DOCSLIB.ORG

Statistiske Meddelelser 1930

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Statistiske Meddelelser 1930 1930. Nr. 12. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVÈGE INNHOLD I. Statistiske månedsoversikter. I. Aperçus *meugle. Side. Pages. Konjunkturtabell .. 447 Aperçu mensuel de la situation économique 447 Folkemengdens bevegelse 459 Mouvement de la population . 459 Utvandringen til oversjøiske land . 459 Emigration vers les pays transatlantiques 459 Månedsopgaver innsendt til Bank- og Spa- rebankinspeksj. fra private norske Banques privées par actions : Résumé aktiebanker . 460 des donnees mensuelles 460 MA,nedsopgaver innsendt til Bank- og Spare- Caisses d'épargne (les plus grandes): bankinspeksj. fra større sparebanker 461 Résumé des données mensuelles . 461 Indice des prix de gros du Bureau Cen- Statistiske CentralbyrA,s engrosprisindeks 462 tral de Statistique Leveomkostninger og detaljpriser for Coût de la vie et prix de détail pour 462le november 1930 463 mois de novembre 1930 463 II. Donnees differentes de statistique et Meddelelaer og spesialartikler. articles epeeiaux. Betalingsbalansen i 1929. (Korrigerte op- Balance des payements en 1929. (Données gaver.) 466 corrigées.) 466 Hesten i Norge 19P0—.. 466 Récolte en Norvège en 1930 . 466 Roinninnéhés lånegjeld pr. 30 juni 1930 470 Emprunts communaux au 301ème juin 1930 470 Statistique de la production industrielle Industriell produksjonsstatistikk for 1929 pour l'année 1929. ( Minéraux et pierres, (Jord og sten, tekstil, jern og metall, textile, fer et métal, industrie chimique kjemisk og elektrokjemisk industri) 476 et electro-chimique.) . 476 Statistiske Centralbyrås budgett 1930/31 og Budget 1930/1931, fonctionnaires e.u. 3lierne personale 31 desember 1930 498 décembre 1930. ...... 498 OSLO I KOMMISJON HOS H. A. SCHEHOUG & CO. 1930. Pris pr. årgang kr. 6.00, pr. hefte kr. 0.60. 48de årgang. I. Statistiske månedsoversikter Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page 458. 1. Norges Norges Bank. Banks 4. Folioinnskudd diskonto 2. Seddelomløp 3. Utlån og diskon- i gjennemsnitt tering i gjennemsnitt i gj.snitt pr. Måned. (datoen pr. mined i mill. kr. pr. måned i mill. kr. måned i mill. kr. for for- Normal Normal andrin- sesong- sesong- 1928. 1929. 1930. gen). beve- 1928. 1929. 1930. beve- 1928. 1929. 1930. gelse 1 gelse. 1 1 /11 1927 Pet. Pet. 5 pct. /2 1928 2 iirsgi.sn. 313.0 306.2 277.0 257.2 100.0 91.6 6 pct. .27/3 1928 Januar ±7.5 317.0 299.8 299.2 2.8 271.4 261.7 229.7 90.4 78.8 73.1 66.3 51/2 pct. Februar ±1.6 311.5 295.1 291.9 ▪ 1.7 303.8 261.9 227.7 121.3 88.1 26/9 1929 Mars . + 4.5 313.7 301.8 295.4 -1- 3.5 303.8 265.2 231.1 139.7 92.3 76.6 6 pct. April . -F 6.5 321.0 306.9 309.9 + 6.5 284.6 266.9 237.4 125.8 103.8 77.3 21/11 1929 Mai . ± 0.4 313.3 303.5 303.6 + 0.8 275.7 273.6 230.2 109.8 111.0 84.3 9r/2 pct. Juni . + 4.3 316.3 308.5 307.9 -1- 6.0 277.9 269.6 225.0 99.8 99.1 77.6 66.2 - */12 1929 Juli . + 3.5 320.5 316.1 314.5 --I-- 0.7 273.9 263.0 223.0 78.3 89.6 5 pct. August . 