Linnaea Borealis

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Linnaea Borealis 1 - 2017 TELEMARK BOTANISKE FORENING 2 Listéra 2017, nr. 1 LISTÉRA - Tidsskrift for Telemark Botaniske Forening (NBF, Telemarksavdelingen) 32. årgang, 2017, nummer 1 **************************************************************** ADRESSER OG TELEFONER: TELEMARK BOTANISKE FORENING, org.nr. 989 212 621 Postboks 25 Stridsklev, 3904 Porsgrunn. Girokonto: 0530 3890647 Foreningens e-mail-kontakt: [email protected] Foreningens hjemmeside: www.miclis.no/tbf Kasserer: Åse Halvorsen, [email protected] Tlf.: 35500135 / 91595087 Styremedlem: Esther Broch, [email protected] Tlf.: 90015286 Styremedlem: Christian Kortner, [email protected] Tlf.: 91894169 Styremedlem: Bjørn Erik Halvorsen, [email protected] Tlf.: 35289517 / 91310296 Styremedlem: Trond Risdal, [email protected] Tlf.: 47287740 1. Varamedlem: Hilde Skauli, [email protected] Tlf.: 48154998 2. Varamedlem: Anne Vinorum Tlf.: 35514117 **************************************************************** I redaksjonen: Charlotte Bakke ([email protected]), Norman Hagen ([email protected]), Kåre Homble ([email protected]), Kristin Steineger Vigander ([email protected]) For bilder uten oppgitt fotograf er det forfatteren som er fotograf. Forsidebildet: Linnea Linnaea borealis. Foto: Egil Michaelsen ISSN: 0801 - 9460 Listéra 2017, nr. 1 3 Gudstjeneste Jeg sitter her i en kirke av skogduft og dogg en dag. Linnea ringer til messe med lydløse klokkeslag. Og presten har intet ansikt og prekenen har ingen ord. Det hellige sakramente er angen av vårlig jord. En løvsanger kvitrer ved redet, en bille bestiger et strå. Og dypt i den signede stillhet hører jeg livshjertet slå. Det finnes en tillit i verden, et lys over store og små Hans Børli, 1969 4 Listéra 2017, nr. 1 I GAMLE DAGER, DA VI FANT HVITE SKOGFRUER I BRATTE LIER I LÅRDAL Roger Halvorsen En yngre utgave av forfatteren med det noe ”slitne” eksemplaret av hvit skogfrue Foto: Harald Stendalen I fjor starta jeg første dagen i et skanna bilde fra den tida vi ennå ”deppemåneden” min, november, ikke helt var kommet noen vei i med å sitte her hjemme på Hanaval den digitale fotoverdenen. Det var og rydde opp i gamle e-poster, noe fra en helgetur vi hadde til Lårdal over 3000 i tallet. Noen var det bare i Telemark. Vi hadde hørt at Bjørn å nulle ut, mens andre kalte på gamle Moe fra Bergen museum hadde minner. rapportert inn forekomster av hvit En e-post datert 1. januar 2014, skogfrue Cephalanthera longifolia sendt kl. 17.41 (utrolig åssen e-poster fra de bratte liene vest for Lårdal kan spores tilbake) fra Harald kjerke. Ekskursjonen gikk av brakte hyggelige nyttårsønsker og stabelen 14. -16. juni 1991. Listéra 2017, nr. 1 5 Vi hadde base nede på camping- var kanskje i en periode av livet da plassen ved den gamle brygga i vi gjerne ville kalle oss ”unge og Lårdal, og det var mye vakkert vakre”, mens vi i virkeligheten da var av flora å ”beite” på i strøket, i overgangen til bare å måtte kalle men høyest oppe på ønskelista oss ”og” eller knapt nok det. (Sjekk sto nok den ”hvite fruen”. Langs bildet av forfatteren!) veien mot Sjausel fredag kveld Vi tok sikte på å gå et stykke registrerte vi fine ting som fuglereir vestover, litt ovafor vannet og så