DOCSLIB.ORG

Innst. S. Nr. 176 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunalkomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. S. Nr. 176 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunalkomiteen Innst. S. nr. 176 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen St.meld. nr. 8 (2003-2004) Innstilling fra kommunalkomiteen om rikt mang- nale markeder. Fremdeles er næringslivet i stor grad fold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord- råstofforientert. Basisnæringene fiskeri, landbruk og Troms reindrift er fortsatt viktige grunnlag for dagens bosettingsmønster. Den økte petroleumsaktiviteten i regionen byr på store nye muligheter, men også store Til Stortinget utfordringer når det gjelder sjøsikkerhet og oljevern- beredskap. 1. INNLEDNING Finnmark og Nord-Troms er derfor en region som er følsom for endringer i naturgrunnlag, miljø, markeder 1.1 Sammendrag og utenrikspolitiske hendelser. Både for innbyggerne i I stortingsmeldingen om tiltakssonen i Finnmark og tiltakssonen og for nasjonen Norge er det viktig å Nord-Troms gir Regjeringen en vurdering av virkemid- bevare særpreget og utvikle det rike mangfoldet som er lene i tiltakssonen i forhold til målene for virkemiddel- representert i regionen. bruken og aktuelle utviklingstrekk. Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms ble eta- Bakgrunnen for meldingsarbeidet er bl.a. et anmod- blert våren 1990 basert på et forslag fra Syse-regjerin- ningsvedtak i Stortinget fra våren 2001 om å legge gen. Tiltakssonen bestod av langsiktige virkemidler fram en gjennomgang av erfaringene med tiltakssonen rettet mot både bedrifter og personer. og samtidig vurdere omlegginger og mulige utvidelser. I løpet av perioden tiltakssonen har eksistert har det I Sem-erklæringen la Regjeringen opp til å videreføre vært visse justeringer av virkemidlene. I 2003 omfatter og evaluere tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms tiltakene: og særlig styrke de personrettede tiltakene. I redegjø- relsen om regional- og distriktspolitikken fra våren – Fritak for arbeidsgiveravgift. 2002 ble det også pekt på at Regjeringen vil styrke til- – Nedskrivning av studielån med inntil 10 pst. av takssonen for Finnmark og Nord-Troms, og gjennomgå opprinnelig lånegrunnlag, likevel begrenset oppad virkemiddelbruken. til 16 500 kroner per år. Tiltakssonen dekker området som ligger lengst nord – Fritak for elavgift på forbruk. Fritaket utgjør 9,5 og øst i landet. Regionens geografiske beliggenhet ved øre per kWh og kommer i tillegg til at hele Nord- Barentshavet og med grenser mot Russland og EU- Norge er fritatt for mva. på elektrisk kraft. landene Finland og Sverige gjør at Finnmark og Nord- – Reduksjon i personbeskatningen. Skatteytere i Troms har en særstilling i Norge og Europa. Barents- området gis et særskilt fradrag på henholdsvis regionen er hovedområdet for den samiske befolknin- 15 000/30 000 kroner i alminnelig inntekt i gen. Regionen er også et møte- og bosted for mange klasse 1 og klasse 2. Skattesatsen på alminnelig kulturer: Norsk, samisk, kvensk/finsk og de siste årene inntekt er 3,5 prosentpoeng lavere enn landet for også russisk, samt innvandrere fra andre verdensdeler. øvrig, og det beregnes en lavere toppskatt. For per- Norges forhold til Russland vil fortsatt være av soninntekter mellom 340 700 og 872 000 kroner er avgjørende betydning for vår sikkerhetspolitiske situa- toppskatten 9,5 pst., mens den for resten av landet sjon. er 13,5 pst. Historisk har næringslivet i Finnmark og Nord- – Økt barnetrygd som gis som et eget tillegg med Troms i stor grad vært basert på utnyttelse av rike 3 792 kroner per barn per år (det såkalte "finn- naturressurser og eksport av produkter til internasjo- markstillegget"). 