Innspel Til Vesentlege Spørsmål Om Vassforvaltning

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning

Frå Vassområde Nordfjord

Versjon nr. 4 / 15.10.2012

Breimsvatnet. Vassførekomst ID 087-1800-L. Foto: Siv Kvalsvik Haugen

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

Innhald 1. Innleiing ...... 3 Vatn er viktig for alle ...... 3 Mål for vassforvaltninga ...... 3 Dokumentet sin funksjon ...... 3 Stryn kommune omfatta av forvaltningsplan for perioden 2010 – 2015 ...... 4 2. Vassområdet og vassførekomstane ...... 4 3. Påverknader – årsak, omfang og effekt ...... 6 Påverknadar som førekjem ofte – i uprioritert rekkefølgje – elv, innsjø og kyst (tabell) ...... 6 Miljøtilstand og risiko ...... 7 Påverknader som dekker dei største områda og dei belastningane som er mest viktig å utbetre i vassområdet (tabell)...... 12 Kort omtale av igangsette miljøtiltak ...... 14 4. Vesentlege brukarinteresser ...... 15 Avløp ...... 15 Regulering for vasskraft og flaumsikring ...... 15 Infrastrukturtiltak ...... 16 Akvakultur ...... 16 Anna vern ...... 17 Taretråling ...... 17 5. Når vi miljømåla i 2021? ...... 17 Vassførekomstar og område ein bør sjå spesielt på i det vidare arbeidet...... 17 Hovudutfordringane og kven er dei viktigaste problemeigarane...... 18 Utviklingstrendar som påverkar vassmiljøet...... 18 Manglande verkemiddel ...... 19 Kunnskapsgrunnlaget ...... 19 Vedlegg 1. Vassførekomstar med risiko for ikkje å nå miljømåla. Utdrag frå vann-nett.no...... 20 Vedlegg 2. Tiltak etter forvaltningsplan for Vassområde Stryn 2010 - 2015 ...... 39

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

1. Innleiing

Vatn er viktig for alle

Dette dokumentet for Vassområde Nordfjord har som mål å vise kva viktige utfordringar ein står framfor når ein no skal utarbeide forvaltningsplan for Vassregion Sogn og Fjordane i medhald av Vassforskrifta (Forskrift om rammer for vassforvaltning). Forvaltningsplanen skal tre i kraft frå 2015. Det er viktig med eit felles grep for å vidareføre arbeidet med å betre tilstanden i vassdrag og fjordar, og for å unngå at nye miljøproblem oppstår.

Medverknad er eit stikkord for arbeidet med vassforvaltninga. Brukarar av vassressursane og andre interesserte, skal kunne delta og påverke arbeidet gjennom informasjon og dialog kring miljøtilstand, miljømål, tiltaksprogram og overvåking. Målgruppa for dette dokumentet er derfor rettigheitshavarar, private og almenne brukarar av vassførekomstane, interesseorganisasjonar og andre interesserte. God vasskvalitet gir trivelege og varierte opplevingar i og langs vassdraga, som igjen kan bidra til auka trivsel og livskvalitet. Ei anna målgruppe er skuleklassar, som gjennom undervisningsopplegg kan adoptere eventuelle vassførekomstar / elvestrekningar og slik bli involvert i den nye vassdragsforvaltninga.

Mål for vassforvaltninga

Målet med forvaltningsplanarbeidet og Vassforskrifta er å oppnå god økologisk status eller godt økologisk potensiale i alle vassførekomstar innan 2021.

Dokumentet sin funksjon

Dette dokumentet er eit supplement til høyringsdokumentet «Vesentlege vassforvaltningsspørsmål – midtvegshøyring i arbeidet med forvaltningsplanen for vatn», som er utarbeidd for Vassregion Sogn & Fjordane av Fylkeskommunen og lagt ut på høyring 01.07.2012. (http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=60403&amid=3594335) Dokumentet som her ligg føre gir meir detaljkunnskap om påverknadar og utfordringar i vassområde Nordfjord, og vil bli nytta som bakgrunnsmateriale for tiltaksanalysar og overvåkingsprogram som skal lagast for vassområdet.

Det er høve til å kome med merknader til dette dokumentet, og innspel til arbeidet med forvaltning av våre vassressursar, ved å kontakte vertskommunen for prosjektet, Gloppen kommune: [email protected] – tlf 57 88 38 00. Sjå også heimesida til Vassområde Nordfjord på http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=47223

Arbeidet med dette dokumentet vart sett i gang av administrasjonen i Gloppen kommune, som er vertskommune for Vassområde Nordfjord. Prosjektleiaren for vassområde Nordfjord overtok arbeidet når han tok til i stilling i august 2012. I september var prosjektleiaren på ein besøksrunde til kommunane Stryn, Selje, Bremanger, Jølster, Eid og Vågsøy kommunar ved administrasjonen og politisk valde medlemar i Vassområdeutvalet. Det kom fram mykje nyttig lokal informasjon, som er teke med i dokumentet. 3

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

Stryn kommune omfatta av forvaltningsplan for perioden 2010 – 2015

Største delen av Stryn kommune var skilt ut som eige vassområde innanfor Vassregion Vestlandet i eit pilotprosjekt med vassforvaltning for planperioden 2010 – 2015. Dette gjeld Nordfjorden innanfor Hildenes – Steindøla og vassdrag som renn ut i denne delen av fjorden, deriblant Stryne-, Olden- og Loenvassdraga. Dette området inngår no i Vassområde Nordfjord, og vert omfatta av forvaltningsplanen for perioden 2015 - 2021.

2. Vassområdet og vassførekomstane

Nordfjord vassområde er eitt av 4 vassområde i Vassregion Sogn og Fjordane. Dei andre er Sunnfjord, Indre Sogn og Ytre Sogn. Lokaliseringa av Nordfjord vassområdet er vist på kartet nedanfor. Grensa til vassområdet føl vasskiljet og samanfell difor ikkje heilt med kommunegrensene.

Kart over Vassområde Nordfjord

Kommunar i Vassområde Nordfjord: Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Jølster, Selje, Stryn og Vågsøy.

I tillegg har følgjande kommunar mindre delar innanfor området: Luster, Skjåk, Stranda, Vanylven, Volda og Ørsta.

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

Vassområdet strekker seg frå innlandet med høgfjell og bre til havgapet i vest, med Stad og Kråkenes som værharde utpostar. Mykje vatn flyt gjennom området, mellom anna i store lakseelvar, som Hornindalvassdraget og elvane i Stryn og Gloppen. Hornindalsvatnet med største djupn på 514 m er den djupaste innsjøen i Nordeuropa. Der er høvesvis mykje jordbruk innanfor området, med avrenning som medfør utfordringar for vasskvaliteten. Det er eit betydeleg uttak av vasskraft i området. Fjorden og kysten kan by på fisk og skaldyr, og det førekjem hausting av tare til industrielt bruk. Fiskeoppdrett finner også gode vilkår her, men dei innerste delane av fjorden er nasjonal laksefjord og verna mot oppdrett.

Fylkesmannen har hatt i oppgåve å definere vassførekomstane, og klassifisere dei i høve miljøtilstand, ut frå eksisterande data og kunnskap. Resultatet av dette er allment tilgjengeleg på nettsida vann-nett.no.

Det er 4 kategoriar av vassførekomstar i vassområdet: grunnvatn, elvar, innsjøar og kystvatn (inklusiv fjordvatn). Dei tre sist nemnde går også under namnet overflatevatn. Ein vassførekomst er fysisk avgrensa og relativt einsarta med omsyn til naturlege tilhøve og menneskeskapt påverknad. Storleiken varierer, alt frå ein enkelt innsjø, ei elv, fleire elvar innafor eit avgrensa område (så kalt bekkefelt), eller eit avgrensa grunnvassområde eller kystområde. Tabellen nedanfor viser kor mange førekomstar det er i Nordfjord av kvar kategori. Elvar og bekkefelt dominerer i tal førekomsar, men ikkje nødvendigvis i storleik, då mange av elvane er små, og storleiken er oppgjeve i anna eining (km) enn resten av kategoriane (km2).

Registrerte vassførekomstar i Nordfjord vassområde:

Tal km2/km Elvar og bekkefelt: 278 5641,46 Innsjøar: 79 169,59 Kystvatn: 37 1320,02 Brakkvatn:: 0 0 Grunnvatn: 26 49,69 Vassførekomstar totalt: 420 7180,76

Dato for utdrag frå vann-nett.no: 04.10.2012

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

3. Påverknader – årsak, omfang og effekt

Påverknadar som førekjem ofte – i uprioritert rekkefølgje – elv, innsjø og kyst (tabell)

Type utfordring Årsak Omfang Effekt av Samfunnssektor påverknadene (drivkraft)

Kunnskapsmangel Lite data Stort

Uavklart spørsmål Usemje mellom om påverknad frå Fylkesmannen - fiskeoppdrett Fiskeridir. Vest

Vasskraftregulering Oppdemming, Stor / middels Kan påverke fisk: Energi redusert vandringshinder, vassføring mat, gyteområde

Flomverk og Oppdyrking av Middels / liten Einsarta straum og Landbruk forbygging av mark, flomsikring botntilhøve, tap av vassdrag biol. mangfald. Kan påverke fisk

Sur nedbør Langtransportert Middels / liten / Forsuring, fiskedød Industri, transport ureining ukjent etc.

Avrenning frå Forureining frå Ukjent / middels Overgjødsling Landbruk landbruk til elv og diffuse kjelder Oppblomstring av grunnvatn algar

Punktutslepp kloakk Kommunale Middels / liten Overgjødsling, Bustadar og avløp oppblomstring av næringsliv algar, helseskadar

Punktutslepp Industriutslepp Middels Bioakkumulering, Industri miljøgifter skadar på dyr og menneske

Rømt oppdrettsfisk Fiskeoppdrett Stor1 Konkurranse med Fiskeoppdrett villfisk, tap av genar

Lakselusspreiing Fiskeoppdrett Stor / liten Fiskeoppdrett

1 Innslaget av rømt oppdrettfisk i vassdraga varierer mellom år og mellom vassdrag. Det er mangelfull kunnskap om i kva grad innblanding av oppdrettsfisk fører til genetisk endring av villaksbestandar. Det er likeeins mangelfull kunnskap om dei biologiske konsekvensane av genetiske endringar. - Merknad Fiskeridirektoratet region Vest. 6

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

Miljøtilstand og risiko

Nedanfor er det vist utdrag frå vann-nett.no som viser korleis vassførekomstane av dei ulike kategoriane er fordelt på miljøtilstand og risiko. Risiko tyder i denne samanheng at vassføre- komsten er i risiko for ikkje å nå miljømåla innan 2021 grunna menneskeskapt påverknad.

Dette er ei førebels risikovurdering, som på bakgrunn av høyringsuttalar kan verte revidert. Det endelege utvalet av vassførekomstar med risiko, vil vere utgangspunktet for vidare arbeid med å vurdere overvåking og tiltak, fram mot ein endeleg forvaltningsplan.

Det går fram av diagramma nedanfor at datagrunnlaget er svært mangelfullt. Til dømes er berre 1 av 79 innsjøar i området klassifisert på bakgrunn av gode data, medan for resten er tilstanden antatt på bakgrunn av tilgjengelege opplysningar om vassførekomsten, påverknad og effekt av påverknad, eller ein generalisering av tilstanden i eit større område. I denne framstillinga er over halvparten (51 %) av innsjøane i vassområde Nordfjord vurdert med risiko for ikkje å nå miljømåla. Tilsvarande tal for elveførekomstane er 38 % av elvane og for kystvassførekomstane 30 %. For grunnvatn 31 % muleg risiko. Til samanlikning finn ein desse tala for heile Vassregion Sogn og Fjordane: innsjø 62 %, elv 57 %, kyst 28 % og grunnvatn 22 % risiko eller muleg risiko, og for heile landet: innsjø 42 %, elv 47 %, kyst 42 % og grunnvatn 31 % risiko eller muleg risiko.