Neottia nidus-avis, søstermarihand klatre oppover mot Heddedalane. Vi Dactylorhiza sambucina, asker- passerte kjerka i fin stil, men blei storkenebb Geranium pyrenaicum og hefta litt da vi ganske snart støtte på stjernetistel Carlina vulgaris. den litt berømmelige ”lårdalsasalen” som i Lids flora (2004) er lagt under småarten grenmarasal Sorbus subpinnata med funnsted angitt å være ”Tokke i Telemark”. Asal- spesialisten Per Harald Salvesen har ved tidligere anledninger imidlertid gitt klart uttrykk for sin sterke tvil om bestemmelsen. Blada hos ”lårdalsformene” er noe breiere enn på grenmarasalen i for eksempel Porsgrunn, samt at det også foreligger andre småforskjeller. I Salvesens og Grundts hefte (2011), Fuglereir Neottia nidus-avis Foto: Kristin Steineger Vigander På lørdagen hadde vi Heddedalane som mål. Det var et eller annet sted vest for Lårdal kjerke at Bjørn Moe hadde registrert hvit skogfrue. Terrenget vest for kjerka er bratt, og det var bare tre av oss i laget som på formiddagen ga oss ut på ”Lårdalsasalen” i Fiskarberget, Lårdal. vandring for å se etter ”de skjønne”: Liene i området er meget bratte. Harald, Kjell og forfatteren. Dette Foto: Per Harald Salvesen 6 Listéra 2017, nr. 1 Heftet ligger på nettet og er mer enn lesbart for den som vil se nærmere på Sorbus-slekta. I vår iver etter å få se den nevnte orkidéen hasta vi ganske snart videre bortover i lia og måtte etter hvert forsere et område der det var gått et steinsprang, og veltede treer gjorde det noe uframkommelig. Men vi ”unge og vakre” ga oss ikke, Roger i bratta under Heddedalane og da vi var kommet så langt vest Foto: Harald Stendalen som vi mente var oppgitt av Bjørn Moe, begynte vi stigninga opp lia. Den blei brattere og brattere, og har forfatterne tatt med et bilde av samtidig blei gammelskogen, mest denne ”lårdalsasalen” (s. 51), og gran, stedvis tettere og tettere. Det bildeteksten taler sitt tydelige språk botaniske utbyttet var imidlertid om meningen i saken. Under bildet i ganske bra, og oppmuntra av funn heftet står det å lese: av skogflatbelg Lathyrus sylvestris, Fig 47. I Fiskarberget i Lårdal bergperikum Hypericum montanum, finnes en form av småasal- furuvintergrønn Pyrola chlorantha, gruppa som foreløpig ikke har skogfaks Bromopsis benekenii og fått eget navn. Foto: Per H. stavklokke Campanula cervicaria, Salvesen. fortsatte vi klatringa. ”Lårdalsasalen” i Fiskarberget, Lårdal i Telemark. Dette er en form av ”småasalgruppa” Sorbus subarranensis som ikke har fått noe navn ennå. Bergperikum Hypericum montanum Foto: Per Harald Salvesen Foto: Kristin Steineger Vigander Listéra 2017, nr. 1 7 Et godt stykke oppe i lia, der vi hadde gått over i krypende ”gange”, måtte vi hvile en stakket stund. Da fikk vi øye på vidunderet: ett enslig eksemplar av hvit skogfrue. Vi la oss ned, pusta ut og fant fram fotoapparatene. Det klikka og klikka i datidas speilreflekskameraer. Kanskje gikk det med et par meter film for å få det hele dokumentert. Finn W. hadde nemlig sendt oss av gårde med en hoderystende tvil som ballast: ”Det Bjørn Moe hadde funnet var sannsynligvis noe helt annet.” Men her sto altså arten som tidligere var kjent fra relativt bra Hvit skogfrue Cephalanthera longifolia forekomster i Hjartdal, funnet noen som den skal se