Påvirkning Fra Avløp På Vannforekomstene I Sogn Og Fjordane Kommunenes Rolle Som Forurensningsmyndighet – Status, Barrierer Og Samarbeid

NIBIO RAPPORT Februar 2020

Påvirkning fra avløp på vannforekomstene

Kommunenes rolle som forurensnings- og tilsynsmyndighet

– status, barrierer og samarbeid

GURO RANDEM HENSEL OG HÅKON BORCH [NIBIO miljø og naturressurser]

TITTEL: Påvirkning fra avløp på vannforekomstene i Sogn og Fjordane Kommunenes rolle som forurensningsmyndighet – status, barrierer og samarbeid

FORFATTER: GURO RANDEM HENSEL OG HÅKON BORCH

DATO: RAPPORT NR.: TILGJENGELIGHET: PROSJEKT NR.: SAKSNR.:

24.02.2020 - Lukket 51028 18/01679

ISBN-NR.: ISBN DIGITAL VERSJON: ISSN-NR.: ANTALL SIDER: ANTALL VEDLEGG: - - - 60 2

OPPDRAGSGIVERE: KONTAKTPERSONER: Sogn og Fjordane Fylkeskommune og Staffan Hjohlman og Susan Tanja Solbrå, Sogn og Fylkesmannen i Vestland Fjordane Fylkeskommune

STIKKORD: FAGOMRÅDE: Avløpsanlegg, tilstand, forurensningsmyndighet, Kommunens rolle som forurensnings- og tilsyns kompetanse, utfordringer, samarbeid myndighet for avløp

SAMMENDRAG:

Som en del av prosjektet «Påvirkning fra avløp på vannforekomstene i Sogn og Fjordane», har NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge hvordan kommunene i Sogn og Fjordane utfører sin rolle som forurensningsmyndighet. Det ble gjennomført en større spørreundersøkelse med hovedfokus på myndighetsutøvelse i forhold til de minste avløpsrense- anleggene (<50 pe i henhold til kap. 12 i forurensningsforskriften). 23 av de 26 kommunene i fylket ga tilbakemelding på spørreundersøkelsen, noe som tilsvarer 88%. Det må sies å være svært god oppslutning, som forventes å gi et godt bilde av situasjonen i fylket. Noen hovedkonklusjoner fra spørre- undersøkelsen er: • Over halvparten av kommunene opplyser å ha relativt god oversikt over de mindre avløps- anleggene i sine kommuner. Både KOSTRA-rapporteringen og oppfølgende spørsmål til et utvalg av kommunene bekrefter imidlertid at dette i stor grad gjelder slamavskiller/septiktank, hvor kommunene har god oversikt gjennom tømmelister fra slamtømmefirma, mens kommunene generelt har liten oversikt over eventuelle andre anleggskomponenter i etterkant av slamavskiller/septiktank og utslippspunkt for avløpsvannet. • Mange av kommunene opplyser at deres kommune har tilstrekkelig/tilfredsstillende kunnskap og kompetanse i forhold til de mindre anleggene. Imidlertid opplyser 2/3 av kommunene at de ivaretar sin oppgave som forurensnings- og tilsynsmyndighet middels godt eller dårlig. Erfarings- messig er det generelle inntrykket at det er et stort behov for økt kunnskap og kompetanse hos alle aktører som jobber med mindre avløpsanlegg, inkludert kommunale saksbehandlere.

• De aller fleste kommuner opplyser at de greier å behandle søknader innenfor de fastsatte behandlingsfrister. Dette til tross for at flesteparten av kommunene opplyser at stillingsprosent som jobber med utslippssøknader i spredt bebyggelse er <25%. De færreste av kommunene har sendt ut pålegg om oppgradering av eldre avløpsanlegg i spredt bebyggelse, og behandler dermed et begrenset antall utslippssøknader hvert år. Et lavt antall søknader tilsier derfor at kommunene er i stand til å behandle disse innenfor fastsatte behandlingsfrister, til tross for lav bemanning. Dersom et større antall søknader skal behandles per år, vil trolig de fleste kommuner ha behov for å øke bemanningen for å tilfredsstille behandlingstiden. • Det er litt varierende tilbakemelding i fht. hvorvidt kommunene opplever at de ulike aktører i forbindelse med søknader (søker, nøytral fagkyndig/prosjekterende og utførende) har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse. Flertallet av kommunene oppgir imidlertid at det generelt er mange mangelfulle søknader som sendes inn til behandling, noe som kan tyde på mangelfull kunnskap og kompetanse. • Nesten alle kommuner oppgir at det ikke er tilstrekkelig med ressurser for å gjennomføre kommunenes rolle som tilsyns- og forurensningsmyndighet. I tilbakemelding i forhold til barrierer/utfordringer er manglende ressurser det som går igjen oftest. Deretter kommer behov for samarbeid og dedikerte fagpersoner. Kap. 13 anlegg, som gjelder renseanlegg for kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse, med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann/elvemunning eller mindre enn 10 000 pe til sjø, er ikke kartlagt i dette prosjektet. KOSTRA-statistikk viser at det er 164 kap. 13 anlegg i Sogn og Fjordane. Flesteparten av disse anleggene er mekaniske anlegg med sil eller slamavskiller. Renseeffekt for fosfor og organisk materiale er dermed begrenset. Kommunen er både forurensningsmyndighet og anleggseier for kap. 13 anlegg, noe som kan være en utfordring. Erfaringsmessig er det stort etterslep i forhold til opprydding i eldre avløpsanlegg i de fleste kommuner i Norge. Dette gjelder både de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse (kap. 12) og de større kommunale eller private avløpsanleggene (kap. 13). Det virker som kommunene i Sogn og Fjordane er på generelt samme nivå som erfaringer viser fra andre steder i landet. Kort oppsummert er status:

• Det er generelt mange eldre anlegg i spredt bebyggelse. Kommunene har relativt god oversikt over slamavskillere, men begrenset oversikt over eventuelle rensekomponenter i etterkant av slamavskiller, samt utslipp av avløpsvann. • Generelt har kommunene i fylket lav stillingsprosent som jobber med utslippssøknader/- tillatelser, noe som indikerer at fagområdet generelt er lite prioritert i forhold til systematisk oppryddings-/tilsynsarbeid. • Det er et generelt behov for økt kunnskap og kompetanse hos de ulike aktører. • Kommunene i fylket har kap. 13 anlegg av varierende alder og kvalitet – opp mot 50% av de personer i fylket som er tilknyttet et kap. 13 anlegg, kan være tilknyttet et renseanlegg som ikke oppfyller rensekravene. • Kommunene rapporterer at de er relativt godt organisert og at de har relativt god oversikt over søknadsarbeidet i forhold til innkomne søknader. En del kommuner har sendt ut pålegg om oppgradering av mindre renseanlegg, men de færreste av kommunene er imidlertid i gang med noe systematisk oppryddings- og tilsynsarbeid, både med hensyn til de mindre avløpsanleggene (kap. 12) og de større private eller kommunale renseanleggene (kap. 13). • Kommunene fremhever mangel på ressurser som den største barrieren/utfordringen i forhold til å kunne gjennomføre kommunes rolle som forurensnings- og tilsynsmyndighet på avløpsområdet.

Oppryddings-/tilsynsarbeidet i forhold til avløpsanleggene er krevende. For å komme i gang med et systematisk arbeid i forhold til dette, må kommunene utarbeide en strategi for hvordan arbeidet skal initieres, gjennomføres og følges opp. Følgende faktorer er viktige: • Fastsettelse av vannforekomstenes tilstand og miljømål. Dette som et grunnlag for prioritering. • Kartlegging av tilstand på eksisterende avløpsanlegg. • Politisk og administrativ forankring for oppstart og gjennomføring av arbeidet. • Hensiktsmessig og effektiv organisering, både internt og eksternt. • Sikring av tilstrekkelige ressurser. • Vurdering av behov for lokale retningslinjer/forskrifter. • Sikring av tilstrekkelig kompetanse. • Gi tilstrekkelig og god informasjon og veiledning. • Få på plass egnede systemer/verktøy for hensiktsmessig saksbehandling. • Gjøre nødvendige prioriteringer som grunnlag for systematisk oppryddings-/tilsynsarbeid. For å sette et slikt oppryddings-/tilsynsarbeid i system, og sikret tilfredsstillende gjennomføring og oppfølging, anbefales å utarbeide realistiske og konkrete oppryddingsplaner/tilsynsplaner for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Det anses som en fordel at planene vedtas politisk i kommunen. En eller annen form for samarbeid, både internt mellom ulike etater/avdelinger i den enkelte kommune og kommunene imellom, vil være en viktig faktor for kommunene for å komme i gang med å gjennom- føre systematisk oppryddings-/tilsynsarbeid i forhold til avløpsanleggene.

LAND: Norge FYLKE: Sogn og Fjordane KOMMUNE: Alle kommuner i fylket

GODKJENT PROSJEKTLEDER

EVA SKARBØVIK GURO RANDEM HENSEL

FORORD

Kommunene er forurensnings- og tilsynsmyndighet i henhold til de minste avløpsrenseanleggene (<50 pe, kap. 12) og de større private og kommunale renseanleggene (< 2000 pe til ferskvann/elvemunning eller mindre enn 10 000 pe til sjø, kap. 13). Kommunene har dermed plikt til å føre tilsyn med bestemmelsene i forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13, og at vedtak fattet i medhold av disse kapitlene følges. I tillegg jobber de fleste av landets kommuner aktivt med vannforskriftsarbeidet, hvor opprydding i avløpsanlegg er et av tiltakene som må gjennomføres for å nå miljømålene etter vannforskriften.

Det er ingen tvil om at det er vannforskriften og de krav som ligger i denne som har fått kommunene rundt om i Norge til å sette fokus på tilstanden til avløpsanleggene og hvordan disse bidrar til tilstanden i vannforekomstene. Spesielt er det satt fokus på de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse og hvordan disse påvirker tilstanden i vannforekomstene. Noen kommuner er kommet godt i gang med tilstandsvurdering og oppryddingsarbeidet i spredt bebyggelse, mens andre kommuner ikke har fått fullt fokus på dette arbeidet ennå. De aller fleste kommuner har imidlertid innsett at dette er et arbeid de må ta tak i, og at det trolig er en forutsetning i mange områder for å nå miljømålene etter vannforskriften. Sogn og Fjordane Fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestland har gjennom et forprosjekt i 2018 og hovedprosjektet i 2019 satt fokus på bidraget fra avløp på vannforekomstene i fylket. I forprosjektet i 2018 ble mulig påvirkning fra avløp på bekker, elver og innsjøer kartlagt, og i hovedprosjektet i 2019 er det gått videre med vurdering av påvirkningsgrad fra avløp på de vannforekomster der påvirkningen ble vurdert til ukjent i forprosjektet, samt en kartlegging av hvordan kommunene utfører sin rolle som forurensningsmyndighet. Det har også som en del av prosjektet i 2019 blitt gjennomført en kartlegging/inspeksjon av minimum fem mindre avløpsanlegg innenfor et gitt område i de ulike kommunene i fylket. Dette for å få en grov oversikt over typer av mindre avløpsanlegg og status for disse i de ulike kommunene i fylket. Denne rapporten gir en oppsummering av gjennomført spørreundersøkelse i forhold til hvordan de ulike kommunene utfører sin rolle som forurensningsmyndighet, samt en beskrivelse av utfordringer og behov og konkrete anbefalinger for å komme i gang med å gjennomføre oppryddings-/tilsynsprosjekter. Spesielt for de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse, men også for de større kommunale og private avløps- anleggene. NIBIO har gjennomført prosjektet på oppdrag fra Sogn og Fjordane Fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestland. De ulike kommunene i fylket har bidratt inn i prosjektet med tilbakemeldinger på spørreunder- søkelse og ulike henvendelser, samt informasjon og tilrettelegging i forhold til kartlegging av et gitt antall mindre avløpsanlegg innenfor et ønsket området i kommunen. Arbeidet i forbindelse med prosjektet ble gjennomført i 2019, og refererer derfor til kommuner i Sogn og Fjordane fylke før fylkes- og kommunesammenslåinger 01.01.2020.

Ås, februar 2020 Guro Randem Hensel Prosjektleder, NIBIO

Hensel og Borch 5 NIBIO RAPPORT

INNHOLD

1 INNLEDNING ...... 8 1.1 Generelt ...... 8 1.2 Personvernhensyn ...... 9 1.3 Rapportens oppbygging ...... 10

2 BAKGRUNN ...... 11 2.1 Generelt ...... 11 2.1.1 Mindre avløpsanlegg, <50 pe (kap. 12) ...... 11 2.1.2 Kommunale og private avløpsanlegg (kap. 13 og 14) ...... 14 2.2 Bakgrunn for avløpsprosjektet i Sogn og Fjordane ...... 16

3 KOMMUNENES FORURENSNINGS- OG TILSYNSMYNDIGHET ...... 17

4 MINDRE AVLØPSRENSEANLEGG (KAP. 12) ...... 18 4.1 Spørreundersøkelse kap. 12 ...... 18 4.2 Spørreundersøkelse kap. 12 - hovedkonklusjoner ...... 19 4.3 Spørreundersøkelse kap. 12 - kommentarer ...... 24 4.3.1 Generelt ...... 24 4.3.2 Kommunene som forurensnings- og tilsynsmyndighet ...... 25 4.3.3 Kompetanse ...... 27 4.3.4 Samarbeid ...... 27 4.3.5 Utfordringer ...... 27 4.4 Utfordringer og behov...... 28 4.4.1 Generelt ...... 28 4.4.2 Kompetanse ...... 29 4.4.3 Samarbeid ...... 33 4.4.4 Organisering ...... 37 4.5 Anbefalinger i forhold til de mindre avløpsanleggene ...... 37 4.5.1 Vannforekomstenes tilstand og miljømål ...... 38 4.5.2 Tilstandsvurdering av avløpsanleggene ...... 39 4.5.3 Forankring ...... 40 4.5.4 Organisering ...... 40 4.5.5 Ressurser – finansiering gjennom tilsynsgebyr ...... 40 4.5.6 Lokal forskrift/Lokale retningslinjer ...... 41 4.5.7 Kompetanse ...... 42 4.5.8 Samarbeid ...... 43 4.5.9 Informasjon og veiledning ...... 43 4.5.10 Datainnsamling og systemer ...... 44 4.5.11 Pålegg – prioriteringer ...... 44 4.5.12 Saksbehandling - prioritering ...... 45 4.5.13 Oppryddingsplaner/Tilsynsplaner ...... 45

Hensel og Borch 6 NIBIO RAPPORT

4.5.14 Informasjon fra andre kommuner ...... 46 4.6 Etablering av nye avløpsanlegg ...... 46

5 STØRRE PRIVATE OG KOMMUNALE RENSEANLEGG (KAP. 13 OG 14) ...... 48 5.1 Generelt ...... 48 5.2 Typer renseløsninger og rensekrav ...... 50 5.3 Utfordringer og behov...... 52 5.3.1 Status renseanleggene ...... 52 5.3.2 Kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier ...... 53 5.3.3 Kompetanse ...... 53 5.3.4 Organisering - samarbeid ...... 54 5.4 Anbefalinger ...... 55

6 OPPSUMMERING - KONKLUSJON ...... 57

7 VEDLEGG ...... 59

8 REFERANSER ...... 60

Hensel og Borch 7 NIBIO RAPPORT

1 INNLEDNING

1.1 Generelt Forurensningsforskriften setter krav til renseeffekt og kommunene er forurensnings- og tilsynsmyndighet for mindre utslipp av avløpsvann1. I henhold til vannforskriften skal alle vannforekomster i vannregionen oppnå minst god økologisk tilstand2 og god kjemisk tilstand. I de fleste tilfeller vil utslipp fra avløpsanlegg ikke forhindre at vannforekomstene når disse målene dersom kommunene sikrer at kravene i forurensningsforskriften imøtekommes.

I utgangspunktet bør kommunene som forurensningsmyndighet har full oversikt over alle private og kommunale renseanlegg i sin kommune, og kunne si noen om tilstanden på de ulike anleggene. Dette som grunnlag for å vurdere hvorvidt renseanleggene tilfredsstiller kravene til renseeffekt i henhold til forurensningsforskriften og dermed hvordan de ulike renseanleggene påvirker tilstanden i vannforekomstene. Imidlertid er det en kjensgjerning at det er et stort etterslep i de aller fleste kommuner i forhold til arbeidet med avløp, og mange kommuner har for dårlig oversikt over spesielt de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse (Norsk Vann rapport 2013). Det er i mange tilfeller mange eldre renseanlegg med dårlig dokumentasjonsgrunnlag, og det er stor sannsynlighet for at mange av avløpsanleggene ikke tilfredsstiller rensekravene som er satt i forurensningsforskriften. Mange kommuner har en stor jobb å gjøre for å sikre at spesielt de mindre avløpsanleggene tilfredsstiller rensekravene. De fleste kommuner har flere hunder avløpsanlegg i spredt bebyggelse, og oppryddingsjobben vil ta mange år. Det vil derfor være behov for kommunene å prioritere oppryddingsarbeidet innenfor en langsiktig og målrettet plan. Det vil være flere faktorer som kan styre en slik prioritering. Det vil imidlertid være viktig at kommunene er tydelige på at det langsiktige målet vil være at alle avløpsrense- anleggene skal tilfredsstille rensekravene satt i forurensningsforskriften. Men implementering av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften i 2007 har det gjennom vannforskriftsarbeidet fremkommet at både avløp i spredt bebyggelse og utslipp fra større renseanlegg er viktige faktorer for å klare å tilfredsstille miljømålene i vannforskriften. § 4 i forskriften slår fast at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Flere kommuner har satt fokus på problematikken i forhold til avløpsanleggene, og mange kommuner har i løpet av de siste årene gjort en stor innsats for å kartlegge og rydde opp i de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse, samt at mange kommuner har jobbet med planer for oppgradering/utskifting av ledningsnett og oppgradering av kommunale renseanlegg. Vann- forskriften inneholder en rekke krav til vannforvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram, og kommunene har en særlig viktig rolle i vannforvaltningsarbeidet. Opprydding i både mindre avløp i spredt

1 Utslipp av avløpsvann fra boliger, hytter og annen bebyggelse mindre enn 50 pe (kap. 12) og kommunalt utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann og elvemunning og mindre enn 10 000 pe til sjø (kap. 13) 2 Godt økologisk potensial for modifiserte vannforekomster

Hensel og Borch 8 NIBIO RAPPORT

bebyggelse og utbedring av større, kommunale renseanlegg er i mange tilfeller konkretisert i de regionale tiltaksplanene som hører til de regionale planene for vannforvaltning.

Det er en kjensgjerning at det er arbeidet i henhold til vannforskriften og kravet om god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene som har vært pådriveren i de områdene der oppryddingsarbeidet i forhold til avløpsanleggene er kommet godt i gang. Imidlertid er det viktig å presisere at forurensningsforskriften stiller krav til at renseanleggene i seg selv skal tilfredsstille et gitt rensekrav. Dette uavhengig av tilstanden til vannforekomstene. Klima- og miljødepartementet (KMD) har presisert dette i et brev til alle vannregionmyndighetene (mars 2019), der det gis nasjonale føringer for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene. Departementet skriver der: Kommunene skal kartlegge og følge opp utslipp fra avløpsanlegg som de er myndighet for (alle avløps- anlegg etter kapittel 12 og 13 i forurensningsforskriften). Kommunen skal gi pålegg om tiltak for anlegg som ikke overholder rensekrav gitt i tillatelser etter 1.1.2007, samt sette i verk tiltak for å sørge for at utslipp etablert før 1.1.2007 blir renset i tråd med rensekravene i forurensingsforskriftens kapittel 12 og 13. Innsatsen bør først prioriteres i nedbørsfelt til vannforekomster som er påvirket av utslipp av avløpsvann og som har dårligere enn god tilstand og/eller har viktige brukerinteresser. Målsetningen skal være at alle anleggene i den enkelte kommune oppfyller forurensingsforskriftens rensekrav slik at miljømålene etter vannforskriften kan nås innen 2027, og senest innen 2033.

Som det fremkommer av teksten anbefaler departementet at oppryddingsarbeidet i forhold til avløps- anlegg prioriteres først i nedbørfelt til vannforekomster som er påvirket av avløpsvann og som har dårligere tilstand enn god og/eller har viktige brukerinteresser. Imidlertid påpeker departementet videre at mål- setningen er at alle avløpsanlegg i den enkelte kommune skal oppfylle de rensekrav som følger av forurensningsforskriften innen 2027, senest innen 2033. Dette for å nå miljømålene etter vannforskriften, men også for at renseanleggene i seg selv, uavhengig av vannforekomstens tilstand, skal tilfredsstille rensekravene i forurensningsforskriften.

1.2 Personvernhensyn For å gjennomføre prosjektet, har NIBIO fått kontaktinformasjon på ulike personer i kommunene i Sogn og Fjordane. Dette for å få informasjon og de nødvendige opplysninger om avløps- og resipientforhold fra de ulike kommunene. For å ivareta kravene i personvernlovgivningen, General Data Protection Regulation (GDPR) Eurpopaparlamentets- og rådsforordningen (EU) 2016/679, er det som en del av prosjektet utarbeidet en databehandleravtale mellom Fylkesmannen i Vestland og Sogn og Fjordane fylkeskommune som behandlingsansvarlige og NIBIO som databehandler. Avtalens hensikt er å regulere rettigheter og plikter etter personvernlovgivning slik det er implementert og gjennomført i norsk lovgivning. Avtalen skal sikre at personopplysninger om de registrerte ikke brukes urettmessig eller kommer uberettigede i hende, sikre de registrertes rettigheter og ivareta personvernprinsippene i henhold til regelverket. Avtalen regulerer databehandlers bruk av personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige, herunder innsamling, registrering, sammenstilling, lagring, utlevering eller kombinasjoner av disse.

Formålet med databehandlerens behandling av personopplysninger på vegne av behandlingsansvarlig, er kun å ta kontakt med navngitte personer ansatt hos kommunene i Sogn og Fjordane for å hente informasjon som kommunene har, og som er relevant for å 1) vurdere graden av påvirkning fra avløp på

Hensel og Borch 9 NIBIO RAPPORT

vannforekomster, og 2) forstå hvordan kommunen utfører sin rolle som forurensningsmyndighet etter kapittel 12 og 13 i forurensningsforskriften, og barrierene de opplever. Personopplysninger som overføres til databehandler kan ikke brukes til andre formål enn å ta kontakt med navngitte personer som er ansatt hos kommunene.

Type personopplysninger som databehandleren behandler i forbindelse med å ta kontakt med navngitte personer ansatt hos kommunen er hovedsakelig: • Navn (fornavn og etternavn) • Telefonnummer som ansatt hos kommunen • E-post adresse som ansatt hos kommunen. Avtalen omfatter følgende behandlinger: • Oppbevaring av navn, telefonnummer og e-post adresse på ansatte hos kommunene • Innsamling av relevante navn, telefonnummer og e-post adresse på ansatte hos kommunene • Hente, registrere og behandle informasjon som navngitte personer gir. Informasjonen gjelder opplysninger som kommunen har om (1) avløpsanlegg og påvirkninger på vassforekomster fra avløp, og (2) hvordan kommunen utfører sin rolle som forurensningsmyndighet. Databehandleren kan kun behandle personopplysninger gjort tilgjengelig av behandlingsansvarlig til de formål som er bestemt av behandlingsansvarlig og i samsvar med de vilkår som fremgår av databehandleravtalen. Formålet er å ta kontakt med navngitte personer ansatt hos kommunene i Sogn og Fjordane for å hente, registrere og behandle informasjon fra kommunene som er relevant i forbindelse med forurensning fra avløp. Personopplysninger (navn, telefonnummer eller e-post adresse av personen som gir informasjon) skal lagres separat fra informasjonen som hentes inn om kommunene. I tillegg til databehandleravtalen er det også utarbeidet en personvernerklæring mellom databehandlings- ansvarlige, Fylkesmannen i Vestland og Sogn og Fjordane Fylkeskommune, og databehandler, NIBIO.

1.3 Rapportens oppbygging

Denne rapporten omfatter den delen av prosjektet som beskriver hvordan kommunene i Sogn og Fjordane utfører sin rolle som forurensnings- og tilsynsmyndighet, samt gir beskrivelse av utfordringer, behov og konkrete anbefalinger for å komme i gang med å gjennomføre systematisk oppryddings-/tilsynsarbeid i forhold til avløpsanleggene. Rapporten har hovedfokus på de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse (kap. 12), men omtaler også de større kommunale og private avløpsanleggene (kap. 13 og 14).

Rapporten er delt inn i fire hoveddeler: 1. En generell del med innledning, bakgrunn og krav til kommunen som forurensnings- og tilsynsmyndighet 2. En del om de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse (kap. 12) – resultater og hovedkonklusjoner fra spørreundersøkelse, utfordringer og behov, samt anbefalinger 3. En del om de større private og kommunale renseanleggene (kap. 13 og 14) – KOSTRA-tall, myndighetskrav, resultater fra tilsyn, utfordringer og behov, samt anbefalinger 4. En avsluttende del med oppsummering og generelle konklusjoner

Hensel og Borch 10 NIBIO RAPPORT

2 BAKGRUNN

2.1 Generelt Kommunene er forurensningsmyndighet i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13, mens kapittel 14 hører inn under fylkesmannens ansvarsområde. Bakgrunnen for skillet ligger i størrelsen på tettbebyggelsen som avløpsanleggene mottar avløp fra. Kapittel 12 gjelder de minste avløpsanleggene for sanitært avløpsvann fra boliger, hytter eller lignende bebyggelse. Kapittel 13 gjelder for utslipp av kommunalt eller privat avløpsvann fra tettbebyggelse, med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann/elvemunning eller mindre enn 10 000 pe til sjø. Kapittel 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann/elvemunning eller større enn 10 000 pe til sjø.

2.1.1 Mindre avløpsanlegg, <50 pe (kap. 12)

Det har de senere årene vært gjennomført kartlegging av eksisterende avløpsrenseanlegg i spredt bebyggelse i mange kommuner. Hovedkonklusjonen fra dette arbeidet er at det er et stort behov for opprydding i de mindre avløpsrenseanleggene i de fleste kommuner. I mange tilfeller rapporteres det at 50-90% av de kartlagte anleggene har behov for oppgradering/utskifting. Dette skyldes at det i mange år har vært lite oppfølging av de mindre avløpsanleggene utover slamtømming, og at mange anlegg er svært gamle og ikke tilfredsstiller dagens krav til utforming og renseeffekt.

Figur 2-1: Tabell som viser samlet oversikt over mindre avløpsrenseanlegg som er KOSTRA-rapportert på landsbasis (2017). Kilde: www.ssb.no

Hensel og Borch 11 NIBIO RAPPORT

Ut fra tabell i figur 2-1 på forrige side, ser man at av de 335 600 mindre avløpsrenseanleggene i Norge er i overkant av halvparten av dem kun slamavskiller (ca. 175 000). I en del tilfeller er dette slamavskiller til sjø, noe som fortsatt er en akseptabel renseløsning i henhold til dagens regelverk, forutsatt at slamavskilleren er tilfredsstillende dimensjonert og utformet og at utslippet er til god sjøresipient. Mange av de rundt 175 000 slamavskillerne er imidlertid eldre septikkummer med utslipp til normale og følsomme områder. Videre er det registrert rundt 95 500 infiltrasjonsanlegg og i overkant av 17 000 sandfilteranlegg. Mange av infiltrasjonsanleggene er av eldre dato og ikke dimensjonert og utformet i henhold til dagens normer og retningslinjer, og de aller fleste av sandfilteranleggene kan antas å ha begrenset renseeffekt, i alle fall med hensyn til fosfor.

Ut fra dette, kan man bare ut fra KOSTRA-statistikken si at det er et betydelig behov for opprydding i de mindre avløpsrenseanleggene i spredt bebyggelse i Norge. Systematisk kartlegging av mindre avløpsanlegg i flere kommuner bekrefter dette.

Figur 2-2: Tabell som viser samlet oversikt over mindre avløpsrenseanlegg som er KOSTRA-rapportert for de ulike kommunene i Sogn og Fjordane fylke (2017). Kilde: www.ssb.no

Oversikt over mindre avløpsanlegg registrert i Sogn og Fjordane fylke, vist i tabell 2-2 ovenfor, viser at det totalt er i underkant av 16 500 mindre avløpsrenseanlegg i fylket. Rundt 11 300 av disse er slamavskiller alene og i overkant av 1 000 anlegg er rapportert som direkte utslipp. Direkte utslipp av avløpsvann er kun akseptabel løsning dersom det er snakk om gråvann til god sjøresipient. Det forventes at mange av slamavskillerne har utslipp til sjø, og kun slamavskilling er derfor også i henhold til gjeldende forurensningsforskrift en akseptabel renseløsning. Imidlertid antas det at mange av de registrerte slamavskillerne er eldre septikkummer med begrenset renseeffekt og utslipp til terreng eller diffuse grøftesystemer, samt at mange av slamavskillerne der utslipp ledes til sjø også er eldre kummer med varierende dimensjonering,

Hensel og Borch 12 NIBIO RAPPORT

utforming og funksjon. De i overkant av 1 000 sandfilteranlegg forventes også å være anlegg med generelt dårlig rensefunksjon, og i overkant av 1 000 direkte utslipp bør sjekkes opp i forhold til type avløpsvann som slippes ut. Det tillates direkte utslipp av kun gråvann til god sjøresipient, mens utslipp av noen form for toalettavløp er ikke tillatt.

KOSTRA-statistikken oppleves å være unøyaktig da kommunene generelt ikke har full oversikt over de mindre avløpsrenseanleggene i spredt bebyggelse. Det antas at det er en del feilrapportering både i forhold til antall renseanlegg og type avløpsløsning. Kommunene har god oversikt over slamavskillere, da disse tømmes jevnlig og tømmelister kan hentes ut fra tømmeselskapene. Konsekvens av dette er at mange kommuner trolig rapporterer inn et stort antall slamavskillere/septikkummer, uten at de har oversikt over om det er noen annen form for rensetrinn i etterkant av slamavskilleren.

Figur 2-3: Tabell som viser oversikt over antall personer i Sogn og Fjordane som er tilknyttet de ulike typer mindre avløpsrenseanlegg (2017). Kilde: www.ssb.no

Tabellen i figur 2-3 ovenfor viser antall innbyggere tilknyttet de ulike typer mindre avløpsrenseanlegg i Sogn og Fjordane. I underkant av 40 000 (ca 35%) av de totalt rundt 110 000 innbyggerne i Sogn og Fjordane fylke er tilknyttet et mindre avløpsrenseanlegg. 7% har direkte utslipp, i underkant av 70% er tilknyttet et renseanlegg med kun slamavskiller som rensetrinn og 6% har sandfilteranlegg som renseløsning. Slamav- skiller til sjø er ikke registrert som egen renseløsning, men det forutsettes at mange av kommunene i Sogn og Fjordane har en del renseanlegg der utslipp fra slamavskiller ledes til god sjøresipient. Det foreligger imidlertid ingen egen statistikk over dette.

Hensel og Borch 13 NIBIO RAPPORT

2.1.2 Kommunale og private avløpsanlegg (kap. 13 og 14)

Av de over 4,5 millioner innbyggere i Norge som i 2017 var tilknyttet et avløpsanlegg større enn 50 pe (kap. 13 og 14 i forurensningsforskriften), hørte 58% inn under et renseanlegg som oppfylte rensekravene (SSB- artikkel 2018). Avløpstatistikken viser videre at 34% av innbyggerne tilknyttet avløpsrenseanlegg på 50 pe eller større, ikke oppfylte rensekravene, og at 9% av tilknytningen hadde ukjent oppfyllelse (manglende grunnlagsdata). Figur 2-4 nedenfor viser oversikt over andel av befolkningen tilknyttet små og store avløps- renseanlegg i de ulike fylker.

Figur 2-4: Andel av befolkningen i prosent (%) tilknyttet ulike typer avløpsanlegg (SSB, 2017)

SSB opplyser i sin artikkel at av totalt 2 714 avløpsanlegg større enn 50 pe på landsbasis hører 2 367 av dem (87%) inn under kapittel 13 («små tettbebyggelser») og kun 347 anlegg (13%) utgjør kapittel 14 anlegg («store tettbebyggelser»). Resultatet for kapittel 13 anleggene i forhold til oppfyllelse, ikke oppfyllelse og ukjent oppfyllelse var henholdsvis 54, 25 og 21 prosent av innbyggertilknytningen, mens for kapittel 14 var resultatet henholdsvis 58, 36 og 6 prosent. Oppfyllelsen av rensekrav for kapittel 13-anleggene var dermed noe lavere enn kapittel 14, samtidig som en større andel havner i kategorien «ukjent oppfyllelse». Ut fra figur 2-4 kan vi se at rundt 35% av befolkningen i Sogn og Fjordane er tilknyttet et mindre avløps- renseanlegg (kap. 12), mens 65% av befolkningen er tilknyttet et større avløpsrenseanlegg (kap. 13 og 14).

Hensel og Borch 14 NIBIO RAPPORT

Som det fremkommer av tabeller i figur 2-5, 2-6 og 2-7 nedenfor, er det totalt i underkant av 72 500 personer i Sogn og Fjordane som er tilknyttet et større avløpsrenseanlegg (kap. 13 og 14). Av disse er 71% (51 415 personer) tilknyttet et renseanlegg i henhold til kap. 13, som det totalt er 164 stykker av i fylket. De resterende 29% (21 051 personer) er tilknyttet et renseanlegg i henhold til kap. 14, som det totalt er 22 stykker av i fylket.

Figur 2-5: Tabell som viser oversikt over antall personer i Sogn og Fjordane som er tilknyttet de ulike typer større avløpsrenseanlegg (kap. 13 og kap. 14). Kilde: www.ssb.no

Figur 2-6: Tabell som viser antall kap. 13 anlegg i Sogn og Fjordane, og antall personer tilknyttet. Kilde: www.ssb.no

Figur 2-7: Tabell som viser antall kap. 14 anlegg i Sogn og Fjordane, og antall personer tilknyttet. Kilde: www.ssb.no

Hensel og Borch 15 NIBIO RAPPORT

2.2 Bakgrunn for avløpsprosjektet i Sogn og Fjordane I 2018 ble det i regi av Sogn og Fjordane Fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestland gjennomført et forprosjekt der mulig påvirkning fra avløp på bekker, elver og innsjøer ble kartlagt. Grunnlaget for denne kartleggingen var plassering av septiktanker og kommunale renseanlegg i nærheten av vannforekomster. Graden av påvirkning ble vurdert sammen med kjemiske og biologiske analysedata, og satt til enten «liten», «middels» eller «ukjent». For å følge opp forprosjektet fra 2018, er prosjektet «Påvirkning fra avløp på vannforekomster i Sogn og Fjordane» gjennomført i 2019. Formålet med dette prosjektet er å vurdere om det er vesentlig påvirkning av vannkvaliteten i elver, bekker, innsjøer og kystvann i Sogn og Fjordane fra spredte og kommunale avløpsanlegg. Resultater fra prosjektet skal danne grunnlag for prioriteringer og langsiktig arbeid med avløpsanlegg i kommunene for å sikre at kravene i forurensningsforskriften tilfredsstilles. I det lange løp skal utslipp fra avløpsanlegg ikke hindre vannforekomstene i Sogn og Fjordane å nå miljømålene etter vannforskriften, og avløp skal ikke være årsak til forurensning.