Merk at det er tal vassførekomstar som er bakgrunn for prosenttala over. Dette avspeglar ikkje nødvendigvis storleiken (areal, volum, lengde) på vassførekomstane. Det er like vel store utfordringar å ta tak i, både nasjonalt og lokalt, når overvåking og / eller tiltak skal planleggjast for alle førekomstar som er vurdert med risiko. Meir kunnskap og undersøkingar kan føre til at vassførekomstar får endra status, ved å gå frå risiko til ikkje risiko, eller omvendt.

Vedlegg 1 er ei liste over alle vassførekomstar i Nordfjord som er vurdert med risiko.

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

Innsjøar Dato for utdrag frå vann-nett.no: 04.10.2012

Økologisk tilstand, innsjø Tilstand Antal Prosent Areal km2

Svært god 0 0 0

Antatt svært god 2 2,5 0,34

God 1 1,3 0,8

Antatt god 36 45,6 141,75

Moderat 0 0 0

Antatt moderat 37 46,8 26,27

Dårlig 0 0 0

Antatt dårlig 1 1,3 0,2

Svært dårlig 0 0 0

Antatt svært 0 0 0 dårlig

Uklassifisert 2 2,5 0,23

Miljøtilstand bestemmes på bakgrunn av overvåkingsdata. Antatt tilstand baseres på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger eller utilstrekkelige overvåkingsdata.

Kjemisk tilstand, innsjø

Tilstand Antal Prosent Areal km2

Oppnår god 1 1,3 0,61

Oppnår ikke god 0 0,3 0

Ikke klassifisert 78 98,7 168,98

Risiko, innsjø

Tilstand Antal Prosent Areal km2

Risiko 40 50,6 27,91

Mulig risiko 0 0 0

Ingen risiko 39 49,4 141,67

Risiko udefinert 0 0 0

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

Elvar Dato for utdrag frå vann-nett.no: 04.10.2012

Økologisk tilstand, elv Tilstand Antal Prosent Km

Svært god 0 0 0

Antatt svært god 6 2,2 117,12

God 0 0 0

Antatt god 163 58,6 4846,38

Moderat 0 0 0

Antatt moderat 91 32,7 565,53

Dårlig 0 0 0

Antatt dårlig 14 5 104,72

Svært dårlig 0 0 0

Antatt svært dårlig 0 0 0

Uklassifisert 4 1,4 7,71

Miljøtilstand bestemmes på bakgrunn av overvåkingsdata. Antatt tilstand baseres på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger eller utilstrekkelige overvåkingsdata.

Risiko, elv

Tilstand Antal Prosent Km Risiko 106 38,1 535,86 Mulig risiko 0 0 0 Ingen risiko 172 61,9 5105,61 Risiko udefinert 0 0 0

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

Kystvatn Dato for utdrag frå vann-nett.no: 04.10.2012

Økologisk tilstand, kystvann Tilstand Antal Prosent Areal km2

Svært god 0 0 0

Antatt svært god 1 2,7 0,89

God 1 2,7 1,56

Antatt god 28 75,7 1289,36

Moderat 0 0 0

Antatt moderat 7 18,9 28,21

Dårlig 0 0 0

Antatt dårlig 0 0 0

Svært dårlig 0 0 0

Antatt svært dårlig 0 0 0

Uklassifisert 0 0 0

Miljøtilstand bestemmes på bakgrunn av overvåkingsdata. Antatt tilstand baseres på en faglig vurdering av informasjon om påvirkninger eller utilstrekkelige overvåkingsdata.

Kjemisk tilstand, kystvann

Tilstand Antal Prosent Areal km2

Oppnår god 1 2,7 1,56

Oppnår ikke god 1 2,7 1,59

Ikke klassifisert 35 94,6 1316,87

Risiko, kystvann

Tilstand Antal Prosent Areal km2

Risiko 3 8,1 12,92

Mulig risiko 8 21,6 48,81

Ingen risiko 26 70,3 1258,29

Risiko udefinert 0 0 0

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

Grunnvatn Dato for utdrag frå vann-nett.no: 04.10.2012

Kjemisk tilstand, grunnvatn Tilstand Antal Prosent Areal km2

Oppnår god 0 0 0

Oppnår ikke god 0 0 0

Ikke klassifisert 26 100 49,38

Risko, grunnvatn

Tilstand Antal Prosent Areal km2 Mulig Risiko 0 0 0 risiko

Mulig 8 30,8 24,31 risiko

Ingen 18 69,2 25,37 Ingen risiko risiko

Risiko 0 0 0 udefinert

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

Påverknader som dekker dei største områda og dei belastningane som er mest viktig å utbetre i vassområdet (tabell)

Påverknad Vassførekomst Mogleg tiltak og Ansvarlig Positive (ar) navn/ ID venta effekt sektormynde ringverknader

Regulering av Bremanger: Krav om NVE Fiske, jakt, vassdrag Ålfoten minstevassføring, utmarksbeite, Svelgen tiltak for å auke turisme Gloppen: variasjon i Gloppeelva/ straum- og Breimsvassdr. botntilhøve, Stryn: Innvik vandretrapp Hornindal: Tussa Mange SMVF- kanditatar (svært I tillegg små- modifisert kraftverk i dei vassførekomst) fleste komm.

Flomverk og Flate land- Tiltak for å auke NVE Fiske, turisme forbygging av bruksområde variasjon i straum vassdrag og i tettstadar og botntilhøve

Sur nedbør, Hovudsakeleg Internasjonale Nasjonale Fiske, turisme middels grad i Bremanger avtalar. styresmaktar kommune, Blir ikkje arbeidd elvar i fjell- med på områda aust vassområdenivå. for Svelgen

Forureining Særleg Driftstiltak, m.a. Kommunen Fiske, bading, landbruk Gloppen, Eid, gjødselplan, rekreasjon, Jølster, Stryn, plassering turisme elv Hornindal rundball

Forureining Flate Driftstiltak, m.a. Kommunen Helse, landbruk landbruks- gjødselplan, plas- næringsmiddel område sering rundball verksemder grunnvatn

Forureining Nordfjordeid, Flytte Kommunen / Fiske, bading, kommunale avløp Svelgen, utsleppspunkt, Fylksemannen rekreasjon, Skavøypollen, avløpsreinsing turisme, Måløy, prossessvatn Storelva Breim til næring Lobukta Strynebukta

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

Påverknad Vassførekomst Mogleg tiltak og Ansvarlig Positive (ar) navn/ ID venta effekt av sektormynde ringverknader tiltaket

Industriutslepp Måløy Kommunen / Fiske, bading, Skavøypoll Fylkesmannen rekreasjon, Svelgen / / Klima- og turisme, Nordgulen forurensnings- prossessvatn Nordfj.eid direktoratet til næring Moldefjorden Lobukta, Stryn

Avfallsdeponi Grunnvatn og Kommune, elv Fylkesmannen

Rømt Eidselva Fiskeri- Fiske, oppdrettsfisk Hjalma direktoratet rekreasjon, Gloppeelva turisme Ryggelva Hopselva Åelva Dalsbøvassdr. Stryneelva Loenelva Oldenelva

Lakselus Eidselva Mattilsynet Fiske, Hjalma rekreasjon, Gloppeelva turisme Ryggelva Hopselva Åelva Stryneelva Loenelva Oldenelva m.fl.

Avgrensa NVE / Fiske, bading, vassgjennomstra Fylkesmannen rekreasjon, uming: Vegfylling, turisme molo

Eutrofiering frå Registrert liten Fylkesmannen Fiske, bading, fiskeoppdrett grad av rekreasjon, påverknad turisme

Taretråling Bremanger Fiskeri- Fiske, direktoratet rekreasjon, turisme

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

Kort omtale av igangsette miljøtiltak

I kommunane skjer det kontinuerleg eit arbeid som førebygger ureining og betrar miljøtilhøva, mellom anna ved oppgradering av avløpsnett, drikkevassforsyning m.m.

Statens vegvesen har sett i gang tiltak for å førebyggje påverknad frå veg og forbetre tilstanden i vassdrag ved planlegging og utføring av nye/oppgraderte vegar, samt ved reinsing og overvaking.

Prosjektet «Fisk i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane» er eit samarbeid mellom mange regulantar (kraftverkseigarar) og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Målsettinga med prosjektet er å samordne fiskeribiologiske undersøkingar i regulerte vassdrag. Nyare vasskraftkonsesjonar er ofte underlagt krav om minstevassføring, slik at deler av økosystema i vassdraga kan verte tekne i vare.

Fiskeoppdrett er peika på som kjelde til spreiing av lakselus til ville lakse- og aurebestandar. I tillegg er det meldt om at rømt oppdrettsfisk kan ha innverknad på villaksen. Sportsfiskarane gjer ein verdfull innsats med å sende skjellprøver til analyse, for å få estimat på mengde rømt oppdrettsfisk. Hos Fiskeristyresmaktene har arbeidet med å overvake effekt av rømt oppdrettsfisk og forebyggjande tiltak mot rømming av oppdrettsfisk høg prioritet.

Når det gjeld tiltak mot påverknad frå akvakultur vert regjeringa si «Strategi for en miljømessig berekraftig Havbruksnæring» lagd til grunn. Fiskeridirektoratet har ein nullvisjon når det gjeld rømming. Fiskeristyresmaktane har sett i verk ei rekke tiltak for å førebygge at oppdrettsfisk rømmer frå settefiskanlegg og matfiskanlegg. Tiltaka er gjort greie for i Fiskeridirektoratets sin tiltaksplan mot rømming av oppdrettsfisk.

Tiltak mot lakselus blir regulert i nasjonal luseforskrift. I tillegg set Mattilsynet krav til årleg våravlusing av oppdrettsanlegga. Strategien er forskriftsfesta.

Tiltak etter forvaltningsplanen for Vassområde Stryn 2010 – 2015 går fram av Vedlegg 2.

Eksempel på tiltak:

Vassførekomst Tiltak Ansvarlig for tiltaket namn/ ID

0282012300-2-C Renseanlegg for Måløy Vågsøy kommune Ulvesundet - Måløy og Fastlandssida med utslepp ved Moldøen.

0282011800-C Tilknytning av Gloppen kommune Gloppefjorden bustadområdar til silanlegg med neddukka utslepp

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

4. Vesentlege brukarinteresser Reint vatn er livsnødvendig, for naturen, i dagleglivet og innan næringsverksemd. Mykje glede er også knytt til bruk av vatn, i samband med rekreasjon, bading, båtliv og fiske.

Avløp

Vatn vert også brukt som middel for å kvitte seg med avfall gjennom avløp, både frå hushaldningar og verksemder. Dette har ikkje sjeldan ført til konfliktar med behovet for reint vatn, sjølv om moderne avløpssystem med rensing og flytting av utsleppspunkt, har redusert problema. I Måløy er det 4 fiskemottak som er drifta av Måløy Seafood og Norway Pelagic (3 mottak). Sildemelfabrikken Welcon ligg i same området og er avhengig av reint prossessvatn frå sjøen. Grovt rekna går 40 % av avløpsvatnet frå husstandane i Måløy ureinsa ut i Ulvesundet. Det er registrert ureining av E. coli bakteriar i denne kystvassførekomsten.

Ulvesundet ved Måløy. Vassførekomst ID 0282012300-2-C. Foto: S. Hjohlman

I Loen er slakteriet til Nordfjord Kjøtt ei stor kjelde til organiske utslepp. Loen har elles fleire hotell, og reiselivsaktivitet aukar avløpsmengda i turistsesongen.

Utslepp av steinstøv og slam frå bergverksemd kan kome i konflikt med fiskeoppdrett, kommersielt fiske, fritidsfiske og rekreasjon, jamfør Bremanger Quarry, som i dag har utslepp i Nordgulen og har søkt om utslepp ved Hennøya i Frøysjøen.