2 Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 – Lønnstilskudd til førskolelærere på 20 000 kroner dagens bosettingsmønster. Finnmark og Nord-Troms per år, om lag 1,5 mill. kroner samlet per år. er en region som er følsom for endringer i naturgrunn- lag, miljø, markeder og utenrikspolitiske hendelser. Møreforsking gjennomførte i 2001-2002 en strate- Både for innbyggerne i tiltakssonen og for nasjonen gisk analyse av innsatsen i tiltakssonen, på oppdrag fra Norge er det viktig å bevare særpreget og utvikle det Kommunal- og regionaldepartementet. Denne analy- rike mangfoldet som er representert i regionen. sen, samt en tidligere evaluering og en utredning som er gjennomført av NIBR-Alta og Norut-Samfunns- forskning, utgjør en viktig del av grunnlagsmaterialet 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG for stortingsmeldingen. UTVIKLINGSTREKK I TILTAKSSONEN Rapporten fra Møreforsking ble sendt på høring høs- 2.1 Sammendrag ten 2002 til bl.a. Sametinget, kommunene i tiltaks- sonen, Finnmark og Troms fylkeskommuner og Tiltakssonen er en virkemiddelsone med store næringsorganisasjonene. Alle som svarte på høringen interne forskjeller når det gjelder regionale utviklings- var positive til virkemidlene i tiltakssonen. På bak- indikatorer som befolkningsutvikling, næringsstruktur, grunn av Møreforskings analyse, som tyder på at det arbeidsledighet og utdanningsnivå. For å få fram disse kan bli vanskeligere å opprettholde bosettingen fram- forskjellene i beskrivelsen er tiltakssonen inndelt i 4 over, la høringsuttalelsene vekt på at virkemidlene delområder: burde styrkes, og da spesielt de næringsrettede virke- – Nord-Troms er kommunene Karlsøy, Lyngen, midlene. Storfjord, Gaivuotna-Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. 1.2 Komiteens merknader – Senterkommunene er kommunene Alta, Hammer- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- fest, Vadsø og Sør-Varanger. partiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Rei- – Indre Finnmark er kommunene Guovdageaidnu- dar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Kautokeino, Porsanger, Kárájokha-Karasjok, og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Deatnu-Tana, Unjárga-Nesseby. Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari – Kyst-Finnmark er kommunene Loppa, Hasvik, Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Måsøy, Kvalsund, Nordkapp, Lebesby, Gamvik, Torbjørn Andersen og Robert Eriksson, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø. fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kriste- Inndelingen av Finnmark er den samme inndelingen lig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og som fylkesplanen for Finnmark benytter. Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lede- ren Magnhild Meltveit Kleppa, viser til stor- 2.1.1 Bosettingsmønster tingsmeldingen der Regjeringen gir en vurdering av Bosettingsmønsteret i Finnmark er preget av punkt- virkemidlene i tiltakssonen i forhold til målene for vir- bosetting, med forholdsvis små tettsteder og store kemiddelbruken og aktuelle utviklingstrekk, jf. Stor- avstander mellom hvert tettsted. Bosettingsmønsteret i tingets anmodningsvedtak av 15. juni 2001. Nord-Troms er mer spredt enn i Finnmark. Bare en Komiteen vil understreke at Finnmark og Nord- fjerdedel av befolkningen er bosatt i tettsteder. Med Troms, på grunn av sin geografiske beliggenhet ved unntak av Gáivuotna-Kåfjord og til en viss grad Nord- Barentshavet og med grenser mot Russland og EU-lan- reisa, er all bosetting kystbasert. dene Finland og Sverige, har en særstilling i Norge og I 2002 bodde i underkant av 93 000 personer i de 26 Europa. Barentsregionen er hovedområdet for den kommunene i tiltakssonen. Tiltakssonen dekker et samiske befolkningen. Finnmark og Nord-Troms er 2 2 også et møte- og bosted for mange kulturer; norsk, areal på 59 000 km . Dette gir 1,7 innbygger per km , 2 samisk, kvensk/finsk, russisk, samt innvandring fra mot 14,5 innbygger per km for Norge. andre verdensdeler. De store avstandene mellom kommunesentrene i