300(420)Kv Modalen-Mongstad

Matresdalen: Bildet er hentet fra BKKs VR-modell, en datateknologi som gjenskaper eksisterende situasjon sammen med de planlagte tiltak.

300(420)kV Modalen-Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning Søknad om ekspropriasjon og tillatelse til forhåndstiltredelse. Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Innhold

FORORD...... 4 Oversiktskart...... 6 1 INNLEDNING ...... 8

1.1 INNHOLD ...... 8 1.2 PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER...... 8 2 SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD ...... 8

2.1 SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING OG DRIFT ...... 8 Ledningsanlegg ...... 9 Transformator og bryterfelt...... 10 2.2 ENDRINGER I FORHOLD TIL MELDINGEN ...... 10 2.3 EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE ...... 11 2.4 ANDRE SØKNADER...... 12 2.5 PRIVATE INTERESSER OG GRUNNEIERE ...... 12 2.6 ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER OG RETTIGHETER...... 12 Vedtak etter havne- og farvannsloven...... 12 Undersøkelser etter lov om kulturminner...... 13 Kryssing av ledninger og veier...... 13 Luftfartshindre...... 13 Plan – og byggesaksbehandling ...... 13 Motorferdsel i utmark ...... 13 Jordloven ...... 13 3 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET ...... 13

3.1 VALG AV SYSTEMLØSNING ...... 13 3.2 BETYDNING FOR FORSYNINGSSIKKERHETEN I REGIONEN ...... 14 3.3 BETYDNING FOR NY KRAFTPRODUKSJON I REGIONEN ...... 15 3.4 TILTAKETS INNVIRKNING PÅ EKSISTERENDE OG FRAMTIDIG NETTSTRUKTUR I REGIONEN ...... 16 3.5 ANDRE TILTAK ...... 16 3.6 LØNNSOMHETSBEREGNING...... 16 3.7 ANDRE FORDELER MED DEN ”YTRE RINGEN” (300 KV MODALEN-MONGSTAD-KOLLSNES) .... 19 3.8 UTFORDRINGER DERSOM IKKE 300 (420) KV MONGSTAD-KOLLSNES BYGGES FØRST ...... 20 4 FORARBEIDER, INFORMASJON OG KOSTNADER ...... 20

4.1 FORARBEIDER OG INFORMASJON ...... 20 4.2 VIDERE SAKSBEHANDLING OG FREMDRIFTSPLAN ...... 21 Kostnadsoverslag ...... 21 5 BESKRIVELSE AV TILTAKET...... 22

5.1 OMRÅDEBESKRIVELSE...... 22 6 TEKNISK BESKRIVELSE ...... 24

6.1 STASJONER ...... 24 Modalen koblingsstasjon...... 24

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Haugsvær transformatorstasjon...... 24 Frøyset transformatorstasjon...... 24 Mongstad transformatorstasjon ...... 24 6.2 LEDNINGSANLEGG ...... 24 Luftledning ...... 25 Prinsippskisser og bilder for mastetyper ...... 26 Sjøkabel...... 28 6.3 GEOGRAFISK BESKRIVELSE...... 28 6.4 ANLEGGSVIRKSOMHET, TRANSPORT OG RIGGOMRÅDER ...... 29 Aktuelle transport- og riggområder...... 29 Anleggsvirksomhet for ledningen ...... 29 Anleggsvirksomhet for sjøkabel...... 30 REFERANSER OG LITTERATURLISTE...... 32

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Forord

BKK Nett AS legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for ny 300(420) kV forbindelse mellom Modalen og Mongstad.

Søknaden omfatter også en ny transformatorstasjon i Masfjorden kommune, samt etablering av en 300(420) kV transformatorstasjon på Frøyset med nytt 420 kV anlegg ved siden av dagens 132 kV anlegg. På Mongstad og i Modalen utvides transformasjonsstasjonen med et nytt 420 kV bryterfelt.

Konsekvensutredningene er gjennomført etter utredningsprogram vedtatt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 23.12.2009.

Høringsuttalelser sendes NVE:

Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO

Uttalelser fra grunneiere om bruk av grunn sendes BKK Nett AS:

BKK Nett AS Postboks 5070 5020 Bergen

Konsesjonssøknaden er utarbeidet av BKK Nett AS. Konsekvensutredningene er laget av BKK Nett AS med konsulentbistand fra Asplan Viak AS, Rådgivende Biologer AS, Widenoja design AS og Vianova AS.

Spørsmål til søknad og konsekvensutredning kan rettes til:

Prosjektleder: Solveig Renslo tlf 90 16 71 67 e-post: [email protected]. Grunneierkontakt: Per Ivar Tautra tlf 98 66 07 68 e-post: [email protected].

Søknaden kan leses på www.bkk.no / Modalen-Mongstad

Bergen, september 2010

BKK Nett AS

Øivind Torkildsen administrerende direktør Jens Skår divisjonssjef

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Vedlegg til konsesjonssøknad:

1. Oversiktskart i målestokk 1:50 000 2. Situasjonsplan transformatorstasjoner 3. Brev til grunneiere vedr.varsel om ekspropriasjon, datert 20.09.2010 4. Grunneierliste, datert 01.09.2010 5. Konsekvensutredning

Vedlegg til konsekvensutredning:

1. Utredningsprogram vedtatt av NVE 23.12.2009 2. NVE sammendrag av høringsuttalelser 3. Temakart naturverneinteresser 4. Kart som viser utsatte kollisjonsstrekninger for fugl 5. Temakart Kulturmiljø og kulturturminner 6. Temakart viltområder og rødlistearter 7. Temakart friluftsliv 8. Temakart reiseliv og turisme 9. Oversikt andre energianlegg, kart og tabell 10. Temakart INON områder 11. VR bilde silhuettvirkning

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Oversiktskart

Figur 1 Oversiktskart. Blå strek er traseer som utredet, rød strek er traseer som også er omsøkt. I og II er kombinasjoner av ulike alternaiv.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Oversiktskart – fortsetter fra siden foran

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

1 Innledning

1.1 Innhold Dette dokumentet inneholder søknad etter energiloven [1, henvisning til referanseliste] til Norges vassdrags- og energidirektorat om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og tillatelse til forhåndstiltredelse. Søknaden gjelder en ny 300(420) kV forbindelse mellom Modalen og Mongstad.

Tiltaket er også konsekvensutredet i henhold til planlovens bestemmelser [2]. Konsekvensutredningen er bundet inn som en del av dokumentet, vedlegg 5.

Konsekvensutredningen bygger på en rekke fagrapporter. Disse kan fås ved henvendelse til BKK Nett AS. Rapportene fremgår av litteraturlisten til konsekvensutredningen.

1.2 Presentasjon av tiltakshaver Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK) ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og 11 omlandskommuner. BKK eies nå av Statkraft (49,9 %) og 17 kommuner på Vestlandet.

Nettvirksomheten drives av BKK Nett AS, som er et heleid datterselskap av BKK AS. BKK Nett AS er Norges nest største distributør av elektrisk energi og en av landets største regionalnetteiere. Selskapet eier også størstedelen av sentralnettet i området mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden.

Det er BKK Nett AS som står som søker, og som skal eie og drive anleggene.

2 Søknader og formelle forhold

2.1 Søknad om konsesjon for bygging og drift BKK Nett AS søker i henhold til energiloven av 29.06.1990 [1] § 3-1 om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:

300(420) kV kraftledningsanlegg mellom Modalen og Mongstad, og tilkobling i begge stasjoner.

300(420) kV sjøkabel over Fensfjorden mellom kommunene Lindås og Gulen.

Mongstad transformatorstasjon: 1 stk 300(420) kV luftisolert bryterfelt

Modalen koblingsstasjon: 1 stk 300(420) kV luftisolert bryterfelt

Frøyset transformatorstasjon: 300(420)kV/132 kV transformator inntil 300 MVA 1 stk 132 kV luftisolerte bryterfelt

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

3 stk 300(420) kV luftisolert bryterfelt

Haugsvær transformatorstasjon: 300(420)kV/132 kV transformator inntil 300 MVA 3 stk 300(420) kV luftisolert bryterfelt 3 stk 132 kV luftisolerte bryterfelt

I Haugsvær skal det i tillegg settes opp en bygning som skal inneholde kontrollrom.