2.5 315.4 311.2 309.6 7.5 270.9 255.3 216.5 83.0 82.6 589 21/, 1930 Sept. + 0.5 309.6 311 2 304.2 2.4 263.3 250.9 211,6 86.6 89.7 68.8 4 14 pct. Oktober . 2,4 305.6 305.6 309.0 + 4.6 260.1 243.3 208.1 83.1 88.8 67.1 8/„ 1930 Nov. ±3.7 298.6 298.4 299.4 268.3 239.0 198 5 95.8 97.8 79 4 4 pct. Des. 2.9 313.1 315.8 I- 6.4 269.3 236.2 86.1 77.0 91 større private aktiebanker. 174 storre sparebanker. 5. Utlån 0 7. Rediskon- 8. Utlån og 14 6. Innskudd. diskontering teringer diskontering. Måned. (innenlands). Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 1928. 1929. 1930. 1928. 1929. 1930. 1928. 1929. 1930. 1928. 1929. 1930. 1 169Januar 1. 1669 343 1 227 1 587 1 524 157 99 90 855 821 780 Februar . 1 316 1 229 1 161 1 655 1 588 1 521 181 99 91 846 816 777 Mars . 1 315 1 221 1 161 1 649 1 568 1 507 173 99 87 852 813 772 April 1 317 1 198 1 172 1 635 1 564 1 499 158 97 87 850 808 766 Mai . 1 323 1 187 1 174 1 625 1 558 1 490 147 96 79 851 805 767 Juni . 1 318 1 186 1 166 1 611 1 557 1 483 145 95 76 849 822 769 Juli . 1 315 1 199 1 166 1 610 1 557 1 489 143 94 75 815 823 755 August . 1 299 1 195 1 153 1 615 1 558 1 485 144 99 75 836 817 758 September 1 291 1 185 1 153 1 591 1 555 1 477 135 98 74 834 797 750 4" ,° $ Oktober . 1 291 1 179 1 156 1 576 1 545 1 441 133 98 74 825 790 731 November 1 278 1 182 1 562 1 537 136 94 819 785 Desember 1 246 - 1 184 1 601 1 538 100 85 807 777 174 storre sparebanker. 10. Omsetningen på Oslo Bors av : 11. Kurs på obligasjoner. (Gj.snitt av stats- 9. Innskudd. Aktier. Obligasjoner. oblig. 1915 I og Il, Måned. 1918 og hypotek- Mill. kr. 1 000 kr. 1 000 kr. bob!. 1915/16/17.) 1925. 1929. 1930. 1928. 1929. 1930. 1928. 1929. 1930. 1928. 1929. 1930. 2Arsgj.sn. 119 pr. md. 1 678 1 413 876 98.1 97.1 Januar . 1 940 1 887 1 838 1 999 5 145 1 031 2 007 1 267 1 537 95.4 98.8 98.6 Februar . 1 933 1 881 1 834 1 956 2 374 1 158 2 630 832 1 188 96.6 98.6 98.4 Mars . 1 924 1 873 1 829 1 630 1 859 1 463 1 858 498 1 769 97.5 97.3 99.2 April . 1 911 1 865 1 824 1 317 1 899 1 547 1 296 1 106 1 462 97.9 96.8 99.1 Mai . 1 903 1 853 1 823 3 813 1 792 1 563 1 677 500 1 094 98.8 97.9 98.3 Juni . 1 892 1 847 1 820 1 355 984 772 1 176 582 912 98.1 96i8 98.7 Juli . 1 887 1 814 1 817 1 699 869 535 756 495 1 669 98.4 96.3 99.9 August . 1 877 1 833 1 807 1 728 1 081 844 852 501 1 134 98.8 96.0 100.3 September . 