Hovedformålet med avløpsprosjektet i 2019 er å kartlegge informasjon som kan benyttes til, og som er relevant for å:

1. vurdere graden av påvirkning fra avløp på vannforekomstene, og 2. forstå hvordan kommunene ufører sin rolle som forurensningsmyndighet etter kapittel 12 og 13 i forurensningsforskriften, og barrierene de opplever i forbindelse med dette arbeidet Denne rapporten beskriver del 2 av prosjektet og inneholder: • Resultater fra spørreundersøkelse for å kartlegge hvordan kommunene i fylket utfører sin rolle som forurensningsmyndighet for avløp. • Beskrivelse av ulike barrierer som kommunene opplever i forbindelse med arbeidet med opprydding av spredte avløp og kommunale anlegg. • Diskusjon av mulige kommunale og interkommunale løsninger for å heve innsatsen innen avløp i et langsiktig perspektiv. Dette for å kunne dokumentere at avløpsanleggene i hver kommune tilfredsstiller utslippskravene i forurensningsforskriften, eller at arbeid er på gang for å nå dette målet.

Hensel og Borch 16 NIBIO RAPPORT

3 KOMMUNENES FORURENSNINGS- OG TILSYNSMYNDIGHET

I henhold til forskrift om begrensning av forurensninger (forurensningsforskriften) er kommunene forurensnings- og tilsynsmyndighet blant annet for de minste avløpsanleggene iht. kapittel 12 (<50 pe) og for de større private og kommunale renseanleggene i henhold til kapittel 13 (<2000 pe til ferskvann/elvemunning og <10 000 pe til sjø). Kommunenes myndighet etter forskriftens kapittel 12 og 13 gjelder:

• Å gi tillatelser til utslipp av sanitært avløpsvann etter kap. 12 i forskriften • Å gi tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann etter kap. 13 i forskriften • Å føre tilsyn med at krav i tillatelser oppfylles • Å sørge for sanksjoner, det vil si at regelbrudd får konsekvenser • Å rapportere til overordna organ i samsvar med krav i forskriften Lokal myndighet tilsier at kommunene må ha en viss kunnskap og kompetanse. Det må være tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å gjennomføre de aktuelle oppgaver, og kommunene må sørge for hensiktsmessig organisering. Ved å ha delegert myndighet får samtidig kommunene en unik mulighet til å påvirke mål- setting, utvikling og kvalitet i egne vannforekomster til det beste for befolkningen og miljøet i kommunen. I tråd med vannforskriften, basert på EUs rammedirektiv for vann, forutsettes det at vannforekomstene skal fremstå minst mulig påvirket, og formålet med avløpsdelen (del 4) i forurensningsforskriften er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann (§ 11-1). Med myndighet til å gi tillatelser til utslipp, følger også ansvaret for tilsyn med tillatelsene. Generelle erfaringer viser at mange kommuner er godt i gang med å håndtere utslippssøknader og gi utslippstillatelser, og mange saksbehandlere i ulike kommuner har økt sin kunnskap og kompetanse gjennom kurs, fagdager, infodager, fagtreff og annet. Når det gjelder tilsynsarbeidet, som er den mest ressurskrevende delen, et det imidlertid langt igjen i mange kommuner før det er etablert oversikt over status og behov for kontroll og tilsyn, samt at systemer for tilsynsarbeidet er etablert. Mange kommuner opplever det som en stor utfordring å få på plass systematisk tilsynsarbeid. Tilsyn er imidlertid viktig, og et av de viktigste virke- midlene forurensningsmyndigheten har for å avdekke og rette opp i en forurensningssituasjon. Tilsyn er en lovpålagt oppgave som ikke bare gir kommunene rett til å drive tilsyn, men også en plikt til å gjøre det. Det er derfor viktig at kommunene får gode rutiner og systemer på plass for å drive systematisk tilsynsarbeid. Ofte er det de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse som representerer de største ressursmessige, organisatoriske og miljømessige utfordringene i forhold til kommunenes myndighets- utøvelse.

Hensel og Borch 17 NIBIO RAPPORT

4 MINDRE AVLØPSRENSEANLEGG (KAP. 12)

Mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse i Norge har i flere tiår generelt ikke blitt ivaretatt og fulgt opp slik de burde. Jevnt over har anleggene blitt tømt for slam, og minirenseanleggene har hatt krav til drifts- og vedlikeholdsavtale, men utover det har det vært lite vedlikehold, service og driftsettersyn på de i overkant av 335 000 mindre avløpsanleggene rundt om i landet. Kommuner som de siste årene har gjennomført systematisk kartlegging av eldre avløpsanlegg i spredt bebyggelse rapporterer at 50-90% av anleggene har behov for utbedring, oppgradering eller utskifting. I mange tilfeller rapporteres det at antallet er nærmere 90% enn 50%. De fleste kommuner har nok vært klar over at mange av de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse har hatt dårlig tilstand, men for mange kommuner har det ikke vært kapasitet eller ressurser som har tilsagt at dette har vært et prioritert område. Etterslepet på disse anleggene har derfor i de fleste kommuner blitt stort. Dette gjelde generelt for kommuner i Sogn og Fjordane også.

Gjennom en elektronisk spørreundersøkelse har kommunene i Sogn og Fjordane blitt kartlagt i forhold til hvordan de utøver sin forurensnings- og tilsynsmyndighet i forhold til de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse. Beskrivelse av spørreundersøkelsen, samt hovedkonklusjoner og kommentarer til under- søkelsen er gitt i kapittel 4.1 – 4.3 nedenfor.

En oppsummering av resultater fra spørreundersøkelsen, samlet for alle kommunene som har gitt tilbakemelding på undersøkelsen, er vist i vedlegg 1. Den komplette spørreundersøkelsen, med svar fra den enkelte kommune, oversendes Fylkesmannen i Vestland som excel-fil, som et vedlegg til rapporten.

4.1 Spørreundersøkelse kap. 12

For å kartlegge hvordan de ulike kommunene utfører sin rolle som forurensings- og tilsynsmyndighet for de mindre avløpsanleggene (kap. 12), er det gjennomført en spørreundersøkelse. En elektronisk undersøkelse ble oversendt oppgitt kontaktperson for mindre avløpsanlegg/kap. 12 i den enkelte kommune, men det ble opplyst at det trolig var behov for å involvere andre fagpersoner i kommunen på enkelte av spørsmålene i undersøkelsen. Ved behov ble spørreundersøkelsen fulgt opp med telefonsamtaler med oppgitte kontaktpersoner i den enkelte kommune. Spørreundersøkelsen var relativt omfattende og inneholdt følgende hovedtemaer:

TEMA Spørsmål nummer Omfang mindre avløpsanlegg 1-4 Organisering 5-14 Forurensningsforskriften kap. 11 og 12 15-24 Status mindre avløpsanlegg i kommunen 25-28 Pålegg 29-30 Søknader 31-40 Utslippstillatelser 41-59 Tilsyn mindre avløpsanlegg 60-66 Arbeid i henhold til vannforskriften 67-72

Hensel og Borch 18 NIBIO RAPPORT

Spørreundersøkelsen ble oversendt alle de 26 kommunene i fylket, og 23 kommuner har gitt tilbakemelding. Dette gir en oppslutning på 88%, noe som må sies å være veldig bra. Ut fra svært god svarprosent, antas at resultater fra spørreundersøkelsen gir et godt bilde av status hos kommunene i fylket.

4.2 Spørreundersøkelse kap. 12 - hovedkonklusjoner Som tidligere beskrevet er spørreundersøkelsen som ble gjennomførte relativt omfattende, og kommunene har svart ut på mange ulike temaer. Det er nedenfor gitt en oppsummering av hovedkonklusjoner for de ulike temaer i spørreundersøkelsen, samlet for kommunene i fylket (23 av 26 kommuner). Fullstendige resultater fra de ulike temaer i spørreundersøkelsen er vist i vedlegg 1.

Omfang av mindre avløpsanlegg

• Halvparten av kommunene opplyser å ha 500 – 1000 helårsboliger som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett, 6 kommuner opplyser mer enn 1000 boliger. • Over halvparten av kommunene (14 kommuner) opplyser å ha 500 – 1000 mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Ingen kommuner oppgir at de har flere enn 1000 mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse. • 2/3 av kommunene (14 kommuner) opplyser å ha mer enn 300 hytter i sin kommune, og fem kommuner opplyses å ha mer enn 300 mindre avløpsanlegg for hytter/fritidsboliger.

Organisering av arbeidet med mindre avløpsanlegg

• Et flertall av kommunene (20 kommuner) opplyser at det er stillingsprosent på <25% som jobber med søknader om utslippstillatelser i kommunen. Ingen kommuner opplyser større stillingsprosent enn 25-50% • Omtrent like mange kommuner (19 kommuner) opplyser at også stillingsprosent som jobber med byggesøknader i henhold til plan- og bygningsloven (pbl) i forbindelse med mindre avløpsanlegg er <25% • Nesten alle kommunene (20 kommuner) opplyser at det er samme avdeling/seksjon som behandler søknad om utslipp og søknad om tiltak/byggesøknad (pbl) i forbindelse med de mindre avløps- anleggene. Det er kun tre kommuner hvor de to søknadene ikke behandles av samme avdeling/ seksjon, og alle disse kommunene har utarbeidet samordningsrutiner. • Halvparten av kommunene har en eller annen form for samarbeid på temaet mindre avløp. Hoved- sakelig opplyses dette å være felles samarbeid om vannforskriftsarbeidet eller diskusjonsgrupper på temaet mindre avløp. • Flesteparten av de kommuner som opplyser at det ikke er noe samarbeid i dag, ser behovet for et slikt samarbeid med nabokommuner. Her har kommunene oppgitt flere varianter av samarbeid, med flertall til «Diskusjonsgrupper mindre avløp» og «Felles lokale forskrifter».

Hensel og Borch 19 NIBIO RAPPORT

Forurensningsforskriften kap. 11 og 12

• Flertallet av kommunene (14 kommuner) opplyser at de har nødvendig oversikt over de mindre avløpsanleggene for å kunne gi tilfredsstillende KOSTRA-rapportering. • Imidlertid opplyser omtrent halvparten av kommunene (12 kommuner) at de ikke har egnet datasystem for å samle opplysninger som skal rapporteres. • Over halvparten av kommunene (14 kommuner) opplyser at de ivaretar sin oppgave som forurensnings- og tilsynsmyndighet i henhold til forurensningsforskriften «middels godt», fire kommuner opplyser «dårlig», mens fem kommuner opplyser at de ivaretar dette «bra/svært bra». • Et stort flertall av kommunene (19 kommuner) opplyser at det er for lite ressurser til å ivareta oppgaven som forurensnings- og tilsynsmyndighet i forhold til de mindre avløpsrenseanleggene. • Imidlertid opplyser nesten 2/3 av kommunene (15 kommuner) at de har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta sin oppgave som forurensnings- og tilsynsmyndighet. • Kun 2 kommuner opplyser at de har utarbeidet lokal forskrift for mindre avløpsanlegg, mens 4 kommuner har utarbeidet retningslinjer. • Nettsiden miljokommune.no har mye nyttig informasjon for forurensningsmyndighet. 22 av de 23 kommunene som har svart på spørreundersøkelsen i Sogn og Fjordane opplyser at de kjenner til nettsiden.

Status mindre avløpsanlegg i kommunene

• Halvparten av kommunene (12 kommuner) opplyser at de har bra/svært bra oversikt over de mindre avløpsanleggene i sin kommune, mens 11 kommuner mener de har middels til dårlig oversikt over mindre avløpsanlegg. • Kun 5 kommuner har gjort systematisk kartlegging av mindre avløpsanlegg i sin kommune. Fire av disse kommunene opplyser at 10-25% av de registrerte anleggene har behov for oppgradering, mens en kommune rapporterer at 50-75% av anleggene trenger oppgradering. • Alle kommunene som har gjennom spørreundersøkelsen har rapportert de ulike anleggstyper de har i sine kommuner:  Nesten alle kommunene (21 kommuner) rapporterer at de har direkte utslipp av avløpsvann (uten slamavskiller). De fleste har krysset av for <100 anlegg, men to kommuner oppgir 100- 500 direkte utslipp  22 kommuner opplyser at de har anlegg med slamavskiller til sjø. Halvparten oppgir mindre enn 100 anlegg  Alle kommunene (23 kommuner) opplyser at de har anlegg med septikkum/slamavskiller og eldre spredegrøft. Også her oppgir halvparten av kommunene (10 kommuner) mindre enn 100 anlegg i sin kommune  19 kommuner oppgir at de har sandfilteranlegg. To kommuner oppgir flere enn 100 anlegg  21 kommuner opplyser at de har nyere infiltrasjonsanlegg (etter år 2000). Flesteparten (17 kommuner) oppgir mindre enn 100 anlegg i sin kommune

Hensel og Borch 20 NIBIO RAPPORT

 22 kommuner oppgir at de har biologiske-kjemiske minirenseanlegg. Alle opplyser at det er mindre enn 100 anlegg i kommunen  20 kommuner opplyser at de har biofilteranlegg for gråvann. Alle opplyser at det er mindre enn 100 anlegg i kommunen

Pålegg om oppgradering av avløpsanlegg

• Over halvparten av kommunene (13 kommuner) har sendt ut pålegg om oppgradering av avløpsanlegg til huseiere. Halvparten av disse (8 kommuner) opplyser at de har sendt ut mindre enn 10 pålegg per år de siste 5 årene.

Søknader om utslippstillatelse og byggetillatelse mindre avløpsanlegg

• Nesten alle kommunene (20 kommuner) opplyser at de behandler mindre enn 15 utslippssøknader per år. • Flertallet av kommunene (16 kommuner) opplyser at utslippssøknader kun til dels, eller ikke, inneholder tilstrekkelig informasjon/opplysninger med tilfredsstillende grunnlag slik at kommunen som forurensningsmyndighet kan gjøre de nødvendige vurderinger. • Hovedsakelig opplyses at utslippssøknadene generelt er mangelfulle, men alle de nedenstående faktorer er oppgitt av flere av kommunene;  For dårlige forurensningsvurderinger/beskrivelse av risiko for forurensning  For dårlige vurderinger/beskrivelser av brukerinteresser (drikkevann, badevann, fiske, rekreasjon, vanningsvann etc.)  For dårlige beskrivelser i forhold til eventuelle påvirkninger av naturmangfold  For dårlige beskrivelser av utslippsstedet  For dårlige beskrivelser av resipientens tilstand og kapasitet  For dårlig beskrivelser av resultater fra grunnundersøkelse dersom jordmasser skal benyttes som rensemedium eller resipient for renset vann. Eksempelvis infiltrasjonskapasitet og jordas vannledningsevne, hydrauliske kapasitet og renseeffekt  For dårlige beskrivelser av anleggstype og forventet rensegrad  For dårlige beskrivelser av behov for drift og vedlikehold av anbefalt renseløsning  Manglende eller mangelfull nabovarsling • Halvparten av kommunene (10 kommuner) svarer at de opplever at søker, nøytral fagkyndig/ prosjekterende og utførende aktører har for dårlig kunnskap og kompetanse. 4 kommuner svarer «Vet ikke», mens 9 kommuner opplyser at de opplever at de ulike aktører har tilfredsstillende kompetanse. • Kommunene opplyser at manglende kunnskap og kompetanse hos de ulike aktører generelt fører til mangelfulle søknader. Dette gjelder både utslippssøknader og byggesøknader.

Hensel og Borch 21 NIBIO RAPPORT

Behandling av søknader

• Over halvparten av kommunene (13 kommuner) opplyser at de gir både utslippstillatelse og tillatelse til tiltak (byggetillatelse) i ett og samme vedtak. • Halvparten av kommunene (12 kommuner) opplyser at de har innarbeidet rutiner for å involvere andre myndigheter (eksempel helse og miljø, kulturminner, grunnforhold, naturmangfold) i forbindelse med behandling av utslippssøknader. • Omtrent 2/3 av kommunene (15 kommuner) opplyser at de ved behandling av utslippssøknader ikke vurderer å sette andre eller strengere krav enn det standardkravene i forurensningsforskriften krever. • Norsk Vann har utarbeidet sjekkliste for behandling av søknader (utslipps- og byggesøknad) etter relevant regelverk i forbindelse med mindre avløpsanlegg: https://va-jus.no/utslippstillatelse/. Denne anses som en god rettleder ved behandling av søknader i forbindelse med mindre avløps- anlegg. 2/3 av kommunene (17 kommuner) svarer «Nei» eller «Vet ikke» om de ved behandling av søknader vurderer alle sider av søknadene, som beskrevet i sjekklisten. • 20 kommuner svarer at de behandler utslippssøknader som er fullstendige/komplette i løpet av behandlingsfristen på 6 uker. Kun en kommune svarer «Nei», og denne kommunen oppgir gjennomsnittlig 6-8 ukers behandlingstid. • 21 av 23 kommuner svarer at søker får tilbakemelding innen 6 uker dersom det er behov for ytterligere opplysninger til søknaden. 17 kommuner svarer at slik tilbakemelding gis i løpet av 2-3 uker. • Når det gjelder søknader som avviker fra standardkravene i forurensningsforskriften, opplyser over 2/3 av kommunene (17 kommuner) at slike søknader behandles i løpet av 6-9 uker, mens 5 kommuner opplyser 9-12 uker behandlingstid. • 8 kommuner opplyser at de har saksbehandlingsgebyr både for utslippssøknader og for bygge- søknader, mens 14 kommuner har behandlingsgebyr enten for utslippssøknad eller for bygge- søknad. En kommune opplyser at de ikke har behandlingsgebyr for noen av søknadene. • Hoveddelen av kommunene (7-8 kommuner) har saksbehandlingsgebyr for utslippssøknad og byggesøknad i størrelsesorden 2000 - 5000 kroner. 5 kommuner har lavere behandlingsgebyr for utslippssøknader (<2000 kroner), mens 4 kommuner har høyere behandlingsgebyr for bygge- søknader (5000 – 12 000 kroner).

Utslippstillatelser

• 21 av 22 kommuner som har svart på dette, svarer at de har klar forståelse av hvilke utslipp som krever utslippstillatelse. • Flertallet av kommunene (15 kommuner) opplyser at de setter konkrete vilkår/betingelser i utslippstillatelsene. Dette opplyses spesielt å være;  At anlegget er utformet i henhold til beskrivelse/prosjekteringsgrunnlag  Krav til drifts- og vedlikeholdsavtale  Krav til slamtømming  Krav til utslippssted

Hensel og Borch 22 NIBIO RAPPORT

Også andre faktorer nevnes;  Dokumentasjon på at eksisterende avløpsanlegg er sluttømt og sanert  Dokumentasjon på at utløpsledning fra bolig/hytte er intakt og ikke tilføres fremmedvann  Krav til at overvann, takvann eller drensvann ikke føres inn på avløpsanlegget  Krav til at byggearbeid skal varsles kommunen en viss tid før oppstart  Krav til prøvetakingskum/prøvetakingsmuligheter for utløpsvann  Krav til alarm(er) i avløpsanlegget  Koordinatfesting av slamtømmepunkt  Krav til målsatt plassering av anleggskomponenter  Krav til rapport på montert og i gangkjørt renseanlegg  Søknad om graveløyve

Informasjon

• Omtrent 1/3 av kommunene (7 kommuner) har utarbeidet informasjon i forhold til søknad om utslippstillatelse, og 6 kommuner opplyser at de har utarbeidet informasjon om søknad om byggetillatelse. Kun to kommuner har utarbeidet informasjon om begge typer søknader. • Informasjonen som er utarbeidet opplyses hovedsakelig å være nettsider, men også mal for utarbeidelse av utslipps- eller byggesøknad er nevnt av flere kommuner.

Tilsyn av mindre avløpsanlegg

• Flertallet av kommunene (20 kommuner) opplyser at tilsynsarbeidet i forbindelse med de mindre avløpsanleggene er middels til dårlig/svært dårlig. Kun tre kommuner mener de gjør tilsynsjobben bra/svært bra. • 5 kommuner opplyser at de har innført tilsynsgebyr. Størrelsen på gebyret varierer for disse kommunene fra 300-500, 500-700 og >1000 kroner per år. • Det føres i begrenset grad felles tilsyn etter både forurensningslovgivningen og plan- og bygningsloven; 13 kommuner svarer «Nei», 6 kommuner svarer «Av og til» og 4 kommuner svarer «Ja». • Flertallet av kommunene (16 kommuner) svarer at de følger opp avvik som avdekkes ved tilsyn. Tre kommuner svarer at de ikke gjør dette.

Arbeid i henhold til vannforskriften

• 2/3 av kommunene (15 kommuner) svarer at deres kommune jobber systematisk med vannforskriftsarbeidet, mens 5 kommuner svarer negativt til dette og tre kommuner vet ikke. • 21 av kommunene opplyser at stillingsprosenten som jobber med vannforskriftsarbeidet er mindre enn 25% i deres kommune. Kun en kommune opplyser >100% stilling i forhold til arbeidet med vannforskriften. • Henholdsvis 8 og 14 kommuner svarer at opprydding i de mindre avløpsanleggene (kap. 12) og de større fellesanleggene/kommunale anleggene (kap. 13) er implementert i de regionale tiltaksplanene som hører til regional plan for vannforvaltning.

Hensel og Borch 23 NIBIO RAPPORT

Utfordringer og barrierer i avløpsarbeidet

• 21 kommuner svarer at manglende ressurser er den største barrieren/utfordringen for å kunne gjennomføre kommunes rolle som forurensnings- og tilsynsmyndighet i forhold til de mindre avløpsrenseanleggene. • Kommunene ble forespurt hvilke tiltak de mener vil vært optimale for at kommunen skal komme videre i arbeidet med å planlegge og rydde opp i de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse. Det ble gitt følgende tilbakemeldinger:  Økte ressurser - dedikert ressurs for dette arbeidet. Ansette en som kan jobbe med dette, da det er begrenset med tid/kunnskap resten av de ansatte i kommunen har til dette - tilsetting av fagperson som har dette som sitt ansvarsområde  Større fagmiljø og samarbeid med andre kommuner. Samarbeid med nabokommuner/ nettverk for å få bedre kompetanse og felles rutiner. Interkommunalt samarbeid, der 2-3 personer gjør dette arbeidet 100 % av arbeidstida. Samarbeide med kommunene i vann- området om prioritering av områder, kartlegging av anlegg, etablering av tilsynssystem, samt gebyrfinansiering og saksbehandlingsrutiner for pålegg om oppgradering av anlegg  Økt tilsyn og felles tilsynsordning. Eventuelt danne interkommunalt selskap som tar på seg oppryddingen og senere kontrolloppgaver. Interkommunalt samarbeid med tilsyn på tvers av kommunegrensene. Gjøre flere tilsynsbesøk - lage en mer detaljert plan for gjennomføring av tilsyn per område, tilsynsplan  Bedre kommunikasjon og samhandling med det interkommunale renovasjonsselskapet  Kartlegging av avløp og særlig utslippssted, økte ressurser i perioder for kartlegging  Samkjøring av saksbehandlingsdelen og tilsynsdelen  Ta med i reguleringsarbeidet. Ved arbeid med kommunedelplan for avløp og overvann, ha plan for spredt avløp som en del av dette planarbeidet  Få forståelse på rådmanns- og politisk nivå for at dette området er viktig

4.3 Spørreundersøkelse kap. 12 - kommentarer

4.3.1 Generelt Spørreundersøkelsen var omfattende, med totalt 72 spørsmål over ulike temaer. Brukernavn og passord for innlogging til spørreundersøkelsen ble oversendt kontaktperson for de mindre avløpsanleggene/kap. 12 i hver kommune. Undersøkelsen ble sendt ut i begynnelsen av august 2019, og kommunene fikk i utgangspunktet i overkant av tre ukers svarfrist. Mange kommuner svarte på spørreundersøkelsen innen fristen, mens enkelte kommuner måtte purres både av NIBIO og oppdragsgiver. Totalt svarte 23 av 26 kommuner på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 88%, noe som må sies å være veldig bra. Noen få kommuner har utelatt å svare på enkelte spørsmål, men alt i alt har kommunene svart bra ut på de ulike spørsmål i spørreundersøkelsen. NIBIO har fått svært få spørsmål underveis i undersøkelsen. Det tolkes da til at spørsmålene har vært overkommelige og at kommunene har funnet svar på mesteparten av det etterspurte. Det er ikke kartlagt hvorvidt kontaktperson for de mindre renseanleggene/kap. 12 i hver

Hensel og Borch 24 NIBIO RAPPORT

kommune har svart ut på alle spørsmålene, eller om det har vært behov for å involvere andre fagpersoner i kommunene. Uansett er svarene som er gitt i undersøkelsen gitt på vegne av den enkelte kommune, og er uavhengig av hvilken person eller hvilke personer som har svart ut på vegne av kommunen.

4.3.2 Kommunene som forurensnings- og tilsynsmyndighet

Svarene fra kommunene er selvsagt varierende, og det henvises til vedlegg 1 for utdypende resultater fra spørreundersøkelsen. Punktene nedenfor gir en oppsummering av status for kommunene i forhold til deres rolle som forurensnings- og tilsynsmyndighet, med kommentarer til de ulike punktene:

• Halvparten av kommunene opplyser at de har god oversikt over de mindre avløpsanleggene i sin kommune, men kun 5 kommuner opplyser at de har gjennomført systematisk kartlegging av renseanlegg i spredt bebyggelse. Erfaringsmessig fra andre kommuner er det vanskelig å ha god kontroll på eldre avløpsanlegg (type, dimensjon, tilstand) i spredt bebyggelse dersom det ikke er gjennomført systematisk kartlegging av renseanleggene. Oppfølgingsspørsmål til et utvalg av kommunene tyder på at de har rimelig god kontroll på septiktanker/slamavskillere, men har liten oversikt over eventuelle anleggskomponenter i etterkant av slamavskiller, og dermed liten oversikt over det totale renseanlegget.

• Over halvparten av kommunene opplyser at de har nødvendig oversikt over de mindre avløps- anleggene til å kunne gi tilfredsstillende KOSTRA-rapportering. Flere av de samme kommune opplyser imidlertid at de ikke har egnet datasystem for å samle de nødvendige opplysninger som skal rapporteres. KOSTRA-tall hentet ut fra SSB-statistikk viser i overkant av 16 400 rapporterte mindre avløpsanlegg i Sogn og Fjordane. Oversendt data i forbindelse med prosjektet viser i underkant av 21 800 slamavskillere registrert i fylket, altså et avvik på rundt 5400 anlegg. Antall og typer av mindre avløpsanlegg opplyst i spørreundersøkelsen har også noe avvik fra KOSTRA- rapporteringen. Generelt gjelder at KOSTRA-rapporteringen er å anse som relativt lite nøyaktig da kommunene erfaringsmessig har god kontroll på slamavskillere (slamtømmelister), men mindre oversikt over eventuelle rensekomponenter i etterkant av slamavskilleren. Rapporteringen blir dermed gjort mye ut fra skjønn og lite ut fra data fra systematisk kartlegging.

• Over halvparten av kommunene opplyser at de opplever at de ulike aktører (nøytral fagkyndig, prosjekterende og utførende) har for dårlig kunnskap og kompetanse, noe som medfører at søknader som sendes inn generelt er mangelfulle. Det er et generelt behov for økt kunnskap og kompetanse hos alle aktører som jobber med mindre avløps- anlegg i spredt bebyggelse. Mange aktører har lite kunnskap om resipientvurderinger, forurensnings- betraktinger, vurdering av brukerinteresser, transport- og renseegenskaper til jordmasser og vurdering av best egnet løsning for rensing og utslipp av avløpsvann.

• Tilnærmet alle kommunene opplyser at de behandler komplette utslippssøknader innen fristen på 6 uker, og at de gir tilbakemelding i god tid dersom søknaden ikke er komplett og det trengs ytterligere opplysninger. Nesten alle kommunene opplyser at det er samme avdeling/seksjon som behandler både søknad om utslippstillatelse og søknad om byggetillatelse, og halvparten av kommunene

Hensel og Borch 25 NIBIO RAPPORT

opplyser at de gir både utslippstillatelse og byggetillatelse i samme vedtak, samt at det er innarbeidet rutiner for å involvere andre myndigheter. Omtrent 2/3 av kommunene opplyser videre at de ved behandling av utslippssøknader ikke vurderer å sette strengere krav enn standardkravene i forurensningsforskriften, og tilsvarende antall svarer nei eller vet ikke i forhold til om de ved behandling av søknader vurderer alle sider av søknaden, som beskrevet i sjekklisten fra Norsk Vann. Flertallet av kommunene setter imidlertid konkrete vilkår/betingelser i utslippstillatelsene. Flertallet av kommunene i Sogn og Fjordane virker som har relativt god kontroll på behandlingstid og organisering i forbindelse med utslipps- og byggesøknader for mindre avløpsanlegg. Det kan imidlertid, ut fra tilbakemeldinger, stilles spørsmålstegn ved om kommunene gjør alle de vurderinger som anbefales i forbindelse med søknadsvurderingen. På nettsiden www.miljokommune.no er det gitt en god oversikt over de vurderinger kommunen må gjøre ved behandling av søknad om utslippstillatelse. I tillegg har Norsk Vann utarbeidet sjekkliste i forhold til behandling av søknader. Denne finnes på www.va-jus.no.

• Over halvparten av kommunene opplyser at de har sendt ut pålegg om oppgradering til anleggseiere, men de fleste opplyser et lite antall pålegg som sendes ut per år. Tilnærmet alle kommunene opplyser at de har behandlet mindre enn 15 utslippssøknader per år de siste fem årene. Pålegg som sendes ut opplyses generelt å være oppfølging av feil og mangler som slamtømmefirma har rapportert inn etter slamtømming. Kun noen få kommuner har startet opp kartlegging og tilstandsvurdering av mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse. I flertallet av kommunene er det dermed ikke startet opp noe systematisk oppryddings-/tilsynsarbeid med utsendelse av pålegg om oppgradering, rehabilitering eller utskifting av de eldre avløpsanleggene i spredt bebyggelse.

• 2/3 av kommunene opplyser at de ivaretar sin oppgave som forurensnings- og tilsynsmyndighet middels godt eller dårlig. Nesten alle kommunene opplyser at det i kommunen er stillingsprosent på <25% som jobber med henholdsvis utslipps- og byggesøknader, og at det generelt er for lite ressurser til å ivareta oppgaven som forurensnings- og tilsynsmyndighet på en tilfredsstillende måte. Imidlertid opplyser 2/3 av kommunene at de har tilstrekkelig kompetanse for å ivareta sin oppgave som forurensnings- og tilsynsmyndighet. Erfaringsmessig er ressursmangel «vanlig» status i de kommuner som ikke har startet opp et systematisk kartleggings- og tilsynsarbeid i spredt bebyggelse. Avvikende i dette tilfellet er at mange av kommunene selv opplever at de har tilstrekkelig kompetanse for å ivareta sin oppgave som forurensnings- og tilsynsmyndighet i forbindelse med de mindre avløpsrenseanleggene. Generelt oppleves det at forurensningsmyndighet har svært varierende bakgrunn og kunnskap og at behovet for økt kompetanse- og kunnskaps- heving er stort.

• Kun fem kommuner opplyser at de har innført tilsynsgebyr, og det er kun tre kommuner som mener de gjør tilsynsjobben bra/tilfredsstillende. Generelt i kommune Norge har mange økt sin kompetanse i forhold til de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse, og kommunale saksbehandlere har dermed økt kunnskap og trygghet ved vurdering og behandling av søknader i henhold til kap. 12 i forurensningsforskriften. Mange kommuner behandler de utslippssøknader som kommer inn, men har ikke kommet i gang med systematisk tilsynsarbeid for opprydding i mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Tilstanden hos kommunene i Sogn og Fjordane virker derfor å være tilsvarende mange andre kommuner i landet.

Hensel og Borch 26 NIBIO RAPPORT

4.3.3 Kompetanse

I underkant av 2/3 av kommunene som har svart på spørreundersøkelsen opplyser at kommunen har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å ivareta sin oppgave som forurensnings- og tilsynsmyndighet for de mindre avløpsanleggene. Dette resultatet er gledelig, men også noe overraskende da det generelt oppleves at kommunene i Norge etterspør kurs, veiledning og informasjon på dette fagfeltet. Erfaringsmessig har kommunale saksbehandlere som jobber med mindre avløpsanlegg svært varierende bakgrunn og kommer fra ulike fagfelt. Mange har liten erfaring med mindre avløpsanlegg, søknadsbehandling og tilsyn, og i mange tilfeller har de fått arbeidet med de mindre avløpsanleggene «overført til seg» i tillegg til oppgaver på andre fagfelt, og dermed for liten tid til å sette seg skikkelig inn i fagområdet. Signalene NIBIO får er at det er et stort behov for etter- og videreutdanningskurs for kommunale saksbehandlere på dette fagfeltet.

Det fremkommer av spørreundersøkelsen at rundt halvparten av kommunene opplever at søkere, nøytrale fagkyndige/prosjekterende og utførende aktører har for dårlig kunnskap og kompetanse, noe som fører til mangelfulle søknader og i verste fall feilbygde anlegg.

4.3.4 Samarbeid

Halvparten av kommunene opplyser at det allerede er noen form for samarbeid med nabokommuner i forhold til arbeid med de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse. Flertallet opplyser at dette dreier seg om felles samarbeid i forhold til vannforskriftsarbeidet, samt diskusjonsgrupper på temaet mindre avløp og uformelt samarbeid på saksbehandlernivå. Kun to kommuner har opplyst at de har utarbeidet lokale forskrifter, mens fire kommuner opplyser under spørsmål om samarbeid at de har felles lokale forskrifter med nabokommuner. Det kan være at spørsmålet har blitt misforstått og at det gjelder felles lokale forskrifter med nabokommuner på andre områder enn mindre avløpsanlegg. Ingen kommuner har opplyst at de har mer formelt samarbeid med eksempel avløpsnettverk med faste møtepunkter, samlokalisering av saksbehandlere fra ulike kommuner eller vertskommune samarbeid. Tilnærmet alle kommunene som opplyser at de per i dag ikke har noe samarbeid med nabokommuner på temaet mindre avløpsanlegg, ser behovet for at kommunen etablerer et slikt samarbeid. Alle typer av samarbeid, uformelle eller mer formelle varianter, har da blitt foreslått som aktuelle.