Komiteen viser til at regionen har vært et viktig Finnmark gjør at dagpendling er lite aktuelt i fylket. sikkerhetspolitisk område der Norges forhold til Russ- I deler av Nord-Troms er pendling et alternativ til land har hatt avgjørende betydning for utviklingstrek- jobb i det lokale arbeidsmarkedet. kene. Komiteen viser til at den sikkerhetspolitiske utviklingen i nordregionen er positiv. For Norge er det 2.1.2 Befolkningsutvikling fortsatt viktig å bidra til en stabil og forutsigbar sikker- 2.1.2.1 ENDRINGER I FOLKETALL hetspolitisk utvikling i området. Mellom 1990 og 2002 falt folketallet i tiltakssonen Komiteen viser til at i et historisk perspektiv har med 1,9 pst., mens det økte med 6,4 pst. i hele landet. næringslivet i Finnmark og Nord-Troms i stor grad Hele reduksjonen kom etter 1995. Folketallet økte noe vært basert på utnyttelse av rike naturressurser og i første halvdel av 1990-tallet. Kystkommunene i Finn- eksport av produkter til internasjonale markeder. Frem- mark har hatt den største befolkningsnedgangen. Der- deles er næringslivet i stor grad råstofforientert. etter kommer Nord-Troms. Senterkommunene har Komiteen har merket seg at basisnæringene fiskeri, samlet hatt vekst. Vel 45 pst. av befolkningen i tiltaks- landbruk og reindrift fortsatt er viktige grunnlag for sonen bor i en av de fire senterkommunene. I stor grad Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 3 er det Alta som står for veksten. Folketallet i Indre setting har økt, mens privat sysselsetting har blitt redu- Finnmark har vært stabilt i perioden. sert i tiltakssonen i løpet av 1990-tallet. Finnmark har en høyere sysselsettingsprosent for kvinner enn lands- 2.1.2.2 KJØNNSBALANSE OG ALDERSFORDELING gjennomsnittet. Andelen kvinner i forhold til menn er lavere i tiltaks- sonen enn i resten av landet. Men kommunene i Nord- 2.1.3.2 NÆRINGS- OG BEDRIFTSSTRUKTUR Troms og Kyst-Finnmark har flere eldre enn landsgjen- En stor andel av de sysselsatte i tiltakssonen arbeider nomsnittet. Tiltakssonen har en relativt ung befolkning i ressursbaserte næringer og i kommunesektoren, sett i sammenlignet med resten av landet. Kommunene med forhold til resten av landet. Andelen sysselsatte i de størst folketallsnedgang har høyest andel med personer "nye" næringene
Load more

Recommended publications
  • Innst. O. Nr. 55
    Innst. O. nr. 55 (2001-2002) Innstilling fra kommunalkomiteen om midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere ved Arbeidsforskningsinstituttet Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG av omstillingsprosessen. Dersom det er påløpt en for- Med forbehold om Stortingets samtykke har Ar- pliktelse på omdannelsestidspunktet vil dette hensyn- beids- og administrasjonsdepartementet besluttet at tas i åpningsbalansen. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal omgjøres fra forvaltningsorgan til aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2002. Spørsmålet om omgjøring er lagt fram i 2. KOMITEENS MERKNADER St.prp. nr. 57 (2001-2002). Komiteen, medlemmene fra Arbei- Dette innebærer at arbeidstakerne går fra tjeneste- derpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, mannslovens virkeområde til arbeidsmiljølovens. I Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pe- den forbindelse fremmes det forslag om at de ansatte dersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter ved AFI skal få beholde fortrinnsrett til statlig stilling Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og og rett til ventelønn i samsvar med tjenestemannslo- Kari Lise Holmberg, fra Fremskritts- ven § 13 nr. 2 til nr. 6 for en periode på tre år fra om- partiet, Torbjørn Andersen og Per danningen. Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Bestemmelsene etter dette lovforslaget vil ikke Karin Andersen og Heikki Holmås, fra innskrenke de rettigheter som de ansatte har etter ar- Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun beidsmiljøloven § 60 nr. 2 og § 67. Det presiseres at Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpar- ordningen er en overgangsordning og at den begrenses tiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, til å gjelde for de ansatte som følger med virksomhe- støtter forslaget om at de ansatte i en tre års periode fra ten i omdanningsprosessen.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • Politiske Partiers Dagsorden, Tolkningsrammer Og Retoriske Virkemidler