Det søkes om konsesjon for ny kraftledning mellom Modalen og Mongstad. For deler av strekningen søkes det om flere alternative løsninger. Tabell 1 under viser delstrekningene og ulike delalternativ. BKK Nett AS søker konsesjon på alle alternativene, men prioriterer to kombinasjoner av løsninger i følgende rekkefølge:

1. Alternativ I Modalen–Storavatnet-Geiteberget-Dalset-Iledalsvågen- Mongstad (alt 1.1 a, alt 1.4 og alt 1.6) 2. Alternativ II Modalen-Vemundsbotn-Kvamsdalen-Dalset-Iledalsvågen-Mongstad (alt 1,1 og alt 1.6)

Omsøkt alternativ 1.5 og alternativ 1 langs delstrekning 6 inngår ikke i de to ovennevnte kombinasjonene, og prioriteres lavere.

Delstrekning 1 og 2 Modalen-Haugsvær:  Alt 1.1 a nord for Storavatnet  Alt 1.1 sør for Storavatnet Begge alternativ omfatter: o Økt kapasitet eksisterende 132 kV Matre-Matresdalen o Ny dobbelkursmast 132 kV Matresdalen-Haugsvær Delstrekning 3 Haugsvær-Ljosnavikbotnen:  Ett alternativ Delstrekning 4 Ljosnavikbotnen-Fløyfjellet:  Alt 1 via Kvamsdalen  Alt 1.4 over Geiteberget Delstrekning 5 Fløyfjellet – Frøyset:  Alt 1 via Dalset  Alt 1.5 over Sleirsvatnet Delstrekning 6 Frøyset-Fensfjorden:  Alt 1 via Steinsvatnet  Alt 1.6 via Iledalsvågen Delstrekning 7 Fensfjorden-Mongstad:  Ett alternativ

Tabell 1 Alternative omsøkte løsninger pr. delstrekning

Ledningsanlegg De omsøkte alternativ er omtrent like lange, henholdsvis 67 og 69 km. Det er søkt om sjøkabel over Fensfjorden. Kabelstrekket er 5 eller 7 km langt avhengig av hvilken alternativ løsning som blir valgt.

Omsøkte traseer er vist på kart i målestokk 1:50 000 i vedlegg 1.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Transformator og bryterfelt BKK Nett AS søker om å etablere en ny stasjon i Haugsvær. Siden anlegget skal drives på 300 kV inntil videre søkes det om omkoblbare transformatorer på Frøyset og i Haugsværdalen. Det er avsatt plass til et nytt bryterfelt i eksisterende stasjoner i Modalen og på Mongstad. Anlegget på Mongstad er planlagt utvidet som en del av Mongstad - Kollsnes prosjektet, og plass til omsøkte bryteranlegg inngår i planene.

Situasjonsplaner på de forskjellige vedlegg er vist under vedlegg 2. Bestykningsplan og nytt arealbehov er vist i tabellen under.

Bryterfelt Bryterfelt 132 kV Transformator Arealbehov Modalen 1 stk 300 kV Haugsvær 3 stk 300(420)kV 3 1 ca 20 daa Frøyset 3 stk 300(420)kV 1 1 ca 11 daa Mongstad 1 stk 300(420)kV Tabell 2 Planlagte transformatorstasjoner, størrelse og bestykning

2.2 Endringer i forhold til Meldingen

BKK Nett AS meldte i 2009 et anlegg tilrettelagt for driftspenning 300 kV. BKK søker nå konsesjon på anlegg som kan tilrettelegges for driftspenning 420 kV.

BKK Nett AS meldte et forslag til trasé mellom Modalen og Mongstad, med en alternativ løsning mellom Modalen og Vemundsbotn, alt 1.1.

Figur 2 Kartutsnitt fra Melding 300 kV Modalen-Mongstad BKK Nett AS har i ettertid utredet flere alternative løsninger som følge av innspill og vurderinger fra beboere i planområdet og fagutredere. Det er utredet flere traseer enn det som er meldt, og det er gjort noen endringer i traseene i forhold til de traseene som var meldt. Traseene er utredet på grunnlag av de endringene som er beskrevet under.

Mellom Modalen og Matre er det utredet to alternative løsninger i tillegg til de to som er meldt. Det er to traseer mellom Gråsida og Øvredalen, begge nord for Modalen. Den ene går i forholdsvis rett linje fra Modalen og nord for Storavatnet og øvste Kvitevatnet og ned Øvredelen mot Matresdalen. Det andre nye alternativ går i bue sør mot Modalen og krysser over Hellandsdalen. Det tar igjen meldt alternativ 1 ved Vemundsbotn. To av dem er omsøkt, jfr. kartutsnitt figur 1.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Meldte alternativ mellom Skjerjavatnet og Storavatnet er trukket sør for Storavatnet. Den møter eksisterende kraftledning på nordsiden av øvre Vemundsbotnvatnet. I meldingen var traseen vist på nordsiden av begge disse vannene.

Traseen mellom Vemundsbotn og Øvredalen er trukket noe lenger nord enn den som ble meldt, på det meste ca. 3,4 km fra eksisterende 132 kV ledning.

Det meldte alternativ 1.1 er rettet ut noe i forhold til meldingen. Det mest synlige er at knekken vest for Modalsskaret er rettet ut. Parallellføringen med 300 kV mot Evanger er forlenget nærmest til tomtegrensen mot Vaksdal.

Det er utredet en alternativ plassering av transformatorstasjon i Masfjorden i tillegg til den som er meldt i Matresdalen, den ligger i Haugsværdalen. Det innebærer at 420 kV ledningen føres rett over Matresdalen, og at 132 kV kraftledning fra Stordalen og Matresdalen planlegges videreført på dobbelkurs mast fra eksisterende fellespunkt i Matresdalen og over til alternativ stasjon i Haugsværdalen. Det er bare alternativet i Haugsværdalen som er omsøkt.

Det er utredet to alternative løsninger forbi Kvamsdalen, i tillegg til den som er meldt. Den meldte trasé er justert noe ved at det er trukket ca. 180 meter mot nordøst ved Kvamsdalsstølen. Det er to alternative løsninger over Geiteberget sør for Kvamsdalsvatnet. Det justerte meldte alternativ er omsøkt, samt et alternativ over Geiteberget.

Det er utredet en alternativ løsning ved Sleirevatnet, i tillegg til den som er meldt. Den går i rett linje og har et mastepunkt på en øy. Begge er omsøkt.

Det er utredet en alternativ løsning mellom Frøyset og Fensfjorden i tillegg til den som er meldt, og det er i gjort endringer på den meldte traseen. Vinkelpunktet er trukket sørover fra Eidsfjellet og ned mot Hovden, og ledningen går i rett linje mellom Hovden og Steinsfjellet til Frøyset. Alternativ trasé som er utredet går i tilsvarende trasé som den meldte mot Eidsfjellet, og går i rett linje ned til Iledalsvågen. Det innebærer to km mer sjøkabel enn det meldte alternativet. Begge alternative løsninger er omsøkt.

Begrunnelse for endringene fremkommer i konsekvensutredningen som følger søknaden.

2.3 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse BKK Nett AS har som mål å inngå minnelige avtaler med de berørte grunneiere.

Det søkes også om ekspropriasjonstillatelse og tillatelse til forhåndstiltredelse i medhold av oreigningsloven av 23.10.1954, § 2 punkt 19 [3], av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder nødvendige rettigheter for lagring, atkomst og transport.

Denne tillatelsen vil bli brukt for de tilfellene der det ikke oppnås minnelig avtale.

Brev til grunneiere følger som vedlegg 3.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

2.4 Andre søknader 300(420) kV Mongstad - Kollsnes. Dette er første byggetrinn for å lukke den ytre ringen Modalen - Kollsnes. En ytre ring er nødvendig for å få akseptabel forsyningssikkerhet til ”Bergenssnittet” 1. Konsesjonssøkt september 2007. Tiltakshaver er BKK Nett AS.

Følgende omsøkte tiltak kan ikke idriftsettes før Modalen-Mongstad er etablert:

132 kV Stordalen - Østerbø skal frakte kraft fra Østerbø og Randalen kraftverk til eksisterende koblingsanlegg i Stordalen kraftverk. Tiltaket ble konsesjonssøkt 18.12.2009. Tiltakshaver er Sogn og Fjordane Energi AS.