ut i all sin stas. år tidligere av Inger Nordal og, - ja nettopp, Finn W. av naturens lunefullhet forsiktig Den ”skjønne” var dessverre over ned i den slik at vi kunne avlevere ”middagshøyden” og ikke lenger i et belegg av hvit skogfrue til ”den sin beste alder. Med bare en blomst tvilende Thomas”, Finn W., når vi igjen øverst i toppen kunne den kom ned til campingplassen igjen. neppe lenger kalles ”vakker”, men Så bega vi oss på hjemvei. Med det var vitterlig en hvit skogfrue. bratte lier ned igjen og nærmest Da vi vel og lenge hadde uframkommelige rester etter stein- utsatt eksemplaret for en foto- sprang og veltede treer friskt i minne, oppmerksomhet verdig en overivrig valgte vi å klatre videre oppover for journalists arbeid på spesialoppdrag, så å vandre landeveien ned igjen til beundret vi eksemplaret enda Lårdal. Nå ville skjebnen at Harald noen minutter før, til vår store fikk en vriding på foten, sånn at han forskrekkelse, den siste blomsten og vi måtte ta det rolig videre opp lia. falt av stengelen (!). Man kan Da vi endelig nådde toppen av forhåpentligvis av bildet til Harald lia, våte av svette, og fant veien vi ane at det hadde vært flere blomster skulle vandre ned igjen, (og den var på stengelen, men ingen av dem var lang, i alle fall for et kranglevorent blitt befruktet. kne), ville et skjebnens lune at Så sto vi, nei vi lå der, og så vertinna på campingplassen kom forskrekka på det som hadde kjørende og forbarma seg over oss. skjedd, inntil en av oss hadde ånds- Jeg erindrer svært godt at det var ei nærværelse nok til å finne fram en lykke for Harald som slapp en lang tom filmboks og legge resultatet og vanskelig vandring nedover med 8 Listéra 2017, nr. 1 ”halvannet” kne, så å si. et nytt eksemplar i lysfelle utover Vel nede møtte vi en begeistret mot Sjausel. Da ble det litt oppstyr Odd Magne som gledestrålende trakk utover natta da grunneier i lag med opp av lomma en gave til Harald: en lensmann og representanter fra det filmboks eller et glass som inneholdt frivillige brannvesen dukket opp for en helt hvit spinner av en type som å sjekke lyset fra lysfellene oppe i fikk han til å glømme både hvite lia. På den tida hadde det vært en del skogfruer og et vondt kne. skogbranner i Lårdals-området. ”Litt Harald forteller (pers. med.) at den amper stemning med en gang, gitt!” heter hvit tannspinner på norsk og skriver ”entomologen” i e-posten. bærer det klingende vitenskapelige Finn W. fikk den ene blomsten av navnet Leucodonta bicoloria. hvit skogfrue som belegg til museet, Han opplyser at arten var sjelden og han fant heller ingen grunn til å i 1991 med bare ett funn på styre sin begeistring. Vestlandet og at den var funnet litt Dagen og turen var vellykka, og vi innover i Østfold fra den svenske feira, så vidt jeg husker, med et glass utbredelsen. I dag er utbredelses- vin eller to foran campinghyttene. området blitt større (sikkert på grunn Champagne hadde vi ikke med. av klimaendringene). Utbredelsen er likevel svært lokal. PS. Hadde vi gått et par hundre Harald forteller også at han var i meter litt lenger vest og kanskje Lårdal året etter, og han fanget da litt lenger ned mot vannet (Fiskar- berget?), hadde vi funnet mange flere eksemplarer av hvit skogfrue, kanskje så mange som et par hundre.
