Innst. S. nr. 176 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen

St.meld. nr. 8 (2003-2004)

Innstilling fra kommunalkomiteen om rikt mang- nale markeder. Fremdeles er næringslivet i stor grad fold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord- råstofforientert. Basisnæringene fiskeri, landbruk og Troms reindrift er fortsatt viktige grunnlag for dagens bosettingsmønster. Den økte petroleumsaktiviteten i regionen byr på store nye muligheter, men også store Til Stortinget utfordringer når det gjelder sjøsikkerhet og oljevern- beredskap. 1. INNLEDNING Finnmark og Nord-Troms er derfor en region som er følsom for endringer i naturgrunnlag, miljø, markeder 1.1 Sammendrag og utenrikspolitiske hendelser. Både for innbyggerne i I stortingsmeldingen om tiltakssonen i Finnmark og tiltakssonen og for nasjonen Norge er det viktig å Nord-Troms gir Regjeringen en vurdering av virkemid- bevare særpreget og utvikle det rike mangfoldet som er lene i tiltakssonen i forhold til målene for virkemiddel- representert i regionen. bruken og aktuelle utviklingstrekk. Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms ble eta- Bakgrunnen for meldingsarbeidet er bl.a. et anmod- blert våren 1990 basert på et forslag fra Syse-regjerin- ningsvedtak i Stortinget fra våren 2001 om å legge gen. Tiltakssonen bestod av langsiktige virkemidler fram en gjennomgang av erfaringene med tiltakssonen rettet mot både bedrifter og personer. og samtidig vurdere omlegginger og mulige utvidelser. I løpet av perioden tiltakssonen har eksistert har det I Sem-erklæringen la Regjeringen opp til å videreføre vært visse justeringer av virkemidlene. I 2003 omfatter og evaluere tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms tiltakene: og særlig styrke de personrettede tiltakene. I redegjø- relsen om regional- og distriktspolitikken fra våren – Fritak for arbeidsgiveravgift. 2002 ble det også pekt på at Regjeringen vil styrke til- – Nedskrivning av studielån med inntil 10 pst. av takssonen for Finnmark og Nord-Troms, og gjennomgå opprinnelig lånegrunnlag, likevel begrenset oppad virkemiddelbruken. til 16 500 kroner per år. Tiltakssonen dekker området som ligger lengst nord – Fritak for elavgift på forbruk. Fritaket utgjør 9,5 og øst i landet. Regionens geografiske beliggenhet ved øre per kWh og kommer i tillegg til at hele Nord- Barentshavet og med grenser mot Russland og EU- Norge er fritatt for mva. på elektrisk kraft. landene Finland og Sverige gjør at Finnmark og Nord- – Reduksjon i personbeskatningen. Skatteytere i Troms har en særstilling i Norge og Europa. Barents- området gis et særskilt fradrag på henholdsvis regionen er hovedområdet for den samiske befolknin- 15 000/30 000 kroner i alminnelig inntekt i gen. Regionen er også et møte- og bosted for mange klasse 1 og klasse 2. Skattesatsen på alminnelig kulturer: Norsk, samisk, kvensk/finsk og de siste årene inntekt er 3,5 prosentpoeng lavere enn landet for også russisk, samt innvandrere fra andre verdensdeler. øvrig, og det beregnes en lavere toppskatt. For per- Norges forhold til Russland vil fortsatt være av soninntekter mellom 340 700 og 872 000 kroner er avgjørende betydning for vår sikkerhetspolitiske situa- toppskatten 9,5 pst., mens den for resten av landet sjon. er 13,5 pst. Historisk har næringslivet i Finnmark og Nord- – Økt barnetrygd som gis som et eget tillegg med Troms i stor grad vært basert på utnyttelse av rike 3 792 kroner per barn per år (det såkalte "finn- naturressurser og eksport av produkter til internasjo- markstillegget"). 2 Innst. S. nr. 176 – 2003-2004

– Lønnstilskudd til førskolelærere på 20 000 kroner dagens bosettingsmønster. Finnmark og Nord-Troms per år, om lag 1,5 mill. kroner samlet per år. er en region som er følsom for endringer i naturgrunn- lag, miljø, markeder og utenrikspolitiske hendelser. Møreforsking gjennomførte i 2001-2002 en strate- Både for innbyggerne i tiltakssonen og for nasjonen gisk analyse av innsatsen i tiltakssonen, på oppdrag fra Norge er det viktig å bevare særpreget og utvikle det Kommunal- og regionaldepartementet. Denne analy- rike mangfoldet som er representert i regionen. sen, samt en tidligere evaluering og en utredning som er gjennomført av NIBR-Alta og Norut-Samfunns- forskning, utgjør en viktig del av grunnlagsmaterialet 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG for stortingsmeldingen. UTVIKLINGSTREKK I TILTAKSSONEN Rapporten fra Møreforsking ble sendt på høring høs- 2.1 Sammendrag ten 2002 til bl.a. Sametinget, kommunene i tiltaks- sonen, Finnmark og Troms fylkeskommuner og Tiltakssonen er en virkemiddelsone med store næringsorganisasjonene. Alle som svarte på høringen interne forskjeller når det gjelder regionale utviklings- var positive til virkemidlene i tiltakssonen. På bak- indikatorer som befolkningsutvikling, næringsstruktur, grunn av Møreforskings analyse, som tyder på at det arbeidsledighet og utdanningsnivå. For å få fram disse kan bli vanskeligere å opprettholde bosettingen fram- forskjellene i beskrivelsen er tiltakssonen inndelt i 4 over, la høringsuttalelsene vekt på at virkemidlene delområder: burde styrkes, og da spesielt de næringsrettede virke- – Nord-Troms er kommunene Karlsøy, Lyngen, midlene. Storfjord, Gaivuotna-Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. 1.2 Komiteens merknader – Senterkommunene er kommunene Alta, Hammer- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- fest, Vadsø og Sør-Varanger. partiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Rei- – Indre Finnmark er kommunene Guovdageaidnu- dar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Kautokeino, Porsanger, Kárájokha-Karasjok, og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Deatnu-Tana, Unjárga-Nesseby. Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari – Kyst-Finnmark er kommunene Loppa, Hasvik, Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Måsøy, Kvalsund, Nordkapp, Lebesby, Gamvik, Torbjørn Andersen og Robert Eriksson, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø. fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kriste- Inndelingen av Finnmark er den samme inndelingen lig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og som fylkesplanen for Finnmark benytter. Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lede- ren Magnhild Meltveit Kleppa, viser til stor- 2.1.1 Bosettingsmønster tingsmeldingen der Regjeringen gir en vurdering av Bosettingsmønsteret i Finnmark er preget av punkt- virkemidlene i tiltakssonen i forhold til målene for vir- bosetting, med forholdsvis små tettsteder og store kemiddelbruken og aktuelle utviklingstrekk, jf. Stor- avstander mellom hvert tettsted. Bosettingsmønsteret i tingets anmodningsvedtak av 15. juni 2001. Nord-Troms er mer spredt enn i Finnmark. Bare en Komiteen vil understreke at Finnmark og Nord- fjerdedel av befolkningen er bosatt i tettsteder. Med Troms, på grunn av sin geografiske beliggenhet ved unntak av Gáivuotna-Kåfjord og til en viss grad Nord- Barentshavet og med grenser mot Russland og EU-lan- reisa, er all bosetting kystbasert. dene Finland og Sverige, har en særstilling i Norge og I 2002 bodde i underkant av 93 000 personer i de 26 Europa. Barentsregionen er hovedområdet for den kommunene i tiltakssonen. Tiltakssonen dekker et samiske befolkningen. Finnmark og Nord-Troms er 2 2 også et møte- og bosted for mange kulturer; norsk, areal på 59 000 km . Dette gir 1,7 innbygger per km , 2 samisk, kvensk/finsk, russisk, samt innvandring fra mot 14,5 innbygger per km for Norge. andre verdensdeler. De store avstandene mellom kommunesentrene i Komiteen viser til at regionen har vært et viktig Finnmark gjør at dagpendling er lite aktuelt i fylket. sikkerhetspolitisk område der Norges forhold til Russ- I deler av Nord-Troms er pendling et alternativ til land har hatt avgjørende betydning for utviklingstrek- jobb i det lokale arbeidsmarkedet. kene. Komiteen viser til at den sikkerhetspolitiske utviklingen i nordregionen er positiv. For Norge er det 2.1.2 Befolkningsutvikling fortsatt viktig å bidra til en stabil og forutsigbar sikker- 2.1.2.1 ENDRINGER I FOLKETALL hetspolitisk utvikling i området. Mellom 1990 og 2002 falt folketallet i tiltakssonen Komiteen viser til at i et historisk perspektiv har med 1,9 pst., mens det økte med 6,4 pst. i hele landet. næringslivet i Finnmark og Nord-Troms i stor grad Hele reduksjonen kom etter 1995. Folketallet økte noe vært basert på utnyttelse av rike naturressurser og i første halvdel av 1990-tallet. Kystkommunene i Finn- eksport av produkter til internasjonale markeder. Frem- mark har hatt den største befolkningsnedgangen. Der- deles er næringslivet i stor grad råstofforientert. etter kommer Nord-Troms. Senterkommunene har Komiteen har merket seg at basisnæringene fiskeri, samlet hatt vekst. Vel 45 pst. av befolkningen i tiltaks- landbruk og reindrift fortsatt er viktige grunnlag for sonen bor i en av de fire senterkommunene. I stor grad Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 3 er det Alta som står for veksten. Folketallet i Indre setting har økt, mens privat sysselsetting har blitt redu- Finnmark har vært stabilt i perioden. sert i tiltakssonen i løpet av 1990-tallet. Finnmark har en høyere sysselsettingsprosent for kvinner enn lands- 2.1.2.2 KJØNNSBALANSE OG ALDERSFORDELING gjennomsnittet. Andelen kvinner i forhold til menn er lavere i tiltaks- sonen enn i resten av landet. Men kommunene i Nord- 2.1.3.2 NÆRINGS- OG BEDRIFTSSTRUKTUR Troms og Kyst-Finnmark har flere eldre enn landsgjen- En stor andel av de sysselsatte i tiltakssonen arbeider nomsnittet. Tiltakssonen har en relativt ung befolkning i ressursbaserte næringer og i kommunesektoren, sett i sammenlignet med resten av landet. Kommunene med forhold til resten av landet. Andelen sysselsatte i de størst folketallsnedgang har høyest andel med personer "nye" næringene bank, forretningsmessig tjenesteyting over 67 år, og skjevest kjønnsbalanse av kommunene i og forskning er mye lavere i tiltakssonen enn i resten av tiltakssonen. landet. Tiltakssonen har en mer ensidig nærings- Kjønnsbalansen i tiltakssonen for personer i alderen struktur enn gjennomsnittet for landet. Sonen er på 20-39 år er på 89 kvinner per 100 menn. Dette er langt linje med landet for øvrig når det gjelder sysselsatte under landsgjennomsnittet på 96,5 og noe under gjen- innen bygg og anlegg, samferdsel, statlig tjenesteyting nomsnittet for periferikommuner i Norge. og hotell- og restaurantvirksomhet. Næringsstrukturen varierer en god del mellom de ulike områdene i sonen. 2.1.2.3 NETTOFLYTTING OG FØDSELSOVERSKUDD Næringsstrukturen gir et kjønnsdelt og et utdannings- I de siste 20 årene har tiltakssonen opplevd to store delt arbeidsmarked. Mennene dominerer innenfor "utflyttingsbølger", en i perioden 1985-88 og en i peri- næringene med lave krav til formell utdanning, mens oden 1995-98. Begge periodene er sammenfallende kvinnene dominerer innenfor næringer med krav om med høykonjunkturperioder på landsbasis. Fød- høyere utdanning som undervisning og helse- og sosi- selsoverskuddet (fødte minus døde) økte fra 1990 til alfag. 1995 for deretter å avta igjen. I 2001 hadde 11 kommu- Næringslivet i tiltakssonen er kjennetegnet ved en ner fødselsunderskudd. I 1980 stod senterkommunene relativt høy andel små bedrifter og få store bedrifter. for over halvparten av fødselsoverskuddet, hvorav Alta Ingen andre fylker i landet har en så stor andel bedrifter stod for nærmere en tredjedel. I 2001 var Altas andel av med under 19 ansatte og så få bedrifter med over 100 fødselsoverskuddet 49 pst. ansatte, som Finnmark og Troms. Sonen har på hele 1990-tallet hatt et innvandrings- overskudd, dvs. at det flytter flere utenlandske borgere 2.1.3.3 FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN inn enn det flytter ut. I perioden 1998-2002 var innvan- Fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig næring i dringsoverskuddet i gjennomsnitt 560 personer. Uten tiltakssonen med vel 11 pst. av sysselsettingen. Utvik- dette overskuddet ville nettoflyttingen vært enda mer lingen i havbruksnæringen på 1990-tallet har vært negativ. positiv med økning i sysselsetting og i oppdrettsvolum. Den tradisjonelle fiskerinæringen både i tiltakssonen 2.1.2.4 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING og i landet som helhet er preget av reduksjon i antall Befolkningsframskrivinger for regioner er heftet fiskere, fiskebåter, fiskeindustriarbeidere og antall med større usikkerhet enn for landet som helhet. Dette fiskebedrifter. Samtidig har den relative andelen av skyldes at forhold som for eksempel konjunkturer og fiskefartøy under 28 meter økt i tiltakssonen i forhold strukturendringer i næringslivet kan slå sterkere ut i en til andre deler av landet. region enn for nasjonen som helhet. Av denne grunn Mange fiskeindustribedrifter har gått konkurs i Finn- presenteres det i meldingen tre alternative befolknings- mark de siste 2 årene. Vinteren 2003 var 7 filetbedrifter framskrivinger for tiltakssonen og delområdene. Den i virksomhet i tiltakssonen. I 1989 var det til sammen- ene er laget av Norut-Finnmark, mens de to andre er ligning 37 filetbedrifter i Finnmark. laget av Statistisk sentralbyrå (SSB). En ressurs med svært gode markedsmessige utsikter I den ene framskrivingen til SSB blir folketallet redu- for næringen i tiltakssonen er kongekrabbe. Fra 2002 er sert i forhold til folketallet i 2002, mens folketallet i det åpnet for et kommersielt fiske. Oppdrett av torsk, den andre øker. Den viktigste forskjellen mellom disse skjell og kråkebolle er også interessant, da dette er arter to framskrivingene er ulik flytteforutsetning. som er vel tilpasset klimatiske forhold i tiltakssonen. Andre veier til å nå målet om økt verdiskaping i 2.1.3 Sysselsetting og næringsstruktur fiskerinæringen, er økt utnyttelse av biprodukter og sat- 2.1.3.1 SYSSELSETTINGSUTVIKLINGEN 1990-2001 sing på bioteknologi. I 1990 var i underkant av 38 000 sysselsatt i tiltaks- sonen. I "toppåret" 1995 var nærmere 41 000 syssel- 2.1.3.4 LANDBRUK OG REINDRIFT satt. I 2001 var sysselsettingen redusert til 37 500. Sys- Strukturendringene mot større bruk i landbruket har selsettingsutviklingen i tiltakssonen har i perioden gått raskere i Finnmark og Troms enn for landsgjen- 1990 til 2001 vært negativ (-1,2 pst.), mens den økte i nomsnittet. Norge (12,4 pst.). Sysselsettingsutviklingen i tiltaksso- Samlet er om lag 2 200 personer knyttet til reindrif- nen var positiv i første halvdel av 1990-tallet, men ten i Finnmark og Troms, hvorav om lag 200 i Troms negativ i andre halvdel av 1990-tallet. Offentlig syssel- og om lag 2 000 i Finnmark. 4 Innst. S. nr. 176 – 2003-2004