1 868 1 823 1 785 1 979 1 096 974 994 545 2 476 99.2 95.8 99.9 Oktober . 1 851 1 808 1 773 2 676 1 242 1 356 1 594 911 3 345 99.0 95.5 100.5 November . 1 843 1 795 3 180 938 1 282 1 075 1 583 2 259 98.4 97.3 102.0 Desember . 1 901 1 851 2 092 860 1 038 1 689 98.5 98.0 101.1 Forholdet mellem hver maned og den foregående. 1930. 448 Konjunktur- Antaii 12. Aktieindeks (pari --,---. 100). 13. Antall 14. akkordfor- Alle noterte konkurser handlinger. Industr* ktier. aktier. - 9 1 3: 1928. 1929. 1930. 1928. 192/1930 1928. 1929. 1930. 1 9911°3 1928. 1929. 1930 /91° Årsgj.snitt , 4 pr. mined 69.7 77.1 '- - 84.8 84.4 - 35 85 69 - 13 28 19 - Januar . 62.o 74.8 1 75.2 83.5 88.0 2 88.3 41 103 72 65 17 45 28 32 Februar 61.5 75.4 75.8 80.8 88.4 88.7 34 101 83 67 12 29 29 16. Mars . 65.6 78.3 75.7 81.9 89.6 88.9 35 105 76 77 16 33 21 17 April . 68.0 78.6 74.0 82.7 88.9 88.3 36 93 89 59 15 28 27 23 Mai . 70.9 78.4 73.4 85.4 88.8 88.1 36 106 76 61 15 36 19 16 Juni . 71.1 78.2 71.9 85.2 89.7 87.1 36 86 74 57 9 28 11 14 Juli . 71.5 78.0 72.5 85.3 90.0 86.7 31 71 59 47 11 28 20 11 August . • 72.6 78.5 72.4 85.9 90.6 86.5 35 86 49 55 13 22 17 15- SepteMber 72.9 78.7 72.2 86.1 91.6 86.4 35 65 52 55 10 16 13 G Oktober . 73.7 77.3 71.2 86.8 90.6 85.1 36 89 64 61 11 26 20 15. November 78.3 75.4 70 i 87.0 89.0 84.1 30 64 63 12 30 11 Desembër 72.8 73.8 70.4 86.6 87.5 84.3 29 48 65 10 18 12 15. Valutakurset notert på OSlo Bors i gjennemsnitt pr. mined. London. Hamburg. Paris. New York. Paritet .
Load more

Recommended publications
  • Justissektorens Vrelser
    JUSTISSEKTORENS VÆRELSER Landsverneplan for justissektoren: Historiedel Audun Kjus 4. mars 2010 1 Alle bilder i dette manus har avklart brukstillatelse. Forsidebilde: Vik fengsel, trapp i cellefløyen i 1860-delen. © Statsbygg 2 FORFATTERENS FORORD Dette skriveoppdraget har vært utfordrende. Over 200 år med historien til justissektoren, en av statens største virksomheter, skulle inn på et ganske begrenset antall sider. Det som måtte utelates ble nødvendigvis mer enn det som kom med. Tidsplanen var streng. Det har ikke vært tid til å gjøre mange selvstendige undersøkelser. Fremstillingen måtte i all hovedsak bygge på stoff som andre forskere og forfattere har funnet frem og beskrevet. Likevel er det mange spørsmålsstillinger som blir aktuelle i dette prosjektet, men som enda ikke har fått noen grundig utforskning. I dette farvannet har jeg forsøkt å navigere så godt jeg kunne. Jeg har fått hjelp og støtte fra prosjektgruppen: Siri Schrøder Vesterkjær i Statsbygg, Charlotte Peder-Ellefsen i Statsbygg, Grethe Rødskog Fodstad i Justisdepartementet, Ingrid Melgård hos Riksantikvaren og faghistorisk konsulent Jon Skeie. Kapittelet om sivilforsvaret er bygget på et utkast av