132 kV Brosviksåta vindmøllepark – Frøyset. Det er meldt oppstart av planarbeide juni 2006. Tiltakshaver er Agder Energi Produksjon AS.

132 kV Setenesfjellet vindmøllepark - Frøyset. Tiltaket ble konsesjonssøkt 04.11.2008. Tiltakshaver er Norsk Miljø Energi Vest AS.

Det er i tillegg en rekke småkraftverk under planlegging, som ikke kan settes i produksjon før eksisterende nett er forsterket, jfr. kpt 14 i konsekvensutredningen.

Dersom eksisterende nett temperaturoppgraderes kan noen av disse prosjektene iverksettes etter at 300(420) kV Mongstad-Kollsnes er idriftsatt, men uansett vil ikke Mongstad-Kollsnes gi nok kapasitet til at alle planlagte tiltak i området kan realiseres.

2.5 Private interesser og grunneiere BKK Nett AS har utarbeidet liste med oversikt over alle grunneiendommer som blir berørt av de omsøkte traseer. Digitale eiendomskart, økonomisk kartverk og informasjon fra kommunene, kjentfolk og grunneiere er lagt til grunn. Vi har registrert grunneiere i et 200 meters belte langs ledningen, 100 meter til hver side.

Vi tar forbehold om eventuelle feil og mangler. Dersom det er feil i listen ber vi om at det meldes inn til BKK Nett AS ved grunneierkontakt Per Ivar Tautra tlf 98 66 07 68 eller e-post: [email protected], eller prosjektleder Solveig Renslo tlf 90 16 71 67 eller e-post: [email protected]

Søknaden vil bli lagt ut til offentlig ettersyn av NVE, og det blir informert om dette bl.a. i Bergens Tidende og de mest leste lokalavisene. Alle kjente grunneiere/ rettighetshavere vil bli tilskrevet direkte med orientering om søknaden.

2.6 Andre nødvendige tillatelser og rettigheter

Vedtak etter havne- og farvannsloven Havne- og farvannsloven [4] legger forvaltningsansvar og myndighet til henholdsvis departementet (Fiskeri- og kystdepartementet) og kommunen. Tiltak som kan påvirke fremkommeligheten i kommunens sjøområde krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal iverksettes, jfr. Havne og farvannslovens § 27. Sjøkabler regnes som et slikt tiltak. Tiltak som nevnt i første ledd som skal settes i verk i hovedled eller biled

1 Bergenssnittet omfatter kommunene Bergen, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund, Meland, Lindås, Radøy, Fedje, Austrheim, Gulen, Masfjorden, Vaksdal, Høyanger sør, Osterøy og Os.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

eller for øvrig utenfor kommunens sjøområde, krever i stedet tillatelse fra departementet. Fiskeri- og kystdepartementet har delegert mesteparten av sin myndighet til å fatte enkeltvedtak etter havne- og farvannsloven til Kystverket.

Undersøkelser etter lov om kulturminner Det er foretatt konsekvensutredninger som omfatter tiltakets virkning på kulturminner og kulturmiljø, disse følger som vedlegg i konsekvensutredningen.

Nærmere undersøkelser i henhold til kulturminnelovens § 9 [5], avklares med kulturminnemyndighetene i fylket i god tid før anleggsstart.

Kryssing av ledninger og veier BKK Nett AS vil søke eiere og respektive myndigheter om tillatelse til kryssing eller nærføring til annen infrastruktur som eksisterende ledninger, veier og gassrør.

Luftfartshindre Kraftledninger kan påvirke inn- og utflygningsprosedyrer for luftfart. Det er ingen flyplasser nær anlegget, med unntak av landingsplass for helikopter på Mongstad. Konsekvenser for luftfarten er tatt opp som eget tema under punkt 15 i konsekvensutredningen.

Kraftledninger kan også være luftfartshinder og medføre kollisjoner der liner henger høyt over bakken. Anleggene vil bli merket i henhold til krav fra luftfartsverket [6].

Plan – og byggesaksbehandling Anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi er unntatt fra behandling etter dette lovverket, med unntak av kpt. 2 Krav og kartgrunnlag og kpt. 14 Konsekvensutredninger, jfr. Lov om planlegging og byggesaksbehandling § 1-3[2]

BKK Nett AS tar kontakt med kommunen og avklarer behov for eventuell regulering i forbindelse med planene for ny transformatorstasjon og adkomst til E 39.

Motorferdsel i utmark BKK Nett AS har tillatelse med hjemmel i lov om motorferdsel i utmark til å kjøre motorkjøretøy i forbindelse med anlegg og drift, jfr. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. [7]. BKK Nett AS må dog innhente tillatelse fra den enkelte grunneier. BKK Nett AS søker også om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse (oreigningslovens § 2) i tilfelle vi ikke lykkes med minnelig avtale for transportrettigheter.

Jordloven BKK Nett AS vil søke Masfjorden kommune om fradeling av areal til utvidelse av transformatorstasjon på Frøyset og ny transformatorstasjon i Haugsværdalen, jfr. jordlovens §§ 9 og 12 [14].

3 Begrunnelse for tiltaket

3.1 Valg av systemløsning Dagens overføringsnett har ikke full reserve til det såkalte ”Bergenssnittet”. Dersom det oppstår en feil på den viktigste kraftledningen inn til Bergen om vinteren vil store deler av Bergen mørklegges. Dette omtales nærmere i kapittel 3.2.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Den omsøkte 300 (420) kV kraftledningen Modalen-Mongstad i tillegg til BKK Nett AS’ tidligere konsesjonssøkte 300 (420) kV kraftledning Mongstad-Kollsnes, vil i stor grad styrke forsyningssikkerheten inn til ”Bergenssnittet”. Realisering av begge disse ledningene vil gi overføringsnettet full reserve inn til ”Bergenssnittet”.

Figur 3 Overordnet nettstruktur til forsyningsområdene Kollsnes, Bergens og BKK snittet. Sirklene symboliserer snittene og stiplet linje er planlagte forbindelser

Andre alternativer for å bedre forsyningssikkerheten til ”Bergenssnittet” har tidligere vært vurdert, hvorav en 300 kV ledning fra Samnanger til Arna trolig er den mest aktuelle. Denne ledningen har BKK Nett AS tidligere konsesjonssøkt i 1996. Denne ledningen er fremdeles en mulig løsning for å løse problemet med manglende forsyningssikkerhet, men for å kunne møte den prognoserte forbruksveksten må ledningen som et minimum suppleres med en 300 kV forbindelse videre til Jordal. Dersom man i tillegg skal gi Kollsnessnittet full reserve må det også bygges en ny 300 kV ledning fra Jordal til Kollsnes.

I tillegg til bedret forsyningssikkerhet er kraftledingen nødvendig for å kunne realisere planlagt ny vann- og vindkraftproduksjon tilknyttet Frøyset og Matre, jfr. kpt 3.3. En alternativ løsning fra Matre/Frøyset til Bergen (Arna), Dale eller til Sogn, er betydelig lengre og mer kostbar enn det omsøkte tiltaket. Det omsøkte tiltak er etter vår vurdering den beste nettløsningen for å kunne mate ut den planlagte produksjonen.

3.2 Betydning for forsyningssikkerheten i regionen Manglende forsyningssikkerhet til ”Bergenssnittet” har vært et tema i mange år. ”Bergenssnittet” omfatter kommunene Bergen, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund, Meland, Lindås, Radøy, Fedje, Austrheim, Gulen, Masfjorden, Høyanger sør, Vaksdal, Osterøy og Os.

BKK Nett AS søkte i 1996 konsesjon for 300 kV kraftledningen Samnanger-Arna for å styrke forsyningssikkerheten til ”Bergenssnittet”, men la deretter konsesjonssøknaden på is da tiltaket ikke var lønnsomt på det tidspunktet.

