Linnaea Borealis
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1 - 2017 TELEMARK BOTANISKE FORENING 2 Listéra 2017, nr. 1 LISTÉRA - Tidsskrift for Telemark Botaniske Forening (NBF, Telemarksavdelingen) 32. årgang, 2017, nummer 1 **************************************************************** ADRESSER OG TELEFONER: TELEMARK BOTANISKE FORENING, org.nr. 989 212 621 Postboks 25 Stridsklev, 3904 Porsgrunn. Girokonto: 0530 3890647 Foreningens e-mail-kontakt: [email protected] Foreningens hjemmeside: www.miclis.no/tbf Kasserer: Åse Halvorsen, [email protected] Tlf.: 35500135 / 91595087 Styremedlem: Esther Broch, [email protected] Tlf.: 90015286 Styremedlem: Christian Kortner, [email protected] Tlf.: 91894169 Styremedlem: Bjørn Erik Halvorsen, [email protected] Tlf.: 35289517 / 91310296 Styremedlem: Trond Risdal, [email protected] Tlf.: 47287740 1. Varamedlem: Hilde Skauli, [email protected] Tlf.: 48154998 2. Varamedlem: Anne Vinorum Tlf.: 35514117 **************************************************************** I redaksjonen: Charlotte Bakke ([email protected]), Norman Hagen ([email protected]), Kåre Homble ([email protected]), Kristin Steineger Vigander ([email protected]) For bilder uten oppgitt fotograf er det forfatteren som er fotograf. Forsidebildet: Linnea Linnaea borealis. Foto: Egil Michaelsen ISSN: 0801 - 9460 Listéra 2017, nr. 1 3 Gudstjeneste Jeg sitter her i en kirke av skogduft og dogg en dag. Linnea ringer til messe med lydløse klokkeslag. Og presten har intet ansikt og prekenen har ingen ord. Det hellige sakramente er angen av vårlig jord. En løvsanger kvitrer ved redet, en bille bestiger et strå. Og dypt i den signede stillhet hører jeg livshjertet slå. Det finnes en tillit i verden, et lys over store og små Hans Børli, 1969 4 Listéra 2017, nr. 1 I GAMLE DAGER, DA VI FANT HVITE SKOGFRUER I BRATTE LIER I LÅRDAL Roger Halvorsen En yngre utgave av forfatteren med det noe ”slitne” eksemplaret av hvit skogfrue Foto: Harald Stendalen I fjor starta jeg første dagen i et skanna bilde fra den tida vi ennå ”deppemåneden” min, november, ikke helt var kommet noen vei i med å sitte her hjemme på Hanaval den digitale fotoverdenen. Det var og rydde opp i gamle e-poster, noe fra en helgetur vi hadde til Lårdal over 3000 i tallet. Noen var det bare i Telemark. Vi hadde hørt at Bjørn å nulle ut, mens andre kalte på gamle Moe fra Bergen museum hadde minner. rapportert inn forekomster av hvit En e-post datert 1. januar 2014, skogfrue Cephalanthera longifolia sendt kl. 17.41 (utrolig åssen e-poster fra de bratte liene vest for Lårdal kan spores tilbake) fra Harald kjerke. Ekskursjonen gikk av brakte hyggelige nyttårsønsker og stabelen 14. -16. juni 1991. Listéra 2017, nr. 1 5 Vi hadde base nede på camping- var kanskje i en periode av livet da plassen ved den gamle brygga i vi gjerne ville kalle oss ”unge og Lårdal, og det var mye vakkert vakre”, mens vi i virkeligheten da var av flora å ”beite” på i strøket, i overgangen til bare å måtte kalle men høyest oppe på ønskelista oss ”og” eller knapt nok det. (Sjekk sto nok den ”hvite fruen”. Langs bildet av forfatteren!) veien mot Sjausel fredag kveld Vi tok sikte på å gå et stykke registrerte vi fine ting som fuglereir vestover, litt ovafor vannet og så Neottia nidus-avis, søstermarihand klatre oppover mot Heddedalane. Vi Dactylorhiza sambucina, asker- passerte kjerka i fin stil, men blei storkenebb Geranium pyrenaicum og hefta litt da vi ganske snart støtte på stjernetistel Carlina vulgaris. den litt berømmelige ”lårdalsasalen” som i Lids flora (2004) er lagt under småarten grenmarasal Sorbus subpinnata med funnsted angitt å være ”Tokke i Telemark”. Asal- spesialisten Per Harald Salvesen har ved tidligere anledninger imidlertid gitt klart uttrykk for sin sterke tvil om bestemmelsen. Blada hos ”lårdalsformene” er noe breiere enn på grenmarasalen i for eksempel Porsgrunn, samt at det også foreligger andre småforskjeller. I Salvesens og Grundts hefte (2011), Fuglereir Neottia nidus-avis Foto: Kristin Steineger Vigander På lørdagen hadde vi Heddedalane som mål. Det var et eller annet sted vest for Lårdal kjerke at Bjørn Moe hadde registrert hvit skogfrue. Terrenget vest for kjerka er bratt, og det var bare tre av oss i laget som på formiddagen ga oss ut på ”Lårdalsasalen” i Fiskarberget, Lårdal. vandring for å se etter ”de skjønne”: Liene i området er meget bratte. Harald, Kjell og forfatteren. Dette Foto: Per Harald Salvesen 6 Listéra 2017, nr. 1 Heftet ligger på nettet og er mer enn lesbart for den som vil se nærmere på Sorbus-slekta. I vår iver etter å få se den nevnte orkidéen hasta vi ganske snart videre bortover i lia og måtte etter hvert forsere et område der det var gått et steinsprang, og veltede treer gjorde det noe uframkommelig. Men vi ”unge og vakre” ga oss ikke, Roger i bratta under Heddedalane og da vi var kommet så langt vest Foto: Harald Stendalen som