fossen Tlf: 915 13 593 Døde E-post: [email protected] 14.09. Asbjørn Kvaal, Byneset f. 1934 17.09. Gunn Elin Kvaal, Byneset f. 1964 Diakonimedarbeider Unni Taraldsen Aune 19.09. Bjørg Nilsen, Byneset f. 1931 Tlf: 954 74 299 08.11. Solveig Nordberg, Byneset. f. 1921 E-post: [email protected] 16.11. Edmund Haugum, Byneset f. 1931 17.11. Anders Hove, Byneset f. 1925 Prostiprest 19.11. Olina Berg, Byneset f. 1935 Hilde-Anette Løvenskiold Grüner Tlf.: 948 46 011 E-post: [email protected] Trosopplærings-koordinator Ofringer siden sist Bjørn-Olav Berg Tlf.: 918 79 489 E-post: [email protected] 09.09. kr. 2.530,- Menighetsarbeidet (Byneset kirke) 30.09. kr. 1.240,- Menighetsarbeidet (Byneset kirke) 14.10. kr. 445,- Menighetsarbeidet (Leinstrand kirke) Besøksadresse: Heimdalsvegen 4 21.10. kr. 2.188,- TV-aksjonen, Kirkens Bymisjon (Leinstrand kirke) Postadresse: 7080 Heimdal 28.10.
    [Show full text]
  • Ny Giv for Midtnorsk Øko-Potet Med Tidlige Sorter Og God Agronomi?
    Ny giv for midtnorsk øko-potet med tidlige sorter og god agronomi? NORSØK RAPPORT | VOL.5 | NR. 13 | 2020 [Forfatter m.fl.][Organisasjon] TITTEL Ny giv for midtnorsk øko-potet med tidlige sorter og god agronomi? FORFATTER(E) Anne-Kristin Løes1), Olaug Bach2), Ivar Bakken3), Frode Grønmyr4), Per Jarle Møllerhagen5) og Kristi Aarak3) 1) NORSØK 2) NLR Trøndelag 3) Sunndalspotet AS 4) Landbruk Nordvest 5) NIBIO Apelsvoll DATO: RAPPORT NR. PROSJEKT NR.: RFF: 284898 21.01.2021 Vol 5/nr Åpen NORSØK: 3020 13/2020 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER: ANTALL VEDLEGG: 978-82-8202-113-5 46 2 OPPDRAGSGIVER: KONTAKTPERSON: Regionalt forskningsfond Midt-Norge Anne-Kristin Løes, [email protected] STIKKORD: FAGOMRÅDET: poteter, tidligpotet, tørråte, lagring, omsetning, Mat og landbruk økologisk dyrking organic growing, potatoes, early cultivars, Food and agriculture storage, distribution SAMMENDRAG POTETGIV var et ettårig prosjekt, der hovedmålet var å undersøke om tidlige potetsorter kan gi brukbar avling og lagringsdyktige poteter uten kjemisk behandling mot tørråte (Phytophtora infestans), for å øke interessen for dyrking og omsetning av økologisk potet i Midt-Norge. Prosjektet ble gjennomført med tre feltforsøk i Midt-Norge, sommeren 2019. Tidlige potetsorter ble valgt fordi vi antok at disse kan oppnå et høyere avlingsnivå enn seinere sorter før et eventuelt angrep av tørråte. Når tørråten kommer må potetriset fjernes snarest råd, og da stanser knollveksten. Vi var derimot mer usikre på om poteter av tidlige sorter deretter kunne holde seg like godt på lager som seine sorter. Vanligvis er det poteter av slike sorter som lagres for salg utover vinteren. Tørråte er en soppsjukdom som i konvensjonell potetdyrking bekjempes med gjentatt sprøyting.
    [Show full text]
  • Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo
    HIMAKÅNÅ PREIKESTOLEN LANGFOSS PHOTO: TERJE RAKKE TERJE PHOTO: DIFFERENT SPECTACULAR UNIQUE TROLLTUNGA ICONIC HIKES IN FJORD NORWAY PHOTO: HELGE SUNDE HELGE PHOTO: KJERAG TROLLPIKKEN Strandvik TROLLTUNGA Sundal Tyssedal Storebø Ænes 49 Gjerdmundshamn Odda TROLLTUNGA E39 Våge Ølve Bekkjarvik - A TOUGH CHALLENGE Tysnesøy Våge Rosendal 13 10-12 HOURS RETURN Onarheim 48 Skare 28 KILOMETERS (14 KM ONE WAY) / 1,200 METER ASCENT 49 E134 PHOTO: OUTDOORLIFENORWAY.COM PHOTO: DIFFICULTY LEVEL BLACK (EXPERT) Fitjar E134 Husnes Fjæra Trolltunga is one of the most spectacular scenic cliffs in Norway. It is situated in the high mountains, hovering 700 metres above lake Ringe- ICONIC Sunde LANGFOSS Håra dalsvatnet. The hike and the views are breathtaking. The hike is usually Rubbestadneset Åkrafjorden possible to do from mid-June until mid-September. It is a long and Leirvik demanding hike. Consider carefully whether you are in good enough shape Åkra HIKES Bremnes E39 and have the right equipment before setting out. Prepare well and be a LANGFOSS responsible and safe hiker. If you are inexperienced with challenging IN FJORD Skånevik mountain hikes, you should consider to join a guided tour to Trolltunga. Moster Hellandsbygd - A THRILLING WARNING – do not try to hike to Trolltunga in wintertime by your own. NORWAY Etne Sauda 520 WATERFALL Svandal E134 3 HOURS RETURN PHOTO: ESPEN MILLS Ølen Langevåg E39 3,5 KILOMETERS / ALTITUDE 640 METERS Vikebygd DIFFICULTY LEVEL RED (DEMANDING) 520 Sveio The sheer force of the 612-metre-high Langfossen waterfall in Vikedal Åkrafjorden is spellbinding. No wonder that the CNN has listed this 46 Suldalsosen E134 Nedre Vats Sand quintessential Norwegian waterfall as one of the ten most beautiful in the world.
    [Show full text]