Regulering for vasskraft og flaumsikring

Regulering av vassdrag, i samband med vasskraft eller flaumsikring, kan ha stor innverknad på plante- og dyrelivet, og såleis påverke biologisk mangfald. Vandring av anadrom fisk (laks og sjøaure), kan bli påverka og dette inneber ein konflikt med sportsfisket og tilhøyrande turistnæring. På Stadlandet er ein lokalitet med Elvemusling i Dalsbøvassdraget truga av redusert vassføring som følgje av fysiske inngrep. 15

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

Elvar som er verna mot vasskraftutbygging: Olden-, Loen- og Strynevassdraga i Stryn kommune Hornindalvassdraget i Eid, Hornindal og Stryn kommunar Ryggelva i Gloppen kommune Rimstadvassdraget i Selje og Vågsøy kommunar Dalsbøvassdraget i Selje kommune Vingelva i Bremanger kommune

Infrastrukturtiltak

Infrastrukturtiltak i form av vegbygging og urbanisering har fleire stadar medført omfattande utfylling av massar i strandsona for å vinne landareal. Stryn og Loen har verdfulle elvedelta som er sterkt modifiserte med utfylling, kanalisering og stenging av sideelvar/flaumløp. Deltaområdet i Stryn sentrum utgjorde i naturtilstand eit av dei største og best utvikla deltasystema på Vestlandet. I Olden og på Nordfjordeid er elvedelta nedbygde på liknande måte men i mindre omfang.

Akvakultur

Fiskeoppdrett er ein viktig brukar av vassressursane, men har også utfordringar når det gjeld å ivareta miljøomsyn. I oversikta frå Fylkesmannen (vann-nett.no) er det ikkje vesentleg forureining frå fiskeoppdrett. Derimot er ein rekke elvar påverka av lakselus og rømt oppdrettslaks. 2

Oppdrettsanlegg i Ytre Nordfjord. Vassførekomst ID 0282011200-C. Foto: S. Hjohlman

Det er oppretta nasjonale laksevassdrag og laksefjordar med formålet å gi eit utval av dei viktigaste laksebestandane i Norge eit særleg vern. Nordfjorden har status som nasjonal

2 Bruk av data, målemetodar og effektindikatorar for å vurdere rømt oppdrettsfisk og lakselus på villfisk er ikkje omforent mellom Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. Mattilsynet og Fiskeridirektoratet meiner at vurderingskriteria brukt i Lakseregisteret for å vurdere påverknad frå rømt oppdrettsfisk og lakselus på villfisk ikkje kan nyttast. - Merknad Fiskeridirektoratet region Vest. 16

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

laksefjord, og det er ikkje tillatt med akvakulturanlegg innanfor linjene Stårheim-Hamnes i Eidsfjorden og Finnvika-Åseneset, like innanfor Anda-Lote. Det er 3 nasjonale lakseelvar i Nordfjord Vassområde: Eidselva i Eid kommune, og Strynselva og Oldenelva i Stryn kommune.

Anna vern

Andre deler av vassområdet som er verna er Jostedalsbreen nasjonalpark, landskapsvernområda Breheimen, Strynefjellet, Naustdal-Gjengedal og Ålfotbreen, samt ei rekkje naturreservat som vernar dyr, plantar og naturtypar. Dette regelverket er med på å sette rammer for bruk av vassressursane.

Verna drikkevasskjelder i Bremanger kommune: Hamreelva i Davik, Lisetvatnet ved Kalvåg, Rylandsvatnet på Ryland, samt Svelgsvatnet, Sørdalsvatnet, Hjelmevatnet og Storbotnvatnet (Flora kommune) i Svelgen.

Taretråling

Tråling etter tare førekjem mange stadar på kysten. Det har lenge vore omdebattert i kva grad dette kan påverke fiskebestandane og såleis kome i konflikt med kommersielt fiske og fritidsfiske.

5. Når vi miljømåla i 2021? Med dei kunnskapsmanglar som er avdekka og det store talet med påverka, eller muleg påverka, vassførekomstar, ligg det eit stort kvalitetssikringsarbeid framfør oss, for å definere kor tiltak må settast inn. Vonaleg vil det kome innspel frå interesseorganisasjonar, brukarar og interesserte, som vil vere med på å fylle ut kunnskapslukene. Å legge til rette for medverknad ved informasjon og dialog er difor sentralt i arbeidet vidare. I denne prossessen kan også nye vassførekomstar som ikkje når miljømåla føye seg til lista.

Vassførekomstar og område ein bør sjå spesielt på i det vidare arbeidet

Vassførekomstar som blir brukt til samfunnsnyttige formål, og der fysiske inngrep har ført til at dei ikkje oppnår god økologisk tilstand, kan bli definerte som svært modifiserte vassførekomstar (SMVF). Døme er vassdrag som er nytta til elkraftproduksjon, samt kystvatn med hamnar og skipsfart. For SMVF er målet god økologisk potensiale, som er eit mindre strengt krav. Fleire av dei regulerte vassdraga i Nordfjord er kandidatar til SMVF, og kan såleis få nedjustert miljømåla.

Landbruksavrenning utgjer ein utbredt påvirkning i vassområdet. Avbøtande tiltak kan vere kommunal oppfølging av eksisterande regelverk som gjeld gjødsling og plassering av rundballar m.m.

Vassførekomstar nærast dei største punktkjeldene til ureining peikar seg ut i vidare arbeid med overvåking og tiltaksanalysar. Dette gjeld særleg industri- og kommunale utslepp, til

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

dømes i Svelgen-Nordgulen, Moldefjorden, Måløy, Skavøypollen, Nordfjordeid, Storelva på Breim, Gloppefjorden, Loen og Strynebukta.

Det skjer mykje i kommunane på avløpssida. Dei registrerte opplysningane om påverknad kan vere utdaterte. Ny informasjon frå kommunane om dette arbeidet vil kunne bidra til kvalitetssiking av registrerte data.

Lakselus og rømt oppdrettsfisk er registrert med påverknad på fleire elvar. Innspel frå Selje og Bremange kommunar pekar i retning av at tilstanden er betra i mange elvar, grunna nedlegging og flytting av oppdrettsanlegg. Dette må vurderast nærare og kan eventuelt føre til «friskmelding» av enkelte vassførekomstar, utan at vidare tiltak blir naudsynt. På den andre sida kan situasjonen ha forverra seg andre stadar, og problema må viast stor merksemd.

Båthamnar bør få merksemd i høve forureining med miljøgifter. Dette gjeld både småbåthamnar, som ofte ligg i innelukka område med lite vassutskiftning, og hamnar for store skip.

Fullstendig liste over vassførekomstar med risiko for ikkje å nå miljømåla er vist i Vedlegg 1.

Hovudutfordringane og kven er dei viktigaste problemeigarane.

I vassområdet står vi overfor viktige utfordringar knytt til å ta vare på naturmangfaldet, handtere forureiningsproblem, avverje og rette opp øydeleggjande fysiske inngrep, handtere hydrologiske endringar som følgje av endra arealbruk og å vere førebudd på konsekvensar av ekstremnedbør, flaum og andre følgjer av klimaendringar. Det er og naudsynt å handtere interessemotsetnader når det gjeld bruk av vassdrag og sjø, areal langs vassdrag og sjø, og fiske.

Å redusere tilsig frå jordbruk, avløp/ kloakk og industri til elv og sjø , og å redusere eventuell forureina grunn og sediment er viktige utfordringar i Vassområde Nordfjord. Vasskraftutbygging, forbygging (flaumvern), kanalisering og utfylling pregar ein del av vassførekomstane og fleire vassførekomstar må reknast som sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF). Det vil bli sett eigne miljømål (godt økologisk potensiale) for desse vassførekomstane. Det er naudsynt med meir kunnskap om mogleg forureining av einskilde grunnvassførekomstar og om miljøgifter, spesielt i sjøområda.

Utviklingstrendar som påverkar vassmiljøet.

Når det gjeld framtidige utfordringar veit vi at auka folketal og økonomisk vekst vil gje auka transportbehov. Folketalet vil auke mest i byar og regionsenter, men det vert også trong for meir effektiv kommunikasjon mellom desse. Dette fører til bygging av nye vegar og opprusting av eksisterande i Sogn og Fjordane. Til saman vert det mykje anleggsarbeide som vil føregå også langs vassdraga i fylket, og dette gjev utfordringar både når det gjeld arealbruk og avrenning.

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

I takt med auka kunnskap og velstand har samfunnet blitt flinkare til å forvalte naturressursane på ein bærekraftig måte. Likevel, krav om nye arbeidsplassar, bustadar og tilrettelegging for rekreasjon vil alltid kunne kome i konflikt med naturverdiar og andre brukarinteresser.

Manglande verkemiddel

Det vert eit formidabelt arbeid å iverksette tiltak får å avbøte dei menneskeskapte påverknadene på alle dei vassførekomstar som er vurdert med risiko for å ikkje oppnå miljømåla i 2021. Økonomi og personalressursar vil sette klare grensar for dette arbeidet.

Kunnskapsgrunnlaget

Som vist i kapittel 3, er det mangel på data frå nær sagt alle vassførekomstane. Å tette kunnsapshola i noko omfang, kan difor verke optimistisk, utfrå dei knappe økonomiske ressursar som kommunane disponerar. Det blir difor viktig å hente inn opplysningar gjennom medverknad frå brukargrupper, interesseorganisasjonar m.v. Det er også avgjerande for kvaliteten på vassforvaltninga at prøvetaking /overvåking blir planlagt nøye slik at ein får mest muleg kunnskap ut av kvar krone. Sånn sett er det ein fordel med den heilskapelege tilnærming som Vassforskrifta legg opp til med samarbeid mellom fleire sektorar og fagmiljø.

Miljøverndepartementet arbeidar med å utvikle ei kvalitetsnorm for villaks med heimel i naturmangfaldlova § 13 parallelt med at Fiskeri- og kystdepartementet arbeidar med utvikling av målemetodar og grenseverdiar og kva som skal vere akseptabel miljøpåverknad frå havbruk med særlig fokus på genetisk integritet/rømming og lakselus på villfisk.

Desse prosessane som no er i gang vil kunne bidra med eit forbetra kunnskaps- og vurderingsgrunnlag om villaks og dei menneskeskapte faktorane som villaksen er påverka av som igjen vil gjere det naudsynt å oppdatere karakteriseringsresultata etter høyringa.

I heile vassområde Nordfjord er det registrert 26 grunnvassførekomstar. Av desse ligg heile 18 stk i Stryn kommune, og vart registrerte i pilotprosjektet for indre delar av Stryn (planperioden 2010 – 2015). Det er aktuelt å definere fleire vassførekomstar som er aktuelle for vassuttak, samt å registrere eventuell menneskeskapt påverknad på desse, særleg frå jordbruk, vegar, grusuttak, busetnad og nedlagde avfallsdeponi.

Avrenning av plantevernmiddel er lite undersøkt, både med omsyn til kva middel som har vore og er i bruk på dei ulike områda for frukt- og bærdyrking. Det er også usikkert om avrenning er eit problem og om reststoff i godkjente plantevernmiddel er miljøgifter. Dette bør klargjerast nærare og det bør utarbeidast eit overvakingsopplegg for områda der plantevernmidlar er mykje brukt.

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord

VEDLEGG 1

Vassførekomstar med risiko for ikkje å nå miljømåla. Utdrag frå vann-nett.no 22.09.2012., med tilleggsopplysningar i kursiv.