Terje Bratberg. Det har også vært andre som har bidratt med råd og dåd: Lars Roede ved Oslo Bymuseum, Ragnar Pedersen ved Hedmarksmuseet, Kari Telste ved Norsk Folkemuseum, Odmund Dahle i Politihistorisk Forening, Yngve Hammerlin ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter og Leiv Sem ved Falstadsenteret. Disse gode menneskene vil jeg takke, men må nevne at de ikke kan lastes for innholdet i teksten. Audun Kjus, Spydeberg 23.09.2009 3 4 INNHOLD Innledning 7 DEL 1: STATUS I JANUAR 1814 11 En by: Christiania 13 En bygd: Ringsaker 21 DEL 2: 1800-TALLET 27 Eidsvoll verk mai 1814 29 Fengselsreformer 32 Politireformer 45 Domstolsreformer 49 DEL 3: 1900-TALLET 55 Straffelovskommisjonen 57 Sivilprosessen reformeres 64 Politiet blir statlig 65 2.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold I Granplantefelt I Kyst‐ Og Fjordstrøk I Norge
    Biologisk mangfold i granplantefelt i kyst‐ og fjordstrøk i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 149 | 2020 Per Holm Nygaard, Divisjon skog og utmark, NIBIO Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA TITTEL/TITLE Biologisk mangfold i granplantefelt i kyst- og fjordstrøk i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Per Holm Nygaard, Bernt-Håvard Øyen DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 04.03.2021 6/149/2020 Åpen 52010 20/00541 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02689-1 2464-1162 55 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Skognæringa Kyst SA Kontaktperson Rasmus Stokkeland STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Biologisk mangfold, granplantinger, kyststrøk Biologisk mangfold i kulturskog Biodiversity, Norway spruce plantation, coast Biodiversity SAMMENDRAG/SUMMARY: Skogreisingsarealene som er tilplantet med vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i kyststrøk i Norge utgjør i størrelsesorden 3 millioner dekar. Det meste av grankulturene ble etablert i perioden 1950 til 1980, og det høstes i dag nær en million kubikkmeter granvirke årlig fra disse arealene. Kritikken mot granplanting i kyststrøk har i perioder vært sterk. Flere miljø- og friluftslivorganisasjoner fremstiller granplantningene som en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, og plantefeltene beskrives som biologiske ørkener. Det argumenteres og med at gran er en regional fremmed art som ikke er naturlig i store deler av kyststrøkene. Arealtap som følge av granplanting ansees som et problem for mangfoldet, men 5,7 % av landarealet under skoggrensa på Vestlandet og 2,9 % i Nord-Norge er dekket av granskog. Virkningen av tidligere skogreising og treslagsskifte blir begrenset fordi det fortsatt er store arealer som ikke er berørt.