    POLITISKE PARTIERS DAGSORDEN, TOLKNINGSRAMMER OG RETORISKE VIRKEMIDLER En komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget 2007 Masteroppgave i medievitenskap Stig Kringen Institutt for medier og kommunikasjon Universitetet i Oslo Vår 2008 SAMMENDRAG: Hvordan anvender politiske partier egne medier i forbindelse med valg? I denne masteroppgaven utføres en komparativ analyse av Høyre og Fremskrittspartiets intern informasjon i forkant av kommunevalget i 2007. Med intern informasjon menes i denne sammenheng Høyre og Fremskrittspartiets medlemsblader og nettsteder. Analysen er basert på partienes tre siste medlemsblader før valget og nyhetsoppdateringene ved partienes respektive nettsteder fjorten dager før valgdagen. Oppgaven har tre problemstillinger, der vi først spør hvilke saker partiene prioriterer i sine egne informasjonskanaler forut for valget og deretter hvilke tolkningsrammer og retoriske virkemidler de anvender. Analysen viser en tendens til at Høyre driver valgkamp på egen politikk i større grad enn FrP. Høyre viser også til mer detaljerte løsningsforslag i sin politiske formidling enn FrP. Begge partiene benytter seg av det retoriske bevismiddelet patos i egne medier, men på forskjellige måter. Høyre ved medlidenhet, mens FrP fremviser en mer direkte form for patos. FrP trekker i klart større grad enn Høyre inn utenforstående personer i sin nyhetsformidling. Blant annet brukes kjendiser og den vanlige mann og kvinne til å bygge opp om partiets politikk. FrP anvender også i langt større grad enn Høyre det retoriske argumentasjonsmønsteret topoi. ABSTRACT: How do political parties use their own information channels before elections? This paper contains a comparative analysis between the two Norwegian political parties Høyre and Fremskrittspartiet’s (FrP) intern information before the elections in 2007.
    [Show full text]
  • 2325 S 2004–2005 2005 Møte Tirsdag Den 24. Mai Kl
    Forhandlinger i Stortinget nr. 157 2005 24. mai – Interp. fra repr. Hogsnes om i hvilken grad virkemidler som friere brukervalg, 2325 brukermedvirkning og konkurranseutsetting kan heve kvaliteten på offentlige tjenester Møte tirsdag den 24. mai kl. 10 Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. President: K a r i L i s e Ho l m b e r g 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: Dagsorden (nr. 81): For Akershus fylke: Maria Hoff 1. Interpellasjon fra representanten Hans Kristian Hogs- For Hordaland fylke: Kari Sørheim og Jan Koløy nes til kommunal- og regionalministeren: For Oslo: Brit I. H. Andreassen «Kommunene her i landet har ansvaret for å gi inn- For Sør-Trøndelag fylke: Anne Kathrine Slungård byggerne kvalitetsmessig gode tjenester på områder 3. Anne Kathrine Slungård innvelges i Lagtinget for den som for eksempel barnehage, skole og helse og om- tid hun møter for representanten Michael Momyr. sorg. Innbyggerne stiller høye krav til kommunal tje- nesteyting. Vi forventer frihet til å velge mellom for- Presidenten: Maria Hoff, Kari Sørheim, Jan Koløy, skjellige tilbydere av tjenester. Dette skaper bredde, Brit I. H. Andreassen og Anne Kathrine Slungård er til kvalitet og mangfold i tjenestene. Gammeldags tan- stede og vil ta sete. kegang har imidlertid nektet å akseptere at enkelt- Representanten Karin Andersen vil framsette et privat mennesker også har ulike ønsker og behov i møtet forslag. med de offentlige tjenestene. Regjeringen har som ut- talt mål å gi innbyggerne større valgfrihet og bruker- Karin Andersen (SV) [10:05:23]: På vegne av re- medvirkning på de tjenester det offentlige har ansva- presentantene Bjørn Jacobsen, Audun Bjørlo Lysbakken ret for.