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord. Vedlegg 1. Vassførekomstar med risiko for ikkje å nå miljømåla. Utdrag frå vann-nett.no 22.09.2012., med tilleggsopplysningar i kursiv. Kommune Vassførekomst- Namn Risiko Økologisk Grad av Påverknad Kommentar ID tilstand påverknad

Flora 086-174-R Bekkefelt NV for Ålfotbreen Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Jølster 087-42-R Befringselva Risiko Moderat Middels grad Flomverk og forbygninger 1060 m tosidig forbygging. Middels grad Med minstevannsføring Regulant Befring Kraft as (konsesjon 22.februar 2002). I perioden 1.mai til 30.september skal det sleppast ei minstevassføring på 110 l/s forbi inntaksdammen. Jølster 087-57-R Befringselva/Votedalselva Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Middels grad Flomverk og forbygninger Omlag 15 km ein- og tosidig erosjonssikring. Liten grad Med minstevannsføring Regulant Hjelle kraftverk as: Det skal slippes følgende minstevannføringer forbi inntaket til Hjelle kraftverk i Våtedalselva: I tidsrommet fra 1. oktober til 30. april: 0,8 m'/s I tidsrommene fra 1. til 31. mai og 1. til 30. september: 1,5 m'/s I tidsrommet fra 1. juni til 31. august: 3,0 m3/s Hvis tilsiget er mindre enn minstevannføringen, slippes hele tilsiget. Alle vannføringsendringer skal skje med myke overganger. Kraftverket skal ikke kjøres når tilsiget er mindre enn minste slukeevne for kraftverket, dvs. at inntaksmagasinet ikke skal utnyttes til start-/stoppkjøringer. Jølster 087-77-R Fossheimselva Risiko Moderat Liten grad Flomverk og forbygninger Om lag 270m tosidig forbygging ved utlaupet til Fossheimsvatnet. Middels grad Med minstevannsføring Regulant Fossheim Energiverk AS. Avløp frå Bolsetbekkene (nedbørfelt 4,4 km2) overført til inntaksmagasinet. Inntaksmagasin HRV kote 530,0 og LRV kote 524,0 moh, reguleringshøgde 6,0 m. Gjennom ventilen i inntaksdammen skal det sleppast vassføring på 200 l/s i perioden 15.mai - 15.september. Om samla tilløp til inntaket er mindre enn 200 l/s skal heile tilløpet sleppast. Jølster 087-29513-L Trollebotsvatn Risiko - Stor grad Vannføringsregulering Regulant Fossheim Energiverk AS. Nat.vst. kote 1064,0 moh, HRV 1064,0 og LRV 1050,0 moh. Reguleringshøgde 14,0 m. Vasstanden i Trollebotsvatn skal normalt vere oppfylt til kote 1064,0 innan 1.juli. Denne sommarvasstanden skal haldast fram til 10.oktober. I perioden 10.oktober - 30.mars kan det tappast frå Trollebotsvatn. Tappinga vil føregå som eingongs nedtapping med konstant ventilopning. Jølster 087-40-R Veitebergselva Risiko Moderat Middels grad Flomverk og forbygninger Nedre del forebygd Liten grad Uten minstevannsføring Ikkje konsesjonspliktig kraftverk. Kraftverket er plassert på Veiteberg og utnytte fallstrekninga i Veitebergselva mellom inntaket på kote 455 og kraftstasjonen på kote 288. Nedbørfeltet er på 10,9 km2, middelvassføringa ved inntaket er berekna til 0,89 m3/s og alminneleg lågvassføring til 0,04 m3/s. Det planlagde kraftverket får ein installert effekt på 1,8 MW og ei maksimal slukeevne på 1,4 m3/s. Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord. Vedlegg 1. Vassførekomstar med risiko for ikkje å nå miljømåla. Utdrag frå vann-nett.no 22.09.2012., med tilleggsopplysningar i kursiv. Kommune Vassførekomst- Namn Risiko Økologisk Grad av Påverknad Kommentar ID tilstand påverknad

Jølster 087-23-R Eggjeelva Risiko Moderat Liten grad Flomverk og forbygninger ca 175m einsidig forbygging. Liten grad Med minstevannsføring Regulant Egge Kraft as: Hele året skal det til en hver tid slippes en minstevannføring på 60 I/s i Eggjeelva forbi inntaket til Egge kraftverk. Hvis tilsiget er mindre enn 60 Us, slippes hele tilsiget. Kraftverket skal ikke kjøres når tilsiget er mindre enn minste slukeevne for kraftverket, dvs. at inntaksmagasinet ikke skal utnyttes til start-lstoppkjøringer.

Selje 091-16-R Dalsbøvassdraget Risiko Moderat Liten grad Sur nedbør Selje 091-17-R Dalsbøvassdraget Risiko Dårlig Stor grad Påvirket av rømt fisk Liten grad Sur nedbør Middels grad Flomverk og forbygninger Storelva. Forbygd i nedre del og flomløp stengt. Selje 091-31074-L Fjellvatnet Risiko Dårlig Stor grad Fiskeoppdrett Rapport frå Høgskulen i Sogndal Stor grad Andre introduserte arter Regnbogeaure (utfiska?) Selje 091-25-R Flatrakelva Risiko Moderat Liten grad Påvirket av lakselus Betring etter at fiskeoppdrett er flytta vekk? Liten grad Flomverk og forbygninger Flatakerelv: 280m ein- og tosidig forbygging. Selje 091-21-R Hoddevikelva Risiko Moderat Liten grad Flomverk og forbygninger 120m einsidig forbygging. Selje 091-30981-L Sætrevatnet Risiko Moderat Liten grad Sur nedbør Basert på nabovassforekomst Selje 0282012600-C Moldefjorden Mulig Moderat Liten grad Fiskeoppdrett Matfisk: Hatlenes 260 t MTB (torsk) (er avvikla) risiko Middels grad Industri (ikke-IPPC) fiskeforedlingsbedrift i ytre del av fjorden Vågsøy 091-20-R Bekk frå Deknepollen Risiko Moderat Stor grad Infrastruktur på land Vågsøy Pollvatnet, Deknepollen Fare for akutte utslepp frå industri i området Vågsøy Nygårdsvatnet Kjelde for drikkevatn til Måløy og Deknepollen Vågsøy Vassdalselva, Bryggja Småkraftverk etablert Vågsøy Totlandselva Småkraftverk etablert Vågsøy 089-9-R Rimstadelva Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Liten grad Påvirket av lakselus Vågsøy 0282011102-C Skavøypollen Mulig Moderat Middels grad Annen diffus kilde tidl. belastning fra bl.a. sagbruk og trandamperi risiko Middels grad Industri (ikke-IPPC) skipsverft Middels grad Renseanlegg 2000 PE løyve for 550 p.e., nivå 1999: 415 p.e., strandsonebefaring antyder overgjødsling Vågsøy 0282012300-2- Ulvesundet - Måløy Mulig Moderat Middels grad Industri (ikke-IPPC) 4-5 fiskemottak/fiskeindustri, + div. mindre industri? Verlo verft C risiko Middels grad Renseanlegg 2000 PE Avløp. Gjentatte målingar av E.coli-ureining. 22

Vågsøy 0282012300-1- Ulvesundet - Raudeberg Mulig Moderat Middels grad Industri (ikke-IPPC) 2 skipsverft ved Raudeberg, fiskemottak? C risiko Vågsøy Vatn på Silda Vasskjelde

Stryn 087-17-R Hildeelva Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Ein del husdyrdrift. Overflateavrenning av gjødsel og pressaft frå silo. Ukjent grad Skogbruk Uvesentlig Fysisk endring av elveløp Remeelv(Kvitlaelv) - sprengt bergskrent og berggrunn. grad Liten grad Flomverk og forbygninger Remeelv(Kvitlaelv. 15m plastring. Floelv (ved Innvik Kyrkje): ca 100m einsidig forbygging fordelt på to stader. Stryn 087-36-R Storeloga / Tverrelva Risiko Moderat Liten grad Annen landbrukskilde Lite jordbruk i nedbørfeltet. Potensiell overflateavrenning gjødsle og pressaft, men vurdert som liten belastning i dag. Ukjent grad Skogbruk Liten grad Annen regulering Regulant Stryn energi as. Det er etablert utjevningsbasseng i Storeloga med 1,0 m regulering. Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Stryn Energi as (kgl res 6.august 2004). Tverrelva vert overført til Storelva oppstraums inntak Innvik kraftverk. Stryn 089-24-R Ulva Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Tidlegare registrert problem med algetilvekst, men manglar systematisk undersøking. Framleis noko jordbruksdrift og potensial for overflateavrenning gjødsel og pressaft. Ukjent grad Skogbruk Ukjent grad Søppelfyllinger Åsane avfallsplass er nedlagt. Prøver vart teke frå plassen 1995 og 2000 og dokumenterte ureining. Må fylgjast opp. Middels grad Grøfting av landområder Noko dyrking. Liten grad Renskning/mudring Kverndammen vart utgraven (tidlegare myr) på slutten av 1990- talet. Her er nå eit vatn, der det er ei fiskestamme. Dammen har ein del eutrof karakter. Ukjent grad Sur nedbør Ukjent grad Med minstevannsføring Ulvedalsvatnet er ei demme for kvernhus og sag. Liten grad Fiskevandringshinder Ulva er demt med terskel i utløpet av vatnet. Regulering av påslepp i høve kvernhus

Stryn 087-16-R Storelva Innvik Risiko God Liten grad Annen landbrukskilde Lite jordbruk i nedbørfeltet. Potensiell overflateavrenning gjødsle og pressaft, men vurdert som liten belastning i dag. Ukjent grad Skogbruk Middels grad Flomverk og forbygninger 700m tosidig forbygging. Middels grad Annen regulering Regulant Stryn Energi as. Det vert etablert inntaksmagasin i Storelva med reguleringsgrenser HRV kote 544,0, LRV kote 541,0 moh, reguleringshøgde 3,0 m. Stor grad Med minstevannsføring Regulant Stryn Energi as (kgl res 6.august 2004). Det skal sleppast ei minstevassføring frå inntaksdammen på 100 l/s i perioden 15.juni - 15.oktober. I periodar der tilløpet er mindre enn kraftstasjonen si minste driftsvassføring (300 l/s) skal delar av tilløpet sleppast frå dammen og resten gjennom omløpsventilen i kraftstasjonen. Stryn 087-4-G Innvik grunnvassførek. Mulig God Ukjent grad Annen landbrukskilde risiko Middels grad Fra avfallsplass Stryn 088-2-R Dalelva Risiko Moderat Liten grad Annen landbrukskilde Ein viss jordbruksaktivitet, men liten belastning på elva. Ukjent grad Skogbruk Ukjent grad Spredt bebyggelse Tre større reiselivsbedrifter har sandfilter-rensing av kloakk. Berre prøvetaking kan avsløre om spredte avløp belastar elva. Ukjent grad Grøfting av landområder Utløpsområdet i Oldevatnet er dyrka og forbygd. Vanskeleg å sjå omfanget av endringa av våtmarka. Stor grad Fysisk endring av elveløp Ein relativt lang elvestrekning i nedre del er kanalisert. Ukjent grad Sur nedbør Stor grad Flomverk og forbygninger Om lag 4,6km tosidig forbygd/kanalisert. Stryn 088-10-R Erdalselva Risiko Moderat Liten grad Annen landbrukskilde Ein del jordbruk i nedslagsfeltet.Ingen konkrete data, men vurdert å ha potensiale for overflateavrenning husdyrgjødsel, avhengig av landskap, vegetasjon, klima og landbruksaktivitet. Ukjent grad Skogbruk Ukjent grad Grøfting av landområder Stort sandurområde i Erdal er fulldyrka/elva er kanalisert. Endring frå våtmarksområde til jordbruksareal, omfanget ukjent. Stor grad Fysisk endring av elveløp Elva er kanalisert over Erdalsflatene. Ukjent grad Sur nedbør Stor grad Overføring av vann Mykje breslam i elva er naturleg. Stor grad Flomverk og forbygninger Om lag 2450m forbygging. Av dette ca 1140m tosidig. Stryn 088-24-R Høgalmelva Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Har eit potensiale for overflateavrenning gjødsel/pressaftl i periodar med mykje nedbør og flaum. Manglande vegetasjonsbelte aukar risikoen for belastning Stor grad Landbrukstiltak Elveløpet er i si tid retta ut og senka for å rasjonalisere landbruksareala og unngå flom og utvasking/erosjon. Stor grad Flomverk og forbygninger Elva er i stor grad retta ut og forbyggd 24