4.3.5 Utfordringer

Kommunene er i spørreundersøkelsen forespurt hva de opplever som de største utfordringene eller barrierene i forbindelse med avløpsarbeidet. Tilnærmet alle kommunene opplyser at manglende ressurser er den største utfordringen i forhold til dette arbeidet. Videre nevnes økonomiske, politiske og tekniske utfordringer, samt dårlig samordning av systemer. Kun 3-4 av kommunene i Sogn og Fjordane mener at det er organisatoriske forhold eller manglende kompetanse som utgjør de største utfordringer i forhold til avløpsarbeidet.

På forespørsel om hva kommunene mener vil være de optimale tiltak for at kommunene skal komme videre i arbeidet med å planlegge, organisere og gjennomføre opprydding i mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse, er det økte ressurser med dedikerte fagpersoner som har dette som sitt hovedansvarsområde som nevnes oftest av kommunene. Videre at det tilrettelegges for samarbeid slik at det kan utvikles større

Hensel og Borch 27 NIBIO RAPPORT

fagmiljøer som ivaretar dette fagområdet. Politisk forståelse, fokusering på tematikken i planarbeidet og felles tilsynsordninger er også nevnt som viktige faktorer.

4.4 Utfordringer og behov

4.4.1 Generelt

Mange kommuner i Norge opplever at det er vanskelig å komme i gang med oppryddingsarbeidet i forhold til de mindre avløpsanleggene. Etterslepet er som nevnt stort, og det er generelt en omfattende jobb som må gjøres for å oppgradere de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse, slik at de tilfredsstiller rensekravene i forurensningsforskriften. De fleste kommuner i landet har mange mindre avløpsanlegg i spred bebyggelse, og selv med «bare» noen hundre mindre avløpsanlegg vil oppryddingsjobben kreve tid, ressurser og kompetanse.

De kommuner som de senere årene har kommet godt i gang med tilsynsarbeidet i forhold til de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse opplyser følgende faktorer som utfordrende i fht. prosessen:

• Ressurser; for å komme i gang med planlegging, informasjon, organisering og oppfølging av oppryddingsarbeidet er det behov for tilstrekkelig med tid og fagpersoner

• Kompetanse; kommunen som forurensningsmyndighet har behov for tilfredsstillende kompetanse for å gjøre de nødvendige vurderinger både med hensyn til anleggstilstand, resipientvurderinger, forurensnings- og brukerinteresser, vurdering og behandling av søknader og behov for oppfølging av anlegg i driftsperioden. Det er også viktig at andre aktører, som ansvarlige søkere, nøytrale fagkyndige/prosjekterende, utførende og servicepersonell har tilfredsstillende kunnskap og kompetanse. Anleggseiere bør også ha tilstrekkelig informasjon og kunnskap om sine avløpsanlegg. En del kommuner opplever også at god kompetanse opparbeides gjennom satsning på oppryddingsarbeidet, for så å forsvinne før prosjektet er avsluttet. Det tar i de fleste tilfeller tid før ny fagkompetanse er opparbeidet.

• Organisatoriske; for å komme i gang med oppryddingsarbeidet må det være vilje og motivasjon i organisasjonen for å gjennomføre oppgaven, og det vil være behov for informasjonsflyt og godt samarbeid både internt i organisasjonen og med eksterne aktører. For å sikre en effektiv prosess, er det viktig med riktig organisering og delegering innad i kommunen.

• Økonomiske; oppgaven må prioriteres som et satsningsfelt dersom man skal både komme i gang med og lykkes med gjennomføringen. Tilsynsgebyr kan være en løsning for å finansiere arbeidet.

• Tekniske; ved oppstart oppryddingsarbeid i spredt bebyggelse vil det være behov for systemer som kan ivareta data som samles inn og gangen i saksbehandlingen. Mange opplever manglende systemer og dårlig samordning mellom systemer, noe som er tid- og ressurskrevende.

• Politiske; politisk forankring er viktig for å synliggjøre oppryddingsarbeidet som et prioritert område i kommunen. Prosessen kan i mange tilfeller gjennomføres enklere dersom det er sikret politisk forankring i forkant.

Hensel og Borch 28 NIBIO RAPPORT

• Personlige; de flest innbyggere mener de har et avløpsanlegg som «fungerer helt fint» og de færreste ser behovet for et kostnadskrevende tiltak i forbindelse med sitt renseanlegg. Enkelte har sosiale, helsemessige eller økonomiske utfordringer som skaper bekymringer. Tilstrekkelig informasjon til innbyggere, både i forkant og underveis i prosjektet, er en svært viktig faktor for å legge grunnlag for en god oppryddingsprosess.

4.4.2 Kompetanse

I spørreundersøkelsen har flertallet av kommunene i Sogn og Fjordane svart at kommunen har tilstrekkelig kompetanse for å ivareta sin rolle som forurensnings- og tilsynsmyndighet i henhold til forurensningsforskriften § 12-2 på en tilfredsstillende måte. Dette er noe overraskende da NIBIO generelt opplever at kommunene etterspør etter- og videreutdanningskurs for å heve sin kunnskap og kompetanse på dette området. For de andre aktørene, som skal utarbeide søknader, samt prosjektere og bygge anlegg, svarer omtrent halvparten av kommunene at de opplever at de ulike ansvarlige aktører har for dårlig kompetanse, noe som resulterer i mangelfulle søknader og i verste fall feilbygde anlegg. NIBIO mener at det generelt er behov for økt kunnskap og kompetanse hos alle de ulike aktører; • Nøytrale fagkyndige/prosjekterende • Kommunale saksbehandlere • Ansvarlig utførende • Ansvarlige for drift og service • Anleggseiere

Figur 4-1: Det er et generelt behov for økt kunnskap og kompetanse hos alle de ulike aktører

Hensel og Borch 29 NIBIO RAPPORT

Avløp er i enkelte områder en stor bidragsyter til påvirkning av vannforekomstene. Skal rensekravene i forurensningsforskriften tilfredsstilles, og miljømålene i vannforskriften oppnås, er det viktig at eldre renseanlegg som fungerer dårlig erstattes av nye, velfungerende anlegg. Skal nye avløpsrenseanlegg fungere tilfredsstillende, må: • riktige renseløsninger velges ut fra lokale forhold • egnede renseløsninger velges ut fra resipienttilstand og resipientkapasitet • nye renseløsninger som etableres prosjekteres tilfredsstillende ut fra gjeldende retningslinjer, normer og dimensjoneringskriterier • nye renseløsninger bygges og monteres riktig • renseløsningene driftes og vedlikeholdes tilfredsstillende For å sikre at nye anlegg blir planlagt, prosjektert og bygget riktig, er det viktig at de aktuelle aktører innehar tilstrekkelig og tilfredsstillende kunnskap og kompetanse. Nedenfor er det generelle behovet for kunnskap og kompetanse for de ulike aktører beskrevet.

4.4.2.1 Kommunal saksbehandler

Kommunen er forurensnings- og tilsynsmyndighet og kommunale saksbehandlere må ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å vurdere og behandle utslipps- og byggesøknader. Saksbehandler må kjenne til:

• Gjeldende regelverk og forvaltning av myndighet • Søknadsbehandling og tilsyn • Lokale forutsetninger som natur- og resipientforhold, forurensning og brukerinteresser • Risikovurderinger og hygieneaspekter • Grunnlag for grunnundersøkelser og utslippsvurderinger • Ulike anleggstyper og behov for drift og vedlikehold

4.4.2.2 Nøytral fagkyndig

Nøytral fagkyndig skal utarbeide grunnlag for søknad om utslippstillatelse og vurdere egnet renseløsning ut fra de gitte forutsetninger på den aktuelle lokaliteten. I den forbindelse er det viktig at nøytral fagkyndig har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å gjøre tilfredsstillende vurderinger med hensyn til følgende: • Aktuelt regelverk • Generelle lokale forhold • Grunnforhold knyttet til løsmasser • Brukerinteresser, spesielt drikkevannsforsyning • Risikovurderinger og hygieneaspekter - forurensningsforhold knyttet til vannforsyning, badevann, vanningsvann, rekreasjon eller annet • Utslippsforhold • Resipientforhold og resipientkapasitet/-betraktninger • Hydrogeologiske forhold i fjell og løsmasser

Hensel og Borch 30 NIBIO RAPPORT

4.4.2.3 Ansvarlig prosjekterende

Prosjekterende aktører (PRO) skal utarbeide prosjekteringsgrunnlag med beskrivelse av dimensjonering og utforming av den aktuelle løsningen. I den forbindelse er det viktig at prosjekterende aktører har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse med hensyn til følgende: • Aktuelt regelverk • Beregning av dimensjonerende vannmengder • Kjennskap til ulike anleggsløsninger og de ulike anleggskomponentene • Kjennskap til normer og retningslinjer i forhold til dimensjonering og utforming av de ulike anleggsløsningene • Kunne vurdere behov for drift, vedlikehold og service for ulike anleggsløsninger • Generelle kunnskap om VA-teknikk og VA-komponenter (rør, kummer etc.) Ofte vil den som er ute og gjør vurderinger mht. egnet renseløsning (nøytral fagkyndig) også stå ansvarlig for prosjektering av avløpsanlegget. Det er derfor naturlig å se disse rollene i sammenheng når man stiller kompetansekrav.

4.4.2.4 Ansvarlig utførende

Utførende aktører (UTF) skal etablere og montere avløpsløsninger i henhold til produktbeskrivelser og monteringsanvisninger, i tråd med aktuelle VA/Miljø-Blader og i henhold til spesifikke grunnlag/beskrivelser fra prosjekterende. Det er viktig at selve etableringen av avløpsanlegget gjøres forskriftsmessig og med god kvalitet. Utførende må derfor ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse med hensyn til følgende: • Aktuelt regelverk • Kjennskap til ulike anleggsløsninger og de ulike anleggskomponentene • Kjennskap til normer og retningslinjer i forhold til legging av rør, nedsetting og omfylling av kummer, etablering av infiltrasjonsfiltre etc. • Kjennskap til leggeanvisninger og monteringsanvisninger • Kunne teste ut ulike avløpsanlegg før igangkjøring • Kjennskap om ansvar i fht dokumentasjon og kontroll i byggeperioden Det gjøres dessverre mye feil ved bygging og montering av nye avløpsrenseanlegg. Dette er svært uheldig og lite kostnadseffektivt, og det er derfor viktig å de utførende aktører har tilfredsstillende kunnskap og kompetanse.

4.4.2.5 Ansvarlige for drift, vedlikehold og service

Forurensningsforskriften setter krav til slamtømming og at minirenseanlegg skal ha skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale. Utover dette settes det ikke krav i den sentrale forskriften. NIBIO mener at alle avløps- renseanlegg har behov for et minimum av vedlikehold og oppfølging for å fungere som forutsatt. Det anbefales derfor at kommunene setter krav til drifts- og vedlikeholdsavtale for alle typer avløpsanlegg. For å sikre at avløpsanleggene får tilfredsstillende oppfølging og vedlikehold, er det viktig at de ansvarlige som skal gjennomføre servicebesøk på anleggene har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse. Følgende må som et minimum være ivaretatt:

Hensel og Borch 31 NIBIO RAPPORT

• Et etablert servicesystem som sikrer tilfredsstillende oppfølging av renseanleggene, inkludert beredskapssystem, samt rapportering av tilstand til forurensningsmyndighet • Tilstrekkelig kunnskap om den aktuelle anleggstypen – rensekomponenter, renseprosess etc. • Kjennskap til riktig og representativ prøvetaking av den aktuelle anleggstypen • Tilgang på reservedeler til det aktuelle renseanlegget • Kompetanse til å vurdere anleggets generelle tilstand mht. renseprosess og renseeffekt Servicepersonell, i tillegg til slamtømmer, er de som følger opp renseanleggene tettest i driftsperioden. Det er derfor viktig at de ansvarlige for vedlikehold og service har god kjennskap til og kunnskap om den aktuelle anleggstypen. Forhold som kanskje ikke skyldes rensekomponenter eller renseprosess i anlegget kan oppdages ved servicebesøk. Det er derfor viktig at servicepersonell også rapporterer om slike ting, slik at eventuelle feil kan rettes så anlegget får de beste forutsetninger til å fungere optimalt.

Slamtømmer er en del av driftsoppfølgingen av renseanleggene, og kan rapportere om tilstand til slamavskilleren. Flere og flere kommuner bruker slamtømmer i sitt tilsynsarbeid, noe som er fornuftig. Tilstand på rensekomponenter som ligger etter slamavskiller blir imidlertid sjelden vurdert dersom slamtømmer alene vurderer tilstand på renseanlegget.

4.4.2.6 Anleggseier

Anleggseier er ansvarlig for renseanlegget og utslippet når anlegget er etablert. Det er viktig at anleggseier får informasjon om den aktuelle anleggstypen og setter seg inn i hvordan renseanlegget fungerer. Dette kan variere fra anleggstype til anleggstype. Som et minimum bør anleggseier: • Følge pålegg og frister fra kommunen • Kjenne til vilkår i utslipps‐ og byggetillatelse • Inngå serviceavtale på anlegg der dette er et krav • Ha en viss kunnskap om aktuelt anlegg, og gjøre seg kjent med driftsinstruks for renseanlegget. • Ha kjennskap til riktig bruk av renseanlegget, blant annet hva som ikke skal tilføres avløpet. • Ta tak i og følge opp eventuelle driftsproblemer på anlegget – ha et visst vedlikehold av anlegget mellom servicebesøk • Gjøre anlegget tilgjengelig i forhold til service og vedlikehold

4.4.2.7 Ekstern kompetanse

Det bør også søkes ekstern kompetanse der dette er mulig og naturlig. Dette kan for eksempel være: • Fylkesmannen – veiledning i regelverk, faglig diskusjon • Fylkeskommunen – vannfaglig kompetanse, kulturminner • Husbanken – muligheter for økonomisk bistand • Uavhengig/ekstern rådgiver – bistå kommunen i vanskelige saker Det kan være fornuftig å vurdere å ha en rådgiver som kan benyttes der kommunens kompetanse kommer til kort, i klagesaker hvor kommunen er usikker, eller der hvor konsekvensene av feil kan få store følger, som eksempel i sårbare områder.

Hensel og Borch 32 NIBIO RAPPORT

4.4.3 Samarbeid

For å komme i gang med tilsyns- og oppryddingsarbeid i fht. avløpsanlegg i spredt bebyggelse, er samarbeid en viktig faktor. Det er helt avgjørende at arbeidet med oppryddingen ikke sees isolert fra andre aktiviteter og planer internt i egen kommune og i tilstøtende kommuner. Med strategisk planlegging og samarbeid mellom ulike etater og sektorer kan man oppnå synergieffekter både kostnadsmessig og i den praktiske gjennomføringen. Mange kommunale saksbehandlere, kanskje spesielt i mindre kommuner, føler seg alene på fagområdet, og det blir vanskelig å komme i gang med noe systematisk og omfattende oppryddings- og tilsynsarbeid, uten at man har en strategi for samarbeid.

Arbeidet med opprydding i avløpsanleggene er typisk tverrfaglig oppgave. Flere ulike aktører i kommunen kan ha sentrale roller: • Miljø • Vann og avløp • Bygg, plan og oppmåling • Miljørettet helsevern: vurdering av vannforsyning og utslippssøknader • Landbruk • Alle kommunale aktører som er involvert i utarbeidelse av vannforvaltningsplan Mange kommuner har sett nytten av å inngå et samarbeid med nabokommunene for hele eller deler av arbeidet med oppryddingen i spredt vann og avløp. For manges del har dette samarbeidet startet gjennom vannforskriftsarbeidet og arbeidet med vannforvaltningsplanene. Ofte har man større gjennomføringskraft når man har inngått et forpliktende samarbeid med andre kommuner, enn om den enkelte kommune står alene. Igangsetting av formelt samarbeid på tvers av kommunegrenser er en prosess som mest sannsynlig vil kreve modning og tid – kanskje mange år. Mens man venter kan man forsøke å finne fram til en mindre formell løsning. Det viktigste er at man finner en samarbeidsform som fungerer. Litt samarbeid er bedre enn ikke noe samarbeid. I de to Norsk Vann rapportene 184/2011, Tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndig- hetsområde, og 199/2013, Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse, er ulike samarbeidsformer som er etablert mellom kommuner i forskjellige områder beskrevet. Disse er gjengitt nedenfor, med noen korte kommentarer og eksempler.

4.4.3.1 Vertskommunemodell i samsvar med kommuneloven

Et formelt samarbeid der det inngås en vertskommuneavtale etter kommuneloven § 28b. Kan kreve tid og tålmodighet å etablere da formelle vedtak må på plass i alle kommuner.

• En formell ordning som kan omfatte hele eller deler av myndighetens oppgaver, f.eks. felles tilsynskontor og eller saksbehandlingskontor • Krever enighet gjennom politiske vedtak i alle kommuner • En av kommunene i samarbeidet blir "vertskommune" • Prinsippavgjørelser, strategi og planlegging, samt vedtak om forskrifter gjøres fortsatt av den enkelte kommune • Klagesaker avgjøres av den enkelte kommune.

Hensel og Borch 33 NIBIO RAPPORT

Eksempel på kommuner/områder: - Drammensregionen med Lier som vertskommune har opprettet «Tilsynet for små avløpsanlegg» for 10-12 kommuner i Drammensregionen. Er per 2020 seks ansatte. - Østfoldregionen med Aremark, Marker og Rømskog, og Marker som vertskommune har etablert felles kontor for flere fagområder, der iblant spredte avløp. Felleskontoret behandler søknader og gitr utslippstillatelser, mens klager behandles i den enkelte kommune. Driftsassistansen i Østfold gjennomfører funksjonskontroll på mindre avløpsanlegg, og innstiller på eventuelle sanksjoner. Felleskontoret gir pålegg om tiltak. - Øst- og Midt-Telemark med Notodden som vertskommune har opprettet et samarbeid mellom flere kommuner etter vertskommuneprinsippet, der Miljøhygienisk avdeling i Notodden er delegert myndighet for en rekke forskrifter, der iblant kap. 11, 12 og 13 i forurensningsforskriften.

4.4.3.2 Driftsassistanse

Driftsassistanse er opprettet flere steder i landet som en interkommunal samarbeidsform, spesielt på temaene vann og avløp. Det er litt forskjellig hvordan de ulike driftsassistansene er organisert. De fleste driftsassistanser veileder eierkommunene på drift av vannforsynings- og avløpsanlegg. Enkelte bistår kommunene i forhold til de mindre avløpsanleggene. Kommunenes myndighetsutøvelse kan imidlertid ikke delegeres til en Driftsassistanse. En avtale med Driftsassistanse i fht. de mindre avløpsanleggene kan derfor være inspeksjon av anlegg med funksjonskontroll og kontroll av renseresultater og drift/vedlikehold, men Driftsassistansen kan ikke gjøre vedtak eller gi pålegg om et tiltak.

Eksempel på kommuner/områder: - Morsa kommunene i Østfold har hatt samarbeid med Driftsassistansen i Østfold (DaØ) i mange år, der DaØ gjennomfører inspeksjon av mindre avløpsanlegg, primært minirenseanlegg, med rapportering av besøk og observasjoner, herunder avvik fa utslippskrav eller manglende drift. De enkelte kommunene må imidlertid gjøre vedtak og gi pålegg om spesifikke tiltak som må gjøres.

4.4.3.3 Samlokalisering av saksbehandlere ansatt i ulike kommuner

Det kan i mange tilfeller være vanskelig og tidkrevende å få på plass et formelt samarbeid med nabokommuner. Kommunale saksbehandler opplyser at de ofte føler seg litt alene faglig sett, spesielt i mindre kommuner. I slike tilfeller kan et mer uformelt samarbeid, eksempel i form av samlokalisering av saksbehandlere, være til nytte. Om saksbehandlere kan samlokaliseres 1-2 dager i uken, kan eksempelvis vanskelige saker diskuteres, lover og forskrifter tolkes og det kan utarbeides felles informasjons- og veiledningsmateriell. Eksempel på kommuner/områder: - Hamar og Stange kommuner hadde dette som samarbeidsform da de startet oppryddings- og tilsynsarbeidet i spredt bebyggelse, noe saksbehandlere opplevde som både lærerikt, effektivt og betryggende.

Hensel og Borch 34 NIBIO RAPPORT

4.4.3.4 Felles forskrifter

§ 12-6 i forurensningsforskriften åpner opp for at kommunen kan fastsette lokal forskrift. Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i § 12-7 til § 12-13 i den sentrale forskriften. I enkelte områder har flere kommuner gått sammen om å lage felles lokale forskrifter. Dette kan være hensiktsmessig da mange vannforekomster kan være felles for nabokommuner, noe som tilsier at kravene til utslipp bør være tilnærmet likelydende. I tillegg operer ofte de ulike aktører, som rådgivere, prosjekterende og utførende, i flere kommuner i samme område. Felles forskrifter med likelydende krav, kan gjøre det enklere for disse aktørene i forhold til for eksempel utarbeidelse av søknader. Felles lokale forskrifter krever likelydende vedtak i alle kommunestyrer. Eksempel på kommuner/områder: - Jæren kommunene - Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå. - Knutepunkt Sørlandet - Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla.

4.4.3.5 Felles samarbeid om vannforskriftsarbeidet

Implementering av EUs rammedirektiv for vann gjennom vannforskriften har medført et storstilt arbeid i forhold til karakterisering av vannforekomstene og klassifisering av miljøtilstand, samt utarbeidelse av regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram. Vannforskriftsarbeidet har medført samarbeid mellom kommunene, og i enkelte vannområder har det blitt etablert egne avløpsgrupper. Eksempel på vannområder: - Haldenvassdraget, Pura (Follo, Akershus) og Jæren

4.4.3.6 Avløpsgrupper i forbindelse med aktivitet i de ulike vannområder

PURA vannområde har etablert en felles avløpsgruppe for både spredt og offentlig avløp: Temagruppe KOS (kommunalteknikk, overvann og spredt bebyggelse). Det å samle all VA kompetanse i en felles gruppe gjør at saksbehandlere får bedre innsikt og mer helhetlig forståelse for hele fagområdet. Innad i temagruppen er det også etablert undergrupper som tar tak i oppgaver som deltagende kommuner er spesielt opptatt av, for eksempel fett, prosjektering og planlegging, kildesporing, spredt bebyggelse mm. Formålet med disse gruppene er kompetanseoppbygging og erfaringsutveksling. Derfor benytter man seg av foredrag og kursing, i tillegg til aktive møter hvor alle deltagere bidrar med sine erfaringer. Temagruppen for spredt bebyggelse har for eksempel arrangert kurs i tilsyn med avløpsanlegg i spredt bebyggelse for saksbehandlerne i kommunen.

4.4.3.7 Avløpsnettverk

Noen kommuner har dannet uformelle avløpsnettverk av noen få eller flere kommuner. Etablerte nettverk har felles møter rundt 4 ganger i året hvor felles problemstillinger kan diskuteres, fagfolk kan inviteres for faglig oppdatering, man kan dra på befaringer eller hjelpe hverandre med å føre tilsyn med foretak. Eksempel på kommuner/områder: - Vestopplandsdistriktet; Lunner, Jevnaker, Gran, Nordre og Søndre Land, Østre og Vestre Toten.

Hensel og Borch 35 NIBIO RAPPORT

4.4.3.8 Internt samarbeidsforum

Østre Toten er eksempel på en kommune som har etablert et forum hvor de ulike avdelinger og personer i kommunen som er aktuelle mht. vann- og avløpsløsninger møtes av og til for å diskutere problemstillinger som oppstår underveis. Arbeidet med opprydding i avløpsanleggene er en typisk tverrfaglig oppgave, og etablering av et internt samarbeidsforum kan være en god start for å involvere de ulike aktører.

4.4.3.9 Interkommunalt kontroll- og tilsynsarbeid

Hemsedal og Gol kommuner etablerte et forprosjekt for å se på mulighetene for et samarbeid i Hallingdal. Det ble sett på muligheter for å etablere felles avløpskontor, interkommunale organ eller andre former for samarbeid med andre kommuner for å sikre seg kompetanse, fagmiljø og ressurser til å ivareta ansvar for kommunens oppgaver etter forurensingsforskriften kapittel 12, 13 og 15.

Prosjektideen var å utvikle et interkommunalt kontroll- og tilsynsarbeid for å kompensere for små fagmiljø med begrenset kompetanse. Et samarbeid om kontroll og tilsyn med de andre kommunene i Hallingdal antas å være en god måte å løse utfordringene på. Prosjektrapport som beskriver dette arbeidet finnes på Vannportalen: http://www.vannportalen.no/globalassets/vannregioner/vest-viken/vest-viken---dokumenter/vannomrader-i-vest- viken/hallingdal/prosjektrapport-va_samarbeid_gol-og-hemsedal-kommuner.pdf

4.4.3.10 Organisering og gjennomføring av tilsyn/kontroll i egen kommune

Ringsaker kommune er eksempel på en kommune som siden slutten av 90-tallet har jobbet systematisk med kartlegging og opprydding i spredt bebyggelse. Kommunen har et stort antall private avløpsanlegg for bolighus og hytter (antatt rundt 6000 anlegg), så arbeidet har vært, og er fortsatt, omfattende. Kommunen har i egen regi gjennomført kartlegging av eldre avløpsanlegg. Dårlige anlegg har fått pålegg om oppgradering/utskifting eller påkobling til kommunalt nett. Kommunen behandler cirka 60 utslippssøknader for nye anlegg hvert år. Vannforekomster med dårlig kvalitet har blitt prioritert foran renere vannforekomster. I tillegg har kommunen i perioden gjennomført mer tradisjonelt tilsyn med større private og kommunale avløpsanlegg i henhold til kap. 13. Tromsø kommune har rundt 2 200 private avløpsanlegg, mange av anleggene er slamavskiller til sjø. Kommunen har drevet systematisk kartlegging av avløpsanleggene, hvor de har koordinatfestet anleggene, tømt slamavskillere og tilstandsvurdert og fotografert disse, dokumentert og fotografert utløp til resipient og kontrollert og dokumentert andre anleggsløsninger der det har vært aktuelt. Det har blitt funnet mangler ved rundt 90% av anleggene. Samtlige anleggseiere på de kontrollerte anleggene ble tilsendt gebyr på 1 640,- kroner. Som oppfølging av kontrollaksjonen planla kommunen å utarbeide lokal forskrift og teknisk veiledning, oppdatere kartverket, henstille til utbedring på eget initiativ, men varsle pålegg om tiltak, samt gjennomføre kurs for «lokal godkjenning» av entreprenører og rørleggere (prosjekterende og utførende foretak), med hovedvekt på dimensjonering, utførelse og dokumentasjon av avløpsanlegg.

Hensel og Borch 36 NIBIO RAPPORT

4.4.4 Organisering

I de fleste kommuner vil det være helt nødvendig å vurdere om avløpstilsynet kan utføres i egen regi, eller om et interkommunalt samarbeid skal velges. Dette er et spørsmål som må vurderes ut fra: - ressursbehov og ressurstilgang - intern rollefordeling - oppbygging av fagmiljø og kompetanse

4.4.4.1 Fordeler ved interkommunal organisering • Gir muligheter for etablering av større fagmiljø – enklere å rekruttere fagfolk. • Gir større erfaringsgrunnlag, bl.a. ved kontakt med andre fagmiljøer i flere kommuner – gode idéer og erfaringer overføres. • Flere saker innenfor samme saksfelt strukturerer og effektiviserer saksbehandlingen. • Avstand til lokalmiljøet kan gi mer objektive vurderinger. • Samordner forvaltningspraksis over kommunegrensene. • Enklere å føre tilsyn med kommunale anlegg (mindre lojalitetshensyn, større objektivitet). • Et større fagmiljø kan være et kompetansesenter for kommunene.

4.4.4.2 Ulemper ved interkommunal organisering • I store områder kan avstand til den enkelte kommune/det enkelte lokalmiljø bli for stor, og enheten kan bli «glemt» av andre fagmiljøer i kommunen. Etaten går glipp av møter, befaringer og nyttig informasjon – dette vil dels være personavhengig. • Daglig kommunikasjon med lokalt miljø blir borte, og må etableres gjennom rutiner. • Større risiko for møtekollisjoner og at man må være flere steder på en gang. • Større avstander medfører at mer tid går med til kjøring – kan imidlertid bøtes på ved god planlegging. • Flere personer å forholde seg til. • En utfordring å samordne rutiner. • En utfordring å samordne myndighetsutøvelse med prioriteringer i kommunale planer. • Vanskelig å beholde kompetanse for klagebehandling i den enkelte kommune.

4.5 Anbefalinger i forhold til de mindre avløpsanleggene

Kun et fåtall av kommunene i Sogn og Fjordane ha kommet i gang med et systematisk oppryddings- og tilsynsarbeid i forhold til de mindre avløpsanleggene. For å tilfredsstille de nasjonale føringene fra Klima- og miljødepartementet, om at alle avløpsanlegg i den enkelte kommune skal oppfylle rensekravene i forurensningsforskriften innen 2027, og senest innen 2033, må kommunene prioritere oppryddings- og tilsynsarbeidet i forhold til avløpsanleggene. Dette er et krevende arbeid, både i forhold til tid og ressurser, og for å få til dette, må flere viktige faktorer på plass.

Hensel og Borch 37 NIBIO RAPPORT

Figur 4-2: Opprydding i avløpsanleggene er en krevende oppgave, og flere faktorer må være på plass for å komme i gang med arbeidet

For å komme i gang med et systematisk oppryddings- og tilsynsarbeid i forhold til de mindre avløpsanleggene må det utarbeides en strategi for arbeidet der flere viktige faktorer må på plass.

4.5.1 Vannforekomstenes tilstand og miljømål Vannforskriftsarbeidet setter krav til karakterisering av vannforekomstene og klassifisering av miljøtilstand. Gjennom utarbeidelse av vannforvaltningsplaner i de ulike vannregionene er det utarbeidet tilhørende tiltaksprogrammer. Erfaringer viser at det fortsatt er betydelige utfordringer for å tette gapet mellom dagens tilstand i vannforekomstene og oppnåelse av miljømålene som er satt etter vannforskriften. Det er videre påvist at avløp er en betydelig påvirkningsfaktor på mange vannforekomster. Gjennomgang av registrerte data i Vann-nett og Vannmiljø, for å klassifisere miljøtilstanden i vannforekomstene med ukjent grad av påvirkning fra avløp i fylket, viser at mange av vannforekomstene ikke har registrerte data, verken på biologiske, kjemiske eller fysiske parametere. For mange av vannforekomstene der det foreligger data, er de i flere tilfeller kun kjemiske støtteparametere som er tilgjengelig i databasene for klassifisering. Ut fra dette, bør det på sikt utføres økologiske/biologiske undersøkelser i alle vannforekomstene.

Det er viktig at kommunene har oversikt over miljøtilstanden i vannforekomstene og fastsetter miljømål for den enkelte vannforekomst, da dette vil være et viktig utgangspunkt for hvilke rensekrav som skal settes til de ulike påvirkningskilder til den enkelte vannforekomst, og kan også være et grunnlag for prioriteringer i oppryddingsarbeidet.

Hensel og Borch 38 NIBIO RAPPORT

4.5.2 Tilstandsvurdering av avløpsanleggene Kommunen som forurensnings- og tilsynsmyndighet for de mindre avløpsanleggene skal ha oversikt over utslippstillatelser og renseanleggenes tilstand. Generelt har kommunene i Norge dårlig oversikt over de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse, dette er også tilfellet for kommunene i Sogn og Fjordane. Dette bekreftes av kontaktpersoner i kommunene, som sier de har relativt god oversikt over slamavskillere gjennom slamtømmefirmaets registrering av kummer (ref. www.mintank.no), men generelt har liten oversikt over eventuelle anleggskomponenter som ligger etter slamavskiller, samt utslippet av avløpsvann.

Avløpsanleggenes tilstand er viktig for å kunne vurdere hvorvidt anleggene tilfredsstiller gitte rensekrav, og kan også være et grunnlag for prioritering. Erfaringsmessig foreligger det i de fleste tilfeller begrenset med informasjon om og dokumentasjon av de eldre avløpsanleggene. For å få oversikt, er det derfor behov for en eller annen form for kartlegging. Feltbefaring med kartlegging av alle mindre avløpsanlegg i en kommune kan være både kostnads- og tidkrevende. Selv om dette er den beste og mest presise måten å få oversikt over tilstanden på gamle avløpsanlegg, finnes det andre måter, som er mindre ressurskrevende, å få en overordnet vurdering av de eldre renseanleggene:

• Informasjon fra slamtømmer gjennom kontroll av slamavskiller ved tømming: Dette kan være til god hjelp for kommunene for å få en formening om anleggenes tilstand. Det anbefales derfor å bruke slamtømmere aktivt i tilsynsarbeidet. Imidlertid vil informasjon om eventuelle anleggskomponenter i etterkant av slamavskiller, samt utslippet av avløpsvann, generelt ikke bli tilstrekkelig dokumentert gjennom slamtømmer, dersom det ikke er inngått spesifikke avtaler om at disse forhold skal sjekkes som en del av tømmeoppdraget.

• Informasjon fra anleggseier: Enkelte kommuner har utarbeidet spørreundersøkelse til anleggseiere der det eksempelvis etterspørres type avløpsanlegg, alder, belastning, avmerking av lokalisering på kart, vannforsyning mm. Resultater av en slik spørreundersøkelse kan gi kommunen en relativt god oversikt over avløpsanleggene, men så å si aldri fullstendig og utdypende oversikt. Dette fordi mange anleggseiere ikke vil gi tilbakemelding og mange anleggseiere ikke har full oversikt over egne renseanlegg.

• Gjennomgang av kommunens arkiv: En del informasjon om de eldre avløpsanleggene kan finnes i kommunes arkiv. Erfaringsmessig er imidlertid de kommunale arkivene over eldre avløpsanlegg relativt ufullstendige. Det vil også være en svært tidkrevende jobb å gå igjennom arkivsystemet for flere hundre eldre anlegg. NIBIO mener derfor at dette er en lite tids- og ressurseffektiv metode for å få oversikt over eldre avløpsanlegg i spredt bebyggelse.

• Krav om dokumentasjon av eksisterende avløpsanlegg: Enkelte kommuner har gjort en viss kartlegging av eldre avløpsanlegg i sin kommune, men har ikke gjort noen fullstendig gjennomgang av alle anlegg. Ut fra resultater fra kartlegging av en andel av anleggene i spredt bebyggelse, har det på generelt grunnlag blitt konkludert med at de eldre anleggene i kommunen ikke tilfredsstiller dagens krav til utforming og renseeffekt. Med dette som utgangspunkt har kommunen sendt ut pålegg til anleggseiere om oppgradering av avløpsanleggene. Om anleggseiere mener at deres renseanlegg har tilfredsstillende status, og dermed mener at pålegget er uberettiget, kan de påkoste en uavhengig tilstandsvurdering av renseanlegget for å få dette bekreftet eller avkreftet.

