DOCSLIB.ORG

Bestemmelser for Fiske Etter Laks, Sjøørret Og Sjørøye I Vassdrag

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bestemmelser for Fiske Etter Laks, Sjøørret Og Sjørøye I Vassdrag Bestemmelser for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag Forskriftstabell 28. mars 2012 Hele landet unntatt Nord-Troms og Finnmark; fylkesvis gjennomgang i alfabetisk rekkefølge Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L:laks Ø:sjøørret R:sjørøye Akershus Asker 009.1Z Askerelva L:01.07-30.09 Ø:01.07-30.09 Asker 008.2Z Neselva Ø:15.08-30.09 Asker 009.21X1 Sjøstrandbekken Bærum 008.Z Sandvikselva (Bærum) L:15.06-30.09 Ø:15.06-30.09 Frogn 005.312X1 Bonnbekken Frogn 005.1X1 Havsjødalsbekken Frogn 004.3X1 Odalsbekken Frogn 005.22X1 Solbuktbekken Frogn 005.3Z Årungselva Vestby 004.2X2 Emmerstadbekken Vestby 004.Z Hølenelva Vestby 004.2X3 Solbergbekken Vestby 004.2X1 Stamnesbekken Aust-Agder Arendal 019.11X1 Arsbekken Arendal 019.12Z Barbuelva Arendal 019.211X1 Flødevigbekken Arendal 019.11X3 Kjenndalsbekken Arendal 018.7Z Langangsvassdraget L:01.06-31.08 Fiske kun i hovedvassdraget. Ø:01.06-31.08 Arendal 018.72X1 Mørfjærvassdraget Arendal 019.2120X1 Nedenesbekken Arendal 019.Z Nidelva i Arendal (hele L:01.06-31.08 Døgnkvote: 2 laks. Fiske kun i hovedvassdraget. Fra vassdraget) Ø:01.06 -31.08 Eivindstad til Bøylefoss åpnes det ikke for fiske. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Arendal 019.11X2 Skottjernbekken Arendal 019.121Z Songevassdraget Grimstad 019.212Z Allemannsbekken Grimstad 019.22Z Amtedalsbekken Grimstad 900.X03 Engebekken Grimstad 019.214X1 Grefstadbekken (Grimstad) Grimstad 019.216Z Groosebekken Grimstad 019.2Z Landvikelva Grimstad 019.2ZY1 Landvikelva/Landvikbekken (sidevassdrag) Grimstad 019.2ZY3 Landvikelva/Reddalsåna (sidevassdrag) Grimstad 019.2ZY2 Landvikelva/Tyssekilbekke n (sidevassdrag) Grimstad 020.11Z Lindtveitbekken Grimstad 019.218Z Morvikbekken Grimstad 019.215X1 Moysandbekken Grimstad 900.X16 Nørholmbekken (Grimstad) Grimstad 019.2161Z Sævelibekken Lillesand 020.222Z Fjelldalselva Lillesand 020.221Z Glamslandsbekken Ø:01.08-31.08 Kun tillatt å fiske i innsjøer. Lillesand 020.1Z Grimeelv (Kaldvellelva) L:01.06-30.09 Døgnkvote 2 sjøørret. Ø:01.06 -30.09 Lillesand 020.3Z Holtvannsbekken Lillesand 020.4Z Isefjærvassdraget Lillesand 020.422Z Kvåsebekken Lillesand 020.312Z Langebekken Lillesand 020.2Z Moelva (Lillesand) Lillesand 020.311Z Steindalsbekken Lillesand 020.223Z Vallesverdelva Lillesand 020.42Z Ånavassdraget Risør 018.31X1 Askedalsbekken (Risør) Risør 018.322Z Bossvikbekken Risør 018.3Z Gjerstadelva Risør 018.512Z Gloppebekken Risør 018.321Z Hammartjennbekken Risør 018.3210X2 Kvennevikbekken Risør 018.51Z Kvernevatnsbekken Risør 018.3210X1 Vormelibekken . Tvedestrand 018.5Z Gjevingelv Tvedestrand 018.61Z Kråkvågbekken Ø:01.08-31.08 Kun tillatt å fiske i innsjøer. Tvedestrand 018.Z Vegårsvassdraget Ø:01.06-15.09 Døgnkvote: 2 sjøørret. Fiske kun i hovedvassdraget. (Storelva) Fiske ikke tillatt fra Ubergsvann til Klova. I lagstrømmen er fiske kun tillatt fra land. Tvedestrand 018.62Z Østeråbekken Buskerud Drammen 012.Z Drammenselva L:15.05-31.10 L:15.05-30.09 nedenfor Hellefoss. Ø:15.05-30.09 Ø:15.05 -31.10 nedenfor Hellefoss . I Drammenselva opp til bru for Rv 11 i N. Eiker (N 6624488, Ø 557957), er det fra og med 1. februar tillatt å fiske sjøørret . Det er tillatt å bruke r eke som agn. Drammen 012.1X1 Knivebekken Drammen 012.1X2 Tørrkoppbekken Hurum 010.32X2 Bråtebekken Hurum 011.2X2 Dalabekken (Småskjerbekken) Hurum 010.21X2 Ekraelva Hurum 010.21X1 Filtvetbekken Hurum 009.32X1 Grytnesbekken Hurum 010.1X1 Grønsandbekken Hurum 010.32X1 Kjennvikbekken (Hurum) Hurum 010.32X3 