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 79 S 2004–2005 2004 1161 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 79 2004 15. des. – Dagsorden 1161 Møte onsdag den 15. desember kl. 10 10. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringar av løyvingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda President: J ø r g e n K o s m o for 2004 under Arbeids- og sosialdepartementet (Innst. S. nr. 77 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004- Dagsorden (nr. 31): 2005) kap. 630, 634, 642, 2541, 2543, 3630, 3634, 1. Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på 3635, 3640, 3642 og 5705) statsbudsjettet for 2005, kapittel under Kommunal- 11. Innstilling frå sosialkomiteen om endringar av løy- og regionaldepartementet og Arbeids- og sosialde- vingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda for partementet (rammeområda 6 og 7) 2004 under Arbeids- og sosialdepartementet (Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (Innst. S. nr. 73 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 20 (2004- (2004-2005)) 2005) unnateke kap. 630, 634, 642, 664, 666, 2541, 2. Innstilling frå kommunalkomiteen om tilbakeføring 2543, 3630, 3634, 3635, 3640, 3642 og 5705) av selskapsskatt til kommunane og omlegging av 12. Forslag fra stortingsrepresentant Bjarne Håkon inntektsutjamninga Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk (Innst. S. nr. 83 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 5 (2004- Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstin- 2005)) gets møte 6. desember 2004 (jf. Innst. O. nr. 19): 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i «Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå statsbudsjettet 2004 under Kommunal- og regional- gjeldende lovverk som ledd i å sikre funksjonshem- departementets forvaltningsområde mede adkomst til utesteder og sikre funksjonshem- (Innst. S. nr. 72 (2004-2005), jf.
    [Show full text]
  • Citizenship Revocation: a Question of Due Process and Respecting Charter Rights
    HOUSE OF COMMONS CANADA CITIZENSHIP REVOCATION: A QUESTION OF DUE PROCESS AND RESPECTING CHARTER RIGHTS Report of the Standing Committee on Citizenship and Immigration Hon. Andrew Telegdi, M.P. Chair June 2005 The Speaker of the House hereby grants permission to reproduce this document, in whole or in part for use in schools and for other purposes such as private study, research, criticism, review or newspaper summary. Any commercial or other use or reproduction of this publication requires the express prior written authorization of the Speaker of the House of Commons. If this document contains excerpts or the full text of briefs presented to the Committee, permission to reproduce these briefs, in whole or in part, must be obtained from their authors. Also available on the Parliamentary Internet Parlementaire: http://www.parl.gc.ca Available from Communication Canada — Publishing, Ottawa, Canada K1A 0S9 CITIZENSHIP REVOCATION: A QUESTION OF DUE PROCESS AND RESPECTING CHARTER RIGHTS Report of the Standing Committee on Citizenship and Immigration Hon. Andrew Telegdi, M.P. Chair June 2005 STANDING COMMITTEE ON CITIZENSHIP AND IMMIGRATION CHAIR Hon. Andrew Telegdi, M.P. (Kitchener—Waterloo, ON) VICE-CHAIRS Meili Faille, M.P. (Vaudreuil-Soulanges, QC) Inky Mark, M.P. (Dauphin—Swan River—Marquette, Man) MEMBERS Diane Ablonczy, M.P. (Calgary—Nose Hill, AB) Hon. David A. Anderson, M.P. (Victoria, BC) Colleen Beaumier, M.P. (Brampton West, ON) Roger Clavet, M.P. (Louis-Hébert, QC) Hon. Hedy Fry, M.P. (Vancouver Centre, BC) Helena Guergis, M.P. (Simcoe—Grey, ON) Rahim Jaffer, M.P. (Edmonton—Strathcona, AB) Bill Siksay, M.P.