Hensel og Borch 39 NIBIO RAPPORT

4.5.3 Forankring Opprydding i de mindre avløpsanleggene og oppstart av systematisk tilsynsarbeid vil i de aller fleste kommuner være et omfattende arbeid som krever en gjennomtenkt strategi, motivasjon og forankring. For å kunne planlegge, organisere, gjennomføre og følge opp må oppryddingsarbeidet være prioritert som en viktig oppgave og ha solid forankring i egen organisasjon.

Det anbefales også at arbeidet forankres politisk, slik at det er enighet i kommunen om at dette er et prioritert arbeid. Erfaringsmessig viser det seg at prosessen inn mot anleggseiere, som får pålegg om oppgradering av sine avløpsanlegg, går relativt smidig når oppryddingsarbeidet er politisk forankret og det er gitt god informasjon i forkant av påleggene.

4.5.4 Organisering

For å komme i gang med og deretter gjennomføre oppryddingsarbeidet, er det viktig at organiseringen internt i kommunen er hensiktsmessig og effektiv, og at det sikres at de ulike avdelinger og fagpersoner som bør involveres i prosessen blir delaktig på et tidlig tidspunkt. Det anbefales å inviter alle berørte parter ved oppstart planlegging, inkludert ledelsen i kommunen. Forklar hvorfor arbeidet er viktig. Solid intern forankring er viktig for å gjennomføre oppryddingen, særlig når arbeidet med pålegg starter opp. Be om innspill på områder hvor andre avdelinger har kompetanse og/eller ser utfordringer, f.eks kulturminner, områder med spesielle behov i forhold til naturmangfoldlovgivningen, fortettingsområder, dårlige grunnforhold, dårlig badevannskvalitet osv.

Det er viktig at kommunene lager gode samordningsrutiner internt, slik at det er god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom de ulike avdelinger/faggrupper og at kommunen overfor innbyggerne fremstår som en enhet. Videre må det sikres formålstjenlig delegering av myndighet innad i kommunen, slik at arbeidet kan gjennomføres rasjonelt og i henhold til lovverket. Det er også viktig at det sikres tilfredsstillende organisering mellom kommunen og aktuelle eksterne organisasjoner, foretak eller aktører.

4.5.5 Ressurser – finansiering gjennom tilsynsgebyr

Tilstrekkelig med ressurser er trolig den største forutsetning for at et systematisk oppryddings- og tilsynsarbeid skal kunne startes opp og gjennomføres. Oppryddingsarbeidet i spredt bebyggelse er et stort og tidkrevende arbeid i de fleste kommuner, og kommunene må derfor sikre tilstrekkelige ressurser for i det helt tatt å kunne komme i gang med arbeidet, og deretter for å kunne videreføre prosessen. Det er ikke anledning til å bruke VA-gebyrer til å finansiere tilsyn. Som underliggende prinsipp gjelder at forurenser skal betale for arbeidet kommunen har i forbindelse med tilsyn av avløpsanlegg. Det kan derfor vedtas et eget gebyr for tilsynsarbeidet, ref. forurensningsforskriften § 11-4 (kommunale saksbehandlings- og kontroll- gebyrer). Tilsynsgebyret fastsettes gjennom lokal forskrift (gebyrforskrift). Gebyrgrunnlaget skal bygge på selvkostprinsippet, som skal være dokumenterbart. Tilsyns‐ og kontrollgebyr kan med fordel være årsgebyr, så fremt tilsynet gjennomføres tilstrekkelig hyppig.

Kommunene opplyser ressurser som den klart tydeligste barrieren/utfordringen til å komme i gang med oppryddings-/tilsynsarbeidet. For å få på plass tilstrekkelig med ressurser for å kunne gjennomføre oppgaven, kreves finansiering. Et fåtall kommuner i fylket opplyser at de har innført tilsynsgebyr i henhold til

Hensel og Borch 40 NIBIO RAPPORT

forurensningslovgivningen. Det anbefales at kommunene vurdere innføring av tilsynsgebyr i tidlig fase i prosessen. Dette anses som en forutsetning for å komme i gang med systematisk opprydding og tilsyn.

Det har i visse tilfeller blitt en misforståelse i forhold til tilsynsbegrepet, og en del kommuner har ikke definert kartlegging og tilstandsvurdering av eksisterende avløpsanlegg som tilsyn. Det har i flere tilfeller blitt definert ulike faser, som: 1) kartleggingsfase, 2) påleggsfase, 3) oppryddingsfase - etablering av nye anlegg og 4) tilsynsfase – tilsyn/kontroll av nye anlegg Flere kommuner har tenkt at tilsynsgebyr ikke kan/skal innføres før man er i fase 4, og da er det jo mye arbeid som skal gjøres i forkant før man er der. Det kan da bli vanskelig å komme i gang. Imidlertid vil oppstart kartlegging og tilstandsvurdering av de eksisterende løsningene, og også oppstart planlegging av kartleggingen være en del av tilsynet. For å finansiere tilsynet, og sikre spesifikke ressurser til prosjektet, anbefales derfor innføring av tilsynsgebyr allerede ved prosjektoppstart.

Figur 4-3: Figur som viser at tilsynsarbeidet omfatter kontroll av eksisterende anlegg og prosessen med oppgradering av disse, samt kontroll av nye anlegg – for deretter å starte på nytt igjen.

4.5.6 Lokal forskrift/Lokale retningslinjer

Det er i forurensningsforskriften § 12-6 åpnet opp for at kommunene kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i § 12-7 til § 12-13 (standardkravene). Formålet med å lage en lokal forskrift kan blant annet være å beskytte bade- eller drikkevann, verne om særlig sårbare områder eller unngå for stor samlet belastning på et område. En lokal forskrift vil: • være et godt verktøy for politisk forankring • være et praktisk arbeidsverktøy for saksbehandler og konsulent • sikre forutsigbarhet og likebehandling. Standardkravene i forurensningsforskriftens kapittel 12 vil normalt være tilstrekkelige for å ivareta miljø- hensyn og brukerinteresser. Det er ikke hensiktsmessig å lage lokale forskrifter med små avvik fra de nasjonale standardkravene. Da forurensningsforskriften kom i 2007, anbefalt den gang SFT (nå Miljø-

Hensel og Borch 41 NIBIO RAPPORT

direktoratet) at kommunene utarbeidet lokale retningslinjer, tilpasset den sentrale forskriften. Mange kommuner har imidlertid valgt å lage lokale forskrifter. En del kommuner har laget felles lokale forskrifter med nabokommuner.

Det anbefales at den enkelte kommune vurderer behovet for utarbeidelse av lokal forskrift, eventuelt felles forskrift med nabokommuner. Mange kommuner opplyser at lokal forskrift gjør det enklere ved saksbehandling, spesielt i fht. forutsigbarhet og likebehandling, og mange kommuner har valgt å utarbeide lokal forskrift da de i visse områder setter strenger krav til eksempel renseeffekt eller utslipp enn det forurensningsforskriften krever. I tilfeller hvor kommunen har behov for å tydeliggjøre og skjerpe krav til for eksempel utslipp, rensegrad og/eller egnede renseløsninger, krav til drift, vedlikehold og dokumentasjon av avløpsanleggene eller har behov for en mer lokal tilpassing av reglene, vil som oftest en egen lokal forskrift være en god framgangsmåte. En lokal forskrift gir kommunen et godt forankret politisk og juridisk grunnlag for å stille krav som fraviker fra bestemmelsene i forurensningsforskriften. Lokal forskrift er imidlertid ikke noe kommunene må utarbeide, som forurensningsmyndighet kan kommunen sette andre krav enn det som kreves i den sentrale forurensningsforskriften i det enkelte vedtak. Det er imidlertid svært viktig å sikre forutsigbarhet og likebehandling, uansett om det utarbeides lokal forskrift eller ikke. Prosessen med å få vedtatt lokale forskrifter er mer formell og tidkrevende enn hva tilfellet vil være for lokale retningslinjer. Prosessen med å lage en egen lokal forskrift bør derfor forutsette en grundig vurdering av hvorvidt kommunens behov dekkes av forurensningsforskriften eller ikke. Samtidig vil prosessen rundt lokale forskrifter igjen bidra til forankring og medvirkning. Dersom lokal forskrift skal utarbeides, er det mye nyttig informasjon å finne på nettsiden www.miljokommune.no. Det oppfordres til å lage felles forskrifter og/eller retningslinjer med nabokommunene alle steder der det er hensiktsmessig. Like regler på tvers av kommunegrenser skaper forutsigbarhet og likebehandling for alle involverte; tiltakseier, søker, prosjekterende, utførende og servicepersonell. For de utførende firmaene er det viktig at det stilles like krav i en og samme region, slik at de kan konkurrere på like vilkår. Like og tydelige krav kan også bidra til at useriøse aktører lettere utkonkurreres.

4.5.7 Kompetanse

Erfaringsmessig opplever kommuner som har startet opp systematisk oppryddings- og tilsynsarbeid at det er behov for økt kunnskap og kompetanse i forhold til avløpsanleggene. Saksbehandler i kommunen har en nøkkelrolle i forbindelse med tilsynsarbeidet, og det er derfor viktig at saksbehandler har tilstrekkelig kompetanse innen kommunens myndighetsområde. Videre vil det være behov for økt kompetanse hos de ansvarlige aktører, som nøytrale fagkyndige/prosjekterende og utførende foretak, ansvarlige søkere og servicepersonell, samt også for anleggseiere/huseiere.

I tilfeller der kommunen mangler kompetanse og/eller kapasitet til å løse ulike oppgaver, kan det være formålstjenlig å skaffe denne kompetansen eksternt. Dette kan f.eks. være til registrering/detaljkartlegging av anlegg, til vurdering av aktuelle løsningsmodeller eller i enkeltsaker. Saksbehandler bør søke ekstern kompetanse der det er mulig. Dette kan for eksempel være hos Fylkesmannen og Fylkeskommunen eller hos eksterne rådgivere.

Kommunen bør også være en bidragsyter for å øke kompetanse hos de ulike lokale aktører. Som et bidrag til å øke kompetansen lokalt, kan kommunen:

Hensel og Borch 42 NIBIO RAPPORT

• Utarbeide standardisert informasjonsmateriell rettet mot de ulike aktører • Arrangere kurs, fagdag, informasjonsmøter, gjerne i fellesskap med nabokommuner • Informere om ulike nettsider med informasjon om mindre avløpsanlegg • Informere om ulike VA/Miljø‐Blader på temaet mindre avløpsanlegg • Henvise til aktuelle veiledninger og fagrapporter, samt kurs i mindre avløpsanlegg Behov for kompetanse hos de ulike aktører er beskrevet detaljert i kap. 4.4.2.

4.5.8 Samarbeid

I de fleste kommuner vil det være helt nødvendig å vurdere om oppryddings- og tilsynsarbeidet kan utføres i egen regi, eller om et interkommunalt samarbeid skal velges. Dette er et spørsmål som må vurderes ut fra: • ressursbehov og ressurstilgang • intern rollefordeling • oppbygging av fagmiljø og kompetanse Mindre kommuner vil erfaringsmessig ha større utfordringer i å etablere et godt tilsynsarbeid, da fag- miljøene er små og enkeltvis har man ofte for liten total kompetanse. Et samarbeid om kontroll og tilsyn med andre kommuner vil være en god måte å løse dette på. Det anbefales å: • starte med å skaffe oversikt over omfang og ressursbehov i egen kommune • sørge for at interkommunalt samarbeid vurderes ved organisering av tilsynsarbeidet • lage en samlet plan for arbeidet og sørge for tilstrekkelig ressurser, økonomi og bemanning, til å gjennomføre planen All erfaring tilsier at en eller annen form for samarbeid vil være både ønskelig, fornuftig og nødvendig i oppryddings- og tilsynsarbeidet i forhold til de mindre avløpsanleggene. Det anbefales at den enkelte kommune gjør vurderinger i forhold til sitt omfang og behov og ut fra det søker det samarbeid kommunen finner mest formålstjenlig og nødvendig. Ulike typer samarbeid er beskrevet detaljert i kap. 4.4.3.

4.5.9 Informasjon og veiledning

I de aller fleste kommune vil opprydings- og tilsynsarbeidet i forhold til de mindre avløpsanleggene være en relativt omfattende prosess som involverer mange ulike aktører. For at prosessen skal lykkes, er informasjon og veiledning i tidlig fase av prosjektet en nødvendighet. Tidlig informasjon er spesielt viktig overfor huseier/anleggseier, som i de fleste tilfeller «lever godt» med sitt gamle avløpsanlegg. Informasjon om hva som skal gjøres, hvordan det skal gjennomføres og kostnader (kontrollgebyr, saksbehandlingsgebyr etc.) i forbindelse med dette, er viktig å informere om til berørte anleggseiere i en tidlig fase av prosjektet. Et pålegg om oppgradering eller utskifting av et privat renseanlegg medfører i mange tilfeller en kostnad for anleggseier på 100 000 – 150 000 kroner. Tidlig informasjon til anleggs-/huseiere i fht. bakgrunnen for en slik opprydding og hvorfor dette er nødvendig, er i mange tilfeller avgjørende for å få innbyggerne «med på laget» i forhold til oppryddingsaksjonen. Når dette fremlegges som et felles prosjekt for miljøet, som kommunen og innbyggerne står sammen om, og det gis god informasjon hele veien i prosjektet, opplever kommuner som har fått til dette samspillet med innbyggere at prosessen går relativt greit.

Hensel og Borch 43 NIBIO RAPPORT

Det er også behov for veiledning og informasjon til de andre aktørene som er nødvendige for å komme i mål med oppryddingsprosjekter, som ansvarlig søker, prosjekterende/nøytral fagkyndig, utførende, leve- randører og servicepersonell. Dersom kommunen har tydelig veiledning/informasjon til de ulike aktører, er det lettere å få på plass godt dokumenterte og fullstendige søknader, noe som gjør søknadsbehandlingen enklere og mer effektiv for kommune, samt også sikrer visse krav til anleggstyper og -utførelse.

4.5.10 Datainnsamling og systemer

Oppstart av oppryddings- og tilsynsarbeid i forhold til de mindre avløpsanleggene vil medføre at det samles inn mye data. Det er viktig at kommunen allerede ved oppstart av prosjektet vurderer egnet system for hensiktsmessig registrering og oppfølging av informasjon/data som samles inn. Det er behov for et eller flere gode arbeidsverktøy i forbindelse med opprydding/tilsyn av mindre avløpsanlegg, slik at man har god kontroll på: • kartlegging av status på avløpsanleggene • registrering av avvik • utsendelse og oppfølging av pålegg om oppgradering • behandling av utslippssøknader • registrering av drifts‐ og vedlikeholdsavtaler • oppfølging av renseanleggene i driftsfasen med årsrapporter for kontroll og tilsyn av anleggene • rapportering • slamtømming/tilbakemeldinger fra slamtømmer Selv med et relativt begrenset antall mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse vil datamengden fort bli stor. For de fleste kommuner vil det derfor være både tids‐ og kostnadsbesparende å investere i et kommersielt tilgjengelig GIS‐verktøy. I den videre bruken i saksbehandlingen, vil det være viktig at et slikt system kan knyttes opp mot kommunens eksisterende fagsystemer, f.eks. slamtømming og fakturering.

4.5.11 Pålegg – prioriteringer

Etterslepet i forhold til de mindre avløpsanleggene er som sagt stort. Mange avløpsanlegg tilfredsstiller ikke dagens krav til dimensjon, utforming og renseeffekt. Formålet med å starte opp opprydding og tilsyn i forhold til avløpsanleggene, er å begrense forurensningen i størst mulig grad og bidra til at gjeldende miljømål innfris. Det blir ikke mindre forurensning av at kommunen kartlegger og samler data. Det er derfor viktig at kommunen følger opp de opplysningene de skaffer seg. Dette gjøres gjennom utsendelse av pålegg om oppgradering til anleggseiere. De kommuner som har kartlagt de eksisterende renseanleggene i spredt bebyggelse opplever i mange tilfeller at det er mange anlegg som ikke tilfredsstiller dagens retningslinjer og normer. Kommunen står derfor ovenfor en omfattende jobb i forhold til utsendelse av pålegg. Det vil være begrenset hvor mange pålegg kommune kan sende ut og følge opp i løpet av et år. Alle kommuner opplever derfor at det må gjøres prioriteringer.

Hensel og Borch 44 NIBIO RAPPORT

Hvilke anlegg eller områder som skal prioriteres først vil variere fra kommune til kommune. Det kan velges ulike strategier, eksempelvis: • Opprydding i hele kommune ut fra prinsippet «de verste først» • Områdevis opprydding basert på tilstand i vannforekomst • Prioritere påviste konflikter i forhold til brukerinteresser • Prioritere å få knyttet flest mulig til offentlig nett først Det er viktig at kommunene gjør gjennomtenkte prioriteringer ut fra lokale forhold. Det er også viktig at kommunen ikke «gaper over for mye», men har kapasitet og ressurser til å følge opp de pålegg som gis.

4.5.12 Saksbehandling - prioritering

Når pålegg om oppgradering av avløpsanlegg er sendt ut, vil mange måtte etablere nye avløpsanlegg. Det må da søkes om tillatelse til utslipp, og søknader på nye anlegg vil komme inn til kommunen. Det er da viktig at kommunen har kunnskap om gjeldende regelverk og kompetanse til å vurdere og søknadsbehandle innkomne søknader. Kommunen skal vurdere utslippet på bakgrunn av søknaden som er kommet inn. Det er den som søker om utslippstillatelse, eller den som representerer den som skal søke, som må skaffe til veie nødvendig dokumentasjon, som grunnlag for å behandle søknaden. Både faren for forurensning og restutslippet (som ikke er renset av avløpsanlegget) må dokumenteres. Vurdering av helhetlig belastning, basert på resipientens tilstand og kapasitet, samt viktige brukerinteresser inngår også i søknadsdokumenta- sjonen. Eksempler på brukerinteresser som må vurderes er drikkevannskilder, naturmangfold, badeplasser, friluftsliv, rekreasjon, vanning, grønnsaksdyrking med mer. Her er det naturlig at kommunen bidrar med dokumentasjon og kunnskap. Kommunen må vurdere hva det er rimelig å kreve at søkeren bidrar med av slike opplysninger, og skaffe de øvrige opplysningene selv. Forurensningsforskriften § 12-4 inneholder et minimum av opplysninger som søknad om utslippstillatelse skal inneholde. Kommune kan ved behov sette ytterligere krav til innhold i utslippssøknad. Det er viktig at kommunen gir klar og tydelig informasjon om hva de krever i utslippssøknader. Desto tydeligere kommunen er i forhold til dette, desto lettere er det for de ansvarlige for utarbeidelse av søknader å få med all dokumentasjon, alle opplysninger og det nødvendige grunnlag som skal følge søknaden.

For ytterligere informasjon om behandling av utslippssøknader i henhold til forurensningsforskriften kap. 12, se www.miljokommune.no.

4.5.13 Oppryddingsplaner/Tilsynsplaner

Oppryddings-/tilsynsarbeidet i forhold til de mindre avløpsanleggene er krevende! For å komme i gang med opprydding og tilsyn av renseanlegg i spredt bebyggelse, anbefales det å utarbeide en oppryddingsplan/ tilsynsplan, som er en konkret plan for gjennomføring av oppryddingen/tilsynet basert på faglige føringer, og med en tidsplan. Planen bør gi en beskrivelse av tilsynsaktiviteter og prioritering av tilsynet, og vil være et godt styringsverktøy for kommunens videre arbeid med mindre avløpsanlegg. Det anbefales at planen vedtas politisk for å sikre tilfredsstillende forankring i kommune.

Hensel og Borch 45 NIBIO RAPPORT

En oppryddings-/tilsynsplan kan eksempelvis inneholde: • Inndeling tiltakssoner/oppryddingssoner i kommune • Tilstandsvurdering av anlegg (feltbefaring, arkiv, beregning, resultater av spørreundersøkelse mm.) • Oppsummering resultater – plan for opprydding spredt avløp • Beregne bidrag fra spredt avløp til resipient • Prioritering – hvilke anlegg/soner først? • Informasjon til anleggseiere og ansvarlige aktører • Gi pålegg med frister - tidsplan • Følge opp pålegg med frister • Behandle utslippssøknader – gi utslippstillatelser • Følge opp bygging/etablering av nye anlegg, evt. rehabilitering av eksisterende anlegg • Kontroll av anlegg, årlig service • Tilsyn av anlegg – kommunalt ansvar • Resipientoppfølging; overvåkning, kartlegging

4.5.14 Informasjon fra andre kommuner

Tilsyn er en lovpålagt oppgave som ikke bare gir kommunene rett til å drive tilsyn, men også en plikt til å gjøre det. Nasjonale føringer fra Klima- og miljødepartementet sier at alle avløpsanlegg i den enkelte kommune skal innen 2027, senest innen 2030, oppfylle forurensningsforskriftens rensekrav slik at miljø- målene etter vannforskriften kan nås. Mange kommuner har derfor en stor jobb å gjøre! All erfaring tilsier at både det å komme i gang med prosessen i forhold til opprydding, spesielt i spredt bebyggelse, og selve gjennomføringen er tid- og ressurskrevende. Kommuner som ikke er i gang med dette arbeidet har dermed ikke mer enn tid og veien for å nå målene for 2027/2033. Mange kommuner har imidlertid etter hvert kommet godt i gang med oppryddings- og tilsynsarbeidet i spredt bebyggelse. NIBIO opplever at disse kommunene er svært velvillige til å dele av sine erfaringer og sin kunnskap. Det anbefales derfor at det tas kontakt med kommuner som har kunnskap og erfaring med oppstart og gjennomføring av oppryddings-/tilsynsprosesser i spredt bebyggelse i tidlig fase i prosjektet. Mulig erfaringsutveksling med andre kommuner, som har kommet godt i gang, kan medføre at oppstart av prosjekt i egen kommune går enklere.

4.6 Etablering av nye avløpsanlegg

På landsbasis er det et betydelig antall mindre avløpsanlegg som trenger oppgradering/utskifting dersom forurensningsforskriftens rensekrav skal oppfylles og miljømålene etter vannforskriften skal innfris. Det er svært viktig at nye anlegg som etableres har tilfredsstillende funksjon både hydraulisk og rensemessig, slik at rensekravene i forurensningsforskriften oppfylles. For å sikre at nye anlegg fungerer tilfredsstillende anbefales det at kommunene stiller tydelige kompetansekrav til ulike aktører, og også til drift og oppfølging av renseanleggene. Både prosjektering/dimensjonering og utførelse av anlegget er av avgjørende betydning for anleggets funksjon. Videre er tilstrekkelig og tilfredsstillende drift og vedlikehold av renseanlegget en forutsetning for at avløpsanlegget skal fungere som forutsatt.

Hensel og Borch 46 NIBIO RAPPORT

Det anbefales at kommunene setter tydelige krav til grunnlag og dokumentasjon i søknader, samt spesifikke vilkår/krav til drift og oppfølging i utslippstillatelsen. Videre anbefales det at kommunene gjennom- fører felles tilsyn etter både forurensningsforskriften og plan- og bygningsloven, for på den måten å kunne avdekke både fare for forurensing og feil i byggefasen på et tidlig stadium der det er enkelt å rette opp.

For ytterligere informasjon om kompetansekrav til avløpsanlegg, se www.miljokommune.no. For informasjon om ulike typer mindre avløpsanlegg og anbefalte dokumentasjonskrav, samt behov for drift og opp- følging av ulike typer mindre avløpsanlegg, se www.avlop.no.

Hensel og Borch 47 NIBIO RAPPORT

5 STØRRE PRIVATE OG KOMMUNALE RENSEANLEGG (KAP. 13 OG 14)

Det er også utfordringer i forbindelse med de større avløpsrenseanleggene. Rådgivende ingeniørers forening (RIF) har i sin State of the nation rapport fra 2019 blant annet skrevet: Nærmere 88 prosent av Norges innbyggere er tilknyttet et av 2 700 større avløpsrenseanlegg. Til sammen er det 55 300 km med kommunale avløpsledninger i Norge, hvorav 30 000 km spillvann, 17 900 km overvanns- ledninger og 7 400 km fellessystem. Private stikkledninger utgjør ca. 90 000 km.

I tillegg til utslipp fra renseanlegg, vil det gå ut forurensning via overløp fra nettet, inklusive pumpestasjo- ner. Generelt øker problemet med økende antall kraftige nedbørhendelser. Overløpsutslippene er for dårlig dokumentert, og det måles for lite på hvilken mengde forurensning som slippes ut.

Ledningsnettet er fortsatt i dårlig tilstand, og utskiftingstakten på 0,6 prosent er lav og ikke økende. Et dårlig avløpsnett med lekkasjer kan, hvis vannledningen ligger trykkløs (situasjon ved brudd på vann- ledning) i samme grøft, føre til helsefare. Mange kommuner har jobbet med planer for hvordan etterslepet skal tas igjen. De har lagt inn betydelige investeringer i de kommende årene. Det er imidlertid stor variasjon i hvor godt kommunene er kommet i gang med oppgraderingstiltak.

KOSTRA-statistikk fra 2017 vise at av de 4,5 millioner menneskene som er tilknyttet et av de rundt 2 700 større renseanleggene (kap. 13 og 14) i Norge, er 1/3 tilknyttet et renseanlegg som ikke overholder rensekravene. Dårlig rensekapasitet på avløpsanleggene og dårlig tilstand på ledningsnettet tilsier at dårlig renset avløpsvann renner ut i grunnvann og overflatevann.

5.1 Generelt Det er i dette prosjektet ikke gjennomført noen kartlegging av de større avløpsrenseanleggene (kap. 13 og 14), men tatt utgangspunkt i KOSTRA-rapporteringen, nasjonalt tilsyn av kap. 14 anlegg og generelle vurderinger av forhold rundt kap. 13 anlegg. KOSTRA-tallene viser at av de drøyt 110 000 innbyggerne i Sogn og Fjordane fylke, er i underkant av 72 500 (65%) tilknyttet et større avløpsrenseanlegg. Av disse er rundt 51 500 personer tilknyttet et kap. 13 anlegg, mens cirka 21 000 personer er tilknyttet et kap. 14 anlegg. KOSTRA-tallene viser videre at det er registret 164 renseanlegg iht. kap. 13, der kommunene er forurensnings- og tilsynsmyndighet, mens det er registrert 22 større anlegg iht. kap. 14, der fylkesmannen er forurensningsmyndighet og fører tilsyn med at bestemmelser og vedtak følges.

Hensel og Borch 48 NIBIO RAPPORT

Figur 5-1: Tabell som viser antall kap. 13 og kap. 14 anlegg i Sogn og Fjordane, antall personer tilknyttet og status for anleggene i fht. gitte rensekrav. Kilde: www.ssb.no Som det fremkommer av tabellene i figur 5-1 ovenfor, er 28% av innbyggere (14 539 personer) som er tilknyttet et kap. 13 anlegg i Sogn og Fjordane fylke, knyttet til et renseanlegg der rensekravene ikke er oppfylt. I tillegg er 19% av innbyggerne (9 851 personer) tilknyttet et kap. 13 anlegg der det ikke kan vurderes om rensekravene tilfredsstilles. Det tilsier at opp mot halvparten av de innbyggerne i fylket, som er tilknyttet et kap. 13 anlegg, kan være tilknyttet et avløpsanlegg der rensekravene ikke er oppfylt. Tilsvarende tall for kap. 14 anlegg (utslipp > 2000 pe til ferskvann/elvemunning eller > 10 000 pe til sjø) viser at opp mot 60% av innbyggerne i Sogn og Fjordane, som er tilknyttet et større kommunalt renseanlegg, er knyttet til et avløpsanlegg der rensekravene ikke oppfylles (ca. 12 500 personer av totalt 21 000). KOSTRA-tallene tilsier at tilstanden på flere av de større private og kommunale renseanleggene i Sogn og Fjordane ikke er tilfredsstillende. Omtrent 50% av kap. 13 anleggene, der kommunene er forurensningsmyndighet, er renseanlegg som ikke tilfredsstiller rensekravene eller der rensekravene ikke kan vurderes.

Figur 5-2: Tabell som viser totale mengder fosfor som slippes ut per år fra avløp i Sogn og Fjordane fylke. Kilde: www.ssb.no

Som det fremkommer av figur 5-2 ovenfor, viser KOSTRA oversikten at det totalt ble sluppet ut 60,5 tonn fosfor fra avløp i Sogn og Fjordane fylke i 2017. Videre at totale mengder utslipp av fosfor fra kap. 13 og 14 anlegg var 36 tonn, mens de mindre avløpsanleggene (< 50 pe) bidro med 21,4 tonn fosfor.

Hensel og Borch 49 NIBIO RAPPORT

Figur 5-3: Utslipp av fosfor fra større avløpsanlegg i Sogn og Fjordane fylke. Kilde: www.ssb.no

For kap. 13 og 14 anleggene kommer 31,5 tonn fra mekaniske renseanlegg, mens 2,2 tonn kommer fra direkte utslipp av avløpsvann og 1,7 tonn fra biologisk-kjemiske renseanlegg. Mange av de større renseanleggene antas å være renseanlegg med utslipp til sjø, hvor mekanisk rensing (slamavskiller/slamsil) fortsatt er godkjent renseløsning, forutsatt egnet og robust sjøresipient.

5.2 Typer renseløsninger og rensekrav På nettsiden til Fylkesmannen i Vestland opplyses det at rapporter fra tilsyn gjennomført av Fylkesmannen og tillatelser som Fylkesmannen har gitt på miljøområdet ligger på nettsiden www.norskeutslipp.no. Ved søk på avløpsanlegg genereres en liste over bedrifter/anlegg med innrapporterte utslippstall i Sogn og Fjordane. Listen består av 193 virksomheter i fylket, og komplett liste er vist i vedlegg 2. Enkelte av tillatelsene som er gitt er av eldre dato og har mulig blitt oppdatert eller erstattet av andre tillatelser. Over- sikten viser imidlertid en stor overvekt av mekaniske renseanlegg med sil eller slamavskiller (rundt 120 av anleggene på listen), samt at 30-35 av anleggene er beskrevet med direkte utslipp (urenset). De resterende anleggene på listen er beskrevet som biologiske eller kjemisk-biologiske, samt et fåtall kun kjemiske anlegg. Figur 5-4 på neste side viser kart med områdeinndelingen i forurensningsforskriften, der tilnærmet hele kyststrekningen fra Lindesnes i sør til grense Jakobselv i nord defineres som mindre følsomme områder. Sogn og Fjordane fylke har mange områder som grenser til kystfarvann og elvemunninger, der kravet til rensing er begrenset i forhold til de mer følsomme områdene. I forurensningsforskriften kap. 11 står det blant annet dette om de mindre følsomme områdene: Forurensningsmyndigheten kan registrere en marin vannforekomst eller et marint område som et mindre følsomt område dersom utslipp av avløpsvann ikke har skadevirkninger på miljøet på grunn av områdets morfologi, hydrologi eller særskilte hydrauliske forhold.

Ved registreringen av mindre følsomme områder skal man ta hensyn til faren for at utslipp kan bli ført til tilstøtende områder der de kan ha skadevirkninger på miljøet. Det skal tas hensyn til forholdene nedenfor når mindre følsomme områder registreres: åpne viker, elvemunninger og andre sjøområder som har god vannutskifting, og som ikke er utsatt for eutrofiering eller oksygensvinn, eller som ikke ventes å bli eutrofe eller å bli utsatt for oksygensvinn som følge av utslipp av avløpsvann fra byområder.

Hensel og Borch 50 NIBIO RAPPORT

Følsomme områder: Kyststrekningen Svenskegrensen- Lindesnes med tilhørende ned- børfelt og Grimstadfjordområdet (Nordåsvannet, Grimstadfjorden, Mathopen og Dolviken).

Normale områder: Ferskvannsforekomster i Norge som ikke er klassifisert som føl- somme.

Mindre følsomme områder: Kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense Jakobselv som ikke er klassifisert som føl- somme.

Figur 5-4: Kart som viser områdeinndeling i henhold til forurensningsforskriften kap. 11, vedlegg 1, pkt. 1.2.

Rensekravene som settes til de større renseanleggene ved utslipp til mindre følsomme områder, i henhold til § 13-8 i forurensningsforskriften, er at kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område ikke skal forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme a) 20% reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, b) 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi, c) sil med lysåpning på maks 1 mm, eller d) slamavskiller utformet i samsvar med § 13-11

Ved utslipp til kystfarvann og elvemunninger, som ikke er klassifisert som følsomme, vil dermed mekanisk rensing med sil eller slamavskiller tilfredsstille forskriften rensekrav. Det påpekes imidlertid at kommunen som forurensningsmyndighet for kap. 13 anlegg kan sette strengere krav enn det forurensningsforskriften krever, dersom miljømål, brukerinteresser, tilstand i vannforekomsten eller andre hensyn tilsier at det er nødvendig for å tilfredsstille miljømålene i vannforskriften eller ivareta lokale brukerhensyn.

Hensel og Borch 51 NIBIO RAPPORT

I og med Sogn og Fjordane fylke har mange områder som i forurensningsforskriften defineres som mindre følsomme områder, tilsier det at mange renseanlegg kun har mekanisk rensetrinn (sil eller slamavskiller). KOSTRA-statistikken viser imidlertid at mange av renseanleggene ikke oppfyller gitt rensekrav, noe som medfører økt tilførsel til vannforekomstene. I tillegg viser listen i vedlegg 2, over virksomheter med innrapporterte utslippstall, at en del av avløpsanleggene i fylket er oppgitt med «urenset» som renseprinsipp, dvs. direkte utslipp av avløpsvann. I henhold til gjeldende forurensningsforskrift er det kun mindre utslipp av gråvann (vask, dusj, bad), ref. § 12-9, som kan slippes urenset til resipient ved utslipp til sjø. Dersom utslipp fra et kap. 13 anlegg skal slippes til følsomt og normalt område, skal det minimum oppnås 90% reduksjon av fosformengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget. I en del tilfeller vil det også være aktuelt å sette krav til rensing av organiske materiale og hygiene- parametere. I slike tilfeller må renseanlegget bestå av flere renseenheter enn kun slamsil/slamavskiller. Det vil være tilstanden i vannforekomsten/utslippsområdet som er det avgjørende for hvorvidt det skal setts krav til et høygradig renseanlegg, eller om kun slamavskilling er tilstrekkelig. For å kunne vurdere dette, må kommunene som forurensningsmyndighet ha oversikt over vannforekomstenes tilstand og eventuelle miljømål som er satt.

5.3 Utfordringer og behov

5.3.1 Status renseanleggene

Som det fremkommer av KOSTRA-tallene vist ovenfor, oppfyller mange av de større private og kommunale renseanleggene ikke rensekravene som er satt. Miljødirektoratet og Fylkesmannen gjennomførte i 2014-15 en større tilsynsaksjon i forhold til de kommunale renseanleggene (kap. 14 anlegg). Hovedmål for aksjonen var å kontrollere i hvilken grad kommunene konkretiserer og etterlever kravene satt i tillatelse og i forurensningsforskriften kapittel 14. Hovedkonklusjoner fra dette tilsynet er vist nedenfor.