Knatvollbekken Hurum 011.1X1 Knivsvikbekken Hurum 011.2X4 Nordre Selvikbekken Hurum 010.3Z Sageneelva Hurum 011.2X1 Selvikbekken (Hurum) Hurum 010.32X4 Skjøttelvikbekken Hurum 010.1X2 Sundbybekken Hurum 011.2X3 Svalerødbekken i Hurum (Rørvikbekken) Hurum 009.3Z Sætreelva (Hurum) Kongsberg 015.ZXY1 Numedalslågen L:01.06-31.08 Døgnkvote på 2 laks og sesongkvote på 7 laks pr fisker. (strekningen i Buskerud) Ø:01.06-31.08 Det er tillatt å bruke reke som agn. Lier 011.Z Lierelva L:15.05-15.09 Ø:15.05-15.09 Røyken 009.31X1 Bestonbekken Røyken 011.2X6 Gjerdalsbekken Røyken 011.2X5 Grimsrudbekken Røyken 011.3X1 Hauganebekken Røyken 011.3X2 Hyggenbekken Røyken 009.22X1 Høvikbekken Røyken 009.2Z Nærsnesbekken Vest Røyken 009.21X3 Nærsnesbekken Øst Røyken 009.21X2 Slemmestadbekken Røyken 009.Z Åroselva L:15.05-15.09 Ø:15.05-15.09 Hordaland Bergen 061.2Z Storelva (Arna) L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Bømlo 043.2Z Åreiddalselva L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Eidfjord 050.Z Eidfjordvassdraget Ø:01.07-15.09 Eidfjordvatnet og Veig: 15.7-15.9. Bjoreio: Ikke åpnet for fiske. Tillatt å avlive oppdrettsfisk under sjøørretfisket. Eidfjord 050.3Z Erdalselva (Eidfjord) L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Eidfjord 050.4Z Simo L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Etne 041.Z Etneelva (hele vassdraget) L:15.06-15.08 Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Ø:15.06-15.08 Etne 042.3Z Fjæraelva Ø:15.07-15.09 Etne 042.4Z Mosneselva L: 01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Fitjar 044.5Z Kjærelva (inkl. Storavatnet) L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Fjell 057.2Z Fjellvassdraget L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Fusa 055.3Z Hopselva (Fusa) L:15.07-15.09 Ø:15.07-15.09 Granvin 052.1Z Granvinsvassdraget Ø:15.06-15.09 Tillatt å avlive oppdrettsfisk under sjøørretfisket. Jondal 047.2Z Jondalselva Kvam 052.5Z Flatabøelva L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Kvam 052.7AZ Fosselva (Øvsthuselva) (sideelv til Steinsdalselvi) Kvam 053.4Z Mundheimselvi Kvam 052.7Z Steinsdalselva og Movatnet (Kvam) Kvam 053.2Z Strandadalselva (Bruelva i Strandebarm) Kvam 052.8Z Tørvikelva L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Kvam 052.6Z Øysteseelva Kvinnherad 046.32Z Austrepollelva Kvinnherad 042.Z Blåelva L:15.07-15.09 Ø:15.07-15.09 Kvinnherad 046.3Z Bondhuselva L:15.06-15.09 Kvinnherad 045.32Z Guddalselva L:01.07-15.09 Kvinnherad 045.31Z Omvikelva L:15.07-15.09 Ø:15.07-15.09 Kvinnherad 045.4Z Rosendalselvane (Hattebergsvassdraget) Kvinnherad 045.2Z Uskedalselva L:15.06-15.09 Ø:15.06-15.09 Kvinnherad 046.1Z Æneselva L:15.06-15.09 Kvinnherad 046.4Z Øyreselva Kvinnherad 042.61Z Åkraelva L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Lindås 064.7Z Eikangervassdraget L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Lindås 064.5Z Eikefetelvi L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Lindås 065.1Z Festevassdraget L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Lindås 065.21Z Fiskesetvassdraget L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Lindås 065.7Z Nordre Kvingovassdraget L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Lindås 064.4Z Romarheimselva L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Lindås 065.4X1 Storelva (Natås) L:15.06-15.09 Ø:15.06-15.09 Masfjorden 067.1Z Andvikelv L:15.07-15.09 Ø:15.07 -15.09 Masfjorden 067.6Z Frøysetelva L:15.06-31.08 Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Ø:15.06-31.08 Masfjorden 067.2Z Haugsdalselva L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Masfjorden 067.4Z Hopevassdraget L:15.07-15.09 (Masfjorden) Ø:15.07-15.09 