Utfordringene for både landbruks- og reindriftsnæ- lokalsamfunn. Profesjonelle kunstnere, amatører, lag ringen er økt verdiskaping ved markedsrettet lokal pro- og foreninger står for et stort og variert spekter av til- duksjon og god logistikk for transport av produkter til bud. Regionen har mange festivaler. markedet. En utfordring for reindriftsnæringen i Finn- mark er å få fastsatt rammebetingelsene for næringen. 2.2 Komiteens merknader Komiteen viser til at flyttingen fra regionen var 2.1.3.5 REISELIV stor før tiltakssonen ble etablert i 1990. Næringslivet Utfordringen for reiselivsnæringen er å utvikle en hadde store utfordringer i forbindelse med omstilling helhetlig og helårig profil, og produkter og logistikk og utvikling. Komiteen har merket seg at både basert på regionens natur, historie og kultur. folketall og sysselsetting økte i perioden 1990-1995. I forbindelse med høykonjunkturen i Norge fra midten 2.1.3.6 ENERGI- OG PETROLEUMSNÆRINGEN av 1995 økte utflyttingen kraftig, og sysselsettingen ble Snøhvitutbyggingen har hittil hatt stor betydning for redusert. Komiteen vil understreke at situasjonen på sysselsetting og næringsstruktur, både i Hammerfest- arbeidsmarkedet og dermed flyttevalgene er svært føl- regionen og i resten av Nord-Norge. Så langt er kon- somme for konjunkturendringer. trakter til en verdi av 980 mill. kroner tildelt bedrifter i Komiteen har merket seg at vekst- og omstillings- Nord-Norge. kraften i det private næringslivet i tiltakssonen er svak. I forbindelse med økt oljetransport fra Russland Regionen er preget av mange små bedrifter, lav (Murmanskområdet) og økt petroleumsvirksomhet i lønnsomhet og få og relativt små nærings- og nordområdene, vil transporten av olje langs norske- utviklingsmiljø. Deler av Nord-Troms og kyst-Finn- kysten være en hovedutfordring for norsk arbeid med mark er dominert av fiskerinæringen, og en stor andel sjøsikkerhet og oljevernberedskap framover. av de sysselsatte arbeider i fiskeindustrien. Komi- teen er kjent med at det har vært en rekke konkurser i 2.1.3.7 UTVIKLINGEN I NORDVEST-RUSSLAND fiskeindustrien de siste årene, blant annet som følge av Nærheten mellom tiltakssonen og Nordvest-Russ- endringer i den globale konkurransesituasjonen. land gir store muligheter for næringsutvikling. En posi- Komiteen viser til at bosettingsmønster, forholds- tiv økonomisk utvikling i Russland vil være en svært vis små sentra og store avstander mellom dem, gjør at viktig del av løsningene på utfordringene i nordom- det er vanskelig å utvikle regionale arbeidsmarkeder rådene. basert på daglige arbeidsreiser. Komiteen mener disse faktorer gjør at tiltakssonen har større utfordrin- 2.1.4 Levekår, arbeidsledighet og nivå på ger enn andre regioner med tilsvarende befolknings- kommunale tjenester størrelse i Norge når det gjelder å skape vekst og utvik- ling. Kommunene i tiltakssonen kommer dårlig ut når det Komiteen viser til at tiltakssonen er en virkemid- gjelder levekår, særlig på arbeidsledighet og arbeids- delsone med store interne forskjeller når det gjelder relaterte områder. Ledigheten har siden 1996 vært vel regionale utviklingsindikatorer som befolkningsutvik- 2 prosentpoeng høyere i sonen enn i landet for øvrig. ling, næringsstruktur, arbeidsledighet og utdannings- Ved inngangen til 2003 var arbeidsledigheten på 6,5 nivå. Komiteen har merket seg at for å få fram disse pst. I tiltakssonen har ledigheten vært høyest i Indre forskjellene i beskrivelsen, inndeles tiltakssonen i fire Finnmark og i kyst-Finnmark. Finnmark har imidlertid delområder: Nord-Troms, senterkommunene i Finn- god dekning av kommunale tjenester, jf. St.meld. nr. 50 mark, Indre Finnmark og kyst-Finnmark. (1998-1999) Utjamningsmeldinga. Regionen er også Komiteen viser til at i 2002 bodde i underkant av relativt godt dekket når det gjelder kvalifisert personell 93 000 personer i de 26 kommunene i tiltakssonen. i tunge sektorer som helse og skole. Bosettingsmønsteret i Finnmark er preget av punkt- bosetting, med forholdsvis små tettsteder og store 2.1.5 Utdanning, forskning og kultur avstander mellom hvert tettsted. I Nord-Troms er Utdanningsnivået økte sterkt i hele tiltakssonen i bosettingen noe mer spredt enn i Finnmark. Bare en løpet av 1990-tallet, og økningen var sterkere enn i fjerdedel av befolkningen er bosatt i tettsteder. Komi- andre deler av Norge. Økningen var størst innenfor kor- teen har merket seg at i perioden 1990-2002 falt fol- tere høyere utdanning, og da særlig innenfor helse- og ketallet i tiltakssonen med 1,9 pst. Til sammenligning omsorgsyrker. Generelt sett er utdanningsnivået i Troms økte folketallet med 6,4 pst. på landsbasis i samme og Finnmark fortsatt lavere enn i landet for øvrig, på periode. Komiteen viser til at det er kyst-Finnmark grunn av lavere utdanningsnivå innen privat sektor. og Nord-Troms som står for befolkningsnedgangen i Gjennomgående har kvinnene i Finnmark noe høyere tiltakssonen. Senterkommunene har hatt vekst, mens utdanning enn landsgjennomsnittet for kvinnene, mens Indre Finnmark har vært stabil i perioden. Komiteen mennene i Finnmark har en lavere utdanning enn lands- har merket seg at tiltakssonen har en relativt ung gjennomsnittet for menn. Forskningsinnsatsen i Finn- befolkning sammenlignet med resten av landet, der mark er lavere enn landsgjennomsnittet. senterkommunene og de to samiske kommunene Kulturlivet i sonen er rikt og særpreget. Samisk kunst Kautokeino og Karasjok trekker gjennomsnittet ned. og kultur har dype røtter i Indre Finnmark og deler av Kommunene i Nord-Troms og kyst-Finnmark har flere Nord-Troms. Sang- og musikklivet er aktivt i de fleste eldre enn landsgjennomsnittet. Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 5