Forbruket i området har økt betydelig siden 1996. Dersom det inntreffer en feil på den mest kritiske 300 kV ledningen inn til ”Bergenssnittet” om vinteren vil det føre til utkobling av forbruk. Opptil halvparten av forbruket innenfor ”Bergenssnittet” må kobles ut inntil feilen er reparert, i verste fall kan det ta flere uker. Konsekvensen er strømrasjonering, jfr rasjoneringsforskriften [17]. Idriftsettelse av Energiverk Mongstad

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

vil bedre situasjonen noe, men planlagt forbruksvekst i perioden fram til år 2020 overstiger produksjonen fra Energiverk Mongstad.

BKK Nett AS mener at en så høy risiko for strømrasjonering i kombinasjon med stort omfang (opptil halvparten av Bergensregionen) på vinterstid, ikke bør være akseptabelt i dagens samfunn.

Det omsøkte tiltaket har transformeringspunkter mellom 300 kV nettet og 132 kV nettet i Matre og Mongstad. Dette muliggjør økt innmating mot 132 kV nettet inn til ”Bergenssnittet”. Men på grunn av flaskehalser i 132 kV-nettet er det begrenset hvor mye ekstra effekt som kan overføres inn til ”Bergenssnittet”. Det omsøkte tiltaket isolert sett vil derfor gi en mindre forbedring av forsyningssikkerheten til ”Bergenssnittet”. Full reserve til ”Bergenssnittet” oppnås kun dersom både 300 (420) kV Modalen-Mongstad og 300 (420) kV Mongstad-Kollsnes bygges.

Det omsøkte tiltaket vil gi Mongstad en mer sikker strømforsyning. Mongstad er et punkt i nettet hvor det planlegges mye nytt forbruk. Statoil planlegger en forbruksøkning i raffineriet, det planlegges et energikrevende CO2-renseanlegg på Mongstad, og Gjøa-plattformen i Nordsjøen skal forsynes med elektrisk strøm fra Mongstad. Videre vurderer Statoil å forsyne de nye kompressorene 3 og 4 på Troll A plattformen med elektrisk strøm fra Mongstad. Mongstad blir således et viktig knutepunkt i nettet med opptil 240 MW forbruk og opptil 280 MW produksjon i Energiverk Mongstad. Dersom man beholder dagens 132 kV nett til Mongstad blir forbruket på Mongstad avhengig av at Energiverk Mongstad gir en stabil tilførsel av produksjon.

Det omsøkte tiltaket vil gi Mongstad en 300 (420) kV ledning med tilstrekkelig kapasitet til å forsyne alt forbruket selv om Energiverk Mongstad kobles ut. Enda bedre blir det om 300 (420) kV Mongstad-Kollsnes bygges i tillegg. Da får Mongstad en tosidig stabil 300 (420) kV forsyning.

3.3 Betydning for ny kraftproduksjon i regionen Det omsøkte tiltaket vil, i tillegg til å gi økt nettkapasitet til Frøyset og Matre, også avlaste eksisterende 132 kV nett i en større del av regionen som per dags dato ikke har ledig nettkapasitet til ny produksjon.

Tiltaket er derfor avgjørende for å kunne realisere planlagt ny kraftproduksjon i kommunene Gulen, Masfjorden, Høyanger sør, Fedje, Lindås, Radøy, Meland, Austrheim og Osterøy. Utbyggere har i dette området meldt planer med til sammen 144 MW vannkraftproduksjon og 228 MW vindkraftproduksjon (pr mars 2010). BKK Nett AS har gitt melding til alle utbyggerne om at ingen nye tillatelser til nettilknytning vil bli gitt før det omsøkte tiltaket er realisert.

I tillegg er det forhåndsmeldt to store vindparker på nordsiden av Sognefjorden hvor nettilknytning til Frøyset er under vurdering. Dette er Ulvegreina vindpark (140 MW) og Ytre Sula vindpark (150 MW).

Produksjonsplaner i kommunene Meland, Radøy, Lindås og Austrheim kan realiseres dersom 300 (420) kV Mongstad-Kollsnes bygges først. Produksjonsplaner i de øvrige kommunene må derimot vente til det omsøkte tiltaket er bygd.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

3.4 Tiltakets innvirkning på eksisterende og framtidig nettstruktur i regionen Tiltaket har som direkte konsekvens at eksisterende 132 kV ledning mellom Matre og Mongstad kan rives. Muligens er det ønskelig å beholde deler av ledningen fra Frøyset mot Mongstad til tilknytning av planlagte vindkraftverk i Gulen, men dette er ikke avklart enda. Framtidig nettstruktur for tilknytning av vindkraftverkene er under utredning.

Dersom det omsøkte tiltaket i tillegg til 300 (420) kV Mongstad-Kollsnes realiseres tilrettelegger dette for en restrukturering av underliggende 132 kV nett. Trolig kan følgende 132 kV ledninger rives på sikt: 132 kV Mongstad-Seim, 132 kV Dale- Ravneberget og 132 kV Matre-Padøy. Begrunnelsen for dette er følgende:

132 kV Mongstad-Seim kan trolig rives som følge av at Mongstad får tosidig 300 (420) kV forsyning. Som forutsetning for riving bør det installeres en 300 (420) /132 kV transformator nr 2 på Mongstad.

Etablering av 300 (420) kV transformering i Matre reduserer behovet for 132 kV ledningen Matre-Padøy til utmating av produksjon.

Med ny 300 (420) kV ledning til ”Bergenssnittet” (Modalen-Mongstad-Kollsnes) er ikke ”Bergenssnittet” lenger avhengig av tilført kraftproduksjon fra Dale og Matre. Derfor kan trolig begge 132 kV ledningene Matre-Padøy og Dale-Ravneberget rives. En slik riving bør imidlertid utsettes til etter at den planlagte rehabiliteringen av 300 kV Evanger-Dale-Arna er utført for ikke å svekke forsyningssikkerheten til ”Bergenssnittet” i ombyggingsperioden, jfr. kpt 3.7.

3.5 Andre tiltak BKK Nett AS har søkt konsesjon for 300 (420) kV ledningen Mongstad-Kollsnes. Det omsøkte tiltaket er nyttig og lønnsomt både isolert sett og sett i sammenheng med 300 (420) kV Mongstad-Kollsnes.

BKK Produksjon AS søkte i 2008 konsesjon for et gasskraftverk på Mongstad. Planene ble høsten 2009 lagt på is. Dette kraftverket er derfor ikke lenger hensyntatt i BKK Nett AS’ vurdering av det omsøkte nettiltaket.

Et antall vann- og vindkraftutbyggere i regionen har søkt eller skal søke konsesjon for sine anlegg. Dette er nærmere omtalt under kpt.3.3.

Vi ser ikke at det finnes andre planlagte tiltak som kan utsette behovet for det omsøkte tiltaket.

3.6 Lønnsomhetsberegning Det omsøkte tiltaket er vurdert i forhold til to nullalternativ: 1) Dagens nett 2) Dagens nett + 300 kV Mongstad-Kollsnes

300 kV Modalen-Mongstad er samfunnsøkonomisk lønnsom målt i forhold til begge nullalternativene, det vil si at kraftledningen er lønnsom både isolert sett og sammen med 300 kV Mongstad-Kollsnes.

Den samfunnsøkonomiske beregningen er utført med to alternative landtilknytningspunkter for kompressor 3 og 4 på Troll A, henholdsvis Kollsnes og

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Mongstad. Det omsøkte tiltaket er lønnsomt for begge de alternative tilknytningspunktene.

Til sammenligning er lønnsomheten til delstrekningen 300 (420) kV Modalen-Matre beregnet. Denne delstrekningen er også lønnsom isolert sett.

Samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger Dette er ikke et fullstendig samfunnsøkonomisk regnskap fordi alle samfunnsmessige konsekvenser ikke er med. For eksempel er ikke konsekvensene for friluftsliv og biologisk mangfold med. De klimamessige fordelene ved at ledningene gjør det mulig å elektrifisere mer av sokkelen og tilrettelegge for produksjon av mer fornybar energi inngår heller ikke. Grunnen til at disse konsekvensene ikke tallfestes er fordi det ikke finnes anerkjente metoder for å gjøre det. En rekke såkalte ikke prissatte konsekvenser er utredet i henhold til vedtatt utredningsprogram, jfr. vedlegg 5 til konsesjonssøknaden.