Miljødirektoratet var tilfreds med følgende forhold: • de fleste kommuner (over 90 %) har god oversikt over ledningsnett, overløp og sine problemområder • rutiner for drift av ledningsnett og overløp vurderes som bra i over 80 % av de kontrollerte kommunene • akkreditert prøvetaking er på plass i de fleste kommuner. De kommuner som gjenstår har tilfredsstillende framdrift for implementeringen • driftsstabiliteten har vært god ved de fleste avløpsanlegg (95 %) i henholdsvis 2013 og 2014 • beregningsgrunnlaget for overholdelse av rensekrav er korrekt for de fleste av anleggene (88 %)

Miljødirektoratet var ikke tilfreds med følgende forhold:

• 44 % av avløpsanleggene overholder ikke rensekravene i tillatelsen. Dette er et dårligere resultat enn i forrige aksjon i 2010 • 23 % av kommunene har ikke etablert mål for anleggene og en plan for måloppnåelse • 23 % av kommunene har ikke tilfredsstillende handlingsplaner/saneringsplaner for ledningsnett

Hensel og Borch 52 NIBIO RAPPORT

• 40 % av kommunene har ikke forberedt seg for å møte klimaendringer. De har ikke gjort en dokumentert framskrivning av klimautviklingen i aktuelle nedbørsområder • 31 % av anleggene har ikke utarbeidet en tilfredsstillende miljørisikoanalyse • 30 % av anleggene har ikke en tilfredsstillende oppfølging og gjennomføring av risikoreduserende tiltak • 34 % av anleggene praktiserer ikke måling/beregning av overløp av urenset vann ute på ledningsnett • 35 % av anleggene har ikke et fungerende avviksbehandlingssystem på forhold vedrørende ytre miljø

Kapittel 13 anleggene har frem til nå ikke blitt kontrollert i samme grad, men Miljødirektoratet og Fylkes- mannen gjennomførte i 2019 en landsdekkende tilsynsaksjon i forhold til kapittel 13 anlegg. Hovedmålet for dette kommunetilsynet var å kontrollere at kommunene oppfyller sine plikter som forurensningsmyndighet etter forurensingsforskriftens kapittel 13, som omfatter krav til utslipp av kommunalt avløps- vann fra mindre tettbebyggelser. Resultater fra dette tilsynet er ennå ikke publisert, men antas å foreligge i løpet av våren 2020. Det forventes imidlertid at dette tilsynet avdekker at det også er store utfordringer i forhold til renseanleggene omfattet av forurensningsforskriftens kap. 13.

Ved en systematisk gjennomgang og tilstandsvurdering av kap. 13 anlegg i de enkelte kommuner, forventes det at det også her vil være et utstrakt behov for oppgradering, rehabilitering og utskifting av renseanlegg. Kommunen som forurensningsmyndighet må ta tak i dette og sikre at eksiterende renseanlegg tilfredsstiller gitte utslippskrav og at nye anlegg prosjekteres, bygges og driftes/vedlikeholdes tilfredsstillende, slik at de fungerer hensiktsmessig. I denne prosessen er det viktig at kommunene stiller tydelige krav både til alle de ulike aktører, søknads- og byggeprosessen, samt til videre drift, oppfølging, kontroll og tilsyn av anleggene.

5.3.2 Kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier

Kapittel 13 i forurensningsforskriften er et omfattende kapittel som gjelder utslipp av kommunalt avløps- vann fra tettbebyggelse med utslipp på mer enn 50 pe, men mindre enn 2000 pe til ferskvann eller elvemunning, alternativt mindre enn 10 000 pe til sjø. Kommunene er forurensnings- og tilsynsmyndighet for kap. 13 anlegg. Mange av anleggene som omfattes av kap. 13 i forurensningsforskriften er kommunale avløpsanlegg, noe som medfører at kommunen både er anleggseier og forurensningsmyndighet. Dette kan medføre noen utfordringer som det er viktig at kommunene er bevisst på. Riktig og hensiktsmessig organisering, med tydelige roller er derfor svært viktig i forhold til kap. 13 anleggene.

5.3.3 Kompetanse

Det har de siste årene vært mye fokus på de minste avløpsanleggene i spredt bebyggelse, og det har her blitt utarbeidet mye informasjonsmateriell, veiledninger og retningslinjer, samt at det finnes flere tilbud om kurs, blant annet i tilsyn av mindre avløpsanlegg (kap. 12). Kapittel 14 anlegg er store kommunale renseanlegg som følges opp jevnlig av kompetent driftspersonell. De større kapittel 13 anleggene vil trolig i stor grad kunne sammenlignes med kapittel 14 anlegg, mens de mindre kapittel 13 anleggene (< 2000 pe) generelt har fått mindre oppfølging og kontroll. I mange tilfeller finnes det både lite dokumentasjon på anleggenes utforming/oppbygging og liten kontroll på anleggenes renseeffekt.

Hensel og Borch 53 NIBIO RAPPORT

Mange kommuner opplyser at de har for dårlig kompetanse på de halvstore anleggene, og opplever også at det er lite veiledning og informasjon utarbeidet i forhold til disse anleggene. NIBIO kjenner heller ikke til at det er utarbeidet aktuelle kurs eller noen form for spesifikke retningslinjer i forhold til de halvstore avløps- anleggene. For disse avløpsanleggene vil det være behov for økt kunnskap og kompetanse for alle de ulike aktører. Det bør vurderes å stille krav til både formell og relevant kompetanse både med hensyn til prosjektering, utførelse og driftsoppfølging av anleggene. Kommunene må også være sitt ansvar bevisst som anleggseier, og sørge for at de innehar tilstrekkelig kunnskap om renseanleggene og god kompetanse til å sikre at anleggene fungerer tilfredsstillende rensemessig.

Som forurensningsmyndighet for anlegg iht. kap. 13 i forurensningsforskriften må kommunen sette krav til at de ansvarlige aktører har tilfredsstillende kompetanse mht. prosjektering, søknad, utførelse, kontroll og drift/vedlikehold av avløpsanleggene. Et utgangspunkt for å vurdere egnet kompetanse vil være å sette tilsvarende kompetansekrav som kreves i plan- og bygningsloven (pbl). Disse kravene er imidlertid relativt generelle, og det vil være av stor viktighet at kompetansen er relevant, spesielt i fht. følgende faktorer: • Forståelse og kjennskap til aktuelt regelverk i fht. den aktuelle funksjon • Forståelse og kjennskap til den aktuelle anleggstypen • Forståelse og kjennskap til oppbygging og funksjon av de ulike anleggskomponenter i anlegget • Relevant erfaring med den aktuelle anleggstypen • Forståelse og kunnskap for å kunne vurdere egnethet og funksjon av den aktuelle anleggstypen Det bør også søkes ekstern kompetanse der dette er mulig og naturlig. Dette kan for eksempel være: • Fylkesmannen – veiledning i regelverk, faglig diskusjon • Fylkeskommunen – vannfaglig kompetanse, kulturminner • Husbanken – muligheter for økonomisk bistand • Uavhengig/ekstern rådgiver – bistå kommunen i vanskelige saker Det kan være fornuftig å vurdere å ha en rådgiver som kan benyttes der kommunens kompetanse kommer til kort, i klagesaker hvor kommunen er usikker, eller der hvor konsekvensene av feil kan få store følger, som eksempel i sårbare områder.

5.3.4 Organisering - samarbeid

I og med kommunen i forhold til kapittel 13 anlegg i mange tilfeller kan oppleve at de både er eier av renseanlegget og forurensningsmyndighet, er det spesielt viktig at kommunen har en ryddig og oversiktlig avgrensning av ansvar internt, slik at sammenblanding av roller unngås. Aktuelle virkemidler kan være: • Delegere myndighet etter forurensningsforskriften til en annen etat/avdeling enn den som planlegger eller driver de kommunale renseanleggene • Delegere rollen som konsesjonsmyndighet og tilsynsmyndighet til ulike etater/avdelinger • Opprette felles tilsynskontor for flere kommuner eller en region, slik at gjennomføringsevnen blir større og kompetansen høyere • Utforme retningslinjer og prosedyrer for å sikre korrekt saksbehandling og riktig myndighetsutøvelse • Dokumenter at de kommunale utslippene overholder fastsatte utslippskrav gjennom aktiv bruk av internkontroll • Utnytte kommunale planprosesser for å sikre åpenhet og bred medvirkning

Hensel og Borch 54 NIBIO RAPPORT

Samarbeid internt i kommunen og inn mot andre myndigheter er viktig. En søknad om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften kapittel 13 vil også medføre en byggesøknad etter plan- og bygningsloven (pbl), da avløpsanlegget er et søknadspliktig tiltak i henhold til pbl. Det er ulik praksis i kommunene i fht hvem som behandler saker etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Samordning innad i kommunen er spesielt viktig, og uansett er det viktig at saksbehandleren har kompetanse til å foreta nødvendige vurderinger av forurensningspotensialet i fht utslippet. God dialog og hensiktsmessig samarbeid inn mot andre myndigheter som folkehelse, kulturminner, naturmangfold og forurenset grunn er også viktig.

5.4 Anbefalinger

Det antas at kommunene har bedre oversikt over/dokumentasjon av dimensjon og utforming av de større private og kommunale renseanleggene (kap. 13 anlegg) enn de mindre anleggene i spredt bebyggelse. Imidlertid oppleves at kommunene i stor grad har varierende oversikt over anleggenes tilstand og rensefunksjon. For å kunne gjennomføre sin rolle som forurensnings- og tilsynsmyndighet på en tilfredsstillende måte i forhold til de private og kommunale renseanleggene fra mindre tettbebyggelser, er det viktig at kommunene ivaretar følgende forhold:

• Kartlegging av vannforekomstenes tilstand og miljømål Vannforekomstenes tilstand og eventuelle miljømål som er satt for vannforekomsten vil være av avgjør- ende betydning for hvilke krav som skal settes til utslipp i det aktuelle området. Det vil derfor være av stor viktighet at kommunene har oversikt over vannforekomstenes tilstand og kapasitet, slik at det kan settes riktige utslippskrav til renseanleggene. I Sogn og Fjordane er det mange steder der utslippet går til sjø, og som derfor i forurensningsforskriften er definert som mindre følsomt område. Kommunen som forurensningsmyndighet må imidlertid gjøre de nødvendige vurderinger ut fra det enkelte området i hvert tilfelle. Dersom tilstanden lokalt er dårlig, eller det er satt spesifikke miljømål for et gitt område, må rensekravene til avløpsanleggene settes i forhold til dette.

• Status avløpsanlegg – tilstandsvurdering Erfaringsmessig er oversikten over tilstanden på kap. 13 anleggene også mangelfull i mange kommuner. KOSTRA-statistikken anses som grov og i mange tilfeller mangelfull og/eller ikke riktig. Dersom kommunene skal få bedre og mer detaljert oversikt over kap. 13 anleggene, må det gjennomføres en tilstandsvurdering av de ulike anleggene. Dette vil være både tids- og ressurskrevende, samt medføre behov for tilstrekkelig kunnskap og kompetanse. Et slikt arbeid må derfor planlegges og organiseres på en god måte.

• Organisering For kapittel 13 anlegg opplever kommunene i mange tilfeller å være både anleggseier og forurensningsmyndighet. For at dette skal ivaretas på en oversiktlig, hensiktsmessig og ryddig måte, er det viktig at kommunen organiseres hensiktsmessig, sørger for ryddig delegering av myndighet og inviterer til åpenhet og medvirkning der dette er naturlig.

Hensel og Borch 55 NIBIO RAPPORT

• Ressurser, kompetanse og forankring Dersom kommunen skal starte opp arbeid med opprydding og tilsyn av kap. 13 anlegg, er det viktig at dette planlegges, systematiseres og organiseres på en hensiktsmessig måte. For å gjennomføre tilsynsarbeidet, må tilstrekkelige ressurser og tilfredsstillende kompetanse være på plass. Arbeidet må anerkjennes og prioriteres i egen organisasjon og det er også å anbefale at arbeidet forankres politisk. På denne måten vil det være en vilje og synliggjøring av at dette arbeidet prioriteres i hele kommunen.

• Samarbeid Oppryddings- og tilsynsarbeidet i forhold til kap. 13 anleggene kan også fort bli omfattende og tidkrevende. Mange av problemstillingene vil imidlertid være like fra en kommune/område til et annet. Det anbefales å søke samarbeid der det er naturlig. Erfaringer fra andre kommuner/områder som har kommet i gang med arbeidet kan være viktige innspill til å få på plass en hensiktsmessig og realistisk plan for oppryddings-/ tilsynsarbeidet.

• Tilsynsplan/Oppryddingsplan Utarbeidelse av tilsyns-/oppryddingsplan kan være et viktig hjelpemiddel for oppgradering av de større private og kommunale avløpsanleggene. Kommunene vil trolig fort oppdage at de også i henhold til kap. 13 anleggene må gjøre prioriteringer i oppryddingsarbeidet. En gjennomtenkt tilsynsplan vil være et godt styringsverktøy for kommunens videre arbeid med de større private og kommunale avløpsanleggene. Tilsynsplanen bør lages på bakgrunn av gjennomgang av dokumentasjon og resultater av gjennomførte tilsyn på anlegg. Form for tilsyn og tidsintervall for gjennomføring bør være et resultat av tidligere resultater og generell erfaring. Dette kan variere med lokale resipientforhold, størrelse, alder og kvalitet på anleggene, kvaliteten på ledningsnettet, og så videre. Tilsynsmyndigheten kan sette opp et skjema med tidsrom og spesifikke oppgaver som ønskes gjennomført under tilsynet.

Hensel og Borch 56 NIBIO RAPPORT

6 OPPSUMMERING - KONKLUSJON

Vi har mange kommuner i Norge, og de fleste har sine særpreg. Det samme gjelder for kommunene i Sogn og Fjordane. Fylket består generelt av kommuner med et begrenset antall innbyggere. Variasjonen er imidlertid relativt stor, fra Førde og Flora med henholdsvis rundt 13 000 og 12 000 innbyggere til Solund med i overkant av 800 innbyggere. Mange kommuner i fylket har mellom 1000 og 3000 innbyggere. Flere kommuner gjennomførte kommunesammenslåinger fra 01.01.2020, noe som vil skape større enheter, men også lengre avstander i et fylke med flere store og lange fjorder og mye mektig natur, noe som i mange tilfeller medfører lang reisetid mellom de ulike tettsteder.

Oversendt oversikt over slamavskillere/septikkummer viser et antall på rundt 21 800 kummer, og KOSTRA- statistikken viser 164 kap. 13 anlegg og 22 kap. 14 anlegg i fylket. Det er mange avløpsanlegg i spredt bebyggelse og også mange kommunale anlegg av eldre dato. I Norge er det generelt et betydelig etterslep både på de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse og de større private og kommunale renseanleggene. Kommunene har i liten grad hatt fokus på tilsyn og oppfølging av avløpsanleggene, spesielt de mindre anleggene, som gjennom flere tiår har hatt begrenset oppfølging utover slamtømming. Dette er også tilfelle for kommunene i Sogn og Fjordane. Konsekvens av dette er at det er mange avløpsanlegg i spredt bebyggelse som er av eldre dato, som er i dårlig forfatning og som ikke tilfredsstiller dagens krav til utforming og renseeffekt. Kommunene som forurensnings- og tilsynsmyndighet har en stor jobb å gjøre. Oppgavene innen vann og avløp er varierte og krever spesialkompetanse innen fagfeltet. Kommunene har store og omfattende oppgaver i forbindelse med godkjenning og tilsyn av anlegg. Miljødirektoratet skriver på nettsiden Miljø- kommune at: en kommune med mindre enn 20 000 innbyggere vil ofte ha utfordringer med å dekke alle oppgavene på dette feltet på en fullgod måte. Dette er selvsagt ikke absolutt, og kommuner med relativt få innbyggere har vist at de kan ivareta sin forurensnings- og tilsynsmyndighet på avløpsområdet på en tilfredsstillende måte. For flertallet av kommunene i Sogn og Fjordane antas det imidlertid at det må søkes samarbeid med nabokommuner eller kommuner med felles problemstillinger for å komme i mål med oppryddingsarbeidet.

Det anbefales derfor sterkt at kommuner inngår samarbeid. Uformelt samarbeid kan for eksempel være innen en region, mellom nabokommuner eller mellom kommuner med felles problemstillinger. Formelt samarbeid kan for eksempel være deling av saksbehandlere over kommunegrenser, utnyttelse av driftsassistanser, etablering av interkommunale organer eller tematisk samarbeid i regi av en vertskommune. Kommunene har myndighet og plikt knyttet til saker om forurensning, og har flere roller: • myndighet i forurensningssaker • anleggseier • service og veiledning • utøvelse og konkretisering av statlig politikk • tilrettelegging for samfunnsutvikling og næringspolitikk

Hensel og Borch 57 NIBIO RAPPORT

Det er viktig å være oppmerksom på de konfliktene som kan oppstå mellom de ulike rollene kommunen har. Temaet rolleforståelse og organisering er grundig beskrevet i Norsk Vann rapport 184/2011, Tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde. Det er også viktig å være klar over hvilke roller andre instanser, som fylkesmannen og Mattilsynet, har i sammenheng med vann- og avløpssaker.

Kommunene har sentrale plikter og oppgaver på avløpsområdet. Kommunene skal: • ha oversikt over hvilke rensekrav som gjelder for de ulike områder i kommunen • oversikt over utslippstillatelser og anleggenes tilstand • være ansvarlig for drift og vedlikehold av anlegg som helt eller delvis eies av kommunen • rapportere til Altinn innen 15. februar hvert år

Viktige oppgaver for kommunen blir derfor å: • gi pålegg om tiltak • endre og omgjøre tillatelser • kreve opplysninger • foreta granskinger • gi pålegg om overvåking dersom det er hjemlet enten direkte gjennom forurensningsloven, forurensningsforskriften eller delegeringsvedtak

Gjennom arbeidet med vannforskriften har det fremkommet at både større private og kommunale renseanlegg, men også de mindre anleggene i spredt bebyggelse i mange tilfeller er en stor bidragsyter til dårlig miljøtilstand i vannforekomstene. Opprydding i avløpsanleggene er derfor et viktig tiltak for å tilfredsstille miljømålene etter vannforskriften. Generelt gjelder også forurensningsforskriften krav til renseeffekt, og Klima- og miljødepartementet har presisert i nasjonale føringer at alle avløpsanlegg i den enkelte kommune skal oppfylle forurensningsforskriftens rensekrav, slik at miljømålene etter vannforskriften kan nås innen 2027, og senest innen 2033. Skal dette oppnås, må kommuner i Sogn og Fjordane, og også i Norge generelt, komme i gang med systematisk oppryddings- og tilsynsarbeid, både i forhold til de mindre renseanleggene i spredt bebyggelse og de større private og kommunale anleggene. Spesielt er det tidkrevende å rydde opp i de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse da erfaringer tilsier at selv med «bare» noen hundre anlegg i en kommune, krever oppryddingsarbeidet tid og ressurser. Oppgaven må derfor prioriteres i kommunene, og det må tilrettelegges organisatorisk, samarbeid må søkes der det er naturlig og påkrevd, tilstrekkelig ressurser og kompetanse må sikres og systemer som kan ivareta data og saksbehandling må være på plass. Politisk forankring anbefales.

Erfaringsmessig tar det tid å få på plass en organisatorisk struktur, etablere nødvendig samarbeid, sikre tilstrekkelig kompetanse og sørge for at de nødvendige ressurser er på plass. For å oppnå departementets føringer for avløpsanleggene, har dermed mange kommuner ikke mer enn tida og veien. Enkelte av kommunene i Sogn og Fjordane har kommet i gang med et systematisk oppryddings- og tilsynsarbeid i forhold til de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse. Erfaringer disse kommunene har fått gjennom sitt arbeid vil være viktig å dele med andre kommune, slik at oppstart av arbeidet kanskje kan komme enklere i gang. I tillegg er det mange kommuner andre steder i landet som er godt i gang med oppryddingsarbeidet i spredt bebyggelse. NIBIOs erfaring er at disse kommunene er svært velvillige til å dele av sine erfaringer. Det anbefales derfor å søke erfaringsutveksling med disse kommunene.

Hensel og Borch 58 NIBIO RAPPORT

7 VEDLEGG

Oversikt over vedlegg

Nr Beskrivelse 1 Resultater fra spørreundersøkelse kap. 12, samlet for kommunene 2 Liste over avløpsanlegg i Sogn og Fjordane med tillatelse fra Fylkesmannen

Hensel og Borch 59 NIBIO RAPPORT

8 REFERANSER

Forurensningsforskriften: Forskrift om begrensning av forurensning, Klima- og miljødepartementet, 01.07.2004. Kilde: www.lovdata.no Vannforskriften: Forskrift om rammer for vannforvaltningen, Klima- og miljødepartementet, Olje- og energidepartementet, 01.01.2007. Kilde: www.lovdata.no Norsk Vann rapport 2013: Norsk Vann rapport 199/2013; Etablering av gode VA-løsninger i spredt bebyggelse. Kilde: www.norskvann.no Norsk Vann rapport 2011: Norsk Vann rapport 184/2011; Tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde. Kilde: www.norskvann.no SSB-artikkel 2018 SSB-artikkel, Avløpsvann fra stadig flere av oss blir renset i tråd med kravene, desember 2018. Artikkelen er en del av serien «Utslipp og rensing av kommunalt avløpsvann». Kilde: www.ssb.no KOSTRA-rapportering Kommune-Stat rapportering på www.ssb.no Norske Utslipp Oversikt over ulike typer utslipp i Norge, www.norskeutslipp.no Rapport Rådgivende ingeniørers State of the nation rapport 2019; Vannforsynings- og avløpsanlegg, forening (RIF), 2019 Norges tilstand 2019, www.rif.no Rapport Miljødirektoratet, Resultater fra avløpsaksjoner 2014 og 2015, M-468/2015 www.miljodirektoratet.no

Hensel og Borch 60 NIBIO RAPPORT

Vedlegg 1

SPØRREUNDERSØKELSE – KAP. 12

For å kartlegge hvordan de ulike kommunene utfører sin rolle som forurensings‐ og tilsynsmyndighet for de mindre avløpsanleggene (kap. 12), er det gjennomført en spørreundersøkelse. En elektronisk undersøkelse ble oversendt oppgitt kontaktperson for mindre avløpsanlegg/kap. 12 i den enkelte kommune, men det ble opplyst at det trolig var behov for å involvere andre fagpersoner i kommunen på enkelte av spørsmålene i undersøkelsen. Ved behov ble spørreundersøkelsen fulgt opp med telefonsamtaler med oppgitte kontakt‐ personer i den enkelte kommune.

Spørreundersøkelsen var relativt omfattende og inneholdt følgende hovedtemaer:

TEMA Spørsmål nummer Omfang mindre avløpsanlegg 1‐4 Organisering 5‐14 Forurensningsforskriften kap. 11 og 12 15‐24 Status mindre avløpsanlegg i kommunen 25‐28 Pålegg 29‐30 Søknader 31‐40 Utslippstillatelser 41‐59 Tilsyn mindre avløpsanlegg 60‐66 Arbeid i henhold til vannforskriften 67‐72

Spørreundersøkelsen ble oversendt alle de 26 kommunene i fylket, og 23 kommuner har gitt tilbake‐ melding. Dette gir en oppslutning på 88%, noe som må sies å være veldig bra.

Det er nedenfor gitt en samlet oppsummering av resultater fra spørreundersøkelsen, oppsummert for alle kommunene som har gitt tilbakemelding på undersøkelsen. Den komplette spørreundersøkelsen, med svar fra den enkelte kommune, oversendes Fylkesmannen i Vestland som excel‐fil, som et vedlegg til rapporten. Det er gitt en kort kommentar til hvert av spørsmålene i undersøkelsen.

INNHOLD

1 PERSONVERNHENSYN SPØRREUNDERSØKELSE ...... 2

2 SPØRREUNDERSØKELSE ‐ RESULTATER SAMLET ...... 3 2.1 Omfang mindre avløpsanlegg ...... 3 2.2 Organisering ...... 4 2.3 Forurensningsforskriften kap. 11 og 12 ...... 8 2.4 Status mindre avløpsanlegg i kommunen ...... 12 2.5 Pålegg ...... 20 2.6 Søknader ...... 20 2.7 Utslippstillatelser ...... 25 2.8 Tilsyn mindre avløpsanlegg ...... 32 2.9 Arbeid i henhold til vannforskriften ...... 35 2.10 Samtykke ...... 37

Side 1 av 37

1 PERSONVERNHENSYN SPØRREUNDERSØKELSE

I forbindelse med den elektronisk spørreundersøkelse ble opprette som en client server database basert på databaseverktøyet FileMaker (http://filemaker.com). Databasen webpubliserer siden som er spørre‐ skjemaet. Spørsmålene i spørreundersøkelsen ble lagt i en database, og alle som skulle svare fikk et unikt brukernavn og passord slik at det bare var de personer som fikk tilgangen til brukernavn og passord som kunne avgi svar. Brukernavnet var kommunenavn for den enkelte kommune, og kontaktperson ble i tillegg tilsendt et unikt passord. For hvert svar som registreres i databasen, kan også brukermaskinens IP‐adresse registreres, men siden det var ønskelig at personer ikke kunne spores, ble denne funksjonen skrudd av. På den måten vil NIBIO i ettertid kun vite hvilken kommune som har avgitt svar, men ikke enkeltpersoner. Det ble i spørreundersøkelsen heller ikke etterspurt epostadresse. I slike tilfeller er det i henhold til Norsk senter for forskningsdata ikke behov for å melde inn datasettet.

De som har svart på spørreundersøkelsen har gjort dette på vegne av sin kommune. Det har blitt logget inn i databasen med tilsendt brukernavn og passord, men NIBIO har ingen oversikt eller mulighet til å spore tilbake til hvilken person som i realiteten har svart på spørsmålene på vegne av kommunen. Som et siste spørsmål i spørreundersøkelsen har det blitt spurt om kommunen samtykker i at dataene fra undersøk‐ elsen kan benyttes i det videre arbeidet med oppfølging av vannområdet og forurensningsarbeidet i forhold til avløp. I og med det ikke kan spores tilbake til hvilken person i den enkelte kommune som faktisk har svart på spørsmålene i undersøkelsen, mener NIBIO at et slikt samtykke gis på vegne av kommunen og ikke kommer i konflikt med noen personvernhensyn.

Av de 23 kommunene som svarte på spørreundersøkelsen har 22 kommuner svart ja til at de samtykker i at dataene kan benyttes videre, mens en kommune ikke har svart på spørsmålet. Ingen av kommunene har svart nei.

Side 2 av 37

2 SPØRREUNDERSØKELSE ‐ RESULTATER SAMLET

2.1 Omfang mindre avløpsanlegg

Spørsmål 1 Hvor mange helårsboliger er ikke tilknyttet offentlige ledninger i kommunen?

Alternativer Antall kommuner Antall <200 5 Antall 201 ‐ 500 1 Antall 501 ‐ 1000 10 Antall 1001 ‐ 1500 4 Antall 1501 ‐ 2000 1 Antall >2001 1

Kommentar: Flertallet av kommunene opplyser å ha mindre enn 1000 helårsboliger som ikke er tilknyttet offentlige ledninger, mens 6 kommuner har mer enn 1000 boliger.

Spørsmål 2 Hvor mange mindre avløpsrenseanlegg er det for helårsboliger i kommunen (ikke tilknyttet offentlig nett)?

Alternativer Antall kommuner Antall <200 6 Antall 201 ‐ 500 3 Antall 501 ‐ 1000 14 Antall 1001 ‐ 1500 0 Antall >1501 0

Kommentar: Ingen kommuner rapporterer om flere enn 1000 mindre avløpsrenseanlegg i sin kommune, flertallet av kommunene har 500‐1000 mindre avløpsanlegg. Det kan virke noe underlig at ingen av de seks komm‐ unene som i spørsmål 1 rapporterte at de har mer enn 1000 helårsboliger som ikke er tilknyttet kommunalt nett, ikke også har mer enn 1000 private avløpsanlegg i sin kommune. Spesielt gjelder dette de to kommunene som har mer enn 1500 helårsboliger i spredt bebyggelse uten kommunal tilknytning.

Spørsmål 3 Hvor mange hytter/fritidsboliger er det i kommunen?

Alternativer Antall kommuner Antall <100 2 Antall 101 ‐ 150 1 Antall 151 ‐ 200 3 Antall 201 ‐ 250 1 Antall 251 ‐ 300 2 Antall >301 14

Side 3 av 37

Kommentar: Flertallet av kommunene har mer enn 300 hytter i sin kommune. I dette spørsmålet burde inndelingen av alternativer vært noe mindre gradert og gått høyere enn 300 hytter.

Spørsmål 4 Hvor mange mindre avløpsrenseanlegg (ikke tilknyttet offentlig nett) er det for hytter/fritidsboliger i kommunen?

Alternativer Antall kommuner Antall <100 8 Antall 101 ‐ 150 3 Antall 151 ‐ 200 3 Antall 201 ‐ 250 2 Antall 251 ‐ 300 2 Antall >301 5

Kommentar: Kun 5 kommuner opplyser at de har mer enn 300 mindre avløpsanlegg tilknyttet hytter i kommunen. Ut fra svar på forrige spørsmål, antas det at det for mange hytter ikke er innlagt vann og etablert renseanlegg. 2.2 Organisering

Spørsmål 5 Hvilken avdeling/seksjon i din kommune behandler søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse (kap. 12 i forurensningsforskriften)?

Alternativer Antall kommuner Teknisk 7 Byggesak 4 Drift og vedlikehold 2 Plan og forvaltning/utvikling 9 Næring og miljø 1

Kommentar: Ulike avdelinger/seksjoner i kommunene er ansvarlig for behandling av utslippssøknader for mindre avløpsanlegg. Overvekt av kommunene opplyser Teknisk/Kommunalteknisk avdeling og Plan og forvaltning/utvikling som de ansvarlige avdelinger.

Spørsmål 6 Hvor stor stillingsprosent jobber med søknader om utslipp iht. kap. 12?

Alternativer Antall kommuner <25% 20 25 ‐ 50% 3 50 ‐ 75% 0 75 ‐ 100% 0 >100% 0

Side 4 av 37

Kommentar: Ingen kommuner opplyser mer enn 50% stilling som jobber med utslippstillatelser i forbindelse med mindre avløpsanlegg. 20 kommuner svarer at det er stilling på mindre enn 25% som jobber med dette fagområdet. Det tilsier at dette per i dag generelt ikke er noe satsningsområde i kommunene i Sogn og Fjordane, og kan tyde på at de søknader som kommer inn behandles, men at det ikke i noen utstrakt grad er startet opp noen systematisk oppryddingsaksjon med utsendelse av pålegg om oppgradering av mindre avløpsanlegg.

Spørsmål 7 Hvilken avdeling/seksjon behandler søknad om byggetillatelse (plan‐ og bygningsloven) ved etablering av mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse?

Alternativer Antall kommuner Byggesak 5 Teknisk 5 Plan og forvaltning/utvikling 10 Landbruk og plan 2 Drift vann og avløp 1

Kommentar: Ulike avdelinger/seksjoner i kommunene er ansvarlig for behandling av byggesøknader for mindre avløps‐ anlegg, med hovedvekt på Plan og forvaltning/utvikling. 20 av kommunene har svart at det er samme avdeling som behandler søknad om utslippstillatelse og søknad om byggetillatelse i forbindelse med mindre avløpsrenseanlegg (kap. 12).

Spørsmål 8 Hvor stor stillingsprosent jobber med byggesøknad (plan‐ og bygningsloven) for mindre avløpsanlegg?

Alternativer Antall kommuner <25% 19 25 ‐ 50% 2 50 ‐ 75% 0 75 ‐ 100% 1 >100% 1

Kommentar: Se spørsmål 6 om stillings% i fht. søknader om utslippstillatelser. Ingen kommune har rapportert mer enn 50% stilling som jobber med søknader om utslippstillatelse for mindre avløpsanlegg. Litt underlig da at to kommuner har stillingsprosent på 75‐100% og mer enn 100% for byggesøknader i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Mulig spørsmålet er misforstått – person på byggesak behandler begge søknader i forhold til mindre avløpsanlegg, eller den som behandler byggesøknader for mindre avløp behandler også andre byggesøknader, og stillingsprosenten totalt er oppgitt.

Side 5 av 37

Spørsmål 9 Dersom det er forskjellige avdelinger/seksjoner/ulike personer som behandler utslippssøknad i henhold til forurensningslovgivningen og byggesøknad i henhold til plan‐ og bygningsloven, er det utarbeidet samordningsrutiner?

Alternativer Antall kommuner Ikke relevant 20 Ja 3 Nei 0 Vet ikke 0

Kommentar: I nesten alle kommunene er det samme avdeling/seksjon som behandler både utslippssøknad og bygge‐ søknad for mindre avløpsanlegg. For de tre kommunene der de to søknadene behandles på ulike avdelinger, er det utarbeidet samordningsrutiner. Det er bra! Fra informasjonssiden miljøkommune, www.miljokommune.no: Når kommunen skal behandle søknader om utslipp fra spredt bebyggelse og byggesaker, bør de lage samordningsrutiner slik at de framstår som én instans. Det er en fordel om én saksbehandler behandler saker som dekker begge regelverk. Samordningsplikten ligger hos bygningsmyndigheten etter plan‐ og bygningsloven § 21‐5.

Spørsmål 10 Har din kommune samarbeid med andre kommuner i forhold til arbeidet med mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse?

Alternativer Antall kommuner Ja 11 Nei 11 Vet ikke 1

Kommentar: Halvparten av kommunene opplyser at de har noen form for samarbeid med nabokommunene i forbindelse med arbeidet med mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse, mens den andre halvparten ikke har noen form for samarbeid med andre kommuner.

Spørsmål 11 Hva slags samarbeid er etablert?

Alternativer Antall kommuner Felles samarbeid om vannforskriftsarbeidet 7 Diskusjonsgrupper på tema mindre avløp 5 Uformelt samarbeid på saksbehandlernivå 4 Avløpsnettverk med faste møtepunkter 0 Felles lokale forskrifter med nabokommuner 4 Samlokalisering av saksbehandlere ansatt i ulike kommuner 0 Vertskommune modell i samsvar med kommuneloven 0 Annet 

Side 6 av 37

Kommentar: De 11 kommunene som har svart "Ja" i spørsmål 10 (eksisterende samarbeid på tema avløp) har svart ut hva slags samarbeid som er etablert. Det er for noen kommuner flere typer samarbeid, og flere alternativer er da krysset av. Flest kommuner har opplyst felles samarbeid om vannforskriftsarbeidet og diskusjons‐ grupper på temaet mindre avløpsanlegg som etablert samarbeid.

Spørsmål 12 Ser du behov for at din kommune etablerer et slikt samarbeid på tema mindre avløp?