Komiteen er innforstått med at befolkningsfram- årig profil, og produkter og logistikk basert på regio- skrivinger for regioner er heftet med større usikkerhet nens natur, historie og kultur. enn for landet som helhet. Dette skyldes at forhold som Komiteen har merket seg at utfordringene er store for eksempel konjunkturer og strukturendringer i både innenfor petroleumsnæringen og innen utvikling næringslivet kan slå sterkere ut i en region enn for av alternative energikilder. Blant annet som følge av nasjonen som helhet. Komiteen viser til at Regjerin- økt oljetransport fra Russland og økt petroleumsvirk- gen av den grunn presenterer tre alternative somhet i nordområdene, vil transporten av olje langs befolkningsframskrivinger for tiltakssonen i meldin- norskekysten være en hovedutfordring for norsk arbeid gen. Komiteen har merket seg at disse befolknings- med sjøsikkerhet og oljevernberedskap framover. framskrivingene har en variasjon på om lag 20 000 per- Komiteen er oppmerksom på at kommunene i til- soner i 2020. takssonen kommer dårlig ut når det gjelder levekår, Komiteen viser til at sysselsettingsutviklingen i særlig på arbeidsledighet og arbeidsrelaterte områder tiltakssonen i perioden 1990-2001 har vært negativ, som antall uføretrygdede. Ledigheten har siden 1996 mens den økte i Norge som helhet. Sysselsettingsutvik- vært vel to prosentpoeng høyere i sonen enn i landet for lingen i tiltakssonen var positiv i første halvdel av øvrig. Komiteen viser til SSBs målinger i Styrings- 1990-tallet, men negativ i andre halvdel. Komiteen og informasjonshjulet, som viser at de sosiale proble- har merket seg at det særlig er privat sysselsetting som mene er størst i en rekke kommuner i Finnmark. har blitt redusert, ettersom offentlig sysselsetting har Komiteen har merket seg at nitten av kommunene i økt. Komiteen ser det som positivt at Finnmark har tiltakssonen er blant landets 10 pst. dårligst stilte kom- en høyere sysselsettingsprosent for kvinner enn lands- muner når det gjelder arbeidsledighet. Komiteen gjennomsnittet. finner det bekymringsfullt at alle kommunene i kyst- Komiteen har merket seg at tiltakssonen har en Finnmark og Indre Finnmark er blant disse kommu- mer ensidig næringsstruktur enn gjennomsnittet for nene. landet, men at næringsstrukturen varierer en god del Komiteen viser til at utdanningsnivået økte sterkt mellom de ulike områdene i sonen. Næringsstrukturen i hele tiltakssonen i løpet av 1990-tallet, og at økningen gir et kjønnsdelt og et utdanningsdelt arbeidsmarked. var sterkere enn i andre deler av Norge. Generelt sett er Mennene dominerer innenfor næringene med lave krav likevel utdanningsnivået i Troms og Finnmark fortsatt til formell utdanning, mens kvinnene dominerer innen- lavere i for landet for øvrig, på grunn av lavt utdan- for næringer med krav om høyere utdanning som ningsnivå innen privat sektor. Komiteen har merket undervisning og helse- og sosialfag. seg at forskningsinnsatsen i Finnmark er lavere enn Komiteen viser til at tiltakssonen, og da spesielt landsgjennomsnittet. Finnmark, skiller seg ut fra andre fiskerifylker ved den Komiteen viser til at kulturlivet i sonen er rikt og store betydningen fiskerinæringen og havbruk har for særpreget. Samisk kunst og kultur har dype røtter, spe- sysselsettingen. Den tradisjonelle fiskerinæringen er sielt i Indre Finnmark og deler av Nord-Troms. Videre preget av reduksjon i antall fiskere, fiskebåter, fiske- har både revy, teater og sang- og musikklivet lange tra- industriarbeidere og antall fiskeribedrifter. Utviklingen disjoner. Komiteen er tilfreds med å registrere at alle i havbruksnæringen har imidlertid vært positiv de siste kommuner har kulturskoletilbud, og at dette har hatt ti årene. I 2001 arbeidet over 11 pst. av de sysselsatte i stor betydning for å etablere kulturtilbud og skape triv- tiltakssonen i disse næringene, mot 1,2 pst. i landet for sel blant ungdommen. Komiteen vil også fremheve øvrig. den store betydningen museene i sonen har når det gjel- Komiteen har merket seg at strukturendringene der formidling av historien knyttet til norsk, samisk og mot større bruk i landbruket har gått raskere i Finn- kvensk bosetting. mark og Troms enn for landsgjennomsnittet. Det har skjedd en omfattende nedleggelse av slakteri- og meie- 3. VURDERING AV EFFEKTER AV rianlegg i regionen. Komiteen viser til at om lag VIRKEMIDDELBRUK 2 200 personer er knyttet til reindriften i Finnmark og Troms, hvorav om lag 2000 i Finnmark. Komiteen 3.1 Sammendrag er enig i at utfordringene både for landbruks- og rein- Befolknings-, sysselsettings- og arbeidsledighets- driftsnæringen er økt verdiskaping ved markedsrettet utviklingen er tre viktige indikatorer for å vurdere om lokal produksjon og god logistikk for transport av pro- virkemidlene i tiltakssonen har ønskede effekter. I før- dukter til markedet. ste del av 1990-tallet økte både folketall og sysselset- Komiteen vil også påpeke det store behovet for å ting for deretter å bli redusert igjen. Samlet sett for tilpasse antall rein til beiteressursene, og at dette er en perioden 1990-2002 har befolkningsutviklingen i til- stor og viktig utfordring i deler av tiltakssonen som må takssonen vært negativ, og det har ikke vært vekst i løses. private arbeidsplasser. Arbeidsledigheten ble redusert Komiteen viser til at reiselivsnæringen i sonen er fra 1996 til 1998 og har siden vært 2 prosentpoeng over preget av store sesongsvingninger, lav kapasitetsutnyt- gjennomsnittet for Norge. telse, svak lønnsomhet og kort oppholdstid for de besø- Mange faktorer har betydning for utviklingen i til- kende i fylket. Komiteen mener at utfordringene for takssonen i tillegg til de spesielle virkemidlene. De reiselivsnæringen vil være å utvikle en helhetlig og hel- viktigste er konjunktur- og markedsutviklingen, men også sektorpolitikk og utviklingen i ressurssituasjonen, 6 Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 for eksempel for torsk, har betydning. Hva som er årsa- Nyetableringsraten av foretak er høy i Finnmark ken(e) til en gitt utvikling i et område er derfor vanske- sammenlignet med andre fylker. Interessen og viljen til lig å vurdere. Vi vil aldri med sikkerhet vite hva som å satse er m.a.o. stor. Tiltakssonen er preget av mange hadde skjedd om tiltakene ikke ble satt i verk. Det er små bedrifter med svak lønnsomhet og liten vekstkraft. likevel mulig å gjøre faglige vurderinger av hvilke En mulig årsak til liten vekst kan være at mange bedrif- effekter tiltakene har hatt. ter ikke har vekst som målsetting, men vedlikehold av bedriften. Mange aktører i tiltakssonen ønsker vekst og 3.1.1 Personrettede virkemiddel og å utvikle bedriftene videre. De kan mangle nødvendig flyttebevegelser formell eller erfaringsbasert kompetanse til å realisere Det er en klar tendens til at stabilt bosatte legger vekt dette, eller de har ikke godt nok nettverk og ressurser på skattelette, mens innflytterne og utflytterne priorite- til å skaffe bedriften den type kompetanse bedriften rer nedskrivningsordningen for studielån. Mange av de mangler for å utvikle seg videre. Nyskapings- og stabilt bosatte har ikke studielån. For de fleste (nær 60 omstillingsprosessene i regionen er ikke raske og pst. av befolkningen) er det kun skattetiltakene som sterke nok sett i forhold til rasjonaliserings- og struk- betyr noe økonomisk, og størrelsen på skatteletten er turendringsprosessene i privat sektor. Utfordringen for alene knapt noen mobilitetsdrivende faktor. For denne næringslivet i tiltakssonen er å ha produkter som gene- gruppen har tiltakene liten eller ingen betydning for at rerer tilstrekkelig betalingsvilje til å utvikle så stor de bor i regionen. De høytutdannede og relativt nyut- lønnsomhet at det er mulig å utvikle stadig nye produk- dannede som har flyttet enten til eller fra regionen på ter og markeder. Nærheten til råvaren er et konkurran- 1990-tallet, tillegger tiltakene meget stor vekt for leng- sefortrinn som må benyttes systematisk. I stor grad kan den på botiden i regionen. dette bare skje gjennom god markedsorientering, økt Virkemidlene i tiltakssonen er viktige betingelser, lokal foredling og gode logistikksystemer for effektiv men de er ikke tilstrekkelige for å sikre tilflytting og økt transport og distribusjon av produkter til betalingsvil- bofasthet. Om folk velger å leve i regionen eller flytte lige deler av markedet. til eller fra regionen er også avhengig av hvorvidt en kjenner seg igjen i, og kan identifisere seg med, det bil- 3.1.3 Utfordringer for delområdene i tiltakssonen det som tegnes av regionen. Møreforsking (2002) viser I forhold til problemet med mangel på vekstkraft i at både bedrifter og lokalsamfunn i regionen preges av privat næringsliv, vil de mest treffsikre virkemidlene optimisme, trivsel og livskvalitet. Mange av de signa- først og fremst være innrettet mot å legge forholdene til lene som sendes ut om tiltakssonen fokuserer på pro- rette for næringer hvor regionen har komparative for- blemene i sonen. Et slikt bilde oppleves som nedbry- trinn (Møreforsking 2002). Det er også muligheter for tende av mange. Det er av denne grunn behov for å å koble kompetansen i de ressursbaserte næringene tegne et mer nyansert bilde av regionen og vise til sammen med formell kompetanse for å utvikle nye pro- mulighetene som faktisk er i sonen. dukter. Regionen har store områder som kan brukes til utprøving av nye arter innen havbruk og til uttesting av 3.1.2 Sysselsettingseffekter av virkemidlene alternative energiformer som vind- og bølgekraft. Den Effekten av alle virkemidlene i tiltakssonen er bereg- kommende olje- og gassvirksomheten på norsk og net til rundt 3 800 arbeidsplasser, eller om lag 10 pst. russisk side innebærer store muligheter for av totalsysselsettingen i sonen i 2001. Evalueringen næringsutvikling. Regionen har også gode forutsetnin- viser at de personrettede virkemidlene har en forholds- ger for utvikling av turisme. messig større effekt enn fritaket for arbeidsgiveravgift for tjenesteytende næringer, mens det var motsatt for 3.2 Komiteens merknader fiskeindustrien og bygg og anlegg. Fritak fra arbeids- Komiteen vil påpeke at befolknings-, sysselset- giveravgift ble vurdert som det mest treffsikre virke- tings- og arbeidsledighetsutviklingen er tre viktige midlet i forhold til målet om å øke sysselsettingen i indikatorer for å vurdere om virkemidlene i tiltaks- regionen samlet sett. Nedskriving av studielån ble vur- sonen har ønskede effekter. Komiteen viser til at i dert som et effektivt tiltak, men også som et tiltak som første del av 1990-tallet økte både folketall og syssel- har en høy kostnad per arbeidsplass. Tiltaket har stor setting, for deretter å bli redusert igjen. Samlet sett for betydning for rekruttering av høyt utdannet arbeids- perioden 1990-2002 har befolkningsutviklingen i til- kraft, spesielt til offentlig sektor. takssonen vært negativ, og det har ikke vært vekst i pri- Fra midten av 1990-tallet har bofastheten for de med vate arbeidsplasser. Arbeidsledigheten ble redusert fra høy utdanning blitt svekket uavhengig av tidligere til- 1996 til 1998 og har siden vært to prosentpoeng over knytning til sonen. Det tyder på at årsaken til flytting gjennomsnittet i landet for øvrig. Komiteen vil for flere av disse er mangel på relevante og attraktive understreke at mange faktorer har betydning for utvik- arbeidsplasser i sonen. For de som har vært en periode lingen i tiltakssonen i tillegg til de spesielle virkemid- i arbeidslivet og ønsker seg nye utfordringer, innebærer lene. De viktigste er konjunktur- og markedsutviklin- det ikke bare et skifte av arbeidssted, men også bosted gen, men også sektorpolitikk og utviklingen i pga. mangel på attraktive arbeidsplasser. Uten de kraf- ressurssituasjonen. Selv om vi aldri med sikkerhet vil tige generelle virkemidlene i tiltakssonen ville sann- kunne vite hva som hadde skjedd om tiltakene ikke ble synligvis reduksjonen i antallet arbeidsplasser vært satt i verk, mener komiteen, med bakgrunn i faglige enda større. vurderinger som ligger til grunn, at tiltakene, både per- Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 7 sonrettede og næringsrettede, har hatt positive effekter stortingsperiode har de distriktspolitiske målset- for landsdelen. ningene blitt svekket, gjennom endret bosettingsmål og I forhold til problemet med mangel på vekst i privat ikke minst gjennom en kraftig nedbygging av de dis- næringsliv, har komiteen merket seg at Mørefor- trikts- og næringspolitiske virkemidlene. Det er verdt å sking i sin utredning fra 2002 påpeker at de mest treff- merke seg at Møreforsking nettopp tar til orde for en sikre virkemidlene først og fremst bør være innrettet styrking av selektive innovasjonsrettede nærings- mot næringer som har komparative fortrinn. Tiltaksso- virkemidler. nen synes å ha fortrinn blant annet innenfor fiskeri- og Dette medlem mener Regjeringen i denne stor- havbruksnæringen, reindrift, energi og reiseliv. Det tingsmeldinga utviser en passiv holdning til framtida i vises til mulighetene for å koble kompetansen i de res- vår nordligste landsdel. sursbaserte næringene sammen med formell kompe- tanse for å utvikle nye produkter. 4. MÅL OG STRATEGIER FOR INNSATSEN I Komiteen har merket seg at den fremste utfordrin- TILTAKSSONEN gen i alle de fire delområdene i regionen er knyttet til økt verdiskapning og utvikling av det private 4.1 Sammendrag næringsliv. I kyst- og fjordområdene i Finnmark og Regjeringen har som mål at tiltakssonen skal være en Nord-Troms bidrar den økte internasjonale konkurran- attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksom- sen til en stadig vanskeligere konkurransesituasjon for het i. Regjeringen mener utfordringene er store i til- fiskeindustrien. Komiteen er enig i at utfordringene takssonen også framover og vil derfor fortsette å bidra for fiskerinæringen er å klare å utnytte mulighetene med en ekstraordinær innsats i tiltakssonen, i tillegg til innen havbruk, ferskfisk og bioteknologi og utvikle en ordinære distriktspolitiske virkemidler og annen inn- logistikk som tar hensyn til markedets behov. sats på ulike politikkområder. Målet med den samlede innsatsen er å stimulere fram positive og å motvirke Komiteens medlemmer fra Sosialistisk negative utviklingstrekk i nærings- og arbeidslivet. Venstreparti og Senterpartiet viser til merk- I forbindelse med etableringen av tiltakssonen i 1990 nader under andre kapitler om behovet for en ny fiske- ble det pekt på følgende hovedutfordringer i området: ripolitikk, større innsats i forskning og utvikling og Å utnytte fortrinnene med naturressursene, rekruttere statlige virkemidler for å sikre kapitaltilgang til nød- personer med kompetanse til regionen og utvikle vendig markedstilpassing i industrien. næringslivet. De samme utfordringene er i stor grad aktuelle også i dag, særlig når det gjelder utvikling i Komiteens medlem fra Senterpartiet næringslivet. viser til at tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark er Finnmark og Nord-Troms står overfor permanente den kraftigste distriktspolitiske innsatsen staten har ulemper knyttet til perifer beliggenhet, lav befolk- gjennomført i noe område av landet. Dette har vært helt ningskonsentrasjon og små næringsmiljø. Det er fort- nødvendig for å oppveie de utfordringer dette området satt behov for ekstraordinær innsats både overfor per- står overfor i forhold til befolkningstetthet, klimatiske soner og næringsliv i tiltakssonen. Regjeringens forhold og store avstander. innsats i tiltakssonen vil følge disse hovedlinjene: Dette medlem viser til at tiltakssonen ble evalu- ert av Møreforsking i 2002. Denne evalueringen kon- – Regjeringen vil videreføre dagens innretning av kluderer med at tiltakene som har vært iverksatt har innsatsen i tiltakssonen med virkemidler som er fungert godt. De første fem årene etter at tiltakssonen generelle og automatisk virkende. Det gir forutsig- ble opprettet, økte både folketall og sysselsetting. Etter bare og stabile rammevilkår for næringsliv og 1995 økte derimot arbeidsledigheten og også utflyttin- befolkning, og legger til rette for å drive lønnsom gen. Til sammen flyttet 1 500 mennesker fra regionen næringsvirksomhet som grunnlag for sysselsetting mellom 1990 og 2002. og bosetting i regionen. Justeringer av de enkelte Dette medlem konstaterer at folketallet i området tiltakene vurderes i forbindelse med de årlige stats- nå er nede på 1960-nivå. budsjettene. Den samlede innsatsen bør vurderes Dermed ser det ut til at tiltakene ikke har hatt samme på ny etter en viss tid. Regjeringen vil bistå i å effekt de siste årene. gjøre virkemidlene kjent utenfor tiltakssonen. Dette medlem viser til at Møreforsking konklu- – Regjeringen legger opp til å videreføre fritaket for derer med at virkemidlene i tiltakssonen mot slutten av arbeidsgiveravgift i tiltakssonen for Nord-Troms perioden ikke fullt ut har kompensert for de sentralise- og Finnmark. Dette er en relativ styrking av innsat- rende effektene. sen i tiltakssonen sett i forhold til resten av landet, Dette medlem konstaterer videre at rapporten fra særlig innenfor arbeidsintensive næringer. Møreforsking konkluderer med at innsatsen i tiltaksso- – Regjeringen vil videreføre innsatsen for personret- nen bør styrkes ut fra at man ser en demografisk utvik- tede tiltak. Tiltakene skal bl.a. kompensere for ling som vil gjøre det vanskelig å opprettholde boset- kostnader til personer og familier som følger av ningen fremover. lange avstander og hardt klima, og stimulere til Dette medlem viser videre til at Senterpartiet står rekruttering av personer med kompetanse det er for en helt annen og mer offensiv distriktspolitikk enn behov for i tiltakssonen. Regjeringen vil vurdere å det Regjeringen legger opp til. I løpet av inneværende forbedre dagens ordning med nedskriving av 8 Innst. S. nr. 176 – 2003-2004

studielån, for eksempel ved å øke ettergivelsesbe- dette er en situasjon vi må forholde oss til på generelt løpet og inkludere deltidsarbeidende i ordningen. grunnlag. Komiteen mener likevel at det er behov – Regjeringen legger vekt på at de regional- og for å fortsette med en spesiell innsats i tiltakssonen, da distriktspolitiske virkemidlene for regional utvik- den har et lavt befolkningsgrunnlag og et særlig sårbart ling og nyskaping i tiltakssonen benyttes til å sti- bosettingsmønster. mulere til nyetablering og kompetanseutvikling i Komiteen er opptatt av at tiltakssonens fortrinn næringslivet bl.a. med basis i naturressursene og innenfor fiskeri- og havbruksnæringen, energinærin- nærheten til Nordvest-Russland. De små miljøene gen, reiselivsnæringen og reindriftsnæringen må utnyt- og store avstandene i tiltakssonen gir store utfor- tes til økt lokal foredling og markedsrettet produktut- dringer i å fremme samarbeid om utvikling og mar- vikling. Regionen har store områder som kan brukes til kedsorientering i næringslivet, gjennom nettverks- utprøving av nye arter innen havbruk og uttesting av bygging, oppbygging av logistikk-kunnskap og alternative energiformer som vind- og bølgekraft. Olje- utnytting av infrastruktur. og gassvirksomheten på norsk og russisk side innebæ- – Regjeringen legger vekt på at innsats gjennom rer store muligheter for næringsutvikling. Regionen mange statlige politikkområder, som for eksempel har også storslagen natur og rik og mangfoldig kultur fiskeri, havbruk og infrastruktur, bidrar til en posi- som er en ressurs i forbindelse med utvikling av både tiv utvikling i tiltakssonen. sommer og vinterturisme. Komiteen mener at utfor- – Også steder med befolkningsnedgang og arbeidsle- dringene med små miljø og store avstander må kom- dighet skal være trygge og gode samfunn å bo i. penseres så langt som mulig gjennom utvikling av nett- Befolkningen skal føle trygghet for grunnleggende verk både lokalt og ut av regionen. tjenester innen utdanning, helse, omsorg osv. Regjeringen vil sikre grunnlaget for likeverdige Komiteens medlemmer fra Sosialistisk levekår først og fremst gjennom det kommunale Venstreparti viser til merknader under punkt 6.2 inntektssystemet. om oljevirksomheten. Disse medlemmer vil også påpeke at det er store utfordringer knyttet til miljø og 4.2 Komiteens merknader kapitalintensitet i havbruksnæringen som gjør at eta- Komiteen mener at målet må være at tiltakssonen blering må skje innenfor økologisk og økonomisk skal være en attraktiv region å bo, arbeide og drive bærekraftige rammer. næringsvirksomhet i. Finnmark og Nord-Troms er et område med store ressurser og mange muligheter for Komiteen er enig i at den store utfordringen i til- både personer og næringsliv. Samtidig er det store takssonen er å utvikle vekstkraften i næringslivet. Til- utfordringer i tiltakssonen knyttet til befolknings- og takssonens fortrinn med nærhet til og utnyttelse av næringsutviklingen. Komiteen mener utfordringene naturressursene, samt nærhet til Russland, gir store er store i tiltakssonen også framover. muligheter. Komiteen mener at det i første rekke er Komiteen er enig med Regjeringen i at Finnmark næringslivet som må ta disse utfordringene. Komi- og Nord-Troms står overfor permanente ulemper knyt- teen legger imidlertid til grunn at det offentlige bør tet til beliggenhet og store avstander, liten befolknings- legge til rette for utviklingen med ekstra innsats i områ- konsentrasjon og små næringsmiljøer. Komiteen der der rammene for næringsutvikling er svakere enn i mener derfor at det fortsatt er behov for ekstraordinær landet for øvrig, som i tiltakssonen. Komiteen innsats i tiltakssonen, i tillegg til ordinære distriktspo- mener derfor det fortsatt må utvikles gode rammebe- litiske virkemidler og annen innsats på ulike politikk- tingelser også i tiden framover, både gjennom skatte- områder. Målet for den samlede innsatsen er å stimu- og avgiftspolitikken og sektorpolitikken. lere positive og å motvirke negative utviklingstrekk i Komiteen viser til de store markedene og mulig- nærings- og arbeidslivet der innsatsen rettes inn mot: hetene som ligger i handel og samarbeid østover mot Russland. – økt vekstkraft og verdiskaping i det private næringslivet Komiteens medlemmer fra Fremskritts- – styrket kompetanse partiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen- – gode oppvekstvilkår, levekår og tjenestetilbud. terpartiet viser til at i budsjettforliket for 2004 ble bevilgningen til Barentssekretariatet kuttet. Det må Komiteen viser til at årsakene til befolkningsned- være en prioritert oppgave for staten å sikre finansier- gangen er samspill mellom demografiske, teknologiske ing til Barentssekretariatet. og økonomiske utviklingstrekk. Disse utviklingstrek- kene gjelder imidlertid ikke bare for tiltakssonen. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Mange deler av landet med avstand til større sentra partiet og Sosialistisk Venstreparti viser til opplever befolkningsnedgang. Komiteen viser til at at disse partier foreslo en økning på 30 mill. kroner. både i Norge og store deler av Europa har fød- selsoverskuddet blitt sterkt redusert de siste tiårene. Komiteens medlem fra Senterpartiet Det gjør at selv med svært lav flytting, vil mange områ- viser til at Senterpartiet foreslo 56 mill. kroner til styr- der oppleve nedgang i folketall. Komiteen mener ket samarbeid med Russland. Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 9