    [Show full text]
  • De Faste Eiendommer I Årene 1916-1920
    OGES OISIEE SAISIKK , II. 6. DE FASTE EIENDOMMER ÅEE (Propriétés foncières rurales ; années 1916 t 19 20. ) Utgitt av 0 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KR ISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1923. For årene 1896-1900 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV nr. 102, for årene 1901-1905 se Meddelelser fra det Statistiske Centralbyrå 1907, nr. 9, for årene 1906-1910 se Norges Off. Statistikk V. 179, for årene 1911-1915 se Meddelelser fra det Statistiske Centralbyrå 1917, nr. 12, samt for en del nær- værende hefte. Fredrikshald E. S ems trykkeri 1923 Innhold. Innledning. Side De særskilt skyldsatte eiendommer (bruksnummer) De særskilt skyldsatte jordbruk (og jordlotter) 4* Ikke særskilt skyldsatte jordbruk 13* Samtlige jordbruk og jordlotter 15* Jordbrukenes fordeling efter størrelsen . 19* a. .lordbrukenes fordoling• efter armlet av dyrket jord 20* Jordbrukenes fordelin g efter armlet av hele innmarken 31* e. ,fordbrukenes fordeling efter matrikkelskylden . 35* Sammenligning med andre land hvad jordutstykningen angar 37* De jordbrukende personers livsstilling 41* I3esiddelsesmåte • • • • • • 54* Opgaver vedrørende husmannsvesenet ............. 68* Utskiftning . ...... 78* Eiendomspriser og verdi av landeiendommer 79* Salg av faste eiendommer . 88* Tabeller. Tabell 1 Oversikt over de faste eiendommers fordeling i landdistrik- tene 1907, 1915, 1917 og 1920 2 Tabell 2. Jordbrukenes fordeling efter deres areal av dyrket jord i 1917 ifølge Jordbrukstellingen 1 januar 1918 . 42 Spesifikasjon av klasse 2, bruk. med. inntil 5 dekar dyrket jord. ........... 80 Tabell 3. De særskilt skyldsatte jordbruks fordeling klassevis efter arealet av innmark (aker samt dyrket og naturlig eng) ifølge Jordbrukstellingen 1 januar 1918 .. 86 Tåbell 4. De særskilt skyldsatte jordbruks fordeling klassevis efter deres matrikkelsk3rld 1907 og 1917 .
    [Show full text]
  • Mulige Indirekte Effekter Av Klimavariasjoner for Smågnagere Og Hønsefugler
    ISSN 1891-2281 Mulige indirekte effekter av klimavariasjoner for smågnagere og hønsefugler Bestandsfluktuasjoner 1920–2010 vurdert i forhold til frøsetting og sommertemperatur Vidar Selås INA fagrapport 16 Department of Ecology and Natural Resource Management Norwegian University of Life Sciences 2011 1 Mulige indirekte effekter av klimavariasjoner for smågnagere og hønsefugler Bestandsfluktuasjoner 1920–2010 vurdert i forhold til frøsetting og sommertemperatur Vidar Selås INA Fagrapport 16 Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2011 2 "Det er ikke tvil om at det er museår i år. Folk gir seg ende over og kan ikke minnes å ha opplevd noe slikt på lange, lange tider." (Agderposten 21. november 1961) "Det tyter tydeligvis fram mus i store antall nesten overalt. Til og med øyene i skjærgården blir hjemsøkt i et av de verste museår i manns minne på Sørlandet." (Aust-Agder Blad 21. juli 1998) På Sørlandet ble småskogmusa tidligere gjerne omtalt som husmus, fordi dette er den musearten som i størst grad invaderer hus om høsten. Av samme grunn blir bestandstopper for skogmus lettere avisstoff enn bestandstopper for andre smågnagerarter. Foto Vidar Selås. "Småviltet forekommer i perioder etter naturens luner som synes å virke nokså regelmessige." "Vegetasjonens brukbarhet for viltet, bærår, frøår på skogen osv. svinger også i perioder." "Når det er smågnagerår eller masseforekomst av insekter får vi også reaksjon på viltet." (Herredskogmester Kåre Grimsby, Fædrelandsvennen 2. november 1965) 3 Forord Denne rapporten er ikke ment som et innspill i klimadebatten, men som en vurdering av klimavariasjoners mulige indirekte effekt på bestandene av smågnagere og hønsefugler. Siden klimaets betydning for dyras næringsgrunnlag er utgangspunktet for mine vurderinger, presenterer jeg også dokumentasjon på at bestandstoppene til smågnagere og hønsefugler er relatert til frøsettingen hos viktige næringsplanter.