Masfjorden 067.3Z Matreelva L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Modalen 064.Z Modalselva L:15.07-15.09 Ø:15.07-15.09 Odda 048.Z Opo Ø:01.07-31.08 Tillatt å avlive oppdrettsfisk under sjøørretfisket. Os 055.6Z Lønningdalselva L:01.08-15.09 Ø:01.08-15.09 Os 055.7Z Oselva (Os) L:15.07-15.09 Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Ø:15.07-15.09 Osterøy 060.4Z Loneelva (Osterøy) L:15.06-15.09 Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Ø:15.06-15.09 Samnanger 055.Z Tysseelva Stord 044.3Z Frugardselva (Ådlandsvassdraget) Sveio 041.1Z Fjonselva L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Ullensvang 050.1Z Kinso Ulvik 051.1Z Austdøla L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Ulvik 051.2Z Norddøla L:01.07-15.09 Ø:01.07-15.09 Vaksdal 061.Z Daleelva (Vaksdal) L:01.07-15.09 Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Tillatt (Bergsdalsvassdraget) Ø:01.07-30.09 å avlive oppdrettsfisk under sjøørretfisket. Vaksdal 063.Z Ekso Ø:01.07-15.09 Tillatt å avlive oppdrettsfisk under sjøørretfisket. Voss 062.ZXY1 Vossovassdraget Ø:Det er tillatt å fiske sjøørret i Vosso ovenfor (hovedstreng) Evangervatnet 15. juli til 31. august. Voss 062.ZY1 Vosso/Teigdalselva Ø:15.07-15.09 (sidevassdrag) Møre og Romsdal Aukra 106.42Z Eikremselva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aukra 106.44Z Hjertvikelva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aukra 106.45Z Horremselva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aukra 106.43Z Nerbøelva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aukra 106.46Z Røaelva L:01.06-15.07 Ø:01.06-15.07 Aukra 106.47Z Sporsheimselva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aukra 106.41Z Sæterelva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aure 113.8Z Aureelva (Aure) L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aure 113.71Z Bjørlingelva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aure 116.2Z Gjelavassdraget L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aure 114.32Z Jørgenvågelva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aure 116.6Z Ledalsvassdraget L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aure 114.33Z Linnvågvassdraget L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aure 114.212Z Solskjelelva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aure 114.31Z Storelva (Tustna) L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aure 113.6Z Todalselva (Aure) L:15.06 -15.08 Ø:15.06 -15.08 Aure 113.72Z Torsetelva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aure 114.1Z Vinsterneselva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Aure 114.12Z Vågoselva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Averøy 110.33Z Bae-elva L:15.06-31.07 Ø:15.06-31.07 Averøy 110.3Z Bådalselva L:15.06-31.07 Ø:15.06-31.07 Averøy 110.21Z Steinsvikelva (Averøy) L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Averøy 110.32Z Utheimselva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Averøy 110.22Z Åelva (Averøy) L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Eide 108.22Z Kjølabekken L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Eide 108.1Z Lyngstadvassdraget L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Eide 108.221Z Vassgårdselva L:15.06-31.07 Ø:15.06-31.07 Eide 108.2Z Vågsbøelva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Eide 108.222Z Ådalselva L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07 Fræna 107.321Z Dalaelva (Fræna) L:15.06-15.07 Ø:15.06-15.07
Load more

Recommended publications
  • Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn
    «MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten.
