DOCSLIB.ORG

Innkalling Til Møte I Setesdal Regionråd - Styre 20.11.2013 Kl

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innkalling Til Møte I Setesdal Regionråd - Styre 20.11.2013 Kl Medlemene vert med dette kalla inn til møte. Varamedlemer og tilsette som får innkallinga, møter berre etter særskild innkalling. Vert du av lovlege grunnar hindra i å møte, må du melde frå til Setesdal Regionråd på tlf. 37 93 75 00. Valle, 13.11.2013 Innkalling til møte i Setesdal Regionråd - Styre 20.11.2013 kl. 09:00 på Revsnes Hotell Køyreplan: 09:00 Styremøte / styresaker m.a. Møteplan - revisjon Revisjon av handlingsprogram SRR Eigarmøte interkommunale samarbeid – framlegg til møteopplegg 18-19 des 09:45 Helseklynge-prosjekt – Sveinung Hovstad 10:00 Reiseliv – Lasse Eidskrem 10:30 Rv 9 – Kjell Pedersen-Rise 10:50 DNT prosjektinfo – Marit Sølsnæs 11:00 Styresak - budsjett 2014 11:30 Lunsj 12:00 Styremøte fortsett 12:30 AE Nett – Gunn Spikkeland Hansen 13:30 Ymse styreinfo mv. 14:00 Sørlandet sjukehus – utviklingsplan 2030 – utvida møtedeltaking – Per Torgersen m.fl. 16:00 Møteslutt Leiv Rygg Siri Alice Øvergård Utvalsleiar Utvalssekretær Side1 Saksnummer Innhald PS 141/13 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 142/13 Godkjenning av møteprotokoll PS 143/13 Referatsaker RS 200/13 Årskonferanse regionale forskingsfond 4-5 juni 2014 RS 201/13 ÖKS-programmet 2014-2010: Samråd strategisk miljöbedömning RS 202/13 Naturhus/informasjonssenter i SVR: Organisering av arbeidsgrupper og oppstartmøte RS 203/13 Innspel vedrørande auka bruk av ekstern styrekompetansei næringsverksemder i Setesdal RS 204/13 Invitasjon og program workshop Det Nordiske Måltid RS 205/13 Møteplan Setesdal regionråd 2014 PS 144/13 Drøfting/orienteringssaker PS 145/13 Styreleiar orienterar PS 146/13 Dagleg leiar orienterar PS 147/13 Leiar rådmannsutvalet orienterar PS 148/13 Fylkeskommunen orienterar PS 149/13 Status representantskap ymse utval PS 150/13 Høyringsuttale - innspel til 1.handlingsplanperiode - nasjonal transportplan PS 151/13 Søknad om støtte - prosjektstilling - DNT Sør PS 152/13 Tilbod - vedlikehald/oppføring av banner i master langs rv 9 PS 153/13 Utkast - budsjett - Setesdal regionråd 2014 PS 154/13 Visit Setesdal – rapportering og tilrådingar for vidare regional reiselivssatsing Side2 PS141/13Godkjenningavinnkallingogsakliste PS142/13Godkjenningavmøteprotokoll Side3 PS143/13Referatsaker Side4 Side 1 av 1 Fra: Ramsdal, Lisbeth [mailto:[email protected]] Sendt: 5. november 2013 12:51 Til: Ramsdal, Lisbeth Emne: ÅRSKONFERANSE REGIONALE FORSKNINGSFOND 4-5 JUNI 2014 RF F_ de RFF_Hoyde_nøytral_ kor REGIONALE FORSKNINGSFOND farge.jpg _1 _V ar ÅRSKONFERANSE 2014 m.t if KRISTIANSAND 4-5 JUNI Regionalt forskningsfond Agder har gleden av å invitere til årskonferanse for Regionale forskningsfond i Kristiansand. Gjennom foredrag og utflukter ønsker vi å sette søkelys på forskningens betydning for innovasjon. Det blir mange spennende foredragsholdere - blant annet: - Arvid Hallèn, adm. dir. i Norges forskningsråd - Eythor Jonsson, CEO of Accelerate Business - Research Center affiliated with Copenhagen Business School (tidl. leder av Klak Innovation Centre på Island) - Katrine Myhre, daglig leder i Oslo Medtech - Olav Spilling, forskningsleder NIFU Step (leder følgeevaluering for Regionale forskningsfond) Foredragene holdes på byens nye, flotte kulturhus Kilden. Festmiddag på ærverdige Christiansholm Festning. Bedriftsutflukter Båttur med lunsj i vakre Kristiansand skjærgård Hoteller i sentrum med gåavstand til Kilden og Festningen Hold av datoene så kommer vi tilbake med invitasjon og påmelding i februar. Hilsen Regionalt forskningsfond Agder Bodil Slettebø Lindestad daglig leder Tlf 37 01 73 70 / mob 99 79 63 60 [email protected] www.regionaleforskningsfond.no/agder RFF_dekor_1_Varm.tif Side5 file:///C:/ePhorte/PDFDOCPROC/EPHORTE-SRR-P/58806_FIX.HTML 07.11.2013 Side 1 av 2 Legg inn i eporthe…. Bes krive lse: SRR _log o Signe Sollien Haugå