Recommended publications
  • Justissektorens Vrelser
    JUSTISSEKTORENS VÆRELSER Landsverneplan for justissektoren: Historiedel Audun Kjus 4. mars 2010 1 Alle bilder i dette manus har avklart brukstillatelse. Forsidebilde: Vik fengsel, trapp i cellefløyen i 1860-delen. © Statsbygg 2 FORFATTERENS FORORD Dette skriveoppdraget har vært utfordrende. Over 200 år med historien til justissektoren, en av statens største virksomheter, skulle inn på et ganske begrenset antall sider. Det som måtte utelates ble nødvendigvis mer enn det som kom med. Tidsplanen var streng. Det har ikke vært tid til å gjøre mange selvstendige undersøkelser. Fremstillingen måtte i all hovedsak bygge på stoff som andre forskere og forfattere har funnet frem og beskrevet. Likevel er det mange spørsmålsstillinger som blir aktuelle i dette prosjektet, men som enda ikke har fått noen grundig utforskning. I dette farvannet har jeg forsøkt å navigere så godt jeg kunne. Jeg har fått hjelp og støtte fra prosjektgruppen: Siri Schrøder Vesterkjær i Statsbygg, Charlotte Peder-Ellefsen i Statsbygg, Grethe Rødskog Fodstad i Justisdepartementet, Ingrid Melgård hos Riksantikvaren og faghistorisk konsulent Jon Skeie. Kapittelet om sivilforsvaret er bygget på et utkast av Terje Bratberg. Det har også vært andre som har bidratt med råd og dåd: Lars Roede ved Oslo Bymuseum, Ragnar Pedersen ved Hedmarksmuseet, Kari Telste ved Norsk Folkemuseum, Odmund Dahle i Politihistorisk Forening, Yngve Hammerlin ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter og Leiv Sem ved Falstadsenteret. Disse gode menneskene vil jeg takke, men må nevne at de ikke kan lastes for innholdet i teksten. Audun Kjus, Spydeberg 23.09.2009 3 4 INNHOLD Innledning 7 DEL 1: STATUS I JANUAR 1814 11 En by: Christiania 13 En bygd: Ringsaker 21 DEL 2: 1800-TALLET 27 Eidsvoll verk mai 1814 29 Fengselsreformer 32 Politireformer 45 Domstolsreformer 49 DEL 3: 1900-TALLET 55 Straffelovskommisjonen 57 Sivilprosessen reformeres 64 Politiet blir statlig 65 2.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold I Granplantefelt I Kyst‐ Og Fjordstrøk I Norge
    Biologisk mangfold i granplantefelt i kyst‐ og fjordstrøk i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 149 | 2020 Per Holm Nygaard, Divisjon skog og utmark, NIBIO Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA TITTEL/TITLE Biologisk mangfold i granplantefelt i kyst- og fjordstrøk i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Per Holm Nygaard, Bernt-Håvard Øyen DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 04.03.2021 6/149/2020 Åpen 52010 20/00541 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02689-1 2464-1162 55 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Skognæringa Kyst SA Kontaktperson Rasmus Stokkeland STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Biologisk mangfold, granplantinger, kyststrøk Biologisk mangfold i kulturskog Biodiversity, Norway spruce plantation, coast Biodiversity SAMMENDRAG/SUMMARY: Skogreisingsarealene som er tilplantet med vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i kyststrøk i Norge utgjør i størrelsesorden 3 millioner dekar. Det meste av grankulturene ble etablert i perioden 1950 til 1980, og det høstes i dag nær en million kubikkmeter granvirke årlig fra disse arealene. Kritikken mot granplanting i kyststrøk har i perioder vært sterk. Flere miljø- og friluftslivorganisasjoner fremstiller granplantningene som en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, og plantefeltene beskrives som biologiske ørkener. Det argumenteres og med at gran er en regional fremmed art som ikke er naturlig i store deler av kyststrøkene. Arealtap som følge av granplanting ansees som et problem for mangfoldet, men 5,7 % av landarealet under skoggrensa på Vestlandet og 2,9 % i Nord-Norge er dekket av granskog. Virkningen av tidligere skogreising og treslagsskifte blir begrenset fordi det fortsatt er store arealer som ikke er berørt.