Alternativer Antall kommuner Ja 8 Nei 1 Vet ikke 2

Kommentar: 8 av de 11 kommuner som i spørsmål 10 har svart at det ikke eksisterende noe samarbeid på tema avløp har svart at de ser et behov for at et slik samarbeid med nabokommuner etableres.

Spørsmål 13 Hva slags samarbeid tror du vil fungere best for din kommune?

Alternativer Antall kommuner Felles samarbeid om vannforskriftsarbeidet 2 Diskusjonsgrupper på tema mindre avløp 7 Uformelt samarbeid på saksbehandlernivå 3 Avløpsnettverk med faste møtepunkter 2 Felles lokale forskrifter med nabokommuner 6 Samlokalisering av saksbehandlere ansatt i ulike kommuner 2 Vertskommune modell i samsvar med kommuneloven 2 Annet; Felles tilsyn dvs. dokumenttilsyn 1

Kommentar: Det er ulike meninger om hva slags samarbeid som vil være best for den enkelte kommune. Dette vil også være opp til den enkelte kommune å vurdere, ut fra egne forutsetninger. Diskusjonsgrupper på temaet mindre avløp og felles lokal forskrift med nabokommuner er det som flest har krysset av som aktuelt samarbeid. Enhver form for samarbeid vil være bedre enn ikke noe samarbeid.

Spørsmål 14 Hvilken avdeling/seksjon er delegert myndighet etter kommuneloven til å treffe vedtak etter forurensningsforskriften kap. 12?

Alternativer Antall kommuner Rådmann 3 Byggesak 1 Kommunalteknisk/VA avdeling/Teknisk 6 Plan og forvaltning/utvikling 9 Drift VA 3 Næring og miljø 1 Side 7 av 37

Kommentar: Det er ulike avdelinger som er ansvarlig forurensningsmyndighet i de ulike kommuner. 2.3 Forurensningsforskriften kap. 11 og 12

Spørsmål 15 Har kommunen nødvendig oversikt for å avgi en god rapport om mindre avløpsanlegg til staten (KOSTRA) innen 15. februar hvert år, ref. forurensningsforskriften § 11‐5?

Alternativer Antall kommuner Ja 14 Nei 6 Vet ikke 3

Kommentar: 2/3 av kommunene mener de har nødvendig oversikt over de mindre avløpsanleggene til å avgi tilfreds‐ stillende årlig rapport til KOSTRA. Ut i fra innrapporterte avløpsanlegg vist i SSB sin statistikk er det cirka 16 400 mindre avløpsanlegg i Sogn og Fjordane. Av disse er hele 11 258 anlegg rapportert inn som kun slamavskiller. Videre er det rapportert inn 2860 infiltrasjonsanlegg og 1029 sandfilteranlegg. Andre anleggs‐ typer er i svært liten grad rapportert inn. I Sogn og Fjordane forventes det å være en del utslipp til sjø kun via slamavskiller, noe som fortsatt er en godkjent løsning i henhold til gjeldende forurensningsforskrift. Imidlertid antas det at en andel med kun slamavskiller som renseløsning, og dermed antatt utslipp til sjø, på 67% av alle anleggene er noe høyt Trolig vil det i mange tilfeller der kun slamavskiller er registrert som renseløsning være er en eller annen form for infiltrasjon i etterkant av septikkummen/slamavskilleren. Spørsmål er da om kommunene har oversikt over annet enn septikkummen/slamavskilleren som slamtømmer har registrert? For alle kommunene i fylket ligger det informasjon om slamavskiller på nettsiden https://www.mintank.no, fra NORVA24.

Kilde: www.ssb.no

Side 8 av 37

Spørsmål 16 Har kommunen egnet datasystem for å samle opplysninger som skal rapporteres til staten (KOSTRA) innen 15. februar hvert år, ref. forurensningsforskriften § 11‐5?

Alternativer Antall kommuner Ja 7 Nei 12 Vet ikke 4

Kommentar: Over halvparten av kommunene opplyser at de mangler egnet datasystem for å samle opplysninger som skal rapporteres til KOSTRA årlig. Det antas at det går utover kvaliteten på rapporteringer når kommunene ikke har egnet system som samler denne informasjonen, og at kommunene da må bruke mye unødvendig tid for å finne aktuell informasjon når dette skal rapporteres.

Spørsmål 17 Hvordan mener du kommunen ivaretar sin oppgave som forurensnings‐ og tilsynsmyndighet for mindre avløpsanlegg, ref. forurensningsforskriften § 12‐2?

Alternativer Antall kommuner Svært bra 1 Bra 4 Middels 14 Dårlig 4 Svært dårlig 0

Kommentar: 3/4 av kommunene rapporterer at de ivaretar sin oppgave som forurensnings‐ og tilsynsmyndighet for mindre avløpsanlegg middels eller dårlig. Kun fem kommuner mener at de gjør denne jobben bra/svært bra. Dette viser at mange kommuner er klar over at det bør gjøres en bedre jobb på dette fagområdet, men at de erkjenner at de ikke er der de bør være i dag.

Spørsmål 18 Har kommunen tilstrekkelig ressurser til å ivareta sin oppgave som forurensnings‐ og tilsynsmyndighet for mindre avløpsanlegg, ref. forurensningsforskriften § 12‐2?

Alternativer Antall kommuner Ja 3 Nei 19 Vet ikke 1

Kommentar: Kun 3 kommuner svarer at de har tilstrekkelig ressurser for å ivareta sin oppgave som forurensnings‐ og tilsynsmyndighet i forbindelse med de mindre avløpsanleggene. Manglende ressurser er det kommunene i Sogn og Fjordane oppgir som den største utfordringen/barrieren for at arbeidet med oppgradering og tilsyn av de mindre avløpsanleggene ikke blir tilfredsstillende ivaretatt.

Side 9 av 37

Spørsmål 19 Har kommunen tilstrekkelig kompetanse til å ivareta sin oppgave som forurensnings‐ og tilsynsmyndighet for de mindre avløpsanlegg, ref. forurensningsforskriften § 12‐2?

Alternativer Antall kommuner Ja 15 Nei 3 Delvis 2 Vet ikke 3

Kommentar: Flertallet av kommunene (15 kommuner) svarer at de opplever at kommunen har tilstrekkelig kompetanse for å ivareta sin oppgave som forurensnings‐ og tilsynsmyndighet for mindre avløpsanlegg. Dette er noe overraskende da det erfaringsmessig rapporteres fra mange kommuner som skal starte opp med opp‐ ryddingsarbeidet i spredt bebyggelse at det ofte er manglende kunnskap og kompetanse på dette området. NIBIO opplever stor etterspørsel etter kurs, og erfarer at saksbehandlere på mindre avløp ofte har svært varierende bakgrunn og i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig kunnskap og erfaring med de mindre avløps‐ anleggene.

Spørsmål 20 Har kommunen utarbeidet lokal forskrift, ref. forurensningsforskriften § 12‐6?

Alternativer Antall kommuner Ja 2 Nei 20 Vet ikke 1

Kommentar: Kun to kommuner i fylket opplyser at de har utarbeidet lokal forskrift for de mindre avløpsanleggene. Flere kommuner opplyser at de er i prosess i forhold til kommunesammenslåing og vil se an behovet for en lokal forskrift når sammenslåingen er en realitet, og man ser hvordan arbeidet med de mindre avløpsanleggene skal organiseres og videreføres.

Spørsmål 21 Har kommunen utarbeidet retningslinjer for utslipp i spredt bebyggelse (kap. 12)?

Alternativer Antall kommuner Ja 4 Nei 19 Vet ikke 0

Kommentar: Fire kommuner opplyser at de har utarbeidet lokale retningslinjer for utslipp i spredt bebyggelse. Det er ingen forutsetning verken å ha lokal forskrift eller lokale retningslinjer for å gjøre en tilfredsstillende jobb i forhold til de mindre avløpsanleggene og utslipp i spredt bebyggelse. Mange kommuner har imidlertid utarbeidet dette da man mener det letter arbeidet som skal gjøres, samt at vurderinger og vedtak blir mer forutsigbare og basert på et gjennomtenkt vurderingsgrunnlag.

Side 10 av 37

Spørsmål 22 Hvor godt kjenner din kommune standardkravene for mindre avløpsanlegg i kap. 12, ref. forurensningsforskriften § 12‐7 til § 12‐13?

Alternativer Antall kommuner Svært bra 3 Bra 14 Middels 3 Dårlig 2 Svært dårlig 0 En kommune ikke svart

Kommentar: Flertallet av kommunene opplyser at de kjenner standardkravene i forurensningsforskriften kap. 12 bra eller svart bra. To kommuner opplyser at dette kjenner de dårlig til. Det antas da at disse kommunene ikke behandler mange utslippssøknader hvert år.

Spørsmål 23 Hvem er klageinstans i kommunen for vedtak fattet med hjemmel i kapittel 12 (ref. forurensnings‐ forskriften § 12‐15)?

Antall Alternativer kommuner Formannskapet 13 Kommunestyret 3 Særskilt klagenemd 3 Annet; Sektorutvalg for tekniske saker 1 Vet ikke 2 En kommune ikke svart

Kommentar: Formannskap og kommunestyre opplyses i flertallet av kommunene å være klageinstans for vedtak fattet i henhold til forurensningsforskriftens kap. 12. Det er viktig at delegering av myndighet i kommunen er i orden. Enkeltvedtak truffet i medhold av kap. 12 av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommune‐ loven, kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd, jf. forurensningsloven § 85 annet ledd. For enkeltvedtak truffet av kommunestyret er fylkesmannen klageinstans. Spørsmål 24 Kjenner din kommune til nettsiden miljokommune.no, som gir konkret og oppgaverettet veiledning, og er til hjelpe for deg som jobber med saksbehandling i kommunen?

Alternativer Antall kommuner Ja 22 Nei 1 Vet ikke 0

Kommentar: Kun en av de 23 kommunene som har svart på spørreundersøkelsen kjenner ikke til informasjonssiden miljøkommune.no. Det er utarbeidet mye god informasjon og veiledningshjelp, samt mange gode maler for Side 11 av 37

forurensningsmyndighet på informasjonssiden www.miljokommune.no. NIBIO anbefaler kommunene å sjekke ut denne nettsiden og benytte den i sitt arbeid med de mindre avløpsanleggene og opprydding i spredt bebyggelse. 2.4 Status mindre avløpsanlegg i kommunen

Spørsmål 25 Hvor god oversikt har din kommune over de mindre avløpsanleggene?

Alternativer Antall kommuner Svært bra 1 Bra 11 Middels 7 Dårlig 4 Svært dårlig 0

Kommentar: Halvparten av kommunene rapporterer at de har bra/svært bra oversikt over de mindre avløpsanleggene i sin kommune. 7 kommuner mener de har middels oversikt, mens kun fire kommuner mener de har dårlig oversikt over de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse. Se kommentar i spørsmål 15 vedrørende type avløpsanlegg rapportert til KOSTRA. 67% av de rapporterte avløpsanleggene i Sogn og Fjordane er oppgitt å være kun slamavskiller. En del anlegg har utløp til god sjø‐ resipient, hvor slamavskiller som eneste rensetrinn også i henhold til dagens regelverk er en akseptabel renseløsning. At dette gjelder hele 67% av de mindre avløpsanleggene i fylket anses imidlertid å være høyt. Trolig skyldes dette at slamavskiller er registrert i forbindelse med slamtømming, men at det ikke er gjort noen ytterligere undersøkelser i forhold til om det er noen rensekomponenter etter slamavskilleren. På generelt grunnlag kan det sies at de fleste kommuner erfaringsmessig har relativt god oversikt over antall slamavskillere i kommunen, men mer ufullstendig oversikt over eventuelle andre anleggs‐ komponenter i etterkant av slamavskilleren, og dermed dårlig oversikt over den totale anleggsløsningen.

Spørsmål 26 Har kommunen gjennomført systematisk kartlegging av mindre avløpsanlegg?

Alternativer Antall kommuner Ja 5 Nei 16 Vet ikke 2

Kommentar: Det er kun fem kommuner i Sogn og Fjordane som opplyser at de har gjennomført systematisk kartlegging av private avløpsanlegg. Erfaringsmessig har kommuner som ikke har gjennomført kartlegging liten oversikt over avløpsanleggene i spredt bebyggelse. Kommunen har relativt god oversikt over septikummer/slamav‐ skillere gjennom slamtømmelister, men har generelt liten oversikt over type og tilstand på eventuelle rensekomponenter etter slamavskiller. Dette kan også se ut som er tilfellet i Sogn og Fjordane der 67% av anleggene som er KOSTRA‐rapportert i SSB sin oversikt er rapportert inn som kun slamavskiller.

Side 12 av 37

Spørsmål 27 Hvis ja, hva er status på de mindre avløpsanleggene i din kommune?

Alternativer Antall kommuner Generelt dårlig, >75% av anleggene må oppgraderes 0 Relativt dårlig, 50‐75% av anleggene må oppgraderes 1 Middels, 25‐50% av anleggene må oppgraderes 0 Relativt god, 10‐25% av anleggene må oppgraderes 4 God, <10% av anleggene må oppgraderes 0 5 kommuner har gjennomført systematisk kartlegging av mindre avløpsanlegg

Kommentar: Fire av de fem kommunene som har gjennomført systematisk kartlegging av de mindre avløpsanleggene rapporterer at kun 10‐25% av anleggene har behov for oppgradering. Erfaringsmessig ligger prosentanslag på mindre avløpsanlegg som må oppgraderes gjennomsnittlig langt over 25% i flertallet av de kommuner som har gjennomført systematisk kartlegging. I de aller fleste tilfeller 50‐90%, i mange tilfeller over 75% av anleggene.

Spørsmål 28 Hva slags typer av mindre avløpsanlegg finnes i din kommune (helårsboliger og hytter/fritidsboliger)?

Direkte utslipp, uten slamavskiller Antall kommuner Få (< 100 anlegg) 17 En del (100‐500) 2 Mange (>500) 0 Har anleggstypen, men usikker på antall 2 To kommuner har ikke svart noe på denne anleggstypen Kommentar: 21 av 23 kommuner rapporterer at de har direkte utslipp av avløpsvann i spredt bebyggelse. Direkte utslipp av avløpsvann tilsier ingen rensing før avløpet ledes til resipient. I henhold til forurensningsforskriften er det kun gråvann med utslipp til god sjøresipient som kan slippes ut uten noen form for rensing. Direkte utslipp av avløpsvann er en forurensning som ikke tillates, og som må ryddes opp i umiddelbart

Slamavskiller til sjø, enkelthus Antall kommuner Få (< 100 anlegg) 11 En del (100‐500) 6 Mange (>500) 4 Har anleggstypen, men usikker på antall 1 En kommune har ikke svart noe på denne anleggstypen Kommentar: Halvparten av kommunene (11 kommuner) rapporterer at de har mindre enn 100 anlegg der utslippet ledes til sjø, mens 6 kommuner rapporterer at de har mellom 100 og 500 anlegg med slamavskiller til sjø. Kun 4 kommuner har flere enn 500 anlegg til sjø. Ut fra disse tallene virker de KOSTRA‐rapporterte i underkant av 11 300 anleggene med kun slamavskiller som lite sannsynlig at er løsninger der utslipp fra slamavskiller ledes til egnet sjøresipient. Påstand om at en del av de rapporterte anleggene med kun slamavskiller ikke gjelder «slamavskiller til sjø» for alle rundt 11 300 anlegg, virker derfor å stemme. Se for øvrig kommentar til spørsmål 26 ovenfor.

Side 13 av 37

Slamavskiller til sjø, felles noen hus Antall kommuner Få (< 100 anlegg) 15 En del (100‐500) 3 Mange (>500) 0 Har anleggstypen, men usikker på antall 3 To kommuner har ikke svart noe på denne anleggstypen Kommentar: De fleste kommuner har svart at de har både enkelthusanlegg og fellesanlegg med slamavskiller til sjø. Ved utslipp til områder som i forurensningsforskriften er definert som mindre følsomme, er det kun satt krav til tilbakeholdelse av partikler/suspendert stoff. Det vil si at slamavskilling som eneste rensetrinn aksepteres i disse områdene.

Av kart i vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11 i forurensningsforskriften fremkommer det at kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes i sør til Grense Jakobselv i nord, som ikke er klassifisert som følsomme, er definert som mindre følsomme områder. Det vil i prinsippet si områder med utslipp til god sjøresipient. Det gjøres oppmerksom på at selv om et område i den sentrale forurensningsforskriften defineres som mindre følsomt, og det da kun settes krav til tilbakeholdelse av suspendert stoff/partikler, og slamavskilling i prinsippet er nok med hensyn til renseløsning, kan kommunen som forurensningsmyndighet sette strengere krav. Dette bør da begrunnes ut fra resipientens sårbarhet, fastsatte miljømål i vannforekomsten og generelle forurensningsvurderinger.

Septik/slamavskiller med utslipp til vassdrag Antall kommuner Få (< 100 anlegg) 15 En del (100‐500) 2 Mange (>500) 0 Har anleggstypen, men usikker på antall 3 Tre kommuner har ikke svart noe på denne anleggstypen Kommentar: Flertallet av kommunene har svart at de har anlegg med septikkum/slamavskiller til vassdrag. Med betegnelsen slamavskiller til vassdrag antas renseanlegget å kun bestå av en septikkum/slamavskiller som eneste renseenhet, med utløp direkte til bekk/elv eller vann, alternativt via lukket bekkesystem/ drenssystem til vannforekomsten. Det oppnås dermed ingen rensing etter septikkum/slamavskiller. Slamavskiller er konstruert for tilbakeholdelse av suspendert stoff/partikler. Slamavskilling vil alltid være første rensetrinn i alle typer mindre avløpsrenseanlegg. Partikler/suspendert stoff holdes tilbake, men for andre parametere (fosfor, organisk stoff og bakterier), har slamavskiller svært begrenset renseeffekt, eksempelvis kun 5‐10% med hensyn til fosfor. I henhold til forurensningsforskriften kap. 12, er det kun ved utslipp til kystfarvann og elvemunninger, som ikke er klassifisert som følsomme, at slamavskiller som eneste renseenhet i dag utgjør tilstrekkelig rensing. Septikkum/slamavskiller som eneste rensetrinn der utslippet går til innlandsresipient, vassdrag, bekk/ elv, landbruksdrenering, grøftesystemer eller annet tilfredsstiller ikke dagens krav til renseløsning/renseeffekt.

Septik/slamavskiller med utslipp til eldre spredegrøft Antall kommuner Få (< 100 anlegg) 10 En del (100‐500) 6 Mange (>500) 3 Har anleggstypen, men usikker på antall 4

Side 14 av 37

Infiltrasjonsanlegg (nyere dato, etter år 2000) Antall kommuner Få (< 100 anlegg) 17 En del (100‐500) 2 Mange (>500) 0 Har anleggstypen, men usikker på antall 2 To kommuner har ikke svart noe på denne anleggstypen Kommentar: Flertallet av kommunen har svart at de har både eldre filteranlegg med spredegrøft og infiltrasjonsanlegg av nyere dato i sine kommuner. Med betegnelsen infiltrasjonsanlegg menes avløpsanlegg bestående av slamavskiller/septikkum og etterfølgende infiltrasjonsgrøft/infiltrasjonsfilter. De fleste eldre anlegg er utformet med selvfall fra slamavskiller til infiltrasjonsgrøft/‐filter, noen anlegg er utformet med fordelings‐ kum. Få anlegg av eldre dato har pumpekum for støtbelastning av filteret. Mindre infiltrasjonsanlegg dimensjoneres og bygges i dag i henhold til VA/Miljø‐Blad 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg. Dagens anbefaling er at slamavskilt avløpsvann hovedsakelig skal fordeles på hele filterflaten ved støtbelastning, primært med pumpe, samt at det skal gjennomføres tilfredsstillende grunnundersøkelser for å vurdere om stedlige jordmasser er egnet for infiltrasjon. Infiltrasjonsanlegg som er etablert i egnede løsmasser, der filterflaten har tilfredsstillende dimensjon og anlegget er bygget riktig, anses som en fullgod renseløsning i normale og følsomme områder, med rense‐ krav på 90% for organisk materiale og 90% for fosfor. I de eldre infiltrasjonsanleggene vil slamavskiller holde tilbake suspendert stoff/partikler, organisk stoff vil brytes ned i fordelingslaget og det øvre jordlaget, fosfor vil bindes til jordpartiklene og bakterier vil i mange tilfeller reduseres effektivt ved lang transportvei og god oppholdstid i stedlige jordmasser. Imidlertid tilfredsstiller eldre septikkummer/slamavskillere ofte ikke dagens krav til størrelse og utforming, og i mange tilfeller er kummene ikke 100% tette. I de fleste tilfeller er det også vanskelig å dokumentere hvordan de eldre infiltrasjonsfiltrene er bygd opp og hvordan slamavskilt avløpsvann fordeles ut i filteret/filtergrøftene. Tidligere undersøkelser fra ulike kommuner viser at mange av de eldre infiltrasjonsanleggene generelt har hatt liten annen oppfølging enn tømming av slamavskiller i driftsperioden. Erfaringsmessig gjelder generelt følgende for eldre infiltrasjonsanlegg:  Utløpsledning fra bebyggelse til slamavskiller er av varierende kvalitet og materiale  Slamavskiller består av en eller flere betongkummer, ofte kan slamavskiller ha for lite volum og være lekk/utett  Slamavskilt avløpsvann ledes i flesteparten av tilfellene til infiltrasjonsfilter ved selvfall, ofte med grenrør med usikker fordeling i bakken  Fordelingskum er etablert på noen anlegg, men fordeling ut i infiltrasjonsfilter skjer også her primært ved rent selvfall  Pumpekum er etablert kun på et fåtall av de eldre anleggene, som oftest er det ikke montert alarm for høyt vannivå  Infiltrasjonsfilter/‐grøfter har ofte begrenset areal i forhold til dagens retningslinjer og normer, grøfter/ basseng ligger dypt i jordprofilet og ofte i andre retninger enn på tvers av terrenghelningen. Det er ofte vanskelig å finne dokumentasjon på hvor filteret er lokalisert.  Mange eldre infiltrasjonsanlegg er etablert uten at det ble satt konkrete krav til gjennomføring av grunn‐ undersøkelser. Konsekvens av det er at det er etablert mange infiltrasjonsanlegg i løsmasser som i dag defineres som lite egnet til infiltrasjon. Eldre infiltrasjonsanlegg vil oppnå en viss renseeffekt gjennom slamavskiller og infiltrasjonsfilter/filter‐ grøfter. Type jordmasser, fordeling og avstand til resipient vil være av avgjørende betydning. Det er imidlertid generelt vanskelig å dokumentere anleggenes oppbygging/utforming, fordeling og renseeffekt. I mange tilfeller er slamavskiller i dårlig stand og har for lite volum, fordelingen ut i filteret er dårlig og filterflaten har for lite areal. Omfattende undersøkelser med oppgraving av filter og undersøkelse av grunnforhold må trolig gjennomføres. Det anbefales imidlertid generelt ikke å starte opp kostnads‐ og tidskrevende undersøkelser av eldre infiltrasjonsanlegg, uten at det foreligger gode grunner for det.

Side 15 av 37

Sandfilteranlegg Antall kommuner Få (< 100 anlegg) 14 En del (100‐500) 2 Mange (>500) 0 Har anleggstypen, men usikker på antall 3 Fire kommuner har ikke svart noe på denne anleggstypen Kommentar: Flesteparten av kommunen har svart at de har et begrenset antall sandfilteranlegg i sin kommune. Med betegnelsen sandfilteranlegg menes anlegg bestående av slamavskiller, et kunstig oppbygd sandfilter og en utløps‐/inspeksjonskum. De fleste eldre sandfilteranlegg er utformet med selvfall fra slamavskiller til sandfilter, noe som tilsier at fordelingen ut i filteret er dårlig. Få anlegg av eldre dato har pumpekum for støtbelastning av sandfilteret. Sandfilteranlegg har blitt bygget i områder der det ikke har vært egnede grunnforhold for etablering av infiltrasjonsanlegg. Anleggene ble etablert for rensing av totale mengder avløpsvann (både toalettavløp og gråvann), og intensjonen var at sandfilterlaget, som har begrenset fosforbindingskapasitet, skulle skiftes ut etter et gitt antall år. Det har i svært liten grad blitt gjort. I dag anbefales etablering av sandfilteranlegg kun for behandling av gråvann. Dette ut fra begrenset levetid med hensyn til fosforbinding. Dagens anbefaling er at et sandfilteranlegg bygges opp med slamavskiller, pumpe‐ kum for støtbelastning av filteret, sandfilter med tilkjørt sandlag og utløps‐/inspeksjonskum. Det etableres i dag ofte andre anleggstyper for rensing av gråvann enn sandfilteranlegg, så løsningen benytte ikke i noe stort omfang. Imidlertid kan sandfilter være en egnet løsning for etterpolering av renset vann. Sandfilteranlegg anses i dag ikke som noen fullgod renseløsning i normale og følsomme områder, med rensekrav på 90% for organisk materiale og 90% for fosfor. Dette fordi fosforbindingskapasiteten i den tilkjørte sanden er av varierende kvalitet og med begrenset levetid. Andre løsninger vil derfor være mer aktuelle og mer kostnadsbesparende. I de eldre sandfilteranleggene vil slamavskiller holde tilbake suspendert stoff/partikler og det forventes at organisk stoff vil brytes ned i fordelingslaget og det øvre sandlaget. Bakterier vil kunne reduseres relativt godt ved god filtrering i sandfilteret, mens tilbakeholdelsen av fosfor forventes å være svært beskjeden i eldre sandfilteranlegg. Dette ut fra at sandfilteret har blitt mettet med hensyn til fosfor. Eldre septikk‐ kummer/slamavskillere tilfredsstiller ofte ikke dagens krav til størrelse og utforming, og i mange tilfeller er kummene ikke 100% tette. I de fleste tilfeller er det også vanskelig å dokumentere hvordan de eldre sandfiltrene er bygd opp og hvordan slamavskilt avløpsvann fordeles ut i sandfilteret. I utløps‐/ inspeksjonskummen kan det tas ut en prøve for å se på utløpskonsentrasjoner. Tidspunkt for prøvetaking vil i mange tilfeller være avgjørende da det erfaringsmessig ofte ble koblet drensledninger inn i pukklaget/ drenslaget i bunnen av sandfilteret. Utløpsvann i utløps‐/ inspeksjonskummen kan derfor i mange tilfeller være fortynnet med regn‐ og drensvann. Eldre sandfilteranlegg for rensing av totale mengder avløpsvann tilfredsstiller generelt ikke dagens krav til renseeffekt, spesielt med hensyn til fosfor. Eldre sandfilteranlegg for gråvann vil også i mange tilfeller ikke fungere tilfredsstillende rensemessig på grunn av for liten og mulig utett slamavskiller, for dårlig fordeling av avløpsvann ut i sandfilteret og i mange tilfeller for dårlig dimensjonert størrelse på filterflaten. Sandfilter‐ anlegg anbefales i dag kun for gråvann, og da etablert med pumpekum for støtbelastning av filteret.

Minirenseanlegg (biologisk‐kjemisk) Antall kommuner Få (< 100 anlegg) 22 En del (100‐500) 0 Mange (>500) 0 Har anleggstypen, men usikker på antall 0 En kommune har ikke svart noe på denne anleggstypen

Side 16 av 37

Kommentar: Flertallet av kommunene rapporterer at de har et lite antall biologisk‐kjemiske minirenseanlegg i sin kommune. KOSTRA‐rapporteringen hentet fra SSB viser at det i hele Sogn og Fjordane fylke er rapportert inn 49 biologisk‐kjemiske minirenseanlegg. Dette er derfor en anleggstype det ikke er mange av i fylket. De fleste av kommunene har rapportert inn at de har denne typen anlegg, men da ikke mange per kommune. SSB‐tallene er fra 2017, så det kan være at det er noen flere av denne anleggstypen nå enn det som står i KOSTRA‐rapporteringen fra 2017. Biologisk‐kjemiske minirenseanlegg er prosesstekniske renseanlegg som består av tre rensetrinn; sedimen‐ teringstrinn for fjerning av slam/partikler, et biologisk trinn for nedbryting av organisk materiale og et fellingstrinn for fjerning av fosfor. Anleggstypen har vært mye benyttet de siste tiårene i områder der tradisjonelle infiltrasjonsanlegg ikke er egnet. Anleggene er prosesstekniske anlegg som er avhengig av jevnlig service og vedlikehold for å fungere som forutsatt. Forurensningsforskriften setter krav til at det skal inngås skriftlig drifts‐ og vedlikeholdsavtale for jevnlig oppfølging av minirenseanleggene. Anleggseier må inngå skriftlig avtale med godkjent foretak, som oftest forhandler eller leverandør av renseanlegget. Sintef Certification er nasjonalt kontrollorgan og har opprettet teknisk godkjenningsordning (TG) for minirense‐ anlegg, for å gå igjennom dokumentasjon av anleggene og utstede godkjenningsbevis. Biologisk‐kjemiske minirenseanlegg anses generelt som fullgode renseløsninger i normale og følsomme områder, med rensekrav på 90% for organisk materiale og 90% for fosfor. Det er vanskelig å si noe generelt om eldre biologisk‐kjemiske minirenseanlegg i forhold til forventet rense‐ effekt. Om renseanlegget brukes riktig, tilføres avløpsvann av riktig mengde og med riktig sammensetning, fungerer som det skal teknisk og rensemessig, samt har tilfredsstillende oppfølging med hensyn til service og vedlikehold, er det ingen ting som tilsier at et eldre anlegg ikke skal kunne tilfredsstille dagens rense‐ krav. Imidlertid viser prøvetaking fra tilsyn i flere områder at minirenseanleggene generelt har utfordringer i forhold til å tilfredsstille gitte utslippskrav i normal drift, spesielt med hensyn til fosfor. Anleggene er som sagt tekniske, med flere bevegelige deler og renseprosesser som skal optimaliseres for å fungere tilfreds‐ stillende. Uttak av vannprøve fra utløp av minirenseanlegg kan gi indikasjon på om rensekrav for de ulike parametere tilfredsstilles. Generelt er biologisk‐kjemiske minirenseanlegg avhengig av riktig belastning og riktig bruk, samt tilfreds‐ stillende drift og vedlikehold for å fungere som forutsatt. Riktig slamtømming i forhold til anleggets belastning er også en viktig faktor for at anleggene skal fungere tilfredsstillende.

Minirenseanlegg (biologisk eller kjemisk) Antall kommuner Få (< 100 anlegg) 23 En del (100‐500) 0 Mange (>500) 0 Har anleggstypen, men usikker på antall 0 To kommuner har ikke svart noe på denne anleggstypen Kommentar: Alle kommunene som har svart på spørreundersøkelsen rapporterer at de har biologiske eller kjemiske minirenseanlegg i sin kommune. Dette gjelder primært biologiske anlegg, da KOSTRA‐statistikken viser at det kun er rapportert ett kjemisk minirenseanlegg i hele fylket, mens det er rapportert 93 biologisk mini‐ renseanlegg samlet for alle kommunene i Sogn og Fjordane. Rene biologiske minirenseanlegg er i liten grad etablert i Norge, da minirenseanlegg generelt benyttes mye i normale og følsomme områder med rensekrav på 90% med hensyn til både organiske materiale og fosfor. Et biologisk minirenseanlegg vil kunne oppnå 90% renseeffekt med hensyn til organiske materiale, men vil ikke greie mer enn maksimalt 60% renseeffekt med hensyn til fosfor. Det er ingen rene biologiske mini‐ renseanlegg på Sintef Certification sin liste over anlegg med tekniske godkjenning (TG). Rene biologiske minirenseanlegg antas å være relativt gamle, da de første minirenseanleggene som kom på det norske markedet i 1970‐årene var biologiske anlegg, mens det de siste tiårene primært har blitt etablert biologisk‐ kjemiske minirenseanlegg.

Side 17 av 37

Biologiske minirenseanlegg vil ikke tilfredsstille rensekrav på 90% for organisk materiale og fosfor i normale og følsomme områder der det foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten, og vil heller ikke tilfredsstille rensekrav på 70% for organisk materiale og 90% for fosfor i normale og følsomme områder der det er fare for eutrofiering, men hvor det ikke foreligger brukerinteresser. Anleggene vil imidlertid kunne tilfredsstille rensekravet på 70% for organisk materiale og 60% for fosfor i normale og følsomme områder der det verken er fare for eutrofiering eller brukerinteresser i tilknytning til resipienten. NIBIO kjenner imidlertid ikke til mange områder der dette settes som rensekrav. Ut fra dette, er ikke biologiske minirense‐ anlegg så aktuelle i Norge generelt og i normale og følsomme områder spesielt. Rene kjemiske minirenseanlegg er benyttet i noen grad, men har generelt ikke noen stor utbredelse i Norge. Dette fordi minirenseanlegg generelt benyttes mye i normale og følsomme områder med rensekrav på 90% med hensyn til både organiske materiale og fosfor. Et kjemisk minirenseanlegg vil kunne oppnå 90% renseeffekt med hensyn til fosfor, men vil ikke greie mer enn maksimalt 70% renseeffekt med hensyn til organiske materiale. Det er ett kjemisk minirenseanlegg på Sintef Certification sin liste over anlegg med tekniske godkjenning (TG), og det finnes noen kjemiske mini‐renseanlegg etablert i nyere tid. Kjemiske minirenseanlegg vil ikke tilfredsstille rensekrav på 90% for organisk materiale og fosfor i normale og følsomme områder der det foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten, men vil kunne tilfreds‐ stille rensekrav på 70% for organisk materiale og 90% for fosfor i normale og følsomme områder der det er fare for eutrofiering, men hvor det ikke foreligger brukerinteresser, samt også i områder der det verken foreligger brukerinteresser eller fare for eutrofiering, og rensekravet er satt til 70% for organisk materiale og 60% for fosfor. Kjemiske minirenseanlegg benyttes imidlertid generelt i liten grad i Norge. Generelt gjelder, som for de biologisk‐kjemiske minirenseanleggene, at både biologiske og kjemiske mini‐ renseanlegg er avhengig av riktig belastning og riktig bruk, samt tilfredsstillende drift og vedlikehold for å fungere som forutsatt. Riktig slamtømming i forhold til anleggenes belastning er også en viktig faktor for at anleggene skal fungere tilfredsstillende.