    [Show full text]
  • Vannkvalitet I 26 Utvalgte Vassdrag (Rådgivende Biologer AS, Rapport
    Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. 436 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. FORFATTERE: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund Cand. scient. Erling Brekke OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelingen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Oktober 1999 Oktober 1999- mai 2000 10. juni 2000 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 436 115 ISBN 82-7658- 288-5 RAPPORT SAMMENDRAG: Rapporten inneholder en skjematisk beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag i Hordaland. Kart over vassdraget og dybdekart over innsjøene er presentert, samt en kort omtale av berggrunn, morfologiske data, vannkvalitet, eventuell utvikling og oppsummering av gjennomførte undersøkelser. Vannkvaliteten er klassifisert i henhold til SFT sitt klassifikasjonssystem pr. 1997, slik at både gamle og nye måleresultat er gjort direkte sammenlignbare. EMNEORD: -Hordaland -Vassdrag -Vannkvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 www.bgnett.no/ ~rb Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 E-post: [email protected] -1- FORORD Rådgivende Biologer AS. har på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling laget en kortfattet oppsummering av forholdene i de største / best undersøkte vassdragene i Hordaland (se figur 1 og innholdsfortegnelse på side 3). Rapporten utgjør et skjematisk og oversiktlig oppslagsverk over 26 vassdrag i Hordaland. I rapporten finnes opplysninger om vassdragenes morfologi, vannkvalitet og aktuelle problemstillinger. En oppdatert litteraturliste for hvert enkelt vassdrag viser til aktuelle rapporter dersom en søker mer detaljerte opplysninger. Det er ikke utført nye prøvetakinger i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Omtalen av de enkelte vassdragene vil derfor variere avhengig av hvilke type undersøkelser som foreligger.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Bergsdalen Og Kvamsfjella
    Fra Voss til Hardanger BERGSDALEN OG KVAMSFJELLA Naturopplevelser for livet PB 1 KNUT LANGELAND SVEINUNG KLYVE Stemning fra Bergsdalsfjellene. Utsikt over Småbrekke i Bergsdalen. Vakkert og variert Bergsdals- og Kvamsfjella definerer vi her som området mellom Vaksdal og Bulken (E16/Bergensbanen), Kvamskogen (Rv7) og Hardangerfjorden. Bergsdalsfjellene ligger i hovedsak i Vaksdal og Voss, mens fjellene mot vest ligger i Kvam. HELGE SUNDE BENGT ARNE JOHANNESSEN BENGT VESTLANDSNATUR.COM Fjellsmelle. Fugladalsselet Disse fjellene har fra gammelt av vært brukt ker steinkirke. Herfra starter turen til Høgabu. transportmuligheter om man innretter seg noe. len. Området er rikt på kulturminner og gamle flatt høyfjell og ned mot Hardangerfjorden og Fugle- og dyrelivet til beite og friluftsliv, og stadig flere oppsøker Lenger oppe, fra Småbrekke, går en gammel I Bergsdalen pr 2011 er det 300-400 privat- ferdselsveier, der er fine topper man kan Sørfjorden (Vaksdal kommune). dette varierte og godt tilrettelagte turområdet, militærvei over til Kvittingen i Samnanger. hytter, det sier sitt om områdets popularitet bestige, og mange støler det er trivelig å sette Vil man bruke bil og gå rundturer, mangler Dyrelivet i Bergsdalen er variert, og du kan med åpne hytter for alle som vil på tur. for friluftsliv. Samtidig er der ingen tette hyt- seg ned ved og ta en pause. Alle stølene har det heller ikke på muligheter. Det er mange bl.a. møte reinsdyr (tamrein), hjort, hare, Høyestliggende gård i Bergsdalen er Rødland tebyer, her er man «på hytten» i tradisjonell sin historie. På fellesturer med Bergen eller kombinasjonsmuligheter fra de lette turene røyskatt, lemen, mus og rev på dine turer Bergsdalen når du etter halvannen times reise (545 moh.).