    [Show full text]
  • De Faste Eiendommer I Årene 1916-1920
    OGES OISIEE SAISIKK , II. 6. DE FASTE EIENDOMMER ÅEE (Propriétés foncières rurales ; années 1916 t 19 20. ) Utgitt av 0 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KR ISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1923. For årene 1896-1900 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV nr. 102, for årene 1901-1905 se Meddelelser fra det Statistiske Centralbyrå 1907, nr. 9, for årene 1906-1910 se Norges Off. Statistikk V. 179, for årene 1911-1915 se Meddelelser fra det Statistiske Centralbyrå 1917, nr. 12, samt for en del nær- værende hefte. Fredrikshald E. S ems trykkeri 1923 Innhold. Innledning. Side De særskilt skyldsatte eiendommer (bruksnummer) De særskilt skyldsatte jordbruk (og jordlotter) 4* Ikke særskilt skyldsatte jordbruk 13* Samtlige jordbruk og jordlotter 15* Jordbrukenes fordeling efter størrelsen . 19* a. .lordbrukenes fordoling• efter armlet av dyrket jord 20* Jordbrukenes fordelin g efter armlet av hele innmarken 31* e. ,fordbrukenes fordeling efter matrikkelskylden . 35* Sammenligning med andre land hvad jordutstykningen angar 37* De jordbrukende personers livsstilling 41* I3esiddelsesmåte • • • • • • 54* Opgaver vedrørende husmannsvesenet ............. 68* Utskiftning . ...... 78* Eiendomspriser og verdi av landeiendommer 79* Salg av faste eiendommer . 88* Tabeller. Tabell 1 Oversikt over de faste eiendommers fordeling i landdistrik- tene 1907, 1915, 1917 og 1920 2 Tabell 2. Jordbrukenes fordeling efter deres areal av dyrket jord i 1917 ifølge Jordbrukstellingen 1 januar 1918 . 42 Spesifikasjon av klasse 2, bruk. med. inntil 5 dekar dyrket jord. ........... 80 Tabell 3. De særskilt skyldsatte jordbruks fordeling klassevis efter arealet av innmark (aker samt dyrket og naturlig eng) ifølge Jordbrukstellingen 1 januar 1918 .. 86 Tåbell 4. De særskilt skyldsatte jordbruks fordeling klassevis efter deres matrikkelsk3rld 1907 og 1917 .
    [Show full text]
  • Mulige Indirekte Effekter Av Klimavariasjoner for Smågnagere Og Hønsefugler
    ISSN 1891-2281 Mulige indirekte effekter av klimavariasjoner for smågnagere og hønsefugler Bestandsfluktuasjoner 1920–2010 vurdert i forhold til frøsetting og sommertemperatur Vidar Selås INA fagrapport 16 Department of Ecology and Natural Resource Management Norwegian University of Life Sciences 2011 1 Mulige indirekte effekter av klimavariasjoner for smågnagere og hønsefugler Bestandsfluktuasjoner 1920–2010 vurdert i forhold til frøsetting og sommertemperatur Vidar Selås INA Fagrapport 16 Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2011 2 "Det er ikke tvil om at det er museår i år. Folk gir seg ende over og kan ikke minnes å ha opplevd noe slikt på lange, lange tider." (Agderposten 21. november 1961) "Det tyter tydeligvis fram mus i store antall nesten overalt. Til og med øyene i skjærgården blir hjemsøkt i et av de verste museår i manns minne på Sørlandet." (Aust-Agder Blad 21. juli 1998) På Sørlandet ble småskogmusa tidligere gjerne omtalt som husmus, fordi dette er den musearten som i størst grad invaderer hus om høsten. Av samme grunn blir bestandstopper for skogmus lettere avisstoff enn bestandstopper for andre smågnagerarter. Foto Vidar Selås. "Småviltet forekommer i perioder etter naturens luner som synes å virke nokså regelmessige." "Vegetasjonens brukbarhet for viltet, bærår, frøår på skogen osv. svinger også i perioder." "Når det er smågnagerår eller masseforekomst av insekter får vi også reaksjon på viltet." (Herredskogmester Kåre Grimsby, Fædrelandsvennen 2. november 1965) 3 Forord Denne rapporten er ikke ment som et innspill i klimadebatten, men som en vurdering av klimavariasjoners mulige indirekte effekt på bestandene av smågnagere og hønsefugler. Siden klimaets betydning for dyras næringsgrunnlag er utgangspunktet for mine vurderinger, presenterer jeg også dokumentasjon på at bestandstoppene til smågnagere og hønsefugler er relatert til frøsettingen hos viktige næringsplanter.