    [Show full text]
  • M> EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY
    EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY Doc.No: 97-2942-1 Dec.No: 120/97/COL EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY DECISION of 24 April 1997 relating to a proceeding under Article 53 of the EEA Agreement in case COM 020.0099 - NSF (Only the Norwegian and the English languages are authentic) THE EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY, Having regard to the Agreement on the European Economic Area (the EEA Agreement), in particular Article 1 of Protocol 21 thereto, Having regard to Chapter n of Protocol 4 to the Agreement Between the EFTA States on the establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice (the Surveillance and Court Agreement), and in particular Article 3(1) thereof, Having regard to the application for negative clearance and the notification for exemption submitted by Norges Skogeierforbund, pursuant to Articles 2 and 5 of Chapter II of Protocol 4 to the Surveillance and Court Agreement, Having regard to the EFTA Surveillance Authority Decision of 3 July 1996 to initiate proceedings in this case, Having given the undertakings concerned, as well as other natural or legal persons with a sufficient interest, the opportunity to make known their views on the objections raised by the EFTA Surveillance Authority in its Statement of Objections of 3 July 1996, in accordance with the provisions of Article 19(1) and 19 (2) of Chapter II of Protocol 4 to the Surveillance and Court Agreement and with Chapter IV of the same Protocol, After consulting the Advisory Committee on Restrictive Practices and Dominant Positions, Whereas: Page 2 |)^> Parti Facts 1. The notification 1. On 18 July 1994, the EFT A Surveillance Authority received a notification from Norges Skogeierforbund (the Norwegian Forest Owners Association, hereinafter referred to as NSF) requesting a negative clearance or an exemption from Article 53 of the EEA Agreement for the following agreements1: 1.
    [Show full text]
  • DYLAN I Dividalen / Dieváidvuovdi
    DYLAN i Dividalen / Dieváidvuovdi Rapport från DYLAN WP 1 Tromsø 2012 Per Sjögren, Andreas Kirchhefer, Dikka Storm, Ingrid Sommerseth, Karl Frafjord, Arve Elvebakk 2 Forord Forskningsprojektet DYLAN (Hvordan skal vi forvalte DYnamiske LANdskaper?) är ett tvärvetenskapligt projekt med ena foten i naturvetenskapen med paleoekologi, dendroekologi, botanik, zoologi samt bevarandeekologi och andra i kulturvetenskapen med arkeologi och kulturhistoria. Tanken är att ge en helhetlig bild av hur fjellandskapet och de övre dalgångarna i Norge använts och förändrat sig genom historiens lopp, allt sedan sista istiden. Denna kunskapen kan sedan bilda fundamentet i en mer utvecklad strategi för att bättre tillvarata, skydda och utveckla, de naturliga och kulturella värdierna som finns i det fjällnära landskapet. Projektet startade i 2009 och fyra landskapsvernområden valdes ut som studieområde: Erdalen og Sunndalen i Jostedalsbreen Nasjonalpark i Sogn of Fjordane, Grimsdalen landskapsvernområde i Oppland, Budalen landskapsverområde i Sør-Trøndelag samt Dividalen landskapsvernområde i Troms. Ansvaret för de fyra studieområdena fördelades mellan de fyra universitetsmuseerna i Bergen (Erdalen og Sunndalen), Oslo (Grimsdalen), Trondheim (Budalen) och Tromsø (Dividalen). Huvudfinansieringen av projektet kom från NFR, program Norsk miljøforskning mot 2015, ytterligare ekonomiskt stöd har dessutom mottagits från Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Statens landbruksforvaltning och Sametinget. Föreliggande rapport är en sammaställning av både
    [Show full text]
  • Økt Hogst Av Skog I Norge – Effekter På Naturmangfold
    1149 Økt hogst av skog i Norge – effekter på naturmangfold Erik Framstad Anne Sverdrup-Thygeson NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Økt hogst av skog i Norge – effekter på naturmangfold
    [Show full text]
  • Lerk (Larix) I Norge – Del I. Dyrkningshistorien
    Lerk (Larix) i Norge – del I. Dyrkningshistorien Bernt-Håvard Øyen Skogforsk Skogforsk 2006 Innhold Sammendrag ............................................................................................. 3 1. Innledning .............................................................................................. 5 2. Når kom lerken til Norge? ................................................................... 5 2.1 Buskerud og Telemark ............................................................................. 5 2.2 Trøndelag ................................................................................................ 7 2.3 Traktene rundt Oslofjorden ...................................................................... 7 2.4 Vestlandet ................................................................................................. 8 2.5 Sørlandet .................................................................................................. 9 2.6 Innlandsstrøkene ..................................................................................... 9 2.7 Nord-Norge .............................................................................................. 10 2.8 Hovedmønster .......................................................................................... 10 3. Trekk fra den britiske lerkehistorien ................................................... 10 4. Når ankommer russerlerk og japanlerk til Norge? ............................ 11 5. Status for norske lerkeplantinger anno 1950 .....................................