Forklaringer til beregningen:  Referanseår er år 2020.  Analyseperiode og økonomisk levetid er 30 år.  Kalkulasjonsrente er 4,5 % i henhold til anbefalinger fra NVE.  Framtidig områdepris er 30 øre/kWh som anbefalt av NVE i brev sendt til BKK Nett AS datert den 11.06.2010 ”300 (420) kV Kraftledning Mongstad-Kollsnes. NVE ber om tilleggsutredninger”.  Utbyggingskostnader for ny produksjon er 3 kr/kWh som anbefalt av NVE i brevet nevnt ovenfor.

Investeringskostnadene er de forventede utbyggingskostnadene for tiltaket (det prioriterte alternativet) forutsatt bygging med 420 kV materiell. Kostnader til riving av 132 kV ledningen Matre-Frøyset-Mongstad er inkludert.

Økte drift- og vedlikeholdskostnader er basert på standard forventede satser for de enkelte nye komponentene. Videre inneholder drift- og vedlikeholdskostnadene en gevinst som skyldes at tiltaket bidrar til enklere drift- og vedlikehold av nettet enn i dag.

Unngåtte reinvesteringer er en gevinst som skyldes at man unngår å fornye eksisterende 132 kV luftledning og kabel mellom Matre og Mongstad. Denne 132 kV forbindelsen har forventet reinvesteringspunkt i år 2020 når den har alderen 45 år. Planen er å rive denne hvis 300 kV Modalen-Mongstad bygges.

Redusert nettap er redusert energitap i nettet som følge av tiltaket. Nettapet er beregnet ut fra en årlig gjennomsnittlig driftssituasjon. Nettapet er verdisatt til 30 øre/kWh.

Reduserte avbruddskostnader i ”Bergenssnittet” som følge av tiltaket er beregnet ved å benytte NVEs standardsatser for å tallfeste avbruddskostnader for det utkoblede forbruket. Feilstatistikk (feilsannsynligheter) er basert på landsstatistikk innsamlet av Statnett for perioden 1999-2008. Utetider er basert på egne erfaringer og vurderinger jfr. [20].

Reduserte avbruddskostnader i ”Mongstadsnittet” som følge av tiltaket er beregnet ved å benytte NVEs standardsatser. For ”Mongstadsnittet” er det utfall av Energiverk Mongstad som er kritisk. Dersom Troll A kompressor 3 og 4 er tilknyttet Mongstad er det ikke nok kapasitet på linjene inn til snittet til å dekke hele forbruket på Mongstad

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

med dagens nett. Det er antatt at begge generatorene på Energiverk Mongstad vil være ute på grunn av feil en gang i løpet av en 20års-periode.

Reduserte avbruddskostnader i ”Kollsnessnittet” som følge av tiltaket er beregnet ved å bruke NVEs standardssatser etter ønske fra NVE jfr. brev datert 11.06.2010. Feilstatistikk (feilsannsynligheter) er basert på landsstatistikk innsamlet av Statnett for perioden 1999-2008. Utetider er basert på egne erfaringer og vurderinger jfr. [20,21].

Reduserte flaskehalskostnader er reduserte begrensinger i nettet for produsentene som følge av tiltaket. Flaskehalskostnader er beregnet både med intakt nett og i ulike feilsituasjoner. Feilstatistikk er basert på landsstatistikk innsamlet av Statnett for perioden 1999-2008. Flaskehalskostnadene er verdisatt til 10 øre pr kWh produksjon som må omfordeles. I realiteten vil flaskehalskostnadene variere mellom 0 øre/kWh og spotprisen (her forutsatt som 30 øre/kWh i gjennomsnitt). Ut fra betraktninger om flaskehalsenes varighet, forventet spotpris på flaskehalstidspunktet og volumet på vann som må omfordeles, alternativt ”mistes” i overløp, har vi valgt å bruke 10 øre/kWh som et veid gjennomsnitt for flaskehalskostnaden.

Ikke realisert ny produksjon omfatter det samfunnsmessige tapet ved at planlagt ny produksjon ikke kan bygges på grunn av manglende nettkapasitet. Dette er tallfestet som nåverdien av produsert kraft verdisatt til forventet områdepris, fratrukket utbyggingskostnadene, drift- og vedlikeholdskostnadene og økte tap i nettet forårsaket av kraftproduksjonen. Både planlagt vann- og vindkraftproduksjon er tatt med i denne analysen. Kun det planlagte Mjøs vindpark (80 MW) på Radøy er holdt utenfor analysen fordi den ikke har kommet så langt i prosessen.

Utbyggingskostnadene for ny produksjon er tallfestet til 3 kr/kWh som nevnt tidligere. Drift- og vedlikeholdskostnadene er tallfestet til 2 øre/kWh.

Ref. dagens nett + 300 kV Modalen-Mongstad Ref. dagens nett (1) Mongstad-Kollsnes (2)

Tilknytn. Troll komp. 3 og 4 Tilknytn. Troll komp. 3 og 4 Nåverdi (mill kr) Kollsnes Mongstad Kollsnes Mongstad Investeringskostnader -771,5 -771,5 -654,0 -654,0 Drift- og vedlikeholdskostnader -27,0 -27,0 -8,9 -8,9 Unngåtte reinvesteringer 162,0 162,0 162,0 162,0 Nettap 0,0 0,0 98,5 104,0 Avbruddskostnader Bergen-snittet 179,8 247,9 303,4 303,4 Avbruddskostnader Kollsnes-snittet 0,0 0,0 4,6 0,8 Avbruddskostnader Mongstad-snittet 0,0 3,7 0,0 0,0 Flaskehalskostnader 108,4 17,3 8,6 4,3 Ikke realisert ny produksjon 1 436,5 1 436,5 1 307,1 1 307,1 SUM 1 088,2 1 068,8 1 221,2 1 218,7

Tabell 3 Samfunnsøkonomisk beregning av 300 (420) kV Modalen-Mongstad

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

300 kV Modalen-Matre Ref. dagens nett

Tilknytn. Troll komp. 3 og 4 Nåverdi (mill kr) Kollsnes Mongstad Investeringskostnader -265,0 -265,0 Drift- og vedlikeholdskostnader -11,0 -11,0 Unngåtte reinvesteringer 0,0 0,0 Nettap 0,0 0,0 Avbruddskostnader Bergen-snittet 179,8 247,9 Avbruddskostnader Kollsnes-snittet 0,0 0,0 Avbruddskostnader Mongstad-snittet 0,0 0,0 Flaskehalskostnader 108,8 17,5 Ikke realisert ny produksjon 539,9 539,9 SUM 552,5 529,3 Tabell 4 Samfunnsøkonomisk beregning av 300 (420) kV Modalen-Matre

300 kV Modalen-Mongstad-Kollsnes (alt.3) Ref. dagens nett

Tilknytn. Troll komp. 3 og 4 Nåverdi (mill kr) Kollsnes Mongstad Investeringskostnader -1 082,5 -1 082,5 Drift- og vedlikeholdskostnader -2,8 -2,8 Unngåtte reinvesteringer 162,0 162,0 Nettap 254,3 137,8 Avbruddskostnader Bergen-snittet 303,4 303,4 Avbruddskostnader Kollsnes-snittet 1 881,1 879,7 Avbruddskostnader Mongstad-snittet 0,0 3,7 Flaskehalskostnader 110,7 19,0 Ikke realisert ny produksjon 1 506,2 1 506,2 SUM 3 132,4 1 926,5 Tabell 5 Samfunnsøkonomisk beregning av hele den ”ytre ringen” 300 (420) kV Modalen- Mongstad-Kollsnes

3.7 Andre fordeler med den ”ytre ringen” (300 kV Modalen- Mongstad-Kollsnes) Som nevnt i Kraftsystemutredningen for BKK-området og indre Hardanger 2010 er det planlagt å rehabilitere 300 kV ledningen Evanger-Dale-Arna-Fana. Rehabiliteringen skyldes både et fornyingsbehov på grunn av alder og teknisk tilstand, samt et behov for å oppgradere kapasiteten, både strømoppgradering og spenningsoppgradering til 420 kV. Ombygging av eksisterende ledning betyr lang utetid under ombygging og dermed svekket forsyningssikkerhet til ”Bergenssnittet”, men er mest kostnadseffektivt. Trolig vil hele ombyggingsprosessen ta flere år.