Komiteen er av den oppfatning at bosettingsmøn- realisere verdier knyttet til karriere og livsstil i små steret i tiltakssonen gjør det lite realistisk å utvikle samfunn med gode bokvaliteter og nærhet til naturen. vekstkraftige regioner med stort omland og varierte Komiteen ser med uro på den høye andelen av regioner med felles bolig-, arbeids- og servicemarked. arbeidsledige i tiltakssonen. Det kan være kilde til I et slikt landskap vil videreutvikling av samarbeid levekårsproblemer og lave inntekter i deler av sonen. og nettverk være en sentral alternativ strategi, både for Komiteen vil i den forbindelse vise til Innst. S. nr. næringslivet og det offentlige. Kontakt og samarbeid 110 (2002-2003) der en samlet komité ba Regjeringen med andre aktører i og utenfor regionene vil være svært redegjøre for tiltak for å styrke levekårssituasjonen i viktige faktorer for muligheter for utvikling, både når Indre Finnmark i forbindelse med gjennomgangen av det gjelder markeder, utnyttelse av teknologi og kom- tiltakssonen og i den varslede stortingsmeldingen om petanse. På denne bakgrunn er komiteen enig med regional- og distriktspolitikken. Regjeringen i at det parallelt med at vekstkraften i Komiteen har merket seg at Regjeringen i den for- større sentra og miljø i Finnmark og Nord-Troms blir bindelse viser til Sosialdepartementets arbeid i forhold utnyttet og underbygd, må det bidras til utvikling og til samiske kommuner om tjenesteutvikling gjennom nyskaping også på mindre steder i små, spesialiserte prosjektet Kommunenettverk for fornyelse og effekti- næringsmiljø og vekstkraftige bedrifter. visering. Komiteen legger vekt på at den generelle innsat- Komiteens flertall, medlemmene fra sen for styrking av næringslivet, og dermed arbeids- Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk markedet i tiltakssonen, er viktig for å bedre leve- Venstreparti, Kristelig Folkeparti og kårssituasjonen i indre Finnmark. Senterpartiet, vil påpeke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør gjennom å utvikle en fel- Komiteens flertall, medlemmene fra les forståelse av utfordringene næringslivet står over- Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk for, og konkretisere, prioritere og målrette innsatsen i Venstreparti, Kristelig Folkeparti og forhold til de spesielle utfordringene i sonen både på Senterpartiet, påpeker den viktige rollen Sametin- kort og lang sikt. Næringslivets deltakelse i partnerska- get har og viser til merknader i Innst. S nr. 110 (2002- pet er en viktig forutsetning for å nå målene om økt 2003) Om samepolitikken og Innst. S. nr. 12 (2002- vekstkraft og verdiskaping. Flertallet vil videre 2003) Om høyere samisk utdanning. minne om at det også er viktig å utnytte kunnskap og kompetanse som er utviklet hos nasjonale virkemid- Et annet flertall, medlemmene fra delaktører som Norges Forskningsråd, SIVA og Inno- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- vasjon Norge. parti og Senterpartiet, vil også framheve betyd- Flertallet viser til behovet for en nærings og ningen av en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk med distriktspolitikk med tilgang på kvalitet i rådgiving, vekt på tidlig intervensjon og kompetanseheving for å risikovillig kapital og tilskudd. få flere i arbeid enn det Regjeringen legger opp til.

Et annet flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Venstreparti viser til Dokument nr. 8:51 (2003- parti og Senterpartiet, viser til behovet for å for- 2004) fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, sterke fylkeskommunenes rolle som regional utvik- Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot lingsaktør og behovet for å styrke kommunale arbeidsledighet. næringsfond. Dette flertallet viser til egne merk- nader og forslag i budsjettinnstillingene og Innst. S. nr. Komiteen erkjenner at Finnmark og Nord-Troms 283 (2002-2003) Virkemidler for innovativt og nyska- står overfor permanente ulemper knyttet til perifer pende næringsliv og Innst. S. nr. 133 (2003-2004) beliggenhet i forhold til store markeder, lav befolk- Bredbåndmeldinga. ningskonsentrasjon og små næringsmiljø. Komiteen mener derfor det fortsatt er behov for ekstraordinær Komiteen viser til at regional- og distriktspolitik- innsats både overfor personer og næringsliv i tiltaks- ken omfatter både generelle og selektive virkemidler. sonen. De spesielle virkemidlene i tiltakssonen er alle gene- Komiteen vil understreke at den generelle økono- relle virkemidler der hensikten er å vri lokaliserings- miske politikken er avgjørende for en positiv uvikling eller bosettingsbetingelsene i favør av visse geogra- i hele landet. Den generelle økonomiske politikken fiske områder. Komiteen støtter at det samtidig påvirker i stor grad rentenivået og kronekursen, som er kanaliseres selektive virkemidler til ulike aktører i til- av stor betydning både for næringsliv, kommuner, takssonen, særlig gjennom fylkeskommunen. enkeltpersoner og familier. Ikke minst for eksportret- Komiteen viser til at noen av fortrinnene ved å bo tede og konkurranseutsatte næringer er dette viktig. i sonen er korte avstander mellom bosted og jobb, og Dette gjelder også for tiltakssonen. gode oppvekstvilkår for barn og ungdom når det gjel- der barnehage, skole og kultur- og fritidstilbud. Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteen mener at ved å bo, arbeide og drive Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- næringsvirksomhet i tiltakssonen, kan enkeltindividet tiet, Sosialistisk Venstreparti og Kriste- 10 Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 lig Folkeparti, legger til grunn at innsatsen i til- petansearbeidsplasser, næringer og næringsstruktur i takssonen bør følge disse hovedlinjene framover: nord og viser til eget forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg for 2004 om en storsatsing – Videreføre dagens virkemidler i tiltakssonen som med 1,2 mrd. kroner mer på forskning enn det Regje- er generelle og automatisk virkende. ringen la opp til. Sosialistisk Venstreparti foreslo også – Videreføre fritaket for arbeidsgiveravgift i tiltaks- å øke forskningsfondet med 2 mrd. kroner, som med 5 sonen. pst. avkastning gir en økning på 100 mill. kroner i året. – Videreføre innsatsen med personrettede tiltak. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av – Legge vekt på at de regional- og distriktspolitiske å satse på marin forskning da dette er en av de næringer virkemidlene for regional utvikling og nyskaping i der Norge har et stort utviklingspotensial. Disse tiltakssonen benyttes til å stimulere til nyetable- medlemmer viser til at dette er vedtatt i Stortinget ring, nyskaping og kompetanseutvikling i nærings- som ett av de fem satsingsområdene. Disse med- livet. lemmer understreker at de direkte næringsrettede og – Legge vekt på at innsats innenfor mange statlige brukerstyrte programmene er viktige for å supplere politikkområder bidrar til en positiv utvikling i til- næringslivet der næringslivet selv ikke satser og opp- takssonen. muntrer bedrifter med liten eller ingen erfaring med – Legge til rette for at også steder med befolknings- FoU til å bygge opp nødvendig kompetanse. nedgang og arbeidsledighet skal være trygge, gode Disse medlemmer vil påpeke at ordningen med samfunn å bo i. Skatte-FUNN ikke ser ut til å være godt nok tilpasset utfordringene i Finnmark. Disse medlemmer Komiteens medlemmer fra Høyre og viser til de gode erfaringene en hadde med statlige til- Kristelig Folkeparti er tilfreds med at de gene- skott til virksomheter øremerket forskning og utvik- relle rammebetingelsene er styrket de siste årene gjen- ling. Tilskuddet kunne gå direkte til bedrift eller til nom lavere rente og svekket kronekurs, noe som også forskningsinstitusjoner og nettverkssamarbeid. Ord- kommer næringslivet i tiltakssonen til gode. ningen satte som vilkår at statlige tilskott skulle løse ut bevilgninger fra næringslivet. En ordning med tilskott Komiteens medlemmer fra Sosialistisk treffer langt bedre virksomheter som ikke er i skattepo- Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at sisjon. Disse medlemmer viser til egne forslag om Regjeringens finanspolitikk og mangel på vilje til å en tilskuddsordning med samme volum som dagens vektlegge hensynet til arbeidsledighet og kronekurs i Skatte-FUNN. Norges Banks mandat i pengepolitikken, har vært en medvirkende årsak både til sterkt forverrede konkur- Komiteens medlem fra Senterpartiet ranseforhold for eksportrettet industri og til at en så mener innsatsen i tiltakssonen må forsterkes betrakte- stor del av arbeidskraften går uvirksom mens oppgaver lig. Ikke minst bør det legges vekt på: ligger ugjort. Dette har også rammet virksomheter i til- takssonen. – Sikre behovet for risikovillig kapital i forbindelse Disse medlemmer viser til at tiltakssonen har med næringsutvikling. hatt betydelig effekt. Tiltakssonen bør derfor beholdes. – Prisregulering og styrking av de personrettede vir- Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at kemidlene. Dette gjelder barnetrygdens Finn- staten har en bevisst politikk på å lokalisere egen virk- markstillegg, utvide ordningen med nedskriving av somhet til andre områder enn store byer og områder i studiegjeld, indeksregulere bunnfradraget for naturlig vekst. Erfaring fra UNIREG, museumspro- Finnmarksskatten, gjeninnføre stipend for borte- sjektet og dokumentasjonsprosjektet viser at dette sik- boende elever. rer svært god kvalitet på arbeidet med en slik lokalise- – Videreføre lønnstilskuddet til førskolelærere. ring, stabil arbeidskraft og lavere kostnader. Disse – Gjenoppta ordningen med lønnstillegg for lærere. medlemmer viser til flertallsmerknaden fra kirke, – Gjenoppta ordningen med faglig og pedagogiske utdannings- og forskningskomiteen i Budsjett-innst. nr. styrkingstiltak. 8 (2003-2004) vedrørende kap. 281 om å sikre nasjonal – Ny fiskeripolitikk, økt lokal ressursutnyttelse. oppfølging og koordinering av arbeidet med UNIREG. – Momsfritak for samisk doudji. Staten må arbeide systematisk med slike etableringer. Disse medlemmer vil påpeke at slik lokalisering I tillegg mener dette medlem at en positiv utvik- ikke kan regnes som distriktsstøtte, men som en lokali- ling i tiltakssonen avhenger av en ny politisk kurs for sering basert på effektivitet og kvalitet i løsning av en Norge. Ikke minst bør følgende områder prioriteres: oppgave. – En styrket kommuneøkonomi Komiteens medlemmer fra Sosialistisk – Styrket infrastrukturutbygging, vei, fly, havner, Venstreparti vil rette økte virkemidler inn for å bredbånd. sikre næringsutvikling og rekruttering i sonen, framfor – Forsterket næringspolitisk innsats økninger i rene personrettede tiltak. – Styrket og samordnet regionalpolitikk. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en økning i FoU-satsingen, med vinkling mot kom- Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 11

