Mulige Indirekte Effekter Av Klimavariasjoner for Smågnagere Og Hønsefugler
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ISSN 1891-2281 Mulige indirekte effekter av klimavariasjoner for smågnagere og hønsefugler Bestandsfluktuasjoner 1920–2010 vurdert i forhold til frøsetting og sommertemperatur Vidar Selås INA fagrapport 16 Department of Ecology and Natural Resource Management Norwegian University of Life Sciences 2011 1 Mulige indirekte effekter av klimavariasjoner for smågnagere og hønsefugler Bestandsfluktuasjoner 1920–2010 vurdert i forhold til frøsetting og sommertemperatur Vidar Selås INA Fagrapport 16 Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2011 2 "Det er ikke tvil om at det er museår i år. Folk gir seg ende over og kan ikke minnes å ha opplevd noe slikt på lange, lange tider." (Agderposten 21. november 1961) "Det tyter tydeligvis fram mus i store antall nesten overalt. Til og med øyene i skjærgården blir hjemsøkt i et av de verste museår i manns minne på Sørlandet." (Aust-Agder Blad 21. juli 1998) På Sørlandet ble småskogmusa tidligere gjerne omtalt som husmus, fordi dette er den musearten som i størst grad invaderer hus om høsten. Av samme grunn blir bestandstopper for skogmus lettere avisstoff enn bestandstopper for andre smågnagerarter. Foto Vidar Selås. "Småviltet forekommer i perioder etter naturens luner som synes å virke nokså regelmessige." "Vegetasjonens brukbarhet for viltet, bærår, frøår på skogen osv. svinger også i perioder." "Når det er smågnagerår eller masseforekomst av insekter får vi også reaksjon på viltet." (Herredskogmester Kåre Grimsby, Fædrelandsvennen 2. november 1965) 3 Forord Denne rapporten er ikke ment som et innspill i klimadebatten, men som en vurdering av klimavariasjoners mulige indirekte effekt på bestandene av smågnagere og hønsefugler. Siden klimaets betydning for dyras næringsgrunnlag er utgangspunktet for mine vurderinger, presenterer jeg også dokumentasjon på at bestandstoppene til smågnagere og hønsefugler er relatert til frøsettingen hos viktige næringsplanter. Andre foreslåtte årsaker til bestandsvariasjonene blir i liten grad diskutert, men kritiske lesere kan selv vurdere materialet jeg presenterer i lys av eventuelle andre forklaringsmodeller. Informasjonen jeg har benyttet skriver seg fra mange ulike kilder, og en rekke personer har hjulpet meg med å skaffe til veie dette materialet. Personale ved hovedbiblioteket på UMB, biblioteket på Skog og landskap, Nasjonalbiblioteket i Oslo, Arendal bibliotek, Tvedestrand folkebibliotek, arkivavdelingen ved Aust-Agder kulturhistoriske senter, Riksarkivet, Statsarkivet på Hamar, Skogfrøverket, Norges Bondelag og Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder fortjener alle en varm takk for stor behjelpelighet og imøtekommenhet. Spesielt vil jeg takke Ingvar Fystro ved Skogfrøverket, for hjelp til å finne fram til eksporttall for eikenøtter. Videre vil jeg takke Birger Loftesnes og Reidar Saga i Vegårshei Jeger- og Fiskerforening for å ha latt meg få tilgang til foreningens møtebøker og de upubliserte rapportene til Tjøstolv Grasaas, samt Erik Christiansen, Erik Framstad, Ole Wiggo Røstad, Tor K. Spidsø og Per Wegge for å ha stilt til rådighet data fra smågnagerfangster i Aust-Agder. Studiene ved Øvre Heimdalsvann i Øystre Slidre er utført i samarbeid med kolleger og studenter ved INA, og jeg sender herved en varm takk til samtlige. Spesielt nevnes må Knut Anders Hovstad, Anne Line Bjerknes, Per Larsson og Torbjørn Kornstad, som har hatt ansvar for registrering av blåbærproduksjonen i ulike år. Verdifulle kommentarer til rapporten har jeg fått av mine gode kolleger og tidligere veiledere Olav Hjeljord og Geir A. Sonerud. Ås, 10. mai 2011 Vidar Selås 4 Innhold Forord .................................................................................................................... 3 Sammendrag .......................................................................................................... 6 Summary ............................................................................................................... 8 1 Innledning ......................................................................................................... 10 1.1 Bakgrunn ................................................................................................... 10 1.2 Smågnagerår og frøår – direkte effekt ...................................................... 10 1.3 Smågnagerår og frøår – indirekte effekt ................................................... 12 1.4 Kompliserende faktorer ............................................................................. 13 1.5 Smågnagerår, frøår og sommertemperatur ................................................ 13 1.6 Skogsfuglbestand, blåbærår og sommertemperatur .................................. 