Biofilteranlegg for gråvann Antall kommuner Få (< 100 anlegg) 18 En del (100‐500) 0 Mange (>500) 0 Har anleggstypen, men usikker på antall 2 Tre kommuner har ikke svart noe på denne anleggstypen Kommentar: Med betegnelsen «biofilteranlegg for gråvann» menes kildeseparerende løsning der toalettavløp ledes til separat toalettløsning og gråvann (vask, dusj, bad) renses i et kompakt biofilter. Kildeseparerende løsninger blir ofte benyttet i sårbare hytteområder, men kan også benyttes for boliger i områder med sårbare resipi‐ enter. Generelt er kildeseparerende løsninger gode løsninger for å redusere fare for forurensning lokalt. 80% av fosforet, rundt halvparten av det organiske materialet og mesteparten av de sykdomsfremkallende organismene er i toalettavløpet. Ved å benytte separate og avløpsfrie toalettløsninger, reduseres det lokale utslippet betraktelig. Løsninger med WC til tett tank vil medføre behov for tømming av den tette tanken. Det anbefales alltid å montere alarm for høyt vannivå i den tette tanken. Kildeseparerende avløpsløsning med separat og avløpsfri toalettløsning (WC til tett tank, biologisk toalett, forbrenningstoalett) og lokal behandling av gråvann, anses som en fullgod renseløsning i normale og følsomme områder, med rensekrav på 90% for organisk materiale og 90% for fosfor. For at et kildeseparerende avløpsanlegg med separat toalettløsing og biofilteranlegg for gråvann skal fungere tilfredsstillende, må det påses at følgende er på plass:  Toalettløsningen er avløpsfri. Benyttes tett tank for toalettavløp, må det monteres alarm for høyt vannivå i den tette tanken, og varselsignal (lyd/lys) på sted som gjør at anleggseier raskt oppdager alarmsignal  Dersom tett tank for WC, må det sikres at den tette tanken ikke har utløp/overløp eller det er laget hull i tanken. Tvungen årlig tømming av tett tank kan være et tiltak for å forhindre at anleggseier lager hull i den tette tanken

Side 18 av 37

 Kun gråvann fra bolig/hytte ledes til biofilteranlegget. Verken toalettavløp, drens‐/regnvann eller overskudds‐ væske fra biologisk toalett skal ledes til gråvannsanlegget  Slamavskiller i gråvannsanlegget tømmes jevnlig for slam  Biofilteranlegget følges opp jevnlig gjennom skriftlig drifts‐ og vedlikeholdsavtale med godkjent foretak (ofte leverandør eller forhandler av biofilteranlegg)

Annet; andre typer avløpsløsninger Antall kommuner Få (< 100 anlegg) 9 En del (100‐500) 0 Mange (>500) 0 Har anleggstypen, men usikker på antall 1 13 kommuner har ikke svart noe på denne anleggstypen Kommentar: Ti kommuner rapporterer at de har andre typer avløpsløsninger enn de som var satt opp som alternativer i spørreundersøkelsen. Det er ikke gitt ytterligere opplysninger om hva slags anlegg dette er, men alle kommunene har rapportert at det gjelder et mindre antall anlegg. Annen løsning kan være:

Slamavskiller til terreng Med betegnelsen slamavskiller til terreng antas det at utløp fra septikkum/slamavskiller ikke ledes direkte til bekk/elv eller vann, men at avløpsvannet oppnår en viss infiltrasjon og oppholdstid i stedlige jordmasser. Dette kan være via eldre pukksatte grøfter/spredegrøfter, via eldre landbruksdrenering med antatt utette skjøter eller andre muligheter for lekkasje, alternativt annen form for infiltrasjon/utstrømning i stedlige jordmasser. Det oppnås dermed en viss infiltrasjon og transport av avløpsvann i stedlige jordmasser etter slamavskiller, og dermed en viss tilbakeholdelse av forurensningskomponenter, men man har lite kontroll på hvor avløpsvannet strømmer. Septikkummen/slamavskilleren vil holde tilbake partikler/suspendert stoff, men vil ikke ha noen større renseeffekt på andre parametere. Ofte tilfredsstiller ikke eldre septikkummer dagens krav til størrelse og utforming, og i mange tilfeller er kummene ikke 100% tette. Utstrømming/infiltrasjon i stedlige jordmasser tilsier at det oppnås en viss tilbakeholdelse av forurensningskomponenter. Hvor mye avhenger av type jord‐ masser, transportvei og oppholdstid. Renseanlegg med slamavskiller til terreng vil oppnå en viss renseeffekt utover slamavskilling før utstrøm‐ ning til bekk/elv eller vann. Hva som oppnås av tilbakeholdelse av rensekomponenter vil avhenge av type løsmasser, hvordan det infiltrerte vannet strømmer i jordmassene og avstand til resipient. Generelt vil det for eldre anlegg være vanskelig å dokumentere både hvordan avløpsanlegget er dimensjonert og utformet, hvor og hvordan det infiltrerte vannet strømmer i jordmassene og hvilke renseeffekter som oppnås.

Tett tank for totale mengder avløpsvann: Tett tank for totale mengder avløpsvann er etablert for en del hytter, men er i liten grad benyttet for helårsboliger. Dette fordi løsningen, som i mange tilfeller er relativt sett rimelig å etablere, fort blir veldig dyr å drifte da den tette tanken må tømmes hyppig. Generelt anbefales bruk av tett tank kun for toalett‐ avløp, ikke totale mengder avløpsvann. Avløpsløsning der totale mengder avløpsvann ledes til tett oppsamlingstank vil gi null utslipp lokalt, under forutsetning av at den tette tanken er tett og at gode tømmerutiner ivaretas, slik at det ikke oppstår situasjoner der tanken blir for full og avløpsvann renner ut på terreng. Innholdet i den tette tanken må fraktes til godkjent mottak for rensing, i de fleste tilfeller til kommunalt renseanlegg. Det er viktig at det monteres alarm for høyt vannivå i tette tanker. Enkelte kommuner opplever at eiere lager hull i de tette tankene. Tvungen årlig tømming kan være et tiltak for å forhindre dette.

Side 19 av 37

2.5 Pålegg

Spørsmål 29 Har din kommune sendt ut pålegg om oppgradering av private avløpsanlegg, for å sikre av rensekrav er møtt, til huseiere i spredt bebyggelse?

Alternativer Antall kommuner Ja 13 Nei 7 Vet ikke 3

Kommentar: Mange av kommunene har sendt ut pålegg om oppgradering, men som det fremkommer i neste spørsmål er det i de fleste kommuner sendt ut et begrenset antall pålegg. Trolig gjelder pålegget i mange tilfeller retting av feil som er avdekket av slamtømmer ved slamtømming, og ikke et systematisk arbeid med utsendelse av pålegg for å starte opprydding i mindre avløpsrenseanlegg i spredt bebyggelse.

Spørsmål 30 Hvor mange pålegg har din kommune sendt ut til huseiere gjennomsnittlig per år de siste 5 årene?

Alternativer Antall kommuner <10 pålegg per år 8 10‐25 pålegg per år 3 25‐50 pålegg per år 1 50‐100 pålegg per år 0 >100 pålegg per år 1

Kommentar: 13 kommuner har svart ut at de har sendt ut pålegg om oppgradering av private avløpsanlegg til huseiere. De fleste av kommunene har sendt ut færre enn ti pålegg per år de siste 5 årene. Det kan tolkes som det ikke har vært noe storstilt prosjekt i forhold til opprydding i spredt bebyggelse, men at det er gitt noen enkeltpålegg om oppgradering. En kommune har sendt ut 25‐50 pålegg per år de siste fem årene, noe som kan tyde på en systematisk opprydding i de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse. En kommune har svart at de har sendt ut mer enn 100 pålegg per år de siste 5 årene. Dette anses som lite sannsynlig, og er mulig en misforståelse av spørsmålet. Sett også opp mot svar i spørsmål 32, som gjelder antall utslippssøknader som er behandlet per år, hvor kommunen svarer 5‐15 søknader, og svar i spørsmål 6 hvor det opplyses 25‐50% stilling som jobber med søknader om utslipp, anses dette som lite sannsynlig. 2.6 Søknader

Spørsmål 31 Har din kommune klar forståelse av hvilke utslipp som krever utslippstillatelse, (forurensningsforskriftens kap. 12)?

Alternativer Antall kommuner Ja 21 Nei 0 Vet ikke 1 En kommune har ikke svart på dette spørsmålet Side 20 av 37

Kommentar: Kommunene i Sogn og Fjordane rapporterer at de har klar forståelse av hvilke utslipp som krever utslippstillatelse i henhold til kapittel 12 i forurensningsforskriften. Det er bra!

Spørsmål 32 Hvor mange utslippssøknader i henhold til kap. 12 (<50 pe) behandles i din kommune hvert år?

Alternativer Antall kommuner <5 søknader 5 5‐15 søknader 15 15‐30 søknader 2 30‐50 søknader 1 >50 søknader 0

Kommentar: Av de to kommunene som behandler 15‐30 utslippssøknader per år har den ene kommunen opplyst at de har sendt ut mindre enn 10 pålegg per år de siste 5 årene, mens den andre kommunen har svart at de årlig har sendt ut 10‐25 pålegg de siste 5 årene. Kommunen som svarer at de behandler 30‐50 utslippssøknader per år, opplyser at de har sendt ut mindre enn 10 pålegg per år de siste 5 årene, og at de har stillings‐ prosent <25% som jobber med utslippssøknader. Det kan derfor se ut som det er dårlig samsvar mellom svarene på disse spørsmålene for de angjeldende kommunene.

Spørsmål 33 Søknader i henhold til forurensningsforskriften § 12‐4 skal inneholde et minimum av opplysninger. Er søknader om utslipp fra mindre avløpsanlegg (<50 pe), som sendes inn i din kommune, komplette/full‐ stendige med alle nødvendige opplysninger, med tilstrekkelig grunnlag slik at saksbehandler kan gjøre de nødvendige vurderinger?

Alternativer Antall kommuner Ja 6 Nei 4 Til dels 12 Vet ikke 1

Kommentar: Seks kommuner svarer at søknader de får inn inneholder tilstrekkelig grunnlag for å gjøre de nødvendige vurderinger. Det er bra! Fire kommuner svarer «Nei» og tolv kommuner svarer «Til dels», som jo også tilsier at det mangler opplysninger i søknadene. Erfaringsmessig er det i mange kommuner en utfordring i forhold til at søknader ikke inneholder tilstrekkelige opplysninger. Dette skyldes i mange tilfeller manglende kunn‐ skap og kompetanse hos de aktører som er ansvarlige for utarbeidelse av grunnlag for utslippssøknader.

Side 21 av 37

Spørsmål 34 Hvis nei eller til dels, hva er hovedsakelig mangler i utslippssøknader som sendes inn? (Det kan settes flere kryss)

Alternativer Antall kommuner Generelt mangelfull informasjon i søknaden 15 For dårlige forurensningsvurderinger/beskrivelse av risiko for forurensning 6 For dårlige vurderinger/beskrivelser av brukerinteresser (drikkevann, badevann, fiske, 6 rekreasjon, vanningsvann etc.) For dårlige beskrivelser i forhold til eventuelle påvirkninger av naturmangfold 5 For dårlige beskrivelser av utslippsstedet 7 For dårlige beskrivelser av resipientens tilstand og kapasitet 7 For dårlig beskrivelser av resultater fra grunnundersøkelse dersom jordmasser skal benyttes som rensemedium eller resipient for renset vann. Eksempelvis 5 infiltrasjonskapasitet og jordas vannledningsevne, hydrauliske kapasitet og renseeffekt For dårlige beskrivelser av anleggstype og forventet rensegrad 5 For dårlige beskrivelser av behov for drift og vedlikehold av anbefalt renseløsning 5 Manglende eller mangelfull nabovarsling 4

Kommentar: De aller fleste kommunene har svart at utslippssøknader generelt har mangelfull informasjon, slik at kommunen som forurensningsmyndighet ikke får det nødvendige grunnlaget for å kunne gjøre en skikkelig vurdering. NIBIO mener det generelt er behov for økt kunnskap og kompetanse hos de ulike aktører, slik at det er en felles forståelse av hva som minimum må være beskrevet og opplyst i forbindelse med utslipps‐ søknader. Det vil være behov for at kommunene informerer om dette, samt at kommunene må tørre å være tydelige på hva som må på plass for at søknader skal behandles.

Spørsmål 35 Opplever du som saksbehandler for mindre avløpsanlegg at søker, prosjekterende/nøytral fagkyndig og utførende aktører har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse?

Alternativer Antall kommuner Ja 9 Nei 10 Vet ikke 4

Kommentar: En del kommuner opplever at de ulike aktører har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse, mens andre kommuner mener at kunnskaps‐ og kompetansenivået hos de ulike aktører ikke er tilfredsstillende. NIBIO mener at dersom søknader som sendes inn til kommunen generelt er mangelfulle og ikke inneholder de opplysninger som trengs for at kommunen skal kunne gjøre en forsvarlig vurdering, er dette et tegn på for dårlig kunnskap og kompetanse hos de ansvarlige aktører. Det samme gjelder dersom anlegg bygges med feil og mangler.

Side 22 av 37

Spørsmål 36 Hvis nei, hva er hovedutfordringene i fht dette? (Det kan settes flere kryss)

Alternativer Antall kommuner Generelt mangelfulle søknader (både utslippssøknader og byggesøknader) 8 Dårlig beskrivelse av lokale grunnforhold og brukerinteresser 5 Dårlig beskrivelse av fare for forurensing 4 Dårlig begrunnelse for valg av avløpsløsning 4 Dårlig beskrivelse av anbefalt avløpsløsning 3 Dårlig beskrivelse av utslippsstedet 2 Dårlig beskrivelse av behov for drift og vedlikehold av anbefalt avløpsløsning 3 Feil og mangler i pbl‐skjemaer i fht. ansvarsrett (plan‐ og bygningsloven) 2 Manglende eller mangelfull nabovarsling i forbindelse med søknader 1 Manglende oppfølging i forhold til søknad om ferdigattest når anlegget er ferdig etablert 6 Annet 1

Kommentar: De kommuner som opplever at de ulike aktører ikke har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse opplyser at både utslipps‐ og byggesøknader generelt er mangelfulle. Videre at lokale grunnforhold, brukerinteresser og fare for forurensning er for dårlig beskrevet i søknadene, samt at begrunnelse for valgt avløpsløsning ofte er dårlig beskrevet. Flere opplyser også at det er en utfordring å få på plass søknad om ferdigattest når anlegget er ferdig etablert.

Spørsmål 37 Har din kommune utarbeidet eget søknadsskjema for søknad om utslippstillatelse i henhold til forurensningsforskriften kap. 12?

Alternativer Antall kommuner Ja 10 Nei 13 Vet ikke 0

Kommentar: Da forurensningsforskriften kom i januar 2007 utarbeidet den gang SFT et egnet søknadsskjema som kunne benyttes i forbindelse med søknad om utslippstillatelse. Dette søknadsskjemaet kan fortsatt benyttes og ivaretar minimumskravene til innhold i søknad, ref. § 12‐4 i forurensningsforskriften. En del kommuner har valgt å utarbeide eget søknadsskjema. Det kan være flere grunner til det. Det som er viktig er at eget søknadsskjema sikrer at minimum opplysninger, som beskrevet i § 12‐4 i forurensnings‐ forskriften, opplyses i søknaden.

Side 23 av 37

Spørsmål 38 Under behandling av utslippssøknader må kommunen vurdere om det er andre myndigheter som bør involveres (eksempel i fht. helse og miljø, kulturminner, grunnforurensning eller annet). Har din kommune innarbeidede rutiner i forhold til dette?

Alternativer Antall kommuner Ja 12 Nei 9 Vet ikke 2

Kommentar: Halvparten av kommune opplyser at de har rutiner for å involvere andre myndigheter i forbindelse med behandling av utslippssøknader i henhold til forurensingsforskriften kap. 12. Ideelt bør alle kommuner ha rutiner for dette i forbindelse med søknadsbehandlingen. Fra informasjonssiden miljøkommune, www.miljokommune.no: Under behandling av utslippssøknaden må kommunen vurdere om det er andre myndigheter som bør involveres:  Er det helsemessige konflikter? Ta kontakt med involverte helsemyndigheter.  Er det andre relevant regelverk som berøres, for eksempel innen kulturminnevern, skal kulturminnemyndighetene kontaktes.  Er det registrert forurenset grunn på lokaliteten? Her kan databasen Grunnforurensning være til hjelp. Kommunen må kontrollere at alle berørte parter er varslet og vurdere innkomne merknader, før saken sendes videre. Et bredere bilde av miljøpåvirkninger, miljøverdier og vannkvalitet kan fås via kart på nettsiden Miljøstatus.no.

Spørsmål 39 Ved behandling av utslippssøknader, vurderer din kommune i enkelte tilfeller å sette strengere/andre krav enn det standardkravene i forskriften krever, jmf. § 12‐7 til § 12‐13?

Alternativer Antall kommuner Ja 7 Nei 15 Vet ikke 1

Kommentar: Kommunen som forurensningsmyndighet kan sette andre krav enn standardkravene i forurensnings‐ forskriften beskriver. Når kommunen gir en utslippstillatelse, gis en «tillatelse til å forurense». Kommunen må derfor gjøre de nødvendige vurderinger og sette de nødvendige krav/vilkår som det enkelte utslipp krever. Fra informasjonssiden miljøkommune, www.miljokommune.no: Kommunen må foreta en vurdering av om det aktuelle utslippet kan medføre skader eller ulemper, og om det er andre forurensningskilder til resipienten. Dette til tross for at forurensningsforskriften kapittel 12 har standardkrav for utslippstillatelser. Kommunen som forurensningsmyndighet kan be om ytterligere opp‐ lysninger og undersøkelser for å behandle søknader. Kommunens hjemmel er forurensningsloven § 12 om innhold av søknad. Som forurensningsmyndighet er kommunen forpliktet til å vurdere om en tillatelse som gis oppfyller kravene i naturmangfoldloven og vannforskriften.

Side 24 av 37

Spørsmål 40 Ved behandling av utslippssøknader, vurderer din kommune alle sider av søknaden, som beskrevet i sjekklisten til Norsk Vann (https://va‐jus.no/utslippstillatelse/)?

Alternativer Antall kommuner Ja 5 Nei 7 Vet ikke 10 En kommune har ikke svart på dette spørsmålet

Kommentar: Norsk Vann har utarbeidet sjekkliste med aktuelle punkter som skal ivaretas ved behandling av søknader (utslipps‐ og byggesøknad) i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Denne anses som en god rettleder for alle de punkter som bør vurderes i forbindelse med søknader om mindre avløpsanlegg. 2/3 av kommunene svarer «Nei» eller «Vet ikke» på om alle punkter i denne sjekklisten vurderes ved behandling av søknader. Dette kan tyde på at mange kommuner ikke gjør de fullstendige vurderinger som bør gjøres i forbindelse med utslipps‐ og byggesøknader. I forhold til spørsmål 19 om kompetanse, der flertallet av kommunene svarer at kommunen har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta sin oppgave som forurensnings‐ og tilsynsmyndighet for de mindre avløps‐ anleggene i henhold til forurensningsforskriften, kunne det kanskje forventes en noe høyere svarprosent på alternativ «Ja» i dette spørsmålet. 2.7 Utslippstillatelser

Spørsmål 41 Setter din kommune konkrete vilkår/betingelser i utslippstillatelser for mindre avløpsanlegg (<50 pe)?

Alternativer Antall kommuner Ja 15 Nei 7 Vet ikke 1

Kommentar: Flertallet av kommunene settet ett eller flere vilkår/betingelser i utslippstillatelser for de mindre avløps‐ anleggene. Det er bra!

Spørsmål 42 Hvis ja, på hvilke punkter setter kommunen vilkår/betingelser?

Alternativer Antall kommuner At anleggsutforming er i henhold til beskrivelse/prosjekteringsgrunnlag 14 Dokumentasjon på at eksisterende avløpsanlegg er sluttømt og sanert 1 Dokumentasjon på at utløpsledning fra bolig/hytte er intakt og ikke tilføres fremmedvann 1 Krav til at overvann, takvann eller drensvann ikke føres inn på avløpsanlegget 4 Krav til drifts‐ og vedlikeholdsavtale 14 Krav til slamtømming 14 Krav til utslippssted 11

Side 25 av 37

Alternativer Antall kommuner Krav til at byggearbeid skal varsles kommunen en viss tid før oppstart 4 Krav til prøvetakingskum/prøvetakingsmuligheter for utløpsvann 7 Krav til alarm(er) i avløpsanlegget 5 Koordinatfesting av slamtømmepunkt 3 Krav til målsatt plassering av anleggskomponenter 6 Krav til rapport på montert og i gangkjørt renseanlegg 6 Annet; Søknad om graveløyve 1

Kommentar: Flertallet av kommunene setter ett eller flere krav/vilkår i utslippstillatelser. Dette gjelder hovedsaklig at anlegget er utformet i henhold til beskrivelse/prosjekteringsgrunnlag, krav til drifts‐ og vedlikeholdsavtale, krav til slamtømming og krav til utslippsstedet. Som det fremkommer av tabellen ovenfor, er også andre faktorer nevnt.

Spørsmål 43 Gir din kommune både utslippstillatelse og tillatelse til tiltak (byggetillatelse) for mindre avløpsanlegg i ett og samme vedtak?

Alternativer Antall kommuner Ja 13 Nei 9 Vet ikke 1

Kommentar: Over halvparten av kommunene gir utslippstillatelse og tillatelse til tiltak/byggetillatelse i ett og samme vedtak. Når kommunen skal behandle søknader om utslipp fra spredt bebyggelse og byggesøknader, bør det lages samordningsrutiner slik at kommunen framstår som én instans. Det er en fordel om én saks‐ behandler behandler saker som dekker begge regelverk. Informasjon om behandling av utslippssøknad i henhold til forurensningslovgivningen og søknad om tiltak/byggesøknad i henhold til plan‐ og bygningsloven samtidig er gitt på informasjonssiden miljø‐ kommune; Behandle søknad om utslipps‐ og byggetillatelse samtidig. Spørsmål 44 Greier din kommune å behandle komplette/fullstendige utslippssøknader, som oppfyller standardkravene, i henhold til kap. 12 innenfor behandlingsfristen på 6 uker (ref. forurensningsforskriften § 12‐5)?

Alternativer Antall kommuner Ja 20 Nei 1 Vet ikke 2

Kommentar: De aller fleste av kommunene i Sogn og Fjordane gir tilbakemelding om at det generelt ikke er noe problem å behandle utslippssøknader i henhold til kapittel 12 i løpet av behandlingsfristen på 6 uker.

Side 26 av 37

Spørsmål 45 Hvis nei, hva er gjennomsnittlig behandlingstid for komplette/fullstendige søknader om utslippstillatelse i henhold til kap. 12, der standardkravene oppfylles, i din kommune?

Alternativer Antall kommuner 6 ‐ 8 uker 1 8 ‐10 uker ‐ 10 – 12 uker ‐ 12 – 15 uker ‐‐ >15 uker

Kommentar: Kun en kommune svarte at de ikke greier å behandle utslippssøknader i løpet av behandlingsfristen på 6 uker. De opplyser imidlertid at gjennomsnittlig behandlingstid er 6‐8 uker, altså en liten forsinkelse. Ut fra dette konkluderes det med at søknadsbehandlingsfristen på 6 uker ved behandling av komplette/full‐ stendige søknader ikke er den største utfordringen for kommunene i Sogn og Fjordane. Ut i fra at mange kommuner opplyser mindre enn 25% stilling for behandling av utslippssøknader, kan man konkludere med at de utslippssøknader som kommer inn, som for mange kommuner er et begrenset antall per år, i alle fall blir prioritert i forhold til saksbehandling. Det er bra! Imidlertid opplyser flertallet av kommunene at søknadene generelt er mangelfulle, så ut fra dette antas det at det brukes en del tid og ressurser på dialog med de ansvarlige for søknadene, slik at alle opplysninger og grunnlag for behandling av søknader kommer på plass.

Spørsmål 46 Hvis nei, hva er årsaken til at kommunen ikke greier å overholde behandlingstiden på 6 uker?

Alternativer Antall kommuner For liten bemanning 1 For dårlig med ressurser ‐ For dårlig kompetanse ‐ Mange høringsinstanser kompliserer ‐ og forlenger behandlingstiden Annet ‐

Kommentar: Kommunen som ikke greier å overholde behandlingsfristen på 6 uker opplyser at dette skyldes for liten bemanning. Denne kommunen opplyser at de behandler 5‐15 søknader pr år, og at det i kommunen er en stillingsprosent på <25% i forhold til behandling av utslippssøknader.

Spørsmål 47 Hvis kommunen trenger flere opplysninger for å få en komplett/fullstendig søknad, gis det tilbakemelding om dette og veiledning til søker innen 6 uker som anbefalt?

Alternativer Antall kommuner Ja 21 Nei 0 Vet ikke 2

Side 27 av 37

Kommentar: To kommuner svarer «Vet ikke», men det er ingen kommuner som opplyser at de ikke greier å gi en tilbake‐ melding til ansvarlig for søknad innen 6 uker, dersom det er behov for ytterligere opplysninger i forbindelse med søknaden.

Spørsmål 48 Hvis ja, hvor raskt får søker tilbakemelding om mangler og behov for ytterligere opplysninger?

Alternativer Antall kommuner Omgående, innen 2 uker 10 Innen 3 uker 7 Innen 4 uker 2 Innen 5 uker 1 Rett før 6 ukers fristen 0

Kommentar: Flertallet av kommunene gir tilbakemelding til ansvarlig for søknad i løpet av 3 uker dersom det er behov for ytterligere opplysninger i forbindelse med søknaden.

Spørsmål 49 Hvis nei, hva er årsaken til at søker ikke får tilbakemelding innen 6 uker?

Alternativer Antall kommuner For lite bemanning 0 For dårlig med ressurser 0 For dårlig kompetanse 0 Ikke prioritert i min kommune 0 Annet 0

Kommentar: Ingen kommuner svarer at søker ikke får tilbakemelding innen 6 uker. De fleste svarer at det gis tilbake‐ melding innen 2‐3 uker.

Spørsmål 50 Hvis nei, hvor lang tid tar det gjennomsnittlig i din kommune før søker får tilbakemelding?

Alternativer Antall kommuner 6 ‐ 8 uker 0 8 ‐10 uker 0 10 – 12 uker 0 12 – 15 uker 0 >15 uker 0

Kommentar: Ingen kommuner svarer at søker ikke får tilbakemelding innen 6 uker. De fleste svarer at det gis tilbakemelding innen 2‐3 uker.

Side 28 av 37

Spørsmål 51 Hvis søknader om utslippstillatelse er komplette/fullstendige, men ikke oppfyller standardkravene, skal disse behandles etter forvaltningsloven § 11a, om saksbehandlingstid og foreløpig svar. Hva er gjennomsnittlig behandlingstid av slike søknader i din kommune?

Alternativer Antall kommuner 6 ‐ 9 uker 16 9 ‐ 12 uker 5 12 ‐ 15 uker 1 15 ‐ 20 uker 1 >20 uker 0

Kommentar: Flertallet av kommunene behandler utslippssøknader som avviker fra standardkravene i løpet av 6‐9 uker, noen i løpet av 9‐12 uker. Kun to kommuner oppgir mer enn 12 uker behandlingstid.

Spørsmål 52 Har din kommune behandlingsgebyr ved søknad om utslippstillatelse iht. kap. 12 (<50 pe), ref. forurensningsforskriften § 11‐4?

Alternativer Antall kommuner Ja 15 Nei 8 Vet ikke 0

Kommentar: 15 av kommunene som har svart på spørreundersøkelsen opplyser at de har behandlingsgebyr for behandling av søknader om utslippstillatelse, mens 8 kommuner ikke har vedtatt dette.

Spørsmål 53 Hvis ja, hva er størrelsen på behandlingsgebyret for utslippssøknad?

Alternativer Antall kommuner <2000 kr 5 2000 ‐ 5000 kr 9 5000 – 8000 kr 1 8000 – 12 000 kr 0 >12 000 kr 0

Kommentar: 14 av de 15 kommunene som opplyser at de har behandlingsgebyr på utslippssøknader har gebyr på mindre enn kr. 5000,‐. I de fleste av disse kommunene ligger behandlingsgebyret på 2‐5000 kroner.

Side 29 av 37

Spørsmål 54 Har din kommune behandlingsgebyr ved søknad om byggetillatelse av mindre avløpsanlegg (byggesaksgebyr), ref. plan‐ og bygningsloven § 33‐1?

Alternativer Antall kommuner Ja 15 Nei 8 Vet ikke 0

Kommentar: 15 av kommunene som har svart på spørreundersøkelsen opplyser at de har behandlingsgebyr for behandling av søknader om byggetillatelse i forbindelse med mindre avløpsanlegg. 8 av disse kommunene har også svart at de har behandlingsgebyr på utslippssøknader, altså behandlingsgebyr for begge søknader. 2/3 av kommunene har dermed enten behandlingsgebyr på utslippssøknaden eller behandlingsgebyr på byggesøknaden. Kun en kommune opplyser at de verken har behandlingsgebyr på utslippssøknader eller byggesøknader for mindre avløpsanlegg.

Spørsmål 55 Hvis ja, hva er størrelsen på behandlingsgebyret for byggesak?

Alternativer Antall kommuner <2000 kr 1 2000 ‐ 5000 kr 10 5000 – 8000 kr 3 8000 – 12 000 kr 1 >12 000 kr 0

Kommentar: 11 av de 15 kommunene som opplyser at de har behandlingsgebyr på byggesøknader i forbindelse med mindre avløpsanlegg har gebyr på mindre enn kr. 5000,‐. I de fleste av disse kommunene ligger behandlingsgebyret på 2‐5000 kroner.

Spørsmål 56 Har din kommune utarbeidet informasjon/veiledning i forhold til utarbeidelse av utslippssøknad fra mindre avløpsanlegg i henhold til kap. 12?

Alternativer Antall kommuner Ja 7 Nei 16 Vet ikke 0

Kommentar: Kun 7 kommuner har utarbeidet informasjon/veiledning i forhold til utarbeidelse av søknad om utslippstillatelse.

Side 30 av 37

Spørsmål 57 Hvis ja, hva består informasjonen/veiledningen av?

Alternativer Antall kommuner Nettsider 5 Søknadsveileder 2 Informasjonsbrosjyre 1 Mal for utarbeidelse 3 av utslippssøknad Annet 1

Kommentar: De syv kommunene som har utarbeidet informasjon/veiledning i forhold til utslippssøknad har utarbeidet ulike typer informasjonsmateriell, hovedsakelig nettsider med aktuell informasjon.

Spørsmål 58 Har din kommune utarbeidet informasjon/veiledning i forhold til utarbeidelse av byggesøknad i henhold til plan‐ og bygningsloven (pbl) ved etablering av mindre avløpsanlegg (<50 pe)?

Alternativer Antall kommuner Ja 6 Nei 15 Vet ikke 2

Kommentar: Kun 6 kommuner har utarbeidet informasjon/veiledning i forhold til utarbeidelse av søknad om bygge‐ tillatelse i forbindelse med mindre avløpsanlegg.

Spørsmål 59 Hvis ja, hva består informasjonen/veiledningen av?

Alternativer Antall kommuner Nettsider 4 Aktuelle søknadsskjemaer/ pbl‐ 1 blanketter Informasjonsbrosjyre 0 Mal for utarbeidelse av byggesøknad 1 Annet 1

Kommentar: De seks kommunene som har utarbeidet informasjon/veiledning i forhold til byggesøknad har hovedsakelig utarbeidet nettsider med aktuell informasjon.

Side 31 av 37

2.8 Tilsyn mindre avløpsanlegg

Spørsmål 60 Hvordan mener du din kommune fører tilsyn med at bestemmelser og vedtak fattet i medhold av kap, 12 i fht. de mindre avløpsanleggene følges, ref. forurensningsforskriften § 12‐2?

Alternativer Antall kommuner Svært bra 1 Bra 2 Middels 11 Dårlig 8 Svært dårlig 1

Kommentar: 20 av kommunene mener tilsynsarbeidet som gjøres i forhold til de mindre avløpsanleggene er middels til dårlig/svært dårlig. Kun tre kommuner mener de gjør tilsynsjobben bra/svært bra. Fra informasjonssiden miljøkommune, www.miljokommune.no: Kommunene skal gjennomføre tilsyn av utslipp under 50 pe. Det er viktig å ha et godt faglig grunnlag og forberede tilsynet. Omfanget av tilsyn må tilpasses kapasiteten til å følge opp i ettertid. Før tilsynet må kommunen avklare hva lokale forskrifter gir hjemmel til og hva som er hjemlet i forurensningsloven og forurensningsforskriften når det gjelder;  tvungen tømming av septikk, jamfør forurensningslovens §§ 26 og 30  gebyrregulering ved tilsyn og behandling av søknad, jamfør forurensningsforskriften § 11‐4  egne forskrifter som erstatter bestemmelsene i forurensningsforskriften §§ 12‐7 til 12‐13

Spørsmål 61 Har din kommune tilsynsgebyr, ref. forurensningsforskriften § 11‐4, i forbindelse med de mindre avløpsanleggene?

Alternativer Antall kommuner Ja 5 Nei 18 Vet ikke 0

Kommentar: Et fåtall av kommunene har innført tilsynsgebyr, som kan være en viktig faktor for å greie å komme i gang med systematisk tilsynsarbeid i spredt bebyggelse. Tilsynsarbeidet er ikke bare oppfølging av nyere avløps‐ anlegg når disse er etablert, men arbeidet begynner allerede når kommunen starter kartlegging av eldre renseanlegg for å finne ut hva slags anlegg som finnes og hva status på disse anleggene er. For å få på plass de nødvendige ressurser for å komme i gang med dette arbeidet, bør kommunen vurdere innføring av tilsynsgebyr allerede i denne fasen av prosjektet.

Side 32 av 37

Spørsmål 62 Hvis ja, hva er størrelsen på tilsynsgebyret per år?

Alternativer Antall kommuner 300 – 500 kr 2 500 – 700 kr 1 700 – 900 kr 0 900 – 1000 kr 0 >1000 kr 2

Kommentar: Av de fem kommunene som har innført tilsynsgebyr har to et årlig gebyr på mindre enn 500 kroner, mens en kommune har tilsynsgebyr på 500‐700 kroner per år. To kommuner har tilsynsgebyr på mer enn 1000 kroner per år. Med andre ord er det relativt store variasjoner i det årlige tilsynsgebyret for de kommuner som har innført et slikt gebyr. Det kreves kompetanse, personell og økonomi for å gjennomføre tilsynsarbeidet. Som underliggende prinsipp gjelder også her at forurenser skal betale for tjenesten det offentlige yter. Forurensnings‐ forskriften åpner for at kommunene gjennom lokal forskrift (gebyrforskrift) kan finansiere arbeidet gjennom saksbehandling‐ og kontrollgebyr, ref. forurensningsforskriften § 11‐4. Gebyrgrunnlaget skal bygge på selvkostprinsippet, og det skal være dokumenterbart at bare relevante kostnader er inkludert. Dersom tilsynet gjennomføres tilstrekkelig hyppig anbefales at tilsyns‐ og kontrollgebyret er et årlig gebyr.

Spørsmål 63 Fører din kommune i noen tilfeller felles tilsyn etter både forurensningsforskriften og plan‐ og bygningsloven i forhold til mindre avløpsanlegg?