Beregninger viser at for å få en akseptabel forsyningssikkerhet til ”Bergenssnittet” under ombyggingen, bør hele 300 (420) kV ledningen Modalen-Mongstad-Kollsnes være på plass før ombyggingen starter.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

3.8 Utfordringer dersom ikke 300 (420) kV Mongstad- Kollsnes bygges først Da planarbeidet for 300 (420) kV Modalen-Mongstad startet opp hadde BKK Nett AS allerede konsesjonssøkt 300 (420) Mongstad-Kollsnes. Planen har hele tiden vært å bygge 300 (420) kV Mongstad-Kollsnes først, for deretter å bygge 300 (420) kV Modalen-Mongstad hovedsaklig i eksisterende 132 kV trasé mellom Matre og Frøyset. Denne planen vil sikre Mongstad tosidig forsyning i hele byggeperioden. Bygges 300 (420) kV Modalen-Mongstad først vil dette by på utfordringer i byggeperioden fordi Mongstad i denne perioden vil bli ensidig forsynt (fra Seim).

Spesielt kritisk blir det om aggregat II på Mongstad ikke starter opp innen byggeperioden begynner. Ifølge produksjonsprognosene for Energiverk Mongstad er det en viss sannsynlighet for at så skjer. I så fall vil ledningsfeil på 132 kV Mongstad-Seim eller aggregatfeil i Energiverk Mongstad føre til utkobling av forbruk på Mongstad. Enda mer kritisk blir det om Troll A kompressor 3 og 4 tilknyttes Mongstad. Da må hele kompressor 3 og 4 kobles ut i tillegg til deler av det øvrige forbruket på Mongstad.

4 Forarbeider, informasjon og kostnader

4.1 Forarbeider og informasjon BKK Nett AS har informert om planene gjennom media, i møter med de berørte kommunene, og på folkemøter i egen regi før meldingen ble utarbeidet. Grunneiere langs det som da var aktuelle traseer ble tilskrevet direkte i forbindelse med oppstart av planarbeide og tilsvarende med informasjon om utredningstraseer og utredningsprogram[12].

Meldingen ble i desember 2008 sendt fra BKK Nett AS til Norges vassdrags- og energidirektorat. Den lå ute til offentlig ettersyn frem til 1. september 2009. BKK Nett AS arrangerte i den perioden lokale kontordager i Nordbygda, Matre og Mo.

I forbindelse med høringen arrangerte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) orienteringsmøter med kommunene og åpne folkemøter der BKK Nett AS deltok. BKK Nett AS laget også en informasjonsbrosjyre som ble sendt til alle husstandene innenfor planområdet [11].

På grunnlag av innkomne høringsuttalelser og etter forelegging for Miljøverndepartementet, fastsatte NVE 29.05.2009 et konsekvensutredningsprogram for tiltaket, vedlegg 1 til konsekvensutredningen.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

4.2 Videre saksbehandling og fremdriftsplan

2008 2009 2010 2011 2012 2016 BKK sender melding x NVE høring og vedtak UP x BKK søker om konsesjon x NVE høring og vedtak x OED vedtak x BKK bygger og ferdigstiller x Tabell 6 Foreløpig fremdriftsplan for 300(420) kV Modalen-Mongstad.

I forbindelse med høringen av konsesjonssøknaden vil NVE arrangere lokale folkemøter. Når høringsperioden er over, vurderer NVE mottatte merknader og behandler søknadene. Det er NVE som fatter vedtak om det skal gis konsesjon og på hvilke vilkår.

Berørte parter har anledning til å påklage NVE sitt vedtak til Olje- og energi departementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig, og kan ikke påklages.

Kostnadsoverslag Byggekostnadene er basert på grove estimater og inkluderer planlegging og administrasjon. Grunneiererstatninger, renter i byggetiden og eventuell beskyttelse av telenettet er ikke inkludert. Eventuelle ekstraordinære luftfartshinder tiltak og kostnader til designtiltak er ikke lagt inn i kostnadsoverslaget.

Kostnadsforskjellen mellom de ulike alternative løsningene er små, det er 2 km ekstra sjøkabel som inngår i kombinasjon I og II som gir merkbare forskjeller. Dersom alternativ 1 langs delstrekning 6 blir valgt, vil investeringskostnadene reduseres med 37 millioner kroner langs begge de skisserte kombinasjoner under.

Usikkerheten er +/- 20 % på ledningsanleggene, og -5/+ 30 % på transformasjonsanleggene.

Alternativ I Alternativ II Ledningsanlegg 387 395 Sanering 132 kV Frøyset -Matre 10 10 Stasjonsanlegg Modalen 12 12 Stasjonsanlegg Haugsvær 130 130 Stasjonsanlegg Frøyset 95 95 Stasjonsanlegg Mongstad 20 20 Sum investeringer 654 662 Tabell 7 Investerningskostnader kombinasjon I og II.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

5 Beskrivelse av tiltaket

5.1 Områdebeskrivelse Planene berører kommunene Austrheim, Lindås, Gulen, Masfjorden og Modalen. Alle kommunene med unntak av Gulen som hører til Sogn og Fjordanen, ligger i Hordaland fylke.

Kommunene er relativt forskjellige i størrelse, Modalen er 382 km2 mens den største kommunen i areal er Gulen på 576 km2. Folketallet varierer fra 351 i Modalen til 14 036 i Lindås kommune. De ulike kommunene er i ulik grad berørt av tiltaket. Størstedelen av anleggene ligger i Modalen og Masfjorden kommune.

Figur 4 Planområdets beliggenhet. Kommunegrenser i gult og fylkesgrenser grått Planområdet har variert landskap fra høyfjellandskap i øst til kystlandskap i vest. Fjellviddene er rester etter gammelt fjellplatå, som skråner fra nesten 1000 meters høyde i øst til 300-500 meter i områdene ovenfor Masfjordnes. De opprinnelige fjellviddene er delt opp av store og små daler, og mange av dalene er igjen delt opp i store og små daler. Mange av dalene ender i bratte fjellsider inn mot høyfjellet. Det er lite jordbruksareal i området og beskjedent med produktiv skog.

Noen av de områdene det er planlagt tiltak i, er inngrepsfrie i henhold til definisjon fra Direktoratet for naturforvaltning [13]. Inngrepsfrie områder omfatter alle områder som ligger mer enn en kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep.

Den vestlige delen av den planlagte kraftlinjen går i all hovedsak gjennom inngrepsnære områder. I dette området følger traseen i hovedsak nåværende 132 kV ledning, og går gjennom områder med bebyggelse, landbruk, veier og lignende. Mellom Modalen og Matre har det også vært foretatt relativt omfattende vassdragsreguleringer, med etablering av tilhørende nett. I det aktuelle området er det imidlertid noen inngrepsfrie områder igjen. Mer utfyllende informasjon om dette følger under konsekvensutredningen.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Under følger noen bilder som illustrere de forskjellige områdene. Flere bilder følger under konsekvensutredningene lenger bak i dokumentet.

Figur 5 Stølsheimen, turistforenings hytte Skavlabu Bildet viser et parti fra Stølsheimen vinterstid. Dette er langs strekningen mellom Modalen og Matre. Alt I passerer nord for Skavlabu og vil ikke være synlig derfra. Alt II passerer syd for hytta og noe av mastene vil være synlig fra hytta.

Figur 6 Gulen. Steinsvatnet øverst til venstre der det vestre alternativ er planlagt

Figur 7 Masfjorden. Kulturlandskap i Kvamsdalen, trasé for alt.II planlagt langs dalssiden I området mellom høyfjell og kystlandskap finner vi kulturlandskap i kombinasjon med vann. På bildet over viser 132 kV mast fra anlegget som skal rives. Alt II er planlagt i tilnærmet samme trasé.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

6 Teknisk beskrivelse

6.1 Stasjoner

Modalen koblingsstasjon 1 stk 300 kV luftisolert bryterfelt med vern og kontrollanlegg.