Dagleg leiar Mobil: 48 23 73 00 Adresse: Setesdal Regionråd, 4747 Valle E-post: [email protected] Besøksadresse: Kommunehuset i Valle E-post: [email protected] | Telefon: 37 93 75 00 Beskrivelse: SRR_footer Fra: Siri Alice Øvergård Sendt: 28. oktober 2013 08:37 Til: Signe Sollien Haugå - Regionrådet Emne: VS: ÖKS-programmet 2014-2010: Samråd strategisk miljöbedömning Viktighet: Høy Från: Hedin Sigrid Skickat: den 24 oktober 2013 16:30 Till: Hedin Sigrid Ämne: ÖKS-programmet 2014-2010: Samråd strategisk miljöbedömning Prioritet: Hög 2013-10-24 INBJUDAN TILL SAMRÅD: Miljöbedömning av förslag till operativt program för Europeiskt territoriellt samarbete Interreg Öresund- Kattegat-Skagerrak (ÖKS) 2014-2020. Ett förslag till operativt program för perioden 2014-2020 finns framtaget för Interreg Öresund-Kattegat-Skagerak (ÖKS). Under framtagandet har en strategisk miljöbedömning genomförts i syfte att integrera miljöaspekter i programmet för att främja hållbar utveckling. Sweco har genomfört miljöbedömningen och genomför också samrådet kring denna på uppdrag åt Tillväxtverket (www.tillvaxtverket.se). Detta utskick är en inbjudan att lämna synpunkter på miljöbedömningen. För att underlätta hanteringen av synpunkter använd gärna följande disposition för yttrandet: 1. Om miljökonsekvensbeskrivningen – disposition, tydlighet, begriplighet 2. Om metod och avgränsning för miljöbedömningen 3. Om själva miljöbedömningarna för respektive insatsområde, samlad bedömning och rekommendationer 4. Om samrådsprocess och möjligheten till insyn och påverkan 5. Övriga kommentarer Vart skickas yttranden och sista svarsdatum? Yttranden skickas till [email protected] med kopia till [email protected] Synpunkter är välkomna fram till den 13 november 2013. Var finns informationen? Bifogat finns förslag till Miljökonsekvensbeskrivning för ÖKS-programmet 2014-2020 (samrådsversion) samt Förslag till operativt program. Dessa underlag återfinns även på Interreg IV ÖRESUND-KATTEGAT-SKAGERRAK, http://www.interreg- oks.eu/se/Menu/Interreg+5 Frågor besvaras av: Sigrid Hedin, tel 08-613 08 56, [email protected] eller Lova André Nilsson, tel 08-695 64 37, [email protected] Vänliga hälsningar, Lova André Nilsson Sweco, Ansvarig strategisk miljöbedömning Side6 file:///C:/ePhorte/PDFDOCPROC/EPHORTE-SRR-P/58731_FIX.HTML 28.10.2013 Side 2 av 2 Sigrid Hedin Sweco EuroFutures AB Seniorkonsult Kaplansbacken 10 Stockholm Box 415 Telefon direkt +46 (0)8 6130856 SE-101 28 Stockholm Mobil +46 (0)725 303520 Telefon +46 (0)8 6130800 [email protected] www.sweco.se cid:imag Please consider the environment before printing this e-mail. Side7 file:///C:/ePhorte/PDFDOCPROC/EPHORTE-SRR-P/58731_FIX.HTML 28.10.2013 Side 1 av 1 Organisering av arbeidsgruppe for å vurdere naturhus/informasjonssenter i Valle Styret i SVR har samrøystes sagt ja til at vi organiserer tre arbeidsgrupper for å jobbe med desse problemstillingane (sjå vedlagde saksutgreiing og utskrift av møteprotokoll). Det vil bli organisert ei gruppe i Valle, ei i Suldal og ei i Sirdal. Tema for arbeidsgruppene går fram av saksutgreiinga og kommentarane frå styret som er tatt inn i i møteprotokollen. Arbeidet vil etter planen starte med eit to dagars arbeidsmøte på Hardangervidda Nasjonalparksenter/Norsk Villreinsenter Sør sine lokale på Skinnarbu i Rauland/Tinn. Her er det nyleg opna ei svært spesiell utstilling som vi sikkert kan lære mykje av. Dei har og vore ekstremt flinke til å finansiere ei svært dyr utstilling. For meir informasjon: http://hardangervidda.com/Hardangervidda- nasjonalparksenter . Alle tre arbeidsgruppene samlast på dette arbeidsmøtet. Deretter jobbar vi kvar for oss for så å samlast ein dag på seinvinteren/våren for å oppsummere. Oppsummeringa må munne ut i ei tilråding som vi kan legge fram for verneområdestyret før sommarferien. Eg kjem til å fungere som sekretær for utvalet som skal jobbe med problemstillingane for Valle, og eg ser ikkje for meg at vi treng meir enn to – tre arbeidsmøte mellom