    [Show full text]
  • Verneplan for Ursvatnet Etterseterbekken Oksbåsen Og
    + Verneplan for skog – frivillig vern Høring av forslag om vern av fire områder i tre kommuner i Nordland Miljøvernavdelinga Rapportnummer/år Foto: Forsidebilde: Ingvild Gabrielsen/Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Forord Innholdsfortegnelse Oppsummering .................................................................................... 4 1 Innledning ...................................................................................... 4 2 Lovgrunnlag .................................................................................... 5 3 Verneplanposessen ........................................................................ 6 3.1 Generelt ............................................................................................................................................ 6 3.2 Naturfaglige registreringer ............................................................................................................. 7 3.3 Oppstart av verneplanarbeidet ..................................................................................................... 7 3.4 Saksbehandling ................................................................................................................................ 9 3.5 Verneplanens omfang ................................................................................................................... 10 3.6 Konsekvenser av verneforslagene ............................................................................................... 11 3.6.1 Skogbruk ....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetting Av Naturtypar I Voss
    Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Voss Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 7/2005 Foto på framsida, frå toppen (foto Bjørn Moe): 1) Granskog i Tjørnabrekkene (Lok. 47), 2) Rekvesøyane naturreservat ved Vangsvatnet, 3) Høgstaudar i Kvassdalen: kvitblad- tistel, mjødurt, vendelrot, engsyre, 4) Rasmark under vestsida av Skåndalshorgi (Lok. 48), 5) Blomstereng med blåklokke, gul- maure og kvitmaure, 6) Kvassdalen. Ansvarlege institusjonar og finansiering Rapport nr: Voss kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 7/2005 Tittel: ISBN-10: 82-8060-046-9 Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Voss ISBN-13: 978-82-8060-046-2 ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 89 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Gunnar Bergo, kommunalsjef for utvikling 05.05.2005 Samandrag: Eit utval av naturtypar i Voss kommune er kartlagt og verdisett i samsvar med DN-handbok 13 ”Kart- legging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold”, utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i 1999. Denne rapporten presenterer resultata frå dette arbeidet, som i hovudsak er basert på eige felt- arbeid i 2002 og 2003. I Voss kommune er det registrert 25 av dei 56 naturtypane som er skildra i DN-handboka. Alle dei sju hovudnaturtypane er registrert. 98 lokalitetar er kartlagt med totalt 118 naturtypeeiningar (nokre lokali- tetar inneheld meir enn ein naturtype). Skog er den hovudnaturtypen som har flest registrerte lokalite- tar. Kalkrike område i fjellet dekker størst areal, men innanfor dei litt store avgrensa områda er ikkje den kalkkrevjande vegetasjonen samanhengande, men førekjem på stader med gunstig lokalklima og topografi.