Haugsvær transformatorstasjon 1 stk omkoblbar 300 MVA-300(420)/132/22 kV transformator 3 stk 300(420) kV bryterfelt med vern og kontrollanlegg 3 stk 132 kV bryterfelt med vern og kontrollanlegg

Frøyset transformatorstasjon 1 stk omkoblbar 200 MVA-300(420)/132/22 kV transformator 3 stk 300(420) kV bryterfelt med vern og kontrollanlegg 1 stk 132 kV bryterfelt med vern og kontrollanlegg

Mongstad transformatorstasjon Første etappe av utbyggingen av denne stasjonen er en del av 300(420)kV Mongstad - Kollsnes tiltaket. Mongstad transformatorstasjon må være ferdig før Modalen-Mongstad kan spenningssettes.

1 stk 300(420) kV bryterfelt med vern og kontrollanlegg.

6.2 Ledningsanlegg Lengder

Delstrekning 1 og 2 Modalen-Haugsvær: Luftledning (km) Sjøkabel(km) Alt 1.1 a via Svartavatnet 27,3 Alt 1.1 via Helldalen 29,3 Begge alternativ omfatter: - Økt kapasitet eksisterende 132 kV Matre - Matresdalen 1,8 - Ny dobbelkursmast 132 kV Matresdalen - Haugsvær 2,5 Delstrekning 3 Haugsvær-Ljosnavikbotnen En alternativ løsning 9,8 Delstrekning 4 Ljosnavikbotnen-Fløyfjellet Alt 1 via Kvamsdalen 6,4 Alt 1.4 via Geiteberget 6,1 Delstrekning 5 Fløyfjellet – Frøyset Alt 1 Dalset 3,5 Alt 1.5 via Sleirsvatnet 3,5 Delstrekning 6 Frøyset-Fensfjorden Alt 1 via Steinsvatnet 6,7 Alt 1.6 via Iledalsvågen 6,0 2 Delstrekning 7 Fensfjorden- Mongstad En alternativ løsning 2,5 5 Tabell 8 Lengder alle omsøkte alternativ

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Luftledning (km) Sjøkabel (km) Alternativ I 62 7 Alternativ II 64 7 Tabell 9 Lengder alt I og alt II

Luftledning Gjennomsnittlig mastehøyde er 37 meter, mens spennlengdene i gjennomsnitt vil være 400 meter. Det vil på grunn av terrengformasjonene være mange lange spenn på denne strekningen.

Tekniske data

Spenningsnivå 300(420) kV ( nominell ) 132 kV 420 kV: 3 x Hubro (FeAl 1022) i planoppheng. Diameter 56,7 millimeter og simplex Strømførende liner 132 kV Matre-Matresdal-Haugsvær Hubro 132 kV Haugsvær-Matresdal 3xFeAl 240 132 kV Stordal-Matresdal FeAl 120 420 kV Gondul (FeAl 53) og tilsvarende line med optiske fiber. Diameter 18,27 millimeter Toppline ACS 310 og tilsvarende med optiske fibre. Diameter 23,52 mm 132 kV : FeAl 37 Diameter ca. 15 mm Faseavstand 420 kV: 9 meter i bæremastene. 10 meter i forankringsmastene 132 kV : 10 meter 420 kV glass. Isolator 132 kV glass 420 kV Selvbærende portalmaster. Bukker ved enkelte Mastetype fjordspenn 132 kV: Grantremast, enkel og dobbeltkursmast 420 kV: 37 meter Gjennomsnittshøyde 132 kV : 19 meter til nederste travers 420 kV : 400 meter Gjennomsnitt spennlengde 132 kV : 300 meter 420 kV : 40 meter, 20 meter til hver side av senter kraftledning, men økes noen steder der terrengform og lange spenn medfører Byggeforbudsbelte ekstra sikringsbehov. 132 kV: 30 meter, samme forbehold som 420 kV over. Skogryddebelte Som byggeforbudsbeltet

Tabell 10 Tekniske data kraftledninger

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Prinsippskisser og bilder for mastetyper

Portalmast

Figur 8 420 kV portal mast. Prinsippskisse og klausuleringsbelte/skogryddebelte.

Figur 9 Omsøkt bæremast og forankringsmast

Fjordbukker Det settes fire slike bukker ved siden av hverandre ved lange spenn, disse vil bli bruk der anlegget skal krysse Steinslandsvatnet i Modalen.

Figur 10 Prinsippskisse fjordbukk

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Grantremast Denne typen er planlagt i Masfjorden. Enkelkursmast fra Matre transformatorstasjon til Kviteskaret, og dobbelkursmast mellom Kvitskaret og Haugsvær transformatorstasjon.

Figur 11 Prinsippskisse 132 kV enkel- og dobbelkurs grantremast

Kabelendemast Muffearrangement er overgang fra sjøkabel til luftledning. BKK Nett AS vil søke om fritak fra å bygge muffestasjon, anlegget kan da bedre tilpasses terrenget. Funksjonen kan ivaretas ved at BKK Nett AS har tilgjengelig nødvendig reservekabel, skjøter og endemuffer.

Vi planlegger en løsning der kablene avsluttes oppe i kabelendemasten. Prinsippskisse for overgangen mellom kabel og luftledning er vist på figuren under. Endelig plassering i terrenget og utarbeidelse av tekniske tegninger gjøres i forbindelse med detaljprosjektering av anleggene. Selve muffene er ca. 3 meter høye og ca. 45-50 cm brede. Skissen under viser stålmast med muffearrangement sett fra siden og forfra.

Figur 12 Prinsippskisse, kabelendemast, sett forfra og fra siden

På Mongstad vil det bli boret hull fra landtaket, ca. 120 meter utover og ned til ca. 30 meters dyp. Det bores ett hull for hver kabel pluss et reservehull. Kablene vil ved utlegging bli trukket inn fra kabelskipet til kabelendemasten. På nordsiden av Fensfjorden plasseres endemasten 100-150 meter fra sjøen. Sjøkabelen føres opp dit, utførelse og endelig plassering i terrenget gjøres først i forbindelse med detaljprosjekteringen.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Sjøkabel Tiltaket planlegges med ett kabelsett (1500 A), fordi det vurderes som tilstrekkelig innenfor denne planleggingshorisonten. Kraftledningene er dimensjonert for en dobbelt så stor overføringsevne fordi merkostnadene med å gjøre dette er små. Det koster forholdsvis mye å øke overføringsevnen på kabel fordi det medfører at det må legges et ekstra kabelsett. BKK Nett AS tilrettelegger imidlertid landtakene for ett kabelsett til slik at dublering kan finne sted når kapasitetsbehovet oppstår.

Tekniske data sjøkabel

Kabeltype 3 én-leder sjøkabler av type TKZA 1 x 1200 mm2 Cu

Lenge 5 km (Postvågen) og 7 km(Iledalsvågen) avhengig av løsning

Restriksjoner i Det blir forbudt å ankre i sjøkabeltraseen, trasé vil bli vist i sjøkartene. forhold annen Sjøkablene vil ikke skades av vanlig båttrafikk eller fiskeredskap. Trålfiske bruk kan foregå uhindret.

Det settes opp varselskilt i sjøkanten der kablene trekkes i land.

Fra landtaket og ut til strekkavlastningene blir kablene lagt ut med ca. 1,5 m avstand. Strekkavlastningene blir satt på ca. 25 m dyp. Fra landtaket og Varselskilt og ut til strekkavlastningene vil kablene blir gravet ned eller beskyttet på legging annen måte.

Fra strekkavlastningene og ut mot fjordbunnen vil kablene spres slik at avstanden mellom kablene blir om lag 25 m ved fjordkryssingen. Der fjordbunnen består av løsmasser vil kablene sige med i bunnen.

Tabell 11 Tekniske data sjøkabel

6.3 Geografisk beskrivelse I konsekvensutredningen gis det mer utfyllende beskrivelser av alternativene og der er tiltakene også illustrert med foto og stillbilder fra VR modell. Konsekvenser for omgivelsene og vurdering av andre alternative løsninger samt forslag til avbøtende tiltak finnes i samme dokument.