Stryn 0282012100-3- Lobukta Risiko God Liten grad Annen landbrukskilde Liten registrert belastning, men har eit potensiale for tilførsel av C gjødsel/pressaft og plantevernmiddel som kanskje bør overvåkast. Stor grad Industri (ikke-IPPC) Nordfjord Kjøtt AS Middels grad Renseanlegg 10000 PE Avløp i 2000: ca 750 p.e. fra befolkninga, totalt 8700 p.e. med industrien (slakteriet). 2011: Slakteriet vil utvide. Auka avløp i turistsesongen frå Aleksandra hotell, Loenfjord hotell og Loen hotell. Liten grad Havner Småbåthavn Stryn 088-40-R Loenelva nedre del Risiko Dårlig Liten grad Annen landbrukskilde Produksjonen i Loen er hovudsakleg frukt, bær og grønt. Særleg nedre delar er intensivt drive. Avrenning plantevernmiddel bør undersøkjast nærare. Ukjent grad Søppelfyllinger Ulovleg avfallsplass med organisk materiale stoppa 2007, drenerer til utløsosen av Lovatnet. Ukjent grad Industri (ikke-IPPC) Tidlegare hadde vi avrenning av sement frå Stryn Betong. Vi kan også ha hatt noko avrenning av oljehaldig materiale frå industriareal. Dette skal vere rydda opp i. Stor grad Påvirket av rømt fisk Rådgivende Biologer AS Stor grad Påvirket av lakselus Middels grad Grøfting av landområder Påverknaden spesielt stor i utløpsosen i sjøen. Middels grad Annen påvirkning Kategori 5a for laks og sjøaure Middels grad Fysisk endring av elveløp Frå kryssing av hovudveg ut mot sjøen er elva tvinga inn i eitt elvefar og gjekk tidlegare på ei elvevifte. Stor grad Overføring av vann Elva har naturleg høg turbiditet på grunn av isbreaktivitet. Middels grad Flomverk og forbygninger Forbygging i utløpet av Lovatnet? Ukjent grad Annen regulering Middels grad Fiskevandringshinder Terskler i nedre del av elva Middels grad Dumping/fylling av Ein del utfylling i elveleiet frå veg og parkering ved Tjugen masser

Stryn 088-3-R Oldenelva Risiko Dårlig Liten grad Annen landbrukskilde Nesten ikkje husdyrdrift igjen, men kan nok vere ein viss overflateavrenning gjødsel og pressaft frå rundballar. Omfanget likevel lite i høve til reinsekap. i elva. Ukjent grad Spredt bebyggelse Ukjent grad Industri (ikke-IPPC) Svært lite industri i vassdraget. Ukjent grad Renseanlegg 2000 PE Ingen kommunale avløp i vassdraget Stor grad Påvirket av rømt fisk Stor grad Påvirket av lakselus Middels grad Grøfting av landområder Stor utfylling, spesielt på austsida av utløpsosen i sjøen. Liten grad Annen påvirkning Kategori 5a for laks og sjøaure Liten grad Flomverk og forbygninger Liten grad Annen regulering 1 minikraftverk og 1 mikrokraftverk ved Laukelandsfossen Middels grad Dumping/fylling av Ein god del utfylling for å innvinne areal til industri/handel i masser utløpsosen ut i fjorden. Stryn 0282012100-2- Strynebukta Risiko Svært Liten grad Annen landbrukskilde Liten registrert belastning i høve til reinsekapasitet, men har eit C god potensiale for tilførsel av gjødsel/pressaft som kanskje bør overvåkast. Middels grad Byer/tettsteder Liten grad Industri (ikke-IPPC) Litt industri Stor grad Renseanlegg 2000 PE Avløp i 2000: Om lag 2300 p.e. til Strynebukta Stryn 088-13-R Stryneelva Risiko Dårlig Liten grad Annen landbrukskilde Ein del husdyrdrift. Overflateavrenning av gjødsel og pressaft frå rundballar. Omfanget likevel vurdert som lite grunna god rensekapasitet i elva. Liten grad Spredt bebyggelse Ein del spredte avløp oppstrøms Stryn sentrum og opp til nedre Floen. Liten grad Gruver Lite areal av grustak og pukkverk. Liten grad Søppelfyllinger Nedlagt avfallsplass på Øvreeide. Ingen målte påvirkningar, mulig deponert tønner med cellulosetynnar.. Ukjent grad Industri (ikke-IPPC) Industri berre i nedre del av vassdraget. Ein del asfalterte flater. Ukjent grad Renseanlegg 2000 PE Kommunale avløp ved Stryn sentrum er sanert. Ein del avløp kan kome inn i vassdraget høgare oppe. Stor grad Påvirket av rømt fisk Driftsplan for Stryneelva Stor grad Påvirket av lakselus Stor grad Grøfting av landområder Store inngrep i våtmarksområdet i utløpet av elva i fjorden. Lite endring etter 1990. Liten grad Annen påvirkning Kategori 5a for laks og sjøaure i 2007 Ukjent grad Sur nedbør Middels grad Flomverk og forbygninger Omlag 3,6 km langs Stryneelva er sikra mot erosjon og flaum. Fleire stengde flaumløp. Middels grad Fiskevandringshinder 5 terskler i elva i regi av NVE

Stryn 088-25-R Ytreeidselva nedre del Risiko Dårlig Liten grad Annen landbrukskilde Noko husdyrdrift. Potensiale for overflateavrenning gjødsel. Ingen konkrete data, men vurdert ut i frå landskap, klima og landbruksaktivitet. Ukjent grad Skogbruk Ukjent grad Spredt bebyggelse Kan vera spreidde avløp fra nokre bustader. Liten grad Industri (ikke-IPPC) Middels grad Grøfting av landområder Elva har hatt eit sakteflytande parti i dalbotnen som er kanalisert. Middels grad Landbrukstiltak Utfylling i samanheng med dyrking/vegbygging. Stor grad Fysisk endring av elveløp Kanalisering i samanheng med omlegging av Rv-15. Ukjent grad Sur nedbør Middels grad Flomverk og forbygninger Elveutretting og veiforbygging i nedre del Stryn 088-27-G Loen, grunnvassførek Mulig God Ukjent grad Annen landbrukskilde risiko Ukjent grad Annen diffus kilde Grunnvassprøver nær elva har vist vasskvalitet med noko ureining. Stryn 088-23-G Olden, grunnvassførek Mulig God Ukjent grad Annen landbrukskilde risiko Stryn 088-11-G Stryn, grunnvassførek Mulig God Ukjent grad Annen landbrukskilde risiko Ukjent grad Fra avfallsplass Øvreeide avfallsplass, se grunnforurensingsbasen.

Hornindal 089-29-R Guridøla frå Guridalen Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Tussa Energi as. Nedbørsfelt 3,8 km2 overført. Ikkje pålagt minstevassføring. Hornindal 089-28-R Smalelva frå Hjortedalen Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Tussa Energi as. Ikkje pålagt minstevassføring. Hornindal 089-18-R Horndøla, Fannemel - Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Lødemel Liten grad Renseanlegg 2000 PE Liten grad Annen regulering Hornindal 089-1808-L Blåvatn Risiko Moderat Middels grad Vannføringsregulering Blåvatn kan senkast med 20 m frå noverande nat.vst., HRV kote 997,6 og LRV kote 977,6 moh. Nedbørfelt 4,4 km2 overført. Hornindal 089-13-R Guridøla Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Tussa Energi as. Ikkje pålagt minstevassføring ved overføring av oppstraums nedbørfelt. Hornindal 089-32019-1-L Litle Luka Risiko Moderat Middels grad Vannføringsregulering Regulant Tussa Energi as. Overføring til Tussevatnet. Hornindal 089-31-R Litledalselva Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Tussa Energi as. Nedbørfelt 1,5 km2 overført. Ikkje pålagt minstevassføring. Hornindal 089-32017-1-L Store Luka Risiko Moderat Middels grad Vannføringsregulering Regulant Tussa Energi as. Overføring til anna nedbørfelt.

Hornindal 089-19-R Storelva Risiko Svært Middels grad Annen landbrukskilde god Liten grad Renseanlegg 2000 PE Stor grad Flomverk og forbygninger Omlag 1 km flaum- og erosjonssikring, tosidig. Kanalisert og gamle flaumløp fylt ut til industri/dyrka mark. Utløp - Lødemel: tiltak utført med fiskesti, buner og rullestolfiske. Liten grad Annen regulering Øvre delar overført mot nord. Hornindal 089-15-R Sætreelva Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Tussa Energi. Ikkje pålagt minstevassføring. Hornindal 089-661-G Grodås, grunnvassførek Mulig Udefinert Ukjent grad Annen landbrukskilde risiko Ukjent grad Fra avfallsplass Tomasgardmarka industriavfallsplass, Tomasgardmarka avfallsplass

Eid 089-7-R Kjøllesdalselv nedre Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Middels grad Annen diffus kilde Liten grad Flomverk og forbygninger 150m einsidig forbygging. Eid 089-3-R Torvikelva Risiko Moderat Minikraftverk Stor grad Annen landbrukskilde Eid 089-17-R Eidselva Risiko Dårlig Middels grad Annen landbrukskilde Liten grad Renseanlegg 2000 PE Renseanlegget ligg på Nordfjordeid, med utslepp til sjø på 20 m djupne. Pr i dag er 900 p.e. innkopla. Der er eit mindre renseanlegg i Mogrenda med utslepp i elva. Prosjektleiar melder inn dette til Fylkesmannen. Stor grad Påvirket av rømt fisk Rådgivende Biologer AS Rapp. tyder på lite rømt fisk! Der er ingen oppdrettsanlegg i Eidsfjorden. Prosjektleiar etterspør FM om bakgrunn for karakteriseringa. Stor grad Påvirket av lakselus Der er ingen oppdrettsanlegg i Eidsfjorden. Prosjektleiar etterspør FM om bakgrunn for karakteriseringa. Liten grad Flomverk og forbygninger Mindre parsellar med flaum- og erosjonssikring Utløp-Hjelle. Eid 089-34-R Hjalma Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Eid 089-56-R Hjalma nedre Risiko Moderat Middels grad Annen diffus kilde Stor grad Påvirket av rømt fisk Stor grad Påvirket av lakselus Stor grad Flomverk og forbygninger 0,7 km tosidig erosjonssikring. Fra avfallsplass Haugen grovavfallsfylling Eid 089-1811-L Løysingvatn N Risiko Moderat Middels grad Vannføringsregulering Regulant Tussa Energi AS. Nat.vst.kote 683,4, HRV kote 680,5 og LRV 678,5 moh. Total reguleringshøgde 2,0 m. Eid 089-1810-L Løysingvatn S Risiko Moderat Middels grad Vannføringsregulering Regulant Tussa Energi AS. Nat.vst.kote 683,4, HRV kote 680,5 og LRV 678,5 moh. Total reguleringshøgde 2,0 m.