    [Show full text]
  • Presentasjon Voss 18062020
    FORPROSJEKT SIKRINGSTILTAK VOSSOVASSDRAGET Presentasjon av forprosjektet og Vegen vidare Siss-May Edvardsen Hallvard Berg fung.regionsjef seksjonssjef Sweco Norge AS Prosjektleiar Nils Andreas Loland Hydraulikk Samuel Vingerhagen Multiconsult AS Nils Roar Sælthun NVE Seksjonsleiar Hallvard Berg Prosjektleiar Eirik Traae Prosjektleiar Siss-May Edvardsen Vangsvatnet – Bulken vasstander 1918 1983 2014, 2015, 2018 1989 Vangskyrkja 1743: «man kunne ro i båt til alteret» 1743 1719 1745 1790 1865-66 1991 senking senking av utløpet av utløpet Agenda Sweco FlaumsonekartVoss og Evanger Hydrologi og hydraulikk Silingsrapport Forprosjekt Multiconsult Nyttevurdering NVE Vegen vidare Spørsmål og diskusjon Forprosjekt Vossovassdraget Hydrologi Laserscanna botntopografi Modelloppsett HecRas og RiverFlow 2D Vannlinjenotat og Flomsonekart Ingeniørgeologi og Hydrauliske simuleringar av tunnelalternativ Hydrogeologi og Geoteknikk Konstruksjon, kulturminner, veg og landskap Silingsrapport og Forprosjektrapport LNA1 HYDROLOGI OG HYDRAULIKK 6 2020-06-18 Lysbilde 6 LNA1 Loland, Nils Andreas; 16.06.2020 Flomsonekart • Evanger • Voss 7 2020-06-18 14,7 51,0 53,3 Flomscenarioer • Flommen i 2014 er brukt som referanseflom • Flommene i 2005 er to andre flomscenarioer 2005 sep. 2005 nov. 2014 Raudalselvi [m3/s] 770 450 780 Strandaelvi [m3/s] 320 220 320 Utløp Bulken [m3/s] 560 520 810 Utløp [m3/s] 1300 1300 1400 Evangervatn 12 2020-06-18 Hydraulisk modell 17 2020-06-18 Hydraulisk modell • Flomscenarionene legges inn i modell • Avløpskurver for vannene. 18 2020-06-18 LNA1 SILINGSRAPPORT FORPROSJEKT 19 2020-06-18 Lysbilde 19 LNA1 Loland, Nils Andreas; 16.06.2020 Silingsrapporten. • Målsetting: velge de beste flomsikringsalterantivene til forprosjektet. Ett alternativ som beholder vannet i Vassdraget (VIV) og et alternativ som tar vannet ut av Vassdraget (VUV) • Premisser: – Q200 – klima.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Vannforvaltning I Vannregion Nordland Og Jan Mayen (2016-2021)
    Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016-2021) 1 Hjemmeside: www.vannportalen.no/nordland Vedtatt av Nordland fylkesting dato og saksnummer. Vannregionmyndigheten i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Epost: [email protected] 2 Forord 3 Sammendrag Hovedmålsettingen med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen er utarbeidet i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) og plan og bygningsloven (pbl) kap 8. Planen skal rulleres hvert 6. år og danner grunnlag for en systematisk og helhetlig vannforvaltning. Planen setter miljømål for alle vannforekomstene i fylket. Målene vil være styrende for videre forvaltning. Den geografiske avgrensingen er Nordland fylke med justeringer mot Troms og Trøndelag da vannregionen er definert av nedbørsfelt og ikke administrative grenser. I tillegg er Nordland en internasjonal vannregion. Det innebærer at deler vannregioner på svensk side inngår i planarbeidet. Fylkestinget i Nordland skal imidlertid kun fatte vedtak om det vannet som er innen norsk territorium. Jan Mayen inngår også i vannregionen. Dette er norsk territorium, men uten fastboende gjelder ikke plan- og bygningsloven så fylkestinget har ingen vedtaksmyndighet her. Forvaltningsplanen gjelder for 2016-2021 bygger på en rullering av Forvaltningsplan for vannregion Nordland (2010-2015) som ble vedtatt av Fylkestinget i Nordland i 2009. Denne planen omhandler kun vannområde Ranfjorden og inngikk i en nasjonal frivillig pilotfase. Planfasen fra 2016-2021 er den første Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Avtalen bygger på EUs vanndirektiv som gjennomføres i hele Europa etter samme tidsskjema.
    [Show full text]
  • Kulturminneplan Voss
    Kommunedelplan for kulturminne i Voss 2004-2007 1 INNHALD 1. Plangrunnlag……………………………………………………………………………3 1.1. Kulturminne - ein ikkje-fornybar ressurs! ...................................................................... 4 1.2. Juridisk plangrunnlag ..................................................................................................... 4 1.3. Planperiode ..................................................................................................................... 4 1.4. Planarbeidet .................................................................................................................... 4 2. Mål for kulturminneplanen ................................................................................................. 5 3. Rammer for arbeidet ............................................................................................................... 5 3.1. Kvifor verne kulturminne og kulturmiljø? ...................................................................... 5 3.2. Verkemidlar for forvaltning og vern ............................................................................... 6 3.3. Omgrep nytta i planen ..................................................................................................... 9 4. Metode for vurdering av verneverdi .................................................................................... 11 4.1 Verdivurderingar ............................................................................................................ 11 4.2. Vernekategoriar ............................................................................................................