    [Show full text]
  • M> EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY
    EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY Doc.No: 97-2942-1 Dec.No: 120/97/COL EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY DECISION of 24 April 1997 relating to a proceeding under Article 53 of the EEA Agreement in case COM 020.0099 - NSF (Only the Norwegian and the English languages are authentic) THE EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY, Having regard to the Agreement on the European Economic Area (the EEA Agreement), in particular Article 1 of Protocol 21 thereto, Having regard to Chapter n of Protocol 4 to the Agreement Between the EFTA States on the establishment of a Surveillance Authority and a Court of Justice (the Surveillance and Court Agreement), and in particular Article 3(1) thereof, Having regard to the application for negative clearance and the notification for exemption submitted by Norges Skogeierforbund, pursuant to Articles 2 and 5 of Chapter II of Protocol 4 to the Surveillance and Court Agreement, Having regard to the EFTA Surveillance Authority Decision of 3 July 1996 to initiate proceedings in this case, Having given the undertakings concerned, as well as other natural or legal persons with a sufficient interest, the opportunity to make known their views on the objections raised by the EFTA Surveillance Authority in its Statement of Objections of 3 July 1996, in accordance with the provisions of Article 19(1) and 19 (2) of Chapter II of Protocol 4 to the Surveillance and Court Agreement and with Chapter IV of the same Protocol, After consulting the Advisory Committee on Restrictive Practices and Dominant Positions, Whereas: Page 2 |)^> Parti Facts 1. The notification 1. On 18 July 1994, the EFT A Surveillance Authority received a notification from Norges Skogeierforbund (the Norwegian Forest Owners Association, hereinafter referred to as NSF) requesting a negative clearance or an exemption from Article 53 of the EEA Agreement for the following agreements1: 1.
    [Show full text]
  • DYLAN I Dividalen / Dieváidvuovdi
    DYLAN i Dividalen / Dieváidvuovdi Rapport från DYLAN WP 1 Tromsø 2012 Per Sjögren, Andreas Kirchhefer, Dikka Storm, Ingrid Sommerseth, Karl Frafjord, Arve Elvebakk 2 Forord Forskningsprojektet DYLAN (Hvordan skal vi forvalte DYnamiske LANdskaper?) är ett tvärvetenskapligt projekt med ena foten i naturvetenskapen med paleoekologi, dendroekologi, botanik, zoologi samt bevarandeekologi och andra i kulturvetenskapen med arkeologi och kulturhistoria. Tanken är att ge en helhetlig bild av hur fjellandskapet och de övre dalgångarna i Norge använts och förändrat sig genom historiens lopp, allt sedan sista istiden. Denna kunskapen kan sedan bilda fundamentet i en mer utvecklad strategi för att bättre tillvarata, skydda och utveckla, de naturliga och kulturella värdierna som finns i det fjällnära landskapet. Projektet startade i 2009 och fyra landskapsvernområden valdes ut som studieområde: Erdalen og Sunndalen i Jostedalsbreen Nasjonalpark i Sogn of Fjordane, Grimsdalen landskapsvernområde i Oppland, Budalen landskapsverområde i Sør-Trøndelag samt Dividalen landskapsvernområde i Troms. Ansvaret för de fyra studieområdena fördelades mellan de fyra universitetsmuseerna i Bergen (Erdalen og Sunndalen), Oslo (Grimsdalen), Trondheim (Budalen) och Tromsø (Dividalen). Huvudfinansieringen av projektet kom från NFR, program Norsk miljøforskning mot 2015, ytterligare ekonomiskt stöd har dessutom mottagits från Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Statens landbruksforvaltning och Sametinget. Föreliggande rapport är en sammaställning av både
    [Show full text]
  • Økt Hogst Av Skog I Norge – Effekter På Naturmangfold
    1149 Økt hogst av skog i Norge – effekter på naturmangfold Erik Framstad Anne Sverdrup-Thygeson NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Økt hogst av skog i Norge – effekter på naturmangfold
    [Show full text]
  • Lerk (Larix) I Norge – Del I. Dyrkningshistorien
    Lerk (Larix) i Norge – del I. Dyrkningshistorien Bernt-Håvard Øyen Skogforsk Skogforsk 2006 Innhold Sammendrag ............................................................................................. 3 1. Innledning .............................................................................................. 5 2. Når kom lerken til Norge? ................................................................... 5 2.1 Buskerud og Telemark ............................................................................. 5 2.2 Trøndelag ................................................................................................ 7 2.3 Traktene rundt Oslofjorden ...................................................................... 7 2.4 Vestlandet ................................................................................................. 8 2.5 Sørlandet .................................................................................................. 9 2.6 Innlandsstrøkene ..................................................................................... 9 2.7 Nord-Norge .............................................................................................. 10 2.8 Hovedmønster .......................................................................................... 10 3. Trekk fra den britiske lerkehistorien ................................................... 10 4. Når ankommer russerlerk og japanlerk til Norge? ............................ 11 5. Status for norske lerkeplantinger anno 1950 .....................................