    [Show full text]
  • Strukturert 93.Fm
    Innst. S. nr. 93 2002-2003 Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:6 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra Magnhild Meltveit Kleppa, vil påpeke at men- stortingsrepresentantene Inge Ryan, Sigbjørn neskene er et lands viktigste ressurs. For næringslivet Molvik, Geir-Ketil Hansen og Heidi Grande Røys er mennesker, kunnskap og kompetanse den viktigste om rekruttering i arbeidslivet innsatsfaktoren. For det enkelte mennesket er arbeid en viktig sikring mot utstøtning og fattigdom. Det er der- for viktig både for næringslivet, den enkelte og for lan- Til Stortinget det at alle menneskers ressurser får utvikle seg og komme til nytte. SAMMENDRAG Komiteens flertall, medlemmene fra I dokumentet fremmes følgende forslag: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Senterpartiet, mener at dette ikke kan "Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om styres av markedskreftene alene. Flertallet vil sam- rekrutteringsmønstre i viktige distriktsnæringer, som tidig påpeke at årsakene til at unge menneske velger å industri, helse og omsorg, butikker, landbruket og fis- flytte fra distriktene er svært sammensatte. keryrket, med vekt på kartlegging av konkrete årsaker Flertallet vil vise til viktigheten av at hele skole- til manglende nyrekruttering. verket er i stand til å holde god kontakt med samfunnet Stortinget ber Regjeringen i den forbindelse fremme rundt seg. En skole som ikke har råd til å gi elevene forslag til politiske løsninger på hvordan rekrutterings- anledning til å komme ut av klasserommet for å bli problemer i disse næringene best kan søkes løst." kjent med næringslivet, vil ikke kunne gi ungdom den kunnskap og innsikt som skal til for å orientere seg om Forslagsstillerne viser til at lav rekruttering av unge framtidige arbeidsmuligheter.
    [Show full text]
  • Inge Lønning D Agsorden
    2003 21. nov. – Dagsorden 511 Møte fredag den 21. november kl. 10 Skjælaaen, Jorunn Ringstad og Hans Seierstad om å styrke lærlingenes rettigheter President: I n g e Lø n n i n g (Innst. S. nr. 30 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:116 (2002-2003)) Dagsorden (nr. 20): 7. Interpellasjon fra representanten Karita Bekkemel- 1. Interpellasjon fra representanten Ågot Valle til kom- lem Orheim til utdannings- og forskningsministeren: munal- og regionalministeren: «En rekke nasjonale og internasjonale undersø- «Siden 1998 har kjønnsbasert forfølgelse dannet kelser har vist at norske elevers leseferdigheter ikke grunnlag for asyl her i Norge. Likevel har få kvinner er på ønsket nivå. Stiftelsen Rett til Utdannelse og fått asyl på dette grunnlaget. Erkjenning av at kvin- Arbeid for Dyslektikere hevder at ca. 20 pst. av våre ner ofte flykter av andre grunner enn det menn gjør, barn ikke lærer å lese i løpet av tiårig skolegang. L97 er lite nedfelt i praksis. Kvinner rammes annerledes påpeker den enkelte elevs rett til tilpasset opplæring. av vold og forfølgelse, fordi uttrykket for deres po- Samtidig er det mange utfordringer knyttet til å opp- litiske opprør foregår i den private sfæren. Kvinner nå tilpasset opplæring for alle, blant annet nylig ved- rømmer fordi de ikke får beskyttelse av hjemlandets tatte endringer i opplæringslova og ressurssituasjo- myndigheter etter å ha vært utsatt for seksualisert nen for utdanningsløpet. I tillegg handler dette om å vold, eller fordi de motsetter seg tvangsekteskap og se utdanningsløpet i en helhet: hvordan sikre at per- kjønnslemlestelse. Det haster nå med at norske soner med lese- og skrivevansker får den oppfølging myndigheter «tar kvinnebrillene på» både i asylpro- de har krav på i utdanningssystemet fra grunnutdan- sessen og i rettsanvendelsen, både for å gi disse ning til videre utdanning.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 45 S 2001–2002 2001 655 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 45 6. des. – 1) Løyv. på statsbudsj. 