oppstartmøtet og oppsummeringsmøtet. Eg har diskutert samansettinga av arbeidsgruppa med Tarald Myrum og vi ynskjer at arbeidsgruppa vert samansett av desse personane: Signe Sollien Haugå, dagleg leiar Setesdal Regionråd Frode Buen, rådgjevar informasjon, reiseliv og næring i Valle kommune Torunn Charlotte Nyberg Lund, leiar kultur og fritid i Valle kommune Marit Sølsnæs, dagleg leiar DNT Sør Gunnar Knudsen, reiselivskoordinator i Aust-Agder fylkeskommune Per Ketil Omholt, miljøvernavdelinga FMAA Eg veit de alle er svært opptekne, men eg vonar de kan prioritere dette arbeidet. Arbeidsmøtet på Skinnarbu håpar eg vi kan få gjennomført i november, men eg kjem tilbake med forslag til tidspunkt seinare. I denne omgang ber eg om tilbakemelding på de kan vere med i arbeidsgruppa for naturhus/informasjonssenter i Valle og satsar på ja frå alle! Helsing Tarjei Haugen Verneområdeforvaltar Kontorstad: Setesdalsmuseet Postadresse: Postboks 24, 4748 Rysstad Tlf.: +47 976 43 672 E-post: [email protected] www.svr.no Beskrivelse: Setersdal_Vesthei Side8 file:///C:/ePhorte/PDFDOCPROC/EPHORTE-SRR-P/58711_FIX.HTML 12.11.2013 Side9 Det nordiske måltid - Visjon: Workshop 20. nov kl. 17-21.30 Matopplevelsen Skagerrak – en kulinarisk nytelse! Hvordan kan et tettere samarbeid mellom mat- og reiselivsaktører, FoU og regionale utviklingsaktører føre Skagerrak frem som en stor og spennende kulinarisk region? Målgrupper for prosjektet: Gårdsbutikker, restauranter, Vi arrangerer workshop på Smag & Behag i Grimstad med serveringssteder og lokalmat- følgende program: produsenter av mat og Velkommen og orientering om forprosjektet Det Nordiske regionale spesialiteter. Måltid ved prosjektleder Åse Hodne Hørsdal Bransjeorganisasjoner og Dansk foredragsholder (navn
Load more

Recommended publications
  • Sommeren På Hardangervidda
    STI OG VARDE Medlemsmagasin for Bergen og Hordaland Turlag • Nr 3 – 2017/48. årgang SOMMEREN PÅ HARDANGERVIDDA Naturopplevelser for livet 4 Leder 6 ADMINISTRASJONENS TURTIPS Sommeren på Hardangervidda 10 Skålabu offisielt åpnet Solrenningen I sommer ønsker vi å få opp besøket i Stølsheimen, for det Grindaflet er et fantastisk område hvor vi 12 Dette er en idyllisk hytte som ligger flott til i fjell- har mange flotte hytter. En av Med bestefar på den første rypejakten området mellom Raundalen og Sognefjorden. Jeg hyttene der er Solrenningen. anbefaler å gå opp fra Fyre (Stalheim) til Grindaflet Det tar knappe tre timer å gå og ned til Flåm. Det går merket sti hele veien, og det inn til hytten fra Stølsdam- er gode busstilbud fra Voss og Flåm. men, så her kan hele familien 14 Helene Ødven, daglig leder Vannflytting på Byfjellene bli med på turen. Ved hytten ligger Solrenningsvatnet og der kan dere prøve fiskelyk- ken. Det er best fiske utenfor 18 odden, ikke der elven renner Plast langs kysten – hva nå? ut. Og etter fisket våger kanskje de tøffeste seg på et fjellbad? 20 André, informasjonsleder Fra fjellvandrar til kajakkpadlar 22 Siste nytt fra turlaget 24 Helleristninger 27 Brukarundersøkelse Stølsheimen 2 28 3 Naturvern 32 TURPROGRAM Skavlabu Jeg anbefaler turen inn til Skavlabu fra Svartavatnet. Turen passer utmerket for barnefamilier. Den er passe lang, spennende og gir skikkelig høyfjellsfølelse. Elven som følger veien innbyr til bading og lek for barna hvis man vil ta seg tid til det. Stien er godt merket fra demningen mot hytten og går i variert terreng.
    [Show full text]
  • Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
    Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger.
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Why Did Japan Choose the 3'6" Narrow Gauge? Akira Saito