    [Show full text]
  • Budstikken – En Propagandaavis? En Innholdsanalyse Av Regjeringskommisjonens Offentlige Ytringer I
    Budstikken – En propagandaavis? En innholdsanalyse av regjeringskommisjonens offentlige ytringer i Budstikken 1808 Sindre Fjeld Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2010 II Forord En god venn har fortalt meg at skal man få godt utbytte av et fag skal man studere faget ”con amore” – med kjærlighet. Det har jeg forsøkt å ha i tankene mens masteroppgaven har tatt form, og jeg håper det kommer godt frem i den videre lesingen. Likevel har dette året også bestått av tyngre dager, hvor skrive- og leselysten har ligget fjernt fra mine tanker. Da har det vært godt å ha gode støttespillere som har hevet meg opp og dratt meg i gang, og disse fortjener en stor takk. For det første gjelder det min veileder, Øystein Rian. Med sine skarpsindige kommentarer og egen evne til å forstå min frustrasjon og grublerier har han gitt meg en veiledning en masterstudent bare kan drømme om. Takk Øystein! Jeg ønsker også å takke min far, Bjørn Fjeld, for hyggelige lunsjer, dyktig korrekturlesing og gode innspill i de siste månedene før innlevering. Mine venner, Tobias, Synne, Nicolai, Floire, Are og Alex trenger også en takk for at de har vist meg at det finnes et liv utenom lesesalen. Videre må jeg få takke min familie, Vigdis, Bjørn, Siri, Bjørn B. og lille Eirill for god støtte og tilstedeværelse med gode middager og hyggelige stunder. Tilslutt må jeg få rekke en stor takk til min kjæreste Torunn. Takk for dine gode ord, støtte og omtenksomhet underveis, men ikke minst: takk for at du har holdt ut med meg når jeg mentalt har befunnet meg i et norsk samfunn anno 1808.
    [Show full text]
  • Endringer I Norsk Flora
    Utredning 2005-6 Endringer i norsk flora Miljøsamarbeid Naturområder Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Endringer i norsk flora Utredning 2005-6 Ekstrakt: Abstract: Denne utredningen gir en oppsumme- This report gives a summary and Utgiver: ring og anbefalinger angående fremme- recommendations concerning the Direktoratet for naturforvaltning de karplanters betydning for endring i influences of alien plants on Norwegian hjemlig flora. flora. Dato: Desember 2005 Utredningen peker videre på utred- Furthermore, the report points to the ningsbehov knyttet til endringer i need for further investigations related to floraen på grunn av endringer i changes in the agricultural landscape. Antall sider: jordbrukets kulturlandskap. 21 Finally the report points to changes Endelig peker rapporten på endringer related to alien forest species. Emneord: relatert til fremmede treslag. Flora, landskapsendringer, The report suggests among others the fremmede arter For å ha en nasjonal beredskap på following: The Norwegian Biodiversity fremmede planter foreslås det bl.a. at; Information Centre (NBIC) should be Keywords: Artsdatabanken presiseres som den the institution responsible for keeping Flora, landscape changes, instans som på nasjonal basis skal følge data on alien plant taxon status and alien species med i utviklingen av fremmede tak- trends, establish an alien species expert soner, det etableres en herbarienes group, which among other things Bestilling: fremmedartsgruppe som bl.a. skal should acquire knowledge and Direktoratet for naturforvaltning skaffe kunnskap og spre informasjon disseminate information on control 7485 Trondheim om hvordan miljøtruende, fremmede measures. An evaluation of the laws Telefon: 73 58 05 00 planter kan bekjempes. Det bør gjøres and regulations related to import and Telefaks: 73 58 05 01 en gjennomgang av lov- og regelverk use of alien species should be carried www.dirnat.no/publikasjoner for import og bruk av fremmede out.