2002 vedk. rammeomr. 6 Komm.- og reg.dep., Arb.- og 2001 adm.dep. og Finans- og tolldep. og rammeomr. 7 Folketrygda 2) Endr. i statsbudsj. 2001 Komm.- og reg.dep. 655 3) Endr. i bev. under folketrygden i statsbudsj. 2001 Møte torsdag den 6. desember kl. 10 Valg av settepresident President: J ø rgen Kosmo Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møte i dag – og anser det Dagsorden (nr. 24): som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresidenter. 1. Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2002 vedkomande rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids- og Hill-Marta Solberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebret- administrasjonsdepartementet og Finans- og tollde- sen og Oddbjørg Ausdal Starrfelt. partementet mv. og rammeområde 7 Folketrygda (Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 1 Presidenten: Kjell Engebretsen og Oddbjørg Ausdal (2001-2002), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002) Starrfelt er foreslått som settepresidenter. – Andre forslag og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)) foreligger ikke, og Kjell Engebretsen og Oddbjørg Aus- 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i dal Starrfelt anses enstemmig valgt som settepresidenter statsbudsjettet 2001 under Kommunal- og regional- for dagens møte. departementets forvaltningsområde Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil (Innst. S. nr. 40 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 19 (2001- presidenten foreslå at Stortinget fraviker bestemmelsen i 2002)) forretningsordenens § 43 første ledd og foretar samlet 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i be- votering etter at sakene 1–3 på dagens kart er ferdigbe- vilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for handlet, og deretter samlet votering etter sakene 4–8 ved 2001 slutten av dagens møte.
    [Show full text]
  • INNHOLD Dagsorden Side 2 Timeplan Side 4 Forretningsorden Side 5 Sentralstyrets Årsberetning Side 8 Hø
    HØYRES LANDSMØTE I OSLO, 7.—9. MAI 2010 INNHOLD Dagsorden side 2 Timeplan side 4 Forretningsorden side 5 Sentralstyrets årsberetning side 8 Høyres lover side 42 Lovendringer side 45 Kontingentvedtak side 45 Valg side 46 1 HØYRES LANDSMØTE I OSLO, 7.—9. MAI 2010 Sentralstyret foreslår denne dagsorden for møtet: 1. Konstituering a) Godkjennelse av innkallelse b) Godkjennelse av dagsorden c) Godkjennelse av forretningsorden Sentralstyrets forslag er inntatt på sidene 5 - 7 d) Valg av dirigenter Sentralstyrets innstilling: Tore Opdal Hansen, Buskerud, hoveddirigent Lene Conradi, Akershus Helge Eriksen, Troms e) Valg av fullmaktskomité Sentralstyrets innstilling: Olemic Thommessen, Oppland, leder Gretha Kant, Østfold Oddleif Olavsen, Nordland Sekretær: Eli Boysen f) Valg av resolusjonskomité Sentralstyrets innstilling: Trond Helleland, Buskerud, leder Frank Bakke Jensen, Finnmark Eirik Lae Solberg, Oslo Grete Ellingsen, Nordland Erlend Jordal, Rogaland Janne Fardal Kristoffersen, Vest-Agder Olin Johanne Henden, Sogn og Fjordane Anette Solli, Akershus Svein Harberg, Aust-Agder Torhild Aarbergsbotten, Sør-Trøndelag Gunnar Gundersen, Hedmark Camilla Strandskog, Unge Høyres Landsforbund Henrik Erevik Riise, Høyres Studenterforbund Turid Wickstrand Iversen, Senior Høyres Landsforbund Sekretærer: Thor Kleppen Sættem og Ingvild Næss Stub 2 HØYRES LANDSMØTE I OSLO, 7.—9. MAI 2010 g) Adgang til Landsmøtet Fylkessekretærer og sideorganisasjonenes administrative ledere innkalles som observatører i tilknytning til sine delegasjoner 2. Den politiske situasjon Høyres leder Erna Solberg innleder til debatt. 3. Sentralstyrets årsberetning 2009 Sentralstyrets beretning er inntatt på sidene 8 - 41 4. Lovendringer Sentralstyrets innstilling er inntatt på side 45 5. Kontingentvedtak Sentralstyrets innstilling er inntatt på side 45 6. Valg Sentralstyrets innstilling er inntatt på side 46 7. Resolusjoner 3 HØYRES LANDSMØTE I OSLO, 7.—9.