    [Show full text]
  • Budstikken – En Propagandaavis? En Innholdsanalyse Av Regjeringskommisjonens Offentlige Ytringer I
    Budstikken – En propagandaavis? En innholdsanalyse av regjeringskommisjonens offentlige ytringer i Budstikken 1808 Sindre Fjeld Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2010 II Forord En god venn har fortalt meg at skal man få godt utbytte av et fag skal man studere faget ”con amore” – med kjærlighet. Det har jeg forsøkt å ha i tankene mens masteroppgaven har tatt form, og jeg håper det kommer godt frem i den videre lesingen. Likevel har dette året også bestått av tyngre dager, hvor skrive- og leselysten har ligget fjernt fra mine tanker. Da har det vært godt å ha gode støttespillere som har hevet meg opp og dratt meg i gang, og disse fortjener en stor takk. For det første gjelder det min veileder, Øystein Rian. Med sine skarpsindige kommentarer og egen evne til å forstå min frustrasjon og grublerier har han gitt meg en veiledning en masterstudent bare kan drømme om. Takk Øystein! Jeg ønsker også å takke min far, Bjørn Fjeld, for hyggelige lunsjer, dyktig korrekturlesing og gode innspill i de siste månedene før innlevering. Mine venner, Tobias, Synne, Nicolai, Floire, Are og Alex trenger også en takk for at de har vist meg at det finnes et liv utenom lesesalen. Videre må jeg få takke min familie, Vigdis, Bjørn, Siri, Bjørn B. og lille Eirill for god støtte og tilstedeværelse med gode middager og hyggelige stunder. Tilslutt må jeg få rekke en stor takk til min kjæreste Torunn. Takk for dine gode ord, støtte og omtenksomhet underveis, men ikke minst: takk for at du har holdt ut med meg når jeg mentalt har befunnet meg i et norsk samfunn anno 1808.
    [Show full text]
  • Endringer I Norsk Flora
    Utredning 2005-6 Endringer i norsk flora Miljøsamarbeid Naturområder Dyr og planter Friluftsliv og arealbruk Endringer i norsk flora Utredning 2005-6 Ekstrakt: Abstract: Denne utredningen gir en oppsumme- This report gives a summary and Utgiver: ring og anbefalinger angående fremme- recommendations concerning the Direktoratet for naturforvaltning de karplanters betydning for endring i influences of alien plants on Norwegian hjemlig flora. flora. Dato: Desember 2005 Utredningen peker videre på utred- Furthermore, the report points to the ningsbehov knyttet til endringer i need for further investigations related to floraen på grunn av endringer i changes in the agricultural landscape. Antall sider: jordbrukets kulturlandskap. 21 Finally the report points to changes Endelig peker rapporten på endringer related to alien forest species. Emneord: relatert til fremmede treslag. Flora, landskapsendringer, The report suggests among others the fremmede arter For å ha en nasjonal beredskap på following: The Norwegian Biodiversity fremmede planter foreslås det bl.a. at; Information Centre (NBIC) should be Keywords: Artsdatabanken presiseres som den the institution responsible for keeping Flora, landscape changes, instans som på nasjonal basis skal følge data on alien plant taxon status and alien species med i utviklingen av fremmede tak- trends, establish an alien species expert soner, det etableres en herbarienes group, which among other things Bestilling: fremmedartsgruppe som bl.a. skal should acquire knowledge and Direktoratet for naturforvaltning skaffe kunnskap og spre informasjon disseminate information on control 7485 Trondheim om hvordan miljøtruende, fremmede measures. An evaluation of the laws Telefon: 73 58 05 00 planter kan bekjempes. Det bør gjøres and regulations related to import and Telefaks: 73 58 05 01 en gjennomgang av lov- og regelverk use of alien species should be carried www.dirnat.no/publikasjoner for import og bruk av fremmede out.