Alternativ I Fra Modalen koblingsstasjon planlegges ledningsanlegget over Steinslandsvatnet til Gråsida, og går derfra i noenlunde rett linje sør for Skjerja- og Svartavatnet, knekker nord for Kvitevatnet og via Litlefjellet over Matresdalen til Haugsværdalen. I Haugsværdalen er det planlagt en ny transformatorstasjon. Ledningen går videre derfra i eksisterende 132 kV trase til Ljosavikbotn og over Geiteberget via Dalset til Frøyset transformatorstasjon. Derfra går ledningen nord for Vardefjellet og øst for Hovden ned til Iledalsvågen. Fra Iledalsvågen i sjøkabel over til Grunneviki på Mongstadsiden, og derfra videre i luftledning frem til Mongstad transformatorstasjon.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Alternativ II Fra Modalen koblingsstasjon planlegges ledningsanlegget over Steinslandsvatnet til Gråsida, og går derfra via Seljedalen over Hellandsdalen videre sør for Tverrfjellet og til Vemundsbotten. Derfra går ledningen parallelt med eksisterende 132 kV til Øvredaløen. Går videre via Litlefjellet over Matresdalen til Haugsværdalen. I Haugsværdalen er det planlagt en ny transformatorstasjon. Ledningen går videre derfra i eksisterende 132 kV trasé til Ljosavikbotn og videre øst for Kvamsdalsstølen og tilnærmet i samme trasé forbi Kvamsdalen og videre via Dalset til Frøyset transformatorstasjon. Derfra går ledningen nord for Vardefjellet og øst for Hovden ned til Iledalsvågen. Fra Iledalsvågen i sjøkabel over til Grunneviki på Mongstadsiden, og derfra videre i luftledning frem til Mongstad transformatorstasjon.

Alternative løsninger som konsesjonssøkes, men som ikke inngår i alternativ I og alternativ II:

Delstrekning 5: Alt 1.5 – Masfjorden BKK Nett AS har søkt på en alternativ trasé i rett linje over Sleirsvatnet. Den går i rett linje fra Fløyfjellet via holme, i stedet for med knekk via Dalset som eksisterende 132 kV ledning.

Delsrekning 6: Alt 1 – Masfjorden og Gulen BKK Nett AS har søkt på en alternativ trasé fra Frøyset til Fensfjorden. Den går i rett linje fra transformatorstasjonen på Frøyset over Vardefjellet til knekkpunkt på nordsiden av riksveg 57 vest for Hovden, derfra i sørøstlig retning langs østsiden av Steinevatnet frem til østsiden av Fonneset ved innløpet til Postvågen og derfra videre i sjøkabel til Mongstad.

6.4 Anleggsvirksomhet, transport og riggområder

Aktuelle transport- og riggområder Materiell og utstyr blir fraktet til aktuelle riggområder med lastebil. Videre transport ut i traseen vil foregå med terrenggående kjøretøy og helikopter. Vi vil så langt det er praktisk mulig bruke eksisterende veier, samt eventuell utbedring av disse i enkelte områder.

Transport av transformator vil foregå med båt frem til kai, henholdsvis Sløvåg og Matre. Deretter transporteres disse videre med bil til bestemmelsesstedet.

Det blir laget en egen transport og riggplan i god tid før utbyggingen starter opp, og aktuelle vegeiere blir kontaktet. Vi ser ikke på dette tidspunket i planleggingen behov for å bygge nye veger.

Anleggsvirksomhet for ledningen Byggetiden er beregnet til 3 år. Oppstart er planlagt i 2014. Vi kan grovt sett gruppere anleggsvirksomheten i fire deler:

1. Skogrydding 2. Fundamentering inkludert jording og mastemontering 3. Uthaling og montering av strømførende liner og jordline 4. Etterarbeide og rydding

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Skogrydding Skogrydding utføres av skogentreprenør. Grunneier kan også etter nærmere avtale med BKK Nett AS utføre dette arbeidet. Dersom virket ikke skal brukes, blir det kuttet opp i mindre enheter slik at alle delene har kontakt med bakken. Det felte virket spres innenfor det klausulerte beltet. Stier og elver/bekker holdes fri for hogstavfall.

Fundamentering Beltegående gravemaskiner benyttes til gravearbeidet. De kjører fra mastepunkt til mastepunkt innenfor klausuleringsbeltet der det er praktisk gjennomførbart.

Forskalingsmaterialet fraktes til mastepunktene med beltegående kjøretøy eller helikopter. Det blir også behov for luftkompressor med utstyr for eventuelt borearbeid.

Mastemontering Transport av utstyr og materiell vil foregå på samme måte som ved fundamentering. Dersom vi bruker helikopter, vil mastene sannsynligvis bli premontert på riggplassen, og deretter flydd direkte til masteplassen. Master ved bilvei kan monteres ved hjelp av mobilkran, i så fall kjøres alt stålet inn dit.

Linemontering Vinsje- og trommelplasser anlegges i størst mulig grad der traseen krysser veier. Utstyret er tungt og krever atkomst langs bakken. Vinsjeplasser kan etableres med enklere atkomst.

Transport fra mast til mast foregår på samme måte som ved fundamentering.

Rydding og etterarbeid Sluttarbeidet utføres etter nærmere avtale med grunneier. Dersom ikke annet er avtalt, skal terrenget på anleggsstedene rehabiliteres og eventuelle resterende materialer fjernes fra området.

Drift og vedlikehold Inspeksjon gjennomføres som hovedregel en gang i året, hovedsakelig til fots. Det kan også være aktuelt å bruke helikopter.

Klausuleringsgaten vil jevnlig bli ryddet for å unngå overslag.

Anleggsvirksomhet for sjøkabel Utleggingen vil begynne på Mongstadsiden av Fensfjorden. Her trekkes kabelen inn til endemasten gjennom borehull. Når kabelen er festet legges den kontrollert med ROV (Remote Operated Vehicle, fjernstyrt undervannsfartøy) over fjorden. På nordsiden vil kabelskipet gå så nær landtaket som mulig. Kabelen vil så bli lagt ut på flyteputer/blåser og fløtes inn til endemasten. Dykkere vil deretter senke kabelen kontrollert ned på rett plass. Det legges en kabel pr. døgn. Selve utleggingen vil vare en ukes tid, avhengig av værforholdene.

Over fjorden vil kablene bli lagt ut med ca. 25 meter avstand mellom kablene. I landtaket på nordsiden vil kablene bli gravet ned i grøft eller tildekket fra ca. 25 meter dyp og fram til endemasten, slik at kablene ligger beskyttet mot vanlig aktivitet i landtaket.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

Arbeidet med å klargjøre landtakene for kabelanlegget starter en måned før selve utleggingen, og sikringsarbeider og montasje avsluttes ca. en måned etter utlegging. Samlet anleggstid blir 2-3 måneder.

I landtakene skal det settes opp skilt som varsler om kabelanlegget. Sjøkabeltraseen skal også tegnes inn på sjøkart.

Konsesjonssøknad 300(420) kV Modalen – Mongstad september 2010

REFERANSER OG LITTERATURLISTE

1. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m (Energiloven) av 29.06.1990.

2. Lov om planlegging og byggesaksbehandling 27.06.2008

3. Lov om oreigning av fast eigedom 23.11.1959

4. Lov om havner og farvann 17.04.2009.

5. Lov om kulturminner av 09.06.1978.

6. Lov om luftfart 11.06.1993

7 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 10.06.1977

8. BKK Nett AS Kraftsystemutredning for BKK området og indre Hardanger 2010.

9. Konsekvensutredningsprogram for 300 kV Modalen-Mongstad datert 23.12.2009.

10. Kommuneplaner:

Modalen kommune. Arealdelen til kommuneplanen 2003 - 2014 Masfjorden Kommune. Arealdelen til kommuneplanen 2005 - 2016 Masfjorden Kommune. Reguleringsplan - Matre 26.05.2008 Gulen Kommune. Arealdelen til kommuneplan 2008 - 2012 Gulen Kommune. Kommunedelplan Steine - Sløvåg 20.03.97 Lindås Kommune. Arealdelen til kommuneplanen 2003 – 2013

11. Informasjonsbrosjyre til alle hustander i planområdet utgitt 2009

12. Brev til grunneiere, datert 17.11.2008 og 19.01-2010.

13 Direktoratet for naturforvaltning. Inngrepsfrie områder i Norge

14 Lov om jord 12.03.1995 nr 23.

15 Utetid luftledning, BKK notat september 2010

16 Utetid kabel, BKK notat september 2010

17 Forskrift om planlegging og gjennomføring av rekvisisjon av kraft og tvangsmessige leveringsinnskrenkninger ved kraftrasjonering, 2001-12-17 nr 1421