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Krav Om Vilkårsrevisjon for Modalsvassdraget, Eksingedalsvassdraget, Teigdalsvassdraget Og Bergsdalsvassdraget Med Torfinnsvatnet
    Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 0304 OSLO Voss, 05. juni 2019. Krav om vilkårsrevisjon for Modalsvassdraget, Eksingedalsvassdraget, Teigdalsvassdraget og Bergsdalsvassdraget med Torfinnsvatnet Kommunane Voss, Vaksdal, Modalen, Vik og Kvam herad fremjar krav om revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringane i Modalsvassdraget, Eksingedalsvassdraget, Teigdals- vassdraget og Bergsdalsvassdraget med Torfinnsvatnet. NVE varsla kommunane 11. januar om innkomne krav om vilkårsrevisjon for Torfinnsvassdraget med Bergsdalsvassdraget og om tilsvarande krav om revisjon i Eksingedalsvassdraget og Teigdalsvassdraget, samt koordinering med Steinsland/Modalsvassdraget. Voss kommune svarte 23. mars 2019, på vegne av kommunane Vaksdal, Modalen, Vik og Kvam herad, at kommunane ynskjer å koordinere krava om vilkårsrevisjon for vassdraga knytt til Evanger kraftverk og Vosso. Høyanger kommune ynskjer ikkje å fremje krav om revisjon. NVE har seinare spesifisert at dei ynskjer å sjå alle reguleringane i kvart av vassdraga samla, og få vurdert vilkåra også for dei reguleringane som ikkje rører Vossovassdraget direkte. Det gjeld dermed også heile Bergsdalsvassdraget, nedste delar av Eksingedalsvassdraget og Modalsvassdraget. Det omfattar i hovudsak BKK sine konsesjonar, men og Voss Energi sin konsesjon for overføring av Torfinnsvatnet til Bergsdalsvassdraget. Det har og vore god kontakt med BKK Produksjon AS i hele prosessen. Kommunane har hatt desse konsesjonane på høyring lokalt, og innspela frå ulike høyringspartar er i stor grad
    [Show full text]
  • Tiltaksprogram for Vassregion Hordaland 2016
    21. Oktober 2015 2016-2021 Tiltaksprogram for vassregion Hordaland Etter vassforskrifta og plan- og bygningslova 1 Hordaland fylkeskommune, Bakgrunn: Forskrift om rammer for vassforvaltninga Pb. 7900, 5020 BERGEN (vassforskrifta) trådde i kraft 1. januar 2007 og innførte EUs vassrammedirektiv i norsk E-post: [email protected] forvaltning. Vassforskrifta er ei økologiforskrift, og stiller nokre tydelege og nye krav: • all vassforvalting skal samordnast på tvers av alle sektorar som forvaltar vatn (økosystemtankegang). • alt vatn skal forvaltast innan sitt Heimeside: www.vannportalen.no/hordaland nedslagsfelt. Facebook: • alt vatn skal ha minst god økologisk www.facebook.com/vassregion.hordaland tilstand. • alt vatn skal ha minst god kjemisk tilstand. • samfunnsnytte skal vurderast kontinuerleg. Eventuelle spørsmål kan rettast til: Det skal utarbeidast regionale planar etter Sølve Sondbø, prosjektleiar for vassregion plan- og bygningslova for forvalting av vatn Hordaland, Hordaland fylkeskommune, e-post: kvart 6. år (forvaltingsplan). Hensikta med ein [email protected], tlf 900 75 325. regional vassforvaltingsplan er å gje ei enkel og oversiktleg framstilling av korleis vi ønskjer Dokument, fråsegn m.m. ligg også på å forvalte vassmiljøet og vassressursane i vassregion Hordaland si heimeside: vassregionen på lang sikt og i alle sektorar, slik www.vannportalen.no/hordaland at vi når målet med vassforskrifta. Alle berørte mynde er forplikta til å følgje opp ved å leggje Forside Hesjesdalsfossen, planen til grunn for si planlegging og foto: Sølve
    [Show full text]