Eid 089-4-R Stårheimselva Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Middels grad Annen diffus kilde Liten grad Påvirket av lakselus Uvesentlig Flomverk og forbygninger 30m einsidig forbygging nedstarums riksvegbrua. grad Middels grad Med minstevannsføring Regulant Tussa Energi. Pålegg minstevassføring 0,075 m3/s 01.05-15.09, 0,030 m3/s 16.09-30.04. Eid 089-941-G Haugen grunnvassførekomst Mulig Udefinert Ukjent grad Annen landbrukskilde risiko Ukjent grad Fra forurenset område Nordfjord skipsindustri (Avrenning til sjøen!) Middels grad Fra avfallsplass Haugen grovavfallsfylling, DDT-deponi Sørland planteskule Lokaliseringa til Sørland planteskule bør sjekkast Eid 0282012200-2- Nordfjordeid Mulig Moderat Middels grad Industri (ikke-IPPC) C risiko Middels grad Renseanlegg 2000 PE avløp frå Eid sentrum - undersøkt effektar lokalt? (har målt høge nivå av E.coli) Middels grad Havner nedbygd elvedelta, SMVF? Eid 089-660-G Nordfjordeid grunnvassførek Mulig Udefinert Ukjent grad Annen landbrukskilde risiko Ukjent grad Byer/tettsteder Ukjent grad Fra avfallsplass Leivdalsmona avfallsplass Eid Ny Fargarelva, Nordfjordeid Kanalisert nedste del Minikraftverk etablert Vassverk Eid Ny Lotsbergelva Minikraftverk etablert Eid Ny Jølåna, Hennebygd Minikraftverk etablert

Gloppen 086-47-R Åelva øvre Risiko Dårlig Stor grad Påvirket av rømt fisk Stor grad Påvirket av lakselus Stor grad Flomverk og forbygninger Om lag 2km forbygd. Av dette 1,2km tosidig. Gloppen 086-57-R Hopselva øvre del Risiko Dårlig Gloppen 087-8-R Storelva, Myklebust Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Stor grad Flomverk og forbygninger Gloppen 087-29291-L Bergheimsvatnet Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Gloppen 087-38-R Brulandselva Risiko Moderat Gloppen 087-1-R Fitjeelva Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Stor grad Flomverk og forbygninger Om lag 1,2km for det meste tosidig forbygging.

Gloppen 087-14-R Gloppeelva Risiko Dårlig Stor grad Påvirket av rømt fisk Stor grad Påvirket av lakselus Middels grad Flomverk og forbygninger Om lag 1km forbygging (260m ved Ryssdal, ca 770m nedstraums Evebøfoss). Av dette ca 120m tosidig. Liten grad Med minstevannsføring I tida frå vårflaumen byrjar, men ikkje seinare enn frå 1. mai, og fram til 1. oktober skal dammen såvidt råd er manøvrerast slik at vasstandane i Breimsvatnet og vassføringa i elva til kvar tid ligg nær tilhøva som ville vore utan regulering og utbygging. Regulanten skal syta for at den naudsynte utrekning for rekonstruksjon av dei naturlege tilhøve blir gjennomført. Ved manøvreringa skal ein elles ha for auga at naturleg flaumvassforing ikkje aukar. Heller ikkje må lågvassforinga minke til skade for andre sine interesser. Manøvreringa av dammen skal gå for seg slik at vassforingsendringane i elva ikkje vert for brå. Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Gloppen kommune. I perioden frå 1.oktober til vårflaumen startar (dog seinast 1.mai)er det ikkje krav om minstevassføring i fossane som er regulert; Evebøfossen, Eidsforssen og Trysilfossen kan såleis vere turrlagde vinstertid. Gloppen 086-59-R Hopselva Risiko Dårlig Liten grad Annen landbrukskilde Stor grad Påvirket av rømt fisk Stor grad Påvirket av lakselus Stor grad Flomverk og forbygninger Omlag 1,0 km ein- og tosidig erosjonssikring. Gloppen 087-47-R Kandalselva Risiko Moderat Middels grad Flomverk og forbygninger Ca 600 forbygging. Av dette 240m tosidig (v/Klubben). Middels grad Med minstevannsføring Regulant Kandal Kraft as. Det skal sleppast 50 l/s frå inntaket heile året. Gloppen 087-13-R Myklebustdalselva Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Middels grad Flomverk og forbygninger Ca 650m tosidig forbygging nedstraums Byrkjelo sentrum. Senking nedre del mot Våtedalselva. Middels grad Med minstevannsføring Elvekraftverk, regulant Byrkjelo Kraft as (konsesjon 07.10.2005 - vilkårsrevisjon etter 30 år). I tida 15.mai til 31.august pliktar konsesjonæren å halde ei minstevassføring på 1,8 m/s ved utløpet av Lonevatnet. Resten av året skal det sleppast 0,3 m3/s ved same målestad. Om det naturlege tilsiget er mindre enn det fastsette minstevassføringssleppet skal heile tilsiget sleppast forbi inntaket og kraftverket skal ikkje vere i drift. Viser det seg at slepping etter dette reglement førar til skadelege verknader av omfang for ålmenne interesser, kan Kongen utan erstatning til konsesjonæren, med med plikg for denne til å erstatte moglege skadeverkander for tredjemann, fastsette dei endringar i reglementet som finst naudsynte. 30

Gloppen 087-27-R Neselva Risiko Moderat Liten grad Flomverk og forbygninger Ved utlaup Breimsvatnet. 75m einsidig forbygging. Liten grad Med minstevannsføring Regulant Ytre Kandal kraft as. Det skal sleppast minstevassføring i perioden 1.mai til 30.september tilsvarande alminneleg lågvassføring tilsvarande 110 l/s forbi inntaksdammen. Gloppen 087-135-R Ryggelva Risiko Moderat Middels grad Fiskeoppdrett Vassdragskonsesjonær Sande Settefisk as (26.11.2001). Forbi inntaksarrangementet i elveforbygginga skal det sleppast ei vassførign som i perioden april - desember skal vere tilsvarande alm.lågvassføring, eller 19,55 m3/min (325 l/s) og elles i året ikkje vere mindre enn 6,3 m3/min /(105 l/s). Stor grad Påvirket av rømt fisk Stor grad Påvirket av lakselus Middels grad Flomverk og forbygninger Om lag 950m forbygging. Av dette ca 20m tosidig. 150m einsidig forbygging ved Matgrova. Gloppen 087-44-R Sandalselva Risiko Moderat Ukjent grad Renskning/mudring 30m oppreinsking vestre laup. Middels grad Flomverk og forbygninger Vestre laup: Tosidig forbygging/ kanalisering? ca 550m. Austre laup: 375m einsidig forbygging. Middels grad Med minstevannsføring Regulant Sandal og Fossheim kraft as (15.desember 2000). I tida 01.05 - 30.09 skal det sleppast ei vassføring frå inntaksdammen på minste 0,3 m3/s. I tida 01.10 - 30.04 skal det sleppast ei vassføring frå inntaksdammen på minst 0,15 m3/s. Om tilsiget er mindre enn angjeve ovanfor skal heile tilsiget sleppast. Gloppen 086-43-R Skordalselva Risiko Moderat Ukjent grad Drikkevannsforsyning Vassinntak til Straume vassverk Liten grad Flomverk og forbygninger 100m tosidig forbygging ved utlaup Hopselva. Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Sogn og Fjordane Energi as (konsesjon 30.mai 1997). Øvre del av Skordalelva overført til Øksendalsvassdraget. Vilkår frå konsesjon 12.august 1966 gjeld, i tillegg til nokon Standardvilkår. Gloppen 087-10-R Storelva, Breim Risiko Moderat Middels grad Annen landbrukskilde Middels grad Annen diffus kilde Middels grad Renseanlegg 2000 PE Liten grad Flomverk og forbygninger Noko ein- og tosidig erosjonssikring. Gloppen 086-216-R Åelva Risiko Dårlig Stor grad Påvirket av rømt fisk Stor grad Påvirket av lakselus Middels grad Flomverk og forbygninger 360m forbygging. Av dette 150m tosidig.

Gloppen 087-29-R Årdalselva Risiko Moderat Liten grad Flomverk og forbygninger v/Frøystad: 150m forbygging. Av dette 90m einsidig. v/Årdal: 510m tosidig forbygging. v/Bogstad: ca 30m einsidig forbygging. Tilsaman ca 690m forbygging. Liten grad Med minstevannsføring Regulant Årdal kraft as. Vasslepping: Øvre Årdal kraftverk: Det skal sleppast 70 l/s frå hovudinntaket og 20 l/s frå bekkeinntaket i Botneelva i perioden 1.5-1.10. Resten av året skal det sleppast 30 l/s frå hovudinntaket. Nedre Årdal kraftverk: Det skal sleappast 450 l/s i perioden 1.5-1.10. Resten av året skal det slappast 52 l/s. Om tilsiget er mindre enn dette, skal alt vatnet gå i elva. Kraftverka skal til ei kvar tid køyrast etter tilsiget, alle endringar skal skje gradvis og typisk start/stopp køyring skal ikkje forekomme. Gloppen 0282011800-C Gloppefjorden Mulig God Liten grad Annen landbrukskilde litt landbruk risiko Liten grad Fiskeoppdrett Settefisk: Sande 1 mill stk, miljøgransking 2000. Uvesentlig Søppelfyllinger deponi Ivahola: ikke påvist påvirkning 2002 grad Middels grad Renseanlegg 2000 PE 4700 p.e., herav hovedmengden innerst ved Sandane Gloppen 087-996-G Sandane grunnvassførek Mulig Udefinert risiko Gloppen Eimhjellevatnet, Storvatnet o.s.b. høyrer inn under Sunnfjord vassområde.

Bremanger 090-6-R Bremangerlandet bekkefelt Risiko Moderat Middels grad Påvirket av lakselus Anadrom strekning til Solheimsvatnet vest Liten grad Sur nedbør Liten grad Flomverk og forbygninger 370m tosidig forbygging Haugeselv. Bremanger 090-1812-L Dalevatnet Risiko Moderat Middels grad Vannføringsregulering Opning av utløp for passasje av båtar. Gamalt inngrep. Bremanger 0282010700-C Berlepollen Mulig Moderat Liten grad Vei- og jernbaneutfylling er det vesentleg grad av vegfylling?? risiko Bremanger 086-20-R Hausleelva/Storelva, Davik Risiko Moderat Liten grad Annen landbrukskilde Liten grad Påvirket av lakselus Liten grad Flomverk og forbygninger Bremanger 086-139-R Bortneelva nedre del Risiko Moderat Liten grad Påvirket av lakselus Middels grad Overføring av vann Nibbevatnet ført bort Bremanger 086-18-R Skora Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Elkem Spigerverket as (konsesjon 8.juni 1967). Avløpa frå Vingevatn og Nibbevatn med oppgjeve nedbørfelt på høvesvi 5,5 km2 og 1,8 km2, førast gjennom Langevatn til Svelgenvassdraget. 32

Bremanger 086-16-R Sørdalen Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Elkem Spigerverket as (konsesjon 8.juni 1967). Avløpa frå Vingevatn og Nibbevatn med oppgjeve nedbørfelt på høvesvi 5,5 km2 og 1,8 km2, førast gjennom Langevatn til Svelgenvassdraget. Bremanger 086-221-R Storelva Sørgulen Risiko Moderat Liten grad Påvirket av lakselus Liten grad Sur nedbør Data frå nabovassdrag Liten grad Flomverk og forbygninger Oladalselv: 190m forbygging av dette 80m tosidig. Bremanger 086-4-R Elv nedstraums Klenevatnet Risiko Moderat Stor grad Annen regulering Auka vassføring pga overføring frå Svartevatnet Bremanger 086-53-R Elv nedstraums Teigvatnet, Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør litle Bremanger 086-1774-L Handlevatn Risiko Moderat Stor grad Vannføringsregulering Regulant Elkem ASA. Naturleg sommarvst.kote 501,0, HRV 502,0 og LRV 462,0 moh. Reguleringshøgde 40,0 m (1,0 m heving og 39,0 m senking). Tilført vatn frå Børevatn/Svartevatn I. Bremanger 086-114-R Indrehuselva Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Elkem ASA. Avløp frå Handklevatn (nedbørfelt 9,37 km2) overførast saman med avløp frå Svartevatn I og Børevatn til Lilleteigvatn. Ikkje pålagt minstevassføring. Bremanger 086-118-R Indrehuselva Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Bremanger 086-120-R Indrehuselva Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Bremanger 086-121-R Indrehuselva Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Bremanger 086-125-R Indrehuselva Risiko Moderat Liten grad Påvirket av lakselus Middels grad Sur nedbør Bremanger 086-126-R Indrehuselva Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Bremanger 086-28137-L Klenevatnet Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr. 5 – 2003 Middels grad Vannføringsregulering Avløpet frå Svartevatn II (Norddalsvassdraget) med et nedbørfelt på 4,3 km2 er overført til Klenevatn. Bremanger 086-1795-L Lilleteigvatn Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Stor grad Vannføringsregulering Regulant Elkem ASA. Nat.sommarvst. kote 490,0, HRV 494,0 og LRV 462,0 moh. Reguleringshøgde 32,0 m (4,0 m heving og 28,0 m senking). Bremanger 086-5-R Ramsskredelva Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Elkem ASA. Ikkje pålagt minstevassføring. Bremanger 086-137572-L Ramsskredvatn / Vatn 462 Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Middels grad Vannføringsregulering Regulant Elkem ASA. Nat.sommarvst. kote 462,0, HRV 463,5 og LRV 458,0 moh. Reguleringshøgde 5,5 m (1,5 m heving og 4,0 m senking). Avløpet frå Vatn 462 kan pumpast til Lilleteigvatn. Bremanger 086-1773-L Storevatnet Risiko Moderat Ukjent grad Vannføringsregulering Tilført vassmengde endra, og tilløpsmønster endra (Indrehuselva som tilfører vatn frå sør har endra vassføring). 33