    Feature Origin of 3'6" Gauge Why Did Japan Choose the 3'6" Narrow Gauge? Akira Saito ‘The reason why narrow gauge (1067 mm) locomotives were made stronger by Crimean War, becoming the first was adopted for early Japanese railways making them bigger, explaining why the managing engineer of Norway’s Railway is unclear.’ This is the first sentence of 7' broad gauge once offered advantages Construction Bureau. Chapter 6 in A History of Japanese over Robert Stephenson & Company’s 4'8" Norway only became fully independent Railways, 1872–1999 written by four standard gauge. Until the mid-1850s, a from Sweden at the beginning of the 20th well-known specialists in Japanese railway builder could only choose century and was nominally under railways and published in English by between standard gauge and broad gauge, Sweden’s control when Stephenson and EJRCF. (Some Japanese readers might explaining why standard gauge was called Pihl brought the first rail technology to hope for a Japanese version too.) narrow gauge in those days! the country. Clearly, the cheaper narrow I was invited to the publishing party on Gradually, standard gauge spread gauge would have offered advantages to the book’s completion and while glancing throughout Britain and into other parts the builders partly because of Norway’s through my copy I came across the above of Europe but when the builders began difficult topography with many sentence. Surely, I thought, more can be to look towards exports to less-developed mountains, lakes and fjords and partly said on the subject than just that.
    [Show full text]
  • Avd. II Regionale Og Lokale Forskrifter Mv
    Nr. 1 - 2003 Side 1 - 206 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 14. april 2003 Innhold Side Forskrifter 2000 Feb. 1. Forskrift om snøscooterløyper, Nordreisa (Nr. 1708) ............................................................ 1 Nov. 9. Forskrift om snøscooterløyper, Bardu (Nr. 1709)................................................................... 2 2001 Juni 13. Forskrift om vedtekter for Masfjorden kraftfond, Masfjorden (Nr. 1700) ............................. 3 2002 Des. 17. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Masfjorden (Nr. 1830)................................. 4 Des. 18. Forskrift om kommunale barnehager, Oslo (Nr. 1831) ........................................................... 4 Des. 19. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1832).......................... 8 Des. 19. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Rissa (Nr. 1833).................... 8 Des. 20. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1834)...................................................... 9 Des. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1835) .................................................. 9 Sep. 11. Forskrift for adressetildeling, Bjerkreim (Nr. 1849) .............................................................. 9 Okt. 29. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Drammen (Nr. 1850) ........... 10 Nov. 6. Forskrift om utvidet jakttid
    [Show full text]
  • Erfaringer Med Storruse Til Nærings- Og Kultiveringsfiske
    827 NINA Oppdragsmelding Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl NINA - Norsk Insttutt for naturforskning LAGSPIE L E NTU51,^ S kl E INTEGRITET KVALITE Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger N1NA Norsk institutt for naturforskning Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske Trond Taugbøl Oddgeir Andersen Finn Audun Grøndahl © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. NINA Oppdragsmelchng 827 NINAs publikasjoner Taugbøl, T., Andersen, 0. & Grøndahl, F.A. 2004. Erfaringer med storruse til nærings- og kultiveringsfiske. NINA Oppdragsmelding 827. 59pp. NINA utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport Lillehammer, juni 2004 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et ISSN 0802-4103 emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et ISBN 82-426-1465-2 alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette Rettighetshaver: nødvendig. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utrednings- prosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåk- ningsprogrammer, o.a. NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- funnet.