5. DE SPESIELLE VIRKEMIDLENE I I analysen til Møreforsking (2002) blir treffsikkerhe- TILTAKSSONEN ten av virkemidlet vurdert til å være relativt lav sett i 5.1 Sammendrag forhold til for eksempel ekstra barnetrygd og ulike typer bedriftsrettede virkemidler. Møreforsking (2002) Regjeringen legger opp til fortsatt sterk innsats av mener det er vanskelig å måle om fordelen faktisk generelle virkemidler i tiltakssonen, gjennom en blan- bidrar til å redusere prisene, og at fritaket i liten grad ding av personrettede og næringsrettede tiltak. Innsat- påvirker sysselsettingen. sen utgjør godt over 2 mrd. kroner i 2003 og er en kraf- Redusert elavgift treffer problemet i tiltakssonen tig ekstra stimulans både for næringslivet og med lange og kalde vintre, med tilsvarende stort ener- befolkningen i denne delen av landet. Regjeringen vil gibehov for husholdninger. samtidig understreke at betydningen av den spesielle Ut fra en helhetlig vurdering er Regjeringen kommet innsatsen i tiltakssonen er avhengig av hvordan befolk- til at fritaket for elavgift i tiltakssonen bør videreføres. ning, næringsliv og lokale myndigheter utnytter de gode rammebetingelsene for å fremme utvikling i 5.1.3 Reduksjon i personskatt området. Som en oppfølging av denne meldingen vil Kommunal- og regionaldepartementet bistå i å gjøre Reduksjonen i personskatten er det nest største virke- virkemidlene kjent utenfor tiltakssonen. midlet i tiltakssonen, med ca. 600 mill. kroner i bereg- net verdi. Virkemidlet treffer alle arbeidstakere i sonen. 5.1.1 Videreføring av fritak for arbeidsgiveravgift Regjeringen mener redusert personskatt er et godt og treffsikkert tiltak i forhold til flyttebeslutninger. Ord- Fritaket for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen utgjør ningen bør derfor videreføres. en beregnet verdi på om lag 1,5 mrd. kroner i 2003 sammenlignet med full avgift. 5.1.4 Ettergivelse av studielån EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har reist krav om at Norge må endre ordningen med differensiert arbeidsgi- Regjeringen ser på ettergivelse av studielån som et veravgift fordi den er i strid med retningslinjene for treffsikkert og godt virkemiddel i forhold til å rekrut- statsstøtte i EU/EØS. tere og beholde sentrale målgrupper i tiltakssonen, og Fritaket for arbeidsgiveravgift i tiltakssonen er et av tar sikte på å videreføre ettergivelsesordningen. Regje- de viktigste virkemidlene for å bevare hovedtrekkene i ringen vil vurdere å forbedre dagens ordning, for bosettingsmønsteret. eksempel ved å øke ettergivelsesbeløpet og inkludere For å kunne videreføre ordningen med fritak for deltidsarbeidende i ordningen. arbeidsgiveravgift i tiltakssonen på tross av ESAs krav om endringer, har Norge tatt i bruk den særskilte pro- 5.1.5 Ekstra barnetrygd sedyren i ODA (Overvåknings- og domstolsavtalens) Barnetrygdtillegget for barn i Finnmark og Nord- artikkel 1 (2) 3. ledd. Troms (finnmarkstillegget) har siden 1995 utgjort I tillegg til å beholde dagens ordning for tiltakssonen, 3 792 kroner per barn per år. Tillegget gis til barnet fyl- legger Regjeringen opp til å beholde dagens ordning ler 18 år. også for primærnæringene, fiskeribasert næringsmid- Tillegget til barnetrygden innebærer bedret økonomi delindustri og deler av landbruksbasert næringsmid- for barnefamiliene i Finnmark og Nord-Troms og kan delindustri, fordi disse ikke er omfattet av EØS-avta- virke stabiliserende i forhold til bosetting i sonen. Det len. Regjeringen har også bedt ESA om å godkjenne en er også attraktivt for tilbakeflyttere for eksempel etter treårig overgangsordning i sone 3 og 4. Regjeringen endt utdanning. legger videre opp til bl.a. å videreføre nedsatt arbeids- Møreforsking (2002) foreslår i sin analyse å øke finn- giveravgift innenfor grensen av tillatt bagatellmessig markstillegget til 9 000 kroner per barn per år. De støtte og innføre transportstøtte. Det vil vurderes også peker på at det kan bidra til å motvirke uheldige trekk hvordan andre nærings- og distriktspolitiske virkemid- ved den demografiske utviklingen i fylket. De peker ler eventuelt kan tilpasses for å motvirke negative også på at å styrke økonomien til barnefamilier ytter- effekter av endringene for ulike områder og ulike deler ligere kan ses som et av flere alternativ for å redusere av næringslivet. Kommunesektoren får tilbakeført mid- avstandskostnader. ler over inntektssystemet. Ordinær barnetrygd utgjør i dag 11 664 kroner per Regjeringen mener at videreføring av fritak for barn per år. Økes finnmarkstillegget til 9 000 kroner, arbeidsgiveravgift i tiltakssonen gir en relativ konkur- slik Møreforsking (2002) foreslår, vil stønadsmotta- ransefordel for regionen og dermed en styrking av inn- kere i tiltakssonen få nær dobbelt så mye i barnetrygd satsen i området, sett i forhold til andre deler av landet. som mottakere i resten av landet. Dette er vanskelig å forene med barnetrygdens formål, da bosatte andre ste- 5.1.2 Fritak for elavgift på forbruk der i landet kan ha høyere husholdningsutgifter enn de I statsbudsjettet for 2004 foreslår Regjeringen at el- som er bosatt lengst nord i landet. avgiften for all næringsvirksomhet fjernes fra 1. januar Regjeringen mener for øvrig at tillegget i barnetryg- 2004 fordi ESA har varslet at industriens fritak for el- den er et egnet virkemiddel som kan bidra til å stabili- avgift vil bli ansett som ulovlig statsstøtte. Regjeringen sere bosettingen i tiltakssonen, og at det bør videre- arbeider med sikte på å innføre et nytt system som føres på dagens nivå. avgiftslegger deler av el-forbruket i næringsvirksomhet fra 1. juli 2004. 12 Innst. S. nr. 176 – 2003-2004

5.1.6 Lønnstilskudd til førskolelærere er rettet direkte inn mot sysselsetting, og er enkelt og Som en del av den spesielle innsatsen i tiltakssonen kostnadseffektivt å administrere. Komiteen er derfor for Finnmark og Nord-Troms gis det tilskudd til før- tilfreds med at Regjeringen har fått tilslutning fra de skolelærere. Ordningen innebærer at styrere og peda- andre EFTA-landene for å frita tiltakssonen for gogiske ledere i barnehager og førskolelærere ansatt i arbeidsgiveravgift. Komiteen mener at fortsatt 0- kommunenes barnehageadministrasjon er berettiget til sats på arbeidsgiveravgiften i regionen gir en relativ tilskudd dersom andelen uten godkjent førskolelæ- konkurransefordel for regionen og dermed en styrking rerutdanning er over 30 pst. Lønnstilskuddet er på av innsatsen i området, sett i forhold til andre deler av 20 000 kroner per år for personer i full stilling. Den landet. samlede utbetaling utgjør om lag 1,5 mill. kroner årlig. Komiteen viser til at Møreforsking (2002) foreslo Møreforsking (2002) har i sin analyse ikke foreslått i sin analyse av tiltakssonen å innføre avgiftsfritak også endringer i ordningen med lønnstilskudd til førskole- for statlige arbeidsplasser i tiltakssonen. Komiteen lærere. har merket seg at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 I dag er problemene med rekruttering av styrere og foreslo en administrativ forenkling ved å gå over fra pedagogiske ledere til barnehagene langt større i andre sentral beregning av avgiften til lokal beregning i den deler av landet enn i tiltakssonen. enkelte statlige virksomhet. I en evaluering av de personrettede tiltakene av Pedersen og Møller (1997) går det fram at lønnstil- Komiteens flertall, medlemmene fra skuddet i første rekke har betydning for de stabilt Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- bosatte. Det har mindre betydning for de mobile grup- parti og Senterpartiet, viser til at hele tiltaks- pene som er innflytterne og utflytterne. Som rekrutte- sonen fikk beholde 0-avgift, men ordningen skal opp til ringstiltak har ordningen ikke den store effekten, men ny vurdering om 3 år. Det er derfor viktig å forberede kan virke stabiliserende. Regjeringen vil vurdere vide- dette arbeidet nøye. reføring av lønnstilskuddet for førskolelærere i Finn- Flertallet viser til at Finnmark fylkeskommune og mark og Nord-Troms i forbindelse med statsbudsjettet Sametinget har igangsatt et samarbeidsprosjekt for å for 2005. utrede Urfolkssone.

5.2 Komiteens merknader Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stiller seg posi- 5.2.1 Generelt tive til dette initiativet. Komiteen legger til grunn fortsatt sterk innsats med generelle virkemidler i tiltakssonen, gjennom en Komiteens flertall, medlemmene fra blanding av personrettede og næringsrettede tiltak. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Komiteen viser til at innsatsen i 2003 utgjorde godt parti og Senterpartiet, viser til enkelte forslag over to milliarder kroner og var en kraftig ekstra stimu- til endringer av virkemiddelbruken innafor sonen og i lans både for næringslivet og befolkningen i denne nærområdene. Flertallet viser til at det ikke er sam- delen av landet. svar mellom området for tiltakssonen og område A i det distriktspolitiske virkeområdet. Dette gjelder Karlsøy, Komiteens flertall, medlemmene fra Storfjord og Lyngen i Troms som nå er i B-området. A- Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk sonestatus ville gi dem tilgang til høyeste sats på lån og Venstreparti, Kristelig Folkeparti og tilskudd fra Innovasjon Norge. Senterpartiet, mener at ordningene med ekstra bar- Flertallet viser også til ønsket om å endre reglene netrygd og nedskriving av studielån mister noe av sin for arbeidsgiveravgift, slik at fritaket følger bedriftens kraft etter hvert som årene går og det ikke foretas en adresse og ikke arbeidstaker. indeksregulering. Flertallet finner det derfor riktig å Flertallet viser til at statlig transportstøtte nå kun vurdere om noen av de ulike virkemidlene kan prisjus- gis utenfor 0-sonen som en kompensasjon for bortfall teres i forhold til dagens kroneverdi. av gradert arbeidsgiveravgift. Flertallet viser til at noen få bedrifter innenfor sonen har transportbehov Komiteen vil samtidig understreke at betydningen med stort volum og lange avstander til markedet. En av den spesielle innsatsen i tiltakssonen er avhengig av transportstøtteordning ville være av betydning for hvordan befolkning, næringsliv og lokale myndigheter enkelte bedrifter, men vil samtidig virke konkurranse- utnytter de gode rammebetingelsene for å fremme vridende for bedrifter utenfor sonen. utvikling i området. Komiteen ser det som viktig at Flertallet viser til merknader og forslag i budsjett- Kommunal- og regionaldepartementet, som en oppføl- behandlingen for 2004. Regjeringen har vært for pas- ging av denne meldingen, vil bistå i å gjøre virkemid- sive i forhold til å finne lovlige muligheter innenfor lene kjent utenfor tiltakssonen. reglenes rammer. Flertallet viser til at endringer innenfor sonen som berører EØS-regelverket for regio- 5.2.2 Fritak for arbeidsgiveravgift nalstøtte, må utredes grundig og på en slik måte at en Etter komiteens mening er fritaket for arbeidsgi- unngår å skape usikkerhet knyttet til 0-sonen for veravgift i tiltakssonen ett av de viktigste virkemidlene arbeidsgiveravgift. for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Det Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 13

Flertallet ber Regjeringen utrede de omtalte end- Disse medlemmer ser det som ønskelig at de ringene i regimet for arbeidsgiveravgift, sone A og B og som arbeider deltid med 50 pst. eller mer også kommer en transportstøtteordning og legge dette fram for Stor- inn under ordningen. For slike stillinger bør ettergivel- tinget i budsjettet for 2005. sesbeløpet være fastsatt i forhold til stillingsprosenten. For disse medlemmer er det viktig at ordningen 5.2.3 Fritak for el-avgift administreres så ubyråkratisk som mulig. Disse Komiteen viser til at fritaket for elavgift omfatter medlemmer foreslår å gjøre endringene gjeldende både husholdninger og bedrifter i tiltakssonen. I tillegg så snart som mulig. kommer fritak for merverdiavgift på elektrisk kraft for husholdinger som gjelder for hele Nord-Norge. Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteen mener at redusert elavgift treffer proble- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- met i tiltakssonen med lange og kalde vintre, med til- parti og Senterpartiet, viser til at ordningen svarende stort energibehov for husholdninger. Komi- med nedskrivning av studiegjeld har virket meget godt. teen slutter seg til Regjeringens tilråding om å Ordningen har ikke vært prisjustert. Flertallet fore- videreføre denne ordningen. slår at ordningen utvides, slik at nedskrivningssats set- tes til 10 pst. begrenset oppad til 25 000 kroner pr. år, 5.2.4 Reduksjon i personskatten og at deltidsarbeidere inkluderes i ordningen. Komiteen viser til at reduksjon i personskatten er Flertallet fremmer følgende forslag: det nest største virkemidlet i tiltakssonen, med om lag 600 mill. kroner i beregnet verdi. Virkemidlet treffer "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- alle arbeidstakere i sonen. Det øker kjøpekraften i budsjettet for 2005 om å utvide ordningen med ned- sonen. Komiteen mener dette er et godt og treffsik- skrivning av studielån i Finnmark og Nord-Troms, slik kert tiltak i forhold til flyttebeslutninger. at maksimalt nedskrivningsbeløp økes fra 16 500 kro- ner pr. år til 25 000 kroner pr. år." Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- Komiteens medlemmer fra Høyre og tiet, Sosialistisk Venstreparti og Kriste- Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag: lig Folkeparti, mener at ordningen derfor bør videreføres. "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- budsjettet for 2005 om å vurdere en utvidelse av ord- Komiteens medlem fra Senterpartiet ningen med nedskrivning av studielån i Finnmark og viser til at de personrettede tiltakene inklusive reduk- Nord-Troms, slik at maksimalt nedskrivningsbeløp sjoner i personskatten bør prisjusteres. Dette for å opp- økes fra 16 500 kroner pr. år til 25 000 kroner pr. år." rettholde virkningen av tiltaket. Dette medlem fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ord- "Stortinget ber Regjeringen prisjustere det skatte- ningen må justeres slik at det utredes en ordning der messige bunnfradraget i tiltakssonen i forbindelse med fradraget starter med en lavere sats første år og trappes statsbudsjettet for 2005." opp for hvert år. På den måten belønnes lengre botid, og det vil styrke tilknytningen til området for de som 5.2.5 Ettergivelse av studielån benytter seg av ordningen. Komiteen har merket seg at den forskningsbaserte evalueringen tyder på at ordningen med ettergivelse av 5.2.6 Barnetrygdens finnmarkstillegg studielån bidrar til rekruttering av unge, og til å øke til- Komiteen viser til at finnmarkstillegget i barne- gangen på personell med høyere utdanning i tiltaksso- trygden skal være et tilskudd til de som faktisk bor i til- nen. Tiltaket har særlig positiv betydning for tilbake- takssonen. Tillegget gis til barnet fyller 18 år og utgjør flytting av personer som har vokst opp i sonen. 3 792 kroner per barn per år, og innebærer bedret øko- nomi for barnefamiliene og kan virke stabiliserende i Komiteens flertall, medlemmene fra forhold til bosetting i området. Komiteen har merket Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk seg at Møreforsking (2002) i sin analyse foreslår å øke Venstreparti, Kristelig Folkeparti og finnmarkstillegget til 9 000 kroner per barn per år. Det Senterpartiet, vurderer derfor ettergivelse av vil nærmest utgjøre en fordobling i forhold til ordinær studielån som et treffsikkert og godt virkemiddel i for- barnetrygd. hold til å rekruttere og beholde sentrale målgrupper i Komiteen mener at tillegget i barnetrygden kan tiltakssonen. bidra til å stabilisere bosettingen i tiltakssonen.