Bremanger 0282010400-C Nordgulen Risiko Moderat Liten grad Fiskeoppdrett Akvakultur: Løyve for Breivika 240 t/år settefisk og Breivika Vest 50 t/år yngel, begge torsk. Planar om å gjere torskeanlegget om til eit større settefiskanlegg for laks. Stor grad Industri (ikke-IPPC) Elkem smelteverk div. ureining i indre del, Bremanger Quarry steinstøv/nedslamming i ytre del. Middels grad Renseanlegg 10000 PE Avløp frå Svelgen: totalt vel 2700 pe, mesteparten ureinsa, fleire utsleppspunkt. Bremanger 086-129-R Bekkefelt Hjelmevatn m.m. Risiko Dårlig Middels grad Sur nedbør Data frå nabovassførekomst Bremanger 086-130-R Bekkefelt Sørdalen - Risiko God Storeskredene Bremanger 086-13-R Avløp frå Trevatnet Risiko Moderat Bremanger 086-14-R Avløp Svelgsvatn Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Elkem Spgerverket AS (konsesjon 16.mars 1956). Ikkje pålagt minstevassføring. Bremanger 086-10-R Brandevatn Risiko God Middels grad Annen regulering Regulant Elkem Spigerverket as (konsesjon 8.juni 1967). Avløpet frå Langevatnet, oppgjeve felt 3,1 km2, førast inntil vidare over til Svelgenvassdraget. Bremanger 086-1796-L Hjelmevatn Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Svært stor Vannkraftsdam Regulant Elkem Spigerverket AS (konsesjon 16.mars 1956). grad HRV 495,5 og LRV 460,33 moh. Reguleringshøgde 35,17 m. Bremanger 086-213-R Ivervatn Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Data frå Hjelmevatnet Bremanger 086-1778-L Langevatn Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Liten grad Vannføringsregulering Regulant Elkem Spgerverket AS. Avløp frå Vingevatn (nedbørfelt 505 km2) og Nibbevatn (nedbørfelt 1,8 km2) førast gjennom Langvatn til Svelgenvassdraget. Bremanger 086-1791-L Langevatn Risiko Moderat Stor grad Vannføringsregulering Regulant Sogn og Fjordane Energi AS (konsesjon 12.august 1966). Nat.sommvarvst. kote 745,0, HRV - , LRV 690,0 moh. Reguleringshøgde 55,0 m. Bremanger 086-1797-L Nibbevatn Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Basert på nabovassforekomst Middels grad Vannføringsregulering Regulant Elkem Spgerverket AS (konsesjon 8.juni 1967). Nat.sommarvst. kote 401,0, HRV 403,5 og LRV 398,0 moh. Reguleringshøgde 5,5 m. Bremanger 086-28092-L Nipevatnet Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Data frå nabovassførekomstar Bremanger 086-9-R Nordre tilløpsbekk Risevatn Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Elkem Spigerverket AS (konsesjon 2.april 1971). Øvre del av dei to tilløsbekkane i austenden av Risevatn førast inn i driftstunnelen mellom Storebotnvatn og SVlegen. Nordre bekk nedbørfelt 9,8 km2 (ovanfor kote 425)og søndre bekk nedbørfelt 4,9 km2 (kote 400). Ikkje pålagt minstevassføring. Bremanger 086-127-R Riseelva Risiko Moderat Liten grad Påvirket av lakselus Middels grad Fisketiltak/terskler Bremanger 086-1786-L Risevatnet Risiko Moderat Middels grad Vannføringsregulering

Bremanger 086-137515-L Stavvatn Risiko Udefinert Middels grad Vannføringsregulering Regulant Elkem Spigerverket as (konsesjon 2.april 1971). Stavvatn senkast permanent 2 m. Bremanger 086-1775-L Svelgsvatn Risiko God Stor grad Vannføringsregulering Regulant Elkem Spgerverket AS (konsesjon 16.mars 1956). HRV 229,5 og LRV 214,0 moh. Reguleringshøgde 15,5 m. Bremanger 086-8-R Søndre tilløpsbekk Risevatn Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Elkem Spigerverket AS (konsesjon 2.april 1971). Øvre del av dei to tilløsbekkane i austenden av Risevatn førast inn i driftstunnelen mellom Storebotnvatn og Svlegen. Nordre bekk nedbørfelt 9,8 km2 (ovanfor kote 425)og søndre bekk nedbørfelt 4,9 km2 (kote 400). Ikkje pålagt minstevassføring. Bremanger 086-1776-L Sørdalsvatn Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Basert på nabovassforekomst Middels grad Vannføringsregulering Regulant Elkem Spgerverket AS (konsesjon 16.mars 1956). HRV 277,0 og LRV 257,0 moh. Reguleringshøgde 20,0 m. Bremanger 086-212-R Utløpselv Sørdalsvatnet Risiko Dårlig Bremanger 086-1787-L Vingevatn Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Basert på nabovassdrag Stor grad Vannføringsregulering Regulant Elkem Spgerverket AS (konsesjon 8.juni 1967). Nat.sommarvst. kote 442,0, HRV 428,5 og LRV 404,5 moh. Reguleringshøgde 24,0 m. Bremanger 0282011600-C Ålfoten Mulig God Ukjent grad Husdyrhold/husdyrgjødsel litt landbruk? risiko Bremanger 086-218-R Bekkefelt Førdspollen Risiko Moderat (Ålfoten) Bremanger 086-71-R Elv nedstraums Nivatnet Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Bremanger 086-70-R Avløp frå Langvatn Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Elkem Spigerverket as. Bremanger 086-155-R Avløp frå Langvatn / Fessene Risiko Moderat Bremanger 086-159-R Fessene Risiko Moderat Liten grad Påvirket av lakselus Middels grad Overføring av vann Omlag 40% av nedslagsfeltet er overført. Kan ha ført til redusert oppvandring av laks og sjøaure. Bremanger 086-161-R Fessene, elvar Langevatnet Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Data frå nabovassførekomst Bremanger 086-1798-L Langevatn, Fessene Risiko Moderat Stor grad Vannføringsregulering Regulant Elkem Spigerverket AS? Bremanger 086-51-R Sødalselva avløp frå Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Basert på nabovassforekomst Langevatn Ukjent grad Uten minstevannsføring Regulant Sogn og Fjordane Energi as (konsesjon 12.august 1966). Bremanger 086-157-R Elv Sjuvatnet - Fessene Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Bremanger 086-165-R Elv over Øvre Bredvatnet Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Middels grad Annen regulering Regulant Sogn og Fjordane Energi as. Tilført nedbørfelt frå Øksendalsvassdraget gir auka vassføring. Bremanger 086-167-R Elv over Store Åskorvatnet Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Middels grad Annen regulering Regulant Sogn og Fjordane Energi as. Tilført nedbørfelt frå Øksendalsvassdraget gir auka vassføring. 35

Bremanger 086-168-R Elv over Nedre Bredvatnet Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Middels grad Annen regulering Regulant Sogn og Fjordane Energi as. Tilført nedbørfelt frå Øksendalsvassdraget gir auka vassføring. Bremanger 086-169-R Elv over Øvre Bredvatnet Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Bremanger 086-171-R Elv Åskora Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Bremanger 086-173-R Elv Åskora Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Bremanger 086-26-R Elv Åttevatnet - Fessene Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Bremanger 086-35-R Elv over Øvre Sødalsvatnet Risiko Moderat Stor grad Annen regulering Overføring frå Blåbrevatnet Bremanger 086-68-R Bekk ved Åskorvatnet Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Sogn og Fjordane Energi AS. Litlejeelv ved kote 712 (nedbørfelt 8,6 km2) er overført til Store Askårsvatn. Bremanger 086-67-R Avløp frå tre nedbørfelt Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Sunnfjord Energi as (konsesjon 5.juni 1992). Avløpet mellom Nedre Sødalsvatn og frå tre nedbørfelt mellom Nedre Sødalsvatn og Store Store Askårsvatn Askårsvatn (totalt felt 1,8 km2) vert teke inn på Vestre Åskåra kraftverk sin driftstunnel og kan førast tl Nedre Sødalsvatn for lagring. Bremanger 086-40-R Avløp frå Z-vatnet Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Sogn og Fjordane Energi as (konsesjon 12.august 1966). Avløpet frå Z-vatn og vatn kote 898 i Øksendalsvassdraget, nedbørfelt oppgjeve til 12,8 km2, vert overført til vatn kote 870 i Austre Åskåra. Bremanger 086-1788-L Dauremålsvatn Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Basert på nabovassforekomst Stor grad Vannføringsregulering Regulant Firdakraft AS. Nat.vst. kote 563,0, HRV -, LRV 514,0 moh. Reguleringshøgde 49,0 m. Bremanger 086-188-R Elv mellom X-vatn og Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Sogn og Fjordane Energi AS. Avløp frå Z-vatn og vatn Bjørndalsvatn kote 898 i Øksendalsvassdraget (nedbørfelt 12,8 km2) er overført til vatn kote 870 i Austre Askåra. Ikkje pålagt minstevassføring. Bremanger 086-190-R Elv mellom X-vatn og Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Sogn og Fjordane Energi AS. Avløp frå Z-vatn og vatn Bjørndalsvatn kote 898 i Øksendalsvassdraget (nedbørfelt 12,8 km2) er overført til vatn kote 870 i Austre Askåra. Ikkje pålagt minstevassføring. Bremanger 086-191-R Elv mellom X-vatn og Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Sogn og Fjordane Energi AS. Avløp frå Z-vatn og vatn Bjørndalsvatn kote 898 i Øksendalsvassdraget (nedbørfelt 12,8 km2) er overført til vatn kote 870 i Austre Askåra. Ikkje pålagt minstevassføring. Bremanger 086-64-R Litljeelv ved kote 712 ? Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Sogn og Fjordane Energi as (konsesjon 12.august 1966). Litljeelv ved kote 712, nedbørfelt oppgjeve til 8,6 km2, vert overført til Store Askårsvatn.