    [Show full text]
  • Service Catalogue
    Service Catalogue Bane NOR SF PREFACE The Government presented its plans for reform of the rail sector in its White Paper “På rett spor” [1] [Along the right lines]. The plans were developed on the basis of Norwegian conditions and the experience of other European railways. The reform is intended to contribute towards: • rational allocation of principle duties • clarifying the purpose of organisational units • better commercial structuring of the sector • the right management structure • improved fulfilment of customer needs This report sets out how “a business relationship between infrastructure owner and train operators” can be established, through developing a real customer/supplier relationship based on Bane NOR’s services. A number of contracts on service provision have already been signed between the National Rail Administration and the train operators. These have been delegated to Bane NOR, who will put them into practice until new contracts are negotiated between the parties. The services that will be specified here are areas which have not previously been priced and charged to the train and/or terminal operators for various reasons. They have been defined and regulated in the Railway Regulations, and will be incorporated into the Network statement for 2018, and subsequent editions. Oslo: 17.3.2017 Bjørn Kristiansen Group Director Customer and Service Division TABLE OF CONTENTS 1 Background ............................................................................................................................... 3 1.1 The Railway
    [Show full text]
  • Kystskogbruket
    Oppdragsrapport fra Skog og landskap 01/2008 KYSTSKOGBRUKET Potensial og utfordringer de kommende tiårene Bernt-Håvard Øyen (red.) Oppdragsrapport fra Skog og landskap 01/2008 KYSTSKOGBRUKET Potensial og utfordringer de kommende tiårene Bernt-Håvard Øyen (red.) ISBN 978-82-311-0035-5 Omslagsfoto: Utsikt vestover fra Stendafjellet, Bergen. Fotograf: B.-H. Øyen, 2008, Skog og landskap© Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås FORORD I denne rapporten er begrepet ”kysten” benyttet om hele sonen og kystfylkene fra Rogaland i sør og til og med Finnmark i nord. Sonen strekker seg over 9 fylker og 13 breddegrader. I norsk skogbruk og litteraturen har ”kysten”, ”skogreisingsstrøk” og kystskogbruket tidligere omfattet ulike regioner og har blitt gitt ulike tolkninger. Høsten 2007 ble Norsk institutt for skog og landskap bedt om å bistå prosjekt ”kystskogbruket” og prosjektleder Mathias Sælleg og Alf Daniel Moen (leder av styringsgruppen) i arbeidet med å analysere og vurdere sider ved skogbruket på kysten. Prosjektet hadde behov for et faglig underlag på flere spørsmål, bl.a. ressursgrunnlaget, eiendomsforholdene, karbonbinding, miljøutfordringer etc. Landbruks- og matdepartementet hadde da gitt tilsagn om økonomisk støtte og bidratt til at et slikt arbeid kunne gjennomføres. Rapporten har over ni kapitler behandlet et knippe temaer som vi oppfatter som sentrale og som bør ligge som et underlag i fremtidens kystskogbruk. Flere tema burde vært gitt oppmerksomhet, bl.a. skogindustri, bioenergi, virkesegenskaper, skogskader, skogøkonomi, logistikk, etc. Vi har i dette arbeidet bevisst utelatt temaer knyttet til kysten som nylig har blitt dekket opp i prosjektet ”Økt avvirkning” (Vennesland et al. 2006, Viten fra Skog og landskap 03/2006).
    [Show full text]