vi mente var oppgitt av Bjørn Moe, begynte vi stigninga opp lia. Den blei brattere og brattere, og har forfatterne tatt med et bilde av samtidig blei gammelskogen, mest denne ”lårdalsasalen” (s. 51), og gran, stedvis tettere og tettere. Det bildeteksten taler sitt tydelige språk botaniske utbyttet var imidlertid om meningen i saken. Under bildet i ganske bra, og oppmuntra av funn heftet står det å lese: av skogflatbelg Lathyrus sylvestris, Fig 47. I Fiskarberget i Lårdal bergperikum Hypericum montanum, finnes en form av småasal- furuvintergrønn Pyrola chlorantha, gruppa som foreløpig ikke har skogfaks Bromopsis benekenii og fått eget navn. Foto: Per H. stavklokke Campanula cervicaria, Salvesen. fortsatte vi klatringa. ”Lårdalsasalen” i Fiskarberget, Lårdal i Telemark. Dette er en form av ”småasalgruppa” Sorbus subarranensis som ikke har fått noe navn ennå. Bergperikum Hypericum montanum Foto: Per Harald Salvesen Foto: Kristin Steineger Vigander Listéra 2017, nr. 1 7 Et godt stykke oppe i lia, der vi hadde gått over i krypende ”gange”, måtte vi hvile en stakket stund. Da fikk vi øye på vidunderet: ett enslig eksemplar av hvit skogfrue. Vi la oss ned, pusta ut og fant fram fotoapparatene. Det klikka og klikka i datidas speilreflekskameraer. Kanskje gikk det med et par meter film for å få det hele dokumentert. Finn W. hadde nemlig sendt oss av gårde med en hoderystende tvil som ballast: ”Det Bjørn Moe hadde funnet var sannsynligvis noe helt annet.” Men her sto altså arten som tidligere var kjent fra relativt bra Hvit skogfrue Cephalanthera longifolia forekomster i Hjartdal, funnet noen som den skal se ut i all sin stas. år tidligere av Inger Nordal og, - ja nettopp, Finn W. av naturens lunefullhet forsiktig Den ”skjønne” var dessverre over ned i den slik at vi kunne avlevere ”middagshøyden” og ikke lenger i et belegg av hvit skogfrue til ”den sin beste alder. Med bare en blomst tvilende Thomas”, Finn W., når vi igjen øverst i toppen kunne den kom ned til campingplassen igjen. neppe lenger kalles ”vakker”, men Så bega vi oss på hjemvei. Med det var vitterlig en hvit skogfrue. bratte lier ned igjen og nærmest Da vi vel og lenge hadde uframkommelige rester etter stein- utsatt eksemplaret for en foto- sprang og veltede treer friskt i minne, oppmerksomhet verdig en overivrig valgte vi å klatre videre oppover for journalists arbeid på spesialoppdrag, så å vandre landeveien ned igjen til beundret vi eksemplaret enda Lårdal. Nå ville skjebnen at Harald noen minutter før, til vår store fikk en vriding på foten, sånn at han forskrekkelse, den siste blomsten og vi måtte ta det rolig videre opp lia. falt av stengelen (!). Man kan Da vi endelig nådde toppen av forhåpentligvis av bildet til Harald lia, våte av svette, og fant veien vi ane at det hadde vært flere blomster skulle vandre ned igjen, (og den var på stengelen, men ingen av dem var lang, i alle fall for et kranglevorent blitt befruktet. kne), ville et skjebnens lune at Så sto vi, nei vi lå der, og så vertinna på campingplassen kom forskrekka på det som hadde kjørende og forbarma seg over oss. skjedd, inntil en av oss hadde ånds- Jeg erindrer svært godt at det var ei nærværelse nok til å finne fram en lykke for Harald som slapp en lang tom filmboks og legge resultatet og vanskelig vandring nedover med 8 Listéra 2017, nr. 1 ”halvannet” kne, så å si. et nytt eksemplar i lysfelle utover Vel nede møtte vi en begeistret mot Sjausel. Da ble det litt oppstyr Odd Magne som gledestrålende trakk utover natta da grunneier i lag med opp av lomma en gave til Harald: en lensmann og representanter fra det filmboks eller et glass som inneholdt frivillige brannvesen dukket opp for en helt hvit spinner av en type som å sjekke lyset fra lysfellene oppe i fikk han til å glømme både hvite lia. På den tida hadde det vært en del skogfruer og et vondt kne. skogbranner i Lårdals-området. ”Litt Harald forteller (pers. med.) at den amper stemning med en gang, gitt!” heter hvit tannspinner på norsk og skriver ”entomologen” i e-posten. bærer det klingende vitenskapelige Finn W. fikk den ene blomsten av navnet Leucodonta bicoloria. hvit skogfrue som belegg til museet, Han opplyser at arten var sjelden og han fant heller ingen grunn til å i 1991 med bare ett funn på styre sin begeistring. Vestlandet og at den var funnet litt Dagen og turen var vellykka, og vi innover i Østfold fra den svenske feira, så vidt jeg husker, med et glass utbredelsen. I dag er utbredelses- vin eller to foran campinghyttene. området blitt større (sikkert på grunn Champagne hadde vi ikke med. av klimaendringene). Utbredelsen er likevel svært lokal. PS. Hadde vi gått et par hundre Harald forteller også at han var i meter litt lenger vest og kanskje Lårdal året etter, og han fanget da litt lenger ned mot vannet (Fiskar- berget?), hadde vi funnet mange flere eksemplarer av hvit skogfrue, kanskje så mange som et par hundre.