Alternativer Antall kommuner Ja 4 Nei 13 Av og til 6 Vet ikke 0

Kommentar: Kun et fåtall av kommunene gjennomfører felles tilsyn i henhold til både forurensningslovgivningen og plan‐ og bygningsloven. Dette anbefales å gjøre i større grad. Både forurensningsloven og plan‐ og bygningsloven er tydelige på at kommunene har plikt til å føre tilsyn, og at dette ikke er en oppgave kommunene kan velge bort. Ved å tenke felles tilsyn etter begge regelverk i forbindelse med etablering av de mindre avløpsanleggene, kan man sikre god kvalitet på prosjektering og utførelse, samt redusere faren for forurensning.

Spørsmål 64 Følger din kommune opp avvik som avdekkes ved tilsyn, slik at avviket blir lukket før saken legges vekk?

Alternativer Antall kommuner Ja 16 Nei 3 Vet ikke 2 To kommuner har ikke svart på dette spørsmålet

Side 33 av 37

Kommentar: Tilsyn = Kontroll + Reaksjon. Det vil si at avvik avdekket gjennom tilsyn krever en reaksjon. Flesteparten av kommunene svarer at de følger opp avvik som avdekkes ved tilsyn av de mindre avløpsanleggene.

Spørsmål 65 Hvilke barrierer oppfattes i din kommune som de største for å kunne gjennomføre kommunes rolle som forurensnings‐ og tilsynsmyndighet i forhold til de mindre avløpsrenseanleggene? (Flere valg mulig)

Alternativer Antall kommuner Organisatoriske 3 Politiske 4 Tekniske 4 Økonomiske 7 For dårlig informasjonsflyt fra slamtømmeselskap 1 Dårlig samordning av systemer 5 Manglende kompetanse 4 Manglende ressurser 21 Annet: Ingen store utfordringer 1

Kommentar: Nesten alle kommuner har svart flere alternativer i forhold til utfordringer/barrierer, og tilnærmet alle (21 kommuner) har svart manglende ressurser som en avgjørende faktor. Økonomi er opplyst fra rundt 1/3 av kommunene som en utfordring. Erfaringsmessig er manglende kompetanse ofte en faktor kommunene opplyser som en utfordring, men det er kun et fåtall av kommunene i Sogn og Fjordane som har oppgitt dette som en avgjørende faktor. Det stemmer overens med svar gitt i spørsmål 19, hvor flertallet av kommunene svarer at de har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta sin oppgave som forurensnings‐ og tilsynsmyndighet for de mindre avløpsanlegg i henhold til forurensningsforskriften.

Spørsmål 66 Hvilke tiltak mener du ville vært de optimale for din kommune for å komme videre i arbeidet med å planlegge og rydde opp i de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse?  Vi held på å gjere endringar i organisasjonen for at dette skal bli betre ivareteke.  Auka tilsyn  Større fagmiljø  Felles tilsynsordning, samarbeid med andre kommuner.  Minimumsoverføring frå stat til dei kommunane som har få innbyggarar/spreidt utbygt og kan vanskelig drive og byggje ut fellesanlegg etter sjølvkostprinsippet  Kartlegging av avløp og særlig utslippssted  Øke ressurser i periode for kartlegging  Eventuell danne av interkommunalt selskap som tar på seg oppryddinga og seinere kontrolloppgaver  Meir ressurser  Samkjøring av saksbehandlingsdelen og tilsynsdelen  Definerte ressursar  Betre kommunikasjon og samhandling med det interkommunale renovasjonsselskapet  Interkommunalt samarbeid med tilsyn på tvers av kommunegrensene  Få meir ressursar  Samarbeid med nabokommunar / nettverk for å få betre kompetanse og felles rutiner  Dedikert ressurs for dette arbeidet Side 34 av 37

 Ressurser  Interkommunalt samarbeid, der 2‐3 personer gjer dette arbeidet 100 % av arbeidstida  Ansette en som kan jobbe med dette, da det er begrenset med tid/kunnskap resten av de tilsatte i kommunen har til dette  Ta med i reguleringsarbeid  Tilsetjing av fagperson som har dette som sitt ansvarsområde  Gjort fleire tilsynsbesøk  Lagd en meir detaljert plan for gjennomføring av tilsyn pr. område (jf. tilsynsplan)  Fleire ressursar  Prioritere ressurser til dette arbeidsområdet  Få forståelse på rådmanns‐ og politisk nivå for at dette området er viktig  Vi har pågåande diskusjon i byggjesaksnettverk, og kommunalsjefgruppe teknisk for Nordfjord, om oppretting av felles tilsyn innan spredt avløp for kapittel 12 og 13 anlegg.  Ynskje om å få på plass dedikert personell  Kommunedelplan for avløp og overvatn har høyringsfrist for planprogram i september. Plan for spredt avløp er ein del av dette planarbeidet  Samarbeide med kommunane i vassormrådet om prioritering av område, kartlegging av anlegg, etablering av tilsynssystem somt gebyrfinansering og sakshandsamingsrutinar for pålegg om oppgradering av anlegg  Vurdere oppretting av felles stillingar som har dette som arbeidsfelt  Etablere kartlegging/tilsyn rutiner, lokalt forskrifter, med nødvendig ressurser (personal og utstyr) for å gjennomføre dette arbeidet

Kommentar: Her som i tidligere spørsmål er det behov for økte ressurser som går igjen som den faktoren kommunene hovedsakelig mener må på plass for at kommunene skal komme videre i arbeidet med opprydding i de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse. Også økt samarbeid og dedikert personell med tilstrekkelig kunnskap og kompetanse nevnes som viktige faktorer. 2.9 Arbeid i henhold til vannforskriften

Spørsmål 67 Jobber din kommune systematisk med å nå målene satt i vannforskriften?

Alternativer Antall kommuner Ja 15 Nei 5 Vet ikke 3

Kommentar: 2/3 av kommunene opplyser at det jobbes systematisk med vannforskriftsarbeidet, for å oppnå målene i vannforskriften. Vannforskriftsarbeidet oppleves som en viktig pådriver for å sette fokus på de mindre avløpsanleggene og opprydding i spredt bebyggelse.

Side 35 av 37

Spørsmål 68 Hvilken avdeling/seksjon i din kommune kjenner du til som jobber med vannforskriftsarbeid?

Alternativer Antall kommuner Kommunalteknisk 14 Miljøavdeling 5 Forurensningavdeling 3 Landbruk 15 Plan‐ og byggesaksavdeling 13 Annet; Sunnfjord vassområde 1

Kommentar: Flere avdelinger/seksjoner i de ulike kommunene jobber med vannforskriftsarbeidet. Hovedvekt av avdelinger/seksjoner er Kommunalteknisk, Plan og byggesak og Landbruk.

Spørsmål 69 Hvor stor stillingsprosent jobber med vannforskriftsarbeid i din kommune?

Alternativer Antall kommuner <50% 21 50‐100% 1 100 % 0 100‐200% 1 >200% 0

Kommentar: I 21 av de 23 kommunene som har svart på spørreundersøkelsen opplyses det at arbeidet i henhold til vannforskriften utgjør mindre enn 50% stilling i kommunen. Vannforskriften sette mange krav til kommunen, og det er mye arbeid som skal gjøres. Mindre enn 50% stilling for å ivareta dette kan virke marginalt selv for små kommuner.

Spørsmål 70 Hvordan er de regionale tiltaksplanene som hører til regional plan for vannforvaltning implementert i din kommunes arbeid?

Antall Alternativer kommuner Innarbeidet i kommuneplan 5 Innarbeidet i kommuneplan og reguleringsplaner 2 Fremmet som egen sak for politikere 6 Annet 8 Flere kommuner har svart «Annet» uten å spesifisere dette

Kommentar: Mange kommuner har oppgitt alternativet «Annet» uten av dette har blitt beskrevet ytterligere. Vanskelig da å vite om tiltaksplanene er implementert på noe vis, eller om den som har svart ut på vegne av kommunen ikke har oversikt over dette.

Side 36 av 37

Spørsmål 71 Er opprydding i mindre avløpsanlegg i spredt bebyggelse (forurensningsforskriften kap. 12) et konkret tiltak i planen(e) i din kommune?

Alternativer Antall kommuner Ja 8 Nei 12 Vet ikke 3

Kommentar: Flertallet av kommunen opplyser at opprydding i de mindre avløpsanleggene i spredt bebyggelse ikke er et konkret tiltak i deres kommune i de regionale tiltaksplanene som hører til regional plan for vannforvaltning.

Spørsmål 72 Er mindre fellesanlegg og kommunale avløpsanlegg (forurensningsforskriften kap. 13) en del av planen(e) i din kommune?

Alternativer Antall kommuner Ja 14 Nei 6 Vet ikke 3

Kommentar: Flertallet av kommunen opplyser at mindre fellesanlegg og kommunale avløpsanlegg i henhold til kap. 13 i forurensningsforskriften er en del av de regionale tiltaksplanene som hører til regional plan for vann‐ forvaltning. 2.10 Samtykke På slutten av spørreundersøkelsen ble det forespurt om kommunene samtykket i at dataene fra spørre‐ undersøkelsen kunne benyttes av oppdragsgiver i det videre arbeidet med oppfølging av vannområder og forurensningsarbeidet i forhold til avløp. Kontaktperson i forhold til spørreundersøkelsen har svart ut dette på vegne av kommunen, og 22 av 23 kommuner samtykket gjennom spørreundersøkelsen i at dataene kan benyttes i det videre arbeidet. En kommune svarte ikke på dette spørsmålet. Ingen kommuner svarte nei. Resultatet tilsier at oppdragsgiver kan benytte resultater og data fra spørreundersøkelsen i det videre arbeidet med oppfølging av vannforekomster og avløpsanlegg i spredt bebyggelse.

Side 37 av 37

Vedlegg 2 Oversikt virksomheter Listen nedenfor viser bedrifter/anlegg som rapporterer årlige utslipp til luft og vann til Miljødirektoratet eller Fylkesmannen.

Kilde: http://norskeutslipp.no

Oversikt virksomheter med innrapporterte utslippstall i Norge 193 virksomheter i Sogn og Fjordane fylke

Virksomhet Drives av Renseprinsipp Kommune Fylke

ASKVOLL KOMMUNE

ASK Urenset Askvoll Sogn og Fjordane FELLESTJENESTER

ASKVOLL KOMMUNE

ASKVOLL I v/Prestelva Urenset Askvoll Sogn og Fjordane FELLESTJENESTER

ASKVOLL II ASKVOLL KOMMUNE Urenset Askvoll Sogn og Fjordane v/Gamlekaia FELLESTJENESTER

ASKVOLL KOMMUNE Mekanisk ‐

HERLAND TETTSTAD Askvoll Sogn og Fjordane FELLESTJENESTER slamavskiller

ASKVOLL KOMMUNE

HOLMEDAL Urenset Askvoll Sogn og Fjordane FELLESTJENESTER

KVAMMEN ASKVOLL KOMMUNE Urenset Askvoll Sogn og Fjordane

BUSTADOMRÅDE FELLESTJENESTER

ASKVOLL KOMMUNE

GROV Urenset Askvoll Sogn og Fjordane FELLESTJENESTER

Stongfjorden ASKVOLL KOMMUNE Urenset Askvoll Sogn og Fjordane renseanlegg FELLESTJENESTER

ASKVOLL KOMMUNE Mekanisk ‐

SAUESUNDET Askvoll Sogn og Fjordane FELLESTJENESTER slamavskiller

Vassbygdi AURLAND KOMMUNE Aurland Sogn og Fjordane avløpsanlegg

Nye Vassbygdi AURLAND KOMMUNE Biologisk Aurland Sogn og Fjordane renseanlegg

VATNAHALSEN

Vatnahalsen Hotell Annen rensing Aurland Sogn og Fjordane HØYFJELLSHOTELL AS

MYRDAL VYGRUPPEN AS Annen rensing Aurland Sogn og Fjordane

Mekanisk ‐

Klokkargarden AURLAND KOMMUNE Aurland Sogn og Fjordane slamavskiller

GUDVANGEN HOTELL &

Gudvangen Fjordhotel Aurland Sogn og Fjordane MOTELL AS

Side 1 av 11

Virksomhet Drives av Renseprinsipp Kommune Fylke

Mekanisk ‐

HØYDALEN AURLAND KOMMUNE Aurland Sogn og Fjordane slamavskiller

Østerbø Fjellstove AS ØSTERBØ FJELLSTOVE AS Annen rensing Aurland Sogn og Fjordane

Mekanisk ‐

Ytstebøen renseanlegg AURLAND KOMMUNE Aurland Sogn og Fjordane slamavskiller

AURLANDSVANGEN AURLAND KOMMUNE Mekanisk ‐ sil/rist Aurland Sogn og Fjordane

Mekanisk ‐

UNDERDAL AURLAND KOMMUNE Aurland Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

Viki (i Flåm) AURLAND KOMMUNE Aurland Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

FLÅM AURLAND KOMMUNE Aurland Sogn og Fjordane slamavskiller

BALESTRAND Balestrand sentrum KOMMUNE TEKNISKE Mekanisk ‐ sil/rist Balestrand Sogn og Fjordane

(Sagatun) TENESTER

BALESTRAND Mekanisk ‐

LUNDE VED DRAGSVIK KOMMUNE TEKNISKE Balestrand Sogn og Fjordane slamavskiller TENESTER

BALESTRAND VETLEFJORD KOMMUNE TEKNISKE Balestrand Sogn og Fjordane

UTLEIEHYTTER TENESTER

BALESTRAND Mekanisk ‐

Sande/Granlia KOMMUNE TEKNISKE Balestrand Sogn og Fjordane slamavskiller TENESTER

BREMANGER KOMMUNE

SVELGEN SENTRUM Urenset Bremanger Sogn og Fjordane TEKNISK

BREMANGER KOMMUNE

SANDE (C) Mekanisk ‐ sil/rist Bremanger Sogn og Fjordane TEKNISK

BREMANGER KOMMUNE Mekanisk ‐

DAVIK Bremanger Sogn og Fjordane TEKNISK slamavskiller

BREMANGER KOMMUNE

BREIVIKA Urenset Bremanger Sogn og Fjordane TEKNISK

ELKEM AS ELKEM ASA Urenset Bremanger Sogn og Fjordane

BREMANGER KOMMUNE Mekanisk ‐

Hauge Bremanger Sogn og Fjordane TEKNISK slamavskiller

BREMANGER KOMMUNE Mekanisk ‐

KALVÅG Bremanger Sogn og Fjordane TEKNISK slamavskiller

Side 2 av 11

Virksomhet Drives av Renseprinsipp Kommune Fylke

BREMANGER KOMMUNE

Langeneset (EE) Urenset Bremanger Sogn og Fjordane TEKNISK

BREMANGER KOMMUNE

Langeneset (HH) Urenset Bremanger Sogn og Fjordane TEKNISK

BREMANGER KOMMUNE Mekanisk ‐

NAUSTNESET Bremanger Sogn og Fjordane TEKNISK slamavskiller

BREMANGER KOMMUNE Mekanisk ‐

Sande B Bremanger Sogn og Fjordane TEKNISK slamavskiller

Ålundneset EID KOMMUNE Urenset Eid Sogn og Fjordane

Mekanisk ‐

Kjølsdalen sentrum EID KOMMUNE Eid Sogn og Fjordane slamavskiller

Haugen sentrum og Mekanisk ‐ EID KOMMUNE Eid Sogn og Fjordane

Haugland slamavskiller

Mekanisk ‐

Hundsauneset EID KOMMUNE Eid Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

LØKJASTRANDA EID KOMMUNE Eid Sogn og Fjordane slamavskiller

MOGRENDA EID KOMMUNE Biologisk Eid Sogn og Fjordane

Nordfjordeid. Mehl EID KOMMUNE Mekanisk ‐ sil/rist Eid Sogn og Fjordane reinseanlegg

STÅRHEIM SENTRUM Mekanisk ‐ EID KOMMUNE Eid Sogn og Fjordane

M.M. slamavskiller

TORVIK BUSTADFELT Mekanisk ‐ EID KOMMUNE Eid Sogn og Fjordane

M.M. slamavskiller

Mekanisk ‐

Grytøyra FJALER KOMMUNE Fjaler Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

FLEKKE BUSTADFELT FJALER KOMMUNE Fjaler Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

STRAUMSNES FJALER KOMMUNE Fjaler Sogn og Fjordane slamavskiller

HAUGLAND FJALER KOMMUNE Biologisk Fjaler Sogn og Fjordane

HELSESPORTSENTER

Mekanisk ‐

BJERGALANDET FJALER KOMMUNE Fjaler Sogn og Fjordane slamavskiller

DALE TETTSTAD FJALER KOMMUNE Mekanisk ‐ sil/rist Fjaler Sogn og Fjordane

Side 3 av 11

Virksomhet Drives av Renseprinsipp Kommune Fylke

Brandsøysundet (RD FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐ Flora Sogn og Fjordane

14) TEKNISK DRIFT slamavskiller

Brandsøyåsen Nord‐ FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐ Flora Sogn og Fjordane

Vest TEKNISK DRIFT slamavskiller

FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐

Kanalen Sør (RD10) Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT slamavskiller

FLORA KOMMUNE

Breivika Urenset Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT

FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐

Kleiva/Soldal Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT slamavskiller

WESTCON YARD FLORØ Mekanisk ‐

Kleven Florø AS Flora Sogn og Fjordane AS slamavskiller

FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐

Krokane Vest Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT slamavskiller

FLORA KOMMUNE

Kvalvågen (RD 4) Urenset Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT

FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐

Nesjane Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT slamavskiller

FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐

Ragnarrud/Hovland Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT slamavskiller

FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐

Sentrum Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT slamavskiller

Sentrum Eikefjord FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐ Flora Sogn og Fjordane renseanlegg TEKNISK DRIFT slamavskiller

Silanlegg FLORA KOMMUNE Sentrum/Stranda Mekanisk ‐ sil/rist Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT

(RD3)

FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐

Solheimsfeltet (RD 11) Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT slamavskiller

FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐

Storåsen Sør (RD 9) Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT slamavskiller

FLORA KOMMUNE

Nordnes Urenset Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT

FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐

Havreneset Sør (RD 6) Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT slamavskiller

Mekanisk ‐

Fjord Base AS FJORD BASE AS Flora Sogn og Fjordane slamavskiller

Side 4 av 11

Virksomhet Drives av Renseprinsipp Kommune Fylke

FLORA KOMMUNE

Industrivegen (RD 7) Urenset Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT

FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐

Hovland Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT slamavskiller

FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐

Gunnhildvågen (RD 8) Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT slamavskiller

FLO26 FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐ BRENDOYVN./KYSTMU Flora Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT slamavskiller

SEET

FLO28 GADDEVÅGEN FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐ Flora Sogn og Fjordane

(29‐30‐31) TEKNISK DRIFT slamavskiller

FLO32 KROKANE VEST‐ FLORA KOMMUNE Mekanisk ‐ Flora Sogn og Fjordane

NYGÅRD TEKNISK DRIFT slamavskiller

Ulltang Byggefelt FØRDE KOMMUNE Førde Sogn og Fjordane

Vetreiene bustadfelt FØRDE KOMMUNE Førde Sogn og Fjordane

Førde by ‐ Øyrane FØRDE KOMMUNE Kjemisk‐biologisk Førde Sogn og Fjordane reinseanlegg

GAULAR KOMMUNE PERHAUGEN ETAT FOR LANDBRUK Kjemisk Gaular Sogn og Fjordane

BUSTADFELT NÆRING OG TEKNISK

GAULAR KOMMUNE Perhaugen ETAT FOR LANDBRUK Kjemisk‐biologisk Gaular Sogn og Fjordane renseanlegg NÆRING OG TEKNISK

GAULAR KOMMUNE

Espeland avløpsanlegg ETAT FOR LANDBRUK Kjemisk Gaular Sogn og Fjordane NÆRING OG TEKNISK

GAULAR KOMMUNE Mekanisk ‐

EIDEVIK ETAT FOR LANDBRUK Gaular Sogn og Fjordane slamavskiller NÆRING OG TEKNISK

GAULAR KOMMUNE

HELLEBUSTNESET ETAT FOR LANDBRUK Biologisk Gaular Sogn og Fjordane NÆRING OG TEKNISK

GAULAR KOMMUNE KAPSTADVIKA Mekanisk ‐ ETAT FOR LANDBRUK Gaular Sogn og Fjordane

(Bygstadhaugane) slamavskiller NÆRING OG TEKNISK

GAULAR KOMMUNE

SANDE ETAT FOR LANDBRUK Biologisk Gaular Sogn og Fjordane NÆRING OG TEKNISK

Side 5 av 11

Virksomhet Drives av Renseprinsipp Kommune Fylke

GAULAR KOMMUNE

YNDESTAD ETAT FOR LANDBRUK Kjemisk‐biologisk Gaular Sogn og Fjordane NÆRING OG TEKNISK

GLOPPEN KOMMUNE Mekanisk ‐

HYEN Gloppen Sogn og Fjordane TEKNISK SEKTOR slamavskiller

GLOPPEN KOMMUNE

BYRKJELO Kjemisk‐biologisk Gloppen Sogn og Fjordane TEKNISK SEKTOR

GLOPPEN KOMMUNE

REED Biologisk Gloppen Sogn og Fjordane TEKNISK SEKTOR

Nesholmen leirsted NESHOLMEN DRIFT AS Gloppen Sogn og Fjordane avløpsanlegg

ARNESTAD GLOPPEN KOMMUNE Mekanisk ‐ Gloppen Sogn og Fjordane

BUSTADFELT TEKNISK SEKTOR slamavskiller

GLOPPEN KOMMUNE

ELVANESET Mekanisk ‐ sil/rist Gloppen Sogn og Fjordane TEKNISK SEKTOR

GLOPPEN KOMMUNE Mekanisk ‐

RYGGØYRA Gloppen Sogn og Fjordane TEKNISK SEKTOR slamavskiller

GLOPPEN KOMMUNE Mekanisk ‐

SANDE BUSTADFELT Gloppen Sogn og Fjordane TEKNISK SEKTOR slamavskiller

Mekanisk ‐

LIHAUG II GULEN KOMMUNE Gulen Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

TYNNING. BREKKE GULEN KOMMUNE Gulen Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

ORKNES GULEN KOMMUNE Gulen Sogn og Fjordane slamavskiller

KJELLEVOLD. Mekanisk ‐ GULEN KOMMUNE Gulen Sogn og Fjordane

DALSOYRA slamavskiller

Mekanisk ‐

Eivindvik Sone 1 GULEN KOMMUNE Gulen Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

Eivindvik Sone 3 GULEN KOMMUNE Gulen Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

Eivindvik Sone 4,5 GULEN KOMMUNE Gulen Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

Eivindvik Sone 7 GULEN KOMMUNE Gulen Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

Byrknes Sone 1, 5, 6 GULEN KOMMUNE Gulen Sogn og Fjordane slamavskiller

Side 6 av 11

Virksomhet Drives av Renseprinsipp Kommune Fylke

Mekanisk ‐

HOVDEN GULEN KOMMUNE Gulen Sogn og Fjordane slamavskiller

HORNINDAL KOMMUNE

Gausemel Biologisk Hornindal Sogn og Fjordane UTVIKLINGSETAT

Horndøla bru RA4 HORNINDAL KOMMUNE Hornindal Sogn og Fjordane renseanlegg UTVIKLINGSETAT

HORNINDAL KOMMUNE

GRODÅS 1 (RA 1) Kjemisk‐biologisk Hornindal Sogn og Fjordane UTVIKLINGSETAT

HORNINDAL KOMMUNE

GRODÅS 2 (RA2) Biologisk Hornindal Sogn og Fjordane UTVIKLINGSETAT

Leirvik Sentrum HYLLESTAD KOMMUNE Hyllestad Sogn og Fjordane

Mekanisk ‐

Leirvik U5 ‐ Djupevika HYLLESTAD KOMMUNE Hyllestad Sogn og Fjordane slamavskiller

Sørbøvåg U1‐ v/Øen Mekanisk ‐ HYLLESTAD KOMMUNE Hyllestad Sogn og Fjordane

Kyrkje slamavskiller

Hyllestad sentrum U1 ‐ Mekanisk ‐ HYLLESTAD KOMMUNE Hyllestad Sogn og Fjordane

Myklebustneset slamavskiller

Kvernhaugen (C+D) HØYANGER KOMMUNE Urenset Høyanger Sogn og Fjordane

Kyrkjebø ‐ utslepp B Mekanisk ‐ HØYANGER KOMMUNE Høyanger Sogn og Fjordane

(Håland) slamavskiller

Kyrkjebø ‐ utslepp D HØYANGER KOMMUNE Urenset Høyanger Sogn og Fjordane

(Austreim)

Kyrkjebø ‐ utslepp J2 Mekanisk ‐ HØYANGER KOMMUNE Høyanger Sogn og Fjordane

(Tronvik) slamavskiller

Mekanisk ‐

Vadheim ‐ utslepp G HØYANGER KOMMUNE Høyanger Sogn og Fjordane slamavskiller

Vadheim ‐ utslepp J. HØYANGER KOMMUNE Urenset Høyanger Sogn og Fjordane

VADHEIM A HØYANGER KOMMUNE Urenset Høyanger Sogn og Fjordane

VADHEIM F HØYANGER KOMMUNE Urenset Høyanger Sogn og Fjordane

Sæbø/Sæbøtangen HØYANGER KOMMUNE Urenset Høyanger Sogn og Fjordane

(F+G)

STORDALEN

Stordalen Hyttegrend Høyanger Sogn og Fjordane HYTTEGREND

Mekanisk ‐

SANDVIKA (A+B) HØYANGER KOMMUNE Høyanger Sogn og Fjordane slamavskiller

Side 7 av 11

Virksomhet Drives av Renseprinsipp Kommune Fylke

Nesheim camping & JON NESHEIM Høyanger Sogn og Fjordane hytter avløpsanlegg

ALVÆRA Mekanisk ‐ NMS DRIFT AS Høyanger Sogn og Fjordane

MISJONSSENTER slamavskiller

Mekanisk ‐

Lavik ‐ utslepp M HØYANGER KOMMUNE Høyanger Sogn og Fjordane slamavskiller

Årdal i Jøster JØLSTER KOMMUNE Biologisk Jølster Sogn og Fjordane

Hegrenes JØLSTER KOMMUNE Kjemisk‐biologisk Jølster Sogn og Fjordane

SKEI JØLSTER KOMMUNE Kjemisk‐biologisk Jølster Sogn og Fjordane

VASSENDEN JØLSTER KOMMUNE Biologisk Jølster Sogn og Fjordane

LEIKANGER KOMMUNE Mekanisk ‐

Leite (Tinghuset) Leikanger Sogn og Fjordane NÆRING OG UTVIKLING slamavskiller

Sognefjord Turisthotell Mekanisk ‐ SOGNEFJORD HOTEL AS Leikanger Sogn og Fjordane renseanlegg slamavskiller

LEIKANGER KOMMUNE

Hermansverk (E) Mekanisk ‐ sil/rist Leikanger Sogn og Fjordane NÆRING OG UTVIKLING

LEIKANGER KOMMUNE Mekanisk ‐

HANEHAUG Leikanger Sogn og Fjordane NÆRING OG UTVIKLING slamavskiller

Gaupne LUSTER KOMMUNE Urenset Luster Sogn og Fjordane

Dale (utslepp 1 Døsen) LUSTER KOMMUNE Urenset Luster Sogn og Fjordane

Gjerde camping JOSTEDAL CAMPING Mekanisk ‐ Luster Sogn og Fjordane renseanlegg Astrid Gjerde slamavskiller

Bolstad camping MAGNE HÅLIEN Luster Sogn og Fjordane renseanlegg

Mekanisk ‐

Høyheimsvik LUSTER KOMMUNE Luster Sogn og Fjordane slamavskiller

HAFSLO/SOLVORN LUSTER KOMMUNE Mekanisk ‐ sil/rist Luster Sogn og Fjordane

LUNDSHAUGEN ‐ LUSTER KOMMUNE Kjemisk‐biologisk Luster Sogn og Fjordane

JOSVANGER

DEN NORSKE Nørdstedalseter TURISTFORENING OSLO Luster Sogn og Fjordane

Turisthytte OG OMEGN

Skjolden LUSTER KOMMUNE Urenset Luster Sogn og Fjordane

Side 8 av 11

Virksomhet Drives av Renseprinsipp Kommune Fylke

Turtagrø hotel TURTAGRØ HOTEL AS Luster Sogn og Fjordane renseanlegg

Viki Fjordcamping NÆSS SVEIN ARNE Luster Sogn og Fjordane avløpsanlegg

DEN NORSKE Skogadalsbøen TURISTFORENING OSLO Luster Sogn og Fjordane

Turisthytte OG OMEGN

GRANDANE LÆRDAL KOMMUNE Mekanisk ‐ sil/rist Lærdal Sogn og Fjordane

Renseanlegg BUHAUGANE FILEFJELL Biologisk Lærdal Sogn og Fjordane

Buhaugane hyttefelt UTBYGGING AS

NAUSTDAL KOMMUNE

NAUSTDAL TETTSTAD PLAN, NÆRING OG Mekanisk ‐ sil/rist Naustdal Sogn og Fjordane TEKNISK DRIFT

SELJE KOMMUNE Mekanisk ‐

FLATRAKET Selje Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

SELJE KOMMUNE Mekanisk ‐

Leikanger ‐ utslepp U1 Selje Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

SELJE KOMMUNE

Leikanger ‐ utslepp U2 Urenset Selje Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK

SELJE KOMMUNE

Leikanger ‐ utslepp U3 Urenset Selje Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK

SELJE KOMMUNE

SELJE Mekanisk ‐ sil/rist Selje Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK

KAUPANGER U6 SOGNDAL KOMMUNE Mekanisk ‐ sil/rist Sogndal Sogn og Fjordane

Mekanisk ‐

NORNES U8 SOGNDAL KOMMUNE Sogndal Sogn og Fjordane slamavskiller

Sogndal sentrum U1 SOGNDAL KOMMUNE Mekanisk ‐ sil/rist Sogndal Sogn og Fjordane

(ny)

Mekanisk ‐

Rones Slamavskiller SOGNDAL KOMMUNE Sogndal Sogn og Fjordane slamavskiller

KJORNES Mekanisk ‐ SOGNDAL KOMMUNE Sogndal Sogn og Fjordane

(BUSTADFELTET) slamavskiller

Hardbakke tettstad SOLUND KOMMUNE Urenset Solund Sogn og Fjordane

Mekanisk ‐

Håneset SOLUND KOMMUNE Solund Sogn og Fjordane slamavskiller

Side 9 av 11

Virksomhet Drives av Renseprinsipp Kommune Fylke

STRYN KOMMUNE Mekanisk ‐

INNVIK SA3 Stryn Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

STRYN KOMMUNE Mekanisk ‐

RINDANE. OLDEN Stryn Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

SAGEHAUGEN STRYN KOMMUNE Mekanisk ‐ Stryn Sogn og Fjordane

BUSTADFELT KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

STRYN KOMMUNE Mekanisk ‐

Hestøda renseanlegg Stryn Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

STRYN KOMMUNE Mekanisk ‐

Blakset Stryn Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

STRYN KOMMUNE

LOEN TETTSTAD Mekanisk ‐ sil/rist Stryn Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK

OLDEN SA1 STRYN KOMMUNE Mekanisk ‐ Stryn Sogn og Fjordane

(MURISTRANDA) KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

RAKE HYTTEGREND Tone Mekanisk ‐

RAKE CAMPING Stryn Sogn og Fjordane Sønsterudbråten slamavskiller

STRYN KOMMUNE Mekanisk ‐

Floelva renseanlegg Stryn Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

UTVIK SA2 (BRULAND STRYN KOMMUNE Mekanisk ‐ Stryn Sogn og Fjordane

BUSTADFELT) KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

Utvik sentrum STRYN KOMMUNE Mekanisk ‐ Stryn Sogn og Fjordane renseanlegg KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

STRYN KOMMUNE

Tenden Kjemisk‐biologisk Stryn Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK

STRYN KOMMUNE Mekanisk ‐

Svarstad/Faleide Stryn Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

STRYN KOMMUNE Mekanisk ‐

STRYN SENTRUM Stryn Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

STRYN KOMMUNE Mekanisk ‐

HILDASTRANDA Stryn Sogn og Fjordane KOMMUNALTEKNIKK slamavskiller

Mekanisk ‐

VANGSNES v/ferjekaia VIK KOMMUNE Vik Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

VIK TETTSTAD VIK KOMMUNE Vik Sogn og Fjordane slamavskiller

Vik Fjellandsby VIK FJELLANDSBY AS Vik Sogn og Fjordane

RAUDEBERG VÅGSØY KOMMUNE Urenset Vågsøy Sogn og Fjordane

Side 10 av 11

Virksomhet Drives av Renseprinsipp Kommune Fylke

Raudebergstranda VÅGSØY KOMMUNE Urenset Vågsøy Sogn og Fjordane

HOLVIK VÅGSØY KOMMUNE Urenset Vågsøy Sogn og Fjordane

MÅLØY/TROLLEBØ VÅGSØY KOMMUNE Mekanisk ‐ sil/rist Vågsøy Sogn og Fjordane

Mekanisk ‐

Kapellneset VÅGSØY KOMMUNE Vågsøy Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

BRYGGJA VÅGSØY KOMMUNE Vågsøy Sogn og Fjordane slamavskiller

KVALHEIM VÅGSØY KOMMUNE Urenset Vågsøy Sogn og Fjordane

Mekanisk ‐

VÅGSVÅG VÅGSØY KOMMUNE Vågsøy Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

ALMENNINGEN VÅGSØY KOMMUNE Vågsøy Sogn og Fjordane slamavskiller

Mekanisk ‐

SKAVØYPOLLEN VÅGSØY KOMMUNE Vågsøy Sogn og Fjordane slamavskiller

ÅRDAL KOMMUNE

ØVRE ÅRDAL (FARNES) Mekanisk ‐ sil/rist Årdal Sogn og Fjordane TEKNISKE TENESTER

ÅRDAL KOMMUNE

SEIMSDALEN Mekanisk ‐ sil/rist Årdal Sogn og Fjordane TEKNISKE TENESTER

ÅRDAL KOMMUNE

ÅRDALSTANGEN 1 Mekanisk ‐ sil/rist Årdal Sogn og Fjordane TEKNISKE TENESTER

Side 11 av 11

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap. Bioøkonomi baserer seg på utnyttelse og forvaltning av biologiske ressurser fra jord og hav, fremfor en fossil økonomi som er basert på kull, olje og gass. NIBIO skal være nasjonalt ledende for utvikling av kunnskap om bioøkonomi. Gjennom forskning og kunnskapsproduksjon skal instituttet bidra til matsikkerhet, bærekraftig ressursforvaltning, innovasjon og verdiskaping innenfor verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. NIBIO er eid av Landbruks‐ og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre. Hovedkontoret er på Ås. Instituttet har flere regionale enheter og et avdelingskontor i Oslo.

Forsidefoto: NIBIO