På denne bakgrunn ber komiteens medlemmer Komiteens flertall, medlemmene fra fra Høyre og Kristelig Folkeparti Regjerin- Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk gen vurdere å øke ettergivelsesbeløpet for personer i Venstreparti og Kristelig Folkeparti, 100 prosentstilling. mener at tillegget i barnetrygden bør videreføres. 14 Innst. S. nr. 176 – 2003-2004

Et annet flertall, medlemmene fra muner der andelen av ufaglærte styrere og førskole- Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk lærere er over 30 pst. har vært et meget viktig og riktig Venstreparti og Kristelig Folkeparti, tiltak. mener dette er vanskelig å forene med barnetrygdens Disse medlemmer vil sterkt gå inn for at ordnin- formål om å dekke utgifter til forsørgelse av barn, da gen videreføres og mener også at andre stillingskate- bosatte andre steder i landet kan ha høyere hushold- gorier må vurderes, særlig i tannhelsen. ningsutgifter enn de som er bosatt lengst nord i landet. 5.2.8 Lønnstilskudd til lærere Komiteens medlemmer fra Høyre og Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Kristelig Folkeparti mener at tillegget bør vur- Venstreparti og Senterpartiet viser til at ord- deres oppjustert til dagens kroneverdi. ningen med et særskilt lønnstillegg til utdannede lærere som jobbet ved virkemiddelskoler er opphørt. Finn- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk mark er det fylket i landet med færrest andel utdannede Venstreparti viser til egne forslag om å øke barne- lærere i grunnskolen. Ved enkelte skoler i Finnmark er trygden for tre barn og flere. Disse medlemmer vil over 30 pst. av lærerstaben ufaglært. Disse med- prioritere dette fordi det er et av de mest treffsikre tiltak lemmer mener en slik situasjon er svært uheldig og mot fattigdom. at det må settes inn tiltak for å få flere utdannede lærere i tiltakssonen. Komiteens medlem fra Senterpartiet Disse medlemmer fremmer følgende forslag: mener barnetrygdens finnmarkstillegg er et viktig vir- kemiddel for å gjøre Finnmark til et attraktivt sted for "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- barnefamilier, noe som er en grunnleggende forutset- budsjettet for 2005 gjeninnføre ordningen med lønns- ning for vekst og utvikling i regionen. Dette med- tillegg til lærere i tiltakssonen." lem vil påpeke at kraften i et slikt tiltak svekkes når det over år ikke prisjusteres. 5.2.9 Faglige og pedagogiske styrkingstiltak Dette medlem fremmer følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Sosialistisk "Stortinget ber Regjeringen prisjustere finnmarkstil- Venstreparti og Senterpartiet viser til at ord- legget i barnetrygden i forhold til dagens kroneverdi" ninga med spesielle midler til faglige og pedagogiske styrkingstiltak for grunnskolene i de nordligste fylkene 5.2.7 Lønnstilskudd til førskolelærere falt bort ved årsskiftet 2003/2004. Evalueringene av denne ordningen viser at tiltaket virket stabiliserende Komiteen viser til at det gis et tilskudd til før- på lærersituasjonen. Sett i sammenheng med kap. 5.2.8 skolelærerne som en del av den spesielle innsatsen i til- i denne innstilling er det grunn til å frykte at lærerstil- takssonen. Ordningen innebærer at styrere og pedago- linger i dette området vil bli vanskeligere å besette enn giske ledere i barnehager og førskolelærere ansatt i tidligere. kommunenes barnehageadministrasjon er berettiget til Disse medlemmer fremmer følgende forslag: tilskudd dersom andelen uten godkjent førskolelæ- rerutdanning er over 30 pst. Tilskuddet er på 20 000 "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- kroner per år i full stilling. Komiteen har merket seg budsjettet for 2005 å gjeninnføre ordningen med faglig at Møreforsking i sin analyse ikke har foreslått endrin- og pedagogisk styrkingstiltak i tiltakssonen." ger i ordningen. Komiteen har også merket seg at i motsetning til da ordningen ble innført, er problemene med rekruttering av styrere og pedagogiske ledere til 5.2.10 Gjeninnføring av borteboerstipend for barnehagene i dag langt større i andre deler av landet borteboende elever enn i tiltakssonen. Komiteen har merket seg at Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Regjeringen vil vurdere om det er hensiktsmessig å Venstreparti og Senterpartiet viser til at ord- videreføre lønnstilskudd for førskolelærere i Finnmark ningen med særlig borteboerstipend ble fjernet i stats- og Nord-Troms i forbindelse med budsjettet for 2005. budsjettet for 2002. Disse medlemmer påpeker at 30 pst. av elevene innenfor sonen er borteboere. Det er Komiteens flertall, medlemmene fra mange som slutter før videregående er fullført. Dette er Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Fol- meget uheldig for en region med få ungdommer og lav keparti, tar derfor ikke stilling til dette spørsmålet utdanningstilbøyelighet i befolkningen generelt. Det er nå. derfor viktig å finne virkemidler som kan redusere antall drop-out. Disse medlemmer vil påpeke at Komiteens medlemmer fra Sosialistisk dette problemet er stort også i andre deler av landet og Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke den at Regjeringen må finne nye virkemidler for å motvirke viktige betydning god kvalitet i skole og barnehage har denne utviklingen. I tiltakssonen der antall borteboere for at barna skal få gode oppvekstvilkår og deres er særlig høyt, vil økt stipend kunne gi bedre mulig- mulighet til å realisere sine evner og anlegg. Å sikre heten til flere hjemreiser og til å klare utgiftene som er kvalitet i skoler og barnehager er derfor et viktig ansvar knyttet til å bo hjemmefra. Disse medlemmer vil også for staten. Lønnstilskudd til førskolelærere i kom- derfor foreslå at ordningen gjeninnføres. Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 15

Disse medlemmer fremmer følgende forslag: plasser er falt bort. Og det er grunn til å frykte at utvik- lingen ikke stopper med dette. "Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre det særlige (…) Sett opp mot en slik utvikling er det grunn til å frykte borteboerstipendet for elever i videregående skoler i at bunnen faller ut av mange lokalsamfunn, og at boset- tiltakssonen." tingsmønsteret langs Finnmarkskysten kan være i ferd med å endres radikalt. 5.2.11 Tiltak for fiskerinæringen (…) Dersom det er et mål å stoppe den ukontrollerte Komiteens flertall, medlemmene fra utviklingen vi i dag opplever i fylket, er det derfor nød- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- vendig at sentrale myndigheter griper inn med tiltak. Vi parti og Senterpartiet, vil peke på det unike for- opplever situasjonen så alvorlig at vi finner det riktig å trinn som Finnmark og Nord-Troms har ved å ligge nær redegjøre særskilt for utviklingen og reise spørsmål om gjennomføring av en grundig analyse av situasjonen noen av verdens mest produktive fiskefelt. Nærheten til med sikte på utarbeiding av en statlig handlingsplan fiskefeltene har også vært det viktigste grunnlaget for som omfatter alle sektorer som berører disse problem- bosetting og sysselsetting i disse områdene. Finnmark stillingene." er det fylket hvor fiskerinæringen betyr klart mest for sysselsetting og næringsaktivitet. Flertallet har Flertallet ser svært alvorlig på den utviklingen merket seg at 11 pst. av de sysselsatte i tiltakssonen som beskrives i Fylkesmannens redegjørelse, og mener arbeidet i fiskeri- og havbruksnæringen i 2001, mot 1,2 det er behov for en statlig innsats slik Fylkesmannen pst. i landet for øvrig. Samtidig er Finnmarks andel av reiser spørsmål om. ilandført fangst fra norske fartøy redusert fra 18,2 pst. Flertallet fremmer følgende forslag: av samlet verdi i perioden 1977-1989 til 10,1 pst. i peri- oden 1990-2003. Nedgangen i folketallet er klart ster- "Stortinget ber Regjeringen sette i verk en statlig kest i kystområdene. Flertallet har merket seg at aksjonsplan for å få i gang næringsvirksomhet i fiskeri- folketallet i kyst-Finnmark ble redusert med 17,5 pst. i kommunene i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms perioden 1980-1989, og med ytterligere 12,7 pst. i peri- som er rammet av konkurs og stor arbeidsledighet." oden 1990-2002. Komiteens medlemmer fra Høyre, Flertallet mener det er viktig å motvirke den Fremskrittspartiet og Kristelig Folke- negative utviklingen i kystsamfunnene, og å legge til parti viser i den forbindelse til kommunal- og regio- rette for at det kan skapes ny næringsvirksomhet blant nalministerens brev av 31. juli 2003 til Fylkesmannen, annet basert på det ferske og kvalitetsmessig gode og brev til komiteen datert 12. mars 2004, der det gis fiskeråstoffet som er tilgjengelig i området. Flertal- uttrykk for at Regjeringen er enig i at utviklingstrek- let viser til at Arbeiderpartiet våren 2003 foreslo for kene er bekymringsfulle i fiskerinæringen, men at det Stortinget at Regjeringen skulle legge fram en egen er optimisme å spore i deler av næringen. Disse stortingsmelding om utvikling langs kysten. Dette fikk medlemmer er positive til at næringens verdiska- ikke flertall. pingspotensial bør realiseres gjennom økt fokus på Flertallet vil peke på at situasjonen i mange kyst- nærhet til ressursene og mulighetene til å forsyne store samfunn i tiltakssonen nå er alvorlig. Fiskefile- og kjøpekratige markeder med ferske produkter. tindustrien som tradisjonelt har vært dominerende i Disse medlemmer vil understreke at dette vil stille Finnmark er utsatt for en betydelig sterkere global kon- krav til næringens aktører, der det må legges vekt på å kurranse, blant annet ved at frosset fisk sendes til Kina utvikle en kompetansebasert og lønnsom fiskeindustri for bearbeiding for så å sendes tilbake til det norske gjennom økt bruk av moderne teknologi, som kan tilby markedet. Folketallet i enkelte kystkommuner er sterkt attraktive arbeidsplasser og gjennom dette bidra til å redusert de siste årene. I Hasvik kommune ble eksem- trygge sysselsetting og bosetting i distriktene. Disse pelvis folketallet redusert med rundt 7 pst. i 2002 og medlemmer har merket seg at Fiskeridepartementet, rundt 6 pst. i 2003. fiskerinæringens organisasjoner og virkemiddelappa- Flertallet mener at utfordringene i kystsamfun- ratet (Innovasjon Norge) har alt i noen tid finansiert nene i Finnmark ikke kan løses av markedet slik Regje- konkrete prosjekter, spesielt rettet mot utvikling av ny ringen har lagt opp til. Flertallet mener det er sterkt fileteringsteknologi. Disse medlemmer mener at kritikkverdig at Regjeringen ikke har tatt initiativ for å økt bruk av teknologi i seg selv ikke vil være nok. bidra til ny aktivitet i kystsamfunnene som er rammet Effekten kommer først når dette kombineres med økt av konkurser og stor arbeidsledighet. vektlegging på direkte kommunikasjon med sentrale Flertallet har merket seg at Fylkesmannen i Finn- aktører i markedet. mark i fjor sommer så situasjonen så alvorlig at han Disse medlemmer vil påpeke nødvendigheten som statens representant i fylket så det nødvendig å gi av at både statlige og regionale myndigheter støtter opp en særskilt redegjørelse til statsministeren om situasjo- om utviklingen av fiskerinæringen i tiltakssonen. Myn- nen. I brev av 30. juni 2003 til statsministeren skriver dighetene må bidra gjennom ulike ordninger til økte Fylkesmannen bl.a.: muligheter for innovasjon og nyskaping. Nøkkelen til "Til sammen er det siste året inngått konkurs eller økt stabilitet ligger i utvikling av et reguleringsregime innstilt drift ved over 40 pst. Av fiskeindustribedriftene i fiskeriene som både kan tjene fangstleddet og den og 6 oppdrettsanlegg i fylket, og et tusentalls arbeids- landbaserte del av næringen. 16 Innst. S. nr. 176 – 2003-2004