    [Show full text]
  • 23 EKSTRAORDINÆRT MØTE I EØS-Utvalget Fredag Den 21. Mars
    23 EKSTRAORDINÆRT MØTE i EØS-utvalget fredag den 21. mars kl. 12.30 Møtet ble ledet av komiteens leder, Thorbjørn Jagland. Finanskomiteens og kommunalkomiteens medlemmer var innkalt for å delta under behandlingen av sak nr. 1. Til stede var: Fra utenrikskomiteen: Thorbjørn Jagland, Inge Lønning, Åslaug Haga, Haakon Blankenborg, Julie Christiansen, Morten Høglund, Oddvard Nilsen, Christopher Stensaker, Jens Stoltenberg. Fra EFTA/EØS-delegasjonen: Ivar Østberg, Reidar Sandal, André Dahl, Heikki Holmås. Fra finanskomiteen: Siv Jensen, Svein Flåtten, Gjermund Hagesæter, Svein Roald Hansen, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen, Morten Lund, Per Erik Monsen, Tore Nordtun, Heidi Grande Røys, Jan Tore Sanner, Bjørg Tørresdal. Fra kommunalkomiteen: Magnhild Meltveit Kleppa, Per Sandberg, Hans Kristian Hogsnes, Peter Gitmark, Sigvald Oppebøen Hansen, Kari Lise Holmberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Anita Apelthun Sæle, Signe Øye. Av Regjeringens medlemmer var til stede: Utenriksminister Jan Petersen, finansminister Per-Kristian Foss og kommunal- og regionalminister Erna Solberg. Følgende embetsmenn ble gitt adgang til møtet: Statssekretær Øystein Børmer, Finansdepartementet, ekspedisjonssjef Sven Svedman, Utenriksdepartementet, ekspedisjonssjef Nina Bjerkedal, Finansdepartementet, ekspedisjonssjef Thorbjørn Gjølstad, Finansdepartementet og rådgiver Lillian Hatling, Kommunal- og regionaldepartementet. Videre var til stede komiteens faste sekretær, Rune Resaland. Dagsorden: 1. Differensiert arbeidsgiveravgift. 2. Eventuelt. 23 24 Sak nr. 1 Differensiert arbeidsgiveravgift. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil bare minne om at vi har hatt denne saken til behandling flere ganger tidligere, sist 22. januar i år. Det er primært finansministeren og deretter kommunalministeren som håndterer dette, så jeg tror jeg skal avstå fra ytterligere innlegg på dette tidspunkt. Statsråd Per-Kristian Foss: Foruten å minne om min forrige redegjørelse om samme tema den 22.
    [Show full text]
  • St.Meld. Nr. 33 (2003-2004)
    St.meld. nr. 33 (2003–2004) Om Noregs deltaking i den 58. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av FNs 57. generalforsamling Innhold 1 Samandrag ................................................ 5 5.6 Miljø og berekraftig utvikling .................. 19 1.1 Allment ....................................................... 5 5.7 Sør-sør-samarbeid ...................................... 19 1.2 Generaldebatten ........................................ 5 5.8 Mikrokreditt ............................................... 19 1.3 Høgnivåmøte .............................................. 6 5.9 Migrasjon og utvikling .............................. 19 1.4 Arbeidet i komiteane ................................. 6 1.5 Nokre hovudsaker ..................................... 6 6 Menneskerettsspørsmål og sosiale 1.6 Samarbeidet med andre land og grupper 9 spørsmål (3. komité) ............................. 20 6.1 Allmenne kommentarar ............................ 20 2 Konstituering og val ............................... 10 6.2 Menneskerettssituasjonen i enkeltland .. 21 2.1 Avslutning av den 57. 6.3 Kvinner ....................................................... 21 generalforsamlinga .................................... 10 6.4 Urfolksspørsmål ........................................ 21 2.2 Oppnemning av delegasjon til den 58. 6.5 Born ............................................................ 22 generalforsamlinga .................................... 10 6.6 UNHCR ......................................................
    [Show full text]