    [Show full text]
  • Overvaking Av Radioaktivitet I Omgivnadane 2020
    DSA-rapport Juli 2021, nummer 2 Overvaking av radioaktivitet i omgivnadane 2020 Resultat frå DSA sine RADNETT-, luftfilter-, og ned- børstasjonar og frå Sivilforsvaret si radiacmåleteneste Direktoratet for strålevern og atomtryggleik Referanse Publisert 2021-07-07 Sider 82 Møller B, Améen E, Drefvelin J, Gäfvert T. Overvaking av radioaktivitet i omgivnadane 2020. DSA, DSA-rapport 2021:2. Østerås, Direktoratet for Postboks 329 Skøyen strålevern og atomsikkerhet, 2021. 0213 Oslo, Norge. Emneord Telefon 67 16 25 00 Overvåking. Luftovervåking. Radioaktivitet i Faks 67 14 74 07e omgivelsene. Luftfilterstasjoner. Målenettverk. Email [email protected] Radnett. Nedbør. Sivilforsvaret. Målelag. dsa.no Resymé ISSN 2535-7339 Rapporten omfatter beskrivelse og resultater fra Strålevernets RADNETT-, luftfilter-, og nedbørstasjoner og fra Sivilforsvarets målelag i 2020. Reference Møller B, Améen E, Drefvelin J, Gäfvert T. Monitoring of radioactivity in the environment 2020. DSA Report 2021:2. Østerås: Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority, 2021. Language: Norwegian. Key words Monitoring. Air monitoring. Airborne radioactivity. Air filter stations. Monitoring network. Radnett. Precipitation. Fallout. The Norwegian Civil Defence measurements patrols. Abstract The Report summarizes the data from Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority and The Norwegian Civil Defence monitoring program for radioactivity in the environment in 2020. A short description of the systems is also present. Prosjektleder: Bredo Møller. Godkjent: Ingar Amundsen, fung.
    [Show full text]
  • Overvåking Av Ferskvannsresipienter I Bergen Kommune Sammendragsrapport 1992-2000
    RAPPORT LNR 4773-2004 Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune Sammendragsrapport 1992-2000 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Polarmiljøsentert 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune. 4773-2004 Desember 2004 Sammendragsrapport 1992-2000. Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21918 67 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Hobæk, Anders Eutrofi ferskvann Bjørklund, Annie E. (Rådgivende Biologer AS) Geografisk område Trykket Hordaland NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Kjell Rypdal Sammendrag Rapporten sammenfatter overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune 1992-2000. Overvåkingen har omfattet to uavhengige delprogram, som hver er rapportert årlig gjennom perioden. Lekkasjesøking har vært utført årlig på 55 målepunkt punkt i 13 vassdrag, for å påvise hvilke deler av vassdragene som får tilført kloakk fra offentlig ledningsnett eller private avløpsløsninger. Overløpsproblemer i tettbygde strøk er et hovedproblem, men det finnes også en rekke lokale lekkasjer eller direkte tilførsler til vasdragene. Resipientundersøkelser har vært utført i 14 vassdrag, med hovedvekt på innsjøer. Halvparten av de undersøkte innsjøene klasifiseres med ”Dårlig” eller ”Meget dårlig” tilstand for belastning med næringssalter, og 2/3 av dem får tilsvarende klassifisering for organisk belastning.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Geology of the Setesdalen Area, South Norway: Implications for the Sveconorwegian Evolution of South Norway
    Geology of the Setesdalen area, South Norway: Implications for the Sveconorwegian evolution of South Norway SVEND PEDERSEN & JENS KONNERUP-MADSEN Pedersen, S. & Konnerup-Madsen, J. 2000–02–10: Geology of the Setesdalen area, South Norway: Implications for the Sveconorwegian evolution of South Norway. Bulletin of the Geological Society of Denmark, Vol. 46, pp. 181–201, Copenhagen. https://doi.org/10.37570/bgsd-1999-46-15 Crust forming processes in the Setesdalen area in the central part of southern Norway are dominated by the development of pre-Sveconorwegian supracrustal rocks (immature clastic sediments and bimodal volcanics) with an assumed depo- sitional age of 1150–1100 Ma and by the emplacement of scattered infracrustal granitoids. The supracrustal rocks were deposited on a partly older than 1300 Ma gneissic basement including rocks which may have suffered one or more pre- Sveconorwegian