Bremanger 086-28093-L Nedre Brevatnet Risiko Moderat Liten grad Vannføringsregulering Regulant Sogn og Fjordane Energi as. Tilført nedbørfelt frå Øksendalsvassdraget. Bremanger 086-1789-L Nedre Sødalsvatn Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Basert på nabovassforekomst Svært stor Vannføringsregulering Regulant Sogn og Fjordane Energi AS (konsesjon 12.august grad 1966). Nat.sommvarvst. kote 522,0, HRV 545,0 , LRV 518,6 moh. Reguleringshøgde 26,4 m. VAtn kote 518,6: HRV lik Nedre Sødalsvatn (545 moh). Vatnet kjem til syne når Nedre Sødalsvatn ligg på LRV. Bremanger 086-1780-L Store Åskårsvatn Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Svært stor Vannkraftsdam Regulant Sogn og Fjordane Energi AS (konsesjon 12.august grad 1966). Nat.sommvarvst. kote 682,8, HRV 692,0, LRV 612,8 moh. Reguleringshøgde 79,2 m. Bremanger 086-28114-L Vatn kote 870 Risiko Moderat Middels grad Overføringer av vann Regulant Sogn og Fjordane Energi AS(konsesjon 12.august 1966). Avløp frå Z-vatn og vatn kote 898 i Øksendalsvassdraget (nedbørfelt 12,8 km2) er overført til vatn kote 870 i Austre Askåra. Bremanger 086-28097-L Øvre Brevatnet Risiko Moderat Liten grad Vannføringsregulering Regulant Sogn og Fjordane Energi as. Tilført nedbørfelt frå Øksendalsvassdraget. Bremanger 086-1790-L Øvre Sødalsvatn Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Basert på nabovassforekomst Svært stor Vannføringsregulering Regulant Sogn og Fjordane Energi AS (konsesjon 12.august grad 1966). Nat.sommvarvst. kote 553,0, HRV 565,0 , LRV 538,0 moh. Reguleringshøgde 27,0 m. Bremanger 086-52-R Åskorelva Risiko Dårlig Stor grad Uten minstevannsføring Regulant SFE, konsesjon 12.august 1966, tilleggsregulering 14.juli 1978 og 5.juni 1992. Ikkje pålagt minstevassføring. Bremanger 086-204-R Elv nedstraums Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Firdakraft AS. Bjørndalsvatnet Bremanger 086-208-R Bekkefelt Hjortestigvatnet Risiko Moderat Bremanger 086-1782-L Bjørndalsvatn Risiko Moderat Stor grad Vannføringsregulering Regulant Firdakraft AS (konsesjon 7.juli 1967). Nat.vst. kote 482,3, HRV 494,0, LRV 420,0 moh. Reguleringshøgde 74,0 m. Bremanger 086-36-R Insteelva / Austre Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Firdakraft AS. Austre Øksendalselv (nedbørfelt 10,6 Øksendalselv km2) er over til Bjørndalsvatn i Vestre Øksendalselv. Bremanger 086-1793-L Isavatn Risiko Moderat Stor grad Vannføringsregulering Regulant Firdakraft AS. Nat.vst. kote 978,0, HRV -, LRV 915,0 moh. Reguleringshøgde 63,0 m. Bremanger 086-37-R Midtelva Risiko Moderat Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Firdakraft AS. Midtelva (nedbørfelt 6,1 km2) er overført til Bjørndalsvatn i Vestre Øksendalelv. Bremanger 086-27-R Sagåa / Sagelva Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Basert på nabovassforekomst Middels grad Uten minstevannsføring Regulant Firdakraft AS. Avløpet frå Dauremålsvatn i Sagelva(nedbørfelt 11,2 km2) er overført til Øksendalsvatn i Vestre Øksendalselv.

Bremanger 086-1781-L Storevatn / Øksendalsvatn Risiko Moderat Middels grad Sur nedbør Stor grad Vannføringsregulering Regulant Firdakraft AS. Nat.vst. kote 382,7, HRV 389,7, LRV 340,0 moh. Reguleringshøgde 49,7 m. Bremanger 086-28113-L Vatn kote 898 Risiko Moderat Middels grad Vannføringsregulering Regulant Sogn og Fjordane Energi as (konsesjon 12.august Øksendalsvassdraget 1966). Avløpet frå Z-vatn og vatn kote 898 i Øksendalsvassdraget, nedbørfelt oppgjeve til 12,8 km2, er overført til vatn kote 870 i Austre Åskåra. Bremanger 086-1784-L X-vatn Risiko Moderat Stor grad Vannføringsregulering Regulant Sogn og Fjordane Energi AS (konsesjon 12.august 1966). Nat.sommarvst. kote 943,0, HRV - og LRV 905,0 moh. Reguleringshøde 38,0 m. Bremanger 086-1783-L Y-vatn Risiko Moderat Stor grad Vannføringsregulering Regulant Sogn og Fjordane Energi AS (konsesjon 12.august 1966).Nat.sommarvst. kote 917,0, HRV - og LRV 903,0 moh. Reguleringshøde 14,0 m. Bremanger 086-1794-L Z-vatn Risiko Moderat Stor grad Vannføringsregulering Regulant Sogn og Fjordane Energi AS (tilføyd ved Kromp.res.14.juli 1978). Nat.sommarvst. kote 921,6, HRV 922,6 og LRV 901,6 moh. Reguleringshøde 21,0 m.

VEDLEGG 2

Tiltak etter forvaltningsplan for Vassområde Stryn 2010 – 2015. Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord. Vedlegg 2. Tiltak etter forvaltningsplan for Vassområde Stryn 2010 – 2015 Omtale av tiltaket Til- Vassførekomst Vassførekomst Status for Påverknad Ansvarleg Ansvarleg tak nr namn gjennom- som tiltaket styresmakt tiltakshaver nr føring er knytt til

Landbrukstiltak Informasjon og stimulering til riktig lagring og 2 Under Ureining Fylkesmannen Fylkesmannen bruk av gjødsel og silopressaft, riktig lagring av utføring og Stryn og Stryn rundballar, og pløying til riktig tid. kommune kommune Utgreie og gjennomføre habitatforbetrande 14 088-2-R Dalelva Fysisk NVE Stryn tiltak for fisk i Dalelva (Oldedalen) med kommune sideelver Plan for felles infiltrasjonsanlegg for ny 13 088-3-R Dalelva Ureining Stryn Stryn busetnad i Oldedalen. (Utgår, ingen plan om 088-27288-L Oldevatnet sør kommune kommune busetnad) Reetablering av kantvegetasjon langs 19 088-13-R Stryneelva Vert Stryn Stryn Stryneelva. Tiltak 23 førebudd kommune kommune Avløpstiltak Utbetring av kulvert i vegkryssing i Rustøygrova 10 088-1-R Elver i Fysisk Fylkes- Statens (Fv 724). Tiltaket må vurderes på nytt når Oldenvassdraget kommunen vegvesen biologiske undersøkingar ligg føre. Må sjåast samanheng med tiltak i Høgalmelva. Overvaking/prøvetaking og ev. tiltak for å 12 088-24-R Høgalmelva Vert Ureining, Stryn Stryn redusere ureining (kloakk, landbruk) i førebudd fysisk kommune kommune Høgalmenelva, utgreie habitatbetrande tiltak for fisk. Ny kloakkledning Stryn sentrum-Riise bru 21 088-13-R Stryneelva Ferdig utført Ureining Stryn Stryn 088-25-R Ytreeidselva kommune kommune Etablere fleire mindre, høggradige reinseanlegg 22 088-13-R Stryneelva Ferdig utført Ureining Stryn Stryn på strekninga Riise bru - Storesunde. kommune kommune Plan for påkopling av eldre busetnad på Hjelle 24 088-1802-L Strynevatnet Ureining Stryn Stryn til det etablerte infiltrasjonsanlegget. kommune kommune

Innspel til Vesentlege spørsmål om vassforvaltning Frå Vassområde Nordfjord. Vedlegg 2. Tiltak etter forvaltningsplan for Vassområde Stryn 2010 – 2015 Omtale av tiltaket Til- Vassførekomst Vassførekomst Status for Påverknad Ansvarleg Ansvarleg tak nr namn gjennom- som tiltaket styresmakt tiltakshaver nr føring er knytt til

Avfall Opprydding av avfall og ev. ureining frå 8 088-6-R Loelva avfall/ Stryn Stryn industriområde i Lovik. ureining kommune kommune Overvaking av nedlagt avfallsfylling på 20 088-11-G Stryn fare for Stryn Stryn Øvreeide. Ca 0,5 mill 088--13-R Stryneelva ureining kommune, kommune Fylkesmannen? Miljøgifter Kartlegge grunnvassressursar som 3 088-23-G Olden Mogleg Stryn Stryn drikkevasskjelde, og utgreie nødvendige 088-11-G Stryn ureining kommune kommune sikringstiltak for å ta vare på potensialet for 088-27-G Loen tilknytting til vassforsyning i stor målestokk. Fysiske inngrep Fjerne forbygging på sæten (om lag 300 m), 5 088-6-R Loelva Fysisk NVE Stryn opning av eit flaumløp. kommune Greie ut alternativ for opning av vasstilførsel til 6 088-6-R Loelva Teke inn i Fysisk NVE Stryn våtmarks område i utløpsosen til Loelva. 0282012100-3-C Lobukta kommunale kommune planar Fjerne ytre/øvre del av eksisterande forbygning 7 088-6-R Loelva Teke inn i Fysisk NVE Stryn mot sjøen på sørsida av Loelva i utløpsosen. 0282012100-3-C Lobukta kommunale kommune planar Kartlegge tilstand og omfang av miljøgifter og 18 0282012100-6-C Oldenbukta Ikkje behov Ureining Fylkesmannen Nordfjord utrede evt. tiltak i Oldenbukta. for vidare og Stryn hamn, Stryn oppfølging kommune kommune ? Reetablering av kantvegetasjon langs 11 088-3-R Oldenelva Stryn Stryn Oldenelva. Samkøyring med Tiltak 9. kommune kommune Forlenging av kommunal kloakkleidning Olden 16 088-3-R Oldenelva Ureining Stryn Stryn sentrum -Melheim. Alternativ er separate kommune kommune reinseanlegg. Opne flaumløp mellom Kirkehølen - Eino i 15 088-3-R Oldenelva Fysisk NVE Stryn Oldenelva. kommune 41

Heilskapleg tiltaksplan for Strynevassdraget; 23 088-13-R Stryneelva Vert Fysisk NVE Stryn opne flaumløp,skjøtsel av kantvegetasjon, mv. førebudd kommune Ytreeidselva flyttes til tiltak 25 Prøvetaking og evt. Utskifting av ureina 25 088-25-R Ytreeidselva Fysisk Stryn komm. Stryn komm. lausmasser langs Ytreeidselva. Remeandrering. og Statens og Statens vegvesen vegvesen Utgreie tiltak for å betre vassutskiftinga i 26 0282012100-2-C Strynebukta Ferdig Fysisk Stryn Stryn Vikabukta. utgreidd kommune og kommune og (ingen tiltak Statens Statens er aktuelt) vegvesen vegvesen Utgreie tiltak for å betre vassutskiftinga til 27 0282012100-2-C Strynebukta Fysisk Stryn Stryn våtmarksområdet Kjeldeflata, f.eks auke kommune kommune røyrdimensjonen for transport av vatn. Utarbeide plan for opning av bekkelukkingar i 9 088-3-R Oldenelva Fysisk Stryn Stryn elvar i Oldenvassdraget. Samkøyring med Tiltak 088-1-R Elver i Olden kommune kommune 11. 088-29213-L Floen 088-27288-L Oldevatnet sør 088-1805-L Oldevatnet nord 088-2-R Daleelva Andre tiltak Opplegg for desinfeksjon av fiskeutstyr m.m. 1 088-3-R Oldenelva Under Førebyg- Mattilsynet Stryn Ved kjøp av fiskekort for laks og sjøaure, og 088-13-R Stryneelva utføring gjande tiltak kommune? årleg kontakt/informasjon til campingplassar 088-6-R Loelva mot om risiko for smittespreiing mellom vassdrag. Gyrodactylus salaris Prosjekt SaltSMART (om saltet sin miljøpåverk- 4 Utgår? Ureining (salt Statens nad langs vegane og korleis ein kan halde oppe og vegvesen trafikktryggleik samstundes som saltmengda miljøgifter) vert redusert. SVV formulerer nytt tiltak.