    [Show full text]
  • Service Catalogue
    Service Catalogue Bane NOR SF PREFACE The Government presented its plans for reform of the rail sector in its White Paper “På rett spor” [1] [Along the right lines]. The plans were developed on the basis of Norwegian conditions and the experience of other European railways. The reform is intended to contribute towards: • rational allocation of principle duties • clarifying the purpose of organisational units • better commercial structuring of the sector • the right management structure • improved fulfilment of customer needs This report sets out how “a business relationship between infrastructure owner and train operators” can be established, through developing a real customer/supplier relationship based on Bane NOR’s services. A number of contracts on service provision have already been signed between the National Rail Administration and the train operators. These have been delegated to Bane NOR, who will put them into practice until new contracts are negotiated between the parties. The services that will be specified here are areas which have not previously been priced and charged to the train and/or terminal operators for various reasons. They have been defined and regulated in the Railway Regulations, and will be incorporated into the Network statement for 2018, and subsequent editions. Oslo: 17.3.2017 Bjørn Kristiansen Group Director Customer and Service Division TABLE OF CONTENTS 1 Background ............................................................................................................................... 3 1.1 The Railway
    [Show full text]
  • Kystskogbruket
    Oppdragsrapport fra Skog og landskap 01/2008 KYSTSKOGBRUKET Potensial og utfordringer de kommende tiårene Bernt-Håvard Øyen (red.) Oppdragsrapport fra Skog og landskap 01/2008 KYSTSKOGBRUKET Potensial og utfordringer de kommende tiårene Bernt-Håvard Øyen (red.) ISBN 978-82-311-0035-5 Omslagsfoto: Utsikt vestover fra Stendafjellet, Bergen. Fotograf: B.-H. Øyen, 2008, Skog og landskap© Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås FORORD I denne rapporten er begrepet ”kysten” benyttet om hele sonen og kystfylkene fra Rogaland i sør og til og med Finnmark i nord. Sonen strekker seg over 9 fylker og 13 breddegrader. I norsk skogbruk og litteraturen har ”kysten”, ”skogreisingsstrøk” og kystskogbruket tidligere omfattet ulike regioner og har blitt gitt ulike tolkninger. Høsten 2007 ble Norsk institutt for skog og landskap bedt om å bistå prosjekt ”kystskogbruket” og prosjektleder Mathias Sælleg og Alf Daniel Moen (leder av styringsgruppen) i arbeidet med å analysere og vurdere sider ved skogbruket på kysten. Prosjektet hadde behov for et faglig underlag på flere spørsmål, bl.a. ressursgrunnlaget, eiendomsforholdene, karbonbinding, miljøutfordringer etc. Landbruks- og matdepartementet hadde da gitt tilsagn om økonomisk støtte og bidratt til at et slikt arbeid kunne gjennomføres. Rapporten har over ni kapitler behandlet et knippe temaer som vi oppfatter som sentrale og som bør ligge som et underlag i fremtidens kystskogbruk. Flere tema burde vært gitt oppmerksomhet, bl.a. skogindustri, bioenergi, virkesegenskaper, skogskader, skogøkonomi, logistikk, etc. Vi har i dette arbeidet bevisst utelatt temaer knyttet til kysten som nylig har blitt dekket opp i prosjektet ”Økt avvirkning” (Vennesland et al. 2006, Viten fra Skog og landskap 03/2006).
    [Show full text]