Disse medlemmer har merket seg at fiskerimi- medlemmer viser til at Finansdepartementet har nisteren i ulike sammenhenger har understreket beho- påbegynt en momsutredning i forhold til kulturfeltet. vet for å legge til grunn en industriell tilnærming, der Disse medlemmer vil se på ytterligere tiltak for å han har introdusert en rekke tiltak for å bedre regelmes- styrke samiske næringer og alternativer til reindrift i sigheten og stabiliteten i råstoffleveransen til land- området. Disse medlemmer vil avvente utredning anleggene. På andre områder, for eksempel innen hav- i forhold til moms. bruk, er det introdusert tiltak som vil forenkle rammebetingelsene og samtidig gi næringen økt ansvar 5.2.13 Andre næringsrettede tiltak for egen drift. Disse medlemmer er positive til at Komiteen viser til at den store utfordringen i til- målet med endringene er å skape økt forutsigbarhet og takssonen er å utvikle vekstkraften i næringslivet, jf. trygghet. Det vil kunne øke investorers interesse for å merknader under kapittel 4.2. Komiteen ble på sin delta i næringens utvikling og vekst. Disse med- reise i Nord-Troms og Finnmark i mars i år gjort opp- lemmer har merket seg at fiskeriministeren ved års- merksom på at næringslivet i tiltakssonen er helt skiftet nedsatte en egen arbeidsgruppe, "Grønnevet- avhengig av risikovillig kapital som kan bidra til gruppen", som skal foreslå endringer i de offentlige omstilling, vekst og utvikling. Komiteen mener det rammebetingelser og eventuelle andre tiltak som kan gi er viktig at man innenfor en ansvarlig og helhetlig øko- grunnlag for bedringer i fiskeindustriens lønnsomhet, nomisk politikk, legger rammebetingelsene til rette for konkurransekraft og verdiskaping. Disse medlem- å stimulere aktivitet som utvikler nye lønnsomme virk- mer har forventninger til at gruppens rapport, som somheter og produkter. Komiteen mener at dette skal overleveres fiskeriministeren 15. juni 2004, vil ikke er tilstrekkelig i tiltakssonen, der næringsutviklin- bidra positivt til å videreutvikle fiskerinæringen også i gen er betydelig svakere enn i landet for øvrig. Komi- tiltakssonen. teen vil derfor be Regjeringen vurdere rammene til nyskaping i tiltakssonen. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke Komiteens medlemmer fra Høyre og at fiskeri har vært og vil være grunnlaget for bosetting Kristelig Folkeparti viser til at flere hørings- og arbeid langs kysten, og at politikken må endres og instanser påpekte at transportstøtteordningen slår rettes inn for å sikre bærekraftig forvaltning av ressur- negativt ut for flere bedrifter i tiltakssonen. Disse sene og en strukturpolitikk for flåte og industri som medlemmer sier seg enige i at disse bedriftenes gjør at merverdien kommer regionen til gode. beliggenhet, og derav ofte lang og kostbar transport til Disse medlemmer er uenige i Regjeringens markedet, kan gi konkurransevridning i disse bedrifte- fiskeripolitikk. nes disfavør sammenlignet med bedrifter i andre fylker Disse medlemmer vil understreke at det akutt som mottar transportstøtte fra og med 2004. Disse viktigste nå er å få på plass finansieringsordninger for medlemmer viser i den forbindelse til kommunal- å sikre lokal foredling av råstoffet og effektive tiltak og regionalministerens brev til komiteen datert slik at leveringsplikten overholdes. 31. mars 2004 der det blir vist til at det er mulig å ha en Disse medlemmer mener fiskerinæringa skal transportstøtteordning i tiltakssonen innenfor EØS- være lønnsom. Nettopp derfor trengs regionale forvalt- avtalens regler og at det i lengre tid har eksistert en ningsmodeller for fiskerinæringa, mer verdiskaping transportstøtteordning som er notifisert i henhold til lokalt, omfordeling av kvoter fra altfor kapitalkrevende EØS-avtalen, og som kan benyttes i tiltakssonen. trålerflåte over til kystflåten som leverer lokalt og med Ansvaret for å gi transportstøtte etter denne ordningen høgere kvalitet på råstoffet. Disse medlemmer ble i 1989 desentralisert til fylkeskommunen, og i 1991 viser til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 8 ble transportstøtten lagt inn i inntektssystemet. EUs og (2003 2004) og til Innst. S. nr. 271 (2002-2003). EØS statsstøtteregelverk og de nasjonale retnings- linjene angir de ytre rammene for den regionale trans- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk portstøtten. Innenfor dette ytre rammeverket kan fyl- Venstreparti vil også vise til Dokument nr. 8:67 keskommunene forta egne tilpasninger for å følge opp (2003-2004)-forslag fra stortingsrepresentantene Åsa regionale prioriteringer. Disse medlemmer vil Elvik og Inge Ryan om etablering av et verdiskap- bemerke at det dermed er opp til fylkeskommunene å ningsprogram for fiskerinæringa. bestemme omfanget på ordningen i sine fylker. Disse medlemmer forutsetter at Finnmark og Troms fyl- 5.2.12 Likestilling mellom Duodji og kunst/fritak keskommuner vurderer slike ordninger for nærings- for moms livet i tiltakssonen basert på de midler som er overført Komiteens medlemmer fra Høyre og i inntektssystemet og midler knyttet til fylkeskommu- Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 10 nens rolle som regional utviklingsaktør. (2003-2004), og er positive til at Regjeringen løpende vurderer tiltak for å forbedre situasjonen for Duodji. 5.2.14 Programmet for medisinsk forskning/ samfunnsmedisinutdanninga i Finnmark Komiteens medlemmer fra Sosialistisk og Nord-Troms Venstreparti viser til forslaget om å likestille Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Duodji og kunst med hensyn til fritak for moms. For- Venstreparti og Senterpartiet viser til at mid- målet er å styrke denne samiske næringen. Disse lene til programmet for medisinsk forskning/sam- Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 17 funnsmedisinutdanninga i Finnmark og Nord-Troms sonen satt 20 pst. lavere enn i landet for øvrig. Veder- nå er nå knyttet til den samlede bevilgning til Helse laget ble satt til 4 mill. kroner pr. konsesjon. Nord RHF. Tidligere ble det avsatt spesielle midler til Regjeringen utlyste høsten 2003 60 nye konsesjoner, tiltakssonen for så vel spesialist som primærhelsetje- hvorav 10 til Finnmark. nesten. Dette har bidratt til å stabilisere legedekningen. Den kommersielle utnyttelsen av kongekrabben blir Det er ikke knyttet noen slike geografiske føringer til fulgt opp av Regjeringen gjennom forhandlinger med dagens ordning, og det er derfor uklart hva slags virk- Russland og gjennom nasjonale reguleringer av selve ning endringen vil gi. fangsten. Regjeringen er i gang med utredning av konsekven- 6. BETYDNINGEN AV ANNEN STATLIG ser av helårlig petroleumsaktivitet i havområdene fra POLITIKK OG SPESIELLE NÆRINGS- Lofoten og nordover. Regjeringen vil avvente konklu- RETTEDE TILTAK FOR UTVIKLINGEN sjonene fra dette utredningsarbeidet før den konklude- AV TILTAKSSONEN rer endelig om hvilke beslutninger som kan fattes på dette grunnlag, og hvilke beslutninger som må avvente 6.1 Sammendrag den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet. 6.1.1 Statlig politikk av betydning for tiltakssonen Meldingen påpeker at Barentshavet er blant verdens I meldingen vises det til at Regjeringen i sin moder- mest produktive havområder. Samtidig finner det sted nisering av offentlig sektor blant annet legger vekt på å en opptrapping av petroleumsvirksomheten, særlig på forenkle reguleringer som stiller ulike former for krav russisk side. I meldingen vises det til ulike tiltak som og godkjenningsordninger for næringsvirksomhet, noe Regjeringen har iverksatt eller som er under planleg- som ofte virker sterkest overfor mindre bedrifter. ging for å forbedre miljøsikkerheten i norske farvann Handlingsplanen for offentlige innkjøp vil bedre mar- for å forhindre skipsulykker og for å begrense miljøs- kedsadgangen for små og mellomstore bedrifter. Hand- kader dersom en ulykke likevel skulle inntreffe. Dette lingsplanen Et enklere Norge, som Regjeringen la fram er bl.a. etablering av et nettverk for å overvåke trafikk i oktober 2002, vil gjøre det enklere å starte og utvikle med farlig last som i dag ikke dekkes av trafikksentra- egen bedrift. lene og etablering av en trafikksentral for Nord-Norge Regjeringen har lagt opp til en langt mer offensiv lokalisert til Vardø. Slepebåtkapasiteten i nord vurde- politikk når det gjelder lokalisering av statlige oppga- res også styrket. ver, inklusive statlige tilsyn, enn andre regjeringer. De Meldingen viser til utviklingen i Barentssamarbei- siste årene er det etablert eller er under etablering 10 det, med hovedfokus på Nordvest-Russland. Norge vil nye virksomheter i tiltakssonen som vil gi over 100 nye bestrebe seg på å forenkle prosedyrene for personer og arbeidsplasser. gods knyttet til grensepassering, som for eksempel toll En lønnsom fiskerinæring er forutsetningen for at og visumbehandling. næringen også i fremtiden skal gi viktige bidrag til ver- Prosjektet Nordlige Maritime Korridor (NMK) skal diskaping og videreutvikling langs kysten. Ressursfor- fange opp og koordinere transport- og næringsutford- valtningen er et statlig forvaltningsansvar som det ikke ringene knyttet til den forestående utviklingen innen er aktuelt å overføre til andre enheter eller etater. olje- og gassutvinningen på norsk og russisk side. I juni 2003 sluttet Stortinget seg til Regjeringens for- Dette gir store muligheter for lokal og regional slag i St.meld. nr. 20 (2002-2003), om et opplegg for næringsutvikling, men også økte miljøutfordringer. frivillige drifts- og strukturordninger for å styrke drifts- Regjeringen har i fellesskap med den finske regjerin- grunnlaget og øke lønnsomheten for kystfiskeflåten. gen startet et arbeid som har som mål å stimulere og Strukturordningene må utformes slik at målet om en øke samarbeidet mellom grensekommunene på norsk variert flåte, bestående av både store og små fartøy, blir og finsk side. ivaretatt. Likeledes geografisk spredning ut fra dis- Regjeringen vil arbeide for å få til en overgang av triktspolitiske hensyn. Tiltakene er frivillige, og ingen godstransport fra vei til sjø og bane. Gode havner har skal tvinges ut av næringen. stor betydning for næringsutvikling, og meldingen Regjeringen har fastsatt nye regler for å klargjøre viser til flere fiskerihavneprosjekter i Finnmark som er hvordan leveringsforpliktelsene til torsketrålerne skal aktuelle i de kommende år. praktiseres, noe som vil bidra til å legge forholdene Regjeringen viser til Nasjonal transportplan 2006- bedre til rette for lokal produksjonsvirksomhet. 2015 når det gjelder prioriteringer av infrastruktur og For å bidra til å trygge arbeidsplasser og bosetting er transporttiltak, bl.a. i tiltakssonen. Når det gjelder fly- det i deltakerloven og forskrifter gitt adgang til å ta dis- priser, er staten allerede inne med betydelige midler i triktsmessige hensyn ved salg av fiskefartøy. Det er eta- støtte til regionale flyruter. Regjeringen har også bidratt blert fri adgang for landinger av fisk fra utenlandske til økt konkurranse i luftfarten ved å ha fjernet barrierer fartøy ved norske landanlegg. Ufaglærte russiske bor- for konkurransen. gere fra Barentsregionen kan få arbeidstillatelse til Innen landbruk og reindrift er det iverksatt tre verdi- arbeid i fiskeindustrien i Nord-Norge. skapingsprogram for hhv. mat, skog og rein. Det er Kapitalsituasjonen og produksjonsforholdene for videre viktig å utvikle reiselivs- og utmarkstilknyttet havbruksnæringen i tiltakssonen er vanskeligere enn virksomhet og lokal foredling av mat og trevirke. Mel- ellers i landet. Ved tildelingsrunden for laks- og ørret- dingen viser til tiltak for å redusere antall rein i flere konsesjoner i 2002, ble konsesjonsvederlaget i tiltaks- reinbeitedistrikt. 18 Innst. S. nr. 176 – 2003-2004

Regjeringen foreslår endringer i bergverksloven som 6.2 Komiteens merknader skal bidra til at samiske interesser og Finnmarkseien- Komiteens flertall, medlemmene fra dommen som grunneier systematisk kommer inn i Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- behandlingen av mineralsaker. Nærings- og handels- tiet, Sosialistisk Venstreparti og Kriste- departementet vil legge fram et nytt forslag til mineral- lig Folkeparti, viser til at innsatsen på en rekke lov, som vil kunne gi grunnlag for ny næringsvirksom- politikkområder påvirker regional utvikling og dis- het i tiltakssonen. triktspolitiske mål. Innsatsen kan i større eller mindre For enkelte lokalmiljø vil det kunne oppleves som grad være regionalpolitisk begrunnet, og staten kan dramatisk at Forsvaret endrer sin virksomhet. I omstil- bidra til disse formålene både direkte og indirekte. Sta- lingsperioden 2002-2005 kan spesielt hardt rammede ten bidrar også med særlige regional- og distriktspoli- lokalsamfunn søke om omstillingsmidler fra fylkes- tiske virkemidler til Finnmark og Troms, samt til et kommunen som forvalter statlige midler. næringsrettet virkemiddelapparat og program for å øke Kommunene i tiltakssonen har et høyt nivå på såkalte nyskaping og utvikling som også skal virke i tiltaks- utgiftskorrigerte inntekter på grunn av at de mottar sonen. regionalpolitisk begrunnede tilskudd som Nord- Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet. Kommunene i Komiteens medlemmer fra Høyre og tiltakssonen mottar også mer i ordinært skjønnstil- Kristelig Folkeparti vil i den forbindelse vise til skudd enn landets øvrige kommuner. I løpet av perio- følgende: den 2002-2006 skal det gjennomføres fire endringer i inntektssystemet for kommunene. Et nytt inntektssys- – Modernisering av offentlig sektor temutvalg ble nedsatt i oktober 2003 for å vurdere om – En mer aktiv konkurransepolitikk systemet ivaretar kravet om rettferdig fordeling og om – Regjeringens handlingsplan "Et enklere Norge" inntektssystemet er et effektivt virkemiddel for å gjen- – Statlig lokaliseringspolitikk, blant annet ved flyt- nomføre Regjeringens politikk overfor kommunal sek- ting av statlige tilsyn fra Oslo og at nye statlige tor. arbeidsplasser som hovedregel legges utenfor Oslo – Regulering av fiskeri- og havbruksnæringen 6.1.2 Innsats for næringsutvikling - selektive – Forvaltning av kyst- og havområder, herunder næringsrettede virkemidler petroleumsvirksomhet i nordområdene Gjennom de årlige statsbudsjettene stiller staten til – Samarbeid med Sverige, Finland og Russland rådighet selektive virkemidler til det distrikts- og – Transport og infrastruktur, jf. revisjon av Norsk næringsrettede virkemiddelapparatet. Hoveddelen av transportplan 2006-2015 virkemidlene over KRDs budsjett, inkludert virkemid- – Øke verdiskapingen i landbruket og reindriften ler til SND i fylkene, er desentralisert til fylkeskommu- – Finnmarksloven, bergverksloven og mineralloven nene. I statsbudsjettet for 2003 fikk Troms fylkeskom- – Endringer i Forsvaret mune tildelt nærmere 134 mill. kroner og Finnmark – Det kommunale inntektssystemet som Nord- fylkeskommunen fikk vel 116 mill. kroner. Det er opp Norge-tilskuddet og regionaltilskuddet til det regionale partnerskapet å finne fram til hvordan – Regional næringsutvikling, blant annet gjennom midlene skal benyttes for å møte de lokale utfordrin- fylkeskommunene, Sametinget, SND, SIVA, gene. For å møte de spesielle utfordringene for såkornordningen og Indre Finnmark Utviklingssel- næringslivet i tiltakssonen kreves både tradisjonelle skap AS. virkemidler rettet mot enkeltbedrifter og mot grupper av bedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet har en Komiteens flertall, medlemmene fra særlig viktig rolle i å bidra til utvikling av nettverk og Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- læring mellom aktørene. Kompetanseutvikling og økt tiet og Kristelig Folkeparti, er av den oppfat- bruk av FoU i næringslivet er særlig viktige utfordrin- ning at den økte petroleumsaktiviteten i regionen byr ger. på store muligheter, men også store utfordringer når det I meldingen vises det til den omfattende omorgani- gjelder sjøsikkerhet og oljevernberedskap. seringen av det statlige næringsrettede virkemiddel- apparatet som Stortinget vedtok 18. juni 2003. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Det offentlige bidrar med såkornkapital i samarbeid Venstreparti mener at åpning for olje- og gassvirk- med private aktører, for å lette tilgang på kapital i en somhet i nordområdene ikke er forsvarlig ut fra en tidlig fase i et næringsprosjekt. totalvurdering av miljørisikoen både på kort og lang Regjeringen la høsten 2003 fram en plan for en hel- sikt. Disse medlemmer vil påpeke at åpning av hetlig innovasjonspolitikk. oljevirksomhet i Lofoten-Barentshavet vil ifølge olje- Utfordringen er å utforme en regionalt basert innova- og energidepartementet føre til utslipp på opp mot 3,5 sjonspolitikk som bidrar til økt verdiskaping i ulike mill. tonn CO2 i året. Klimatrusselen er den største glo- deler av landet, herunder tiltakssonen. Dette betinger bale miljøtrusselen verden står overfor. Åpning av en innovasjonspolitikk som bygger opp under regio- Lofoten-Barentshavet for oljevirksomhet vil gjøre det nale fortrinn. vanskeligere for Norge å nå våre internasjonale for- pliktelser. Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 19