14 2 Materiale og metoder ........................................................................................ 16 2.1 Datainnsamling .......................................................................................... 16 2.1.1 Vurderinger av frøsetting hos eik 1920–2010 .................................. 16 2.1.2 Vurderinger av frøsetting hos gran 1920–2010 ................................ 16 2.1.3 Vurderinger av produksjon av blåbær 1920–2010 ........................... 17 2.1.4 Registrering av frøsetting hos blåbær og duskull 1999–2010 .......... 17 2.1.5 Vurderinger av smågnagerbestand 1920–2010 ................................. 18 2.1.6 Smågnagerbestand ifølge viltrapporter 1932–1978 .......................... 19 2.1.7 Smågnagerfangster 1965–2010 ......................................................... 20 2.1.8 Informasjon om skogsfuglbestand 1920–2010 ................................. 20 2.2 Analyser ..................................................................................................... 22 2.2.1 Betydningen av barfrost for smågnagernes bestandstopper .............. 22 2.2.2 Frøsetting og sommertemperatur – prediksjon 1 ............................... 22 2.2.3 Klatremusbestand og sommertemperatur – prediksjon 2 .................. 23 2.2.4 Markmusbestand og sommertemperatur – prediksjon 3 ................... 24 2.2.5 Skogsfugl og sommertemperatur – prediksjon 3 .............................. 25 3 Resultater .......................................................................................................... 26 3.1 Eikenøtter og skogmusbestand .................................................................. 26 3.2 Blåbær og klatremusbestand ..................................................................... 30 3.3 Torvull og markmusbestand ...................................................................... 31 3.4 Betydningen av barfrost for smågnagernes bestandstopper ...................... 32 3.5 Frøsetting og sommertemperatur – prediksjon 1 ....................................... 34 3.6 Klatremus og sommertemperatur – prediksjon 2 ...................................... 35 3.7 Markmus og sommertemperatur – prediksjon 3 ....................................... 36 3.8 Skogsfuglbestand i forhold til blåbærår og sommertemperatur ................ 37 4 Diskusjon .......................................................................................................... 39 4.1 Frøsetting og smågnagerbestand ................................................................ 39 4.2 Vinterens betydning for smågnagernes bestandstopper ............................. 40 4.3 Frøsetting og sommertemperatur ............................................................... 41 4.4 Smågnagerår og sommertemperatur .......................................................... 42 4.5 Hønsefuglbestand i forhold til blåbærår og sommertemperatur ................ 44 5 5 Veien videre ...................................................................................................... 46 6 Litteratur ........................................................................................................... 47 Vedlegg 1: Frøproduksjon hos eik ........................................................................ 56 Vedlegg 2: Frøproduksjon hos gran ...................................................................... 66 Vedlegg 3: Frøproduksjon hos blåbær .................................................................. 76 Vedlegg 4: Høstbestand av mus ............................................................................ 91 Vedlegg 5: Høstbestand av skogsfugl ................................................................... 106 Høsten 2010 var skogsfuglbestanden i Aust-Agder den beste på mange år, men den historiske oversikten presentert i denne rapporten tilsier at vi må regne med nye nedgangsperioder, både for tiur og andre hønsefugler. Foto Vidar Selås. 6 Sammendrag Selås, V. 2011. Mulige indirekte effekter av klimavariasjoner for smågnagere og hønsefugler – Bestandsfluktuasjoner 1920–2010 vurdert i forhold til frøsetting og sommertemperatur. INA Fagrapport 16, 55 pp + app. (Summary: Possible indirect effects of climatic variations for small rodents and grouse – Population fluctuations 1920–2010 in relation to seed production and summer temperature.) Smågnagernes viktige økologiske rolle og hønsefuglenes betydning som jaktobjekt gjør at det er knyttet stor interesse til mulige klimaeffekter på de velkjente 3–4 års bestandssvingningene for disse dyregruppene. Det er velkjent at været kan påvirke smågnagernes vinteroverlevelse og hønsefuglenes hekkesuksess. Derimot har det til nå vært langt mindre fokus på den indirekte betydningen været kan ha, ved å påvirke plantenes frøsetting og næringskvalitet. Bestandstopper for småskogmus (heretter skogmus) Apodemus sylvaticus