orogeneses. During the Sveconorwegian orogeny, with the main upper greenschist to middle amphibolite facies high-temperature metamorphism and deformational phases in the period 1060–970 Ma, igneous activity compris- ing K-rich rocks high in elements such as P, Ti, La, Sr, Zr, and LREE and Ba was dominant. Significantly younger than this activity is the development of many REE pegmatites which are so characteristic for the region. The Precambrian geo- logical activity terminated (at about 830 Ma?) with the development of E-W trending tholeiitic dolerites. Key words: Geochronology, granites, metagabbros, Norway, Precambrian, REE pegmatites, Sveconorwegian orogeny Svend Pedersen & Jens Konnerup-Madsen, Geologisk Institut, Copenhagen Uni- versity, Øster Voldgade 10, DK-1350 Copenhagen K, Denmark. 22 June 1999. Southern Norway and Sweden make up the Sveco- 1998) with extensive polyphase deformation, meta- norwegian Province of the Baltic Shield and consist morphism and magmatism.
    [Show full text]
  • Development of Norwegian Railways 1854–2002 Roar Stenersen
    Feature Origin of 3'6" Gauge Development of Norwegian Railways 1854–2002 Roar Stenersen Norway is well known for its fjords and their investment but at least they got the locomotive suppliers and after a brief flirt spectacular scenery but its railways are got the railway! with Avonside in the mid 1860s, he turned little known by the outside world. It In 1858, the Norwegian engineer Carl to Beyer Peacock. Beyer Peacock scenery is seldom ideal for railway Abraham Pihl (1825–97) was appointed delivered the first two of its famous 2-4-0 construction and the very small Chief Engineer with responsibility for future tank engines to Norway in 1866. The population of just 1.4 million in 1850 railway construction, a post he held until same type was built for several later with virtually no industry meant that there the formation of Norwegian State Railways railways the best know of which is was no pressing need to construct a in 1883 when he became Director of undoubtedly the unique fleet on the Isle railway network, unlike in some other existing and future construction. Pihl of Man. Two of these locomotives are European countries. pioneered in construction of light railways preserved. One at the Norwegian Railway Construction of the first railway (67.5 km) in Norway and chose the 3'6" gauge for Museum at Hamar and one in Stavanger started in 1851 between Christiania (now lines that did not connect with standard- Station, although this one is built under Oslo) and Eidsvold; the standard-gauge line gauge Swedish lines.
    [Show full text]
  • Innspel Til Vesentlege Spørsmål Om Vassforvaltning
    Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord Versjon nr. 4 / 15.10.2012 Breimsvatnet. Vassførekomst ID 087-1800-L. Foto: Siv Kvalsvik Haugen Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord Innhald 1. Innleiing ........................................................................................................................................... 3 Vatn er viktig for alle ........................................................................................................................... 3 Mål for vassforvaltninga ...................................................................................................................... 3 Dokumentet sin funksjon .................................................................................................................... 3 Stryn kommune omfatta av forvaltningsplan for perioden 2010 – 2015 ........................................... 4 2. Vassområdet og vassførekomstane ................................................................................................ 4 3. Påverknader – årsak, omfang og effekt .......................................................................................... 6 Påverknadar som førekjem ofte – i uprioritert rekkefølgje – elv, innsjø og kyst (tabell) ................... 6 Miljøtilstand og risiko .......................................................................................................................... 7 Påverknader som dekker dei største områda og dei belastningane som er
    [Show full text]