Disse medlemmer vil påpeke at Barentshavet og selvstendig mål å skape aktivitet i distriktene selv om områdene rundt Lofoten er verdens mest produktive virksomheten ikke er nyskapende. Flertallet mener havområder både når det gjelder plankton, fisk, fugl og derfor at det fortsatt må gis generell investeringsstøtte sjøpattedyr. Våre største kommersielle fiskerier høster i distriktene - også til investeringer som i seg selv ikke av rikdommen i disse havområdene. Det er også i de er nyskapende. senere år oppdaget nye store miljøverdier på havbun- Flertallet vil understreke betydningen av at det nen i Lofoten-Barentshavet. Foreløpig kjenner vi lite legges til rette for regional forskning og utviklings- av havbunnen i de aktuelle områdene for oljeaktivitet, arbeid i et samspill mellom universitets- og høg- fordi bare små deler av området er kartlagt. Disse skolesystemet, forskningsmiljøene, innovasjonsmiljø- medlemmer påpeker at Lofoten-Barentshavet er ene og næringslivet. blant jordas mest sårbare havområder. Miljøverdiene i disse områdene er udiskuterbare. Disse medlem- Komiteen mener at det er nødvendig at storsam- mer vil påpeke at både Direktoratet for Naturforvalt- funnet må legge til rette for å opprettholde bosetting og ning (DN) og SFT var svært kritiske til konsekvens- utvikling i tiltakssonen ut fra et helhetlig perspektiv der utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i både forvaltningen av naturressursene i regionen og Barentshavet og Lofoten. DN skriver i sin hørings- hensynet til lokalsamfunnet ivaretas. Komiteen vil i uttalelse til ULB: den sammenheng vise til det regjeringsutnevnte Inn- tektssystemutvalget og anmoder Regjeringen om å "Den foreliggende utredningen, slik den framstår i komme tilbake til disse problemstillingene i forbin- dag, er utilstrekkelig som beslutningsgrunnlag. Det delse med oppfølgingen av arbeidet til Inntektssystem- savnes en oversiktlig, systematisk beskrivelse av mulige konsekvenser for miljø." utvalget. Disse medlemmer mener dette burde ført til at Komiteens flertall, medlemmene fra Regjeringen lot tvilen komme naturen og miljøet til Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk gode og ikke åpnet for oljevirksomhet i området. Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil særlig bemerke behovet for et Komiteens medlem fra Senterpartiet kommunalt inntektssystem som ivaretar det mangfold viser til at utredningen av konsekvenser for helårig og de utfordringer kommunene i dag står overfor. Ikke petroleumsaktivitet i området Lofoten-Barentshavet minst gjelder dette kommuner som er store i areal og (ULB) ikke har gitt noe helhetlig bilde over miljørisi- relativt små når det gjelder folketall. Flertallet vil koen ved petroleumsaktivitet i nordområdene. Dette påpeke at de fleste kommunene i tiltakssonen er store i medlem mener derfor at en må vente til den helhet- areal med store avstander mellom bosettingene. lige forvaltningsplanen foreligger før det kan tas beslutninger om økt petroleumsaktivitet. Et annet flertall, medlemmene fra Dette medlem viser til konsekvensutredningen Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- (ULB) som viser at økt oljevirksomhet i nord bare vil parti og Senterpartiet, mener at det viktigste til- gi begrensa utslag på den lokale sysselsettinga. Det må taket for å sikre gode velferdstilbud også i Finnmark og være en forutsetning dersom det skal åpnes for økt Nord-Troms er at kommunene og fylkeskommunene petroleumsvirksomhet at en større andel av arbeids- har økonomisk grunnlag til å gi befolkningen et godt plassene kommer i nord. Landsdelen må ikke bare gi og dekkende tjenestetilbud. Disse partier har derfor fra seg naturressurser, men må også få kompetanse- og fremmet forslag om en vesentlig styrking av kommu- industriarbeidsplasser. nesektorens økonomi utover de forslag som Regjerin- gen har lagt fram. Komiteens flertall, medlemmene fra Dette flertallet viser likeså til sine forslag om Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- en plan for gjenoppretting av ubalansen i kommune- parti og Senterpartiet, vil peke på at virksom- sektorens økonomi. heten i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms også er den som påvirkes sterkest av endringene i den gene- Komiteens medlemmer fra Sosialistisk relle distriktspolitikken. Etter at regjeringen Bondevik Venstreparti viser til egne forslag i budsjettinnstil- II tiltrådte er bevilgningene til distriktspolitiske tiltak linger og Innst. S. nr. 259 (2002-2003) kommune- kraftig redusert. Bevilgningene til regional utvikling økonomien med styrking av kommuneøkonomien med som nå disponeres av Finnmark fylkeskommune er 6,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. redusert fra et nivå på 179,4 mill. kroner i 2001 til Kommunenes frie inntekter økes med drøyt 4,6 mrd. 112,9 mill. kroner i 2004. Dette har i vesentlig grad kroner. I tillegg kommer øremerkede midler på en svekket mulighetene for aktiv regional nærings- rekke områder. En sterk økning i kommuneøkonomien utvikling i regionen. for bedre skole, velferd og service til befolkning og Flertallet viser videre til at Regjeringen har lagt næringslivet. Inntektssystemet er i dag lagt opp slik at om bruken av statlig investeringstilskudd til bedrifts- kommunene i sonen skal ha bedre kommuneøkonomi etableringer, slik at slik støtte bare gis til nyskapning og enn andre kommuner. Endringer gjort de siste år har innovasjon. Flertallet ser nyskapning og innovasjon svekket distriktsprofilen og styrket tilflyttingskommu- som viktig. Flertallet mener imidlertid at det er et ner og byer. Endringen i bosettingskriteriet med hensyn 20 Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 til vegløse småsamfunn (Loppa) må tas opp og løses. og enkelte prøvekommuner lenger sør er tillatt å kjøre Disse medlemmer vil opprettholde en god dis- snøscooter etter løype. Det er imidlertid ikke noen triktsprofil i inntektssystemet for kommunen. hjemmel for å gi dispensasjon for kjøring utenom Disse medlemmer vil også framheve betydnin- løype i reiselivssammenheng. Dette kan føre til belast- gen av en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk med vekt ninger som ikke er tilsiktet, ved at tilrettelegging for på tidlig intervensjon og kompetanseheving for å få reiseliv kan gjøre det nødvendig å åpne løype for all- flere i arbeid enn det Regjeringen legger opp til. menn ferdsel også der en kunne avgrenset trafikken Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:51 gjennom adgang til å gi dispensasjon for reiselivet. (2003-2004) fra stortingsrepresentantene Øystein Dju- pedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om til- Et annet flertall, medlemmene fra tak mot arbeidsledighet. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, foreslår derfor følgende: Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for "Stortinget ber Regjeringen om at det i forskrift for 2004 la opp til en satsing på kommunesektoren på 4,93 bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vass- mrd. kroner ut over Regjeringens budsjettforslag. Av drag gis hjemmel for fylkesmannen, etter skriftlig søk- dette en øking i kommunesektorens frie inntekter med nad, til å gi dispensasjon til reiselivsbedrifter for kjø- 4 mrd. kroner. Dette medlem vil påpeke at en ring utenom løype i reiselivssammenheng i kommuner økning av denne størrelsesorden er nødvendig for å hvor det er adgang til bruk av snøscooter på vinterføre bringe kommunenes økonomi i bedre balanse, og sikre langs særskilte løyper." et godt velferdstilbud til innbyggerne. Dette handler om en god og gratis skole og om en mer verdig omsorg. Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosi- Dette medlem vil videre vise til at kommunal alistisk Venstreparti og Kristelig Folke- sektor er av stor viktighet for sysselsettingssituasjonen parti viser til at motorferdselregelverket for tiden er i landet. Senterpartiets alternative budsjett ville gitt gjenstand for et forsøksprosjekt i åtte kommuner. For- grunnlag for at det i kommunesektoren kunne ansettes søket skal klarlegge hvorvidt formålet med motorferd- 6 000 flere lærere, helse- og omsorgsarbeidere. Dette selloven kan oppfylles bedre ved å koble praktiserin- ville gitt igangsetting av nødvendige reparasjoner av gen nærmere opp til lokale planvedtak og skoler og andre bygg. Dermed forebygge forfall, planprosesser etter plan- og bygningsloven. Disse arbeidsmiljø og forbedret inneklima, i tillegg til ring- medlemmer viser til at forsøket planlegges sluttført virkninger dette ville gitt for mange lokale håndver- og evaluert medio 2005. Den planlagte evalueringen kere. skal kartlegge hvorvidt gjeldende regelverk virker i Dette medlem vil påpeke at kommunene er rygg- tråd med sin hensikt og i hvilken grad det er behov for raden i velferdssamfunnet vårt. Barnehage, skole, kul- endring av reglene. Disse medlemmer mener at tur, eldreomsorg, vann, vei og kloakk - alt er avhengig evalueringsrapporten således er viktig som grunnlag av en velfungerende kommune. Kommunesektoren har for å vurdere hvorvidt lovgivningen bør endres og vært denne regjeringens salderingspost gjennom tre eventuelt hvordan. Disse medlemmer finner det statsbudsjetter. Senterpartiet sier et klart nei til et derfor ikke naturlig å ta stilling til enkeltforslag om videre svarteperspill, der taperne er utpekt på forhånd. endringer i motorferdsellovgivningen før evalueringen Dette medlem vil vise til at tiltakssonen er spesi- av forsøket er gjennomført. elt sårbar når kommunesektorens økonomiske rammer Disse medlemmer er positive til at det i denne strammes inn. sammenheng også vurderes om det vil være hensikts- messig å få et regelverk for dispensasjon for reiselivs- Komiteens flertall, medlemmene fra basert kjøring, og hvor det også vurderes hvor dispen- Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar- sasjonsmyndigheten for dette eventuelt skal plasseres. tiet, Kristelig Folkeparti og Senterpar- tiet, har videre merket seg at snøscooterbasert turisme Komiteens medlem fra Sosialistisk er en vinteraktivitet som utvikles raskt i Norden. Denne Venstreparti mener at eventuelle endringer må utviklingen berører ikke bare den økende private redusere det totale trykket fra motorferdsel i utmark, og scooterkjøringen, men aktiviteten har også en vil avvente evalueringen før endringer vurderes. næringspolitisk betydning, spesielt for reiselivet. Flertallet er av den oppfatning at dersom infrastruk- 7. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE turen for slik virksomhet tilrettelegges på en hensikts- VIRKNINGER messig måte, kan det oppnås næringsmessige gevinster 7.1 Sammendrag og bedre miljømessig kontroll. Hensiktsmessig i denne sammenheng kan bety et sammenhengende løypenett Stortingsmeldingen inneholder ikke forslag som vil etter faste traseer. ha spesielle nye økonomiske og administrative virknin- Flertallet ser det som viktig å legge til rette for økt ger. Justeringer av de enkelte tiltakene i tiltakssonen for vinterturisme. I ordnede former kan bruk av snøscooter Finnmark og Nord-Troms vurderes i forbindelse med bidra til utvikling av interessante reiselivsprodukter. de årlige statsbudsjettene. Flertallet viser til at det i Finnmark og Nord-Troms Innst. S. nr. 176 – 2003-2004 21

7.2 Komiteens merknader Forslag 6 Komiteens flertall, medlemmene fra Stortinget ber Regjeringen prisjustere finnmarkstil- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- legget i barnetrygden i forhold til dagens kroneverdi. parti og Senterpartiet, viser til at forslaget om å øke maksimalgrensen for avskrivning av studielån til 9. KOMITEENS TILRÅDING 25 000 kroner pr. år er beregnet å ha en budsjett- Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til virkning på 14 mill. kroner i 2005 og 16 mill. kroner i meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende 2006. v edtak: 8. FORSLAG FRA MINDRETALL Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti: I Forslag 1 St.meld. nr. 8 (2003-2004) - om rikt mangfold i nord. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- Om tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms - vedleg- budsjettet for 2005 om å vurdere en utvidelse av ord- ges protokollen. ningen med nedskrivning av studielån i Finnmark og Nord-Troms, slik at maksimalt nedskrivningsbeløp II økes fra 16 500 kroner pr. år til 25 000 kroner pr. år. Stortinget ber Regjeringen om at det i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vass- Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og drag gis hjemmel for fylkesmannen, etter skriftlig søk- Senterpartiet: nad, til å gi dispensasjon til reiselivsbedrifter for kjø- Forslag 2 ring utenom løype i reiselivssammenheng i kommuner Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre det særlige hvor det er adgang til bruk av snøscooter på vinterføre borteboerstipendet for elever i videregående skoler i langs særskilte løyper. tiltakssonen. III Forslag 3 Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- budsjettet for 2005 om å utrede en utvidelse av ordnin- budsjettet for 2005 gjeninnføre ordningen med lønns- gen med nedskrivning av studielån i Finnmark og tillegg til lærere i tiltakssonen. Nord-Troms, slik at maksimalt nedskrivningsbeløp økes fra 16 500 kroner pr. år til 25 000 kroner pr. år. Forslag 4 Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- IV budsjettet for 2005 å gjeninnføre ordningen med faglig Stortinget ber Regjeringen sette i verk en statlig og pedagogisk styrkingstiltak i tiltakssonen. aksjonsplan for å få i gang næringsvirksomhet i fiske- rikommunene i tiltakssonen i Finnmark og Nord- Forslag fra Senterpartiet: Troms som er rammet av konkurs og stor arbeidsledig- Forslag 5 het. Stortinget ber Regjeringen prisjustere det skattemes- sige bunnfradraget i tiltakssonen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Oslo, i kommunalkomiteen, den 11. mai 2004

Magnhild Meltveit Kleppa Ivar Østberg leder ordfører

www.stortinget.no Lobo Media AS